Ny tur til Eidsvoll søndag 31. august

Styret beklager at det oppstod Påmelding sendes til Henning vanskeligheter med påmeldingen til Krohg Stabell, vårturen. Det er første gang vi be- E-post [email protected]. nytter påmelding pr. E-post. Prob- NB! Ikke betal før du har fått lemene oppstod da folk meldte seg bekreftelse om at du/dere har kom- på og betalte uten å vite at turen met med. Når du har fått beskjed allerede var fulltegnet. betaler du kr 400.- per person til konto 7874 05 98200. Vi vil derfor arrangere en ny tur til Husk å skrive navn. Eidsvoll søndag 31. august. Møt opp ved villsvinet på Slemdal kl. De som ikke benytter E-post kan 09.30. Vi får omvisning kl 11.00 i sende SMS til to grupper og vil deretter få servert Bjørn Christophersen 93 89 94 74. lunsj. Vi håper på godt vær og en Vent på bekreftelse. hyggelig dag i historiske omgivel- ser. Velkommen til sensommertur!

1 Grimelund gård som møteplass sommeren 1941

hjemme. Dette til toss for at den Tekst: Bjørn Christophersen etter hvert fikk betydelige resurser til rådighet. Det hersket dertil en Foto: Arkiv og Clemens Saers utpreget mistillit mellom de to To møter, som ble holdt på partene av grunner som omtales litt Grimelund gård på Vinderen, nærmere nedenfor. fikk stor betydning for at Hjemmefront og utefront fikk i To møter på Grimelund gård 20. gang et godt samarbeid under juni og 25. august 1941 bidro Den andre verdenskrigen. vesentlig til at det etter hvert ble funnet gode løsninger på begge de Etter at kong Håkon og regjerin- to problemene. Interessant stoff gen forlot Norge 7.juni 1940 og om dette finnes også i Vinderen den militære motstanden opphørte Historielags blad nr. 1, 1995, 10. juni, ønsket mange å fortsette skrevet av Øyvind Gaukstad. motstanden mot den tyske okkupa- sjonen. Det gjaldt både enkeltper- Initiativ fra naboer soner og små kontaktnett rundt om langs Holmenveien i hele landet. Det første krigsåret ble en effektiv motstand hindret Tor Skjønsberg var en sentral særlig av to forhold: initiativtaker. Han bodde i Holmen- 1. Personer og grupper visste ikke veien 35. Han tok opp de nevnte om hverandre. Det var umulig å vanskelighetene i samtaler med gå ut åpent for å etablere samar- noen nabokontakter som han visste beid. Det ville utløse represalier hadde markert seg med motstands- fra okkupasjonsmakten. Det fantes vilje. Strøket var mindre bebygget derfor ingen samlet ledelse av den gangen. Naboer kom lettere motstanden. i kontakt på bussen for eksempel, 2. Det fantes ingen organisert kon- (Gressbanen ring) eller trikken fra takt mellom motstandsgruppene og Vinderen. Disse kontaktene er den norske regjeringen i London. nærmere beskrevet i boken «Hjem- Derfor kunne ikke regjeringen på mefrontledelsen tar form «(Univer- noen effektiv måte hjelpe og bidra sitetsforlaget 1970). til å koordinere motstandsarbeidet Skjønsberg hadde alt våren 1941 2 tumlet med planer om å få etablert et effek- tivt samarbeid mellom regjeringen i London og en sentral Hjemmefront- ledelse. Den mente han burde opprettes snarest mulig. Han drøftet disse spørsmålene med en jevnaldrende na- bobekjent, rittmester Bjørn Christophersen, som bodde i Tråkka 9 (far av undertegnede). Han var med i en hem- melig militær motstands- organisasjon. Den hadde sitt mandat fra general som var norsk forsvarssjef i 1940, frem til han gikk i tysk fangen- skap etter kapitulasjonen. De to nevnte naboene kom til at det var viktig å få sendt motstandsfolk hjemmefra til London for å forsterke regjer- ingen. Først tenkte de Tor Skjønsberg, som tok initiativet til møtene og seg at det burde sendes tre selv inviterte de personene han mente burde delta. representanter for Hjem- mefronten. Regjeringen i kastingen ble her hjemme ofte møtt London ville da få preg av å være med innstillingen ”kom og gjør et krigskabinett. Uten et samarbeid det selv”. Ved å få i stand et godt med Hjemmefronten det første samarbeid med Hjemmefronten krigsåret, hadde eksilregjeringen ville regjeringen bli hørt når den ga i London ikke vært i den stilling beskjeder hjem, enten det var pa- at den kunne gi ordre hjem. Dens roler til folket eller hemmelig ordre instruksjoner over London-kring- til motstandscellene.

3 Grimelund gård, fasaden mot sør, juni 2000. Spisestuen, der møtene ble holdt, ligger i annen etasje bak de to vinduene til venstre for verandaen.

Skjønsberg tok så opp disse tank- soner som var kjent for sin mot- ene med en annen nabobekjent, standsvilje og som hadde stor Hans Halvorsen, som bodde på samfunnstillit. Bare da kunne et Grimelund gård, som den gang initiativ fra møtet få tilstrekkelig hadde adresse Holmenveien 24 B. autoritet overfor regjeringen i De to naboene ble enige om å kalle London. Møtet ble planlagt som et sammen flere nøkkelpersoner til et middagsselskap. Av sikkerhetsmes- møte i Halvorsens hjem på Grime- sige grunner oppsøkte Skjønsberg lund. de påtenkte deltakerne personlig for å gi invitasjonen. Til sammen ti personer ble så samlet rundt mid- De ti middagsgjestene dagsbordet på Grimelund den 20. Det var viktig å få samlet per- juni 1941. Flere av dem hadde spilt 4 viktige roller da en rekke norske Gerhardsen i fullt arbeid. Siden samfunnsorganisasjoner våren høsten 1940 hadde den tidligere 1941 protesterte mot okkupasjons- ordføreren fått igjen sine arbeids- myndighetenes forsøk på å nazi- never fra tidligere med træler og fisere landet. hard hud. Samtalen foregikk på en haug med brostein.

