Flere Medlemmer Av Nasjonal Samling Og Blandt Frontkjemperne

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

NR. 3 - 1986 35.ARGANG

Løssalg Kr. 5,- Flere medlemmer av Nasjonal Samling og blandt frontkjemperne var sentrale skikkelser under felttoget i Norge 1940 Major Svein Blindheim, høyst fortjent dekorert offiser Odd Årflot, veterinærløyt- fanteriregiment nr. 11, hadde for kaptein Ivar Navelsaker at under siste verdenskrig, kjent fra kompani Linge og for sin nant, var som alle dyrlækjarar vore på nøytralitetsvakt på soldatane ved dimisjonen på redelige bok om norske frontkjempere, er et mannfolk vi av hans generasjon utdanna Madlamoen ved Stavanger frå Setnesmoen skulle bunte sa tar hatten av for. Som han kjempet med blanke våpen på utanlands, i Stockholm. Han januar til slutten av mars. Han man militæreffektane sine og utefronten, gjør han det også nå, i norsk dags- og ukepresse, kan være glad det ikkje var i hadde såleis vore tilskodar til merke dei, så dei kunne få att der han, i motsetning til så mange motstandsfolk, tør si Tyskland, der vel dei fleste det engelske overfallet på støvlar som passa, gevær dei sannheten om hva som virkelig skjedde i de fem år fra studerte veterinærmedisin før «Altmark» . Det gjorde inn- kjende, osb. Dei gjorde som 1940-1945. Noreg fekk sitt eige veterinær- trykk, og mange var uroa over Bakke foreslo, og mobiliserte I «Dag og Tid" nr. 4/86 har han en anmeldelse av Odd institutt. Meir skulle det at engelske krigsskip kunne raskt og effektivtførste mobili Årflots bok, «SOLDAT APRIL 1940", som vi gjengir store kanskje ikkje til for å bli mis- føre krigen inn på norsk terri- seringsdag, 11. april. deler av. tenkt for å vere spion. torium utan hindringar. Han To dagar etter åtaket 9. april Anmeldelsen er interessant, da flere av de navn som forte l at kaptein Jørgen Bakke var Årflot altså tilbake på Set nevnes, vil være velkjente for mange av FOLK OG LAND's Avdelinga Årflot deltok i, venta krig i Noreg når som nesmoen i Romsdal. 3000 sol lesere. andre feltbataljon av Møre in- helst, og at han difor foreslo (Forts. side 5) NIDSTONG POLITISKE PUNKERE Innvandrerne Var det ikke Skallagrim han me landet. - en het han Kveldulvsonen fra Jeg forakter de «gode nord OG ÆRLIGE SJØFOLK Fjordane som reiste nidstong menn» som la skumle planer Debatten om Sør-Arika har gjentatte ganger de siste 35 år, tidsbombe over Erik Blodøks, for til Is om statskup i forbindelse med fått en dimensjon som er uri siste gang i 1984, gått på Sør land som landnåmsmann og er frigjøringen, for å tilfredsstille melig og ødeleggende for sjø Afrika - Durban med oljepro Sverige - det mest generøse far til Eigil Skallagrimson? sin egen maktbrynde . Og jeg fartsnæringen generelt. dukter, Richard Bay for skandinaviske land når det Denne Skallagrim var ingen forakter det storting og den re I et påstått demokratisk malmlast og Cape Town for gjelder innslipp av flyktninger logrende opportunist som gjering som lar et så grovt for samfunn som det norske, får lasting og lossing av stykk og fremmede statsborgere, har gjorde seg til makthavernes søk på konstitusjonsbrudd pas meningssnekrere i politisk gods. omsider tettet grensene. Bare i øyentjener. Han foraktet Erik sere ugransket og upåtalt. punkerdrakt fritt lov til å skape I en utdannelsestid på hele 1985 kom dit 15 000 ikke Blodøks og all hans uferd og Jeg nærer dyp og oppriktig et image av norske sjøfolk Il år, lærte jeg å bli stolt av europeere, og folkeopinionens ulov. Han foraktet også den avsky for den «frie» presse som nærmest lyssky individer min profesjon. Og jeg lærte de barometer begynte å svinge onde rådgiverske Gunhild og som tier til så grove forseelser som lurer seg inn til havner i «styles» og regler, skrevne - mot storm - folket på gaten og all den arvesynd som Gund og lar folket sove videre i uvi utlandet. og uskrevne - som gjelder i fabrikkgulvene knurret stadig hildsønnene presterte. tenhet. Forbausende er det at disse sjømannsyrket. mer høylydt. Dersom denne Skallagrim Jeg forakter de høytstående punkerne, særlig i det såkalte Noen havner liker man, Idag utgjør allerede elevene var levende iblant oss i dag, jurister og offentlige menn Fellesrådet for det sørlige Af andre ikke så godt. Men jeg i den svenske skolen 10 pro kunne jeg tenke meg at han som ved sin provisoriske rika, av alle neger-despotiene i lærte at min og det øvrige sent innvandrarbarn, de tilhø igjen ville reise nidstong, ut «landssvikanordning» gjorde Afrika, har valgt nettopp Sør mannskaps udiskuterbare plikt rer hva myndighetene kaller vandre og si som så: hundre tusen norske kvinner Afrika som den store stygge var ubetinget å følge skuta «det to-språklige miljø». - Fagert er landet. Aldri så og menn til landsforrædere og ulven, og dette landets inn hvor den nå engang gikk. V ed hundreårskiftet vil - jeg det fagrere. Men med gjorde dem æreløse, lovløse flyttere med farget fjes som Senere har jeg lært litt om iflg, prognosene - dette om menneskene i dette landet er og rettsløse, arbeidsløse og snille og pene rødhetter . meklerstrukturen , og den rela fatte en tredjedel av skolenes det gått baklengs. Jeg får brødløse og fredløse. Punkerne synes ikke å frastå tivt begrensede innflytelse selv elever. kvelningsfornemmelser av Jeg forakter de makthavere fra noe middel før å påtvinge rederiet har når det gjelder til all denne statsmenaristiske og myndigheter som så hem andre mennesker sine egne gang på last. En diskusjon om Med andre ord: Allerede i samrøring hvor svart tykkes mingsløst lot hevnen og for kompromissløse holdninger. dette ligger nok for høyt for begynnelsen av år 2000 vil en kvitt og stygt tykkes vent. følgelsen gå ut over tusener Og det til tross for, eller disse politiske punkerne. Men tredjedel av Sveriges stemme Jeg forakter de tingmenn skyldfrie barn ogSNO vergeløse kanskje nettopp derfor - at de så selvfølgelig er dette, at jeg berettigede være mennesker som i 1939 i strid med Grunn mødre. må vite at de søker å frata tu aldri i min fartstid har opplevet fra fremmede kulturer, med loven valgte seg selv til ting Jeg forakter hver den senvis av mennesker sitt yrke en eneste en av mannskapet helt andre tradisjoner og ten menn for et år ekstra (for å landsmann som i ynkelig feig og livsgrunnlag. Sjøfolk, be som har uttrykt motforestil kesett - med svak eller ingen unngå regjeringsskifte foran het gjorde jakt på andre for å fraktere og yrkesutøvere i me linger mot anløp av noen havn sans for den nordgermanske verdenskrigen?). Og det såret dekke seg selv og sine egne talurgisk industri kan nok ha i verden. - Det gjelder natur arv. min sjel at enn ikke en av 150 brøst. personlige meninger om både ligvis også Sør-Afrika. tingmenn stillet seg på konsti Jeg forakter den presse som det sør-Afrikanske - og andre I den senere tid har det vært Tidsbomben tikker allerede, tusjonens side i januar 1940. hetser opp et folk i stedet for å regimer. Men derfra til å avstå påstått at mannskap nærmest ubønnhørlig. Jeg forakter den regjering tale fornuftens og hjertets sak. fra å drive sitt yrke, og gi av har blitt lagt i tvangstrøye før som la landet åpent - lot noen Jeg forakter den geistlighet kall på matfatet, er som å drepe anløp til SA. Og refleksjonene - de gjør få forsvarsløse soldater ar som er tro mot uretten, men siste kua på båsen av «prinsip Jeg karakteriserer dette som seg jo selv .. rangere krig, mens den brakte utro mot retten og rettferdig pielle grunner». renheklet oppspinn. Selvføl seg selv i sikkerhet ved å røm- (Forts. side 6) Som skipsoffiser har jeg (Forts. side 5) Arne Heiberg Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 . FOLK og LAND NR. 3 - 1986

