DOCSLIB.ORG

Vann I Stavanger 2018‐2029 ______

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vann I Stavanger 2018‐2029 ______ Vann i Stavanger 2018‐2029 ____________________________________________________ Hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann HØRINGSUTKAST Oktober 2018 1 HØRINGSUTKAST SEPTEMBER 2018 DETTE PLANDIKUMENTET ER HØRINGSUTKASTET AV «VANN I STAVANGER 2018‐2029». ETTER HØRINGEN VIL PLANEN BLI JUSTERT OG TILPASSET VEDTAK OG INNSPILL. VIDERE VIL PLANEN BLI OPPARBEIDET GRAFISK FØR ANDREGANGSBEHANDLING I KOMMUNALSTYRET OG ENDELIG VEDTAK I BYSTYRET. 2 Innhold Planens hovedgrep (sammendrag) ..................................................................................................................................... 5 1 Innledning ....................................................................................................................................................................... 9 1.1 Visjoner og verdier .......................................................................................................................................................... 9 1.2 Overordnede planer ........................................................................................................................................................ 9 1.3 Generelle fokusområder ................................................................................................................................................ 10 1.4 Benchmarking ................................................................................................................................................................ 11 1.5 Status for gjennomføring av gjeldende plan .................................................................................................................. 11 1.6 Vann i Nye Stavanger kommune ................................................................................................................................... 12 2 Vannforsyning ............................................................................................................................................................... 13 2.1 Mål og strategier ........................................................................................................................................................... 13 2.2 Godt, nok og sikkert vann fra IVAR ................................................................................................................................ 13 2.2.1 Råvannskilder ........................................................................................................................................................ 14 2.2.2 Vannbehandling ..................................................................................................................................................... 14 2.2.3 Transportsystemet ................................................................................................................................................. 14 2.2.4 Reserve‐ og nødvannsforsyning ............................................................................................................................. 15 2.3 Drift av vannledningsnettet ........................................................................................................................................... 15 2.4 Forsterke vannledningsnettet ....................................................................................................................................... 17 2.4.1 Økt forsyningssikkerhet – nye ledninger ............................................................................................................... 17 2.4.2 Økt minstevanntrykk ............................................................................................................................................. 17 2.4.3 Brannvannsdekning ............................................................................................................................................... 18 2.5 Fornyelse av vannledningsnettet ................................................................................................................................... 18 2.5.1 Fornyelsestakt ....................................................................................................................................................... 19 2.5.2 Metoder for fornyelse ........................................................................................................................................... 19 2.5.3 Prioritering av fornyelsestiltak ............................................................................................................................... 19 2.6 Lekkasjereduksjon ......................................................................................................................................................... 20 3 Avløp ............................................................................................................................................................................ 24 3.1 Mål og strategier ........................................................................................................................................................... 24 3.2 Rensing av kommunalt avløpsvann ............................................................................................................................... 24 3.2.1 Sentralrenseanlegget på Nord‐Jæren .................................................................................................................... 24 3.2.2 Kommunale renseanlegg ....................................................................................................................................... 25 3.2.3 Sanere direkte avløpsutslipp ................................................................................................................................. 26 3.3 Drift av avløpsnettet ...................................................................................................................................................... 27 3.4 Separering og fremmedvann ......................................................................................................................................... 27 3.5 Fornyelse av ledningsnettet .......................................................................................................................................... 30 3.5.1 Fornyelsestakt ....................................................................................................................................................... 30 3.5.2 Metoder for fornyelse ........................................................................................................................................... 31 3.5.3 Prioritering av fornyelsestiltak ............................................................................................................................... 31 3.6 Oppfølging av overløp ................................................................................................................................................... 32 3.7 Kontroll med påslipp til kommunalt nett ....................................................................................................................... 32 3.8 Kontroll med avløp i spredt bebyggelse ........................................................................................................................ 33 3 4 Overvann og klimatilpasning ......................................................................................................................................... 34 4.1 Helhetlig tilnærming ...................................................................................................................................................... 34 4.2 Tverrfaglig innsats med tydelig sektoransvar ................................................................................................................ 35 4.2.1 Tverrfaglig innsats .................................................................................................................................................. 35 4.2.2 Avklaring av sektorenes ansvar ............................................................................................................................. 35 4.3 Systematisk arbeid for å sikre kapasiteten i overvannsnettet ....................................................................................... 36 4.4 Sikre trygg flomavledning i utsatte områder ................................................................................................................. 37 4.4.1 Flomveikartlegging ................................................................................................................................................ 37 4.4.2 Skybruddsplan ....................................................................................................................................................... 38 5 Vannmiljø ..................................................................................................................................................................... 39 5.1 Mål og strategier ........................................................................................................................................................... 39 5.2 Vannforskriften .............................................................................................................................................................. 39 5.3 Tverrfaglig samarbeid ...................................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
    [Show full text]
  • Vedlegg B Sammenfatninger
    Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren.