De som deltok var: Didrik Arup Seip, 56 år gammel. Paal Berg, 68 år, høyesterettsjusti- Han var rektor ved Universitetet tiarius siden 1929. Han hadde fra 1927 (landets eneste universitet nesten i en menneskealder vært en som da het Det kongelige Fredriks av landets fremste jurister og hadde Universitet). Han var professor i deltatt i to borgerlige regjeringer. nordisk språkvitenskap. Han sto sentralt under de angrep Nasjonal Einar Gerhardsen, 44 år. Han var Samling fra høsten 1940 rettet mot nestformann i Arbeiderpartiet og akademikerne. ordfører i i 1940, inntil han ble avsatt av og Gunnar Jahn, 58 år, direktør i de politiske partiene ble forbudt. Statistisk Sentralbyrå. Han var en Mens alle de andre middagsgjest- fremragende økonom og hadde ene hadde en umiskjennelig vært finansminister i 1934-1935. borgerlig bakgrunn, var han i så Han hadde midlertidig bestyrt henseende et unntak. Skjønsberg Finansdepartementet i en kort peri- innså betydningen av også å få med ode etter 9. april 1940. representanter med et mer radikalt politisk standpunkt. Men det bød Paul Hartmann, 62 år. Han hadde på et visst praktisk problem å få vært finansrådmann i Oslo kom- overlevert denne invitasjonen. Etter mune siden 1928. Han var kjent for at Gerhardsen var avsatt fra sine sitt arbeid for å demme opp mot stillinger, måtte han forsørge famil- den infiltrasjon de norske NS-folk- ien på annen måte. Skjønsberg fikk ene satte i gang i administrasjonen. vite at Gerhardsen var blitt ansatt De fem nevnte ovenfor hadde det i Oslo veivesen som veiarbeider til felles at de satt i fremtredende og kunne treffes på et sted kalt offentlig stillinger som umiddelbart Normannsløkka på Kampen. Der hadde ført dem i kontakt med den hadde Veivesenet en opplagstomt nye situasjonen den tyske for brostein og andre materialer. okkupasjonen medførte. Der troppet Skjønsberg opp og fant

5 noe som ellers var forbudt av okkupasjonsmakten. I Stockholm fantes fortsatt den norske legasjon med god kontakt til London. Dertil fantes fortsatt to medlemmer av den norske regjeringen, Frihagen og Mowinckel, nå bosatt i Stockholm.

Carl P.Wright, 47 år gammel. Han var stor- tingsmann for Høyre fra Porsgrunn fra 1937. Han hadde mange verv innen næringslivet.

Odd Gjerløw, 56 år gam- mel. Han var sjefsredaktør Hans Halvorsen, som var vert ved møtene som i Morgenbladet siden 1919 ble holdt som middagsselskaper i hans hjem. og hadde samarbeid med den ovenfor nevnte hemmelige Hans Halvorsen, 61 år gammel. militærorganisasjon. Han hadde arbeidet sammen med Skjønsberg for å skaffe penger til Tor Skjønsberg, 38 år gammel. motstandsarbeidet. Han var en av Han var den egentlige initiativtak- Oslos ledende forretningsmenn eren til møtet og den som hadde og hadde sittet i styret i en rekke gjort forberedelsene for å få det i bedrifter. stand. Han var fra før ukjent for de fleste av de tilstedeværende. Han Øystein Thommesen, 50 år. Han var den yngste og mest pågående var høyesterettsadvokat, og hadde av møtedeltagerne. Han var jurist mange verv. I denne sammenheng og fra 1935 medinnehaver av et hadde han en særlig kvalifikasjon. bankierfirma i Oslo. Han var medlem av Den nordiske patentlovkommisjon. Derfor hadde Noe referat eller skriftlige notater han tillatelse til å reise frem og ble ikke gjort i tilslutning til møtet. tilbake til Stockholm under krigen, 6 Alt motstandsarbeid under krigen egnet seg godt. Det var god avstand var preget av faren for avsløring og til nabovillaer og annen bebyggelse opprulling fra tyskernes og de nor- den gangen. Gjester kunne komme ske NS-medlemmenes side. Men uten å bli nærmere observert. fra tiden etter krigen foreligger et Gjestene 20. juni 1941 ble anmod- stort skriftlig materiale. De menn et om ikke å komme i flokk, men som deltok på Grimelund ble etter med noen minutters mellomrom krigen oppsøkt og intervjuet av for å vekke minst mulig oppmerk- medlemmer av Undersøkelseskom- somhet. Fra Grimelund var det misjonen av 1945. De bekreftet flere mulige rømningsveier, for intervjureferatene skriftlig. eksempel ned mot Smestad eller Undersøkelseskommisjonen som Vinderen, eventuelt over mot Østre ble oppnevnt ved kgl. res. av 6. Holmen eller opp mot Slemdal. august 1945, hadde som mandat ”å undersøke Stortingets, Regjer- For arrangementet av middagen var ingens, Høyesteretts, Administra- det en fordel at familien Halvorsen sjonsrådets og sivile og militære hadde en fremragende og myndig myndigheters rolle før og etter 9. husbestyrerinne, Constance. Hun april 1940”. nøt stor respekt i strøket. Menyen er ikke kjent. I 1941 var det streng rasjonering av en rekke matvarer Ankom middagen som kjøtt, melk, ost, brød, suk- én og én ker, kaffeerstatning og mange fler. Middagen fant sted i den store Hvert familiemedlem fikk rasjoner- spisestuen i annen etasje på Grime- ingskort med merker til innkjøp av lund. Siden dette er et lokalhis- knappe rasjoner. Middagsselskaper torisk blad, må det være tillatt å i gammel stil kunne knapt gjen- gi noen detaljer. Rommet hadde nomføres. Men sommeren 1941 var bjelker under taket og en stor, flott det fortsatt gårdsdrift med hus- gammel støpejernsovn. Eierne av dyrhold med kuer, griser og høner gården, familien Husebye, bodde på Grimelund. Med den solidaritet selv i første etasje. De hadde fra og hjelpsomhet som rådet under 1938 leid ut den store leiligheten i krigen, kan vi forestille oss at annen etasje til familien Halvorsen. familien Halvorsen og Constance, Den hadde alt fra 1800-tallet vært tross forbudet mot slikt, hadde fått leid ut til Christiania-familier som tilgang til noen av gårdens produkt- ønsket å tilbringe sommeren i er til middagsselskapet. landlige omgivelser. Beliggenheten

7 To konkrete forslag 16.juli, som medlem av den Nord- iske patentlovkommisjon. Alle deltakerne var enige i at det 14 dager senere mottok Thomme- måtte gjøres noe for å få kon- sen regjeringens svar. Det var for- takt med regjeringen. Man var mulert som at vedkommende var bekymret over kritikken hjemme velkommen til London. Svaret var mot regjeringen for de manglende såpass upresist formet med tanke forsvarsforberedelser før 9. april på at det kunne falle i hendene på 1940. Dette hadde til da hindret okkupasjonsmakten. Men isen var et tillitsfullt samarbeid mellom dermed brutt mellom hjemmefront motstandsgruppene og regjeringen. og utefront. Deltakerne mente at det oppgjøret fikk vente til etter krigen. Møtet ble så enige om to konkrete Nytt møte på Grime- forslag: lund 25. august 1941 1. Regjeringen burde suppleres Noe nytt møte var ikke planlagt med en mann fra den krets som var på det første møtet i juni. Men det samlet på møtet. Skjønsberg opp- imøtekommende svaret fra Lon- fattet stemningen på møtet slik at don ga støtet til et nytt møte. Hans det ikke var flertall for å be regjer- Halvorsen inviterte derfor til en ny ingen om å gi plass for flere enn en middag. Den ble holdt på Grime- ny person hjemmefra. lund 25. august 1941.

