ÅRSREVY NYHETSDRYSS DIALOGOS 2015 Hvilke diskusjoner pågikk i 2015? Hvilke saker var framme i nyhetsbilde som hadde sitt sitt utspring eller refererte til virksomheter og aktivitet innen den antroposofiske bevegelse.
NYHETSDRYSS søker å speile det som foregår i nyhetsbildet – både positive og negative hendelser – som har forbindelse med eller er relevante for det antroposofiske arbeidet. SE også siste side. BILAG til Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no, kontakt: Sissel Jenseth, [email protected]
INNHOLD STEINERBARNEHAGE 2 STEINERSKOLER OG PEDAGOGIKK 3 SKOLER: Oslo – Bærum – Nesodden – Askim – Moss – Fredrikstad – Eidsvoll – Nittedal – Ringerike – Gjøvik – Hedemarken – Lillehammer – Hurum – Arendal – Kristiansand -– 3 Stavanger – Haugesund – Bergen – Ålesund – Trondheim – Tromsø • Nedleggelse Av Røyken Videregående Steinerskole 12 • Steinerskolebarn virksomme i verden - Steinerskoleforeldre 14 • Steinerskolelærere - Minneord 19 • Mobbing og andre problemer 21 • Debatt og innspill angående pedagogikk – skolebøker 22 • Utdannelse og Steinerhøyskolen 29 • Flyktninger 30 KRISTENSAMFUNNET 30 EURYTMI 31 SOSIALPEDAGOGIKK 33 • Stedene 34 • Minneord 36 • Camphill utlandet 38 ANTROPOSOFISK MEDISIN 39 • Komplementær og alternativ medisin - Vidarkliniken 39 • Antroposofiska läkemedel är hotade i Sverige 40 • Antroposofisk medisin truet i Norge 43 • Meslinger og vaksinedebatt 43 • Livsstil og allergibeskyttelse 47 • Antroposofisk äldreboende, Ystad i Sverige – Vigs Ängar 48 BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK 48 • Bonden og gårder 48 • Insekter og bier - Ku og klima 50 • Melk, råmelk og melkerassia - osteproduksjon 51 • Frø, korn, mel og GMO-direktiv 53 • Biodynamiske vin og andre produkter 54 • Servering og debios serveringsmerker 56 • Matkollektiv – Kooperativ – Bondens marked – Andelslandbruk 56 • Økouka – Dokumentarfilm – Kompetanse 58 • Bygdø Kongsgård - Sogn jord- og hagebruksskule – Bioforsk 59 • Kore - database for forskning på jordbruk og matkvalitet 61 • Konvensjonelt – økologisk - det store paradigmeskiftet 63 RUDOLF STEINER - ANTROPOSOFI 65 ARKITEKTUR 68 ENGLER OG MIKAEL 68 ØKONOMI 69 SEKEM 71 BOKUTGIVELSER OG BØKER 73 • Kaj Skagen om den unge Rudolf Steiner 73 • Andre utgivelser 77 UTSTILLING - KUNSTNERE 79 • Hilma Af Klint 80 NORDEN I GOETHEANUM - GOETHEANUM I NORDEN 81
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 1
STEINERBARNEHAGE
8.06.2015: Vant kompetansekampen. Det tok tre år før Steinerhøyskolen ble hørt av Kunnskapsdepartementet. Nå kan endelig steinerpedagoger jobbe i offentlige barnehager og hjelpe til med å fylle pedagoghullet. Rudolf Steinerhøyskolens barnehagelærerutdanning ble godkjent av Kunnskapsdepartementet (KD) i 1988 og tildelt bachelorgrad i 2002. Høyskolen mottar statsstøtte. Likevel fikk ikke en steinerbarnehagepedagog med treårig utdanning jobbe i andre barnehager enn steinerbarnehager. Ei heller fikk de utvide utdannelsen med 60 studiepoeng ved en av de statlige barnehagelærerutdanningene. Administrativ leder ved Steinerhøyskolen, Dagny Ringheim, har kjempet en tre år lang kamp og endelig vunnet fram. – Vi har først og fremst lært noe om hvordan byråkratiet jobber, hvor vanskelig det er å nå frem til politisk ledelse, og at det gjelder å aldri gi seg, sier hun. Neste mål er allerede i sikte. – Full likeverdighet med offentlig barnehagelærerutdanning som er av samme omfang - tre år fulltid. http://barnehage.no/politikk/2015/06/steinerpedagogikk-godkjent
29.06.2015: Her lærer barn om seksualitet. I Eventyrbrua Steinerbarnehage lærer fem- og seksåringer om kropp og sex. Det mener Kirsti Bergstø (SV) barn i alle barnehager burde gjøre. – Jeg tror det er den som kommer først, sier Lisa Amdahl Fossum (6) og peker på en rød, tusjtegnet sædcelle. – Og hvor er egget den skal smelte sammen med da, spør barnehagelærer Kira Magnusson. I Eventyrbrua Steinerbarnehage i Oslo har de denne våren hatt flere samtalegrupper der de eldste barna i barnehagen får lære om kropp, sex og å sette grenser. – Vi opplever at spørsmål om kropp og babyer kommer opp med jevne mellomrom, og bestemte oss for at vi hadde lyst å ha et mer bevisst forhold til hvordan vi snakker med barn om dette, sier barnevernspedagog Christiane Muribø. Sammen med Kira Magnusson har hun utarbeidet et undervisningsopplegg. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Her-larer-barn-om-seksualitet-8072464.html
18.06.2015: Barnehagen som pedagogisk institusjon har et annet mandat enn skolen, skriver Dag Øystein Nome høyskolelektor i pedagogikk, Universitetet i Agder. Statistisk sentralbyrå offentliggjorde nylig en rapport som viser at barn som startet i barnehagen ved 19 månedersalderen hadde større behov for ekstra oppfølging i språk og regning ved skolestart, enn barn som startet 15 måneder gamle. Forskerne påstår at i gruppen som startet sent, hadde 20 prosent flere barn behov for ekstra oppfølging enn de som startet tidlig. Funnene er basert på resultatet fra kartleggingsprøver i førsteklasse. Det er alltid en fare for at slike kvantitative funn sementeres som sannheter og forhastet blir gjort til grunnlag for ny politikk. Her er derfor tre faktorer jeg mener bør tas hensyn til når vi skal bedømme barnehagens ytelse og de konklusjonene rapporten trekker. For det første: Forskningen støtter opp under forestillingen om barnehagen som starten på et barns utdanningsløp – en fremstilling vi nå tar for gitt, men som allikevel bør diskuteres. For det andre: Forskningen tar utgangspunkt i at kompetanse i regning og språk er en egnet måte å måle barnehagens suksess på. Det er først og fremst den letteste måten å måle på. For det tredje: Kompetanse ved skolestart velges som en indikator på hvordan elevene vil takle skolen i sin helhet. Dette står i kontrast til annen forskning som påviser at ulikheter i formelle kunnskaper ved skolestart er utlignet noen få år senere. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Akademisk-blanke-barn-kan-vare-skoleklare-8064149.html
24.02.2015 RHA: La 6-åringene være størst! Elevene i første klasse på Steinerskolen i Hurum har sin skoledag i Askeladden steinerbarnehage. Steinerskolen har holdt fast på at den «ordentlige» skolestarten er ved syv års alderen, slik det var frem til 1997 og slik som det er i de andre nordiske landene. Både den offentlige skoles og steinerskolens læreplaner legger vekt på at læringsmålene for første klasse er å motivere barna for skolegang, ved å skape læringslyst og trygghet. De lærde strides om hvordan man best forbereder barn til skole og livslang læring. Professor Dion Sommer ved Universitetet i Århus har sammenfattet 400 internasjonale studier og konklusjonen er klar; tidlig læring skader barns skolegang. Barn opp til syv år lærer best ved sansemotoriske erfaringer, læringslyst skapes ved mestring og suksess. Mens for tidlig intellektuell læring kan skape «skoletapere» og drepe motivasjonen. Det er stor forskjell på fem- og seksåringer, viser en undersøkelse gjort av Renate K. Østergaard ved Rudolf Steinershøyskolen.
26.09.2015: I-podene. Analog. Jonas og Solveig har valgt Steinerskolen og Steinerbarnehagen for barna. Der er de blant de mest konservative når det kommer til skjermbruk. Dagens næringsliv har
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 2
en 8-siders sak om I-podbruk i barnefamilier. Fysiske plager. I august advarte kiropraktor Heidi Haavik mot at barn som bruker nettbrett, kan få nakkeproblemer, skjelett- og muskelplager samt endring i ryggraden, som er hovedveien for kommunikasjon mellom kroppen og hjernen. DN har snakket med en rekke kilder som deler Haaviks bekymring. Norsk Optikerforbund mener barns syn blir varig svekket av skjermbruk. Barnelege Melanie Ekholdt Huynh mener nettbrett skaper hyperaktive og aggressive barn, og at ingen under tre år bør eksponeres for skjermer. Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi, mener barna utvikler et flatt følelsesliv ved overdreven bruk av nettbrett og andre skjermer. Men ikke alle lar seg skremme. Barbro Hardersen i Medietilsynet er medieviter og førskolelærer. Hun ser ingen grunner til at små barn ikke skal ha tilgang til nettbrett. – Nei. I vår digitale alder kan man sammenligne det med tilgang til fargeblyanter og papir. http://www.dn.no/magasinet/2015/09/25/2131/Teknologi/ipodene
4.12.2014: Steinerpedagoger får ikke leke i andre barnehager enn forbundets egne. – Urimelig, sier administrerende leder ved Rudolf Steinerhøyskolen, Dagny Ringheim. Hun ser ikke logikken i at deres pedagoger ikke får bidra til å fylle pedagoghullet i norske barnehager. Rudolf Steinerhøyskolens barnehagelærerutdanning ble godkjent av Kunnskapsdepartementet (KD) i 1988 og tildelt bachelorgrad i 2002. Høyskolen mottar også statsstøtte. Likevel får ikke en pedagog med treårig utdanning på barnehagelærerutdanningen ved Steinerhøyskolen, jobbe i andre barnehager enn steinerbarnehager. Ei heller får de utvide utdannelsen med 60 studiepoeng ved en av de statlige barnehagelærerutdanningene, slik at de kan jobbe som pedagog i en annen barnehage. Norske barnehager mangler et sted mellom fire- og seks tusen pedagoger. – Det er merkelig at KD ser det som sin oppgave å hindre kvalifiserte barnehagepedagoger i å arbeide i andre barnehager, og vi vet ennå ikke hvorfor dette ikke endres på. Vi har aldri fått noe godt svar av Kunnskapsdepartementet (KD). Høyskolens heltidstilbud har kapasitet til å utdanne 20 barnehagelærere hvert år, og fokuset i utdanningen ligger på nærhet til barnet, naturen, kunsten og studenten selv. http://barnehage.no/pedagogikk/2014/12/steinerpedagoger-far-ikke-leke-i-andre-barnehager-enn-steinerforbundets-egne
2.01.2015: Skal barnehagebarn bære PISA-byrden? Skriver Dag Øystein Nome, universitetslektor i pedagogikk, Universitetet i Agder i en ytring på NRK.no. Fordi Norge vil ha bedre tall på PISA- målingene må barnehagebarn utsettes for snusfornuftige læringsmål. Vi må ha tillit til livet selv. Kanskje er det den samme usikkerheten bonden må leve med der han ser gulrotgresset spire. God faglighet gjør at han kan vite hvilke faktorer som skaper de beste forutsetningene for vekst, og av erfaring vet han hva det grønne gresset indikerer. Men sikker blir han ikke før gulroten en vakker dag skal høstes. Å dra den opp underveis for å måle er aldri lurt. http://www.nrk.no/ytring/skal-barnehagebarn-baere-pisa-byrden_-1.12109920
STEINERSKOLER
OSLO 9.10.2015: Hei alle som har vist interesse for en ny og sentrumsnær steinerskole i Oslo. Vi har nå et bygg i kikkerten som vi undersøker nærmere. Men vi ønsker fortsatt tips om bygg som kan egne som som skolebygg, midlertidig eller permanent, og helst i Oslo indre øst (dvs bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo). Send tips her på facebook eller til [email protected]. https://www.facebook.com/Initiativ-for-Steinerskole-i-Oslo-sentrum-374595046771/?fref=nf Oslo Sentrum Steinerskole (OSS) er et foreldrestyrt initiativ for oppstart av steinerskole i Oslo sentrum. I 2014 var vi svært nær oppstart. Men lokalet vi håpet på, ble ikke godkjent som skolebygg. Vi jobber videre med nye krefter for oppstart i 2016 og leter etter en egnet lokale.
OSLO BY STEINERSKOLE OG BERNARD DAUB «Solbærtunet Psykiatriske presenterer: Defekt»! heter årets revy på Oslo by Steinerskole 3.-11. januar. Tema er psykisk helse, så her vil det bli servert både fjasete og litt mer alvorlige sketsjer (mest fjas). I tillegg vil du få se et helt fantastisk revyband, så om du liker å le/tenke/sitte vil revyen være perfekt for deg! http://www.oslo-bysteinerskole.no/arkiv/oslo-by-steinerskole-er-stolte-av-a-presentere-arets-revy-solbaertunet-psykiatriske-presenterer-defekt/ Les anmeldelsen: Steinerrevyen 2015 - Så som så på psykiatrisk. OBS-revyen er tidvis morsom, men det blir litt for mye poengløs roping og veiving. http://www.osloby.no/oslopuls/Sa-som-sa-pa-psykiatrisk-7845301.html
17.04.2015: Fem ungdomsforskere vant hver sin kategori i Konkurransen Unge Forskere. Det ble
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 3
delt ut tre førstepriser innen humanistiske fag. To av disse gikk til elever på Oslo By Steinerskole. Ida Skar for oppgaven "Lolita og Moderne leseteori". 19-åringen undersøkte hvordan forfatter Vladimir Nabokov, gjennom den pedofile jeg-personen Humbert, klarer å "forføre leseren til nærmest å akseptere det man leser". Den andre oppgaven var "Oslo vs Kristiania - den eksistensielle krisen i Sult og Naiv. Super" av 19-årige Nora Dahle Borchgrevink. Hun sammenlikner hovedpersonens forhold til temaer som tid, kvinner, autoriteter, og ikke minst, deres opplevde kriser, og prøver å svare på hva 100 års historie har gjort med individet i den norske hovedstaden. http://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Forskning_pa_primtall_ga_forstepris/1254008326841/p1174467583739?WT.ac=forside_nyhet
12.2.2015: Forskjellsbehandling ved tildeling av offentlig støtte til privatskoler. Høyesteretts dom, HR-2015-00312-A, sivil sak, anke over dom. Stiftelsen Oslo By Steinerskole (advokat Bjørn Brodwall) mot Staten v/Kunnskapsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Anders Blakstvedt). Saken gjaldt spørsmålet om Oslo By Steinerskole hadde blitt utsatt for ulovlig forskjellsbehandling ved tildeling av statstilskudd til skolens musikklinje i årene 2009−2013. Skolen hadde fremsatt krav om ugyldighet og erstatning som følge av at den ikke fikk det samme særlige tilskuddet som Kongshaug Musikkgymnas, men fikk ikke medhold. Høyesterett forkastet steinerskolens anke over lagmannsrettens dom. Høyesterett fant at bevilgningsvedtakene ikke kunne kjennes ugyldige som følge av at departementet hadde misforstått sin kompetanse og/eller Stortingets signaler ved budsjettbehandlingen. Høyesterett fant videre at FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter bare verner enkeltindivider, og at diskrimineringsvernet i konvensjonen derfor ikke kunne påberopes av Oslo By Steinerskole. Fordi årsakssammenheng ikke var sannsynliggjort, fikk skolen heller ikke medhold i kravet om erstatning på grunn av påstått mangelfull tilretteleggelse for Stortingets budsjettvedtak. http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-Norges-Hoyesterett/Avgjorelser/Siste-avgjorelser/Forskjellsbehandling-ved-tildeling-av-offentlig-stotte-til-privatskoler/ 19.02.2015: Stortinget ba i år 2000 departementet ta initiativ for å endre privatskoleloven slik at skoler med rene musikklinjer skulle få økt tilskudd. Stortinget bevilget samtidig for budsjettåret 2001 et ekstratilskudd til landets den gang eneste skole med musikklinje, Kongshaug Musikkgymnas. Oppfordringen om å endre lovens ordlyd ble ikke fulgt opp av departementet, og Stortinget fortsatte de påfølgende år med separate ekstrabevilgninger til Kongshaug. Fra og med skoleåret 2004/05 godkjente Departementet en ren musikklinje ved Oslo By Steinerskole. Systemet er slik at godkjennelse gir automatisk rett på tilskudd etter privatskoleloven. I 2009, etter ti dagers behandlingstid, avslo departementet Steinerskolens søknad om ekstratilskudd. Det begrunnet avslaget med at tilskuddet til Kongshaug ikke ga Steinerskolen en tilsvarende rett og at det dessuten ikke var midler på budsjettet til Steinerskolen. Så sent som ved budsjettbehandlingen for 2015 lot departementet stortingskomiteen uttale at Kongshaug Musikkgymnas er «landets eneste private skole med musikklinje». Høyesterett tok ikke stilling til om departementet hadde opptrådt uaktsomt i rettslig forstand. Steinerskolen ble dermed ikke tilkjent erstatning og fikk ikke etterbetalt ekstratilskudd for tidligere år. Artikkelforfatteren, Gøril Bjerkan, er økonom, jurist, stipendiat ved Universitetet i Oslo og mor til elev ved Oslo By Steinerskole. Hun ber ansvarlig statsråd i Kunnskapsdepartementet, Torbjørn Røe Isaksen (H), lese dommen nøye. http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/02/18/2202/Jus/drlig-hndverk-i-departementet 1.06.2015: Privatskole vant etter 12 års kamp. – Rettferdigheten har seiret, sier Steinerskole-rektor Bernard Daub. Det er bare to private videregående skoler som tilbyr en ren musikklinje i Norge. Den ene får 3,5 millioner kroner mer i statstilskudd enn den andre. http://www.dn.no/talent/2015/06/01/1712/Skole/privatskole-vant-etter-12-rs-kamp 3.06.2015: Oslo by steinerskole vant frem med krav om ekstra støtte til musikklinjen, men Høyesterett konkluderte med at de ikke får erstatning for årene uten støtte. Etter flere års kamp har Oslo by steinerskole fått ekstra støtte til musikklinjen. - Dette har enorm betydning for hele skolen. Lærerne har blant annet i alle disse årene jobbet for lavere lønn enn tariffen. Blant de private videregående skolene er det bare to som har rene musikklinjer, nemlig Kongshaug Musikkgymnas, en kristen skole i Hordaland og Oslo by steinerskole i Oslo. Mens Kongshaug har fått ekstra tilskudd over statsbudsjettet siden 2001, måtte Oslo by steinerskole ha hjelp fra både Høyesterett og Venstres Trine Skei Grande for å få det samme. Skolen fikk i revidert statsbudsjett 2 millioner ekstra fra i år, og skal da fra neste år få samme tilskudd som Kongshaug, som i år fikk 3,5 millioner. Daglig leder for Oslo by steinerskole, Bernard Daub, sier ekstra tilskudd er nødvendig fordi musikkelevene store deler av tiden må undervises én og én, og alle må ha instrumenter og øvingsrom. http://www.oslo-bysteinerskole.no/arkiv/dagens-gladnyhet-vant-frem-etter-12-ars-kamp-for Oslo by steinerskole vant frem. Venstres leder Trine Skei Grande kom på personlig besøk til skolen for å kunngjøre nyheten. Etter 6 års kamp for likebehandling, får skolen endelig det samme musikk-
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 4
linjetilskuddet som Kongshaug Videregående. For å gjøre gleden fullkommen får skolen 2 millioner for resten av 2015. http://www.oslo-bysteinerskole.no/arkiv/dagens-gladnyhet-vant-frem-etter-12-ars-kamp-for Tilskudd Oslo By Steinerskole – 2,1 mill. I budsjettforliket for Statsbudsjettet 2016. Tilskuddet er gitt med begrunnelse likebehandling. http://www.venstre.no/artikkel/2015/11/24/statsbudsjettet-et-budsjett-for-et-gronnere-og-inkluderende-oslo/
BÆRUM 2.02.2015 (Budstikka): Trompettrio ga gass. Åtteåringene deltok på Prime Time SMASH 2015 på Musikkflekken i Sandvika. Kompisgjengen Silvert Lødemel, Edvard Alsing Seland og Daniel Lomax Bjerke går alle i samme 2. klasse på Steinerskolen i Bærum. For halvannet år siden startet de å spille trompet, og kort tid etterpå dannet de «Metallgutta». Det var trompetlæreren vår Tone Reichelt som fant på navnet.
NESODDEN 9.01.2015 AA: Selger sportsutstyr for pilegrimstur. Det var i 2. klasse at læreren ved Steinerskolen på Nesodden spurte om barna ville gå Pilegrimsleden til Nidaros. Nå, etter fem år, har de gått 235 kilometer og er kommet til Vinstra. Hvert skoleår fram til 9. klasse gjennomfører de 24 elevene en etappe på veien fra Oslo til Nidaros. Forut for pilegrimsvandringen har klassen de siste seks årene hatt fast turdag på mandager, Nesodden rundt og i all slags vær.
ASKIM 21.1.2015 SA: Steinerskolen i Indre Østfold (Askim) tilbyr elevene 60 timer leksehjelp gjennom hele grunnskolen. Det er desidert flest i regionen. Kravet i opplæringsloven sier at skolene skal tilby åtte timer leksehjelp i uka fordelt fra første til tiende klasse. Skolene kan selv velge hvordan de vil fordele timene. For to år siden fikk Askim kommune kritikk for å tilby for lite leksehjelp. Det er ikke tilfelle i dag.
13.02.2015: Feiret 25-årsjubileum med tivoli, og 131 elever sang bursdagssangen på 12 ulike språk. Da Steinerskolen startet for 25 år siden gikk det 13 elever på skolen. Nå går det 131 elever der. – Det er egentlig karnevalsdagen vår, men vi har valgt å markere den med tivoli, sa lærer Kjerstin Bogo. Askimordfører Thor Hals åpnet tivoliet. Han la vekt på at skolen er regional. - Her er det elever fra mange kommuner; Oslo, Aurskog-Høland, Marker, Skiptvet, Rakkestad, Askim, Eidsberg og Spydeberg. Steinerskolen har elever fra første til tiende trinn. http://www.smaalenene.no/tv/Internasjonal_sang_for_25__r_gammel_skole-3-8BB1AE37.html
3.12.2015 SA: Fikk avtale og gapahuk. Askim og Omegn Jeger- og Fiskerforening (AOJJF) har undertegnet en avtale med grunneier Knut Oddvar Solberg om bruken av et område ved Tømtevja, nær Glomma. Stedet har i en årrekke vært base for ”Fisk med oss”-prosjektet. Avtalen rett til å bruke området vederlagsfritt i ti år, med mulighet for forlengelse. Nytt av året er at AOJJF har bygget en ny, stor gapahuk med plass til 25 skoleelever. Dermed kan kommende deltakere på fiskeleiren, det vil si 6. klassinger fra Askim, Spydeberg og Steinerskolen, overnatte både tørt og lunt.
4.12.2015 Smaalenene avis (SA): Setter ny elevrekord. Med 144 elever er Steinerskolen snart helt full. Snart kan det bli ventelister på alle klassetrinn. Daglig leder Lise Håseth Gundersen sier elevtallet nærmest har eksplodert de siste årene. For bare fire år siden var det 82 elever på Steinerskolen i Indre Østfold. Nå er de 144, og nærmer seg maksantallet på 170. På de 25 årene siden skolen ble etablert har den aldri vært så full som nå. I år opplever vi spesielt stor pågang i 1. klasse. Det er i gjennomsnitt har 18 elever i hver klasse på barne- og ungdomstrinnet. - Skolen er blitt godt etablert, og flere som har gått her kommer tilbake med sine barn. Jeg tror også flere foreldre ser at elevene som går her er faglig sterke, og dermed blir mindre redd for å velge alternativt, sier daglig leder. - Det er blitt skrevet mye om mobbing den siste tiden, og flere elever har fortalt at de har flyttet til Steinerskolen på grunn av det. Vi er ikke en mobbefri skole. Vi har våre problemer vi også, men jobber med å ta tak i dem så fort vi kan.
MOSS 25.08.2015: Stortinget bestemmer. Skal privatskoler forbys må Privatskoleloven/Friskoleloven forandres av Stortinget, det er denne loven som legger til rette for det opprettes stadig nye privatskoler, uavhengig av hva det politisk flertall for lokalt! I 2008 søkte Arken barnehage om å starte en skole i Moss
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 5
basert på "Steinerpedagogikk". Dette anbefalte kommunen å avvise fordi det allerede fantes en Steinerskole i kommunen.
19.10.2015 Moss avis: Mandag til torsdag neste uke denne uken skjer det nydelige ting på Steinerskolen i Moss: Elever på ungdomsskolen og videregående går sammen i praktisk og kunstnerisk arbeid og samler med det samme inn penger til et internat for foreldreløse jenter i Morogorofjellene i Tanzania. Det blir og teaterøving, matlaging, praktiske håndverk på tvers av trinnene. Det hele munner ut i en rik kulturkveld onsdag i skolens store sal.
FREDRIKSTAD 4.11.2015 Fredrikstad Blad: Forbereder julemarked. Søndag 22. november holder Steinerskolen på Rolvsøy sitt tradisjonelle julemarked. Førstkommende lørdag samles mange av skolens foreldre for å forberede markedet. Da står både saftproduksjon, pepperkakebaking, ferdigstilling av lys osv. på programmet. I samtlige år, helt fra skolen startet, har de arrangert førjulsarrangementet hvor de kan by på håndverksprodukter og delikatesser. I tillegg blir det aktiviteter for barn med blant annet snekkerbod, lysdypping, teater osv. Også en rebusløype med viking-aktiviteter inngår i årets program. Steinerskolen på Rolvsøy har rundt 180 elever både fra Sarpsborg og Fredrikstad.
EIDSVOLL 2.07.2015: Innen jul må Steinerskolen på Eidsvoll Verk ha funnet en løsning på hvor skolen skal være i framtida. I dag leier den Fagerhøy. Skolen ønsker å bli i Eidsvoll, men bare om den finner et akseptabelt alternativ. Eidsvoll kommune har planer om at Fagerhøy skal bygges ut til boliger for psykisk utviklingshemmende og base for de ansatte. Da må Steinerskolen ut. Ett alternativt sted kan være Finstad skole, som er vedtatt nedlagt fra høsten av. Lena Mutlak er daglig leder av Steinerskolen Eidsvoll. Tirsdag var skolen i møte med Eidsvoll kommune. - Da undertegnet vi en ny leiekontrakt for Fagerhøy for ett år framover. Men vi må finne nye lokaler, og vi er i en prosess hvor vi kaster fram tanker om flere steder - Finstad er ett av dem. Mutlak forteller at samme hvor skolen flytter, så er den ute etter å kjøpe bygningsmassen framfor å leie. Ved siste telling hadde Steinerskolen Eidsvoll, som er en 1-10 skole, 58 elever. http://www.eub.no/nyheter/steinerskolen-ma-flytte-og-snuser-pa-finstad-skole 22.09.2015: - Vi har vært på befaring og sendt forespørsel om å få overta Finstad skole. Eidsvoll Steinerskolens styre, lærerkollegiet og representanter for FAU. - Styret har sagt at vi skal utrede muligheten for å få overta den nedlagte skolen. Foreldregruppa og lærerne er positive, og til og med elever har sett på skolen og sagt at det er fint om vi kunne komme dit, forteller Lena Mutlak. http://www.eub.no/nyheter/--vi-har-vaert-pa-befaring-og-sendt-foresporsel-om-a-fa-overta-finstad-skole 18.10.2015: Eidsvoll kommunestyre: Rådmannen foreslår å beholde Finstad skole og flytte BOA- virksomheten dit og heller selge Prestegårdstunet og Borgen der BOA nå holder til. Dette forslaget møter politisk motstand. - Vi er innstilt på å selge til Steinerskolen, sier Toril Altenborn (Ap) og får støtte av Terje Tønnessen. http://www.eub.no/nyheter/--stiger-renta-med-n-prosent-oker-utgiftene-til-eidsvoll-kommune-med-6-mill-i-2016 14.12.2015: Høyre er enig med kommunestyret for øvrig om salg av Finstad skole i Eidsvoll kommune. At Steinerskolen hadde etablert seg på Finstad, ville vært en meget god løsning for alle parter. Skolen får mer plass, lokalsamfunnet får en god samarbeidspartner og kommunen blir kvitt unødvendig eiendomsmasse. Kommunestyrets vedtak var imot rådmannens innstilling om ikke å selge skolen, som ble endelig vedtatt. http://www.eub.no/blogg/litt-for-romslig-eidsvoll-budsjett
15.08.2015 Klassekampen: Nybyggerne i Hurdal. Simen Torp liker det som vokser vilt. Derfor startet han økolandsby og derfor sender han barna på Steinerskolen. Hus som puster, høner i hagen og alpakkaer på jordet. Vi er i Hurdalssjøen økolandsby, en times kjøretur nord for Oslo. Hver morgen dukker det opp en buss som går direkte fra økolandsbyen til en Steinerskole, som ligger 20 minutters kjøring unna. Simen Torp er tredjegenerasjons økobonde, barnebarnet til Norges første sådan. Han og kona Kristin Seim Buflod var blant pionerene som flyttet til denne gården på Hurdal for 13 år siden. Nå begynner drømmen å manifestere seg. De første 70 husene er solgt.
NITTEDAL 20.06.2015: Vil starte Steinerskole i Nittedal. Nina Adriansen har erfaring fra ledelse og økonomistyring. Nå jobber hun for å grunnlegge en privatskole. Hun har søkt Utdanningsdirektoratet om
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 6
å etablere en tiårig Steinerskole i Nittedal. – Planen er å starte fra høsten 2016, og at vi på sikt kan bli en tiårig grunnskole med 150 elever, forteller Nina Adriansen. Hun har snust på ulike lokaliteter rundt i bygda, men kan ikke si akkurat hvor skolen skal ligge. http://varingen.no/s/nyheter/a/vil_starte_steinerskole_i_nittedal/9b52ac2
RINGERIKE 7.10.2015 Ringerikes blad: Godt besøkt høstmarked på Steinerskolen i Åsbygda. De ønsket, på middelaldersk vis, å vise seg fram og hva de kan få til når hele skolen sammen tråkker til for å skape god stemning. Dagen ble startet med vakker sang i dur og moll av skolens eget kor. I år har Ringerike Steinerskole gleden av å få være med på et nasjonalt sangprosjekt som heter: «Syngende skoler», som springer ut av Krafttak for sang. I hele Norge er det 34 pilotskoler fordelt på 16 fylker som er med på prosjektet. Se
GJØVIK 10.10.2015: Steinerskolen Gjøvik-Toten får ta imot 140 elever fra neste skoleår. Dette får de nå tillatelse til. Utdanningsdirektoratet har godkjent søknaden, og fra skoleåret 2016-2017 kan skolen ta imot 140 elever. Inntil nå har de hatt mulighet til å ta inn 90 elever fra første til tiende trinn. I innvilgelsen av søknaden påpeker Utdanningsdirektoratet at skolen til enhver tid må ha lokaler som er godkjent av Fylkesmannen i Oppland. http://overview.no/netmill//servlet/viewer?sourceid=379&signature=fafdfd3cdd4dbfae1496f23f68edad35&sourcelink=http%3A%2F%2Fwww.oa.no%2Fskoler%2Fnyheter%2Fgjovik%2Fsnart-kan-skolen-ta-inn-flere-elever%2Fs%2F5-35-173455
HEDEMARKEN 24.02.2015 Hamar Arbeiderblad (HA): Synkende antall videregåendeelever på Steinerskolen i Ottestad bekymrer. Thomas Tørrissen (18) tar sammen med resten av tredjeklassingene et krafttak for å skaffe flere elever. Hele 20 år har videregående eksistert ved Steinerskolen. Til sammen har de hatt over 300 elever. Årets avgangsklasse består av 10 elever. 2. klasse videregående har 12, mens 1. klasse videregående har 17 elever. Elevpotensialet er stort. Rundt Mjøsa er det et par tusen ungdommer som i disse dager skal søke plass i den videregående skolen. Steinerskolen har sendt ut informasjon til 1.500 ungdomsskoleelever. - Pedagogikken her gir deg en fri skolegang til å jobbe med det du vil og spesielt årsoppgaven, som er vår eksamen. Det som skiller Steinerskolen fra andre videregående skoler, er at elevene har en mer variert timeplan. De har ikke bare teoretiske fag, men også praktiske og estetiske fag. Privatskoler er ikke med i katalogen som fylkeskommunen utgir. 2.03.2015 HA: Lei av mytene om oss, skriver Eilert Aasen, Henrik Wikstrøm, Jarle Steinberg, Charlotte Wiken, Vilde Wie, Håkon Matsson og Sondre Wiken i elevrådet på Steinerskolens videregående på Hedemarken. Det er mange fordommer ute og går rundt Steinerskolen, og det er derfor få som setter dette som alternativ for valg av videregående. Hovedforskjellen fra offentlig skole er at Steinerskolen også legger stor vekt på kreativt arbeid hvor vi blant annet har fag som glasskunst, bokbinding, keramikk og lignende. Forsking har vist at det er mye lettere å lære hvis man forbinder høyre hjernehalvdel, den praktiske, og venstre hjernehalvdel, den teoretiske, i læringsprosessen og ikke bare vektlegger den teoretiske delen. Etter en lang dag med tredjegrads likninger, tysk gloser og nynorsk er det deilig å slappe av ved for eksempel å forme skulpturer i keramikk. 30.03.2015 HA: Bare sju søkere til 1. videregående hadde Steinerskolen i Ottestad som førstevalg ved søknadsfristen utløp 1. mars. Nå vil skolen vurdere om det er grunnlag for å starte opp en ny klasse til høsten. Daglig leder ved Steinerskolen, Åse Katrine Johnsen, bekrefter at søkertallet er lavt. Skolen har 280 elever og ventelister på en del klasser. Det er bare videregående som har lavere søkning. Årsaken elevene selv oppgir er at de ønsker større miljøer eller andre linjer. 27.04.2015 HA: Bente jubler. Steinerskolen på Hedmarken har fått nok søkere til VG1 i videregående. Det er stor glede over at klassen er reddet til skolestart i høst. Lenge hang første klasse i en tynn tråd på grunn av svak søkning, men nå er altså tilbudet reddet og det blir startet klasse til høsten. Ifølge Per Sandstrøm, som har undervist ved Steinerskolen på Hedmarken så lenge videregående har eksistert i 20 år, opplyser at i dag står 10 navn på lista over førsteårselever på videregående. Vi vil jobbe for at elevtallet skal komme opp 15-20.
15.08.2015 HA. Tirsdag er det åpning med sang, musikk og fadderseremoni for 2. klasse fra kl 9.00 på Steinerskolen på Hedemarken. Da går førsteklassingene inn blomsterportalen - den samme som mange av dem går ut av tretten år senere. Førsteklassingene spilles inn i skolen av lærerorkesteret.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 7
LILLEHAMMER 20.02.2015: Hvert år arrangeres karneval på Steinerskolen, og hvert år er det et nytt tema. Ifjor var det sirkus i salen. Iår var den flott dekorert til slottsball, med trone, gull, silke og kroner, rød løper og frodige papirblomster. De 25 elevene på barnetrinnet på Steinerskolen på Lillehammer fikk alle sin stund på gulltrone som konger og dronninger. Personalet pynter og lager fest for elevene. Det legges ned en stor dugnadsinnsats, forteller daglig leder Marte Granaasen Fougner, for anledningen er narr og festleder. Månedsfester er et begrep på Steinerskolen. Karnevalet i februar er en type avansert månedsfest. På høsten har vi for eksempel Mikkelsfest med motsøvelser. Pianist Magda Szlawska slo an tonen til polonese da slottsballet startet. Siden viste festdeltakerne fram alskens kunster på den røde løperen. Her var alt fra akrobatikk til magisk sang for å vekke en søvnig dronning. http://overview.no/netmill//servlet/viewer?sourceid=404&signature=e1562d4b6b3cba47f41669555262a398&sourcelink=http%3A%2F%2Fwww.gd.no%2FKonger_og_dronninger_p__fornemt_slottsball-5-18-30042.html%23reloaded
17.06.2015: Klassiker på scenen. «Trollkrittet» ble vist av elever på Steinerskolen i Lillehammer i forbindelse med deres 30 års-jubileum sist uke. «Trollkrittet» er det skrevet av forfatteren og oversetteren Signe Marie Hopp, bedre kjent som Zinken Hopp (1905-1987). Eventyret ble på 1970-tallet dramatisert av dramatikeren og skuespilleren Morten Jostad fra Lillehammer. Musikken er ved Jo Kleiven. http://www.gd.no/puls/teater/kultur/steinerskolen-setter-opp-klassiker/s/5-18-106388
HURUM 12.02.2015 Hopphuset i bakken. Det tok elevene på Steinerskolen på Hurum to høstmåneder å bygge Hopphuset. Nå kan de glede seg over resultatet. Det er en flott og kald vinterdag med nysnø, det er friminutt, og barna på Steinerskolen på Holtebrekk har tatt akebrett, ski og kjelker fatt. Barna setter utfor unnarennet med vill fart og gledeshyl i retning Sandungen. De har sin egen hoppbakke i skolegården med et eget hus inne i hoppet. Det er fjerdeklasselærer Lars Wegge og elevene hans som har bygget hoppet. https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152489469841706&set=pcb.10152489470816706&type=1&theater
800 elever så filmen fra Bjørnøya. Den mellomste av de tre Wegge-brødrene, Markus, er kommet hjem til Hurum for å fortelle 4.-7.trinn ved Sætre skole og 2.-7.trinn ved Steinerskolen om eventyret. Senere på dagen er det ungdomsskoleelevenes tur. Filmen hadde premiere på norske kinoer i fjor. Se den på NRK Ut i naturen del 1 og del 2. http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/DVNA60000914/28-12-2014#del=2&t=20m23s 4.02.2016: Brødrene er oppvokst på Klokkarstua og har gått på Steinerskolen på Holtebrekk. Hurumbesøket markerer starten på en turné i regi av Den kulturelle skolesekken i Buskerud. http://www.rha.no/800_Hurum_elever_s___Bj_rn_ya_-5-70-3618.html
4.12.2015: Til kongeparets ære. Som en av utvalgte skoler i landet er Steinerskolen Holtebrekk invitert til å delta i neste års markering av kongeparets 25-årsjubileum. – Vi har jobbet etter Rembrandts teknikker hvor bruk av farger er viktig. Dette er ikke bare til jubileumsutstillingen, men også en del av pensumet vårt i år, sier Dina Diaz og Jørgen Kjæret på 10-trinn. De fikk ikke velge oppgave fritt, men skulle tegne seg selv som konge eller dronning. To andre oppgaver var kongelige fritidssysler eller hvordan kongeparet ser ut. Regjeringen inviterer utvalgte skoler til å bidra med tegninger som skal vises i en collage, som en del av dekoren i publikumsområdet. http://www.rha.no/kultur/hurum/skoler/til-kongeparets-are/s/5-70-23208
ARENDAL 18.05.2015: Flere grønne lunger i Arendals «steinørken». Arendals Tidende har de siste par ukene mottatt flere meningsartikler fra ungdom som ønsker seg et grønnere bybilde. Vi tok med elever fra Steinerskolen for å diskutere fremtiden for grønne lunger i sentrum sammen med politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre. http://arendalstidende.no/s/nyheter/a/flere_grnne_lunger_i_arendals_steinrken/fbffcec 17.10.2015: Steinerskolen i Arendal danset og sang for regnskogen. Elevene solgte lodd, kjøpte suppe og underholdt for å tjene penger til TV-aksjonen. Til sammen ble det over 15.522 kr til Regnskogfondet. – Det er mange folk som bor i regnskogen, og de som hogger ned skogen tenker ikke over at de ikke skal hogge den ned så vi må hjelpe dem å tenke på det, forklarer Mia Romfog Eikås mens hun dekorerer en sommerfuglansiktsmaske. Kontaktlærer i 3. klasse, Vilde Aemisegger forteller at elevene har vært veldig opptatt av og interessert i å lære om årets TV-aksjonstema. http://www.agderposten.no/kjop-tilgang?aId=1.1461374 18.10.2015: Steinerskolen i Arendal samlet inn 15 000 kroner til TV-aksjonen ved å strikke et stort lappeteppe. Alle elvene ved skolen har engasjert seg, og både elver og lærere har bidratt med strikke. Skolen ble tidligere i høst kontaktet av kommunens TV-aksjonskomité med forespørsel om de kunne
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 8
tenke seg å gjøre en innsats for aksjonen og Regnskogfondet. – Vi ønsker at ungene skal få et forhold til Norges største dugnad som har blitt et kulturfenomen i Norge, noe alle samles om. Prosjektet har vært veldig givende, og de eldste barna har vært lærere for de yngste, forteller hun fornøyd. – Med våre 102 elever så er de eldste store stjerner for de yngste. Når de snakker om viktige saker har det en effekt vi bare kan drømme om, forklarer Heen. http://arendalstidende.no/kultur/strikket-lappeteppet-til-inntekt-for-regnskogen/
KRISTIANSAND 18.08.2015: Førsteklassingene på Steinerskolen i Kristiansand ble møtt med roser og sang på sin første skoledag. Og de ble stuet inn i trange lokaler. Skolen får fortsatt ikke kjøpe tomta som gir dem mulighet til utvidelse. - Vårt ønske var å ruste opp og bygge ut skolen, slik at også førsteklassingene nå skulle få bedre og mer romslige lokaler. Men selv om politikerne vedtok at vi skulle få kjøpe tomta her for halvannet år siden, får vi fortsatt ikke kjøpe den. Jeg aner ærlig talt ikke hvorfor, sier rektor Steinar Skjævesland. Siden 1992 har skolen ventet på en avklaring. I klasserommet setter de tolv nye elvene seg på gulvet. - I 1994 fikk vi et løfte fra politikerne om at vi skulle få bli her. Men det var muntlig. Da vi omsider fikk vedtaket i april 2014 om salg, så trodde vi at det var greit. Men vi venter fortsatt. Prisen er satt til cirka sju millioner. Vi må pusse opp for ca. 20 millioner. Det er mye penger for en liten skole som vår, som ikke skal være en kostbar privatskole, men åpen for dem som ønsker Steiner-pedagogikk for sine barn, sier rektor. http://www.fvn.no/lokalt/1-klassingene-ma-fortsatt-vente-2871780.html? 21.08.2015 (FVN): - Jeg skjønner ikke behovet for å ta saken om Steinerskolens tomt opp til ny politisk behandling. Mens rådmann Tor Sommerseth forklarer forsinkelsen med at salgsbetingelsene må avklares politisk, sier direktøren i Kristiansand Næringsselskap (Knas) at det tar tid å skille ut tomta. Arbeiderpartiets gruppeleder Mette Gundersen forteller at hun tok opp saken på nytt i byutviklingsstyret tidligere i år, da hun ba administrasjonen sørge for at Steinerskolen fikk tomten før sommeren, slik at de kunne gjøre klar skolen til elevene kom tilbake nå i høst. 17.12.2015: KNAS og Steinerskolen har i dag 17. desember 2015 inngått avtale om salg av Oddernes Skole/skoletomta vår til Steinerskolen. Det betyr masse arbeid, men aller mest betyr det 3x3 HURRA! https://www.facebook.com/SteinerskoleniKristiansand/?fref=nf
STAVANGER 8.06.2015 Stavanger Aftenblad): Summing i skolegården. Steinerskolen i Stavanger har noe helt unikt. Den er eneste skole i byen med egne bikuber. - Det svermer av bier her! Det er litt skummelt, sier Markus Kristensen. Tredjeklasseeleven har fått på seg hvit birøkterdrakt. Nå står han på en liten balkong utenfor klasserommet, mens de små svarte biene svermer rundt hodet hans. En noe nervøs Aftenblad- fotograf, Jonas Haarr Friestad, har også tatt turen opp på balkongen, i tilsvarende hvit drakt. Sammen ser de ut som en ekspedisjon på vei til månen, der de beveger seg langsomt for ikke å hisse opp biene. I de tre kassene bor det totalt mellom 30.000 - 40.000 bier.
HAUGESUND 13.01.2014: Vant 10.000. I høst ble Gå til skolen-konkurransen «Beintøft» for første gang arrangert på ungdomstrinnet. Mandag ble Steinerskolen i Haugesund, samt Utsira skole premiert som de beste skolene i Nord-Rogaland. De to deler prisen på 10.000 kroner.
24.05.2015: Sang "Uti vår hage" på Røvær. Da vi skulle spille inn helgens Frokost-TV for Haugaland, møtte vi 6. klasse fra Steinerskolen i Haugesund som var på leirskole. De fortalte om oppholdet på Røvær og stemte i med "Uti vår hage". http://tvh.no/2015/05/24/far-du-ogsa-rusk-i-oyet
BERGEN 20.1.2015 Bergens Tidende: Ekspertgruppa bak rapporten «Det muliges kunst» er uroa for arbeidet med kunst og kultur i skulen. Arkivfotoet av elev Hans Jørgen Moldung tatt i smia på Steinerskolen i Bergen. Kunnskapsdepartementet seier nei til krav om kompetanse for å undervise.
En rekke med tidligere elever ved Rudolf Steinerskolen i Bergen stilte opp og spilte på en musikalsk festaften på skolen fredag 16. januar. Gabriel Fliflet, Josefin Winther, Julian Berntsen, Jørgen Sandvik, Tarjei Strøm, Hilde Hasselberg, Torbjørn Gulbrandsøy og brødrene Kristoffer, David og Ivar Vogt (Real Ones) underholdt med et variert program på Rudolf Steinerskolen, Paradis.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 9
26.03.2015 Bergens Tidene: Rudolf Steinerskolen i Bergen velger å legge vinterferien to uker tidligere enn vanlig neste år. Kun syv skoler sa sin mening før Bergen kommune vedtok å slå sammen neste års påske- og vinterferie. Selv om seks stilte seg negative, blir feriene slått sammen. – Vi diskuterte mye frem og tilbake, men kunne ikke se så mange fordeler med å slå sammen feriene, forteller daglig leder Hilde Sørås på Rudolf Steinerskolen i Bergen. – Pedagogisk sett ville vi ha de to feriene separat. Med kun én lang ferie blir det et veldig langt strekk etter jul, og vi tenker det er viktig for elevene å få pauserom og pusterom. Vi skyver vinterferien frem til uke 7 og får fire fine uker mellom vinterferie og påske, sier hun. De fleste foreldrene har gitt positive tilbakemeldinger på dette valget.
20.11.2015: Denne helgen går Steinerskolens tradisjonsrike julemarked av stabelen på Paradis i Bergen. Økologisk matbod, dukketeater og pepperkakebaking er bare noe av det de kan friste med. – For de yngste er gjerne fiskedammen, nisseverkstedet og eventyrstund noe av det som frister mest. Vi har også en spøkelsesaktig tunnel for de litt større barna, man kan bake sine egne pepperkaker og se skuespillet «Emil i Lønneberget», sier Thora Cecilie Dahl, som er i administrasjonen ved skolen. Familiene til alle skolens 277 elever er involvert i julemarkedet. http://www.fanaposten.no/nyheter/Inviterer-til-forjulskos-393043.html
28.11.2015: Bier og flinke elever skaffet 20.000 til flyktningene. Ved hjelp av skolens bikuber har Steinerskole-elevene laget biovokslys til inntekt for Leger uten grenser. Elevene fra 8. klasse ved Rudolf Steinerskolen i Bergen har solgt bivokslys for 20.000 kroner på årets julemarkedet for å støtte det humanitære arbeidet som Leger uten grenser utfører i Syria og nabolandene. Skolen har 10 bikuber som elevene er med på å tømme og røkte for honning og bivoks. Etterpå smeltes bivoksen for å dyppe lys. Det er viktig at vi som skole viser at det finnes mange mennesker ute i verden som ikke har det like godt som oss. http://www.fanaposten.no/nyheter/Bier-og-flinke-elever-Askaffet-20000-til-flyktningene-396583.html
ÅLESUND 26.1.2015: – Kommunal sløsing på sitt verste. Ålesund kommune lar den private Steinerskolen leie sterkt subsidierte lokaler ved Nørvøy skole i Ålesund sentrum. Samtidig leier kommunen lokaler til Voksenopplæringa 150 meter unna til fire ganger høyere leie hos et privat selskap. Ålesund kommune inntekt på den 1466 kvadratmeter store skolen er 375.000 kroner i året, mens leien for 1230 kvadratmeter lokalet til den kommunale voksenopplæringa er 1.150.000 kroner. Dette er uakseptabelt og sløsing med innbyggernes penger, sier gruppeleder for Arbeiderpartiet i Ålesund bystyre, Svein-Rune Johannessen. http://www.nrk.no/mr/kommunen-subsidiserer-privat-skole-1.12161183 18.03.2015: Steinerskolen i Ålesund har fått tilbud om å leie lokaler på Ratvikåsen fram til skoleslutt 2017. Ålesund voksenopplæringssenter skal fra høsten ta i bruk hele Nørvøyskolen, der Steinerskolen er i dag. Steinerskolen blir da husløse og nå jobber med mulige nye lokaler i indre bydel, men dette blir ikke klart før tidligst ved skolestart i 2017. Skolen ønsker seg en langsiktig leieavtale med opsjon på kjøp på Ratvikåsen, men det er heller ikke så enkelt. 9.04.2015: Steinerskolen i Ålesund frykter de blir husløse. Saka handler om å samle all virksomhet til Ålesund Voksenopplæringssenter på Nørvøyskolen. - Da blir det ikke plass til oss lenger, sier Vibeke Schytte som er daglig leder på Steinerskolen. Sammen med styreleder Silje Nøstdal Storheim og Henrikke Mørck fra Steinerskoleforbundet, ber hun om at politikerne tar hensyn til de 45 elevene som kan bli stående uten skole fra høsten. Komiteen for kultur- og oppvekst har vedtatt at Steinerskolen skal få tilbud om å leie Ratvikåsen skole. - Problemet er at skolebygget mangler kommuneoverlegens godkjenning. Uten slik godkjenning får vi ikke statsstøtte som alle privatskoler er avhengige av. For de offentlige skolene har manglende godkjenning ikke slike konsekvenser. - Vi har tilbudt å pusse opp Ratvikåsen for egne midler, sier Silje Nøstdal og Vibeke Schytte. Men det er urealistisk å få det ferdig til skolestart i høst. Og tar Steinerskolen kostnadene med å pusse opp, ønsker de selvsagt også en langtids leiekontrakt. Men Rådmannen sier at kommunen trenger Ratvikåsen som avlastning når Kolvikbakken skal rustes opp. http://www.smp.no/nyheter/article10832170.ece 1.06.2015: Steinerskolen i Ålesund flyttar inn i eigne nye lokale når skuleåret starter til hausten. Eit nytt modulbygg blir sett opp i indre bydel, opplyser dagleg leiar Vibecke Schytte, som er godt fornøgd med løysinga. Det nye bygget får mellom 50 og 60 elevar. Skulen leiger no lokale i sentrum, men avtalen med kommunen går ut til sommaren. 15.07.2015 Sunnmørsposten: Steinerskolen i Ålesund må flytte ut av den gamle Nørvøyskolen, men har fått tilbud om midlertidig opphold på Ratvikåsen skole. Nå viser det seg at arealet Steinerskolen skal leie, ikke er i en slik tilstand at det kan godkjennes av Fylkeslegen som undervisningsareal. Skolen
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 10 har rådført seg med ulike instanser, og har kommet fram til at de i stedet vil sette opp moduler på sørsida av skolen. Planen er å sette opp ti moduler med til sammen fem klasserom, og meningen er at de skal stå i to år. Steinerskolen har heller ikke fått lovnad om å få leie Ratvikåsen i mer enn to år. Skolen har i dag rundt 50 elever og åtte ansatte. Naboer til skolen ønsker ikke at det skal parkeres på den nedre delen av vegen til Nedre Hatlaåsen, og skolen har heller ingen planer om å bruke denne parkeringsplassen, skriver de i et brev til Ålesund kommune.
