Engebret Café I Tid Og Rom

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Engebret Café I Tid Og Rom Demokrati over toddy Et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café i tid og rom Helene Huljev Masteroppgave i kulturhistorie KULH4990, 60 studiepoeng UNIVERSITETET I OSLO Høst 2015 II Demokrati over toddy: Et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café i tid og rom III © Helene Huljev 2015 Demokrati over toddy: Et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café i tid og rom Helene Huljev http://www.duo.uio.no/ Trykk: Allkopi, Oslo IV Sammendrag Engebret café er byens eldste, og eneste gjenværende café fra 1800-tallet. På 1800-tallet var cafékultur knyttet til de borgerlige kretser og et mannlig privilegium. I oppgaven skal jeg gi et kulturhistorisk nærbilde av Engebret café gjennom et empirisk studie av caféen som sted. Et overordnet perspektiv i oppgaven er tanken om at sted blir til gjennom prosesser som får betydning for våre idéer og omgivelser. Fra Engebret café finnes det mange fortellinger som er i spill, fortellinger som trekker linjer i tid og rom, og som på ulike måter tematiseres erfaring. Her spiller kunstnere og politikere roller som aktører i en borgerlig revolusjon. Og kvinnen rolle som furie. Alt dette og mer er roller som er utspilt inn på caféen og som på ulike vis påvirket kultur og samfunnsliv på 1800-tallet og vise-versa. I dag har Engebret café status som et offisielt kulturminne, men det har også status som minneverdig. I dette ligger det et samspill mellom kulturminnevernet og folkelige engasjement. Hva som anses som verneverdig er knyttet til valg og prioriteringer, og inngår også som en diskusjon om caféens plass som en del av byen i dag. V VI Forord Det er nesten vemodig å sitte og skrive forordet til min egen masteroppgave. Det har vært en følelsesmessig berg og dalbane med opp og nedturer. Heldigvis er det oppturene som sitter sterkest i minne, selv nå helt på slutten. Først og fremst må jeg takke min veileder Knut Aukrust som gjennomgående har viet både meg og oppgaven oppmerksomhet. Takk, for at du har hatt tro på prosjektet mitt og stadig minnet meg på hvorfor jeg driver med det jeg gjør. Dine konstruktive råd, kritikk og ros har vært uvurderlig og jeg er dypt takknemlig. Idéen til masterprosjektet startet i museumsutstillingen «Den forbudte salong», som var en del av jubileumsutstillingen «Ja, vi elsker frihet» i Historisk museum, 2014. Hvordan dette førte til et prosjekt om Engebret café er kanskje vanskelig å forstå, men det var noe i utstillingen som fikk meg på sporet av cafékultur. Kanskje var det de forbudte bøkene under bohemtiden, kanskje var det interessen for bråkmakere i samfunnet. Uavhengig av grunn, jeg ønsker likevel å rette en liten takk til museet for å ha plantet et frø som skulle bli mitt masterprosjekt. Jeg må også takke ansatte på Engebret café for bakgrunnsinformasjon til oppgaven og deres stadige positive tilbakemeldinger. Å bli kjent med Engebret cafés historie har både vært givende og inspirerende. Jeg vil også rette en takk til familien min, som på ulike vis har bidratt med støtte i en hektisk tid som masterstudent. Jeg må også rette en stor takk til mine studievenniner Joanna, Silje og Nina som har gjort studiehverdagen til en bedre hverdag. Deres kunnskap og humør smitter og jeg er evig takknemlig for å ha blitt kjent med dere. Helt til slutt må jeg takke min samboer og kjæreste gjennom flere år, Magnus Jacobsen. Takk for all støtte og hjelp med korrekturlesning. Takk for eviglange diskusjoner om Habermas lang ut i nattestid. Takk for at du er deg. Din støtte og oppmuntring har betydd mer enn jeg klarer å beskrive. Prosjektet er støttet av Osloforskning. Helene, Desember 2015 VII VIII IX Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 Perspektiver og problemstilling ............................................................................................. 3 Avgrensning ........................................................................................................................... 4 Caféen som fenomen .............................................................................................................. 5 Tidligere forskning ................................................................................................................. 8 Oppgavens gang ................................................................................................................... 11 2 Teoretiske perspektiver, materiale og analytisk rammeverk ............................................ 13 Arven fra Jürgen Habermas .................................................................................................. 13 Sted, tid og fortelling ............................................................................................................ 17 Kulturminner ........................................................................................................................ 18 Materiale ............................................................................................................................... 19 Metodisk rammeverk ............................................................................................................ 22 3 Hovedstaden Kristiania .................................................................................................... 25 En hovedstad med ambisjoner .............................................................................................. 25 Offentlige rom som byens kjerne ......................................................................................... 27 Cafélivet i byen .................................................................................................................... 