2. Man ville anmode regjeringen Det at Hartmann ble ønsket om å skifte ut forsvarsminister velkommen til regjeringen i Lon- Birger Ljungberg . don, ville gi ham mulighet til å Dette var drastiske krav til landets formidle Hjemmefrontens syn på øverste konstitusjonelle myndighet mange aktuelle saker, også om fra en gruppe som selv var uten noe forholdene etter krigen. demokratisk mandat. Den av møte- På møtet 25. august 1941, var alle deltakerne som aksepterte å reise de ti som hadde deltatt 20. juni til var Paul Hartman, Oslos tidligere stede. I tillegg deltok Lars Evensen finansrådmann. og Ferdinand Schjelderup. Ger- hardsen hadde ønsket å ha med Thommesen fikk i oppdrag å seg Evensen, som var 44 år og overbringe forslagene gjennom den var blitt nestformann i LO i 1939. norske legasjonen i Stockholm. Schjelderup var høyesterettsdom- Han skulle på tjenestereise dit mer fra 1928 og inntok en sentral 8 plass hos motstandsfronten. Han fra regjeringen alt høsten 1940. var blant annet juridisk rådgiver Dernest var det forsvarsministeren, for flere sentrale norske samfunns- Birger Ljungberg som vakte størst organisasjoner da de motsatte seg harme. krav om nazifisering fra okkupa- sjonsmyndigheten i 1940 og 1941. På sin side hadde regjeringen også grunn til mistillit til viktige samfunnsaktører hjemme. Mange Hvorfor så stor organisasjoner og enkeltpersoner mistillit? hadde til å begynne med ønsket Den store graden av mistillit mel- å samarbeide med okkupasjons- lom motstandsfolk hjemme og makten. Hensikten var å sikre eksilregjeringen i London er et mest mulig norsk innflytelse. De viktig bakteppe for å forstå hvilke organiserte seg alt i april 1940 i store problemer deltakerne på det såkalte Administrasjonsrådet. møtene på Grimelund gård ga seg i Dette skjedde mens kampene ennå kast med for å forsøke å løse. pågikk i mange deler av landet. Dette er et stort tema. Bare noen Rådet ble aldri anerkjent av regjer- momenter her. Det norske mili- ingen. Noen av deltakerne på tære forsvaret var grovt forsømt Grimelundsmøtene, som Pål Berg, i 1930-årene. Ikke i noen av de Didrik Arup Seip og Gunnar Jahn politiske partiene på Stortinget var hadde deltatt i Adminstrasjons- det flertall for de betydelige skatte- rådets arbeid i den første forvir- økninger som ville kreves for å ringens tid etter det tyske angrepet. bygge opp et sterkt forsvar. Likevel Senere hadde de tre spilt viktige var det regjeringen som den utøv- roller for å hindre nazifiseringen av ende statsmakt, som hadde det uten landet. Administrasjonsrådet hadde sammenlikning tyngste ansvaret imidlertid forhandlet med okkupa- for at forsvaret ble forsømt. I sjonsmakten som stilte stadig nye dagene og ukene før 9. april hadde krav for samarbeid. Dette ledet til regjeringen, tross advarsler om at Stortingets presidentskap i slut- tyske flåtebevegelser, ikke truffet ten av juni 1940 henstilte til Kong noen fornuftige disposisjoner for Haakon om å abdisere og at hans å mobilisere det beskjedne forsvar regjering i London skulle oppløses. som likevel fantes. Det regjerings- Som kjent avslo Kong Haakon å medlem som fikk sterkest kritikk, abdisere ved sin berømte radiotale var utenriksminister Halfdan kringkastet fra BBC 8.juli 1940. Koht. Han var imidlertid fjernet