TRONDHEIM 23.03.2015 (Adresseavisa): Høsten 2013 flyttet Steinerskolen i Trondheim inn i nye lokaler. Først nå er lokalene på Skansen godkjent. – Dette er ikke i samsvar med måten det skal gjøres på. Et skolebygg skal være godkjent før det tas i bruk, sier Viljar Johannessen, ved oppvekst- og utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Steinerskolen overtok i 2004 Skansen restaurant, og startet noen år senere rehabiliteringen av det gamle bygget. På bakgrunn av dette skrev Utdanningsdirektoratet i et brev til skolen i desember 2014 at den ikke oppfyller privatskolens krav om godkjente skoleanlegg og at forholdet måtte rettes. Det er fylkesmannen som godkjenner lokalene til private skoler, og Viljar Johannessen sier de mottok en søknad fra Steinerskolen samme måned. En slik godkjenning krever at det foreligger brannsynsrapport, godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven. – Dette var før min tid, og jeg kjenner ikke detaljene i dette. Men da vi fikk varsel fra Utdanningsdirektoratet, ble det ryddet opp, sier Nestaas. Som Adresseavisen tidligere har omtalt, gikk Steinerskolen til sak mot Kunnskapsdepartementet etter at Utdanningsdirektoratet i januar 2013 krevde at skolen tilbakebetalte nærmere 1,3 millioner kroner i statsstøtte. Bakgrunnen for kravet var at direktoratet mente at skolen hadde overført en for stor andel av statstilskuddet i 2011 til påfølgende år. Skolen tapte saken i tingretten, og ble dømt til å tilbakebetale 1,3 millioner kroner samt saksomkostninger på 62 000 kroner. Skolen anket dommen, og ankesaken i Frostating lagmannsrett starter nå. 9.04.2015: Første Steinerskole med tariffavtale. I begynnelsen av mars underskrev Steinerskolen på Rotvoll i Trondheim en tariffavtale. - Vi gratulerer skolen og takker klubben og lokallaget for god og langvarig innsats, sier fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Toril Kuvene Skaret. Ingen av landets 34 andre Steinerskoler har fra før av en slik avtale. Skaret forteller at god informasjon om hva en tariffavtale faktisk innebærer, har vært avgjørende. - Det har vært viktig å gi styret forståelse for at de fortsatt kan drive skolen etter de prinsippene Steinerskolen er fundert på. Spesielt er det viktig for at skolen skal kunne rekruttere og ikke minst holde på gode og kvalifiserte lærere, at de tilbyr lønns- og arbeidsvilkår som er like gode de på offentlige skoler. https://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Lonn-og-arbeidsvilkar/Nyheter/Forste-Steinerskole-med-tariffavtale/ 22.05.2015: Steinerskolen i Trondheim tapte søksmålet mot Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen var at styret ved skolen hadde overført en for stor andel av overskuddet fra 2011 til påfølgende år, uten at pengene var satt i et investeringsfond, slik privatskoleloven krever. Skolen mente på sin side at de ikke hadde anvendt midlene i strid med privatskoleloven, og påpekte at pengene var kommet elevene til gode gjennom investeringer i nytt bygg. Steinerskolen har allerede tilbakebetalt statstilskuddet, og har tidligere uttalt at dette ikke vil ramme elevene. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article10988537.ece
14.06.2015: NRK P1: Mellom himmel og jord. Et program om religion og livsfilosofi. Hør Kjell Helge Johansen fortelle om Momo Waldorfskolen. Episodebeskrivelse. Menneskeverd er ett av temaene: Morten Krogvold mener vi må bli flinkere til å se våre medmennesker og spandere et smil ved postkassa, og Steinerskolegründer Kjell Helge Johansen hjelper ungdom med spesielle behov til å bli sett og verdsatt for sin egenart. https://radio.nrk.no/serie/mellom-himmel-og-jord/DMPF04002415/14-06-2015#t=13m18s
12.08.2015: Nei til to nye privatskoler. Formannskapet vil ikke tilrå at det etableres to nye privatskoler i Trondheim, men sier ok til at tre får utvide. Det er Utdanningsdirektoratet som avgjør om de fem skolene får etablere seg eller utvide slik det er søkt om, Formannskapets rolle er å avgi en høringsuttalelse. Men i prinsippet kan direktoratet ta en selvstendig avgjørelse. Dette handler også om foreldres rett til å velge opplæringstype for sine barn. Steinerskolen på Rotvoll fikk aksept for å utvide med tolv elevplasser særskilt tilrettelagt for funksjonshemmede. Arbeiderpartiet og SV gikk imot. http://www.adressa.no/nyheter/politikk/article11407970.ece
TROMSØ 26.01. 2015: Steinerskolen i Tromsø takker kommunen for å ha trygget elevens skolevei. Like før jul fikk både barn og voksne ved Steinerskolen i Tromsø en god overraskelse. - Vi har kjempet i flere år for å
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 11 få veien ved skolen stengt, og like før jul fikk vi en skikkelig julegave kommunen, sier Øyvind Leikvin, leder for foreldreforeninga ved skolen. Skilt hjalp ikke. http://www.itromso.no/nyheter/article10578012.ece
24.04.2015: Setter opp Løvenes Konge i Kulturhuset. Steinerskolen i Tromsø med kjempesatsing. For ett år siden startet planleggingen. Elevene ved skolen fremfører vanligvis et skuespill én gang i året, i den lille teater/gymsalen på skolen. Denne gangen ville de satse stort! - Vi ville involvere alle elevene. skape samhold og mestringsfølelse. Og gi elevene den herlige følelsen det er å stå på en svær scene, sier initiativtaker og lærer Anita Barth-Jørgensen. Onsdag har "Løvenes Konge" premiere - i storsalen på Kulturhuset i Tromsø. http://www.nordlys.no/Setter_opp_L_venes_Konge_i_Kulturhuset-5-34-140188.html 29.04.2015: Se elever fra Steinerskolen i Tromsø fremføre utdrag fra forestillinga. Steinerskolen i Tromsø har leid hele kulturhuset i byen, og involvert hele skolen med elever fra 1. til 10. klasse, samt alle lærerne. http://www.nrk.no/troms/setter-opp-_lovenes-konge_-1.12335538 2.05.2015: - Dette var dyrisk bra! Elevene ved Steinerskolen tok oss med inn i en verden hvor dyr kan både synge og prate på nordnorsk. Allerede før sceneteppet gikk opp for «Løvenes konge» sørget lydeffekter for å ta med publikum på en reise inn til den dypeste jungelen i Afrika. En reise som skulle vare i vel en og én halv fornøyelig time for salen som var fylt opp med både store og små. Koret, som hadde sin faste plass midt på scenen, åpnet forestillingen med velkjente afrikanske sangtoner fra animasjonsfilmen. I samspill med dyktige musikere, ble det hele harmonisk levert. - Det som er så fint med Steinerskolen er at elevene og lærerne har et så fint og nært forhold, og dette fine samspillet kunne man også se på scenen, sier Eva Karlson kom helt fra Sverige for å få med seg forestillingen. http://www.itromso.no/kultur/article10905529.ece
11.09.2015 Bladet Tromsø: Steinerskolen vil dissekere saueøyne. I en søknad til Mattilsynet ber Steinerskolen i Tromsø om tillatelse til å utføre disseksjon på øyne fra sau i naturfagstimen. Disseksjonen vil foregå med en lærer og ti elever til stede. Ifølge søknaden vil hver elev få hvert sitt øye, for å lære mest. Saueøyene skal leveres fra Nortura. I brevet skriver skolen at øyne fra fisk eller gris foretrekkes når det er tilgjengelig.
Mikkelsmess for mot og styrke. Steinerskolen i Tromsø feiret Mikaeli med drager og prinsesser. Mikkelsmess er en kristen kirkehøytid, som feires 29. september. For elevene på ble feiringen tre dager med både lek og utfordring. http://www.nrk.no/sapmi/feiret-mikkelmess-med-drager-og-prinsesser-1.12579415
NEDLEGGELSE AV RØYKEN VIDEREGÅENDE STEINERSKOLE Velkommen til Åpen dag 22. januar på Røyken Videregående Steinerskole med internat. Kl 11.00 og kl 18.00. Servering (suppe) i matsalen (det serveres suppe). Kunstvandring i korridorene. http://rvgs.no/2015/01/apen-dag-2/ 12.02.2015: Ordfører Monica Vee Bratlie (H) ser at en utredning vil skape forsinkelse i arbeidet med å finne plass til Røyken videregående Steinerskole som vil leie Filtvet skole. Men hun sier kommunen vil finne en løsning. http://www.rha.no/_nsker_utredning_av_ny_skole-5-70-4347.html 4. 06.2015: Bli med på sjørøvertokt. Under trebåtfestivalen får de yngste lov til å begi seg ut på sjørøvertokt i skjærgården under Hurum Trebåtfestival. Fire elever fra Røyken videregående Steinerskole er sjørøvere om bord og skaper magisk stemning. Det blir skattejakt, sanger, og barna lærer litt om sjørøvere. 15.10.2015: Steinerskole konkurs - over 80 elever uten skoleplass. Steinerskolen i Røyken ga beskjed til elevene om at skolen må avvikles. - Jeg har brukt dagen på å finne andre skoler jeg kan gå på, sier Helene i 2. klasse på Røyken Steinerskole til Dagbladet. I dag fikk elevene beskjeden om skolen slår seg selv konkurs, etter at økonomien har vært vanskelig i mange år. - Det er bare trist. Flere lærere og elever satt og gråt da vi ble fortalt det. Styreleder Grim Okstad håper elevene finner nye skoleplasser. - Det er ikke vanlig at en skole går konkurs. Vi har ikke lenger økonomi til å gjøre opp forpliktelser, som lønn til ansatte. Det er en kjensgjerning at elevtallet har falt jevnt og trutt. Tilskuddspengene følger elevene og det finnes en nedre smertegrense, sier Okstad til Dagbladet. http://www.dagbladet.no/2015/10/15/nyheter/skole/innenriks/utdanning/politikk/41518946/ 16.10.2015 Drammens Tidende: Elever: - Vi er sinte. Elevene forteller om et fantastisk miljø med variert og individuell undervisning. Nå venter en usikker fremtid. - Vi er håpefulle om å kunne drifte litt til, men realistene i oss tror det er slutt nå, sier pedagogisk leder Madelaine Thomassen Brand. På et styremøte onsdag kveld ble det bestemt at det ikke fantes noen andre løsninger enn å begjære oppbud og skolen må gå til skifteretten. Samme dag kommer Buskerud fylkeskommune til å ha et møte for å se på løsninger for
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 12 skoleplasser til elevene. Det er også en dialog med andre Steinerskoler i landet for å sikre elevene en utdannelse etter nedleggelsen av den private videregående skolen. Daglig leder ved skolen, Unni Kolden, forteller at skolen har slitt med økonomien de siste årene, og før sommeren ble det inngått en avtale om å flytte skolen til Filtvet i Hurum. De inngikk en ettårskontrakt med Thongård AS fram til sommeren 2016 for å legge til rette for flyttingen. Vi fikk vi vite at Thongård AS ønsket den utestående husleien, men realiteten er at det er penger vi ikke har, sier Kolden. Hun forteller at hovedinntektskilden til skolen er statlige tilskudd som baserer seg på antallet elever og hvilke linjer de tilbyr. Skolen har i år hatt en markant nedgang i søkere, og har tolv færre elever enn i fjor. 16.10.2015: – Hele min verden falt sammen. Elevene ved Steinerskolen i Røyken er dypt fortvila etter at det i går ble kjent at skolen legges ned. Pengene er borte og styret går til skifteretten og ber om konkurs. 83 elever mister skoleplassen og 30 ansatte mister jobben. http://www.nrk.no/buskerud/_-hele-min-verden-falt-sammen-1.12605547 16.10.2015: Skoleledelsen jobber nå på spreng for å skaffe nye skoleplasser til elevene ved Steinerskolen i Røyken. Tone Kvåle som er inntaksleder for de videregående skolene i Buskerud sier fylkeskommunen vil strekke seg langt for å hjelpe elevene. – Vi må opprette plasser på de andre Steinerskolene, sier hun. Fylkesutdanningssjefen i Buskerud Jan-Helge Atterås, sier han aldri før har opplevd at en privat skole har gått konkurs. http://www.nrk.no/buskerud/_-offentlig-skole-er-ikke-onskelig-1.12607734 17.10.2015: Sinne mot Steinerskolekonkurs. Informasjonsmøtet på Røyken. – Jeg synes det er useriøst og uansvarlig drift av en skole, sier Jann Roger Grinna. 20.10.2015: Redd skoleåret for elevene ved Røyken vg Steinerskole. Røyken videregående Steinerskole er et viktig supplement og pedagogisk alternativ for mange elever. Vi som lokalpolitikere ser verdien av det pedagogiske alternativet Steinerskolen tilbyr. Bernt Leon Hellesø, leder Røyken SV. 22.10.2015: Vil starte ny Steinerskole allerede neste høst. En initiativgruppe jobber med å få på plass en hastegodkjenning for en ny videregående Steinerskole på Filtvedt i Hurum. Astrid Sund har lang erfaring med barnehage som drives etter Steiner-filosofien. Hun tror en ny Steinerskole på Filtvedt kan få enda bedre levekår enn den som gikk konkurs. http://www.nrk.no/buskerud/vil-starte-ny-steinerskole-allerede-neste-host-1.12615205 21.10.2015: Elevene ved den konkursrammede Steinerskolen i Røyken får tilbud om skoleplass andre steder i Steinerskole-systemet. Bygget der Steinerskolen har holdt til, eies av Thongård AS. Tirsdag ble bygget overlevert tilbake til eieren. Elevene har fått beskjed om at de må flytte ut så raskt som mulig og senest innen torsdag. http://www.nrk.no/buskerud/alle-elever-far-tilbud-om-skoleplass-1.12612236 20.10.2015: Undervisningen ved Røyken Videregående Steinerskole ble avsluttet med umiddelbar virkning. Totalt er det rundt 100 elever som påvirkes av dette, og 45 av disse elevene er innlosjert på skolen. http://www.dt.no/skole/royken/nyhet/sjokk-beskjeden-elevene-ma-flytte-ut-umiddelbart/s/5-57-207019 21.10.2015 Drammens Tidende: Sjokkbeskjeden. - Lærerne har vært veldig åpne med oss, og flere av dem har tilbudt overnatting for de elevene som ikke kommer seg hjem. Konserndirektør i Olav Thon gruppen, Dag Tangvald-Jensen, forteller at han synes situasjonen er trist, men mener det er skolen som er ansvarlig. - Vi er kun en utleier av lokalet. 21.10.2015 Drammens Tidenede: Intens jobb for å flytte penger. Mye tyder på at statstilskuddet følger med elever som velger andre steinerskoler til å fortsette skolegangen. 49 av de 83 elevene ved Røyken videregående Steinerskole er fra Buskerud, og disse må Buskerud fylkeskommune hjelpe med skoleplass hvis de ikke fortsetter ved andre steinerskoler. Nå ser det ut til at de fleste får plass på enten Oslo By Steinerskole, eller steinerskoler i Vestfold eller Østfold. 25.10.2015 VG: SKOLEELEVER kan bli erstattet av FLYKTNINGER. Allerede tidlig i oktober fikk UDI en henvendelse fra huseier Thon Gruppen med tilbud om bruk av lokalene til asylmottak. Nå reagerer elevene på huseierens opptreden i saken. I all hast måtte de pakke seg ut av rommene sine på skolens internat sist torsdag. Utlendingsdirektoratet (UDI) bekrefter at de mottok en henvendelse fra Thon allerede i begynnelsen av oktober. - Vi har fått et tilbud fra Thon-gruppen om mulighet for akutt innkvartering på eiendommen. Tilbudet ble oversendt oss helt i starten av oktober, forteller direktør Eirik Eide i UDI region Øst til VG. Direktør Jøran Nenseth i Thon Gruppen ønsker ikke å kommentere noe om huseierens videre planer med bygningen. 6.11.2015: Rundt 150 flyktninger skal innkvarteres i bygget til tidligere Steinerskolen i Røyken. Beslutningen ble tatt i dag, ifølge regiondirektør Siv Kjelstrup i UDI region Indre Østland. – Dette er nyankomne flyktninger som har søkt asyl i Norge. UDI har inngått en avtale med Thon Gruppen, som eier bygget, at de skal drive akuttilbudet til flyktningene. Avtalen gjelder for to måneder og innkvarteringen starter fra onsdag 11. november. Akuttinnkvartering er ment som et kortvarig botilbud før asylsøkerne får flytte over i vanlige asylmottak. Ordfører Eva Norén Eriksen i Røyken sier at nyheten kom overraskende
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 13 og at kommunen ikke har vært involvert. Siden avtalen kun er på to måneder, er det ikke krav om å søke om tillatelse for å opprette et slikt tilbud. Det er en avtale mellom UDI og eier av bygningsmassen. http://www.dt.no/nyhet/royken/blir-asylmottak/s/5-57-217423?null 13.11.2015 DT: Bygda delt i synet på flyktninger. Sent onsdag kveld flyttet 84 flyktninger inn i det nye akuttmottaket i Røyken i den tidligere Steinerskolen. 22.11.2015: 22. oktober ble 82 elever og 30 ansatte kastet ut av den videregående Steinerskolen i Røyken. Nå er 150 flyktninger på plass i samme bygning. Det er vesentlig mer lønnsomt for huseier Olav Thon. Med en gjenomsnittlig døgnpris på 781 kroner pr. person og 150 flyktninger, kan Thon Gruppen fakturere UDI for rundt 7 millioner kroner på de to månedene kontrakten varer. Og det er trolig bare foreløpig. Thon-gruppen ønsker ikke å kommentere summen da de oppfatter en slik avtale som konfidensiell. 3,5 mill. i måneden er likevel en 35 ganger så høy leiepris som den nå nedlagte videregående Steinerskolen måtte betale for de samme internat- og skolelokalene. Steiner måtte ut med 100.000 kroner i måneden i husleie til Thon Gruppen. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/flyktningkrisen-i-europa/flyktninger-inn-og-elever-ut-thon-faar-35-ganger-mer-i-leieinntekt/a/23560099/ 3.12.2015 Drammens Tidene: Røyken taper en million på skolekonkurs. Røyken kommune garanterte i 2013 for driftskreditt til Røyken videregående skole hos Cultura Bank på en million kroner. Nå er sannsynligvis en million kroner tapt. 16. oktober var det slutt for stiftelsen Røyken videregående steinerskole. Styret begjærte oppbud, konkurs ble åpnet og etter få dager måtte alle elevene slutte,og flytte ut fra internatet. Skolen hadde imange år drevet med underskudd og negativ egenkapital, og hadde heller ikke betalt husleie fra februar 2015. I forbindelse med konkursen krevde Cultura bank garantien innfridd. Kommunen har dermed tapt pengene.
22.10.2015: Vil starte ny Steinerskole på Filtvedt i Hurum. En initiativgruppe jobber med å få på plass en hastegodkjenning for en ny videregående Steinerskole på Filtvedt i Hurum, med skolestart allerede neste høst. Gruppa består av politikere, økonomer, folk med byggfaglig kompetanse og personer med erfaring fra Steiner-filosofien. De ønsker å starte en skole som har en mer bærekraftig struktur enn skolen som gikk konkurs i Røyken. Astrid Sund har lang erfaring med Steinerbarnehage og ser behov for en slik Steinerskole. http://www.nrk.no/buskerud/vil-starte-ny-steinerskole-allerede-neste-host-1.12615205
STEINERSKOLEBARN – VIRKSOMME I VERDEN 21.09.2015: Grønn var min barndoms silkebok Ja, samfunnet vårt trenger kanskje sivilingeniører, leger, fysikere og advokater. Men vi trenger også lysdans med kobberstaver, teater i stedet for eksamen, silkebøker, bokbinding, eurytmi og heldagsprøver i hekling. Det er samme regla hver gang. Samtalen flyter, stemningen er god. Glassene tømmes og fylles. Du har akkurat fått henne til å sprute ut i latter over en anekdote fra skoletida. Så skjer det. «Å, så bra!!! Hvilken skole gikk du på, egentlig?». Du nøler. Du kan late som om du ikke hørte det? Endre tema? Lyve? Men nei. Du trekker pusten, ser uanfektet ut i lufta og sier i din mest dagligdagse stemme: «Du, jeg gikk på Steinerskolen jeg. Hva med deg?». Resten er formaliteter. Ansiktet til kompanjongen din stivner, samtalen dør. Elendigheten begynte med Terkel i Knipe. Før denne sjikane-kavalkaden av en film kom ut, var folk nysgjerrige når du sto fram som Steinerbarn. Etter premieren ble livet aldri det samme. «Er det sant at dere spikker treguder dere ukentlig må ofre til?». Tretten års utdanning i antroposofiens tjeneste har satt sine spor, og jeg sitter igjen med en vond mistanke om at jeg og mine felles Steinianere ikke får den respekt vi fortjener fra resten av dere. Verden hadde vært et fattigere sted uten Rudolf Steiners disipler. Det var i hvert fall det vi lærte på første skoledag. http://www.studvest.no/gronn-var-min-barndoms-silkebok
6.08.2015. Stoltenberg: – Vi sang «Norge, Norge ut av NATO». Det ble mange røverhistorier da Jens Stoltenberg og andre AUF-veteraner mimret om Utøya under åpningen av AUFs sommerleir. Der AUF holder sin første leir på Utøya siden terrorangrepet i 2011. Stoltenberg fortalte blant annet om sin første kjærlighetshistorie på Utøya. – Hun var mer opptatt av farger og sånt, for hun gikk på Steinerskolen sammen med meg. Vi gjorde eurytmiøvelser ut på kjærlighetsstien – og mer! sa Stoltenberg til latter og applaus fra ungdommene, mange av dem på sin aller første sommerleir. http://www.nrk.no/norge/stoltenberg_-_-vi-sang-_norge_-norge-ut-av-nato_-1.12487457 7.11.2015 VG +: Bare Ingrid. Ingrid Schulerud (56). 25 år i UD har tatt henne verden over. - Jeg gikk på en vanlig barneskole, men var ikke helt tilpass. Jeg var egentlig et «steinerskolebarn». Jeg har veldig respekt for de lærerne som sier at du ikke kan putte alle barn inn i samme utdanningsmaskineri. Ingen barn er A4. I dag ville jeg ha blitt beskrevet som et «sensitivt» barn. Jeg tror det henger sammen, det
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 14 sensitive og kunstneriske. Jeg dagdrømte, trakk meg tilbake og observerte, skapte fantasier rundt det jeg så. Anne Cath. Vestly var tanten hennes. Faren Mentz Schulerud.
2.01.2015: – Jeg ble så lei meg da jeg hørte om Steinerskolen første gang, for da skjønte jeg jo at det var der jeg skulle ha gått. Det ble en skikkelig nedtur, forteller skuespilleren Renate Reinsve til Adresseavisa. http://trondelag-teater.no/skuespillere/renate-reinsve/
30.01.2015: Maste seg til Steinerskolen. Da Pia Tjelta hørte at noen av de eldre jentene i barneteateret – de som gjerne fikk hovedrollene – gikk på Steinerskolen, strente hun rett til biblioteket og lånte alle bøkene hun kunne finne om Rudolf Steiner. Hun kom hjem til foreldrene og sa: Her vil jeg gå! – Greit, sa de. – Plutselig fikk jeg lov til å være kreativ. I tiende klasse fikk skolen besøk av Slavateatret, en omreisende teatertrupp som var basert i Sverige og satte opp Faust av Goethe. I tre år var Pia en del av Slavateatret. http://www.aftenposten.no/kultur/k-magasinet/-A-stole-pa-at-man-har-talent_-er-det-skumleste-av-alt-7882436.html
8.01.2015 Øyene: Nøttlendingen Daniel Døderlein ble kåret til årets norske entreprenør i 2014 etter å ha utviklet en ny betalingstjeneste som gjør mobilen til din nye lommebok. Han har mobilen konstant tilgjengelig i hånda, men avslører gjerne at telefonen ikke alltid var like populær i oppveksten. Han vokste nemlig opp i et hjem med en pappa og en mamma som begge var svært etterspurte som henholdsvis naturmedisiner og kunstterapeut. - Du var elev på Steinerskolen. Hva betydde skolen for deg og din forretningsteft? - Steinerskolen var viktig for min personlige utvikling. Her var det andre lyder, andre ord og et helt annet bevegelsesmønster enn det jeg møtte i hverdagen på Tjøme. Det flotte med denne skolen, var at jeg lærte å forholde meg til mennesker.
14.09.2015 Drammens Tidene: Ståle Sørensen (43), bildekunstner, og tidligere steinerskoleelev, bosatt på Åskollen i Drammen, meldte seg inn i Miljøpartiet de Grønne i 2013 og har plass i bystyret i Drammen når det nye bystyret konstitueres. Lederen av Miljøpartiet de Grønne vil ha urtehager, bikuber og frukttrær i sentrum. Og hvorfor ikke åpne for hyttebygging i kommunens trær? Vi snakker om oppveksten med tre søsken og om livet på Steinerskolen i Tønsberg. - Jeg kommer ikke fra noen akademikerfamilie, her er det bare arbeidsfolk. Faren min var sjømann og mor var barnevernspedagog.
30.09.2015: Forrige uke deltok klesdesigner og billedkunstner Nina Agerup (29) fra Asker med sin egen kleskolleksjon under moteuken i New York. Klærne var printet med hennes egne akvareller. Designeren stilte med en kolleksjon hovedsakelig i silke, men også noe i imitert skinn; kjoler, topper, shorts og skjørt i duse lilla nyanser og saftig limegrønt. I to år gikk hun på Borgen skole i Asker, men byttet til Steinerskolen på Nesbru. Videregående tok hun på Steinerskolen i Oslo. – Jeg har alltid hatt mest glede av å jobbe kreativt, særlig med tegning og maling. Den måten de underviser på Steinerskolen passer bedre til hvordan jeg tilegner meg kunnskap – og hvordan jeg liker å jobbe, sier Agerup, som etterpå har utdannet seg til motedesigner på moteskolen Esmod. http://www.budstikka.no/kultur/mote/design/motedesigner-bestemte-seg-som-11-aring/s/5-55-165324
24.07.2015. Kunstmaler Stephanie Frents tar med bildene sine til Drammenselva for andre gang. – Jeg stilte ut bildene mine der for fem år siden også, forteller Stephanie Frents. – Jeg var veldig ung, og så hadde jeg ikke forberedt meg skikkelig. Det sprutregnet og jeg hadde ikke dekket til bildene. Bildene klarte seg, men regnværet gikk hardt utover rammene. Nå er hun 21 år, sist gang var hun 16. Stephanie Frents fikk for alvor interessen for kunstmaling da hun gikk ungdomsskolen på Steinerskolen i Hurum. http://www.dagsavisenfremtiden.no/lokalt/ung-utstiller-1.377130
26.03.2015: Vebjørn Guttormsgaard Møllberg bodde på Notodden til han var 17 år og dro bort for å gå på Steinerskolen. Nå tar han master på Kunsthøgskolen i København. Samtidig er han albumaktuell med punkbandet Haust. Den unge kunststudenten får stipend for nyutdannete, på 90 000 kr. Han har allerede gjort seg bemerket som kunstner, med videoen «Anti-reproductive-mating-ritual», bacheloroppgaven hans i 2010. http://www.ta.no/Vebj_rn_fikk_90_000_i_st_tte_for_dette_kunstprosjektet-5-50-54755.html
17.10.2015 Fredrikstad Blad: - Har det fint på gutterommet, sier Vebjørn Sand (49) om sitt lengste besøk hjemme siden han flyttet ut som 19-åring. Hvalerkunstneren oppdager sitt barndoms øyrike på nytt. Kunstneren, som helst kaller seg maler og håndverker, skulle gjerne sett at kunst nytes like allment
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 15 som kino og konserter. I familien Sand på Hvaler har kunst og kreativitet gått i arv. Foreldrene Øivind og Kari fikk fem barn på fem år. Først Håvard, så tvillingene Aune og Vebjørn, deretter tvillingene Ane og Eimund. De gikk alle på Steinerskolen hvor foreldrene var lærere.
31.07.2015: – Jeg er glad for å ha opplevd 70-tallet. Dette skal være et portrett av Eva Therese Bjørneboe. Av redaktøren og teaterkritikeren, ja, av mennesket Therese. Ikke av dattera til Jens Bjørneboe. Men verken hun eller vi kommer utenom. – Det er en del av min identitet. Da jeg var yngre kunne jeg føle meg invadert av folk som følte et eierskap til faren min og skulle fortelle meg om ham. Brodering, veving, hekling, snekring og modellering med kleberstein – det er svaret når vi spør om hun også sysler med det vi vanligvis forbinder med håndarbeid. Dette foregikk riktignok i barndommen, da hun gikk på Steinerskolen der faren tidligere var lærer. – Jeg var bråkete og sjenert, men likte mange av lærerne. Særlig de eldre lærerne hadde praktisk erfaring og humor, de svevde ikke over bakken. Therese var skolesugen, og maste seg til å begynne på skolen allerede som seksåring. – Vi tok lokaltoget til Vestbanen, gikk opp til Nationaltheatret og tok T-banen til Hovseter. Vi var flere barn som reiste sammen, men på hjemveien reiste jeg alene fra jeg var seks år. Therese var 13 år da hun begynte å gå ut på byen med bestevenninna Nini Stoltenberg, begge med falske ID-kort. – Vi begynte å røyke hasj ganske tidlig. Det var fortsatt friketid da. På samme tid, da Therese var 13 år, ble faren Jens Bjørneboe funnet i hjemmet sitt på Veieland på Nøtterøy. Forfatteren hadde tatt livet sitt, 56 år gammel. – Jeg tok det veldig hardt. Hadde mye sinne. http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/portrett/jeg-kunne-føle-meg-invadert-av-folk-som-følte-et-eierskap-til-faren-min-1.378795
23.08.2015: - 90-tallet var en tøff tid for ungdom, kanskje spesielt på vestkanten, sier romandebutant Maria Sand (34). - Det jeg skriver om er veldig personlig. ”Hold pusten” handler om fire perioder i livet til Alva. Først som 8-åring på Majorstuen, der hun lever ut en tilsynelatende trygg barndom. Alvas foreldre skilles. Hun flytter med moren til Bærum og begynner på ungdomsskolen. Der flykter hun inn i en tilværelse fylt med siggrøyking og sex, akevitt med appelsinjuice, alene hjemme- fester og eldre gutter som tagger langs Kolsåsbanen. For henne selv derimot, løste ting seg mer eller mindre da hun begynte på Steinerskolen på videregående. http://www.aftenposten.no/kultur/--90-tallet-var-en-toff-tid-for-ungdom_-kanskje-spesielt-pa-vestkanten-8132513.html
15.08.2015 VG+: I perfekt ubalanse. Elina Krantz, altså, hva skal man tenke om henne? Hun beskrives stadig, ikke minst i media, som myndig, krevende og ekstremt driftig. En hyperaktiv edderkoppkvinne med nærmest hele Komi-Norge spunnet inn i sitt nett. Elina Krantz’ kommentar til livskurven: Jeg hadde en fin barndom. Vokste opp alene med min mor og gikk på Steinerskolen litt i annerledesland, men et bra land likevel. Så kom jeg i puberteten, det skjønte jeg lite av, mye usikkerhet og kaos i hodet. Jeg begynte å jobbe tidlig og fikk drive utestedet Nansen som 19-åring og begynte med humor der. Da fant jeg min hylle, jeg likte å få ansvar og få ting til å skje.
15.08.2015: Sjef for landets mest spesielle kulturhus. - Det er et fantastisk mangfold her. Jeg har ikke hørt om et lignende hus i Norge. Det sier Ivar Chelsom Vogt. Kulturhuset USF på Nordnes i Bergen rommer alt fra visuell kunst, til film, festivaler og plateselskap. 39-åringen, som mange kjenner fra bergensbandet Real Ones, går snart i gang med jobben «han ikke kunne si nei til». Ivar Chelsom Vogt vokste opp i Nordåsgrenda i Fana sammen med jevngamle Jørgen Sandvik. De har kjent hverandre fra de var små. De gikk sammen på Steinerskolen - fra første klasse til de var ferdige med videregående. - Det var oss to, og min fire år yngre bror, David, som startet det som den gang het Reel Ones. Navnet og musikken var inspirert av at David, 14 år gammel, hadde vært i Canada hos min mors familie. Der hadde han hørt mye irsk musikk, som han lærte seg å spille på fiolin. http://overview.no/netmill//servlet/viewer?sourceid=399&signature=91c370c679db3b9497f8f56d03749c65&sourcelink=http%3A%2F%2Fwww.ba.no%2Fkultur%2Fhva-skjer-i-bergen%2Fsommerintervju%2Fsjef-for-landets-mest-spesielle-kulturhus%2Fs%2F5-8-132138
20.08.2015: Skolepolitisk intervju: Anna Kvam. Hun er 20 år, bor i Oslo og er talspersoner for Grønn Ungdom. Anna er den yngste i Norges historie som leder et stortingspartis ungdomsorganisasjon. - Jeg gikk barne- og ungdomsskolen på Steinerskolen, men valgte studiespesialisering på videregående og gikk på en offentlig skole. Det trivdes jeg ganske godt med, men jeg savnet den gamle klassen min fra Steinerskolen. Så jeg tror nå at jeg hadde valgt å fortsette på Steinerskolen da jeg begynte på videregående - kanskje mest på grunn av vennene mine. Min første kontaktlærer på barneskolen var en helt fantastisk fyr. Han hadde jeg i seks år, og han brukte masse tid på
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 16 klassen. Han var virkelig et menneske som fikk barna til å ha lyst til å vite og lære, og det var fint. I dag er han lærer på en lærerhøyskole, så nå underviser han mennesker som skal bli lærere. http://elev.no/Nyheter/Skolepolitisk-intervju-Anna-Kvam
28.05.2015: Sykt ærlig. Fay Wildhagen (21) platedebuterer med skyhøye forventninger til seg, og har ett råd: - Slipp taket. Det rådet har platedebutanten prøvd ut selv. For veien fra pikerommet - der hun skrev låter og sang i all hemmelighet - og til sommerens store scener på festivaler som blant annet Slottsfjell, Øya og Roskilde, var ikke like lett. Fay sang i jentekoret på Steinerskolen, og sier hun «tenkte rasjonelt og biologisk» at hun fikk vente til stemmen modnet seg med alderen. - Jeg holdt musikken min hemmelig. Jeg ville ikke spille på juleavslutningen da jeg gikk på musikklinjen. http://www.side2.no/underholdning/fay-wildhagen---slipp-taket-og-gi-litt-f/3422792276.html
4.06.2015: Når filmkunstner Iselin Linstad Hauge behøver arbeidsro, reiser hun gjerne hjem til Sylling. Hun er født på Sjåstad i 1981 og gikk på Steinerskolen i Drammen og senere i Asker, mens videregående skole ble tilbrakt på Steinerskolen på Grav i Bærum. Da Iselin var 21 år, rammet ulykken hardt ved at moren døde. - Sorgreaksjonen var at jeg ville reise til Berlin og fulgte et tyskkurs på Goethe- instituttet. Vel tilbake i Oslo starter hun på tre intense år på Kunstakademiet med nettopp de tre nevnte elementene. Filmprosjektet hun har jobbet med i Göteborg heter «Du blir hva du spiser, men hvem er det?». Dette skal videreutvikles og vises på Iselins store solo-utstilling i den nye kunsthallen Mago på Eidsvoll neste år. http://iselinlinstadhauge.com/filter/works/ http://overview.no/netmill//servlet/viewer?sourceid=3703&signature=12e5ebe203112adf8e0c9711fa7a132e&sourcelink=http%3A%2F%2Fwww.lierposten.no%2Ffilmkunstner-finner-roen-i-sylling%2Fs%2F5-65-11537
18.07.2015: Skogsturer foran Snapchat. Jostein Wålengen (22) anbefaler mange yrkeshatter, men få fysiske hatter. Skribenten, stylisten og redaktøren rekker såvidt å fylle 23 år før han åpner sin andre klesbutikk. Han startet tidlig å blogge om mote, noe som resulterte i spalteplass i Natt & Dag, bare 15 år gammel. For tre år siden åpnet han klesbutikken Nr.9. Utdannelse: Oslo by steinerskole, halvt års nettstudier i bedriftsøkonomi på HiT, men tok aldri eksamen. http://www.dn.no/etterBors/2015/07/17/2152/Unge-talenter/skogsturer-foran-snapchat
4.07.2015 KK: Geir Uthaug - Den siste romantiker. Utenfor sin kunstnerbolig i Akershus: Uthaug kunstsenter i Hurdal http://www.uthaugkunstsenter.com. Geir Uthaug har i snart 40 år jobbet med å gjenskape på norsk Lord Byron. William Wordsworth. John Keats. Samuel Taylor Coleridge. William Blake. prør kom da Geir Uthaug skulle begynne på skolen. - Da jeg kom dit, løp jeg derfra. Det var noe med korridorene, dørene, alt dette lukkede. Det ville jeg ikke. I stedet ble det Steinerskolen. Under pedagog Karl Brodersens vinger kunne han dyrke sine interesser, som billedkunst, sagn og sagaer, Wergelands poesi. - Jeg hadde tidlig den følelsen av at man er litt alene i verden. Hva er verden? Hva er ekte, hva er falskt? Er alt kulisser? - Diktene jeg skrev var i slekt med disse romantikerne og var derfor ikke comme-il-faut. Da ble det gjendiktning. I flere tiår har han arbeidet med langdiktet «Det mytiske mennesket», som ennå er upublisert. – Forlagene er oppdratt i samme skole, og kommer du med noe annet, vil de ikke ha det. Så da gjelder det å finne åpninger. Velvillighet.
13.06.2015 Bergens Arbeiderblad: - Jeg har sårbarheten i meg fra barndommen. Som barn av tysk soldat født under frigjøringen var ikke utgangspunktet det beste, sier mesterfotografen Hans Jørgen Brun. Søndag fyller han 70 år. Brun er den mestvinnende fotografen i Norges Fotografforbund gjennom alle år. - Far var tysk soldat, offiser. Min mor hadde det nok svært vanskelig. Hun dro til Sverige til etter krigen. Jeg ble overlatt til bestemor som påtok seg morsrollen, sier han. Han forteller at han var 17-18 år da han fikk vite omstendighetene. Tiden på Steinerskolen var god. Leken og pedagogikken passet meg fint, selv om jeg nok ble opplevd av lærerne som ukonsentrert i timene, sier han. Vanskelighetene kom da Brun var ferdig på Steinerskolen og begynte på ungdomsskolen. 22.08.2015: Lysmesteren; Hans Jørgen Brun vokste opp hos sin karismatiske bestemor, som insisterte på at jeg skulle gå på Steinerskolen. Det passet godt for meg. Der fikk jeg en bestevenn, Knut Fægri jr., som jeg har god kontakt med den dag i dag. Flere ganger i uken spiste jeg middag hos hans familie, som tok varmt imot meg. Jeg har mye å takke dem for. Når jeg hører om barn som har det vondt i dag, går det sterkt innpå meg. Det er så viktig at noen ser dem. http://www.bt.no/btmagasinet/Portrettet/Lysmesteren-3422435.html?
8.02.2015: Överlevde jag Waldorf? Agnes Scott är 23 år och utbildad socionom bosatt i Stockholm. Hon har gått i Waldorfskola 1998-2007 och innan dess på Waldorfförskola i tre år. Denna intervju
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 17 handlar om hennes erfarenheter därifrån. Generellt fanns det ett motstånd mot kritiskt tänkande. Om man någon gång hade invändningar mot undervisningen eller hade kritiska frågor blev lärarna ofta väldigt arga. Under låg- och mellanstadiet fanns det mycket regler kring hur man skulle klä sig. Man fick till exempel inte ha svarta kläder, man fick inte ha kläder med tryck eller text på och man fick inte ha nagellack eller smink. Dök man någon gång upp till skolan med nagellack fick man tvätta bort det direkt. Vi fick inte ha någon form av elektronik. Vi fick inte ha mobiltelefoner eller mp3-spelare i skolan. Lärarna kallade det ”maskiner” och sa att vi inte fick ha med oss ”musikmaskiner”. När vi åkte på klassresor fick vi inte heller ha med oss läsk eller serietidningar. Man fick aldrig någon förklaring till varför. Generellt så fick man ingen förklaring. Det fanns bara en massa regler och ville man veta varför reglerna fanns kändes det ofta som om lärarna inte visste vad de skulle svara. Ofta sa de att vi skulle få veta det när vi blev äldre. När man gick till skolsyster förekom det ofta antroposifik medicin och framförallt arnikasalva som var Waldorfskolans universalmedicin. http://www.vof.se/blogg/overlevde-jag-waldorf
30.11.2015: »Det ryktades att vi badade i mjölk«. Erik Lundin nu äntligen gjort debut är succén monumental. Skolan har alltid varit viktig för mig. Jag gick på Waldorfskola, Ellen Keyskolan i Spånga, ettan till nian. Då kändes det jobbigt, man vill ju vara normal. Det gick rykten om att vi Waldorfbarn badade i mjölk och Adam Tensta, som jag har känt sedan jag var barn, brukade reta mig för det. Sådant rykte ville man ju inte ha på högstadiet. Nu är jag mycket nöjd med att jag gick där. Efteråt gick jag samhälle- och ekonomilinjen på Spånga gymnasium och pluggade ekonomi i Göteborg, innan jag åkte till USA.” Vad ville du jobba med efter universitetet? ”Import och export mellan Sverige och Gambia. Om inte musik så är det fortfarande det jag helst skulle göra. Jag gillar att plugga, jag vill ta en Mastersexamen. http://weekend.di.se/intervjuer/det-ryktades-att-vi-badade-i-mjolk-2
Johanna – en nyskriven pjäs på Dramaten av den rosade dramatikern Mirja Unge, känd för sin avväpnande humor och säregna språk. En stor-slagen historia i febrigt tempo om en passionerad människas uppgång och fall. En rasande uppgör-else med den pågående miljökatastrofen och en saga om en nutida Jeanne d'Arc. http://www.dramaten.se/Repertoar/Johanna I 1998 fick Mirja Unge Katapultpriset för bästa debut; Det var ur munnarna orden kom. Att läsa Mirja Unges böcker fungerar inte som att läsa andra romaner. – Det blir så här när jag skriver skönlitterärt och även när jag skriver dagbok. En orsak till att jag känner mig så fri i språket kan vara att jag inte har blivit inplacerad i gram-matiken. Jag har haft väldigt lite grammatik i de waldorfskolor jag har gått i. Under skolåren flyttade Mirja Unges familj från Hälsingland till Lund och senare Järna. Ett kriterium för val av bostadsort var att det fanns waldorfskola. http://www.miljomagasinet.se/artiklar/unge13.htm
23.10.2015: Charlotta Andersson tillbringade hela sin skoltid på Rudolf Steinerskolan. Nu är hon tillbaka som rektor. Steinerskolan firade 40 år på torsdagen med samma kreativa utlopp som präglar skolans hela verksamhet. För rektorn Charlotta Andersson, inte minst, var det en stor dag. I början av 1980-talet började hon på Rudolf Steinerskolan som elev i årskurs ett och sedan i februari i år är hon alltså rektor. Cirkeln är sluten och kan vidgas ytterligare eftersom hennes egna barn nu är elever på skolan. – Det skapande och kreativa tankesättet är det bästa som jag har fått med mig härifrån, sa Charlotta Andersson medan hon inväntade de första besökarna på torsdagsförmiddagen. Min mamma förde fram tanken att Rudolf Steiner skulle vara väldigt bra för mig. Hon hade rätt. Skolåren har format mig som människa. Det är samma värdegrund som vi fortfarande vill föra vidare. http://www.nt.se/nyheter/norrkoping/skolaren-har-format-mig-som-manniska-12162354.aspx
STEINERSKOLEFORELDRE 17.04.2015: Slik svarer Jonas Gahr Støre på kritikken. – Du er kritisk til private skoler og private sykehus i Norge. Hvorfor benytter du og din nærmeste familie dere av slike private tilbud? – Det viktigste er å bruke våre felles midler på å styrke det offentlige helsetilbudet som skal komme alle til gode. Men Arbeiderpartiet mener ikke det er feil å gå på en privat legevakt eller ha barna på en privat skole, dersom du mener dette er riktig for deg. – Men du blir beskyldt for dobbeltmoral her, og det er din private bruk det reageres på? – Jeg kan ikke se at det er dobbeltmoral at jeg to, tre ganger har vært innom en privat legevakt. I hovedsak har jeg brukt det offentlige tilbudet. – Men har sendt barna dine til en privatskole? – Vi har hatt Steinerskole innenfor vårt offentlige system siden 1930-tallet. Vi har et visst mangfold som har hatt tverrpolitisk støtte i mange tiår. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arbeiderpartiet/slik-svarer-stoere-paa-kritikken/a/23436204
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 18
STEINERSKOLELÆRERE 2.09.2015: Rogier leker med lyset. 24 kunstverk er hengt opp inne på Hamar Sagbladfabrikk. - Lyset leker meg jeg og jeg leker med lyset. Hver dag oppdager jeg noe nytt, og inspirasjonen kan komme fra et lysglimt i havet eller at man ser bladene på trærne beveger seg. Og når du lukker øynene så kan du se farger, sier Roger van Grieken. Han kommer fra Nederland og er til daglig kunst- og håndverkslærer på Steinerskolen. Han har studert glassteknikk og grafiske tekikker ved Kunstakademiet i Utrecht i Nederland. - Å jobbe med glass kan være vrient. Glasset varmes opp til 350 grader. Det er et materiale som må skjæres forsiktig med glasskjærer, så setter man bitene sammen med bly og lodder, sier Van Grieken. Utstillingen skal bli stående i seks uker. http://www.hamar-dagblad.no/kultur-og-underholdning/hamar/rogier-leker-med-lyset/s/5-80-17401
10.04.2015: Reidar Staalesen ble nylig far. Til tusenvis av sjøørrettyngel i Apeltunelven. Reidar er lærer og lidenskapelig sportsfisker. - Jeg er egentlig utdannet elektriker innen medisinsk elektronikk. Men så ble jeg innkalt til siviltjeneste, og begynte å arbeide med barn og unge her på Steinerskolen på Skjold. Da oppdaget jeg at jeg ikke orket å stå på et verksted. Jeg bestemte meg for å ta lærerutdanning, og det har jeg ikke angret på. Reidar Staalesen fikk jobb som lærer på Steinerskolen og stortrives med kollegene og elevene. - Dessuten er det fantastisk flott her nede i Skjoldabukten hvor skolen ligger. Vi har naturen rett utenfor døren. http://www.fanaposten.no/nyheter/--Hurra_-jeg-er-blitt-far-293387.html 2.10.2015: Sjøørreten tilbake etter mer enn 100 år. Denne uken fanget forskerne sjøørret på oppsiden av Osbanelinjen i Apeltunelven. Det er 121 år siden sist det var sjøørret her oppe. – De har gått opp den nye fisketrappen, og det betyr at den ser ut til å fungere veldig godt. Da Osbanen ble bygget, sperret kulverten vassdraget og hindret sjøørreten å komme opp. Nå vandrer fisken oppover igjen, sier Ulrich Pulg. Reidar Staalesen ved Steinerskolen hadde med seg en gruppe elever på fiske og merking onsdag. Som en av initiativtakerne til restaureringen av Apeltunelven er han helt i ekstase over all fisken som er tilbake. Den største fisken elevene var med å ta opp og merke var 2,4 kilo. http://www.fanaposten.no/nyheter/Sjoorreten-tilbake-Aetter-mer-enn-100-ar-372065.html
28.01.2015 Haugesunds Avis: John Arne Waage begynte med reparasjonsvirksomhet for 17 år siden i Haugesund. Han underviste også i skomakersying for Steinerskolen for noen år siden. Da laget han treleister som stemte med størrelsen. Han og elevene laget flere sko. Kalveskinn innvendig, tykt lær utvendig og trenagler tvers gjennom.