VAE VICTIS Stor skam FOLKETS Det var klokt av redak RØST Gunter Boddecker: av Bundesministerium fUr ring av truede områder i tide. sjonen å overlate til leserne å gi Herr redaktør! «Die FLUchtlinge. Vertriebene, Fliichtlinge und Men dette er ingen unnskyld uttrykk for sin mening om VOX POPULI, VOX DEl, Die Vertreibung der Kriegsgeschlidigte. ning for sovjettroppenes «Sogning'»s artikkel under (FOLKETS RØST ER GUDS Deutschen im Osten.» ugjerninger. ovenstående overskrift i nr. 1 RØST) et rent blasfemisk ut Verlag Ullstein GmbH. Det begynte den 16. oktober Den andre del av boken be av Folk og Land. Jeg tror trykk, hva redaksjonen i Franlifurt/M 1985. 1944 da sovjetiske tropper for handler skjebnen til den tyske nemlig at det er mange som har FOLK OG LAND tidligere har første gang trengte inn i øst- befolkning i Polen, Tjekko en helt annen oppfatning enn gitt uttrykk for. I en bokhandel i Kiel kom preussen ved Gumbinen. Efter slovakia og Jugoslavia, som Folk og Land' s redaktør når Det skulle jo faktisk kunne jeg for et par uker siden over voldsomme kamper ble de kas også var en retsel uten ende. det gjelder Nasjonalt Folke tydes derhen at det er folket ovennevnte bok. Forfatteren er tet tilbake. De retselsgjer Derefter følger beskrivelsen av partis medlemmer. Ja det fin som dikterer Vår Herre, og ik født i Paderborn i Westfalen i ninger de sovjetiske troppene deportasjonene efter krigen nes vel neppe to mennesker ke, som rett er, helt omvendt. 1933. Han har vært journalist i ikke hadde hatt tid til å skjule frem til 1946, som Churchill som har nøyaktig samme Men det er kommet så mange 25 år, og er idag stedfortre- da de trakk seg tilbake, skiId allerede i Underhuset den oppfatning av alle forhold. divergerende forklaringer på dende sjefredaktør i «Welt am rer en av de nøytrale journal 16.8. 1945 omtalte som «en Det er jo en kjennsgjeming dette ordtak, at jeg skal avstå Sonntag.» istene som var i Berlin, som tragedie av uhyrlige dimen at tilhengerne av dette parti for fra å komme med mitt eget. Forfatteren skriver i efteror- ble anmodet om å reise dit, sjoner.» 12-15 år siden ble frosset ut, I sin nuværende form tilleg det bl. a. : som følger (det dreier seg om Og Bertrand RusselI skrev i for ikke å si nektet adgang til ges det den eng. teolog AL «I de østlige områdene av korrespondenten for «Cour 1945 i et leserbrev til «Times» de sammenkomster som vi KUIN (735-804 e.Kr., som på Tyskland, i Sudetenland, i rier», som utkommer i Gene bl.a.: eldre NS-medlemmer hadde i det sterkeste frarår at man ikke Polen og i andre østeuropeiske ve): «I østeuropa gjennemfører INO's lokaler. Disse møter i bør lytte til dem som kommer land levet det ca. 17 millioner «Krigen i østpreussen, som nu våre allierte en massede «Kameratklubben», som det med dette latinske ordtaket, tyskere da den annen ver- har rast i trekanten Gumbinen portasjon uten grenser, som alltid har vært fri adgang til for fordi «Folkemassens skrik står denskrig brøt ut i 1939. I 1949, - Goldap - Ebenrode står i åpenbart har til hensikt å ut alle uansett politisk oppfat alltid vanviddet meget nær». ti år senere, levet det ikke fullt øyeblikket i sentrum for opp- rydde millioner av tyskere, ik ning, burde heller ikke ha vært Man setter også uttrykket i 2.5 millioner tyskere i disse merksomheten efter at Goldap ke med gass, men ved å fordri stengt for dem. forbindelse med Homer i områdene. ble gjenerobret av tyskerne. ve dem fra hjemmene, ta ma Den umiddelbare foranled «Odysseen», der Nestor sier til Hva hadde skjedd med disse Situasjonen kjennetegnes ikke ten fra dem og overlate dem til ning til at NF-tilhengerne ble Telemachos: bortimot 15 millionene i løpet bare av de tyske troppers for en lang, smertefull sultedød. frosset ut, var de «gode nord «Sig, om du selv deg finner av denne korte tiden? bitrete kamp, men dessverre Dette regnes ikke som krigs menn's» gjentatte knusing av i Tvang I.l million var omkommet også av de altfor kjente meto handling, men som en del av vindustrutene i forsamlings eller Folk udi Landet under krigen, de fleste som der for krigføring: Lernlesting en bevisst «fredspolitikk.» lokalene. Disse «heltegjer viser deg Hadefuldt Sind, soldater. og henrettelse av krigsfanger Engelske og amerikanske ninger» av pøbelen var natur Adlydende Røst aven Mer enn 11 millioner av de og den bortimot fullstendige journalister skildret redsels lig nok ubehagelig og kostba Guddom». 17 millionene tyskere i øst- og utryddelse av den del av bon godstogene som ankom til re. Men vi som har opplevd Fra Hesiod (i 9.årh. f.Kr.) Mellom-Europa bodde i 1950 debefolkningen som enda var vesten med menneskevrak og enda hardere påkjenning, bur har vi setningen som vi men ikke lenger der hvor de hadde tilbake om eftermiddagen den døde. Skildret noen norske de også ha tålt denne belast nesker nok daglig hører rundt bodd tidligere. En del av dem 20. oktober. Med unntak aven journalister det, eller var vi her ning. oss, der det gjelder ryktet: hadde allerede mot slutten av ung tysk kvinne og en polsk til lands fortsatt opptatt med Jeg tror bestemt at disse NF «Intet rykte forgår helt, som krigen flyktet fra den Røde arbeider er alt liv utryddet av hvor grusomt vi hadde hatt det medlemmene som nå har rotet folket mangefold fører i Mun Hær og retslene som fulgte den Røde Hær. under krigen? seg opp i dette uføre, ville ha den. Det er selv en Gud». med den. Den langt større del Tredve menn, tyve kvinner Boken burde oversettes og vært spart for det de nå er «Mengden er alltid på det var blitt fordrevet fra hus, og femten bam falt i Nem leses av alle nordmenn som ik kommet opp i, om de ikke gemenes side, slik det gemene hjem og hjemsted. mersdorf i hendene på russerne ke velger fortsatt å gå med bind hadde møtt den kalde skulder er på mengdens», skriver Bag Men mer enn to millioner av og ble tatt av dage. I Brauers for øynene. I hvert fall overalt, også fra dem som bru gesen. de 17 millioner tyskere, som i dorf så jeg to franske landar- burde alle som leser tysk an de vise forståelse. Jeg slutter Carl Bernhard sier: «Det er 1939 bodde i de østlige områ- beidere, som også var blitt skaffe den. Den vil gi et mer meg derfor helt til «Sog en gammel, ofte misbrukt set der av landet, i Sudetenland, i massakrert. Ikke langt derfra nyansert bilde av voldens ut ning's» oppfatning. ning som kun er riktig når man Polen og i andre østeuropeiske 30 tyske soldater, som var blitt bredelse i Europa i årene 1939 skarpt oppfatter begrepet po land, hadde gått tilgrunne på tatt til fange, og hadde lidd til 1946. l.S. A. l. Bru pulus, og dertil utfordres en frykteligste vis. samme skjebne. Jeg vil skåne blanding den lunefulle Char Mer enn to millioner! leserne for en skildring av latan Publicum, der så ofte ut Statistikken gjenspeiler bare lemlestingen og det redsels Kan Norge stole på gir seg for Folket». en masseskjebne, og intet an- fulle syn av likene som lå Min mening er at man net. Som masseskjebne er strødd rundt. Det er inntrykk NATO? iblandt kan være fristet til å si flukt og fordrivelse gått inn i som overstiger all fantasi.» For tiden reises spørsmålet Den gang tenkte man seg en med Voltaire: tyskernes bevissthet. Men en Dette var begynnelsen til om NATO's medlemsland vil linje tvers over Nord-Tyskland «VOX POPULI, masseskjebne er sammensatt den planmessige voldtekt og yte Norge den nødvendige og Danmark, som en nordlig VOX DlABOLI». av uendelig mange enkelt- slakting av sivilbefolkningen i hjelp under et eventuelt angrep grense for de flernasjonale for (FOLKETS RØST, skjebner. Denne bok forteller alle tyske østområder , innbe fra øst. svarsforpliktelser. I følge bri DJEVELENS RØST). om de tildragelser som skjuler fattet Schlesien, SNOhvor de sov Grunnen til spørsmålet er tisk presse den gang skulle for CAND.Mag., Stavanger seg bak de store tallene som jetsike troppene trengte frem. vårt lands dårlige vilje til å svarssjefene i Vest-Europa vi er vant til å omgås med, og Som den sveitsiske journal støtte NATO økonomisk, - på være villig til å vrake eksiste som ofte ikke angår oss. Den- isten klarer jeg ikke å gå i de lik linje med andre NATO rende forsvarsavtaler med Telefon-svar ne boken forteller hva enkelt- taljer fra de mange beretnin land. Norge, selv om landet var mennesker opplevde, disse gene fra overlevende, som er For over ti år siden bodde medlem av NATO. Bj.B. Lesere som ønsker vite hva menn, kvinner og bam som gjengitt i boken. jeg i England, herr redaktør, «røde undergravere» bedriver i bærer samlebetegnelsen Redslene i østpreussen og jeg kan godt huske at l overskriften spØr du om Danmark, anbefales å slå te «flyktninger» eller «fordrev- kunne antagelig fått et mindre på den tiden drøftet mili Norge kan stole på Nato. lefon nr.: 095-45 l 81 10 00, ne» ... » omfang, dersom den sinnssva- tære sjefer og politiske ledere i V1 spør:- Kan Nato stole på 095-45 l 83 87 87 eller 095- Boken er basert på studiet av ke «Gauleiter» der, Erich Vest-Europa planer som tok Norge? Kfr. NRK's an 458 1465 13. 75 bøker som vesentlig har ut- Koch, som også i to år regjerte sikte på å utelate Norge i den strengelser for å undergrave Det er «Selskabet til Værn kommet i Tyskland efter 1945. i Ukraina og gjorde seg for fremtidige forsvarsstrategi 'torsvaret efter den fryktelige for Dansk Folkestyre» som her Blant disse er Il som er utgitt hatt der, hadde tillatt evakue- mot et mulig angrep fra Sovjet. ulykken i Vassdalen. Red. løpende bringer avsløringer. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 3 - 1986 FOLK og LAND SIDE 3 r-FOLluLAND---", «Norske Pol itisk fargebl i nd het UAVHENGIG AVIS jenter» Herr redaktør! Norge - så er dette noe man Redaktører: Nedenstående innlegg kan forstå. Men var det KARE HAUGERUD KJELL B. SCH REINER Herr redaktør! Ansv. Etter 1945 deltok Norge sendte jeg til en større AP moralsk og juridisk rett Forretningsfører: med omkring 4000 soldater i avis. Jeg fIkk ikke noe svar. av Willy Brandt å kjempe i H. SCHAANNING fiendelandet Tyskland. fremmed land mot sine eg Jeg må få lov å tro at disse Man kan ofte savne en in ne landsmenn, blandt hvil Postadresse: Boks 924 Sentrum, 0104 Oslo 1. okkupasjonssoldater var gode stitusjon, som uten hensyn til ke der uten tvil var dem . Kontortider: Enerhaugsplassen 4, Oslo; nordmenn, og at «rettsopp politisk oppfatning ville of som delte BRANDTS mandag kl. 17-20, tirsdag kl. 1·1-14 og onsdag kl. 17-20. gjøret» hadde lært dem hvor fentlig besvare spørsmål eller EGEN OPPFATNING? Telefon: (02) 1906 71 - (Telefonsvarer). dan de måtte oppføre seg. Slo belyse med facts de sider ved - Redaktørene treffes etter avtale. de an med tyske kvinner (som en sak som innsenderen ikke er Det er dette siste spørsmål, Abonnement: Pr. år kr. BO,- (i omslag kr. 100,-). Utlandet + kr. 10,-. altså her må kalles <

