DOCSLIB.ORG

Fortid 0801.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fortid 0801.Pdf ISSN: 1504-1913 TRYKKERI: Allkopi REDAKTØR: Johannes Due Enstad og Anette Wilhelmsen TEMAREDAKSJON: Hilde Reinertsen, Jardar Sørvoll, Tor Gunnar Løvstad Jensen, Johannes Due Enstad REDAKSJONEN: Thor Indseth, Ernst Bjerke, Ane Bjølgerud Hansen, Eva Marie Mathisen, Kristian Hunskaar, Geirr Olav Gram, Jardar Sørvoll, Thomas Støvind Berg, Astrid Djupvik, Martin Austnes, Hilde Reinertsen, Stig Hosteland, Maria Halle, Olav Bogen, Marie Lund Alveberg, Marthe Glad Munch-Møller, Tor Gunnar Løvstad Jensen og Steinar Skjeggedal ILLUSTRASJON OG GRAFISK UTFORMING: Forsideillustrasjon: Klaus Sunnannaa og Gunnar Røise i arbeid på leksikonleir på Minnesund i 1933. Arbeiderbevegelsens Arkiv. Forsidelayout og sidetegning: Alexander Worren KONTAKTTELEFON: 971 37 554 (Johannes Due Enstad) og 481 99 592 (Anette Wilhelmsen) E-POST: [email protected] NETTSIDE: www.fortid.no KONTAKTADRESSE: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konserve- ring og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Innholdfortegnelse Fortid nr. 1 - 2008 7 KORTTEKSTER ARTIKLER 12 Historie, politikk og objektivitet Knut Kjeldstadli, Erling Sandmo og Mona Ringvej 16 Historisk hat – ny frykt Lars Inge Staveland, master i historie, UiO 19 De svenske sosialdemokratenes historieskriving Jardar Sørvoll, master i historie, UiO 21 Historieskrivning som politikk i Israel-Palestinakonflikten Jørgen Jensehaugen, masterstudent i historie, UiO/PRIO 25 Politisk historiestrid i Israel Johannes Due Enstad, masterstudent i historie, UiO 27 Bull, Brått og Bjørnson på ny: Politisk litteraturhistorieskriving i Arbeidernes Leksikon Kjell-Olav Hovde, masterstudent i allmenn litteraturvitenskap 34 Pim, populisme og politikk Anja Heie, master i historie, UiO 40 Britisk maktbalansepolitikk - fra andre verdenskrig til den kalde krigen Tor Gunnar Løvstad Jensen, masterstudent i historie, UiO 46 Den historiske biograf som aktor, forsvarer og dommer - og som akademsik balansekunstner Hans Olav Lahlum, cand. philol i historie fra UiO 54 Russland som endringsagent i Turkestan Hege Jacobsen, masterstudent, asiatiske og afrikanske studier, UiO 61 Korstogene – politikk og ideologi Bjørn Bandlien, dr. philos. i historie, UiO 66 Bokmeldinger Leder ”History is but past politics and [...] politics are but present his- ser er spørsmålet om forholdet mellom politikk, historie og objek- tory”. Denne spissformuleringen er hentet fra forelesningen E. tivitet også et spørsmål om moralens plass i historieskrivningen. A. Freeman holdt da han tiltrådte som professor ved Oxford i Etter at Arvid Bryne ble kritisert for naivisme etter utgivelsen av 1884. Få, om noen, vil i dag bifalle Freemans snevre definisjon av boka ”Vi sloss for Norge”, som omhandler tidligere frontkjemper historiefaget. Faget vårt er så mye mer enn bare politisk historie! Bjørn Østring og tidligere motstandsmann Svein Blindheim, be- Freemans sitat kan imidlertid minne oss om det nære forholdet skyldte Bryne norske historikere for å være moralister. Med dette mellom politikk og tolkninger av fortida. som utgangspunkt arrangerte Fortid en paneldebatt om historie- skrivning og moral på Litteraturhuset, med omkring 160 tilhørere Historikere og historiske tolkninger har til alle tider vært en ide- og påfølgende dekning i P2s Kulturnytt. Debatten viste kort sagt ologisk maktressurs for makthavere og deres utfordrere. Mange at moralsk refleksjon og historie hører sammen. Et grundig referat har skjønt at den som kontrollerer folks forestillinger om fortida er publisert i foreliggende utgave av Fortid. også har gode muligheter til å påvirke deres handlinger i nåtid og fremtid. Historikere har derfor ofte vært vel ansett i maktens kor- For øvrig har høyresidens tenketank