Klassisk Norsk Kunst
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Alle Gode Ting Er Fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – Midtpunktet I Nye Vestland Fylke Ja, Det Er Slik Det Er Vorte
VIK KOMMUNE 2020 – Alle gode ting er fem: Vik, Vangsnes, Arnafjorden, Feios, Fresvik 2 VINTERAVIS 2020 Vik Kommune – midtpunktet i nye Vestland fylke Ja, det er slik det er vorte. Vik kor mykje flotte arbeidsfolk og eventuelt tek steget vidare. er, etter fylkessamanslåinga, innbyggjarar vi har i vår kom- Det som vi manglar i Vik, og den kommunen som ligg midt i mune. Teknisk etat i kommu- som vi må gjera noko med er nye Vestland fylke. nen stod på dag og natt for tilbodet til ungdom som ikkje Det er ikkje alle som var eini- å sikra vatn og infrastruktur. er med i idretten som eg har ge i denne fylkesreguleringa, Sognekraft jobba i tøft terreng nemnt ovanfor. Her bør vi klara men når den fyrst er kommen og ikkje utan fare for seg sjølve å få til eit etterlengta anlegg så må vi godta det og freista for at vi andre skulle ha straum. for motorsport, samt at vi klarar å komma best mogeleg ut av Tusen takk til alle dykk, de gjer å få på plass eit skytebanean- den nye situasjonen. Det er ein framifrå jobb. legg. Det ligg på blokka for ein gong for alle prova at Vik Idrettsbygda Vik har mykje å viktige prosjekt. er midtpunktet i nye Vestland. vera krye av. I skrivande stund Idretten er, saman med sku- Det er og slik at Bergen vert har Vik fått ein norgesmeistar i len den beste måten å inte- nye fylkeshovudstaden, natur- sjukamp. Gratulerer til Henrik grera våre nye landsmenn på. leg nok. Sogn, med alle sine Holmberg for ein flott presta- I Vik har vi vore gode på dette kvalitetar innan næringsliv, sjon. -
Å Samla Kunst Dei Ervervar Og Ikkje Ervervar Til Samlingane, Og Måten Det Blir Gjort På
Museum for visuell kunst skil seg frå andre museum ved at dei samlar på kunst frå vår Jorunn Veiteberg eiga tid. Dei er såleis viktige medspelarar i dagens kunstliv, og interessa for korleis dei utøver denne rolla, er stor og til tider støyande. Ikkje minst gjeld det spørsmål rundt kva Å samla kunst dei ervervar og ikkje ervervar til samlingane, og måten det blir gjort på. Samlingsutvikling ved norske kunstmuseum på 2000-talet I denne rapporten blir inntakspraksisen mellom år 2000 og 2016 i 14 kunstmuseum KUNST SAMLA Å i Noreg kartlagt. I tillegg til musea sine eigne prioriteringar tar rapporten opp kva slags kunst musea har fått overført frå Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk, Sparebankstiftelsen og Kulturrådet si nedlagde innkjøpsordning. Korleis unge Jorunn Veiteberg kunstnarar er representerte, samtidskunsten sin plass og kjønnsfordelinga i samlingane er spørsmål som står sentralt. Rapporten viser også kor lite synleg samlingspraksisen til musea har vore hittil. Museumssamlingane tener som vår felles minnebank. Difor bør det stadig reisast spørsmål ved korleis musea utøver makta dei har som historieskrivarar og minneforvaltarar. I seinare år har private samlarar sett stadig sterkare avtrykk i dei offentlege musea gjennom donasjonar og langtidslån. Eit aktuelt spørsmål er difor om det i dag er desse privatsamlarane som er blitt premissleverandørar for historieskrivinga. ISBN 978-82-7081-191-5 i kommisjon hos Fagbokforlaget ,!7II2H0-ibbjbf! Jorunn Veiteberg (f. 1955) er dr.philos. i kunsthistorie frå Universitetet i Bergen. Ho har arbeidd med samtidskunst både som utstillingsleiar, redaktør og som frilans skribent og kurator. Veiteberg har vore professor II ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og sidan 2013 har ho vore gjesteprofessor ved HDK Göteborgs universitet. -