Av Arne Heiberg Det var i 1975 at det store for dagen den mest nesegruse <

reg, men var for seint dømes at dei la igjen kvittering Flere medlemmer av Nasjonel Samling ute ... at Morganfortalde at for tre par ski deiforsynte seg (Forts. fra side 1) brigaden hans var lasta innfor med på einfolketom gard, men Stavanger . .. 6. april, men lovnad om betaling seinare. datar mobiliserte der, fortel snaue. 14. april blei eitt ned ikkje kven denne uvanlege da det viste seg at tyskarane alt Betalinga fikk eigarane. han, i fred og ro. Tyske flyg skote fly ved Dombås til seks initiativrike offiseren var, og var i sjøen, måtte han laste ut flaug over, men skaut eller over BBC. Heller ikkje Cham då han vende seg til rette ved- igjen». Sidan var vi heldige Fenrik Jørgenvåg bomba ikkje. På Voss var det berlain var borte då han lova at komande major ved regimen- nok til slutt å kome på siger Forsvarets krigshistoriske like eins. Regjeringa har han «we are coming immediatley tet i Molde, fekk han svaret at herrane si side, og dei skriv avdeling gir nok i si utgreiing ikkje mykje godt å seie om, der and in full force». Det må elles vedkommande har <Gudbrandsdalen til blada at britane hadde tatt til den, og var sjef der.» 11. april huset og rømde, men tyskara- fangar. Det blei gjort, og tyskarane nådde fram sørfrå. bake Bergen og Trondheim. kom Rode til Dombås frå ne var så nær at dei fekk sløkt krigsbyttet gjekk til England Mykje hadde då gått annleis i Ikkje å undrast over kanskje, Trondheim, som hadde kapi elden. Blandt papira fann tys- også i strid med Geneve-kon kongeriket, som Arflot seier. meiningslaust indoktrinerte tulert utan å løyse skot, og re karane slikt dei hevda var prov· vensjonen. Heltane i boka er mange som vi var til å stole på Eng kognoserte innkvartering for på at «engelskmennene hadde Fallskjermjegarane var Møresoldatar , ikkje minst land. Britane var no slett ikkje Møre-bataljonen. Årflot veit bestemt seg til å hærsetje No- ærlegare slik. Ein stad les vi til (Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 6 FOLK LAND og NR. 3 - 1986 Flere «Mange frontkjemparar dommeres fortsatte domsav medlemmer blei drivne av idealisme, seier gjørelser kunne vinne min til Greve. Det er uvanlege toner i tro? Jødene i Sovjet (Forts. fra side 5) Norge. 4894 av dei fekk eit Ja, jeg forakter og reiser fleire namngjevne befalings hardt oppgjer etter 9. mai nidstong over Erik Blodøks, Etter å ha hørt Elie Wiesel hun at han er naiv. merin med Paul Jørgenvåg 1945. Kvar femte blei drepen, Gunhild og Gundhildssønnene fortelle om sin mening med Da jeg besøkte min vennin mest i ein klasse for seg. Eg og fleire enn van leg blei såra. i hvilken forkledning de enn solidaritetskonserten for jøder, ne i 1982 hadde jeg besluttet å '.:rur eg har lese all offisiell lit 13 raude Kross-søstre blei måtte vise seg, og i hvilken som nylig fant sted i Oslo, må sette meg litt bedre inn i jøde teratur omkring 1940, legio også drepne; dei som vende som helst tidsperiode de enn det være tillatt å komme med nes stilling og flere ganger be bøker i tillegg, og mykje utrykt heimatt fekk harde dommar ( i måtte opptre under Asa-Tors noen motforestillinger. søkte jeg synagogen i Moskva materiale elles. Eit fasitsvar strid med folkeretten, min, hegn eller korsets misbrukte Etter min mening er det bil når folk kom ut etter gudstje gir seg sjølv: Dei store heltane SB's merkand). tegn. lede som blir tegnet av jødenes nesten. Det var et yrende liv av i 1940 er ikkje mange. Ein av Men jeg tar hatten av i dyp stilling ikke i overensstemmel glade pratsomme mennesker. desse store er fenrik Jørgen La oss håpe at våre ledere i ærbødighet for hver den kvin se med sannheten. Jeg fikk inntrykk av at synago våg som, også etter denne bo" norske skoler nå får øynene ne og mann som i denne bor At det finnes jøder som gen, for jødene, er et kultur ka, gjorde det meste av det opp for Svein Blindheim, gerkrigerske ulvetid har evnet opplever det slik kan jeg na sentrum der de kan møtes og vanskelegaste arbeidet som som - med sin bakgrunn - å sette alle opportune hensyn turligvis ikke bestride, menjeg snakke sammen. Men jeg tror skulle gjerast på dei kantar bo bør få slippe til kateteret i tilside og talt «Roma midt i ber om spalteplass til det jeg ikke de foretrekker yiddisch ka handlar om. Tru det eller ei: timer om de fem okkupa mot». - «For aldri det skal med vet om disse ting etter 30 års for russisk slik enkelte aviser Ikkje ei medalje har han fått! sjonsår. B.Ø. grunn verta sagt at landet det erfaring med det russiske her synes å mene. Dei har vore delt ut med gav ligg utan vardevakt.» språk, 22 års erfaring etter Ved siden av synagogen er mild hand, di gjevaste ofte til Skallagrim opphold, studier og reiser i det en mindre sal der de troen slike som sat på trygg avstand Nidstong . mange deler av Sovjetunionen de kan studere. Jeg ble vist frå tyskarane! Andre har fått (Forts. fra side 1) og fremfor alt 22 års korres rundt i hele komplekset aven avansement, til dømes den ENEVÆLDET pondanse med min russiske ung, troende jøde. Han fortalte «sjokkskadde bataljonssjefen» heten og barmhjertigheten. venninne som er halvt jøde. om seg selv, om det jødiske som var «med på rømminga Jeg forakter enhver blod I 1964 fikk jeg et stipendium samfunnet i Sovjet og om sine rett oppetter lia og austover», hevner, i særlig grad den som DIKTATUR til studier i Moskva. Stipendiet fremtidsplaner . På meg virket om vi skal tru boka. hykler kristendom hva enten Herr redaktør skulle vare et år og mine stu han glad og tilfreds. Spørsmålet er om kritisk det er i oxford eller i statskir Er Kongestolen i Kongsberg diekamerater var mennesker Dette er bare noen spredte litteratur som denne boka vil ken, og som bærer sitt gullkors kirke fjernet? fra hele verden, 23 i alt. Vi glimt fra mange års interesse bli lese. Med tid og stunder blir