DOCSLIB.ORG

Samfundsvernet: Angrepets Sak Er Å Ødelegge Fienden

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Samfundsvernet: Angrepets Sak Er Å Ødelegge Fienden Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Trond Klykken Masteroppgave i kriminologi Høsten 2013 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Universitetet i Oslo FORORD Jeg vil takke følgende: Min veileder, professor Per Ole Johansen, for hjelp, innspill og gode forslag. Professor Liv Finstad og resten av Politigruppa for interessante og givende møter. Stefano for å ha printet ut mye for meg. Stein Georg for moralsk støtte. Vibeke H K for å ha lest korrektur og vært fleksibel under innspurten med oppgaven. Jeg vil ellers takke for all hjelp jeg har mottatt av de ansatte på Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsmuseets bibliotek, Stortingsbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo, Universitetsbiblioteket i Bergen, Statsarkivet i Stavanger, Oslo Bymuseum og Røa bibliotek.. Til slutt en stor takk til den som fikk meg til å stå på litt ekstra, min store motivator: Storm. Trond Klykken Oslo 7. november 2013 SAMMENDRAG Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Navn: Trond Klykken Veileder: Prof. Per Ole Johansen Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Høsten 2013 I 1923 ble det i Oslo, på privat initiativ, opprettet en hemmelig væpnet beredskapsorganisasjon, Samfundsvernet. I løpet av ett år var organisasjonen landsomfattende med tusener av medlemmer og på det meste hadde Samfundsvernet 15000 medlemmer organisert i tropper, kompanier og lag landet over. Organisasjonen var av paramilitær karakter og hadde en uttalt antikommunistisk profil. Samfundsvernets hovedhensikt var, ifølge lederne, å «verne mot revolusjonen». Behovet for en slik organisasjon, mente de, lå i at politiet var fåtallige og at man ikke kunne stole på militæret fordi mannskapene ikke var politisk pålitelige, soldatenes trening var minimal og mobiliseringstiden var alt for treg. Samfundsvernet skulle fungere som reservepoliti, førstelinjeforsvar mot revolusjonære kuppforsøk eller som supplement til regulære militære styrker. Organisasjonen forbeholdt seg retten til å intervenere på eget initiativ. Den var en borgerlig organisasjon, opprettet og ledet av personer som hovedsakelig tilhørte næringslivet, militæret eller gjerne begge deler. Samfundsvernet ble offisielt oppløst i 1936 etter at regjeringen Nygaardsvold endret politiloven. Organisasjonen eksisterte i 14 år, og selv om den var hemmelig, var myndighetene klar over dens eksistens fra starten av. Hovedspørsmålet denne oppgaven søker å svare på er hvordan det kunne ha seg at en slik organisasjon kunne eksistere så lenge. Samfundsvernets blotte eksistens representerte både en mistillit til staten og en trussel mot dets maktmonopol. Staten har tradisjonelt sett med ublide øyne på slike organisasjoner, og det er derfor interessant å undersøke både hvordan den norske staten faktisk forholdt seg når det ble stilt overfor eksistensen av en paramilitær organisasjon av Samfundsvernets type, og hvorfor den forholdt seg som den gjorde. Oppgaven vil fokusere på hvordan Justisdepartementet og politimestrene forholdt seg til organisasjonen. Årsaken til at politimestrene er skilt ut som egen gruppe i forhold til Justisdepartementet er fordi det viste seg at holdningene og handlingene til de mest sentrale politimestre gikk på tvers av departementets ønsker, noe som også skulle få følger for det eneste konkrete forsøket departementet gjorde for å få kontroll over Samfundsvernet. Justisdepartementets holdning til Samfundsvernet var preget av en viss ambivalens; man var prinsipielt mot private organisasjoner som åpnet for å ta loven i egne hender, men samtidig gjorde bekymringen for den revolusjonære venstresiden og mistilliten til politiet og militæret, at man også så en viss nytte i slike organisasjoner. Det kommer dog fram av dokumentene at Samfundsvernet ble sett på som en nyttig reserve først når man hadde avklart at et krav om oppløsning ikke ville føre fram, men heller ville kunne føre til at organisasjonen fortsatte «å eksistere illegalt, som en obscur og farligere foreteelse enn om man fikk det inn i lovlige [...] former». Stilt overfor dette fait accompli, var det kanskje nødvendig å finne begrunnelser som rettferdiggjorde Samfundsvernets fortsatte beståen. Om departementet var ambivalent overfor Samfundsvernet, kan ikke det samme sies om politimestrene i mange av de største byene. Holdningene deres, fra midten av 1920-tallet og utover, var stort sett negative. På den ene siden var de skeptiske til private organisasjoner som aspirerte etter å tråkke inn på politiets domene, og på den annen fryktet de økt uro blant befolkningen samt splittelse innad i politiet om Samfundsvernets medlemmer ble brukt til reservepolititjeneste. Politimestrenes motstand var den viktigste grunnen til at det ble satt en effektiv stopper for departementets forsøk på å ta kontroll over organisasjonen i 1928-1929. Innholdsliste 1 PROBLEMSTILLINGER OG METODE.....................................................................................8 Tema og problemstillinger...........................................................................................................8 Kilder og metode..........................................................................................................................9 Kildekritikk................................................................................................................................11 Type kilder.................................................................................................................................12 Avgrensning...............................................................................................................................13 Begrepsavklaring.......................................................................................................................14 Tidligere forskning ....................................................................................................................14 Oppbygning av oppgaven..........................................................................................................15 2 DEN REVOLUSJONÆRE SETTING OG FORLØPERNE......................................................16 En spent tid................................................................................................................................16 Revolusjonstrusselen i Norge....................................................................................................16 Mistillit til