STATSBUDSJITT OG TRANSPORTPLAN Vil satse på jernbanen - men reduserer investeringer

■ Statsbudsjettet for 2001 reflekterer ikke ønsket i Nasjonal Transportplan om å satse på jernbanen. ■ I budsjettet for 2001 foreslås en reduksjon på 2,5% eller nær 100 millioner kroner i forhold årets budsjett. ■ Reduksjonen blir i sin helhet tatt på investeringsbudsjettet. ■ Budsjettet utsetter byggestart på dobbeltsporet Barkåker -Tønsberg og ny godsterminal ved Stavanger.

■ I framlegget til Nasjonal Transportplan (NTP) foreslås det å bruke 54 mrd kroner på jernbane frem til 2012. ■ 10 mrd av dette er statlige kjøp av transporttjenester, resten går til Jernbaneverket. ■ Følges forslaget opp betyr det mer penger til vedlikehold og investeringer. ■ Nær halvparten av investeringsrammen på 16,7 mrd kroner går til nye dobbeltspor til Asker og Ski.

Hvordan bygge opp tilliten til jernbanen? År 2000 har svekket jernbanens omdømme. - Med så mange ulykker og nesten­ ulykker er det ikke rart at vi får medias skarpe lys rettet på oss, sa jernbane- Jernbaneverket direktør Steinar Killi i sin tale til Norsk Jernbaneforbunds landsmøte. Side 6 KJØREVElEN NR 9 - 2000

En plan for økt konkurransekraft?

egjeringen la for kort tid tilbake fram sitt forslag til summen skal brukes i Oslo-området til bygging av dobbelt­ Nasjonal Transportplan for perioden 2002 til 2012. spor mellom Lysaker - Asker og Kolbotn - Ski. Andre store For første gang er det laget en samlet transportplan prosjekter er nytt dobbeltspor mellom Stavanger - Sandnes, for ferdsel på sjø, luft, vei og bane. Planen avløser dobbeltspor Barkåker - Tønsberg, Eidangertunnelen, de gamle sektorplanene og har til hensikt å gi bedre dobbeltspor Sandbukta - Moss og Gjevingåsen tunnel. I Rsamordning av transportutviklingen her til lands. Det er tillegg kommer en rekke mindre, men viktige prosjekter. At videre nedfelt viktige målsettinger i planen; blant annet at tyngdepunktet av investeringene kommer i Oslo-området er fremtidig vekst i biltrafikken skal bremses og overføres til etter min mening helt riktig. Oslo er blodpumpa i jernbane­ kollektive transportmidler som buss, tog og båt. Det er en systemet. Denne proppen er skadelig for hele systemet. ambisiøs målsetting som for togets del krever økt Imidlertid kunne vi ønsket oss et større investeringsbudsjett. konkurransekraft i forhold til privatbilen hvis man skal Med større rammer skulle vi brukt mer midler på stasjons­ lykkes. utvikling, nedlegging av planoverganger og dobbeltspor­ utbygging på Vestfoldbanen og Østfoldbanen. Regjeringen ønsker å bruke 54 mrd kroner på jernba­ nen de neste ti årene. Nesten ti mrd kroner er avsatt til Spørsmålet som stilles i overskriften er om Nasjonal kjøp av transporttjenester, mens resten av beløpet skal Transportplan er en plan for økt konkurransekraft for jern­ brukes av Jernbaneverket til drift, vedlikehold og investe­ banen. Jeg synes det er litt vanskelig å svare på. For Oslo­ ringer. Det innebærer at de årlige budsjettene for området vil nye dobbeltspor opprettholde, kanskje øke Jernbaneverket vil ligge på 4,4 mrd kroner målt i dagens konkurransekraften. For resten av nettet er satsingen for be­ kroneverdi, hvorav nesten 1, 7 mrd kroner skal brukes til skjeden til at jernbanen vil opprettholde konkurransekraften investeringer. Dette en klar økning i forhold til dagens til veitrafikken. Langs mange av disse jernbanestrekningene nivå. blir det bygget bedre veger.

Forslaget til Nasjonal Transportplan inneholder mange Dessuten er dette et spørsmål som ikke bare avhenger av gode elementer. Prioriteringen av trafikksikkerhet er riktig investeringer, men også av like konkurransevilkår mellom og helt i tråd med Jernbaneverket eget ønske. En program­ transportmidlene. For eksempel må vegavgiftene utformes pakke på til sammen 1,3 mrd kroner vil gjøre det mulig å slik at de reflekterer de kostnader veibrukerne påfører sam­ bygge ut togradio, fjernstyring og automatisk togstopp på funnet også når det gjelder ulykker, miljøskader, hele jernbanenettet. Dermed får man enhetlig trafikk­ køkostnader osv. Til tross for satsingen i Oslo-området vi­ styring overalt, noe som i seg selv fremmer sikkerheten. ser våre analyser at veksten i vegtrafikken kun reduseres fra tillegg kommer andre programpakker for rassikring, for 30% til 20% i planperioden. Jeg er glad for at regjeringen i andre tiltak i infrastrukturen som inneholder nedlegging Nasjonal Transportplan varsler at avgiftssystemet skal få en av planoverganger og for modernisering av stasjoner. Alle gjennomgang hvor alle hensyn trekkes inn. disse programpakkene har elementer av sikkerhet. Det viktigste for jernbanen er at de rammene som anty­ Planen varsler flere midler til drift og vedlikehold. Det des for drift, vedlikehold og investeringer i Nasjonal betyr at viktig vedlikehold av banen kommer på et aksep­ Transportplan følges opp i de årlige bevilgninger i statsbud­ tabelt nivå etter mange år med etterslep. Vedlikeholds­ sjettet til Jernbaneverket. Skjer ikke det blir det etter min nivået som Nasjonal Transportplan legger opp til vil bedre mening helt umulig å nærme seg målsettingen om å bremse situasjonen, men er dessverre ikke høyt nok til å helt ta veksten i biltrafikken og overføre trafikk fra veg til bane. igjen etterslepet som er opparbeidet etter flere magre jern banebudsjetter.

For jernbanens fremtidige utvikling er selvfølgelig investeringsbudsjettene viktigst. For 16 ,7 mrd kroner skal jernbanen videreutvikles frem til 20 I 2. Nær halvparten av Steinar Kil/i

2 NR 9 - 2000 KJØREVEI EN

STATSBUDSJITT OG NASJONAL TRANSPORTPLAN

zw V'>z 0

I~ V'> "'w 0 z "' ~ Statsbudsjett uten NTP-ånd

Statsbudsjettet for 2001 reflekterer og fremover. Jernbaneverket hadde riktig å prioritere punktlighet og sikker­ ikke ønsket i Nasjonal Transport­ ønsket seg en opptrapping av aktivitets­ het fremfor noen minutters kortere reise­ nivået allerede neste. Å måtte øke tid. I denne fasen av krengetogprosjektet plan, som ble lagt frem fire dager investeringsbudsjettet fra ve l en milliard ville de siste minuttene av den planlagte tidligere, om å satse på jernbanen. til I, 7 året etter blir krevende for reisetidsforkortelsen ta størstedelen av de I budsjettet for 2001 foreslås 1,7 Jernbaneverket, sier jernbanedirektør gjenværende midlene på rundt 700 mill milliarder kroner til drift, en Steinar Killi. kroner, sier Killi. - Det er gledelig at regjeringen følger Budsjettet for 200 I innebærer at ram­ milliard til vedlikehold og vel en opp Jernbaneverkets fokusering på sik­ men i Norsk Jernbaneplan for 4 års pe­ milliard til investeringer. Dette er kerhet. Det er funnet plass til økning på rioden 1998-200 I kun blir oppfylt med en reduksjon på 2,5% eller nær 100 vedlikeholdsbudsjettet, noe som er med 93,4%. Dersom rammen hadde vært på å bedre standarden på deler av nettet. oppfylt skulle Jernbaneverket ha fått millioner kroner i forhold årets Videre er investeringsbudsjettet i større nesten I, I milliard kroner mer i 4-års pe­ budsjett. Reduksjonen blir i sin grad innrettet mot økt sikkerhet. Tiltak til rioden. Det tilsvarer en manko på om lag helhet tatt på investerings­ signal- og sikringsanlegg, plan­ ett års vedlikeholdsbudsjett eller ett års budsjettet og utsetter byggestart overganger og rassikring bidrar til en mer investeringsbudsjett. sikker jernbane, sier jernbanedirektør Jernbaneverket har prioritert budsjet­ på dobbeltsporet Barkåker - Steinar Killi. tene for drift og vedlikehold, mens inn­ Tønsberg og ny godsterminal ved Spesielt er Killi glad for at de midler stramningen skjer på investerings­ Stavanger. som gjenstår til krengetogtiltakene nå budsjettet. Det fører ti l at byggestart på skal gå til økt sikkerhet og bedre punkt­ ny godsterminal i Stavanger og nytt - Fra Jernbaneverkets side er vi opptatt lighet da kjøretidsreduksjonene som var dobbeltspor Barkåker - Tønsberg blir ut­ av at budsjettet ikke peker i riktig retning planlagt på disse strekningene på det satt. For nytt dobbeltspor Skøyen - As­ i forhold til de ambisjoner om satsing på nærmeste er oppnådd. - NSB og ker er det foreslått å bruke 319,3 millio­ jernbanen som forslaget til Nasjonal Jernbaneverket er enige om å vri de re­ ner kroner i 200 I . Av denne summen Transportplan legger opp til. Skal sterende krengetogmidlene mot tiltak skal 132,6 millioner brukes ti l detaljplan­ intensjonen om å bruke 16, 7 milliarder som øker kapasiteten og bedrer sikkerhe­ legging av anlegget, mens resten går til kroner til investeringer fram til 2011 ten. Økt kapasitet vil bedre punktlighe­ bygging av parsellen Blommenholm - følges opp, må det skje en vesentlig ten. Jeg er overbevist om at i den situa­ Sandvika - Jong. økning av investeringsbudsjettet fra 2002 sjon jernbanen nå befinner seg i, er det

3 KjØREVEIEN NR 9 - 2000

STATSBUDSJITT OG NASJONAL TRANSPORTPLAN 54 milliarder til jernbanen de ne Regjeringen foreslår i fremlegget til Nasjonal Transportplan (NTP) å bruke 54 mrd kroner på jernbanen frem til 2012. 10 mrd av dette er statlige kjøp av transport­ tjenester, resten går til Jernbane­ verket. Følges forslaget opp betyr det mer penger til vedlikehold og investeringer. Satsingen vil gi størst utslag i Oslo-området. Nær halvparten av investerings­ rammen på 16,7 mrd kroner går til nye dobbeltspor til Asker og Ski.

Jernbaneverket er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp Jernbane­ verkets prioriteringer i stortingsmeldin­ gen om Nasjonal Transportplan. Regjeringen forslår å bruke 26,9 mrd kroner til drift og vedlikehold av jernbanenettet og 16,7 mrd kroner til investeringer i nye anlegg . - Vi hadde ønsket oss en større investeringsramme som vi ville brukt til stasjons- og knutepunktutvikling, høyere tempo i utbyggingen av dobbeltspor i Vestfold og Østfold, samt økt innsats for å fjerne planoverganger. Jernbaneverket har innenfor rammen regjeringen har lagt opp til, fått gjennomslag for sine ønsker. Det er vi godt fornøyd med, sier jernbanedirektør Steinar Killi. Men han legger til: - For Jernbaneverket er det viktig at de rammer som antydes i planen blir fulgt opp i de årlige bevilg­ ninger over statsbudsjettet. En slik 10- års plan er som å ha ti fugler på taket og ingen i handa. Det er først ved budsjettet en har noe håndgripelig. Oslo-området Sikkerhet Konkurransekraft Nasjonal Transportplan legger opp til å Jernbanedirektøren er fornøyd med at I arbeidet med Nasjonal Transportplan løse de store kapasitetsproblemene i regjeringen i Nasjonal Transportplan satser har den politiske målsettingen vært å Oslo-området. Nær halvparten av på sikkerhet på jernbanen. I program­ bremse veksten i privatbilismen. investeringene vil skje i Oslo-området i området for sikkerhet legger regjeringen Hensikten med planen er å fremme tiltak forbindelse med bygging av nye opp til mer utbygging av fjernstyring, som kan føre til at den fremtidige dobbeltspor fra Skøyen til Asker og fra automatisk togstopp og togradio. I tillegg er veksten i biltrafikken tas av kollektive Oslo S til Ski. At jernbanenettet inn og det foreslått et eget programområde for transportmidler. - Hvis jernbanen skal ut av Oslo fungerer godt, er viktig for rassikring, og programområdene for bidra til denne målsettingen må jernba­ hele jernbane-Norge. Dagens stasjons- og knutepunktutvikling og for nens konkurransekraft styrkes. Med kapasitetsproblemer gjør det vanskelig å "Andre tiltak i infrastrukturen" har også unntak av Oslo-området er jeg ikke utvide togtilbudet og slår ut i dårlig elementer av sikkerhet i seg. - Samlet sikker på om investeringsrammen i punktlighet. Ettersom trafikk­ representerer dette en stor satsing for å Nasjonal Transportplan er tilstrekkelig avviklingen på jernbanenettet henger tett opprettholde og styrke sikkerheten på for å nå dette målet. I tillegg må politi­ sammen vil nye dobbeltspor til Asker jernbanen, sier Steinar Killi. kerne i kommunene, fylkene og på og Ski bedre punktligheten og forkorte Stortinget bruke andre virkemidler som reisetiden både for de som reiser på Mer vedlikehold for eksempel parkeringsbestemmelser nærtrafikk-, mellomdistanse- og I Nasjonal Transportplan foreslår regjerin­ og vegprising hvis man skal oppnå langdistansestrekningene. I tillegg vil gen å bruke 26,8 milliarder kroner til drift målsettingene i transportplanen, sier dobbeltsporene gi økte fremkommelig­ og vedlikehold av jernbanen frem til 2012. Killi. heten for godstrafikken. Det representerer en klar økning i forhold

4 NR 9 - 2000 KJØREVEIEN

STATSBUDS m OG NASJONAL TRANSPORTPLAN • 0 et1 arene Her er prosjektene: I Nasjonal Transport­ plan er det foreslått en rekke investerings­ prosjekter for til sammen 16,7 mrd kroner i perioden 2002 til 2012. Planen deler tiårsperioden opp i to. I første del fra 2002 til 2005 skal det investeres 6,3 mrd kroner, mens 10,4 mrd kommer i siste periode fra 2006 til 2012.