29 Med Engebreth kommer “Engebret” .................................................................................... 31 Uten mat og drikke, duger helten ikke ................................................................................. 32 Avslutning ............................................................................................................................ 35 4 Caféen som møteplass og ytringsrom .............................................................................. 36 Kunsten blir politisert ........................................................................................................... 36 Caféen som ventil ................................................................................................................. 38 Hvem var de? ....................................................................................................................... 39 Mellom slagene: Om Bjørnson, kunsten og samfunnsengasjementet .................................. 45 Sverdrup og caféen: mellom makt og avmakt ...................................................................... 49 Caféen: Et sted i mellom ...................................................................................................... 53 5 Kjønn og sosiale grenser .................................................................................................. 56 Kvinnen i byrommet ............................................................................................................. 57 Aasta Hansteen på café ........................................................................................................ 60 Furier er også kvinner .......................................................................................................... 62 Alternativ offentlighet .......................................................................................................... 65 X Seige strukturer .................................................................................................................... 68 Klang fra fortiden ................................................................................................................. 70 Avslutning ............................................................................................................................ 72 6 Caféen som kulturarv ....................................................................................................... 74 Med makt til å definere ........................................................................................................ 74 Offentlig vernestatus ............................................................................................................ 79 Bevaring som symbolsk markør ........................................................................................... 83 Engebret café: Et museum? .................................................................................................. 86 Avslutning ............................................................................................................................ 91 7 Avslutning ........................................................................................................................ 93 Caféen som moderne fenomen ............................................................................................. 93 Caféen: En form for “communitas” ..................................................................................... 94 Engebret café i går, i dag og i morgen ................................................................................. 96 Litteraturliste ............................................................................................................................ 98 Internettkilder ....................................................................................................................
Recommended publications
  • Katalog 89 Januar 2013
    KATALOG 89 Januar 2013 www.nynorskantikvariat.no Innhald Føreord 3 Kunst og kulturhistorie 41 Romanar og forteljingar 4 Ordbøker og språk 48 Lyrikk 10 Biografiar og memoarar 50 Skodespel 15 Norsk og nordisk historie 52 Biletbøker og bøker Island, Færøyane og norrønt 53 for barn og ungdom 17 Lokalhistorie Austlandet 54 Musikk 18 Lokalhistorie Natur, dyr og planter 21 Telemark og Agder 59 Medisin og helse 23 Lokalhistorie Vestlandet 60 Hobby 24 Lokalhistorie Trøndelag og Nord-Noreg 65 Humor 25 Andre verdskrigen 66 Mat og drikke 26 Verda 67 Essay, filosofi, artikkel- samlingar og ordskifte 29 Realfag 68 Religion, kristendom Reiser, atlas og kart 68 og misjonshistorie 32 Utvandring 69 Eventyr og folkeminne 33 Periodika 72 Litteratur og forfattarskap 34 Verk og varia 74 2 | K ATALOG 89 Kjære kunde! Godt nytt år! Takk for hyggeleg kontakt i fjor og velkommen til mange gode lesestunder i 2013. Januarkatalogen vår er klar. Her finn du eit allsidig utval bøker i mange sjangrar. Vi vil særleg nemne utvandring, norsk og nordisk historie og lokalhistorie frå heile landet. Litte- ratur og forfattarskap, kunst og kulturhistorie, essay, filosofi, artikkelsamlingar og ordskifte er også godt representerte i katalogen. Som alltid gjeld det å vere først ute, vi har til vanleg berre eitt eksemplar av kvar bok! Er du rask med bestillinga di, så skal vi vere kjappe med ekspederinga. Stort sett klarer vi å ekspedere alle tingingar innan 48 timar. Det kan vere greitt å ta ein titt på det ordinære sortimentet vårt i same farten. Om vi sender deg ein stor eller ein liten bokpakke, så er det ikkje stor skilnad på frakta; det er den første boka som posten tek seg best betalt for.