9 Innsatt som konsulta- understreket at Hjemmefronten tiv statsråd støttet Kongens og regjeringens standpunkt da de forlot landet Som representant og sendebud fra og fortsatte kampen fra utlandet. Grimelundmøtene dro Hartmann Talen skulle vise at det var bygget 1. september til Sverige med den bro mellom Hjemmefronten og informasjon og de instrukser han utefronten. Okkupasjonsmakten hadde fått med seg. Han gikk til forsto hvilken betydning de norske fots over grensen til Töckfors sam- radiotalene og annen informa- men med sin kone og Ole Halvor- sjon fra London hadde. 1. august sen, sønn av Hans Halvorsen. 1941ble alle radioapparater beor- Den 7. september ble han fløyet dret inndratt. Innlevering skulle fra Bromma til Edinburgh. Fly- skje fra 7. august i andre deler av forbindelsen mellom Stockholm landet. I Oslo skulle de innleveres og Skottland foregikk med små, 10. september. At ordren ble et- ukomfortabelt utstyrte britiske terkommet, kunne lett kontrolleres militærfly. Ruten gikk om natten via radiolisenskontoret. Jeg husker med slukkede lys over det okku- godt, 7 år gammel, at far tok med perte Norge. Passasjerene måtte vår radio fra Tråkka 9 og leverte sitte med surstoffmasker fordi den på Slemdal skole, like før flyene gikk høyest mulig for å han den 15. september gikk over unngå å bli oppdaget frem til en grensen til Sverige. flyplass ved Edinburgh. En luke i taket ble åpnet for at navigatøren kunne korrigere kursen etter Flere arrestasjoner stjernene. Hartmann ankom Lon- Få dager etter Hartmanns reise 1. don 8. september og ble vel mottatt september ble kretsen fra Grime- av regjerings-medlemmene og i lundmøtene betydelig redusert audiens hos Kong Haakon. Hart- ved arrestasjoner, da Terboven mann ble så 19. september 1941 erklærte unntakstilstanden 10.-16. utnevnt som konsultativ statsråd september. Einar Gerhardsen, Olaf og Hjemmefrontens representant i Gjerløw, Didrik Arup Seip og noe den norske regjeringen. Etter hvert senere Carl P. Wright ble tatt. Lars gikk forsvarsminister Ljungberg Evensen måtte flykte til Sverige. ut av regjeringen og ble erstattet Særlig alvorlig ble det da Viggo av Oscar Torp, også det i tråd Hansteen og Rolf Wickstrøm ble med kravene fra Grimelund. Den tatt som gisler og skutt som en ren 12. september holdt Hartmann terrorhandling, uten lov og dom 10. tale fra London over BBC. Han 10 Bilde fra borgertoget opp mot Slottet 7. juni 1945, den dagen kong Haakon kom hjem til Oslo. I første rekke sees seks hjemmefrontledere. Fire av dem hadde deltatt på møtene på Grimelund, Ferdinand Schjelderup, Paal Berg (delvis skjult), Gunnar Jahn og Tor Skjønsberg (med paraply i hånden). Til venstre for dem Jens Chr. Hauge og Sverre Iversen. september 1941. en sentral rolle i ledelsen av De møtedeltakerne som var igjen, Hjemmefronten. Møter ble holdt fortsatte å møtes sammen med nye i Holmenveien helt til Skjønsberg menn og kvinner som kom til. De måtte flykte til Sverige i oktober kunne drøfte motstandsspørsmål 1944. Faren for avsløringer var og holde hverandre orientert. Disse stadig til stede. Hvis noen som møtene ble holdt dels hjemme ”visste for mye” ble arrestert, hos Skjønsberg i Holmenveien 35 fryktet man at vedkommende under og dels i nærheten, hos Øystein hard tortur kunne gi opplysninger Thommesen som bodde i Frogn- om sine samarbeidspartnere. Etter erseterveien 3. Etter hvert ble noen at familien 24. oktober 1944 fikk møter holdt også andre steder i vite at en nær bekjent var blitt ar- byen. Skjønsberg spilte hele tiden restert, forlot ekteparet Skjønsberg 11 det kom til flere nye menn i grup- Tor Skjønsbergs hjem i Holmenveien 35 pen. Denne gruppen ble senere kalt Kretsen. Det var en i seg selv hjemmet umiddelbart og gikk i intetsigende betegnelse for å dekke dekning hos familie på Vinderen. over hva den egentlig arbeidet Det var på høy tid. Dagen etter med. Etter Hartmanns ankomst kom seks mann fra Gestapo til til London, ble Kretsen akseptert Holmenveien 35, døren ble sparket som en politisk faktor av regjering- inn og huset gjennomsøkt. Den en. Den rådspurte Kretsen om en dramatiske flukten til Sverige er rekke politiske og konstitusjonelle glimrende beskrevet av Lajla Hey- spørsmål. Den var særlig opptatt av erdahl i samarbeid med familien de overgangsordninger som måtte Skjønsberg i Vinderen Historielags tre i kraft ved frigjøringen. Kretsen blad nr. 4, 2006. ble fra 1942 anerkjent av regjer- ingen som den sivile ledelsen av Hjemmefronten. Den samarbeidet «Kretsen» etter hvert nært med den militære De av deltakerne fra Grime- Hjemmefrontledelsen, . lundsmøtene som ikke ble opp- Som en følge av det bedrete samar- sporet av okkupasjonsmakten, beidet mellom hjemme- og utefront fikk etter hvert assistanse ved at 12 ble Milorg organisert under en egen frontens ledelse og andre sentrale del av Forsvarets overkommando i motstandsfolk kom sammen i årene London. Sammen med Kretsen og etter krigen, for å feire frigjøring- Milorg kunne den norske London- en, minnes innsatsen og ivareta regjeringen bidra med finansiering, vennskap som var skapt under våpen, utstyr, instruktører og etter- krigsårene. De møttes 8. mai hvert retning til Hjemmefronten så lenge år hjemme hos familien Skjønsberg krigen varte. i Holmenveien 35. Der var det holdt så mange møter og fattet så mange avgjørelser under krigen. Ville ikke motta De første årene kunne det komme ordener eller æresbe- 15 eller fler, og i tillegg ektefel- visninger ler. Med årene falt noen fra. Men i Etter krigen fikk mange av Hjem- nærmere 40 år, frem til 1980-årene, mefrontens ledere nye, viktige holdt familien Skjønsberg tradi- oppgaver i det offentlige og sivile sjonen vedlike hver 8. mai. Norge. De var imidlertid blitt enige om at de ikke ville motta ordener Takk til Else Skjønsberg og Morten eller andre æresbevisninger for den Husebye for viktige forslag og god innsats de hadde gjort i årene 1940 hjelp til arbeidet med artikkelen. til 1945. Grunnen var at de mente at så mange hadde gjort så meget. Kilder: Svært mange andre deltok også Rolf Kluge: «Norge og den 2. verd- med åpne øyne i motstandsarbeid enskrig: Hjemmefrontledelsen tar som de visste kunne føre til grusom form – Kretsen dannes sommeren tortur og henrettelse hvis det ble 1941.» Universitetsforlaget 1970. oppdaget. Cato Guhnfeldt: «Bomb Gestapo- Hvis man leser i det store fire- hovedkvarteret!» Wings forlag A/S binds verket «Våre falne 1940- 1995. 1945» finner man korte biografier Tore Gjelsvik: Hjemmefronten. og bilde av de nærmere 10 000 «Den sivile motstand under okku- norske menn og kvinner som måtte pasjonen 1940-1945». J.W Cappel- bøte med livet under krigen. ens forlag A/S 1977. Øyvind Gaukstad: «Grimelundmøt- ene sommeren 1941». Vinderen Minnedagen 8. mai Historielags blad nr. 1 1995. etter krigen Lajla Heyerdahl: «Tor Skjønsberg Flere medlemmer av Hjemme- –en av Hjemmefrontens ledere». Vinderen Historielags blad nr.4 13 2006. 1814 DAG FOR DAG

Tekst: Finn Holden

Bilder: Christian Frederik malt av J.L.Lund 1813, side 15 Karl Johan malt av François Joseph Kinson 1804, side 16 I år skrives det så mye om 1814 at vi har ønsket å gi medlemmene en kortversjon av begivenhetene dag for dag. MEN - utvalget og omtalen av fakta og synspunkter er mitt. En annen historiker kunne ha gjort et annet utvalg. For fortiden er ikke EN, vi legger våre verdier, holdninger og meninger inn i det vi skriver.

Norge var underlagt Danmark i et kongelig enevelde fra 1660. Napoleons-krigene splittet Europa: Frankrike mot England, Russland, Preussen.

Danmark-Norge nøytralt inntil England røvet den dansk-norske flåten i 1807. Etter flåteranet sluttet Danmark-Norge seg til Frankrike. Engelsk blokade av Norge - hungersnød i Norge (Terje Viken). 1809 Sverige tapte til Russland, statskupp i Sverige, kongen avsatt. 1810 Ny barnløs konge i Sverige, fransk marskalk Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger. Han ville ta Norge i stedet for Finland (geografi, Dan- mark svak fiende). Karl Johan slutter seg til England og Russland, fikk løfte om Norge til gjengjeld. 1812 Nødsåret – ikke kornimport, kornet ikke modent, spiste barkebrød og mose. 1813 Kronprins Christian Frederik av Danmark sendt til Norge som statt- holder. 1813 oktober: «Folkeslaget» ved Leipzig, 600 000 mann i slaget, Napoleon tapte. 1813 desember: Karl Johan rykket nordover fra Leipzig og erobret den danske byen Kiel.

