Det Norske Arbeiderparti

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Det Norske Arbeiderparti DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE AR BEIDERP RTI BERETNING 1955 TARBEIDET VED PARTIKO TORET l) ARBEIDER E KTIETRYKKERI INNHO LD Side Innledning .......................................... ................... 5 Sentralstyret . .... ..... ... .... ... ........... .... ... ..... .. ... .. 7 Partikontoret ..... ... ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 7 Landsstyret ..... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 8 LandsmØtet . .. ............... ..... .. .... .. .. .... .... ................. 11 Komiteer og utvalg ... ........ .. ........ ... ..... ........ 13 Samarbeidskomiteen . ......... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 15 Arbeiderbladet . ... ... .... .......... ..... ........ ....... ........ .. 15 Konferanser og fellesmpter . ..... ....... ... ............... ..... .. 16 Nordisk samarbeid . ........... ............................ ... .. ... 17 Internasjonalt samarbeid ..... ................ ... .. ...... ... ..... ... 17 Faglig-politisk arbeid ..... .. ..... ......... .. ..... ......... ... 18 Kommunalt arbeid .... ........... .. .. .... .... .... ... .......... 19 Arbeidet blant funksjonærer, yrker med videre utdannelse og ved undervisningsanstaltene ............ ... .......... ..... .. .... 21 Valgkampen 1955 .......................................... ............ 22 Tillitsmannen ..... .. ............... ........ ...... .... .... ... ... 26 Organisasjonsarbeid . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 26 Medlemsoversikt 1954-1955 .......................................... .. 30 1. mai. ............................................................. 31 Forskjellige saker . ... ..... ............. .... ............ .......... .. 41 Storting og regjering . ..... .... ...... .. ... ...... .... ........ ..... 43 Beretninger fra andre organisasjonsledd ...... ......... .. .. ....... .... 52 Kvinnebevegelsen ....... ............. ....... .. .... .. ... ... 52 Arbeidernes Ungdomsfylking . ........ ........ ..... .... ... 62 Framfylkingen .... .... ................ ...... ................ .. 73 Arbeidernes Opplysningsforbund.................................... 75 Arbeidernes Avholdslandslag . ... ...... ... ... .... ... ........ 82 Arbeidernes Pressekontor ....................... ......... ...... .... 84 A-Pressen ... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 86 AlS Kontakt ..... ... .... .... ..... ........ .... ...... .. 93 AlS Fram Forlag . .. ... ......... ....... ........... ..... .... 93 Arbeiderbevegelsens komite for produksjonspking .... .. .. ... ... .... 93 Arbeiderbevegelsens Arkiv ...... ...... ...... ..... .. ..... ...... ....... 95 Innledning. Kommunevalget i 1955 bekreftet på ny at Arbeiderpartiet har en sterk sti lling blant velgerne. Den prosent vise ande l av stem­ mene økte fora 41,9 ved kommuneva lget i 1951 til 43,2 i 1955. Partiet vant rent flertall i 76 kommuner, derav 13 byer, og tapte flerta llet i 16 he r-r ede r. Ingen byer gi'kk tapt. Naturlig nok var det i fØrste rekke arbeidet med kommune­ va lget som satte 's itt preg på Det norske Arbeiderpartis virksom­ he t i 1955. De kommunalpolitiske ret nings linjene for den nye va lgperioden ble inngående drØftet både i Partiets grunnorgani­ sasjoner og i Se ntralstyret og Landsstyret fØr de ble endelig fast­ lagt på Landsm Øtet i mai. Mange partiavdelinger utførte dessuten et grundig arbeid med utfo rm ingen av de loka le valgprogram­ mene. Men som vedtid ligere kom munevalg etter krigen, ble det også denne gang de rikspo litiske spørsmaIene som kom til å stå i forgrunnen under selve va lgkampen. Framm Øtet på valgdagen var kanskje bedre enn en kunne vente etter for lØpet av valgkampen . Likeve l var det en markert ned­ gang i stemmeprosenten på de fles te