Vedlegg B Sammenfatninger

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vedlegg B Sammenfatninger Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren. Følgende instanser fikk søknaden til orientering: Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Norsk institutt for by- og regionsforskning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap region Sør-Norge. Lyse Sentralnett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser. Sandnes kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og ELRISK fikk noe utsatt frist til å ettersende politiske vedtak eller på grunn av behov for samordning av uttalelser mellom ulike instanser. NVE mottok 68 høringsuttalelser til konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen, og samtlige er sammenfattet under. Lyse Sentralnett kommenterte uttalelsene i 29. oktober 2013. Kommentarene er sammenfattet under de respektive uttalelsene. B1.1 Kommuner Forsand kommune (1. oktober 2013) fattet følgende vedtak i kommunestyret 25. september 2013: «I tillegg til rådmannen sin administrative uttale ber Forsand kommune om det vert utgreidd følgjande: Side 2 Bruk av designmaster/skulpturmaster på to punkt. Gamal linje på Oaland blir flytta inn i same trasé som ny linje Master og linjer vert farga slik at dei blir mest muleg kamuflert i terrenget.» Rådmannens administrative uttalelse sier: «Ein viser til tilsendte konsesjonssøknad for ny 420 kV kraftleidning Lyse-Stølaheia. Forsand kommune har forståing for valt hovudtrasé, og sluttar seg til dette på generelt grunnlag. Kommunen er spesielt nøgd med omlegginga av linjetrasear på Oaland og Rettedal. Vidare er det positivt at Lyse Sentralnett AS følgjer opp Forsand kommune sine ønskjer om opprusting og bygging av anleggsveg frå Skrøyla til riggplass ved Kringlevatn. Dette er viktig for kommunen med sikte på etterbruk for friluftsliv og utfart, spesielt vinterstid. Også opprusting av anleggsveg i Daladalen i Songesand er positivt. Eit hovudkrav frå Forsand kommune vil i tillegg vere at alt av kraftlinjer aust på Fossanmoen vert flytta lenger aust/opp i lia, der den nye traseen kjem frå Rettedal. Dette har både med landbruksmessige, estetiske og andre ressursmessige forhold å gjere. Forsand Sandkompani uarbeidar nå konsekvensutgreiing for ytterlegare masseuttak på Fossanmoen. Å ha den gamle linjetraseen som den er i dag vil beslaglegge store sandressursar for framtidig uttak. I tillegg er det søkt konsesjon for senking av Fossanåna med sikte på å betre ressursutnyttinga i området. Dagens linjer står på pyramidar over dette arealet, og utgjer bandlegging av sandressursar, samt har ei uheldig estetisk side ved seg.» For øvrig viser Forsand kommune til saksutredningen, der det går fram at de to punktene hvor kommunen ønsker utredet design- eller skulpturmaster er ved fjordspennet nord for Bakken og ved Fossanmoen mot Uburen. Lyse Sentralnett viser til sine kommentarer til uttalelsene fra Ole Martin Thu og Oddgeir Fossmark, Lars og Møyfrid Overøye og Ingeir Fossan angående anleggsveier på Skrøyla og i Daladalen og traséjustering på Fossanmoen. Når det gjelder flytting av 132 kV ledning på Oaland vises det til kommentarer til Svein Oalands uttalelse. Lyse Sentralnett har vurdert å bruke spesialmaster på enkelte punkter, men ha ikke søkt om det. Ytterligere studier kreves for å verifisere om det kan la seg gjennomføre, og Lyse Sentralnett venter på pålegg fra konsesjonsmyndighetene før de eventuelt setter i gang studier. De er positive til å vurdere kamufleringstiltak fra Mulen til enden av Griggelig og i den nordvendte lisiden på Rettedal. Sandnes kommune (31. oktober 2013) gjengir bystyrets vedtak av 22. oktober 2013: ”Sandnes kommune mener traséalternativene 4.1 og 5.0, som omsøkt, vil medføre uakseptable konsekvenser for samfunn og miljø i Sandnes, jf. utredningens pkt. 4 og 5. Sjøkabel fra Forsand til Stavanger vil miljø- og samfunnsmessig være det beste alternativet både for Sandnes og den regionale grønnstrukturen. Sandnes kommune viser til Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (vedtatt i Fylkestinget 10. oktober 2000 og godkjent i kongelig resolusjon 4. mai 2001), hvor det er vedtatt utbygging av boliger for 40 000 nye innbyggere i kommunen. I tillegg er både Sandnes og resten av regionen avhengig av at området videre østover vil være tilgjengelig for fremtidig utbygging, og traséalternativene 4.1 og 5.0 vil være til hinder for langsiktig utvikling for hele regionen. Side 3 En utvikling Sandnes øst, både med vedtatte planer og framtidige muligheter, er vedtatt som