Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Konsekvensar Av Samanslåing Av Voss, Vik Og Aurland Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland BENT ASLAK BRANDTZÆG, AUDUN THORSTENSEN, ANJA HJELSETH OG MARIT OWREN NYGÅRD TF-rapport nr. 370 2015 Tittel: Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland TF -rapport nr: 370 Forfatta r( ar): Bent Aslak Brandtzæg, Au dun Thorstensen, Anja Hjelseth og Marit Owren Nygård Dato: 01 .05. 201 5 ISBN: 978 -82 -7401 -890 -7 ISSN: 1501 -9918 Pris: 260 (Kan last ast ned gratis fr å www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utgreiing om kommunereforma for Sogn regionråd Prosjektnr.: 20150950 Prosjektle ia r: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiv ar: Voss kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettast til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Utgreiinga av konsekvensar av ei samanslåing av Voss, Vik og Aurland kommunar utgjer eit supplement til ei utrei- ing som Telemarksforsking har gjennomført på oppdrag frå Sogn regionråd. Vik og Aurland er ein del av denne ut- greiinga, men ikkje Voss. Det har vore eit mål å gjennomføre utgreiinga for Voss, Vik og Aurland etter same mal som utgreiinga for Sogn regionråd. Dette for å få eit best mogleg samanlikningsgrunnlag. Bent Aslak Brandtzæg er utdanna geograf (Cand.polit.) frå Universitet i Bergen. Brandtzæg har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan 1995, og er temaansvarleg for instituttets forsking knytt til interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. Audun Thorstensen er utdanna statsvitar og har vore tilsett ved Telemarksforsking sidan 2007. Han arbeider spesielt med kommunal økonomi og KOSTRA-analyser. Anja Hjelseth er utdanna siviløkonom frå Noregs Handelshøgskule (NHH), og har vore tilsett som forskar ved Telemarksforsking sidan hausten 2013. Ho jobbar med kommunalforsking, og har spesielt delteke i arbeid med evaluering av interkommunale samarbeid, drifts- og organisasjonsgjennomgang på enkeltkommunar og kommunestruktur. Marit Owren Nygård er utdanna samfunnsøkonom og har vore tilsett ved Telemarksforsking sidan 2013. Ho har spesielt vore engasjert i prosjekt relatert til regionale næringsanalysar og attraktivitet. 2 Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag frå Voss, Vik og Aurland kommunar å sjå på konsekvensar av ei eventuell samanslåing av Voss, Vik og Aurland kommunar. Vik og Aurland er òg med i ei utgreiing av alternative kommunestrukturmodellar i Sogn som Telemarksforsking har hatt ansvar for. Det har vore eit mål at denne utgreiinga skal vera mest mogleg samanliknbar med utgreiinga i Sogn. Dette fordi det då vil vera lettare for kommunane å vurdere dei ulike alternativa opp mot kvarandre. Hovuddelen av utgreiingsarbeidet er utført våren og hausten 2015. Ved Telemarkforsking har Bent Aslak Brandtzæg vore prosjektleiar. Anja Hjelseth, Audun Thorstensen og Marit Owren Nygaard har vore medarbeidarar og viktige bidragsytarar i arbeidet. Vår hovudkontaktperson undervegs i arbeidet har vore rådmannen i Voss, Einar Hauge. Vi vil nytte høvet til å takke for eit godt samarbeid i samband med gjennomføringa av prosjektet. Vi vil òg retta ei takk til dei i kommunane som har stilt opp på intervju, delteke i spørjegransking og bidrege med annan informasjon. Bø, 15.10.2015 Bent Aslak Brandtzæg Prosjektleiar Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland 3 Innhald Samandrag ................................................................................................................................... 11 Bakgrunn, føremål og innhald .............................................................................................. 11 Utviklinga i folketalet ........................................................................................................... 12 Næringsutvikling .................................................................................................................. 12 Økonomi .............................................................................................................................. 13 Tenester ................................................................................................................................ 17 Interkommunalt samarbeid ................................................................................................... 19 Lokaldemokrati .................................................................................................................... 20 Samfunnsutvikling ................................................................................................................ 20 Vurderingar av ei mogleg samanslåing .................................................................................. 21 Samla vurdering .................................................................................................................... 22 1. Innleiing ................................................................................................................................ 23 1.1 Bakgrunn .................................................................................................................... 23 1.2 Kommunestruktur. Historisk oversyn ......................................................................... 24 1.2.1 Sentrale utviklingstrekk .................................................................................. 24 1.2.2 Christiansenutvalet ......................................................................................... 25 1.2.3 Frivillige samanslåingar .................................................................................. 26 1.2.4 Framtidas kommunestruktur .......................................................................... 