Annual Report 1995
19 9 5 ANNUAL REPORT 1995 Annual Report Copyright © 1996, Board of Trustees, Photographic credits: Details illustrated at section openings: National Gallery of Art. All rights p. 16: photo courtesy of PaceWildenstein p. 5: Alexander Archipenko, Woman Combing Her reserved. Works of art in the National Gallery of Art's collec- Hair, 1915, Ailsa Mellon Bruce Fund, 1971.66.10 tions have been photographed by the department p. 7: Giovanni Domenico Tiepolo, Punchinello's This publication was produced by the of imaging and visual services. Other photographs Farewell to Venice, 1797/1804, Gift of Robert H. and Editors Office, National Gallery of Art, are by: Robert Shelley (pp. 12, 26, 27, 34, 37), Clarice Smith, 1979.76.4 Editor-in-chief, Frances P. Smyth Philip Charles (p. 30), Andrew Krieger (pp. 33, 59, p. 9: Jacques-Louis David, Napoleon in His Study, Editors, Tarn L. Curry, Julie Warnement 107), and William D. Wilson (p. 64). 1812, Samuel H. Kress Collection, 1961.9.15 Editorial assistance, Mariah Seagle Cover: Paul Cezanne, Boy in a Red Waistcoat (detail), p. 13: Giovanni Paolo Pannini, The Interior of the 1888-1890, Collection of Mr. and Mrs. Paul Mellon Pantheon, c. 1740, Samuel H. Kress Collection, Designed by Susan Lehmann, in Honor of the 50th Anniversary of the National 1939.1.24 Washington, DC Gallery of Art, 1995.47.5 p. 53: Jacob Jordaens, Design for a Wall Decoration (recto), 1640-1645, Ailsa Mellon Bruce Fund, Printed by Schneidereith & Sons, Title page: Jean Dubuffet, Le temps presse (Time Is 1875.13.1.a Baltimore, Maryland Running Out), 1950, The Stephen Hahn Family p. -
'Northern Gods in Marble'
‘NORTHERN GODS IN MARBLE’ The Romantic Rediscovery Marble of Norse Mythology [ KNUT LJØGODT ABSTRACT The Norse myths were rediscovered in the late 18th century, and became important to contemporary culture during the first half of the 19th century. The Romantics discussed the usage of themes from Norse mythology; soon, these themes became widespread in art and literature. Their popularity is closely connected with the national ideals and political situations of the period, but they were often given individual artistic interpretations. The ] Romantic interest in Norse myths and heroes held sway over artists and writers throughout the 19th century. KEYWORDS Norse myths, Norse heroes, pagan religion, Knud Baade, Romanticism vs Classicism. Introduction Karen Blixen’s short story ‘Sorrow-Acre’, published in Winter’s Tales (1942) takes place at a Danish country estate in the late 18th century. During a conversation between the baron and his nephew, they discuss Classical versus Norse mythol- ogy. The young man has discovered the Norse myths through a recently pub- lished work: ‘He mentioned the name of the author, Johannes Ewald, and recited a couple of the elevated verses.’ The book he refers to is Ewald’s play The Death of Balder (1775). He goes on to praise the Norse gods: ‘And I have wondered, while I read,’ he went on after a pause, still moved by the lines he himself had declaimed, ‘that we have not till now understood how much our Nordic my- thology in moral greatness surpasses that of Greece and Rome. If it had not been for the physical beauty of the ancient gods, which have come down to us in marble, no modern mind could hold them worthy of worship. -