utbyggingsretning for å hindre nedbygging av landbruksjord på Jæren og i resten av regionen. En utbygging av alternativ 4.1 og 5.0 vil også få betydning for naturmangfoldet og være i strid med den vedtatte forvaltningsstrategien til kommunen. De foreslåtte alternativene 4.1 og 5.0 går gjennom et regionalt viktig friluftsområde, noe som er påpekt fra Miljødirektoratet. Området vil får større og større betydning som friluftsområder etter hvert som utbyggingen i Sandnes Øst utvikler seg. Det vil også ha negativ påvirkning for kulturminner og kulturmiljø.” Lyse Sentralnett har vurdert sjøkabel fra Forsand til Mariero, jf. kapittel 4.8.2 i konsesjonssøknaden, men har forlatt den av tekniske og økonomiske årsaker. Stavanger kommune (22. oktober 2013) vedtok 18. oktober 2013 enstemmig i formannskapet å gi sin tilslutning til Lyse Sentralnetts konsesjonssøknad, med følgende merknader: 1. «Konsekvensutredningen bør, som grunnlag for sentral beslutning i saken, a. suppleres med massehåndtering som utredningstema, da dette må avklares og tilrettelegges så snart som mulig b. gi en nærmere omtale av lokale og regionale virkninger av transport c. gi en nærmere omtale av arealbeslag, der det framkommer hvor store arealer som medgår i anleggs- og driftsfasen og hvordan publikums og berørte parters interesser vil bli ivaretatt d. gjøre rede for naturmangfold som eventuelt går tapt og konsekvenser for fuglehekking, botaniske verdier og marint naturmangfold i Stavanger. 2. Mest mulig av massen bør skipes ut på lekter fra Hillevåg dersom det ikke finnes deponiløsninger lokalt. 3. For Stølaheia forutsettes avbøtende tiltak i form av hensynsfull utforming av anlegget for å dempe virkningen av støy og inngrepets størrelse og omfang. Søker bør også vurdere muligheten for erstatning av tapt grøntareal, både i størrelse, kvalitet og innhold. 4. For Hillevåg forventes en hensynsfull løsning som motvirker en vesentlig innsmalning og varig forringelse av friområdet. 5. Dersom tiltaket skulle vise seg å ha konsekvenser for eksisterende vannforekomster, må søker være ansvarlig for å istandsette oppståtte skader. 6. Dersom Ullandhaug skulle bli aktuelt som påhuggspunkt for tunnelen må det framlegges konsekvensutredning for dette alternativet. 7. Stavanger kommune vil vurdere høringsuttalelsen på nytt dersom Sandnes kommune får NVE og Lyse Sentralnetts aksept for å utrede et nytt alternativ 6 som følger eksisterende ledningstraseer i Sandnes i retning mot Stokkeland og videre mot Stavanger. Stavanger støtter en slik utredning dersom Sandnes kommune vedtar det.» Lyse Sentralnett viser til kommentaren til uttalelsen fra ELRISK vedrørende alternativ 6, via Stokkeland. De sier at hovedhensikten med riggområdene er å avsette areal til lokal håndtering av masser, og det er i utgangspunktet ikke behov for mer enn det de har søkt om. Permanent deponering av masser er ikke detaljplanlagt, men noe de vil arbeide videre med. Lyse Sentralnett er innstilt på et samarbeid med kommunen for å sikre best mulig løsning. De opplyser at Ullandhaug ikke lenger er
Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Kulturminner I Sandnes Kommune Fra Andre Verdenskrig
    SANDNES KOMMUNE KULTURMINNER FRA 2. VERDENSKRIG Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Arbeidet med å samkjøre kulturminnene i Forsand og Sandnes er påbegynt, og rapportene vil senere bli supplert. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 05.05.2020. Sandnes kommune INNHOLD Hovedtrekk og viktige Kulturminner fra 2. verdenskrig strukturer ................................ 1 Registreringsoversikt – Kart 2 Okkupasjonsårene ............. 3 Atlanterhavsvollen og Festung Stavanger ............. 5 Vatneleiren ....................... 7 Støttepunkt Høyland ........ 20 Vatneleiren Støttepunkt Ganddal ............ 24 Støttepunkt Leanuten .......... 27 Støttepunkt Heigre ............... 30 Asseim .................................. 33 Folkvord ............................... 33 Kulturminner fra Festung Stavanger. (Etter Ettrup, Ritterbach og Schellenberger. Lagt inn på Paaskeholen ......................... 35 flyfoto av Geodata, Sandnes kommune.) Austvoll ................................ 35 Pansersperring ..................... 36 HOVEDTREKK OG VIKTIGE STRUKTURER Soma og Lura ....................... 41 • Sammenhengen til landskapet. Siktlinjer til og mellom de krigshistoriske Lura og Stokka ..................... 45 minnesmerkene som forteller om beliggenhetens strategiske betydning. Grina vannverk ..................... 48 Fangeleirene ........................