29.09.2015 Haugesunds Avis: Et fargerikt rom for maleri, tegninger og prat i Kopervik kulturhus. Harald M. Anthonsen er 78-åringen som flyttet hjem til Kopervik for elleve år siden. Da hadde han vært høyskolelektor ved Statens kunst- og håndverksskole i Oslo i 25-26 år. Før det var han formingslærer ved Gamlebyen skole og på Steinerskolen. - Tidligere har jeg dyrket min egen kunst i ferier og når jeg har hatt tid. Så ble jeg pensjonist, og nå han jeg gjøre akkurat det jeg vil. Han liker den gode samtalen og gjerne om malerkunst, poesi og Goethes fargelære. Den har han satt seg grundig inn i. Helt siden han var en guttunge har han tegnet mye.
16.10.2015 Bergens Tidende: Til konseptet «Josefin Winther møter ...» inviterer Josefin Winther andre artister og låtskrivere til Ole Bull Scene til konsertaften for å avdekke kjente artisters ukjente sider. Førstemann ut er Sigvart Dagsland. – Vanligvis ser folk etablerte artister kun i konsertformat. Men her skal vi være sammen på scenen og ha samtaler om hvordan man skriver og skaper. En pulsering mellom samtale og musikk. Sier Josefin Winther (29) som er lærer på Steierskolen på Skjold i musikk.
9.9.2015 Smaalenenes Avis: Fikk publikum til å tenke. Diktet «Vær utålmodig menneske» av Inger Hagerup ga tittelen til Askim-kunstner Knut Oddvar Solbergs utstilling. «Langsomt blir allting til. Skapelsen varer evig». Utstillingen åpnet på Galleri ”art to be” i Tomter i helgen. Den trakk fullt hus, og mange av de besøkende kom langveisfra, fra Hamar, Brumunddal, Eidsvoll, Råde, Moss og Oslo. Solberg, som også er kjent som Steinerskolens far i Indre Østfold, åpnet utstillingen med å fortelle hvordan han kommer frem til det ferdige resultat med maleriene.
MINNEORD Fredags kveld, 9. oktober, døde Harald Haakstad, 64 år gammel. Begravelsen finner sted tirsdag 20. oktober klokken 11.00 i Stange kirke. http://www.aftenposten.no/dodsfall/#xtor=SEC-37!page=0!name=harald%20haakstad Fredags kveld, 9. oktober, døde Harald Haakstad, 64 år gammel. Harald betydde og betyr svært mye
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 19 for mange mennesker. Han var en skattet lærer og kollega på Steinerskolen på Hedemarken og en kunnskapsrik og støttende medarbeider i arbeidsledelsen i Antroposofisk Selskap. Harald hadde en lang og utholdende vilje og en genuin trofasthet mot de ideene han erobret seg et forhold til. Han oversatte noen av Steiners foredrag og bøker til norsk, skrev selv innsiktsfulle artikler og var i en årrekke redaktør for tidsskriftet «Antroposofi i Norge». Vi henviser til et foredrag om «Reinkarnasjon og livets etos» Harald holdt i Litteraturhuset i september 2012, på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=9xFHpTEcKRI. For Arbeidsledelsen, Frode Barkved Harald Haakstad, mangeårig lærer ved Steinerskolen på Hedemarken, døde fredfullt i sitt hjem fredag 9. oktober etter lang tids sykdom. Harald har hatt mange ulike arbeidsoppgaver og tillitsverv ved skolen og vært en bærende kraft i kollegiet i alle år. Harald startet sin lærergjerning på vår skole som klasselærer i grunnskolen. Han var genuint opptatt av den enkelte elev og gledet seg stort når en elev viste framgang på det faglige eller det personlige plan. Klassene hans fikk oppleve steinerpedagogikk på sitt beste, med en lærer som i kraft av den han var, ble en naturlig autoritet og et forbilde. Fra 1992 var han i hovedsak knyttet til steinerskolens videregående trinn både som lærer og trinnleder. Historiefaget, som formidler av menneskehetens utvikling, sto hans hjerte nært. For lærerkollegiet ved Steinerskolen på Hedemarken, Åse Katrine Johnsen. Hamar Arbeiderblad 20.10. 25.okt. 2015: Med Harald Haakstads bortgang 9. oktober gikk en av Steinerskolebevegelsens mest sentrale pedagoger bort, og den antroposofiske bevegelse mistet en svært viktig støttespiller. Oppdatert: 21:50 Harald Haakstad var født i 1951 i Sjøvegan i Troms. Etter examen artium på Narvik gymnas studerte han historie og sosialantropologi og arbeidet deretter noen år ved Universitetsbiblioteket i Oslo. I denne perioden var han med i bandet Blaupunkt, som låtskriver og gitarist. Et møte med Rudolf Steiners livsverk tidlig på 1980-tallet ble retningsgivende for hans videre biografi. Fra slutten av 1980-tallet arbeidet han som lærer ved Steinerskolen på Hedemarken. Med sin genuine kjærlighet til barn og store pedagogiske talent var han i alle år den sentrale kraft på skolen. http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Harald-Haakstad-8217234.html
Terje Eriksen døde 12. september, 79 år gammel. Vi fikk Eriksen – det ble etter hvert Terje – som lærer i 1969, og siden har vi hatt ham. Han var enkemann og alenefar. Datteren Katja gikk et klassetrinn over oss. Terje var læreren vår i ni år, vi var på det meste 35 elever, med de forskjelligste forutsetninger og behov. Men han så hver enkelt av oss som vi var. Klassen var stor, Terje større. Han var Moses på Sinai berg, viking i vesterled, Cæsar, Gollum, og han var Gandalf. Vi spilte teater – Shakespeare, Ibsen og Thornton Wilder – under hans og Wenche Medbøes kjærlige og temperamentsfylte ledelse. Vi husker replikker og kostymer og Terje som forsanger. Det er mange år siden vi forlot Steinerskolen. Han sluttet da vi sluttet og har fulgt oss gjennom livet som vi har fulgt ham. Terje har vært til stede ved viktige begivenheter for flere av oss og vi ved flere av hans. Han lærte oss å se lyset, hos oss selv og hos hverandre. Terje skapte en del av vår barndom. Han la med det en del av grunnlaget for vår fremtid, og han ble med oss på veien. På vegne av klasse 9 B (1978), Steinerskolen, Adrienne Eskeland, Finn Arnesen, Therese Bjørneboe. http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Terje-Eriksen-8173944.html? Terje Eriksen forlot oss lørdag 12. september og ville blitt 80 år 19. oktober, skriver Terje Vatn i et minneord i Klassekampen. Han behersket flere språk og leste seg til lektorgrad på kort tid. Etter noen år som lektor ved Groruddalen skole søkte han seg til Rudolf Steinerskolen på Hovseter og ble tilbudt klasselærerstilling der i 1969. Språkmektig, kunnskapsrik og med sin karismatiske sjarm skulle han bli en sjelden formidler av lærestoffet. Med talent for drama, språkets poesi og historiens indre liv, trollbandt han elevene. Han hentet også inspirasjon i samarbeid og samlivet med skuespiller Wenche Medbøe. Han førte sin klasse fra første til og med niende og avsluttet sitt engasjement ved Rudolf Steinerskolen i 1979. Hos Steiner fant han ideen om det tredelte samfunnet, en samfunnsmodell som bygget på frihet, likeverd og solidaritet. Han lot seg inspirere og skrev nå på sitt verk om Sigurd Ibsen, en dramatisering av hans politiske virke tidlig på 1900-tallet.
2.07.2015: Nekrolog: Helge Ole Bergesen døde 29. juni, 65 år gammel. Han levde et ualminnelig rikt liv og beriket sine venners liv på en makeløs måte. Han var forsker og senere forskningsdirektør, han skrev mange debattbøker, enda flere fagbøker, kokebøker, en reisebok fra Frankrike, en biografi over oldefaren og en bok om hvordan han mestret kreften som rammet ham for noen år siden. Helge var skolemann og sto i spissen for opprettelsen av Steinerskolen på Nesodden. Han var også skolepolitiker og var statssekretær i Utdanningsdepartementet fra 2001 til 2005. Dristig og full av pågangsmot gjennomførte han alt han satte seg fore. I tillegg var han midtpunktet i en familie av virksomme
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 20 mennesker: Nina, som også var hans nære medarbeider i flere prosjekter, sønnene Ole, Håkon og Knut, svigerdøtre og barnebarn. Hans siste bok heter Farvel, Machiavelli og handler om fremskrittene verden har vært gjennom siden Machiavelli slo fast at makt er rett. Den tesen er avleggs, sier Helge, og utstyrer boken med en advarsel: Man kan bli optimist av å lese den. Anne Kristin Sydnes, Bernt Hagtvet, Raino Malnes. http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Helge-Ole-Bergesen-8081394.html Se også (20.3.2012)– Den frykten du kan sette ord på, kan du leve med. Forskningsdirektør og statsviter Helge Ole Bergesen har skrevet boken «Når livet banker på» om sitt eget møte med kreftdiagnosen. http://www.nrk.no/rogaland/skrev-bok-om-kreft-1.8043058
MOBBING OG ANDRE PROBLEMER 15.06.2015: På barneskolen ble Tooji mye mobbet. Skolebytte løste mye, men han sliter fortsatt med sosial angst. Artisten Tooji Keshtkar er født i 1987 i Shiraz i Iran, men har bodd i Norge siden 1988 og kanskje mest kjent som vinner av den norske finalen i Melodi Grand Prix i 2012. - Jeg merket ikke mobbingen før i 8-9-årsalderen. Det var slåsskamper, spark og slag, men jeg var sterk selv også og slåss tilbake. Moren gir etter hvert opp kampen og søker om skolebytte. Tre dager før skolen skal begynne etter ferien, forteller hun Tooji at han har fått avslag på alle søknadene. Han gråter og går for å legge seg, men en halvtime senere står han opp igjen og faller sammen på gulvet. Overlegen på sykehuset konkluderer med at den psykiske påkjenningen ved mobbingen trolig har utløst anfallet. Han skriver et brev til en privatskole og Tooji får plass på Steinerskolen på Hovseter. En times reise hver vei til tross, her føler han seg endelig trygg. I dag har han funnet noen svar utenfor religion, en slags spiritualitet. Han mener religion er villedende for mange. http://www.fvn.no/familieogoppvekst/--Problemet-var-at-jeg-ikke-sa-min-egen-hudfarge_-men-det-gjorde-de-551602_1.snd
6.11.2015: Mobbetekst fra fortiden, Ida Jackson: I 2009 skrev jeg en tekst om mobbingen jeg var utsatt for på barne- og ungdomsskolen. Den teksten startet en bloggstafett som endte opp som boken ”Fordi jeg fortjener det”, redigert av Kristin Oudmayer. =Oslo fikk lov til å trykke teksten. For en uke siden la de den ut på nett, seks år etter at den først ble publisert. ”Å hjelp”, tenkte jeg. Håper at ingen legger merke til den. Den gang ei. Den blir delt og likt og kommentert. Innboksen min er full av meldinger og telefonsvareren min full av triste stemmer. Og jeg føler meg ukomfortabel. Jeg føler meg kvalm, flau og blottstilt, og ikke minst sur på Ida 22, som skrev teksten folk deler og leser nå. Misforstå meg rett: Teksten er sann. Alle hendelsene som står der skjedde. Her et utdrag: I løpet av skoletiden min var det aldri noen lærer som sa til meg at jeg var flink. Jeg var bare brysom. «Du snakker for mye i timen. Du skriver for lange stiler. Du regner ut mattebøkene for fort.» Steinerskolelærerne var enda mer nådeløse: «Du har en kald, sjelløs, kunnskapshungrig side. Du må dyrke frem den varme Ida, ikke den overlegne Ida.» Men når jeg leser den nå, og tenker: Ida da. Ida da. Ida da. Kjære Ida, 22 år. Ja, vi ble mobbet som barn. Ja, grufulle ting skjedde. Men hvilke fortellinger forteller vi oss selv om mobbing? Du fokuserte på at du fikk julegavene dine i retur, selv om du vet at det aller vondeste var ensomheten: Den kjedelige og udramatiske tiden du var helt usynlig, der du snakket så lite at når du åpnet munnen kjente du ikke stemmen din igjen. Du klarer ikke formidle hva den stillheten gjorde med deg. Du har skrevet teksten din for max effekt. Skulle jeg skrevet mobbeteksten på nytt, skulle jeg fortalt en annen historie. Jeg skulle fortalt om en jentunge som ikke vasket seg ordentlig, som snakket rart, som skrøt av ting de andre ikke syntes var noe å skryte av, som gjorde de andre ukomfortable. Jeg fortalte om hvordan de nektet å henge jakka si siden av min. Jeg utelot å fortelle om hvor sjelden jeg skiftet klær. Jeg fortalte om hvordan de sa jeg var ekkel og ødela alt jeg tok på. Jeg fortalte ikke om hvordan de hadde sett meg pelle meg i nesa og spise busene. Jeg fortalte om hvordan jeg var skoleflink og ikke fikk skryt for det. Jeg fortalte ikke hvordan jeg lo av de andre når de ikke fikk til ting jeg syntes var lett. http://idajackson.no/2015/11/06/mobbetekst-fra-fortiden/#comments
9.06.2015 Amagasinet: Vokste opp med rus - nå hjelper han andre barn av rusmisbrukere. Som barn fortalte Marius Sjømæling ingen om rusen og slåsskampene hjemme. For hvis han måtte flytte, hvem skulle ta vare på mamma da? I dag leder han organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR) som ble stiftet i 2009 av blant andre Marius Sjømæling. – Jeg var mye hos bestefar og bestemor. Stort sett hver helg. Jeg gledet meg alltid til å komme hjem, for jeg var usikker på hvordan mamma hadde det. Til slutt ble det for vanskelig å gå på skolen. En dag nektet han å gå tilbake. Han gikk i femte klasse. «Kanskje du kan begynne på Steinerskolen?», sa mamma. – Jeg var veldig skeptisk. Men jeg ble med på å prøve. Han begynte på Steinerskolen, og det beste var at de ikke hadde hjemmelekser. Det hadde alltid vært vanskelig for Marius å få gjort lekser. Det var en lettelse å få slippe. En av de første helgene var det igjen voldsomt
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 21 hjemme. Det var overdoser og slåsskamper, og først langt utpå mandagen klarte Marius å komme seg til skolen, men han grudde seg til å få kjeft. – Jeg gikk inn i klassen og satte meg, mens læreren min, Audhild, bare fortsatte å skrive på tavla. Det var nesten verre enn at hun begynte å kjefte, jeg ble usikker på hva som skulle komme. Men hun gjorde seg ferdig, og så snudde hun seg og sa «Hei, Marius, så bra at du kom, nå begynte jeg å bli alvorlig bekymret». Jeg forsto ingenting. Jeg hadde aldri fått en sånn reaksjon fra en lærer før. Etter at skoledagen var slutt, ba Audhild Marius om å bli igjen. Han trodde at han skulle sitte igjen fordi han hadde kommet for sent. – Jeg forstår at du ikke har det så lett hjemme, sa hun. – Har du lyst til å fortelle om det? – Nei, sa Marius. – For hvis jeg forteller om det, så må du fortelle det videre. – Ok, sa Audhild. – Men kan du fortelle litt om hvordan du har det nå? Det ble starten på en ny skolehverdag. Hver onsdag fikk Marius sitte sammen med Audhild i to timer etter skoleslutt for å ta igjen det tapte. Han visste at hun var der, visste at hvis han ikke kom på skolen, ville Audhild ringe. – Hun ble en sikkerhetsventil for meg. Jeg fikk ny tillit til noe som hadde med skolen å gjøre, og ved hjelp av de to timene hver onsdag klarte jeg å lære og forstå mer. Det gjorde at jeg fikk lyst til å gå på skolen igjen. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Vokste-opp-med-rus---na-hjelper-han-andre-barn-av-rusmisbrukere-8049825.html Audhild var læreren som gjorde livet til Marius levelig. Uten at hun ante det selv. Les historien som først stod i Utdanningsnytt 16.04.2013: http://utdanningsnytt.no/nyheter/2013/april/nar-lareren-er-den-eneste
Sykepleien 5-2015: Noah går på Oslo by steinerskole, der ser lærerne elevene som individer. Det som gjør Noah mest glad, er å få være han. – Da jeg var liten, nektet jeg mamma å bruke pikenavnet mitt, sier 19 år gamle Noah. – Jeg hatet å gå i kjole på skolen, og kledde meg så man ikke kunne se om jeg var gutt eller jente. Men så begynte de andre barna å plage meg. «Er du gutt eller jente», spurte de. Så jeg lot håret gro og tilpasset meg forventningene til en jente. Men når jeg så meg i speilet, kjente jeg gråten i halsen. Som liten tenkte han ikke på at det handlet om kjønnsidentitet, det var mer en klar oppfatning av hva han ville og ikke ville. Men han tenkte at han var alene om å ha det sånn. Derfor holdt han det hemmelig. I 7. klasse fikk Noah ME. Da hadde han hår til skuldrene. Han tror diagnosen hadde sammenheng med det han gikk og bar på. – Jeg var så sliten. Sykdommen varte i flere år. Til slutt innså han at det ikke gikk lenger. Da hadde han begynte på videregående. Det var sommerferie, og han gjorde et søk på datamaskinen. «Girls who feel like a boy». Der inne fant han en verden av informasjon og likesinnete. «Dette er jo meg», tenkte han. – Med en gang jeg innså det, ble jeg bedre av ME’en. https://sykepleien.no/reportasje/2015/12/noahs-apenbaring
DEBATT OG INNSPILL ANGÅENDE PEDAGOGIKK Skal snevre mål styre norsk skole? DEBATT på Litteraturhuset i Oslo 11. mai 2015 klokken 18:00 sammen med Simon Malkenes, Svein Sjøberg, Eivor Evenrud, Markus Lindholm, Balder Onarheim, Gunnhild Nohre-Walldén og Godi Keller. Fri entré! http://www.steinerskole.no/?p=4332 SE FOTO fra Steinerskoleforbundets konferanse i Litteraturhuset 11. mai om test-regimet i norsk skole. Innlegg av Simon Malkenes, lektor i Osloskolen og forfatter av boken Bak fasaden i Osloskolen. Svein Sjøberg, fysiker og fagdidaktiker, professor emeritus, Universitetet i Oslo. Eivor Evenrud, barnehagelærer og skribent. Markus Lindholm, forsker. Balder Onarheim, kreativitetsforsker. Godi Keller, pøbelpedagog. Foto ble tatt av Hans Magnus Borge på Flickr. Se bildene her: https://www.flickr.com/photos/123947480@N06/sets/72157652608153556
Minikonferanse: Håp i pedagogikken. Ble arrangert på Litteraturhuset 15. oktober av Steinerhøyskolen som opptakt til felleslærerstevnet. Temaet ”All verdens tid” ble behandlet fra forskjellige perspektiver. Martin Goldberg innledet med en prolog i seks deler. David Brierley: Tidens ånd. Markus Lindholm: Utenfor tiden. Anne-Mette Stabel: Steinerskolens historie i Norge 1926 til 2015. Marianne Tellmann: En tid for forandring. Foredragene er lagt ut på nettet, samt av Marit Akerø (HiOA) og Frode Barkved (Steinerhøyskolen) som ble holdt foredrag under minikonferansen. http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/2015/11/10/artikler-og-manus-fra-lrerstevnet-2015.html Håp i pedagogikken. Se video fra minikonferansen på Litteraturhuset. https://www.youtube.com/watch?v=WcuD1mNpw8o
Seminar med Valentin Wember 9.-11.4. foregår på Steinerskolen på Hovseter. Torsdag 9. april: Valentin Wember deltar på lærermøtet og presenterer sin bok om skoleorganisasjon: Sole responsibility – metoder for utvikling av viljen. Fredag 10. april gjennomgår Wember noe av hovedinnholdet i Rudolf Steiners pedagogiske foredrag: rammene, metodene, motiver og den spirituelle impuls. Kurs i meditasjon
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 22 over innholdet i Almen menneskekunnskap. Les også artikkelen av Valentin Wember: Self Development. Leadership, collegiate management, college meeting, mission statement, responsibility, October 2014. http://www.waldorf-resources.org/articles/display/archive/2014/10/28/article/just-where-are-we-heading
Enkeltforedrag med Christof Wiechert; «Solving the riddle of the child» – The art of child study. 10. september Rudolf Steinerskolen i Oslo på Hovseter. Kurs med Christof Wiechert; “Reinventing Waldorf pedagogy” 11.-12. september på Berle i Oslo. Om fire år feirer steinerpedagogikk 100-års jubileum. I den forbindelse ønsker Christof Wiechert å sette søkelys på: Hva er til syvende og sist betydningen av steinerpedagogikk? Er det bærekraftig helse for livet gjennom god pedagogikk? Forstår og evner vi å virkeliggjøre steinerpedagogiske didaktiske kvaliteter? Hvordan ivaretas og nyskapes steinerpedagogikk gjennom oss? For å nyskape må vi forstå bakgrunnen og de «steinerpedagogiske røtter». En fornyelse av åndsimpulser skjer ikke gjennom forordninger utenfra. Wiechert er selv steinerskoleelev og var steinerskolelærer i 30 år i Haag. Han var leder av pedagogisk seksjon i Dornach fra 2000 til 2010.
22.12.2014: Pedagogikkens viktigste oppgave er å formidle verden slik at barnet fatter kjærlighet til den, skriver Frode Barkved i en kronikk i Klassekampen. For noen dager siden sluttet jeg en forelesning med å spørre studentene om de kunne tenke seg ett eller flere ord som kunne uttrykke pedagogikkens spesielle oppgave for vår tid. Det ble stille i auditoriet. Stillheten etter et spørsmål kan noen ganger skape en ubehagelig uro både hos studenter og foreleser. Man sier gjerne at «det går en engel gjennom rommet», og for å jage den på dør hender det at en av studentene trykker frem en respons som ikke nødvendigvis kommer innenfra. Men denne gangen lot vi stillhet være stillhet, og engel være engel. Da ble stillheten produktiv. Omsider rakk en student opp hånden og uttalte ordet håp. http://www.rshoyskolen.no/storage/aktuelt/FBkronikk.pdf
I skolen som i fengslene. Da Rudolf Steiner lot seg overtale til å utvikle et moderne utdanningsalternativ – kjent som Waldorfskole eller Steinerskolen – var han klar på at skolefagene ikke lenger kunne behandles strengt adskilt og teoretisk, slik som det var gjengs. Et intenst arbeid med de nye lærerne ved den første Steinerskolen i Stuttgart i 1919 tok til, og Steiner uttrykte: ”Jeg kan ikke innse hvorfor vi ikke skulle kunne gjøre som man gjør i våre fengsler. Siden vi ikke kan bringe elevene ut i den store, industrielle verden, må vi bringe denne verden inn i skolen…, slik at man der kan utføre et ordentlig arbeid som betyr noe for verden…” Steiner mente barnet skulle stå i ekte, engasjerende arbeidsprosesser for få en virkelighetsnær dannelse og styrket dømmekraft. http://www.stavanger.steinerskolen.no/?p=2714
Anne Mette Stabel var i desember i Sverige, og Waldorf Agoras gjorde et intervju med henne angående doktorgradsavhandlingen; ”Visjoner og vilkår. Om steinerskolens utvikling i Norge fra 1926 – 2004.” - Vilken betydelse har utbildningshistoriska villkor haft för waldorfrörelsen? Ingen pedagogisk tradition har någonsin existerat i ett vakuum. Särskilt för rörelser som uppfattar sig som alternativa gäller nog att man alltid har förhållit sig till något. Min forskning har bland annat gällt hur dessa villkor har påverkat waldorfskolorna i Norge. Under den första fasen 1926-45 är det tydligt fråga om ett ”nytt pedagogiskt alternativ”. Under den andra fasen 1946-70 kan waldorfpedagogiken beskrivas som ett ”kritiskt pedagogiskt alternativ”. Under den tredje fasen 1971-85 är waldorf ett ”pedagogiskt alternativ i tillväxt”. Den sista fasen 1986-2004 kallas waldorfskolan ett ”kritiserat alternativ”. http://waldorfagora.se/anne-mette-stabel-visjoner-og-vilkar-om-steinerskolens-utvikling-i-norge-fra-1926-2004/
6.01.2015: Kvifor tek vi frå barna våre høvet til å bli gode til å arbeide med hendene? Av alle obligatoriske fag dei lærer bort, er kunst og handverk det faget den nye generasjonen barneskulelærarar har lågast kompetanse i. Dette arkivbildet er frå ein sløydtime på Steinerskolen. http://www.bt.no/meninger/kommentar/sandvik/Fra-hand-til-munn-3274689.html
10.09.2015: Diskriminering av skoler. Et grovt overslag peker mot at friskoler drives med midler tilsvarende 65-70 prosent av det beløpet den fullfinansierte, statlige skolen disponerer, skriver Gottfried Straube Fjeldså, Steinerskoleforbundet, i Stavanger Aftenblad. En friskole har nemlig ikke adgang til å erverve seg økonomiske midler i en størrelsesorden som de offentlige skolene har til rådighet. I Norge er det tre finansieringsmodeller: 1) Den offentlige skolen som er fullfinansiert av staten/kommunene. 2) Privatskoler som ikke går inn under friskoleloven. Disse mottar ikke statsstøtte og har til gjengjeld rett til å ta skolepenger som fullt ut finansierer dem. 3) Friskolene som er godkjent etter
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 23 friskoleloven, som får 85 prosent av det den offentlige skolen trenger til drift. I tillegg har friskolene rett til å kreve inndekket de resterende 15 prosent av det som trengs til skoledrift i form av skolepenger. Dette skulle da ifølge enkel aritmetikk utgjøre 100 prosent finansiering (friskolelovens paragrafer 6-1 og 6-2). Så enkelt er det imidlertid ikke. Staten bidrar ikke til skolebygg eller husleie. Derfor har en friskole lov til å kreve et lite beløp i tillegg til de 15 prosent som skolen kan kreve i form av skolepenger. For grunnskoler betyr dette 3400 kroner per elev per år, og 4500 for videregående elever (paragraf 10-1). Beløpet tilsvarer bare kostnaden av 1,5-2 kvadratmeter ut fra normale leiekostnader. Normen for klasserom er ca. 2 kvadratmeter pr elev. I tillegg må skolen ha spesialrom, ganger, lager, bibliotek, datasal, lærerværelse, bøttekott, parkeringsplasser, garderober, kantine, toaletter, dusjer, gymsal og lignende. Et grovt overslag peker mot at friskoler drives med midler tilsvarende 65-70 prosent av det beløpet den fullfinansierte, statlige skolen disponerer. 7.10.2015: Tiltak mot frafall, skriver Bernard Daub i Dagens Næringsliv. Skolestart er en glede for mange ungdommer som i år startet sin videregående opplæring. Samtidig forteller avisoverskriftene at oppstarten på videregående har en dyster og alvorlig bakside. Én av tre elever fullfører ikke videregående utdannelse på normert tid. Uansett satsing og regjering har tallene lenge vært stabile, ingen tiltak har ført til noen forandringer, kunnskapsministeren uttalte nylig at det ikke finnes noen «kvikkfiks»- løsning på problemet. En ærlig innrømmelse. Ungdomsforskeren Christer Hyggen understreker at «et ensidig fokus på frafall kan gjøre at vi går glipp av utfordringene unge sliter med». Krever dagens virkelighet en ny forståelse som tvinger frem ny læreplan, nye metoder eller ny kompetanse hos lærerne? Søren Kierkegaard uttalte følgende: «– at man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmes må passe på at finde ham der hvor han er, og begynne der. Det er hemmeligheten i al hjælpekunst». https://www.dn.no/meninger/debatt/2015/10/06/2143/Skole/tiltak-mot-frafall
Kan steinerskolen bidra i debatten om fremtidens skole? Jon Øgaard Schjelderup fra Studentmagasinet Pedagogisk profil ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo, har vært på besøk på Oslo by steinerskole. I tidligere nummer av tidsskriftet har de skrevet om Nyskolen og Oslo Montesorriskole, og nå ønsket de å skrive om det steinerpedagogiske. I tillegg til artikkelen om Oslo by steinerskole hvor skolens rektor Bernard Daub blir intervjuet, skriver Anne-Mette Stabel en artikkel om steinerpedagogikken i Norge. http://issuu.com/shanecol/docs/pg7?e=8763060/31767361
17.02.2015: Ny friskolelov skal gi mer mangfold. Hvorfor opprettholder regjeringen diskrimineringen av friskolene da? skiver Bernard Daub, rektor ved Oslo by steinerskole. Begrepet «friskole» er tilbake – «privatskole» ble innført av Stoltenberg-regjeringen. Regjeringens motiv for å bytte ut privatskoleloven er i hovedsak et ønske om mer mangfold og økt konkurranse. Retten til å velge en alternativ skole til den offentlige er forankret i FN-konvensjonen om sosiale og økonomiske rettigheter som ble en del av norsk rett i 1999. Friheten og muligheten til å skape alternative skoler er viktig. Notatet viser at friskolenes økonomiske fundament blir uforandret. Forskjellsbehandlingen mellom offentlige skoler og friskoler opprettholdes. Høringsnotatet gir en skjev fremstilling av det som er friskolenes reelle økonomiske rammevilkår. Her uttales det at: Godkjente friskoler mottar offentlig støtte som utgjør rundt 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler. Det er, som påpekt mange ganger før, ukorrekt. Dagens ordning uten støtte til kapitalkostnader (husleie, investeringer og vedlikehold), tilsvarer en offentlig støtte på rundt 70 prosent. Et neste punkt hvor forskjellsbehandling opprettholdes, er 20 dagers fraværsregel på videregående skoler. Hvorfor skal friskolene, som allerede har et svakere økonomisk handlingsrom, straffes ved å bli fratatt statsstøtte for elever som har mer enn 20 dager fravær, og ikke de offentlige skolene? Høringsnotatet bringer svært lite nytt. Det er overraskende at overgangen fra en regjering som ønsket å begrense privatskolene til en regjering som åpner for flere, ikke gir en klarere profil med reelle forandringer. http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/02/17/2152/Utdannelse/nytt-navn--gammel-oppskrift
2.05.2015: Se for deg en mann i slutten av trettiårene som jobber som lærer og har gjort det i for eksempel sju år, skriver Steingrímur Njálsson, lektor ved Oslo by Steinerskole i Klassekampen. Han kan sine fag, for han har hovedfag, det vil si mastergrad, og dermed lektorkompetanse. Etter endte studier, jobbet han videre med faget og med formidling av det - han skrev to sakprosabøker og en god del artikler i aviser og tidsskrifter, ledet seminarer og holdt foredrag. Deretter ble han pappa, og da begynte han å se seg om etter en trygg fast jobb for en med hans bakgrunn. Han fant en jobb som lærer på en videregående skole. Han søkte og fikk jobben. Sett i ettertid, var han bare en middelmådig lærer den første tiden. Men læringskurven var akk så bratt det første året, for ikke å si de første årene - John
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 24
Deweys uttrykk learning by doing dukket ofte opp i tankene hans. Han lærte og lærte om det å lære bort, det å vurdere, det å tilpasse, det å få frem de gode poengene, å forklare vanskelig ting enkelt (for deretter kanskje å komplisere bildet), det å lage gode oppgaver, velge ut eksempler og tekster som treffer ungdommer, og så videre. Han snakket med erfarne kolleger, observerte seg selv og lærte av feil han gjorde, leste, og han hørte på tilbakemeldinger fra elever. Men. Han hadde ikke praktisk-pedagogisk utdanning, PPU. Klassekampen skrev onsdag 29. april om regjeringens nye krav til lærernes kompetanse: Det skal ikke være mulig å få fast jobb uten formell pedagogisk kompetanse. At tiltaket vil resultere i massiv lærermangel om det blir gjennomført, er en ting. En annen ting, som også viser hvor lite gjennomtenkt det er, har å gjøre med tankegangen bak: Er det ikke absurd ikke å ansette gode lærere fordi de ikke har PPU?
23.10.2015: Hva kan en lærer? skriver Arne Øgaard, lærer på Rudolf Steinerskolen i Moss, i Klassekampen. «Elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke», skriver Torbjørn Røe Isaksen i Klassekampen 20. oktober. Det er utvilsomt riktig, men hvordan blir de det? Mitt viktigste grunnlag for lærerjobben er gleden av å lære stadig mere. Jeg lærer av egen lesing, media, kortere kurs og ikke minst av å observere hvordan undervisningen blir mottatt av elevene. Å være faglig sterk krever en aktiv utvidelse av kunnskaper, menneskelig innsikt og ideer til pedagogisk formidling. Spesielt viktig er det å oppdatere kunnskapene i naturfag og samfunnslære slik at undervisningen kan være tidsrelevant. I bunn har jeg en adjunkt-med-opprykk-kompetanse, men det meste av den kunnskapen jeg bruker i den daglige undervisningen har jeg bygget opp gjennom over 30 år som lærer og samfunnsengasjert medborger. Ute i skolen finnes det mange som har en omfattende realkompetanse som gjør dem faglig sterke, og det finnes lærere med ulike fordypninger som i liten grad er i stand til å anvende disse i en pedagogisk sammenheng. Det er selvsagt langt lettere å telle studiepoeng enn å vurdere noens reelle fag- og undervisningskompetanse. Men hvis myndighetene kun ser på papirer og ikke er i stand til å gjøre reelle vurderinger, er jeg redd de ikke vil bidra til å styrke skolen i særlig grad. Det vil også være et tap for skolen hvis dyktige lærere må tas ut av undervisning for å oppgradere sine papirer. Isaksen lover at ingen skal avskiltes, men jeg kjenner i minst ett eksempel på at en dyktig lærer har måttet vike plassen for mindre dyktige med bedre papirer.
25.07.2015 Bergensavisen: Skolepolitikk. - Vi trenger flere dyktige lærere i den norske skolen. I byene teller klassene opptil 30 elever. Hvordan kan lærene da følge opp den enkelte elev? skriver Valborg Sweeney. Det ble Steinerskolen som «reddet» barna da vi kom til Norge. Det var et system som minnet mest om det barna var kjent med fra før. Nå har mye bra skjedd i norsk skolesystem. Men der er stadig nye politikere som ser ulikt på utvikling og vekst hos barna. Engelsk, norsk og matte er hovedtema. Alle skal ikke bli leger eller ingeniører. Kan en spørre om skolen kan bli mer individ-rettet? Bør ikke barn i sine unge år få en blanding av «nødvendig» fag, og ellers vektlegge fag som har særinteresse? Hvor er musikk og drama, forfatterskap i undervisningen i barne- og ungdomsskolen? Det er rett og slett kjedelig for mange barn å gå på skole.
2.3.2015: Skal fremtidens skole utvikles nedenfra eller ovenfra? Dag-Otto Thunold skriver om skolerevolusjonen og klasserommets empiri i Klassekampen. Faglig motivasjon, nysgjerrighet og oppdagerglede er avgjørende for elevenes trivsel og læring. Uansett hvordan dette faller ut, vil læreren – etter hver time – sitte igjen med et personlig, ervervet erfaringsinnhold. Dette innholdet – undervisningens empiri – er et virkelighetselement knyttet opp til hver enkelt elev og hvert enkelt tema. Den norske filosofen Hans Skjervheim innså betydningen av dette: «Virkelig sikre fremskritt kan i skolen bare skje ad empirisk vei.» Men skolemyndighetene har ikke adgang til dette erfaringsinnholdet – det utgjør en taus, men like fullt virksom, del av kompleksitet. Når alt likevel ikke blir som forventet, økes trykket ved at hele undervisningssektoren blir nivellert gjennom bastante krav om dokumentasjon på korrekt læreradferd, standardiserte tester og så videre.
23.09.2015: Hvordan blir Giske-skolen? Spør Arne Øgaard, lærer og rådgiver på Rudolf Steinerskolen i Moss, i Klassekampen. Dess mer jeg leser av Trond Giskes bok «La læreren være lærer», desto mer usikker blir jeg på hva Giske egentlig har forstått. Boka har en ambisiøs undertittel «Veien til en skole der alle barn lykkes». Han skriver at dette er en skole hvor lærerne har som mål å se, hjelpe og utvikle hvert enkelt barn. Men Giskes tekst inneholder ikke noe som viser innsikt i barns utvikling. Han skriver mye om basisferdigheter i skriving, regning og spesielt lesing. Selv mestret jeg
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 25 disse tre områdene ganske bra, men opplevde likevel at skolen hemmet min utvikling som et selvstendig og kreativt menneske. Boka gir presise beskrivelser av hvordan menge elevers selvtillit knekkes av karakterer på ungdomsskolen, men Giske våger ikke tanken på karakterfrie ungdomsskoleår. Han tror at mange faller fra videregående fordi de har fått dårlig rådgiving. Men han har ikke kontaktet rådgivere som kunne fortalt om alle de unge som ikke følger deres råd. Giske er motstander av målstyring og argumenter mot at nasjonale prøver skal brukes til å sammenligne skoler. Men han er likevel tilhenger av disse prøvene fordi de «gir oss informasjon om resultatoppnåelse på noen av de viktigste ferdighetene elevene skal ha».
27.10.2015: Byråkrati kan kvele skolen. Myndighetene gir tilbud om etterutdanning til lærere. Det er bra! Men den enkelte lærer og hans leder bør sammen avgjøre hvem som trenger dette, skriver Arne Øgaard i Klassekampen. Å telle studiepoeng er et for snevert utgangspunkt. Det kan være lærere med tilstrekkelige studiepoeng som trenger ny inspirasjon og det finnes lærere som på egenhånd har tilegnet seg kunnskaper og kompetanse som langt overstiger innholdet i myndighetenes krav til studiepoeng. Dette er de initiativrike lærerne som skolen trenger og som Isaksen ikke er villig til å kreditere, sist i sitt innlegg i Klassekampen lørdag. Departementets testregimer og snevre kompetansekrav minner mer om sovjetsystemets hang til enkel målbarhet, enn om myndigheter som legger grunnen for en levende skole der elevene inspireres til å lære mer. Isaksen påpeker at pedagogiske utdannelse er nødvendig for å bli lærer, men dette er kun et byråkratisk formkrav. Alle lærere trenger jevnlig å utvide sin pedagogiske innsikt, men det kan like gjerne skje gjennom mindre kurs og opplæringsprogram internt på skolene som i et ettårig studium, i hvert fall for mennesker som har lang livserfaring og erfaring i å formidle kunnskap.
20.05.15: I Steinerskolen hører man gjerne at flat struktur tilhører et romantisk ideal fra 80-tallet der alle satt i ring og diskuterte hele natten om adventsspiralen skulle gå motsols eller medsols, at flat struktur resulterer i at ansvar blir spredd og ingen har styring. Flat struktur omtales som uforsvarlig og endatil i strid med våre forpliktelser overfor privatskoleloven. Som bevis på at flat struktur ikke har noen plass i vårt moderne samfunn generelt, og i Steinerskolen spesielt, trekkes det frem at skoler på 80-tallet holdt på å gå dukken og ble satt under administrasjon, slik at disse kunne reddes av engasjerte foreldre som var utdannet innen økonomi og juss (Resell, 2013), skriver Gottfried Straube Fjeldså i Meddelser for lærerne. https://fjeldsaa.wordpress.com/2015/05/20/om-flat-struktur-selvforvaltning-og-eggleggende-ullmelk-griser
31.3.2015: Læreryrkets integritet. Som elevene, så også lærerne: De yter best i et miljø hvor det er trivsel, glede og trygghet, skriver Dag-Otto Thunold. Målstyringen i skolesektoren blir i dag viet stor oppmerksomhet. USA ligger først i løypa: Der sier 3 av 4 lærere at den standardiserte testingen undergraver deres egen undervisning. Å standardisere vil si å gjøre likt, dvs. det motsatte av å individualisere. I målstyringen av skolen er det lagt inn tre uuttalte premisser: A. Pedagogene kan ikke dokumentere effektiviteten og kvaliteten av egen undervisning. B. Dette skyldes mangel på analytisk tenkning og handlingskraft, egenskaper som finnes i overflod innenfor 1. politikk 2. byråkrati, 3. vareproduksjon, 4. handel og økonomi. C. Fordi det finnes både effektive og ineffektive lærere, gjelder det å nivellere feltet slik at det blir tilnærmet likt for alle. Det oppnås mest effektivt ved å innføre en obligatorisk standard for testing, analyse og tiltak. Nå sies ikke dette høyt: Men hva annet kan ha motivert politikere og byråkrater til å implementere en ledelsesfilosofi utviklet i og for økonomi og næringsliv (New Public Management)? På skolens terskel står kommersielle aktører med komplette undervisnings- og læringskonsepter. Foran dem ligger et nytt, jomfruelig marked. http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread310338/#post_310338
10.04.2015: Testhysteri kveler gode tiltak, skiver Bernard G.A. Daub, rektor ved Oslo by Steinerskole i DN. Debatten om testing, hemmelige lønnstillegg for rektorer og orden- og oppførselskarakter avdekker at ulike pedagogiske satsinger og reformer slår hverandre ihjel. Debatten om testing tydeliggjør to ulike tankeganger. Den ene er testing og vurdering for læring, den andre er testing for rangering, på kommunalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Tallkarakterer er hierarki. Hierarki mellom land, mellom kommuner, mellom skoler, mellom rektorer, mellom lærere, mellom elever og mellom foreldre. Forskningen viser at tallkarakterer hemmer læring. «Teaching to the test» gir kunnskapsfall. Britiske forskere, som Dylan William eller Gordan Stabart, er entydige i sine resultater: Vurdering fremmer læring best når den er adskilt fra tallkarakterer. Testing og karakterer har ikke utspring i pedagogikken. La oss rette blikket mot dagens ungdom. «Generasjon prestasjon» viser oss konsekvensene
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 26 av karakterjaget: svekket selvbilde og psykisk helse. «Generasjon lydig» forteller oss at behov for dom og straff knyttet til adferd hører fortiden til. Dagens unge trenger ikke pisk eller trusler, de trenger kun gode veiledere. http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/04/09/2153/Skole/testhysteri-kveler-gode-tiltak
13.07.2015: Steinerskolebarn dropper nasjonale prøver. På Steinerskolene møter så få som 3 av 10 femteklassinger opp til de nasjonale prøvene, viser ny tilsynsrapport. Alle de seks Steinerskolene Utdanningsetaten kontrollerte, brøt regelverket om nasjonale prøver. Mange elever var ikke påmeldt, og de som ikke var til stede, fikk ikke tatt dem en annen dag. I en stue på Nesodden sitter Snorre Synnestvedt sammen med sine tre barn som alle går på Steinerskolen. Han søkte om fritak fra de nasjonale prøvene for sine to døtre da de gikk i femteklasse. – De hadde ikke lært det de skulle testes på i de nasjonale prøvene. Dermed ville det bare ha blitt en dårlig opplevelse for barna, og testresultatene ville hatt liten verdi for myndighetene, sier Synnestvedt. I tilsynsrapporten fra Utdanningsdirektoratet går det frem at 20 av 27 femteklassinger ved Rudolf Steinerskolen Nesodden ikke gjennomførte testene i 2013. Det på tross av at det bare er barn med spesialundervisning eller spesiell språkundervisning som etter loven har rett til fritak. Daglig leder ved Rudolf Steinerskolen Nesodden, Ida Talos, mener det er dårlig gjort å tvinge elevene ved skolen til å ta prøvene. Elevene på Steinerskolen følger ikke samme lærerplan og har ikke samme progresjon som elevene i den offentlige skolen. http://www.nrk.no/norge/steinerskolebarn-dropper-nasjonale-prover-1.12448777
16.07.2015: Steinerskoleforbundet: Nasjonale prøver tar direkte utgangspunkt i offentlig skoles læreplan. Kompetansemålene i steinerskolens læreplan etter 4. klasse er så forskjellige at elevene ikke har grunnlag for å avlegge nasjonale prøver. Steinerskoleforbundet har siden 2003 arbeidet for at steinerskolenes elever skal få bli testet og målt etter sin egen læreplan, uten å bli hørt. Når foreldre nekter sine barn å avlegge prøvene, krever de med loven i hånd at deres skolevalg skal oppfylles. Når du har valgt steinerskolen, blir det meningsløst å teste barnet i andre kompetansemål. Det er forståelig at foreldre ikke ønsker å utsette sine barn for en nærmest garantert følelse av å mislykkes. Steinerskolens læreplan er godkjent som jevngod med den offentlige læreplanen i Norge etter endt grunnskole. En viktig side ved steinerpedagogikken er langsom progresjon på teoretiske fag de første fire årene. Elever ved steinerskolen får ikke undervisning i IKT de fire første årene. Likevel forventes det at de en måned inn i et nytt skoleår skal avlegge nasjonale prøver i matematikk og engelsk på en datamaskin. Begge disse prøvene er i høyeste grad også IKT-tester som krever kompetanse i mus og tastatur, skrolling, pilmenyer, etc. Nasjonal prøve i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet. Over flere år har de nasjonale prøvene i matematikk bestått av nær 50 prosent ukjent stoff for steinerskoleelever. https://www.facebook.com/Steinerskole/posts/944884272220259?fref=nf
23.02.2015: Gode resultater for danske elever i Steinerskolen. En undersøkelse viser at elever i danske Rudolf Steinerskoler gjør det bedre i jobb og utdanning. Elever som i 12 år er blitt undervist etter den alternative steinerpedagogikken - uten eksamen og med stor vekt på det kreative - yter bedre på arbeidsplassen og i utdanning enn elever fra danske folkeskoler. Åtte av ti er enten i arbeid eller utdanning, og graden av tilfredshet med opplæringen er høy. Undersøkelsen er gjennomført av konsulentselskapet Credo Consult på oppdrag fra Sammenslutningen av frie Rudolf Steinerskoler i Danmark. Den er basert på intervjuer med 1138 tidligere elever ved Rudolf Steinerskolene. - Våre resultater viser at Steinerelevene vanligvis bruker lengre tid på å komme i gang med en utdanning enn gjennomsnittet, men til gjengjeld velger de utdanning av lyst og fullfører på normert tid, sier Troels Hansen, direktør i Credo Consult og ansvarlig for undersøkelsen. http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-B/Samfunn/Internasjonalt/Gode-resultater-for-danske-elever-i-Steinerskolen
14.03.2015: Helt greit med mobilforbud. På Steinerskolen må alle elevene levere fra seg telefonen når skoledagen begynner. - Det gjør dagen mye mer sosial, mener fire av skolens tiendeklassinger. Fredriksstad Blad har de siste dagene tatt opp mobilkulturen i bedrifter og sosiale lag. - Hos oss samler vi inn telefonene til elevene når skoledagen starter, og gir dem tilbake når elevene skal hjem. Slik har vi hatt det i tre år, forteller pedagogisk leder for ungdomsskoletrinnet på Steinerskolen, Ingrid Løvdal. Hun forteller at de aldri har hatt noen store problemer med mobilbruk i skoletimene, men at de likevel valgte å innføre forbud i skoletiden. - Vi vil oppfordre dem til å gjøre andre sosiale aktiviteter. Vi har en fantastisk skolegård hvor elevene kan leke og bruken friminuttet på andre ting enn å sitte med telefonen i hånden. http://www.f-b.no/__Helt_greit_med_mobilforbud-5-59-86300.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 27
3.1.2015: Digitale frirom, skriver Arne Øgaard, steinerskolelærer, i Klassekampen. Det vesentlige er ikke å forby digitale hjelpemidler i skolen, men å gi rom til at elevene kan utvikle sine menneskelige ressurser. Menneskehånden kan skape de mest fantastiske kunst- og håndverksformer hvis den trenes og menneskets bevissthet får kontakt med fingertuppene. Å utvikle og bruke indre ressurser er ikke bare nyttig når nettet er nede, men det gir en egen glede ved det å være menneske. I skolen må man i dag finne en balanse mellom å hente fram indre ressurser og fakta og synspunkter fra det store nettet. Mitt inntrykk er at stadig flere pedagoger innser at dette krever at skolen har frirom hvor digitale hjelpemidler utelukkes. Hvis 15 - 16 åringer får fri tilgang på mobiltelefon i friminuttet, ender det ofte med at mange sitter og stirrer inn i sin egen telefon.
