En Samtale Med Nils Ringnes Om Jakt Og Høst Og Skaperverk Og Sånn
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
www.stangemenighet.no Nr. 3 – 2013 – 66. årgang En samtale med Nils Ringnes om jakt og høst og skaperverk og sånn... side 4 Ble konfirmert og skal bli konfirmert side 13 og 21 Internasjonal kaf é side 15 tangenihedmark.com side 11 Det er høst Det er høst. Kornåkrene står gule. I hagene bugner det av frukt og bær, og det er overflod av elg i skogen. Bøndene tresker kornet sjøl om det er et magert år. Snart er det elgjakt, og fortsatt er den en del av matauka her hos oss; - ikke kun en fritidssys - sel. Barnehagen på Tangen feirer høsttakkefesten i kirken og går tilba - ke og lager grønnsakssuppe. Skolen høster inn og lager syltetøy og andre produkter som de selger på høstmar - kedet sitt. Noen spør om hvorfor vi skal holde på med dette? Vi kan jo kjøpe syltet - øy, brød og biff på butikken. Og hvorfor skal vi bruke penger på subsi - dier til landbruket når andre land kan produsere maten mye billigere? Vi er da et moderne samfunn som tjener godt på oljen og kan importere den maten vi trenger. Det handler om verdier, om å ta på alvor det forvalteransvaret vi har fått. ”Alt som lever og rører seg skal dere r ha å spise. Som jeg ga dere de grønne e plantene, gir jeg dere nå alt dette”. (1. d e Mos. 9,3). Nøysomhet og sjølberging l har vært nødvendig her i landet. Det er ikke mange år siden, og det kan bli slik igjen. Derfor er det avgjørende at vi lærer dette videre til nye generasjoner; - kunnskapen om hvor maten kommer fra og hvordan vi utnytter ressursene på en bærekraftig måte. Og at vi bidrar til at det fortsatt er ungdom som vil ta over og drive gårdsbruk. Så kan vi synge sammen til arbeidet - ”Så lenge jorda er tel skal sæd og høst, varme og kulde skifte og vende. Så lenge jorda er tel skal dag og natt, sammar og vinter ældri ta ende. Nå er det tid for å takke for avling og grøde. Vi fekk det vi ba om det dagli - ge brødet” (Mikkelmesse av Tor Karseth etter 1. Mos. 8, 22) Tove Krattebøl 2 Hvetekornets lov vis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det Hbare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. (Joh. 12, 24) tter en gang er det innhøstingstider. Vi sanker og Asamler. Vi plukker bær. Vi tresker korn. Vi går på jakt og slakter dyr. Både den ville og den kultiverte naturen gir av sin overflod, og vi sanker sammen og tar imot. Salmedikteren Paul Gerhardt har satt ord på dette på en uforglemmelig måte i salmen: I denne fagre sumartid. Selv om salmen er skrevet i 1653 beskriver den en fortsatt aktuell og vidunderlig virkelighet: Sjå, åkren veks seg stor og tung til fryd for gamal og for ung, som om Guds godleik kveder. Han pryder vent den vide jord, han gåver gjev på kvar manns bord og alt som hjarta gleder. hvert fall for egen del opplever jeg disse ordene som en Ifortsatt god virkelighetsbeskrivelse, for eksempel når jeg i disse tider går en kveldstur i Stange vestbygd. Synet t av skurtreskere som maler seg gjennom gule kornåkre, av e blomstrende potetåkre og potetkasser i store stabler, av et d kirsebærtre i egen hage med bugnende grener, av epler, å pærer og plommer, og mye, mye mer, virker overvel - p dende. Eller, for å bruke Paul Gerhardts ord: Det er ”som k om Guds godleik kveder”. Man skal virkelig ikke være n utstyrt med et overdrevent religiøst sinnelag for å sette e t dette naturens under i forbindelse med en gavmild skaper! ikevel har høsten også et skjær av vemod over seg. LGanske brått går det opp for en at den lyse sommer virkelig er ganske kort. Snart gulner løvet. Snart visner blomstene. Og på jordene her i Stange vestbygd samler gjessene seg og holder øvelser i å fly i V-formasjon, alt mens de kakler og snatrer. Det er vel de gamles siste instruksjoner til dem som nylig krøp ut av egget om hvor - dan de skal klare seg på flyturen gjennom Europa, uten kompass og GPS. Meg gir det et stikk av vemod å se disse formasjonsøvelsene. For brått vil både gjessene og småfu - glene være borte, og vi blir liksom så alene igjen. esus talte til oss med mange ord og bilder både om sor - Jgen og om håpet som knytter seg til avskjed og opp - brudd. For eksempel snakker han om farshuset med de mange rom, dit han går i forveien og venter på oss. Han minner oss også om hvetekornets lov. Liksom både vi og all naturen om høsten går døden i møte, skal vi i hans følge nettopp gjennom døden finne veien til livet. Hvetekornets transformasjon er et vakkert