Vedlegg B Sammenfatninger
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County. -
Kulturminner I Sandnes Kommune Fra Andre Verdenskrig
SANDNES KOMMUNE KULTURMINNER FRA 2. VERDENSKRIG Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Arbeidet med å samkjøre kulturminnene i Forsand og Sandnes er påbegynt, og rapportene vil senere bli supplert. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 05.05.2020. Sandnes kommune INNHOLD Hovedtrekk og viktige Kulturminner fra 2. verdenskrig strukturer ................................ 1 Registreringsoversikt – Kart 2 Okkupasjonsårene ............. 3 Atlanterhavsvollen og Festung Stavanger ............. 5 Vatneleiren ....................... 7 Støttepunkt Høyland ........ 20 Vatneleiren Støttepunkt Ganddal ............ 24 Støttepunkt Leanuten .......... 27 Støttepunkt Heigre ............... 30 Asseim .................................. 33 Folkvord ............................... 33 Kulturminner fra Festung Stavanger. (Etter Ettrup, Ritterbach og Schellenberger. Lagt inn på Paaskeholen ......................... 35 flyfoto av Geodata, Sandnes kommune.) Austvoll ................................ 35 Pansersperring ..................... 36 HOVEDTREKK OG VIKTIGE STRUKTURER Soma og Lura ....................... 41 • Sammenhengen til landskapet. Siktlinjer til og mellom de krigshistoriske Lura og Stokka ..................... 45 minnesmerkene som forteller om beliggenhetens strategiske betydning. Grina vannverk ..................... 48 Fangeleirene ........................ -
KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens. -
Mange Gode Gjerninger Side 10 Og 11
NR 2 - 2015 MENIGHETSBLAD FOR RISKA OG HØLE Mange gode gjerninger Side 10 og 11 La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. MARK 10,14 Side 6 og 7 Gudstjeneste på kaien Å bli «heia på» Hvor mye betyr det ikke oppgave å løpe opp på siden av den du. Den Hellige Ånd forteller oss at som begynte å bli sliten. Dette var for å Gud elsker nettopp deg. Det var en for oss at noen sier: «Det oppmuntre til å løpe enda fortere, eller som sa til meg noe veldig fint: «Når jeg var bra», eller når vi står for å kunne fullføre løpet. Vi ser kanskje lytter til Gud, hører jeg bare opp- overfor noe vanskelig, sier noe liknende hos langrennsløperne muntring.» våre. Sekundanten springer opp på Vi går sommeren i møte! Vi lytter til noen: «Dette greier du»? sida av, ute i løypa, og gir opp- Guds oppmuntring og ser de nye mu- muntrende informasjon, og for å heie lighetene som Gud gir oss. Den Hellige Det kan kjennes som om på. Ordet grekerne brukte for en slik Ånd heier på deg! skuldrene blir lettere, vi ret- sekundant, var parakletos. Det betyr: ter oss opp i ryggen og «kalt til å være ved siden av.» Dette BJARNE SALTVEIT løfter hodet. Vi kjenner på ordet er gjengitt som talsmann i Bibe- krefter til å og ta utfor- len. Vi kunne gjerne si at Den Hellige dringer og oppgaver på en Ånd, skal lede oss ved å komme opp god måte. -
Vann I Stavanger 2018‐2029 ______
Vann i Stavanger 2018‐2029 ____________________________________________________ Hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann HØRINGSUTKAST Oktober 2018 1 HØRINGSUTKAST SEPTEMBER 2018 DETTE PLANDIKUMENTET ER HØRINGSUTKASTET AV «VANN I STAVANGER 2018‐2029». ETTER HØRINGEN VIL PLANEN BLI JUSTERT OG TILPASSET VEDTAK OG INNSPILL. VIDERE VIL PLANEN BLI OPPARBEIDET GRAFISK FØR ANDREGANGSBEHANDLING I KOMMUNALSTYRET OG ENDELIG VEDTAK I BYSTYRET. 2 Innhold Planens hovedgrep (sammendrag) ..................................................................................................................................... 5 1 Innledning ....................................................................................................................................................................... 9 1.1 Visjoner og verdier .......................................................................................................................................................... 9 1.2 Overordnede planer ........................................................................................................................................................ 9 1.3 Generelle fokusområder ................................................................................................................................................ 10 1.4 Benchmarking ................................................................................................................................................................ 11 1.5 Status for gjennomføring av -