    [Show full text]
  • Kommunestyre- Og Fylkestingsvalget 2019
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Stavanger Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fodselsar Bosted Stilling 1 John Peter Hernes 1959 Madla 2 Sissel Knutsen Hegdal 1965 Madla 3 Nina Ørnes 1996 Hundvag 4 Egil Olsen 1956 Hundvag 5 Nils Petter Flesjå 1974 Finnøy 6 Frank-Arild Normanseth 1962 Rennesøy 7 Karl Stefan Afradi 1990 Madla 8 Bjørg Ager-Hanssen 1932 Hillevåg 9 Morten Landråk Asbjørnsen 1993 Hinna 10 Linda Nilsen Ask 1964 Rennesøy 11 Hard Olav Bastiansen 1955 Eiganes og Våland 12 Knut Oluf Hoftun Bergesen 1983 Storhaug 13 Else Karin Bjørheim 1998 Tasta 14 Tone Knappen Brandtzæg 1946 Storhaug 15 Henrik Bruvik 2000 Hinna 16 Jarl Endre Egeland 1971 Hundvåg 17 Terje Eide 1968 Eiganes og Våland 18 Stine Marie Emilsen 1967 Eiganes og Våland 19 Narve Eiliv Endresen 1964 Tasta 20 Ingebjørg Storeide Folgerø 1960 Eiganes og Våland 21 Helge Gabrielsen 1951 Hundvåg 22 Kjell Erik Grosfjeld 1972 Hinna 23 Bente Gudmestad 1965 Rennesøy 24 Andres Svadberg Hatløy 1964 Madla 25 Andreas Helgøy 1998 Hundvag 26 lne Johannessen Helvik 1975 Hinna 27 Hilde Hesby 1984 Tasta 28 Jonas Molde Hollund 2001 Tasta 29 Berit Marie Hopland 1946 Finnøy 30 Noor Mohamed Mohamed Hussain 1944 Hillevåg 31 Sara Hønsi 2001 Madla 32 Kristen Høyer Mathiassen 1962 Madla 23.05.2019 13:01.25 Lister og kandidater Side 15 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Kommunestyrevalget 2019 i Stavanger Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn
    [Show full text]
  • SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology
    "'T ... 1981 SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology PUBLISHED BY ORSK ZOOLOGISK TIDSSKRIFTSE TRAL OSW Fauna norvegica Ser. B Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Forenings tidsskrift Appears with one volume (two issues) annually norske biblioteker. Andre ma betale kr. 55, -. Disse Utkommer med to hefter pr. af. innbetalinger sendes til NZT, Zoologisk museum, Editor-in-Chief (Ansvarlig redaktor) Sarsgt. I, Oslo 5. Ole A. S<ether, Museum of Zoology, Museplass 3, Postgiro 2 3483 65. 5014 Bergen/Univ. Editorial Committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA B publishes original new in­ Arne Nilssen, Zoological Dept., Troms0 Museum, formation generally relevant to Norwegian entomo­ N-9000 Troms0, John O. Solem, DKNVS Museet, logy. The journal emphasizes papers which are main­ Erling Skakkes gt. 47B, N-7000 Trondheim, Albert ly faunistical or zoogeographical in scope or con­ Lillehammer. Zoological Museum, Sars gt. I, tent, including checklists, faunal lists, type catalogues Oslo 5. and regional keys. Submissions must not have been previously published or copyrighted and must not be Subscription published subsequently except in abstract form or by Members of Norw.Ent.Soc. will recieve the journal written consent of the Editor-in-Chief. free. Membership fee N.kr. 50,- should be paid to the Treasurer of NEF: Use Hofsvang, Brattvollveien NORSK ENTOMOWGISK FORtNING 107, Oslo 11. Postgiro 5 44 09 20. Questions about ser sin oppgave i a fremme det entomologiske stu­ membership should be directed to the Secretary of dium i Norge, og danne et bindeledd melJom de in­ NEF. Trond Hofsvang, P.O. Box 70, N-1432 As ­ teresserte.