myndighetene...........................................................................................................18 Den nye fiende...........................................................................................................................19 Departementenes undersøkelser.................................................................................................21 Borgersamfundets Nødverge......................................................................................................22 Nabolagsvern ............................................................................................................................24 Sammenslutningen av 1923.......................................................................................................25 Borgernes Samfund....................................................................................................................26 3 SAMFUNDSVERNETS OPPRETTELSE..................................................................................27 Værne vort bestaaende samfund................................................................................................27 Opprettelsen...............................................................................................................................27 Avsløringen................................................................................................................................29 «der måtte anskaffes våpen»......................................................................................................30 Administrasjonen og organisasjonen utvides.............................................................................30 Oppgjør med den passive del.....................................................................................................32 «til støtte for politiet».................................................................................................................33 Skyteøvelser...............................................................................................................................34 Pistolklubben av 1923 ...............................................................................................................34 Bataljonsinndeling.....................................................................................................................35 Strid om våpensalg.....................................................................................................................36 Politimestrene og våpen til Samfundsvernet..............................................................................37 4 RESERVEPOLITISAKEN..........................................................................................................43 Ny sjef for Samfundsvernet.......................................................................................................43 Å «verge samfundet mot en omveltning ved vold»...................................................................43
Load more

Recommended publications
  • Master Ryene.Pdf (11.48Mb)
    Masteroppgåve “…det som vi alle føler vi skylder Finland” Finlandsambulansen. Foreningen Norden og Norges Røde Kors sitt krigssjukehus i Finland under Vinterkrigen 1939 - 1940 Nils Einar Rye Kulturmøte 2018 53 968 ord Samandrag Denne oppgåva tek føre seg den såkalla Finlandsambulansen. Dette var Foreningen Norden og Norges Røde Kors sitt krigssjukehus i Finland under den finsk-sovjetiske krigen i 1939 – 1940, seinare kjend som Vinterkrigen. Krigen vakte eit voldsomt engasjement, og ei bølgje av solidaritet med Finland både i Norden, i Europa og verda elles. Eg undersøker den historiske konteksten og humanitære tradisjonen som ambulansen verka innanfor. Oppgåva gjer dessutan greie for krigens bakgrunn og forløp, og undersøker også kva det var ved denne konflikten som utløyste det sterke engasjementet for Finland og det finske folket i den norske opinionen, og korleis dette engasjementet kom til uttrykk i norske aviser. Oppgåva gjer elles greie for sentrale trekk ved Røde Kors- og sjukepleierske-kulturen som kan ha bidrege til å motivere ikkje minst Røde Kors- søstrene til innsats i Finland. Den går også nærare inn på kven dei var, desse kvinnene som drog, kva bakgrunn dei hadde. Vidare viser oppgåva korleis ambulansen kom i stand, og korleis den praktiske etableringa og gjenomføringa gjekk føre seg i Finland. Ambulansen drog for å hjelpe Finland og såra finske soldatar. Denne partiske involveringa vert problematisert og spegla mot filantropiske ideal frå Røde Kors-rørsla sin barndom, som til dømes nøytralitet på slagmarka og grenseoverskridande universalisme. Dette, saman med ønsket om vere ein fredsorganisasjon, var ideal som framleis var ein stor del av fundamentet for Røde Kors si eiga sjølvforståing.
    [Show full text]
  • The Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) in the Korean War (1951-54): Military Hospital Or Humanitarian “Sanctuary?”
    The Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) in the Korean War (1951-54): Military Hospital or Humanitarian “Sanctuary?” Authors: Jan-Thore Lockertsen, RN, Lecturer in Theatre Nursing, UiT – The Norwegian Arctic University, Tromso, Norway; [email protected] (Corresponding author) Åshild Fause, RN, PhD, Asc. Professor of Nursing, UiT – The Arctic University of Norway, Tromso, Norway; [email protected] Christine E. Hallett, RGN, PhD, Professor of History, The University of Huddersfield, United Kingdom; [email protected] Abstract During the Korean War (1950-1953) the Norwegian government sent a mobile army surgical hospital (MASH) to support the efforts of the United Nations (UN) Army. From the first, its status was ambiguous. The US-led military medical services believed that the “Norwegian Mobile Army Surgical Hospital” (NORMASH) was no different from any other MASH; but both its originators and its staff regarded it as a vehicle for humanitarian aid. Members of the hospital soon recognised that their status in the war-zone was primarily that of a military field hospital. Yet they insisted on providing essential medical care to the local civilian population as well as trauma-care to UN soldiers and prisoners of war. The ambiguities that arose from the dual mission of NORMASH are explored in this paper, which pays particular attention to the experiences of nurses, as expressed in three types of source: their contemporary letters to their Matron-in-Chief; a report written by one nurse shortly after the war; and a series of oral history interviews conducted approximately sixty years later. The paper concludes that the nurses of NORMASH experienced no real role-conflict.