forgjeves i jakkeslaget eller på På den sto det (står det) hadde fått stipendiene etter for sovjetisk liv og sovjetiske ho det, av nye generasjonar. magen. nemlig: russisk-studier i våre hjem mennesker. Jeg har aldri hørt Krigs- og etterkrigsgenerasjo Jeg ringeakter hver den som «Til ære for enevældet af land. Jeg ble medlem av det en russer snakke nedsettende nane vil ha heltane sine, bygt tier og samtykker når hans Guds naade». internasjonale amatørteatret om jødene. De tilhører, som opp av media gjennom 40 år. samvittighet sier ham at han V ar ikke enevældet det ved Moskva universitet og jeg alle andre minoriteter, den Andre igjen har bygd opp seg burde tale menneskerettighe samme som diktatur? traff flere jøder. Men jeg visste store sovjetiske folkefamilien. sjølve. Det er elles så sunt for tenes hellige sak. (Vitebegjærlig. ) knapt at de var jøder. Jeg har aldri opplevet noe som krigsmakta å ha heltealibi frå Jeg forakter hver den som Lederen for kulturavde likner på det man kan høre i 1940 og okkupasjonstida. Di hykler ytringsfrihet og tolere SV AR: I våre historiebøker lingen ved Moskva universi Norge, eller lese om i avisene for er det slett ikkje alltid at det rer ja endog stimulerer til yt leser vi om «Enevælde» og tet, som jeg hadde god kontakt her. er nok med berre sanninga, ringsterror overfor anderledes «Enevolds-konger». Ordet med, er jøde og han var frem Jeg tror at vanlige, fornufti åleiene. tenkende. «enevold» er synonymt med deles leder for kulturavde ge jøder innser hvor godt de Odd Årflot: Jeg forakter hver den som «diktatur». Ordet defmeres lingen da jeg besøkte Moskva har det i Sovjetunionen. De vet «Soldat april 1940" bevisst forvrenger fakta. som «Absolutisme», - en sty universitet 20 år senere. I alle meget vel hva som skjer ute i Det Norske Samlaget, 1985. Jeg ynkes over hver den reform hvor de styrendes ret disse årene hadde jeg korres verden, i de kapitalistiske land stymper som snakker den tigheter ikke er underlagt pondert med min venninne. To og i Israel. Jeg tror de fleste av Også i «Dag og Tid» nr. kompakte majoritet etter mun kontroll av noen sideordnet ganger bodde hun flere måne• dem ønsker å bli i Sovjet. 2/86 hadde Svein Blindheim nen for å sikre sin egen lille politisk instution. Men ingen der hos meg etter min invita Vera Grønlund en bokanmeldelse som er andel i flesket. kunne falle på å forbinde dette sjon og en gang, i 1982, bodde verd å lese. Nemlig av Jeg ringeakter det Røde odiøse ord med Diktatur. Det jeg noen måneder hos henne «NORGE I KRIG», bind 3. Kors som ingenting har å inn lød for brutalt. etter invitasjon fra henne. I lø Pastor (Asche4ougs Forlag) vende imot at Røde Kors Likevel - vi likte diktaturet pet av de 20 årene var jeg minst Vi har sakset et par av søstre ble fengslet i år og dag godt her i landet, ja, så godt at 5 ganger på turistturer til for Niemøller snitt: for sin samaritantjeneste for vi beholdt det i 400 år. Under skjellige deler av Sovjetunio «De i norske jødane gjekk sårede soldater fra begge sider DANMARK. nen. ukjent med det likevel ikkje so godt med; av fronten. Senere innpå 100 år under Jeg har aldri hørt at min og det blir sagt i klartekst at det Jeg forakter den «rettssat» SVERIGE, da Norge endelig venninne har hatt noe å klage jangedrap var «gode» nordmenn som som straffet tusener front kunne fremstå som en fri na på fordi hun er halvt jøde. angav og arresterte dei. Eg kjempere med mange års kon sjon. Heller ikke. andre av hennes i tyske leirer undrast ikkje; polititeneste sentrasjonsleir, på samme tid Ikke bare å skryte av, nei. familie eller venner som er jø menn i alle land står så menn til som den samme «rettsstat» Red. der. Hun er en meget dyktig I følge Gyldendals Leksikon teneste for kven som helst etter med alle midler rustet seg til å oversetter av norsk litteratur, satt pastor Martin Niemøller i oppskrifta «ordre er ordre». møte et mulig angrepSNO eller har studert norsk ved Lenin tyske konsentrasjonsleire i Sjølv om rakkarane altså ikkje overgrep fra den samme stor ANBEFALES grad universitet og er gift med årene 1937-45. Avisen Nord var NS, og følgjeleg gjekk fri makt som frontkjemperne en russisk forfatter. Hun snak lys, Tromsø, gjenga den 23.6. ved det såkalla landssvik trodde de brude sette livet inn UNIVERSITETSFORLA ker utmerket norsk og jeg har 1945 en uttalelse av pastoren oppgjeret, burde Greve ikkje for å demme opp imot. GET utga i 1984 en utrolig vel hatt mange interessante sam som på grund av sitt årelange ha vore til dei grader varsam Jeg har for alltid tapt re skrevet og informativ bok, taler med henne. Selvsagt opphold i tyske konsentra med detaljopplysningane. På spekten for de høyesteretts som sterkt anbefales våre le snakker vi om alt som ligger sjonsleire burde ha fullt kjenn den andre sida er eg glad for at dommere som i betenkninger sere. oss på hjertet, også det som skap til det som foregikk i lei han toner ned den til no altfor av alvorligste art for land og Den er skrevet av John Berg man i Norge -tror det er «for rene. Nordlys skrev bl.a.: heroiserande framstillinga av kontitusjon loddrett motsier og heter «Truselen mot Nor budt» å snakke om. Hun kan «Pastoren har under sitt opp- alle som ikkje var NS. På sikt seg selv etter som vindret ge». ergre seg over ting i Sovjet hold i konsentrasjonsleirene bidrar bind 3 kanskje til at ningen hadde vendt seg i mel Kanskje vil særlig vi som lå som vi kan ergre oss over ting i sett enkelte tilfelle av mis «Look to Norway»-glansbildet lomtiden, og som holder denne i Sovjet-Russland ha nytte av å Norge, men det er ikke noe handling, men at det skulle blir retusjert til rimelegare sin selvmotsigelse hemmelig lære om forholdene slik de er problem. Hun forstår seg på foregå likvidering i stor stil storleik. » for folket. Hvordan skal slike idag. B.Ø. mennesker og om Sakharov sa kjenner han ikke til.»

