Fra Patriotisme Til Nytt Offentlig Historiebilde?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fra patriotisme til nytt offentlig historiebilde? En undersøkelse av fremstillingen av det norske rettsoppgjøret etter 1945 og fenomenet landssvik i norske historiebøker Henrik Færsnes Dahle VEILEDER Professor Harald Rinde Universitetet i Agder, våren 2018 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie 2 Forord Etter to års arbeid er oppgaven endelig ferdig. Masterstudiet i historie har vært krevende, men på samme tid også utrolig lærerikt og spennende. De som har bidratt til at oppgaven har latt seg gjennomføre, fortjener naturligvis en takk. Først og fremst må jeg takke min veileder Harald Rinde, som alltid har tatt seg tid til å lese utkastene mine og bidratt til at oppgaven har gjennomgått stadige forbedringer. Takk til min fantastiske familie, som har støttet meg gjennom hele prosessen. Jeg må også takke min kjære samboer Kamilla, som har holdt ut med meg i det til tider altoppslukende arbeidet. Kristiansand, mai 2018 Henrik Færsnes Dahle 3 4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Innledning……………………………………………………………………7 1.1 Tema…………………………………………………………………………...............7 1.2 Problemstilling…………………………………………………………………………8 1.3. Forskningsstatus……………………………………………………………………….9 1.4. Hvorfor undersøke norske historiske samleverk og oversiktsverk?.............................10 1.5. Oversikt over studiemateriale og begrunnelse for periodisering…………………......11 1.5.1. Utvalg av historiske samleverk og oversiktsverk…………………………………...11 1.5.2. Begrunnelse for periodisering……………………………………………………...13 1.6. Metode og teoretiske perspektiver……………………………………………………14 1.6.1 Kvalitativ innholdsanalyse…………………………………………………………..14 1.6.2 Pieter Lagrou og den patriotiske minnekulturen……………………………………14 1.6.3. Anne Eriksen og det kollektive minnet………………………………………………15 1.7. Samarbeidets ulike former…...……………………………………………………......16 Kapittel 2: 1945-1970- Patriotisme og utelatelse av landssviktematikk………………19 2.1. Norges Krig- tre bind, Gyldendal (1947-1950)……………………………………….19 2.2. Okkupasjonsår og etterkrigstid- bind 9 i Aschehougs norgeshistorie (1961-1964)…..23 2.3. Norges historie fra 1905 til våre dager, Universitetsforlaget (1965)………………....26 2.4. Oppsummering og sammenligning…………………………………………………....31 2.5. Konklusjon…………………………………………………………………………….35 Kapittel 3: 1975-2000- Konsensus, NS-revisjonisme og okkupasjonsmyter under kritikk……………………………………………………………………………………...37 3.1. Det skjedde i Norge 1945-52. Den varme freden-den kalde krigen, Gyldendal (1978)………………………………………………………………………………………37 3.2. Norge i den rike verden. Tiden etter 1945- bind 14 i Cappelens norgeshistorie (1976- 1980)………………………………………………………………………………………..43 3.3. Norge i Krig- Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945- bind 8: Frigjøring, Aschehoug (1984-1987)………………………………………………………………………………...46 3.4. Samling om felles mål 1935-1970- bind 11 i Aschehougs norgeshistorie (1994- 1998)………………………………………………………………………………………..51 3.5. Oppsummering og sammenligning……………………………………………...…….56 3.6. Konklusjon……………………………………………………………………...……..64 5 Kapittel 4: 2000-2016- Nedbygging av den patriotiske historiekulturen og endringer i det offentlige historiebildet?.................................................................................................66 4.1. Norsk historie 1914-2000. Industrisamfunnet- frå vokstervisse til framtidstvil- bind 6 i Norsk historie, Samlaget (1999, forkortet utgave i 2000) …………………………………..66 4.2. Frihetens århundre, Pax forlag (2010)………………………………………………….70 4.3. Norvegr- Norges historie, bind 4: Etter 1914, Aschehoug (2011)……………………...75 4.4. Oppsummering og sammenligning……………………………………………………...83 4.5. Konklusjon………………………………………………………………………………89 Kapittel 5: Konklusjon og helhetlige perspektiver………………………………………..91 5.1. Oppsummering av innholdet i de historiske samleverkene og oversiktsverkene………..91 5.1.1. 1945-1970- Patriotisme og utelatelse av landssviktematikk…………………………...91 5.1.2. 1970-2000- Konsensus, NS-revisjonisme og okkupasjonsmyter under kritikk………...92 5.1.3. 2000-2016- Nedbygging av den patriotiske historiekulturen og endringer i det offentlige historiebildet?...........................................................................................................................94 5.2. Helhetlige perspektiver på perioden etter 1945 og frem til 2016………………………..96 Litteraturliste………………………………………………………………………………..99 Litteratur……………………………………………………………………………………...99 Internettressurser…………………………………………………………………………….104 Oversikt over studiematerialet………………………………………………………………105 6 KAPITTEL 1: INNLEDNING I dette innledningskapittelet presenteres oppgavens tema og problemstilling. Dernest blir det redegjort for analyse av historiske samleverk og oversiktsverk som forskningsfelt. Videre vil det være nødvendig med en gjennomgang av oppgavens metode og teoretiske perspektiver. Ettersom oppgaven analyserer fremstillingen av det norske rettsoppgjøret og fenomenet landssvik, altså former for samarbeid med okkupasjonsmakten, behøver også begrepet kollaborasjon en nærmere forklaring. 