Civita nylig ved hjelp av TNS ridorer. For fire hundre år siden skrev Daniel Heinsius, professor Gallup ”avslørt” at norske 15-20-åringer oftest vet hvem Hitler ved universitetet i Leiden, i den sammenheng: ”If history have no var, men sjelden hvem Pol Pot og Mao var. ”Den snakkende klasse professorship, if all universities be closed, she will always have a har vært soleklare i sin fordømmelse av nazismen, men ikke av hospitable reception in palaces and in the innermost chambers of kommunismen. Dette handler om hvordan man omtaler forti- kings and princes”. den”, sa Kristin Clemet til Dagsavisen. Ønsket om å sidestille na- zismen og kommunismen, om å la begge ideologier bli den samme Historie, politikk, objektivitet moralske fordømmelse til del, synes å ha politiske undertoner, og Fortid ønsker med “Politikk i historien – historie i politikken” å er derfor en levende illustrasjon av det Fortid ønsker å belyse i fokusere på det feltet der historie og politikk overlapper. Vi har dette nummeret. stilt spørsmålet om hvordan historikeren bør forholde seg til sitt ”politiske selv”. Kan historievitenskapen i det hele tatt løsrives fra politikken? Hvis ikke, hva består dens legitimitet og ”objektivitet” i? Dette er ikke spørsmål man kan forvente absolutte svar på. Det Redaksjonen, er imidlertid spørsmål som går like til kjernen av historikerens ved redaktør Johannes Due Enstad praksis og som derfor fordrer refleksjon fra historikerens side. Bi- dragene fra Knut Kjeldstadli, Mona Ringvej, Erling Sandmo og Guri Hjeltnes utgjør forskjellige eksempler på hvordan en slik refleksjon kan se ut i praksis. Kjell Olav Hovde belyser med sin artikkel om Arbeidernes Leksikon et tilfelle av politisk aktivisme som eksplisitt fundament for litteraturhistorieskrivning. Forsideil- lustrasjonen viser arbeidet med dette leksikonet. Det er innlysende at historikernes og samfunnsviternes tolkninger av fortiden kan benyttes til å legitimere makthaveres politiske be- slutninger. En årvåken bevissthet omkring dette faktum er essen- sielt, og til dét bidrar tre tekster om politisk instrumentalisering av historieskrivningen i Israel/Palestina (Jørgen Jensehaugen, Johan- nes Due Enstad) og på Balkan (Lars Inge Staveland). Med et temanummer om politikk i historien vil Fortid også slå et slag for den tradisjonelle politiske historie. I denne forbindelse presenterer vi blant annet Anja Heies drøfting av årsakene bak den politiske suksessen til Pim Fortuyns høyrepopulistiske parti i det nederlandske parlamentsvalget i 2002 og en undersøkelse av britisk utenrikspolitikk i overgangen mellom andre verdenskrig og den kalde krigen signert Tor Gunnar Jensen. Hans Olav Lahlum belyser metodiske og teoretiske problemer knyttet til det å skrive politiske biografier. Moralens plass i historiefaget I den grad politiske standpunkt er begrunnet i moralske overveiel- KORTTEKSTER Historie, moral og forsoning Paneldebatt, Litteraturhuset 15.1.2008 Av Johannes Due Enstad og Geirr Olav Gram Historie uten moral? Fortid arrangerte debatt på Litteraturhuset for å drøfte forholdet mellom historieskrivning og moralsk refleksjon. Bakgrunnen var debatten om boken til Arvid Bryne ”Vi sloss for Norge”. Etter at Bryne fikk massiv kritikk fra nor- ske historikere og andre for å drive en ”grenselaus skjønnmaling” (Lars Borgersrud) og være ”naiv” (Bernt Hagtvet), hevdet han i Aftenposten at norske historikere ”viser en økende tendens til å droppe analysen, argumentasjonen og fortolkningen på bekostning av øvelser i moralsk domfellelse”. Moral var altså ikke forenelig med kravet til objektivitet. Fortid ville ta opp denne problemstillingen, som er avgjørende for historiefagets legitimitet og fortolkende kraft. Omkring 160 mennesker troppet opp for å høre på panelet som bestod av Odd-Bjørn Fure, historiker og