14 15 16 1814 dag for dag

14. januar: Kielfreden: Frederik 6. avsto Norge til kongen av Sverige, men be- holdt Island, Grønland og Færøyene. Christian Frederik reiste opprørsfanen mot Kielfreden. 16. februar: Stormannsmøtet (notabelmøtet) på Eidsvoll. Chr. Fr. hevdet arverett til Norge. Georg Sverdrup sa nei: Frederik 6. hadde avstått Norge for seg og sin slekt. Norges trone åpen, Chr. Fr. valgt til regent, foreslo valg til Riksforsamling.

25. februar: Menighetene sverger ed på at de ville forsvare norsk selvstendighet. Så valgte de valgmenn som igjen valgte utsendinger til Riksforsamlingen. , og valgte for sent, for langt unna. 10. april: 112 valgte representanter kom til Eidsvoll med fullmakt (adresse). Utvalg: 30 bønder (trofaste kongetilhengere), 30 embetsmenn (de fleste født i Danmark, alle utdannet der), 30 militære (forsvarere av landet). Mange møtte med grunnlov fra USA og Frankrike og kunnskap om norske ting. To fløyer (partier) i Riksforsamlingen: «Selvstendighetspartiet» 8o repr. - selvstendig Norge, for en mulig ny union med Danmark under Christian Frederik. «Unionspartiet» 30 representanter - ønsket union, imot krig med Sverige, bøye seg for stormaktene. Prinsippene vedtatt – trykkefrihet, et innskrenket, udelelig kongerike. Maktfordeling - utøvende, lovgivende og bevilgende, dømmende makt. Folkesuvereniteten – Stortinget (folket) størst makt. Jøder, jesuitter og munkeordener ikke adgang til riket. 16. mai: Grunnloven ferdigskrevet og vedtatt i 100 paragrafer. 17. mai: Grunnloven underskrevet, Christian Frederik valgt enstemmig til konge. 19. mai: Stortinget sverget troskap til Norge, Chr. Fr. godtok kongevalget. 20. mai: Stortinget oppløst. 10. juli: Den svenske regjeringen erklærer Riksforsamlingen lovstridig. Karl Johan vendte tilbake til Sverige med troppene. 26. juli: Krig - svenske styrker inn i Østfold, seiret. 7. aug. Karl Johan foreslo våpenhvile og lovet å godta Grunnloven. 8. aug. Chr. Fr. godtok forhandlinger, lovet abdikasjon, nektet å overgi grense- festningene. 9. aug. Siste trefning ved Langnes i Østfold. 17 Jens Christian Rolfsen 1923-1944

Tekst: Kirsten Revold der unger i alle aldre skjulte seg. Jens Christian elsket friluftsliv og Foto: Privat Nordmarka, fiske og telting. Ellers Jens Christian ble født 11. des- var hans store interesse båter i alle ember 1923, sønn av maleren størrelser. Gutteværelset fungerte Alf Rolfsen og hans kone Ingrid. som verksted iblant og mange fine Han var deres første barn. Sen- modeller ble bygget. Jeg har en! ere fikk han en bror og kamerat Etter artium ved Ris videregående –Egil – født i august 1927, og i skole tok han Treiders Hand- 1933 kom lillesøster Kirsten som elsskole og var en tid aspirant ved skriver disse linjer. den gang Akers Mekaniske verk- sted. Samtidig var han med på å Vi vokste opp i Charlotte And- utgi en illegal avis – Krigens gang. ersens vei som den gang var et Tilslutt måtte han flykte og gikk eldorado for barn. Jens Christians over grensen til Sverige 28. juni nærmeste venner var Ulf 1944. Støre i nr. 15. og fetter Jan i nr. 8 (lillebror av Fra Sverige skriver han: Lasse Heyerdahl Larsen ”Mitt hat til krig er blitt – se bautaen) og vi i nr. større enn noensinde men 16. allikevel ønsker jeg ikke noe annet enn nettopp det å Den gang var det ikke komme i aktiv kamp.” mange biler, så veien eg- net seg godt for ballspill Han kom seg til England og lek. Da jeg begynte å hvor han søkte seg til få være med ”de store” marinen. Han kom ut i aktiv var veien full av unger, tjeneste som kadettaspir- og fryden var stor når en ant på korvetten ”Tunsberg uskyldig forbipasserende Castle”. tok etter narre-pakka Han falt 12. desember 1944, som raskt ble trukket inn dagen etter sin 21-årsdag. bak gjerdet til naboen, 18 Jens Christian Rolfsen med hund, malt av faren, Alf Rolfsen.

”Tunsberg Castle” ble rammet av det et ukjent besøk til Charlotte en magnetisk mine eller en torpedo Andersens vei 16. De leverte en og sank, de fem som sto vakt ved lapp og forsvant. dypvannsbombene akter ble drept momentant, resten ble reddet. Der stod det: ”Jens Christian is Båten er lokalisert ved Makkaur dead, he fell for his country”. fyr ved innseilingen til Båtsfjord på Jeg har den lappen. Jeg fant den Varangerhalvøya. tilfeldig i en av Nordahl Griegs bøker, ”Norge i våre hjerter”. Sent en kveld 6. februar 1945 kom

19 BOKTRYKKERKUNSTEN

Tekst: Finn Holden lover. Innholdet i disse ble spredt skriftlig til noen få, og muntlig til mange fra generasjon til gen- Hva er de 50 oppfinnelsene som erasjon. Snorre Sturlason var for har bidratt mest til å forme mod- eksempel lovseiemann på Island erne livsførsel? Det amerikanske på 1200-tallet. Tittelen fortalte tidsskiftet The Atlantic laget en om hans rolle; han skulle si fram reportasje om dette temaet for et loven på Alltinget på Island, den par år siden. forelå ikke skriftlig, så han hadde lært loven utenat. Samfunnet var Aftenposten Innsikt gjenga denne enklere, lovene var kortere, og det reportasjen i nr. 1/2014. 12 ingen- var ingen statsmakt på Island. iører, forskere og historikere skulle Trykking av bøker, pamfletter, lage hver sin liste, og ut fra dette aviser og tidsskrifter revolusjonerte ble det satt opp en felles liste. samfunnslivet. Kunnskap kunne I vårt medlemsblad har jeg hittil samles og spres langt mer og bil- omtalt fem viktige oppfinnelser i ligere enn før, og opprørske pam- vårt liv. Det har aldri vært tanken fletter, som Luthers teser 60 -70 år at disse skulle være blant de 50 senere, kunne spres fra landsende viktigste siden hjulet ble oppfunnet til landsende. Kunnskap ble ikke for omkring 6000 år siden. Men bare noe for de få og rike, men én av dem står på tiende plass på kunne gjennomsyre et helt folk. Atlantics liste – kjøleteknikk.

