Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon. Vi veit du legg ned uhyre og eg vil skryta av alle som er reiseliv/turisme, offentlege ar- mange treningstimar for å med å få dette til å fungera. beidsplassar, idrett og friluftsliv kunna oppnå slike resultat, det Alt i frå born og ungdom som og mykje meir, vil etter denne står det respekt av. tek flyktningane inn i varmen samanslåinga kunne krevja Me skal arrangera norges- og vert venner med dei, til kommunikasjonar innad i det meisterskap i skiskyting i slut- dei vaksne som ser verdien i å nye fylket som gagnar alle. ten av mars. Dette er eit stort både hjelpa og at dei faktisk er Her snakkar vi då sjølvsagt om arrangement som me vonar ein ressurs for bygdi. Vik treng beinvegen frå Bergen til Sogn skal verta ein suksess. Mange folk og flyktningane treng ein som går gjennom Vikafjel- dugnadstimar må til for at eit trygg stad å bu. let. Dette er noko som vi må slikt prosjekt skal lukkast. Her i Alle bygdene i Vik har ledi- jobba inn att i kommande NTP, Vik er vi gode på dugnad, og ge tomter som vi vonar vert saman med strekninga Hella – nok ein gong stiller folk opp omsett til folk som vil flytta til Leikanger. Her er det snakk om og vil ta i eit tak. Så får vi vona oss. Som ordførar har eg vore å nytta tida godt, høyringane at vinteren kjem og at det vert i kontakt med ungdom som skal vera klare til våren. forhold som gjer til at dette har vore «ute» nokre år og som Vi har og lagt bak oss ei vert ein suksess. Her må vi fylle seier dei gjerne vil flytta heim nyårshelg med mykje ver og stadion og lage ei skikkeleg att viss ting ligg til rette for det. mange sjukeheimsplassar og vind. Dette resulterte nok ein råme rundt arrangementet. Hus, arbeid og barnehage- for lite eldrebustader. Dette vil gong i stengde bygder som Fotballgruppa er den desi- plassar er det viktigaste vi som bli retta på med realisering av Fresvik og Arnafjorden. Vest- dert største gruppa i idretts- kommune kan tilretteleggja for. nytt helse og omsorgsbygg, landsforsking har lagt fram ein laget. Kunstgrasbana har Her må vi strekkja oss langt for til det beste for både eldre, ny rapport som seier at det skal synt seg å vera ei svært god å ha dei rette lokkemidlane slik tilsette og driftsøkonomi. bli våtare og villare i åra fram- investering for idretten. Her er at vi får tilflytting i større grad Vidare så ser det ut til at vi etter, og dei meiner at det vil ungar og vaksne frå tidleg om enn utflytting. skal klara å få kommuneøko- vera samfunnsøkonomisk betre morgonen til seine kvelden. Al- Når det gjeld kommunale nomien i balanse slik at vi får å ta tak i rasutsette vegar no, i dersfastlagde lag i Vik hevdar stillingar så er det spesielt ein inntekter som står i stil med staden for å venta til veret gjer seg svært godt, både på gute sektor i kommunen som verke- utgifter. Men dette krev harde sitt til at det må takast. Dette og jentesida. A-laget rykte opp leg treng rekruttering, og dette prioriteringar som er meir enn er eg sjølvsagt heilt einig i, og til den ligaen dei høyrer heime, er pleie og omsorg. Klarar vi «ostehøvelprinsippet». Det er difor så må vi pressa på for at kretsligaen. Det som no er å rekruttera til dette yrket så lett å auka i budsjetta, det er rassikringsmidlar vert tildelte viktig er å ta vare på dei spela- slepp vi dyre vikarutgifter tufta verre når ein skal ta det ned. oss og desse utsette vegane. rane som kjem nedanifrå og gi på vikarbyrå. Dette er ikkje Men eg er viss på at viss vi Desse hendingane viser og dei ein god oppleving før dei noko vi vil, men slik som stoda dreg lasset i lag, så får vi det er i dag vert vi tvinga til å job- til. ba på den måten. Det er