Slik er det ikke lenger. Historiske fortellinger i utformingen av norsk jordbrukspolitikk etter 1950 Johan Kristian Milde. Masteroppgave i historie. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Våren 2019 Takk til min veileder Teemu Ryymin for god veiledning og lang tålmodighet. Takk til mine foreldre, Hanne og Knut, som har støttet meg på så mange måter gjennom hele prosessen. Takk til Bengt og Janita, Elin, Helene, Knut, og alle dere andre som har bidratt med kameratskap, vennskap og pusterom på pauserommet. Takk til Mari, som har holdt ut med meg og som ga meg den siste dytten for å bli ferdig. Johan Kristian Milde, 13. mai 2019 2 Abstract: I have investigated the role of historical narratives in Norwegian parliamentary policymaking by studying agricultural policymaking between 1950 and 2012. I have examined six government white papers, together with their preceding green papers and the following recommendations from the parliamentary standing committees. The role of historical narratives has been to legitimize policies by constructing a limited space for political action, so that the desired policy is seen as the only possible outcome, or by forming a clear imperative for action. I have found that historical narratives are used to first establish a problem area, then limit the space for political action to only have one outcome – the proposed policy. From 1950 to the 1990s, this was done by narratiberves portraying an ongoing, society-wide development or progress that the agricultural sector was struggling to keep up with. Within this narrative framework, only two political outcomes are possible: falling behind, or implementing the policy that progress demands. Thus, desired policies are made “apolitical” by portraying them as a natural adaptation to the inexorable advance of history. From the 1990s, the narratives have gradually changed their temporal dimension toward the future. In these new narratives, change happens so quickly that the past is rendered irrelevant. The imperative is no longer to catch up with developments, but to be able to meet them. Despite the emphasis on rapid change, certain trends are portrayed as certain and inevitable – the eventual arrival of international free trade, foreign pressure on prices and efficiency, and the constant progress of technology. Historical narratives define which factors are fixed and timeless – how it is and should be - and which are temporal – it is no longer so. Historical narratives determine the possible and impossible, and thus play a fundamental role in the rhetoric of parliamentary papers. 3 Innhold 1 Innledning .................................................................................................................................... 7 1.1 «Landbrukets historie var i lang tid historia om landet». .................................................... 7 1.2 Tidligere forskning .............................................................................................................. 7 1.3 Problemstilling .................................................................................................................. 11 1.4 Kilder ................................................................................................................................. 12 1.5 Metode ............................................................................................................................... 17 2 Den rasjonelle frigjøringen ........................................................................................................ 21 2.1 En ny arbeidsdag og et annet hamskifte: ........................................................................... 21 2.2 Innstilling V (1949) Om rasjonell utnytting av jorda og utforming av høvelige bruksstørrelser. .............................................................................................................................. 23 2.3 Stortingsmelding nr. 60 (1955) Om retningslinjer for utvikling av landbruket ................. 28 2.4 Innst. S. nr. 47 (1957) Innstilling fra landbruksnemnda om retningslinjer for utviklingen av jordbruket. ..................................................................................................................................... 35 2.5 Gjenreisingens teknologideterminisme: ............................................................................ 37 3 Omstilling og kanalisering ........................................................................................................ 41 3.1 Landbruksøkonomenes inntogsmarsj. ............................................................................... 41 3.2 Jordbrukskomitéen av 1956 (1960) Innstilling om jordbruksproduksjonen ...................... 42 3.3 Stortingsmelding nr. 64 (1963-64) Om jordbrukspolitikken ............................................. 48 3.4 Innst. S. nr. 166. (1964-65) Innstilling fra landbrukskomiteen om jordbrukspolitikken. .. 52 3.5 Rasjonaliseringens grunnfortelling: ................................................................................... 54 4 Oppbrudd og opptrapping.......................................................................................................... 57 4.1 Hitra-aksjon, EF-strid og opptrapping i de radikale 70-årene. .......................................... 57 4.2 Øksnes-utvalgets innstilling, NOU 1974: 29 Støtteordninger i landbruket ...................... 60 4.3 Stortingsmelding nr. 14 (1976-77) Om landbrukspolitikken ............................................. 65 4.4 Innst. S. nr. 293 (1976-77) Innstilling fra landbrukskomiteen om landbrukspolitikken. ... 67 4.5 Oppbrudd i politikken, kontinuitet i fortellingen. .............................................................. 69 5 Hellige slaktekyr på markedet ................................................................................................... 71 5.1 Landbruket under Øyangen. .............................................................................................. 71 4 5.2 Alstadheim-utvalgets utredning – NOU 1991:2 Norsk landbrukspolitikk: utfordringer, mål og verdier ...................................................................................................................................... 73 5.3 Stortingsproposisjon nr. 8 (1993) Landbruk i utvikling..................................................... 79 5.4 Innst. S. nr. 92 (1992-93) Innstilling frå landbrukskomiteen om retningslinjer for landbrukspolitikken og opplegget for jordbruksoppgjera m.v. ..................................................... 82 5.5 Splittelse og brudd: ............................................................................................................ 86 6 Inn i et nytt årtusen. ................................................................................................................... 89 6.1 Et nytt og uutredet millennium: ......................................................................................... 89 6.2 Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon .................. 91 6.3 Innst. S. nr. 167 (1999-2000) Innstilling fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon ............................................................................................................................... 93 6.4 Meld. S. nr. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – velkommen til bords ............. 98 6.5 Innst. 234 S (2011-12) Innstilling fra næringskomiteen om landbruks- og matpolitikken, velkommen til bords. .................................................................................................................... 103 6.6 Historiens ende: ............................................................................................................... 105 7 Jordbrukspolitikkens historier: ................................................................................................ 107 8 Referanser ................................................................................................................................ 111 Meldinger, utredninger og innstillinger: ...................................................................................... 111 Litteratur: ..................................................................................................................................... 112 Nettressurser: ............................................................................................................................... 113 5 6 1 Innledning 1.1 «Landbrukets historie var i lang tid historia om landet».1 I denne oppgaven undersøker jeg hvordan fortellinger om historisk utvikling har påvirket utformingen av norsk jordbrukspolitikk i etterkrigstiden. De siste årene har en rekke studier blitt publisert som undersøker historiebruken i norsk parlamentarisk politikkutforming,2 men ingen som har tatt for seg jordbruksfeltet. Jordbruket var i tusener av år hovedbeskjeftigelsen for det store flertallet av jordens befolkning. Landskapet vi lever i har blitt formet og påvirket av utallige generasjoners bruk, og store deler av befolkningen bærer fortsatt navn etter en gård. På 1800-tallet var den frie, selveiende bonden nøkkelfigur i den norske nasjonale fortellingen, kulturbæreren som holdt på den nasjonale egenarten gjennom unionstiden. Siden den tid har landbruket har blitt mer fjernt for store deler av befolkningen. Jordbrukspolitikken påvirker likevel fortsatt mange politiske felter med høyt engasjementnivå i befolkningen: rovdyrpolitikk, klima- og miljøpolitikk, distriktspolitikk,