Bibel fra 1455 En klar nummer én Løse bokstaver kunne skjæres ut På klar førsteplass kom bok- i tre eller støpes i jern og settes trykkerkunsten fra midten av i former med rader av ord satt 1400-tallet. Tidligere ble informa- sammen i større former. De første sjon hugget i stein eller diktert til trykte bøkene fortsatte tradisjonen munker i et kloster. Munkene skrev fra de håndskrevne, vakre bøkene. av eller ble diktert informasjon Den første «masseproduserte» som ble skrevet med vakker skrift bibelen etter Johann Gutenbergs på skinn. Det kunne være bibler, oppfinnelse, var en slik meget skrifter fra antikken, men også 20 vakker utgave fra 1455 som virker Eidsvoll våren 1814 hadde lest håndtegnet. Først 90 år senere kom uavhengighets-erklæringen fra den første boken ut i Norge etter USA fra 1773 og den amerikanske Gutenbergs metode. Det var en og franske forfatning, og hadde almanakk utgitt i 1644. Etter hvert dem med til Eids-voll. Alle senere som opplagene økte, ble bøkene oppfinnelser og all framgang har enklere. som forutsetning den oppsamlede kunnskap gitt gjennom trykte bøker På Eidsvoll 1814 sviktet trykkpres- og tidsskrifter. sen slik at medlemmene av kons- Gutenbergs metode med løse typer titusjonskomiteen, som skulle lage var mer eller mindre i bruk til utkastet til grunnlov, måtte skrive 1990-årene da digital trykking ble paragrafene ned for hånd, og den vanlig. ferdige Grunnloven måtte dikteres til medlemmene. Dette gjør at vi kan følge arbeidet med para- grafene. Kaptein Peter Motzfeldt skrev utkastet med lys penn, mens overstrykninger og rettelser ble skrevet på samme dokument med mørk penn. Dette manuset ligger nå på Riksarkivet.

Utdanning til folket Boktrykkerkunsten endret hele samfunnslivet. Kunnskap kunne spres til de store masser. Spredningen av Luthers teser og trykkingen av Bibelen på morsmålet førte til spreng- ningen av den katolske kirke. Senere kom den obligatoriske skole og utdanning av de store masser. Demokratienes vekst var helt avhengig av spredn- ing av ideer og kunnskap. I år lærer vi at grunnlovsfedrene på Almanakk fra 1644

21 Jan Wiig til minne Jan Wiig døde 17. april, 81 år Jan stiftet Holmenkollen gammel, og en av strøkets mark- Filmteam som sørget for uvur- erte personligheter er dermed derlig dokumentasjon av indus- borte. Han ble født i Namsos tri og samferdsel fra hele landet. der hans far var teknisk direk- En av filmene er en dokument- tør på sagbruket van Severen. asjon av driften på Holmenkoll- Som syvåring opplevde han at banen i 1970-årene. Teamets Namsos ble bombet, og familien yngre medlemmer fikk nyte mistet nesten alt de eide. Etter å godt av Jans kunnskap; mange ha tilbragt krigsårene i Stavan- av oss har tilbragt sene kvelds- ger, flyttet familien til Oslo og timer i studioet i Stjerneveien bodde på Nordberg og Vettakol- med etterfølgende kveldsmat og len. I 1957 giftet han seg med hyggelig prat med Anne-Marie. Anne-Marie Bull, og de fikk Deres hjem var alltid åpent for etterhvert tre barn. De bodde den som trengte det. på Manglerud til de flyttet inn i hans barndomshjem i 1972. Jan var en drivende kraft i speiderarbeidet i 1. Slemdal og Fra 1958 til 1968 drev Jan sitt Holmenkollen I speidergruppe, eget trykkeri, Reprografisk og hans engasjement strakk seg Industri, før han ble ansatt som også utover egen gruppe; som konservator ved Norsk Teknisk kretsleder, Trekløver Gilwell- Museum. Jan var praktisk anlagt speider og styreleder i og teknisk interessert. Ved siden oslospeidernes hytte Blåhaug. av arbeidet tok han nå historie hovedfag; en kompetanse som Som gruppeleder sørget Jan kom museet til gode. Han var for at speiderne fikk eget hus blant annet sentral i flyttingen av ved Skådalen stasjon. Her ble museet til Kjelsås og i etablerin- møter avholdt, turer planlagt gen av Norsk Sagbruksmuseum og leirutstyr lagret – deriblant og Norsk Radiohistorisk Foren- gruppens kanoer. Disse var i god ing. speiderånd tilvirket av speiderne

22 binasjon av idérikdom og gjen- selv, under Jans ledelse. Denne nomføringsevne som gjorde at kanoproduksjonen antok raskt han fikk utrettet mye. Han delte industrielle dimensjoner med gjerne sine kunnskaper med an- utvikling av den ideelle speid- dre, og vi er mange som har fått erkano og arrangering av kurs unike erfaringer og spennende – et typisk eksempel på Jans opplevelser på grunn av ham. initiativ, kreativitet og ønske om Jan var alltid beredt, og vi er å dele gode opplevelser med an- takknemlige for å ha kjent ham. dre. Hans innsats kom hundrevis av speidere mellom Vinderen og På vegne av Holmenkollen I Holmenkollen til gode. Speid- speidergruppe erarbeidet videreføres i dag av Holmenkollen Riis speider- Vibeke Løvdal og Eivind Moe gruppe.