Norske Kunstnere
Norske kunstnere Tittel Forfatter Forlag, årstall Sider Pris Kunstnerportretter Karl Erik Harr Alver, Ivar B.M J.M. Stenersens Forlag A.S, 1981 112 90 HERB - Skarpe streker Backe, Anne Hoff Alfa Forlag AS, 2001 184 70 Jan Baker Baker, Jan Jan Baker, 51 40 Gerhard Munthes dekorative kunst Bakker, Hilmar Gyldendal Norsk Forlag, 1946 347 150 Edvard Munch 1863-1944, På dansk ved Bischoff, Ulrich Benedikt Taschen, 1991 96 40 Carl E. Anderberg Harald Kihle, retrospektiv utstilling Bjerke, Øivind Storm Galleri KB, 1995 107 40 Morten Juvet Bjerke, Øivind Storm Labyrinth Press, 2003 96 80 Leonard Rickhard Bjerke, Øivind Storm & Thorkildsen, J.W.Cappelens Forlag As, 1995 111 80 Åsmund Sentiments Bjertnæs, Sverre Galleri K, 2009 90 Maleren August Eiebakke Bjorvand, Einar Valdisholm Forlag, 1992 64 40 Broder Eysteinn. LILJA Bjørneboe, Bjørn Tiden Norsk forlag.1980 94 400 Mellom fargene, Nedtegnelser Bleken, Håkon Communicatio Forlag, 2002 113 70 Kunstmålar Nils Bergslien Borge, Danbolt, Raudberget, Bjørke Eget forlag Alf Borge, 1993 111 40 Gösta Hammarlund Borgen Johan & Berg, Knut Dreyers Forlag, 1977 158 70 Jens Johannessen, Maleri Brun, Hans-Jacob Grøndahl Dreyer, 1993 232 100 Frans Widerberg - malerier 1956 - 1996 Brun, Hans-Jacob & Ustvedt, Øystein Grøndahl og Dreyers Forlag AS, 1996 95 70 Edvard Munch - norske malere Bøe, Alf H. Aschehoug & co, 1992 63 80 Fugl i en vår Cappelen, Peder W. & Johannessen, Jens J.M. Stenersens Forlag A.S, 1979 71 140 Høstblad Cappelen, Peder W. & Johannessen, Jens J. M. Stenersens Forlag A.S, 63 80 Maleri Per Elsdorf Christiansen, Per Eldsdorf 60 40 Henrik Sørensen Christiansen, Sigurd Gyldendal Norsk Forlag, 1942 48 80 Henrik Sørensen Christiansen, Sigurd Gyldendal Norsk Forlag, 1942 48 30 Thorvald Erichsen, norske malere Christiansen, Sigurd (forord) Mittet & Co As, 1943 24 70 Dikt selv, Synnøve Anker Aurdal Danbolt, Hjørdis Grøndahl Dreyer, 1991 150 60 Bokgrafikeren Hans Gerhard Sørensen Durban, Arne Fabritius AS, 1984 60 60 Kaare Espolin Johnson, nummerert Durban, Arne J.M. -
CHRISTIAN KROHG Tiden Omkring Kristiania-Bohemen
KØBENHAVN, 16. JANUAR 2014 PRESSEMEDDELELSE CHRISTIAN KROHG Tiden omkring Kristiania-bohemen 8. februar - 1. juni 2014 Med fængslende blikke og masser af livsnerve! Sådan skildrede den norske maler Christian Krohg sin samtid. Igennem portrætformen satte han ansigt på et samfund i udvikling, og hans holdningsbetonede motiver vækker genklang i vor tids debat om den samfundsengagerende kunst. Kunstforeningen GL STRAND præsenterer en udstilling, der stiller skarpt på Christian Krohgs kunstneriske virke i årene 1880-1900, hvor portrættet var en metode for ham til at gribe det samfund, som han ønskede at forandre. Christian Krohg er én af Nordens store portrætmalere. Oslo. og design, arkitektur kunst, for Nasjonalmuseet Igennem maleriet kommenterede han på de Christian Krohg, samfundsmæssige omvæltninger og kulturelle strømninger, som prægede Kristiania – nu Oslo - i årene op til forrige århundredeskifte. Udstillingen i GL STRAND sætter fokus på Christian Krohgs Malerinden Oda Krohg portrætter som et bærende motiv og er en omfattende præsentation af hans produktion i disse år med mere end 50 værker. Udstillingen udfolder derfor et pulserende tidsbillede i Krohgs perspektiv. , 1885. 1885. , Christian Krohg skildrede livet omkring sig. Hans værker i perioden er kendetegnet ved stor indlevelse i tiden, hvad enten han portrætterede sin familie, tidens store ”Du skal male på sådan en måde, at du griber, rører, personligheder eller samfundets mest udsatte. Som maler, forarger eller glæder den store masse […] for det er journalist og samfundsdebattør gav Christian Krohg en vel derfor, at du har malet dit billede, vil jeg håbe.” stemme til samfundets nederste lag. I ærlige og sympatiske skildringer kastede Krohg et polemisk blik på sin samtids Christian Krohg i ”Om det eneste fornødne i kunsten”, 1888. -