    [Show full text]
  • KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 Kv Seldalsheia – Stokkelandområdet, Ny Transformatorstasjon Og Omlegging Av 300 Kv Transmisjonsnett
    KONSEKVENSUTREDNING Ny 420 kV Seldalsheia – Stokkelandområdet, ny transformatorstasjon og omlegging av 300 kV transmisjonsnett OPPDRAGSGIVER Statnett SF EMNE Friluftsliv og nærmiljø DATO: 3. NOVEMBER 2016 DOKUMENTKODE: 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. Forsida: Eksisterende 300 kV kraftledning forbi Fagrafjell. Foto: P. Bernitz, Multiconsult. 128588-TVF-RAP-001 DEL 6 3. november 2016 Side 2 RAPPORT OPPDRAG Konsekvensutredning 420 kV Seldalsheia - DOKUMENTKODE 128588-TVF-RAP-001 Stokkelandområdet DEL 6 EMNE Friluftsliv og nærmiljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statnett SF OPPDRAGSLEDER Ragnhild Heimstad KONTAKTPERSON Maria Kløverød Lyngstad SAKSBEHANDLERE Randi Osen (ansvarlig utreder) og Ingrid Norén Bjørklund (KS) ANSVARLIG ENHET 1085 Multiconsult AS GENERELT Denne konsekvensutredningen består av flere deldokumenter. Dette dokumentet utgjør del 6 med konsekvensutredning for fagtema friluftsliv og nærmiljø. Se hoveddel (del 0) for beskrivelse av tiltaket, utbyggingsplanene, forholdet til offentlige planer, verneområder, overordna metodikk samt en oppsummering fra alle fagutredningene. Del 0: Hoveddel bakgrunn, utbyggingsplaner, forholdet til offentlige planer, verneområder og oppsummering alle fagtema Del 1: Landskap og INON Del 2: Kulturminner og kulturmiljø Del 3: Naturmangfold Del 4: Naturressurser Del 5: Forurensning vann og støy Del 6: Friluftsliv og nærmiljø Del 7: Reiseliv, verdiskaping og luftfart SAMMENDRAG For friluftslivet er det Fagrafjell transformatorstasjon som er vurdert å være det minst konfliktfylte alternativet blant selve stasjonene, med liten negativ konsekvens.
