DOCSLIB.ORG

St.Prp. Nr. 1 (2000–2001)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
St.Prp. Nr. 1 (2000–2001) St.prp. nr. 1 (2000–2001) FOR BUDSJETTERMINEN 2001 Utgiftskapitler: 1300–1380, 2450 Inntektskapitler: 4300–4380, 5450, 5611–5612, 5618–5619 og 5623 Innhold Del I Kap. 1300 Samferdselsdepartementet Innledning og oversikt .................................... 7 (jf. kap. 4300)..................................................... 31 Kap. 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300)..................................................... 33 1 Overordnede utfordringer og Kap. 1301 Forskning og utvikling mv............. 33 hovedmål ........................................ 9 Programkategori 21.20 Luftfartsformål........... 37 Kap. 1310 Flytransport..................................... 41 2 Oversikt over Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser.... 43 budsjettforslaget 2001................ 11 Kap. 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 4313) ...... 44 Kap. 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) ...... 45 Kap. 1314 Havarikommisjonen for 3 Viktige oppfølgingsområder....... 14 sivil luftfart ........................................................ 45 3.1 Innledning ........................................ 14 Kap. 2450 Luftfartsverket 3.2 Utbygging av infrastruktur............. 15 (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) ............................ 46 3.3 Alternativ finansiering av Kap. 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450)........ 54 infrastruktur..................................... 16 Kap. 5619 Renter av lån til 3.4 Styring av store Oslo Lufthavn AS.............................................. 59 investeringsprosjekter ................... 16 Kap. 5623 Aksjer i SAS Norge ASA................. 60 3.5 Utøvelse av eierskap i selskaper.... 17 3.6 Kjøp av samferdselstjenester ......... 17 Programkategori 21.30 Vegformål ................... 61 3.7 Regulering og tilsyn ........................ 18 Kap. 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) .... 68 3.8 Kollektivtransport............................ 18 Kap. 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) .... 76 3.9 Trafikksikkerhet på veg.................. 18 Nærmere om investeringsprogrammet ........ 81 Programkategori 21.40 4 Særskilte omtaler ......................... 19 Særskilte transporttiltak ................................... 114 4.1 Organisasjons- og Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ................ 115 strukturendringer............................ 19 4.2 Oppfølging av handlingsplan Programkategori 21.50 Jernbaneformål.......... 117 for funksjonshemmede ................... 20 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)....... 122 4.3 Forskning og utvikling.................... 21 Kap. 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350)....... 130 4.4 Samferdsel og miljø......................... 22 Kap. 1351 Overføringer til NSB BA................ 132 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn .................... 132 Kap. 5611 Renter av lån til NSB BA................ 133 5 Diverse tabeller............................. 24 Programkategori 21.60 Samferdselsberedskap ........................................ 137 Kap. 1360 Samferdselsberedskap ................... 138 Del II Nærmere om de enkelte budsjettforslag....... 29 Programområde 22 Post og telekommunikasjoner ................... 139 Programområde 21 Programkategori 22.10 Innenlands transport................................... 30 Post og telekommunikasjoner............................ 139 Kap. 1370 Kjøp av posttjenester ...................... 141 Programkategori 21.10 Kap. 1371 Etablering av Posten Norge BA .... 