bilde på dette løftet. Så kan vi med takknemlighet ta imot høstens fruk - ter og likevel håpe på en ny vår og en ny sommer, ja til og med på et liv i ”den kommende verden”, som den nicen - ske trosbekjennelse så poetisk og vakkert uttrykker det. Frede Mandt Fjågesund 3 En samtale med Nils Ringnes om jakt og høst og skaperverk og sånn... Jakt handler om forvaltning, rater, komme tett innpå og minste elgen, bare 24 kilo, men sier Nils, og det er nødvendig, kjenne på vennskapet. Det er så ville den uansett ikke ha men for meg personlig handler ikke alltid så viktig for meg å klart seg når vinteren kom... det mest om det sosiale miljøet. skyte elg, særlig ikke kalv, sier Gjøre noe sammen med kame - han som har skutt den aller Det å flippe litt ut av det vanlige livet, dele ei lita koie der det er to og to som deler en brisk, klare seg på det en hadde med seg i kjølebagen.. - det er fin medi - sin fra det materialistiske samfunnet. Komme ut og leve enkelt i ti dager, få være ute hele dagen. Nils Ringnes er lensmann i Stange og er med på et jaktlag i Trautskogen i Nord Odal. Han gjør seg noen tanker om skaperverk og samfunn. En gang var jeg i Brasil, sier han, og traff en prest fra slummen, som ikke kunne skjønne at det var behov for politi i Norge, der alle hadde sterke rettigheter? Det er nok like - vel kriminalitet, svarte Nils, men her ser folk mer åpne og blide ut, det er flere smil her enn i Norge, hvordan kan det ha seg, når det er så mye nød? Her er vi nødt til å leve i håpet, svarte presten. Det fikk meg til å tenke på om ikke håpet likevel er den største av de tre, håp, tro og kjærlighet. Leve i håpet, det er å ikke gi opp håpet om en dag å få en tryggere hverdag, en lysere fremtid. Trygghet er nok det fineste vi har her i Norge... Skaperverket, det er å se verdiene en har rundt seg, det er familien, og det er vennegjengen, og så er vi tilbake til jakta igjen, - leve med dem helt enkelt, midt i naturen. Den miksen er fascine - rende, det er enkelt og rått, og det lukter ikke alltid godt... Men jeg har noen fine bilder i hodet - kl. syv om morgenen ved en foss, solen går opp, fossekalven jobber med sitt, landskapet som forandrer seg som solen stiger, og en har tid til å tenke, det er da en håper at det ikke kommer en elg... Så er vi tilbake ved Helset, gården der Nils og familien bor og driver. Det er høst og det er korn på åkrene som skal inn. Det er meningsfylt, det er matauk, men noen stor økonomi er det ikke, men det gir en god følelse å drive jorda, følge med på alle fire årstider. Vår og sommer, høst og vinter skifter i det minste strå, skriver Einar Skjæraasen i sitt dikt Hymne, og dette kunne jeg ha sagt, sier Nils, - om jeg hadde kommet på det!! 4 uten særlig tanke på hvordan menneskene rundt oss egent - Min salme lig har det. I tillegg er vi blitt «flinke» til å kjøpe oss god Dag Arnesen Saltvedt samvittighet der vi kan, enten det gjelder innsamlingsaksjo - Av en eller annen grunn er det ner eller klimakvoter. Verre enda blir det, hvis vi nå er i negro spirituals som står mitt hjer - ferd med å oppdra en ny generasjon nytere – i stedet for te nærmest innenfor den vokale ytere. sakralmusikken. Dernest gospel - Vi er alle litt flinkere ved juletider, men ofrer vi egentlig sangene. (Det er faktisk to for - noe? Gir vi ikke bare litt av vår overflod? Hva med enkens skjellige genre). skjerv i forhold? Men når jeg nå er blitt utfordret Vi har ofte langt sterkere fokus på hva andre kan – og bør til å presentere min salme, er jeg gjøre for oss- enn hva vi kan gjøre for dem. likevel ikke i tvil om hvilken jeg I sin tid gjorde J.F. Kennedys ord sterkt inntrykk på meg, Dag Arnesen Saltvedt vil velge. da han i en tale sa:» Spør ikke hva Amerika kan gjøre for I romjula for noen år siden, så jeg deg. Spør hva du kan gjøre for Amerika!» et TV-program med Joralf Gjerstad fra Snåsa; denne kraft - Kanskje vi burde bli flinkere til å stille lignende spørsmål? fulle - og samtidig ydmyke mannen med det sterke og Én ting er hva vi kan gjøre for andre, en annen ting er hva varme blikket. Det formelig lyste MEDMENNESKE av vi kan være for andre. ham! Som medmennesker burde det være vår hovedoppgave: Å Helt på tampen av programmet ønsket han å resitere en bidra til at menneskene rundt oss får oppleve verdighet og salme som hadde stått sentralt for ham i hans liv, og som anerkjennelse; bidra til å løfte dem frem, så de får se sitt det var maktpåliggende for ham å gjøre andre oppmerksom eget menneskeverd.