Angrepets Sak Er Å Ødelegge Fienden

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Angrepets Sak Er Å Ødelegge Fienden View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Trond Klykken Masteroppgave i kriminologi Høsten 2013 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Universitetet i Oslo FORORD Jeg vil takke følgende: Min veileder, professor Per Ole Johansen, for hjelp, innspill og gode forslag. Professor Liv Finstad og resten av Politigruppa for interessante og givende møter. Stefano for å ha printet ut mye for meg. Stein Georg for moralsk støtte. Vibeke H K for å ha lest korrektur og vært fleksibel under innspurten med oppgaven. Jeg vil ellers takke for all hjelp jeg har mottatt av de ansatte på Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsmuseets bibliotek, Stortingsbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo, Universitetsbiblioteket i Bergen, Statsarkivet i Stavanger, Oslo Bymuseum og Røa bibliotek.. Til slutt en stor takk til den som fikk meg til å stå på litt ekstra, min store motivator: Storm. Trond Klykken Oslo 7. november 2013 SAMMENDRAG Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Navn: Trond Klykken Veileder: Prof. Per Ole Johansen Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Høsten 2013 I 1923 ble det i Oslo, på privat initiativ, opprettet en hemmelig væpnet beredskapsorganisasjon, Samfundsvernet. I løpet av ett år var organisasjonen landsomfattende med tusener av medlemmer og på det meste hadde Samfundsvernet 15000 medlemmer organisert i tropper, kompanier og lag landet over. Organisasjonen var av paramilitær karakter og hadde en uttalt antikommunistisk profil. Samfundsvernets hovedhensikt var, ifølge lederne, å «verne mot revolusjonen». Behovet for en slik organisasjon, mente de, lå i at politiet var fåtallige og at man ikke kunne stole på militæret fordi mannskapene ikke var politisk pålitelige, soldatenes trening var minimal og mobiliseringstiden var alt for treg. Samfundsvernet skulle fungere som reservepoliti, førstelinjeforsvar mot revolusjonære kuppforsøk eller som supplement til regulære militære styrker. Organisasjonen forbeholdt seg retten til å intervenere på eget initiativ. Den var en borgerlig organisasjon, opprettet og ledet av personer som hovedsakelig tilhørte næringslivet, militæret eller gjerne begge deler. Samfundsvernet ble offisielt oppløst i 1936 etter at regjeringen Nygaardsvold endret politiloven. Organisasjonen eksisterte i 14 år, og selv om den var hemmelig, var myndighetene klar over dens eksistens fra starten av. Hovedspørsmålet denne oppgaven søker å svare på er hvordan det kunne ha seg at en slik organisasjon kunne eksistere så lenge. Samfundsvernets blotte eksistens representerte både en mistillit til staten og en trussel mot dets maktmonopol. Staten har tradisjonelt sett med ublide øyne på slike organisasjoner, og det er derfor interessant å undersøke både hvordan den norske staten faktisk forholdt seg når det ble stilt overfor eksistensen av en paramilitær organisasjon av Samfundsvernets type, og hvorfor den forholdt seg som den gjorde. Oppgaven vil fokusere på hvordan Justisdepartementet og politimestrene forholdt seg til organisasjonen. Årsaken til at politimestrene er skilt ut som egen gruppe i forhold til Justisdepartementet er fordi det viste seg at holdningene og handlingene til de mest sentrale politimestre gikk på tvers av departementets ønsker, noe som også skulle få følger for det eneste konkrete forsøket departementet gjorde for å få kontroll over Samfundsvernet. Justisdepartementets holdning til Samfundsvernet var preget av en viss ambivalens; man var prinsipielt mot private organisasjoner som åpnet for å ta loven i egne hender, men samtidig gjorde bekymringen for den revolusjonære venstresiden og mistilliten til politiet og militæret, at man også så en viss nytte i slike organisasjoner. Det kommer dog fram av dokumentene at Samfundsvernet ble sett på som en nyttig reserve først når man hadde avklart at et krav om oppløsning ikke ville føre fram, men heller ville kunne føre til at organisasjonen fortsatte «å eksistere illegalt, som en obscur og farligere foreteelse enn om man fikk det inn i lovlige [...] former». Stilt overfor dette fait accompli, var det kanskje nødvendig å finne begrunnelser som rettferdiggjorde Samfundsvernets fortsatte beståen. Om departementet var ambivalent overfor Samfundsvernet, kan ikke det samme sies om politimestrene i mange av de største byene. Holdningene deres, fra midten av 1920-tallet og utover, var stort sett negative. På den ene siden var de skeptiske til private organisasjoner som aspirerte etter å tråkke inn på politiets domene, og på den annen fryktet de økt uro blant befolkningen samt splittelse innad i politiet om Samfundsvernets medlemmer ble brukt til reservepolititjeneste. Politimestrenes motstand var den viktigste grunnen til at det ble satt en effektiv stopper for departementets forsøk på å ta kontroll over organisasjonen i 1928-1929. Innholdsliste 1 PROBLEMSTILLINGER OG METODE.....................................................................................8 Tema og problemstillinger...........................................................................................................8 Kilder og metode..........................................................................................................................9 Kildekritikk................................................................................................................................11 Type kilder.................................................................................................................................12 