IKT i steinerskolen? Steinerskolene har gjennom tidene måttet tåle kritikk for å være en IT-sinke, og de er blitt fremstilt som et skoleslag som er imot data. At IKT har en plass i skolen i en tid der vi er omgitt av digitale systemer, er hevet over enhver tvil. Spørsmålet er hva som er hensiktsmessig. http://www.steinerskole.no/?p=4264
15.01.2015: Den udelte oppmerksomhet, skriver Bernard Daub i Dagsavisen. Når vi skal lære elevene å mestre teknologien, er det vesentlig at vi også lærer dem å skru den av. I løpet av høsten har vi hatt anledning til å beundre utstillingen «Alene med naturen» på Nasjonalmuseet. I sine bilder tar Dahl og Friedrich oss med på en vandring i naturen. I malerens og betrakterens anstrengelser, begeistring, frykt for og lengsel etter å være ett med naturen, kan vi gjenfinne oss selv. Forfatteren Novalis tar oss med på lignende erfaringsveier i et av sine essay. Hans budskap er klart: Forutsetningen for å nå frem til naturen og menneskets indre er en udelt oppmerksomhet. http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread308301/#post_308301
2.4.2015: Fortell, fortell. Lise Sæther bruker livet sitt til å fortelle historier. Det krevde en livskrise og stort pågangsmot å satse på fortelling som livsgrunnlag. Lise Sæther møtte veggen etter et langt liv som økobonde. Hun var 52 år. «Et totalt havari», omtaler hun det som. Da hadde hun drevet med biodynamisk landbruk i over 30 år, hatt institusjon på gården og oppdratt fem barn alene. Hun fikk støtte fra NAV. Det ble hennes livs dialog. NAV baserer seg på et 3-årig løp med skole og livsopphold. Men fortellerstudiet lå ikke inne som noe valg på deres datamaskiner. Man kan ikke leve av å fortelle historier. Til det svarte jeg at man kan leve av alt dersom man blir god. Dermed skrev NAV under for utdanning i Oslo, samt et deltidsstudium i helende fortelling i Sverige. Nå er Lise Sæter inne i Den kulturelle skolesekken og drar rundt og begeistrer både på skoler, institusjoner og på biblioteker. http://folkeakademiet.no/index.php?artID=3964&navB=305
2.06.2015: Steinerskolepedagogikk – en 96 år gammel kontemplativ pedagogisk impuls, skriver Christian Egge i ”Meddelser for lærerne”. Waldorf- eller steinerskolepedagogikken som vi sier i Norge – er en nesten 100 år gammel pedagogisk impuls. Den bygger på en uttalt spirituell menneske- og virkelighetsforståelse som Rudolf Steiner presenterte i sine foredrag og bøker; vi forbinder dette verket med begrepet antroposofi. Når man studerer Steiners foredrag om pedagogikk blir det tydelig at hans pedagogiske impuls er en kontemplativ impuls. Med dette mener jeg at Steiner var tydelig med at lærerne ikke bare skal bedrive undervisning for barn og ungdommer som skal utvikle seg; læreren må selv befinne seg på en bevisst intendert utviklingsvei – hele livet. Ikke bare skal læreren studere de fag og emner som han/hun skal undervise i, men læreren må samtidig begi seg inn på en etisk og spirituell skoleringsvei. http://www.steinerskole.no/?p=4354
20.06.2015: Nekter å bli med på fritidskjøret. Ofte finner ikke barna til Ninon Onarheim noen å leke med. De andre barna har ikke tid. I en hage på Hovseter i Oslo er tre barn på i full gang med å spille krokett - med selvlagede regler og baneoppsett. De tre søsknene er vant til å finne på egne aktiviteter. - Jeg tror de både blir mer selvstendige og kreative av å få leke helt på egenhånd, sier mor, Ninon Onarheim, som betrakter leken med lille Bjørn (6 mnd) på armen. Lørdag skrev Aftenposten om norske barns stadig mer gjennomorganiserte fritid. De er mindre ute og leker, sjeldnere på besøk hos venner, og starter organiserte aktiviteter stadig tidligere. Nesten syv av ti 10-11-åringer deltar på organiserte aktiviteter mer enn tre ganger i uken. En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2005. Funnene viser at andelen barn som leker utendørs uten voksne har gått ned. Barn besøker også sjeldnere venner utenom skoletid, mens andelen som deltar i organiserte fritidsaktiviteter har økt. Firebarnsmor Onarheim
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 28 har valgt å holde barna unna "aktivitetskjøret", og latt dem få velge én aktivitet hver. De har god tid til å være hjemme, finne på ting selv - eller til og med kjede seg litt. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Nekter-a-bli-med-pa-fritidskjoret-8066522.html
21.04.2014: – Jeg er nok blitt feigere med årene, jeg vil ikke være der kulene hagler, sier Johan Galtung. Men 84-åringen jobber fremdeles med freds-megling over hele verden - via Skype. – En ting er veldig bra; vi har færre kriger mellom stater. Men det betyr ikke at vi er kvitt krig. I dag tar krigen form som terror og statsterrorisme, hvor sistnevnte faktisk er det verste. Det går utover sivile, som ikke kan ta igjen. Det er i grunn en forferdelig utvikling. Krig er som sykdommer. Du tror du er kvitt dem, men de kommer alltid tilbake i en ny form. Men krig er et unødvendig sosialt onde, som vi må kjempe for å bli kvitt. Jeg har meglet under den kalde krigen, i Israel og Palestina, overalt, egentlig. Og jeg jobber fortsatt med dette i Transcend, hvor vi har vært inne i 200 konflikter, der 30 av dem er løst. Holder kurs i Transcend-metoden, konfliktløsning med fredelige midler, for Kristensamfunnet og Antroposofisk selskap.
SKOLEBØKER Siggen Falkeid gir ut eventyrbok: Flua, tistelen og andre fortellinger. Dette er hennes første bokutgivelse, og hun fikk ektemannen – dikter Kolbein Falkeid – til å være konsulent. Boken er utgitt på Bokmaker http://bokmaker.no. Siggen Falkeid var med og grunnla Steinerskolen i Haugesund i 1977. Det første kullet var på 12 elever, samt 40 barn i førskolen, som startet 3 år tidligere. Lilleba Sandve og Reidun Hedetoft var også med på oppstarten. Siggen Falkeid hadde da bak seg lærerseminar i Stuttgart i Tyskland og et opphold i Sveits. Som lærer brukte hun eventyrene i undervisningen. Se TV Haugaland her: http://tvh.no/kona-til-kolbein-debuterer-som-forfatter/siggen-falkeid/34541
"Hjerte for matte". For barn er tall en like naturlig, konkret og viktig del av verden som lek. Barns naturlige omgang med matematikk kan bevares og utvikles ved leken og behovet for å røre på seg. Da kan faget bli en kilde til begeistring, både for tallenes verden og for hverandre. "Hjerte for matte 1" av steinerpedagog Fenna Lammers gir en rekke konkrete eksempler på hvordan du som lærer kan gi barn mellom sju og ti år glede, mestringsfølelse og ferdigheter i mattetimene. Boka tar utgangspunkt i steinerskolens læreplan, forfatterens egne lærererfaringer og en snart hundre års internasjonal tradisjon for en pedagogikk som ser på det fysiske og emosjonelle, kropp og følelser, som en like viktig læringsarena som det intellektuelle. http://www.vile.no
Sløyd. Arbeid med tre. Lars Wegge, Tell forlag. Lars Wegge er steinerskolelærer på Hurum. Boken er en kjærlighetserklæring til tre som ferskvare og til arbeid med tre. Her blir du kjent med verktøyet og vedlikeholdet av det. Forfatteren formidler sine kunnskaper og erfaringer med skapende trearbeid og tekniske fremgangsmåter, og du får råd og tips om hvordan snekre dine egne produkter: Fra mindre gjenstander som små figurer og lekedyr, fantasifulle knagger og kjøkkenredskaper, og til større konstruksjoner som relieffer, stylter og stiger, kniver, slirer og stoler. Ja, til og med omfattende prosjekter som ulike typer hytter og hus. Mange av prosjektene presenteres for første gang i bokform. Pris: 395,- https://www.facebook.com/Sløyd-Arbeid-med-tre-984242394929391/timeline/
UTDANNELSE OG STEINERHØYSKOLEN Se brosjyren for å få flere til å velge som videregående steinerskole 2015. Våre elever liker å lære fordi: Skolen har gode vurderingsmetoder, ikke bare karakterer. Gjennom å jobbe både praktisk og teoretisk med fagene får man en annen vinkling på stoffet. Bli kjent med våre elever og les hvorfor de valgte Steinerskolen! http://www.steinerskole.no/wp-content/uploads/2015/01/vgs_brosjyre_web.pdf
Studieår i billedkunstfag ved Steinerhøyskolen i Oslo viser sine avslutningsarbeider. 8.-9. juni. Utstillingen gir et innblikk i hva studentene har arbeidet med i sine avsluttende uker i studieåret 2014/2015. Oppgaven som ligger til grunn for utstillingen har vært å ta for seg et undervisningstema og vise hvordan man kan arbeide billedkunstnerisk med dette på et bestemt alderstrinn, eller studentene har tatt opp en spesiell tematikk og sett på hvordan dette kan tilpasses pedagogisk. http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/2015/6/4/avgangsutstilling-studiear-i-billedkunstfag.html
Rektor Gerd Eva Valøen går av 1. november. Hun har arbeidet ved Steinerhøyskolen siden 1996 og siden august 2008 som rektor. Rektorperioden har vært en brytningstid med mange utfordringer, på den
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 29 ene siden å imøtekomme krav knyttet til universitets- og høyskolesektoren og på den andre siden å ivareta Steinerhøyskolens identitet og egenart. Det ble søkt etter ny rektor ved høyskolen med tiltredelse fra 1. august 2015. Det var ingen avklaring til denne datoen, men nå har Steinerhøyskolens styre gleden av å offentliggjøre at Dagny Ringheim tiltrer rektorstillingen fra 1. november 2015. Hun har undervisnings- og ledererfaring fra steinerskole, har arbeidet for Steinerskoleforbundet, bl a som prosjektleder for steinerskolenes læreplan. Hun har siden 2007 vært ansatt ved Steinerhøyskolen i forskjellige stillinger og verv. http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/ 19.10.2015: Rektorbling: Hot or not? Universitas har tatt ein nærare kik kring halsane på rektorane ved høgskulane og universiteta i Oslo. Ein av høgskulane i Oslo kan skilte med heile to rektorkjeder, nemleg Steinerhøgskulen. – Etter ein offisiell samankomst i 2008, fortalte eg nokre kollegaer at dåverande rektor ved Høgskulen i Oslo, Sissel Østberg, hadde eit veldig vakkert rektorkjede, forteller Gerd Eva Valøen, rektor ved Steinerhøgskulen. Som resultat av dette utsegnet sette to av kollegaene i gong med amatørproduksjon av kvart sitt rektorkjede. Kjede éin: festlege fargar. Kjede to: sheriffstjerne som symboliserer makt og myndigheit, ei bjelle til å «samle troppane» og nøkkel til å opne stengde rom. Engel og drage symboliserer at her kan det bli både himmel og helvete. Eplet symboliserer kunnskapen, som i «kunnskapens eple». Stempel frå NOKUS: eit bevis på at skolens kvalitetssystem nettopp då var blitt godkjend. http://universitas.no/nyheter/60931/rektorbling-hot-or-not
8.02.2015: Resultater fra studiebarometeret 2014. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har for andre år på rad gjennomført en nasjonal undersøkelse av studiekvalitet ved landets ulike læresteder på bachelor- og mastergradsprogram. Denne uken ble resultatene lansert på studiebarometeret.no og Steinerhøyskolen lærerutdanning troner høyt på topp 5-listen for landets grunnskolelærerutdanninger. Studieprogrammene som er omfattet av undersøkelsen, skårer høyt: Hele 4,7 av 5 poeng blir gitt av våre studenter om påstanden: "Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på". http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/2015/2/8/resultater-fra-studiebarometeret-2014.html
FLYKTNINGER 11.12.2015: 150 nye flyktninger er uønsket i Fyresdal. Asylmottaksbedriften Hero har inngått avtale med eieren av den tidligere landbruksskolen på Foldsæ om drift av asylmottak der. I forslaget ligger det an til at kommunen får mellom 150 og 180 flyktninger. Den lille grenda Hauggrend har i underkant av 100 innbyggere. Naboer til skoleområdet vil ikke la seg intervjue, men flere av dem er bekymret for konsekvensen av å plassere så mange på en liten plass, uten noe tilbud. http://www.nrk.no/telemark/150-nye-flyktninger-er-uonsket-i-fyresdal-1.12697768
28.10.2015: Drar alene inn i Europa. Tyske Verena Aalders (39) bor til vanlig i Oslo, men jobber nå frivillig på Lesvos. Hun jobber frivillig gjennom den tyske organisasjonen Friends of Waldorf Education. Til vanlig er hun spesialpedagog og jobber på Steinerskolen. – Vi vet jo at veldig mange reiser videre inn i Europa alene. De færreste blir i Hellas. De har hørt at andre drar til Tyskland, Finland, Sverige eller Norge og de begir seg alene ut på reisen. Vi vet jo at de kommer til å sitte fast ved grensen et sted, forteller Verena Aalders til TV 2. Hun sier mange av barna som kommer alene er gutter. De fleste av dem er fra Syria og Afghanistan. – Men mange av barna er såpass gamle at de har et mål. De vil nå en bekjent eller et annet familiemedlem et annet sted i Europa. – Vi forsøker å forklare dem at de ikke må reise alene, og at de må være forsiktige. Vi forklarer at situasjonen i Øst-Europa er forferdelig, sier Verena. http://www.tv2.no/2015/10/28/nyheter/lesvos/flyktninger/frivillig/7549612 1.11.15: Psychosoziale Hilfe auf der Balkanroute. Von 1. bis 8. November führen die Freunde der Erziehungskunst Rudolf Steiners e.V. eine notfallpädagogische Akutintervention für traumatisierte Flüchtlinge an den Grenzen Sloweniens durch. In Budapest werden lokale Helfer in den Grundlagen der Notfallpädagogik ausgebildet. http://www.anthromedia.net/de/artikel-dateilansicht/article/psychosoziale-hilfe-auf-der-balkanroute/
KRISTENSAMFUNNET
Lars-Åke Karlsson, pensjonert kristensamfunnsprest, er med i programserien ”Ett annat HIMLALIV” på finsk tv (på svensk med finsk undertekst). I programmet forteller han om antroposofien, historiens vendepunkt på Golgata, om å fødes to ganger og reinkarnasjonstanken. Han forteller også om presteutdanningen som han tok i godt voksen alder (1987) etter å ha vært offiser i den
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 30 finske hæren og deltatt i flere FN-oppdrag. Lars-Åke Karlsson skal holde et innlegg den siste dagen 2. august under sommerkonferansen Norden i Goetheanum – Goetheanum i Norden http://nordenantroposofi.com/wp-content/uploads/Norden-i-Goetheanum_complete_nordic_Web_double-pages.pdf. Han hadde også avslutningen på konferansen på Åland i 2011. http://areena.yle.fi/tv/2185489
13.08.2015: Hur en Kristensamfundspräst kan mjuka upp en antroposofkritiker, skriver Johannes Ljungquist på sin blogg. Som kritiker av antroposofin intar före detta waldorfeleven Alicia Hamberg en särställning. Med utgångspunkt i sina dåliga erfarenheter som elev i en waldorfskola har hon ägnat mångåriga studier av antroposofi, vilket gjort henne till en av landets mest kunniga kritiker av waldorfpedagogik och antroposofi, framför allt då tillämpningen av dessa. Hon tror inte på den antroposofiska världsåskådningen – hon är ideologisk materialist – men hon respekterar Rudolf Steiner. Kritiken av antroposoferna är däremot kompromisslös. På hennes blogg https://zooey.wordpress.com preciserar hon varför. Men så stötte hon på ett program på finska YLE som föll henne på läppen där Kristensamfundsprästen Lars Karlsson på klingande finlandssvenska stillsamt redogör för sin syn på antroposofin. http://blogg.ljungquist.org/archives/tag/alicia-hamberg
29.05.2015 Vårt Land: Merkelige dogmer. Som ung var jeg en del med i Kristensamfunnet. Jeg slet veldig med inkarnasjonslæren – at lidelse kan skyldes noe vi har gjort i et tidligere liv, skriver Heidi Frich Andersen, Sokneprest i Tysfjord i Vårt Land, og tillater seg å komme med noen innspill i den pågående debatten om antroposofien, siden jeg både har hatt antroposofer i min nære familie, har deltatt som ung en del i det antroposofiske Kristensamfunnet, og i tillegg har lest en god del av Rudolf Steiners litteratur. Jeg ønsker ikke å blande meg inn i den generelle debatten om antroposofien hva gjelder biodynamisk mat eller pedagogikk (som Magne Skredes innlegg «Nedlatende om Steiner», Vårt Land 27. mai). Men som teolog og med spesiell interesse for det antroposofisk-inspirerte Kristensamfunnets teologi, vil jeg bemerke: Dogmer. Kristensamfunnet, som ikke direkte er grunnlagt av Rudolf Steiner, men som fikk hjelp og anvisninger av ham da de skulle danne trossamfunnet, kaller seg kristent.
Ny brosjyre og nyhetsbrev fra Olsby. En ny brosjyre for Stiftelsen Olsby http://www.olsby.org er sendt alle Steinerskolene i Norge http://www.olsby.org/wp-content/uploads/olsby-web.pdf Omgivelsene til Olsby ble i høst vist på TV2 da årets Farmen foregikk på nabogården Lie. Produksjonsteamet etablerte en hinderløype som blir stående. 9. klasse ved Steinerskolen på Hedmarken hadde skogbrukspraksis på Olsby disse dagene, og var entusiastiske medhjelpere til riggingen av hinderløypa. Les hele nyhetsbrevet i Kristensamfunnets tidsskrift s 20-25. http://antro.no/kristensamfunnet/trondheim/tidskrift2014-04.pdf
EURYTMI
Göran Krantz, Järna, avslutade sitt doktorsarbete vid Plymouth university i England före jul; Students' Experiences of Dance: a Hermeneutic Phenomenological Study. Denne finns nu tillgänglig på internet. Doktorsarbetet ger tre bidrag till kunskap. 1) En ny metod utvecklades där aktivitet i flera konstarter; poesi och bildkonst, användes för att fördjupa upplevelsen av dans/eurytmi. 2) Resultaten vidgar förståelsen av värdet av dans/eurytmi i dagens pedagogiska kontext. 3) Ett nytt perspektiv på vad bildning är i vår tid utvecklas. Det bygger på de resultat Göran Krantz fått och på filosofiska ståndpunkter inom tolkande fenomenologi där konsten spelar stor roll. Motiv som bearbetas är ”att finna det unika i var människa”, att leva ett ”gott liv”, att övervinna rädsla och oro. Resultaten diskuteras i en nutida pedagogisk kontext. http://pearl.plymouth.ac.uk:8080/pearl_xmlui/handle/10026.1/3189?show=full
4.02.2015: Å synge med lemmene. Det er bevegelse, men ikke dans. Det er musikk, men ikke sang. Det er kostymer, men ikke teater. I eurytmi er det det indre som teller. «Vi merker ikke mennesker i det vanlige livet. Med eurytmi lærer man å merke andre og samarbeide uten ord.» sier Tanja Rudenko (21), eurytmistudent ved Den Norske Eurytmihøyskolen. Fem minutter fra Bogstadveiens travle morgenståhei ligger Norges minste høyskole. I tredje etasje av Berle Antroposofisk Arbeidssenter finner man dens totalt tjuefem elever i dansende vei mot en bachelorgrad i eurytmi. Pål Soh er master i Tae Kwon Do. Han er også halvveis gjennom en bachelorgrad i eurytmi. Eurytmi er en bevegelseskunst tuftet på Rudolf Steiners idé om en spirituell verdensoppfatning som kan uttrykkes gjennom å røre på kroppen. Ved hjelp av bevegelse ønsker eurytmisten å illustrere hva som lever i musikken og språket. – Det er en kunst som er intimt forbundet med mennesket. Å lære seg selv å kjenne, være tilstede i seg selv og bruke
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 31 sin egen kropp, er noe mange mennesker lengter etter, sier rektor Tvedt. Tyske Nathanya Wieler (34) er utdannet lege og forteller om et savn som medisinstudent etter noe utenfor teoribøkene. – Den mangelen har jeg funnet i eurytmi hvor hver bevegelse er fylt av indre opplevelse, sier hun. http://universitas.no/magasin/60189/a-synge-med-lemmene/hl:eurytmi
Styret v/ Den norske Eurytmihøyskolen besluttet onsdag 17.6.2015 og avvikle eurytmiutdanningen etter at Kunnskapsdepartementet mandag 15.6. avviklet all økonomisk støtte til høyskolen, med umiddelbar virkning. Vi har sett dette komme i lang tid, men har i det lengste håpet at trenden med lavt studenttall skulle snu. Det har det dessverre ikke gjort. Styret og rektor vil nå arbeide med, i den grad vi kan; å gi våre medarbeidere en god avrunding på et langt arbeidsforhold og hjelpe våre studenter i deres studievalg videre. Vi vil i høst, nærmere bestemt 23.oktober gjøre en markering av Eurytmihøyskolens eksistens i 32 år, med forestilling og fest. Dere er hjertelig velkommen og invitasjon kommer i høst. Den norske Eurytmihøyskole vil i løpet av kort tid legge ned sin virksomhet, og da blir det ledige lokaler på Berle, Prof. Dahls gt 30. Berle Antroposofiske Arbeidssenter ønsker snarest finne en ny leietaker. Utleiearealene er fordelt på to store og to mindre undervisningsrom samt kontorer, totalt ca. 310 kvm. Leietaker vil kunne benytte Steinerhøyskolens kantine og eventuelt andre rom, etter avtale. Lokalene leies fortrinnsvis ut samlet, men tilpasninger av lokalene kan også være mulig. Oslo Eurytmiensemble viser eventyrforestillingen «Bymusikantene i Bremen». Elevene ved de besøkte Steinerskolene medvirker. Mandag 12.: Kveldsforestilling, Steinerskolen på Nesodden. Onsdag 14.: Kveldsforestilling, Steinerskolen i Vestfold. Torsdag 15.: Felleslærerstevnet på Hovseter. Torsdag 22. Steinerskolen på Nordstrand. Fredag 23.10. kl. 18.00: Festforestilling på Berle/Oslo – en markering av Eurytmihøyskolens eksistens i 32 år.
Eva Lunde født 12. april 1914 døde 9. november 101 år gammel. Bisatt i Kristensamfunnet 14.11. Like kjært som blomster er en gave til Evas Eurytmist fond, kontonummer 1254.05.44563. 8.12.2015: Nekrolog Aftenposten: 101 år gammel døde Eva Lunde fredfull på Fagerborghjemmet i Oslo 9. november. Der hadde hun bodd i fire år. Hun var født påskemorgen 12. april 1914 inn i en antroposofisk familie som det syvende av ti barn i et kunstnermiljø på Lillehammer. I 60-årene begynte hun å forberede opprettelsen av en norsk eurytmihøyskole. Den kom i gang i Moss høsten 1983 og ble ti år senere flyttet til Oslo. På besøk hos Eva et par uker før hun døde, ble det snakk om hennes virke for eurytmien og om at hun grunnla Eurytmihøyskolen. Det var lenge siden, sa hun, og spurte: Finnes den ennå? Det var samme dag som markeringen av Eurytmihøyskolens nedleggelse fant sted på Berle. Da Eurytmihøyskolen ble borte, ble Eva borte. Og med henne en betydningsfull personlighet innenfor steinerskolebevegelsen, en sann kunstner innenfor språk og bevegelse. Evas liv var et liv for eurytmien. På vegne av elever, kolleger og venner, Vilde Hegland, Sølvi Sørum, Brit Stensholt. http://www.aftenposten.no/dodsfall/Nekrolog-Eva-Lunde-8275946.html
3.12.2015: Die im Oktober 2015 gegründete Forschungsstelle Eurythmie arbeitet die Grundlagen aus der Anfangszeit der Eurythmie komplett neu auf. Eurythmie wurde und wird in Form von Demonstrationen, Unterricht und Aufführungen sowie durch die Eurythmiekurse Rudolf Steiners vermittelt. Stefan Hasler, Felix Lindenmaier und Martina Maria Sam wiesen anhand des von ihnen neu herausgegebenen Toneurythmiekurses auf, wie methodisch vielfältig Rudolf Steiner gearbeitet hat. Dadurch wurde deutlich, dass auch die weiteren Materialien zur Eurythmie in dieser Art neu bearbeitet werden müssen.. http://www.goetheanum.org/Medienmitteilungen.5465.0.html
17.09.2015: Ett liv i rörelsernas tjänst. Som dotter till två profiler inom antroposofin var det inte konstigt att Aurora Klingborg Granstedt valde eurytmi som livsgärning. Nu fyller hon 70 år – och fortsätter lära ut konsten. Yrke: Eurytmist och pedagog. Fortfarande aktiv med kurser för vuxna och barn samt i Moving art company. I våras släppte Aurora tillsammans med maken Pär Granstedt en bok om hennes pappa konstnären Arne Klingborg som skulle fyllt 100 år i år och firas med bland annat seminarier i Kulturhuset i Ytterjärna och en utställning i Södertälje stadshus. Hon var enda barnet till honom och hustrun Gertrud som tog eurytmin till Sverige. – För mig är antroposofi en livsstil där det inre hänger ihop med det yttre, att ha en harmoni mellan det man vill, tänker och gör, att kunna förverkliga sina ideal och intentioner, säger Aurora. http://lt.se/narakara/1.3159047-ett-liv-i-rorelsernas-tjanst
22.04.2015: Eurytmist starter kulturkafé i Kopervik. Etter 15 år i Oslo er Vibecke Nes Vigre (36) klar for å pakke sakene og sette kursen mot hjembyen. – I og med at jeg er utdannet eurytmist med
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 32 videreutdanning innenfor billedkunst, visste jeg at det å finne en jobb her kom til å bli vanskelig. Da bestemte jeg meg for å lage min egen stilling, resultatet ble derfor en kulturkafé, forteller Vigre. De siste årene har hun jobbet som arrangement ansvarlig på Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo. http://karmoynytt.no/2015/04/22/starter-kulturkafe-i-kopervik
17.09.2015: Christine Koht danset eurytmi på Oslo by Steinerskole. I forbindelse med opptakene til TV Norges nye serie med Koht, «Koht og Kidsa», fikk VG2 real besøk i eurytmi-undervisningen sin i dag. Christine Koht fulgte konsentrert med på instruksjonene og danset ivrig med sammen med elevene og skolens rektor Bernard Daub. http://www.oslo-bysteinerskole.no/arkiv/christine-koht-danset-eurytmi-sammen-med-vg2-real
Lasse Wennerschou har utgitt en ny bok: "Heil-Eurythmische Kunst – Ein bewusster Weg zu den Lebenskräften". Boken er på tysk og beskriver bevegelser skritt for skritt slik at de blir mulig å oppleve. Det er en bok ikke til å lese, men å øve seg igjennom og kan kjøpes hos Antropos Bokhandel.
”der wald der liebe in uns“. 8.-9. aug. Munchs hus, Åsgårdstrand. Forestilling er en bevegelsessamtale med maleriet Stemmen/Sommernatt av Edvard Munch i Munchs atelier, der bildet ble malt. Eurytmist og ansvarlig; Brigitte Mathisen. http://www.munchshus.no/wp-content/uploads/2015/03/brigitte-munch.pdf
BOREASensemblet: der wald der liebe in uns/kjærlighetens skog i oss 16.-22.10. Bevegelsessamtale med maleriet «Stemmen» / «sommernatt» av Edvard Munch. Brigitte Mathisen: konsept, koreografi og eurytmi. http://www.dialogos.no/mediacenter/pdf/kalender/Der-Wald-liebe-der-in-uns.pdf reis med varsomhet gjennom livet. Livets forunderlige valg, maskespill og tilstedeværelse er tema i dikt av Vigdis Garbarek og Piet Hein. Musikk av Francis Poulenc, Kurt Weill, Willie Smith, Jelly Roll Morton, improvisajon. Eurytmi: Bente Pedersen-Kienlin og Anne-Marit Bårdseth. Språk: Veronika Schmid og Pernille Sonne. Piano: Morten Gunnar Larsen. Klarinett: Georg Michael Reiss. Bill: 200/150. TURNE: 9.4. Steinerskolen Nesodden kl 18.00. 10.4. Hamar/Gregers kl 19.00. 11.4. Oslo/Berle kl 18.00. 27.4. Lillehammer/ Kulturhuset Banken kl 19.00. 28.4. Rudshøgda/Prøysenhuset kl 19.00. 29.4. Hamar teater kl 19.00.
SOSIALPEDAGOGIKK
Høringen vedrørende de helsepedagogiske skolene. Regjeringen sendte høsten 2014 ut på høring Endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) med frist 15.01.2015 fra Kunnskapsdepartementet. Steinerskoleforbundet uttalte seg på vegne av steinerskolene, og Knut Dannevig skrev i samarbeid med de helsepedagogiske skolene, den delen som vedgår de helsepedagogiske skolene http://sosialterapi.no/stedene/#skoler. Se høringen her: http://sosialterapi.no/wp-content/uploads/hps-horingsuutalelse-jan-2015.pdf
20.2.2015: Vellykket oppstart av samarbeidsprosjekt: Russland – Norge. Steinerhøyskolen har sammen med sin russiske samarbeidspartner ‘Blagoe delo’ blitt bevilget midler fra SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) til ett års samarbeidsprosjekt med Russian State Social University / Ural Institute for Social Education, Ekaterinburg. Departementet for sosialpolitikk i regionen Sverdlovsk er med som nettverkspartner i prosjektet. Et svært spennende samarbeidsprosjekt har denne måneden sett dagens lys takket være høyskolens samarbeidspartner; Petter Holm, som er prosjektkoordinator og har mangeårig erfaring med sosiale og pedagogiske initiativer i Russland. Tema for samarbeidet er Education and training for social and cultural inclusion of persons with disabilities - enhancing quality and competences in social work. ‘Blagoe delo’ http://sosialterapi.no/blagoe-delo-ekaterinburg-i-russland er en organisasjon som drives på antroposofisk grunnlag. De har et dagsenter med syv verksteder for 40 voksne personer med funksjonshemning og et teaterstudio for 20 ungdommer med spesielle behov. Blagoe delo holder til i landsbyen Werch-Nejvinski, 70 km utenfor millionbyen Ekaterinburg som ligger i Sverdlovsk region ved Uralfjellene i Russland. Under Sovjettiden var området svært isolert, og nabobyen Novouralsk ble etter krigen bygget opp rundt atomkraftindustri. Den var og er fremdeles utilgjengelig for utlendinger. Som en oppstart på prosjektet gjestet 12 russiske universitetsansatte og sosialarbeidere Norge i tiden 8.-15. februar, 2015. De hadde et tett program, bl.a. med studiebesøk på Camphill Vidaråsen, Balder tekstil, Aurora verksteder og butikk, Oslo Produksjon og Tjenester, i tillegg til møter og samtaler på
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 33
Steinerhøyskolen. I løpet av 2015 skal forelesere fra Steinerhøyskolen undervise i Ekaterinburg, undervisningsmateriale skal utarbeides og publikasjoner planlegges. http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/2015/2/17/vellykket-oppstart-av-samarbeidsprosjekt-russland-norge.html
6.03.2015: Sverdlovsk-fylket og Norge begynner sosialt samarbeid. Den russiske delegasjonen har gjort seg kjent med hvordan funksjonshemmede arbeider og diskutert spørsmål om offentlig støtte til funksjonshemmede. Russiske og norske deltakere har utarbeidet forslag om utsikter for sysselsetting av funksjonshemmede i Sverdlovsk-distriktet. I dag arbeider man i regionen aktivt for å opprettgolde eksisterende og opprette nye arbeidsplasser for funksjonshemmede. Departementet for sosialpolitikk i Sverdlovsk-fylket støtter organisasjoner som hjelper med å sysselsette funksjonshemmede. http://norwegian.ruvr.ru/news/2015_03_06/Sverdlovsk-fylket-og-Norge-begynner-sosialt-samarbeid-0926
STEDENE Se bilder fra Ljabruskolens 30-års jubileum – Peer Gynt-forestilling. Jubileet ble feiret med to suksessfulle forestillinger i Kolben kulturhus, juni 2015. På premieren opplevde vi nærvær, samspill og glede i skolens fellesskap. Vi ble båret av publikums interesse og begeistring. http://ljabruskolen.no/ljabruskolens-30-ars-jubileum-peer-gynt-forestilling
Kan være historie. Snart kan mennesker som Øystein (20), være historie. Stadig færre velger å sette barn med Downs syndrom til verden. Øystein bor på Grobunn et helhetlig døgntilbud for utviklingshemmede i videregående alder. I november flytter han sammen med ni andre ungdommer inn i egen bolig, i et prosjekt som heter Felles Framtid. De 10 nye boligene blir nabo til Steinerskolen på Hedemarken. http://www.nrk.no/ho/_-a-ha-downs-syndrom-gjor-meg-spesiell_-1.12010334
Blir diskriminert fra arbeidslivet. Daniel Heggebrenna har Downs syndrom og er en dyktig ung renholder med et sterkt ønske om å jobbe. Men utviklingshemmede blir grovt diskriminert på arbeidsmarkedet. Jan Tøssebro ved NTNU, sier at de aller, all-er fleste blir stemplet bort fra arbeidslivet før de fyller 20, over 80 % får uføretrygd. http://www.nrk.no/ho/blir-diskriminert-fra-arbeidslivet-1.12102365
30.10.2015 Oppland Arbeiderblad: Granly vant anbudet. - Gir trygghet for alle. Granly stiftelse får fornyet avtale KAPP: Arbeidende styreleder i Granly Stiftelse, Svein Helge Storødegård, mener det har kommet noe godt ut av runden med anbud på tjenester til 18 av beboerne. - Jeg opplever at dialogen med kommunen har vært god, og at prosessen har vært nyttig og utviklende for oss, sier styrelederen som også er daglig leder ved institusjonen. 24 mennesker med psykisk utviklingshemming bor, aktiviseres og mottar omsorg på Granly. De fleste av dem er i alderen 50 år eller eldre. Noen av dem har bodd på Granly siden de var barn. Virksomheten sysselsetter cirka 100 ansatte fordelt på snaut 50 årsverk. For to år siden ba kommunen om prisforhandlinger innenfor sin avtale om kjøp av tjenester til sine brukere på Granly. Partene var uenige om det faktiske kostnadsbildet. Dette endte med at kommunen i fjor høst sa opp den eksisterende avtalen med Granly for å gjennomføre et anbud på tjenestene til sine beboere. Onsdag offentliggjorde kommunen at Granly har vunnet anbudet. Foreløpig er dette en innstilling for endelig avgjørelse i kommunestyret. I påvente av den politiske beslutningen er eksisterende avtale forlenget til 31. mars neste år. Den nye avtalen har en årsverdi på 28,4 millioner kroner, som er i samme størrelsesorden som eksisterende avtale. - Den nye avtalen er innrettet slik at kontraktssummen ligger fast, og at vi må ta inn over oss en risiko for endringer i beboernes tjenestebehov. Tidligere ble omfanget av tjenester styrt av enkeltvedtak.
Arbeidslivet i Vidaråsen Landsby – Fotografiutstilling i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek fra 21. februar til 20. mars. Vidaråsen er et bo- og arbeidsfellesskap som ligger i vakre naturomgivelser i Andebu. På Vidaråsen bor det mennesker med forskjellige behov og medarbeidere i felles boliger. Arbeidslivet står helt sentralt i landsbyens liv. Målet er at hver og en skal ha et meningsfullt arbeid som svarer til den enkeltes muligheter og ønsker, og samtidig tilsvarer et behov i landsbyen og i samfunnet. Disse portrettene viser folk fra Vidaråsen i deres arbeid. http://tnb.no
Dokumentarfilm fra Vidaråsen: ”Sammen” vises på Den Norske Dokumentarfilmfestivalen, Volda 24.4. kl 12 i Samfunnshuset. Regissør: Ragnhild Nøst Bergem. Lengde: 19 minutter. Ute på landet i Vestfold finst eit bu- og arbeidsfellesskap for mennesker med psykisk utviklingshemming – ein liten stad
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 34 med eit stort mangfald. Filmen granskar korleis bebuarane opplever både utvikling, meistring og samhald. http://dokfilm.no/filmar/sammen
Vidaråsen og Camphill Norge fylle 50 år i 2016. Under temaet ”Et verdig liv” inviteres det til festival og feiring. En egen brosjyre er laget for å informere om hva som er på gang. Første del av feiringen foregår på Vidaråsen i pinsen i 2016. Ved Mikkelsmess blir det Festival på Holmenkollen Park hotell i Oslo og Marked på Youngstorget. I tillegg vil det arrangeres temakvelder på Litteraturhuset i Oslo, samt være lokale aktiviteter på de ulike stedene. LandsByLiv kommer med en jubileumsutgave til våren, det blir to bokutgivelser og lages filmportretter med mer. Les om jubileet i bladet LandsByLiv nr 39. http://sosialterapi.no/wp-content/uploads/om-50-ars-jubileet-lbl-39.pdf Last ned JUBILEUMSBROSJYREN http://sosialterapi.no/wp-content/uploads/jubileum-camphill-norge-50-ar.pdf .
Norsk Camphillbevegelse. I 1966 troppet de opp i Helse- og Sosialdepartementet. Margit Engel, Trygve Thornæs, bilmekaniker, Phyllis Jacobsen, helsepedagog og kunstner, Ivan Jacobsen, tidligere ansatt i utenriksdepartementet – nå møbelsnekker. Fire mennesker med en idé om hvordan de ville bygge et fellesskap, ikke for, men sammen med mennesker med spesielle behov. https://www.cultura.no/Pengevirke/Pengevirke-nr-4-2014/Norsk-Camphillbevegelse
Helgeseters egne festspill 27. mai - 10. juni 2015. Det er 8. gang vi inviterer til gode kulturopplevelser. «SETERSPRELL FOR FRED». I år er det 70 år siden andre verdenskrig tok slutt. At freden er dyrebar blir vi sterkt minnet om i forestillingen ABEL STÅ OPP. Vår samsang med Tveiterås Ungdomskor, ledet av Ida Gjul og Gunnar Nesse, gir gode føringer for fremtidig og frodig samarbeid med andre arbeids- og bofellesskap for mennesker med spesielle behov. Vår egen Brit Lisbet Johnsen er årets kunstutstiller. Med sitt fantasirike og vakre uttrykk i bilder og broderi har hun begeistret mange, senest i vinter under den store utstillingen «RÅ Kunst – Outsider Art i Norge». Ute på tunet, vil Reinhard Haverkamp smykke Helgeseter med sine grensesprengende vind-skulpturer. 28. mai kl 17.-19.30 er det sommermarked. http://www.helgeseter.org/kultur-og-fritid/setersprell/2015
9.05.2015: Men størst av alt er kjærligheten. Alt kan være annerledes. Om man bare finner kjærligheten. Leiligheten til Torbjørn Ullereng (65) og Berit Sunde (64) på Camphill Rotvoll er innholdsrik, både av bilder og minner. – Han var så smilende blid, Torbjørn. Det var visst umulig for Berit ikke å legge merke til ham. Og så, endelig, hadde det seg sånn at de ble sittende ved siden av hverandre på toget. Det var den 23. november 1984. Og Torbjørn spanderte marsipanpølse. Og Berit takket ja. Og sann begynte det. – Det var nok litt tilfeldig, sier Torbjørn. - Det var det ikke, utbryter Berit. - Hva? Og jeg har ikke fått høre det før nå! Torbjørn ler godt. Berit ler også. For det er over tretti år siden den togturen. Og Torbjørn og Berit har vært samboere i mer enn tjue år. Det har vært en lang og kronglete vei. Men nå deler de et rolig liv og en hyggelig stue i et blåmalt hus ved sjøen, på Klistoffertunet til Camphill Rontvoll, et sted for voksne med omsorgsbehov. (Se femte oppslag) http://digimag.adresseavisen.no/adressasondag/index.jsp?epub=http://digimag.adresseavisen.no/ccidist-ws/adressa/AdresseSondag/issues/924#/
9.12.2015: Hogganvikost kommer fra Rogaland, er halvfast og upasteurisert. Det kom fire oster i posten: Hogganvikost Naturell, med tomatmiks, med peppermiks og med hvitløk. Jeg ser på hjemmesiden deres at de har noen andre varianter også, inklusiv karve. De legger ved faktura når du handler Hogganvikost. Hogganvik Landsby er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne som trenger spesiell omsorg, medarbeidere og deres familier. Landsbyen ligger i Vindafjord kommune i Rogaland, 6 mil øst for Haugesund. I landsbyfellesskapet er det for tiden ca 45 mennesker, hvorav 35 bor på stedet. Hogganvik Landsby er en del av den internasjonale Camphill-bevegelsen og Camphill Landsbystiftelsen Norge. http://osteperler.no/hogganvikost/
Julespillet ”Kristi fødsel - og hyrdespillet” https://www.facebook.com/Vidaråsen-Landsby-13439311214/?fref=ts Dette er et tradisjonsrikt og gammelt julespill som har sin opprinnelse i Oberufer som ligger i det nåværende Slovakia. Historien i spillet er hentet fra juleevangeliet og forteller om Maria og Josef, Kristi fødsel og om hyrdene som får besøk av en engleskare, og som bringer budskap om Jesu fødsel. 3. janunar viser Camphill Rotvoll ”Kristi fødsel - og hyrdespillet” i Vår Frues Kirke i Trondheim. https://www.facebook.com/CamphillRotvoll/?fref=photo
20.04.2015: Ble skadet i stormen - nå er engelen tilbake Fredsengelen i Vallersund har nå fått en solid stein å stå på. I mars skrev Fosna-Folket om at «Fredsengelen» i Vallersund i Bjugn ikke lenger var
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 35
å se på Nessavarden. Det hadde sin forklaring. – Under den siste stormen falt den over ende og fikk en liten skade på vingen. Engelen ble også litt skadet i ansiktet, sa Dag Balavoine, som i sin tid fikk ansvaret med å sette opp engelen et sted i Norge. Nå er skadene reparert. «Unitehope-engelen er skapt av den svenske kunstneren Lehna Edwall. http://www.unitehopeproject.com/default.asp?sub_menu=65 Skulpturen er symbolet på Unitehope-prosjektet, en bevegelse som ble igangsatt med intensjonen om å spre grenseløs og forenende kjærlighet, lys og håp til hele menneskeheten. Prosjektet ble dannet i september 2005, da de syv opprinnelige Unitehope- englene samtidig var satt opp i Vanuatu, Australia, Mali, Russland, Peru, Canada og Hawaii, som en gave til stedet og dets mennesker. Målet er å danne et nettverk av 49 engler. Engelen er en gave til folket i Vallersund og den 13. i prosjektet. http://www.fosna-folket.no/video/article10873146.ece
29.09.2015: Klangstiden i Vallersund. Denne stien er ikke som alle andre stier. Ved Vallersund gård i Bjugn kan turgåere og andre besøkende gå på en klangsti og høre lyden fra sagblad, gonger og bjeller. http://www.fosna-folket.no/kultur/article11620729.ece
FRAMskolen http://framskolen.no på Vallersund gård har per idag ikke nok elever til høsten. Kjenner du unge voksne med utviklingshemming, som ikke har noe tilbud, og kan tenkes seg å søke til FRAMskolen – et lærested for unge voksne med utviklingshemming. Lene ønsker seg flere medstudenter hun kan utvikle seg sammen med. Kontakt: Dag Balavoine, [email protected]
13.04.2015: Vil bygge økologisk andelshage. Per Frost er inspirert av Camphill-bevegelsen og andelsgårder. Nå vil han etablere Malvikbakk Økologiske Andelshage i Revdalen. – Se for deg femti andelseiere som får alt de trenger til sitt bruk av økologiske dyrkete grønnsaker, frukt, bær, egg og andre produkter de trenger, sier Per Frost. Denne uka har Frost vært på Malvik kommune og lagt frem sine planer for administrasjonen og politikere. Den pensjonerte eiendomsutvikleren (fremdeles styreleder i Frost Eiendom) med over 40 års erfaring fra byggebransjen i Trondheim og Malvik, har tenkt ut et prosjekt som vil bli enestående i Norge, hvis han får gjennomslag blant politikere og byråkrater. I dag er det ingen drift på småbruket. Frost har selv noen bikuber og det går noen sauer på beite. Gjennom Camphills økolandbruk og kontakt med norske andelsgårder har jeg fått kunnskap og stor sans for denne måten å kombinere kortest mat med sosialt fellesskap. Frost har vært med siden etableringen av Jøssåsen Landsby, og sitter for tiden i representantskapet i Camphill Norge – en organisasjon som har praktisert denne formen for landbruk i lang tid. http://www.mb.no/Vil_bygge__kologisk_andelshage-5-30-8772.html
Nordisk allkunst-festival fra 22. til 26. juni på Fuglsø i "Molboland". Dette er den syvende festivalen i rekken. Den har fokus på Kultur – Idrett – Kunst og kalles KIK-festivalen. Gjennom festivaldagene bli det forskjellige idrettsaktiviteter, både innendørs og utendørs. Det koster 4000 danske kroner å delta. Temaet for arrangementet i 2015 er Anderledeshet i H.C Andersens verden. Festivalen arrangeres av Nordisk forbund for helsepedagogikk og sosialterapi. http://nordisk.allkunstverk.com/hjem.html
MINNEORD Tidligere styrer ved Helgeseter, Ingrid Løvlie, døde mandag 5. januar, 71 år gammel. Ingrid kom til Helgeseter som nyutdannet lærer i 1968 og var i mange år tilknyttet skolen. Hun fikk etter hvert 5 barn, og var hjemme mens de var små. I 1986 kom hun tilbake, først som pleier, senere som Ingers assistent. Hun søker nye veier i forhold til administrasjon, ansvar og inspirasjon. http://www.helgeseter.org/om-oss/historie Ingrid Løvlie bisettes etter Kristensamfunnets rituale i Store kapell Møllendal fredag 16. januar kl 14.30. Alle er hjertelig velkommen til seremonien og påfølgende minnesamvær.
Margit Engel døde like før soloppgang 9. april i Johanneshaus, Öschelbronn i Tyskland. De første tre årene av sitt liv bodde Margit i Tana i Finnmark, der hennes tyske far arbeidet som distriktslege og etnolog. Hennes mor var datter av Carl Anton Larsen, kjent hvalfanger og sydhavsforsker. Da Margit var fem år gammel, flyttet familien til Lindau ved Bodensjøen. Foreldrene var forskere og reiste på flere eventyrlige oppdagelsesferder både i Sørishavet og Afrika. 12 år gammel fikk Margit være med til Tanzania, der foreldrene gikk på spor etter urfolket. Dette fargerike bakteppet var toneangivende for Margits liv. Margit tok legeutdannelse i Tyskland under annen verdenskrig. I 1950 flyttet hun med sin fem år gamle datter til Camphill i Skottland. Et sterkt skjebnemøte med dr. Karl König, grunnleggeren av Camphillbevegelsen, ble avgjørende for resten av hennes livsløp. Hennes mann, som også var lege, flyttet etter og ble en av de ledende personlighetene for Camphillbevegelsen i Irland. Margit Engel hadde lenge
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 36 levd med et «kall», en indre stemme som ba henne reise til Norge for å gi «kristendommen en fornyelse gjennom antroposofien». I 1966 kunne dette kallet bli virkeliggjort i etableringen av Vidaråsen Landsby i Andebu i Vestfold. Her var hun en av pionérene og den drivende kraften i utviklingen av nye fellesskap der voksne utviklingshemmede fant livsoppgaver sammen med ungdom som søkte alternative løsninger. De siste 20 årene av hennes liv ble hennes engasjement tent for etablering av landsbyer i baltiske land og i Russland. Hun har satt dype spor gjennom sine 94 år på jorden. http://www.aftenposten.no/dodsfall/Margit-Engel-7987038.html
30. mai. Minnefest for Margit Engel. Lørdag hadde vi minnefest for Margit Engel. Først var vi i Andreasbygget der det var menneskevielseshandling ved Johan Rawcliffe. Etterpå gikk vi bak Andreasbygget der vi la ned urnen til Margit. Så umiddelbart etterpå gikk vi til Kristofferhallen der vi hadde minnefest der vi spiste og det var mange taler og det kom mange gjester til denne anledning. Einar Steen Nøkleberg spilte noen stykker på piano. Hilsen Arnkjell Ruud http://vidarasen.camphill.no/fileadmin/vidarasen/Nytt_fra_posten/3.6.15.pdf
Menneskevennen og Vidaråsenvennen Nils Christie døde i en ulykke 27. mai 2015, 87 år gammel. Bare et halvt år tidligere holdt han et foredrag på Vidaråsen der han sier: ”Dette vil være et av de poengene som jeg ønsker å bli husket for. Ikke gå i noe samarbeid som vil bety at man må fravike fra noe hovedprinsipp. Da er det bedre ikke å få de pengene! Dere har jo jorder og gulrøtter og sånn. Det er fint å være avhengig! Det er en av sosiologiens første lover.” Les hele foredraget i LandsByLiv 39. http://sosialterapi.no/wp-content/uploads/foredrag-nils-christie-vidarasen-2014-lbl-39.pdf 5.6.2015 Klassekampen: Nils Christie (1928–2015) er død. Ufattelig, ubærelig. Et usedvanlig stort menneske, en av verdens mest betydningsfulle samfunnsforskere – noensinne – er her ikke lenger. Nils Christies arbeid foregikk helt fra studietiden i 1940-årene og til for få dager siden i samfunnsforskningens maskinrom. Helt der inne hvor det dreier seg om de mest fundamentale og grunnleggende spørsmål: Hva er samfunnet? Hvordan skal vi begripe det menneskelige fellesskap? Hva skal vi med hverandre? Hva vil vi med hverandre? Christie arbeidet også med det C. Wright Mills kalte «The Sociological Imagination», den sosiologiske forestillingsevne. Hans fokus og bidrag var: Hvordan skal vi forstå samfunnet? Hvordan skal vi se samfunnet? Hvordan skal vi tenke samfunnet? Over mer enn et halvt århundre har han produsert overraskende og nyskapende måter å forstå sosiale forhold og samfunnet på, og hvor overrumplende de enn var da de ble framsatt, har de i ettertida glidd inn og festet seg i samfunnsbrillene våre, så vi nå ser dem som helt naturlige og selvfølgelige. 30.05.2015: Aktivist Stein Lillevolden møtte professor Nils Christie da han satt inne. Her skriver aktivisten om møtet med Christie som døde denne uken 87 år gammel. Under en domsavsoning på Bayern/Oslo kretsfengsel for 30 år siden, fikk jeg etter en lang og innviklet søknadsprosess omsider innvilget fremstilling til en viktig forelesning på Institutt for Kriminologi. Iført håndjern og med en uniformert fengselsbetjent på hver side, måtte jeg gå kanossagang forbi måpende jusstudenter i Universitetshaven og inn i den gamle professorboligen. Der oppdaget Nils Christie straffeopptoget, og stanset de to uniformene med et høflig, men svært insisterende: «Dette kan da umulig være nødvendig», og gav dem et lynkurs i idétradisjonen for akademisk frihet. Med røde ører låste de to fangevokterne opp håndjernene, men satte seg resolutt på hver sin side av av delinkvinten, og opptok dermed plassene til andre kriminologistudenter. Christie henvendte seg igjen med sin utsøkte korrekthet til de to nøklebærerne og oppfordret dem til å overlate de knappe plasser til studenter som var der for å lære om kontroll. Mine stadig mer sammenbitte voktere stilte seg nå nederst i lokalet og holdt årvåken oppsikt med alle dører skiltet med «rømningsvei». http://www.vg.no/nyheter/meninger/lillevolden-alltid-overrasket-meg-hvor-provosert-folk-kunne-bli-av-nils-christie/a/23461844 Avskjedsfeiring og Minnesamvær for Nils Christie blir onsdag 10. juni kl 12.00 i Oslo Arbeidersamfunn. Adr.: Arbeidersamfunnets plass nr 1.