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • Project Description
    WHERE In 2018, a new nursing home in Stavanger (Norway), Lervig sykehjem, replaced four old, existing nursing homes; Mosheim, Vålandstunet, St.Petri and Domkirkens. These were all situated in different «bydeler» (neighbourhoods), and were, historically, meant for inhabitants from these particular areas. However, Dying in an institution or living in a home due to the increasing need for nursing home placements, nursing homes have operated from a municipal need rather than local, and needing elderly are placed in whichever nursing home that has a vacant room. The new nursing home, Lervig, is situated on a segregated site at Storhaug; a different bydel than the others, and Susanne O. Hansen evidently, this tendency of storing elderly away (from the society and their known neighbourhood), and the focus Diploma 2020 on efficiency (operation of nursing home and size) seems to continue. With residents from the old Domkirkens sykehjem moving into the new Lervig sykehjem, the old building is left empty and with an uncertain faith - but will most likely be demolished. The building has many institutional characteristics; which makes it a challenging starting point, but it sits on a perfect small-scale site at Eiganes - CONTEXT an area, now, in need of a local nursing home, and it is important to show how this project could be a realistic The nursing home is dreaded by society, and is considered an undignified and demeaning place to live, and yet, and sustainable approach to housing for frail elderly in the future. With many institutional buildings, like this, as a result of high birth rates in the 20th century as well as low birth rates and high life expectancy today, the situated in central residential areas, the project aims to show how an existing, obsolete building could be society is growing older, and the need for care will continue in the future.
    [Show full text]
  • 50(132) Kv Kraftledning Støleheia– Harestad–Nordbø Og Ny Hareheia Transformatorstasjon
    Bakgrunn for utredningsprogram 50(132) kV kraftledning Støleheia– Harestad–Nordbø og ny Hareheia transformatorstasjon Stavanger, Randaberg og Rennesøy kommuner i Rogaland fylke Tiltakshaver Lyse Elnett AS Referanse 201842140-147 Dato 21.08.2019 Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer Saksbehandler Tanja Midtsian Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR Side 1 Innhold INNHOLD .......................................................................................................................................................... 1 1 INNLEDNING ............................................................................................................................................ 2 1.1 TILTAKET ................................................................................................................................................... 2 2 NVES BEHANDLING AV MELDINGEN ........................................................................................................ 4 2.1 HØRING ...................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • 5 Utredning Landskap
