DOCSLIB.ORG

Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund. The study is based on the modelled demands using the part-area-model DOM_Jæren of the Norwegian Regional Transport Model. The general idea and methodology behind the transport models is described in this report, as well as, a deeper analysis on the Norwegian Transport Models, especially the Regional Transport Model. The transport model used is validated and calibrated with respect to observed train passengers’ counts. Potential sources of errors in modelling the train demand are identified and understood in order to update the model, and hence improving the simulation. Society is nowadays demanding more comfortable means of transport. Therefore, in the decision process of a possible public transport user new variables might be involved. A review of different comfort variables is encompassed in this project. Including crowding in the demand model is proposed and developed. The perception of travel time on board of a crowded carriage could be perceived as longer for some users. In this report, different crowding factors are suggested in order to use them as travel time multipliers. A possible methodology for implementing crowding in the model is also described. In addition, potential passengers’ reactions towards highly occupied carriages are analysed. After obtaining an updated and crowding dependent load profile for the line Stavanger - Egersund, the optimal capacity in the rush period is estimated. On one hand, based on an economic approach using the marginal utility and cost of an extra vehicle or carriage. On the other, a method based on the demand profile and frequencies. III Finding the optimal seat capacity for train services using transport models Contents 1. INTRODUCTION .............................................................................................................. 1 1.1 STRUCTURE OF THE PROJECT .................................................................................. 3 2. COMFORT VARIABLES ..................................................................................................... 5 2.1 CROWDING .............................................................................................................. 6 Effects of crowding ......................................................................................................... 6 Perception of crowding .................................................................................................. 6 Measurement of crowding ............................................................................................. 7 Crowding in transport models ........................................................................................ 8 Value of crowding ........................................................................................................... 9 2.2 CAPACITY ............................................................................................................... 10 Capacity constraints in the transport model ................................................................ 10 2.3 ADDITIONAL COMFORT VARIABLES ...................................................................... 12 3. NORWEGIAN TRANSPORT MODELS ............................................................................. 15 3.1 NATIONAL TRANSPORT MODEL (NTM) ................................................................. 17 3.2 REGIONAL TRANSPORT MODEL (RTM) ................................................................. 18 Car ownership model ................................................................................................... 19 Demand model (Tramod_by) ....................................................................................... 20 Network assignment .................................................................................................... 22 Generalized costs – Level of service ............................................................................. 23 3.3 DOM_JÆREN ......................................................................................................... 26 4. JÆREN LINE ................................................................................................................... 29 Socio-demographic information ................................................................................... 30 Schedules of the local trains ......................................................................................... 31 Type and policies of the local trains ............................................................................. 33 5. BUILDING THE NEW MODEL ......................................................................................... 37 5.1 VALIDATING AND CALIBRATING THE MODEL ....................................................... 38 Observed demand -> NSB counts ................................................................................. 38 Modelled demand -> Scenario 0 .................................................................................. 38 Differences modelled and observed demand -> Scenario 0 vs. NSB counts ................ 41 MSc Thesis – Transport Engineering Calibrating input data in the model -> Scenario 1........................................................ 43 Differences modelled demand changing input data -> Scenario 1 vs. Scenario 0 ....... 47 Calibrating mode choice parameters in the model -> Scenario 2 ................................ 51 Differences modelled demand changing utilities -> Scenarios 2 vs. Scenario 1 .......... 51 5.2 IMPLEMENTATION OF THE CROWDING FACTOR IN THE MODEL ......................... 54 Crowding factor ............................................................................................................ 54 Implementation in the model ...................................................................................... 58 6. CROWDING SCENARIOS ................................................................................................ 63 6.1 CAPACITY CONSTRAINTS ON THE ROAD -> Scenario 2 vs. Scenario 3 .................. 64 6.2 CROWDING ON BOARD -> Scenario 2 vs. Scenario 4, 5, 6, C ................................ 66 Equilibrium point .......................................................................................................... 66 Crowding Scenario -> Scenario C .................................................................................. 69 6.3 CROWDING SENSITIVITY -> Scenario 2 vs. Scenarios 7, 8, 9, 10 ........................... 74 7. OPTIMUM SEATING CAPACITY ..................................................................................... 79 7.1 ECONOMIC APPROACH ......................................................................................... 83 Marginal cost curve ...................................................................................................... 83 Marginal utility curve ................................................................................................... 85 Optimal capacity ........................................................................................................... 89 7.2 LOAD PROFILE APPROACH .................................................................................... 91 Procedure ..................................................................................................................... 91 Optimal seat capacity ................................................................................................... 97 8. DISCUSSION .................................................................................................................. 99 DOM-Jæren .................................................................................................................. 99 Crowding-model ......................................................................................................... 101 Passenger reactions towards crowding.....................................................................