store Framsidefoto: planar for rehabilitering og Vik: Turid Haga Vange – Arnafjorden: Liv Engan – Vangsnes: nybygg i denne sektoren, noko Karen Weichert – Feios: Liv Engan – Fresvik: Liv Engan som er tvingande naudsynt Redaktør Vinteravisa 2020: Arne Inge Sæbø når vi ser på korleis bygnings- Roy Egil Stadheim Utgjevar: Vik kommune massen er i dag. Vi har og for -ordførar- Ansvarleg redaktør: Øistein Søvik VINTERAVIS 2020 3 Vik kommune – «entreprenørskapens vogge» Som ny til kommunen har eg same fjella. Dette gjev kommu- skjer mykje rundt oss. Dette på kort tid sett det fantastiske nen mogelegheiter til å tilby har blant anna bakgrunn i at mangfaldet som ligg på denne betre kommunale tenester i det finst mange engasjerte vesle staden. Eg kan sitje på det daglege enn alternativa eldsjeler i vårt lokalsamfunn. kontoret og kvar dag sjå ut på hadde vore, samstundes som Dei som står på dag og natt, dei imponerande fjella rundt vi kan setje av til vårt kraftfond og ikkje minst dei som trufast Vikøyri, med stort ruvande som vert nytta gjennom året stiller opp i ver og vind for fossefall og eit vakkert kultur- til å stimulere med tilskot til å sjå til at borna har positive landskap. Og ikkje minst den både ordinær næringsliv og aktiviteter å gå til. Vi må ikkje mektige Sognefjorden som ikkje minst også den store gløyme i kvardagen å stoppe tek seg ein tur inn i dalen for skog – og landbruksnæringa i opp og anerkjenne det utrule- gjere det heilt komplett. Det er kommunen. Når for eksempel ge arbeidet dei gjer for at det ikkje rart at reiselivsnæringa er i Tine «flaggar ut» produksjonen skal vere aktivitet og begeist- frammarsj i Sogn og ikkje berre av Jarlsberg ost, slik at dei ring for både små og store. når det gjeld sumarturistane. Vi mjølkeproduserande bøndene NM i skiskyting i mars er eit kjem i 2020 til å sjå fleire store får ein mindre marknad for sine eksempel. Det vil vere noko av cruisefarty som kjem til å verte varer, osv., så kan kommunen det største som er arrangert i liggjande i vår kommune og nytte tilskotsmidlar til blant denne kommunen, og det er kome i land for å oppleve noko anna kjøp av mjølkekvoter, osv. ikkje få dugnadstimer som vert som dei ikkje er vande til i sine til å bidra til å gjere dei samla lagt ned både før, under og et- eigne land og sin vanlege kvar- utfordringane noko meir over- ter eit slikt arrangement. Det er dag. Dette gjev kommunen kommelege. Vi som kommune utruleg at ein så liten stad som høve til å vise oss fram på den ynskjer å spele på lag med våre Vik klarer å få dette til. Ein slik beste måten, og det krev at vi lokale verksemder, også øko- vilje til å få til noko – det må vi Øistein Søvik også har noko ekstra å tilby når nomisk, så langt midlane rekk. berre gi næring i framtida. -rådmann- folk kjem på besøk. Vår framtid er avhengig av eit Næringslivet i Vik kommune livskraftig næringsliv. er svært offensive og framover- Eg fekk nyleg vere med på lent, og kreative menneske i mi fyrste budsjettprosess i bygdene våre ser høve til å kommunen, og det er klart skape verksemder som etter at det er krevjande tider for kvart vert kjend også langt mange kommunar, inkludert utanfor kommunegrensene. vår. Det er eit krav at kom- Det er eit mykje større mang- munane skal gå i økonomisk fald av verksemder i denne balanse kvart år og at vi kan vesle kommunen enn det eg synleggjere at dei neste 4 åra hadde trudd på førehand. En- har forsvarlege budsjettrammer treprenørskap er eit satsings- for den planlagde drifta. Dette Det nye kommunestyret område i skulen i Vik og det er gjer sjølvsagt at, på same må- Arbeidarpartiet: 3. Ronny Holen heilt bevisst med tanke på at ten som næringslivet må kvar 1.