141 Administrasjon m.m......................................... 30 Kap. 5612 Renter av lån til Posten Norge BA.......................................................... 142 Programkategori 13.70 Kap. 5618 Innskuddskapital Overføringer gjennom inntektssystemet til i Posten Norge BA ........................................... 142 kommuner og fylkeskommuner ......................... 147 Kap. 1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380).................................................... 143 Kap. 4380 Post-og teletilsynet Vedlegg (jf. kap. 1380).................................................... 144 Omtale av ledernes ansettelsesvilkår Figuroversikt Figur 6.1 Utvikling i statlige bevilgninger Figur 6.3 Utvikling i persontrafikk på (faste priser) og trafikkarbeid jernbanenettet 1990–1999........... 118 på riksvegnettet Figur 6.4 Utvikling i godstrafikk på (indeks 1991=100)....................... 62 jernbanenettet 1990–1999........... 118 Figur 6.2 Utvikling i sentrale ulykkesindikatorer (indeks 1990=100)....................... 62 Tabelloversikt Tabell 3.1 Bevilgninger til investeringer Tabell 5.4 Budsjettendringer på i infrastruktur.............................. 15 utgiftskapitler ift. saldert Tabell 3.2 Bevilgninger til statlig budsjett 2000 ................................ 26 kjøp av samferdselstjenester ..... 17 Tabell 5.5 Budsjettendringer på Tabell 5.1 Garantiordninger inntektskapitler ift. saldert og -fullmakter .............................. 24 budsjett 2000 ................................ 26 Tabell 5.2 Bestillings- og Tabell 5.6 Utgifter fordelt etter tilsagnsfullmakter ....................... 25 art/postgrupper........................... 27 Tabell 5.3 Bruk av stikkordet «kan overføres» på andre poster enn 30–49......................... 25 St.prp. nr. 1 (2000–2001) FOR BUDSJETTERMINEN 2001 Utgiftskapitler: 1300–1380, 2450 Inntektskapitler: 4300–4380, 5450, 5611–5612, 5618–5619 og 5623 Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 15. september 2000, godkjent i statsråd samme dag. Del I Innledning og oversikt 2000-2001 St.prp. nr. 1 9 Samferdselsdepartementet 1 Overordnede utfordringer og og det er fortsatt en del veger som mangler fast hovedmål dekke. Et godt ferjetilbud er også viktig, særlig i områder som mangler alternative transportveger. Et godt transporttilbud innen veg, jernbane, luft- På transportstrekninger der fly er eneste reelle fart og sjøtransport er viktig for næringsliv og alternativ, bør det gis et akseptabelt flyrutetilbud. bosetting over hele landet. Utbygging og vedlike- Flyplasstrukturen og flytilbudet må imidlertid hold av transporttilbudet er derfor både et viktig over tid tilpasses endringer i transportstrukturen, distriktspolitisk virkemiddel og av grunnleggende bl.a. som følge av nye vegløsninger. Regjeringen betydning for trafikkavviklingen i sentrale strøk. ønsker at funksjonshemmede i størst mulig grad Regjeringen vil føre en transportpolitikk som skal kunne bruke ordinære transport-, post- og bidrar til å nå overordnede mål om velferd for alle. teletjenester. Tilrettelegging for funksjonshem- For å stimulere næringsutvikling og bosetting mede bør i hovedsak være integrert i den gene- over hele landet, er det også av avgjørende betyd- relle aktivitet i samferdselssektoren. ning at det foreligger et landsdekkende tilbud av Økonomisk vekst, økt mobilitet i befolknin- grunnleggende post- og teletjenester. Regjeringen gen, internasjonalisering og økt konkurranse vil legge til rette for dette. fører til transportvekst som vil øke behovet for I transportsektoren er det fortsatt store udek- vedlikehold og utbygging av infrastrukturen. Den kede behov både for utbygging av ny infrastruk- demografiske utviklingen tilsier samtidig at finan- tur og for utbedring og vedlikehold av den eksis- siering av helse- og omsorgstjenester framover vil terende. Transportutviklingen og økte krav til kreve større