Load more

Recommended publications
  • Hjelmeland 2021
    Burmavegen 2021 Hjelmeland Nordbygda Velkomen til 2022 Kommunesenter / Municipal Centre Nordbygda Leite- Hjelmeland i Ryfylke Nesvik/Sand/Gullingen runden Gamle Hjelmelandsvågen Sauda/Røldal/Odda (Trolltunga) Verdas største Jærstol Haugesund/Bergen/Oslo Welcome to Hjelmeland, Bibliotek/informasjon/ Sæbø internet & turkart 1 Ombo/ in scenic Ryfylke in Fjord Norway Verdas største Jærstol Judaberg/ 25 Bygdamuseet Stavanger Våga-V Spinneriet Hjelmelandsvågen vegen 13 Sæbøvegen Judaberg/ P Stavanger Prestøyra P Hjelmen Puntsnes Sandetorjå r 8 9 e 11 s ta 4 3 g Hagalid/ Sandebukta Vågavegen a Hagalidvegen Sandbergvika 12 r 13 d 2 Skomakarnibbå 5 s Puntsnes 10 P 7 m a r k 6 a Vormedalen/ Haga- haugen Prestagarden Litle- Krofjellet Ritlandskrateret Vormedalsvegen Nasjonal turistveg Ryfylke Breidablikk hjelmen Sæbøhedlå 14 Hjelmen 15 Klungen TuntlandsvegenT 13 P Ramsbu Steinslandsvatnet Årdal/Tau/ Skule/Idrettsplass Hjelmen Sandsåsen rundt Liarneset Preikestolen Søre Puntsnes Røgelstad Røgelstadvegen KART: ELLEN JEPSON Stavanger Apal Sideri 1 Extra Hjelmeland 7 Kniv og Gaffel 10 SMAKEN av Ryfylke 13 Sæbøvegen 35, 4130 Hjelmeland Vågavegen 2, 4130 Hjelmeland Tlf 916 39 619 Vågavegen 44, 4130 Hjelmeland Tlf 454 32 941. www.apalsideri.no [email protected] Prisbelønna sider, eplemost Tlf 51 75 30 60. www.Coop.no/Extra Tlf 938 04 183. www.smakenavryfylke.no www.knivoggaffelas.no [email protected] Alt i daglegvarer – Catering – påsmurt/ Tango Hår og Terapi 2 post-i-butikk. Grocery Restaurant - Catering lunsj – selskapsmat. - Selskap. Sharing is Caring. 4130 Hjelmeland. Tlf 905 71 332 store – post office Pop up-kafé Hairdresser, beauty & personal care Hårsveisen 3 8 SPAR Hjelmeland 11 Den originale Jærstolen 14 c Sandetorjå, 4130 Hjelmeland Tlf 51 75 04 11.
    [Show full text]
  • Utkast Besøksstrategi Jærstrendene LVO 2019
    Besøksstrategi for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminner 2019 - 2025 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen 1 2 Besøksstrategi Jærstrendene Dette er den første besøksstrategi for Jærstrendene landskapsvernområde med biotopfredninger og naturminne i Randaberg, Sola, Klepp og Hå kommuner, Rogaland. Besøksstrategien bygger på informasjon hentet fra: - Verneforskriften - Forvaltningsplanen - Brukerundersøkelser - Dialogmøter med kommuner, Jæren Friluftsråd, Statens naturoppsyn, Rogaland fylkeskommune, Rådgivende utvalg for Jærstrendene, og regionale reiselivsaktører. Besøksstrategien presiserer i et visst omfang retningslinjer gitt i forvaltningsplanen, samtidig som det pekes ut behov for nye tiltak for en seksårig periode. Eksisterende kunnskap og forslag til tiltak er vist i en egen kartportal: https://www.temakart-rogaland.no/bsj Figur 1. Strandvolleyball på Sola strand. Foto: Fylkesmannen i Rogaland 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning ..............................................................................................................................................5 1.1 Bakgrunn ..........................................................................................................................................8 1.1.1 Prosjektansvar og medvirkning .................................................................................................8 1.2 Målsetting og forventning til besøksstrategi ...................................................................................9 1.2.1 Mål