Recommended publications
  • Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland
    Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, ANJA HJELSETH OG MARIT OWREN NYGÅRD TF-rapport nr. 370 2015 Tittel: Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland TF -rapport nr: 370 Forfatta r( ar): Bent Aslak Brandtzæg, Au dun Thorstensen, Anja Hjelseth og Marit Owren Nygård Dato: 01 .05. 201 5 ISBN: 978 -82 -7401 -890 -7 ISSN: 1501 -9918 Pris: 260 (Kan last ast ned gratis fr å www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utgreiing om kommunereforma for Sogn regionråd Prosjektnr.: 20150950 Prosjektle ia r: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiv ar: Voss kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettast til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Utgreiinga av konsekvensar av ei samanslåing av Voss, Vik og Aurland kommunar utgjer eit supplement til ei utrei- ing som Telemarksforsking har gjennomført på oppdrag frå Sogn regionråd. Vik og Aurland er ein del av denne ut- greiinga, men ikkje Voss. Det har vore eit mål å gjennomføre utgreiinga for Voss, Vik og Aurland etter same mal som utgreiinga for Sogn regionråd. Dette for å få eit best mogleg samanlikningsgrunnlag. Bent Aslak Brandtzæg er utdanna geograf (Cand.polit.) frå Universitet i Bergen. Brandtzæg har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan 1995, og er temaansvarleg for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdanna statsvitar og har vore tilsett ved Telemarksforsking sidan 2007. Han arbeider spesielt med kommunal økonomi og KOSTRA-analyser. Anja Hjelseth er utdanna siviløkonom frå Noregs Handelshøgskule (NHH), og har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan hausten 2013.
    [Show full text]
  • International Newsletter 02/16 Contents
    International Newsletter 02/16 Contents 1. OUR PARTNER REGIONS .............................................................................................................. 3 2. COOPERATION THROUGH EUROPEAN AND INTERNATIONAL ORGANISATIONS......... 7 3. PROJECTS .....................................................................................................................................10 4. YOUTH AND INTERNATIONALISATION ..................................................................................14 5. WEST NORWAY OFFICE IN BRUSSELS ...................................................................................26 6. OTHER INTERNATIONAL ACTIVITIES ....................................................................... 27 Hordaland County Council is responsible for county policies within the following fields: Higher secondary education, cultural affairs, public transport, dental health, economic development and regional planning, including the development of the road system. Hordaland County Council is involved in many international projects and activities. Our region has signed coop- eration agreements with several partner regions abroad. The «Hordaland class» programme gives an oppor- tunity for Upper secondary school students in Hordaland, to study in several of these partner regions for one school year. We also cooperate with other countries through membership in European organisations. Hordaland has been an active member of the North Sea Commission. We are also a member of the West Norway Office, one of six Norwegian
    [Show full text]
  • Rapport Folkehelsearbeidet I Sogn Og Fjordane 2011-2012
    RAPPORT FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 V RDAR for folkehelse FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE 2011-2012 1 FOLKEHELSEARBEIDET I SOGN OG FJORDANE Den nye folkehelselova gjev fylkeskommunane oppgåva å Eg er stolt over å vere fylkesordførar i eit fylke som i vere pådrivar for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. mange år har vore bevisst på verdien av det breie folke - Då er det gledeleg å kunne slå fast at vårt fylke er betre helseperspektivet. Eg er overtydd om at folkehelsearbeid rusta enn mange andre fylke til å skjøtte denne oppgåva kjem til å bli stadig viktigare i samfunnet vårt. Det er lang - gjennom vår lange tradisjon med systematisk arbeid med siktig arbeid som krev tolmod, kunnskap og mot fordi ein folkehelse på tvers av sektorar og politikkområde. Det er ofte ikkje vil sjå resultata før nye politikarar har overtatt ein posisjon eg som fylkesordførar meiner fylket skal roret, eller neste generasjon barn og unge har blitt vaksne. vidareutvikle i åra framover. Det omfattande partnarskaps - Derfor må folkehelsearbeidet vere kunnskapsbasert. Det er arbeidet er ein viktig nøkkel i dette arbeidet. I 2012 er det å bygge framtida. Det er å legge til rette for livskvalitet for partnarskapsavtalar med 23 av 26 kommunar i fylket. borna dine sin alderdom. I tillegg kjem nokre frivillige lag og organisasjonar. Du kan lese om aktivitetar i dei ulike kommunane i rapporten og du Åshild Kjelsnes vil sjå ei breidde og engasjement, som ikkje hadde vore mogeleg utan denne partnarskapen. Fylkesordførar Danseverkstadmodellen er eit viktig ungdomstiltak med ein låg terskel profil, og byggjer på at ungdom har større påverknad vis-a-vis andre born og unge.