Oslo-området: 8, 1 mrd kroner (Omfatter dobbeltspor Lysaker - Asker/Kolbotn - Ski, samt grenbane Lysaker- Fornebu og Lieråsen tunnel)

Østfoldbanen: 700 mill kroner (dobbeltspor Sandbukta - Moss)

Vestfoldbanen: 1,47 mrd kroner (dobbeltspor Barkåker - Tønsberg, Nykirke x-spor og Eidanger­ tunnelen)

Kongsvingerbanen: 70 mill kroner (krengetogtiltak, nytt x-spor)

Sørlandsbanen: 915 mill kroner (ny godsterminal Ganddal, dobbeltspor Stavanger - Sandnes)

Bergensbanen: 215 mill kroner (Nytt dobbeltspor Bergen - Arna - fase 1)

Dovrebanen: 560 mill kroner (ny godsterminal Leangen) til dagens nivå. - Driften av jernbanenet­ tet omfatter oppgaver som er nødvendig Nordlandsbanen: for å oppnå en sikker og pålitelig trafikk­ 350 mill kroner (Gjevingåsen tunnel) avvikling. Like ledes har godt vedlikehold av nettet en avgjørende betydnin g for å Ofotbanen: redusere antall feil som fører til dårlig 90 mill kroner (Katterat x-spor) punktli ghet trafikkavvikling.

Godstrafikk Programområdene: For godstrafikken er de lagt opp til Støyreduserende tiltak: 300 mill kroner bygging av to ny terminaler og profil­ Stasjons- og knutepunktutvikling: 880 mill kroner utvidelser av tunnelene på Bergensbanen Rassikring: 250 mill kroner og Nordlandsbanen, samt Østfoldb anen Trafikksikkerhet: * 1300 mill kroner til internasjonal standard. Det vil bedre Andre tiltak:** 1230 mill kroner kapasiteten i godstrafikken og gjøre det Profilutvidelser: 300 mill kroner mulig for NSB Go ds å tilby transport av semitrai lere i godstog. I planen legges det * Omfatter utbygging av CTC/ATC og togradio opp til å overføre mer godstrafikk til ** Omfatter tiltak som bygging av x-spor, nedlegging av planoverganger, Solør- og Rørosbanen for å avlaste krengtogtiltak med mer. Dovrebanen.

5 KIØREVElEN NR 9 - 2000

STATSBUDSJETT OG NASJONAL TRANSPORTPLAN De største investeringsprosjektene

Av den totale investeringsrammen periode. En viktig premiss for denne om­ dre prosjekter er prioritert på Østfold• på 16,7 milliarder kroner i perio­ byggingen er valg av løsning for kollektiv­ banen. den 2002-2011, foreslår regjerin­ betjening av Fornebu, hvor en tilleggs­ utredning pågår for fullt. Regjeringen har To nye godsterminaler gen at om lag 12,5 milliarder skal for øvrig satt av 600 millioner kroner som Utbygging av Ganddal godsterminal, som gå til nye dobbeltsporstrekninger det statlige bidraget til kollektivbetjeningen skal erstatte dagens terminaler i Stavanger og andre større utbyggings­ av Fornebu. og Sandnes, er prioritert i første periode For Oslo S-Ski er det bare ombygging prosjekter. med 285 millioner. Oppstart av dobbelt­ av Ski stasjon som er prioritert i første pe­ sporutbygging mellom de samme to byene riode. 215 millioner er satt av til å utvide og ligger inne i perioden 2006-2011 med 630 OLAV NORDLI tilrettelegge sporarrangementet på stasjo­ 8, 1 milliarder er øremerket nye dobbelt­ millioner kroner. nen, samt å bedre tilgjengeligheten. Først spor på strekningen Skøyen-Asker og Også Trondheims-området skal få ny etter 2005 blir det full oppstart av dobbelt­ Oslo S-Ski. Regjeringen har fulgt godsterminal, og byggestart er prioritert i spor mellom Ski og Kolbotn til tonene av Jernbaneverkets råd om å prioritere byg­ første periode. Kostnadsrammen er 560 2,5 milliarder. Strekningen videre inn mot ging av ytterstrekningene før innerst­ millioner. I andre periode er 350 millioner Oslo er ikke prioritert før etter 2011. rekningene både i vestkorridoren og sør­ øremerket bygging av Gevingåsen tunnel korridoren. Denne utbyggingsrekkefølgen like nord for Trondheim. Utbygging til gir de største umiddelbare kapasitets- og Vestfold- og Østfoldbanen dobbeltspor på strekningen Bergen stasjon­ hastighetsgevinstene. På Vestfoldbanen skal nytt dobbeltspor Fløen og ombygging av Arna stasjon er til­ mellom Barkåker og Tønsberg stå ferdig i godesett med 215 millioner i andre periode. Full fart 2006, og 660 millioner kroner er øremerket Ny Ulrikstunnel kan først påbegynnes etter dette prosjektet. Ny enkeltsporet strekning 2011. For vestkorridoren betyr dette at anleggs­ mellom Farriseidet og Porsgrunn Når det gjelder Ringeriksbanen og virksomhet starter med full tyngde på (Eidangertunnelen) kan imidlertid ikke på• spørsmålet om en eventuell jernbanetunnel strekningen mellom Blommenholm og As­ begynnes før i andre NTP-periode. 770 av gjennom Gamlebyen i Oslo, fremmes ker i den første NTP-perioden fram til et totalt anslag på 1980 millioner er satt av begge disse som egne saker for Stortinget i 2005. I 2011 vil det nye dobbeltsporet stå for tidsrommet 2006-2011. løpet av vinteren eller våren 200 I . Disse ferdig med unntak av den siste parsellen prosjektene er derfor ikke tatt med i NTP­ mellom Skøyen og Lysaker. 700 millioner kroner er satt av til opp­ forslaget. Regjeringen prioriterer også å starte start av nytt dobbeltspor på strekningen ombyggingen av Lysaker stasjon i første Sandbukta-Moss i andre periode. Ingen an-

6 NR 9 · 2000 K/ ØRE VEI EN

STATSBUDSJITT OG NASJONAL TRANSPORTPLAN NTP: - Gleder og skuffelser - Vi er brukbart fornøyd med det som NTP-forslaget legger opp til i Oslo-områ• det, i hvertfall hva vestkonidoren angår. Imidlertid hadde vi ønsket oss en støne satsing på investeringsprosjekter utenfor denne regionen for å sikre et løft for jern­ banen på lengre sikt, sier utbyggings­ direktør Rolf Kr. Jelstad i en kommentar til NTP-forslaget. - Forslaget er hyggelig for Skøyen-As­ ker, hvor våre anbefalinger er fulgt opp. For Oslo S-Ski kunne det vært større fres over investeringstakten. Blant annet trenger vi en del midler til prosjektering og plan­ legging i første NTP-periode for å forbe­ rede at målene som er nedfelt i andre pe­ riode blir oppfylt, sier Jelstad, som under­ streker at disse prosjektene er svært viktige for å løse akutte kapasitetsproblemer og bi­ dra til å styrke kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. - Det er litt skuffende å registrere at Sandbukta-Moss er det eneste prosjektet som ligger inne på Østfoldbanen, og at det ikke satses enda mer på Vestfoldbanen. Vi ser fram til å kunne starte Barkåker-Tøns• berg, men jeg beklager at Farriseidet-Pors­ Utbyggingsdirektør Rolf Kr. Jelstad ønsker seg en større satsing på investerings­ grunn ikke er inne før tidligst i 2006. Det prosjekter, blant annet på Vestfoldbanen. Dette bildet er fra Sande-parsellene. er stort engasjement for dette prosjektet lo­ kalt, og vi kunne ha ønsket oss en oppstart om parallell utbygging av Vestfoldbanen og ker at det er vesentlig at Transportplanen i 2003. E l 8 for å beholde lik konkurransekraft blir fulgt opp av Stortinget gjennom de år• - Jeg savner også parsell 5 (Holm-Hol­ mellom jernbane og vei, påpeker lige budjsettildelingene i planperioden. mestrand-Nykirke) i planen ut fra et ønske utbyggingsdirektøren, som også understre-

Budsjett 2001: - Ikke tilfredsstillende Utbyggingsdirektør Rolf Kr. Jelstad er ikke Barkåker-Tønsberg på Vestfoldbanen neste fornøyd med regjeringens budsjettforslag år. Her er vi klare til å stikke spaden i jorda, for 2001. - Budsjettforslaget er bra for og i Norsk Jernbaneplan er prosjektet prio­ Skøyen-Asker, men for resten av Utbyg­ ritert med oppstart seinest i 200 l. Vi må gings aktiviteter er det ikke tilfredsstillende. trøste oss med at forslaget til Nasjonal Etter min mening ligger budsjettet ligger på transportplan tyder på at vi i hvertfall kan et minimumsnivå på investeringssiden for komme i gang i 2002, sier Jelstad. nyanlegg, sier Jelstad. En bevilgning på 186,7 millioner kro­ - Vi savner også midler til detaljplan­ ner innebærer full anleggsaktivitet på par­ legging av prosjektene Oslo S-Ski og sellen Sandvika-Jong i året som kommer, Farriseidet-Porsgrunn. Sett i forhold til de og 132,6 millioner planleggingskroner sik­ ambisjoner regjeringen har lagt opp til gjen­ rer at detaljplanleggingen av de øvrige par­ nom forslaget til Nasjonal transportplan, sellene på Skøyen-Asker holder stø kurs. I hadde det vært naturlig med en prioritering tillegg får Utbygging 76,2 millioner til Ny­ av nødvendige forberedelser. Vi vil forsøke kirke kryssingsspor på Vestfoldbanen, samt å finne løsninger slik at planarbeidet ikke nødvendige midler til slutt- og etterarbeider stopper helt opp, men det kan bli vanskelig på Sande-parsellene og Gråskallen. å holde den framdriften vi hadde håpet og - Den største skuffelsen er at det ikke som er nødvendig for å starte opp prosjek- Rolf Kr. Jelstad er mest skuffet over man- er satt av midler til dobbeltsporprosjektet tene i henhold til NTP, sier Rolf Kr. Jelstad. giende prioritering av Barkåker-Tønsberg

7 KIØIUVE IEN NR 9 - 2000

Jernbanens omdømm Må gjenreises stei

År 2000 har svekket jernbanens krav, regelverk og prosedyrer for Klargjør fordelene trafikkstyring blir systematisk gjennom­ omdømme. Ingen må være i tvil På grunnlag av gruppas arbeide har gått for å finne svakheter, utbygges ut Jernbaneverket foreslått for departementet om det etter Åsta-ulykken, togradio, fjernstyring og ATC på hele å omdanne BaneService til aksjeselskap. I Lillestrøm-kollisjonen, Bru­ jernbanenettet, nedlegging av plan­ sin tale til landsmøtet sa munddal, uhellet med flytoget overganger og rassikring av utsatte samferdselsministeren at departementet strekninger forseres og stasjoner bygges på Gardermoen og nå sist; ennå ikke har tatt standpunkt i saken, men om også med sikte på å øke sikkerheten. at de har merket seg den utvikling som er nestenulykken mellom Hamar oppnådd gjennom BaneService. NJFs og Ottestad. I tillegg kommer Tøv om Timetoget leder Ove Dalsheim repliserte at det på alle de små episodene media Jernbanedirektøren var også innom den ingen måte syntes det var klargjort at AS­ siste tids konflikt rundt Timetoget som formen skulle velges. Killi understreket har vært opptatt av. - Etter ønsker å leie lokomotivførere fra på sin side at Jernbaneverket ikke har hver episode er vi blitt spurt av BaneService inntil de har utdannet sine ønsket å gå for raskt fram . Han inviterte media om det er trygt å kjøre egne. - Det er Jernbaneverket som forbundet til samarbeid for å sikre at den tog. Ja, har vi svart, og så har utfonner krav til hvilke kompetanse positive utviklingen for BaneService kan lokomotivførere på det norske jernbane­ fortsette. neste episode kommet. Med så nettet skal ha. Ingen får kjøre lokomoti­ mange ulykker og nesten­ ver, motorvogner, arbeidstog eller traller Avhengig ulykker er det ikke rart at vi får uten å ha den nødvendige kompetanse. Når det gjelder BaneProduksjon er Når noen i debatten rundt Timetoget medias skarpe lys rettet på oss, situasjonen en annen. Enheten er under hevder at det er et sikkerhetsproblem at oppbygging og vil sysselsette 1700 sa jernbanedirektør Steinar Jernbaneverkets lokomotivførere skal ansatte i Jernbaneverket. - Her kommer vi Killi i sin tale til Norsk kunne kjøre på Bratsbergbanen, så er det til å gå varsomt fram og være sikre på at Jernbaneforbunds landsmøte. ganske enkelt bare tøv, sa Killi, som de valg vi gjør er de riktige. I den høstet stor applaus for uttalelsen hos nåværende situasjon er det ingen planer landsmøtets deltakere. Sammen med samferdselsminister om å foreslå og lage aksjeselskap av Terje Moe Gustavsen og konst. BaneProduksjon. Vi er helt avhengige av konsernsjef Arne Wam i NSB BA var Effektiv pengebruk denne enheten for å drive og vedlikeholde Killi invitert til landsmøtet for å Ikke uventet var la ndsmøtet spente på jernbanen. Det betyr at vi må ha full innlede til debatt. Ikke uventet var jernbanedirektøren syn om utviklingen av kontroll og vi kan ikke gjøre oss avhen­ både statsråden og konsernsjefen i BaneService, BaneProduksjon og situa­ gig av et usikkert marked for å drifte likhet med jernbanedirektøren opptatt sjonen for BaneTele. - Når vi stiller krav nettet på en stabil og sikker måte, sa Killi av sikkerhet på bakgrunn av det som til politikerne om økte bevilgninger til videre. er skjedd i 2000. jernbanen, må vi samtidig vise at vi kan bruke skattebetalernes penger på en ef­ De beste forutsetninger Stein for stein fektiv måte. Er det noe jeg er sikker på, - Hvem kan ha bedre forutsetninger for å så er det at politikerne og samfunnet i Killi var opptatt av å få gjenreist bli en dyktig og effektiv leverandør av framtida vil kreve mer jernbane for pen­ jernbanens omdømme slik at folk drifts- og vedlikeholdstjenester til gene. BaneService har i flere år vært or­ igjen får tillit til jernbanen som den Jernbaneverket enn nettopp ganisert som en forretningsenhet og har sikreste fonn for transport. - Det er BaneProduksjon. Jeg kjenner ingen, sa vært nødt til å forho lde seg til en stadig ikke mulig å kommunisere seg ut av Killi . - Etter at BaneProduksjon har levd sterkere konkurranse. Omstillingen har problemet med raske, tidsriktige og i en nokså beskyttet tilværelse, vil det nå vært krevende, men nå begynner resulta­ kosmetiske tiltak. Vi må arbeide være en ledelsesmessig fallgruve å tene å komme i fonn av reduserte kostna­ praktisk og systematisk hvor vi fokusere på det som i dag er negativt. der og konkurransedyktige priser. Det har legger stein på stein slik at vi over tid Derfor er der særdeles viktig at ledere på Jernbaneverket totalt tjent på, sa Killi. kan overbevise fo lk om at toget alle nivå i BaneProduksjon skaper den Han viste til at en partssammensatt bringer dem sikkert frem på reisen, motivasjon og entusiasme som skal til for gruppe, hvor Jernbaneforbundet deltok, sa Killi videre. Han viste til at å bli best. Lykkes vi med dette, vi l en etter konkluderte med at BaneService må få medarbeidere i Jernbaneverket nå får hvert som en konkurranseutsetter mer av bedre rammebetingelser innen områdene opplæring i risikoanalyser, produksjonen se at BaneProduksjon på de markedstilgang, finansiering, forretnings­ sikkerhetsledelsen er omorganisert fleste områdene er konkurransedyktig og messig samarbeid, rekruttering og etter Jernbanetilsynets ønsker og den beste leverandøren. kompetanseutvikling.