26 1.2.5 Dagens situasjon............................................................................................. 27 1.3 Om kommunereforma ................................................................................................ 28 1.3.1 Kriterier for god kommunestruktur ................................................................ 29 1.3.2 Tidsløp ........................................................................................................... 30 1.3.3 Nye oppgåver til større kommunar ................................................................ 31 1.4 Kort om kommunane ................................................................................................. 35 2. Tema og problemstillingar .................................................................................................... 37 2.1 Folketals- og næringsutvikling .................................................................................... 37 2.2 Økonomi .................................................................................................................... 38 Konsekvensar av samanslåing av Voss, Vik og Aurland 5 2.2.1 Konkretisering av problemstillingar ............................................................... 39 2.3 Tenesteproduksjon ..................................................................................................... 40 2.3.1 Kunnskapsstatus og utfordringar ................................................................... 40 2.3.2 Konkretisering av problemstillingar ............................................................... 41 2.4 Samfunnsutvikling ...................................................................................................... 42 2.4.1 Kunnskapsstatus og utfordringar ................................................................... 42 2.4.2 Konkretisering av problemstillingar ............................................................... 43 2.5 Lokaldemokrati .......................................................................................................... 43 2.5.1 Kunnskapsstatus og utfordringar ................................................................... 43 2.5.2 Konkretisering av problemstillingar ............................................................... 44 2.6 Samla vurdering av fordelar og ulemper. Tilrådingar for vidare prosess ..................... 45 3. Metode og gjennomføring ..................................................................................................... 46 4. Utviklinga i folketalet ........................................................................................................... 48 4.1 Nasjonale utviklingstrekk ........................................................................................... 48 4.2 Utviklinga i Vik, Voss og Aurland .............................................................................. 49 4.3 Framskrivingar av folketalet ....................................................................................... 52 4.4 Oppsummerande vurdering ........................................................................................ 53 5. Næringsutvikling .................................................................................................................. 54 5.1 Effektar av nærings- og folketalsutvikling for kommunal oppgåvehandtering ............ 54 5.2 Arbeidsplassar ............................................................................................................ 54 5.3 Utviklinga i ulike bransjar i næringslivet .................................................................... 57 5.4 Pendling ...................................................................................................................... 61 5.5 Flytting og arbeidsplassvekst ...................................................................................... 63 5.5.1
Recommended publications
  • International Newsletter 02/16 Contents
    International Newsletter 02/16 Contents 1. OUR PARTNER REGIONS .............................................................................................................. 3 2. COOPERATION THROUGH EUROPEAN AND INTERNATIONAL ORGANISATIONS......... 7 3. PROJECTS .....................................................................................................................................10 4. YOUTH AND INTERNATIONALISATION ..................................................................................14 5. WEST NORWAY OFFICE IN BRUSSELS ...................................................................................26 6. OTHER INTERNATIONAL ACTIVITIES ....................................................................... 27 Hordaland County Council is responsible for county policies within the following fields: Higher secondary education, cultural affairs, public transport, dental health, economic development and regional planning, including the development of the road system. Hordaland County Council is involved in many international projects and activities. Our region has signed coop- eration agreements with several partner regions abroad. The «Hordaland class» programme gives an oppor- tunity for Upper secondary school students in Hordaland, to study in several of these partner regions for one school year. We also cooperate with other countries through membership in European organisations. Hordaland has been an active member of the North Sea Commission. We are also a member of the West Norway Office, one of six Norwegian
    [Show full text]
  • Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
    VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon.