    [Show full text]
  • Den Gode, Hellige Og Disiplinerte Kunsten
    Den gode, hellige og disiplinerte kunsten Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse Sigrid Røyseng Avhandling for dr.polit-graden Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen 2006 Forord Denne avhandlingen er et produkt av et strategisk instituttprogram for kultur og idrett som ble gitt Telemarksforsking-Bø av Norges forskningsråd i 1999. Delprosjektet som denne avhandlingen vokser ut av gikk i startfasen under tittelen Lederroller i kulturlivet . Når jeg nå setter punktum for arbeidet med avhandlingen har den fått tittelen Den gode, hellige og disiplinerte kunsten . Forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse. Prosjektet har altså endret seg en god del fra start til slutt. I prosessen med å utvikle og gjennomføre prosjektet har jeg hatt mange gode hjelpere og støttespillere. Først vil jeg takke de to veilederne mine. Thorvald Sirnes har vært hovedveileder. Med sitt skarpe blikk og sin teoretiske spenst har han bidratt til å utvikle og klargjøre den analytiske tilnærmingen. Thorvalds kommentarer er alltid stimulerende, utfordrende og utviklende. Per Mangset har vært biveileder og prosjektleder. Med sine solide kunnskaper om kunst- og kulturfeltet og sin brede erfaring fra empirisk forskning har han gitt uvurderlige råd og innspill. I tillegg har han med sikker teft bidratt til å utbedre sammenhengen i argumentasjonen og til å nyansere resonnementene mine. Per har dessuten fulgt meg tett både på oppturer og nedturer, og han har i alle faser gitt konstruktive og oppmuntrende innspill. Takk til Telemarksforsking-Bø som har gitt meg muligheten til å gjennomføre dette doktorgradsløpet, og som har vist sjenerøsitet og forståelse i den lange og harde sluttfasen.
    [Show full text]
  • Tråder Fra Tegneskolen Til Kunst- Akademiet: Tegneundervisningen Ved Statens Kunstakademi Fra 1909-1925
    Tråder fra Tegneskolen til Kunst- akademiet: Tegneundervisningen ved Statens kunstakademi fra 1909-1925 Åse Anna Markussen TRÅDER FRA TEGNESKOLEN TIL KUNSTAKADEMIET – tegneundervisningen ved Statens kunstakademi fra 1909-1925 av Åse Anna Markussen, førstebibliotekar Kunsthøgskolen i Oslo Statens kunstakademi ble opprettet ved kongelig resolusjon i 1909. Ganske sikkert var opptaksvilkårene basert på tegning den gang som i alle senere år helt fram til 1990-tallet. Man tegnet akt en uke under prøven. Som kjent var tegning helt grunnleggende ved all klassisk akademiundervisning. Nå var riktignok Statens kunstakademi langt fra et klassisk kunstakademi, men fra 1909 til 1925 var en av de tre små klassene en såkalt tegneklasse, der man tegnet etter levende, naken modell fire timer daglig. Da Matisse-eleven Axel Revold (1887-1962) etterfulgte Christian Krohg (1852-1925) som professor i 1925, gikk man over til professorklasser. Et lite summarisk tilbakeblikk. Det er som om Statens kunstakademi, eller Statens akademi for malere og billedhuggere som det også het, presset seg fram ved møysommelige bestrebelser gjennom mer enn 50 år, bestrebelser som i hovedsak kom fra billedkunstnerne selv. Både Hans Gude og J. C. Dahl skal ha syslet med planer om å åpne en alternativ, privat kunstskole i Christiania, og i 1850- årene skal Norske Selskabs medlemmer ha drøftet mulighetene for å stifte et kunstakademi og tilskrevet Gude om saken.1 Etter at Tegneskolen fjernet kunst både fra navn og gavn i 1869 ser vi at Nasjonalgalleriet (eg. Den norske stats sentralmuseum for billedkunst) i 1871 la fram planer om å opprette en offentlig malerskole lik den Eckersberg hadde drevet fra 1859 til sin død i 1870.
