DOCSLIB.ORG

TUR- OG BYDELSKART Vannet Som Drev Mølla Og Ned

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
TUR- OG BYDELSKART Vannet Som Drev Mølla Og Ned Kulturminner i Lura bydel etter siste krig (1945). bratte bakkene opp TUR- OG BYDELSKART Vannet som drev mølla og ned. Postveien SANDNES KOMMUNE Området tilhører det flate Jærlandskapet. Stokka er et høyde- ble regulert med 3 store ble påbegynt 1789 drag hvor gardene ligger. Nord og øst for dette lå Stokkavatnet, stemmer. Disse ga i og nådde Sandnes som ble tappet mellom 1905-1920, i skillet mellom Sandnes, tillegg kraft til minst 4 ca. 1800. Den fulgte Sola og Stavanger. små kverner og 2 treske- omtrent samme trasé løer. som dagens gate. 1. Det tørrlagte Stokkavatnet 3. Håholen Formålet var å gjen- Håholen kalles populært vinne jordbruks- Rundeskogen og ligger Turveien langs Gands- jord. Senking/ ved Lura kirke. Skogen ble fjorden sør for Rissebær- straen. tørrlegging av tilplantet i perioden 1888 Stokkavatnet ca – 1900. Fra den koselige turveien gjennom Håholen 6. Turvei langs Gands- 1906 resulterte eller “Rundeskogen” som den kalles lokalt. Lokale stedsnavn med fjorden i innvunnet areal “hol” ending Fra Luravika og videre på ca. 4500 da. Stokkavatnet lå i det flate området ved E-39 og Hol= en tørr og jevn forhøyning i en myr eller lavtliggende flate. inn i Stavanger Tidligere holmer i nordover mot Statoils adm. bygg. Til venstre Porsholen: kommer av planten pors. Håholen: av Hå= høg. kommune er det Stokkavatnet har noen av gårdene på Stokka. anlagt ny turvei som 4. Rossalandsgården i hovedtrekk følger Fra Rissebærstraen. på Lura sjøkanten. LURA Arkeologisk Museum 7. Rissebærstraen hadde utgravinger på Liten badestrand nord i bydelen. gården vinteren 2003 Er nå tilknyttet den nye turveien og inn i 2004. Det ble som går langs dobbelsporet mell- avdekket spor etter om Sandnes og Stavanger. en gård med to-tre Midt blandt blokkene i Rossalandstunet er det tatt samtidige bygninger 8. Myklabergskogen vare på en gravrøys (bak i bildet). og med egen smie. 100 meterskog helt nord i Lura. Gården er bygget om Det går flere stier gjennom skogen. minst 12 ganger (de bærende stolpene etc. er skiftet ut) i løpet av Fra toppen er det utsikt mot sør og en periode på minst 500 år. I tillegg ble det funnet spor etter en øst. Langs turstien på østsiden av Stokkavatnet i bakgrunnen fotografert fra Ulvanuten i 1898. Asperholen i mindre bygning (kulthus) fra før Kristi fødsel. Ross = hest. forgrunnen og Luravika i midten. Foto: Aadne Aase. brattkanten av Myklaberget kan du i dag se en hule som fra gammelt gitt navn til steder i området, eksempel Svanholmen. I dette om- Fra Myklabergskogen. 5. Kongeveien og av ble kalt “Fantahålå” rådet lå også flere flystriper som tyskerne bygde under krigen. Postveien 9. Fantahålå på Lurahammeren I dag er store deler av arealet utbygget med kontorbygg og lett- Den gamle Kongeveien Fantahålå var overnattingsted for fanter som skulle til og fra Stavan- industri i regi av Forus gikk fra Stavanger ger for å selge sine varer. Fantene visste at når de kom til hålå så var industritomteselskap. via Auglend, Hinna, det bare en mil igjen til byen, den milen ble kalt Luramilå. Gausel, Forus og pass- Hålå, som forsvant ved byggingen av dobbeltsporet, lå ved Gands- 2. Mølla på Lura erte over Luraham- fjorden like nord for togtunnellen med god oversikt over fjorden. Beliggenhet ved Lura- meren hvor en også Kvadrat er et av landets største kjøpesentre. Bygd på Sannsynligvis ble hålå brukt som bosted for folk i bekken med utløp i i dag kan se rester det som tidligere var Sandnes støperi. jernalder og muligens tidligere. Luravika. Mølla var i etter den inne på drift fra ca 1860 til Statoil sitt område. Kongeveien fikk navnet sitt fordi den ble laget Kartet er utgitt av: Sandnes kommune ved park og idrett i samarbeid produksjonen stanset i etter kongelig resolusjon. Senere kom Postveien som i grove trekk med byantikvaren, oppmålingsseksjonen 1919. De siste restene fulgte samme trasé. Denne var i motsetning til Kongeveien planlagt