Jan Wiig hadde en uvanlig kom-

23 Antikvaren på Vinderen

tid til å prate med dem som kom- Tekst: Ingeborg Wiese mer innom. Jeg behøver ikke å ta i mot bestillinger over nettet, skrive foto: Clemens Saers fakturaer, pakke bøker og gå bort - Jeg har nok sikkert vært in- til postkontoret for å få en liten nom rundt 2000 hjem i Vestre fortjeneste, sier han. Aker bydel, på jakt etter perler i bokhyllene. Jeg har funnet mye «Tre i Norge ved to av bra gjennom årene, men det har dem» blitt vanskeligere og vanske- ligere. Nå gidder jeg ikke engang De fineste bøkene har han faktisk å gå innom loppemarkedene på hjemme. Han tørr ikke annet på Vinderen skole. grunn av brannfaren med et gam- melt trehus. Der har han blant Det sier antikvaren på Vinderen, annet en fantastisk samling med Helge Rønnevig Johnsen, som har bøker om utlendingers reiser i holdt til på hjørnet i den gamle Norge før år 1900, blant annet apotekergården siden 1980. Til originalutgaven av «Tre i Norge tross for sine unge 65 år, skjøn- ved to av dem» av Slingsby. ner han at han er i ferd med å bli en gammeldags mann. Så vidt han - Jeg har kanskje 1000 bøker i vet er han den eneste antikvaren i samlingen min, men jeg mener Oslo som ikke er på nett. Enten har det er skrevet mer enn dobbelt så de gamle antikvariatene lagt ned, mange om temaet. De første kom eller så overlever de på netthandel. på 1500-tallet. De handler om alt Det hender fortsatt at folk er innom fra fiske, jakt og vandringer i norsk ham og kjøper noe fra de mange natur – til beretninger om norsk bokhyllene i antikvariatet på Vin- bergverk og folk som arbeidet i deren, men det meste av handel fra gruvene. Forfatterne kunne være antikvariater skjer i dag over nettet. engelske ingeniører og tyske geo- loger. Jeg er veldig glad i den sam- - Jeg henger ikke med i tiden. Men lingen, men kanskje selger jeg den det passer meg ganske bra, for nå samlet en dag, såfremt jeg finner har jeg fredelige dager, og har god den riktige kjøperen. 24 Edvard Munch fra 1894, med to person- lige hilsener i.

Lite spen- nende i bokhyllene Tidligere var Helge Rønnevig John- sen alltid innom det halvårlige loppemarkedet på Vinderen skole, for å plukke godbitene før dørene åpnet for publikum. På 1980 og 90-tallet kunne han fortsatt finne mye fint, men nå er det lenge siden sist. Heller ikke fra dødsbo i vår bydel er det mye å finne for tiden.

I mer enn 30 år har Helge Rønnevig Johnsen drevet antikvariat på Vinderen. - Det er ikke så mange igjen av de virkelig gamle, betydn- ingsfulle familiene på Vinderen Helge Rønnevig Johnsen erfarer at og i Holmenkollåsen. De kunne også i bokverdenen betyr kvalitet ha utrolig mye flott i bokhyllene. stadig mer. Bøker med antikvarisk Det har flyttet inn mange nyrike, verdi må være noe spesielt. De må i nyrike, moderne villaer. De kan ha originalbind, være førsteutgiv- ha spennende kunst og fine an- elser, kanskje ha en interessant tikviteter, men sjelden noe interes- dedikasjon eller morsom hilsen. sant i bokhyllene. Men, du verden Antikvaren på Vinderen har blant så mange hyggelig mennesker jeg annet den første monografien over møter i denne bydelen. Når folk 25 ringer og ber meg komme for å stort sett godt bevart på muse- se gjennom bøkene, gjør jeg um. På auksjoner er det derimot fortsatt det – men det har blitt vanlig å selge originalutgaver mange bomturer, for å si det av for eksempel Garborg, Ibsen sånn, forteller han. eller Hamsun. De går for noen tusenlapper, hvis det ikke er helt Liker bokauksjoner spesielle hilsener eller dedikasjoner i dem. I følge Helge Rønnevig John- sen kastes det stadig mer bøker - Hvordan ble du antikvar? fra loppemarkeder og dødsbo. - Helt fra jeg var liten har jeg Ingen samlere er interessert i vært en samler. Det begynte kasser med bokklubbøker, og med Hardyguttene. Så gikk jeg knapt nok dem som går rundt og noen år på Blindern, som man kikker på bøker på loppemark- gjerne gjorde på 1970-tallet, edene heller. Han forteller at uten helt å vite hva jeg ville bli. han med årene har blitt så glad i Det var faktisk faren min som bøker at han kjøper vel så mye sporet meg til å bli antikvar, og som han selger. Det fylles opp som tilfeldigvis så at dette lokal- både på Vinderen og hjemme. et var ledig i 1980. Før meg holdt en skomaker til her, og før - Jeg er en samler, men så tar jeg han igjen var det aller først stall meg sammen og sender avgårde og senere en danske som drev flotte bøker til bokauksjoner. med teaterrekvisita. En arkitekt Det er veldig moro å være med holdt også til her en stund før når Cappelen forlag arrangerer meg. det, forteller han.

En av de fineste bøkene han vet Rå i quiz om er Gutenberg-bibelen, laget Hadde han ikke vært så glad i å en gang i 1450-årene. Hver side samle på bøker kunne han sik- er et kunstverk i seg selv, og han kert ha solgt mye mer enn han anslår at hadde en slik bok kom- gjør, men det plager ikke Helge met for salg ville den ha kostet Rønnevig Johnsen. Så lenge han godt over en milliard kroner. har det han trenger for å leve, vil Slike verdifulle bøker er i dag han heller ha bøker enn penger 26 - Jeg er blitt rå i quiz av dette boklivet, sier Helge Rønnevig Johnsen. rundt seg. Av norske yndlingsforfattere holder han en knapp på Agnar - Jeg er så glad i denne jobben Mykle og André Bjerke. og alle menneskene jeg møter. Jeg synes jeg har det morsomt - De var store språklige be- på jobben hver dag, og så må du gavelser. En fryd å lese dikt- få med at jeg er blitt rå i quiz av ene til André Bjerke. Han var dette boklivet. Jeg elsker å finne selvfølgelig ikke politisk korrekt fram til fakta, og blir aldri lei av i den tiden han var mest produk- å slå opp noe. Gresk mytologi tiv, men for en dikter! Jeg har er kanskje mitt svake punkt. Jeg alltid vært politisk ukorrekt selv, tror det er sunt å forbli nysgjer- og lever godt med det, humrer rig gjennom livet, sier han. antikvaren på Vinderen.

27 VALGENE TIL EIDSVOLLFORSAMLINGEN

velges en bonde. Christian Frede- Tekst: Finn Holden rik hadde tiltro til at bøndene var kongetro og de militære forpliktet Christian Frederik, dansk til å forsvare landet, med andre ord tronfølger og stattholder i Norge, at begge grupper ville stemme for startet et opprør mot fredsav- norsk selvstendighet med en norsk talen i Kiel 14. januar 1814. Han konge som også var tronarving i innkalte 21 fremtredende menn Danmark. til et møte på Eidsvoll.