andeler av de offentlige budsjetter. miljø og trafikksikkerhet stiller samtidig store Det vil derfor bli en stadig større utfordring å krav til utformingen av samferdselspolitikken. finne rom for en ønsket styrking av samferdsels- Regjeringen vektlegger en samordning mellom sektoren innenfor de årlige statsbudsjetter, som de forskjellige transportformene med sikte på må tilpasses en forsvarlig realøkonomisk ramme. mer miljøvennlige, fleksible og rasjonelle trans- Større vekt må således rettes mot effektiv utnyt- portløsninger. Disse problemstillingene omtales telse av bevilgningene, herunder økt bruk av nærmere i Nasjonal transportplan 2002–2011. informasjons- og kommunikasjonsteknologi Samferdselsdepartementet og Fiskerideparte- (IKT). Rekkefølgen på investeringer bør i størst mentet legger i Nasjonal transportplan fram en mulig grad styres av samfunnsøkonomisk lønn- anbefalt strategi for innretting av transportpolitik- somhet. Alternativ finansiering vil bli vurdert for ken, hvor det legges særlig vekt på trafikksikker- utbyggingsprosjekter der forsert framdrift er av het og framkommelighet. I tillegg er det lagt vekt særlig stor betydning for trafikkavvikling, miljø og på å ivareta fastsatte miljøkrav gjennom en kost- trafikksikkerhet. Norge skal være et foregangs- nadseffektiv virkemiddelbruk. land når det gjelder trafikksikkerhet. Utnyttelse For landet sett under ett er en fortsatt sterk av ny IKT ventes å få stor betydning for utnyttel- satsing på utbedring av vegnettet av særlig betyd- sen av infrastrukturen, transportmønsteret og ning. Transport- og miljøutfordringene i byområ- omfanget. Regjeringen har som mål at Norge skal dene er imidlertid ofte annerledes enn i distrik- være ledende når det gjelder å ta i bruk ny tekno- tene. I byområdene må utbedring av hovedvegnet- logi. Det er ønskelig at bedrifter og befolkning i tet kombineres med styrking av kollektivtilbudet alle deler av landet får tilgang til bredbånd og de og trafikkregulerende tiltak. Utbygging og forbe- nye kommunikasjonskanalene. Regjeringen ser dring av jernbanenettet på de mest trafikkerte det som en særlig utfordring å sikre tilgang til strekningene er en viktig del av kollektivtilbudet. disse tjenestene i de deler av landet der utbygging Det kollektive rutetilbudet lokalt er for øvrig
Load more

Recommended publications
  • RESULTATER Resultathefte for Birken 2018 Løpefestival
    RESULTATER Resultathefte for Birken 2018 Løpefestival Utgiver: Opplag: Produksjon: Foto: Birkebeinerrennet AS, Tlf. 41 77 29 00 Distribueres elektronisk Member Media AS Sportograf, Terje Lund Olsen STATISTIKK Birkebeinerløpet 2018 Klasse Påmeldt Startet Prosent Fullført Prosent Merker Prosent SMK GMK SST KRUS GST Kvinner funksjonshemmet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kvinner Elite 76 66 87 % 65 98 % 63 97 % 17 4 0 0 0 Kvinner 16-17 år 14 12 86 % 11 92 % 7 64 % 7 0 0 0 0 Kvinner 18-19 år 23 20 87 % 20 100 % 15 75 % 11 0 0 0 0 Kvinner 20-24 år 139 122 88 % 121 99 % 47 39 % 29 3 0 0 0 Kvinner 25-29 år 222 196 88 % 195 99 % 85 44 % 46 3 1 0 0 Kvinner 30-34 år 182 160 88 % 159 99 % 80 50 % 46 4 0 0 0 Kvinner 35-39 år 187 163 87 % 157 96 % 49 31 % 17 4 0 0 0 Kvinner 40-44 år 233 201 86 % 200 100 % 72 36 % 26 6 0 0 0 Kvinner 45-49 år 237 201 85 % 197 98 % 92 47 % 24 5 0 0 0 Kvinner 50-54 år 190 167 88 % 163 98 % 79 48 % 9 7 4 1 0 Kvinner 55-59 år 78 70 90 % 68 97 % 34 50 % 3 4 1 0 0 Kvinner 60-64 år 32 27 84 % 26 96 % 18 69 % 3 1 0 0 0 Kvinner 65-69 år 11 11 100 % 11 100 % 8 73 % 0 0 1 1 0 Kvinner 70-74 år 5 5 100 % 5 100 % 5 100 % 0 0 0 0 1 Kvinner 75-79 år 4 3 75 % 3 100 % 3 100 % 0 0 1 0 0 Kvinner 80 år -> 1 1 100 % 1 100 % 1 100 % 0 0 0 0 0 Menn funksjonshemmet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Menn Elite 173 152 88 % 146 96 % 145 99 % 39 9 6 1 0 Menn 16-17 år 38 33 87 % 32 97 % 23 72 % 19 0 0 0 0 Menn 18-19 år 44 37 84 % 37 100 % 28 76 % 20 0 0 0 0 Menn 20-24 år 137 125 91 % 124 99 % 40 32 % 24 1 0 0 0 Menn 25-29 år 303 279 92 % 277 99 % 110 40 % 47 6 2 0 0 Menn 30-34