    [Show full text]
  • Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway
    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
    [Show full text]
  • 101130484.Pdf
    KUN350 – Kunsthistorie mastergradsoppgåve Kulturminnevernet og dets utvikling. Vegen frå renessansen til Stavkyrkjeprogrammet sitt arbeid med Undredal kyrkje Studentnummer: 186692 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Universitetet i Bergen Haust 2012 Innhald Innleiing iv 1.Fortidsminnevernet i Europa, frå renessansen til i dag 1 1.1 Renessansen og gjenoppdaging av antikken 1 1.2 Reformasjon, motreformasjon og konsekvensar for kristen arkitektur 4 1.3 Opplysningstid, revolusjon og romantiske lengsle 6 1.4 Polemikken i restaurerings- og konserveringsdebatten på 1800-tallet 9 1.4.1 Dei engelske debattantane 9 1.4.2 Den franske stoda og Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc 16 1.4.3 Etter Viollet-le-Duc; konserveringsideala når kontinentet 20 1.4.4 Tysk nasjonalromantikk og konserveringsteori 21 1.4.5 Aloïs Riegl sine verdikonsept 24 1.4.6 Restaurering og konservering i Italia 26 1.5 1900-talet: Konseptet kulturminner utvider seg. Frå det lokale til det globale 28 1.6 Stoda i dag, omgrep og definisjonar 31 1.7 Oppsummering 34 2. Det norske kulturminnevernet; ei historisk oversikt 36 2.1 Frå den uklåre byrjinga mot nasjonalromantiske tankar 36 2.2 J.C. Dahl, nasjonalromantikk og nyoppdaging av stavkyrkjene 38 2.3 Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring sitt virke på 1800-talet 39 2.3.1 Nicolay Nicolaysen 40 2.3.2 Tidleg restaureringspraksis og vernetankar 41 2.4 Mot eit moderne norsk kulturminnevern 44 2.4.1 Mot ein kulturminnelov 44 2.4.2 Aktørane i dag 46 2.4.3 Verdiar og praksis 47 2.5 Oppsummering 48 3. Undredal kyrkje 49 3.1 Undredal kyrkje; ein historisk gjennomgang 50 3.1.1 Kjeldene 50 3.1.2 Datering 51 3.1.3 Eksteriør og bygningskropp 53 3.1.4 Dekor i tak og veggar 55 3.1.5 Innreiing 60 3.2 Restaureringshistoria 61 ii 3.2.1 Avdekkinga av gamal dekor; Ola Seter sitt arbeid i 1962 62 3.2.2 Etter Seter: Kyrkja sin tilstand og utbetringstrong fram til Stavkyrkjeprogrammet vart sett i gong i 2012 67 3.3 Oppsummering 68 4.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Vi Seier Tittei Til Florø Sin Nye Borni! S. 7 Ytre Suløen
    ÅRG. 88 NR. 2 – SOMMAR 2016 Ta turen til Kinn 18. og 19. juni! s. 7 Foto: Merete Høidal. Ytre Suløen Jassensemble til Eikefjorddagane! s. 5 Vi seier tittei til Florø sin nye Borni! s. 7 KONFIRMANTANE 2016 Alle gruppebilder påEgil konfirmantane; Aardal, AardalFlorø. Foto, 9A, Florø kyrkje 24. april. Bak frå venstre: Sivert Liset Osland, Ole-Morten Rindheim Ulriksen, Elisabeth Brendefur Yndestad, Kristina Lovise Fimland Udberg, Silje Lillesalt Valvik, Lea Lea Helgås Vågen. Midt i frå venstre: Torvald Andersen, Lisa Heggø Strømmen, Ruben Hatlem Holme, Nils Jakob Bakke Nydal, Henrik Føllesdal Halvorsen, Sigurd Skuseth, Eirik Heggø Strømmen, Kirsten Hollevik Skomsvoll, kyrkjelydspedagog Bjørn Pettersson. Foran frå venstre: Melissa Sandvik, Andrine Fimland Øvrebotten, Martin Ullaland, sokneprest Knut Magne Nesse, Natasha Meknin Ellingsund, Mathilde Elisabeth Reksten Dale, Andrea Olsen Nyttingnes, Frida Lillesalt Valvik. 