1.1. Tema Denne oppgaven ser nærmere på hvordan historiske samleverk og oversiktsverk har fremstilt det norske rettsoppgjøret etter den andre verdenskrigen. I tillegg undersøker den fenomenet landssvik, altså hvordan bøkene har fremstilt samarbeidet mellom nordmenn og den tyske okkupasjonsmakten i de fem årene under fremmed styre. Samarbeidet var omfattende og foregikk på flere områder enn det var vanlig å snakke om, i alle fall de første tiårene etter krigen.1 Under rettsoppgjøret ble det trukket et skille mellom nødvendig eller akseptabelt samarbeid med de tyske myndighetene, og det utilbørlige eller straffbare samarbeidet. Her i landet var det stort sett NS-medlemmer som ble dømt for utilbørlig samarbeid. Den norske folkloristen Anne Eriksen har hevdet at det på denne måten ble opprettet et skille mellom de «gode» nordmennene på en ene siden, og de «dårlige» på den andre.2 I den tidlige etterkrigstiden ble slik den store fortellingen om krigsårene retusjert til bilder i sort/hvitt, til tross for at det ikke var «en kamplinje, en beveggrunn eller ett motiv i den andre verdenskrigen, men svært mange», som May-Brith Ohman Nielsen skriver i det fjerde bindet av norgeshistorien Norvegr.3 Etter frigjøringen utviklet det seg en såkalt nasjonal konsensushistorie om okkupasjonen, som skulle vise seg å bli et viktig verdigrunnlag for den videre norske historieskrivingen. Satt på spissen handlet denne enigheten om at den sivile og militære motstanden mot okkupasjonsmyndighetene ble forherliget og oppvurdert, mens ulike former for kollaborasjon 1 Kroglund (2010), s. 12 2 Eriksen (1995), s. 20 3 Ohman Nielsen (2011), s. 110 7 med tyskerne tydelig ble underkommunisert.4 Ifølge krigshistoriker Ole Kristian Grimnes har denne konsensusen «sunket så dypt inn i norsk bevissthet at den må betraktes som et vesenkjennetegn ved den».5 Grimnes mener videre at det av denne grunn har manglet historieskriving om NS med «sympatiserende distanse» eller «kritisk medfølelse».6 Den nasjonale konsensushistorien skulle også bidra til å skape en identitets- og fellesskapsfølelse. Landet skulle gjenreises og samfunnet heles, og man så det slik at det måtte skilles tydelig mellom rett og galt. Et slikt skille førte til at de som valgte feil side under okkupasjonen ble stigmatisert i de første tiårene etter krigen. I den tidlige etterkrigstiden ble det gjennomført bemerkelsesverdig få undersøkelser som opponerte mot den nasjonale konsensushistorien. De få kritiske røstene til rettsoppgjøret og det fundamentet det bygget på, ble kalt «silkefronten». Det var slett ikke lett å tilhøre denne. Nina Drolsum Kroglund skriver i boka Hitlers norske hjelpere- Nordmenns samarbeid med Tyskland 1940-45 (2010) at alt dette gjorde historien om okkupasjonsårene til en fortelling om helter og skurker med «gode, patriotiske nordmenn» på den ene siden og «onde og brutale» NS-folk på den andre. De førstnevnte samarbeidet ikke med tyskerne. Sånn var det bare.7 1.2. Problemstilling Dette reiser spørsmålet om hvordan, og hvor lenge, den nasjonale konsensushistorien om okkupasjonsårene har preget historieskrivingen om rettsoppgjøret og landssvik som fenomen. Her er det et hull i forskningen, som jeg har satt meg fore å fylle. Oppgaven har derfor følgende problemstilling: Hvordan har det norske rettsoppgjøret etter den andre verdenskrigen og fenomenet landssvik blitt fremstilt i norske historiske samleverk og oversiktsverk i perioden 1945-2016, og hva er det som har lagt grunnlaget for etterkrigstidens tolkninger? Fra hovedproblemstillingen utledes følgende underproblemstilling: Hvorfor har synet på landssvik endret seg over tid, og hva er det som har påvirket det? 4 Kroglund (2010), s. 17 5 Grimnes (1990), s. 117 6 Grimnes (1990), s. 112 7 Kroglund (2010), s. 17 8 1.3. Forskningsstatus Rettsoppgjøret har vært et sentralt tema i etterkrigstiden, og mye har etter hvert blitt skrevet om det.8 Det foreligger etter hvert også bred forskning på samarbeid med okkupasjonsmakten, både historiefaglig og juridisk, som er basert på grundige empiriske undersøkelser.9 Per i dag eksisterer det imidlertid ingen analyser av hvordan historiske samleverk og oversiktsverk fremstiller det norske rettsoppgjøret og fenomenet landssvik. Denne masteroppgaven vil således være et historiografisk bidrag til forskningen på slike historiske samleverk og oversiktsverk. Analyser av historiske samleverk og oversiktsverk har ikke noen lang tradisjon her i Norge. Den første større analysen av denne typen historieverk i vårt eget land er utført av historikeren Synne Corell som disputerte