    [Show full text]
  • Last Ned Visjonsdokument for Forus
    Forus sør Sandnes havn Kvadrat Forus stasjon Fortetting steg1 Foruskanalen Foruskanalen Forus travbane Fortetting steg 2 Visjonen for Forus Delområde: Forus Sør er området fra Ikea i nord til Kvadrat i sør, og omfatter begge sider av hovedaksen RV 44 og bort mot Forus sør E39. I dette området ligger store institusjoner og viktige bygg, men Forus Sør inneholder også en del uunyttet Forus sør potensial og muligheter. Transformasjonen vil for det meste J skje langs FV 44 som vil få en mye mer bymessig form når kollektivfeltet er på plass og viktig næringsutvikling M følger med. Her blir det en spennende transformasjon med boliger og næringsområder som fortetter området i årene Om Forus: som kommer. Forus er en regional og nasjonal vekstmotor N Robustheten på Forus Sør og et viktig knutepunkt i regionen midt mellom Sola, Sandnes og Stavanger. Det er umiddelbar forsterkes av transformasjonen. De nye boligkvartalene, nærhet til flyplassen og Universitetet i Stavanger. næringslivet og tilbudene gjør området attraktivt å Store børsnoterte selskaper og underskogen av slå seg ned i. Bærekraftige bo- og transportløs- teknologibedrifter tiltrekker seg landets fremste ninger, innovasjon og nye tanker skal forme kompetanse- og kunnskapsmedarbeidere, og fremtiden i Forus Sør, til å bli kanskje det visjonen for Forus styrker dette. mest sentrale og viktige boområdet på Forus og i regionen, med det beste Fakta kollektivtilbudet og nærhet til alt. Forus er landet viktigste næringsområde, visjonsarbeidet O • Forus går over 3 kommuner, Sola, Sandnes og er laget av Forus Næringspark og arkitektfirmaet Juul A Stavanger. Frost i København. • Arealet som i dag går under navnet Forus R strekker seg over 6500 dekar.
    [Show full text]
  • Urban Density in the Northern Jæren Region
    INCREASING URBAN DENSITY IN THE NORTHERN JÆREN REGION (The CSR Journal, 2017). Karianne S. Norland Ida Christine Riege 5080 5044 1 2 Acknowledgements The completion of this master thesis could not have been possible without the assistance and cooperation of several individuals. Their contribution is highly appreciated and gratefully acknowledged. We would personally like to thank the following: Our supervisor and professor Ragnar Tveterås: we sincerely thank you for all your support and contributions. You have given us the right advices at the right time, and you have been a source of motivation. Elin Schanche and Jarl Endre Egeland: we wish to express our gratitude to you for giving us the help in choosing our topic, and the guidance and encouragement in carrying out this master thesis. We would also like to thank Gareth Doolan, Kari Raustein, Stine Haave Åsland and Stein R. Grødem for providing necessary information regarding this thesis, and also their honest and cooperative response to all our questions solicited in this study. Further, we would like to express our gratitude towards our families for their encouragement throughout our education, and in the completion of this master thesis. Stavanger, June 15th 2018 Karianne S. Norland Ida Christine Riege 3 Abstract The purpose of this thesis is to explore the possible opportunities the Northern Jæren region has for future developments with regards to residential housings, and the location of industries. The compact city concept has become a symbol of sustainable urban development, and the concept is prevalent throughout the thesis. Firstly, the thesis will explore the background for choosing the theme, and how the concept of a compact city has grown in importance with regards to sustainability.