    [Show full text]
  • Klassisk Norsk Kunst
    VÅREN 2021 – SALGSUTSTILLING I OSLO – K ATALOG 48 klassisk norsk kunst GALLERI BYGDØY ALLÉ • KUNSTANTIKVARIAT PAMA • OSLO FORORD Det ble en svært vellykkede «Norgesutstilling» og Grunnlovsmarkering Galleri Bygdøy Allé avholdt i samarbeid med Grev Wedels Plass Kunsthandel høsten 2014 i Gamle Logen. Det lå da ikke i kortene at Galleri Bygdøy Allé bare to år senere kan ønske våre kunder og publikum velkommen til en ny og særdeles omfattende historisk gjennomgang av Norges historie og norske tradisjoner. Mye av materialet som nå presenteres utfyller godt det som ble tilbudt for to år siden, og utstillingen som helhet er den mest omfattende i vårt firmas historie. Som alle med interesser innenfor VÅREN ulike 2021 samlerområder – SALGSUTSTILLING av kunst I OSLOog antikviteter – K ATALOG vet 48vi at de siste årene har vært preget av et betydelig generasjonsskifte i bransjen. Dette sammen med ny kommunikasjonsteknologi har og vil få konsekvenser for hva og hvordan den fremtidige samler eller interesserte kjøper og anskaffer gjenstander. Dagens trend er at mange voksne mennesker i god tid før pensjonisttilværelsen ønsker å bo i leiligheter fremfor store eneboliger, og det får betydning for innredningen fordi plassen både på vegger og gulv gjerne blir noe mer begrenset. En konsekvens av dette tror jeg fort blir en spissing av hva vi ønsker å omgå oss med. Det blir en naturlig søken etterklassisk de særegne og unike objektene som har hatt historisk betydning, kanskje gjennom flere århundrer. Nyere og til dels masseproduserte gjenstander og bilder synes ofte å fremstå som overfladiske tidsbilder av i dag, og mye av dette vil neppe overleve senere generasjoners interesser.
    [Show full text]
  • Eivind Nielsen – Kunstner Og Pedagog Av Geirmund Ihle
    2 Eivind Nielsen – kunstner og pedagog Eivind Nielsen – kunstner og pedagog 3 EIVIND NIELSEN - KUNSTNER OG PEDAGOG Geirmund Ihle ”Ekebergbanen var stappfull av mennesker som i den vakre maikveld steg ut ved Ekebergrestauranten. Kvelden var eventyrlig vakker sett fra restaurantens terrasser. Alle var glade og i feststemning fra første stund. Elever fra tegnesalen som ikke hadde hilst paa hverandre paa mange aar, møttes i det samme ønske: Aa hedre sin gamle lærer.” I 1890 ble Eivind Nielsen tilsatt ved Kunst- og Håndverkskolen i Kristiania. Nå, 44 år senere, i 1934, tok han som 70-åring avskjed fra stillingen som en av skolens over- lærere. Og 150 av hans elever gjennom alle disse år møttes for å hedre den avholdte pedagog og kunstner. Henrik Sørensen talte på vegne av dem alle. Han hyllet sin gamle lærer for hans mangeårige innsats og usedvanlige hjelpsomhet overfor elevene. ”Ja, der satt jeg som eneste haugesunder, undtatt Eivind Nielsen, og gledet mig over at et bysbarn blev omfattet med slik kjærlighet og beæret paa denne maate,” – skrev Nordvald Valand i en artikkel i Haugesunds Dagblad 19. mai 1934; ”Men jeg ventet spendt. Vilde Haugesund minnes denne mann som nu 150 elever var samlet for aa ære og takke … Men der var ikke noe telegram fra Haugesund. Jeg tillot meg derfor aa hilse min gamle overlærer fra byen og lyngheiene der vest, som han malte – og malte saa godt, for nu 50 aar siden.” Oppvekst og bakgrunn Eivind Nielsen ble født i Haugesund 18. juni 1864. Foreldrene var magistrat, senere byfogd, Martin Nielsen og Karoline Emilie Pettersen.