    [Show full text]
  • Mange Gode Gjerninger Side 10 Og 11
    NR 2 - 2015 MENIGHETSBLAD FOR RISKA OG HØLE Mange gode gjerninger Side 10 og 11 La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. MARK 10,14 Side 6 og 7 Gudstjeneste på kaien Å bli «heia på» Hvor mye betyr det ikke oppgave å løpe opp på siden av den du. Den Hellige Ånd forteller oss at som begynte å bli sliten. Dette var for å Gud elsker nettopp deg. Det var en for oss at noen sier: «Det oppmuntre til å løpe enda fortere, eller som sa til meg noe veldig fint: «Når jeg var bra», eller når vi står for å kunne fullføre løpet. Vi ser kanskje lytter til Gud, hører jeg bare opp- overfor noe vanskelig, sier noe liknende hos langrennsløperne muntring.» våre. Sekundanten springer opp på Vi går sommeren i møte! Vi lytter til noen: «Dette greier du»? sida av, ute i løypa, og gir opp- Guds oppmuntring og ser de nye mu- muntrende informasjon, og for å heie lighetene som Gud gir oss. Den Hellige Det kan kjennes som om på. Ordet grekerne brukte for en slik Ånd heier på deg! skuldrene blir lettere, vi ret- sekundant, var parakletos. Det betyr: ter oss opp i ryggen og «kalt til å være ved siden av.» Dette BJARNE SALTVEIT løfter hodet. Vi kjenner på ordet er gjengitt som talsmann i Bibe- krefter til å og ta utfor- len. Vi kunne gjerne si at Den Hellige dringer og oppgaver på en Ånd, skal lede oss ved å komme opp god måte.
    [Show full text]
  • Vann I Stavanger 2018‐2029 ______
    Vann i Stavanger 2018‐2029 ____________________________________________________ Hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann HØRINGSUTKAST Oktober 2018 1 HØRINGSUTKAST SEPTEMBER 2018 DETTE PLANDIKUMENTET ER HØRINGSUTKASTET AV «VANN I STAVANGER 2018‐2029». ETTER HØRINGEN VIL PLANEN BLI JUSTERT OG TILPASSET VEDTAK OG INNSPILL. VIDERE VIL PLANEN BLI OPPARBEIDET GRAFISK FØR ANDREGANGSBEHANDLING I KOMMUNALSTYRET OG ENDELIG VEDTAK I BYSTYRET. 2 Innhold Planens hovedgrep (sammendrag) ..................................................................................................................................... 5 1 Innledning ....................................................................................................................................................................... 9 1.1 Visjoner og verdier .......................................................................................................................................................... 9 1.2 Overordnede planer ........................................................................................................................................................ 9 1.3 Generelle fokusområder ................................................................................................................................................ 10 1.4 Benchmarking ................................................................................................................................................................ 11 1.5 Status for gjennomføring av
    [Show full text]
  • Kulturarenaplan 2014 - 2020
    2014 Kulturarenaplan 2014 - 2020 Forsidefoto: Låven på Varatun gård Fotograf: Hallvard Fagerland, Kultur&Fritid Kulturarenaplan for Sandnes 2014 - 2020 side 2 Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Utfordringer............................................................................................................................................. 5 Strategier og tiltak ................................................................................................................................... 7 Mandat for planen................................................................................................................................... 9 Planprosessen .......................................................................................................................................... 9 Planforutsetninger................................................................................................................................. 10 Kommunens virkemidler ....................................................................................................................... 11 Datainnsamling ...................................................................................................................................... 13 Bygg og anlegg som planen omfatter .................................................................................................... 14 Bruk av byggene ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Skolebehovsplan 2019-2022
    Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år.
    [Show full text]
  • Riska Trailrun 2017 Riska Pos Number Surname Forename Club
    Riska TrailRun 2017 Riska Pos Number Surname Forename Club Totaltid 1st 12 Halvorsen Tom Erik Gti Friidrettsklubb 03:46:48 2nd 188 Bolsøy Bjørn Andrè Riska TrailRun 04:33:36 3rd 33 Undseth Hans-Olav Ystheim Gti Friidrettsklubb 04:35:25 4th 50 Westerheim Stig Helge Stord IL 04:36:26 5th 125 Tveten Stian Skagerak Sportsklubb 04:38:54 6th 90 Winther-Kaland Nils-Fredrik Undheim il/Maksimer A/S 04:40:43 7th 61 Gjelsvik Einar skjalg 04:41:20 8th 49 Askeland Fredrik 04:43:16 9th 163 Gudevang Lars ole Sørmarka Arena 04:45:11 10th 2 Opsahl Elise Hay Gti Friidfrett 04:52:24 11th 151 Lindanger Anja Kristin 04:53:25 12th 115 Westerheim Kenneth Stord allianselag 04:55:55 13th 83 Øksendal Sigve 04:58:30 14th 120 Haarr Kristian Ganddal IL 04:59:46 15th 124 Fjelde Kjetil 05:00:35 16th 148 Hatleskog Odd Kåre Tørst Drikke 05:00:55 17th 9 Amdal Jim Werner 05:01:50 18th 102 Espeland Rasmus Runar Voll IL 05:02:34 19th 157 Hop Marius STRIK 05:03:12 20th 185 Gilje Arvid GB Bygg AS 05:04:15 21st 189 Nebell Frode 05:06:07 22nd 98 Lindland Arne Sølvrevene 05:09:42 23rd 175 Hanssen Eirik Toppidrettsgymnaset i Telemark 05:09:49 24th 122 Johnsen Tommy Tempo triatlon klubb 05:09:50 25th 63 Svendal Fredrik 05:10:04 26th 62 Grønsund Jørgen Hetland Sport 05:12:50 27th 66 Røsvik Lasse Sinnatrimmen 05:13:18 28th 149 Liikanen Marjo Lærdal Medical 05:14:00 29th 129 Melby Vegar Gjerpen friidrett/Langesund tri 05:15:47 30th 56 Handeland Espen 05:17:39 31st 180 Sirevåg Morten 05:18:50 32nd 103 Kjølberg Gustav 05:20:14 33rd 82 Henriksen Herman Studsrød 05:22:13 34th 130 Moi-Vist Tom Inge SUS BIL 05:26:02 35th 18 Garvik Asgeir Gjesdal IL 05:26:47 36th 53 Asheim Lasse 05:26:50 37th 168 Sunde Oddgeir 05:26:58 38th 15 Allaway Timothy 05:27:52 39th 21 Sævik Rune 05:28:05 40th 161 Helgevold Ketil Skjalg 05:28:12 41st 17 Lima Arne Bogafjell sykleklubb/Kruse Smith 05:28:47 42nd 92 Knutsen Joachim De C.
    [Show full text]
  • SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology
    "'T ... 1981 SER. B VOL. 28 NO. 1 Norwegian Journal of Entomology PUBLISHED BY ORSK ZOOLOGISK TIDSSKRIFTSE TRAL OSW Fauna norvegica Ser. B Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Forenings tidsskrift Appears with one volume (two issues) annually norske biblioteker. Andre ma betale kr. 55, -. Disse Utkommer med to hefter pr. af. innbetalinger sendes til NZT, Zoologisk museum, Editor-in-Chief (Ansvarlig redaktor) Sarsgt. I, Oslo 5. Ole A. S<ether, Museum of Zoology, Museplass 3, Postgiro 2 3483 65. 5014 Bergen/Univ. Editorial Committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA B publishes original new in­ Arne Nilssen, Zoological Dept., Troms0 Museum, formation generally relevant to Norwegian entomo­ N-9000 Troms0, John O. Solem, DKNVS Museet, logy. The journal emphasizes papers which are main­ Erling Skakkes gt. 47B, N-7000 Trondheim, Albert ly faunistical or zoogeographical in scope or con­ Lillehammer. Zoological Museum, Sars gt. I, tent, including checklists, faunal lists, type catalogues Oslo 5. and regional keys. Submissions must not have been previously published or copyrighted and must not be Subscription published subsequently except in abstract form or by Members of Norw.Ent.Soc. will recieve the journal written consent of the Editor-in-Chief. free. Membership fee N.kr. 50,- should be paid to the Treasurer of NEF: Use Hofsvang, Brattvollveien NORSK ENTOMOWGISK FORtNING 107, Oslo 11. Postgiro 5 44 09 20. Questions about ser sin oppgave i a fremme det entomologiske stu­ membership should be directed to the Secretary of dium i Norge, og danne et bindeledd melJom de in­ NEF. Trond Hofsvang, P.O. Box 70, N-1432 As ­ teresserte.