    [Show full text]
  • Norwegian Air Shuttle ASA (A Public Limited Liability Company Incorporated Under the Laws of Norway)
    REGISTRATION DOCUMENT Norwegian Air Shuttle ASA (a public limited liability company incorporated under the laws of Norway) For the definitions of capitalised terms used throughout this Registration Document, see Section 13 “Definitions and Glossary”. Investing in the Shares involves risks; see Section 1 “Risk Factors” beginning on page 5. Investing in the Shares, including the Offer Shares, and other securities issued by the Issuer involves a particularly high degree of risk. Prospective investors should read the entire Prospectus, comprising of this Registration Document, the Securities Note dated 6 May 2021 and the Summary dated 6 May 2021, and, in particular, consider the risk factors set out in this Registration Document and the Securities Note when considering an investment in the Company. The Company has been severely impacted by the current outbreak of COVID-19. In a very short time period, the Company has lost most of its revenues and is in adverse financial distress. This has adversely and materially affected the Group’s contracts, rights and obligations, including financing arrangements, and the Group is not capable of complying with its ongoing obligations and is currently subject to event of default. On 18 November 2020, the Company and certain of its subsidiaries applied for Examinership in Ireland (and were accepted into Examinership on 7 December 2020), and on 8 December 2020 the Company applied for and was accepted into Reconstruction in Norway. These processes were sanctioned by the Irish and Norwegian courts on 26 March 2021 and 12 April 2021 respectively, however remain subject to potential appeals in Norway (until 12 May 2021) and certain other conditions precedent, including but not limited to the successful completion of a capital raise in the amount of at least NOK 4,500 million (including the Rights Issue, the Private Placement and issuance of certain convertible hybrid instruments as described further herein).
    [Show full text]
  • Nye Udfordringer for Gamle Medier
    N E UDFO Y B egrebet public service blev lanceret som fællesbetegnelse for organisering af almene goder, f.eks. vandforsyning, kloakvæsen og andre tjenester, der stilles til rådighed for Anker Brink Lund alle borgere. For radiofoniens vedkommende legitimerede knaphed på sendefrekvenser N YE UDFORDRINGER i sin tid virksomheden som et licensfinansieret monopol. R Lars Nord D FOR GAMLE MEDIER Siden er der sket en massiv udvidelse af de offentlige tjenester, der nu formidles på R Johann Roppen flere platforme. De grundlæggende spilleregler er i mellemtiden blevet ændret radikalt. I N Det er ikke længere mangel på sendefrekvenser, men tværtimod det fragmenterede SKANDINAVISK PUBLIC SERVICE G udbud af multimedialt indhold, der skaber nye muligheder og problemer. Ikke kun E I DET 21. ÅRHUNDREDE NORDICOM teknologisk, men også ledelsesmæssigt. R Bogen anskuer disse udfordringer fra et inter-skandinavisk udgangspunkt. Metodisk FO er det afgørende nye, at der anlægges et medieøkologisk niche-perspektiv. Derved R forsøger forskerne at undgå en normativ for eller imod diskussion. I stedet sættes fokus på den innovative og markedskorrigerende betydning af public service på relativt små G A mediemarkeder som det danske, norske og svenske. M L E MEDIE R A nker nker B rink L un d, d, L ars N o rd & Johann & Johann rd R NORDICOM o Nordiskt Informationscenter för Medie- och Kommunikationsforskning ppen Göteborgs universitet Box 713, SE 405 30 Göteborg Telefon +46 31 786 00 00 | Fax +46 31 786 46 55 www.nordicom.gu.se | E-post: [email protected] NORDICOM Nye udfordringer for gamle medier Nye udfordringer for gamle medier Skandinavisk public service i det 21.
    [Show full text]
  • Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
    TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund.