9B, Florø kyrkje 22. mai. Bak frå venstre: Sokneprest Benedicte Øien, Marisa Lyngstad, Marte Igland Guddal, Sara Linea Nesse, Sondre Sundal Bøe, Daniel Sagen Sundal. Rad 3 frå venstre: Maja Helle Opperud, Katrine Birkeland, Rim Staidu, Julian Oliver Udberg-Helle, Marius Årebrot Stokke. Rad 2 frå venstre: Linnea-Josefin Jacobsen Høyvik, Janne-Kristin Soltvedt, Hanne Kristin Vik, Juan Felipe Landøy, Henrik Engdal, Johan Os. Foran frå venstre: Alva Marie Støyva Hillersøy, Anita Seljestokken Nes, Elena Eikevoll Heltne, Eirik Brendø Kjelsnes, Eirik Nekkøy Klokkernes, Gabriel Bangsund Staveteig, kyrkjelydspedagog Bjørn Pettersson. 2 KINN KYRKJEBLAD 2016 Minneord Odd Arne Stubhaug Nokre få gonger har eg gjort teneste i lag med Odd ved ei gravferd. Det var dei gongene når det storma som hardast og vi tykte vi trengde kvarandre. Då var det Odd som felte tårer her ved denne lesepulten, i dag er det vi som gret for Odd.
    [Show full text]
  • Bibliotekliste Pr 3. August 2018
    Bibliotekliste pr 3. august 2018 AAMODT, Tine. LØKKEN, Line Bøhmer. Manual. Oslo. 2006. Prosjekt. Bok. 2007 AASBØ, Kristin(red). Standard for fotokatalogisering. Oslo. 2007. Fotografi. Katalogisering. Skriftserie, ABM-skrift #44. 2007 AASERUD, Anne (red.). Nordnorske bilder og bildet av Nord-Norge. Tromsø. 2002. Bok. Alle teknikkar, Nord-Norge. Katalog til utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne (red.). Voyage pittoresque – Reiseskildringar fra nord. Tromsø. 2005. Temautstilling. Måleri og grafikk. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut og BERG, Jan Martin. Katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Biletkunst. Alle sjangre. Verkskatalog. 2012 AASERUD, Anne, LJØGODT, Knut, BERG, Jan Martin. Nordnorsk Kunstmuseum- katalog over samlingene. Tromsø. 2008. Samling. Trearbeid, måleri, teikningar, foto, tekstil. Bok. 2008 AASERUD, Anne. Einar Berger. Tromsø. 1999. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Fra Nesna til Nilen: Akvareller fra Hans Johan Fredrik Bergs reiser. Tromsø. 2007. Monografi. Akvarell. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. AASERUD, Anne. Mellom indre og ytre natur – Oscar Bodøgaards kunstnerskap. Tromsø. 2003. Katalog. Måleri. Katalog Nordnorsk Kunstmuseum. ABBS, Peter. Essays on Creative and Aesthetic Education. Sussex. 1989. Kunstformidling. Bok. Abm-skrift #57. Statistikk for arkiv, bibliotek og museum 2008. Oslo. 2009. Museumsfaglig. Softback. 2009 ALBIEZ, Simone. Olaf Otto Becker – Above Zero. Greenland 2007-2008. Ostfildern, Germany. 2009. Biletkunst. Fotografi. Bok. 2012 ALHAM. Det sto i avisen – 20 portretter gjennom 20 år. Bergen. 1986. Karikaturteikning. Teikning. Bok. ALMAAS, Ingerid Helsing (red.). Arkitektur N, 08-2007. Oslo. 2007. Tidsskrift. Tidsskrift. Tidsskrift. 2007 ALVEBERG, Kjersti. Visjoner øye på dans. 2005. Dans. ALVER, Ivar B. Lykkelige bilder – Et kunstnerportertt av Jan Harr. Stavanger. 1986. Monografi. Måleri. Grafikk. Bok. Anders Svor Museum. Anders Svor Museum: 1953-2003: Jubileumsskrift.
