Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwe
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
¤ͳͻ͵ͲǦǫ 17/4/2013 Tor Bang 1 ͵ǣ Hele Folket i Arbeide! ͳͻ͵͵ǤǤ Ͷǣ Þ Þ ¤ ͳͻ͵Ǥ ¤ ǡ Ǥ Þ dz dz Ǥ ǡǡ Ǥ ǡ Ǥ ̹ǡ t søndag 18. oktober 1936, kvelden før stortingsvalget. Over 40.000 deltakere var samlet til en spektakulær mønstring. "Stem DNA" ble tegnet i ildskrift av et fly som kretset over den mørke Oslo- himmelen. 2000 arbeiderungdommer i fakkeltog og en kortesje på 100 motorsykler og bil med fakler, faner og flaggborg inntok torget. Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl talte. På programmet sto også allsang, opptreden av tramgjeng og artistene Lalla Carlsen og Einar Rose. Som avslutning ble valgfilmen "Vi bygger landet" vist på det hvite feltet som ses til høyre på Folketeaterbygningen. Hammermerket og portrettene av partiformann Oscar Torp og statsminister Johan Nygaardsvold strakk seg over tre etasjer på fasaden. 2 UNDER HAMMERMERKET %ͳͻ͵ͲǦǫ TOR BANG INSTITUTT FOR INFORMASJONS- OG MEDIEVITENSKAP DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN INSTITUTT FOR KOMMUNIKASJON, KULTUR OG SPRÅK HANDELSHØYSKOLEN BI ȋȌǡ 3 4 Abstract Under the Hammer Flag: The Norwegian labor movement’s development of rhetorical literature in the 1930s. This thesis has six chapters: Chapter 1 is an analysis of two contextual issues that define Arbeiderpartiets, The Norwegian Labor Party’s, pre-1933 rhetorical framework. The first issue deals with educating the working class in general, especially the labor movement’s elected officials. Unions and local party chapters raised funds to establish socialist evening schools where among other subjects students were taught applied rhetoric and agitation. The second issue concerns the 1920s revolutionary core of The Norwegian Labor Party. In the early 1930s the party shed its revolutionary rhetoric and developed a pragmatic political and rhetorical platform, suitable for a parliamentary system. In this way, the party sought to include voter cohorts outside the industrial working class, its original key membership. Chapter 2 deals with the “crowd” or “masses,” the latter a metaphor coined by late 19th century sociologists. The term and phenomenon drew from Darwinism, the “new science psychology” and its related fields: “social psychology,” “proletarian psychology” and “working class psychology.” Labor party strategists feared crowd behavior and crowd attitudes. Most private citizens were not interested in political issues and might be likely it was feared they could come to support extreme right wing parties who also claimed the working class for themselves. In popular culture, as well as in the political discourse of the times, “mass” was mistakenly, but often synonymously used with “working class,” or at least the low end of the socio- economic hierarchy. Spanish José Ortega y Gasset claimed that the term potentially included members from all walks of life. Most period historians study links between propaganda as used in the USSR and Nazi Germany and the smaller scale political propaganda used in Scandinavia. This study also focuses on the American sources of political propaganda. Towards the end of World War I, White House officials developed a comprehensive propaganda campaign to rally popular support for U.S. intervention on behalf of the Allies. I therefore analyze relevant American propaganda practices, in Chapter 3. Chapter 4’s main focus is on psychology applied in academic works that influence the contemporary political discourse. Three German language works, each quite different, triggered interest in the European political communities. De Man’s critique of Marxists, not Marx or socialism, and Hetzer’s heartbreaking reports from Viennese working quarters raised interest in the labor movement, as did Alf Ahlberg’s 5 denotative adoption of Werner Sombart’s sarcastic account of the phenomenon he called “proletarian socialism.” The two last chapters, 5 and 6, focus on handbooks and articles written by key labor movement officials to help refine persuasive power through speaker eloquence and rhetorical delivery. The terms “agitation” and “propaganda” are crucial. The 1930s labor movement rhetoric began with “agitation”: factual and informative argumentation for party politics. Officials worried, rightfully so, that agitators were preaching into thin air, as the general electoral public was disinterested in politics. To catch their attention, enter propaganda, with German-inspired slogans, one-liners and entertainment-style rallies that stirred audience emotions and persuaded the electorate to cast their votes for The Norwegian Labor Party. 