    [Show full text]
  • Akvarellmaleren Hans Johan Frederik Berg (1813-1874)
    Akvarellmaleren Hans Johan Frederik Berg (1813-1874) Fra Nesna til Nilen Hovedfagsavhandling i kunsthistorie Våren 2007 Ann Falahat Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo Forord Emnet for denne hovedfagsavhandlingen ble klart for flere år siden mens jeg arbeidet ved Nasjonalgalleriet. Der oppdaget jeg Hans Johan Frederik Berg, en norsk kunstner som har etterlatt seg en rekke arbeider med motiver fra en reise til Egypt i 1849. Jeg hadde lenge interessert meg for orientalistisk kunst, og så for første gang en mulighet til å skrive om orientalisme i en norsk sammenheng. Imidlertid var det flere sider ved Bergs liv og kunst som fortjente en grundigere gjennomgang. Det har ført til en lang og lærerik reise i en egenartet kunstners fotspor. Det er mange som på ulike måter har bidratt til at avhandlingen nå endelig har kommet i havn. Jeg vil trekke frem min veileder Erik Mørstad og mine tidligere kollegaer Marit Ingeborg Lange, Knut Ljøgodt, Møyfrid Tveit og Bodil Sørensen. Takk også til Svein Carstens, Erik Henning Edvardsen, Katja Friedrich, Mai Britt Guleng, Lena Larsen, Svein Laumann og alle hos Kaare Berntsen. Takk til min mann Mohammad Ali Falahat for tålmodighet og orientalsk inspirasjon. En spesiell takk går til Nordnorsk Kunstmuseum ved direktør Anne Aaserud for tilliten som ble vist meg da jeg ble tildelt museets hovedfagsstipend i 2004. Ann Falahat Røyken, april 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1 1. Oppvekst og utdannelse 4 - Familieforhold 4 - Unge år og arbeidsliv 5 - Kunstutdannelse 6 2. Portrettmaleren 8 - Portrettet i norsk kunst på Bergs tid 11 - Portrettmaleriet og fotografiet 12 - Tegnelæreren Berg 14 3.
    [Show full text]
  • Standard (Oslo)
    STANDARD (OSLO) ----- “Therein / Thereof / Thereto” 13.02.2021-13.03.2021 / Preview: 13.02.2021 / 12.00-16.00 ----- Nina Beier / Milano Chow / Isabella Ducrot / Ceal Floyer / Isa Genzken / Anna Glantz / Ghislaine Leung / Jumana Manna / Michaela Meise / Josefine Reisch / Julia Rommel / Simona Runcan / Anna Schachinger / Anne Truitt ----- STANDARD (OSLO) PRESS RELEASE ----- There are no directions to let you know the location of Harriet Backer’s gravestone at “Vår Frelsers Gravlund” [“Our Saviour’s Cemetery”] in Oslo. It is a shame one could say, but it was a shame already 50 years ago. Now, it is well beyond embarrassing. The sign at the entrance to the cemetery - which informs tourists and other visitors where to find the grave of Henrik Ibsen, Edvard Munch or any other distinguished Norwegians – can not be bothered about one of the greatest painters and certainly one of the greatest female artists of Norwegian art history. Then again, Harriet Backer would not necessarily have been expecting such a privilege. After all, she lived her life during a time when women were left to expect less of any sort of privilege. Born in 1845, she was brought up on the outskirts of Oslo in a home with a great interest in literature, theatre and music. But, being less musically gifted than her two sisters, the twelve year old Harriet was told by her mother: “If you will stop playing the piano, you will rather - once you reach the age of confirmation - be given permission to study painting.” The young Harriet was both enthused and distressed, being equally in love with music and painting.
    [Show full text]
  • The 22 July Massacre in Norway Was Fake, Part 2
    return to updates The 22 July Massacre in Norway was Fake Part 2 by Miles Mathis First published October 13, 2019 I said I was going to start part 2 with a look at Jens Stoltenberg, but before I get there I want to hit the bozo above really fast. That is Bjørn Ihler, 2018 winner of the Louis CK look-alike award. He is a self-styled peace activist who allegedly survived the Utøya attacks. Since we are seeing that everyone survived those attacks, that isn't much of a claim to fame either. He has almost no bio posted online, of course, and I guess we are supposed to believe he hatched from an egg on Utøya and immediately began writing for The Guardian, Huffington Post and other top Intelligence fronts. He also works for the Kofi Annan Foundation, so I am sure you will want to run out and donate to that. As a funder, you can join Bill Gates, CIA-front USAid, the Mo Ibrahim Foundation (nuff said), the Government of Norway, and Open Society (George Soros). Basically, Ihler is the Norwegian David Hogg, with less hair on his pate and more on his chin. Amazingly, we can tie this guy to my last paper on the Battle of France. See General Marcel Ihler of the Tenth Army, involved in the retreat to La Havre in early June, 1940. Also involved in this retreat was General of the Army (French) Maxime Weygand. Remember, we saw the name Weygands come up in part 1, both as generals and writers in Norway.