------~~- =---~ FOLK og SIDE 7 NR. 3 - 1986Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 LAND

J. 5., Gran 100,- T. F., Ulnes 120.- A. ø., Skien 100.- SOLIDARITET E. B., Dokka 120.- A. H., Lena 80,- A. H.,Sklen 100.- Det er oppløftende at tilgangen på vennegaver er så god, at vi J. F., Gjøvik 220.- H. M. O., Os 100.- A. K., Sandefjord 100.- faktisk ikke har plassfor alle i dette nummer. For lesere som ikke M. B., Atnbrua 50.- A. M., Sander 420.- P. B., Rykkin 1900.- finner kvitteringer for innsendte beløp, må vi derfor be om tålmo- dighet. K. B., Sagstua 100.- L R., Brandbu 70.- J. 5., Asker 20.- DE KOMMER. J. H., ø. Rendal 50.- H. 5., Ringelia 120.- E. G., Rygge 120.- . Likevel, - dette må ikke gi grunn til å tro at vi ikke lenger er 5.5., Lena 70.- ø. G., Bjølstadmo 50.- F. H., Langhus 50.- avhengig av flere vennegaver. Det er vi i høyeste grad. B. 5., Magnor 45.- A. V., Våler 20.- J. R., Langhus 50,- Vi håper derfor fortsatt på at vennegavene strømmer inn, til I. 5., Heradsbygd 40,- N. K., Nore 50,- K. G., Heggedal 150,- beste for avisens drift. o. N., Nygard 120,- O, M. M., Hjuksebø 180,- K. H., Mysen 40,- En fin måte å vise solidaritet med FOLK OG LAND. E. E., Tynset 100,- M.M.,Gol 100,- P. H., Stabekk 100,-

Takk for følgende bidrag: H. R., Rena 100,- O. 5., Larvik 50,- K. G., Mysen 120,-

A. H., Horten 20,- J. M., Brumunddal 50,- B. J., Sagstua 100,- K. Aa., Vrådal 100,- K. H., Stabekk 1000,- I. G., Degernes 100,- T. H., Nordre Totan 70,- H, N" Hurdal 130,- L 5., Skien 50,- H. G., Sarpsborg 200,-

H, H" Øvre Rendal 100,- O. R., Vågåmo 200.- A. H., Vågåmo 20,- l.S., Nore 4800,- CLAUS I DAG: Den omvendte Darwinisme I 1859 udgav Charles Ro ning vi alle mere eller mindre overetager , men dem taler man kulturarven blev ikke spoleret. B- og C-våben, radioaktivt bert Darwin sit værk «Arter bevidst oplever. ikke om. Skinhelligheden er Sådan er det ikke mere. nedfald og udslip. nes Oprindelse». Det blev ud Ulykkeligvis er vor morals fælleseje. Udvalgsprincipper Kommer man idag op ad Følgelig ville det være na solgt samme dag, som det blev ke udvikling jo langtfra fulgt ne i demokratierne kan disku samfundsstigen, skroter man turligt og logisk, om vi idag udgivet og var samtaleemne j meG den teknologiske. teres, og det gør man da også. simpelthen kulturarven som søgte ledere af den højest tæn• hele den civiliserede verden. Klassiske tænkere forestil Men mange betragter det som ikke tidsaktuel. kelige standard og - til gavn Den fundamentale tanke lede sig idealsamfundet som et stort fremskridt, at alle - Det er vel sagtens årsagen for os alle - plejede og forkæ• var, at de bedst egnede overle en pyramide, hvor de ædleste uanset evner og moralsk habi til, at smagløsheden og det lede dem, som myrerne be ver. Resten går i naturens store og højest udviklede dannede tus - har lige adgang til le vulgære breder sig mere og handler deres bladlusemalke kompostkasse til senere gen toppen og arbejdede til gavn dende samfundspositioner. mere - mens normer og prin køer. brug efter en længere proces. for helheden. Man anvender endog et be cipper, der i et par tusinde år For at de kunne bevare deres Gennem årmillionerne har Naturligvis forblev pyrami greb kaldet positiv særbe• har bevist deres bæredygtig• åndelige spændkraft og indre arterne således udviklet sig fra detanKen kun en model - men handling, hvor kvalifikatio hed og nytte, kasseres. motivation. Men vi gør det stik encellede væsner til nutidens man stræbte dog mod en vir nerne ikke rækker til. Før i tiden snobbede man modsatte! I demokratiets hel finere slutprodukter - som keliggørelse. Rent objektivt kan enhver opad -lidt latterligt, vel, men lige navn praktiserer vi den f.eks. astronauter, kernefysi I vor tid har vi problemer af dog overtyde sig om, at for det ikke uden nytteværdi. Nu omvendte darwinisme: pusler kere, entreprenører og journal en ganske anden størrelsesor store flertal er opfyldelsen af snobber man nedad, og det er om de mindst egnede og skro ister. den end fortidens. Nu gælder private behov mere fascine værre. ter eliten. Det er et system, der har det vor overleven som art. rende end hensynet til samfun Det er klart for alle med Det er et helt igennem fungeret fortræffeligt og bevist Men fortidens pyramide dets interesser. omløb i hovedet, at mennes uholdbart system! sin duelighed - naturskabt som model er afløst af en anden. Nu Når mennesker i en ikke alt kehedens vilkår idag mildt sagt Og vi kan være sikre på, at det er og uden menneskelige ser man den som et rektangel for fjern fortid kom tilvejrs i er kritiske - som følge af eks turen baglæns gennem udvik indgreb. Om det også vil gøre så bredt og så lavt som muligt. samfundet, søgte de - sidelø plosiv befolkningsvækst, sult, lingshistorien vil gå meget det i fremtiden er mere end Ganske vist er der i begge bende med avancementerne - lokale krige, social uro, global hurtigere end den møjsomme tvivlsomt. På grund af den samfundssystemer - liberal at forbedre deres standard. Ek forurening og den stadige ud lige opstigen fra urtidens sol fysiske og moralske forure- ismen og socialismen - nogle semplet tog man fra oven - sigt til en verdenskrig med A-, beskinnede sumpe. 24/11 85 o MANEDENS PERNILLE NYTT HAP leg vet ikke om hver og en argumenter ikke ville slå EF kanskje ikke hadde vært så satt på dagsordenen? Ved- mokratiet er blitt redusert til som i 1972 var engasjert i igjennom. galt allikevel. Finn Gustavsen kommende er sikret plass i his- retten til å putte en liste med Norges tilslutning til Europa Så kom avstemningsdagen, synes å ha skiftet mening, og torien.» navn på politikere i en valg- følte skuffelsen over avstem og kvelden og natten, og så I.l. Holst på Utenrikspolitisk konvolutt hvert 4 år. ningsresultatet så inderlig som visste vi at vi ikke ville komme Institutt vil slett ikke «utelukke la, hvem tør det. En ting er Danskene gikk til ny av- jeg. med i Europa. Frykten for norsk medlemskap i EF som å få en plass i historien, men stemning den 27.2. i forbin utenlandske bærplukkere, for framtidig løsning for Norge.» Vi var en gruppe yngre den kompenserer neppe et mu- deise med utdypningen av EF Paven i Roma og italienske I denne forbindelse skriver lig tap aven plass på en av de fellesskapet. Er det da ikke mennesker som i seks uker før bønder hadde skremtSNO vannet «Morgenbladet» 21.2. redak stolene i stortingssalen, der mulig at det også her tillands avstemningen planmessig av 52 % av den norske befolk sjonelt bl.a.: det ifølge Nils Kjær «er godt å blir avholdt en ny avstemning i hadde besøkt en stor del av ning. «Dermed skulle et tabu være sitte. » forbindelse med norsk ti/knyt- husstandene i en av Oslo' s Når noen av oss møtes, brutt i Arbeiderpartiet og vi får Europatanken er mer enn ting til Europa. Personlig er sentrale bydeler. Nesten over snakker vifortsatt om Europa, håpe at de andre partiene brødpolitikk, og det er jo nett- jeg sikker på at det nå er fler alt ble vi tatt godt imot. Mange men kanskje mollstemt som i kommer snart efter. Hittil har opp det ,