    [Show full text]
  • Høyringsuttale Aurland Kommune.Pdf
    Aurland kommune Helse og førebygging Aurland, 01.06.2018 Helse Førde Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 2018000533-3 Guri Olsen, K2 - G00 Høyringsuttale frå Aurland kommune - Prosjekt prehospitale tenester - fase 1 Vedlagt følgjer høyringsuttale frå Aurland kommune, kommunestyret 31.05.18. KS- vedtak sak 037/18: Gode prehospitale tenester er viktigfor at våre innbyggjarar skal kjenne seg trygge. Slik det er no, so er responstida på ambulansen i Aurland altfor dårleg. Det tek 43,7 minutt å nå 90% av innbyggjarane, og i 64% av akuttilfella nådde ikkje ambulansen fram innan 25 min. Dette er hhv. tredje dårlegast og nest dårlegast i fylket. Aurland er ein liten kommune i folketal med sine knappe 1800 innbyggjarar, men det er store mengder besøkjande og gjennomgangstrafikk her. Flåmsbana åleine har 1 million reisande pr år, me har E16 og FV50 med stor gjennomgangstrafikk, ca 150 cruiseskip i sommarhalvåret i tillegg til mange andre rute- og turistbåtar, fullbooka campingplassar og hotell, mange fotturistar og syklande i Aurlandsdalen, Flåmsdalen, Rallarvegen osv.. Me har mange tunnelar som gir ekstra utfordringar i høve tryggleik og ulukker. Bl.a. so vil ei stenging i Lærdalstunnelen kunne føre til at ambulanse frå Lærdal ikkje kjem seg til oppdrag i Aurland, og næraste ambulanse er då Voss som er 1 time unna. Det er ikkje forsvarleg å ikkje ha ambulanse stasjonert i Aurland, og i samband med "Prosjekt prehospitale tenester" krev Aurland at det vert lagt opp til ambulanse fast stasjonert i Aurland. Det er ikkje forsvarleg å erstatta ambulansetenester med akutthjelparordning. Akutthjelparordninga må ikkje organiserast slik at kostnaden vert flytta frå Helse Førde til kommunane.
    [Show full text]
  • Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk Analyse
    April 2018 Aurland - Sogndal Samfunnsøkonomisk analyse i Notat Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Offentlig Eivind A. Fossland /UPØ Karin Løvebrant Væstermark /UPM Tilhørende prosjektnummer: 10167 Ansvarlig/Adm. enhet: Tilhørende prosjektnavn: Aurland–Sogndal Anders Kringstad /UPM Oppgradering 420 kV Carl-Petter Haugland /UPØ Underlag til: Konsesjonssøknad Dokument ID: 2770414 Dato: 02.05.2018 i Sammendrag Vi anbefaler en ny 420 kV forbindelse på Aurland-Sogndal Denne analysen viser at det er lønnsomt å øke kapasiteten på forbindelsen Aurland-Sogndal i vårt forventningsscenario. Anbefalt løsningsvalg er en ny 420 kV luftledning. Økt utbygging av ny fornybar kraftproduksjon nord for Sognefjorden og de nye mellomlandsforbindelsene til Storbritannia og Tyskland vil øke flaskehalsen på dagens forbindelse. Vi forventer at dette vil gi større prisforskjeller nord og sør for fjorden og økt antall timer med nullpris og vanntap i våte år. Det er også behov for reinvesteringer på forbindelsen de neste tiår. Lønnsomheten av tiltaket er avhengig av fremtidig kraftpris og mengde ny vannkraft nord for Sognefjorden. Det er en begrenset flaskehals over Sognefjorden i dag Perioder med mye nedbør gir et stort kraftoverskudd i området nord for Sognefjorden, hovedsakelig mellom Ørskog stasjon i nord og Sogndal stasjon i sør. Kraften flyter oftest sørover fra Sogn og Fjordane, over Sognefjorden og videre henholdsvis vestover mot BKK-området og østover gjennom Hallingdal mot Østlandet. Det er i hovedsak variasjoner i tilsiget som styrer størrelsen på flyten, der våte perioder gir høyere flyt. I slike perioder kan de to 300 kV-ledningene Aurland-Sogndal og Hove-Sogndal som inngår i snittet over Sognefjorden være en flaskehals.