Avgrensning...............................................................................................................................13 Begrepsavklaring.......................................................................................................................14 Tidligere forskning ....................................................................................................................14 Oppbygning av oppgaven..........................................................................................................15 2 DEN REVOLUSJONÆRE SETTING OG FORLØPERNE......................................................16 En spent tid................................................................................................................................16 Revolusjonstrusselen i Norge....................................................................................................16 Mistillit til myndighetene...........................................................................................................18 Den nye fiende...........................................................................................................................19 Departementenes undersøkelser.................................................................................................21 Borgersamfundets Nødverge......................................................................................................22 Nabolagsvern ............................................................................................................................24 Sammenslutningen av 1923.......................................................................................................25 Borgernes Samfund....................................................................................................................26 3 SAMFUNDSVERNETS OPPRETTELSE..................................................................................27 Værne vort bestaaende samfund................................................................................................27 Opprettelsen...............................................................................................................................27 Avsløringen................................................................................................................................29 «der måtte anskaffes våpen»......................................................................................................30 Administrasjonen og organisasjonen utvides.............................................................................30 Oppgjør med den passive del.....................................................................................................32 «til støtte for politiet».................................................................................................................33 Skyteøvelser...............................................................................................................................34 Pistolklubben av 1923 ...............................................................................................................34 Bataljonsinndeling.....................................................................................................................35 Strid om våpensalg.....................................................................................................................36 Politimestrene og våpen til Samfundsvernet..............................................................................37 4 RESERVEPOLITISAKEN..........................................................................................................43 Ny sjef for Samfundsvernet.......................................................................................................43
Recommended publications
  • Militære Veivalg 1940- 45 En Undersøkelse Av De Øverste Norske Militære Sj Efers Valg Mellom Motstand Og Samarbeid Under Okkupasjonen 1
    Kapittel8 Militære veivalg 1940- 45 En undersøkelse av de øverste norske militære sj efers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen 1 Lars Borgersrud2 Under en samtale tillot jeg meg å spørre ham so m gammel kamerat: «Er det fo r sent å gå sammen med Tyskl and mot England?>> Spørsmålet var uttrykk fo r mitt syn på hvordan utviklingen burde vært. Kon torsjefi Forsvarsdepartementet, major F.H Kjelstrup, 3 til statsråd B. Ljungberg 9· april I940 Mange nordmenn deltok i motstandskampen 1940-45, særlig på slutten av krigen. D et var annerledes i begynnelsen. Kri gslitteraturen gir inn­ trykk av at særlig offiserene var aktive, og at motstandskampen for deres del var en fortsettelse av felttoget i 1940. Men ser vi nærmere på motstanden i det okkuperte Norge, og særlig i den første tiden, så er førstei nntrykket et helt annet. Vi treffer på sjøfolk, arbeidere og funksjonærer innen transport og industri, håndverkere, 1 Militære veivalg 194D-1945er basen på en seminarrappon som ble present en ved lnstitun for sammen­ liknende poli tikk, Unive rsitetet i Bergen, 23.3· 98. 2 Lars Borgersrud, dr. philos . (Universitetet i Oslo 1995), har skrevet bl. a. Nødvendig innsats, 1997, Wol!weberorganisasjonen i Norge, 1995, Unngå å irritere fienden, 1981, og væ n bidragsyte r og redak­ sjonsko nsulent i N onk krigsleksikon 194D-1945 (Oslo 1995) Fra et samtidig manuskript som ble funnet i NS' arkiver av kaptein i FO 2 , Finn Nagell, og oversendt generalmajor Halvor Hansson i Forsvarets O verkommando 13. 12. 4 5· Han sendte den videre til Undersøkelseskommisjonen av 1945 (UK).
