Masteroppgåve “…det som vi alle føler vi skylder Finland” Finlandsambulansen. Foreningen Norden og Norges Røde Kors sitt krigssjukehus i Finland under Vinterkrigen 1939 - 1940 Nils Einar Rye Kulturmøte 2018 53 968 ord Samandrag Denne oppgåva tek føre seg den såkalla Finlandsambulansen. Dette var Foreningen Norden og Norges Røde Kors sitt krigssjukehus i Finland under den finsk-sovjetiske krigen i 1939 – 1940, seinare kjend som Vinterkrigen. Krigen vakte eit voldsomt engasjement, og ei bølgje av solidaritet med Finland både i Norden, i Europa og verda elles. Eg undersøker den historiske konteksten og humanitære tradisjonen som ambulansen verka innanfor. Oppgåva gjer dessutan greie for krigens bakgrunn og forløp, og undersøker også kva det var ved denne konflikten som utløyste det sterke engasjementet for Finland og det finske folket i den norske opinionen, og korleis dette engasjementet kom til uttrykk i norske aviser. Oppgåva gjer elles greie for sentrale trekk ved Røde Kors- og sjukepleierske-kulturen som kan ha bidrege til å motivere ikkje minst Røde Kors- søstrene til innsats i Finland. Den går også nærare inn på kven dei var, desse kvinnene som drog, kva bakgrunn dei hadde. Vidare viser oppgåva korleis ambulansen kom i stand, og korleis den praktiske etableringa og gjenomføringa gjekk føre seg i Finland. Ambulansen drog for å hjelpe Finland og såra finske soldatar. Denne partiske involveringa vert problematisert og spegla mot filantropiske ideal frå Røde Kors-rørsla sin barndom, som til dømes nøytralitet på slagmarka og grenseoverskridande universalisme. Dette, saman med ønsket om vere ein fredsorganisasjon, var ideal som framleis var ein stor del av fundamentet for Røde Kors si eiga sjølvforståing. Samtidig argumenterer oppgåva for at Finlandsambulansen gjekk inn i ein tydeleg tradisjon som gjorde seg gjeldande i mange nasjonalforeiningar alt i opptakta til første verdskrigen, nemleg ei stadig sterkare vektlegging av nasjonalisme og patriotisme på bekostning av dei nettopp nemnde ideala. Oppgåva ser også på korleis sentrale initiativtakarar og deira eigne erfaringar frå den finske borgarkrigen i 1918 kan ha bidrege til deira sterke engasjent for å hjelpe Finland. i Abstract The subject of this thesis is the so called Finlandsambulansen. This was the Norwegian Red Cross‟ war hospital established in Finland during the Russo-Finnish Winter War 1939 – 1940. The War was met with stark reactions, and the sympathy and solidarity for Finland and its cause was very strong in Norway and the other Nordic countries. The thesis investigates the historical context and humanitarian tradition the Norwegian ambulance acted within, as well as describing the war itself and its background. The study also has a broad approach to the Red Cross culture and the society of the Norwegian Red Cross sisters who were part of the ambulance‟s personnel, their ethics and view of life – and how these factors may have motivated their wish to serve in Finland. It also looks into their social background etc. In addition to this, the thesis describes how the ambulance was organized and deployed in Finland, and how it operated on the Finnish side. This is discussed in the context of the the ideals og neutrality and universalism on which the Red Cross movement was based on in its early days. On the same time, the thesis shows that Finlandsambulansen was a part of a a tendency where many national societies of the red Cross movement turned to become more nationalistic and patriotic during the years prior to and during the First World War. The thesis also looks into central leaders of the war hospital and how their experiences from the Finnish civil war in 1918 may have connections with their desire to help the country again in l939. ii Føreord På radiobordet heime hos besteforeldra mine låg alltid eit fotoalbum framme. Det var innbunde i raudt skinn, og hadde ei diskret påskrift i gull nede i venstre hjørnet: Laura Hoff Finland 1940. Inne på peisstova hang der eit diplom som var signert av ein Fältmarskalk Mannerheim. Eg forstod at der var eit samband mellom diplomet og albumet. Dessverre hadde bestemor og eg så mykje anna å snakke om – ho var nemleg ei svært klok dame – at eg aldri fekk heilt grep om kva det var ho gjorde den gongen. Der. I Finland. I 1940. Denne masteroppgåva er eit forsøk på å formulere eit svar på det spørsmålet eg burde stilt bestemor: Kva var Finlandsambulansen, og kvifor var du med? Ei stor takk til rettleiaren min, professor Inger Marie Okkenhaug, for entusiastisk tru på prosjektet frå første dag, oppmuntringar og gode og konstruktive tilbakemeldingar undervegs! Denne jobben har teke meg fleire år, og er gjort på fritida. Eg har vore i ein slags unntakstilstand inne i mi eiga boble av gammalt