steder. Vi må sørge for at dette ikke gjentar seg ved storting-svalget i 1957. Vi vet at spØrs­ må le t om framga ng elle r tilbakegang for Arbeiderpartiet i hØY grad er et spØrsmål om i hvi lk en utstrekning det lykkes å gj øre velgerne interessert i valget. Valgde litakelsen er minst blant de grupper som erfaringsmessig sokner til Det nor ske Arbeiderpar i. Et effektivt arbeid er særlig nØdvend ig blant fØrstegangsve lgerne. Det er jo blant dem at mu lighetene er størst for å vinne nye stemmer for Arbeiderpartiets polilbikk. Trass i den la ngvarige tØrken i sommer, var 1955 Øk onomisk sett et meget godt år for Norge. Produksjonen Økte med 3 pro­ sent . Pri sene på la ndets eks portprod ukter ho ld t seg godt oppe og va lutainntektene av vår sk ipsflåte Øklte betraktelig. Sa mmen 5 medde tilt ak som Regjeringen satte i verk ved begynnelsen av året, bidro dette til å skape en betydelig bedre balanse i vår utenriksØkonomi. Ved utgangen av år et lå forholdene godt til rette for en fortsatt Økn ing av produksjonen og levestandarden. På det utenr ikspolit iske omr åde opplevde vi i 1955 en rekke beg ivenheter som skapte Økte forh åpninger om en frede lig ut­ vikling. So vjet-Samveldet synes å ville fØre en annen og mer for son lig utenrikspo lit ikk enn i den tid St alin le vde. Men vi ha.-r ik ke fått noe sikkert svar på om dette er en forbigående taktisk omlegg ing, elle r om So vjet-Samveldet Ønsker en var ig avspen­ ning og et samarbe id medden vestlige verden. 6 Sentralstyret. In ntil Landsm Øtet mai 1955 hadde Se ntra lstyret denne sa m­ men setningen: Einar Gerhard sen, formann, Trygve Bratteli, nestformann , Ha a- kon Lie, se kretær, Olav Lar ssen, redaktØr, Konrad Nordahl, Oscar Torp, Ha lvard Lange, Hans SundrØnning, Alfr ed LjØner, In gvald Ha ugen, Ragna Karlsen, Martin Tranmæl og Gunnar Bråt hen. AUF' s representant Iv ar Mat hisen og Kvinnesekretariatet s 'r epre ­ sentant Rake l Se weriin. Varamenn : Gunnar Alf Lar sen, Alice Olse n, Hartv ig Sv end se n, Nils Ha ave, Gudmund Ha rlem, Si grid Thoresen, Ro lf Aakervik og Kar sten Sk aug. Se nt ra lsty re t va lt på LandsmØtet 21. mai 1955: Einar Ger hardsen, formann, Trygve Bratteli, n�stformann, Ha a­ kon Lie, sekretær, Olav Lar ssen, reda ktør, Konrad Nordahl, Oscar Torp, Ha lv ard Lange, Ha ns SundrØnning, Alfred LjØner, In gvald Haugen, Ragna Kar lsen, Martin Tranmæl og Gunnar Bråthen. AUF' s represen tant Reidar Hirsti. Kvinne sekretariatet s repre sen- tant Rak�l Seweriin. Vaoramenn: Gunnar Alf Lar sen, Id ar Nordstrand, Hartvig Sv end- se n, Nils Haave, Gudmund Harlem, Si grid Thoresen, Ro lf Aaker- vik,' Karsten Sk aug. Partikontoret. Partikontoret s per sonale: Nestformann Trygve Bratte li, partisekretær Haakon Lie, orga­ nisasjon ssekretær Frank Ander sen, faglig se kretær Olav Nord­ skog, lrom munalsekretær Arvid Dyrendahl. Se kretær for arbeidet med funksjonær spØr små l og arbeidet blant akademikerne er Aake An lrer Ording. Stort ing sgruppas se kretær Inge Sc he flo. 7 Det ØVl'ige personale består av: Kassererske, 1 forværelsesdame, 1 kontordame, sentralborddame, 3 ekspedit Ører og kontorbud. Dess­ uten trykkeriavdeling med 2 ansatte. Kvi nnesekretariatet har i 1955 hatt dette perso nalet : Innti l 1. august nestformann Aase Bjerkholt (halv dag) og sek­ retær Alice Olsen. Fra august formann Rake l Se we riin , og inntil videre Randi Fossum (halv dag), redaktØr av «Arbeiderkvinnen » Elsa Rastad. Dessuten 2 kontordamer (den ene halv dag). Landsstyret. De utenbys med lemmer av Landsstyret var innti l LandsmØtet i mai : Østfold: He lg a Ar onsen, med Ha ns Hansen som vara­ mann. Bernt Kors lund, medHe lga Wa ldorf f som vara­ mann. Hedmark : Hara ld LØbak , med Ar ne Veen som varamann. Opplan d: Mar tin Haugen , med Hans Bru Øyga rd som vara­ mann. Buskerud : Olaf Watnebryn, med Helene GrØnvo ld som va- ramann. Vestfo ld: Ma-rie Sk au , med Olav Nordskog