    [Show full text]
  • Kulturminner I Sandnes Kommune Fra Andre Verdenskrig
    SANDNES KOMMUNE KULTURMINNER FRA 2. VERDENSKRIG Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Arbeidet med å samkjøre kulturminnene i Forsand og Sandnes er påbegynt, og rapportene vil senere bli supplert. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 05.05.2020. Sandnes kommune INNHOLD Hovedtrekk og viktige Kulturminner fra 2. verdenskrig strukturer ................................ 1 Registreringsoversikt – Kart 2 Okkupasjonsårene ............. 3 Atlanterhavsvollen og Festung Stavanger ............. 5 Vatneleiren ....................... 7 Støttepunkt Høyland ........ 20 Vatneleiren Støttepunkt Ganddal ............ 24 Støttepunkt Leanuten .......... 27 Støttepunkt Heigre ............... 30 Asseim .................................. 33 Folkvord ............................... 33 Kulturminner fra Festung Stavanger. (Etter Ettrup, Ritterbach og Schellenberger. Lagt inn på Paaskeholen ......................... 35 flyfoto av Geodata, Sandnes kommune.) Austvoll ................................ 35 Pansersperring ..................... 36 HOVEDTREKK OG VIKTIGE STRUKTURER Soma og Lura ....................... 41 • Sammenhengen til landskapet. Siktlinjer til og mellom de krigshistoriske Lura og Stokka ..................... 45 minnesmerkene som forteller om beliggenhetens strategiske betydning. Grina vannverk ..................... 48 Fangeleirene ........................
    [Show full text]
  • Men Det Er Klart at Av Og Til Må Eg Jo Legga Om”
    ”Men det er klart at av og til må eg jo legga om” Ei sosiolingvistisk gransking av situasjonsbetinga variasjon i Hå kommune Kjersti Wold Slettebø Masteroppgåve i nordisk språk Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen Våren 2014 Jæderen er tværtimod et af de mindst behagelige landskaber. (…) Da her ikke gives noget Ly af Skov eller Fjelde, og da Havet omgiver denne Landstrimmel ligesom i en stor Bue, er her næsten aldrig stille, men sædvanlig en skarp og kold Blæst. - Ivar Aasen 1844 Forord Etter fem år med nordiskstudium, som no har munna ut i eitt år med masterskriving, er det fleire som fortener takk. - Først og fremst takk til rettleiaren min, Helge Sandøy. Takk for grundig rettleiing og for at døra di alltid er open. - I tillegg fortener Bente Selback ei stor takk for å ha handtert materialet og hatt kontroll på alle bakgrunnsopplysningar. Takk au for oppløftande tilbakemeldingar! - Per Sigmund Sævik Bøe: Takk for at du stiller opp som formell austlending og takk for at ingen spørsmål er for dumme. Det finst ingen austlending som er meir kunnig i jærdialekta! - Edit Bugge: Tusen takk for all hjelp med signifikans og figurar! - Utan informantane mine som stilte villig opp, hadde det ikkje blitt noka avhandling. Tusen takk for at de tok tid til meg i ein travel kvardag! - Takk til alle nordistane på lesesalen som har krydra kvardagen på HF med gode samtalar av både fagleg og ikkje-fagleg karakter. - Gjengen på tysdagsmøta: Takk for gode tilbakemeldingar og kjensla av at ein ikkje jobbar åleine. - Elisabeth Løsnesløkken: Takk for hjelpa med engelsken! - Farfar: Tusen takk for at du tok deg tid til å lesa gjennom store delar av teksten min! - Silje Edvardsen: Du fortener ei takk for godt samhald gjennom heile studieløpet.