8 NR 9 - 2000 KJØREVE IEN Samferdselsministeren på Vestfold-besøk or stein•

Killi understreket imidlertid at på noen områder vil andre kunne være be­ dre enn BaneProduksjon. Da vil det være aktuelt å slippe andre til og kon­ sentrere seg om de områdene en er best på. - Men da må det være konkurranse på like betingelser med det BaneProduksjon er stilt overfor m.h.t arbeidsmiljøloven, krav til sikkerhet m.v. Her må forvaltningen som kjøper "' bli atskillig mer krevende, sa Killi. ---..s wz (S) Baneleie w "' For BaneTele var jernbanedirektøren 8 helt klar i sin argumentasj on for å danne et frittstående selskap. - Nå kan ~ vi skape et BaneTele med en fremtidig 12. og 13. september 2000 var ber, og statsråden med fø lge var tydelig verdiøkning som kan komme jernbanen imponert over den nye traseen og stasjo­ til gode. Utfordringen er hvordan vi samferdselsminister Terje Moe nen. "Dette er et kjempefint anlegg" kom­ kan realisere denne verdien. Jernbane­ Gustavsen (Ap) på befaring i hele menterte en smilende Moe Gustavsen! verkets inntekter vil være i form av Vestfold - fra Sande i nord til leieinntekter for grunn, pluss en omsetningsbasert inntekt. - Det er svært Stavern i sør. Han fikk en oriente­ NTP 2002-2011 og viktig for oss at inntektene går til ring om hvilke utfordringer Vestfold forslag til Statsbudsjett 2001 jernbaneformål og ikke rett i statskassa, står overfor innen samferdsels­ Konsekvenser for Vestfoldbanen i sa Killi. Han understreket imidlertid at Nasjonal Transportplan (NTP): sektoren i forbindelse med Nasjonal Jernbaneverket er svært opptatt av å - Nykirke kryssingsspor fullføres sikre kontroll over enkelte deler av Transportplan (NTP) som ble lagt - Dobbeltspor Barkåker-Tønsberg BaneTeles virksomhet som er direkte frem 29.09.00. påbegynes relatert til jernbanens virksomhet. - Eidangertunnelen siste del av plan­ perioden Fremtidig rolle AV EVA K. ULLAND Så langt så det ikke så aller verst ut for Til slutt i sin tale var jernbanedirektøren Da samferdselsminister Terje Moe moderniseringen av Vestfoldbanen, men opptatt av Jernbaneverkets fremtidige Gustavsen var på besøk/befaring i det var før forslaget til Statsbudsjett 2001 rolle. Killi pekte på regjeringens Vestfold var NTP ennå ikke klar, så han bielagtfrem ... moderniseringsprogram for offentlig kunne ikke love noe som helst av midler Her er det satt av penger til de avslut­ sektor og at dette utvilsomt får konse­ til jernbane. Det eneste han ville love var tende arbeidene i Sande og videre arbeid et­ kvenser for jernbanen. - Vi må arbeide at utbygging av jernbane og vei skal gå ter planen på Nykirke kryssingsspor. Det mer systematisk for å definere parallelt, og at Vestfold er et satsings­ er alt - ingenting til Tønsberg, Porsgrunn Jernbaneverkets sektorrolle og det område når det gjelder samferdsel. ell er andre viktige strekninger på en tungt sektoransvar vi skal ha som en statlig trafikkert jernbanestrekning. forvaltningsetat. Vi har i ledelsen startet Underdirektør isamferdselsdeparte­ en strategiprosess nettopp for å mentet, Lars Krogset, delte statsrådens Det jobbes i disse dager aktivt med definere og drøfte dette ansvaret, sa syn på at befaringen i Vestfold hadde vært lobbyvirksomhet for å "vekke opp" Killi. positiv. De påpekte at programmet ikke Vestfolds politikere slik at de gjør jobben hadde vært altfor hardpakket, og at de sin og setter Vestfold på samferdselskartet - Det er politikerne ansvar å be­ hadde hatt et hyggelig sosialt samvær i hos rikspolitikerne. Dersom regjeringens stemme hva Jernbaneverket skal brukes tillegg til solid faglig dokumentasjon fra forslag til Statsbudsjett for neste år blir til. Men vi ønsker å være i forkant av bl.a. utbyggingssjef Ole Konttorp. vedtatt, betyr dette at jernbanen mister utviklingen og allerede nå starte debat­ Samferdselsministeren fikk med seg konkurransekraft i forhold til vei - og ten som jeg håper og tror Norsk Jernba­ en verdenspremiere i Vestfold, da han an­ utbyggingsprosjektene på Vestfoldbanen neforbund vil ta aktivt del i. kom den nye kollektivterminalen i Sande må nedbemannes. Store konsekvenser - - med tog. Det nye dobbeltsporet på både for JBV Utbygging i Drammen og Sande skal etter planen åpnes 4. desem- for kollektivtilbudet i Vestfold ..

9 KJØREVE IEN NR 9 - 2000

Bilister som bor i nærheten av Ottestad stasjon krysser ikke lenger Dovrebanen med hjertet i halsen. Undergangen som fører fylkesvei 195 under sporet er ferdig, uten at det har kostet Vegvesenet en krone. Alt har gått over Jernbaneverkets budsjett. Samtidig med at en farlig planovergang er fjernet, er kryssingssporet på Ottestad forlenget og gjort klart for samtidig innkjør.

Den farlige planovergangen på Ottestad er historie. Nå går fylkesvei 195 under Dovrebanen i en kulvert som har god plass til alle slags trafikanter. Faren over på Ottestad

TEKST OG FOTO ANDERS HAAKONSEN Ottestad krevde store investeringer, men tid. Grunnforholdene på stedet er ikke de Planovergangen som ble stengt tidligere planovergangen lå like inntil spor­ beste, og Region Øst fryktet at man ikke i år, så ikke spesielt skummel ut. Ikke vekselen i nordre ende av kryssings­ ville rekke å lage åpning for kulverten og desto mindre har det inntruffet to sporet, og hvis samtidig innkjør skulle trekke den på plass i løpet av en helg. ulykker der hvor til sammen tre mennes­ etableres, måtte den bort. Operasjonen skulle imidlertid vise seg å ker har satt livet ti l. På en planovergang Å legge veien under banen var ingen gå atskillig raskere enn ventet. 6 timer på Dæhlinmyra litt lenger nord har det enkel operasjon. De vanligste kulvertene ble avsatt bare til å trekke kulverten på også vært en dødsulykke. Den overgan­ er basert på elementer og har en åpning plass, men to bergingsbiler gjorde jobben gen ble lagt ned i fjor høst. på 4 x 4 meter. De er gode nok for gårds• på 22 minutter og 38 sekunder! Begge prosjektene er såkalte krenge­ veier, men for en fylkesvei duger de ikke. Det er også utført et omfattende spor­ togtiltak. Planovergangen på Veien skulle ha to felt med plass til de arbeid på Ottestad. Det er lagt inn nye Dæhlinmyra inngikk i en gårdsvei. Den høyeste kjøretøyene pluss fortau. Kulver­ veksler med stigning på I: 14, spor I er var enkel å bli kvitt. Jernbaneverket eli­ ten som har plass til en slik vei, måler I 0 justert, spor 2 er bygd helt om og forlen­ minerte behovet for veien ved å kjøpe x 4,7 meter og veier rundt 350 tonn. Den get med 140 meter, og spor 3 er fjernet. og selge landbruksareal. Prosjektet på ble støpt i åpen byggegrop ved siden av Det gamle signalanlegget i stasjonsbyg­ sporet og trukket på plass i løpet av en ningen er skiftet ut og erstattet med et togfri helg. nytt som er plassert i en egen signalbu. Opprinnelig planla tok Region Øst å Bane Produksjon Øst har tatt seg av legge banen på en midlertidig bru og der­ arbeidet med sporet og kontaktledningen, etter grave ut under den og skyve kulver­ mens Baneservice har montert signal­ ten på plass. To togfrie helger var nød­ anlegget. Kristian Slorbak har vært inn­ vendig for å gjennomføre denne opera­ leid prosjektleder. Selmer har hatt hoved­ sjonen. På grunn av streiken i vår ble entreprisen på arbeidet med kulverten. ikke brua ferdig fra verkstedet tidsnok, Selv om omlegging av fylkesveien er og en helt annen løsning ble valgt. I løpet en vesentli g del av prosjektet, har ikke av den første togfrie helgen ble sporet Vegvesenet vært særlig involvert. Det kuttet, og et stort hull ble delvis gravd og eneste man har gjort er noe forberedende delvis pigget ut i åpningen. Deretter ble arbeid på veien før Selmer gikk i gang. hullet fylt med letthåndterlige masser og Jernbaneverket har dekket alle utgifter og sporet reetablert. Neste helg uten tog­ hatt byggherreansvaret. Men fra l 0. ok­ trafikk ble sporet kuttet på nytt og de tober overtok Vegvesenet alt framtidig midlertidige massene fjernet. Deretter ble ansvar for drift og vedlikehold av veien. Spor 2 er forlenget og fornyet på Ottestad, kulverten trukket på plass før sporet ble Den totale regningen for prosjektet og krengetogene kan møte hverandre reetablert over den. på Ottestad kommer på ca 50 millioner uten å stoppe etter at stasjonen er Denne noe møysommelige prosessen kroner. klargjort for samtidig innkjør. ble va lgt for å være sikker på å få nok

10 NR 9 - 2000 KIØREVEIEN

Byggestart i januar: Nøye planlegging av nye bruer i Sandvika

Bygging av nye spor og bruer praktisk talt i sentrum av Sandvika kommer til å by på mange utfordringer. Omfattende og grundig planlegging er nødvendig for en vellykket gjennomføring.

AV HARY KORSLUND orberedelsene kan på mange måter sammenlignes med et puslespill. Det er nå vi legger Fgrunnlaget som skal sikre at riktige brikker kommer på riktig plass og i riktig rekkefølge, sier prosjekterings­ ingeniør Folmer Plambeck Nielsen. I et trangt og tett befolket område som Sand­ vika er det spesielt mange hensyn å ta. Ikke minst i forhold til naboene. I tillegg skal togtrafikken opprettholdes tilnærmet som normalt i hele anleggsperioden.