    Konsekvensutredning multiconsult.no Ny Krossberg transformatorstasjon inkl. 300 kV tilknytning 5 UTREDNING LANDSKAP 5.1 Metode og datagrunnlag 5.1.1 Datagrunnlag- og kvalitet Denne utredningen er basert på følgende datagrunnlag: • Beskrivelse av de tekniske planene og oversiktskart. • Dokumenter o Overordna konsekvensanalyser for Konsept 3 (Lyse-Stølaheia 420 kV) (Multiconsult, 2015) o NIBIO – beskrivelse av landskapsregion 18 Heibygdene i Dalane og Jæren og landskapsregion 19 Jæren og Lista. o Artsdatabankens NiN Landskap o Stavanger Turistforening - Vakre landskap i Rogaland • Kartdata: o NIBIO- inndeling i Landskapsregioner og underregioner o Artsdatabankens NiN Landskap o Norgeskart, samt ortofoto på nett o Kilden, NIBIO o Naturbase, Miljødirektoratet Det er knyttet noe usikkerhet til vurderingene av påvirkning og konsekvens i rapporten. Utreder har ikke hatt nok informasjon om de eksakte dimensjonene for den nye transformatorstasjonen relativt til omkringliggende landskap. Sjaktene har i utgangspunktet en høyde på ca. 11 meter, men høyden på anlegget over terrenget vil variere og det skal både fylles opp og sprenges ned i terreng. Detaljer rundt dette er ikke kjent på nåværende stadium. Det er ikke gjennomført befaring eller utarbeidet synlighetskart i forbindelse med arbeidene som grunnlag for å vurdere bl.a. synlighet. Det er derfor usikkert hvor synlig og dominerende transformatorstasjonen vil være i landskapet. På grunnlag av dette kan ikke datagrunnlaget vurderes som svært godt eller godt, men datagrunnlag vurderes å være middels godt til å kunne vurdere verdi, påvirkning og konsekvens av tiltaket. Denne utredningen er gjennomført av Andrea Vatsvåg med Eva Hjerkinn som kvalitetssikrer. De er begge utdanna landskapsarkitekter med hhv. 9 og 16 års erfaring. Arkeolog Vigdis Berg, som har utredet kulturminner, har dessuten bidratt med kulturhistorisk kompetanse inn i landskapsvurderingene.
    [Show full text]
  • Context Booklet.Pdf (7.068Mb)
    CONTEXT Site Analysis in Maps 2 What is the Wooden Town The wooden town is a term that describes the continuous city scape of 8000 small houses that make up large parts of the city, both the city center and the nearby neighbourhoods. Gradually, since the early 1800s the settlement has expanded out of the city center like growth rings on a tree. Today, Stavanger is considered the largest wooden town in Europe. In 1989, the Wooden Town was protected as a whole. The municipality of Stavanger is convinced that the wooden town of Stavanger ensures a unique identity and therefore afuture val- ue in a world where globalization and more international architecture lead to a more generic and characterless cities, losing their distinctive historical char- acteristics. The wooden town contributes to Stavanger’s identity, but it also limits devel- opment of urban culture and sustainable solutions. The white areas is the preserved Wooden Town. Rurality vs Urbanity The tradition of building small scale, private detached houses and semi-de- tached houses has remained virtually unchanged in Stavanger for 200 years. The way of living in Stavanger, except in and near the city center, involves disposing a lot of private space, preferably with a private garden, a car and parking space. 60% of all the housing in the city are detached houses. Only 16% of the population lives in apartments. This characterizes Stavanger’s urban culture, its forms, ways and preferences, which are still more rural than urban, and more individualistic than collective. In the most central housing areas the density is much higher, people have less personal space, as each wooden house is divided in several apartments.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Fiskebestanden Og Innholdet Av Innholdet Og Fiskebestanden Av Kartlegging Stavanger I Store Stokkavatn, I Fisk Kvikksølv Forvaltningsplan En