    [Show full text]
  • Den Norske Folkegaven Til Kong Oscar II Og Dronning Sophies Sølvbryllup 6
    Den norske folkegaven til Kong Oscar II og Dronning Sophies sølvbryllup 6. juni 1882 Karin Wik Masteroppgaver i kunsthistorie Våren 2007 Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo Sammendrag Målsettingen med denne oppgaven er å sette lys på jubileumsgaven til det svensk- norske kongepars sølvbryllup i 1882. Gjennom undersøkelser i ulike kilder drøftes bakgrunnen for denne gaven, som er uvanlig i forhold til gaver gitt i liknende situasjoner. Masterprosjektet diskuterer hvorfor en ønsket å samle hele det norske folk om dette jubileet både i økonomisk og kunstnerisk form, og fremhever betydningen av gaven som en symbolsk hendelse for folket i en spesiell historisk tid, preget av nasjonalisme, i et land på søking etter egen identitet. Kongehuset er per definisjon ment å være samlende for et land og fordi det var folket som bidro med gaven ville kongegaven nettopp få betydning som kunsterisk ytring i en nasjonal kontekst som ingen annen utstilling eller verk kunne. Det har vært viktig å vise hvordan norske kunstnere bidro med norske landskapsbilder, tatt i betraktning at de alle mer eller mindre var bofaste i utlandet. At kunstnerne så Norge og norskhet fra utlendighet satte preg på deres arbeider. Gaven og samlingen viser svært forskjellige uttrykk og på mange måter representerer disse dristige valg av juryen. Fra romantiske bilder, naturidyll til samfunnsrefs, samtidig som den avviste etablerte samtidskunstnere som man kunne tro ville bli representert. Slik sett ga juryen ikke bare en høflig gave til kongeparet, men bidro med en sterk ytring; både kunsthistorisk og kunstpolitisk i samtiden. I oppgaven ligger et ønske om å gi en oversikt over de arbeidene som representerer folkegaven og tolke disse i lys av de spesielle vanskelige årene hvor bildene ble formet, og som i sine uttrykk viser noe mer enn et vakkert bilde av fedrelandet.
    [Show full text]
  • Årsrevy Nyhetsdryss Dialogos 2015
    ÅRSREVY NYHETSDRYSS DIALOGOS 2015 Hvilke diskusjoner pågikk i 2015? Hvilke saker var framme i nyhetsbilde som hadde sitt sitt utspring eller refererte til virksomheter og aktivitet innen den antroposofiske bevegelse. NYHETSDRYSS søker å speile det som foregår i nyhetsbildet – både positive og negative hendelser – som har forbindelse med eller er relevante for det antroposofiske arbeidet. SE også siste side. BILAG til Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no, kontakt: Sissel Jenseth, [email protected] INNHOLD STEINERBARNEHAGE 2 STEINERSKOLER OG PEDAGOGIKK 3 SKOLER: Oslo – Bærum – Nesodden – Askim – Moss – Fredrikstad – Eidsvoll – Nittedal – Ringerike – Gjøvik – Hedemarken – Lillehammer – Hurum – Arendal – Kristiansand -– 3 Stavanger – Haugesund – Bergen – Ålesund – Trondheim – Tromsø • Nedleggelse Av Røyken Videregående Steinerskole 12 • Steinerskolebarn virksomme i verden - Steinerskoleforeldre 14 • Steinerskolelærere - Minneord 19 • Mobbing og andre problemer 21 • Debatt og innspill angående pedagogikk – skolebøker 22 • Utdannelse og Steinerhøyskolen 29 • Flyktninger 30 KRISTENSAMFUNNET 30 EURYTMI 31 SOSIALPEDAGOGIKK 33 • Stedene 34 • Minneord 36 • Camphill utlandet 38 ANTROPOSOFISK MEDISIN 39 • Komplementær og alternativ medisin - Vidarkliniken 39 • Antroposofiska läkemedel är hotade i Sverige 40 • Antroposofisk medisin truet i Norge 43 • Meslinger og vaksinedebatt 43 • Livsstil og allergibeskyttelse 47 • Antroposofisk äldreboende, Ystad i Sverige – Vigs Ängar 48 BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK 48 • Bonden og gårder 48 • Insekter
    [Show full text]
  • ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Studia Historica Upsaliensia 263
    ACTA UNIVERSITATIS UPSALIENSIS Studia Historica Upsaliensia 263 Utgivna av Historiska institutionen vid Uppsala universitet genom Margaret Hunt och Maria Ågren Omslagsbild: Juletreet/The Christmas Tree, Theodor Kittelsen Foto: Used with permission from Grev Wedels Plass Auksjoner AS Omslagslayout: Camilla Eriksson Christopher Thompson Norges Våpen Cultural Memory and Uses of History in Norwegian Black Metal Dissertation presented at Uppsala University to be publicly examined in Humanities Theater, Engelska parken, room 22-0008, Uppsala, Friday, 18 January 2019 at 13:15 for the degree of Doctor of Philosophy. The examination will be conducted in English. Faculty examiner: Benjamin Martin (Institutionen för idé- och lärdomshistoria). Abstract Thompson, C. 2018. Norges Våpen. Cultural Memory and Uses of History in Norwegian Black Metal. Studia Historica Upsaliensia 263. 221 pp. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis. ISBN 978-91-513-0505-9. This dissertation examines uses of history and expressions of cultural memory in Norwegian black metal. Formed in the late 1980s and early 1990s, Norwegian black metal seemed at odds with many of the stereotypes of Norway. The genre is an extreme style of heavy metal music that has been associated with burning churches, desecrating graves, and committing murders. Yet, Norway is often perceived as wealthy with sublime natural beauty and high levels of equality. Since the late 1990s, Norwegian black metal has increasingly received positive recognition and support from Norwegian government agencies and cultural institutions who have deemed this style of music a cultural product of Norway. In exploring the relationship between Norwegian black metal and Norway, two primary questions are asked: what makes Norwegian black metal ‘Norwegian’ and what are its influences? To answer these questions, a theoretical approach based on Astrid Erll’s cultural memory complex is used.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2005
    ÅRSMELDING 2005 Innhold 1 STYRETS ÅRSBERETNING 5 LANDSDEKKENDE 8 AVDELING FOR 10.3.2 Relasjonsmarkedsføring 2005 4 PROGRAM 22 SAMLINGER 46 10.3.3 Markedsundersøkelse 10.3.4 Legat og Fond 1.1 Aktiviteten 5.1 Landsdekkende program 8.1 Seksjon samlinger og dokumentasjon 10.3.5 Skilt/bannere/plakater 1.2 Kyss Frosken! Forvandlingens kunst virkeliggjøres gjennom nettverk 8.1.1 Utlån og deposita 10.3.6 Nasjonalmuseets venneforeninger 1.3 Landsdekkende formidling 5.2 Landsdekkende program berører alle 8.1.2 Studiesal, publikumstjenester, 1.4 Utlån museets avdelinger bildebyrå 1.5 Innkjøp av kunst 5.3 Landsdekkende virksomhet i 8.1.3 Dokumentasjonsarkivet 11 AVDELING FOR 1.6 Personal og arbeidsmiljø overgangsfasen 8.1.4 Foto og video ADMINISTRASJON 96 1.7 Styret 5.4 Ny organisering og nye utfordringer 8.1.5 Inventarisering – registrering 1.8 Venneforeninger tilknyttet – katalogisering 11.1 Innflytting i Kristian Augsts gate 23 Nasjonalmuseet 8.1.6 Restanseregistreringsprosjektet 11.2 Seksjon drift og sikkerhet 1.9 Sponsormidler 6 FORSKNING OG UTVIKLINGS- 8.2 Seksjon konservering 11.3 Seksjon økonomi og regnskap 1.10 Økonomiske forhold VIRKSOMHET 26 8.3 Seksjon bibliotek 11.4 Seksjon organisasjon og 1.11 Disponering av årets resultat 8.4 Utlån 2005 kontorforvaltning 1.12 Andre forhold 6.1 Bevaring 11.5 Seksjon forretningsdrift 6.2 Billedkunst 6.3 Arkitektur 9 NYERVERVELSER 2005 66 2 DIREKTØRENS FORORD 12 6.4 Kunsthåndverk og design 12 ÅRSREGNSKAP FOR 6.5 Institusjons- og samlingshistorie 9.1 Innkjøp 2005 STIFTELSEN 6.6 Prosjekter som ble avsluttet
    [Show full text]