    [Show full text]
  • Gården Øya, Øyaveien 48, Gnr./Bnr. 80/3, I Eigersund Kommune - Vedtak Om Fredning
    SAKSBEHANDLER INNVALG STELEFON TELEFAKS Linn Brox +47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERESREF. www.riksantikvaren.no 17/02077 - 5 17/9484 - 8 DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 223 (Egersund) Eigersund - Ro 02.10.2018 Se mottakerliste Gården Øya, Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune - vedtak om fredning Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for gården Øya datert 22. mai 2018 som har vært på høring hos berørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følgende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 15 og § 19 jf. § 22, freder Riksantikvaren gård en Øya , Øyaveien 48, gnr./bnr. 80/3, i Eigersund kommune. Omfanget av fredningen Fredningen etter § 15 omfatter følgende objekter: Våningshus, bygningsnummer: 169866678(Askeladden ID: 150191- 1) Fjøs, bygningsnummer 169866228(Askeladden ID: 150191- 2) Løe, bygningsnummer: 169866236(Askeladden ID: 150191- 3) Tun (Askeladden - ID: 150191- 7) Kvernhus , koordinat : 6523546N- 11224Ø (Askeladden ID: 150191- 4) Kanal , koordinat : 6523573N- 11120Ø (Askeladden -ID: 150191-6) Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 13392 Dronningensgate 13 • Pb. 1483 Vika. • 0116 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2 Den gamle veien , koordinat : 6523663N- 11179Ø, 6523795N- 11136Ø (Askeladden - ID: 150191- 8) Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, planløsning, materialbruk og overflateb ehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk og fast inventar. Et unntak fra dette er våningshuset der interiøret som helhet ikke inngår i fredningen, men innvendig kun omfatter konstruksjon, laftekasser og planløsning. Fredningen etter § 19 omfatter utmark og beiteområder . Fredningen etter § 19 er avmerket på kartet under.
    [Show full text]
  • Last Ned Visjonsdokument for Forus
    Forus sør Sandnes havn Kvadrat Forus stasjon Fortetting steg1 Foruskanalen Foruskanalen Forus travbane Fortetting steg 2 Visjonen for Forus Delområde: Forus Sør er området fra Ikea i nord til Kvadrat i sør, og omfatter begge sider av hovedaksen RV 44 og bort mot Forus sør E39. I dette området ligger store institusjoner og viktige bygg, men Forus Sør inneholder også en del uunyttet Forus sør potensial og muligheter. Transformasjonen vil for det meste J skje langs FV 44 som vil få en mye mer bymessig form når kollektivfeltet er på plass og viktig næringsutvikling M følger med. Her blir det en spennende transformasjon med boliger og næringsområder som fortetter området i årene Om Forus: som kommer. Forus er en regional og nasjonal vekstmotor N Robustheten på Forus Sør og et viktig knutepunkt i regionen midt mellom Sola, Sandnes og Stavanger. Det er umiddelbar forsterkes av transformasjonen. De nye boligkvartalene, nærhet til flyplassen og Universitetet i Stavanger. næringslivet og tilbudene gjør området attraktivt å Store børsnoterte selskaper og underskogen av slå seg ned i. Bærekraftige bo- og transportløs- teknologibedrifter tiltrekker seg landets fremste ninger, innovasjon og nye tanker skal forme kompetanse- og kunnskapsmedarbeidere, og fremtiden i Forus Sør, til å bli kanskje det visjonen for Forus styrker dette. mest sentrale og viktige boområdet på Forus og i regionen, med det beste Fakta kollektivtilbudet og nærhet til alt. Forus er landet viktigste næringsområde, visjonsarbeidet O • Forus går over 3 kommuner, Sola, Sandnes og er laget av Forus Næringspark og arkitektfirmaet Juul A Stavanger. Frost i København. • Arealet som i dag går under navnet Forus R strekker seg over 6500 dekar.
    [Show full text]
  • Urban Density in the Northern Jæren Region
    INCREASING URBAN DENSITY IN THE NORTHERN JÆREN REGION (The CSR Journal, 2017). Karianne S. Norland Ida Christine Riege 5080 5044 1 2 Acknowledgements The completion of this master thesis could not have been possible without the assistance and cooperation of several individuals. Their contribution is highly appreciated and gratefully acknowledged. We would personally like to thank the following: Our supervisor and professor Ragnar Tveterås: we sincerely thank you for all your support and contributions. You have given us the right advices at the right time, and you have been a source of motivation. Elin Schanche and Jarl Endre Egeland: we wish to express our gratitude to you for giving us the help in choosing our topic, and the guidance and encouragement in carrying out this master thesis. We would also like to thank Gareth Doolan, Kari Raustein, Stine Haave Åsland and Stein R. Grødem for providing necessary information regarding this thesis, and