28.05.2015: Magne Vestre er død, 75 år gammal. Til liks med sin far og fleire av brørne sine, vart Magne tilsett som sjåfør i HSD Bilane, avdeling Haugesund. Mot slutten av yrkeskarrieren transporterte han elevar frå distriktet til Steinerskolen i Haugesund - og heim igjen. Start- og endepunkt for denne køyringa var Hogganvik i Vindafjord.
Nøstdal født 05.11.1920, død 10.09.2015, sovnet stille inn i Hestviken på Varaldsøy den 10.09.2015 i en alder av 94 år. Hennes liv og virke er uløselig forbundet med pionértiden på Helgeseter med de verdier, ideer og praksis dette representerte. På 50-tallet var omsorg for barn med spesielle behov inne i en
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 37 pionérfase. Utviklingshemmede hadde vært en bortgjemt og glemt gruppe, men etterkrigs-tidens store politiske fokus på denne gruppen ga seg utslag i oppbygging av sentral-institusjonene, samt en rekke private initiativer, deriblant Helgeseter. Da Lilli overtok som styrer på Helgeseter i 1954, var det på en betingelse. Hun ville vie sin oppmerksomhet til barna og ikke involveres i virksomhetens administrasjon. Men det betød ikke at hun fraskrev seg det overordnede ansvar. Barna strømmet til, og Lilli tok dem under sine vinger. Hun ga dem omsorg, pleie, terapi men også et hjem vi ikke umiddelbart forbinder med institusjonslivet. Det vil bli holdt minnekonsert på Lillis fødselsdag 5. november i Storetveit kirke kl. 17.00. http://www.helgeseter.org/165-minneord/238-lilli-nostdal-1920-2015
UTLANDET 11.02.2015: Botton residents stage peaceful protest over changes to village outside the Camphill Village Trust's office in Malton. Dozens of Botton villagers and the volunteer carers they share their lives with handed over petitions to Camphill Village Trust and North Yorkshire County Council. The petition urges CVT – the charity that runs Botton village – and the authority to allow residents to continue to live in a family setting, rather than with paid carers - which the trust say is how many other CVT sites are successfully run. The protest follows the resignation of co-worker and CVT trustee Ian Bailey – who said he disagreed with the line taken by the trust on the future of CVT villages. Dan Francis, a resident of Botton for eight years, said: “I love it in Botton but what’s happening with CVT is very upsetting.” http://www.thenorthernecho.co.uk/news/11784924.Botton_residents_stage_peaceful_protest_over_changes_to_village/ 17.03.2015: Se fra BBC om Botton Village: https://www.youtube.com/watch?v=Oj-NXigg8EU Disabled people who live and work alongside carers in a village have petitioned the Prime Minister about changes to their community. Botton near Whitby, North Yorkshire has 96 people with learning disabilities supported by volunteer carers. The charity running the community said current arrangements with carers could not continue due to tax rules. Recently, the carers at the village, known as co-workers, have been served with eviction notices. The community was established 60 years ago and is home to more than 230 people in all. The residents' petition states: "We, the undersigned, want to keep shared living with co-workers in Botton, where we can choose to share our homes with volunteer co-workers and their children." The Camphill Village Trust (CVT), which runs the community, said "misinformation" was being spread by opponents of the changes and people with learning disabilities were "becoming anxious and upset unnecessarily" as a result. http://www.bbc.com/news/uk-england-york-north-yorkshire-31602964 Se Botton Village `This is our Home` https://www.youtube.com/watch?v=_Arrp1yoNDA. We are Botton Buddies www.bottonbuddies.org, se video: https://www.youtube.com/watch?v=QeixneZTuYI 26.03.2015: A is video of James Fearnley (of Action for Botton and Botton Buddies) speaking at the recent North Yorkshire County Council meeting. This is the meeting that Botton was raised at due to us gaining 1200+ signatures in just a few days to show support for this issue being discussed. https://www.youtube.com/watch?v=i3xY_BL-nJM 31.03.2015. BBC News - Learning disability village of Botton under threat. The village of Botton has been home to people with learning disabilities for 60 years, but there are claims. https://www.youtube.com/watch?v=uT9TBy7UD0A 2.04.2015: There was positive news for the community at Botton this week after it was confirmed that shared living arrangements between residents and co-workers have been guaranteed for the immediate future. This development comes as a result of an agreement reached at the High Court between campaigners from Botton and Camphill Village Trust (CVT), the charity that operates the village. For the last 60 years, learning disabled residents in Botton have shared their homes with volunteer co-workers and their families in a unique shared-living arrangement. http://www.whitbygazette.co.uk/news/local/further-reaction-to-botton-high-court-agreement-1-7190334 4.04.2015: Temporary halt to proposed changes by the Malton-based Camphill Village Trust. A YORK mother has welcomed a High Court agreement over a unique community on the North York Moors where her daughter – who has learning difficulties – has lived for many years. The trust has been arguing that the old co-worker arrangements at Botton could no longer continue and that they needed to be registered as employees, although this did not mean shared living could not continue. The campaign group Action For Botton has said that villagers wanted to continue in shared living with co-workers and their children, and claimed trust managers were moving to evict co-worker families from their homes. http://www.yorkpress.co.uk/news/12871817.High_Court_agreement_welcomed_to_secure_future_of_Botton_village_community/ 30.04.2015: Commission gives permission for Camphill Village Trust challenge to go to High Court. Volunteer ‘co-workers’ and families of people with learning difficulties have been given permission by the Charity Commission to bring action at the High Court over changes to communities run by the
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 38
Camphill Village Trust, a disability charity. A group of 23 litigants are seeking to reverse changes taking place in three different communities, which they say will replace full-time live-in volunteers with paid shift workers. They argue that the decision by the trust is contrary to its guiding principles, set down 60 years ago by the Austrian academic Rudolf Steiner. In cases brought against charities which argue they are going against their objects, the Charity Commission is required to make an order under the Charities Act 2011 before the case can be brought, and the Charity Commission has now given that permission. http://www.civilsociety.co.uk/governance/news/content/19581/commission_gives_challenge_to_camphill_village_trust_permission_to_go_high_court 30.04.2015: Botton Village Camphill Documentary - Battle for the Soul. En oppsummerende video som varer i cirka en halv time. https://www.youtube.com/watch?v=QxgIXQ-Lz0s
Støtt YES Kilimanjaro prosjektene på Kilimanjaro ved å gi bort Årets gavebrev - 100 kroner. Julegaven vil gi utviklingshemmede verdighet gjennom utdanning og entreprenørskap. Bidraget går uten avkorting til prosjektene på Kilimanjaro. Gavebrevene blir sendt ut via postverket fra den 5.12. og utover. Kontakt Ellen Graff Jenssen [email protected]. Les mer om YES Kilimanjaro her: http://www.yeskilimanjaro.no
ANTROPOSOFISK MEDISIN
KOMPLEMENTÆR OG ALTERNATIV MEDISIN Nye veier i dagens medisin arrangeres av Norsk Sykehus- og Helsetjenesteforening 5. og 6. mars på Oslo Kongressenter. Tema er: Historisk og ideologisk perspektiv og Evidensbasering og alternativ medisin. Hvilken verdi har den enkeltes erfaring? Foredrag ved bl.a. Trond Skaftnesmo, Kari Martinsen, Robert Hahn og Torgeir Bruun Wyller. Maj-Len Sundin, æresmedlem i NSH, og tidligere direktør ved Aker sykehus, Karolinska sjukhuset og Vidarklinikken i Järna, ønsker velkommen. http://nsh.no/db/doc/0000004477.pdf
En introduksjon i helbredende kreftbehandling. Boken Har kreftens gåte en løsning – En introduksjon i helbredende kreftbehandling av Finn Thoresen. Boken viser til en tretti år gammel oppdagelse av Are Thoresen, en effektiv, ikke-patenterbar og helsefremmende behandlingsmåte som har hjulpet cirka 600 norske kreftpasienter, mennesker og dyr, og et ukjent antall i en rekke andre land. Metoden tar utgangspunkt i medisinsk kunnskap om at vårt immunforsvar er mangefasettert, og at det består av forskjellige autonome deler. Behandlingen styrker den delen av immunforsvaret som hemmer eller stanser kreftutviklingen hos friske mennesker. I de fleste tilfellene bevirker den også en umiddelbar reversering av sykdommen. Last ned boken her: http://home.online.no/~arethore/resources/Har-kreftens-gaate-en-loesning.pdf
VIDARKLINIKEN 17.02.2015: Vidarklinikens vårdcentral flyttar till centrala Järna Storgatan 4. Efterfrågan att lista sig som husläkarpatient på Vidarklinikens vårdcentral har blivit allt större, särskilt sedan även boende i andra landsting har fått möjligheten att välja Vidarklinikens vårdcentral som sin vårdcentral. http://www.vidarkliniken.se/vardcentral/
Värna Vidarkliniken är ett av patienter initierat upprop i syfte att slå vakt om den antroposofiska vård som bedrivs på bland annat Vidarkliniken i Järna. Kliniken har funnits i 30 år och tagit emot över 30 000 patienter och mångdubbelt fler i öppen vård. Vidarkliniken arbetar med en helhetssyn på patienten och en omvårdnad som är individuellt inriktad. Verksamheten vilar på vetenskap och beprövad erfarenhet. Antroposofisk vård är en del av det som kallas integrativ vård, där skolmedicinskt utbildade läkare och vårdpersonal kombinerar gängse behandlingar med naturliga läkemedel och kompletterande terapier som stödjer kroppens självläkande förmågor. Antroposofisk vård är den äldsta och mest utvecklade formen av integrativ vård i Europa och en del av sjukvårdssystemet i många länder. De antroposofiska läkemedlen utgör en väsentlig del av vårdformen. http://www.varnavidarkliniken.se
ANTROPOSOFISKA LÄKEMEDEL ÄR HOTADE – SVERIGE 20.1.2015: ”Tydlig andlighet” bakom omstridda läkemedel. Regeringen har nu att ta ställning till om antroposofiska läkemedel antingen ska stoppas helt eller i stället regleras i svensk lag. Det offentligas hållning till antroposofiska läkemedel har ställts på sin spets. Just nu ligger det senare alternativet närmast till hands, något som väcker stark kritik. I över 20 år har antroposofiska läkemedel
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 39 haft undantagstillstånd i Sverige. Men det är det nu slut med. EU har ålagt Sverige att ändra lagstiftningen kring antroposofiska läkemedel, rapporterar Svenska Dagbladet. http://www.varldenidag.se/nyhet/2015/01/20/Tydlig-andlighet-bakom-omstridda-lakemedel/ 21.1.2015: Antroposofiska läkemedel är hotade. De förslag som Läkemedelsverket nu har lagt fram är samtliga så byråkratiskt krångliga och resurskrävande att de antroposofiska läkemedlen i praktiken inte kommer att kunna vara tillgängliga i vården, skriver skriver Ursula Flatters, Bo Lönn och Anders Kumlander, Vidarkliniken. Antroposofiska läkemedel avser att stödja patientens självläkande förmågor för att återställa den disharmoni som sjukdom innebär. All utveckling bygger på att våga pröva nya vägar. När det görs inom sjukvården måste det givetvis ske på ett patientsäkert sätt. Vidarkliniken i Järna har utvecklat en ledande position i Sverige med en vård som sätter hela människan i fokus och där omsorgen om individen är en central del. Det är en verksamhet med skolmedicinen som grund, men där traditionella mediciner samverkar med alternativa antroposofiska läkemedel, studerade och prövade framför allt i en internationell kontext. En ny patientlag började gälla den 1 januari 2015 i Sverige med syfte att stärka och tydliggöra patientens ställning, integritet och självbestämmande. Rimligen borde det också innefatta rätten till kompletterande vård och terapi i förhållande till den etablerade skolmedicinen, för patienter som så önskar Antroposofiska läkemedel avser att stödja patientens självläkande förmågor för att återställa den disharmoni som sjukdom innebär. Den skolmedicinska behandlingen kompletteras med terapier, samtal och läkemedel i syfte att betona det individuella hos varje patient och att stödja patientens egen förmåga till läkning. http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/antroposofiska-lakemedel-ar-hotade_4258901.svd 23.1.2015: Fel att raljera över hel vårdinriktning, skriver Ursula Flatters. Köhler viftar lättsamt bort viktiga fakta som att det internationellt och särskilt i Europa finns mycket omfattande positiva kliniska erfarenheter av antroposofisk medicin och även forskning till stöd; att detta ingår i många länders offentliga sjukvård; att 15000 läkare i Europa använder antroposofiska metoder och läkemedel, och så vidare. Köhler raljerar också om att vuxna inte ska behandlas som treåringar i sjukvården. Samtidigt omyndigförklarar han en hel internationellt etablerad och respekterad vårdinriktning, tusentals antroposofiskt vidareutbildade läkare och dessutom hundratusentals vuxna nöjda patienter som efterfrågar antroposofisk vård och blir hjälpta av den. Det är hög tid för en sakligare debatt. http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/fel-att-raljera-over-hel-vardinriktning_4276305.svd 25.01.2015: Djup misstro mot alternativ medicin – trots att den hjälpt hundratusentals. Ibland är det så svårt att förstå debatten i Sverige om komplementär medicin. Nu gäller det Vidarkliniken och de antroposofiska läkemedlen, som sedan 1993 har ordinerats med särskild dispens eftersom de inte genomgått samma sorts kliniska prövning som vanliga läkemedel. http://www.sydsvenskan.se/asikter/djup-misstro-mot-alternativ-medicin--trots-att-den-hjalpt-hundratusentals/ 25.01.2015: Antroposofisk medicin utövas av legitimerade läkare. De bör ha tillgång till sina medel utan restriktioner. ”All medicinsk behandling ska utgå från vetenskap och beprövad erfarenhet”, skriver folkpartisterna Barbro Westerholm och Anna Starbrink då de motsätter sig antroposofin i en tidigare debattartikel. Den antroposofiska medicinen har sin största utbredning i Tyskland och Schweiz, där det finns ett antal stora sjukhus och även ett universitetssjukhus (Herdecke). I Tyskland finns 2000 läkare och i EU 15 000 läkare som använder antroposofiska naturläkemedel i sina mottagningar. Utöver påbyggnadsutbildningar för läkare och sjuksköterskor bedrivs fleråriga terapiutbildningar samt utbildningar som leder till legitimerade sjuksköterskor. På universitetssjukhuset Herdecke bedrivs en godkänd utbildning som leder till legitimerade läkare. Mistelpreparatet har högljutt motarbetats av antroposofins motståndare – fram tills att Mistelpreparatet Iscador blev godkänt år 2013 som ett växtbaserat läkemedel av Läkemedelsverket. http://newsvoice.se/2015/01/25/antroposofisk-lakemedelsbehandling-utovas-av-legitimerade-lakare-─-de-bor-ha-tillgang-till-sina-medel-utan-restriktioner 17.5.2015: Släpp inte in antroposofiska preparat i läkemedelslagen. Samhället har ett ansvar att säkerställa att de metoder som används inom svensk sjukvård av legitimerad personal vilar på vetenskaplig grund. Vi ska kunna lita på att läkemedel i vården är dokumenterat effektiva för sitt ändamål. Antroposofiska produkter är inte det. http://www.dn.se/debatt/slapp-inte-in-antroposofiska-preparat-i-lakemedelslagen 18.05.2015: ”Antroposofisk medicin är patientsäker och vetenskaplig”, skriver Ursula Flatters, leg. läk, styrelseledamot i Vidarkliniken og Anders Kumlander, styrelseledamot i Vidarkliniken i et tilsvar. Vi hoppas här att sjukvårdsministern tar intryck av vad patienterna själva vill och hur man hanterar sådana här frågor i de flesta andra länder. Antroposofiska läkemedel har i Sverige använts av skolmedicinskt utbildade läkare i snart 30 år, framförallt på Vidarkliniken i Järna, som en viktig integrerad del av ett vårdkoncept som kompletterar den vanliga vården och som har hjälpt tusentals patienter till bättre hälsa och livskvalitet. Hela tiden på ett konstaterat patientsäkert sätt och på vetenskaplig grund. http://www.dn.se/debatt/repliker/antroposofisk-medicin-ar-patientsaker-och-vetenskaplig
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 40
13.08.2015: Ursula Flatters replikerar til Karin Pihl: Fel om Vidarkliniken och vaccinationsdebatten. På Göteborgs-Postens ledarsida 12 augusti påstås helt felaktigt att de som arbetar vid Vidarkliniken i Järna sprider anti-vaccinationspropaganda. Vidarkliniken följer Smittskyddsinstitutets rekommendationer och anvisningar kring barnvaccinationsprogrammen. Det innebär bland annat att vi inom vår vårdcentralsverksamhet ger allsidig information och erbjuder vaccinationer för alla som så önskar. Dessutom är Vidarklinikens sjukhus, som ledarskribenten slarvigt refererar till, ett rehabiliteringssjukhus och har inget med barnvaccinationer att göra. Svar från Karin Pihl: Givetvis bedriver Vidarkliniken rehabilitering samt annan typ av antroposofisk verksamhet som inte har med barnvaccin att göra. Det är inget problem. Vad som däremot är problematiskt är att vaccinationskritikern Jackie Swartz, en Vidarklinikens viktigaste medarbetare, har bland annat påstått att mässling, påssjuka och röda hund är en naturlig del av barnaåren och är därför kritisk till vaccin. För några år sedan insjuknade flera barn i Järnatrakten. På den vaccinationskritiska hemsidan http://vaccin.me skriver Swartz en artikel där han kritiserar vaccin för en rad olika sjukdomar. Han hänvisar sedan till Vidarkliniken för mer information i frågan. Vidarkliniken har också gett råd att barn inte ska vaccineras förrän de är lite äldre och att de skyddas av mammans antikroppar. Men skyddet av dessa antikroppar kan på långa vägar inte likställas med skyddet från vaccin. Replik 2 från Ursula Flatters, 14 aug: Fakta är dock att Jackie Swartz sedan ett många år tillbaka inte längre är medarbetare vid Vidarkliniken utan är fristående forskare. Fakta är också att Vidarkliniken numera har en tydligare policy när det gäller att följa Smittskyddsinstitutets rekommendationer och anvisningar kring barnvaccinationer. Slutreplik Karin Pihl: Så sent som för fyra år sedan debatterade Jackie Swartz vaccin som företrädare för Vidarkliniken. http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=103&artikel=4542936 12.10.2015: Åttiofemåriga kinesiska forskaren Youyou Tu har, som blott tolfte kvinna och tack vare Artemisia, tilldelats 2015 års nobelpris i medicin. Årets nopelpris i medicin lyfter fram en av de oräkneliga medicinalväxter som ligger till grund för naturliga och helhetliga läkekonster och behandlingsmetoder och detta innebär ännu en fjäder i hatten för alternativmedicinen i världen. Artemisia Annua har använts inom kinesisk medicin i mer än 2000 år och inom läkekonsten klassisk homeopati sedan 200 år tillbaka. http://tidningenkulturen.se/index.php/mer/debatt/132-kultur/20394-arets-nobelpris-i-medicin-en-fjader-i-hatten-for-alternativmedicinen 7.11.2015: Sakfrågan är patientsäkerheten. Antroposofisk vård. Att jämföra olika kemiska substanser i konventionella läkemedel eller innehållet i naturläkemedel leder ingenstans, men läkemedelsskador i den konventionella vården, som årligen kostar samhället omkring 20 miljarder kronor talar ändå ett tydligt språk, skriver Ursula Flatter, läkare och styrelseledamot, Vidarkliniken, i en slutreplik. Det är riktigt att den tyska filosofen Rudolf Steiner har varit en inspiratör bland annat vad gäller ekologisk kretsloppsodling, den framgångsrika läkepedagogiken för psykiskt funktionsnedsatta barn och unga samt för den integrativa vård som drivs på Vidarkliniken – Nordens enda antroposofiska sjukhus. I korthet kallade han sin filosofi ”humanvetenskap” och förordade en forskning som enkelt uttryckt hade människans utveckling i fokus. Våra läkare har vanlig skolmedicinsk utbildning med antroposofisk vidareutbildning, och vi kombinerar skolmedicinsk vård med antroposofisk vård, som vill stödja det friska. En del i dessa insatser är de naturbaserade läkemedlen, som i den dagliga vården visar sig fungera väl, men där mycket forskning återstår innan vi säkert kan beskriva på vilket sätt de verkar i kroppen. Omsättningen av de antroposofiska läkemedlen i Sverige i dag motsvarar ca 6,5 miljoner svenska kronor. Registreringskostnaderna skulle bli orimliga att bära om man skulle behöva samma dokumentation som krävs för läkemedelsindustrins högpotenta medel, som omsatte 37,5 miljarder förra året. Det finns redan tillräckliga data i andra europeiska länder som styrker patientsäkerheten. http://www.dagenssamhalle.se/debatt/sakfragan-aer-patientsaekerheten-19874 10.12.2015: ”Homeopatiska produkter kan inte kallas läkemedel. Att ens försöka antyda att antroposofiska produkter har några som helst likheter med den Nobelprisbelönade malariaforskningen av kinesiska Tu Youyou är direkt ohederligt, skriver fyra svenska Nobelpristagare och sju andra ledamöter i Kungl. Vetenskapsakademien. Riksdagen ska inom kort fatta beslut om antroposofiska homeopatiska produkter ska införlivas i den svenska läkemedelslagstiftningen. Vi avråder bestämt från att dessa pseudovetenskapliga produkter ska få kallas för läkemedel. http://www.dn.se/debatt/homeopatiska-produkter-kan-inte-kallas-lakemedel/ 10.12.2015: ”Ohederligt blanda samman homeopati och antroposofisk medicin”. Det skulle glädja oss om Nobelpristagare och ledamöter i Kungl. Vetenskapsakademin i stället för att föra en ideologisk debatt följde med i litteraturen och gav oss stöd i arbetet med att beforska den integrativa medicinen där skolmedicin kompletteras med läkemedel från naturen, skriver styrelsen för Vidarkliniken.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 41
När Tyskland för ett antal år sedan moderniserade sin läkemedelslag inrättade man tre olika expertgrupper för de naturbaserade läkemedlen: en för Traditionellt Växtbaserade Läkemedel, en för Homeopatika och en annan för Antroposofiska läkemedel. Dessa tre är helt olika expert- och terapiområden och det är ohederligt att blanda samman dem. Antroposofisk medicin är en egen terapiinriktning, äldst i Europa, inom det som kallas integrativ medicin. De antroposofiska läkemedlen och terapier stödjer kroppens friskfaktorer och kombineras med skolmedicin eftersom man ser till helheten i patientens livssituation. Vi har legitimerade läkare och sjuksköterskor – med antroposofisk vidareutbildning. http://www.dn.se/debatt/repliker/ohederligt-blanda-samman-homeopati-och-antroposofisk-medicin/ FORUM 4-2015: Utmärkelse till Ursula Flatters. Föreningen Humanism & Kunskap har den 8 november 2015 tilldelat Ursula Flatters, utbildningschef och läkare vid Vidarkliniken, utmärkelsen Livslång gärning i humanismens tjänst. Priset som Flatters får heter ”Universe Globe”. Motiveringen lyder: ”Under mer än 30 år har hon verkat för att ge en god, effektiv och holistisk vård och samtidigt spritt kunskapen om vad komplementär medicin är, eftersom den ofta blir angripen utifrån okunskap.” Se hele siste utgave av FORUM 4-2015 her: http://www.antroposofi.nu/fileadmin/dokument/Forumfiler/Forum_A_2015_4.pdf 14.12.2015: ”Homeopatiska läkemedel redan tillåtna”. Oavsett om man företräder evidensbaserad medicin och är motståndare till homeopati (DN Debatt 10/12) eller är positivt inställd till komplementärmedicin så är det viktigt att skilja på antroposofiska och homeopatiska medel, skriver Mikael Hoffmann, läkare och chef för stiftelsen NEPI. Antroposofiska medel kan vara homeopatiska men också sådana som innehåller beståndsdelar från naturen (utan att likt de homeopatiska vara utspädda tills i genomsnitt inte en enda molekyl av ursprunget finns kvar per dos). Antroposofi är mer än homeopati vilket framhålls från Vidarkliniken i en replik. I Sverige är homeopatiska medel tillåtna sedan 1993 i enlighet med EU-direktivet 2001/83/EG, artikel 14. Det finns i dag närapå 1.000 sådana varor registrerade i Sverige. Utöver detta har Sverige också 1996 infört begreppet naturläkemedel samt 2004 infört EU- direktivet 2004/24/EG om traditionella växtbaserade läkemedel. Vidarkliniken kan redan i dag registrera stora delar av sina medel enligt befintliga regler för homeopatiska läkemedel, växtbaserade läkemedel eller naturläkemedel. http://www.dn.se/debatt/repliker/homeopatiska-lakemedel-redan-tillatna/ 14.12.2015: ”Tillsätt expertkommittéer för integrativ medicin”. Vare sig man är Nobelpristagare, professor, läkare eller apotekare kräver respekten för andra människor att man sätter sig in i de frågor man har åsikter om och inte bidrar till att sprida fördomar, okunskap eller rena felaktigheter, skriver Läkarföreningen för antroposofiskt orienterad medicin. Antroposofiska läkemedel fanns på marknaden redan innan nuvarande regelverk för läkemedel skapades, precis som kinesiska och andra traditionellt använda läkemedel. Genom lång användning och god tillverkningsstandard har de befunnits vara patientsäkra. EU:s läkemedelsdirektiv bygger på detta och beskriver vad som skall betraktas som läkemedel. http://www.dn.se/debatt/repliker/tillsatt-expertkommitteer-for-integrativ-medicin/ 14.12.2015: Homeopatiske produkter kan ikke kalles legemidler. Den første artikkelen som sto i DN.se er nå oversatt og republisert med norsk enerett i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Homeopatiske-produkter-kan-ikke-kalles-legemidler--Nobelprisvinnere-8283124.html 16.12.2015: DN Debatt. I sina repliker hävdar antroposofiföreträdarna Flatters, Kumlander & Lönn och Läkarföreningen för antroposofiskt orienterad medicin (LAOM) att WHO i sitt senaste strategidokument pekar ut "integrativ" medicin som viktig. Men det är viktigt att notera att WHO förespråkar evidensbaserad användning vilket utesluter alla de antroposofiska homeopatiska produkter vilkas verkningsgrad aldrig studerats i några välgjorda kliniska studier. Dokumentet nämner antroposofi endast bland exempel och som en metod som under 1999-2005 omfattades av sjukförsäkringen i Schweiz (och gör det igen sedan 2012). http://www.dn.se/debatt/repliker/benamningen-lakemedel-vilseleder-sjukvardspersonal-och-patienter 17.12.2015: EU styr över läkemedel, skriver Ursula Flatters i en kommentar til Karin Pihl. Homeopati och antroposofi är två helt olika terapiriktningar. Antroposofi bygger på skolmedicinen och vårdpersonal – läkare och sjuksköterskor – har skolmedicinsk utbildning och därefter vidareutbildning i antroposofisk medicin. http://vlt.se/asikt/debatt/1.3372391-eu-styr-over-lakemedel
ANTROPOSOFISKE MEDISIN TRUET I NORGE Antroposofiske medikamenter har verken markedsføringstillatelse eller norsk pakningsvedlegg, og er siden 1. oktober blitt ulovlig som privatimport enten i koffert eller per postforsendelse. Dette er en alvorlig situasjon for antroposofisk medisin i praksis, selv om vi fortsatt har mulighet å få tilgang til et utvalg antroposofisk medisin som importeres via Norges Naturmedisinsentral http://norgesnaturmedisinsentral.no frem til nåværende ordning opphører januar 2017. Aksjonen ”fritt helsevalg” har startet en kampanje som retter seg mot import av vitaminer og kosttilskudd. I tillegg trengs politiske allianser for å fremme
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 42 modifisering av den nye loven og en bred oppmerksomhet og støtte rundt en ny uholdbar situasjon. Dette sier antroposofisk lege, Anette K Bender [email protected]. http://www.legemiddelverket.no/Godkjenning_og_regelverk/Godkjenningsfritak/Antroposofiske%20legemidler/Sider/default.aspx Regjeringen har i et høringsnotat foreslått en registreringsordning for homøopatiske legemidler, som også vil gjelde for antroposofiske legemidler. Høringsnotatet er åpent for svar til 17.11.2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/128024647ca34730a3a575dcdb5f9942/horingsnotat-gebyr-for-registrering-av-homoopatiske-legemidler.pdf
BIVIRKNINGER FRA LEGEMIDLER 8.03.2015: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger, skriver Jenny Bergman og Jan Schjøtt. http://www.bt.no/nyheter/innsikt/Folk-dor-av-hemmelige-bivirkninger-3315128.html 9.09.2015: Livsviktige legemidler fører til lidelse og død hvis de ikke brukes riktig. Årlig mister langt flere livet etter feil medisinbruk enn av trafikkulykker! I avisen 21.8. blir professor i farmakologi, Lars Slørdal, intervjuet om at man kan dø av feil kombinasjon av medisiner. http://www.adressa.no/pluss/article11515786.ece?
MESLINGE OG VAKSINEDEBATT 18.1.2015: Forekomsten av meslinger økte med 1000 prosent fra 2013 til 2014. Det er svært bekymringsverdig hvordan småbarn ble utsatt for risiko på grunn av en annen persons standpunkter, skriver Bart Barrett amerikansk lege på kronikkplass i Aftenposten. Før vi fikk meslingvaksinen, var meslinger ekstremt smittsomt. Tallene fra slutten av 1950-årene er hårreisende. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Lege-skriver-Et-barn-dode-forgjeves_-fordi-foreldrene-hans-ikke-trodde-pa-vaksiner-7864123.html 23.1.2015: Dette er prisen for manglende flokkimmunitet: Seks av de smittede i Disneyland var spedbarn, for små for å få vaksine. Barn får vanligvis vaksinen først i 15-månedersalderen, og er inntil da avhengige av at personene rundt dem er vaksinert. Dette er kjent som flokkimmunitet. Dersom 95 prosent av befolkningen er vaksinert, vil sykdommen holdes i sjakk. Men dersom færre enn 95 prosent tar imot vaksinen, kan sykdommen igjen begynne å spre seg, slik som vi nå ser i California. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Dette-er-prisen-for-manglende-flokkimmunitet-Seks-av-de-smittede-i-Disneyland-var-spedbarn_-for-sma-for-a-fa-vaksine-7873641.html 2.02.2015: Religiøs vaksinefrykt koster liv, skriver Audhild Skoglund. I etterkant av det nylige utbruddet av meslinger i USA diskuteres det nå hvordan grupper av foreldre med religiøse ideer bidrar til å spre farlige sykdommer i befolkningen. Utbruddet, som startet i fornøyelsesparken Disneyland i desember, vokser stadig. De uvaksinerte finnes ikke tilfeldig spredt utover landet, men tilhører bestemte skoler, distrikter eller menigheter, og de har fått unntak fra det generelle vaksinasjonsprogrammet basert på livssyn. Da The Hollywood Reporter nylig undersøkte hvor mange barn som var vaksinert i Los Angeles’ barnehager, viste det seg at det var i nabolag som vestre Hollywood og Beverly Hills, blant filmstjerner og høyt utdannede mennesker, at foreldrene oftest søkte vaksinefritak på grunn av livssyn. Blant verstingene var flere steinerbarnehager, som bygger på antroposofisk filosofi hvor det anses som sunt å gjennomgå barnesykdommene. Ved enkelte av disse var så mange som 88 prosent av barna uvaksinerte. http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/article3623589.ece 12.02.2015: Når konspirasjonstenkning blir dødelig. USA opplever i dette øyeblikk en meslingepidemi der 80 mennesker til nå er blitt smittet, skriver John Færseth. Mye av opphavet til dagens vaksinemotstand ligger hos den britiske legen og forskeren Andrew Wakefield, som i 1998 gikk ut og hevdet at det var en direkte forbindelse mellom MMR-vaksinen, som beskytter mot meslinger, og barneautisme. Wakefields forskningsresultater er gang på gang blitt gjendrevet. Likevel lever de i beste velgående på nettet; i skrivende stund er de omtalt på nesten halvannen million hjemmesider. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/John-Farseth-om-vaksineskepsis-Nar-konspirasjonstenkning-blir-dodelig-7896448.html 3.02.2015: Når foreldre påfører barn sykdommer med overlegg. Anne Grenersen kaller det smittsom galskap når foreldre bevisst smitter ungene med sykdommer. «Det er kun to ting et barn frivillig deler med andre – smittsomme sykdommer og morens alder», ifølge den berømte amerikanske barnelegen Benjamin Spock (1903-1998). Førstnevnte kan være dødelig. Dette påfører noen foreldre sine barn. Med overlegg. Meslinger dreper fortsatt barn verden over, i underkant av 200.000 årlig. I en rekke land er det nå store utbrudd. Faren er stor for at det samme skal skje i Norge, ifølge NRK. Årsaken er at foreldre i alternative miljøer nekter å vaksinere barna. Dette brer om seg, også i Norge. En av dem som forsvarer at barn skal påføres meslinger, er homøopat Gro Lystad. Hun viser til den kjente pedagogen Rudolf Steiner: Meslinger er nemlig, ifølge Rudolf Steiner, en transformerende sykdom som gjør at du vokser som menneske. Dette blir vi fratatt ved vaksinasjon, hevder hun. I det miljøet oppsøker foreldre med uvaksinerte barn hverandre for at ungene skal påføres sykdommer som meslinger, kusma og røde hunder. http://www.an.no/_N_r_foreldre_p_f_rer_barn_sykdommer_med_overlegg_-5-4-24924.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 43
14.2.2015: - Den siste tiden kommer flere og har angret seg, sier Helsesøster Elisabeth Matheson til Budstikka. Matheson er fagansvarlig for helsestasjonen for Askerbarn i alderen 0–6 år. Det er tidvise meslingutbrudd i Europa, og de oppstår gjerne i antroposofiske miljøer som ikke vaksinerer barn. Ett eksempel fra Norge er et utbrudd i 1997, hvor 82 barn fikk melinger i Nesodden kommune. Smitten kom etter alt å dømme med to uvaksinerte barn som var blitt eksponert under opphold i Sveits. De fleste av barna hadde tilknytning til Steinerskolemiljøet, og var ikke vaksinert av overbevisningsgrunner. http://sykepleien.no/2015/02/ta-meslinger-pa-alvor 19.02.2015: Dag Viljen Poleszynski Dr. philos svarer John Færseth: Usaklig om vaksineskepsis. John Færseth hevdet i Aftenposten 12.2. at «dødelig konspirasjonstenkning» ligger bak vaksineskepsis og viser til at flere i California nylig er smittet med meslinger, en harmløs virusinfeksjon som normalt raskt går over av seg selv. Hovedårsaken til nedgangen i forekomst og dødelighet av infeksjonssykdommer er bedre økonomi, bedre offentlige tjenester (vann, kloakk, renovasjon), hygiene, større boliger og avskaffelse av sult. Vaksiner har hatt liten betydning for dødeligheten av influensa, lungebetennelse, difteri, kikhoste og polio. I USA har vaksiner redusert total nedgang i dødelighet maksimalt 3,5 prosent siden 1900. Da meslingvaksiner ble introdusert i 1963, var dødeligheten allerede nær null. Meslingvirus kan ha blitt mer utbredt etter introduksjon av vaksiner, ifølge dr. Viera Scheibner fra Internasjonalt medisinsk råd for vaksiner. Den britiske forskeren Andrew Wakefield og medarbeideres artikkel om autisme fra 1998 lanserte en hypotese om en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, basert på en rekke pasientkasuistikker. Wakefield er ikke vaksinemotstander og foreslo bare å teste hypotesen vitenskapelig. Han møtte likevel en storm av kritikk. Vaksineskeptikere tilhører ikke «et kultisk miljø». http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Dag-Viljen-Poleszynski-svarer-John-Farseth-Usaklig-om-vaksineskepsis-7907204.html 19.02.2015: - Vi må vurdere vaksinepåbud i Oslo. Det er færre foreldre i Oslo som lar barna sine vaksineres enn i landet generelt. Slik har det vært i flere tiår. Etter flere år med fremgang, sank andelen vaksinerte i Oslo fra 93 til 92 prosent fra 2012 til 2013. http://www.aftenposten.no/helse/--Vi-ma-vurdere-vaksinepabud-i-Oslo-7905270.html 23.02.2015: Ett mässlingsutbrott i Tyskland har krävt sitt första dödsoffer. Sverige har inte haft någon inhemsk spridning av mässling sedan slutet av 1980-talet. Lokala utbrott där personer smittats i landet har förekommit, men smittan har inte fortsatt att cirkulera i samhället. Att antalet smittade de senaste åren legat på en högre nivå än tidigare går inte att dra några slutsatser av, enligt Folkhälsomyndigheten. I Sverige skedde det senaste större utbrottet för två år sedan, då totalt 17 personer i Uppsala och Stockholm insjuknade under två månader. Smittan började med en person som varit utomlands. Och även om risken för ett mer omfattande utbrott i Sverige är liten skulle det kunna inträffa lokalt i områden där andelen vaccinerade är låg, säger Hélène Englund. En låg andel vaccinerade finns framför allt inom två identifierade riskgrupper: personer med antroposofisk livssyn i Järna samt personer med somalisk bakgrund i Tensta och Rinkeby, der andelen vaccinerade tvååringar legat runt 70 procent de senaste åren, mot 97 i riket. http://www.hd.se/nyheter/sverige/2015/02/23/utbrott-av-massling-potentiellt-hot/ 24.2.2015: Siste registrerte dødsfall av meslinge i Norge var i 1989. Før vaksinen mot meslinger kom i 1969 døde mellom fem og ti barn av sykdommen hvert år i Norge. Et av tusen barn som ble smittet, døde. http://forskning.no/2015/02/meslinger-tok-livet-av-5-10-norske-barn-arlig-vaksinen-kom 24.02.2015: Europa klarer ikke å utrydde meslinger. "Det som har skjedd i USA er peanuts mot det vi har i Europa". For tiden foregår 5-6 større utbrudd i europeiske land. Barnet på 18 måneder fikk feber, hoste og det karakteristiske meslingeutslettet torsdag 12. februar. Seks dager senere døde det lille barnet fra en av de nordlige delene av Berlin, det første dødsfallet etter et stort meslingeutbrudd i den tyske hovedstaden. Obduksjonen viste at det også hadde en annen sykdom, men at meslingene var dødsårsaken. Fagdirektør Hanne Nøkleby ved Nasjonalt folkehelseinstitutt sier at Tyskland, Østerrike og Sveits har sterke naturmedisinske, antroposofiske miljøer, også kalt Rudolf Steiner-miljøer, der folk er skeptiske til å ta vaksiner. Myndighetene tror utbruddet startet hos en bosnisk asylsøker. http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/--Det-som-har-skjedd-i-USA-er-peanuts-mot-det-vi-har-i-Europa-7913620.html 25.02.2015: Bivirkning av påbud. Kampen mot meslinger bør baseres på smittevernlovens prinsipp og på kunnskap. Da hører ikke påbudt vaksinasjon med, heller ikke for marginale vaksinasjonsnektere, skriver Preben Aavitsland lege og epidemiolog i Epidemi. Erfaringene fra helsestasjonene er at de egentlige vaksinasjonsnekterne utgjør bare 1-2 %. De begrunner gjerne sitt valg i et antroposofisk eller New Age-inspirert livssyn, gjerne ispedd konspirasjonsteorier. De marginale vaksinasjonsnekterne nyter befolkningsimmuniteten uten å bidra selv. Blir det påbud, vil de skaffe seg legeattest for fritak. Forakten for nekterne kan forstås. De er likevel så få at ignorering er bedre enn høylytt kamp. Bivirkningen av et vaksinasjonspåbud er mistillit mellom helsetjenesten og deler av befolkningen. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Villig-vaksinasjon-7913028.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 44
26.2.2015: Steinerskolene i Norge har ingen særskilt politikk når det gjelder vaksinering. Foreldre som velger Steinerskole for sine barn, har gjort en bevisst pedagogisk prioritering, men denne er uavhengig av deres syn på det offentlige vaksineringsprogrammet. Steinerskolene i Norge følger norsk lov på lik linje med både private og offentlige skoler, og tilrettelegger for vaksinering gjennom den offentlige skolehelsetjenesten. Steinerskoleforbundet opplever det som uheldig at våre skoler assosieres med motstand mot vaksinering, da dette tar bort fokus fra vår kjernevirksomhet, som er å tilby og utvikle et pedagogisk alternativ. Over 5.000 barn besøker våre skoler. Vi ser med bekymring at disse stemples gjennom det ensidige fokuset fra våre medier. https://www.facebook.com/Steinerskole 28.02.2015: Nesodden er Norges anti-vaksine hovedstad. I Norge har vi en vaksinasjonsdekning på nesten 95 prosent. På Nesodden er det tallet ti prosent mindre. Kommunen er kjent for et grønt miljø, en stor populasjon av kunstnere og høyt utdannede unge mennesker som både vil ha by og natur. Derfor blir halvøya kalt Alternativodden på folkemunne, og mange fritenkere har satt vaksinedebatten på dagsorden. Camilla Henriksen er hjemmeværende trebarnsmor, og har benyttet seg av barnevaksinasjonsprogrammet. – Jeg står egentlig med begge bena i hver sin leir, fortsatt. Jeg vet ikke om jeg gjør det riktige valget den dag i dag. Jeg er veldig for vaksiner, men jeg er også litt skremt over de bivirkningene noen vaksiner har vist seg å ha. Camillas ni år gamle datter Amalie går på Steinerskolen. Der anslo helsesøteren i fjor høst at det i enkelte klasser var hele fire av ti uvaksinerte barn. Familiefaren Andreas N. Bjørndal har en datter i samme klasse som Camilla, men har bevisst valgt å ikke vaksinere noen av de fem barna sine. http://www.tv2.no/2015/02/28/nyheter/nesodden/vaksine/lordagsmagasinet/6628513 6.03.2015: Nesten 60 prosent av de spurte sier de har tillit til helsemyndighetenes anbefalinger om vaksiner, viser en måling. - Hvis vi innfører tvang, så risikerer vi at skeptikerne svarer at det kommer fordi man ikke har gode nok argumenter for å vaksinere frivillig. Det kan bli snakk om fritak eller at vaksinasjon ikke følges opp. På sikt kan det føre til lavere oppslutning, sa Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i Stortingets spørretime. Helseministeren mener all oppmerksomheten nylig om meslingutbrudd både i USA og Europa har ført til at foreldre er blitt mer bevisst på risikoen ved å unnlate å få barna vaksinert. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Seks-av-ti-har-tillit-til-vaksineanbefalingene-7926812.html Journalisten 3-2015: VG kartla vaksineangst med tvilsomt spørsmål. Bidrar mot sin vilje til å styrke vaksinemotstandernes framstilling. http://journalisten.no/2015/03/kartla-vaksineangst-med-tvilsomt-sporsmal 6.03.2015. Dag Viljen Poleszynski svarer smittevernoverlege i Oslo: Historieløs vaksinedebatt? Til orientering omhandler min dr.philos.-avhandling på 711 sider medisinens historie fra tidenes morgen. For en historisk analyse av betydningen av medisinsk intervensjon mot infeksjonssykdommer anbefales McKinlay og McKinlays artikkel fra 1977. Forfatterne konkluderer at det er «åpenbart» at reduksjonen i total dødelighet i USA 1900–1973 hadde klar sammenheng med velstandsvekst. Etter 1920 sank dødeligheten av 11 infeksjonssykdommer betydelig, mens dødeligheten av kroniske lidelser som hjertesykdom, kreft og hjerneslag økte kraftig. Vaksiner (og antibiotika) har i vår del av verden siste tiår hatt marginal betydning for dødeligheten, som var falt kraftig og viste nedadgående trend lenge før vaksiner ble tatt i bruk. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Dag-Viljen-Poleszynski-svarer-smittevernoverlege-i-Oslo-Historielos-vaksinedebatt-7925309.html 11.03.2015: I det antroposofiske miljøet er det faglig enighet om at farene ved meslinger er overdrevet. – Meslinger har ekstremt liten dødelighet, sier lege Anette Bender, leder i antroposofisk legeforening. – Allerede før vaksinen ble innført sank dødeligheten etter meslinger fra to til én prosent. Hun peker på at den tyske allmenlegeforeningen mener at vaksinene hindrer kanskje to meslingdødsfall i en befolkning på 80 millioner. – Meslinger er en alvorlig sykdom hos barn, den krever mye av foreldrene. Antroposofisk legeforening sier ikke ja eller nei til vaksiner, men til at foreldre skal ta informerte valg, sier Bender, som viser til den tyske Parcifal-studien blant 6630 barn, av dem 4606 fra steinerskolemiljøet. Mange av disse var ikke vaksinert. – Undersøkelsen tyder på at de hadde mindre astma og allergier enn i resten av befolkningen, sier hun. http://www.tb.no/Her_mangler_hver_tredje_elev_vaksine-5-76-41091.html 12.03.2015: Hver mann sin vitenskap. I mange amerikanske stater får ikke uvaksinerte barn møte på skolen, men nå kjempes det for unntak på «filosofisk grunnlag», skriver Kristian Gundersen, professor i biologi ved UiO. En gruppe som virkelig representerer en alternativ vitenskap, er antroposofene som mener de forvalter en syntese av religion og vitenskap basert på Rudolf Steiners spekulasjoner rundt forrige århundreskifte. Steiner har sin egen fysikk, medisin, landbruksvitenskap og pedagogikk, som ikke basert på vitenskapelige observasjoner. Det er antroposofenes alternative pedagogiske «vitenskap» som ligger til grunn for Steinerskolen, der en av særegenhetene er troen på et utviklingsbiologisk skille knyttet til tannfellingen hos barn. Man lærer ikke med tennene, og det er ingen vitenskapelig dekning for dette synet, men slikt finner man i Steinerskolens læreplan. Når antroposofene er mot vaksiner, er det fordi de vil «herde» barna gjennom sykdom. Da blir det dessverre raskt et