------~~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 NR. 3 - 1986

Takhøyde Går det an Det hender Kjær uvenn's bortgang å skrive et dikt om takhøyde at dørene eller er det blir slått opp på vidt gap Vi begråter ofte mer en trofast uvenn gjennom bare noen rare ord om en stue men det er meget sjelden livet, enn en god venn. Vi er på et vis sikrere på en stor stue og det er meget ubehagelig uvennen enn på vennen. med mange båser for den som finner på Det er som om uvennskapet virker inspirerende og og border en slik galskap. vitalt. Særlig ser vi dette rundt om på bygdene, om og stolper enn ikke i samme grad som tidligere. Et solid og godt og hjørner, For opinionen uvennskap med naboen holdt begge familier i ånde der det er lavt under taket forstår du gjennom levetiden og gikk automatisk over til odels og der eller gjør du ikke det gutten. Det var så lite som kunne fange sinnet, men det er tett med tykke bjelker blir skapt av designere et slikt uvennskap holdt begge parter i et visst kamp som gjør at det blir enda lavere høyt skolerte sådanne beredskap. Det var alltid en gluggje eller et glas å Sjå og trykkende eller skrikhalser gjennom og i utmarken kunne en se hvorvidt det var med bøyede nakker under. høyt spekulative skrikhalser tuklet med byttesteinene. Og det kunne jo hende at men alle designerne naboens tunlam, som ikke hadde begrep om nabo l denne stuen og alle skrikhalsene loven, fomlet seg inn på den gale siden av steinrøy kan alle si vil ha deg til å mene noe sen, hvis leet var skralt. Det var en stor hendelse en og alle kan skrive om bestemte ting kunne leve lenge på. og også gjøre ha deg til å dømme om noe Og vi har politikerne f.eks. De kan frata den annen det som alle tror om andre bestemte ting all ære, rettsindighet og humanitet, en som spiller på at alle vil. ut fra bestemte det statistiske klaviatur, som falskapilleren med sine På alle veggene baktanker kort, eller forvirrer det enkle, bra menneske, som og i hjørnene og hensikter «mannen i gata» jo er, med fremmedord og annen er det høyttalere og målsettinger. tåpelig tale, som skal tåkelegge begrepene. De taler og ut fra alle høyttalerne med den undertrykte harme, som det forventnings kommer tale Og så mener du noe fulle auditorium lytter til med våken interesse og gle og musikk- du, naive tulling de, inntil de er sikre på at det hele vil bli behørig hele tiden kommer tale og musikk om noe referert i lokalpressen på deres hjemstad. som lager noe som er blitt Men enten det nå gjelder den ene eller annen som blir kalt opinion. slagside i sinnet ditt uvenn av dimensjoner så kommer den tid da døden Det er med en halvkvedet vise tar den ene, og den annen står ensom tilbake. Noe en slags tåke som svever under taket og en doktrine vesentlig er gått i stykker for ham, det er oppstått et og ikke må luftes ut i baklomma. vacuum i tilværelsen. De lumre vinddrag fra nabo hverken mellom de ventilene tunet er borte, de friske vindkast fra talerstolen som som ikke er søkte å bøye ham i kne, de er stilnet av. eller gjennom de smårutete vinduene Og den overlevende står beveget ved sin uvenns som til vanlig er trutne. båre. Hans ord faller tungt og med skjelvende tyng de. En aner et menneske i savnets smerte. En smerte som sterkere enn 10 venners, griper hjertene og man folkene som «fredsdemon hører det hulker hist og her. strantene» så lettvint glemmer! - «For vel kunne det iblant falle skarpe hugg mel - Afghanistanerne, kare1er lom oss, men våpnene var blanke. Ingen vet bedre ne, ingermanlendingene, li KORS OG SEIER enn jeg at bak hans tilsynelatende harde skalle, ban tauer, lettlendinger , estlen Av Dag Markus ket et varmt hjerte, - bak hans ord en tro og vilje til det dinger, østtyskerne, polakke gode. Foran dødens majestet bøyer vi alle våre ho ne, ungarerne, tsjekkerne, Lidelsens problem er gammelt. Viser Jobs der og lyser fred over hans minne». slovakene, kroatene, serberne, boken. Det forferdelige for Job var ikke bare Så skjer dette, at for alles øyne er det som om en rumenerne, bulgarerne, ukrai hans lidelser, men den tanke at han ikke kunne se levende, ondskapsfull og pigget kaktus, ernært av nerne, tartarene, georgierne, Guds rettferdighet i den nærværende verdens uvennskapets fruktbare jord, plutselig folder seg ut i azerbeidsjanere, kazakstaner tilstand. En løsning på problemet fant han ikke, en ubeskrivelig praktfull skjønnhet til tonene av ne, uzbekistanere, mongolere men resignerte, dog holdt han fast på at når den og kasmirer: Fra alle disse sti Gloria in Excelsis Deo. fromme lider, så må det allikevel ha en mening. ger ingen bløtaktige rop om «Herren ga, Herren tok, Herrens navn være «fred» - fra dem, de lenkede lovet», utbrøt han. Og hans siste leveår ble lys og lemlestede, lyder istedet et ere. Med hensyn til Jesu lidelsesvei var denne FRED lavt men økende mummel: helt ubegripelig for hans disipler. Men Jesus Frihet - død over tyrannene! visste meningen med det hele. Golgataverket ble for enhver pris? «Du må ikke tåle så inderlig til hele menneskehetens frelse, efterfulgt av hans vel seierrike oppstandelse. Den kristnes vei går også

----=~=--'----=- ---~--- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Maria Quisling: Elisabeth Skogen: Walter Fyrst: «DAGBOK OG ANDRE «ALDRI TILBAKE» «MIN STI» EFTERLATTE PAPIRER» Walter Fyrst's samfunnsenga Dette er boken Maria Quisling sjement gjorde ham til en svært hadde håpet skulle bli en fullsten aktiv person i politikken i mel Roald A. Nielsen: dig skildring av hennes mann før lomkrigstiden. Fra Fedrelandsla «SOLBRIS» OHOI! ,og under okkupasjonen, - en get gikk forfatteren aktivt med i Beretningen om et av historiens mest fantastiske flukteventyr , skildring som skulle renvaske Nasjonal Samling og ble partiets fylt av humør og romantikk. første propagandasjef. Efter uover ham. ~ Enjulidag i 1947 ble det kjent at det lille nøtteskallet «Solbris» Boken ble aldri fu , men ensstemmelser med ledelsen for på 23 meter - en gang Christian Michelsens lystyacht - hadde ble liggende i notate~'n st i en lot han partiet i 1935, men gikk forlatt landet med et uvisst antall flyktninger ombord. Flyktningene bankboks i' O~I'1)er dette inn igjen i 1940. En stor del av var «landssvikdømte» som hadde rømt fra fangeleire. Målet for uferdige I}lfiIill! . som her Fyrsts bok er viet den sak han i flukten var Argentina. «Solbris»-flukten skapte megen oppstuss og alle år har brent for: Arbeidstje offe~nlims~" men med forargelse. Norske myndigheter gjorde alt for å ringe inn den lille andr tIMer og brev. Bl.a. nesten. Hans bok gir et meget godt skuta; - uten hell. Norsk presse brukte i lang tid fete typer og stor Vidku is ing's siste brev tilsin innblikk i mellomkrigstidens og spalteplass på «Solbris»-ferden. Roald A. Nielsen var en av flykt hustru a fengslet før han ble Administrasjonsrådets arbeidstje ningene på «Solbris» . I denne boken forteller han inngående om henrettet, samt bruddstykker av neste. flukten, hvem som organiserte den, selve ferden og mye mer. « - En betydelig bok, et sann hans livsfilosofi, fremstillet i Beretningen er både spennende og engasjerende. Absolutt en gave brevform. Forord av Øistein Par- hetsdokument fra «den andre si bok for unge og eldre! Boken er heftet og på ca. 200 sider. mann. den», sier sjefredaktør Chr. Chris Kr. 100,- Kr. 65,- Kr. 75,- tensen i Morgenbladet. Kr. 95,- GLED FAMILIE OG VENNER I UTLANDET: «Solbris» -boken finnes også på engelsk og spansk: «THE' SOL 'BRIS' ESCAPADE» - «LA FUGA DEL 'SOLBRIS'». Begge utgaver er heftet og koster pr. bok kr. 80,-.

Albert Wiesener: LYS OVER RETTSOPPGJØRET» A. l. Bru: «HER ER LONDON» Albert Wieseners bok er et krasst Dette er boken om de alliertes oppgjør med rettsoppgjøret efter krigsforberedelser mot Norge i 1945. Forfatteren går i rette med 1939 og 1940. Boken gir et den offisielle fremstilling av skremmende bilde av de alliertes «landssvikoppgjøret» og retter tankegang og handlemåte. For SNOrammende kritikk mot straffe fatteren - A. I. BRU - støtter seg rettspleien dengang; og jurjstenes på dokumenter fra det britiske evne til faglig edruelighet senere. statsarkiv. Første del av boken er i det vesentligste gjengivelse av Høyesterettsadvokat Albert Wie britiske dokumenter. I et tillegg sener er en erfaren jurist som også til boken tar forfatteren et ram tidligere har utgitt bøker om retts mende oppgjør med de alliertes oppgjøret. Blant hans tidligere krigspolitikk. A. I. Bru har også produksjon finner vi viktige bøker tidligere skrevet svært interes som «Seierherrens justis» og sante bøker om okkupasjonsti «Astrid D.D.D.». «Nytt lys over den og efterkrigsoppgjøret. Han rettsoppgjøret» er en betydelig har også vært redaktør av avisen bok om et emne som fortsatt opp «FOLK OG LAND». tar svært mange her i landet. Dette er en bok flest mulig bør lese! Kr. 60,- Kr. 145,- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Spesialtilbud: UNDER 1/2 PRIS!