Faseplaner -Anleggsvirksomheten i Sandvika vil bli inndelt i ulike faser, forklarer Plambeck Nielsen. Allerede i høst går vi i gang med forberedende arbeider (se egen sak). Omfattende og grundig planlegging er nødvendig for en Hovedarbeidene påbegynnes i januar med vellykket gjennomføring av anleggsarbeidene i Sandvika, sier bygging av første halvdel av den nye prosjekteringsingeniør Folmer Plambeck Nielsen. jernbanebrua lengst mot sør. Etter planen skal denne stå ferdig i månedsskiftet mai/ -Anleggsarbeidene skal utføres midt juni 2002. i et byområde med tett trafikk på alle -Og dermed er prosjektet over i en ny kanter som gjør at det blir vanskelig å fase? organisere byggeplassen effektivt. -Det er riktig. Da legger vi om sporene Dessuten har vi hensynet til naboene slik at togene i retning Oslo kjører på den som hele tiden må ivaretas på en best nye brua. Deretter river vi den sørligste av mulig måte. Her som på andre områder de gamle bruene før vi går i gang med å samarbeider vi nært med Bærum kom­ bygge den andre halvparten av den første mune. Målet er naturligvis å redusere brua. Neste faseskifte kommer i september ulempene mest mulig for de som blir di­ 2003. Da legges all togtrafikk om til den rekte eller indirekte berørt av anleggsar­ nye brua, og vi starter arbeidet med å beidene. bygge den andre brua. Denne vil bli byg­ get i en operasjon og skal etter planen stå -I tillegg skal togtrafikken avvikles ferdig i mars 2005. Plambeck Nielsen leg­ som normalt under hele anleggsperio­ ger til at de gamle bruene er lagt ut for den? salg, men foreløpig uten resultat. -Ja, men det hører med at vi etter hvert har opparbeidet oss lang erfaring i Støttemurer å bygge inntil trafikkert spor. Det er Bygging av nye bruer over Sandvikselva f.eks. mange likhetstrekk mellom Sand­ og utvidelsen av brua over E 16 er ikke det vika og Skøyen, hvor vi også bygget nye eneste som vil sette sitt preg på Sandvika i bruer og spor mens togene rullet for fullt årene som kommer. Det skal også bygges i nabosporet. Ikke dermed sagt at det nye støttemurer på begge sider av sporene blir en enkel oppgave å bygge om jern­ på strekningen mellom elva og E 16. I banen gjennom Sandvika. Poenget er at tillegg vil det naturligvis pågå omfattende vi har greid det før, og gjennom god og jernbanetekniske arbeider. Plambeck grundig planlegging skal vi greie det Nielsen legger ikke skjul på at anleggsar­ igjen, sier en optimistisk Plambeck beidene vil by på mange utfordringer. Nielsen.

11 KJØREVEIEN NR 9 - 2000

NY REGIONDIREKTØR I -Jeg er ydmyk overfor de lange tradisjoner som eksisterer innen jernbanen. Men det er likevel viktig å vågeå ruske opp i det som ernødvendig å ruske opp i. Det sier Region Nords (RN) nye regiondirektør Morten Mørch i det han inntar hjørne­ kontoret på Pirsenteret.

Vdmyk for tradisjonene - vil fornyelse

AV TINE KOMISSAR dets produkter er jo for tiden omfattet med Organisasjonsutvikling Morten Mørch kommer fra Statoil der stor interesse fra omverdenen og jeg reg­ Hva blir dine viktigste oppgaver han de siste årene har arbeidet med ner med at det kan bli noen nye utfordrin­ fremover? forretningsutvikling på Åsgardfeltet . De ger i den forbindelse. - Det er noe som jeg selvfølgelig siste tre årene har han konsentrert seg Hva betyr sikkerhet for deg som må avklare med Steinar Killi, men slik spesielt om forhandlinger og kontrakter regiondirektør med tanke på den vanske­ jeg foreløpig har oppfattet det er det på olje og gassfeltet. Tidligere har Mørch lige situasjonen Jernbaneverket står i organisasjonsutvikling, eksempelvis ut­ vært avdelingsleder ved Statoils fors­ dag? vikling av lederlag. Det betyr i denne kningssenter i Trondheim og ved - Hvis ikke JBV kan levere et produkt sammenheng også å arbeide for å øke Prosjektutviklingsdivisjonen i Stavanger. som oppfattes som sikkert av omverdenen fokus på det temaet som forrige spørs­ Han har også arbeidet som forsker ved er det ikke liv laga. Heving av omdømme mål omhandler. Marintek. er derfor viktig og kvalitet og sikkerhet er sentralt i den sammenheng. Dette må der­ Må bli kjent for ha stor fokus hos meg og alle andre i Jernbane er nytt - Imidlertid, for i det hele tatt å kunne ta JBV. - Hvorfor valgte du Jernbaneverket som fatt, må jeg så snart som mulig bli kj ent ditt nye arbeidssted? med RN og kulturen i RN, samt at RN - Jernbane er nytt for meg, og det var Sikkerhet og kvalitet må bli fortro li g med meg. viktig for meg å begynne med noe nytt. - Det er viktig at all e tenker kvalitet og Jeg må også orientere meg mot HK. Som ingeniør er det mange områder man sikkerhet, at det er kvalitet i all e ledd, og at For å kommunisere må jeg lære meg litt kan jobbe med, og likevel er mye likt. Jeg alle forstår hvordan han/hun bidrar til jernbaneteknikk, historien om aktuelle tenker på områdene ledelse, teknologi­ helheten. Ett element i forbedringsproses­ saker, forutsetninger for va lg og avgjø­ utvikling, kvalitet og HMS. Det er om­ sen er å ha fokus på kontinuerlig forbe­ relser som er gjort etc. For å få ti l dette råder jeg kan bidra på med erfaring og dring i det daglige, dvs de mange små trenger jeg hjelp av medarbeidere i RN. kunnskap. Dessuten er jeg vant til å for­ endringer som gjør at produktet forbedres. Uten å opparbeide nødvendig trygghet i holde meg til myndigheter og omverde­ I tillegg er den enkeltes personlig kvalitet, arbeidssituasjonen kan ingen fu ngere i nen for øvrig. Min kompetanse li gger integritet og lojalitet viktig, sier Mørch. en organisasjon. Å utvikle nødvendig ikke på felter som under- og overbyg­ Han mener alle må bidra til at organi­ trygghet tar nødvendigvis noe tid da det ning., sier den nye regiondirektøren. sasjonen lærer av sine fe il. For å få det til handler om å utvikle kompetanse og fø ­ Hva er du mest spent på når du be­ må utveksling av erfaring og bruk av de lelse for ting. gynner som ny regiondirektør? systemer som eksisterer i den forbindelse,

Det som alltid er mest spennende bli levende og aktivt benyttet. Her mener Region Nord har 40 prosent av in­ når en begynner på en ny jobb ell er kom­ Mørch det sannsynligvis er mye å lære fra frastrukturen på jernbanen, men bare 18 mer til en ny plass er hvordan mennes­ flyindustrien. prosent av den totale omsetningen. kene og miljøet er. Det er mennesker en - Sikkerhet og sikkerhetstenking (in­ Samfunnsøkonomisk nytte i forhold til skal forholde seg til i de klusive helse og miljø) er noe jeg har med kostnad blir beregnet for tiltak som aller fleste sammenhenger og med 1/3 meg fra offshore. Et eksempel på hvordan iverksettes. Det betyr at RN kan av dagen på jobb er det forholdet til de det praktiseres i Statoil er at all e møter (av komme sist i køen når penger fordeles. nære omgivelser som betyr mest for betydning) starter med HMS-gjennom­ Hvordan ser du på regionen i forhold trivselen. Jeg er også spent på hvordan gang med fokus på fraversskadestatistikk, til resten av etaten? møtet med storsamfunnet blir. JBV og utslipp, RUHer, og produksjonstap. Det er vel ikke til å komme bort fra

12 NR 9 - 2000 KIØREYEIEN

NY REGIONDIREKTØR li -Med noen få unntak er regiondirektørstillingen i Region Øst den mest utfordrende lederstillingen iJernbaneverket, sier Region Østs nye direktør Jon Frøisland. -Stillingen er veldig eksponert. Det er her i regionen mye av grunnlagetfor jernbanens renomme blir lagt.

En utfordring - å føre utviklingen videre

ELLEN SVENDSVOLL med for å fortsette den gode utvikling vi arbeidet som urettferdig, må vi bite - De siste ti årene har jeg jobbet med er inne i. Budskapet er enkelt og greit; vi tennene sammen og i fellesskap løfte omstilling og nyetablering, så pr. i dag skal utvikle oss til å bli gode forvaltere oss opp igjen. er jeg nok ikke noen typisk drifter og og kjøpere, hvor grunnlaget for å drive Også punktlighet i togtrafikken ser forvalter, sier Frøisland. - Jeg liker å optimal togproduksjon blir det beste. han som en utfordring. bygge opp, lete opp muligheter og få - Vi befinner oss midt i jernbane­ avstemt forholdet mel lom ressurser og Allsidig jernbanemann navet i Norge. Punktligheten i vår re­ utfordringer. Bortsett fra togledelsen, Frøisland er utdannet sivilingeniør, bygg gion virker inn på punktligheten grovt som er en produksjon vi vil ha kontroll og anlegg, har bedriftsøkonomi som sett alle andre steder. Vi må derfor sørge med selv, er nå rollene som forvalter og tilleggsutdannelse og i tillegg en god del for at vi både har en rasjonell produk­ produsent helt skilt lederkurs, både eksterne og interne. sjon hos togledelsen og at vi kan stille I denne fasen av regionens liv tror Foruten lang erfaring fra mange forskjel­ en funksjonell bane til disposisjon. jeg at mine erfaringer kan komme godt lige områder av jernbane-Norge, har han vært vitenskapelig assistent/forsker ved Krengetog SINTEF, forsikringsagent og fra 1990 til - Sammen med øvrige investeringer at det store kundegrunnlaget for JBV er 1992 administrerende direktør i et utgjør krengetogsatsingen et sjeldent og Østlandsområdet. Vi må vel derfor ikke skipsverft med 300 ansatte. kjærkomment løft for standarden på bli forbauset over at mye midler kanali­ flere av våre viktige strekninger. Men et seres i den retning. Imidlertid, så lenge Sin jernbanefaglige karriere startet høyt investeringsnivå gir oss utfordrin­ det er politisk vilje til å satse på jernbane Frøisland i NSB i hjembyen Bergen. Her ger som vi også må yte full oppmerk­ i nord, må vi arbeider for å forbedre nyt­ var han byggeleder og prosjektleder for somhet, understreker han. - Mye arbeid ten, heve omdømme, bearbeide og på• diverse prosjekter både i lavlandet og på skal utføres på kort tid, mens kravene til virke etc for å bevise vår berettigelse høyfjellet. Fra 1987 til 1990 var han full styring og kontroll står fast, regionsjef i Vest, og da han kom tilbake inkludert ikke minst at togtrafikken skal Bygge på det som er til jernbanen i 1992, bygde han opp den avvikles uten uforutsette ulemper. nyetablerte forretningsenheten Regiondirektør Morten Mørch under­ 1995 streker at han er tilhenger av kontinuer­ BaneService. I ble han mannen som - Det er store svingninger i Region samlet utbyggingsavdelingene i regio­ lig tilpasning av organisasjonen, det vil Øst fra de tett trafikkerte områdene nene til ett rike, og han var utbyggings­ si bygge på det som er. Han viser også rundt Oslo og til mindre trafikkerte til erfaringer fra Statoilsystemet. direktør frem til han ble spurt om å gå banestrekninger. Jeg har besøkt de fleste inn i stillingen som regiondirektør i Re­ Statoil er en teknologibedrift, der arbeidsplassene i regionen for å få inn­ vanlig post nesten er avskaffet. I post­ gion Øst. sikt i hvordan det oppfattes å jobbe på hylla der fikk jeg nesten bare reklame. de ulike stedene, de utfordringene med­ De fleste dokumenter er elektroniske. Sikkerhet og punktlighet arbeiderne møter og hvordan de ser på Denne utviklingen har blant annet be­ Frøisland nevner sikkerhet som en av de mulighetene for å gjøre noe med dem, tydd at ansatte deler dokumenter med aller viktigste oppgavene for regionen i forteller Frøisland. - Min hovedprioritet hverandre og ofte arbeider på samme do­ tiden fremover. - Jernbanens rennome den nærmeste tiden, er å bli kjent med kument, forteller Mørch, som allerede trenger sårt et løft etter den siste tids regionens indre liv for bedre å kunne bi­ har merket seg lange referater og mye hendelser, og selv om vi kan oppfatte dra i videreutviklingen av regionen slik papir inne_n JBV. mye av fokuseringen på sikkerhets- at vi når våre mål. KJØREVEIEN NR 9 - 2000 Øvelse avdekket usikkerhet

Storøvelse: Omkring 350 personervar involvert under ulykkesøvelsen i Horten.

Torsdag 7. september deltok gynt å feste seg, men det er ennå et stykke Pr. i dag er det omkring 18 personer i Jernbaneverket på den største frem til andre etater og trafikkutøver har regionen som kan gå inn i rollen som fag­ beredskapsøvelsen i Sør-Norge opparbeidet seg nok kunnskap om hvilken leder jernbane i RS. Og i helt ekstreme til­ dette året. Øvelse Samvirke 2000 rolle en fagleder jernbane har, sier feller kan togledelsen også utnevne en fra sikkerhetsrådgiver i RS, Jon Inge Kjernlie. togpersonalet. fant sted i Horten og avdekket at -På hvilken måte kom dette til syne un­ Jernbanverkets fagleder-rolle ved der øvelsen? Lite pågang fra pressen ulykker eller uhell ennå ikke er -Politiet loggførte ikke at fagleder jern­ Kriseledelsen i RS ble også kontaktet av godt nok kjent hos politi og bane hadde meldt seg for skadestedslede­ "pressefolk" under øvelsen. Sentrale i ren, og han fikk heller ingen oppgaver. I til­ trafikkutøver. kriseledelsen var regiondirektør John Ole legg forholdt ikke NSBs representanter til Grinde og trafikksjef Ame Habberstad. På fagleder på ulykkesstedet, svarer Kjernlie. en "presekonferanse" etter ulykken deltok TEKST OG FOTO: SINDRE ÅNONSEN Han viser til at fagleder jernbane etter også banesjef Odd Erik Berg, og Jernbane­ Det var Nord-Jarlsberg politidistrikt som regelverket i JD370 skal koordinere alle verket måtte svare på en rekke spørsmål hadde tatt initiativet til øvelsen, som samlet ressurser fra både Jernbaneverket og knyttet til NSBs trafikkeringsrett og spor­ det som er av offenlige redningsetater og trafikkutøver, om det er å hente inn nødven­ kvalitet. Riktig så hett som det kan bli ved frivillige organisasjoner. I alt deltok det dig materiell eller på annen måte bistå med en reell krise ble det likevel aldri. Men del­ 350 personer på øvelsen. 32 av disse var jernbanefaglig kompetanse på stedet. takerne var enige om at det var en grei er­ fra Jernbaneverket, og de fleste hadde en faring. observatør-rolle. Scenariet var en fullskala Nødvendig informasjon jernbaneulykke med en avsporing på Hor­ -Hva har RS gjort for å markedsføre fag­ Kurs ten-linja. Det ble rapportert om både leder-rollen? Samtidig med øvelsen arrangerte skadde og drepte. Fra jernbaneverkets side -Politiet i Horten har fått en orientering Jernbaneverket Region Sør også et var det særlig fagleder-rollen som stod og det har også en rekke andre politidistrikt sikkerhetskurs på Borre Havarivernskole. sentralt, samtidig som Jernbaneverket Re­ i regionen. Men målet er at alle Der drøftet man spørsmål knyttet til fag­ gion Sørs ledelse skulle drilles i håndtering politidistriktene i regionen skal orienteres. leder-rollen samtidig som de fremmøtte av pressen. Hvilke erfaringer gjorde man -Er begrepet gjort godt nok kjent i fikk en orientering om alt fra håndtering av seg så? NSB? media til eksplosjonsfarlig gods og brann i -Nei, det virker ikke sånn, sier Kjernlie tunneler. Kurset gikk over to dager, men Manglet kunnskap som lover at dette vil bli tatt opp under en helt sentralt stod øvelsen på torsdagen. -Internt har begrepet fagleder jernbane be- felles evaluering av øvelsen.