som varamann. Te lemark : Konrad An derson , med Thor Viten som vara­ mann. Au st -Agder: Ebba Lodden , med Osu lv K!leivene som vara­ mann. Vest-Agder : Jacob Nygaard, med Odd Hultmann som vara­ mann. Rogaland : I. K. Hognestad , med Edv. Edvardsen som vara­ mann. St ava nger : Tjalve Gj Østein , med Th Ol'leif Hov la nd som va­ ramann. Hordaland : Ole Sv endsen , med Magda Kleppestø som vara­ mann. Bergen : Hj almar Sei m, med Kjell Aabrek som varamann. Sog n og Fjordane ; Odd V'in Si ndre, med Olav Ko lle som varamann. MØre og Romsdal: Olav Oksvik, med Peder Kanest røm som vara­ mann. SØr-TrØndelag: Ni ls LysØ, med Jens O. Haanes som varamann. Trondheim : Ole Øisang, med Peder Dybvik som varamann. 8 Nord-TrØndelag: Erling Thun, me d Ande rs Brenden som vara­ mann. No rdland : NiJs Hi llestad, med Kristian Munkebye som va­ ramann. Sand rup Nilsen, med An ton P. Medby som va ra- mann. Troms: Magne Jønsson, med Emi l La rssen som vara- mann. Finnma rk: Rudo lf Olsen, med Ha ra ld J. Olsen som vara- mann. De utenbys medlemmer av Landssty ret va lt på La ndsmØtet mai: Østfold: Erling B. Kvaa le, med Ha ns Ha nsen som vara­ mann. Ake rshus: Be rnt Korslund, med He lg a Wal dorff som vara­ mann. He dma rk: Ha ra ld LØbak, med Od dvar No rdli som va ra­ mann. Oppland: Ma rtin Ha ugen, med Ha ns BruØyga rd som vara­ mann. Buskerud : Olaf Watneb ryn, med He le ne GrØnvo ld som varamann. Ves tfold: Andreas Ho ne rØd, med Alf Sk åum som vara­ mann. Telemark Kon rad Ande rson, med Thor Viten som va ra­ mann. Aust-Agder: Ebba Lodden, med O ulv Kleivene som va ra­ mann. Vest-Agder: Jacob Nygaard, med Ha rry JØrgensen som vara­ mann. Ro ga land : 1. K. Ho gnestad, med Edv. Edva rdsen som vara­ mann. St avanger: Tjalve GjØstein, med Sv enn Aasen som vara­ mann . Ho rd aland: Magda Kleppestø, med Ole Sv endsen som vara­ mann. Be rgen: Hj alma r Se im, med Finn Lien som varamann. Sogn og Fjordane: Ha
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Journal of European Integration History Revue D
    00_Editorial_01.book Seite 1 Dienstag, 22. Mai 2001 9:16 09 JOURNAL OF EUROPEAN INTEGRATION HISTORY REVUE D’HISTOIRE DE L’INTÉGRATION EUROPÉENNE ZEITSCHRIFT FÜR GESCHICHTE DER EUROPÄISCHEN INTEGRATION edited by the Groupe de liaison des professeurs d’histoire contemporaine auprès de la Commission européenne 2001, Volume 7, Number 1 00_Editorial_01.book Seite 2 Dienstag, 22. Mai 2001 9:16 09 The Liaison Committee of Historians came into being in 1982 as a result of an important international symposium that the Commission had organized in Luxembourg to launch historical research on Euro- pean integration. The committee is composed of historians of the European Union member countries who work on contemporary history. The Liaison Committee: – gathers and conveys information about work on European history after the Second World War; – advises the European Union on research projects concerning contemporary European history. Thus, the Liaison Committee was commissioned to make publicly available the archives of the Community institutions; – enables researchers to make better use of the archival sources; – promotes research meetings to get an update of work in progress and to stimulate new research: seven research conferences have been organized and their proceedings published. The Journal of European Integration History – Revue d’histoire de l’intégration européenne – Zeitschrift für Geschichte der europäischen Integration is in line with the preoccupations of the Liaison Committee. Being the first history journal to deal exclusively with the history of European Integration, the Journal offers the increasing number of young historians devoting their research to contemporary Europe, a permanent forum. The Liaison Committee is supported by the European Commission, but works completely independ- ently and according to historians’ critical method.
