ISSN: 1504-1913 TRYKKERI: Allkopi REDAKTØR: Johannes Due Enstad og Anette Wilhelmsen TEMAREDAKSJON: Hilde Reinertsen, Jardar Sørvoll, Tor Gunnar Løvstad Jensen, Johannes Due Enstad REDAKSJONEN: Thor Indseth, Ernst Bjerke, Ane Bjølgerud Hansen, Eva Marie Mathisen, Kristian Hunskaar, Geirr Olav Gram, Jardar Sørvoll, Thomas Støvind Berg, Astrid Djupvik, Martin Austnes, Hilde Reinertsen, Stig Hosteland, Maria Halle, Olav Bogen, Marie Lund Alveberg, Marthe Glad Munch-Møller, Tor Gunnar Løvstad Jensen og Steinar Skjeggedal ILLUSTRASJON OG GRAFISK UTFORMING: Forsideillustrasjon: Klaus Sunnannaa og Gunnar Røise i arbeid på leksikonleir på Minnesund i 1933. Arbeiderbevegelsens Arkiv. Forsidelayout og sidetegning: Alexander Worren KONTAKTTELEFON: 971 37 554 (Johannes Due Enstad) og 481 99 592 (Anette Wilhelmsen) E-POST: [email protected] NETTSIDE: www.fortid.no KONTAKTADRESSE: Universitetet i Oslo, IAKH, Fortid, Pb. 1008 Blindern, 0315 Oslo Fortid er medlem av tidsskriftforeningen, se www.tidsskriftforeningen.no Fortid utgis med støtte fra Institutt for arkeologi, konserve- ring og historie ved Universitetet i Oslo, SiO og Norsk kulturråd. Innholdfortegnelse Fortid nr. 1 - 2008 7 KORTTEKSTER ARTIKLER 12 Historie, politikk og objektivitet Knut Kjeldstadli, Erling Sandmo og Mona Ringvej 16 Historisk hat – ny frykt Lars Inge Staveland, master i historie, UiO 19 De svenske sosialdemokratenes historieskriving Jardar Sørvoll, master i historie, UiO 21 Historieskrivning som politikk i Israel-Palestinakonflikten Jørgen Jensehaugen, masterstudent i historie, UiO/PRIO 25 Politisk historiestrid i Israel Johannes Due Enstad, masterstudent i historie, UiO 27 Bull, Brått og Bjørnson på ny: Politisk litteraturhistorieskriving i Arbeidernes Leksikon Kjell-Olav Hovde, masterstudent i allmenn litteraturvitenskap 34 Pim, populisme og politikk Anja Heie, master i historie, UiO 40 Britisk maktbalansepolitikk - fra andre verdenskrig til den kalde krigen Tor Gunnar Løvstad Jensen, masterstudent i historie, UiO 46 Den historiske biograf som aktor, forsvarer og dommer - og som akademsik balansekunstner Hans Olav Lahlum, cand. philol i historie fra UiO 54 Russland som endringsagent i Turkestan Hege Jacobsen, masterstudent, asiatiske og afrikanske studier, UiO 61 Korstogene – politikk og ideologi Bjørn Bandlien, dr. philos. i historie, UiO 66 Bokmeldinger Leder ”History is but past politics and [...] politics are but present his- ser er spørsmålet om forholdet mellom politikk, historie og objek- tory”. Denne spissformuleringen er hentet fra forelesningen E. tivitet også et spørsmål om moralens plass i historieskrivningen. A. Freeman holdt da han tiltrådte som professor ved Oxford i Etter at Arvid Bryne ble kritisert for naivisme etter utgivelsen av 1884. Få, om noen, vil i dag bifalle Freemans snevre definisjon av boka ”Vi sloss for Norge”, som omhandler tidligere frontkjemper historiefaget. Faget vårt er så mye mer enn bare politisk historie! Bjørn Østring og tidligere motstandsmann Svein Blindheim, be- Freemans sitat kan imidlertid minne oss om det nære forholdet skyldte Bryne norske historikere for å være moralister. Med dette mellom politikk og tolkninger av fortida. som utgangspunkt arrangerte Fortid en paneldebatt om historie- skrivning og moral på Litteraturhuset, med omkring 160 tilhørere Historikere og historiske tolkninger har til alle tider vært en ide- og påfølgende dekning i P2s Kulturnytt. Debatten viste kort sagt ologisk maktressurs for makthavere og deres utfordrere. Mange at moralsk refleksjon og historie hører sammen. Et grundig referat har skjønt at den som kontrollerer folks forestillinger om fortida er publisert i foreliggende utgave av Fortid. også har gode muligheter til å påvirke deres handlinger i nåtid og fremtid. Historikere har derfor ofte vært vel ansett i maktens kor- For øvrig har høyresidens tenketank Civita nylig ved hjelp av TNS ridorer. For fire hundre år siden skrev Daniel Heinsius, professor Gallup ”avslørt” at norske 15-20-åringer oftest vet hvem Hitler ved universitetet i Leiden, i den sammenheng: ”If history have no var, men sjelden hvem Pol Pot og Mao var. ”Den snakkende klasse professorship, if all universities be closed, she will always have a har vært soleklare i sin fordømmelse av nazismen, men ikke av hospitable reception in palaces and in the innermost chambers of kommunismen. Dette handler om hvordan man omtaler forti- kings and princes”. den”, sa Kristin Clemet til Dagsavisen. Ønsket om å sidestille na- zismen og kommunismen, om å la begge ideologier bli den samme Historie, politikk, objektivitet moralske fordømmelse til del, synes å ha politiske undertoner, og Fortid ønsker med “Politikk i historien – historie i politikken” å er derfor en levende illustrasjon av det Fortid ønsker å belyse i fokusere