14 NR 9- 2000 KJØREVEIEN

13. og 14. september arrangerte Trafikkavdelingen i Jernbaneverket Region Sør det første tverregionale trafikkseminaret i Jernbaneverkets historie-Et spennende initiativ, sa nyutnevnt trafikkdirektør Jens Melsom. Første tverregionale trafikkseminar

Trafikkdirektør Jens Melsom. Vi må sørge for at samfunnet får noe tilbake for de milliardene som legges ned i sporet.

Trafikksjef Arne Habberstad i Region Sør var godt fornøyd med møtet.

TEKST OG FOTO : SINDRE ÅNONSEN på en skjerm med ønsket fremførings­ kunnskap er helt avgjørende. Ingulstad Jernbaneverkets rolle som sportilgangs­ hastighet fra Oslo til Kristiansand på 3 var ikke motstander av dette, men var myndighet, avvikshåndtering og rute­ timer og 45 minutter. Vi må gå mer de­ skeptisk til å bryte med gjeldene ret­ planlegging var blant flere viktige tema taljert til verks slik at vi til en hver tid ningslinjer og rutiner for hvordan avvik som ble tatt opp under møtet, der også opererer med en realistisk målsetting, sa skal håndteres. regiondirektør John Ole Grinde, sek­ ruteplanlegger Tore Løvland. sjonsleder Bjørn Kanstad fra Hovedkon­ Dette skapte kimen til en diskusjon Slakke ruter toret og driftsdirektør Tom Ingulstad fra om behovet for langsiktig planlegging Avslutningsvis andre dag av møtet, holdt NSB BA deltok. både med hensyn til ruteplanlegging og regiondirektør John Ole Grinde et -Vi skal utnytte jernbanenettet på en investeringer i infrastrukturen. innlegg der han advarte sterkt mot å tro at optimal måte. Dette er et samfunnsan­ Uansett roste Melsom regionen for slakkere ruter gir høyere punktlighet. svar, sa Melsom til trafikkansatte fra det han beskrev som "et systematisk ar­ -Det stemmer bare ikke. Dessuten er samtlige regioner. beid som gir innsikt i problemene vi står kortere reisetid og høyere frekvens av­ Blant hovedutfordringene han listet overfor" . gjørende for jernbanen i konkurranse opp var å få frem nøkkeltall for med bilen. Derfor må fokuset på disse jernbanenettets ytelse, evaluering av Vil stille krav tingene være sterkt, og vi må ta den ut­ ruteplansystemet og avtaler med alle Driftsdirektør Tom Ingulstad i NSB BA fordringen på alvor fremfor å lete etter trafikkutøverne. Et kontinuerlig fokus på deltok også med et innlegg. Han problemene, sa Grinde til en engasjert punktlighet står også sentralt i trafikk­ understreket at NSB ikke hadde noen forsamling. arbeidet. problemer med å anerkjenne Jernbane­ Trafikksjef Arne Habberstad opp­ -Vi må se på hva får igjen av spor­ verkets rolle som sportilgangs­ summerte møtet slik: utnyttelse for de milliardene vi legger myndighet, men la samtidig til at man fra -Vi traff bra med hensyn til dagsor­ ned i infrastrukturen, slo Melsom fast. trafikkutøverens side var opptatt av at den. Det er et åpenbart behov for denne NSB også måtte kunne stille krav til type møter. Mer målrettet Jernbaneverket ved inngåelse av avtaler. Han la for ordens skyld til at møtet Region Sør sine ruteplanleggere rede­ Ingulstad deltok også i debatten om­ var resultatet av samtaler som har foregått gjorde for erfaringene med sportilgangs­ kring avvikshåndtering. Flere togdrifts­ mellom trafikkledelsen i de forskjellige grupper og understreket viktigheten av ledere viste til at man gjennom en større regionene. målrettede tiltak. grad av samarbeid kunne treffe de rik­ -Vi kan ikke ta æren for dette alene, -Det nytter ikke bare å lage en graf tige beslutningene i områder der lokal- sa Habberstad.

15 KIØREVEI EN NR 9 - 2000

Spunten som slås ned her, svever i leire. Fjellet ligger for dypt til at den kan slås helt ned. Før arbeidet med byggegropen kan fortsette, må man vente en måned på at leiren skal suge seg fast til spunten. TEKST OG FOTO : ANDERS HAAKONSEN Usedvanlig dårlige grunnforhold er årsaken til at bare tak­ platen på kulverten ble lagt inn. Massene er så bløte at Rask framdrift kulverten ikke kunne monteres i åpen grop. Region Sør valgte derfor å montere takplaten oppå to spuntvegger som ble slått ned i løpet av den togfrie helgen. Samtidig ble grunnen rundt den framtidige kulverten stabilisert med kalk. Til slutt ble sporet reetablert oppå takplaten. i bløt leire Siden har det ikke skjedd mye. Når skal kalken herde, og den bløte leiren skal suge seg fast til spunten. Spesielt det Fjerning av planoverganger begynner å bli rutine for siste tar tid. Region Sør regner med at det vil ta en måned før norske entreprenører. I en togfri helg i oktober la Selmer spunten blir stabil. Når den er det, graver man ut leiren under takplaten. Deretter blir spuntveggene avstivet, og vegger og takplaten til en kulvert inn under sporet vest for Dram­ bunnplate i kulverten blir støpt. Togtrafikken kan gå så godt men. I følge framdriftsplanen skulle den 90 tonn tunge som uhindret mens dette pågår, Bare de aller tyngste lastene platen være på plass kl. 11 søndag formiddag. Operasjo­ blir det restriksjoner på. Transformatorer og krigsmateriell må sendes over Vestfoldbanen inntil videre. nen ble fullført kl. halv fire natt til søndag. Kulverten skal inngå i Fegata som gir adkomst til et lite boligfelt mellom Drammen og Mjøndalen like ved Daler kryssingsspor. I dette området er det ikke mindre enn 7 plan­ overganger over en temmelig kort strekning. 6 av dem inngår i gårdsveier, bare Fegata betjener flere boliger. Selmers entreprise omfatter også forsterking av Fegata på begge sider av kulverten og anlegg av en samlevei på sørsiden av banen. Denne veien vil gi forbindelse til de åkrene som man i dag må krysse banen for å nå. Når den er ferdig, blir alle planovergangene lagt ned. Videre skal Selmer utføre grunnarbeid for forlengelse av kryssingssporet med 215 me­ ter. Effektiv lengde blir 700 meter som er tilstrekkelig for sam­ tidig innkjør. På grunn av riksveg 283 som krysser banen i plan like i nærheten, vil det likevel ikke bli aktuelt å innføre samtidig innkjør med det første. Selmers kontrakt er på 18,697 millioner kroner eks. moms. De totale omkostningene for hele prosjektet er beregnet til 35 millioner kroner. Det svenske firmaet LC Markteknik tar kalk­ stabiliseringen i underentreprise for Selmer. Til sammen 40 km kalkpæler blir satt ned i de bløte leirmassene. Norconsult er konsulent for Region Sør. Helen Gåsvik og Den 90 tonn tunge takplaten har kommet til veis ende. Det tok bare en Svein Ask-Henriksen fra Region Sør er henholdsvis prosjekt­ time å trekke den til riktig posisjon på sliskebanen til høyre på bildet. og byggeleder.

16 Selmers folk klargjør for å trekke takplaten for kulverten på plass over spuntveggene. Takplaten skimtes i høyre billedkant. KJØREVEIEN NR 9 - 2000 J!fil{umenter på avveie.~··

r etter et -Vi lete .... gs- 0 ndtert •· dokinrientha et som vil System system- 0 h01de orden oss a Erling Hogstad, hjelpe dokumen- Oddvar Hauge, er · Organisasjonsdirektør, Region Øst, Signal/Tele å alle ty p tter at vi P forutse Hovedkontoret 1. Dokumenthåndtering er vel vette J' 1. I. Dokumenthåndtering betyr å måten man behandler doku­ ter. 0 et helhet ig ha orden i bokhylla - å regis­ menter på. Et system for satser pa bane- trere, oppbevare og kunne finne arkivering, og behandling og or Jern igjen tegninger og dokumenter lagring av forskjellige doku­ system f . k minst en g ik e på en ryddig og effektiv måte. menter. verket - o fra oss alle innsats 2. Det skal hjelpe oss til å 2. Med et elektronisk ha oversikt, til å vise hva vi har dokumenthåndteringssystem stor . be dri ·Jten- d gjort underveis i behandlingen vi I det jo være lettere å sortere inna i av en sak. Mye av det JBV dri­ og finne frem til dokumenter. ver med er av offentlig inter­ Jeg vil tro at det vil forenkle ar­ esse, og vi skal kunne vise at vi kivfunksjonen, da flere vil få behandler saker skikkelig, og i tilgang til det elektroniske arki­ tråd med Arkiv- og vet. På den måten vil vi slippe Offentlighetsloven. å måtte henvende oss til de INGEBORG GIHLE di sse basene. som jobber på arkivet hver Målet er at du skal kunne Mange av de øvrige basene 3. Et nytt og moderne gang vi skal ha tak i noe. hente fram en tegning, et som finnes i Jernbaneverket dokumenthåndteringssystem saksdokument og et bilde med har kun et fåtall kjennskap til. som ikke bare skal omfatte saks­ 3. Jeg tror et likt system vil utgangspunkt i det samme Det betyr ofte at mange opplys­ dokumenter, men også tekniske ha en stor betydning for systemet. Det betyr også at vi ninger blir registrert flere steder tegninger, kommer først og Jernbaneverket når det gjelder kan kommunisere lettere på og vi mister samtidig mulighe­ fremst til å bidra til at vi jobber besparelser, da vi kan jobbe tvers i bedriften uansett hvor ten til en god kunnskapsdeling. mer effektivt. Flere vil på en en­ raskere og mer effektivt. Det vi fysi sk befinner oss. Mye av informasjonen er klere måte ha tilgang til lagret vil nok også føre til stor lettelse Resultatet bør bli at vi kan gi personavhengig, og ligger la­ informasjon raskt, og det vil for de som jobber på arkivet, «Mer jernbane for pen­ gret i et fysisk arkiv. Hvis du være ressursbesparende og bi­ dersom alle får elektronisk til­ gene» fordi vi kan bruke mer trenger et dokument klokken 17 dra til sikker saksbehandling. gang på det. tid på faget jernbane og og alle i arkivet er gått for da­ mindre tid på å lete etter gen, må du vente til neste dag. dokumenter! Det er satt i gang «Forpro­ Vi har i dag en hel mengde sjekt dokumenthåndtering : Per Ame Fredriksen, databaser og manuelle arkiv veien videre». Vi jobber mot et Utbygging spredt rundt i avdelinger og en­ konkret mål for å lage et 1. I ordet dokumenthåndtering heter. Unntaket er basen for ad­ beslutningsgrunnlag for å an­ mener jeg det er en fellesbeteg­ ministrative dokumenter. Der skaffe og innføre selve syste­ nelse for hva og hvordan vi gjør har vi i flere år har hatt et felles met. Etter planen skal vi være med dokumenter som vi oppret­ system for å registrere saker helt i mål innen 2003. ter og mottar, fordeler og lagrer/ (Modulink), men den innehol­ Prosjektgruppen består av: arkiverer. der foreløpig ikke dokumenter i Lene Holm, prosjektleder (Re­ fulltekst. gion Øst), Kjell Ove Pettersen 2. Et dokumenthånterings• Banedatabanken og (Hovedkontoret), Yvonne system er da en systematisering Synergi er databaser med sta­ Engebretsen (Utbygging), In­ av håndteringen, dvs registre­ 3. For Jernbaneverket kan dig økende datamengde. Me­ geborg Gihle (Hovedkontoret), ring, fordeling (dokumentflyt) dette bety at vi får bedre kon­ ningen med disse basene er å Paal Bekkeheien, prosjektleder­ og arkivering. Jeg tenker videre troll på dokumentflyten og let­ skape en samlet oversikt over støtte (vikar, HOIT), Stein at dette tar også for seg elektro­ tere tilgjengelighet for de ulike sine områder. Et helt nytt Arne Engstad, (vikar, HOIT), ni sk arkivering og evt. også dokumenter. Vi kan også få dokumenthåndteringssystem vil Bjørn A. Tveøy (vikar, HOIT). scanning av dokumenter vi mot­ gruppert dokumenter tidlig og nøye vurdere grensesnittet mot tar. får en bedre søkbar database.