    [Show full text]
  • 1705802 Project ID
    THE WORLD BANK GROUP ARCHIVES PUBLIC DISCLOSURE AUTHORIZED Folder Title: General Development Project - Norway - Loan 0115 - P037467 - Negotiations - Volume 2 Folder ID: 1705802 Project ID: P037467 Dates: 3/31/1955 – 4/19/1955 Fonds: Records of the Europe and Central Asia Regional Vice Presidency ISAD Reference Code: WB IBRD/IDA ECA Digitized: 7/19/2018 To cite materials from this archival folder, please follow the following format: [Descriptive name of item], [Folder Title], Folder ID [Folder ID], World Bank Group Archives, Washington, D.C., United States. The records in this folder were created or received by The World Bank in the course of its business. The records that were created by the staff of The World Bank are subject to the Bank’s copyright. Please refer to http://www.worldbank.org/terms-of-use-earchives for full copyright terms of use and disclaimers. THE WORLD BANK Washington, D.C. © International Bank for Reconstruction and Development / International Development Association or The World Bank 1818 H Street NW Washington DC 20433 Telephone: 202-473-1000 Internet: www.worldbank.org II -NQRWA.Y - Negotiations (l.l.~NO)- ~~ 1H1 11111111111111rm1rn mrn1111r ~~· 1705802 General Development Pr . Al 995-063 Other #· 4 DECLASSIFIED Negotiations - Volum e 2 o1ect- Norway- Loan 011.5 - P037467Box# _ 1709718 WITH RESTRICTIONS WBG Archives • s t • .. C 0 • p y April 15, 1955 Dear Mro Perouse: I refer to our discussion this afternoon about para­ graph 31 of the President's Report and RecOlllll.endations on the proposed loan of $25 million to the Kingdom of Norway. As I mentioned then, Mr.
    [Show full text]
  • Fra Solidarisk Samværskultur Til
    FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Nina Volckmar FRA SOLIDARISK SAMVÆRSKULTUR TIL KUNNSKAPSSOLIDARITET Det sosialdemokratiske skoleprosjekt fra Sivertsen til Hernes Dr. polit.-avhandling Pedagogisk institutt Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU Trondheim 2004 Til mamma og pappa FORORD Denne studien har sitt utspring i prosjektet Utdanning som nasjonsbygging, finansiert gjennom Norges forskningsråd og programmet Kompetanse, utdanning og verdi- skaping. Takk til Norges forskningsråd for fullfinansiering under arbeidet med av- handlingen. En spesiell takk går til styringsgruppa i prosjektet Utdanning som nasjons- bygging; Sveinung Vaage (prosjektleder), Rune Slagstad, Alfred Oftedal Telhaug og Harald Thuen. Telhaug har vært min veileder og nærmest daglige diskusjonspartner under hele prosjektperioden. Takk for ditt sterke engasjement og smittende entusi- asme – og vel så mye – takk for til dels provoserende og frustrende motforestillinger underveis. Takk til Slagstad som har lest og kommentert tidlige utkast til deler av avhandlingen, og takk til Vaage for en fullstendig gjennomlesning av teksten helt i sluttfasen. 2000/2001 hadde jeg gleden av å være ”visiting scholar” Harvard University i Boston, USA. Takk til Julie A. Reuben som trakk meg med i seminarvirksomheten innen det utdanningshistoriske fagmiljø ved Harvard Graduate School of Education, og som åpnet mine øyne for mangfoldet og kompleksiteten i amerikansk utdannings- historie gjennom kurset ”The Elusive Quest of Equality: Historical Perspectives on American Education”. Takk til Eli-Ann Tandberg som med et våkent øye har lest korrektur og kommet med råd om språklige forbedringer. Takk også til Frode Myklebust som i siste runde har gitt meg teknisk assistanse i arbeidet med en god layout. Arbeidet med avhandlingen har strukket seg over år, og livets utfordringer i denne perioden har til tider satt meg litt ut av spill.