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 45 spørsmål om den sterkeste rett; de svakeste dør. Vaksinemotstander Sølje Berman som er inspirert av antroposofisk tenkning sier i klartekst at hun ikke kan ikke ta ansvar for «alle andre som velger å få barn i verden». http://www.aftenposten.no/viten/uviten/I-mange-amerikanske-stater-far-ikke-uvaksinerte-barn-mote-pa-skolen-7933344.html 18.03.2015: Vaksinasjon er et sentralt helsepolitisk verktøy. Rudolf Steiners skepsis til vaksine er ikke retningsgivende for arbeidet ved landets steinerskoler, skriver Henrikke Mørck, Steinerskoleforbundet, Ida Tálos, Rudolf Steinerskolen, Nesodden, Hilde Lengali, Steinerskolenes Foreldreforbund i Aftenposten. Det har i den senere tid vært diskusjon om steinerskolenes holdning til vaksinasjon. Det kan se ut til at barn ved enkelte steinerskoler har noe lavere frekvens av vaksinasjon enn landsgjennomsnittet. Avgjørelsen om vaksinasjon er enkel og vanskelig på samme tid. Enkelte foreldre er bekymret for blant annet mulige bivirkninger og kan synes det er et vanskelig valg. Vaksinasjon er frivillig, og vi respekterer det valget hver enkelt forelder tar. Gundersen hevder at Rudolf Steiner er en kilde til skepsis mot vaksinasjon. Det kan tenkes, men Steiners syn på saken var ikke entydig negativt (han anbefalte blant annet koppevaksine). Hans oppfatninger om vaksinasjon har uansett i dag først og fremst idéhistorisk interesse, og er ikke retningsgivende for arbeidet ved landets steinerskoler. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Steinerskolen-Vaksinasjon-er-et-sentralt-helsepolitisk-verktoy-7948412.html 18.3.2015: Stråmannargumenter om meslinger. Jeg er ikke vaksinemotstander, men sketisk til at rike land vaksinerer seg mot relativt ufarlige barnesykdommer, skriver Dag viljen Poleszymski i Aftenposten. På 1950-tallet var mange fattige i Norge, og flertallet menn røkte. Levestandraden er siden da mangedoblet, og kroniske sykdommer dominerer dødsårsakene. Siste dødsfall av meslinger skjedde i 1989. Frølands påstånd om at ”vaksinasjoner har forebygget millioner av tilfeller av potensielt dødelige infeksjoner” har liten relevans for Norge. 18.03.2015: Ved å føre opp meslinger på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer får helsemyndighetene de våpnene de trenger for å bekjempe en truende epidemi. Spørsmålet er likevel om Steinerskolen er det største problemet. Da det brøt ut meslinger i Oslo i 2011 var arnestedet et norsk- somalisk miljø i bydel Gamle Oslo. Selv om Folkehelsa er opptatt av at frivillighet er det et problem at myndighetene ikke har noe mesling-ris bak speilet. Det ble aktualisert da en klasse fra Steinerskolen i Tønsberg dro på skoletur til likesinnede i Tyskland midt under et meslingutbrudd i 2008. Vaksinasjonsdekningen var under 70 prosent, og selv om man lyktes å vaksinere opp en rekke barn og unge kom man ikke over 85 prosent vaksinasjonsdekning. Da flere av de uvaksinerte ønsket også å dra til Spania med fly, lyktes helsemyndighetene med å overtale dem til å bli hjemme, selv om sistemann først ble overtalt ved oppmøte på flyplassen. Meslingviruset er ikke bare et av de mest farlige, men også et av de mest smittsomme virus som finnes. I likhet med vannkopper smitter det fritt i luften. For over 200 år siden risikerte man lovens strengeste straff om man opponerte mot myndighetene vaksinasjonsprogram. I dag er det ingen grunn til å vende tilbake til tiden før Grunnloven. http://www.vg.no/nyheter/meninger/helse-og-medisin/kronikk-paa-tide-med-kraftigere-mesling-skyts/a/23417227 29.03.2015 (Bergens Tidende): Tok dosen før tur til «meslingland». Vaksinemotstand har ulik profil i ulike deler av Europa. Sterke antroposofiske miljøer i Mellom-Europa, såkalte Rudolf Steiner-miljøer, har stor skepsis til vaksiner generelt, ifølge Nøkleby. Gjelder i hovedsak Tyskland, Sveits og Østerrike. Disse miljøene har stor tro på verdien av å gjennomgå barnesykdommer. Motstanden i Norge knytter seg ikke til spesielle miljøer, men i hovedsak til en skepsis til autoriteter - og en generell redsel for bivirkninger. - Skepsisen i Norge rammer MMR-vaksinen spesielt. Det er nok en del her som ikke helt forstår at meslinger kan være farlig. Dermed ser de heller ingen grunn til å forebygge, sier fagdirektøren. 15.05.2015: WHO angir i 2005 at 4 % av alle dødsfall blant barn under fem år skyldes meslinger, og praktisk talt alle skjer i fattige land. Barn som kommer seg helskinnet gjennom meslinger blir ikke sterkere - snarere tvert imot. Nå har forskere påvist at meslingviruset også kan føre til en mer langvarig «immun-amnesi», som gjør det vanskeligere å avverge andre sykdommer i to år eller i enda lengre tid fremover. http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/De-som-far-meslinger-er-mer-utsatt-for-farlige-sykdommer-i-arevis-8016182.html 02.08.2015: Effekten av bevilgninger til vaksiner ble aldri gjenstand for en nødvendig kostnads- nytte-effektanalyse, skriver Ola Didrik Saugstad, professor i barnesykdommer, Universitetet i Oslo. FNs tusenårsmål sier at dødeligheten til barn under fem år skal reduseres med 2/3 innen utgangen av 2015. Med relativt enkle midler kan dødeligheten blant nyfødte reduseres. Feil fokus. Det har vært en stor satsing på vaksinasjoner. Av verdens omtrent 130 millioner nyfødte pr. år dør i underkant av tre millioner av tre hovedårsaker: for tidlig fødsel, infeksjoner og oksygenmangel. Ved å fokusere på disse forholdene vil man, uten høyteknologi, kunne redusere dødeligheten med to millioner. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Hvordan-skal-vi-redusere-barnedodeligheten-8110900.html 19.08.2015: Vaksinedekningen i Nesodden kommune er kun på 84 prosent mot 93 prosent i resten av landet. Ved Steinerskolen på Nesodden anslås det at enkelte klasser har en vaksinedekning på
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 46 rekordlave 60 prosent. Etter at Amta omtalte denne saken har debatten i sosiale medier gått jevnt. På Facebook er det opprettet en egen gruppe kalt « Nesodden vaksinasjonsdekning». Det er et klart flertall av dem som mener det er uansvarlig å ikke vaksinere barna sine. http://www.amta.no/Fire_av_ti_elever_mangler_vaksine_p__Steinerskolen-5-3-21507.html 10.04.2015: Nesodden: Muligheten av en halvøy. Mens resten av landet har en vaksinasjonsdekning på opp mot 95 prosent, har Nesodden kommune lenge ligget på 84 prosent. Det er den laveste andelen for noen kommune i landet, og en såkalt «vaksinasjonslomme» i befolkningen. Et problem, fordi det gir manglende flokkimmunitet, sier kommuneoverlege Roar Johansen. Så har vi også Steinerskolen her ute. Den ligger som en svær Kardemommeby-koloss, med bygninger i gult, blått, rosa og grønt. Over veien reklameres det for homeopati og naprapati. Det er søndag, og ikke en sjel å se. Så mange som fire av ti barn mangler vaksiner på Steinerskolen, ifølge et anslag fra helsesøster ved skolen. På oppslagstavlen ved hovedinngangen henger plakater som informerer om kommende arrangementer. Eurytmifestival 2015 går av stabelen i neste uke. Det antroposofiske selskap stiller seg først uforstående til slike råd når vi kontakter dem. Deres medisin legger mer vekt på å forstå sykdom og helse i stedet for ensidig å fokusere på bekjempelse av sykdom, ifølge nettsidene deres. – Vi fraråder ikke vaksiner, sier antroposofilege Anette Bender. Hun mener det er en feiloppfatning at selskapet har frarådet noen å vaksinere barna sine på noe tidspunkt. http://www.nattogdag.no/2015/04/nesodden-muligheten%E2%80%A8-av-en-halvoy%E2%80%8B 22.08.2015: Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør i Fædrelandsvennen henviser til Charles Darwin som døde i 1882. At vitenskapen har for lengst anerkjent hans evolusjonslære, men på noen sørlandsskoler begynte denne uken elever som skal lære at det er en av flere teorier, hvor det fortelles både om Bibelens skapelsesberetning, kreasjonisme og om Darwin. Deretter viser hun til en reportasje om Steinerskolen. Litt stemningsrapport fra deres første skoledag. De glade og ferske skolebarna ønskes velkommen av lykkelige lærere som snart skal lære dem eurytmi, benytte sang og dans i læringen, ikke sååå mye bøker. De skal sees, disse barna her, som de individene de er, og læreren skal finne frem det helt unike potensialet i hvert enkelte barn. Her skal de få blomstre og gro og leke og lære, år ut og år inn. Og når det blir tid for den første vaksineringen av skolebarna, vil kanskje de skoleansatte få spørsmål om hvorfor grunnleggeren av denne antroposofiske pedagogikken, Rudolf Steiner, var motstander av vaksiner. Og så vil de svare litt generelt at steinerskolen i dag har tillit til norske helsemyndigheter, og gi flere forklaringer på hvorfor det ved Steinerskoler i Norge er funnet en overrepresentasjon av barn som ikke har deltatt i det norske vaksineprogrammet og derfor kan true hele storsamfunnet med smittefare. Forklaringen kan være at det er mange «alternative foreldre» som søker seg til skolen, som en leder ved Nesodden Steinerskole forklarte da vaksinedebatten herjet i vinter. Og der får de altså være i fred. De kristne på sin skole. De alternative på sin. 17.09.2015: I et lovforslag som vil få flertall i det parlamentet, foreslår australske myndigheter å straffe foreldre som ikke vaksinerer barna sine. Loven har fått navnet «No jab, no pay bill» og betyr i praksis at foreldre som ikke vil vaksinere barna sine vil bli nektet deler av barnetrygda og andre velferdsytelser. Tidligere har foreldrene fylt ut et skjema hvor de protesterer mot vaksineringen av personlige, filosofiske eller religiøse årsaker. Dette kalles et samvittighetsskjema, og er det regjeringen nå skal fjerne. Vaksinasjonsraten for barn under fem år er på over 90 prosent i Australia, mens i Norge ligger den generelle vaksinasjonsgraden på 93 prosent. http://www.dagbladet.no/2015/09/17/nyheter/utenriks/australia/vaksine/vaksinasjon/41130199 6.10.2015: Vaksinerte mot kusma, men blir likevel smittet. 17 studenter med tilknytning til universitetsmiljøet Trondheim kan være smittet med kusma. Viruset er påvist hos ni av dem. Åtte av disse er norske studenter som er vaksinert mot blant annet kusma som barn. De andre ni er fra andre europeiske og land utenfor Europa. Nesten alle norske barn tar MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder. Den siste dosen får barna når de går i sjette klasse. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vaksinerte-mot-kusma_-men-blir-likevel-smittet-8191143.html 12.11.2015: MS-syke Torbjørn Kiil Karlsen (25) fra Vesterålen har fått medhold i Høyesterett i at han fikk nervesykdommen som følge av en vaksine han fikk som 12-åring. – Det føles helt uvirkelig, sier en lettet og glad Karlsen. Det har vært en lang kamp, men i dag kom nyheten om at Karlsen har vunnet en endelig seier over Pasientskadenemda i Høyesterett. Tidligere har han også fått medhold i tingretten og lagmannsretten, men dommene har blitt anket. Også 25-åringens advokat er fornøyd med avgjørelsen og sier den vil sette presedens for lignende saker. – Dette er fantastisk. Denne seieren vil bety mye for mange som mener seg skadet av vaksine, sier Kiil Karlsens advokat Helge Husebye Haug. – Dommen er viktig og setter en standard for hva som skal til for å kunne bevise at det er en sammenheng mellom sykdom og vaksine. Det hele begynte da den 12 år gamle Andøyværingen skulle vaksineres mot kusma, meslinger og røde hunder. MMR-vaksinen gis til 90 prosent av norske barn, men for Karlsen gikk det
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 47 galt. Fra å ha vært en frisk og vital gutt, ble han plutselig svært svekket. – Forandringen skjedde over natta, har Karlsens mor tidligere fortalt NRK. http://www.nrk.no/nordland/ms-syke-torbjorn-_25_-vant-fram-i-hoyesterett-1.12650653
Legen Anette Bender vil belyse temaet vaksiner og vaksinering, med utgangspunkt i antroposofisk medisin 11.10. Vaksinedebatten tidligere i år har gitt mange ønske om å få vite mer om vaksiner, utenfor den polariserte debatten. Tangenten, Tangenåsen (buss 565) Nesodden, kl. 19.30. http://nesodden.antroposofi.no
LIVSSTIL OG ALLERGIBESKYTTELSE 14.04.2015: Forskningsnytt: Antroposofisk livsstil kan ge allergiskydd. Barn som helt eller delvis växer upp i familjer med antroposofisk livsstil har lägre risk att drabbas av allergi upp till fem års ålder. Orsaken förklaras bara delvis av lägre stressnivåer under spädbarnstiden. Det visar en svensk studie av 507 familjer. Allergi av överdriven renlighet. Bakgrunden var observationer att barn som växte upp i antroposofiska familjer var anmärkningsvärt befriade från infektioner. Den antroposofiska livsstilen har bl a följande kännetecken: Det är vanligare med hemförlossningar. Mödrarna ammar längre. Familjemedlemmarnas kost består av organiska/biodynamiska produkter med betoning på grönsaker. Antibiotika och febernedsättande läkemedel används sparsamt. Man skjuter gärna upp vaccinationsprogram. Livssynen innebär en helhetssyn, som omfattar andliga värden. http://www.integrativecare.se/antroposofisk-livsstil-kan-ge-allergiskydd-3964 Resultaten publiceras i artikeln ”Anthroposophic lifestyle and salivary cortisol are associated with a lower risk of sensitization during childhood”, i tidskriften Pediatric Allergy and Immunology. Försteförfattare är barnläkaren Jackie Swartz vid institutionen för neurovetenskap, Barn- och vuxenpsykiatri, Akademiska sjukhuset i Uppsala. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25620268?otool=karolib&tool=karolinska
ANTROPOSOFISK ÄLDREBOENDE, YSTAD I SVERIGE – VIGS ÄNGAR 9.01.2015: Upphandling avgör driften av Vigs ängar http://www.vigsangar.se. Men kommunen är tydlig med att äldreboendets antroposofiska inriktning ska finnas kvar, oavsett vilken entreprenör som vinner upphandlingen. Den nya majoriteten i Ystads kommun har beslutat att inleda en ny upphandling av äldreboendet Vigs ängar i Köpingebro. I oktober går det nuvarande avtal som kommunen har med verksamhetsansvariga Lillemor Husberg ut. http://www.skanskan.se/article/20150109/YSTAD/150109677/1018/-/upphandling-avgor-driften-av-vigs-angar- 18.06.2015: Vigs ängar upphör efter 20 år i Ystad. När kommunen redogjorde för de fyra behandlade anbuden fanns Vigs ängars anbud inte med, trots att de själva sagt att de lämnat in ett. – De lämnade inte in i tid, säger Roger Jönsson, ordförande i socialnämnden. När Skånskan ringer upp Lillemor Husberg, verksamhetsansvarig på Vigs ängar, är hon upprörd. – Vi lämnade in det, allt i tid. Men det var tre frågor vi inte svarade på för vi tyckte inte att de rörde oss. Bland annat handlade det om att presentera en verksamhetschef. – Det hade vi inte kunnat göra för vi har inte rekryterat någon ännu, säger Lillemor Husberg. http://www.skd.se/2015/06/18/vigs-angar-forsvinner-efter-20-ar/ Forum Antroposofi, 3-2015: Lillemor Husberg, eldsjälen bakom Vigs Ängar, ett äldreboende i toppklass, berättar att verksamheten i november 2015 övergår i Förenade Cares regi. Det innebär att den antroposofiskt orienterade ideella grunden för Vigs Änger försvinner. Inrättningen kommer att få ett nytt namn, Vigavägen 18. Denna formidabla plats har dragit till sig många besökare under de 20 åren verksamheten har pågått. Den har fått utmärkelser, 1998 World Habitat Award, 2003 Simrishamns arkitekturpris, 2013 Sveriges bästa äldreboende. Lillemor slutar på Vigs Ängar. http://www.antroposofi.nu/fileadmin/dokument/Forumfiler/Forum_Antroposofi_2015-3.pdf
OM DØDEN 13.10. 2015: – Møtet med døden kan gjøre oss mer bevisst på det større perspektivet i livet, de varige verdiene, sier lege og forfatter Audun Myskja. Spesialisten i allmennmedisin har gjennom sin karrière snakket med et tusentalls personer som har vært i siste fase i livet. Rundt 400-500 av disse personene har han fulgt ulike stadier av dødsleiet. Nå er det blitt bok av menneskemøtene. «Jeg skulle ha sagt jeg elsker deg. 12 samtaler om kjærlighet, lengsel og anger ved livets slutt». Mange ble klar over hvem de var og hva de ville bruke livet sitt til, etter at de ble rammet av sykdom. http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Eldre-ma-overskride-kretsingen-om-seg-og-sitt-Da-far-de-storre-betydning-enn-de-aner-613366_1.snd
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 48
BIOLOGISK-DYNAMISK JORDBRUK OG ØKOLOGISK JORDBRUK
BONDEN OG GÅRDER 14.01.2015: Hilde, Marianne og Bente fronter kampanjen ”Kvinner i landbruket” som har som mål å få flere jenter til å velge samme yrke som dem. Hilde Mellum er melkebonde på heltid og én av de tre kvinnene som Norsk Bonde- og Småbrukarlag er stolt av å vise fram i en video om likestilling i landbruket. De andre to er Marianne Fjeldseth Hermansen, sauebonde i Nordbygda, og Bente Pünther, som driver biodynamisk andelslandbruk på Ommang Søndre på Ådalsbruk. Knapt 14 prosent av norske bønder er kvinner. http://www.ostlendingen.no/Fronter_flere_kvinner_i_landbruket-5-69-14362.html
7.05.2015: Bløffen om heiltidsbonden. Finst det håp for norsk landbruk? Siri Helle svarar eit rungande ja i boka "Skal landet gro att? Korleis berge norsk jordbruk", Dreyer forlag. Agronomen og Dag og Tid-journalisten meiner mykje av løysinga ligg utanom spelet mellom stat og tradisjonelle bondeorganisasjonar. Særleg Bondelaget har altfor lenge godtatt ein premiss om effektivisering og stadig større bruk. Dermed har dei grave jorda bort frå det samfunnet og det faktiske heimelege graset bonden bør skapa. Det er ikkje nok å seia at matproduksjonen skal skje her til lands. Han må basera seg på norske ressursar, og ikkje på importert kraftfôr, meiner Siri Helle. Boka hennar er delt i to. Først svarar Helle på kvifor vi bør ha landbruk i Norge, og dinest korleis vi bør driva jorda. Både av omsyn til fortid og framtid - og global solidaritet - bør vi ikkje lata jorda forvitra, meiner ho. http://www.bt.no/kultur/litteratur/litteraturanmeldelser/Bloffen-om-heiltidsbonden-3355198.html Siri Helle er utdanna agronom ved Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland – Noregs einaste økologiske landbruksskule. http://framtida.no/articles/matjord-eit-klimasporsmal#.VVeQ4c69V3s
27.06.2015: Siden 2005 har Urs og Anne Gamper drevet Lislerud gård i Fiskerbygda i Eidsberg. Ekteparet driver biologisk-dynamisk jordbruk og underviser elever fra Steinerskolen på gården i perioder. Han er en sveitsisk innvandrer som er sterkt engasjert med både mennesker, vekster og dyr. Kona Anne er vokst opp på gården. Jordbruket og den tilknyttede elevvirksomheten drives etter Rudolf Steiners antroposofiske prinsipper. På en gård kan det bety at mennesker med funksjonsvansker kan delta med fullverdig innsats i ordentlig gårdsarbeid og samtidig bo på gården sammen med bonden og andre ansatte medarbeidere. Det er en modell som blant annet Vidaråsen landsby står for i Norge, som en del av den internasjonale Camphill-bevegelsen, grunnlagt av Karl König. Jeg har utdannelse i dette også, og har jobbet med det i mange år, både i Sveits og i Norge. - Vi tilfører ikke jorden kunstige stoffer, som kunstgjødsel og sprøytemidler som ikke er organiske. Den første gården i Norge som drev etter slike prinsipper ligger faktisk i Eidsberg: Nordre Sletner på Slitu, som startet i 1931. Der jobbet jeg noen år da jeg kom til Norge. Hvis alle hadde dyrket som vi gjør, tror jeg det ville ha vært mindre problemer i verden! http://www.smaalenene.no/helg/lokale-nyheter/kultur/jeg-laner-av-og-til-en-traktor-men-jeg-slar-eng-med-en-tohjuling-fra-sveits/f/5-38-66442
14.08.2015: Vil du lære om og oppleve en økologisk eller biologisk-dynamisk gård for en dag? Hele 20 gårder åpner grinder, dører og hjerter for besøkende i høst. Hovedtyngden av arrangementene vil finne sted den 29. og 30. august. Du vil få anledning til å smake og kjøpe god, økologisk mat og lære om levende matjord. I anledning at FN har erklært 2015 som Det internasjonale jordåret er det spesielt fokus på å formidle viktigheten av sunn og levende matjord. På flere av gårdene vil publikum få se utstillingen «Ta vare på matjorda – ta vare på deg selv». Bak utstillingen står “Levende Matjord” – foregangsfylkeprosjektet hos Fylkesmannen i Buskerud. http://www.oikos.no/aktuelt/tjue-aapne-okogaarder-i-host
16.04.2015 Salat med rødbete og skjørost. Økologisk skjørost er en fersk ostemasse av syrnet skummetmelk. Vi er stolte av å få våre beste biodynamiske grønnsaker fra Fokhol Gård i Stange. I motsetning til grønnsakene i butikken har disse jord på seg! Jorden bidrar nemlig til at grønnsakene holder seg friske og bevarer all den gode smaken. Etter gamle prinsipper bruker Fokhol fortsatt arbeidshest i sin produksjon for å unngå kompakt- og næringsfattig jord – så denne jorden ønsker hvertfall vi å ha på grønnsakene våre. http://harvest.as/artikkel/salat-med-rodbete-og-skjorost
Hage-workshop på Nordgard Aukrust 22. - 24. mai. Vi har i seinare år bygd eit ”Urtehagehus”. Dette er vår fleirbrukshall, – for musikk, utstillingar, foredrag, kurs osv. Vi merka at huset krev plass framfor seg, – for uteservering, sitteplassar osv. Dette vart startpunket for omforming av den gamle urtehagen, og for ein ny hage framfor nybygget. Lars Krantz, kjent for Rosendal i Stockholm og Wij
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 49 utanfor Gävle var på besøk ein sumar, og laga ein generalplan for oss – sjå skissen til venste. Denne fylgjer vi i store trekk, – mykje er gjort, men mange detaljar står igjen. http://www.biodynamisk.no/uncategorized/hage-workshop-pa-nordgard-aukrust/
Nordgard Aukrust er første Åpen økologisk gård i år! Aukrust Gard og Urteri åpner dørene lørdag 28. juni og inviterer til hagevandring, minikonsert, matservering og utstillingsåpning med Wenche Øyen http://www.wencheoyen.no. På gården har de også griser, høns, ammekyr, grønnsaker og urter. Gården ligger i Solsidevegen 449 i Lom. Les om gården på http://www.aukrust-nordgard.no og http://www.biodynamisk.no/nordgard-aukrust
Bli med på tur til Frilund gård i Aurskog-Høland. 25.09.15 for å kjenne smaken av biodynamisk gulrot. Gårdsbesøk for alle nysgjerrige på jord og mat. Du har kanskje hørt om biodynamisk vin? Eller Demetergodkjente gulrøtter? Eller heller latt deg forvirre av ord som økologisk, kortreist og biologisk- dynamisk? Hva betyr det egentlig? Hvem er bøndene som driver biodynamisk, hvorfor driver de på denne måten og hvorfor er det så viktig? Avreise Oslo Bussterminal kl 9.00. Matproduksjon i bærekraftperspektiv, Emil Mohr, Debio. Gårdsvandring, Lunsj av råvarer fra gården. «Liv i jord og mat», ved Kristian Ormset, VitalAnalyse. Arrangør: Biologisk-dynamisk Forening. http://www.okouka.no/smaken-av-biodynamisk-gulrot-gardsbesok-for-alle-nysgjerrige-pa-jord-og-mat/#more-1720
28.04.2015: Nå skal det bli seter og kornåker midt i Bjørvika. Det skal lages uråker og beitejord, bygges eldhus og dyrkes økologiske poteter. Nå leter de etter budeier og setergutter som kan drive den nye «byseteren». Ved en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen skal det nå dyrkes mat og bakes brød. Det er mange som lurer på om ikke jorden og grønnsakene blir forurenset i Sørenga på grunn av all trafikken. -Vi har fulgt dette tett i tre år gjennom parsellhage-prosjektet. Vi har tatt prøver av jorden og grønnsakene, som viser at det er god kvalitet. Man synes kanskje det er farlig ut, men det er ikke basert på kunnskap. Vi har allerede vist i tre år at det er mulig, sier Hovind. Han forteller at det er gjort lignende prosjekter med stor suksess flere andre steder i verden, blant annet i New York og San Francisco i USA. Losæter er en byseter som skal etableres på Loallmenningen, et av Bjørvikas nye offentlige rom. Det er amerikanske kunstnere som har funnet på dette prosjektet, det er kunstnerkollektivet Future Farmers med Amy Franceschini i spissen som er initiativtagere. http://www.osloby.no/nyheter/Na-skal-det-bli-seter-og-kornaker-midt-i-Bjorvika-7998625.html
INSEKTER OG BIER 27.11. Bokslipp og foredrag "Bienes gave" med forfatter Karsten Massei og over-setter Marianne Kleimann Sevåg. http://baldron.org/event/bokslipp-og-foredrag-bienes-gave
13.11.2015: - Et insekthotell!, forkynner Didier Galhaud stolt. De snille insektene skal ta inn her, og deretter ta knekken på de slemme, som spiser vinløv og druer, etter hva jeg forstår. Ingen sprøyting, nei. Naturen hjelper naturen. I 1999 var 11 millioner hektar av jordbrukslandet i verden økologisk, i 2013 var tallet 44. Og produsentene tenker grundig gjennom alle fasene av produksjonen. De biodynamiske følger Rudolf Steiners øko-filosofi. En av dem som virkelig har lykkes, er Nikolaihof i Østerrike. I Østerrike er hele 20 prosent av jordbruksarealet under økologisk produksjon. (I Norge ca. fem.) - På hvilken måte påvirker biodynamisk druedyrking smaken på en vin? – Jeg vil si at man oftest kan kjenne det på ettersmaken. Det er umulig å lage en god og lang ettersmak med kunstige ingredienser. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gronne-steinhunder-og-andre-godsaker-8235619.html
18.02.2015: Vil fjerne øst/vest-skillet – for humler og sommerfugler. «Bybi» starter dugnad for å gi Oslos insekter en sammenhengende grønn korridor gjennom byen. I vår starter en dugnad for å åpne en sammenhengende grønn korridor mellom Sognsvann og Nøklevann. - Byen er for insektene en grå ørken med grønne øyer isolert fra hverandre, sier Agnes Lyche Melvær i birøkterlaget Bybi. De jobber for at insektene skal finne summetonen gjennom hele byen. Korridoren skal gå fra Sognsvann via grønne lunger som Geitmyra skolehage, Stensparken bigård, Abels Hage, Botanisk hage på Tøyen og til Østensjø. Hvor finnes det et krypinn? Hvor kan man få en matbit her i byen? Hvor er møteplassene og sjekkestedene? En app og et interaktivt nettsted skal samle viktig informasjon for insektene. Det skal lanseres på Verdens biomangfolddag 22. mai. Her kan alle gode hjelpere plotte inn informasjon og bilder om sine prosjekter, enten det er å plante blomster eller sette opp insekthoteller og humlebol. http://www.osloby.no/nyheter/Vil-fjerne-ostvest-skillet--for-humler-og-sommerfugler-7905809.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 50
21.02.2015: Bønder skal være med på å redde humla. Mange humlearter i Norge sliter med å finne nok mat og er i ferd med å forsvinne. Nå vil flere bønder på Østlandet hjelpe til. Josten Matre driver økologisk kjøttproduksjon. Nå har han fått høre om et nytt kurs som kan både hjelpe han og humla til et bedre samspill. For det er mangel på rødkløver, som visse humlearter er avhengige av for å leve. Det har ført til at flere av artene er truet. Leder i La humla suse, Toril Mentzoni: – En ting er at man kan dyrke rødkløver på egen gård, men det kan også være til frøavling som man kan selge, sier leder av La humla suse. Kurset starter på mandag. Diverse humleeksperter skal lære bort kunnskapen som trengs for best mulig samspill. På sikt skal det bli mange slike kurs rundt om i landet. Håpet er at flest mulig vil gjøre en innsats for å bevare humla. http://www.nrk.no/ostfold/bonder-skal-redde-humla-1.12222600
Ingelin Vestlys helårsutdanning «beedynamic» http://beedynamic.no skjer i tett samarbeid med flere biodynamikere og Biologisk-dynamisk Forening. Dato for de tre første kurshelgene er nå lagt ut på nettsiden. Det er en unik samling lærere og spennende temaer. Kontakt: [email protected]. http://beedynamic.no/2015/03/na-legges-kurshelgene-inn-de-tre-forste-ligger-inne-med-datoer/ KU og KLIMA 27.02.2015: - Kua er ikke et klimaproblem, mener den tyske veterinæren og forfatteren Anita Idel. Møt henne på et seminar om kyr, klima og matproduksjon, på Litteraturhuset i Oslo 4. mars. Anita Idel fra Tyskland er veterinær og forfatter av boka «Die Kuh ist kein Klima-Killer!» http://www.oikos.no/aktuelt/ikke-skyld-paa-kua.aspx 19.11.2015: Kua er ingen klimaversting. Kombinasjon: Kombinert melke- og kjøttproduksjon er klimaeffektivt. Norsk landbruk står for en betydelig del av de nasjonale klimautslippene, i underkant av 9 prosent. Norge har kun 3 prosent landbruksareal. To tredeler av dette er best egnet for grasproduksjon. Slutter vi å produsere rødt kjøtt på grunn av klimahensyn, betyr det samtidig at vi gir avkall på ressurser som ikke har noen verdi utover å produsere mat via en husdyrmage. Det står i direkte motstrid til FN- målet om å benytte alle tilgjengelige ressurser. http://www.nationen.no/meninger/kua-er-ingen-klimaversting/?share=v%2F4fxJodPhRpqowlQ44lPshiEPvTutjM5RHNUh5JXvoBu7Hx9HTIDw2jFra0R0nPnafyK%2FLIGbGI1L6UmjwBKi06O7md34k1VCY0BtLYu9vaL5vVT9VT1wsNn2YAR8x4%2BnUHA2oCBjpROOAQ88DGvFRyCAiShlq6BTRsvZnhbQw%3D 30.11.2015: Kua er ingen miljøversting, skriver Jakob Bjerkem. Fleire forskingsrapportar tilbakeviser at det er kua det er noko gale med. Sanninga er vel at det er industrisamfunnets bruk av kua som er feil. Drøvtyggjarane våre, m.a. storfe, sau/geit, og alle villdyra elg, hjort, rein, bøffel, antilope, sebra, gnu, kamel med fleire, har vore med på å binde karbon inn i jorda, og med det senka temperaturen, slik at det no i ein del hundretusen år har vore leveleg for mellom anna oss menneska på jorda. Mange meiner at beitedyr og beitegras kan binde meir karbon enn det skog kan gjere. http://www.oikos.no/aktuelt/kua-er-ingen-miljoversting
12.06.2015: Kua «Gullet» stakk av med seieren i landets første kumaraton. Den gikk så langt som 40,4 kilometer. – Gullet så sterk ut ifra starten av, men det gjorde også Rosalin. Det ble en spennende innspurt, flirer daglig leder ved Debio, landets godkjenningsorgan for økologisk mat, Ole Petter Bernhus. I en hel uke har kuene på Grøndalen gård i Nes båret GPS-sendere på ryggen. Ideen om et Kumaraton hentet Bernhus fra Sveits. – Hensikten med dette er å vise at økologiske dyr går ute, og at kua skal æres for den jobben den gjør, sier Bernhus. Asak barnehage, avdeling grønn, var tidlig ute med å plukke ut kua Gullet som favoritt og vant 5000 kr. http://www.rb.no/det-var-helt-topp-og-i-dag-har-vi-jublet-av-glede/s/5-43-84843
MELK, RÅMELK OG MELKERASSIA 11.06.2015: – Jeg kommer til å fortsette driften, så godt jeg kan, sier Gustaaf Koot på Skaarbu gård. Torsdag ettermiddag kom to tjenestemenn og leverte tilbake den ene datamaskinen. – Jeg opplevde det som et overgrep. Like etter morgenstellet i fjøset, flere politibiler og sju betjenter ruller inn på tunet. Med en kjennelse fra Nordre Vestfold tingrett i hånd ransaker de Koots gård og grunn, tar med seg dokumenter og datautstyr. Og økobonden selv, til avhør. – Det er en ganske grov inngripen i privatlivet, sier Koot. – Men det opplevdes også litt absurd å sitte timevis i avhør og forklare seg om hvordan man lager yoghurt. Han smiler litt, Gustaaf Koot, som i 40 år har solgt upasteurisert melk til kunder som mener de ikke tåler vanlig butikkmelk de siste 25 årene fra økogården i Holmestrand. http://www.tb.no/politi/okonomi-og-naringsliv/landbruk/sju-politimenn-skulle-stoppe-melkesalg/s/5-76-83823 13.06.2015: D2-artikkel førte til politirazzia hos rå melkebonde. Etter å ha lest om Gustav Koot i en D2-artikkel om den økende interessen for rå, upasteurisert melk, politianmeldte Mattilsynet Koot for ulovlig omsetning. Det er en politisk beslutning, en føre-var-holdning som er lagt til grunn for å minske helsefaren som er forbundet med å drikke rå melk, særlig for utsatte grupper. I Norge har det siden begynnelsen av 1950-tallet vært påbudt å pasteurisere melk og fløte til konsum. Upasteurisert melk er bare tillatt til personlig forbruk, det som kalles "tilfeldig salg" til forbrukere. Han har produsert
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 51 upasteurisert melk etter Rudolf Steiners biodynamiske prinsipper i 40 år. Også tidligere har han blitt anmeldt for å videreselge produktene, deriblant en prisvinnende ost. Boten på 10.000 kroner ble den gang betalt i stor grad av støttespillere. Forkjemperne for å legalisere salg av rå melk trekker frem at rå melk har en rikere og mer variert smak enn melk som har vært varmebehandlet for å drepe potensielle bakterier. http://www.dn.no/smak/2015/06/13/0833/politirazzia-hos-r-melkebonde 14.06.2015: Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil myke opp reglene for bønder som vil selge egenprodusert, råmelksprodukter. Krever lovendring etter rå melke-razzia. Razziaen hos økobonde Gustaaf Koot viser at det må regelendringer til for små, lokale melkeprodusenter, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Furuberg har på sine jobbreiser i Europa sett mange tiltak for bønder som ønsker å selge egne produkter. I Sveits er det for eksempel mulig å kjøpe lokale produkter fra automater plassert rundt i distriktene. De ser ut som en brusautomat, men er fylt med lokale meieriprodukter - mange laget på upasteurisert melk. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/06/14/226106/krever-lovendring-etter-ra-melkerazzia 17.06.15: Melkeaktivist: Renate Lunde er en av dem som kjemper hardt for å få satt fri rå, ikke varmebehandlet melk, og er selv del i en melkering som sørger for rå melk til den som ønsker det. Hun vil sette opp melkeautomater med rå melk på Voss. Osteteknolog Pascale Baudonnel varsler kamp dersom det blir rettssak. Ifølge Lunde, er det i EU lov å selge rå melke etter forskjellige kriterier i de ulike landene. Hun viser til at det i Italia finnes 1200 lett tilgjengelige melkeautomater for forbrukerne. I Frankrike har landets mattilsyn avslått industriens press om å påby pasteurisering. I England kan bøndene ha salg fra melkeautomater på gården sin. I Danmark har bonden lov å selge 70 liter i uka fra «stalldøra». – Jo lengre nord i Europa, desto strengere og mer overformyndersk er matmyndighetene, sier hun. http://www.nationen.no/landbruk/kampen-for-ra-melk-blusser-opp-igjen/?share=RcoKlBUey%2BZgi9qnmdOmcb8I%2Bb8o4BNrYJAhYLN9Yq9jD%2FYyPTCFUjWq9uQfgLT5ViheEPx%2FwawcIdQVbR9s%2B7wsU7mYPNqA915bbwOmhcU1sg6iDMLwK%2BciUf16GEikE3RCyUeEECL9BbtBjyqdFLVVGjLAlXiYcGX3kHHwVaM%3D 17.06.2015. Går sammen for salg av rå melk. Oikos-magasinet Ren Mat som la saken ut på facebook opplevde en veritabel storm. Facebookgruppa Ja til salg av upasteurisert melk har fått over 1400 medlemmer på noen få dager. følge Mattilsynet er det også svært få sykdomsutbrudd i Norge der kilden var rå melk eller produkter av rå melk. Dette skyldes blant annet god dyrehelsestatus og god melkehygiene i Norge. http://www.oikos.no/aktuelt/gaar-sammen-for-salg-av-raa-melk 2.07.2015: Upasteurisert eller ubehandlet melk er melk som ikke er varmebehandlet, og kommer rett fra kuen. Veterinærmyndighetene ønsker å ha kontroll på bakteriene E. coli, listeria, staphylococcus og campylobacter som kan finnes i ubehandlet melk. Disse kan fremkalle sykdom og være alvorlig for noen grupper av mennesker slik som eldre og barn. Lokalprodusenter vil trosse loven i kampen for å selge melk rett fra kuen. - Det er latterlig om vi blir straffet, sier osteprodusent Bente Getz. Norsk Bonde og Småbrukarlag, Norges Bondelag, Oikos - Økologisk Norge, Biodynamisk Forening, Norsk Gardsost og Slow Food Norge har i fellesskap sendt brev til regjeringen for å få slutt på forbudet mot organisert salg av ubehandlet melk. http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Til-kamp-for-ra-melk-3391778.html?
Vi trenger flere statister, voksne og barn, til å være med i filmen Ektemelk. Møt opp på Øverland Gård, mandag 31.08. Filmen handler om å ha rett til å bestemme selv hvilken melk man skal få lov til å drikke, i forbindelse med melkerazzian hos bonden Gustaaf Koot i Holmestrand tidligere i sommer. Innspillingen foregår på Øverland gård i Bærum. Filmen gjøres på dugnad uten honorar. https://www.facebook.com/events/445224048997715
Järna Mejeri producerar igen efter den dramatiska branden i mars 2013, när både kor, mejeri och ladugård försvann. Mjölken kommer från kor som lever på biodynamiska kretsloppsgårdar där de utfodras med gårdens eget foder och dessutom har gott om utrymme. Djuren får behålla sina horn eftersom vi helt enkelt tror att en produktion som är skonsam mot både djur och natur ger bättre och godare mjölk! I det nybyggda mejeriet i Järna, söder om Stockholm, producerar vi för vårt närområde. http://www.jarnamejeri.se
OSTEPRODUKSJON Lofoten Gårdsysteri – se video. Etter å ha jobbet på flere gårder i Norge, besluttet Hugo og Marielle at det var tid for sin egen gård. De fant et sted i Lofoten, la om til biodynamisk drift og startet eget geitemeieri på gården. De har egen gårdsbutikk, tar imot skoleklasser og bruker innovative metoder for å øke fruktbarheten av jorden! Se video http://vimeo.com/103791855 Saupstad-geit har hovedrollen i Tines reklamefilm. Geita er ”biodynamisk” og utsikten er fra Saupstad gård på yttersiden av Vestvågøy i Lofoten. – Vi geitmelkprodusenter har i mange år etterlyst initiativ fra Tine for å markedsføre geitost bedre, sier Hugo Vink. Også pakningen til den nye geitosten prydes av en geit fra Lofoten Gårdsysteri og Saupstad Gård http://www.lofoten-gardsysteri.no. Se reklamefilmen: http://www.lofotposten.no/Saupstad_geit_fikk_hovedrollen-5-29-8437.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 52
16.09.2015: Best i Nord-Norge! Spenstig Steinfjording. Bronsen ble tildelt osten Steinfjording Havsmak produsert av Lofoten Gårdsysteri på Bøstad. - En fantastisk ost, god mild geitesmak og veldig innovativt med bruk av tang. Geitemelka er biologisk dynamisk godkjent som eneste i Nord- Norge. http://www.an.no/best-i-nord-norge/s/5-4-176203 11.09.2015: Lofoten Gårdsysteri og Marielle De Roos mottok Spesialitet-merket på Matstreif. - Norge har de siste årene fått flere og flere lokalmatgründere å være stolte av. Jeg har i dag gleden av å dele ut Spesialitet-merket til en hel håndfull av disse. Det passer godt under åpningen av Norges største matfestival, Matstreif, sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug da hun delte ut Spesialitet-merket for unik smak til fem produsenter. Lofoten Gårdsysteri fikk merket for sin ost Steinfjording naturell; en biodynamisk geitost laget på melk fra egne geiter. http://www.tk.no/mottok-spesialitet-merket-pa-matstreif/s/5-51-108532
10. september 2015 gikk det årlige Norgesmesterskap i lokalforedla mjølkeprodukter av stabel. Etter ti års pause bestemte Hogganvik Landsby å stille i fem ulike kategorier: vellagra (over åtte måneder), ulike ost mellomlagret (mellom seks og åtte måneder) og en ung ost (yngre enn seks måneder). Rundt 190 produkter fra cirka 50 produsenter var med i NM totalt, og Hogganvikost naturell mellomlagret og Hogganvikost tomat/paprika mellomlagret vant sølv, mens Hogganvikost peppermiks mellomlagret vant bronse. Norsk gardsost definerer sølv som «i tillegg til at produktet er meir enn vanleg godt, har det ein karakter, som skil det frå andre produkter og gjer det til ein god representant for matmangfoldet vårt». Landbruksminister Sylvi Listhaug delte ut prisen under åpning av Matstreif i Oslo. https://drive.google.com/file/d/0B_c9MKER-oURY3RWdXVfdTZhRWs/view?pli=1
FRØ, KORN, MEL – GMO-DIREKTIV Pengevirke 1-2015: Solhatt tilbyr økologiske GMO frie frø til grønnsaker, blomster og urter. Noen er til og med egenprodusert. Nå er det sesong for å planlegge hva som skal dyrkes i årets hager og blomsterkasser, og nettbutikken kan by på 150 sorter frø og et utvalg av redskaper og utstyr. https://www.cultura.no/Pengevirke/Pengevirke-nr-1-2015/Solhatt/
16.01.2015: Nytt GMO-direktiv. Hvert enkelt EU-land har med det nye direktivet som EU-parlamentet vedtok denne uka, fått rett til å tillate eller forby dyrking av GMO-vekster innenfor sine landegrenser, selv om plantene er godkjent av EU. - Vedtaket er godt nytt for land som har en restriktiv holdning til GMO, sier daglig leder i Oikos – Økologisk Norge, Regine Andersen. http://www.oikos.no/aktuelt/nytt-gmo-direktiv-i-eu.aspx
8.-9. august er det helgeseminar på Fokhol Gård om gårdsbasert frødyrking og sortsutvikling i Norge. Vi har mistet store deler av det grønnsaksmangfoldet vi en gang hadde og kunnskapen om grønnsaksforedling har gått tapt. Men interessen er stor og voksende. Målet er å komme i gang med deltakende planteforedling i grønnsaker. Seminaret vil gi et fundament for framtidig sortsutvikling i grønnsaker tilpasset norske forhold. Bestøvningsbiologi, frø-seleksjon og frø-dyrking vil stå i sentrum. En forutsetning er videre arbeid for deltakende planteforedling i grønnsaker. Arrangør: Oikos – Økologisk Norge, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Øst, Solhatt og Biologisk-dynamisk Forening. 5.10.2015: På seminaret "Gårdsbasert frødyrking og sortsutvikling i Norge" i august var 34 deltakere fra hele landet samlet på Fokhol gård i Stange for å lære, dele kunnskap og bygge nettverk. Regine Andersen har arbeidet med plantegenetisk mangfold og bønders rettigheter til frø i en årrekke, både internasjonalt og i Norge. Det er få sorter av grønnsaker å få kjøpt som er selektert og dyrket i Norge eller Skandinavia. Det vi en gang hadde av lokale sorter og varianter er for det meste gått tapt, eller det fins kun i genbanker, ute av aktiv dyrking og videreutvikling. Jasper Kron i Solhatt økologiske hagefrø kunne bekrefte at de merker økt interesse og etterspørsel etter økologiske frø og større utvalg. På gården til Jasper Kron fikk vi se dyrking av frø i tunnel. http://www.agropub.no/id/11810
Bli med på nordisk kongress om urkorn. Et lokalt mel-nettverk i Trøndelag som består i dag av 67 enkeltpersoner, både bønder, bakere, møllere, rådgivere og eiere av utsalgsteder og gjenspeiler den voksende folkelige interessen for fagfeltet. Kulturgården Bjerkem har tatt på seg vertskapet for konferansen. http://www.matnavet.eventweb.no/MLS/Nordi150325132929.nsf/DocsB/45D8E3605ED1DC9CC1257E18002F42EF/$FILE/Nordisk%20kornkongress%20foreløpig%20program.pdf
11.11.2015: Biodynamisk korn holder en høj kvalitet. For et par uger siden fortalte vi her i avisen om de problemer mange landmænd har med at proteinindholdet i deres korn falder år for år. Det faldende proteinindhold gør kornet uegnet både som mel, fordi det ikke hæver ordentligt, og som svinefoder, fordi
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 53 det skal tilføres protein andet steds fra. Hos fritidslandmand Niels Ole Knudsen mellem Stege og Ulvshale er der imidlertid ingen problemer med faldende proteinindhold. Knudsen driver sin gård biodynamisk og holder et proteinindhold i eksempelvis sin ølandshvede på 11,8 procent. - Og jeg har ikke tilføjet noget som helst gødning udefra, siger han. Bag forsøget stod Økologisk landsforening, planteavler Anders Lund på Foulumgård og Aarhus Universitet. I Knudsens biodynamiske landbrug pløjes gamle planter ned i jorden, og der bruges kvælstoffikserende planter som eksempelvis lupiner, blågræs, hestebønner og ærter i sædskiftet. Han er ikke et øjeblik i tvivl om, at jordens evne til at binde kvælstof er afhængig af tilførslen af plantemateriale. Hvis biodynamisk landbrug kan løse landmændenes problemer med faldende proteinindhold, hvorfor er der så ikke mange flere biodynamiske landmænd? - Fordi det er besværligt, mener Niels Ole Knudsen. Han har fem sædskifter og må som biodynamisk landmand ikke købe sig til gødning udefra, men skal selv producere det, han skal bruge. Derfor holder han både heste, svin, får, høns og køer samtidig med at han dyrker afgrøder, både til at bespise dyrene og til at sælge som fødevarer. - Vores system er et lukket system, fortæller han. Indtjeningsmæssigt mener han at han kan hamle op med det konventionelle landbrug, da han får væsentligt mere for sit korn. Desuden har han ikke udgifter til kunstgødning og kemikalier. http://www.sydtid.dk/biodynamisk-korn-holder-en-høj-kvalitet
18.11.2015: Vinneren av Bygdeutviklingsprisen ble Økologisk Spesialkorn! Innovasjon Norge avdeling Buskerud har delt ut Bygdeutviklingsprisen 2015 til Økologisk Spesialkorn i Sigdal, for sin innsats innen bevaring av gamle kornsorter. Økologisk Spesialkorn er eiet og drevet av 11 bønder som driver biodynamisk eller økologisk. Det er ti bønder fra Buskerud og en bonde fra Oppland. Økologisk spesialkorn har eget mølleanlegg i Sigdal, og er som første selskap i Norge godkjent som såkornprodusent for bevaringsverdige kornsorter. https://www.fylkesmannen.no/Buskerud/Landbruk-og-mat/Nyheter-Landbruk-og-mat/Vinneren-av-Bygdeutviklingsprisen-2015-ble-Okologisk-Spesialkorn/
24.08.2015: MANUELT: I dag skifter de ansatte på å pakke en million melposer hvert år. Nå ønsker gründer Trygve Nesje ved Holli Mølle å automatisere pakkingen, men trenger hjelp. Etterspørselen er helt vill. – Jeg lever med korn hver eneste dag og korn er kult, smiler Trygve Nesje bredt, midt i åkeren i Spydeberg. For åtte år siden hoppet han av IT-karusellen for å satse på økologisk mel kvernet på gammeldags vis på den 150 år gamle familiegården. De siste to årene har kundene stilt seg i kø for melet han kverner. – Veien opp har vært bratt og det har vært mange steiner i veien. Vi startet med en idè og investerte cirka sju millioner kroner. Derfra var veien tung og vanskelig. Først de siste to årene har vi hatt pene resultater. http://www.nrk.no/ostfold/holli-molle-pakker-mel-for-hand-1.12511021
BIODYNAMISKE VIN 16.01.2015: Med god hjelp av en svigermor trent i antroposofisk medisin og et ønske om å kutte bruken av dyre kjemikalier i vinmarkene, etablerte Christine Saahs og ektemann Nikolaus den første biodynamiske vingården i Europa i 1971. Det gjorde de inspirert av biodynamisk filosofi og antroposofisk medisin. – Biodynamisk dyrking har gjort plantene sterke. Selv i vanskelige år med sykdom og høy varme, har våre planter gitt oss fantastiske druer, sier Saahs. En merkverdig vin har sett lyset etter 17 års modning i en 2000 år gammel stenkjeller. Østerrikes mest standhaftige vinprodusent er fremdeles landets beste. Familien Saahs, som har eid Nikolaihof i 120 år, er sannsynligvis en av verdens eldste vinprodusenter med over 2000 år gamle røtter. Keltere, romere og munker har laget vin innenfor de samme murene. http://www.dn.no/magasinet/2015/01/16/2102/Anmeldt/vin-av-en-annen-verden 06.08.2015: Nikolaus Saahs jr. (35) flytter grenser med lengre modning. Nå er Nikolaihofs aldrene viner å finne i hyllene til spesialpolet på Aker Brygge. Da Saahs-familien la om til biodynamisk produksjon, gjorde de det for å klare seg uten dyre kjemikalier, inspirert av biodynamisk filosofi og antroposofisk medisin. http://www.dn.no/smak/2015/08/06/1016/sterrike/historiske-viner-fra-sterrike
19.1.2015: Nordmann lager bedre vin enn naboene i Sør-Rhône. Even Bakke dokumenterer at det ikke er så mye som skal til for å løfte denne regionen opp fra sitt hverdagslige image. Siden den forrige eieren investerte lite i vinmarkene, hadde han ikke brukt noe særlig kjemi, verken for å beskytte eller for å gi næring. – Jordsmonnet var derfor utmagret, men ikke dødt, forteller Even. Det var av samme grunn enkelt å konvertere til økologisk og deretter biodynamisk drift. http://www.aperitif.no/Vintips/vin/Nordmann-lager-bedre-vin-enn-naboene-i-Soer-Rhone
14.02.2015: Vinekspert Ole Martin Brodwall: En hører mer og mer om økologiske og biodynamiske viner. Biodynamisk vin er i en liga for seg selv. Her er det ikke bare økologiske prinsipper som skal ligge
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 54 i grunn. Det er også Rudolf Steiner (1861-1925) sin tankegang som skal følges. Det er selvfølgelig gjort mange tester på om biodynamisk eller økologisk jordbruk har noe for seg, og en har kommet frem til at kvaliteten i jorden er mye høyere her enn ved kommersielt jordbruk. Den generelle kvalitet på vinen er også bedre hos de to. Flere blindtester er utført, og resultatene er alltid det samme. I en smaking arrangert av magasinet Fortune ble 9 av 10 biodynamiske viner rangert høyere enn de kommersielle. La de bedrive sin mystiske, spirituelle jordbruk og tankegang så sant de fortsetter å produsere god vin. De møtene jeg har hatt med biodynamiske produsenter har også vært de mest interessante. En skal nemlig ha en god porsjon galskap utdelt for å følge dette til punkt og prikke. http://www.inkognito.no/ol-og-vinbloggen/2015/2/14/kologisk-biodynamisk-vin
26.02.2015: Odfjell: En sjømann går i land. Skipsrederfamilien er blant de største i verden på kjemikalietankere. Hvordan i all verden endte de opp med biodynamikk og kuhorn i en chilensk oase? - Vi har prøvet og feilet, sier han og loser oss gjennom vinmarkene på hester. Dette landområdet er familien og vinmarkssjef Arturo Labbé i ferd med å forvandle til en biodynamisk oase. Fordi, som Arturo sier, alt henger sammen med alt. Skal druene være gode, må vinstokken ha det bra, må jorden være rik, må utallige mikroorganismer trives nede i dypet, som tiltrekker bier, som medfører fugler og kaniner og rever. Og komposten trenger høns og plogen trenger hest, og jorden trenger møkk. Arturo åpner skattekisten sin med remedier. Kumøkk fermentert i kuhorn, gravd ned i jorden, nå løftet opp for å blandes til en te som sprøytes over vinrankene fremfor konvensjonelle plantemidler. Kamille i ku-innvoll. Ikke le, dette er biodynamikk. En sterk trend i vinverdenen, som deles av dem som tror, og dem som bare gjør ritualene og praktiserer fordi de ser at det virker. Vinstokker blir sterkere. Druekvaliteten blir bedre. Og i noen tilfeller blir menneskene lykkeligere også, påstås det. http://www.aftenposten.no/amagasinet/article7912758.ece?