arkivstoff, avisutklipp og haugar med bøker. Bøker, ja; eg vil rette ei stor takk til Manuel Navarro og Hilde Alvestad ved Sykkylven bibliotek for deira urokkelege tolmod. Eg kunne sikkert tapetsert stova mi med purringar på bøker som har vore utlånt, men akk så sjeldant innlevert til rett tid. Det er prisen for å vere deltidsstudent, og det er ein pris Manuel og Hilde har betalt i form av tallause utsettingar og godsnakkande epostar og telefonsamtalar med Nasjonalbiblioteket og andre institusjonar landet over. Igjen: takk! Vidare må eg få takke kollegaene mine ved Sykkylven ungdomsskule. Eg har aldri hatt orden pulten min, men dei siste åra har eg løfta kaoset til eit heilt nytt nivå. Takk til dykk alle, for forståing og empati! Særleg to må nemnast spesielt; Randi L. Aasen og Frode Hjelmevoll, som har møtt mine ønske og behov med fleksible sinn og vilje til å hjelpe når eg har hatt behov for å reise til Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket eller høgskulen i Volda. Takk. Ei stor takk også til bror Kjetil og svigerinne Anne for fantastisk hjelp med det gjenstridige Word-dokumentet no i inspurten. Takk også til tante Elisabet for gode samtalar både om ambulansen, bestemor og mykje anna. Og sist, men eigentleg aller først: Tusen hjarteleg takk til familien min, som kanskje har betalt mest for denne langvarige reisa eg har hatt saman med Finlandsambulansen. Og aller, aller mest takk til May Jorunn. Takk. Takk. Takk. No skal eg slå plenen. iii iv Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................. 1 1.1 Historisk bakgrunn: Finland og Sovjetunionen – og Finland i Norden ....................... 1 1.1.1 “(…) det som vi alle føler vi skylder Finland” ..................................................... 3 1.2 Problemstilling og forskingsspørsmål ......................................................................... 6 1.3 Avgrensingar og premissar .......................................................................................... 8 1.4 Tidlegare forsking ........................................................................................................ 9 1.5 Kjeldemateriale og metodiske utfordringar ............................................................... 11 1.6 Mulege vegar vidare .................................................................................................. 13 1.7 Strukturen på oppgåva ............................................................................................... 13 2 Røde Kors og hjelp på slagmarka – ei historisk skisse .................................................... 15 2.1 Omgrepet humanitarianisme ...................................................................................... 15 2.1.1 Humanitarianisme i to hovudformer .................................................................. 17 2.2 Tre humanitære epokar .............................................................................................. 17 2.3 Den imperiale humanitarianismen ............................................................................. 18 2.4 Dunant og Solferino ................................................................................................... 19 2.4.1 Gamle tankar med ny aktualitet for ei ny tid ...................................................... 21 2.5 Komiteen i Genève og den dansk-tyske krigen ......................................................... 22 2.5.1 Den første testen: den dansk-tyske krigen i 1864 .............................................. 23 2.6 Den første Genèvekonvensjonen ............................................................................... 24 2.6.1 Humanistisk – ikkje pasifistisk .......................................................................... 25 2.6.2 Frå statleg skepsis til statleg ja ........................................................................... 26 2.7 Rørsla breier seg ........................................................................................................ 26 2.8 To prøvesteinar .......................................................................................................... 27 2.8.1 Prøyssen - Austerrike ......................................................................................... 27 2.8.2 Den fransk-tyske krigen ..................................................................................... 28 2.9 Norges Røde Kors ..................................................................................................... 28 2.9.1 Kvinner og Røde Kors ........................................................................................ 30 2.10 Universalisme versus nasjonalisme: 1880 - 1918 .................................................. 31 2.10.1 Den internasjonale komitèen under