Malerier Og Tegninger 1 - 126
FINE ART + ANTIQUES International auction 872 1 - 547 FINE ART + ANTIQUES International auction 872 AUCTION 30 May - 1 June 2017 PREVIEW Wednesday 24 May 3 pm - 6 pm Thursday 25 May Public Holiday Friday 26 May 11 am - 5 pm Saturday 27 May 11 am - 4 pm Sunday 28 May 11 am - 4 pm Monday 29 May 11 am - 5 pm or by appointment Bredgade 33 · DK-1260 Copenhagen K · Tel +45 8818 1111 · Fax +45 8818 1112 [email protected] · bruun-rasmussen.com 872_antik_s001-013_start.indd 1 04/05/17 18.37 Lot 66 DEADLINE FOR CLAIMING ITEMS: WEDNESDAY 21 JUNE Items bought at Auction 872 must be paid no later than eight days from the date of the invoice and claimed on Bredgade 33 by Wednesday 21 June at the latest. Otherwise, they will be moved to Bruun Rasmussen’s storage facility at Baltikavej 10 in Copenhagen at the buyer’s expense and risk. This transportation will cost DKK 150 per item VAT included, and storage will cost DKK 150 per item per week VAT included. SIDSTE FRIST FOR AFHENTNING: ONSDAG DEN 21. JUNI Effekter købt på auktion 872 skal være betalt senest 8 dage efter fakturadatoen og afhentet i Bredgade 33 senest onsdag den 21. juni. I modsat fald bliver de transporteret til Bruun Rasmussens lager på Baltikavej 10 i Københavns Nordhavn for købers regning og risiko. Transporten koster 150 kr. pr. effekt inkl. moms, og opbevaringen koster 150 kr. pr. effekt pr. påbegyndt uge inkl. moms. 872_antik_s001-013_start.indd 2 04/05/17 18.37 DAYS OF SALE ________________________________________________________ FINE ART + ANTIQUES Tuesday 30 May 4 pm Paintings -
Impressions Du Nord
IMPRESSIONS DU NORD La peinture scandinave 1800-1915 27 janvier – 22 mai 2005 DOSSIER DE PRESSE Communiqué de presse Fiche technique La peinture scandinave 1800-1915 Choix de biographies Liste des œuvres Animation autour de l’exposition Renseignements: Fondation de l'Hermitage, service de presse, Liliane Beuggert Dossier de presse Impressions du Nord. La peinture scandinave 1800-1915 - 2 - COMMUNIQUE DE PRESSE La Fondation de l’Hermitage présente de janvier à mai 2005 l’exposition Impressions du Nord. La peinture scandinave 1800-1915, la première en Suisse à être entièrement consacrée à l’art de Scandinavie. En réunissant plus d’une centaine d’œuvres d’artistes danois, finlandais, norvégiens et suédois, cette présentation offre un nouvel éclairage sur la peinture nordique qui, à l’instar de la littérature avec Ibsen et Strindberg, et de la musique avec Grieg et Sibelius, s’est développée avec une originalité fascinante tout au long du XIXe siècle. Au cours des années 1830 à 1850, une nouvelle sensibilité picturale s’affirme au Danemark, balayant les conventions académiques et les thèmes prosaïques imposés par le mécénat de cour. Dans le sillage du célèbre sculpteur Bertel Thorvaldsen, plusieurs artistes tel Christoffer Wilhelm Eckersberg se rendent à Rome pour poursuivre leurs études. Eckersberg, considéré comme le père du Guldalder, l’âge d’or danois, adopte une attitude qui s’éloigne de la rigueur du néoclassicisme en privilégiant une démarche naturaliste et la peinture de plein air. A son retour à Copenhague, où il enseigne à l’Académie royale des beaux-arts, il exerce une forte influence sur ses élèves, dont Wilhelm Bendz ou Christen Købke, qui porteront l’art danois à son apogée. -
Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth
Janet Whitmore exhibition review of Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth Nineteenth-Century Art Worldwide 8, no. 2 (Autumn 2009) Citation: Janet Whitmore, exhibition review of “Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth,” Nineteenth-Century Art Worldwide 8, no. 2 (Autumn 2009), http://www.19thc- artworldwide.org/autumn09/becoming-edvard-munch-influence-anxiety-and-myth. Published by: Association of Historians of Nineteenth-Century Art. Notes: This PDF is provided for reference purposes only and may not contain all the functionality or features of the original, online publication. Whitmore: Becoming Edvard Munch: Influence, Anxiety, and Myth Nineteenth-Century Art Worldwide 8, no. 2 (Autumn 2009) Becoming Edvard Munch, Influence, Anxiety and Myth The Art Institute of Chicago 14 February-26 April 2009 Catalogue: Becoming Edvard Munch, Influence, Anxiety and Myth Jay A. Clarke New Haven and London: Yale University Press, 2009. 232 pages; 245 color and 48 b/w illus; chronology, checklist of exhibition; bibliography; index of works. $50.00 ISBN: 978-0-300-11950-3 We all know the script: unstable artistic personality suffers through self-destructive life while producing tormented, but brilliant, artwork. It is the stuff of La Bohème, Lust for Life, and endless biographies of [pick one] Vincent van Gogh, Paul Gauguin, Henri de Toulouse-Lautrec, Frida Kahlo, Jackson Pollack, Andy Warhol, etc., etc., etc. The cliché of the romantic suffering artist has become a signature trope of western art history as well as popular culture. -
Engebret Café I Tid Og Rom
Demokrati over toddy Et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café i tid og rom Helene Huljev Masteroppgave i kulturhistorie KULH4990, 60 studiepoeng UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 II Demokrati over toddy: Et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café i tid og rom III © Helene Huljev 2015 Demokrati over toddy: Et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café i tid og rom Helene Huljev http://www.duo.uio.no/ Trykk: Allkopi, Oslo IV Sammendrag Engebret café er byens eldste, og eneste gjenværende café fra 1800-tallet. På 1800-tallet var cafékultur knyttet til de borgerlige kretser og et mannlig privilegium. I oppgaven skal jeg gi et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café gjennom et empirisk studie av caféen som sted. Et overordnet perspektiv i oppgaven er tanken om at sted blir til gjennom prosesser som får betydning for våre idéer og omgivelser. Fra Engebret café finnes det mange fortellinger som er i spill, fortellinger som trekker linjer i tid og rom, og som på ulike måter tematiseres erfaring. Her spiller kunstnere og politikere roller som aktører i en borgerlig revolusjon. Og kvinnen rolle som furie. Alt dette og mer er roller som er utspilt inn på caféen og som på ulike vis påvirket kultur og samfunnsliv på 1800-tallet og vise-versa. I dag har Engebret café status som et offisielt kulturminne, men det har også status som minneverdig. I dette ligger det et samspill mellom kulturminnevernet og folkelige engasjement. Hva som anses som verneverdig er knyttet til valg og prioriteringer, og inngår også som en diskusjon om caféens plass som en del av byen i dag. -