    [Show full text]
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • Fortid 0801.Pdf
    ISSN: 1504-1913 TRYKKERI: Allkopi REDAKTØR: Johannes Due Enstad og Anette Wilhelmsen TEMAREDAKSJON: Hilde Reinertsen, Jardar Sørvoll, Tor Gunnar Løvstad Jensen, Johannes Due Enstad REDAKSJONEN: Thor Indseth, Ernst Bjerke, Ane Bjølgerud Hansen, Eva Marie Mathisen, Kristian Hunskaar, Geirr Olav Gram, Jardar Sørvoll, Thomas Støvind Berg, Astrid Djupvik, Martin Austnes, Hilde Reinertsen, Stig Hosteland, Maria Halle, Olav Bogen, Marie Lund Alveberg, Marthe Glad Munch-Møller, Tor Gunnar Løvstad Jensen og Steinar Skjeggedal ILLUSTRASJON OG GRAFISK UTFORMING: Forsideillustrasjon: Klaus Sunnannaa og Gunnar Røise i arbeid på leksikonleir på Minnesund i 1933. Arbeiderbevegelsens Arkiv. Forsidelayout og sidetegning: Alexander Worren KONTAKTTELEFON: 971 37 554 (Johannes Due Enstad) og 481 99 592 (Anette Wilhelmsen) E-POST: [email protected] NETTSIDE: www.fortid.no KONTAKTADRESSE: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konserve- ring og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Innholdfortegnelse Fortid nr. 1 - 2008 7 KORTTEKSTER ARTIKLER 12 Historie, politikk og objektivitet Knut Kjeldstadli, Erling Sandmo og Mona Ringvej 16 Historisk hat – ny frykt Lars Inge Staveland, master i historie, UiO 19 De svenske sosialdemokratenes historieskriving Jardar Sørvoll, master i historie, UiO 21 Historieskrivning som politikk i Israel-Palestinakonflikten Jørgen Jensehaugen, masterstudent i
    [Show full text]
  • Master Ryene.Pdf (11.48Mb)
    Masteroppgåve “…det som vi alle føler vi skylder Finland” Finlandsambulansen. Foreningen Norden og Norges Røde Kors sitt krigssjukehus i Finland under Vinterkrigen 1939 - 1940 Nils Einar Rye Kulturmøte 2018 53 968 ord Samandrag Denne oppgåva tek føre seg den såkalla Finlandsambulansen. Dette var Foreningen Norden og Norges Røde Kors sitt krigssjukehus i Finland under den finsk-sovjetiske krigen i 1939 – 1940, seinare kjend som Vinterkrigen. Krigen vakte eit voldsomt engasjement, og ei bølgje av solidaritet med Finland både i Norden, i Europa og verda elles. Eg undersøker den historiske konteksten og humanitære tradisjonen som ambulansen verka innanfor. Oppgåva gjer dessutan greie for krigens bakgrunn og forløp, og undersøker også kva det var ved denne konflikten som utløyste det sterke engasjementet for Finland og det finske folket i den norske opinionen, og korleis dette engasjementet kom til uttrykk i norske aviser. Oppgåva gjer elles greie for sentrale trekk ved Røde Kors- og sjukepleierske-kulturen som kan ha bidrege til å motivere ikkje minst Røde Kors- søstrene til innsats i Finland. Den går også nærare inn på kven dei var, desse kvinnene som drog, kva bakgrunn dei hadde. Vidare viser oppgåva korleis ambulansen kom i stand, og korleis den praktiske etableringa og gjenomføringa gjekk føre seg i Finland. Ambulansen drog for å hjelpe Finland og såra finske soldatar. Denne partiske involveringa vert problematisert og spegla mot filantropiske ideal frå Røde Kors-rørsla sin barndom, som til dømes nøytralitet på slagmarka og grenseoverskridande universalisme. Dette, saman med ønsket om vere ein fredsorganisasjon, var ideal som framleis var ein stor del av fundamentet for Røde Kors si eiga sjølvforståing.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • The Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) in the Korean War (1951-54): Military Hospital Or Humanitarian “Sanctuary?”