    [Show full text]
  • Internasjonal Politikk [2·07]
    [2·07] politikk Internasjonal Forord: Internasjonal politikk 70 år [2·07] Internasjonal Birgitte Kjos Fonn Internasjonal Politikk i Norge. En disiplins fremvekst politikk i første halvdel av 1900-tallet Halvard Leira & Iver B. Neumann Internasjonal politikk og Forsvaret. Internasjonalisering IP-fagets norske historie og akademisering av den militære utdanningen Nina Græger IP i forsvarsutdanningen Tekst og kontekst. John Sanness om Vietnam og Afghanistan Oddbjørn Melle Tekst og tolkning hos John Sanness Da Diez de Abril kom til verden – og menneske- rettighetene kom til Diez de Abril Nye nettverk, ny internasjonal politikk Roy Krøvel Aktuelt: «Sakkyndig og objektiv oplysning – og skrevet i Internasjonal politikk 70 år en populær form» – Internasjonal politikk 70 år Birgitte Kjos Fonn Debatt: Helhetsperspektiver på norsk utenrikspolitikk Sverre Lodgaard Norske selvbilder – norsk utenrikspolitikk Halvard Leira Selvbilder med begrensninger Morten Aasland Bokspalte Nr. 2 - 2007 65. Årgang Summaries Norwegian Institute Norsk of International Utenrikspolitisk ISSN 0020-577X Affairs Institutt Internasjonal politikk [retningslinjer for manus] Artiklene bør ikke overskride 25 sider A 4, dobbel linjeavstand, eller 45 000 tegn inkludert mellomrom. Internasjonal politikk tar ikke inn bidrag som samtidig publiseres i andre Norden- baserte publikasjoner. Kun manus på norsk, dansk eller svensk mottas. Endelige bidrag leveres formatert for PC. Oppgi system og nødvendige spesifikasjoner. I. Anbefalt format for Til kildehenvisninger brukes forfatternavn
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Alfred Oftedal Telhaug
    Alfred Oftedal Telhaug NORSK UTDANNINGSPOLITIKK – FRA NASJONSBYGGING TIL MARKEDSORIENTERING Denne artikkelen har to hovedbegrep som krever en nærmere analyse før jeg kan ta fatt på historien om den norske utdanningspolitikkens hovedlinjer gjennom de siste hundreårene. BEGREPENE NASJONSBYGGING OG MARKED Nasjonsbygging er ikke identisk med «nasjonalisme», selv om begrepene av og til brukes noe upresist om hverandre. Den siste termen anvendes vanligvis som et negativt ord og viser til en nasjonal selvbevissthet som lett kan ytre seg som intoleranse og som derfor kan slå ut i fiendtlig og aggressiv atferd som har til formål å utvide den egne nasjonens territorium og makt.1 Nasjonsbygging, som er et mer positivt ladet ord, har et langt videre innhold, og det skal i denne sammenhengen brukes både i et integrasjonsperspektiv og et nytteperspektiv. Integrasjonsoppgaven refererer til utdanningspolitikkens motiver, og den omfatter to dimensjoner som kan betraktes som sideordnede: Den ene kan omtales som bevissthetsdannelse. I denne framstillingen skal vi imidlertid heller tale om det kulturelle, eventuelt det sosio-kulturelle motiv, eller om arbeidet med å skape en felles identitetsforståelse innenfor rammen av den nasjonale staten. Det dreier seg i denne sammenhengen om å gi svar på spørsmålet «hvem er jeg?» eller «hvem er vi?». Som nasjonsbygging består oppgaven i å skape en felles bevissthet hos samfunnsmedlemmene, en felles oppfatning av å være ett folk og en kollektiv forståelse av hva den nasjonale identitet består i. Det skjer så gjennom blant annet formidlingen av en felles nasjonal symbolverden og en nasjonal felleskultur. For så vidt som denne oppgaven forståes som et spørsmål om å skape selvrespekt hos befolkningen, kan den sies å ha element av nasjonalisme i seg.
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • Signature Redacted Signature of Author: History, Anthropology, and Science, Technology Affd Society August 19, 2014
    Project Apollo, Cold War Diplomacy and the American Framing of Global Interdependence by MASSACHUSETTS 5NS E. OF TECHNOLOGY OCT 0 6 201 Teasel Muir-Harmony LIBRARIES Bachelor of Arts St. John's College, 2004 Master of Arts University of Notre Dame, 2009 Submitted to the Program in Science, Technology, and Society In Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy in History, Anthropology, and Science, Technology and Society at the Massachusetts Institute of Technology September 2014 D 2014 Teasel Muir-Harmony. All Rights Reserved. The author hereby grants to MIT permission to reproduce and distribute publicly paper and electronic copies of this thesis document in whole or in part in any medium now known or hereafter created. Signature redacted Signature of Author: History, Anthropology, and Science, Technology affd Society August 19, 2014 Certified by: Signature redacted David A. Mindell Frances and David Dibner Professor of the History of Engineering and Manufacturing Professor of Aeronautics and Astronautics Committee Chair redacted Certified by: Signature David Kaiser C01?shausen Professor of the History of Science Director, Program in Science, Technology, and Society Senior Lecturer, Department of Physics Committee Member Signature redacted Certified by: Rosalind Williams Bern Dibner Professor of the History of Technology Committee Member Accepted by: Signature redacted Heather Paxson William R. Kenan, Jr. Professor, Anthropology Director of Graduate Studies, History, Anthropology, and STS Signature
    [Show full text]