    [Show full text]
  • Presentasjon Jan H. Sunde Tide Buss- Kirkebygg Og Reiseliv 2017.Pdf
    Tide Buss AS Avdeling Reiseliv Kirkebygg og reiseliv Oslo 27. september 2017 Gode reiseopplevelser – hver dag Tide har en lang og stolt historie 1880 HSD stiftes 1897 Første trikkelinjen 1951 Bergens første trolleybuss settes i drift 2000 Første naturgassbuss i Norge settes i drift av Tide 2008 Tide vinner sitt første anbud utenfor Norge og Tide Bus Danmark A/S etableres 2011 Tide sjø fisjoners ut 2013 Første naturgassbuss i Danmark settes i drift av Tide TIDE KONSERNET Norges nest største busselskap - nesten 3000 ansatte Hovedkontor i Bergen Kjører rutebuss i fylkene Hordaland, Rogaland, Vestfold, Sør- Trøndelag samt Møre og Romsdal og snart Indre Sogn. 240.000 busspassasjerer på en vanlig hverdag 72 millioner reisende årlig Vår visjon «Skape gode reiseopplevelser hver dag» Martin Luther – 500 år – en god anledning til å arrangere turer til kirker i Norge Dagsturer eller flerdagers turer 220 kirkebygg er fredet, og i tillegg er 765 listeført som verdifulle kulturminne Trenger gode guider – story tellers Presentasjoner må engasjere Noko attåt Omgivelsene – hva har regionen å tilby? OG kirkene må være tilgjengelige Forskjellige grupper, forskjellige interesser Turister, historikere, arkitekter Religiøse grupper Utenlandske grupper, ex. Disney Dette igjen – flerspråkelige guider Tide på en kort «kirketur» Dag 1: Avresa kl 08:00 fra Begen Ankomst Vik i Sogn Besök Hopperstad Stavkirke og Hove steinkyrkje Ettermiddag kjøre til Solvorn og båt over til Urnes Stavkirke Retur og overnatting Walaker Dag 2: Kjøre til Kaupanger og Kaupanger Stavkirke Ferge Manheller – Fodnes og til Borgund Stavkirke Kjøre til Stavkirken i Undredal Kjøre Undredal - Bergen og kanskje Fantoft Stavkirke/Mariakirken Hove kyrkje er den eldste steinbygningen i Sogn og truleg ein av dei eldste i landet.
