80 7. HJEMMEFRONTLEDELSEN som nevnt l94l dannet Nygaardsr.ord Arbeiderpartiets blt under {.oh* andre regjering i r935. særrig ustabire og.uåårsiktrige poritist"'ø.rr"ra.-ni"tten hans hje hos de medremmer rå som nevnt som uu åi*u...o.0.n-.n som kontrorerte sen hos en gruppe generalstaben, videre Halvorsr næringrivsfort *,n rråJåe konrrolr ordenvernet, ou", o"'n'ititære vaktstyrker, sikkerhetsstyrkene of r.-uun"vaktene heiyesten gruppe og dessuten giorde en nazister seg gierdende. Sanimen rådmann med medremrå uu iiimurerordenen gikk de med planer om Øystein statskupp. Det skuile ga no"r.-å. Arbeiderparti rederne l^ a"tbre krart at Schjelder hadde innrån ,å pa et slmarbeid krefter Det *"a ,tlutre poritiske for nærin v' fremgå t"no"tr"n. on-,trng Hjemrnefronrila"rr"n tyske okkupasjonen under den T i_g 3u konespondanr"n-n'"ton, Hjemmefrontredersen Londonregieringen. Haakon Lie og noen år ti skririer i aof"n;,ig:rø"rrar,, om for et heryreside kupp: fiykten den bank 1928. H "Fryhen Arbeiderp for kupp.-praner ilengte inn i konsentrasjonsreirene. "samlingsprogram", I utkost tir den gang som nu ,]torn"'iå* på Grini iåren--rgls, au og der bre Halvorsen fremstående medtemri, * Arbeiderportiet H;#n;t og Kommunist_ seg sfyre i hadde sal beslutning Enheten i kampen und3r krigen har skapt enhet også i hampen etter tu{en den nasjonate enhet åe, * ,,"rli[* ;;r;;;;;å;##],n*,, krigen. som omgås med etementer Hvem st kunp-pranerfor å hindre enfri demåkratisiunikring. slik tendens tir kippmokeri"i strid Enlwer Den vel **a r-årg^ cr:åi"', og demorcratiske Jorfatning må Hart bekjenpes. Londonreg Frykten sfyre for Hjemmefrontredersen skure av H- gikk .at sette vårt forkestyre ut av dato, funlrsjon, hert i*,.i" at-piir"ii,å rekker. na, den "Dagboksblade, iirr; ,. J. Hambros Hjemmefro Vo'l"grrngrdannelsen". hvordan "s :ktrryfu: fra 1945,,, ser en leder det brant mange av de;'gamrez stortings*"nn"rå av H mistillit rådde den dypeste krav til Hjemmefronlens redersZ. aonaup*riers om at Gabrier Moseid sa rett ut at Dette var s "vi her har gjøre Knutzen å med fork som hadde for Hambro ytanragt og forberedt et statskupp,,. selv konstaterti: "De1 nå dette må at hjemmefrontens lederse "r-,ap)no*, som det vil si å e uansvar r ige *åu u1,,,,, t 'i:;',1::r:::?,:;,:: oi t bt'å ;; ; s tats 'r"t som ", s" mnhene institusion fornærmes med or"ri"gg dag,,. , fra dag til Hvem er sa Medlemmen Hvem var så disse dannelsen "murige kuppmakere" som fremstående a, Arbeiderpartiet medremmer av det er og Kommunistpartiet, inkiusiue pinar certra;;;;;, den s seg over mens de gikk bekymret innføre melrom brakkene på Grini h^"" oms "glåi" ren 1944_45? "kretsen. " 8{ I august Einar Gerhardsen hadde allerede stiftet bekjentskap med dem. konsul Hans Halvorsen i 1941 ble han og en rekke av hans partifeller invitert til dannet' Den hans hjem i Giimelundveien i Oslo. Her ble den såkalte "Kretsen" Tilstede var foruten som senere erklærte seg som leder av Hjemmefronten- Gunnar Jahn, Halvorsen selv, Einar Gerhardsen, senere sentralbanksjef B Didrik Arup seip, høyesterettjustitiarius Paal Berg, rektor ved universitetet r, Tor Skjønsberg rådmann Paul Hartmann, Olai Gjerløw, Carl P' Wrigh! n Ferdinand Øystein Thommessen, Lars Evensen og høyesterettsdommr n møtte Arbeiderpartiets ledere fremtredende representanter $ Sån3enerup. r Her for næringslivet og de borgerlige partier' [e Halvorsen, Det er verdt å n"in" ut