    [Show full text]
  • Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway
    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Kommune Namn Gate Postadresse Postnr Poststad Telefon Faks
    Kommune Namn Gate Postadresse Postnr Poststad Telefon Faks Askvoll Askvoll bibliotek 6980 Askvoll 57733333 Aurland Aurland folkebibliotek ABU Postboks 74 5741 Aurland 57631841 57631849 Balestrand Balestrand folkebibliotek Postboks 153 6899 Balestrand Bremanger Bremanger folkebibliotek Rådhuset Postboks 104 6721 Svelgen 57796420 Eid Eid folkebibliotek Kaivegen 1 Postboks 214 6772 Nordfjordeid 57861502 57861703 Fjaler Fjaler folkebibliotek Postboks 53 6961 Dale i Sunnfjord Flora Flora folkebibliotek Markegt. 51 Postboks 73 6901 Florø 57756055 57756048 Førde Førde bibliotek Førdehuset Postboks 144 6801 Førde 57721911 Gaular Gaular folkebibliotek 6973 Sande i Sunnfjord 57717560 Gloppen Gloppen folkebibliotek Firdavegen 21 Firdavegen 21 6823 Sandane 57866232 57866630 Gulen Gulen folkebibliotek 5966 Eivindvik Hornindal Hornindal bibliotek Postboks 24 6761 Hornindal 57879816 Hyllestad Hyllestad folkebibliotek Kommunehuset 6957 Hyllestad Høyanger Høyanger bibliotek Marcus Thranesgt. 3 Postboks 124 6991 Høyanger 57711590 Jølster Jølster folkebibliotek 6843 Skei i Jølster Leikanger Leikanger folkebibliotek Sognefjordvegen 46 Sognefjordvegen 46 6863 Leikanger 57653139 57655608 Luster Luster folkebibliotek Pyramiden senter Postboks 94 6866 Gaupne 57685653 57685651 Lærdal Lærdal folkebibliotek Skulevegen 11 Postboks 93 6886 Lærdal 57641201 Naustdal Naustdal bibliotek Bervellen 16 Postboks 43 6806 Naustdal 57816311 57816310 Selje Selje folkeboksamling 6740 Selje 57856700 57857495 Sogndal Sogndal bibliotek Hovevegen 2 Postboks 154 6851 Sogndal 57629661 Solund Solund folkebibliotek Postboks 83 6921 Hardbakke 57786237 Stryn Stryn folkebibliotek Hegrevegen 1 Postboks 355 6782 Stryn 57874880 57874881 Vik Vik folkebibliotek Postboks 4 6891 Vik i Sogn 57698025 Vågsøy Vågsøy folkebibliotek Gate 1 nr. 53 Postboks 254 6701 Måløy 57845130 57845131 Årdal Årdal bibliotek Postboks 184 6882 Øvre Årdal 57665455 Sogn og Fjordane Kommune E-post Reglem. på gr.lag av Tal innb.
    [Show full text]
  • Porholio Papers
    Por$olio Papers Geological Oceanography Prof. Laura Wetzel Eckerd College Porolio Overview • Write a series of one-page papers describing topics related to class throughout the semester. • Present one of these one-page papers as a 3 to 5 minute oral presentaon in lab. • Revise these one-page papers as a por$olio for submission at the end of the semester. The Sognefjord: Better than the Rest By:-- Trew Chimenti 12 5 14 An estuary is a semi-enclosed body of brackish water with an inflow of salt and fresh water. Estuaries act as nurseries and habitats for animals, natural harbors, or buffer zones between the ocean and the land. Estuaries could be categorized based on their origin and evolution. An example of a category of estuaries are fjords, a long, narrow, deep inlet typically formed by being surrounded by the steep walls of glacial valleys. Fjords could be found in places such as Norway and Iceland. The top three longest fjords in the world are Scoresby Sund, Greely Fjord, then Sognefjord (Sognefjorden). Located in Sogn og Fjordane county in Western Norway, the Sognefjord stretches 205 kilometers (127 miles) inland from the ocean to the small village of Illustration 1: View of the Sognefjord Skjolden, making it the largest fjord in Norway and the third longest in the world. However, the two before it are ice-covered, making the Sognefjorden the longest open (ice-free) fjord in the world. The name Sognefjord (Sognefjorden) originates from Sogn, a traditional district which covers the southern part of the county. There are many municipals that the fjord goes through: Solund, Aurland, Vik, and Luster among a few more.
    [Show full text]
  • Viltet I Os Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Viltet i Os Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2006 MVA-rapport 5/2006 Foto på framsida frå toppen (fotograf i parentes): Songsvanar (A. Håland), vipe (I. Grastveit), spelande tiur (A.T. Mjøs), kvitryggspett (A.T. Mjøs), frosk (A.T. Mjøs), hjort (T. Wiers). Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Os kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga MVA-rapport 5/2006 Tittel: ISBN-10: 82-8060-055-8 ISBN-13: 978-82-8060-055-4 Viltet i Os. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Arnold Håland og Alf Tore Mjøs 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Helene Dahl (landbrukssjef) 29.06.2006 Samandrag: På initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Os kommune gjennomført ei kartlegging av vik- tige viltområde i kommunen. Målet med kartlegginga har vore å gi kommunen ei oppdatert oversikt over viktige viltområde til bruk i arealforvaltinga og å presentere ein kunnskapsstatus for viltet i kom- munen. Medan det gamle viltkartet nesten utelukkande omhandla jaktbare artar, omfattar den nye oversikta alle viltartar i høve til det utvida viltomgrepet: Alle artar innan gruppene amfibium, krypdyr, fugl og landpattedyr. Eit utval av artar og funksjonsområde er kartlagt. Når det gjeld småviltet er det lagt særlig vekt på 1) trua og sårbare artar (raudlisteartar) og 2) fåtalige artar med spesielle habitatkrav. Alle kartdata finst på digital form, slik at kommunen kan framstille kart etter eige behov.