    [Show full text]
  • Angrepets Sak Er Å Ødelegge Fienden
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Trond Klykken Masteroppgave i kriminologi Høsten 2013 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Universitetet i Oslo FORORD Jeg vil takke følgende: Min veileder, professor Per Ole Johansen, for hjelp, innspill og gode forslag. Professor Liv Finstad og resten av Politigruppa for interessante og givende møter. Stefano for å ha printet ut mye for meg. Stein Georg for moralsk støtte. Vibeke H K for å ha lest korrektur og vært fleksibel under innspurten med oppgaven. Jeg vil ellers takke for all hjelp jeg har mottatt av de ansatte på Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsmuseets bibliotek, Stortingsbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo, Universitetsbiblioteket i Bergen, Statsarkivet i Stavanger, Oslo Bymuseum og Røa bibliotek.. Til slutt en stor takk til den som fikk meg til å stå på litt ekstra, min store motivator: Storm. Trond Klykken Oslo 7. november 2013 SAMMENDRAG Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Navn: Trond Klykken Veileder: Prof. Per Ole Johansen Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Høsten 2013 I 1923 ble det i Oslo, på privat initiativ, opprettet en hemmelig væpnet beredskapsorganisasjon, Samfundsvernet. I løpet av ett år var organisasjonen landsomfattende med tusener av medlemmer og på det meste hadde Samfundsvernet 15000 medlemmer organisert i tropper, kompanier og lag landet over. Organisasjonen var av paramilitær karakter og hadde en uttalt antikommunistisk profil. Samfundsvernets hovedhensikt var, ifølge lederne, å «verne mot revolusjonen».
    [Show full text]
  • 9780470058244.Pdf
    Athlete First A History of the Paralympic Movement Athlete First: A History of the Paralympic Movement Steve Bailey © 2008 John Wiley & Sons, Ltd. ISBN: 978-0-470-05824-4 Athlete First A History of the Paralympic Movement Steve Bailey Winchester College, UK Copyright Ó 2008 John Wiley & Sons Ltd, The Atrium, Southern Gate, Chichester, West Sussex PO19 8SQ, England Telephone (+ 44) 1243 779777 Email (for orders and customer service enquiries): [email protected] Visit our Home www.wiley.com All Rights Reserved. No part of this publication may be reproduced, stored in a retrieval system or transmitted in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording, scanning or otherwise, except under the terms of the Copyright, Designs and Patents Act 1988 or under the terms of a licence issued by the Copyright Licensing Agency Ltd, 90 Tottenham Court Road, London W1T 4LP, UK, without the permission in writing of the Publisher. Requests to the Publisher should be addressed to the Permissions Department, John Wiley & Sons Ltd, The Atrium, Southern Gate, Chichester, West Sussex PO19 8SQ, England, or emailed to [email protected], or faxed to (+ 44) 1243 770620. Designations used by companies to distinguish their products are often claimed as trademarks. All brand names and product names used in this book are trade names, service marks, trademarks or registered trademarks of their respective owners. The Publisher is not associated with any product or vendor mentioned in this book. This publication is designed to provide accurate and authoritative information in regard to the subject matter covered.
    [Show full text]
  • In Peace and War: Birth Control and Population Policies in Norway (1930–1945)
    Continuity and Change (2020), 35, 345–369 doi:10.1017/S0268416020000235 RESEARCH ARTICLE In peace and war: birth control and population policies in Norway (1930–1945) Astri Andresen* and Kari Tove Elvbakken University of Bergen *Corresponding author. Email: [email protected] Abstract While Norway in the 1930s had relatively liberal policies with regard to access to contra- ceptives, and an increasing number of legal abortions were carried out, the regime that was installed after occupation in 1940 reined them in, fuelled not only by Nazi ideology but by what new the regime saw as a most threatening population decrease. With reference to population policies in other West-European countries, this article compares Norwegian population policies under occupation with that of the 1930s, discusses if the policy towards all groups were the same, and the extent to which the new policies contributed to increasing birth rates in occupied Norway. The regime that was installed in Norway after the German occupation in spring 1940 gave high priority to the introduction of population policies that resembled those that had been implemented in Germany after Hitler’s takeover.1 Pronatalist welfare measures were launched, birth control clinics were closed and more restrict- ive legislation on access to contraceptive means and abortions was passed. The Norwegian 1934 Act on Sterilisation was revised so that sterilisation on demand was no longer an option.2 In this article, we discuss the extent to which new pol- icies, rules and regulations differed from those of the pre-war period and the effect- iveness of the new pronatalism in influencing birth rates.
    [Show full text]