    The Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) in the Korean War (1951-54): Military Hospital or Humanitarian “Sanctuary?” Authors: Jan-Thore Lockertsen, RN, Lecturer in Theatre Nursing, UiT – The Norwegian Arctic University, Tromso, Norway; [email protected] (Corresponding author) Åshild Fause, RN, PhD, Asc. Professor of Nursing, UiT – The Arctic University of Norway, Tromso, Norway; [email protected] Christine E. Hallett, RGN, PhD, Professor of History, The University of Huddersfield, United Kingdom; [email protected] Abstract During the Korean War (1950-1953) the Norwegian government sent a mobile army surgical hospital (MASH) to support the efforts of the United Nations (UN) Army. From the first, its status was ambiguous. The US-led military medical services believed that the “Norwegian Mobile Army Surgical Hospital” (NORMASH) was no different from any other MASH; but both its originators and its staff regarded it as a vehicle for humanitarian aid. Members of the hospital soon recognised that their status in the war-zone was primarily that of a military field hospital. Yet they insisted on providing essential medical care to the local civilian population as well as trauma-care to UN soldiers and prisoners of war. The ambiguities that arose from the dual mission of NORMASH are explored in this paper, which pays particular attention to the experiences of nurses, as expressed in three types of source: their contemporary letters to their Matron-in-Chief; a report written by one nurse shortly after the war; and a series of oral history interviews conducted approximately sixty years later. The paper concludes that the nurses of NORMASH experienced no real role-conflict.
    [Show full text]
  • Ian Herrington November 2002
    DE MONTFORT UNIVERSITY, LEICESTER THE SPECIAL OPERATIONS EXECUTIVE IN NORWAY 1940-1945: POLICY AND OPERATIONS IN THE STRATEGIC AND POLITICAL CONTEXT A DISSERTATION SUBMITTED TO THE FACULTY OF HUMANITIES IN CANDIDACY FOR THE DEGREE OF DOCTOR OF PHILOSOPHY SCHOOL OF HISTORICAL AND INTERNATIONAL STUDIES BY IAN HERRINGTON June 2004 TABLE OF CONTENTS Abstract.……………………………………………………………………..i Acknowledgements.………...……………………………………………….ii Abbreviations.……..………………………………………………………. iii Maps………..…………………………………………………………..viii-xii CHAPTERS Introduction……..… ………………………………………………….1 1. The Formation of SOE and its Scandinavian Section: A New Strategic Tool and a Nordic Opportunity …………………………………….. .26 2. SOE’s Policy in Norway 1940-1945: The Combination of Short and Long-Term Aims …………………………………….……………... 55 3. SOE and the Norwegian Government and its Military Authorities 1940-1945: Control through Collaboration………….………….……84 4. SOE and the Military Resistance in Norway 1940-1945: Direction, Separation and finally Partnership…………………………………..116 5. SOE and the other New Organisations Operating in Norway 1940- 1945: A Military Alliance..………………………………………….146 6. SOE and the Regular Armed Forces Operating in Norway 1940-1945: an Unexpected Partnership…………………………………….……185 7. SOE Operations in Norway 1940-1944: The Combination of Sabotage and the Organisation of a Clandestine Army ……………………….221 8. SOE and the Liberation of Norway 1944-1945: Operations in the Shadow of Overlord....……………………………………………..257 Conclusion…………………………………………………………..289 APPENDICES Appendix A: List
    [Show full text]
  • Narvik 1940 Militærhistorisk Rekonstruksjon Og Historiografisk Analyse Av Felttoget Ved Narvik, 9