På dette stormannsmøtet 16. feb- Møttes i kirken ruar ble det vedtatt at folket skulle Det fantes ikke andre møtelokal- velge representanter til en grunn- er i landet den gang enn kirkene. lovgivende forsamling på Eidsvoll. Over hele landet skulle det velges Christian Frederik skrev valgmenn i kirken. Folket i Aker en erklæring til det norske folk, møtte i (Gamle) Aker kirke. Her som skulle leses opp i kirkene over ble kammerherre Peder Anker hele landet på en ekstraordinær be- på Bogstad og gårdbruker Hans dedag, 25. februar eller senere. De Hansen Grimelund valgt som fremmøtte i kirken skulle først med valgmenn. Hans Hansen hadde løftet hånd sverge ed på at de ville kjøpt Grimelund gård i 1782 og tok forsvare Norges selvstendighet og gårdsnavnet som etternavn. å «våge liv og blod for det Valget av representanter fra Akers- elskede fedreland». hus amt foregikk på Ellingsrud Etter gudstjenesten skulle mennene gård i Groruddalen da «høye ved- velge to representanter til et møte kommende [Christian Frederik] hvor det skulle velges tre repre- ikke ønskede valgforsamlingen sentanter fra amtet (=fylket) til en afholdt i Christiania, af hvad årsag forsamling som skulle gi landet er mig ubekjendt,» skrev amtman- en grunnlov. Det ble bestemt at de nen Per Chr. Holst. militære skulle velge separat og Amtmann Holst bestemte derfor at at fra alle amt (=fylker) skulle det valget skulle foregå på storgården 28 Grunnloven slik den er signert søndag den 17.mai 1814 på Eidsvoll. Dokumentet ser du når du deltar på omvisning på Stortinget.

Ellingsrud. på Eidsvoll, mens Kollerud var På Ellingsrud ble følgende tre valgt passiv. Anker ble forsamlingens som representanter fra Akershus første president og Falsen formann amt: Peder Anker, sorenskriver for Konstitusjonskomiteen som Christian Magnus Falsen og bonde skrev utkastet til grunnlov. Falsen og sagbrukseier i Aurskog-Høland, og Kollerud stemte med flertalls- Christian Christensen Kollerud. gruppen, kalt «selvstendighets- partiet», mens Anker stemte med «unionspartiet». De 112 edsvorne Tre fylker var ikke rep- menn representerte hele landet, resentert men ingen deltok fra Nordland, Anker og Falsen var svært aktive Troms og Finnmark.Valgene i disse

29 fylkene foregikk mens nasjonal- nordligste fylkene. Aker kommune forsamlingen arbeidet på Eidsvoll. var representert med gårdbruker Men de som ble valgt i Nord- Hans Hansen Grimelund og Norge, deltok på Stortinget høsten Fredrik Glad på Grefsen. 1814. Landet var i økonomisk ruin etter krig, blokade og flere uår, men To grunnlover Stortinget klarte å stable på bena Opprøret i Norge førte til en kort- et nytt pengevesen. Tross ineffek- varig krig med Sverige. Sverige tivitet klarte Stortinget å nedsette vant, Karl Johan lovet å respek- fagkomiteer, og Stortinget fikk tere Grunnloven, men forlangte at innført prinsippet om at det hadde Christian Frederik skulle abdisere rett til å kontrollere regjeringens og forlate landet. Et nytt storting protokoller. Representantene ble valgt og møtte i Christiania 8. hadde fått tre måneder på seg til oktober. Først godkjente Stortinget arbeidet, men måtte søke Kongen kong Christian Frederiks abdika- om å få bevilget utsettelse. Dette sjon, så endret det Grunnloven som var demokratiets spede begynnelse følge av unionen med Sverige, og i Norge. til slutt valgte det kong Carl 13. av Sverige som konge av Norge. Hvis du går inn nettstedet: Norge fikk altså to grunnlover i http://www.eidsvoll1814.no/ 1814, 17. mai grunnloven og 4. finner du en liste over alle november grunnloven. representantene. Du finner også Det første ordinære etterkommere etter dem Stortinget møttes i juli eller hvordan dagliglivet 1815. 87 menn møttes var i Norge i 1814. i aulaen på Katedral- skolen i Christiania, Kilder: byens mest representa- Alnæs, Karsten: 1814 – tive møtelokale. Bare mirakelåret, Oslo 2013. 18 av dem hadde deltatt i grunn- Engstrøm, Bjørn E.: Ellingsrud lovsarbeidet på Eidsvoll. Svært gård 1814, St. Hallvard 1/2014 mange av deltakerne var i slekt Aker kommune 1837-1937, bind 1, med hverandre, brødre, svogere Oslo 1940. eller fettere. Nå var hele landet Bolstad, Gunnar: Det første representert, også de tre Stortinget 1815-1816, Oslo 2014.

30 Janike Sverdrup Ugelstad: Portretter 1814-2014

Tekst: Carl Huitfeldt Collett, Henrik Wergeland, Georg Sverdrup og alle de andre, og så lant flere bøker som tar for seg B slutter den med dronning Sonja. jubileumsåret 1814, vil vi her Til sammen er det hundre personer. omtale ”Portretter 1814-2014” av Portrettene er for det meste klas- kunsthistorikeren Janike Sverd- siske malte, men også tegninger, rup Ugelstad. Dette er en kunst- foto og byster og statuer er valgt ut og kulturhistorisk presentasjon for å illustrere biografiene. Sam- av norske kvinner og menn som men med biografiene er det også har spilt markante roller i disse omtale av mestrene for portrettene, 200 årene. kjente norske kunstnere. Janike Det er personer som på ulike felt Sverdrup Ugelstad har valgt ut de har vært enestående og utgjort en mest kjente nordmenn i perioden; forskjell. Sammen med biografier svært mange av dem forfattere og over disse personene, kunstnere, samt viser boken portrett- en lang rekke kunstens utvikling, arbeiderpartipoli- sett i lys av de sosiale, tikere. Embets- økonomiske og his- menn glimrer toriske endringer som ved sitt fravær. skjer i et samfunn. Slik Kvinner er noe presenterer forlaget overrepresen- boken. tert, men dette er bevisst fra Når vi åpner den store forfatterens side. billedboken, ser vi at Ikke så rent få av den er lagt opp krono- personene har en logisk. Først møter vi spesiell tilknyt- kong Karl Johan, deret- ning til vårt ter Peder Anker, og så område Vestre følger grev Herman Aker; det gjelder Wedel Jarlsberg, Niels i første rekke Henrik Abel, Camilla Fridtjof Nansen, Fridtjof Nansen, maleri av Erik Werenskjold 1915 31 Thomas Heftye, Anna Rogstad og har betydd mest i vårt samfunn, er ikke minst vår dronning. Mange av det noen navn til vi gjerne skulle portrettene er mindre kjente og det sett hadde vært med. Vi savner for er stor variasjon i form og stil. eksempel Theodor Kittelsen, gene- ral Carl Gustav Fleischer, som det Boken gir en fin presentasjon av finnes gode portretter av, og kan- kjente norske menn og kvinner skje Kåre Willoch fra moderne tid. fra 1814 til 2014. Dette er både en I alle fall er dette en pen gavebok. oversikt og en meget fin samling av gode portretter. Men, når boken Sem & Stenersen Forlag. Kr. 399.- pretenderer å vise de personer som

32