7.04.2015: Anne-Claude Leflaive døde nylig bare 59 år gammel. Dronningen av Puligny, med noen av Burgunds mest ettertraktete viner i porteføljen, har gjort biodynami "spiselig" for mange. Hun hadde også mange motstandere. I 2009 sa hun et intervju: - Biodynamien er vårt varemerke, det er den eneste måten å respektere naturen fullt ut på. Jeg mener derfor at det er de som bruker gjødsel og plantevernmidler som bør deklarere det på etikettene, ikke vi som jobber naturlig. Vi kan ikke lenger lukke øynene for alle de negative effektene av langvarig bruk av plantevernmidler. Det er å lure forbrukerne. Transparens er veldig viktig for meg, og jeg vil at mine kunder skal kunne stole 100 prosent på at det de kjøper er "ubesudlet" vare. http://www.aperitif.no/Vintips/vin/Farvel-med-en-av-vinens-mest-markante-kvinner
1.05.2015: - Lenge følte vi oss veldig annerledes, sier Sophie og Pierre Larmandier-Bernier. De driver småskala-produksjon i Champagne og dyrker biodynamisk. - Vi var liksom de merkelige. Nå har vi langt flere med oss. Nå forsøker de å redusere avlingene sine med en tredjedel. Slikt gjør at naboene rister oppgitt på hodet. - De forstår ikke at lavere avling gir høyere kvalitet, sier Pierre. Fordelen med kriser er at de tvinger deg til å tenke nytt. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Lager-champagne-selv-7999155.html
19.05.2015: Der var engang for ikke så forfærdeligt længe siden, da økovin var lidt af et skældsord. Siden 2012 har man kunnet lave certificeret økologisk vin. Det kontroversielle barn i klassen: biodynamiske vine. Hverken biodynamisk landbrug eller de antroposofiske grundtanker, Rudolf Steiner sammentænkte, er af nyere dato, men i en vinverden, der op gennem det 20. århundrede havde fulgt det øvrige landbrug i en mere og mere kommerciel retning, blev det efterhånden den næste store trend. Snart talte vinhandlere, -journalister og -producenter hele tiden om kohorn, kvarts og månefaser, og i den sammenhæng blev økologisk vin pludselig halvkedeligt og småborgerligt. Der findes en række organisationer, der tilbyder kontrol og certificering efter egne fastsatte rammer, hvoraf den klart største hedder Demeter. http://politiken.dk/mad/vin/ECE2668269/vinskole-oekovinen-er-blevet-mainstream
ANDRE PRODUKTER Smaken av Spania i TRONDHEIM importerer og selger biodynamisk Picual “Ekstra Virgin” Olivenolje fra Castillo de Canena til kr 349,-. I følge nettsiden smaker den biodynamiske olivenoljen fantastisk! http://smakenavspania.no/butikk/castillo-de-canena-biodynamisk-picual-ekstra-virgin-oilivenolje
1.01.2015: Når den botaniske parfymøren Roxana Villa http://www.roxanavilla.com lager parfymer av hundre prosent naturlige ingredienser, lukter det paradoksalt nok som fantasy. Med en barndom på Steinerskolen er det ikke alltid lett å holde tungen rett i munnen når man skal skrive om en parfymør som
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 55 omtaler Rudolf Steiner som «vismann» og som bruker ord som karmahjul, jordenergi, holistisk og helende kraft uten blygsel. Den inntørkede, men sikkert veldig sunne lukten av Helios-butikker virvles opp fra underbevisstheten sammen med lærere i eurytmi (en slags dans uten groove) iført nokså «organisk» luktende ullundertøy, og fargestiftene av søt bivoks hvor mørkets farge svart manglet. Jeg skjønte ganske fort at ideologi som regel er en real festbrems når det gjelder å makse ut potensialet i kunstneriske uttrykk. Bare se på Goetheanum, Steiner-bevegelsens spirituelt korrekte hovedsete, som med litt godvilje kan beskrives som en hybrid mellom art nouveau og potent tysk bunkersarkitektur. Den botaniske indie-parfymøren Roxana Villa er birøkter, imot ondskap mot dyr og sanker planter hjemme i hagen i California når månen står i riktig posisjon. For hver solgte flakong går noen prosenter til GreenPeace. https://www.dn.no/d2/2015/01/01/2108/Parfyme/lommelun-parfyme
SERVERING OG DEBIOS SERVERINGSMERKER 2.10.2015. Vi plukker selv urter, bær og sopp fordi vi vil ha en relasjon til det vi jobber med, skriver Esben Holmboe Bang fra Restaurant Maaemo. Som kokk er man stadig i kontakt med sine gjester. En gang ble kjøkkenet vårt kalt «anemisk». For meg er det motsatt. Jeg kan ikke tenke meg noe som gir meg mer energi og utholdenhet til å fortsette jakten, kampen og det aldri fullførte arbeidet med å skape en mer komplett og mer relevant opplevelse, enn inspirasjonen jeg får fra råvaren. Og aller mest fra planteriket. http://morgenbladet.no/2015/09/den-folelsen
9.11.2015: Norwegens Spitzenrestaurant Maaemo: Vom Tellerwäscher zum Sternekoch. Acht Tische, 22 Gänge: Ein Abendessen in Oslos Zwei-Sterne-Restaurant Maaemo ist ein ziemlich ausgedehntes Vergnügen. Gäste staunen über die kunstvoll drapierten Gerichte - und über die Karriere des Chefkochs. Nur ein paar Stufen führen in der Nähe des Hauptbahnhofs von Oslo hinauf zur Akrobaten-Brücke. Sie verbindet das alte Stadtviertel Grönland mit dem nagelneuen Björvika, wo sich steile Hochhaustürme zur sogenannten Barcode-Silhouette fügen. Pro Tag gibt es ein Menü. Kostenpunkt: 2050 Norwegische Kronen, rund 221 Euro, die passenden Getränke dazu kosten noch einmal satte 1390 extra. Was der Star-Koch daheim auftischt http://www.spiegel.de/reise/staedte/restaurant-maaemo-in-oslo-zwei-sterne-fuer-norwegen-a-1061581.html
Steinerhøyskolens kantine er gull verdt! Gullmerket viser at det i høyskolens kantine serveres over 90 % økologiske varer. Økologiske og biodynamiske produkter, mat laget fra bunnen av og godt utvalg av frukt og grønnsaker kjennetegner maten som serveres i kantinen. Siden august 2014 har høyskolen blant annet knyttet seg til Oslo Kooperativ, som er et samvirke for direktesalg av lokale økologiske og biodynamiske råvarer, med priser som gagner både bonden og medlemmer. Høyskolen har også en egen skolehage, fri for gifter og sprøytemidler, der lærer- og førskolelærerstudenter får erfaring og kjennskap til grønnsaksproduksjon og inspirasjon til hvordan man kan bruke de ressursene man har på en bærekraftig måte. Dette kommer også kantinen til gode. http://www.rshoyskolen.no/aktuelt-forside/
9.12.2015: Nytt gull til Fosen Folkehøgskole. For tredje år på rad har skolen oppnådd gull i Debios serveringsmerker. Sjølforsyning og sjølberging er viktig for folkehøgskolen i Rissa, som har fokus på en bærekraftig utvikling. Skolen har eget gårdsbruk, og dyktige fagfolk følger produktene fra jord til bord. Elevene tar aktivt del i hele prosessen fra slakting til servering, og det produseres blant annet eget pålegg og grønnsaker i tillegg til nybakt brød ved skolen hver dag. I 2014 vant kjøkkensjef Bjørn Erik Vangen Matomsorgsprisen for sitt fokus på lokal mat og mattradisjoner. – Dette ser vi på som en prestasjon med kun 65 kroner per dag per elev i kostøre. Ordningen med Debios serveringsmerker er for hoteller, kaféer, restauranter, kantiner og andre virksomheter hvor det tilberedes og selges økologisk mat og drikke. Da må spisestedene dokumentere innkjøp for de tre siste månedene. Over 300 virksomheter er nå med i ordningen, og cirka 30 stykker har oppnådd gullmerket. For bronsemerket må 15 prosent av serveringen være økologisk. 50 prosent gir sølvmerke, mens gullmerket betyr at over 90 prosent av alle råvarene på menyen er økologiske. http://www.fosna-folket.no/nyheter/2015/12/09/Nytt-gull-til-Fosen-Folkehøgskole-11903025.ece
MATKOLLEKTIV - KOOPERATIV Pengevirke nr 1-2015: Kooperativet kan nå juble over nesten 2000 mangfoldige medlemmer. En av dem er Unni Clements, som forteller: – Etter å ha lest Niels Christian Geelmuydens bok Sannheten på bordet, var jeg i full gang med å gjøre livet mitt 100 % økologisk og til og med bake mitt eget brød. Oslo Kooperativ er et medlemseid og medlemsdrevet samvirke for direktesalg av lokale økologiske og
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 56 biodynamiske produserte råvarer, med priser som gagner både bonden og medlemmer. Medlemmene forplikter seg til å bidra. Kooperativet har når dette skrives 3 avdelinger i Osloområdet, der medlemmene hver 14. dag kan hente sine poser. https://www.cultura.no/Pengevirke/Pengevirke-nr-1-2015/Lykkelig-med-kortreist-okomat-fra-Kooperativet
14.05.2015: De lager ungdomsopprør i jordbruksoppgjøret. Før gravde unge miljøvernere opp tønner med gift. Nå graver de i landbruket. Det må tenkes nytt, mener unge. - Matproduksjon er politikk på en jordnær måte, sier Alexandra Devik. Gjennom Kooperativet i Oslo fordeler hun mat direkte fra bønder til byens mest trendy forbrukere. Kooperativet i Oslo har på to år fått 2000 medlemmer som ukentlig fordeler lokale og økologiske landbruksvarer seg i mellom, direkte fra bønder uten økonomiske mellomledd. Samtidig skyter medlemskap i såkalte andelsgårder, i været. Bondens Marked og Mathallen tiltrekker seg også et ungt og urbant publikum. http://www.aftenposten.no/okonomi/De-lager-ungdomsoppror-i-jordbruksoppgjoret-8019043.html 26.02.2015: Bakte rotgrønnsaker. Som den matnerden jeg er, har jeg surret meg inn i et fantastisk nett av folk. De forholder seg til bærekraftig mat som er nødvendig for miljøet og fellesskapet, og ikke som luksus for sin personlige helse. På sosiale medier florerer det av grupper som gjerne kjøper økologisk rett fra bonden. Henger man seg på disse, så dukker det alltid opp noen som vil dele på et dyr i slaktesesongen, distribusjon av nymelket upasteurisert melk, eller som her om dagen: et digert lager av fantastiske biodynamiske lagringsgrønnsaker, rett fra en vaskeekte jordkjeller. Jeg meldte min interesse og troppet opp på en av byens steinerskoler og hamstret 21 kilo av de beste røttene jeg har spist på vinteren her i Norge. Bonden får bedre betalt, du får et bedre produkt. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Bakte-rotgronnsaker-7914236.html
15.11.2015: Ås Kooperativ tilbyr økologisk mat rett fra bonden. Inn fra en mørk høstkveld kommer folk kledd i tykke jakker og skjerf. De har kommet for å hente brune bærenett fulle av grønnsaker. Ås Kooperativ ble startet etter modell av Oslo Kooperativ i 2013. Ambisjonen har siden oppstarten vært å være en ordning der kunder kan kjøpe produkter fra bønder uten fordyrende mellomledd. Astrid Landstad forteller at kooperativet satser utelukkende på lokal mat. Innholdet i posene skal være både økologisk og biodynamisk. Biodynamisk landbruk er en form for økologisk landbruk der et gårdsbruk skal være en helhetlig og selvforsynt enhet. Bruken av jorden og dyrene skal være bærekraftig. Metoden er inspirert av filosofen og pedagogen Rudolf Steiner. http://www.aasavis.no/as-kooperativ-tilbyr-okologisk-mat-rett-fra-bonden/s/5-2-21345
10.04.2015: - Hos Matkollektivet på Landås i Bergen er de fleste matvarene levert direkte fra produsenten, sier Agnes Vevle Tvinnereim som sammen med flere ildsjeler har startet Matkollektivet. - Vi ønsker å løfte frem vestlandsbonden og den fantastiske maten som produseres her. Det er mulig å endre hvordan dagligvaremarkedet fungerer nedenfra. Vi merker stor interesse allerede. På torsdag ettermiddag kryr det av kunder som kommer for å hente lokal mat de har bestilt i kollektivets nettbutikk. Varene er stort sett leverte rett fra produsenten. Biodynamiske gulrøtter eller løk, gris fra Selheim gård på Voss, eller vaktelegg fra Totland. Alt finnes i nettbutikken hos Matkollektivet som startet opp i fjor høst. - Det handler om å vite hva vi spiser, og å gjøre det levelig for dem som produserer god mat lokalt. Vi er opptatt av hva som er en rettferdig pris for bonden. Men på mange varer er vi likevel helt konkurransedyktige, sier Tvinnereim. http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Lagde-kollektiv-for-lokalmat-3337752.html
BONDENS MARKED Økofokusmarked med Bondens marked lørdag 29. august i Birkelunden i Oslo! Denne lørdagen er det økologiske og biodynamiske produsenter prioritert. Husk kontanter. Biologisk-dynamisk Forening har informasjonsstand og selger bøker og Demeter-handlenett. Markedet er åpent fra kl. 10.00-16.00. http://www.biodynamisk.no/?post_type=kalender&p=3357
ANDELSLANDBRUK 31.03.2015: Karolina Westling og Geir Norbotten gleder seg til at Buer gård nå starter opp som andelsgård. Det gir folk mulighet til å høste egne grønnsaker på gården. Geir Nordbotten og kona Karolina Westling er tredje generasjon som driver Buer gård. - Vi tok over driften i 2001 og la om til økologisk produksjon. Drømmen om å starte andelsgård har levd en stund, men i år blir det en realitet. I helgen var det oppstartsmøte, og folk kan melde sin interesse fortløpende. I første omgang satser de på mellom 50 og 70 andeler. Ved å kjøpe andeler i avlingen får man også tilgang til å kunne besøke en gård ved innhøsting. Kjernen i ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon og deler dermed risikoen for årsvariasjoner i avlingene. http://byavisa.sandefjord.no/Samfunn/Sport-Aktivitet/Starter-andelsgaard-i-Stokke
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 57
09.12.2015. Andelslandbruk skyter fart i Sverige. De har nylig fått sin egen nasjonale paraplyorganisasjon kalt Andelsjordbruk i Sverige CSA Sweden. – Vi ønsker våre svenske naboer lykke til med det viktige arbeidet, sier Marte Guttulsrød, rådgiver i Oikos – Økologisk Norge som for tiden vikarierer i andelslandbruksprosjektet. I Norge har vi i begynnelsen av desember til sammen 40 andelslandbruk, en tidobling siden 2012. Det aller første i Norge, var Øverland andelslandbruk i Bærum, opprettet i 2006. Siden har det vært en jevn vekst. I USA finnes det over 15 000 andelslandbruk (Community Supported Agriculture) og i Frankrike er det 2 000. http://www.oikos.no/aktuelt/andelslandbruk-skyter-fart-i-sverige
Håndbok for å starte andelslandbruk. Andelslandbruk er en relativt ny modell i norsk jordbruk, men utviklingen går raskt. Mange bønder og forbrukere ønsker å samarbeide for å finne løsninger som gagner begge. Oikos – Økologisk Norge har gitt ut en håndbok som gir gode råd til oppstart og utvikling både av det organisatoriske, økonomiske og agronomiske, samt erfaringer og om hvor ressursene finnes. Håndboken er skrevet av Alexandra Devik sammen med Grete Lene Serikstad, Liv Solemdal og Kirsty McKinnon fra Bioforsk Økologisk. Den kan bestilles fra Oikos, og koster 100 kr for medlemmer, og 150 kr for ikke-medlemmer. Send epost til: [email protected] http://www.oikos.no/aktuelt/haandbok-for-aa-starte-andelslandbruk.aspx
ØKOUKA 24.09.2015: Vi ønsker å styrke folks forhold til jorden og til landbruket, sier Alexandra Devik, koordinator for ØKOUKA i kaffesamtale med journalist Johnny Gimmestad fra Aftenposten. Nå arrangeres ØKOUKA for tredje gang. Interessen øker både fra forbrukere og ulike aktører innen alt fra produsentorganisasjoner til restaurant- og dagligvarebransjen. Uka er en feiring av norsk økologisk mat, som startet i Nord-Trøndelag og nå arrangeres syv steder i Midt- og Sør-Norge. - Vi når først og fremst frem til «spydspissforbrukerne», men sørger samtidig for å ha en bredde av arrangementer med mange målgrupper. At COOP MEGA har engasjert seg som støttespiller, og at Norges Bondelag er en av aktørene bak, er også et uttrykk for at vi favner langt videre enn til hipsterne. http://www.osloby.no/--Vi-kan-alle-bli-bybonder-8178310.html Arbeidet med ØKOUKA 2015 er i full gang! I Oslo arbeider nå 12 ulike organisasjoner for å gjøre uke 39 (20. – 26. september) til en uke full av inspirasjon, kunnskap og de deiligste smaker. I september og oktober vil du også finne økouker i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Drammen, Molde og kanskje enda flere! Vi oppdaterer denne siden kontinuerlig så følg med! http://www.okouka.no/om-okouka/ Flere hundre mennesker var samlet på Mathallen mandag morgen da ØKOUKA inviterte til gratis frokost, god atmosfære, spennende innlegg og ikke minst promotering av årets arrangement! Les om årets arrangement her http://www.okouka.no/2015/09/
DOKUMENTARFILMEN “SÅ MEGET GODT I VENTE” 9.02.2015: 80-årig dansk bonde hyldes i Berlin. Den økologiske landmand Niels Stokholm fik bøde af de danske myndigheder - nu hyldes han som biodynamisk helt ved filmfestivalen i Berlin. Den frie bonde er fast leverandør til Danmarks fornemmeste restaurant Noma og har leveret mad til både kronprins Frederik samt internationale regeringschefer ved en miljø-konference i København. Men på trods af det, har han haft økologi-kontrollen samt Natur og Erhversstyrelsen på nakken og har fået en bøde på 12.500 kroner. Det skete blandt andet, fordi Niels Stokholm ikke ville bruge såkaldte drikke-kopper til sine køer, men i stedet foretrækker, at de drikker af et vandtrug. Niels Stockholm fik også påtaler, fordi han ikke ønskede at afhorne sine køer. Og myndighederne var også ude efter Niels Stokholm, fordi de mente, at han ikke havde strøet nok halm ud blandt sine køer. Det fik han dog senere en undskyldning for. Niels Stokholm er hovedperson i dokumentarfilminstruktøren Phie Ambos film 'Så meget godt i vente', der sætter fokus på den frie idealistiske biodynamiske bonde, der helt tilbage i 1975 kvittede sit job som forskningsleder på DTU for at blive økologisk bonde på Thorshøjgård ved Dronningmølle i Nordsjælland. http://ekstrabladet.dk/filmmagasinet/Filmnyheder/80-aarig-dansk-bonde-hyldes-i-berlin/5434906 Se dokumentarfilmen “Så meget godt i vente” på DR.dk før 21. juli 2015. Verdens bedste restaurant, Noma og mange af de bedste danske kokke henter deres råvare hos bondemanden Niels. Han driver sit landbrug ud fra teorien om at mennesket og jorden er dybt forbundet med universet. På trods af det må han kæmpe med EU, dyrevelfærdskontrollen, bøder og retssager fordi Niels' pagt med universet ikke lever op til de regler myndighederne har besluttet. https://www.dr.dk/tv/se/sa-meget-godt-i-vente/sa-meget-godt-i-vente#!/
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 58
Søndag 21.6. vises dokumentarfilmen på Danmarks TV DR 1; “Så meget godt i vente”, se trailer; https://vimeo.com/98323801. Verdens bedste restaurant, Noma og mange af de bedste danske kokke henter deres råvare hos bondemanden Niels. Han driver sit landbrug ud fra teorien om at mennesket og jorden er dybt forbundet med universet. På trods af det må han kæmpe med EU, dyrevelfærdskontrollen, bøder og retssager fordi Niels' pagt med universet ikke lever op til de regler myndighederne har besluttet. https://www.dr.dk/tv/oversigt
21.09.2015: Jørn Utkilen får millionstøtte til spillefilm. En av Film-Norges mest særpregede filmskapere skal lage filmen Vann over ild, melder Norsk filminstitutt i en pressemelding. Hans film Asylum (2011) ble kåret til beste kortfilm på BIFF og ble nominert til Amanda – den handler om en asylsøker som prøver å starte på nytt i Norge ved å dyrke biodynamiske grønnsaker. http://rushprint.no/rushes/jorn-utkilen-far-millionstotte-til-spillefilm/
KOMPETANSE BINGN - utdanning i biodynamisk jordbruk. Nytt utdanningsår starter opp i 2016. Første seminar er mellom 17. og 24. februar. For påmeldingsskjema, kontakt: [email protected]. Mer info på http://www.bingn.org og https://www.facebook.com/BINGN-utdanning-i-biodynamisk-jordbruk-513062235403253/timeline/
25.02.2015: Tettere bånd mellom kokk og bonde. Restaurantene i Oslo vil ha økologiske og lokale råvarer. Målet med programmet er å hjelpe økologiske produsenter med produktutvikling samt å formidle kontakter, lære, veilede og inspirere restauranter, storkjøkken og barnehager/skoler som vil øke sin andel økologisk mat. Nofima er en nasjonal kompetanse- og ressursaktør innen foredling, produktutvikling og servering av økologisk mat. Vi samarbeider tett med andre nasjonale aktører som Bioforsk Økologisk, Oikos, Matmerk, Debio, DIFI og Fyrtårnfylkene. Økologiprogrammet er finansiert fra Landbruksdirektoratet. Fokhol gård og nabogården Alm Østre er blant gårdene som er med i nettverket. De ligger vakkert til blant bølgende åser på Stange, sør for Hamar. http://nofima.no/nyhet/2015/02/tettere-band-mellom-kokk-og-bonde 27.02.2015: Kokkar og økobønder skal samarbeide meir. Det kan vonleg inspirere begge partar og auke produksjon av økologisk mat. Det er forskingsinstituttet Nofima som står bak Kokken og bonden. Med nettverket ønskjer ein at samarbeidet mellom restaurantar og økologiske og biodynamiske bønder skal bli betre. http://www.nationen.no/naering/kokkar-og-akobander-skal-samarbeide-meir/
24.04.2015: Håndbok for økologisk og bærekraftig servering. Hvordan kan du som arrangør gå frem for å oppnå suksess med en mer bærekraftig meny? Oikos – Økologisk Norge har nå lansert håndbok og nettside som hjelper deg på veien. – Norske festivaler har vært pionerer i arbeidet med å servere og fremme økologisk mat, sier prosjektleder Kari Tande-Nilsen, som påpeker at stadig flere arrangører ser verdien i det å satse på økologisk matservering på sine arrangementer. Med over ti års erfaring med veiledning av arrangører som ønsker økologisk servering, har Oikos opparbeidet seg mye kunnskap på området. – Et arrangements matservering kan være nøkkelen til suksess og viser hvilke holdninger og verdier arrangøren har, sier Kari Tande-Nilsen. – Med håndboka og nettsiden har vi nå gjort det enklere å oppnå suksess med økologisk servering, og håper så mange som mulig bruker siden aktivt. http://www.oikos.no/aktuelt/haandbok-for-okologisk-og-baerekraftig-servering.aspx
BYGDØ KONGSGÅRD 20.04.2015: Skal gjenskape «kongelig orangeri» på Bygdøy. I 1851 ga Kong Oscar klarsignal til at det skulle bygges et orangeri på området mellom Oscarshall og folkemuseet. Da var allerede byggingen av en egen gartneribolig i gang. Senere kom også et drivhus, et fyrhus og uthus. På slutten av 1990-årene ble imidlertid virksomheten avsluttet og tidlig på 2000-tallet ble alle drivhusene revet. Nå skal hele området bygges opp igjen. Norsk Folkemuseum på Bygdøy og Statsbygg håper skal bli en ny publikumsattraksjon. Alle bygningene som står igjen her tilhører verneklasse 1 og er derfor fredet. Flere restauranter i Oslo har allerede vært i samtaler med prosjektet, i håp om å kunne servere kortreiste, økologiske grønnsaker fra Bygdøy. http://www.osloby.no/nyheter/Skal-gjenskape-kongelig-orangeri-pa-Bygdoy-7985361.html Kuslipp 3. mai kl 12.30 og jordnær utstilling ”Levende Matjord” på Bygdø Kongsgård. Matjord er en begrenset ressurs, og det kan ta mange tusen år å bygge 10 cm med god matjord. Selv om matjorda er svært, svært verdifull, er den ofte oversett. Bak utstilingen står “foregangsfylkeprosjektet i hos Fylkesmannen i Buskerud, Bygdø Kongsgård og Bjørvika Utvikling. Viktige bidragsytere til utstillingen er ØQ økologisk mat i storhusholdninger, Growlab Oslo og Stiftelsen Kore. Utstillingen er inspirert av
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 59 den svenske Living Soil Exhibition, og en viktig del av den norske markering av FNs internasjonale jordår. Prosjektet er støttet av Landbruksdirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. http://www.debio.no/text.cfm?path=0&id=1103 Onsdag 20. mai. Bli med på Såfrø-aksjonen på Bygdø Kongsgård. Om «Nettverket GMO-fri mat og fôr»: Regjeringa skal i nær framtid avklare spørsmålet om dyrking og import av flere genmodifisert organismer (GMO). Vi håper regjeringen lytter til Stortinget, forbrukere, bønder og miljøvernere og sier nei til dyrking og import av GMO. Nettverk består av 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace - Grønn hverdag - Natur og Ungdom - Naturvernforbundet - Norges Bondelag – Norsk bonde- og småbrukarlag - Norges Bygdeungdomslag - Norges Bygdekvinnelag - Norsk landbrukssamvirke – Oikos - Spire – Utviklingsfondet – Biologisk-dynamisk forening – Norges Birøkterlag. I tillegg Coop Norge Handel. https://www.facebook.com/events/1574062136204911/ Snakk om matjord - seminar om forskningsformidling på Bygdø Kongsgård onsdag 16. september. Forskningsdagene 2015 handler om mat, og under høstens ØKOUKA skal byfolk på landet og bønder til by’n for å lære om norsk matproduksjon og forbruk. Men hvordan får vi alle til å ta en ordentlig titt i bakken, stikke finger’n i jorda og forstå hva som foregår nede i matjorda vår? Bli med på et matnyttig dialogseminar om forskningsformidling. Kontakt er [email protected]. 29.06.2015: Marianne Leisner er prosjektleder for oppbygging av det nye gartneriet ved Bygdøy kongsgård. Statsbygg og Norsk Folkemuseum bygger nå opp et økologisk landbruks- og hagebrukssenter. Det skal bli kafé, butikk og kurs i økologisk dyrkning. Gartneriet skal formidle kunnskap om lokale kretsløp, økologisk landbruk, hagebruk og matglede, og skal bli byens nye grønne møteplass fra 2016. Overordnet skal Gartneriet styrke Bygdøy Kongsgårds rolle med å spre kunnskap om økologisk mat og fremme det økologiske landbruket. Rosendals Trädgårdscafe på Kungliga Djurgården i Stockholm er inspirasjonskilde. http://www.aftenposten.no/kultur/--Dette-skal-bli-et-okologisk-paradis-8075318.html 2.11.2015: Biologisk-dynamisk Forening: Samarbeid med Eckbos Legat som har bevilget midler for tre år til samarbeidsprosjektet «Bondens Gull». Det handler om kretsløpsjordbruk og kompostering, og vil være en viktig del av Biologisk-dynamisk Forening sin satsing på formidling på Bygdøy Kongsgård. Planen er å utvikle et formidlingsprogram som bl.a. retter seg mot barn og unge. Foreningen får også nytt kontor i høst. I noen år har Biologisk-dynamisk Forening hatt kontor sammen med Oikos - Økologisk Norge. Det har vært trygt og godt å ha et stort og handlekraftig miljø rundt seg. Ny adresse blir Oscarsgate 10 i Homansbyen, og skal være sammen med Antroposofisk Selskap og Dialogos. Tidsskriftet HERBA har eksistert i 50 år! Og et jubileumsnummeret er på vei. http://us3.campaign-archive2.com/?u=5f63ccd6d3843474bda6f3e46&id=ac6f002967&e=3e613f0016
Vil gjøre forskning på mat og jordbruk tilgjengelig for alle. – Det er et gedigent prosjekt, men vi har måttet begynne i én ende og arbeide videre derfra, sier daglig leder i databasen KORE.no, Elise Mathilde Lund. De ferskeste artiklene handler om forholdet mellom agronomisk praksis og meitemark i dyrkbar jord i Norge og om brukernes tilgang til jordbruksforskning. http://forskning.no/2014/12/jordnaer-database
SOGN JORD- OG HAGEBRUKSSKULE 19.05.2015: Nå har Sogn jord- og hagebruksskule fått penger til nytt ysteri. En milliongave skal sikre Aurland en posisjon som Norges ostemekka og nasjonalt senter for foredling av upasteurisert melk. – Dette er starten på en ny tid. Kursene ved Økoskolen er årsaken til at det ystes upasteurisert ost i Norge i dag, sier Sigurd Avdem, leder i Norsk Gardsost. Rektor Bjørg Fritsvold sier at et nytt ysteri var nødvendig for videre utvikling. Nå ønsker vi oss en jevn produksjon av håndverksoster. Det har vært gjennomført kurs ved skolen siden 2000. Flere prisbelønnede ystere har startet ostekarrieren i Aurland. Lokalbanken gir i tillegg 150.000 kroner til lærebok i melkeforedling til bruk på ystekursene. http://www.nationen.no/landbruk/akoskolen-i-sogn-fayr-milliongave-for-ay-utvikle-ysteri/ 3.06.2015: Ein pott på 30 millionar kroner til investeringar sikrar framtida for Sogn jord- og hagebruksskule i Aurland i mange år framover. Ordførar i Aurland, Noralv Distad (H), er svært nøgd med at fylkesutvalet går inn for å gje 20 millionar kroner til Sogn jord- og hagebruksskule. No kjem det bygningsmessige på plass, og skulen kan konsentrere seg om å utvikle seg til ei endå viktigare kraft for å utvikle økologisk landbruk. I tillegg er Aurland kommune inne med fem millionar, det same er staten. I tillegg har Aurland sparebank løyvd midlar, og skulen si veneforeining har samla inn 770.000 kroner. Sogn Jord- og Hagebruksskule Landsline for økologisk landbruk Vg2 og Vg3 med plass til 52 elevar. Skulen har omfattande aktivitet ut over vidaregåande opplæring med kursverksemd og kompetanseutvikling. http://www.nrk.no/sognogfjordane/30-millionar-kroner-bergar-okoskulen-1.12391929
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 60
9.06.2015: Elevar og lærarar ved Sogn jord- og hagebruksskule er letta over at framtida ser ut til å vere redda for den økologiske skulen i Aurland. Pløying, harving, stell av dyr og reparasjon av handbrekk på ein traktor. Bruk av motorsag og felling av tre. Sille Skovgaard Larsen (26) er dansk og full av lovord om den økologiske jordbruksskulen. – Ingen annan stad i Norden har betre utdanning i økologisk jordbruk enn her i Aurland, seier ho. – Den danske økologiske landbruksskulen er retta inn mot storskala produksjon, med tusen svin og tusen kyr. Her blir det fokusert på småskala landbruk, noko eg har mykje meir sans for, seier ho. http://www.nrk.no/sognogfjordane/oko-elevar-letta-over-at-skulen-ser-ut-til-a-vere-redda-1.12400866 25.08.2015: Skulestart for rekordmange elevar på økoskulen. 49 elevar starta skuleåret der nedleggingsspøkelset ikkje var å sjå. Sogn Jord- og Hagebruksskule opna måndag eit nytt skuleår med rekordmange elevar, og utan otte for framtida. – Kjempemessig, seier rektor Bjørg Fritsvold etter å ha vore med på den litt spesielle skulestarten på den økologiske spydspissen i landet. Etter tiår med nedleggingsspøkelset hengjande over seg, går skulen nye, trygge og spennande tider i møte. På plass på opninga var også ordførar Noralv Distad. – Det er gledeleg å ønskja ei så stor elevgruppe velkommen til Aurland. Om to år er det 100 år sidan skulen fekk dei første elevane. http://www.sognavis.no/nyhende/aurland/landbruk/skulestart-for-rekordmange-elevar-pa-okoskulen/s/5-48-32500 30.10.2015: Aksel Hugo er tilsett som ny rektor ved Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Hugo er 56 år og arbeider i dag som førsteamanuensis ved lærarutdanninga ved Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU). – Han har solid pedagogisk og fagleg kompetanse for å gå inn i stillinga som rektor ved jord- og hagebruksskulen i Aurland, heiter det i ei pressemelding frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Den nysette rektoren har frå før god kjennskap til Sogn Jord- og Hagebruksskule. Gjennom arbeidet sitt ved NMBU har han dei siste 20 åra hatt kontakt med skulen gjennom ulike former for samarbeid innan økologisk landbruk, stadbasert læring og natur- og kulturbaserte utviklingsprosjekt. http://www.sfj.no/ny-rektor-i-aurland.5810404-329217.html
BIOFORSK TINGVOLL 10.03.2015: I en nasjonal rapport om «Infrastruktur bioforsk - effektivisering og optimal bruk» fikk forskermiljøet på Tingvoll følgende attest: «Unikt og sterkt fagmiljø innenfor økologisk landbruk og matproduksjon i norsk sammenheng, stort internasjonalt nettverk». Og hvilke konklusjoner drar man så av slik ros? Orkidé er kjent med styret i Bioforsk sin innstilling om å avvikle virksomheten på Tingvoll, og er svært kritisk til forslaget, skriver ordfører og rådmannskollegiet for Nordmøre i en uttalelse, og viser til at 16 ansatte har doktorgrad. Regjeringens mål er robuste fagmiljø. Tidenes største sentraliseringsbølge går nå over landet. Denne gangen er det Bioforsk Økologisk på Tingvoll som skal utraderes. Til fordel for det store akademiske forskningsmiljøet på Ås. Nok et ran av arbeidsplasser og ressurser - fra distriktet til mer sentrale strøk. http://m.djoefbladet.dk/nyheder/2015/3/moderne-ledelse-er-en-illusion.aspx?gblink=asset_3382&utm_source=nyhedsmail&utm_medium=email&utm_campaign=201510&gbi=3db17bc3-c4bacbfb-01c6009b 18.03.2015: -Ikkje splitt opp landets beste fagmiljø for øko-forsking! Fylkesordførar Jon Aasen er uroa over forslaget om å dele opp øko-forskinga på. Bioforsk Økologisk på Tingvoll må halde fram som eiga eining for forsking på økologisk landbruk i Norge. http://mrfylke.no/Nyheiter/Ikkje-splitt-opp-landets-beste-fagmiljoe-for-oeko-forsking 5.06.2015: Bioforsk på Tingvoll er berga. Forskingsmiljøet på Tingvoll får likevel bestå. 36 arbeidsplassar er berga og forskingsinstitusjonen skal framleis ha lokal leiing. Fredag blei tilsette og presse orientert av politikarar. På grunn av økonomiske utfordringar foreslo styret i Bioforsk i mars i år å legge ned forskingsmiljøet ved Tingvoll Gard. Reaksjonane var sterke då innstillinga om flytting kom, men no har landbruksminister Sylvi Listhaug bestemt at forskarmiljøet blir verande på Tingvoll, og at talet på årsverk blir oppretthalde. http://www.nrk.no/mr/bioforsk-pa-tingvoll-er-berga-1.12395660 1.09.2015: Listhaug tilbakefører 12 stillingar til Tingvoll. Bioforsk på Tingvoll frykta at forskingsinstitusjonen skulle forvitre eller fusjonen med NIBIO. Med fusjonen forsvann alle leiarstillingane frå Tingvoll. Men i dag besøkte landbruksminister Sylvi Listhaug Bioforsk/Norsøk på Tingvoll. Og ho hadde med seg ein klar beskjed. – Vi har kome fram til ein protokoll som skal definere framtida til stasjonen i Tingvoll. NIBIO skal halde fram med forsking, men NORSØK på Tingvoll skal fronte økologisk landbruk i Noreg, seier landbruksministeren. Målet er å få forbrukarane til å kjøpe meir økologisk mat. Her får NORSØK på Tingvoll ei spesiell rolle med å formidle fordelane ved økologisk mat. På Tingvoll jublar dei ikkje, for denne formidlingsoppgåva er ikkje like lukrativ som den forskinga dei dreiv før. http://www.nrk.no/mr/norsok-far-tilbake-12-stillingar-1.12529563
KORE - DATABASE FOR FORSKNING PÅ JORDBRUK OG MATKVALITET Velkommen til jordnær skribent- og formidlingsworkshop på Litteraturhuset 3. mars kl 13-15.30.
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 61
”Hva er levende matjord, hvem har kunnskapen og hvordan kan vi formidle matjord?” I anledning FNs internasjonale år for matjord inviterer medie- og ressurssenteret DIALOGOS og forskningsdatabasen KORE til et deltakende seminar omkring temaet jord. Alle oppfordres til å ta med sine egne tidsskrift/ aktuelle prosjekter, eller annet som kan være til felles inspirasjon. PROGRAM: 13.00: Elise Lund ønsker velkommen. 13.10: Linda Jolly; Jorda er levende – hva er matjord og hva består den av? 13.30 Hilde Olsen; Jorda kartlegges om kartlegging av matjord i Norge. 13.50: Elise Lund; Finn frem til forskningen om forskningsdatabasen Kore. 14.15: Workshop; Slik formidler vi – vis frem og fortell om ditt formidlingsarbeid. 15.00 Regine Andersen; Vi må nå ut! om hvordan vi kan nå ut med jordkunnskapen. Påmelding til Elise Lund [email protected]. https://www.facebook.com/events/1412785009014267/
KORE: Resultater fra en pilotstudie på lam er nå klare. For noen år tilbake ble slakting på gård undersøkt av norske forskere. De vurderte dyrevelferd og kvalitetsparametere i kjøtt fra dyr som ble slaktet uten transport. Lammene slaktet ved det mobile slakteriet viste mindre uro (blant annet mindre breking) og hadde lavere nivå av stresshormonet kortisol i blod. Kjøttet fra Mobilslakt-lammene var mørest, selv om alt kjøttet var mørt. Førstnevnte hadde dessuten lavest slutt-pH i muskelen, som er et mål for bl.a. holdbarhet. Det arbeides med en risikovurdering av dyrevelferd hos lam slaktet ved gårdsslakterier, mobilt slakteri og konvensjonelle slakterier. Høsten 2012 gjennomføres dessuten en undersøkelse av sensorisk kvalitet (smak) av reinsdyrkjøtt fra dyr slaktet i felt sammenliknet med slakting etter inntransport på bil. http://www.kore.no/slakting-pa-garden-2011-2012/
Velkommen til jordnær skribent- og formidlingsworkshop på Litteraturhuset 3. mars kl 13-15.30. ”Hva er levende matjord, hvem har kunnskapen og hvordan kan vi formidle matjord?” I anledning FNs internasjonale år for matjord inviterer medie- og ressurssenteret DIALOGOS og forskningsdatabasen KORE til et deltakende seminar omkring temaet jord. Alle oppfordres til å ta med sine egne tidsskrift/ aktuelle prosjekter, eller annet som kan være til felles inspirasjon. PROGRAM: 13.00: Elise Lund ønsker velkommen. 13.10: Linda Jolly; Jorda er levende – hva er matjord og hva består den av? 13.30 Hilde Olsen; Jorda kartlegges om kartlegging av matjord i Norge. 13.50: Elise Lund; Finn frem til forskningen om forskningsdatabasen Kore. 14.15: Workshop; Slik formidler vi – vis frem og fortell om ditt formidlingsarbeid. 15.00 Regine Andersen; Vi må nå ut! om hvordan vi kan nå ut med jordkunnskapen. Påmelding til Elise Lund [email protected]. https://www.facebook.com/events/1412785009014267/
Forskningdatabasen KORE har på sin nettside en gjennomgang av ulike kilder og litteraturtyper innenfor forskningens og ekspertkunnskapens verden. 1) Artikler i vitenskapelig tidsskrift. Disse er fagfellevurderte artikler, det vil si at de er vurdert av andre forskere innenfor samme fagfelt og utgitt i kvalitetssikrede kanaler. Disse artiklene følger ofte oppbygningen til vitenskapelig metode med bakgrunn, mål, metode, funn og konklusjon. Artiklene kan være studier, komparative studier og/eller meta-analyser. 2) Doktorgradsavhandlinger er skrevet av doktorgradskandidater. I avhandlingen presenteres forfatterens forskning og funn. Avhandlingen inneholder ofte artikler som de også har fått publisert i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrift. Avhandlinger kan betraktes som såkalt grå litteratur, altså akademisk litteratur som ikke er formelt publisert. 3) Masteravhandlinger er skrevet av masterstudenter ved 5-årig utdannelse ved høgskoler eller universiteter. 4) Rapporter er faglitteratur som gir informasjon om et emne som undersøkes. En rapport er i hovedsak en informativ tekst, ofte fra offentlige institusjoner, og kan inneholde oppfordringer og forslag. Forskningsprosjekter er forskning som er under arbeid og utføres av forskere ved en forskningsinstitusjon. Arbeidet foregår som regel over flere år, gjerne gjennom samarbeid mellom flere institusjoner. Aktive eller pågående forskningsprosjekter kommuniseres gjerne gjennom pressemeldinger og nyhetsartikler. Avsluttede prosjekter presenteres gjerne gjennom rapporter eller publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrift. http://kore.dekodes.no/kilder-og-litteraturtyper/
LEVENDE MATJORD 9.01.2015: Bli kjent med meitemarken i Bioforsk sitt nyreviderte hefte. Meitemarken er en populær fyr, som jobber gratis og spiser jord og planterester. Men meitemarkene trenger også litt omsorg. Bioforsk har nå med hjelp av Landbruksdirektoratet og foregangsfylket Levende matjord gitt ut heftet om meitemarkene sin biologi og økologi, i nytt opplag. – Siden vi ga ut heftet om meitemarken i 2007, har vi merket en jevn pågang, sier Reidun Pommeresche ved Bioforsk Økologisk. Heftet «Meitemark og jordforbedring» er på 24 sider. Forfattere er Reidun Pommeresche, Sissel Hansen, Anne-Kristin Løes og Tore Sveistrup. Heftet passer for alle, også skolebarn, som er interessert i å lære mer om mark. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/114857/Meitemark_småskrift_web%20(2).pdf
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 62
I anledning FNs jordår 2015 arrangerer BERAS (Building Ecological Recycling Agriculture and Society) konferansen “Soils and the Food We Eat” i Södertälje, Sverige 19. - 21. mai. Hovedtema 20. mai er bærekraftig mat - "diet for a green planet". Det internasjonale jordåret er en plattform for å øke bevissthet av matjordas viktighet for matsikkerhet, og som en essensiell økosystemtjeneste. Konferansen er åpen for alle og foregår på engelsk. Kontaktperson: Daniel Dworetsky, project manager, BERAS International [email protected]. Les hele programmet her: http://www.debio.no/text.cfm?path=0&id=1096
KONVENSJONELT – ØKOLOGISK - DET STORE PARADIGMESKIFTET I JORDBRUKET Om økologisk mat på TV2. Forskningssjef på Folkehelseinstituttet, Helle Margrete Meltzer, møtte Regine Andersen, daglig leder i Oikos - Økologisk Norge, i God Morgen Norge. Meltzer deltok i litteraturstudien som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) publiserte i april 2014. Hun fikk nå mulighet til å korrigere medias feilaktige framstilling fra den gang. http://www.oikos.no/aktuelt/god-attest-fra-vitenskapskomiteen-for-mattrygghet.aspx
10.08.2015: Globalt paradigmeskifte på gang. – Det store paradigmeskiftet i jordbruket skjer i dag ikke i Norge, men i resten av verden, skriver Regine Andersen, daglig leder i Oikos – Økologisk Norge i en gjestekommentar i Nationen. Med blå-blå politikk har den fått større fart og tydeligere retning. Endringene er til å ta og føle på. Resultatene er færre og større bruk, færre bønder, men økt gjeldsbelastning og et stadig mindre samlet areal. Fraflytting fra distriktene, nedbygging og gjengroing av matjord og kulturlandskap som har vært opparbeidet gjennom hardt arbeid i generasjoner, følger i kjølvannet av utviklingen. Det store paradigmeskiftet i jordbruket skjer et annet sted. Det foregår i internasjonale fora som FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD), hos FNs spesialrapportør for retten til mat, i FNs klimapanel (IPCC) og i en rekke andre fora. Dessuten berøres vi av paradigmeskiftet gjennom medlemskapet i EØS. Senest i juni kom nye regler om at andre metoder for plantevern skal vurderes før sprøytemidler tas i bruk. Dette er nye toner. Etterspørselen etter økologisk mat stiger over hele kloden. I Norge var omsetningsveksten i 2014 på hele 30 prosent. Den økende etterspørselen må sees i sammenheng med den økende globale bevisstheten om jordas tilstand. Det store spørsmålet er når det globale paradigmeskiftet finner rotfeste i Norge. http://www.oikos.no/aktuelt/globalt-paradigmeskifte-paa-gang
6.11.2015: Viestad: - Økologisk den nye normalen. - Veldig stas, sier Andreas Viestad, som i går kveld ble kåret til «Årets inspirator» under utdelingen av Matprisen 2015. Prisen deles ut av DebioInfo, og tar sikte på å hedre personer og selskaper som tenker sesong, reduserer svinn og bruker økologiske råvarer. Avgjørelsen ble tatt av en fagjury bestående av blant andre Espen Holmboe Bang fra Maaemo og Aftenpostens Joachim Lund. http://www.dagbladet.no/2015/11/06/tema/mat/matsiden/viestad/arets_inspirator/41837080/
19.11.2015: Flere spiser økologisk mat - men landbruket henger etter. De siste femten årene har importen av mat og drikke økt med inntil 9 prosent i året. – Ta for eksempel gulrot som vi har de beste forutsetningene for å dyrke økologisk i Norge, 65 prosent importeres, sier daglig leder i DEBIOInfo, Emil Mohr. Men det finnes de som satser på økologisk drift. Torfinn Røe i Vingelen i Tolga har sammen med tre andre mjølkebønder bygd et kjempefjøs med plass til 300 kyr og leverer 600 tonn øko-mjølk i året til Rørosmeieriet. – Årsaken til at vi satset økologisk for fem år siden var økonomi. Vi er fornøyde, vi. Og etterspørselen øker så det er positivt, sier Røe. Nå vil Emil Mohr i DEBIOInfo at flere gjør som bøndene i Vingelen. http://www.nrk.no/ho/flere-spiser-okologisk-mat---na-ma-landbruket-satse-1.12659661
14.11.15: Urs Gamper, biodynamisk bonde på Lislerud Gård, ble intervjuet av Dagens Næringsliv angående glyfosat. Det var regnet som så ufarlig at man kunne smake på det. Nå har verdens vanligste sprøytemiddel, glyfosat, fått forskere til å rope varsko – og splittet verdens mektigste institusjoner for mattrygghet. Tordag bestemte Efsa å heve en av grense-verdiene for glyfosat, slik at en høyere dose glyfosat nå anses som trygg for daglig inntak. En vakker vårdag for et halvt år siden fikk bonden Urs Gamper (58) en utrivelig melding: «Reis hjem». I flere år har sveitseren drevet økologisk gård i Eidsberg i Østfold med sin norske kone. Ekstra trist ble han av at meldingen var skrevet med sprøytemiddel i åkeren. Mange meter lange, gule bokstaver var formet ved hjelp av det Gamper tror er Roundup – verdens vanligste sprøytemiddel. − Vi prøver å dyrke på naturens premisser. Vi kan ikke bare sprøyte bort mangfoldet, sier Gamper. Han mistenker at noen er blitt lei de grønne tankene hans, og han føler seg mobbet. Ikke minst synes han det er synd at gressengen, som skulle bli mat til hester og sauer, er blitt
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 63
«forurenset». − Det er jo litt merkelig at Mattilsynet tillater et sånt sprøytemiddel. – Monsanto har visst i årevis at Roundup forårsaker kreft, men selskapet har tilbakeholdt denne informasjonen, sier advokat Mike McDivitt. http://www.dn.no/magasinet/2015/11/13/2125/Milj/det-store-sprytemiddelslaget
10.07.2015: Gravide som spiste økologisk mat i svangerskapet hadde halvert sannsynlighet for å få gutter med misdannelse i urinrørsåpningen (hypospadi), sammenlignet med dem som ikke spiste økologisk mat, skriver Folkehelseinstituttet. En ny studie fra Folkehelseinstituttets Mor og barn- undersøkelse (MoBa) ble nylig publisert i det amerikanske tidsskriftet Environmental Health Perspectives. Dette er første gang en slik sammenheng har blitt påvist i en befolkningsundersøkelse og det er påkrevd at funnet etterprøves i andre studier. Undersøkelsen omfatter 35 107 mødre som deltok i MoBa i årene 2002 til 2008, svarte på seks spørsmål om bruk av økologisk mat i svangerskapet og senere fødte guttebarn. http://www.oikos.no/aktuelt/okologisk-mat-gir-halvert-sannsynlighet-for-misdannelse
13.02.2015: Økomat, ingen nødvendighet? Skriver Helge Godager i Hamar Arbeiderblad. Ordet økologi betyr kanskje ikke så mye for de fleste av oss. Det tar tid før det går opp for en at der livet i naturen fremdeles fungerer, der bygger næringsplantene opp et spektrum av stoffer som er nøyaktig tilpasset dyr og menneskers behov. Vi har glemt at mennesket er et resultat av en langvarig evolusjon som tar sitt utgangspunkt i havet og som derfor har knyttet sin biologiske eksistens til de om lag åtti mineralene som finnes i friskt havvann. Etter 60 år med kunstgjødsling i Norge, mangler nå disse stoffene i konvensjonelt dyrket mat ifølge NRK kunnskapskanalen NTNU 22.12.12. Og det er jo forståelig, for nesten ingen av disse mineralene tilføres jorden i kunstgjødsel. Det er bare i økologisk mat vi kan finne de nødvendige mineralene fremdeles, fordi man der får disse stoffene tilbakeført til jorden gjennom gjødsel fra økofórete dyr, kompostert plantemateriale og mikroorganismenes oppløsning av ikke-vannløselige mineraler. http://web.retriever-info.com/services/facsimile/pdf_id-020235201502134w3rpB145A9A4qpCRX1VNJd4000201010l00_x-cd927535451728479161776165e1aeb5_mt-print_y-57fef7206da999c4b2f67ec8d8b4b60f.pdf
24.02.2015: Vet du hva som er forskjellen på økologisk, organisk, naturlig, biologisk og biodynamisk? Ø-merket er det norske godkjenningsmerket for økologiske produkter. Produkter som bærer Ø-merket og markedsføres som økologiske, skal være produsert i samsvar med regelverket for økologisk produksjon. Begrepet "økologisk" er rettsbeskyttet og kan bare brukes etter godkjenning av Debio. I Tyskland, Danmark og Sverige brukes også "økologisk", slik som her. I Storbritannia og USA brukes "organic". Organisk på fagspråk vil si at noe er produsert av levende organismer, at det inneholder karbon, at det kan brenne/brytes ned i naturen. Økologisk og organisk er altså ikke det samme. Begrepet "økologisk landbruk" brukes som en felles betegnelse for ulike driftsretninger, hvor langsiktige, økologiske hensyn blir tatt. Biologisk-dynamisk, ofte forkortet med biodynamisk, er en egen landbruksmetode, og inngår under fellesbetegnelsen økologisk landbruk. Betegnelsen "naturlig" er svært upresis og bør ikke brukes. http://www.matmerk.no/okologisk/lar-du-deg-lure-i-butikken
15.04.2015: Rundt 60 mennesker var samlet torsdag 9. april på Debios årsmøte som var lagt til Bjørkelangen videregående skole. - Debio har vært sentral i å utvikle et økologisk Norge gjennom å forvalte et regelverk som er basert på forskning og kunnskap, sa avtroppende styreleder Ola Cato Lie. Siden midten av 80-tallet har Debio jobba med godkjenning av økologisk og biologisk-dynamisk landbruk. Ny styreleder er Odd-Einar Hjortnæs som tidligere har vært leder i Akershus Bondelag. Camilla Wilse, matveileder i Debio Info, som sto for maten. Aina Bartmann, politisk rådgiver i Oikos – Økologisk, tidligere geitebonde og grunnlegger av Bondens marked, viste til mangfoldige rapporter fra FN om at det på verdensbasis er familielandbruket og agroøkologiske jordbruksmetoder som er mest effektiv når det kommer til fruktbar matjord, bevaring av ferskvannskilder og biologisk mangfold og energibruk. Hun ivret for å ta tilbake effektivitetsbegrepet, at det ikke handler om kroner og øre, men effektivitet i forhold til hva vi har knapphet på. http://www.debio.no/text.cfm?path=0&id=1098
21.10.2015: Oikos i høring på Stortinget. Daglig leder Regine Andersen er invitert til Næringskomiteens høring om statsbudsjettet. Hun vil på Stortinget i dag påpeke det alvorlige spriket mellom 15-prosentmålet og en budsjettpost som gir realnedgang i organisasjonsstøtten.. http://www.oikos.no/aktuelt/oikos-i-horing-paa-stortinget
30.04.2015: Ei bok med resultater fra nyere forskning innen økologisk landbruk, er nettopp utgitt i Danmark. Resultater fra både nasjonale og internasjonale prosjekter presenteres i boka. Visste du for
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 64 eksempel at fôrmel av fluelarver kan gi viktige aminosyrer til høns? Eller at urter kan brukes til konservering av kjøttprodukter i stedet for syntetiske stoffer? De nasjonale forskningsprosjektene har tatt utgangspunkt i konkrete utfordringer i økologisk sektor. Det har vært et mål å skape et samspill mellom forskerne og de som skal ta i bruk de nye kunnskapene og teknologien som er utviklet i prosjektene. Det har vært arbeidet med spørsmål innen planteproduksjon, både til mat og fôr. Det har også blitt arbeidet med ulike husdyrproduksjoner, blant annet storfe, fjørfe, gris og fisk. Det har vært tre overordnede tema: vekst, troverdighet og utvikling av robuste systemer. Prosjektene har alle vært finansiert av Fødevareministeriet, gjennom Grønt Udviklings- og Demonstrasjonsprogram (GUDP), Organic RDD. Last ned boken her: http://icrofs.dk/fileadmin/icrofs/Diverse_materialer_til_download/web_Ny_viden_2015_final.pdf http://www.oikos.no/aktuelt/ny-viten-om-okologi
7.3.2015: Mitt i miljökrisen ökar aptiten på ekologisk mat i Kina. Branschen omsätter miljardbelopp och växer med tvåsiffriga tal. SvD Näringslivs Ola Wong har besökt Kinas första certifierade biodynamiska jordbruk i Peking som inspirerats av Sverige. Xu Liang visar oss runt på Phoenix Hill Communes biodynamiska gård i Peking. Nästan 14 hektar stora grönsaks- och fruktodling. – Vanliga kinesiska farmar har inte maskar, grodor och småfåglar, de är dödade av bekämpningsmedel. Men vi har det, och vi har eldflugor och spindlar som äter skadeinsekter. Jag hummar instämmande bakom min gasmask med partikelfilter. En app på mobilen som mäter smog i luften varnar för mycket höga nivåer, 361 PM 2,5. Det är över 14 gånger mer än världshälsoorganisationen WHO:s gränsvärde. Tungmetaller, ozon och cancerogena mikropartiklar har gjort luften till en klistergrå gröt där sikten är nere på något hundratal meter. Men mitt i miljökatastrofen håller en folklig motrörelse på att växa. I år kommer det att säljas ekologisk mat i Kina för upp till 59 miljarder yuan (motsvarande drygt 76 miljarder kronor) rapporterade Kinas internationella radio i januari. http://www.svd.se/naringsliv/nyheter/varlden/ekologisk-odling-tar-fart-i-miljokrisens-kina_4389549.svd
22.04.2015: EU-krav: Må gi fisken homøopat-medisin. Fisk og annen sjømat må først behandles med homøopatiske preparater dersom oppdrett skal kunne klassifiseres som økologisk, krever EU. - Vi kommer ikke til å kreve at man bruker sukkerpiller til fisk, sier Seniorrådgiver Monica W. Stubberud i Mattilsynet. Her er fiskemerder ved Lerøy Vests matfiskanlegg ved Rongøy i Øygarden. Kravet går fram i en såkalt kommisjonsforordring fra EU. I retningslinjene heter det at «dersom det oppstår et heseproblem...kan veterinærbehandling brukes i følgende prioriterte rekkefølge: a) Stoffer fra planter, dyr eller mineraler i en homøopatisk fortynning, b) planter og planteekstrakter som ikke har bedøvende virkning og c) stoffer som sporstoffer, metaller, naturlige stoffer som stimulerer immunforsvaret eller godkjente probiotika.» Mattilsynet har selv ikke noen tro på behandlingen, men må stille seg bak det fordi EU krever det. http://www.dagbladet.no/2015/04/22/nyheter/innenriks/oppdrett/medisin/forskning/38813786/
RUDOLF STEINER - ANTROPOSOFI
NRK Tekst-TV 2. februar: Rudolf Steiner grunnla Antroposofisk selskap 1913.