Lura bydelsutvalg og Stavanger Turistforening. av mølla ble fjernet Fotograf Ludvig Ludvigsen. Jærmuseet. på “skrivebordet” og fikk derfor liten nytteverdi på grunn av alle de www.sandnes.kommune.no/friluftsliv SANDNES KOMMUNE Rissebærstraen 0 300 M Velkommen på tur i Lura bydel 7 Gandsfjorden Turtrasé Areal: 6,8 km² Turtrasé, tilførselsvei Innbyggere (2011): 8212 Lurahammaren u.sk. Fantahålå Sti 9 Norestraen Bydelsgrense Turvei langs Lura er Sandnes nordligste bydel og grenser i nord til Forus 6 Gandsfjorden Jernbane Lura- Somaneset Stavanger kommune og i nord-vest til Sola kommune. Bebygd område hammaren gata Lura består hovedsakelig av boligområder sammen med n Luravika Strand Gamle Forusveie Gamleveien Dyrka mark og beite Kongeveien store næringsområder i industriparkene Forus og Lura. E 5 N Lura båtforening Skog U E I tillegg til betydelig IT- og oljeindustri er bydelen senter M N U Annen fastmark M M for handel på Nord-Jæren og har mange store varehus, O K M O R blant annet IKEA og et av Norges største kjøpesentre, Ekvidistanse 5 m K E G S Mølla på Lura Kvadrat. Stokka vest i bydelen preges av produktive jord- E N Lura bydelshus en A N V D be bruksområder. A N Lurahallen 2 T A en S S k 5 Varatun orus k Kongeveien/ Til tross for få friområder og grøntområder i bydelen F Porsholen sk. Mykla- Litle Postveien helsebasseng er det likevel mulig å gå tur på skjermede og fredelige rabe berget 8 Myklaberget Lu turveier som går gjennom områder med en interessant Myklaberg- Lura idr.pl eien forhistorie. Alle turtraséene som er foreslått er mulig å skogen Lura sk. erv ang Pos gjennomføre med barnevogn. av tv St eien Turtrasé Turtrasé, tilførselsvei Trones og sentrum bydel Sti Bydelsgrense Lura kirke Varatun gård Jernbane Bebygd område Lura bydel 3 Håholen Rossaland Forus Dyrka mark og beite sletta 4 Forus travpark Runde- Rossalands- Skog eien skogen gården iv Annen fastmark he ea Giske Sm EkvidisDtaents etø 5r rmlagte u.sk 1 Stokkavatnet e s Varatunparken ras Stokkamyra t Stokka- s Smeaheia sk. en vatnet w KVADRAT IKEA Lø Lura BOAS E39 Smeaheia s Stokka u r e o r F e g å Stangeland bydel i p l d i e p T i r t s y l f.
Load more

Recommended publications
  • Sports Manager
    Stavanger Svømme Club and Madla Svømmeklubb were merged into one swimming club on the 18th of April 2018. The new club, now called Stavanger Svømmeklubb, is today Norway's largest swimming club with 4000 members. The club that was first founded in 1910 has a long and proud history of strong traditions, defined values and solid economy. We are among the best clubs in Norway with participants in international championships (Olympics, World and European Championships). The club give children, youngsters, adults and people with disabilities the opportunity to learn, train, compete and develop in a safe, healthy and inclusive environment. The club has a general manager, an office administrator, a swimming school manager, 7 full-time coaches, as well as a number of group trainers and swimming instructors. The main goal for Stavanger Svømmeklubb is that we want be the preferred swimming club in Rogaland County and a swimming club where the best swimmers want to be. Norway's largest swimming club is seeking a Sports Manager Stavanger Svømmeklubb is seeking an experienced, competent and committed sports manager for a full time position that can broaden, develop and strengthen the club's position as one of the best swimming clubs in Norway. The club's sports manager will be responsible for coordinating, leading and implementing the sporting activity of the club, as well as having the professional responsibility and follow-up of the club's coaches. The sports manager should have knowledge of Norwegian swimming in terms of structure, culture and training philosophy. The job involves close cooperation with other members of the sports committee, general manager and coaches to develop the club.
    [Show full text]
  • Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
    Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners.