6 Noen av mine gode hjelpere Tusen takk, Brynjulf Tellefsen og Tor J. Larsen ved Handelshøyskolen BI for at jeg fikk tid, penger og lov til å legge ut på denne reisen. Takk, Berit von der Lippe. Du skulle ha permisjon og lot meg få undervise på Norges Markedshøyskole høsten 1997, der jeg klarte å klore meg fast. Du viste meg siden inn i retorikkens hage. Takk, kollega Jo Bech-Karlsen som hjalp meg med min første bokutgivelse i 2003. Etter det forstod jeg at det går an å komme i mål med store arbeider. Takk også, Maria Isaksson, som gjennom Nordkommseminarer har latt meg bli kjent med danske og svenske forskerkolleger og som jeg kan spørre om råd, og Mona K. Solvoll, som har undervist i mitt fravær. Tusen takk, Tore Abrahamsen, som lot meg låne BIs kontor ved University of California, Berkeley. Og til mine gode og kloke kolleger ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, og ellers på Handelshøyskolen BI. Takk også, Haakon Lie (1905–2009), min selskapssyke nabo med ulåst ytterdør, for alt du fortalte meg om Arbeiderpartiet, arbeiderbevegelsen, AOF og skolevirksomhet, og om Agitasjon og propaganda. Du var det eldste mennesket jeg noensinne hadde møtt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til å diskutere politikk med en hundreogtreåring. Takk, Truls Gerhardsen, for at jeg fikk låne samtlige utgaver av din fars bok Tillitsmannen. Tom Kalberg i Gyldendal Norsk Forlag. Du hjalp meg med å finne bokanmeldelser fra 1934. Henriette Kahn og min venn Vera Komissar ved Det jødiske museet i Trondheim lånte meg velordnete årganger av Völkischer Beobachter og DerStürmer. Takk for at jeg fikk spre meg utover i møterommet. Takk, kjære venn Birgitta Ulvhammar, f.d. generaldirektör i Statens skolverk. Gjennom deg fikk jeg kontakter til kretsen rundt Alf Ahlberg. Kjersti Åberg, og hennes kolleger ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har vært uvurderlige i dette arbeidet. Tusen takk. Gunnhild Holmen og hennes kolleger ved Nasjonalbiblioteket i Oslo; takk for at jeg fikk forskerplass hos dere, og for imøtekommenhet og god hjelp. Kjære bibliotekarer og arkivarer på Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo, Stortingsbiblioteket, Arbetarrörelsens arkiv och bibliotek, Riksarkivet, NTNUs bibliotek og alle andre jeg har ringt til og mast på og bedt om hjelp fra: Takk! Jeg må nevne at Anders Erdal og Astrid Heltne på BIs bibliotek har klart å få meg til å tro at det ikke finnes dumme End Note-spørsmål. Og Torbjørn Meling: Av alle tålmodige IT-folk er du den tålmodigste. Blid er du også. Takk for overbærende tålmodighet de dagene det ikke fantes noen jeg ikke hatet. 7 Britt Erster, min venn i Bergen, som har ønsket meg velkommen når jeg har vært der. Mine nye, gode venner og kolleger på forskerlesesalene på Nasjonalbiblioteket: for godt fellesskap, gode samtaler, kaffepauser og lunsjraster. Far Bjarne (1920–1989) og mor Astrid (1928–2011). Jeg tenker på dere hver dag. Mine kjæreste, Berit og Kai Henning. For en lykke det er for en rastløs sjel å kunne finne ro hos dere. Mine nådeløse tysklærere Karsten Alnæs, Berit Alnæs og Arvid Eidal, norsk- og historielærer Ivar Aars, og ikke å forglemme min favorittlærer Guttorm Tistel: takk. Takk til kurslærere ved forskerutdannngen: Lars Sætre og Henning Laugerud ved Universitetet i Bergen; Brigitte Mral og Anders Eriksson ved Örebro Universitet, og Harald Grimen (1955–2011) ved Høgskolen i Oslo. Henrik G. Bastiansen, tidligere kollega, biveileder, venn og samtalepartner. Takk for gode råd. Du fikk meg til å innse at jeg ikke var ferdig da sommeren stod for døra. Til Anders Johansen, min kloke og kunnskapsrike veileder. Du åpnet ditt overflødighetshorn av kunnskap slik at jeg kunne forsyne meg. Takk for veiledning, inspirasjon, innsikt og utsikt. 8 Innholdsfortegnelse UNDER HAMMERMERKET .......................................................................................................................... 3 ABSTRACT ..................................................................................................................................................... 5 PROLOG ...................................................................................................................................................... 11 INNLEDNING ................................................................................................................................................15 AVGRENSNINGER OG FORUTSETNINGER ....................................................................................................... 15 PROBLEMSTILLING .......................................................................................................................................... 17 KILDER .............................................................................................................................................................. 19 RETORISK BEGREPSAPPARAT I HÅNDBØKENE ..............................................................................................