direktør ved HL-sente- ret; Guri Hjeltnes, historiker og professor i journalistikk ved BI; Hans Fredrik Dahl, historiker; og Arvid Bryne, journalist og forfat- ter. Professorene har alle vært sentrale innenfor debatten om okkupasjonshistorie og minnekultur i Norge. Mange av tilhørerne husket sikkert debatten mellom Dahl og Fure i 1997, der Dahls anbefaling av den britiske skribenten og Holocaust-fornekteren David Irvings bøker om Nazi-Tyskland ble gjenstand for kraftig kritikk. Guri Hjeltnes har tidligere skrevet om krigsseilerne, og det var hun som i høst viste at Bjørn Østring ikke har snakket sant om hva han visste om den leiligheten han overtok fra en jødisk familie i Oslo i 1943. Den brede interessen for Arvid Brynes bok har vist at ”krigen” fremdeles kanskje er det tema i norsk historie som vekker det sterkeste engasjementet i befolkningen. Til debatten kom unge studenter, journalister, gamle NS-folk, kulturredaktører, nyhets- ankere, forskere, kulturpersonligheter og andre samfunnsinteresserte. Salen ”Amalie Skram” ble helt full – noen var attpåtil nødt til å sitte på gangen. En slik trengsel kombinert med gjenskrudde vinduer resulterte i høy temperatur og underskudd på surstoff, men forsamlingen ble på stedet gjennom hele den over to timer lange seansen. De brakte således et sterkt vitnes- byrd om en intens interesse for historiefilosofiske problemstillinger i den andre verdenskrigs kontekst. Hvem skulle ha trodd på forhånd at det var mulig å trekke så mange tilhørere til en debatt som grunnleggende handler om historiefagets teori og metode? Interessen for hvilken rolle moral spiller i historikernes praksis har ikke alltid vært like sterk i Norge. Nå er det imidlertid en ten- dens til at historikere som skriver om okkupasjonshistorie viser en bevissthet om sine moralske ståsteder. Dette ga seg uttrykk i Fortid nr. 2-2007 – ”Okkupasjonshistorier – nye perspektiver på krigen i Norge”.
Load more

Recommended publications
  • Revival and Society
    REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version.
    [Show full text]
  • Militære Veivalg 1940- 45 En Undersøkelse Av De Øverste Norske Militære Sj Efers Valg Mellom Motstand Og Samarbeid Under Okkupasjonen 1
    Kapittel8 Militære veivalg 1940- 45 En undersøkelse av de øverste norske militære sj efers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen 1 Lars Borgersrud2 Under en samtale tillot jeg meg å spørre ham so m gammel kamerat: «Er det fo r sent å gå sammen med Tyskl and mot England?>> Spørsmålet var uttrykk fo r mitt syn på hvordan utviklingen burde vært. Kon torsjefi Forsvarsdepartementet, major F.H Kjelstrup, 3 til statsråd B. Ljungberg 9· april I940 Mange nordmenn deltok i motstandskampen 1940-45, særlig på slutten av krigen. D et var annerledes i begynnelsen. Kri gslitteraturen gir inn­ trykk av at særlig offiserene var aktive, og at motstandskampen for deres del var en fortsettelse av felttoget i 1940. Men ser vi nærmere på motstanden i det okkuperte Norge, og særlig i den første tiden, så er førstei nntrykket et helt annet. Vi treffer på sjøfolk, arbeidere og funksjonærer innen transport og industri, håndverkere, 1 Militære veivalg 194D-1945er basen på en seminarrappon som ble present en ved lnstitun for sammen­ liknende poli tikk, Unive rsitetet i Bergen, 23.3· 98. 2 Lars Borgersrud, dr. philos . (Universitetet i Oslo 1995), har skrevet bl. a. Nødvendig innsats, 1997, Wol!weberorganisasjonen i Norge, 1995, Unngå å irritere fienden, 1981, og væ n bidragsyte r og redak­ sjonsko nsulent i N onk krigsleksikon 194D-1945 (Oslo 1995) Fra et samtidig manuskript som ble funnet i NS' arkiver av kaptein i FO 2 , Finn Nagell, og oversendt generalmajor Halvor Hansson i Forsvarets O verkommando 13. 12. 4 5· Han sendte den videre til Undersøkelseskommisjonen av 1945 (UK).