    [Show full text]
  • NGT 52 1 073-096.Pdf
    FOSSIL ICE WEDGESAND GROUND WEDGES IN SEDIMENTS BELOW TILLAT VOSS, WESTERN NORWAY JAN MANGERUD & SVEIN ARNE SKREDEN Mangerud, J. & Skreden, S. A.: Fossil ice wedges and ground wedges in sediments below till at Voss, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 52, pp. 73-96. Oslo 1972. In a 3 to 4 m high section, the following four distinct sediment units exist: At the base a well-sorted sand of uncertain origin; above this a bed of till (believed to be lodgement till); above this bedded sand, silt and clay, presum­ ably deposited in an ice-dammed lake; and on top, a younger lodgement till. All the sediments below the upper till are cut through by two different types of wedge-like structures. The wedges of the first type are filled with unsorted sediments and are interpreted as fossil ice wedges. The second type consists of vertically laminated clay and silt, presumably a kind of ground wedge. The sediments and the wedge structures are believed to be of either Allerod/ Younger Dryas age, or from older Weichselian interstadials. J. Mangerud, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. S. A. Skreden, Geologisk institutt, avd. B, Universitetet i Bergen, 5014 Bergen­ Universitetet, Norway. Introduction Voss is situated in a broad and deep west Norwegian valley. The valley floor is 45-75 m a.s.l., while the surrounding mountains rise to between 1300 and 1400 m a.s.l. (Figs. l and 2). Bedrock is exposed in most of the mountain area, while considerable deposits of till and glacio-fluvial sediments occur in the valleys.
    [Show full text]
  • Grøn Næringspark Kvinnherad Planid 20200005 Planprogram for Områderegulering
    Kvinnherad kommune Grøn næringspark Kvinnherad PlanID 20200005 Planprogram for områderegulering Utkast Oppdragsnr.: 5204253 Dokumentnr.: 01 Versjon: 1 Dato 2021-01-05 Foreløpig foto Grøn næringspark Kvinnherad Planprogram for områderegulering Oppdragsnr.: 5204253 Dokumentnr.: 01 Versjon: 1 2020-12-08 | Side 2 av 43 Grøn næringspark Kvinnherad Planprogram for områderegulering Oppdragsnr.: 5204253 Dokumentnr.: 01 Versjon: 1 Oppdragsgjevar: Kvinnherad kommune Oppdragsgjevars kontaktperson: Harald Maaland Rådgjevar Norconsult AS, Besøksadresse: Uttrågata 6B, NO-5700 Voss Oppdragsleiar: Astrid Rongen Fagansvarleg: Astrid Rongen Andre nøkkelpersonar: Kjell Ove Hjelmeland Katrine Myklatun Eirin Sandstå Kvale Olaf Bøckman Runar Tveito Eivind Akerlie Lene Rabben Berit Soldal 1 2020-12-08 Utkast planprogram ASTRON INGKLY Versjon Dato Omtale Utarbeidd Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidd av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandlar. Opphavsretten tilhøyrar Norconsult AS. Dokumentet må berre nyttast til det formål som går fram i oppdragsavtalen, og må ikkje kopierast eller gjerast tilgjengeleg på annan måte eller i større utstrekning enn formålet tilseier. 2020-12-08 | Side 3 av 43 Grøn næringspark Kvinnherad Planprogram for områderegulering Oppdragsnr.: 5204253 Dokumentnr.: 01 Versjon: 1 Nøkkelopplysningar Nøkkelopplysingar Plannamn Områderegulering Grøn næringspark Kvinnherad. Planprogram Plan-ID 20200005 Mål Kvinnherad kommune ynskjer utarbeiding av ny heilskapleg områderegulering for næringsområde nord og
    [Show full text]