irrnbyd"ten til møtet, konsul Hans in Ry.gg' ått i stand noen år tidligere, sammen med sentralbanksjef Nikolai lue" Dtg tiltredelseserklæring i den bankpanikk ,o* fulgte etter Hornsrudregieringens TI utgått fra 1928. Homsrud var Io* nevnt den første statsminister ideer sorn det arbeiderpartiet. I tiltredelseserklæringen lanserte han marxistiske banken etter anbefaling fra den gangsto skrekk av. Folk tok pengene sine ut av ville ikke la til Halårå og Rygg. Hornsrud hadde ingen reaksjon på dette- Han og Rygg Ve ,"g.,yr" uui.upiå-i"n. Regieringen måtte gå etter 18 dager. Halvorsen stortingets st- hadde sammen med peigekupitulirt"ne makt til å overstyre beslutninger. en- Hvem styrer regieringen?*koneslondansen ler og Den vel bevarte mellom Fljemmefrontledelsen ,e/ lot seg Londonregieringen er unik. Den forteller at Arbeiderpartiregjeringen ,ke ikke var av ny ,ryr" uu fr"*Åmntledelsen. Den forteller også at styringen første stund godtatt av begge parter' Vi ser at .(N dato, deri var fra Hjemmefrontledelsenharklarepolitiskemålsomdenikkekanhaåttsom tos lå", uu Hjemmefronten og Milorg. Jeg tenker her på Hjemmefrontledelsens en istedet for å velges' krav om at kommune-styremedlemmene skulle oppnevnes $te slik Sam Dette var så viktig ror rt3emmefrontledelsen at den var villig til, lat for å Knutzen foreslo i sitt brev iil regjeringen, å likvidere sin hovedmotstander i autoritær retning, nå dette mål Det dreier ,"g o*-å trekke Norges styreform w". det vil si å endre var statsforfatning' wm bne HvemersådennegruppensomstofremogkaltesegHjemmefrontledelsen? til dem tilbake til v Medlemmene tilhåe'ikk" Arb"iderpartiet Vi kan følge er min oppfatning dannelsen av Johan Nygaardsvolds regiering i 1935. Det 1 oppnådde å ffi det er den samme gr,r-ppe som etter avtale med Nygaardsvold gikk også under navn av t innføre omsetningslvgrit"n. Deler av denne gruppe "kretsen." t5? 82 ved besten " Kretsen" utarbeidet et notat som finansråd Paul Hartmann hadde med det er kla seg til England da han ble oppnevnt til konsultativ statsrad i det bl. a. t Londonregjeringen. Notatet som hadde klare antidemokratiske tendenser var datert27. august l94l lød: Den politi norske "Det i 1936 volgte Storting knn errer den alminnelige oppfatning her i landet fol med å kun ikke sies i sin helhet å ho holdt nal..Og i folkets Øyne er det blitt sknndalisert ved presidentsknpets opptreden i nnnedene juni - september 1940 .Det bør merkes at man den gang hadde Hotesteretts P. M. av 15. juni å skyte seg London under. Da regjeringen er utgått fra Srorringet øv 1936, forutsetter man derfor i Når vi lesr Norge at regjeringen stiller sine plasser til disposisjon så snart kongen er igjen med kommet på norsk jord igjen. Dette sa nrcget mer som det etter de irregulære og styre. Ette tildels anarkistiske forhold Norge lnr i dag, kreves en regjering som for den Regiering, helt ovemeiende del består ( ' tnenn som etter sitt virke under okkupasjonstiden har fått det nødyendige inngående kjennsknp til forholdene Hjemm og ikke minst til enkeltpersonene her i londet. Å finne de hertil skikkede menn skulle neppe være vanskelig. regjerir Den22. jt Regjering Til alt dette kommer at man i Norge anser de gamle partigrensene for bortfalt, og av den grunn legger stor vekt pa at den regjering somfør l*igen fungerte "Vi hør et som partiregjering blir avløst uv- en som motsvarer de endrede politiske motsetnin. forhold. Den regjering