    [Show full text]
  • EIGANES/VÅLAND for KIDS N INKL
    LuftetureEIGANES/VÅLAND FOR KIDS n INKL. SANDAL, STOKKA, KAMPEN & BJERGSTED www.lufteturen.no KOM AN! BYDELSGUIDE: LEK, TURER OG AKTIVITETER 1 UT PÅ TUR LEV LIVET LOKALT! Livet i barnefamilien handler gjerne om de små, nære ting. Dette heftet byr på hverdagens muligheter til tur, trim og trivsel i ditt nærområde. Stavanger byr på mange gode lufteturer sammen med ungene. I det grønne, i det urbane, i gatene, i næringsområder eller steder med kulturell og historisk betydning. En halvtime her og en time der ute av hus er gull verdt for humør og helse. Hver lille tur skaper et nytt univers – i hvert fall for ungene. Bli med dem, på deres nivå, og få felles opplevelser og innsikter. Hvor mange bein har egentlig et skrukketroll? Er det hasselnøtter i krattet nedi svingen? Utforsk det sammen! Det handler om kontakt – med hverandre og med omgivelsene. De små tingene er egentlig store. Vår venn Viggo Voff vil ha folk ut på nærtur – med ungene som guider. Dette heftet skal være deres. Lufteturen viser frem noen av tingene dere kan gjøre under åpen himmel i by- delen. Sjekk hverdagsturene lenger bak i heftet – det er ikke noe krav å gå hele turen. Det er spennende å jakte på røde T-er! Prøv en ny lekeplass eller et nytt friområde – det finnes fortsatt uoppdagede kontinenter innenfor bydelens grenser. Les mer på www.lufteturen.no og på www.facebook.com/Lufteturen. Bli en lufteturist i din egen flotte bydel! Hilsen Viggo Voff og resten av Luftetur-gjengen Hvor mange plasser kan Produsert med støtte fra Stavanger kommune du finne Viggo Voff i brosjyren? Riktig svar helt bakerst.
    [Show full text]
  • Ung I Sandnes
    Ung i Sandnes. Rusbruk og fritidsmønstre RF-1998/281 © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Vår referanse: Forfattere: Versjonsnr. / dato: 723/824789 Jorunn-Elise Tharaldsen og Sverre Vers. 1 / 09.12.98 Nesvåg Ant. sider: Faglig kvalitetssikrer: Gradering: 24 Terje Lie Konfidensiell ISBN: Oppdragsgiver(e): Åpen fra (dato): 82-7220-951-9 Sandnes kommune, kulturetaten 18. januar 1999 Prosjekttittel: Ungdomskulturer i Sandnes Emner: * Ungdomstid som livsfase i et antropologisk/historisk perspektiv. * Rusmønstre blant Sandnesungdommen sett i forhold til resten av landet og noen nærliggende kommuner. * Fritidsstiler blant ungdom, gutter og jenter, i Sandnes - relatert til bruk av alkohol, hasj og andre narkotiske stoffer. Emne-ord: Ungdom, rusbruk, fritidsmønstre RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 Prosjektleder for RF - Miljø og næringsutvikling Jorunn-Elise Tharaldsen Kåre Netland © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Innhold 1 INNLEDNING ............................................................................................................1 2 RUSMØNSTRE BLANT UNGDOM - GODER OG ONDER...................................3 2.1 Alkoholbruk .......................................................................................................4 2.2 Bruk av hasj, marihuana og andre stoffer ..........................................................7 3 ØYEBLIKKSBILDER AV UNGDOMMERS LIVSSTIL .......................................11 3.1 Hele
    [Show full text]
  • Malmheim Og Soma Kulturmiljøer Og Kulturminner
    Kart 1888 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historie og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Automatisk fredete kulturminner er ikke omtalt her. For informasjon om disse se Riksantikvarens database Askeladden. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 15.06.2020 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER INNHOLD Kart over registrerte kulturminner ....... 2 Naturgrunnlag .................................... 3 Historie og næring .............................. 6 Gårdene ........................................ 6 Andre næringer ........................... 10 Ferdselsårer ................................ 10 Fellesskapets kulturminner .......... 13 Sentre ......................................... 14 Forsamlingshus ........................... 16 2. verdenskrig .................................. 17 Kulturmiljøer i Malmheim Soma ............................................... 19 Støttepunkt Leanuten ............. 19 Støttepunkt Heigre.................. 19 Luftvernbatteriet Somanuten... 20 Pansersperring ....................... 22 Registreringsoversikt, nøkkeltall ....... 23 Kilder ............................................... 25 Grunnleggende elementer og strukturer som er viktige å ivareta • Det åpne jærlandskapet forsterket av lange linjer med steingarder og trerekker langs veiene. • Kanalene som dokumenterer en ekspansiv periode i det jærske jordbrukslandskapets
    [Show full text]