18 NR 9 - 2000 KJØREVEIEN

Morten Mørch, Regiondirektør Nord ... jr, 1. Det er alt fra å er aiate renja11 - motta, behandle og sende korrespondanse fra/til omver­ denen - egen saksbehandling (nota­ ter, rapporter, memos, presen­ tasjoner, etc) - utveksle skriftlig informasjon med kolleger og samarbeide om utarbeidelse av dokumenter - arkivere og gjenfinne infor­ masjon, korrespondanse etc

2. Jeg opplever en enorm effektivitetsøkning i eget ar­ beid og samarbeid/samhand­ Astrid Myran, ling med andre gjennom elek­ Region Nord tronisk dokumenthåndtering 1. Med dokumenthåndtering (gjennom eifaringfra sin for­ mener jeg behandling, distri­ rige arbeidsplass Statoil red. busjon og oppbevaring av do­ anm.). Informasjon flyter fri­ kumenter som brev, referater, ere, distribueres raskere, alle Guttorm Karlsen, planer, rapporter og styrings­ får mer informasjon, noe som Region Sør system. Videre oppbevaring og er viktig for den enkeltes I .Med ordet dokument­ revisjon av data som f.eks. helhetsforståelse. Mange føler håndtering tenker jeg på styring, kart, tekniske tegninger og al­ at de på denne måten drukner i kontroll og gjenfinning av do­ der/tilstand for de tekniske an­ for mye info, men de fleste læ• kumenter (møtereferat, saks­ leggene. rer seg å sortere etterhvert. dokumenter, rapporter), teknisk Gjennom den store og effek­ dokumentasjon (system­ 2. Et elektronisk tive informasjonsflyten kan Kjell Bernsen, tegninger, kart), og kontrakter/ dokumenthåndteringssystem den enkelte lettere bidra i flere Region Vest avtaler og lignende. vil først og fremst kunne prosesser samtidig enn tidligere. Det gir en bedre 1. Jo, i dokumenthåndtering kvalitetssikre og effektivisere utnyttelse av kompetansen i or­ legger jeg et system og rutiner 2.Først og fremst ha en det faglige arbeidet. Jeg tror et ganisasjonen. for håndtering av tekniske do­ ajour oversikt over hvor doku­ slikt system vil gi mye bedre kumenter. menter/ dokumentasjon finnes, versjonskontroll, og håndtere endringer i disse. godkjenningskontroll og mu­ 3. Jeg kjenner ikke syste­ met i JBV idag, men har opp­ 2. Det skal kunne lagre do­ Jeg tenker meg et system som lighet til gjenfinning av doku­ fattet at de fleste er på mail. kumenter og disse skal kunne også kan gi en oversikt over mentasjon, noe som for ek­ [ .. .] søkes opp enkelt- eller temavis. teknisk tilstand i anlegg. Syste­ sempel vil gi bedre Når det gjelder effekten av Dokumenthåndtering må ses i met er tilgjengelig for alle igjen­ beslutningsgrunnlag ved prio­ slike systemer mener jeg at sammenheng med den nye nom intranett, men kan regulere ritering, planlegging og gjen­ den store og effektive informa­ Banedatabanken. Den nye hvem som har lese- og skrive­ nomføring av prosjekter. sjonsflyten til den enkelte bi­ Bandatabanken er nå under ut­ tilgang. drar til at hver enkelt kan delta arbeidelse. Vesentlige endringer 3. Jeg tror et slikt felles i flere arbeidsprosesser å sam­ i den nye BdB er blant annet 3.Systemet vil kunne sikre system vil forbedre både pro­ tidig ha en liten innsats. Det er stedfesting av objekter og hen­ kvaliteten på teknisk dokumen­ duksjon og arbeidsprosesser ikke nødvendig alltid og møtes delser på kart, og den får en be­ tasjon, samt forenkle tilgangen innen mange fagområder. Et for å utveklse informasjon. tydelig vedlikeholdsfunksjon. og sporbarheten på dokumenter felles system vil gi bedre mu­ Dette medfører mer effektivt Dette vil forsterke behovet for og teknisk dokumentasjon. Det ligheter for erfarings- og samarbeid og letter sam­ gode koblinger mellom Ny Bdb vil bli enklere å finne kunnskapsdeling mellom avde­ handlingen mellom medarbei­ og Dokumenteringssystemet. grunnlagsdata for prosjektering, linger og enheter. Det vil også og det vil bli enklere å finne rik­ ha betydning at mange ansatte derne og gir totalt en bedre ut­ nyttelse av kompetansen i or­ 3 .Det vil lette den daglige tig dokumentasjon ved vedlike­ får lettere/raskere tilgang til ge­ ganisasjonen. Den enkelte blir drift og planlegging regionalt, hold og feilretting i eksisterende nerell informasjon som for ek­ også mer effektiv og kan pro­ og vil på landsbasis vise resten anlegg. Alt fra planlegging til sempel pressemeldinger, dusere mer. [Svaret er forkor­ av bedriften hva som foreligger feilsøking vil kunne utføres en­ statusrapporter og organisa­ tet]. av teknisk dokumentasjon. klere og mer effektivt. sjonsmessige forhold.

19 K/ØREVEI EN NR 9 - 2000

zw "' "'w 0z « "':::, I he « '2 0 §

Arkeologiske undersøkelser: Beskjedne funn i Sandvika

TEKST: HARRY KORSLUND

i er en smule overrasket over Undersøkelsene ble gjennomført ved undersøkelser også lenger vest på det magre utbyttet, sier å fjerne det øverste jordlaget. Totalt av­ strekningen mellom Skøyen og Asker. - arkeolog Lars Andersson hos dekket arkeologene drøyt ni mål. I første omgang dreier det seg om de V· Fylkeskultursjefen i Akershus. Dersom vi hadde gjort rike eller spesielt planlagte riggområdene ved Billingstad Spesielt gjelder dette Hestehaugen hvor interessante funn i disse sjaktene ville skole og Åstad gård. I ti llegg blir det det tidligere er avdekket en gravhaug. trolig arkeologer fra Universitetets utgravninger på kongelig grunn. Deler Det er ikke uvanlig å gjøre flere funn i Oldsakssamling blitt koblet inn for å av området ved Bikkjedammen på nærheten av slike gravhauger, men i vurdere behovet for mer omfattende ut­ Skaugum gård skal nemlig også dette tilfellet fant vi bare kokegropa. gravninger. I øyeblikket er dette ikke spadvendes i jakten etter mulige Løse avslag av bearbeidet flint ble aktuelt, sier Andersson. Han utelukker håndfaste bevis på gammel bosetting. funnet på tre forskjellige steder på imidlertid ikke at dette kan endre seg. Jongsjordet, men disse kunne ikke F.eks. dersom det blir funnet gjenstander ARKEOLOGI-FAKTA knyttes til gamle boplasser. Derfor i forbindelse med anleggsarbeidene. betrakter vi dette området som funntomt. Undersøkelser utført 8. - 23. mai Andersson understreker at samtlige funn Arkeologi-beredskap Fant enkelte flintavslag i området er registrert og beskrevet i en egen -Dersom det skjer, blir alt arbeide mellom Slependveien og Lars Jongs vei rapport som er sendt til fylkesrådman• stanset og rette myndighet varslet nedenfor Bjørnegård Skole. nen i Akershus. Dessuten er kullprøver umiddelbart. I følge Miljø- og sam­ Undersøkelsene omfattet de aktuelle fra kokegropa sendt til NTNU i Trond­ funnskontakt Inger Svensgaard har områdene innenfor regulert område heim for nærmere analyser. prosjektledelsen planene klare for å takle -Vi antar at kokegropa er mellom slike situasjoner. - Vi vil innarbeide ved kulvert Jong og ved riggområdet på 1200 og 1600 år gammel og at den stam­ retningslinjer på dette området i Jongsjordet og Hestehaugen. mer fra jernalderen. Det endelige svaret entreprenørenes kontrakter, slik at Feltrapporten er oversendt Fylkesråd• får vi først når resultatene av analysene i bestemmelsene i kulturminneloven kan mannen som har frigitt de aktuelle Trondheim foreligger, forteller Anders­ ivaretas. Hun bekrefter samtidig at det i områdene for anleggsvirksomhet son til Nye Spor. løpet av høsten skal utføres arkeologiske

20 NR 9 · 2000 K/ØREVEIEN Nye tider på Gjerstad

Etter at krengetogene ble tatt i bruk på Sørlandsbanen, har Gjerstad stasjon fått en langtviktigere rollefortrafikk­ awiklingen. Dessverre har ikke stasjonen en standard som står i forhold til den nye rollen. Dette blir nå rettet opp. Innen året er omme skal utearealene væreoppgra• dert, og trafikkforholdene skal bli oversiktlige og funksjonelle.

TEKST OG FOTO: ANDERS HAAKONSEN Inntil for kort tid siden var det stort sett bare passasjerer til og fra Risør som byttet mellom tog og buss på Gjerstad. Nå betjener stasjonen både Risør og Tvedestrand, og tar til og med en del av trafikken til og fra Arendal. Dermed er det bare rett og rimelig at Gjerstad har Av- og påstigningsforholdene på Gjerstad er ikke gode i anleggsperioden. Innen 1. fått høy prioritet når det gjelder stasjons­ desember blir alt mye bedre. Da vil togene begynne å stoppe ved hovedplattformen. fornyelse. Inntil nå har de stoppet i spor 2. Ombyggingen til 3,6 millioner kroner kom i gang 15. august. Før den tid ga egne oppstillingsplasser, antall parke­ Anleggsarbeidet utføres av stasjonen et rufsete inntrykk. Hoved­ ringsplasser øker betraktelig, og ingen entreprenørfirmaet Eivind Gauslå & Søn­ plattformen og arealet rundt stasjonsbyg­ behøver å rygge for å komme inn eller ut. ner fra Arendal, som skal være ferdig ningen utgjorde en sammenhengende Prosjektet omfatter også den obliga­ med sin del av jobben innen 1. desember. asfaltflate med vanskelige og toriske utvidelsen av hovedplattformen til Etterpå vil det nye designprogrammet bli uoversiktlige trafikkforhold. Spesielt 250 meters lengde og 57 centimeters gjennomført på Gjerstad. Det vil inngå i bussene hadde det kronglete. De måtte høyde. I denne forbindelsen blir spor 1 et prosjekt som også omfatter andre 7 rygge for å komme seg ut. justert. Nedsenkningen blir flyttet så stasjoner på Sørlandsbanen. De 7 er I tidligere tider var det et fabrikk­ langt sørover at et tog kan stå i spor 1 Hokksund, Nordagutu, Neslandsvatn, område med et buttspor inntil stasjonen. uten å sperre adkomsten til mellom­ Vegårshei, Nelaug, Vennesla og Kristian­ Dette har lenge ligget ubrukt. Nå er butt­ plattformen. Fram til nå har togene van­ sand. Planen er at alle stasjonene skal få sporet fjernet og området blir tatt i bruk. ligvis stoppet ved spor 2. Når ombyggin­ skilter og møbler i samsvar med design­ Dermed blir utearealet på stasjonen ve­ gen er ferdig, vil spor 1 bli benyttet når programmet i løpet av desember. sentlig større. Det gir mulighet for nye det bare er et tog på stasjonen. Mellom­ ViaNova i Kristiansand har vært kon­ trafikkløsninger. Busser og drosjer får plattformen vil sjelden bli brukt i fram­ sulent for arbeidet på Gjerstad med as­ tida, og den omfattes ikke av ombyggin­ sistanse fra SMS Landskap, også fra gen som pågår. Kristiansand. De samme hadde Region Sør har lagt stor vekt på det konsulentjobben i forbindelse med om­ visuelle. Ubenyttete områder vil bli be­ byggingen av Nordagutu stasjon. plantet, og plattformen foran stasjons­ ViaNova har også byggeledelsen på bygningen blir steinbelagt. Dessuten vil Gjerstad. Baneteknisk arbeid utføres av stasjonen bli skiltet og møblert i samsvar Region Sør. Rolf Horntvedt er prosjektle­ med det nye designprogrammet. der.

Arnulf Garthe (t. v.) Geir Ove Saunes fra Garthe Gartneri og Hagesenter i Risør legger belegningstein langs kanten av Når ombyggingen av uteområdene på Gjerstad blir ferdig, skal busser, drosjer og hovedplattformen. biler få bedre forhold. Inntil videre er forholdene kaotiske.