    [Show full text]
  • 1 Introduction
    Notes 1 Introduction 1. Donald Macintyre, Narvik (London: Evans, 1959), p. 15. 2. See Olav Riste, The Neutral Ally: Norway’s Relations with Belligerent Powers in the First World War (London: Allen and Unwin, 1965). 3. Reflections of the C-in-C Navy on the Outbreak of War, 3 September 1939, The Fuehrer Conferences on Naval Affairs, 1939–45 (Annapolis: Naval Institute Press, 1990), pp. 37–38. 4. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 10 October 1939, in ibid. p. 47. 5. Report of the C-in-C Navy to the Fuehrer, 8 December 1939, Minutes of a Conference with Herr Hauglin and Herr Quisling on 11 December 1939 and Report of the C-in-C Navy, 12 December 1939 in ibid. pp. 63–67. 6. MGFA, Nichols Bohemia, n 172/14, H. W. Schmidt to Admiral Bohemia, 31 January 1955 cited by Francois Kersaudy, Norway, 1940 (London: Arrow, 1990), p. 42. 7. See Andrew Lambert, ‘Seapower 1939–40: Churchill and the Strategic Origins of the Battle of the Atlantic, Journal of Strategic Studies, vol. 17, no. 1 (1994), pp. 86–108. 8. For the importance of Swedish iron ore see Thomas Munch-Petersen, The Strategy of Phoney War (Stockholm: Militärhistoriska Förlaget, 1981). 9. Churchill, The Second World War, I, p. 463. 10. See Richard Wiggan, Hunt the Altmark (London: Hale, 1982). 11. TMI, Tome XV, Déposition de l’amiral Raeder, 17 May 1946 cited by Kersaudy, p. 44. 12. Kersaudy, p. 81. 13. Johannes Andenæs, Olav Riste and Magne Skodvin, Norway and the Second World War (Oslo: Aschehoug, 1966), p.
    [Show full text]
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • Statistikk Og Historie Espen Søbye
    39 Statistiske analyser Statistical Analyses Statistikk og historie Espen Søbye Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske og økonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik at publikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikk eller bearbeidingsmetoder. Statistical Analyses In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic and economic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publica- tions can be read without any special knowledge of statistics and statisti- cal methods. Standardtegn i tabeller Symbol © Statistisk sentralbyrå, desember 2000 Tall kan ikke forekomme . Ved bruk av materiale fra denne publika- Oppgave mangler .. sjonen, vennligst oppgi Statistisk sentral- Oppgave mangler foreløpig ... byrå som kilde. Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN 82-537-4860-4 ISSN 0804-3221 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Emnegruppe Foreløpige tall * 00.00 Oversikter Brudd i den loddrette serien — Brudd i den vannrette serien | Omslag: Siri Boquist Trykk: Lobo Media as Rettet siden forrige utgave r Forord I 1997 opprettet Statistisk sentralbyrå en gruppe for historisk statistikk for å gi kontinuitet til arbeidet med historisk statistikk. Hensikten med denne publikasjonen er å samle noen arbeider som drøfter tidligere tiders statistikk, for å se dagens statistikk og samfunnsforhold i dette perspektivet. De åtte artiklene i heftet er publisert i løpet av et par år i Statistisk sentralbyrås tidsskrifter Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser, to av dem er opprinnelig holdt som foredrag, opplysning om publiseringssted og tidspunkt er satt med kursiv etter hvert stykke.
    [Show full text]
  • Mot Dag Og Arbeiderbevegelsen
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Eva Lundgren Mot Dag og arbeiderbevegelsen «Tidsskrift for arbeidere og akademikere. Det er uttrykk for selve målsettingen: Ved samspillet mellom arbeiderbevegelsens revolusjonære kraft og de kunnskaps­ messige ressurser som for en stor del finnes hos samfunnets akademisk utdannede arbeidskraft skal grunnen legges for oppbyggingen av et nytt samfunn.» (Trond Hegna. 1966) 1. Innledning Mot Dag - tidsskriftredaksjonen og organisasjonen - oppfattet seg som arbeiderbevegelsens intellektuelle i Norge. I sin ferske bio­ grafi «Min versjon» forteller ledende motdagist Trond Hegna at for­ holdet mellom de intellektuelle, arbeiderbevegelsen og arbeiderklas­ sen stadig har stått som et sentralt spørsmål både for Mot Dag og for ham personlig. Hegna refererer til Det kommunistiske Manifest, som i 1918 gav ham som søkende student et svar: «Det tales om at når oppløsningen av det borgerlige samfunn antar en særlig heftig og grell karakter, vil en liten del av de priviligerte i samfunnet vri seg løs fra sitt miljø og slutte seg til den revolusjonære klasse som bærer framtida i sine hender. Og det gjelder særlig den del av det borgerlige samfunns åndsarbeidere som har tilegnet seg en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.»1 / 1935, sluttfasen av Mot Dag-tiden, var fortsatt problemet hvor­ dan motdagistene som intellektuelle best kunne tjene arbeiderbeve­ gelsen. Hegna gjengir et internt organisasjonsnotat der han med tanke på innmelding i Arbeiderpartiet skriver bl.a.: «Det blir orga­ nisasjonens oppgave gjennem sin politikk og de forhandlinger som herunder må føres å sikre at det organisatoriske arbeide som har 167 ført til at sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge har en sterkere stilling blandt intellektuelle enn i noe annet land, ikke blir ødelagt og avbrudt, men kan skaffes organisatoriske og almindelige beting­ elser som gjør det mulig å drive det frem med ennu større resultat enn før.