    [Show full text]
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
    [Show full text]
  • Last Ned Visjonsdokument for Forus
    Forus sør Sandnes havn Kvadrat Forus stasjon Fortetting steg1 Foruskanalen Foruskanalen Forus travbane Fortetting steg 2 Visjonen for Forus Delområde: Forus Sør er området fra Ikea i nord til Kvadrat i sør, og omfatter begge sider av hovedaksen RV 44 og bort mot Forus sør E39. I dette området ligger store institusjoner og viktige bygg, men Forus Sør inneholder også en del uunyttet Forus sør potensial og muligheter. Transformasjonen vil for det meste J skje langs FV 44 som vil få en mye mer bymessig form når kollektivfeltet er på plass og viktig næringsutvikling M følger med. Her blir det en spennende transformasjon med boliger og næringsområder som fortetter området i årene Om Forus: som kommer. Forus er en regional og nasjonal vekstmotor N Robustheten på Forus Sør og et viktig knutepunkt i regionen midt mellom Sola, Sandnes og Stavanger. Det er umiddelbar forsterkes av transformasjonen. De nye boligkvartalene, nærhet til flyplassen og Universitetet i Stavanger. næringslivet og tilbudene gjør området attraktivt å Store børsnoterte selskaper og underskogen av slå seg ned i. Bærekraftige bo- og transportløs- teknologibedrifter tiltrekker seg landets fremste ninger, innovasjon og nye tanker skal forme kompetanse- og kunnskapsmedarbeidere, og fremtiden i Forus Sør, til å bli kanskje det visjonen for Forus styrker dette. mest sentrale og viktige boområdet på Forus og i regionen, med det beste Fakta kollektivtilbudet og nærhet til alt. Forus er landet viktigste næringsområde, visjonsarbeidet O • Forus går over 3 kommuner, Sola, Sandnes og er laget av Forus Næringspark og arkitektfirmaet Juul A Stavanger. Frost i København. • Arealet som i dag går under navnet Forus R strekker seg over 6500 dekar.
    [Show full text]
  • Work Experience Languages References Education
    KENAN BUHIC STUDENT AT UiS WORK EXPERIENCE WHY ME? If we take a look away from achieve- ments and education, I believe I’m a down-to-earth young man with healthy ambitions that people tend to enjoy DFIND / WELLIT AS t.d. being around. I am optimistic in my SUPPORT & QA HINNA 2018 approach and usually look at the bright Hired through the consultancy company DFIND / Randstad to work side of things. My persona is character- for Wellit AS - the fastest growing logistics company in the World ized as outgoing and open-minded, for the oil industry. however I still enjoy time in solitude. A mix which suits my lifestyle well. t.d. THRUSTME AS 2017 MARKETING, SALES AND ECOMMERCE STAVANGER THRUSTME AS, startup-company. Responsible for: ecommerce, copywriting, support. Product launch Q2 2019. Also helping out with SKILLS & OTHER JOBS B2B sales Adobe Photoshop Adobe Indesign 2017 - 2019 POWER MARIERO & FORUS Lightroom MS Office 365 SALES MARIERO Wordpress Working in sales. Area of expertise would be TVs, Phones and CSS/Html Hardware. In love with the art of selling. I: Norwegian Medical Spray (Stein Strømsten, Robert Jacobsen) II: Validè t.d. NORDIC WEB DA / AS III: Danilott & Able Male 2016 OWNER STAVANGER IIII: Assistant in Mathematics I have always been facinated by the technological development in recent times. I wanted to be a part of the paradigm shift over to LANGUAGES digital, so I decided to learn myself code using Wordpress & Webflow. • www.nordicweb.no NORWEGIAN 2014 - 2017 ENGLISH FRESH FITNESS STORHAUG GERMAN CO-WORKER STORHAUG BOSNIAN Responsible for everything you can think of in a gym: ENGLISH IELTS cleaning, recruiting, selling & closing.
    [Show full text]
  • Urban Density in the Northern Jæren Region
    INCREASING URBAN DENSITY IN THE NORTHERN JÆREN REGION (The CSR Journal, 2017). Karianne S. Norland Ida Christine Riege 5080 5044 1 2 Acknowledgements The completion of this master thesis could not have been possible without the assistance and cooperation of several individuals. Their contribution is highly appreciated and gratefully acknowledged. We would personally like to thank the following: Our supervisor and professor Ragnar Tveterås: we sincerely thank you for all your support and contributions. You have given us the right advices at the right time, and you have been a source of motivation. Elin Schanche and Jarl Endre Egeland: we wish to express our gratitude to you for giving us the help in choosing our topic, and the guidance and encouragement in carrying out this master thesis. We would also like to thank Gareth Doolan, Kari Raustein, Stine Haave Åsland and Stein R. Grødem for providing necessary information regarding this thesis, and also their honest and cooperative response to all our questions solicited in this study. Further, we would like to express our gratitude towards our families for their encouragement throughout our education, and in the completion of this master thesis. Stavanger, June 15th 2018 Karianne S. Norland Ida Christine Riege 3 Abstract The purpose of this thesis is to explore the possible opportunities the Northern Jæren region has for future developments with regards to residential housings, and the location of industries. The compact city concept has become a symbol of sustainable urban development, and the concept is prevalent throughout the thesis. Firstly, the thesis will explore the background for choosing the theme, and how the concept of a compact city has grown in importance with regards to sustainability.