21 KJØREV EI EN NR 9 - 2000

DEBATT Golf 2000 Jernbanemesterskapet ble avviklet på Onsøy Golfbane 16 og 17 september 2000. Det var Hil NSB og NSB Reiseby­ Boggiproblemer rået som sto for arrangementet som ble avviklet på en fin måte. Mesterskapet startet lørdag kl. 12.00 med kvalifiserin g til søndagens finale­ og sporstandard runde. I år var det påmeldt 45 stk, og det var hele 22 spillere som klarte å spille seg En moderne boggi har i dag mange (ujevn radius). Videre er det korte til finaleplass. 20 herrer og 2 damer. tekniske finesser. Jeg skal kort nevne overgangsramper mellom kurvene, Mesterskapet forløp uten problemer noen. Boggirammen er lagret på dårlige sporveksler med nedslitte av noe slag, selv om mange måtte ut av akselkassene over en spesiell type krossinger og mye sporfeil og ujevn­ banen for å finne sine ball, så kom alle fjærer, såkalte «flex- float» fjører heter (dumper). rundt på en fin måte. (primær fjæring). Disse har den Mesterskapet ble avsluttet med premi­ egenskapen at de kan ta opp sideveis Når hjuloppheng, fjærer og støt­ eutdeling i det flotte klubbhuset på banen. krefter. Derved får hjulopphenget dempere må arbeide under slike for­ Resultatliste for de som spilte anledning til å oppta sidekrefter ved hold, er det ikke rart at det fort blir finalen søndag. for eks. sporfeil. Dette er begrenset mye slitasje og andre problemer i Herrer: ved hjelp av anslag mellom akselkasse boggien. 1 Ståle Mikkelsen Drammen og boggiramme. Normal vandring er 83 slag Jernbanemester cirka I 0- 15 med mer. Vi ar vel i dag bare strekninger 2 Odd Danielsen Drammen 85 Ski- Moss og Drammen- Skoger som 3 Tore Jensen Hamar 91 For å overføre krefter mellom er noenlunde brukbare. I tillegg har vi 4 Henning Friise Drammen 96 akselkasse og boggiramme er det Gardermobanen som holder europeisk 5 Lasse Gudmudsen Jil Oslo 102 montert stag som er festet med bolter i standard. 6 Terje Tjennerud Drammen 102 gummiforinger. Dette er gjort for at 7 Bjørn Kårvatn Brøbil 107 hjulgangen skal kunne stille seg radi­ NSB har hatt problemer med 8 Oddvar SvestadHamar 113 alt i kurver. boggiene på BM70, og nå i den senere 9 Tore Tveter Grorud 115 tid BM73, - den ikke ukjente «Signa­ 10 Morten WilbergGrorud 116 tur». Disse har i tillegg avansert Lok/vognkasse er også lageret på Damer: krengeutstyr montert i boggiene som boggien ved hjelp av «flex- float» fjø­ 1 Inger Guldbrandsen Drammen får skikkelig «juling» med den store rer eller luftputefjæring (sekundær 121 slag Jernbanemester fjæring). Her er det også montert an­ overhastigheten i dårlige kurver. Man 2 Sylviann Vatnehol Jil Oslo 131 slag som begrenser sidevandringen. skal ikke se bort fra at noe av proble­ For NJIF Tore Jensen Trekk- og bremsekrefter overføres i mene på Signaturtogene kan tilbakefø­ dag stort sett med trekkstang mellom res til de tidligere nevnte dårlige spor. boggi og lok/vognkasse som er festet Det å «jobbe» som boggi i Norge og i med forspente gummielementer. Det er Europa er to forskjellige verdener. Pensjonist etter 27 år montert mange støtdempere for primærfjæring, sekundærfjæring og Til slutt vil jeg spørre JBV om 1. juli i år takket Johan Lundin( 65) dempere for sideveis bevegelser, i til­ hvorfor det er så vanskelig å få justert for seg, etter 27 år i NSB Bane­ legg er det også montert krengnings­ sporene i dette landet. Det virker som , divisjonen og i Jernbaneverket stabilisatorer. Videre er det montert at desto flere store og flotte arbeids­ dreiehemmingsdempere mellom boggi maskiner baneverket får, så blir spo­ BaneProduksjon Sør. og lok/vognkasse. Dette for å hindre rene bare tilsvarende dårlige. For en boggiens instabilitet i sporet (sling­ del år tilbake hendte det ofte at kom en SINDRE ÅNONSEN ring). «Iinjevisitørn for å reise på lok/motor­ -Jeg vil benytte anledningen til å vogner sammen med lokfører. Dette takke arbeidskameratene for gode år, Disse boggiene er konstruert for å for å se og registrere ujevnheter i spo­ sier Lundin. 65 -åringen er født og løpe stille of rolig, og for å gi god ret. Samtidig fikk han tips fra oppvokst på Notodden hvor han har komfort. Derfor er det nyttet lokpersonalet om større eller mindre vært stasjonert mange av årene. Men gummiforinger og gummielementer sporfeil. Hvor er det blitt av han??? siden 1998 har Lundin bodd på for å gi fleksibilitet og god støydemp­ Hvor er det blitt av pakkmaskinen som Slemmestad og vært ukependler. For ing. Det er bygget for stor hastighet dukket opp en stund etterpå??? Hvor­ øvrig begynte den spreke pensjonis­ på de nye høyhastighetsbanene som i for er sporstandarden så mye bedre i ten å jobbe allerede som 15-åring. de senere år er kommet i Europa. Der Sverige, man merker forskjell bare -Jeg jobbet i skogen, på fabrikk er det slakke kurver og meget god man har passert grensen. Det er jo vin­ og med hvalfangst, minnes han. sporstandard. ter og tele der også. Helt ferdig med jernbanen er Lundin ikke. Neste sommer blir han Hvilke forhold er det som møter Dette kan synes som mye negative leid inn som sesongarbeider av disse boggiene når de kommer på synspunkter, men dessverre - slik er BaneProduksjon Sør. Det ser pen­ Jernbaneverkets spor? virkeligheten - med enkelte unntak. sjonisten frem til. Ellers opplyser For å svare for boggiene, - helt Lundin at han ikke vil å få fritidspro­ jævlige - ! Her møter de krappe og Odd Grobe blemer. - Jeg skal både fiske og dårlige kurver, som ofte er «hakkete» Pens). lok/eder hogge ved, avrunder han.

22 NR 9 - 2000 KIØREVEIEN Norge va nt 4-1 over Danmark i fotball! I år var det JTL Kristiansand som lørdag 25. august 2000 arrangerte landskampen mot Danmark. Når det gjelder kampen Norge (NHF)- Danmark (DJF) så er det satt opp en vandrepokal som må vinnes 5 ganger. Før dagens kamp hadde danskene 4 napp, mens nordmennene hadde 3 napp. For ikke å miste håpet om pokalen måtte Norge vinne dagens kamp og ta sitt 4. napp. Kampen startet med et lite norsk over­ tak, men det var danskene som fikk det første målet på en meget fint gjennomført kontring. Det fortsatte med norsk press og meget godt dansk målvaktspill. Selv om danskene hadde noen farlige kontringer og Bak .v.:Arnstein Aarset HILNSB,Dag Frode Olsen, Stasjonskameratene,Stig Hauge HILNSB, Terje Lubeck et stolpeskudd var det ikke urettferdig at BRØBIL, Morten West in BRØBIL, Svein Simensen, Stasjonskameratene, Tore Løvland JIL Kristiansand, Terje Røed Svein Simensen utlignet 2 min. før pause. JIL Lillestrøm,lvar Fosselie NJIF's repr. Foran f.v.:Henning LirhusJPS Bergen, Gjermund Bøhn JIL Kristiansand, 2. omgang startet med norsk press Bjørn Kårvatn BRØBIL, Morten Brohjem JIL Hamar, Jon Arild LøkenJIL Lillestrøm, Morten Matson GMB. og danskenes målmann fortsatte å stor­ spille. Men med det vedvarende norske det målmannen som fikk bestemanns­ bare hermetiske der nede? Da vi kom til presset var det bare et tidsspørsmål før premien, og på det norske laget var det land var den offisielle delen av kvelden danskene måtte hente en ny ball ut av bu­ 3-målscoorer Svein Simensen. slutt, men kvelden var enda ung så vi ret. Så endelig i det 29. minutt i 2. omgang Lørdags kveld dro vi på båttur i fortsatte det hyggelige samværet enda kom ledermålet ved Tore Løvland. Nå sørlandsskjærgården. Det ble en 3 ti­ noen timer. måtte danskene lengre opp på banen og de mers tur fra Kr.sand til Søgne og retur. Arrangementet i Kristiansand ble hadde også noen farlige sjanser, men det Turen gikk blant holmer og skjær, veldig vellykket og HL Kr.sand skal ha var det norske laget som laget to raske forbi Vilhelm Krags Nye Hellesund, takk for en godt utført jobb. Likedan tak­ mål, begge ved Svein Simensen . Da via Høllen og tilbake til Kr.sand mens ket NJTF alle spillerne som gjorde dette til dommeren blåste av kampen sto det 4- I til vi koste oss med skaldyr og havets de­ en veldig vellykket weekend. Norge, og kampen om pokalen blir avgjort likatesser. Det var en fryd å se dansker Ivar Fosseli, NHFs representant i Danmark om 2 år. På det danske laget var pille (renske) reker. De selges nok Trafikksikkerhetskonkurransen

Vinnere av konkurransen i RIKTIGE SVAR AUGUSTOPPGAVEN Kjøreveien for juli, 2000 I) Hva betyr signal bildet? Monica Busch, Bødø stasjon Svar: Skifting tillatt Jarle Løkken, BaneProduksjon, Trondheim stasjon 2) Hvor er stasjonsgrensen? Jon Einar Vistad, BaneTele, Stavanger Svar: Sted hvor innkjørsignal vises Terje Wold, Halden stasjon 3) Når skal det oppnevnes sikkerhetsmann? Roynold Binde, Snåsa Svar: Når det arbeides i eller nær spor (nærmere enn 2,5 m fra nærmeste skinne)

Oppgave 1: Hva heter dette signalskiltet og hva betyr det?

Svar.------

Oppgave 2: Hvilke sporveksler i togveien skal sikres for tog som skal passere stasjonen?

Svar.------

Oppgave 3: Når skal det oppnevnes sikkerhetsmann?

Svar.:------

Navn,adresse~------

Lykke til! Svarene sendes som vanlig til Audun Holtet, Hovedkontoret, Stortorvet 7, Oslo. Fristen er 15. desember. 23 KIØREVEIE N NR 9 - 2000 Nye telefonmuligheter

BaneTele har inngått en avtale med * XX XXX Telenor Bedrift og Telenor Mobil om etablering av VIP Nett og VIP Nett Mobil

BaneTele har implementert en ny telefoniløsning for Jernbaneverket som knytter sammen kontortelefoner og mobiltelefoner. Dette er gjort for å redusere kostnadene forbundet med telefonsamtaler mellom JBV's ansatte, uansett om de bruker kontortelefonen eller mobiltelefonen. Det eneste du trenger å gjøre er å for­ andre litt på ringemønstret ditt. Figuren viser hvordan den nye telefoniløsningen er bygget opp med to «nettverk», VIP Nett. Et for mobil­ telefoner, VIP Nett Mobil og et for kontortelefoner, VIP Nett Basis. Som det fremgår av figuren, vil det være litt forskjellig ringemønster avhen­ gig av hvor en ringer fra , og hvor en skal ringe til. Ringemønster i Jernbaneverket etter innføring av VIP Nett VIP Nettet er installert på lokasjon­ ene i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. I tillegg er det innført VIP Nett mobil for alle mobiltelefonene med Telefonsentral telefonnummer som starter med 916. Stavanger Fra kontortelefonene vil det ikke bli noen endring fra dagens ringemønster: · Mellom kontorene til Jernbaneverket benyttes internnummeret på femsiffer nummer på åtte siffer nummeret på åtte siffer · Mot alle andre benyttes offentlig Fra mobiltelefonen vil det derimot finnes NB! Husk å endre de telefonnummer til tre ulike måter å ringe på: dine kollegaer som du har lagret i · Mellom JBV's mobiltelefoner i 916- mobiltelefonen din, slik at de samsvarer serien benyttes det * + internnummer med ringemåten over. Søknad om stønad · Til JBV's kontortelefoner på de fem Tabellen under viser de forskjellige lokasjonene nevn over, benyttes * + 96 + måtene det går an å ringe på. For fra Sykekassens internnummer sammenlikningens skyld, er også dagens Stønadsfond · Til alle andre benyttes det offentlige måte å ringe på tatt med.

Renteavkastningen i Sykekassens Fra Til Gammel måte Ny måte Stønadsfond kan anvendes til hjelp Kontor Annet kontor i JBV Internnummer Internnummer for Sykekassens medlemmer som Kontor Alle andre Offentlig nummer Offentlig nummer har vært særlig hardt rammet av Mobil Kontor tilknyttet VIP Nett Offentlig nummer * + 96 + internnummer sykdom og hvor Sykekassens Mobil Annen mobil i VIP Nett Offentlig nummer * + internnummer ordinære ytelser eller refusjoner Mobil Alle andre Offentlig nummer Offentlig nummer eller Folketrygdens ytelser ikke gir tilstrekkelig dekning av utgiftene. De nummerseriene som er Søknad om stønad fra Hvis du har eventuelle spørsmål Sykekassens Stønadsfond må ved­ implementert i VIP Nettet er: i forbindelse med innføringen av legges kvittering for utgiftene som Oslo (224) 55 000 - (224) 57 999 VIP Nettet, så ta kontakt med søkes dekket og sendes innen (224) 58 800 - (224) 58 899 Bane Tele Kundesenter: 15 .november 2000 til (231) 50 000 - (231) 50 599 Internnummer: Jernbanens Sykekasse (23 I) 50 640 - (231) 54 999 800 (* + 96 + 800 fra mobiltel.) Sykekassens Stønadsfond Drammen (322) 75 000 - (322) 75 999 Offentlig nummer: 0048 Oslo Stavanger (515) 69 500 - (515) 69 999 Bergen (559) 66 000 - (559) 66 899 22 44 55 20 E-post: Tildelte stønader utbetales i ja­ Trondheim (725) 71 900 - (725) 71 949 [email protected] nuar 2001. i (725) 72 000 - (725) 72 999 I Mo._b_i_l ____9_ 1_6_x_x_ x_x_x _____