    [Show full text]
  • University Microfilms, Inc., Ann Arbor, Michigan
    67-12,290 LIE, Kai Olaf, 1934- AN ANALYSIS OF THE CHANGING ROLE OF NORWAY IN THE STRUGGLE FOR POWER AND PEACE IN THE NORTH SINCE THE SECOND WORLD WAR. The American University, Ph.D., 1967 Political Science, international law anti relations University Microfilms, Inc., Ann Arbor, Michigan Copyright hy Kai Olaf Lie 1967 AN ANALYSIS OF THE CHANGING ROLE OF NORWAY IN THE STRUGGLE FOR POWER AND PEACE IN THE NORTH SINCE THE SECOND WORLD WAR by Kai Olaf Lie Submitted to the Faculty of the School of International Service of The American University in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY in INTERNATIONAL RELATIONS Signatures ofCommLttoe: Chairman: D ate: Dqfin of the School >ate: 'I; June, 1967 AMERICAN Ui'xi'/Erdrjp The American U n iv ersity Washington, D. C* 1 ? 196? PREFACE This dissertation was written in the United States and Norway during the period 1962-1966 and is based mainly on Norwegian source material. I should like to record my indebtedness and grati­ tude to Dean Charles 0. Lerche, who inspired, guided, and encouraged me in my endeavor u n til h is sudden death in 1966. Professor Abdul A. Said deserves not only my grati­ tude because he inspired me to enroll at The American University, in the first^place, but because it was upon him that the burden fell of talcing over the chairmanship of the dissertation committee. I am most grateful for the aid and advice extended from the other members of the committee; Professor Nary E. Bradshaw, P ro fe sso r Oliver Peterson, and P ro fessor Lawrence W.
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Angrepets Sak Er Å Ødelegge Fienden
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Trond Klykken Masteroppgave i kriminologi Høsten 2013 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Juridisk fakultet Universitetet i Oslo FORORD Jeg vil takke følgende: Min veileder, professor Per Ole Johansen, for hjelp, innspill og gode forslag. Professor Liv Finstad og resten av Politigruppa for interessante og givende møter. Stefano for å ha printet ut mye for meg. Stein Georg for moralsk støtte. Vibeke H K for å ha lest korrektur og vært fleksibel under innspurten med oppgaven. Jeg vil ellers takke for all hjelp jeg har mottatt av de ansatte på Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket, Forsvarsmuseets bibliotek, Stortingsbiblioteket, Universitetsbiblioteket i Oslo, Universitetsbiblioteket i Bergen, Statsarkivet i Stavanger, Oslo Bymuseum og Røa bibliotek.. Til slutt en stor takk til den som fikk meg til å stå på litt ekstra, min store motivator: Storm. Trond Klykken Oslo 7. november 2013 SAMMENDRAG Samfundsvernet: Angrepets sak er å ødelegge fienden Paramilitært borgervern i norsk mellomkrigstid 1923-1936 Navn: Trond Klykken Veileder: Prof. Per Ole Johansen Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo Høsten 2013 I 1923 ble det i Oslo, på privat initiativ, opprettet en hemmelig væpnet beredskapsorganisasjon, Samfundsvernet. I løpet av ett år var organisasjonen landsomfattende med tusener av medlemmer og på det meste hadde Samfundsvernet 15000 medlemmer organisert i tropper, kompanier og lag landet over. Organisasjonen var av paramilitær karakter og hadde en uttalt antikommunistisk profil. Samfundsvernets hovedhensikt var, ifølge lederne, å «verne mot revolusjonen».