Introduction
Notes Introduction 1. I am using the terms ‘space’ and ‘place’ in Michel de Certeau’s sense, in that ‘space is a practiced place’ (Certeau 1988: 117), and where, as Lefebvre puts it, ‘(Social) space is a (social) product’ (Lefebvre 1991: 26). Evelyn O’Malley has drawn my attention to the anthropocentric dangers of this theorisation, a problematic that I have not been able to deal with fully in this volume, although in Chapters 4 and 6 I begin to suggest a collaboration between human and non- human in the making of space. 2. I am extending the use of the term ‘ extra- daily’, which is more commonly associated with its use by theatre director Eugenio Barba to describe the per- former’s bodily behaviours, which are moved ‘away from daily techniques, creating a tension, a difference in potential, through which energy passes’ and ‘which appear to be based on the reality with which everyone is familiar, but which follow a logic which is not immediately recognisable’ (Barba and Savarese 1991: 18). 3. Architectural theorist Kenneth Frampton distinguishes between the ‘sceno- graphic’, which he considers ‘essentially representational’, and the ‘architec- tonic’ as the interpretation of the constructed form, in its relationship to place, referring ‘not only to the technical means of supporting the building, but also to the mythic reality of this structural achievement’ (Frampton 2007 [1987]: 375). He argues that postmodern architecture emphasises the scenographic over the architectonic and calls for new attention to the latter. However, in contemporary theatre production, this distinction does not always reflect the work of scenographers, so might prove reductive in this context. -
Glimt Fra NES HISTORIE I Bilder Og Tekst Fra De Eldste Tider Til Ca. 1920
Glimt fra NES HISTORIE i bilder og tekst fra de eldste tider til ca. 1920 Nedslagsområdet/kraterområdet – 5 – 6 km i diameter. Bildet hentet fra info om krateret utgitt av Nes Nedslagspunktet/epipunktet kommune i 2000. Garnåsgardene helt til høyre. Gardnos meteorittkrater Nes i Hallingdal må vel ha en slags uoffisiell norgesrekord når det gjelder å kunne vise til historisk hending langt tilbake i tid. Ja, det er et spørsmål om det til og med kan dreie seg om en verdensrekord. Vi snakker da om meteoritten som slo ned i Garnåsområdet for ca. 546 mill. år siden. Den hadde en diameter på mellom 200 m og 300 m, og hadde en fart på over 20 km./sek. Ved nedslaget ble grunnfjellet knust, og det oppsto et krater på mellom fem og seks km. i diameter. Det knuste fjellet ble kitta sammen igjen av steinstøv og karbonholdig slam, og i løpet av mange millioner år ble dette til steinslaget Gardnosbreksje. Breksje er et internasjonalt ord for knust fjell, og heter f.eks. på tysk Brekzie og på engelsk breccia. Gardnosbreksje med senteret i bakgrunnen Infosenteret åpnet i 2005 Istida. Sidemorene ved Garnås. Det har vært mange istider i løpet av de siste ca. tre mill. år. Siste istid varte fra ca. 120000 år siden til ca. 9000 år siden. Det var i løpet av denne istida landet stort sett ble formet. I våre områder skal isen ha vært mellom 2000 m og 3000 m på det tjukkeste. Den var ikke statisk, men var i stadig bevegelse mot kysten. Isen og smeltevannet fra den formet Hallingdal med sidedaler slik vi opplever områdene.