24 NR 9 - 2000 KjØREVE IEN Av vakt Redaksjon på tur Bytter penn med mikrofon etter at han tiltrådte som redaktør. -Nei,jeg har trivdes i jobben. Mot­ takelsen har vært varm over alt- fra Narvik i nord til Kristiansand i sør. -Så hvorfor sluttet du? -Det henger sammen med flere ting. For det første har jeg en to år gammel sønn som jeg gjerne vil se mest mulig til. I dag går det litt for mye tid bort i I midten av august arrangerte pendling. I tillegg savnet jeg et større redaksjonelt miljø. Det får jeg nå, sier redaksjonen i Nordisk Jarnbane 36-åringen som bor på Konnerud i Tidsskrift møte i Kristiansand. Der Drammen. ble det også tid til en befaring av sporet. Takker for seg:-Jeg har hattto gode år i Ikke fiende Jernbaneverket, sier Njål Svingheim som har -Noen stusser kanskje på at du går til­ TEKST OG FOTO: SINDRE ÅNONSEN gått tilbake til sin gamle jobb som vaktsjef i bake til pressen etter det kjøret jernba­ I Kristiansand ble redaksjonen ønsket vel­ NRK Buskerud. nen har vært igjennom det siste året. Du kommen av banesjef OlafNordbø og føler ikke at du går over til fienden? overingeniør Stian Wesøy Bane Agder/ I september sluttet Njål Sving­ -Nei. For det første var ikke min Rogaland. Deretter fulgte et foredrag om heim (36) som redaktør i Kjøre­ rolle i informasjonsavdelingen av ek­ sporkvalitet på Sørlandsbanen ved de to stern karakter. Dessuten tror jeg ikke veien og gikk tilbake til NRK sistnevnte. Jernbaneverket og NSB er blitt behand­ Buskerud. Men interessen for -Svært interessant. Selve grunnlaget let verre enn hva andre etater og bedrif­ for god jernbanedrift er jo at sporet er i jernbanen tar han med seg ter ville blitt etter en ulykke av samme orden. Og her ble det tatt et lokalt initiativ videre. omfang som den vi opplevde på Åsta. som viser seg å bære resultater, sier re­ Se bare hva som skjedde etter daktør Ole Hansen til Kjøreveien. Hansen Sleipner-tragedien. Jeg går derfor ikke TEKST OG FOTO: SINDRE ÅNONSEN har for øvrig sitt daglige virke i informa­ med på at vi er urettferdig hengt ut som -Selv om jeg nå går over til en annen rolle sjonsavdelingen til DSB. et slaktoffer. Det er ikke dermed sagt at som vaktsjef i NRK Buskerud, nøler jeg Etter foredraget gikk turen ut til Venn­ det ikke har vært gjort en del rare ting ikke med å ønske jernbanen alt godt for esla, noen kilometer øst for Kristiansand, fra pressens side. Enkelte episoder fremtiden. Jeg kommer fortsatt til å følge hvor reisefølget ved selvsyn kunne kon­ kunne vi vært foruten. Men det vil alltid med dere, sier Svingheim til Kjøreveien. statere at banekvaliteten var meget bra et­ I to år har han sittet som redaktør for følge en smertefull prosess i etterkant ter omfattende arbeid de siste årene. internbladet og reist land og strand rundt av en ulykke, og det kan godt tenkes at jernbanen vil dra lærdom av dette på for å dekke små og store begivenheter i Tre ganger i året jernbane-Norge. At hans arvtaker gjør det lengre sikt, sier Svingheim. Ellers forteller Hansen at redaksjonen er samme, mener Svingheim er avgjørende samlet tre ganger i året for diskutere for­ for bladets fremtid i konkurranse med Mye positivt slag til nye artikler og kommentere inn­ intranett og internett. Svingheim synes for øvrig ikke at bildet holdet i bladet. Denne gangen var altså tu­ -lntranett og internetter greit det. Men har vært helt svart de to årene han har ren lagt til Norge. det er ikke nødvendigvis der du møter vært ansatt i Jernbaneverket. -Vi har tidligere vært i Oslo, Trond­ menneskene som jobber på jernbanen. -Se for eksempel bare på nye Natio­ heim og Bergen, men dette er første gan­ Kjøreveien skal heller ikke først og naltheatret. Et kjempeanlegg, sier han. gen i Kristiansand, opplyser Hansen. fremst være et nyhetsorgan, men gi et Ellers har han bestemte oppfatnin­ Han mener det er viktig at man holder bredt og godt bilde av vår virksomhet. ger av hvordan informasjonsavdelingen det nordiske samarbeidet levende, men Dessuten er det ennå mange som ikke har i Jernbaneverket bør bidra i arbeidet innrømmer at kontakten mellom landene tilgang på PC, slår S vingheim fast. med årette opp inntrykket av jernbanen. var bedre før. -Likevel tror jeg landene Han er urokkelig i troen på at Kjøre­ -Det beste informasjons­ har mye å lære av likheter og ulikheter i veien fremdeles har sin plass i Jernbane­ medarbeidere kan gjøre er å fungere måten å drive jernbane på, avrunder han. verket. som rådgivere internt. Infofolk bør etter Noen råd til sin etterkommer er min mening ikke brukes som jernbane­ Bildetekst: Svingheim likevel forsiktig med å gi: verkets ansikt utad i en hver sammen­ Tid til befaring: Redaksjonen i Nor­ -Hvilken profil bladet skal ha er opp heng. Det er de som eier "problemet" disk Jarnbane Tidsskrift fikk også tid til til den nye redaktøren, men det er viktig at eller sitter på fagkompetansen som i en befaring på Sørlandsbanen og Venn­ bladet og stoffet favner vidt, mener han. størst mulig grad bør uttale seg til pres­ esla under sitt besøk i Kristiansand. Fra sen. Og så må dere kommunisere på en venstre: Harriet Westin, SJ, Njål Sving­ For lite miljø åpen og ryddig måte med omverdenen, heim, tidligere redaktør i Kjøreveien, Arne S vingheim forteller at det på ingen måte avslutter Svingheim som i skrivende Bujordet fra Bane Agder/Rogaland, Ole var planlagt at han skulle slutte i stund har byttet ut pennen med mikro­ Hansen, redaktør i Nordisk Jarnbane Jernbaneverket og Kjøreveien bare to år fonen. Vi takker for følget. Tidsskrift og Kai Brandstack fra Forum for Nordiskt JarnvagsSamarbete.

25 KJØREVE IE N NR 9 · 2000

KJØREVEIEN Informasjon er strategisk

Internblad for Jernbaneverket ANSVARLIG REDAKTØR: - hva gjør vi? ~ell Bakken (fung) Informasjon, dokument­ håndtering og strategi sto i REDAKSJON: fokus da de nordiske jernbane­ Olav Nordli, linje 55931 bibliotekarene møttes i Oslo. Vi Tine Komissar linje 72575 diskuterte hvordan vi som Harry Korslund, linje 55932 kunnskaps- og informasjons­ Sindre Ånonsen, linje 75707 forvaltere kan bidra aktivt med Kjell Bakken, linje 57 573 vår kompetanse. Flere av oss jobber nå like mye på nett og ADRESSE, REDAKSJONEN: utenfor det fysiske biblioteket ~øreveien som innenfor. tegninger/saksdokumenter mye enklere. Jernbaneverket HK Det betyr at en kan utføre flere opera­ INGEBORG GIHLE Boks 1162, Sentrum, 0I 07 Oslo sjoner på kortere tid, informasjonen i De nordiske bibliotekene har i alle år systemet vil være tilgjengelige på tvers hatt en tett kontakt gjennom utveksling av organisasjonen. Det gir et større av informasjon og dokumentasjon over ansvar og medbestemmelse for den landegrensene. Kommunikasjonen skjer UTGITT AV : enkelte medarbeider. Samtidig krever nå mer og mer elektronisk, og de fleste det at ledelsen er kunnskapsorientert og Jernbaneverket, Stortorvet 7 av oss har en rolle i bedriftenes prosjek­ bevisst sine valg og strategier. OPPLAG: 4.600 ter innen dokumenthåndtering. Vi møtes Blant våre nordiske jernbane­ til ett fast årlig møte, og i år var bedrifter er det Banverket og Jernbaneverket arrangør. Neste år går Banestyrelsen som er kommet lengst i turen til VR og Finland. dette arbeidet. I NSB er Drift og teknikk Layout: Axentum kommunikasjon også godt i gang med sitt prosjekt. I Trykk: Falch Fargetrykk, Oslo Informasjonsforvaltning Jernbaneverket er vi i gang med planleg­ Distribusjon: Bedriftssupport. linje SI 062 Tema for årets møte var «Elektronisk gingen, og her vil vi begynne å se resul­ dokumenthåndtering» og vi hadde tater i 2001 . invitert Karl Kalseth fra nsi konsult as. Bibliotekarene er involvert i proses­ Han la stor vekt på hva som er viktig sene på flere nivåer. I Banestyrelsen er ved innføring av et slikt helhetlig Peter Heiberg leder for et felles dokumenthåndteringssystem. Det er dokumentsenter for både teknisk og ad­ Informasjon i Jernbaneverket: liten gevinst i å innføre et system hvis ministrativ dokumentasjon. De har pla­ HOVEDKONTORET ikke bedriften samtidig setter fokus på ner om å ha en felles elektronisk saks­ Informasjonsdirektør Kjell Bakkem (fung) våre arbeidsprosesser. behandling i drift neste år. I Jernbane­ Et elektronisk system vil gjøre mange av verket deltar Ingeborg i «Forprosjekt (22 4)5 75 73 de tradisjonelle metodene for endring i dokumenthåndtering: veien videre». Region Øst ~ell Bakken (22 4) 57573 Målevogna ruller videre ... Region Nord Tine Komissar (72 5) 7 25 25 for å finne de viktige og riktige spørsmålene Region Sør Arbeidsklimaundersøkelsen «Målevogn Sindre Ånonsen (32 2) 7 57 07 P2000» er nå i en viktig fase hvor man skal finne de riktige og viktige spørsmå• Region Vest lene. Skjemaet har vært gjennom et Truls Hegrenæs (55 9) 6 61 00 relevansstudie hvor 17 medarbeidere i JBV Utbygging, Oslo Jernbaneverket ble intervjuet om hva de mener er viktig for sin tilfredshet i Øystein Grue (22 4) 5 59 54 jobben. JBV Utbygging, Drammen På Fagrådets work-shop på NSB­ Eva K. Ulland (32 2) 7 55 09 skolen tirsdag 3. oktober ble resultatene fra relevansstudiet presentert, og det ble jobbet videre med å sikre at man spør om Gruppearbeid på fagrådsmøte. Fra venstre de viktigste elementene som avgjør hvor sees Helge Bull Gjertsen (Region Sør), tilfreds medarbeiderne er. Fagrådet startet Gunnar Bjørndal (BaneProduksjon Sør), også det vanskelig arbeidet med å sette Geir Wallin (BaneProduksjon Vest), Arve akseptgrader (ønsket nivå på tilfredshet) Solbakken (BaneProduksjon Nord og på de ulike områdene det spørres om i hovedverneombud Per Westreng undersøkelsen. Dette arbeidet fortsetter i Jernbaneverket (BaneProduksjon Sør). hovedenhetenes ledergrupper.

26 Feil i se tember 26------2(J(J(II------Linjen Kontaktledningsanlegg Signalanlegg 25------~------■ 25uu------■

24A------24001------

23•------t------23uu------■

22n------22:uu------1999

21n------1------21uu------1

2on------1------20001------

19u------l------1~1------__,

1999 180-- ______1------■ louu1------.

1999 170------1------tl 1700-

160------•·+------• 1600-

150------1 t------■ 1500- rna 1999 140- iOO ______,, ------140()-

------1 1300-

120------1 1200-

110------1100-

100------■ 1000-

------900-

so------■ soo-

f------1 600-

50------■ 500-

------■ 400-

300-

200-

10- 100-

Sept: 1 1 0 0 0 6 3 1 1 1 Sept: 98 51 29 2 16 TOT ØST SØR VEST NORD TOT ØST SØR VEST NORD TOT ØST SØR VEST NORD Internblad for Jernbaneverket KØREVEIEN nr 9 oktober 2000

Janina Hortman og Sissel Bårdstu fra Jernbaneverket har vært viktige bidragsytere til boka "Kvinner på skinner".

"Kvinner på skinner'' er tittelen på ei bok begynte som journalist. Forbundssekre­ ber, og en liten opptelling blant møte­ tær Jane Brekkhus Sæthre i NJF har deltagerne tydet på at historien om kvin­ som nylig har kommet utom kvinnelivet vært en annen nøkkelperson i arbeidet nenes inntog i jernbanen kanskje ikke er ved jernbanen. Boka er utgitt av Norsk med å realisere bokprosjketet, hvor helt ferdigskrevet ennå - blant om lag to tusen delegater var det åtte kvinner... Jernbaneforbund med Kvinnenettverket mange fra forbundets Kvinnenettverk har gitt viktige bidrag. i forbundet som drivkraft. Jernbaneverket har vært re­ presentert ved Janin a Hort­ TEKST OG FOTO: OLAV NORDLI man og Sissel Bårdstu, Boka ser helt tilbake til rallarkokkene og begge fra BaneProduksjon belyser også tradisjonell e kvinneyrker Nord. som renhold og kontorfag. Men største­ Den nye boka ble for delen av oppmerksomheten rettes mot øvrig delt ut til alle dele­ tida fra midten av syttiåra og framover, da gatene på Jernbane­ kvinnene for alvor begynte å utfordre forbundets landsmøte i tradisjonelle mannsbastioner som første halvdel av okto- lokfører- og konduktøryrket, trafikk­ tjeneste, verksted- og håndtverksfagene. Boka "Kvinner på skinner" dokumenterer Ingen skull e dermed være bedre kva­ utfordringene som lifisert til oppgaven som redaktør for møtte de første boka enn Kari-Sofie Jenssen, som var kvinnene som kom inn i Norges første kvinnelige lokfører før hun tradisjonelle mannsfag i jernbanen.

JERNBANEVERKET OG S.A.T.S HAR INNGÅTT EN BEDRIFTSAVTALE som gir gunstige medlemsvilkår til alle tilsatte som ønsker å benytte S.A. T.S sitt treningstilbud. Gratis innmeldingsavgift Adm.gebyr på kr 75,- (1. gang) Rabattert månedspris med kr 50,­ Medlemsskap må tegnes direkte hos treningssentrene. Det kreves bevis på at man arbeider i Jernbaneverket. Dette gjøres ved å ta med seg lønnsslipp, fribillett eller lignende.