Kulturarenaplan 2014 - 2020
2014 Kulturarenaplan 2014 - 2020 Forsidefoto: Låven på Varatun gård Fotograf: Hallvard Fagerland, Kultur&Fritid Kulturarenaplan for Sandnes 2014 - 2020 side 2 Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Utfordringer............................................................................................................................................. 5 Strategier og tiltak ................................................................................................................................... 7 Mandat for planen................................................................................................................................... 9 Planprosessen .......................................................................................................................................... 9 Planforutsetninger................................................................................................................................. 10 Kommunens virkemidler ....................................................................................................................... 11 Datainnsamling ...................................................................................................................................... 13 Bygg og anlegg som planen omfatter .................................................................................................... 14 Bruk av byggene ................................................................................................................................... -
Skolebehovsplan 2019-2022
Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år. -
Riska Trailrun 2017 Riska Pos Number Surname Forename Club
Riska TrailRun 2017 Riska Pos Number Surname Forename Club Totaltid 1st 12 Halvorsen Tom Erik Gti Friidrettsklubb 03:46:48 2nd 188 Bolsøy Bjørn Andrè Riska TrailRun 04:33:36 3rd 33 Undseth Hans-Olav Ystheim Gti Friidrettsklubb 04:35:25 4th 50 Westerheim Stig Helge Stord IL 04:36:26 5th 125 Tveten Stian Skagerak Sportsklubb 04:38:54 6th 90 Winther-Kaland Nils-Fredrik Undheim il/Maksimer A/S 04:40:43 7th 61 Gjelsvik Einar skjalg 04:41:20 8th 49 Askeland Fredrik 04:43:16 9th 163 Gudevang Lars ole Sørmarka Arena 04:45:11 10th 2 Opsahl Elise Hay Gti Friidfrett 04:52:24 11th 151 Lindanger Anja Kristin 04:53:25 12th 115 Westerheim Kenneth Stord allianselag 04:55:55 13th 83 Øksendal Sigve 04:58:30 14th 120 Haarr Kristian Ganddal IL 04:59:46 15th 124 Fjelde Kjetil 05:00:35 16th 148 Hatleskog Odd Kåre Tørst Drikke 05:00:55 17th 9 Amdal Jim Werner 05:01:50 18th 102 Espeland Rasmus Runar Voll IL 05:02:34 19th 157 Hop Marius STRIK 05:03:12 20th 185 Gilje Arvid GB Bygg AS 05:04:15 21st 189 Nebell Frode 05:06:07 22nd 98 Lindland Arne Sølvrevene 05:09:42 23rd 175 Hanssen Eirik Toppidrettsgymnaset i Telemark 05:09:49 24th 122 Johnsen Tommy Tempo triatlon klubb 05:09:50 25th 63 Svendal Fredrik 05:10:04 26th 62 Grønsund Jørgen Hetland Sport 05:12:50 27th 66 Røsvik Lasse Sinnatrimmen 05:13:18 28th 149 Liikanen Marjo Lærdal Medical 05:14:00 29th 129 Melby Vegar Gjerpen friidrett/Langesund tri 05:15:47 30th 56 Handeland Espen 05:17:39 31st 180 Sirevåg Morten 05:18:50 32nd 103 Kjølberg Gustav 05:20:14 33rd 82 Henriksen Herman Studsrød 05:22:13 34th 130 Moi-Vist Tom Inge SUS BIL 05:26:02 35th 18 Garvik Asgeir Gjesdal IL 05:26:47 36th 53 Asheim Lasse 05:26:50 37th 168 Sunde Oddgeir 05:26:58 38th 15 Allaway Timothy 05:27:52 39th 21 Sævik Rune 05:28:05 40th 161 Helgevold Ketil Skjalg 05:28:12 41st 17 Lima Arne Bogafjell sykleklubb/Kruse Smith 05:28:47 42nd 92 Knutsen Joachim De C. -
SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology
"'T ... 1981 SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology PUBLISHED BY ORSK ZOOLOGISK TIDSSKRIFTSE TRAL OSW Fauna norvegica Ser. B Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Forenings tidsskrift Appears with one volume (two issues) annually norske biblioteker. Andre ma betale kr. 55, -. Disse Utkommer med to hefter pr. af. innbetalinger sendes til NZT, Zoologisk museum, Editor-in-Chief (Ansvarlig redaktor) Sarsgt. I, Oslo 5. Ole A. S<ether, Museum of Zoology, Museplass 3, Postgiro 2 3483 65. 5014 Bergen/Univ. Editorial Committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA B publishes original new in Arne Nilssen, Zoological Dept., Troms0 Museum, formation generally relevant to Norwegian entomo N-9000 Troms0, John O. Solem, DKNVS Museet, logy. The journal emphasizes papers which are main Erling Skakkes gt. 47B, N-7000 Trondheim, Albert ly faunistical or zoogeographical in scope or con Lillehammer. Zoological Museum, Sars gt. I, tent, including checklists, faunal lists, type catalogues Oslo 5. and regional keys. Submissions must not have been previously published or copyrighted and must not be Subscription published subsequently except in abstract form or by Members of Norw.Ent.Soc. will recieve the journal written consent of the Editor-in-Chief. free. Membership fee N.kr. 50,- should be paid to the Treasurer of NEF: Use Hofsvang, Brattvollveien NORSK ENTOMOWGISK FORtNING 107, Oslo 11. Postgiro 5 44 09 20. Questions about ser sin oppgave i a fremme det entomologiske stu membership should be directed to the Secretary of dium i Norge, og danne et bindeledd melJom de in NEF. Trond Hofsvang, P.O. Box 70, N-1432 As teresserte. -
EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst. -
Ung I Sandnes
Ung i Sandnes. Rusbruk og fritidsmønstre RF-1998/281 © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Vår referanse: Forfattere: Versjonsnr. / dato: 723/824789 Jorunn-Elise Tharaldsen og Sverre Vers. 1 / 09.12.98 Nesvåg Ant. sider: Faglig kvalitetssikrer: Gradering: 24 Terje Lie Konfidensiell ISBN: Oppdragsgiver(e): Åpen fra (dato): 82-7220-951-9 Sandnes kommune, kulturetaten 18. januar 1999 Prosjekttittel: Ungdomskulturer i Sandnes Emner: * Ungdomstid som livsfase i et antropologisk/historisk perspektiv. * Rusmønstre blant Sandnesungdommen sett i forhold til resten av landet og noen nærliggende kommuner. * Fritidsstiler blant ungdom, gutter og jenter, i Sandnes - relatert til bruk av alkohol, hasj og andre narkotiske stoffer. Emne-ord: Ungdom, rusbruk, fritidsmønstre RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 Prosjektleder for RF - Miljø og næringsutvikling Jorunn-Elise Tharaldsen Kåre Netland © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Innhold 1 INNLEDNING ............................................................................................................1 2 RUSMØNSTRE BLANT UNGDOM - GODER OG ONDER...................................3 2.1 Alkoholbruk .......................................................................................................4 2.2 Bruk av hasj, marihuana og andre stoffer ..........................................................7 3 ØYEBLIKKSBILDER AV UNGDOMMERS LIVSSTIL .......................................11 3.1 Hele -
Malmheim Og Soma Kulturmiljøer Og Kulturminner
Kart 1888 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historie og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Automatisk fredete kulturminner er ikke omtalt her. For informasjon om disse se Riksantikvarens database Askeladden. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 15.06.2020 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER INNHOLD Kart over registrerte kulturminner ....... 2 Naturgrunnlag .................................... 3 Historie og næring .............................. 6 Gårdene ........................................ 6 Andre næringer ........................... 10 Ferdselsårer ................................ 10 Fellesskapets kulturminner .......... 13 Sentre ......................................... 14 Forsamlingshus ........................... 16 2. verdenskrig .................................. 17 Kulturmiljøer i Malmheim Soma ............................................... 19 Støttepunkt Leanuten ............. 19 Støttepunkt Heigre.................. 19 Luftvernbatteriet Somanuten... 20 Pansersperring ....................... 22 Registreringsoversikt, nøkkeltall ....... 23 Kilder ............................................... 25 Grunnleggende elementer og strukturer som er viktige å ivareta • Det åpne jærlandskapet forsterket av lange linjer med steingarder og trerekker langs veiene. • Kanalene som dokumenterer en ekspansiv periode i det jærske jordbrukslandskapets