    [Show full text]
  • Onsdagskveld I Hinna Kirke
    INNHOLD ÅRSMELDING FRA MENIGHETSRÅDET ........................................................................................................................ 4 MENIGHETSRÅDET 2019 .............................................................................................................................................. 5 ANSATTE ................................................................................................................................................................... 6 GUDSTJENESTER OG KIRKELIGE HANDLINGER ............................................................................................................ 6 GUDSTJENESTER .......................................................................................................................................................... 6 KVELDSMESSER ........................................................................................................................................................... 8 KIRKELIGE HANDLINGER................................................................................................................................................. 9 FRIVILLIGE MEDARBEIDERE .......................................................................................................................................10 TROSOPPLÆRINGSARBEID .........................................................................................................................................10 VEKSTDAGENE I HINNA ..........................................................................................................................................10
    [Show full text]
  • Vann I Stavanger 2018‐2029 ______
    Vann i Stavanger 2018‐2029 ____________________________________________________ Hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann HØRINGSUTKAST Oktober 2018 1 HØRINGSUTKAST SEPTEMBER 2018 DETTE PLANDIKUMENTET ER HØRINGSUTKASTET AV «VANN I STAVANGER 2018‐2029». ETTER HØRINGEN VIL PLANEN BLI JUSTERT OG TILPASSET VEDTAK OG INNSPILL. VIDERE VIL PLANEN BLI OPPARBEIDET GRAFISK FØR ANDREGANGSBEHANDLING I KOMMUNALSTYRET OG ENDELIG VEDTAK I BYSTYRET. 2 Innhold Planens hovedgrep (sammendrag) ..................................................................................................................................... 5 1 Innledning ....................................................................................................................................................................... 9 1.1 Visjoner og verdier .......................................................................................................................................................... 9 1.2 Overordnede planer ........................................................................................................................................................ 9 1.3 Generelle fokusområder ................................................................................................................................................ 10 1.4 Benchmarking ................................................................................................................................................................ 11 1.5 Status for gjennomføring av
    [Show full text]
  • Rapport Om Økonomisk Status I Bymiljøpakken 17.11.20 (002)
    1234zxcv./ subheadline: 13/16 Arial Bold. Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering 3 2. Innledning 6 2.1 Bakgrunn for PwCs undersøkelse 6 2.2 PwCs mandat 6 2.3 PwCs team 7 2.4 Metodisk tilnærming 7 2.5 Forbehold 7 3. Økonomisk status 8 3.1 Innledning 8 3.2 Økonomisk status i Nord-Jærenpakken per 1. juli 2017 8 3.2.1 Innledning 8 3.2.2. Kostnader i prosjektene fra 1998-2002 9 3.2.3 Kostnader i prosjektene fra 2003 - 30. juni 2017 11 3.2.4 Totale kostnader fra 1998 - 30. juni 2017 11 3.2.5 Våre funn sammenholdt med avsluttende regnskap 13 3.2.6 Inntekter i Nord-Jærenpakken per 1. juli 2017 15 3.2.7 Status per 1. juli 2017 for Nord-Jærenpakken 16 3.3 Kostnader i prosjekter overført fra Nord-Jærenpakken 16 3.3.1 Overførte prosjekter 16 3.3.2 Utgifter i prosjektene fra 1. juli 2017 til 31. august 2020 18 3.3.3 Kostnader etter 31. august 2020 og prognoser i ikke-avsluttede prosjekter 19 3.4 Finansiering av prosjekter overført fra Nord-Jærenpakken fra 1. juli 2017 til 30. september 2018 22 4. Netto økonomisk bidrag til Bymiljøpakken 24 5. Dagens økonomiske status sammenlignet med Finansieringsplan datert 22. mars 2017 25 5.1 Finansieringsplan av 22. mars 2017 25 5.2 Avvik fra finansieringsplanen 26 5.2.1 Lavere bompengeinntekter 26 2 Økonomisk status etter overføring av prosjekter fra Nord-Jærenpakken til Bymiljøpakken ​ 5.2.2 Økte kostnader i prosjektene 27 5.2.3 Økt antall prosjekter 27 5.2.4 Gjeld til bilister 27 5.2.5 Belønningsmidler 28 5.2.6 Konklusjon 28 6.