also their honest and cooperative response to all our questions solicited in this study. Further, we would like to express our gratitude towards our families for their encouragement throughout our education, and in the completion of this master thesis. Stavanger, June 15th 2018 Karianne S. Norland Ida Christine Riege 3 Abstract The purpose of this thesis is to explore the possible opportunities the Northern Jæren region has for future developments with regards to residential housings, and the location of industries. The compact city concept has become a symbol of sustainable urban development, and the concept is prevalent throughout the thesis. Firstly, the thesis will explore the background for choosing the theme, and how the concept of a compact city has grown in importance with regards to sustainability.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Piezoelectric Flooring Share
    Commuting = Energy PiezoApp: Piezoelectric Flooring Share Distance Energy 1.9 km 2.6watts Total Nearest! Energy PieZone Topic: Explore how citizens, establishments and urban What I learned: Piezoelectric applications can serve as an Where: Oslo, Norway! streets can integrate Piezoelectric Flooring and innovative way to generate electricity with the everyday Why Oslo, Norway? Being the country’s largest city, Oslo complimentary PiezApp to produce and monitor energy movements of the communal population. This platform has the largest public transportation system in Norway. This creation and expenditures. The combined technologies track would create wonderful data points on traffic congestion, system, called Ruter, includes Oslo Metro, the Oslo how much energy has been captured to the dedicated grids traffic flows, best routes and identifying peak hours of Tramway, the Oslo Commuter Rail, the city regional bus and how much energy each individual has produced in the traffic in certain areas in Oslo, Norway. ! system, and a ferry system for the islands of Akershus cycle of their day, week, year, lifetime. This would be ! County as well as for Germany and Denmark. Oslo’s designed as such:! Through the platform, opportunities for civic engagement transportation system is one of the the most comprehensive, ! and sustainability of urban spaces, which use the effective, and best integrated systems in Europe. With a. Developing a system and infrastructure where piezoelectric flooring (i.e. Dance Halls and Dense Transit multiple forms of transportation at both the urban and Piezoelectric Flooring can be installed throughout high Stations). The device could serve as monitoring and metropolitan level, the system is never over capacity, and pedestrian and vehicle traffic zones in urban analytical device to secure transparency, gathering data when combined with high number of stops it allows for a communities.! points to increase the user experience of commuting.
    [Show full text]
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
    [Show full text]
  • Skolebehovsplan 2019-2022
    Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år.
    [Show full text]
  • Tiltak for Gående
    Hidlefjorden 13 Tiltak for gående Byfjorden 13 13 E E39 Tau RANDABERG SOLA STAVANGER 1 Kyrkjeveien 18 Sola kulturhus 33 Bergelandstunnelen 521 2 Visteveien 19 Solatorget 34 Lagårdsveien Musegata E Åmøyfjorden 13 3 Goa skole 20 Sande skole 35 Kongsgata 7 Randaberg 4 8 4 Grødem skole 21 Dysjaland skole 36 Våland skole 13 5 6 5 Randaberg sentrum 22 Sande skole 37 Paradissvingen 1 6 Nye Harestad skole 23 Skadberg skole, Eikeberg barnehage 38 Stavanger stasjon 2 Jørpeland 7 Krystallveien, Ryggveien 24 Skibmannsvegen 39 Arne Rettedals gate 3 E39 Idsefjorden 42 E39 8 Grødem skole 40 Gausel skole 25 Myklabergvegen 13 41 26 Myklabergvegen X Myklaberglia 41 Stavanger konserthus Kvernevik STAVANGER SANDNES 27 Varabergveien X Forusbeen 42 Tastarustå skole E39 50935 9 Helsehuset, Trones skole 28 Røynebergsletta 43 Austhallet 29 4439 38 30 509 Sanddal 33 509 34 10 Buggeland skole 29 Krabbavikveien 44 Stokkaveien 36 37 11 Figgjo skole 30 Havveien Tananger24 13 12 Langgata 31 Moseidsletta E39 13 Eidsvollsgata og Kirkegata 32 Røynebergvegen E39 14 Øygard skole 43 Høgsfjorden 44 15 Lunden 16 Postveien 516 17 Bogafjell skole Gandsfjorden 25 13 509 509 31 26 28 E39 32 40 E39 509 18 Sola19 20 Forus o 44 Hølen 22 23 27 13 510 516516 13 E39 16 13 44 9 13 510 13SANDNES44 12 Stangaland 15 21 14 508 13 44 510 3 Ganddal E39 505 17 44 10 E39 507 Oltedal 505 510 Orstad Kleppe E39 507 Figgjo 11 45 Klepp 44 2018 2019 2020 Ferdig Kvernaland E39 Hidlefjorden 13 Tiltak for sykkel Byfjorden 13 13 E E39 Tau PROSJEKTERING/UNDER BYGGING MINDRE TILTAK 1 Elvegata, Gjesdalveien – Julie Eges gate 1 Fv.
    [Show full text]