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik, 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Avhandling levert for graden philosophiae doctor – februar 2021 ii Krig og historie – Narvik 1940 Militærhistorisk rekonstruksjon og historiografisk analyse av felttoget ved Narvik 9. april til 10. juni 1940 Kurt Henrik Dalmo Sammendrag Avhandlingen er en militærhistorisk studie av felttoget ved Narvik, operasjonene og kamphandlingene som fant sted i perioden 9. april til 10. juni 1940. Militærhistorie og dens særegenheter er sentralt i avhandlingen. Studien er todelt. For det første er den en kildebasert rekonstruksjon av et utvalg av hendelser og tematikk. Denne rekonstruksjonen bygger på innsikter fra strategiske studier og internasjonal militærhistorie. For det andre er den en historiografisk undersøkelse av hvordan felttoget ved Narvik er blitt studert og fremstilt. Den historiografiske analysen er en innholdsanalyse av et utvalg fra den store mengden med militærhistoriske studier som er utgitt, og som omhandler Narvik 1940. Utvalget favner bredt og inkluderer faghistoriske, fagmilitære og dokumentariske studier. Studien konkluderer langs tre linjer. For det første viser den realhistoriske rekonstruksjonen at det er tematikk og innsikter som er misoppfattet, og at det fortsatt er mulig å finne nye perspektiver og tilføre ny tematikk. Den historiografiske undersøkelsen har avdekket at den eksisterende overordnede fremstillingen for det meste har vært uforandret siden de første fremstillingene etter andre verdenskrig. Det kommer stadig ut ny litteratur om hendelsen, og mye av denne er med på å gjøre fremstillingen mer nyansert. Videre har den historiografiske undersøkelsen også avdekket at det i stor grad er dokumentarister som studerer felttoget ved Narvik.
    [Show full text]
  • Krigshistoriens Livsløp Samspillet, Konkurransene Og Kampene Om Iscenesettelsen Av Nord-Norges Krigshistorie
    Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi Krigshistoriens livsløp Samspillet, konkurransene og kampene om iscenesettelsen av Nord-Norges krigshistorie Joakim Aalmen Markussen Avhandling levert for graden philosophiae doctor – august 2020 Krigshistoriens livsløp Samspillet, konkurransene og kampene om iscenesettelsen av Nord-Norges krigshistorie Joakim Aalmen Markussen Sammendrag Nordnorske aktører fremsetter med jevne mellomrom sterke påstander om at regionens krigshistorie har krav på større oppmerksomhet og anerkjennelse. De hevder blant annet at kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark er fortiet eller underkommunisert. Ikke sjelden fremstilles norske myndigheter som ansvarlige for en nasjonal fortelling som angivelig har skyggelagt de nordnorske krigshendelsene. Gjennom slike påstander legger de til grunn at det finnes en offisiell fortelling om krigen. Nettopp fordi denne forestillingen kommer så eksplisitt til uttrykk og tilsynelatende har innrullert så mange tilhengere, er spørsmålet om hvorfor den har fått så bred oppslutning minst like fascinerende som om den stemmer. Fortidige hendelser har ikke definisjonsmakt over hvordan de iscenesettes av sosiale kollektiv etter at de har skjedd. De kollektive minnene er heller ikke underlagt de samme kravene om vitenskapelighet som historiefaglige fremstillinger. Likevel kan kollektive minner påvirke samfunnets bilde av sannheten om det som skjedde. Denne studien undersøker prosessene som kan forklare hvorfor det har vokst frem en så opposisjonell nordnorsk fortelling om andre verdenskrig i Norge. Ved å studere hvordan andre verdenskrig i Nord-Norge har blitt iscenesatt gjennom etterkrigstiden, kaster dette prosjektet lys på de mange prosessene som har bidratt til å konstruere og endre fortellingene om kampene ved Narvik og tvangsevakueringen av Finnmark. Prosjektet undersøker de kollektive minnenes livsløp, og studerer utviklingen av fortellingen som en kontinuerlig prosess der ulike minneaktører, med ulike interesser, har arbeidet med å iscenesette fortiden.