    [Show full text]
  • Strategisk Regnskapsanalyse Og Verdsettelse Av Norwegian Air Shuttle ASA
    NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2018 Strategisk regnskapsanalyse og verdsettelse av Norwegian Air Shuttle ASA Julie Bækkelund og Anders Syverud Veileder: Leif Atle Beisland Selvstendig arbeid innen masterstudiet i regnskap og revisjon NORGES HANDELSHØYSKOLE Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i regnskap og revisjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent som sådan. Godkjenningen innebærer ikke at Høyskolen eller sensorer innestår for de metoder som er anvendt, resultater som er fremkommet eller konklusjoner som er trukket i arbeidet. Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å verdsette egenkapitalen til Norwegian Air Shuttle ASA per 13.04.2018. Vi benytter fundamental verdsettelse for å avdekke hvorvidt den faktiske aksjekursen på 265,0 kroner kan begrunnes i selskapets underliggende økonomiske forhold. Innledningsvis vil vi gi en kort presentasjon av Norwegian Air Shuttle ASA og bransjen selskapet opererer i. Dette legger grunnlaget for forståelsen av underliggende økonomiske forhold. Videre vil det gjennomføres en strategisk analyse for å få innsikt i hva som genererer lønnsomhet for både Norwegian og bransjen, samt hvilke makroøkonomiske forhold som kan påvirke driften. I denne delen undersøker vi hvorvidt selskapet er i besittelse av interne ressurser med evne til å skape konkurransefortrinn. Denne kvalitative analysen gir oss innsikt i blant annet at en tyngende reguleringspolitikk innen sikkerhetstiltak har ført til økt kostnadsnivå for bransjen, mens et felles europeisk marked og statlig støtte trekker i den andre retningen. Videre diskuterer vi at bransjen har oppnådd store kostnadsbesparelser som et resultat av nye, mer kostnadseffektive fly. Basert på den strategiske analysen finner vi at det kan foreligge en bransjefordel, men at det på daværende tidspunkt ikke foreligger noen ressursfordel.
    [Show full text]
  • Jernbaneverket Norwegian High Speed R Assessment Project
    Jernbaneverket Norwegian High Speed Railway Assessment Project Contract 5: Market Analysis : Location and Services of Stations / Terminals Final Report 17/02/2011 /Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and Services of Stations /Terminals 2 Notice This document and its contents have been prepared and are intended solely for Jernbaneverket’s information and use in relation to The Norwegian High Speed Railway Assessment Project. WS Atkins International Ltd assumes no responsibility to any other party in respect of or arising out of or in connection with this document and/or its contents. Document History DOCUMENT REF: Final Report Contract5 Subject 4 JOB NUMBER: 5096833 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Revision Purpose Description Originated Checked Reviewed Authorised Date 4 Final Report LM AB MH WL 15/02/11 3 Draft Final Report LM TH JT WL 01/02/11 2 Interim Report LM JD MH WL 23/12/10 1 Skeleton Report MH LM JD WL 28/10/10 5096833\Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and Services of Stations /Terminals 3 Contract 5: Market Analysis Location and Services of Stations /Terminals Final Report 5096833\Final Report Contract5 Subject 4 Location of Stations_170211_lkm_ISSUED.docx Contract 5, Subject 4: Location and services of stations/terminals 4 Table of contents Executive Summary 9 1 Introduction 12 1.1 Background 12 1.2 Overall Context of the Market Analysis Contract 13 1.3 Purpose of Subject
    [Show full text]
  • 62242 Regionsvg Its Waterful ENG RGB.Indd