som Kongen så utnevner og som forutsettes å bli dersom de sittende til forholdene er blitt såpass stabile at stortingsvalg kan finne sted, forutsettes å fremlegge et arbeidsprogranT for den nærmeste tid, samt å søke I svar fra folkets tilslutning til dette og til sin egen sammensetning gjennom Stortingsvalg av'holdt senest ett år etter Kongens falkeavstemning. forutsettes "Det vil hjemkomst. For tidsrommet fra våpenstillstanden til Kongens hjemkr;mst kan nødvenditr det bli nødvendig at Kongen oppnevner en regjeringskammisjon til å forestå sine konst administrasjonen innen landet." z iframtide "Kretsen" drøfter så forskjellige alternativer når det tyske okkupasjonsstyret Regjering engang tok slutt. Drøftelsene konkluderer med at: oss av de stemt ove "Kretsen ksn ikke forestille seg annen fremgangsmåte enn at en fremskutt Regje nordmann, når den tid kommer, den nødvendige London til å _for får fullmolø fra gen har danne et interimstyre. Man anser det umulig å bruke de gamle by- og for ansvarlig herredstyrer i overgangstiden. For en stor del er også ordførerne i samme stilling. Den mest praldiske ordningen er at fylkesmennene, i sområd med folk I de førstr som på hvert enkelt sted har nordmenns tillit, oppnewter små by- og brev til bygdestyrer, 3 * 5 ansette og dyktige menn, til å ta seg qv de saker som det er Regjerinp nødvendig å løse. Man vil stå fritt når lvigen er over og ikke føle seg bundet 83 vedbestemmelserogavtalersomregjeringenmåttebringeistand'medmindre lde med lvigsførselen. Her sibes det er klart at disse hnr vært strengt nøivendige for i avtale' bråd det bl. a. til Regieringens plon om en regional atlanterhavs ns€r var DenpolitiskeframtidforRegjeringensenkeltemedlemmermåavgjøresovdet Regieringen må derfot ikke regne norot , qot* i ialg ,oå 7o, oido i*d*enn' i landet styret rent automatisk' " s med å kunne vende tiliake til Norge for åfortsette fulisert Det bør London regi erin gen instrueres av Hj em mefrontledelsen ,byte seg Londonregieringen sitter vi Når vi leser korrespon:dun."n mellom "Kretsen'l og &rfor i og regieringen lar seg igjen med det inntrykk at "Kretsen" sfrer regferingen igen er seg ut av glentatt press fra Hjemmefrontledelsen trakk Ljungberg tære og sfire. Etter den 20' mars 1942' tt fur den Regieringen under lnldene Iljemmefrontledelsen sier seg fornøyd med London- b menn regieringens sammensetning nå var fornøyd med Den22. juli lg42presiserer Hjemmeirontledelsen at den sammensetning' Hjemmefrontledelsen skriver: brtfalt, Regjeringens Wtgerte overvinne mulige indre ,,vi har et levende ønske om at alt som kan gjøres for å relitiske motsetningerblirgort,ogeroverbevistomatRegieringenvilståsterkt Eåbli i dens sammensetning"'' dersom det nå iWe åiir gioi ytterligereforandringer fu sted, I å søke det: I svar fra Regieringen den 9' februar 1943 sies Tiennom longens qvtaler enn de Som el ,,Det vil selvsogt ikke bti inngåu andre bindende rct kan nødvendige*hrnryntilvårlrrigsinnsats.Detnorskefolkmåselvgiennom l,forestå vår utenrikspolitikk sine konstitusionelle organer bestemme retningslinjene for iframtiden... nsstyret de råd som har vært sendt Regjeringen har (siden) så vidt mulig søh å følge og sTm i alminnelighet hsr oss cN de ansvarlige kretser innen lljemmefrånrcn, D1| har ikke alltid vært lett stemt overens med Regieringens ,yniprnkter. wnskutt "gnu Regierin- jor Aegerngen å arlløre /rr"* ,o* reprisenterer Hjemmefronten.