    [Show full text]
  • Maren Hegna : Intellektuelle Strebere
    Arbeiderhistorie 2000 197 MAREN HEGNA Intellektuelle strebere Det har vært hevdet at DNA har hatt en beiderparti, men den hadde som mange anti-intellektuell holdning. Dette er en andre venstreradikale organisasjoner i sannhet med modifikasjoner. På den mellomkrigstiden problemer med å fin- ene siden har akademikere og intellek- ne sin plass i det partipolitiske bildet. tuelle alltid vært viktige aktører i parti- Samarbeidet med DNA var i en kort pe- et. Pionerene Olav Kringen og Oscar riode meget tett, men varte ikke lenge. Nissen kan begge karakteriseres som Mot Dag var en del av Tranmæls fler- intellektuelle. Kyrre Grepp og Edvard tallsfløy under partisplittelsen i DNA i Bull var meget sentrale personer i opp- 1923. Sammen med Tranmæl tok Mot byggingen av partiet. Og som Rune Dag stilling mot fortsatt medlemskap i Slagstad beskriver, har noen av de mest Den 3. Internasjonale (Komintern). sentrale nasjonale strateger i etterkrigs- Mot Dags leder Erling Falk, var blant tidens DNA vært akademikere og intel- annet medforfatter av Kristianiaforsla- lektuelle. Jeg kan nevne Kåre Fostervoll get2, som var Tranmælfløyens plattform og Erik Brofoss . i striden. Men samarbeidet var ikke en- På den annen side har andelen intel- tydig godt, og på DNAs landsmøte i no- lektuelle i partiets øverste styrer og råd vember 1923 kom Mot Dag i et motset- vært relativt lav i forhold til i Sverige. I ningsforhold til Tranmæl og hans til- etterkrigstiden har AUF vært en mye hengere. Erling Falk ble på landsmøtet viktigere organisasjon m.h.t. rekrutte- lansert som Tranmæls utfordrer til stil- ring til partiledelsen, enn for eksempel lingen som redaktør for DNAs hovedor- partiets studenterorganisasjon.1 Studiet gan.
    [Show full text]
  • Proletær Kultur I Norge 11930- Ara
    Elektronisk version af artikel i Poetik 23, 6. årgang nr. 3, 1975 Torkild Alsvik, Svein Einersen, Irene Iversen, Torodd Karlsten, Trygve Nergaard PROLETÆR KULTUR I NORGE 11930- ARA Etter press fra Landsorganisasjoneri gikk Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og Det Norske Arbeiderparti sammen i 1927. Norges Kommunistiske Parti hadde også vatinne i samlingsbildet, men falt ut tidlig. Samlingen fmte til stor framgang ved stortingsvalget samme år. Samlingspro- gramniet fra 1927 ble imidlertid avlrast av et nytt program i 1930 som betydde et skritt til venstre, selv om det var miridre radikalt enn DNAs program fra 1925. Det nye programmet ga de borgerlige partierie anledning til en kraftig skremselspropaganda [ram tilvalget hnsten 1930. DNA mistet 12 stortingsre- presentanter og NKP mistet sine 3. Den internasjonale okonomiske krisen kom til Norge hmten 1930. Fra 1929 til desemher 1932 0ktc arbeidslmlieten fra 15.4% til 42,40/;'. Forst i 1934 og 35 nådde hhv bruttonasjonalproduktet og industriproduksjonen samme nivå som i 1930. I begynnelsen av 30-ara ligger det altså to niuligheter for arbeiderbevegelsen. 193 1 brakte de stnrste arbeidskampene i norgeshistorien. De kulminerte med Menstadslaget hvor bade statspoliti, gardekompani og marine var blitt utkommandert av Bondepartiets forsvarsminister Vidkun Quisling. Aret etter legger imidlertid DNA frarn sitt frarste kriseprogram i Stortinget. Det ble denne parlamentariske linjen som kom til å seire. RI a under inritrykk av en rekke forslag til arbeiderfjentlige lover gikk LO til forhandlinger med Norsk Arbeidesgiverfoi-bund om en hovedavtale som bla skulle regulere forholdene ved arbeidskamper. Avtalen ble - rigtignok ikke uten oppstyr p2 LO- kongressen i 1934 - underskrevet i 1935. Den parlamentariske saniarbeidslin- jen haddc brakt fagbcvegelsen under kontroll.
    [Show full text]