    Sandnes A Forus B C D Vinmonopol Forus Stavanger 4 Granveien Porsholen Smarthotel Forus Stavanger Lufthavn, Sola Kvadrat Lurahammaren veien Quality vei Lifjell Hotel Pond veien Lurastø Eikeveien Gamle Forussletta Lura skole Stokka Lerke Luravika badeplass Dalsnuten 1 Linde veien Seljeveien Holmavika HOLEN Gamle LURA Lurabekken Lurabyen Luravika Stavangerveien Håholen Gandsfjorden Kobberveien 314 E 39 Lura kirke VI HÅHOLEN Sandvika Gamle Somavei Somaneset Bedriftsveien Rossalands- Dyre Vaas vei Thon Hotel Steinstemmyråen tunet Larsamyrå Somavei Sandnes 5 Sandvika Nikkelveien Sandvikbakken Ståle Kyllingstads vei VIBEMYR R. Amundsens gate Aspervika Varatunparken Strandgata A. Grimdalens vei Fløyrliveien Norestraen ASPERHOLEN Røyskattveien A Kolheim . Eggebøs vei Skjeneholen Sandnes sykkel- og aktivitetsgård Varatun gård Asperholen 2 Maudalsgata Nordre Markvei VARATUN Hana kirke Aspervika skole Brattholen Frafjordgata Prestholsteigen G. Vigelands gate Postveien Varatunhagen Kjærholen Luragata Maurholen Smeaheia skole Varatunveien Ulvanutane Solaveien Kjærholen SMEAHEIA Åsveien 44 ØsterHus 317 M. Skadsems vei Lauvmeisveien Tulipanveien Arena Giske Lupinveien Smeaheiveien Laberget usk. Prof. Dahls gate Granmeisveien Orma- Roviksveien F. Tronesveien Stangs gate Strandgata Heiasvingen skogen E. Munchs gate Solaveien Sandnes stadion Vølstadskogen TRONES 509 Giskehallen Ullandhauggata hytter og camping Rygjaveien Toppmeisveien GisketjørnAustre Tjørnvei Rovika Åsveien Bakken 327 - Sandnes Jadarveien vgs. Stadionveien Chr. Krohgs gate Frøyerveien Sandnes legevakt Sleireveien Trones HANA Jønnings heiveien Daleveien Skoleveien Hanabanen skole Åsveien 3 Stangeland Vemorkveien skole Langgata Grinigata Parkveien Hanatrappene Einer Solaveien 332 Welhavens vei A Oalsgat Øvreveien Kirkegata . Garborgs vei veien Fjellveien n bane- Fogdahuset Idrettsveien a n Jer Øygard usk. Olav V’s plassveien 332 Skippergata 509 Postveien Eidsvollgata Folkvordveien Gangeren gata Losveien Ryfylke “De sju ulvungane” STANGELAND Sola Stor Emanuel veien (hiking trail) H.
    [Show full text]
  • 0811 Bok.Indb
    «Hun så veldig fl ink ut... Ansette henne?» 'SFNHBOHTSJL)3 XXXBTTFTTJPOP IT FINANS MARKED ENGINEERING Ring UpSource på 55 70 70 25 for en profesjonell vurdering. A-AVIS FOTO: ANITA MYKLEMYR ANITA FOTO: 14. MARS 2008 NR. 11 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Advokat Erling Grimstad: Kjerstin Fyllingen, –NAIV STATLIG TrygVesta: HOLDNING TIL HOPPET I LEDERROLLEN ETIKK SIDE 38 SIDE 32 FOTO: INGAR HAUG STEINHOLT/SCANPIXSTEINHOLT/SCANPIX Lær deg å like TIDS- Banker OPTIMISTEN SIDE 24–26 børsgutta FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX i ledelse Christian Rynning- Ukeavisen Ledelse har vurdert nærmere Tønnesen, Norske Skog: 40 toppsjefer. Etter å ha snakket med Papirtigeren 15 personer om Åse Aulie Michelets SIDE 4 sterke og svake sider som leder, kan vi GOD PÅSKE! konstatere at hun er noe av det beste Neste utgavegave av som kan oppdrives av sjefer her til lands. Ukeavisenn På bunnen av toppsjef-lista ligger sjefen Ledelse hennes, John Fredriksen. SIDE 15–20 kommer 28. mars. LEDERVERKTØY: SLIK BEHANDLER DU JOBBSØKERE SIDE 28 Åpen kontorløsning kan redusere kostnader og øke kompetansen i virksomheten! Mouversi har lang erfaring med gjennomføring av prosjekter ved etablering av åpen kontorløsning. Riktig fysisk utforming av arealet - Etablering av team - Økt medarbeiderkompetanse — Fornøyde kunder Utprøvd metode og gode resultater kan dokumenteres. Kontakt oss for rådgiving og prosessgjennomføring. Mouversi betyr å flytte på seg, både fysisk og samtidig flytte grenser for egne prestasjoner. mouversi flytter mennesker og virksomheter Fjordgt 9, 7011 Trondheim, Mobil: 93201177, Mail: [email protected] www.aapenkontorlosning.no 2 NR. 11 – FREDAG 14. MARS 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX Tilliten i markedet til Rynning-Tønnesen har fått et knekk, men det er for tidlig å regne med at han ikke får fortsette som konsernsjef i Norske Skog.