    [Show full text]
  • Samfundsvernet: Angrepets Sak Er Å Ødelegge Fienden
    Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Trond Klykken Masteroppgave i kriminologi Høsten 2013 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Universitetet i Oslo FORORD Jeg vil takke følgende: Min veileder, professor Per Ole Johansen, for hjelp, innspill og gode forslag. Professor Liv Finstad og resten av Politigruppa for interessante og givende møter. Stefano for å ha printet ut mye for meg. Stein Georg for moralsk støtte. Vibeke H K for å ha lest korrektur og vært fleksibel under innspurten med oppgaven. Jeg vil ellers takke for all hjelp jeg har mottatt av de ansatte på Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsmuseets bibliotek, Stortingsbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo, Universitetsbiblioteket i Bergen, Statsarkivet i Stavanger, Oslo Bymuseum og Røa bibliotek.. Til slutt en stor takk til den som fikk meg til å stå på litt ekstra, min store motivator: Storm. Trond Klykken Oslo 7. november 2013 SAMMENDRAG Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Navn: Trond Klykken Veileder: Prof. Per Ole Johansen Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Høsten 2013 I 1923 ble det i Oslo, på privat initiativ, opprettet en hemmelig væpnet beredskapsorganisasjon, Samfundsvernet. I løpet av ett år var organisasjonen landsomfattende med tusener av medlemmer og på det meste hadde Samfundsvernet 15000 medlemmer organisert i tropper, kompanier og lag landet over. Organisasjonen var av paramilitær karakter og hadde en uttalt antikommunistisk profil. Samfundsvernets hovedhensikt var, ifølge lederne, å «verne mot revolusjonen». Behovet for en slik organisasjon, mente de, lå i at politiet var fåtallige og at man ikke kunne stole på militæret fordi mannskapene ikke var politisk pålitelige, soldatenes trening var minimal og mobiliseringstiden var alt for treg.
    [Show full text]
  • 9780470058244.Pdf
    Athlete First A History of the Paralympic Movement Athlete First: A History of the Paralympic Movement Steve Bailey © 2008 John Wiley & Sons, Ltd. ISBN: 978-0-470-05824-4 Athlete First A History of the Paralympic Movement Steve Bailey Winchester College, UK Copyright Ó 2008 John Wiley & Sons Ltd, The Atrium, Southern Gate, Chichester, West Sussex PO19 8SQ, England Telephone (+ 44) 1243 779777 Email (for orders and customer service enquiries): [email protected] Visit our Home www.wiley.com All Rights Reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system or transmitted in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording, scanning or otherwise, except under the terms of the Copyright, Designs and Patents Act 1988 or under the terms of a licence issued by the Copyright Licensing Agency Ltd, 90 Tottenham Court Road, London W1T 4LP, UK, without the permission in writing of the Publisher. Requests to the Publisher should be addressed to the Permissions Department, John Wiley & Sons Ltd, The Atrium, Southern Gate, Chichester, West Sussex PO19 8SQ, England, or emailed to [email protected], or faxed to (+ 44) 1243 770620. Designations used by companies to distinguish their products are often claimed as trademarks. All brand names and product names used in this book are trade names, service marks, trademarks or registered trademarks of their respective owners. The Publisher is not associated with any product or vendor mentioned in this book. This publication is designed to provide accurate and authoritative information in regard to the subject matter covered.
    [Show full text]
  • In Peace and War: Birth Control and Population Policies in Norway (1930–1945)
    Continuity and Change (2020), 35, 345–369 doi:10.1017/S0268416020000235 RESEARCH ARTICLE In peace and war: birth control and population policies in Norway (1930–1945) Astri Andresen* and Kari Tove Elvbakken University of Bergen *Corresponding author. Email: [email protected] Abstract While Norway in the 1930s had relatively liberal policies with regard to access to contra- ceptives, and an increasing number of legal abortions were carried out, the regime that was installed after occupation in 1940 reined them in, fuelled not only by Nazi ideology but by what new the regime saw as a most threatening population decrease. With reference to population policies in other West-European countries, this article compares Norwegian population policies under occupation with that of the 1930s, discusses if the policy towards all groups were the same, and the extent to which the new policies contributed to increasing birth rates in occupied Norway. The regime that was installed in Norway after the German occupation in spring 1940 gave high priority to the introduction of population policies that resembled those that had been implemented in Germany after Hitler’s takeover.1 Pronatalist welfare measures were launched, birth control clinics were closed and more restrict- ive legislation on access to contraceptive means and abortions was passed. The Norwegian 1934 Act on Sterilisation was revised so that sterilisation on demand was no longer an option.2 In this article, we discuss the extent to which new pol- icies, rules and regulations differed from those of the pre-war period and the effect- iveness of the new pronatalism in influencing birth rates.
    [Show full text]