    [Show full text]
  • Vedlegg B Sammenfatninger
    Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren.
    [Show full text]
  • Prosjekt: Reg.Plan Bussveien Fv.44 Gausel Stasjon - Hans Og Grete Stien
    ENDRINGSNOTAT Prosjekt: Reg.plan Bussveien fv.44 Gausel stasjon - Hans og Grete stien Sandnes kommune, plan nr 2009-119 Stavanger kommune, plan nr 2299 Region vest Stavanger kontorstad 23.12.2016 Innledning Endringer som er gjort i planen siden offentlig ettersyn fremgår av dette endringsnotatet til regulerings- planen. Kommunenes tilleggspunkt i vedtak for 1.gangsbehandling (før offentlig ettersyn) er kommentert på side 3 i dette endringsnotatet. Merknader mottatt i forbindelse med offentlig ettersyn og begrensede høringer, er sammenfattet og kommentert i et eget hefte for merknadsbehandling. Forslag til reguleringsplan for fv. 44 Gausel stasjon – Hans og Grete stien, datert 19.06.2015 lå ute til offentlig ettersyn i perioden 30.11.2015 – 22.01.2016 i Sandnes kommune og 09.10. – 20.11.2015 i Stavanger kommune. Det kom inn merknader fra 30 ulike offentlige og private interesser. Etter høringsperioden ble planen endret noe som følge av mottatte merknader. Noen av disse endringene ble grunnlag for ny begrenset høring. Etter den begrensede høringsrunden kom det inn merknader fra 15 ulike offentlige og private interesser. Vedtak i kommunene I forbindelse med kommunenes vedtak om utlegging til offentlig ettersyn, ble det i tillegg fattet følgende vedtak: Sandnes kommune, Utvalg for byutvikling, møte 04.11.2015 sak 94/15 1. Senest før 2. gangsbehandling skal det vurderes løsninger for å unngå redusert framkommelighet for syklister gjennom lysregulerte rundkjøringer med bussprioritering. 2. Utvalg for byutvikling ber om å få fremlagt en løsning med undergang i området for foreslått bro ved Midtbergmyra. Undergangen bør være lys og bred med rampe som går i plan med fortau med videre tilkomst direkte til Hans og Grete stien.
    [Show full text]
  • Jwc Community Support
    JWC COMMUNITY SUPPORT WELCOME TO NORWAY GUIDE http://www.jwc.nato.int/ JWC Community Support Updated Dec 13 1 INDEX Page NORWAY – GENERAL 3 HISTORY OF THE HEADQUARTERS 4 FORWORD BY CHIEF COMMUNITY SUPPORT SECTION 5 COMMUNITY SUPPORT SECTION 6 HOUSING 7 ITEMS TO BRING WITH YOU 7 SCHOOLING 9 FINANCES 10 MEDICAL AND DENTAL 11 EMERGENCY TELEPHONE NUMBERS 12 WELFARE AND RECREATION 13 TRANSPORT AND THE CAR 15 CUSTOMS REGULATIONS 21 SHOPPING FACILITIES 23 USEFUL WEBSITES 24 2 NORWAY - GENERAL GEOGRAPHY The Norwegian coastline is 21,000 km long with hundreds of fjords and inlets. It is a rugged, mountainous country with limited rail and road communications when away from the main centres of population. Much of the coastal area is best serviced by ship and much of the coastal road between Stavanger and Trondheim is only accessible by means of tunnel and ferry. (The city of Bergen is some 125 road miles north of Stavanger but will take up to 6 hours and approximately 600 NOK to reach). Air travel is becoming increasingly important and is the only really practical method of covering the large distances between the major cities unless you have time on your hands - Oslo is some 8 hours away by road (12 hours in the winter snow). Norway, with an area of 386,958 sq. km has a population of around 4.5 million, much of who are located in the southern part of the country where you will live and work. TROMSO BODO ARCTIC CIRCLE TRONDHEIM BERGEN STAVANGER OSLO Stavanger is situated on the Southwestern coast of Norway (in the county of Rogaland), some 600km from Oslo, the capital of Norway, and lies on a line of latitude level with the northern Orkney Islands.
    [Show full text]