    [Show full text]
  • SNF RAPPORT NR. 12/00 Bonusprogram Og Konkurransen I
    SNF RAPPORT NR. 12/00 Bonusprogram og konkurransen i det norske luftfartsmarkedet av Bente Risvold Prosjekt nr. 4590 Deregulering, internasjonalisering og konkurransepolitikk Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd STIFTELSEN FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING Bergen, Mars 2000 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. ISBN 82-491-0039-5 ISSN 0803-4036 FORORD Denne rapporten er en del av SNF-prosjektet nr. 4590 ”Deregulering, internasjonalisering og konkurransepolitikk”, finansiert av NFR – Næring, finans og marked. Jeg vil først og fremst takke min veileder, førsteamanuensis Tommy Staahl Gabrielsen, for god faglig oppfølging under hele prosessen. En takk går også til min 2. veileder førsteamanuensis Steinar Vagstad for gode faglige kommentarer. I tillegg vil jeg også takke Inger Øydis Storebø, Linn Børresen og Erlend Smedsdal som har lest korrektur. Til slutt vil jeg takke mine foreldre for den støtte de har gitt meg gjennom hele studietiden. Innholdsfortegnelse 1. Innledning ......................................................................................................................1 2. Luftfartsmarkedet i Norge og Europa ...........................................................................3 2.1 Aktørene i det norske luftfartsmarkedet............................................................................... 3 2.1.1 Scandinavian Airline System
    [Show full text]
  • Vil Satse På Jernbanen - Men Reduserer Investeringer
    STATSBUDSJITT OG TRANSPORTPLAN Vil satse på jernbanen - men reduserer investeringer ■ Statsbudsjettet for 2001 reflekterer ikke ønsket i Nasjonal Transportplan om å satse på jernbanen. ■ I budsjettet for 2001 foreslås en reduksjon på 2,5% eller nær 100 millioner kroner i forhold årets budsjett. ■ Reduksjonen blir i sin helhet tatt på investeringsbudsjettet. ■ Budsjettet utsetter byggestart på dobbeltsporet Barkåker -Tønsberg og ny godsterminal ved Stavanger. ■ I framlegget til Nasjonal Transportplan (NTP) foreslås det å bruke 54 mrd kroner på jernbane frem til 2012. ■ 10 mrd av dette er statlige kjøp av transporttjenester, resten går til Jernbaneverket. ■ Følges forslaget opp betyr det mer penger til vedlikehold og investeringer. ■ Nær halvparten av investeringsrammen på 16,7 mrd kroner går til nye dobbeltspor til Asker og Ski. Hvordan bygge opp tilliten til jernbanen? År 2000 har svekket jernbanens omdømme. - Med så mange ulykker og nesten­ ulykker er det ikke rart at vi får medias skarpe lys rettet på oss, sa jernbane- Jernbaneverket direktør Steinar Killi i sin tale til Norsk Jernbaneforbunds landsmøte. Side 6 KJØREVElEN NR 9 - 2000 En plan for økt konkurransekraft? egjeringen la for kort tid tilbake fram sitt forslag til summen skal brukes i Oslo-området til bygging av dobbelt­ Nasjonal Transportplan for perioden 2002 til 2012. spor mellom Lysaker - Asker og Kolbotn - Ski. Andre store For første gang er det laget en samlet transportplan prosjekter er nytt dobbeltspor mellom Stavanger - Sandnes, for ferdsel på sjø, luft, vei og bane. Planen avløser dobbeltspor Barkåker - Tønsberg, Eidangertunnelen, de gamle sektorplanene og har til hensikt å gi bedre dobbeltspor Sandbukta - Moss og Gjevingåsen tunnel.
    [Show full text]