    [Show full text]
  • Insecta Norvegiae 02.Pdf
    INSECTA NORVEGIAE VoI.2 Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata) by Torstein Kvamme Published by Norsk Entomologisk Forening NORSK INSTITUTT FOR SKOGFORSKNING NORWEGIAN FOREST RESEARCH INSTITUTE 1982 - 3 ­ Kvamme, T. 1982. Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera, Aculeate). Insecta Norv. ~, 1-56. The distributions of the 46 ant species known to occur in Norway are presented on EIS guide maps and discussed. Additional information on the habitat and the total range are given. Torstein Kvamme, Norwegian Forest Research Institute, Box 61, 1432 As-NLH, Norway. - 4 ­ Contents: I Introduction 5 11 Basic literature 5 III Material and methods 7 IV Accidently introduced and omitted species 7 V General comments on the fauna 8 VI Notes to the species 11 VII Acknowledgements 30 VIII References 31 -- IX The EIS-maps X Appendix: The distribution according to the faunal divisions of 1943. - 5 ­ I. Introduction The Norwegian ant fauna has been studied more or less intensively during the last two hundred years. In spite of the long period of collecting, no work giving detailed information on all Norwegian ant species has been published. New records, taxonomic changes and the introduction of the UTM-EIS grid system have made a new publication on the topic necessary. The present maps are a statement of our knowledge, but are more important in emphasizing where future investigations are most needed. 11. Basic literature Early Scandinavian entomologists (Str~m, Zetterstedt, Dahlbom, Thomson and others) published general catalogues and synopseses of the Hymenopterous fauna. These papers contain little useful faunal information on ants according to modern standards.
    [Show full text]
  • Reiselivet I Turistregionen Indre Sogn 1866–1910
    Reiselivet i turistregionen Indre Sogn 1866–1910 Miriam Kayser Digernes Masteroppgåve i region og regionalisering Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap Vår 2016 1 Forord Det har vore moro, utfordrande og ikkje minst lærerikt å jobbe med denne oppgåva, og å vere ein del av masterprogrammet region og regionalisering 2014 til 2016. Trass vedtaket om nedlegginga, har alle på programmet gjort sitt beste for at vi fekk gjennomføre på lik linje med dei tidlegare studentane. Eg vil takke rettleiar Knut Grove for framifrå oppfølging. Han har oppmuntra og gitt god støtte til arbeidet undervegs. Vegen vidare var alltid lysare etter besøka hjå han. I tillegg vil eg takke alle medstudentane på programmet for gode tilbakemeldingar på alle masterseminara i løpet av året. Til slutt vil eg takke Jesse Kolya Bratt for at han vart med meg til Bergen på denne reisa, og for uendeleg med støtte og gode samtalar. 2 Innhaldsliste Forord .................................................................................................... 2 Innhaldsliste .......................................................................................... 3 1. Innleiing ............................................................................................. 5 1.1 Problemstillingane ............................................................................................. 6 1.2 Turistregionen Indre Sogn ................................................................................. 6 1.3 Kjelder ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • The Family and Ancestors of Nils Gjermundson Skaar and Christi Olesdatter Melstvedt
    The Family and Ancestors of Nils Gjermundson Skaar and Christi Olesdatter Melstvedt Compiled and translated by Joanne Murray Seymour 1994 Most of this information was translated from the A.ttarbok for Kvam. Volume I, Vikey Sofai & fotarbok for Kvam. Volume II. Oystese Sokn gathered and written by L.H.Torpe in cooperation with a township committee: Mikjell T. Steine, Simon J. Fonneland &Jon O. Tjosas Ist edition published 1958 2nd edition 1980 Introduction I have tried to get information on the relatives and ancestors of my grandfather, Johannes Qohn) Nilsson Skaar gathered together in one booklet. Because he died while I was very young I have had to ask many people about him and his brothers and sisters. The information about his ancestors I have translated from the yfcttarbok for Kvam, Volumes I &c II. These were written by a committee appointed by the "heradstyre" or community council of Kvam, Norway, which is on the Hardanger fjord. Volume I is for the Vikoy parish and Volume II is for 0ystese parish. These are neighboring parishes in the kommune (community) of Kvam. They shared pastors and many aspects of government. I have used the "ahnetafel" numbering system here. These are shown in the postscript numbers after the names. I have puposely left out #1 because it could be used for any of the children of Nils and Christi Skaar. #2 & 3 are for their parents, Nils and Christi, and #4, 5, 6, & 7 are for grandparents, etc. This way a person's father's number is always twice that of the child, and the mother's number is twice plus 1.
    [Show full text]