INO-SERIEN: dømt som landssvikere i 1945. Odd Melsom: Kan det virkelig være tilfelle at «FRA KIRKE- OG KUL Norge, relativt sett, hadde et større entall landsforrædere enn TURKAMPEN UNDER noen annen nasjon i verden? OKKUPASJONEN» «Supple Denne boken forteller om en Kirke og kultur var to av de rekke av krigstidens hendelser, store stridstemaer under okkupa slik en NS-mann opplevet og for sjonen. På områdene stod menin ment til stod de~. Den er et godt disku gene ofte steilt mot hverandre. sjonsgrunnlag for hva som skjed I «Fra kirke- og kulturkampen de i Norge 1940-45. under okkupasjonen» er det NS okkupa- Kr. 50,- medlemmenes syn som presente res. Boken er i første rekke et • oversikts verk, som behandler kir sJons- ke- og kulturlivet gjennom alle Odd Melsom: okkupasjonsårene, men den inne «NASJONAL SAMLING holder også detaljskildringer fra historien» OG FAGORGANISA en som så NS' kirke- og kulturpo SJONEN» litikk innenfra. Kr. 50,- Dette er boken om fagorganisa Odd Melsom: sjonens arbeide under okkupa Einar Syvertsen: «Også dette bør være sagt» sjonen. Forfatteren kjenner sitt erinciringene om denne svært Fire bind for «PÅ NASJONAL stoff meget godt fra sin sentrale «OGSÅ DETTE BØR skiftelige tiden. Forfatteren URIASPOST» stilling som presseleder i Arbei VÆRE SAGT» retter om det politiske miljøet Minst hundre tusen nordmenn dernes faglige Landsorganisasjon. Einar Syvertsen var aktiv i NS deltok i på Gjøvik, veien inn i kr. 150,· hadde et annet syn enn det som nu Han var også medlem av LO's al' helt fra begynnelsen i 1933 og Nasjonal Samling og opplevelser i er vanlig, på hva som var riktig å beidsutvalg og redigerte organisa fulgte partiet helt til slutten i 1945. førkrigstid, under okkupasjonen Pr. bok kr. 50,- gjøre i Norge under okkupasjonen sjonens avis, «Norsk Arbeidsliv». Lojalt fulgte han hele veien Vid og oppgjøret efterpå. 1940-45. De fleste av disse ble Kr. 50,- kun Quisling's linje. Kr. 50,-

Harald Franklin Knudsen: ~Q!dnwtellHte ~r IIWtW1 eneste land j o.n f1i& V.,-den oqtweH1"N", !iIBWbag~~1 rna 1a&t~bQ9,« EnaTafiBemon «I W AS QUISLING'S Ihv.MInf$btr SECRETARY» Ingen tør kalde det Harald Franklin Knudsen fulgte Nasjonal Samling helt fra stiftel SAMMENSVÆRGElSE sen i 1933. Han hadde hele tiden AF GARY ALLEN nær kontakt med Vidkun Quisling og sto ham nær i aprildagene 1940. Ved overbevisende argumenta sjon og fremleggelse av doku menter gir Knudsen et godt inn blikk i Quisling's politiske ideer og kamp mot okkupasjonsmakten. Boken er utgitt i England.

(,\PPHl'N ,lNTROOOtl;TIONEftAF; FoIkMj~. rne H

Albert Wiesener: Efter 1945 rettet myndighetene sterke anklager mot Astrid Døvles for hennes arbeide under okkupa «ASTRID D.D.D. - ETT sjonen. Helt siden de første ankla OFFER FOR KRIGS gene har hun arbeidet for å renvas PSYKOSEN UNDER OCH ke seg. EFTER DEN TYSKA Høyesterettsadvokat Albert OCKUPATIONEN AV Wiesener forteller i bokens andre NORGE» del hva han har opplevet under forsøkene på å få Astrid Døvles' sak prøvet for en norsk dom- Høyesterettsadvokat Albert stol, slik at hun kunne få den opp- . Wiesener har tidligere vakt beret- reisning hun faktisk og rettslig tiget oppsikt med sine bøker hadde krav på. En bok som gir et «Seierherrens justis» og «Nord- skremmende inntrykk av efter menn for tysk krigsrett». I denne krigspsykosen og Norges retts boken skildres Astrid Døvles' vesen. R. Schulze-Kossens: «EUROPAISCHER FREI- fantastiske livshistorie med spe siell vekt på okkupasjonsårene. Kr. 100,- MILITARISCHER WILLIGE 1M BILD» FUHRERNACHWUCHS Da den tyske krigsledelse i DER W AFFEN-SS DIE 1941 måtte erkjenne at den gjennomgang av frivilligbevegel JUNKERSCHULEN sovjetiske krigsmakt var langt sen, og boken tar for seg de frivil lige fra alle land. Et viktig doku R. Schulze-Kosens' bok er sterkere enn antatt, begynte mentarverk. Tysk tekst. Boken er standardverket omjunkerskolene. vervingen av frivillige i euro innbundet, rikt illustrert, 518 si Forfatteren gir en veldokumentert peiske og andre land. Frivilli der. og levende skildring av junker- ge fra mer enn femten land Kr. 150,- skolenes historie og funksjon. kjempet på tysk side i hæren og Schulze-Kossens var selv til- Waffen-SS. Denne boken for knyttet junkerskoien i TOlz en tid teller i bilder og tekst om deres *** og gir en interessant fremstilling innsats. Boken er et viktig bi av skolen der mange norske drag til dokumentasjonen om Berner Hansen: frontkjempere fikk sin utdannelse. frivilliges innsats på tysk side. Boken er i stort format, innbun- Tysk og engelsk tekst. Inn-, «MANNEN det og rikt illustrert. Kr. 175,-' bundet, stort format, ca. 350 bilder, 210 sider. Kr. IS0;- BAK SØYLEN»

Professor Wilhelm Rasmussen Alfred Steurich: var i mer enn en mannsalder reg Hans Werner Neulen: net blant våre aller fremste billed «GEBIRGSJÆGER «AN DEUTSCHER SEITE. huggere. Han gikk som så mange 1M BILD Internationale Freiwillige andre av de store norske kultur 6. SS-Gebirgsdivision Nord von Wehrmacht und personligheter aktivt inn i Nas 1940-1945» WatTen-SS.» jonal Samling, og ble efter 1945 Boken er et bidrag til 6. Ge skjøvet ut av kunstnermiljøet. birgsdivision Nord's historie med De ikke-tyske frivillige som kamp under usedvanlige forhold. TRYKKFEIL! RIKTIGE under annen verdenskrig kjempet Hans livsverk - Eidsvollmo Boken beretter fra krigsskueplas PRI SE R: EU RO piO,fC HE på tysk side i hæren og i Waffen numentet, som skulle stå utenfor sene på tundraen, ved Polarsirke FREIWILLIGE 1M BILD KR SS, kom fra alle europeiske land. Stortinget - er ennu ikke reist. len, ved Murmansk-banen og i Men også frivillige fra land i Berner Hansen forteller levende Kareliens skoger. Ikke bare fien 190, -. EURO P~ISCHE FREI4- Nord-Afrika og India kjempet på og godt fra denne betydelige den måtte overvinnes; men også WILLIGE KOSTER KR 150,-. tysk side. Hvorfor meldte tituse kunstnerens liv og om skuffelsen vanskelige naturforhold. Tysk ner seg til frivillig innsats på tysk ved at Eidsvollmonumentet ikke tekst med engelsk bilag, stort for side; hva var deres motiver? An ble satt opp mens han levet. mat, 350 bilder, 198 sider. Franz Schreiber: deutscher Seite er en grundig Kr. 80,- Kr. 175,- Peter Strassner: «KAMPF UNTER DEM «EUROPAISCHE NORDLICHT. FREIWILLIGE. Deutsch-Finnishce Die Geschichte der 5. SS WatTenbruderschaft am Panzer-Division «Wiking».» MINDRE HEFTER: Polarkreis.» De frivillige i 5. SS-Panzer Boken omhandler 6. SS-Ge Division «Wiking» kom fra åtte birgsdivision og 20. Gebirgsar europeiske land, deriblant Norge. mees kamper på Lapplandsfronten Dokumentarverket er basert på ]ustus Vericultor: «Den norske A. E. Hedem: «QUO VADIS om rettsoppgjøret efterpå og sine NORVEGlA». Av Norges histo motiver for å handle som han sammen,med den finske hær. Tysk dokumenter divisjonens første kapitulasjon ved forsvarets tekst, 125 bilder, 27 kartskisser, kommandør - General der Waf overkommando den 10. juni rie 1940--50. Historieforfalskning gjorde. Kr. 35,- og rettsskandale. Hedem går rett 448 sider. Kr. 150,- fen-SS Felix Steiner - efterlot seg 1940 og krigføringsproblemet ved sin død. Dette er det historiske 1940-1945». Forfatteren gjen på sak, uten å tilpasse seg det *** «offentlige» syn. Kr. 30,- Forbundetfor Sosial oppreisning: standardverk om Division «Wi nomgår de vesentligste spørsmål i «GI OSS RETTSSTATEN *** king». Tysk tekst, innbundet, 110 forbindelse med den norske kapi SNO TILBAKE». Rettslige spørsmål i Institutet for Offentlig och bilder, 468 sider. Kr. 190,- tulasjon for den tyske okkupa *** forbindelse med «landssvik InternationelI Riitt: sjonsmakt i 1940. En rekke vikti Arne Tellefsen: «NÅR FOR oppgjøret» . Kr. 5,- *** ge dokumenter er gjengitt i heftet. SVARET FORFALLER». Den «DEN NORSKA RATTS Trygve Engen: Kr. 25,- tidligere sjef for Øst-Norges luft *** UPPGORELSEN» «JEG ER INGEN LANDS vern om forsvarets ødeleggelse Forbundet for Sosial oppreisning: Efter oppfordring fra norske SVIKER» *** inntil 9 april 1940 og veien Norge «MERE LYS OVER RETTS privatpersoner utarbeidet det «Jeg er ingen landssviker» er må gå. Kr. 25,- OPPGJØRET». Tar for seg næ• svenske «Institutet fOr Offentlig den personlige beretning aven Per Lie: «SANNHETEN OM ringsliv og næringspolitikk i for och InternationelI Ratt» i 1956 en småbruker aktiv i Nasjonal Sam TELA VÅG-AFFÆREN 1942». *** bindelse med rettsoppgjøret. Kr. betenkning om det norske lands ling og bondeorganisasjonene. I Telavåg-affæren er et av de mest Sigurd Mytting: «POLITISK 10,- svikoppgjøret. Instituttets dom er boken forteller Trygve Engen om omskrevne kapitler i okkupa DØMT». Norsk krønike fra siste *** knusende og dens betenkning av sitt liv og gjør rede for sine moti sjonshistorien. Forfatteren var tiår fførste halvdel av det 20. år• Kai Normann: «LAUBÆR stor interesse for alle som beskjef ver for å være med i NS. Han gir NS-mann og gir sin beretning av hundre. Forfatteren forteller om KRANSEN». Et dikt til minne tiger seg med spørsmålet. også et bilde av opplevelsene efter det som skjedde. Kr. 15,- sin politiske aktivitet 1940--1945, om Vidkun Quisling. Kr. 20,- Kr. 50,- 1945. Kr. 35,-