    KARTLEGGING AV FISKEBESTANDEN OG INNHOLDET AV KVIKKSØLV I FISK I STORE STOKKAVATN, STAVANGER EN FORVALTNINGSPLAN SURVEY OF THE FISH POPULATION AND CONTAMINATION OF MERCURY IN LAKE STORE STOKKAVATN, STAVANGER A MANAGEMENT PLAN Simen Aase MASTEROPPGAVE 30 STP. 2006 30 STP. MASTEROPPGAVE FOR INSTITUTT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NATURFORVALTNING Forord Denne masteroppgaven om fiskebestanden i Store Stokkavatn ble til på grunn av et sterkt ønske om gjøre et arbeid i hjembyen Stavanger. Etter noen telefoner og noen tips ble valget Store Stokkavatn. Innsjøen har en sentral plass i Stavanger, som område for friluftsliv og rekreasjon. Siste fiskeanalyse ble gjort i 1986 og trengte fornying, samtidig som det er også var behov for og viktig at det ble fortatt en miljøgiftanalyse av fisken i Store Stokkavatn, ettersom miljøgifter i fisk kan berøre allmennheten som bruker Store Stokkavatn som fiskeplass. Jeg vil rette en stor takk til Vegard Ankerstad Larsen, min kontaktperson i Stavanger kommune, som foreslo Store Stokkavatn som studieområde og hjalp meg med informasjon om innsjøen. Likeledes til Stavanger kommune som bevilget penger til analyse av kvikksølv og stabile isotoper i ørret og røye fra Store Stokkavatn. En stor takk til Stig Thanke ved Mississippi som hjalp meg med lån av robåt og lokaler. Jeg vil også rette en takk til John Haaland i NJFF som hjalp meg med å skaffe opplysninger om tidligere fiskeutsettinger. I tillegg vil jeg rette en stor takk til mine to veiledere Bjørn Olav Rosseland og Reidar Borgstrøm, for god veiledning, konstruktiv kritikk og motivasjon. Feltarbeidet var til tider frustrerende og mye hardt arbeid fra tidlig om morgenen til seint på kvelden.
    [Show full text]
  • Helse- Og Sosialtjenester I Stavanger Etter Bostedsadresse
    PAGE 1 Helse- og sosialtjenester i Stavanger etter bostedsadresse GATE PARTALL ODDETALL Hjemmebaserte tjenester Helse- og sosialdistrikt A. Buddes vei 2-6 1-7 Eiganes Eiganes og Tasta ABCgata 2-14 1-9 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Abelstrappa 2-10 - Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Adjunkt Hauglands gate 20-52 - Madla Madla Admiral Cruys gate 4-36 1-31 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Admiral Hammerichs vei 6-18 1-17 Eiganes Eiganes og Tasta Adolph Tidemands vei 2-20 1-13 Madla Madla Advokat Bergs gate 2-22 3-15 Eiganes Eiganes og Tasta Agathe Backer Grøndahls vei 4-8 1-15 Eiganes Eiganes og Tasta Agderveien 4-22 7-17 Hinna Hillevåg og Hinna Agent Kiellands gate 2-30 3-35 Eiganes Eiganes og Tasta Agnes Mowinckels gate 4-18 13-17 Hinna Hillevåg og Hinna Alexander Kiellands gate 2-24 1-11 Eiganes Eiganes og Tasta Alkeveien 2-40 1-19 Madla Madla Almenningsgata 2-8 1-11 Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Almeveien 2-26 1-7 Tasta Eiganes og Tasta Alperoseveien 4-14 1-11 Madla Madla Alsteinsgata 2-14 3-13 Tasta Eiganes og Tasta Alvasteinveien 2-140 3-131 Madla Madla Alvastien - 1-17 Madla Madla Amalie Skrams gate 14-38 1-35 Hinna Hillevåg og Hinna Andasmauet 2-18 1-11 Eiganes Eiganes og Tasta Anders Bærheims gate 2-4 1-11 Madla Madla Anders Hovdens vei 2-8 1-9 Tasta Eiganes og Tasta Andrew Smiths gate 2-24 1-27 Tasta Eiganes og Tasta Andréekroken 4-10 - Hillevåg Hillevåg og Hinna Andrées gate 6-20 1-19 Hillevåg Hillevåg og Hinna Ankerplassen 8-16 - Hundvåg og Storhaug Hundvåg og Storhaug Anne Grimdalens vei 4-12
    [Show full text]