på det feltet der historie og politikk overlapper. Vi har dette nummeret. stilt spørsmålet om hvordan historikeren bør forholde seg til sitt ”politiske selv”. Kan historievitenskapen i det hele tatt løsrives fra politikken? Hvis ikke, hva består dens legitimitet og ”objektivitet” i? Dette er ikke spørsmål man kan forvente absolutte svar på. Det Redaksjonen, er imidlertid spørsmål som går like til kjernen av historikerens ved redaktør Johannes Due Enstad praksis og som derfor fordrer refleksjon fra historikerens side. Bi- dragene fra Knut Kjeldstadli, Mona Ringvej, Erling Sandmo og Guri Hjeltnes utgjør forskjellige eksempler på hvordan en slik refleksjon kan se ut i praksis. Kjell Olav Hovde belyser med sin artikkel om Arbeidernes Leksikon et tilfelle av politisk aktivisme som eksplisitt fundament for litteraturhistorieskrivning. Forsideil- lustrasjonen viser arbeidet med dette leksikonet. Det er innlysende at historikernes og samfunnsviternes tolkninger av fortiden kan benyttes til å legitimere makthaveres politiske be- slutninger. En årvåken bevissthet omkring dette faktum er essen- sielt, og til dét bidrar tre tekster om politisk instrumentalisering av historieskrivningen i Israel/Palestina (Jørgen Jensehaugen, Johan- nes Due Enstad) og på Balkan (Lars Inge Staveland). Med et temanummer om politikk i historien vil Fortid også slå et slag for den tradisjonelle politiske historie. I denne forbindelse presenterer vi blant annet Anja Heies drøfting av årsakene bak den politiske suksessen til Pim Fortuyns høyrepopulistiske parti i det nederlandske parlamentsvalget i 2002 og en undersøkelse av britisk utenrikspolitikk i overgangen mellom andre verdenskrig og den kalde krigen signert Tor Gunnar Jensen. Hans Olav Lahlum belyser metodiske og teoretiske problemer knyttet til det å skrive politiske biografier. Moralens plass i historiefaget I den grad politiske standpunkt er begrunnet i moralske overveiel- KORTTEKSTER Historie, moral og forsoning Paneldebatt, Litteraturhuset 15.1.2008 Av Johannes Due Enstad og Geirr Olav Gram Historie uten moral? Fortid arrangerte debatt på Litteraturhuset for å drøfte forholdet mellom historieskrivning og moralsk refleksjon. Bakgrunnen var debatten om boken til Arvid Bryne ”Vi sloss for Norge”. Etter at Bryne fikk massiv kritikk fra nor- ske historikere og andre for å drive en ”grenselaus skjønnmaling” (Lars Borgersrud) og være ”naiv” (Bernt Hagtvet), hevdet han i Aftenposten at norske historikere ”viser en økende tendens til å droppe analysen, argumentasjonen og fortolkningen på bekostning av øvelser i moralsk domfellelse”. Moral var altså ikke forenelig med kravet til objektivitet. Fortid ville ta opp denne problemstillingen, som er avgjørende for historiefagets legitimitet og fortolkende kraft. Omkring 160 mennesker troppet opp for å høre på panelet som bestod av Odd-Bjørn Fure, historiker og direktør ved HL-sente- ret; Guri Hjeltnes, historiker og professor i journalistikk ved BI; Hans Fredrik Dahl, historiker; og Arvid Bryne, journalist og forfat- ter. Professorene har alle vært sentrale innenfor debatten om okkupasjonshistorie og minnekultur i Norge. Mange av tilhørerne husket sikkert debatten mellom Dahl og Fure i 1997, der Dahls anbefaling av den britiske skribenten og Holocaust-fornekteren David Irvings bøker om Nazi-Tyskland ble gjenstand for kraftig kritikk. Guri Hjeltnes har tidligere skrevet om krigsseilerne, og det var hun som i høst viste at Bjørn Østring ikke har snakket sant om hva han visste om den leiligheten han overtok fra en jødisk familie i Oslo i 1943. Den brede interessen for Arvid Brynes bok har vist at ”krigen” fremdeles kanskje er det tema i norsk historie som vekker det sterkeste engasjementet i befolkningen. Til debatten kom unge studenter, journalister, gamle NS-folk, kulturredaktører, nyhets- ankere, forskere, kulturpersonligheter og andre samfunnsinteresserte. Salen ”Amalie Skram” ble helt full – noen var attpåtil nødt til å sitte på gangen. En slik trengsel kombinert med gjenskrudde vinduer resulterte i høy temperatur og underskudd på surstoff, men forsamlingen ble på stedet gjennom hele den over to timer lange seansen. De brakte således et sterkt vitnes- byrd om en intens interesse for historiefilosofiske problemstillinger i den andre verdenskrigs kontekst. Hvem skulle ha trodd på forhånd at det var mulig å trekke så mange tilhørere til en debatt som grunnleggende handler om historiefagets teori og metode? Interessen for hvilken rolle moral spiller i historikernes praksis har ikke alltid vært like sterk i Norge. Nå er det imidlertid en ten- dens til at historikere som skriver om okkupasjonshistorie viser en bevissthet om sine moralske ståsteder. Dette ga seg uttrykk i Fortid nr. 2-2007 – ”Okkupasjonshistorier – nye perspektiver på krigen i Norge”.