_._--_.- ~~~--======--==~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

•.r.IDd ....•. r se .. ,.n «BEFEHL DES GEWISSENS. Wilhelm Tieke: «1M LUFT Charkow Winter 1943.» Tysk TRANSPORT AN BRENN GoBet lliklb.rd aber' die 'X4Ifcn. 5$ tekst, innbundet, stort format, 119 PUNKTE DER OSTFRONT• bilder, 38 kart, 340 sider. Opfergang der SS-Infanterie Kr. 165,- Regimenter 4. «Langemarck» und «Freikorps Danmark».» Tysk tekst, innbundet, 81 bilder, *** skisser, 312 sider. Kr. 150,-

Gert Schwager: «1M HERZEN DIE HEIMAT». 10 år i sovjetisk *** krigsfangenskap. Tysk tekst, inn bundet, 9 bilder, 100 sider. Wilhelm Tieke: «DER KAUKA Kr. 75,- SUS UND DAS OL. Der «PANZERGRENADIERE Generaloberst a.D. «WENN ALLE BRUDER deutsch-russische Kampf in DER PANZERDIVISION Paul Hausser: SCIlWEIGEN. Kaukasien 1942/43.» Tysk tekst, 85 bilder, 504 sider. Kr. 160,- «WIKING» 1M BILD. «SOLDATEN WIE ANDE *** lIerausgeben von der Grosser Bildband iiber die RE AUCII - DER WEG Waffen-SS. » Regeimentskameradschaft DER W AFFEN-SS» Wilhelm Tieke: «EIN RUHELO- *** des ehemaligen SS-Panzer En grundig fremstilling av retts- Det største, kjente billedverk SER MARSCH WAR UNSER grenadier-Regiments Nr. 10 stillingen, den indre struktur, so- om Waffen-SS' 36 divisjoner. LEBEN». En frivillig i 5. SS- «,"Vestland». » siologien og historien til Waffen- Boken inneholder opplysninger Panzerdivision «Wiking» forteller Spiwoks/Staber: «ENDKAMPF I ord - men særlig gjennom SS. Boken gir en grundig gjen- om alle 36 divisjoners krigs skue om sine personlige opplevelser. ZWISCHEN MOSEL UNDINN. sine fabelaktige bilder - er nomgang av alle viktige spørsmål plasser og viktige dokumenter om Tysk tekst, innbundet, 2 bilder, XIII. SS-ARMEEKORPS». denne bok HISTORIE. Boken i forbindelse med Waffen-SS, og deres historie. Tysk- og engelsk 232 sider. Kr. 150,- Tysk tekst, innbundet, 59 bilder, er for en stor del knyttet til imøtegår bl.a. stemplingen av tekst, stort format, 604 sider, skisser, 430 sider: Kr. 165,- Regiment «Westland», men Waffen-SS som en forbrytersk or- 1116 bilder. også de andre regimentene;. ganisasjon efter krigen. Boken Kr. 275,- *** «Nordland» og «Germania» inneholder en omfattende doku- gis bred omtale. Mange norske mentasjon av alle forhold i forbin- *** frivillige kjempet i Panzerdivi delse med Waffen-SS. Tysk tekst, Georg Maier: «DRAMA ZWIS- si on «Wiking». Tysk og innbundet, ca. 600 sider. CHEN BUDAPEST UND WIEN. «HElTERES AUS DEM BROT- engelsk tekst, stort format, Der Endkampf der 6. Panzer- BEUTEL GEKRUMELT. 317 bilder, 299 sider. Kr. 160,- armee 1945.» Et standardverk om Anekdoten, Possen ond Kr. 180,- sluttkampene for den tyske 6. Schnurren - bearbeitet von Panzerarmee. Tysk tekst, innbun- Herbert Taege.» Tysk tekst, inn det, stort format, kart og bilder, bundet, 8 bilder, 302 sider. 636 sider. Kr. 290,- Kr. 140,- --- Klipp her------

- *** *** BESTILLINGSKUPONG: Carl cerff: «DIE WAFFEN-SS Hans Staber: «DIE LETTIS- JEG BESTILLER FØLGENDE BØKER FOR SNAREST MULIG LEVERING: 1M WEHRMACHTBERICHT». CHEN DIVISIONEN 1M VI. Dokumenterer alle Wehrmacht- SS-ARMEEKORPS.» Tysk berichte der Waffen-SS er nevnt. tekst, innbundet, 49 bilder, kart, Tysk tekst, 116 sider. Kr. 60,- 368 sider. Kr. 160,- ...... eks. Kr ...... eks. kr. *** *** ...... eks. kr ...... eks. kr. Wilhelm Tieke: «1M FEUER- Wilhelm Tieke: «Dj\S FINNISC ...... eks. kr. STURM . LETZTER KRIEGS- HE FREIWILLIGENBATAIL JAHRE». Om dt 11. SS-Panzer- LON DER WAFFEN-SS». Tysk ...... eks. kr. korps og gjennombruddet for å tekst, innbundet, 44 bilder, kart, ...... eks. kr. bryte ringen om den tyske hærs l. 290 sider. Kr. 160, panzerarme. Tysk tekst, innbun- ...... eks. kr. det, 61 bilder, kartskisser, 638 si- Porto kr. der. Kr. 160,- *** Sum kr. ____ *** Rolf Proschek: «5. SS-PAN SNOZERREGlMENT «WIKING». Ved forskuddsbetaling legg til kr. 10,- for porto. Forskuddsbetaling kan skje i sjekk, til postgiro 5 15 4638 eller til bankgiro 6063.05.01248. Ved oppkrav kommer porto og oppkravsgebyr i Bildband. VERWEHT SIND Wilhelm Tieke: «TRAGODIE DIE SPUREN.» Et billedverk om tillegg. UM DIE TREUE. Kampf und det første egentlige panserregi Bestillingen sendes: BOKTJENESTEN, AlS mSTORISK FORLAG, Untergang des Ill. (germ.) SS ment i Europa. 50 prosent av sol Panzer-Korps.» Omhandler 11. datene i Regiment «Wiking» var POSTBOKS 924 SENTRUM, 0104 OSLO l. SS-pz. Gren. Div. «Nordland», tyskere; den resterende halvdel, 23. SS-Pz. Div. «Nederland» på dansker, nederlendere, belgiere, Baltikum. Tysk tekst, innbundet, finner og nordmenn. Tysk tekst, 68 bilder, kartskisser, 244 sider. innbundet, stort format, 380 bil NAVN: ...... Kr. 150,- der, kart, 200 sider. Kr. 180,-

ADRESSE:

POSTNR.: ...... POSTSTED: ......