Publisert 25.4.2015: Cato Schiøtz argumenterer for Joralf Gjerstads «evner» ved å sammelikne med straffesaker. - Jeg fastholder at Joralf Gjerstads synskhet er bevist med samme prosentkraft - med samme prosentvise sikkerhet - som vi opererer med i straffesaker. «Snåsamannen», eller Joralf Gjerstad (88) som han egentlig heter, har vært en omstridt mann i åresvis. Han har gjort seg bemerka som selverklært helbreder, og hevder å være født med evner som han ikke kan gi en fornuftig forklaring på. Skepsisen mot Gjerstad har vært stor, særlig blant vitenskapsfolk. Den profilerte høyesterettsadvokaten Cato Schiøtz er derimot blant dem som har latt seg overbevise. - Det er helt forunderlig at veldig kompetente vitenskapsmenn er så forstokkede og dogmatiske at de ikke tar fakta innover seg. Joralf Gjerstad har satt hele foreningens skepsis i forlegenhet. De har ingen alternativ forklaring. - Evnen til synskhet er ikke noe man kan framprovosere. Hva gjør man da, når man ikke kan gi et naturvitenskapelig bevis? Jo, man må gjøre som med jussen, nemlig å spørre seg hva som er mest sannsynlig, sier han. http://www.dagbladet.no/2015/04/25/kultur/snasamannen/joralf_gjerstad/tvnorge/dokumentar/38861761
18.06.2015: Schiøtz’ skyts. – Jeg har et korrektiv på hjemmebane som forteller meg når jeg blir too much. Men jeg hadde i hvert fall vett til å si nei til Skal vi danse! Egentlig ville det knapt overraske om den 66-årige ringreven plutselig svingte seg på parketten iført glitrende gevanter. For er det noe Cato
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 65
Schiøtz åpenbart ikke har noe imot, er det kontraster. Holmenkollen-gutt og økobonde, advokat med møterett for Høyesterett og antroposof, økokrim-jurist og forsvarer i Norges mest spektakulære justismordsaker. Og senest altså Snåsamannens noe uventede våpendrager, etter å ha dukket opp i en dokumentar om Joralf Gjerstad. Han hadde allerede et tosifret antall år bak seg «i uteseksjonen innen advokatbransjen» da han relativt plutselig begynte å predike antroposofi – Rudolf Steiners lære som blant annet inkluderer gjenfødelse. Hva skjedde? – Det var bare slik min skjebne ble, sier Schiøtz. Og han mener det ganske bokstavelig. For han mistenker at det var skjebnen selv som ville det slik at han og kona sendte barna til den lokale skolen, Steinerskolen på Hovseter. Schiøtz ble interessert i hva som lå bak pedagogikken, og så fikk han tenning. – Helt tenning. Og så, gjennom nittitallet fikk jeg antroposofisk ADHD og ble veldig aktiv i en del sammenhenger. Schiøtz eier Øvre Bollerud gård på Biri, den største økomelkprodusenten i Oppland. Selv om han har satt bort driften, er han der så ofte han kan. Da sitter han på verandaen og passer på Mjøsa. – Det er en stor innsjø, så det er ikke gjort i en håndvending. – Interessen for reinkarnasjon har en litt – hva skal jeg si – komplisert side, ved at man blir mer opptatt av seg selv og tidligere inkarnasjoner enn av naboens problemer. Veldig selvopptatt, og det om spørsmål som er svært spekulative og av liten betydning for hvordan vi lever våre liv. Så jeg har aldri hatt noen dragning den veien, sier han. Lener seg godt tilbake i stolen. – Ja, ja. Den som dør, får se. Favoritt- tidsskrift: (Klukkler.) Jeg får vel si Libra da, som er antroposofenes tidsskrift. Ja, nei, jeg svarer det. Hvilken bok leste du sist? Det var en veldig rar bok jeg fikk av Samlaget. En intervjubok med spelemannen Knut Hamre, som er en av våre fremste hardingfele-spillere og har vunnet Landskappleiken seks ganger. «Å vera ingenting» heter den. Hvilken app bruker du mest? Ingen. Jeg har ingen app. Jeg har ikke drevet det til å ha mobil med apper. http://www.advokatbladet.no/2015/06/schiotz-skyts/
Lorenzo Ravagli: Antroposofi og vestlig esoterikk. Om antroposofiens historie i det tyvende århundrede. 24.-25. april, Josefines gt 12, Oslo. Å se på sin egen historie: En oppgave stilt av terskelens vokter. En av åndselevens oppgaver er å beskjeftige seg erkjennende med sin egen livshistorie. Et selskap som består av åndselever, har også eksakt den samme oppgaven. Det er dette som Rudolf Steiner beskriver i sin bok Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener. Å beskjeftige seg med antroposofiens og det antroposofiske selskaps historie er derfor et absolutt nødvendig skritt til selv- erkjennelse for dette selskapet. Les artikkelen til Lorenzo Ravagli i AiN 1-2015: http://www.antroposofi.no/fileadmin/ain/antroposofi_i_norge/2015/AiN-1-2015_Lorenzo_Ravagli_24.-25.4.2015.pdf
17.08.2015: Hans Brodal har kommet med en ny bok; Gemenskapsbildning – Socialekologi. Människoorienterad verksamhetsutvivkling. 132 sidor. Hans Brodal, född i Danmark 1931, är civilekonom från Handelshögskolan i Köpenhamn. Hans verksamhet som konsult i ledar- och verksamhetsutveckling har präglats av socialekologi så som den introducerades av Bernhard Lievegoed, Holland. I olika personkonstellationer har Hans Brodal tillsammans med kollegor i framförallt Skandinavien vidareutvecklat socialekologin såväl teoretiskt som i den praktiska tillämpningen. Drivkraften för social utveckling är den inre motivationen och bygger på ett underifrån snarare än ett uppifrån perspektiv, dvs har den praktiska verkligheten som utgångspunkt. Boken vänder sig till alla som ser behovet av att motverka effekterna av stordriftstänkande, effektivisering, sammanslagningar, omorganisationer, privatisering, avreglering etc och istället finna infallsvinklar som är människoorienterade. http://www.socialekologi.nu/media/nyhetsbrev_gemenskapsbildning.pdf
10.06.2015: This interview with Saul Bellow was first published on October 3, 1975, in the Telegraph Magazine. Bellow had recently published Humboldt's Gift, which won the Pulitzer Prize for Fiction. “Don’t let him convert you,” Alexandra Bellow had warned me. To what? To the ideas Charlie has taken from Dr Rudolf Steiner, who early this century propounded Anthroposophy, a somewhat cloudy doctrine about the nature of man. “She thinks it’s one of my amiable eccentricities, she still thinks it’s amiable.” How Mr Bellow loves the quirks of the higher mind! “Some of the visions I found in Steiner are rather disturbing,” he says, “of the spirit actually seeing the body itself from another point of vantage. It puts back into life a kind of magic we’ve been persuaded to drop. We give a perfectly ignorant account of the external world, which becomes drier and smaller all the time. Why be ignorant and dehydrated as well? When Steiner tells me I have a soul and a spirit, I say, yes, I always knew that.” Very few people read Steiner, he’s not an OK name in the right circles, but then Mr Bellow has never been OK. “I came into American life from the bottom, I grew up in the ugliest slum in Chicago, and what am I to think of the way things are?” http://www.telegraph.co.uk/culture/books/authorinterviews/11654408/Saul-Bellow-interview-My-agonies-over-writing.html
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 66
För 50 år sedan tillfrisknade Håkan Kumlander från en svår muskelsjukdom med hjälp av antroposofisk sjukvård. Det blev startskottet för den svenska antroposofins modernisering. I dag är Ytterjärna i Södertälje ett eget samhälle, komplett med skolor, jordbruk, bank och sjukhus. Lördagsmagasinet til DN besöker orten som väcker både beundran och avsky. Anders Kumlander är ordförande i Vidarstiftelsen och son till Åke Kumlander. Anders Kumlander och Vidarstiftelsen har nyligen lanserat Ytterjärna forum http://www.ytterjarnaforum.se, en hemsida vars ”vision är att inspirera till nytänkande kring utmaningen att vara människa”. Här kan antroposofin sätta sin egen bild av verkligheten och i sitt första blogginlägg, skriver Kumlander: – I Sverige finns en bristande allmän kunskap och dessutom många fördomar kring verksamheterna och ’antroposoferna i Järna’, men det finns även en intern kultur där man inte vill övertyga någon annan om något – alla ska få komma fram till sin mening. Detta har även inneburit att man inte lagt varken tid, intresse eller engagemang på att informera och påverka det offentliga samtalet, inläggen har varit mera reaktiva. Man kan se detta som ett bristande ansvarstagande för ett större perspektiv. Det vill jag ändra på.– Medierna hittar på allt möjligt, sedan tror människor att det är så, förklarar Anders Kumlander. Har ni lagt pengar på att påverka exempelvis politiker eller Läkemedelsverket? – Nej. Däremot vill vi lägga medel, tid och engagemang på att ta större ansvar för att delta i samhällsdebatten. http://www.dn.se/livsstil/antroposoferna-har-byggt-en-egen-varld/
Er Goethes fargelære dilettantisk? Spør Morten Eide i en artikkel i Antroposofi i Norge 3-2015. I forbindelse med en anmeldelse av Kaj Skagens biografi om den unge Rudolf Steiner, Morgen ved midnatt, ser vi at Goethes fargelære1 blir avvist som dilettantisk av Espen Søbye i Morgenbladet nr. 15- 2015. Han bemerker: Skagen skriver mye om Goethes fargelære. Alt som står om dette, bek- refter at Goethe på dette området var en autodidakt dilettant. Det er ikke som alkymist Strindberg var mest interessant. Skagen har lovet en kritisk lesning av Steiners verk, men viser aldri til alternative tolk- ninger av Goethes naturforståelse. Artikkelen er skrevet som innledning til et fordypningsseminar i tilknytning til et seminar med Pehr Sällström 30.-31. oktober i Oslo med tittelen «Vad har vi att lära av kontroversen Goethe-Newton? Från André Bjerke (1961) till Olaf Müller (2015)». Entré kr. 100. Lørdag: Innledning ved Pehr Sällström. Jan Henrik Wold gjør eksperimenter. Entré kr. 300 (inkl. kaffepause med noe å bite i). Arr.: Oslogruppen. Les artikkelen her: http://www.dialogos.no/mediacenter/pdf/kalender/AiN-3-2015-fager.pdf
22.09.2015: Konspirasjonsteorier, del 5: Det «totalitære» Arbeiderpartiet. – Det er ikke usannsynlig med en eventuell forbindelse mellom mellomkrigstidens NS, antroposofisk inspirert kulturliv, alternativbevegelsen og dagens konspirasjonskultur, skriver John Færseth. Noe av etterkrigskritikken mot skolesystemet som finnes i Bjørneboes roman Jonas og i tidsskriftet Horisont ser også ut til å ha hatt elementer av en generell kritikk av arbeiderpartistaten som den moderne pedagogikken inngikk i. Til og med språkstriden på 1950-tallet ser for enkelte ut til å ha vært en del av kampen mot ensretting av samfunnet og mot et parti som man mente “hadde fått for stor makt og var i ferd med å utvikle diktatoriske tendenser” (Tidsskriftet Horisont Antroposofisk motkultur i den norske offentligheten på 1950-og 60-tallet Hallvard Ådnøy. Masteroppgave i Idèhistorie. Veileder: Jan-Erik Ebbestad Hansen IFIKK, Universitetet i Oslo, høst 2010. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/25013/Adnoy.pdf?sequence=1&isAllowed=y ) Artikkelen bygger delvis på foredrag holdt av Terje Emberland i februar 2015. http://fritanke.no/index.php?NyhetID=9942&page=vis_nyhet
Litteraturhuset 28. november kl 11.00: Det evige livet og dødsmysteriets løsning. Lasse Östnäs om Martinus’ åndsvitenskap. Den åndelige vitenskapen er en analyse av de evige lover som utgjør forutsetningen for en evig livsopplevelse. Her utgjør kontrasten ”døden” i løpet av en periode i spiralkretsløpets innviklingsfase i materien en nødvendig bestanddel. Vi tar opp Martinus’ syn på døden og de døde, eller fødsel nr 2 eller de B-fødte, og gjør koblinger til den forskningen om nær døden- opplevelser, dødsprosessen m.m. som har pågått i mer enn 40 år. Entré: 200,-. Kverneland. Arrangør: Oslo kosmologiske forum. http://www.litteraturhuset.no/program/2015/11/doedsmysteriet.html Martinus og Rudolf Steiner, af Lars Thor Smith, astrolog, Nyt Aspekt 2013. Denne artikel redegør for, at der er usædvanligt mange berøringspunkter imellem Rudolf Steiner og Martinus, der begge betragtede sig selv som ikke-sekteriske åndsvidenskabsmænd. Ligesom det siges om Martinus-folk, at de kan väre dogmatiske og sekteriske, så har mange anklager i tidens løb lydt mod antroposoffer for at være lukkede overfor andre impulser end de, der kom fra Dr. Steiner. Rudolf Steiner selv var lige modsat. Han afskyede enhver persondyrkelse, ville ikke, som han sagde, ”have tilhængere”, men mennesker, der ”forstår mit anliggende”. Man behøver bare læse slutforedragene i Steiners foredragsräkke, De enkelte
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 67 folkesjæles mission, GA 121, som han holdt i Oslo, så bliver man overbevist om, hvor meget Steiner afskyede enhver form for sekterisme og dette at man antager hans udsagn pr. autoritet –á la ”Steiner har sagt”. Tværtimod bliver der i disse foredrag opfordret til en fuldkommen uforudindtaget forsker-trang, der kan benytte Steiners antroposofiske udsagn som orienteringsgivende pejlemærker til selv at begive sig til at forske i det væld af enkelt-manifestationer, også på åndslivets område. http://www.astropeuten.dk/72424360
Antroposofisk Selskab i Danmark har fått ny nettside. Her har de blant annet lagt ut en artikkel fra sitt meddelelsesblad om Mikael og sproget, skrevet av Harald Haakstad; Johannes-evangeliets “I begyndelsen var Ordet” kan vi kun begynde at forstå ved først at relatere det til vort menneskelige sprog, som jo overhovedet er det ‘ord’, vi kender. Alligevel ved vi, at der er ment et andet og langt mægtigere ord end menneskesproget - et uudsigeligt guddommeligt skaberord. Og samtidig fortæller hele sammenhængen os, at der må være et slægtskab mellem dette højere ord, logos, og menneskeordet. Artiklen er første gang bragt i Antroposofi i Norge nr. 3, 2013. http://media.wix.com/ugd/6a42f4_6e67c4449e124aa6a1679a2d42de7159.pdf
ARKITEKTUR
Nybygget til Steinerskolen er en soleklar publikumsfavoritt til bygge-skikkprisen i Moss. – Prisen skal sette arkitektur på dagsorden og bevisstgjøre på våre felles omgivelser, sier byarkitekt Nils Ellefsen. Nybygget til Steinerskolen roses for å være miljøvennlig og fremtidsrettet, samtidig som innsenderne mener det har et kraftfullt arkitektonisk uttrykk. Moss Avis 11.1.2014. Videregående bygget til Steinerskolen i Moss fikk Moss bys byggeskikkpris. 24.1.2014. http://www.moss-avis.no/nyheter/ydmyk-fische-fikk-christian-frederik-prisen-1.8262210
Nybygget til Steinerskolen er en soleklar publikumsfavoritt til bygge-skikkprisen i Moss. – Prisen skal sette arkitektur på dagsorden og bevisstgjøre på våre felles omgivelser, sier byarkitekt Nils Ellefsen. Nybygget til Steinerskolen roses for å være miljøvennlig og fremtidsrettet, samtidig som innsenderne mener det har et kraftfullt arkitektonisk uttrykk. Moss Avis 11.1.2014. Videregående bygget til Steinerskolen i Moss fikk Moss bys byggeskikkpris. 24.1.2014. http://www.moss-avis.no/nyheter/ydmyk-fische-fikk-christian-frederik-prisen-1.8262210
4.11.2015: Moderne i 1960 - like moderne i dag. I 1960 hadde interiørbladet «Alt for damene» bolig- og interiør-reportasje i det særegne huset tegnet av arkitekt David Sandved. Hva har dagens eiere gjort med det? – Vi ble spontant forelsket i det. Både stilen og utsikten, forteller dagens eiere, Harald Nes og Gerd Berit Mygland. De hadde bodd i byen i ti år da huset kom for salg i 2000. Men ekteparet hadde et dilemma: Hvor mye kan du røre et såpass spesielt hus uten å ødelegge det? De har bygd ut kjøkkenet, fått garasje og malt noen vegger fordi alt hadde mørknet så mye. Spisekroken som binder kjøkkenet med stuen har Goudi-inspirerte søyler og rekkverk. Paret har både tegninger og fargekoder på søylene og har klart å holde seg tro til hvordan de ble bygd og malt. Huset ble bygd i 1956. Men eierne flyttet ikke inn før i 1958 fordi malingen skulle tørke i to år. Huset er bygd i fem forskjellige nivåer og troner som en konge på haugen, selv om mange har beskrevet det som et hønsehus. David Sandveds arkitektur utviklet seg fra en klassisk funksjonalistisk stil til en form for regionalisme som tok opp i seg lokale bygningsmotiver og symboler. Mens funksjonalistene hevdet at ornamentet var overflødig, var Sandved opptatt av identitet og av å integrere ornamentikk i sine bygg. Sandved har tegnet mange hus i Haugesund; Cubus-bygget, Victoriahjørnet, Haugesund Billedgalleri, Folkebiblioteket, Turnhallen, Haraldshallen, Haraldsvang ungdomsskole, Saltveit skole og Steinerskolen.
7.08.2015: En kinesisk reportasje fra Solheimar øko-landsby på Island viser gamle fotografier. Lin Kaixiong forteller fra sin reise i juli på Island hvor Sessilja Sigmundsdóttir (1902-1974) for 85 år siden, bare hadde noen få telt. Øko-landsbyen er i dag en av verdens eldste, med ca 100 innbyggere, inkludert nesten halvparten med nedsatt funksjonsevne. Nærmeste landsby er Borg som har ca 500 innbyggere. Artikkelen er skrevet på kinesisk. http://www.newsmarket.com.tw/blog/73339 Se mer informasjon om Sesselja Sigmundsdóttir og Sólheimar her: http://nordenigoetheanum.com/island/
30.06.2015: Passivhus farlige for helsen? Om inneklimaproblemer med passivhus. http://www.nrk.no/video/PS*217991
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 68
ENGLER og MIKAEL
23.12.2015: Engler som rent intellekt, rent lys. Artikkelen Englenes hemmelige liv i A-magasinet henviser blant annet til Thomas Aquinas som på 1200-tallet fremholdt at engler var å betrakte som rent intellekt, uten fysisk form, noe som har preget senere oppfatninger. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Englenes-hemmelige-liv-7828606.html I boken Engler: vesen og virke – ti utvalgte foredrag av Rudolf Steiner – viser han til de forskjelligste sidene ved englenes virke, og hvor viktig de er for menneskene og menneskehetens videre utvikling. http://www.antropos.no/engler.html
ØKONOMI
2.04.2015: Stadigt växande intresse för sociala banker. Hur sparkapital på bankkonton används av bankerna har stor betydelse för hur världen utvecklas. Det är något man tar fasta på inom den internationella impuls som kallas social banking, som växer allt mer – även i Sverige. Inriktningen är att bidra till en bra samhällsutveckling genom att finansiera miljömässigt och etiskt hållbara företag och verksamheter. I Sverige representeras social banking främst av Ekobanken, som är medlem i ett internationellt nätverk av liknande banker – GABV (Global Alliance for Banking on Values). Ekobanken har ända sedan starten för 17 år sedan haft en obruten och stadig tillväxt. I Tyskland växer detta så det knakar. I grannländer som Danmark och Norge ser man också en tillväxt. Bankkontosparandet i Sverige är en av hushållens största sparformer och uppgår till över 1.300 miljarder kronor (enligt SCBs sparbarometer). Det är pengar som spararna idag i stort sett inte har någon insyn i vad de används till. – Idag är medvetenheten så stor kring hållbarhet och de stora problem världen står inför att det måste börja röra sig även på kapitalmarknaden. http://www.ytterjarnaforum.se/tankerum/stadigt-vaxande-intresse-for-sociala-banker/
23. februar får Cultura ny nettbank. Den nye nettbanken og mobilbanken får mange nye funksjoner, og mobilbanken får full betalingsfunksjonalitet. https://www.cultura.no/Kundesenter/nynettbank/Hva-blir-nytt 15.05.2015: Kjell Fredrik Løvold blir ny banksjef/daglig leder i Cultura Bank! Lederskiftet vil finne sted 1. august 2015. Kjell Fredrik har vært ansatt i banken som kredittsjef siden 2006 og har også i perioder vært fungerende daglig leder. Han er jurist av utdannelse og har foruten advokatpraksis blant annet jobbet som banksjef i regionledelsen DNBNOR på Lillehammer og i konsernjuridisk i DNBNOR i Oslo. Han har vært aktivt tillitsvalgt i Naturvernforbundet i 10-12 år. https://www.cultura.no/Nyhetsarkiv/Ny-banksjef/ 25.11.2015: 45 millioner mer til utlån i Cultura Bank. Takket være alle som under høstens emisjon var med og økte bankens egenkapital med 4,3 millioner! Fra 2. til 20. november hadde Cultura en kampanje for å øke bankens egenkapital. En stor del av dette kommer fra mennesker og virksomheter som allerede er kunder i banken. https://www.cultura.no/Nyhetsarkiv/Takk-til-deltakere-i-hostens-emisjon/
Ny bok: Borgerlønn – Veien videre for velferdsstaten. Verden er full av arbeidsoppgaver, men tilgangen på lønnsmidler synes stadig mer begrenset. En mulig vei videre fremover er å innføre borgerlønn – gi alle mulighet til et verdig liv uansett hvilken aktivitet de foretar seg. Anja Askeland og Peter Normann Waage har forfattet et hefte, Borgerlønn – Veien videre for velferdsstaten, utgitt av Borgerlønn BIEN Norge. Her belyses borgerlønn i dag, borgerlønn i historien og i Norge, realiserte eksempler og mulige finansieringsmodeller. Sammenhengen mellom arbeid og lønn blir også drøftet, samt de vanlige innvendinger blir besvart. https://www.cultura.no/Pengevirke/Pengevirke-nr-2-2015/Konsist-om-borgerlonn 5.07.2015: Borgerlønn: Dn nederlandske byen Utrecht vil prøve ut borgerlønn fra høsten 2015. For omtrent 40 år siden ble det satt i gang et eksperiment i en landsby i Canada. Alle som hadde behov for penger, skulle få det. Effekten av politikken var forbløffende. Legebesøk og sykehusinnleggelser ble redusert, folks mentale helse ble bedre og flere tenåringer fullførte videregående skole. Til høsten setter prosjektet i gang igjen. Denne gangen i Utrecht i Nederland. En del av byens innbyggere, som allerede mottar trygd, skal få et fast månedlig beløp, som de skal bruke akkurat som de vil. Det foreligger ingen forpliktelser. Ideen kalles basic income, borgerlønn på norsk. Borgerlønnen skal sikre folks økonomi, slikt at de alltid skal ha råd til alt fra større helseutgifter, til mindre utgifter i hverdagen. Den skal komme på toppen av deres vanlige inntektskilder, og det stilles ingen krav til den. Forskere fra Universitetet i Utrecht vil studere de som mottar borgerlønnen, og de som fortsetter å leve med vanlig inntekt. Deretter vil de sammenlikne pengeforbruket, og se hvordan det påvirker folk. - Ideen om borgerlønn bør absolutt
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 69 prøves ut, sier Nanna Kildal, forsker ved Universitetet i Bergen. Selv har Kildal stor tro på borgerlønn. I en kronikk publisert på NRK i fjor skrev hun at «Dagens velferdssystemer, i Norge som i store deler av verden, er nemlig utformet slik at det er mange som ikke tør å forsøke seg i arbeidslivet fordi de da vil miste den tryggheten som trygden eller sosialhjelpen representerer». Borgerlønn BIEN Norge jobber for informasjon og bevisstgjøring rundt borgerlønn, og har som mål å få dette innført i Norge. http://www.dagbladet.no/2015/07/05/nyheter/borgerlonn/nederland/utrecht/39967703 Også i Norge har det vært foreslått å innføre borgerlønn, men så langt er det bare Venstre og Miljøpartiet De Grønne av de politiske partiene som har tatt til orde for dette. Beløpet det da har vært snakk om er 2G, tilsvarende rett i overkant av 180.000 kroner. Det er foreløpig ikke kjent hvor høy borgerlønnen i Utrecht vil bli, men eksperimentet er ventet å starte rett etter sommerferien. http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2015/06/30/0847/Lnn/her-kan-du-f-lnn-selv-om-du-tar-ferie-365-dager-i-ret Sektion für Sozialwissenschaften: Gerald Häfner. Er war Mitgründer der Partei "Die Grünen" in Deutschland sowie drei Mal Mitglied des Deutschen Bundestags und ein Mal Abgeordneter im Europäischen Parlament. Ab 1. Oktober ist Gerald Häfner Mitglied der Leitung der Sektion für Sozial- wissenschaften am Goetheanum. Der bisherige sektionleiter Paul Mackay und er wollen den Sozialimpuls Rudolf stärken. http://www.anthromedia.net/de/artikel-dateilansicht/article/sektion-fuer-sozialwissenschaften-leitung-mit-gerald-haefner 2500 Franken für alle pro Monat? Der Ruin der Schweiz? Im Nationalrat fällt die Initiative für ein bedingungsloses Grundeinkommen durch. In der Umfrage von DerBund.ch/Newsnet erfährt das Anliegen grössere Unterstützung. http://www.derbund.ch/schweiz/standard/eine-freiere-gesellschaft-oder-der-ruin-der-schweiz/story/24386980 Hinter der Initiative für ein Grundeinkommen stehen viele Prominente. Kein Thema ist die Nähe zum Esoteriker Rudolf Steiner. Für Steiner sollten im Wirtschaftsleben das «freie Geistesleben» und «Brüderlichkeit» vorherrschen. http://www.derbund.ch/tages-anzeiger-print/die-anthroposophen-hinter-der-grundeinkommensinitiative/story/27038101#mostPopularComment Was das bedingungslose Grundeinkommen in der Schweiz bewirken würde. http://www.bzbasel.ch/basel/basel-stadt/was-das-bedingungslose-grundeinkommen-in-der-schweiz-bewirken-wuerde-129574019
Pengevirke nr 2-2015: Vuollerim i Lappland– et kroneksempel på ‘crowdsourcing’ uten hjelp av internett og smarte app’er. Det er blitt sagt at ordet ‘dugnad’ er et særnorskt fenomen og at det ikke finnes tilsvarende ord på andre språk. Men når vi snakker om ‘crowdsourcing’ begynner vi å nærme oss den norske dugnadsånden, der mange jobber sammen for å løse en felles oppgave. I Vuollerim i Lappland har de bedrevet crowdsourcing i stor skala i årevis, før begrepet ble moderne. I det lille samfunnet med rundt 800 innbyggere har en stor del av befolkningen valgt å engasjere seg for å skape aktivitet og arbeidsplasser. I dag er det rundt 60 næringsdrivende og 40 frivillige organisasjoner i Vuollerimbygden, et imponerende antall i forhold til befolkningen. Det er gledelig å se at mange ungdommer velger å bli værende etter at de er ferdig med utdannelsen og at de klarer å finne seg et levebrød. Ungdommene har startet et demokrati initiativ, Nytänk, som allerede har bidratt til Ungdomsråd i kommunen og andre regionale effekter. https://www.cultura.no/Pengevirke/Pengevirke-nr-2-2015/De-drar-lasset-sammen
10.07.2015: Tillit er nøkkelen til å lykkes i den nye delingsøkonomien. Fellesbetegnelse på hvordan privatpersoner bruker internett og ny teknolog til å kjøpe, selge, leie eller bytte varer og tjenester seg imellom. Den baserer seg i stor grad på tillit til mennesker man kun kjenner via nett. Deleøkonomien har foreløpig fått best fotfeste på områder som overnatting og transport, samt vasking, matlaging og andre småjobber. Svært mange oppstartsselskaper i hele verden prøver å etablere tjenester basert på nettets delekultur. Noen kjente aktører er Airbnb, Flipkey og Couchsurfing (alle overnatting) Uber (persontransport), Task Rabbit (småjobber), Eat With (restaurant) og Nimber (varetransport, tidligere kjent som Easybring). The New York Times kaller det for en ny æra av internettbasert intimitet. Sikkert er det i hvert fall at digitaltjenester som Airbnb har snudd opp ned på etablerte forretningsmodeller og til dels også vanene våre. Vi går hjem til fremmede for å spise middag og bor hos ukjente når vi reiser. Vi haiker med tilfeldige sjåfører, fikser hverandres platting på fritiden og handler, låner og bytter klær og dingser med privatpersoner heller enn butikker. Ifølge en ny rapport fra PwC deltar nå 44 prosent av amerikanerne i delingsøkonomien. Ungdommer i alderen til 18 til 24 er mest aktive, sammen med småbarnsfamilier. I 2013 anslo finansmagasinet Forbes størrelsen på delingsøkonomien til å være ca. 29 milliarder kroner, og at den vokser med 25 prosent hvert år. http://www.aftenposten.no/amagasinet/Tillit-er-nokkelen-til-a-lykkes-i-den-nye-delingsokonomien-8088553.html
10.05.2015: Blogg Erling Fossen: Deleøkonomien er både en urgammel ide og en revolusjon. I mitt hode representerer deleøkonomien innfrielsen av Hjalmar Hegges visjon om “bruksrett”. Som
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 70 eksentrisk filosofiprofessor ved UiO, med fortid i LIbertas og tilhenger av tilsvarende eksentriske Rudolf Steiner, ville han overskride dikotomien mellom offentlig- og privat eiendomsrett. Kanskje fikk han rett. Deleøkonomi er i hvertfall både noe anti-forbruksmisjonærene i Miljøpartiet De Grønne, og organiske kapitalister kan omfavne. http://bydoktor.no/2015/05/deleokonomi-i-byutviklingen/
Med bilder og ord om skaperglede og utforskning av de mer vanskelige sidene ved livet, har Irene Nygårdsvik gitt ut boken ”ord for ord - rad for rad” som en et første resultatet av 10 års forskning. Hun brøt med doktorgradsstudier ved Norges Handelshøyskole i 2005, og startet Spekulatoriet for å utforske ”raushetens økonomi” og se hvordan innovasjon er et møtepunkt mellom kunst og næring. – Samtidig begynte en omfattende strikkeproduksjon, skriver hun på sin nettside http://www.spekulatoriet.com.
Helle Rosenvinge fratrer administrasjonsansvar for S-forsikring. I 1997 ble S-forsikring først dannet som en sammenslutning av forsikringsansvar og - behov for antroposofiske virksomheter. Som samlet gruppe var vi en interessant forsikringskunde og forsikringsselskapene var derfor villig til å gi oss så gode rabatter at forskjellen mellom avtalt pris og "normal" pris, ville bidra til å gi et betydelig overskudd til Rudolf Steinerstiftelsen, og gjennom denne til antroposofisk virksomhet. I den første fasen var ordningen knyttet opp til VESTA. I 2002 startet samarbeidet med Kjetil David Andersen som med sitt firma David-Andersen assuranse hadde avtale om å representerte Gjensidige forsikring. De siste to årene har forsikringsbransjen opplevd et større trykk på premienivå. Konkurransen har blitt hardere og prisnivåene presset. Når S-forsikrings provisjon reduseres, er den naturlige konsekvens at overskuddet blir mindre og derved mindre penger til Rudolf Steinerstiftelsen. For å kunne opprettholde overførsler til Rudolf Steinerstiftelsen på et akseptabelt nivå, må S-forsikrings kostnader reduseres. Kjetil David- Andersen [email protected] vil fra nå av drifte ordningen alene og alle spørsmål rettes nå til ham. Jeg vil takke for samarbeidet gjennom alle disse årene.
Vi har äran att inbjuda er till symposiet Tulevaisuuden ihminen – Framtidens människa 25.9.2015 på Snellmanhögskolan i Helsingfors. I symposiet granskas den framtida människo-uppfattningen mot bakgrunden av nutidens samhälle. Signe och Ane Gyllenbergs stiftelse stöder medicinsk forskning som inriktar sig på hur det psykiska påverkar det fysiska samt antroposofisk medicinsk forskning. Stiftelsen har från år 1972 ordnat symposier vars tema följt stiftelsens inriktning. Professor Markku Wilenius och lektor Markku Niinivirta har gjort upp programmet för symposiet som sammanför forskare och konstnärer från olika områden. Hur förändras naturen, människan och samhället? Hurudan är dagens människosyn och -uppfattning? Hur beaktar utbildningen, arbetslivet och forskningen människan och förändringarna? Hurudan är vår framtidsvision av naturen och samhället? Den röda tråden genom symposiet är att söka svar på frågorna: 1) I vilken riktning förändras människan? 2) Hur märker du förändringen i din värld? Inledare i panelerna är: Tony Dunderfelt, Ove Ek, Reijo Kurppa, Maija Könönen, Jan-Erik Mansikka, Markku Niinivirta, Göte Nyman, Osmo Rauhala, Eeva Raunela, Veli-Matti Värri, Paavo Westerberg, Markku Wilenius, Seija Zimmermann och Peter Zimmermann. Deltagarantalet i auditoriet är begränsat. Symposiets språk är finska. http://gyllenbergs.fi/fi/signe-och-ane-gyllenbergs-stiftelse-fi/symposium-2015/
Ute Craemer, steinerskolelæreren som forvandlet et større slumområde i Sao Paulo i Brasil til et levende og verdig samfunn, kommer til Oslo. Ute har bodd mer enn 40 år i Brasil hvor hun har vært steinerskolelærer og sosialarbeider. Hennes "Monte Azul" er internasjonalt kjent. I Oslo vil hun fortelle fra sitt liv og sin livserfaring. "Can anthroposophy help to humanize slums? Experience in Brazil." Slideshow. Mandag 12. oktober kl 15.15 på Berle, Prof Dahlsgate 30. Foredrag på engelsk. Tirsdag 13. oktober kl 12.00 i Josefines gt 12. Formiddagsforedrag på engelsk/tysk. Frivillig inngangsbidrag. Det er mulig å kjøpe biografien som hun har utgitt; "Die Brückenbauerin. Wie Ute Craemer die Favela Monte Azul verwandelte" (2014). Les mer om Ute Craemer her: http://www.monteazul.de/monte-azul-brasilien/ute-craemer.html
SEKEM
”Ditt modige hjerte”. Et av de større sosiale prosjektene til SEKEM er å trene kvinner både i helsestell og prevensjon, og å gjøre det mulig for mødre å fortsette å arbeide etter at de har giftet seg. Et annet sosialt prosjekt er å sørge for at koptiske kristne og muslimer kan arbeide side om side. http://www.antroposofi.no/fileadmin/ain/antroposofi_i_norge/2015/AiN_1-2015_SEKEM.pdf
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 71
23.4. Domkirken i Kristiansand kl 21.00 Arctic Queen MED ÅPNE ØYNE– en kunstinstallasjon og liturgisk messe for rettferdighet. http://www.dialogos.no/mediacenter/pdf/kalender/aq-med-apne-oyne-lett.pdf Den Kristiansandsbaserte artisten, komponisten og performance-kunstneren Arctic Queen er aktuell med ny CD. ”Dream Catcher” er en joik for nye drømmer, sier Ragnhild Nilsen. Vi er alle urfolk. Vi er alle naturmennesker. Joiken tilhører ikke bare samer og indianere. Den tilhører oss alle. Vi trenger å joike frem nye drømmer for vår fremtid og den menneskevandring som pågår i disse dager. Vi trenger å joike frem ny fred, nye broer og nytt håp for våre barn og unge. 9 sanger er komponert og basert på ulike sangtradisjoner, hvor joiken inngår som et viktig element. CD ”Dream Catcher” er dedikert til minne om ofrene etter Paris terroren 13. november 2015. http://arctic-queen.com/music/songs
28.07.2015: SEKEM receives the UNCCD Land for Life Award 2015 – Listen to SEKEMs CEO Helmy Abouleish . https://www.youtube.com/watch?v=nwQN1BWHyH0 Two business corporations from Egypt and China are recognized as true influencers in combating land degradation. SEKEM from Egypt and Elion Resources Group from China won the 2015 Land for Life Award. “These two winners exemplify the type of leadership and initiatives that business corporations could undertake in contributing to sustainable land management. Their work has not only benefitted the local communities by improving their livelihoods and creating local job opportunities, but has also contributed to conserving nature. What we need now are policies at international and national levels that recognize sustainable land management as part of the solution to climate change and other global issues”. Land for Life – this is what Egypt needs very urgently. The growing desertification causes big troubles in many dimensions. Egypt is depending on imports, the country is living below the water poverty line and the nutrition of the population can’t be secured. For 38 years, SEKEM has been committed to reclaiming desert land, turning it into fertile soil for Biodynamic agriculture. http://www.unccd.int/en/media-center/Press-Releases/Pages/Press-Release-Detail.aspx?PRId=65
SEKEM Sustainability Report 2014. After SEKEM had to face a lot of challenges during the past four years, we are happy that we can say now: yes, we did it! We, the whole SEKEM community were able to manage all these difficulties and brought SEKEM back on track, which would have never been realized without our ambitious employees and our reliable partners. An amazing network of friends and backers gave SEKEM a strong foundation enabeling our committed workers to close the year 2014 with very good and satisfying results. And we are convinced that now, after the situation in Egypt is starting to improve on all levels, we will be able to even expand our vision of holistic and sustainable development by focussing processes and human development. The Report 2014 is also a symbol of confidence, gratitude and joy. http://sustainability.sekem.com/assets/rsd2014en.pdf
2.10.2015: Rupert Neudeck: SEKEM has everything that the great utopias of mankind are pathetically proclaiming, but without ideological and utopian ballast. The vision of a community of producers, teachers and learners, the collaboration between nature and civilisation – all this was announced by the great utopias. Most of these utopias disappeared and broke down. SEKEM was built and remains powered by its founder and the community. Additionally, the initiative and its vision are supported by an “invisible sphere” of tolerance and goodwill. Besides, the fact that SEKEM is not depending on subsidies or welfare is very important. What Albert Camus once wrote about Sisyphus, can be said about the people I met in SEKEM: I can imagine them happy. I also contacted Dr. Ibrahim Abouleish after I had read his book “The SEKEM Vision”. I immediately wanted to visit this utopian jewel to convince myself of its reality. http://news.sekem.com/en/interview-rupert-neudeck/?utm_source=wysija&utm_medium=email&utm_campaign=SI-Sept-English
28.11.2015: SEKEM a lighthouse project: Dr. Ibrahim Abouleish receives accolade of German governorate Baden-Württemberg. „By Dr. Abouleish’s living vision SEKEM became a lighthouse project, receiving recognition all over the world and building a role model for other nations and their development projects“, Klaus-Peter Murawski said. The minister of the German governorate Baden- Württemberg honoured Dr. Ibrahim Abouleish with the “Staufermedaille” on November 25. The accolade is given to people, who made special efforts toward the German governorate Baden-Württemberg. Hence, Murawski said that Dr. Ibrahim Abouleish is „an outstanding, social committed entrepreneur, who strengthened the German-Egyptian relations and built many friendships and business contacts to and with Baden-Württemberg“. The SEKEM Friends Association, with its headquarter in Stuttgart, is an impressive example for that. Since 1983, the SEKEM Friends are committed to spread the SEKEM vision
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 72 in Germany and Europe and support the initiatives mission to promote sustainable development, especially within the social and cultural fields. http://news.sekem.com/en/sekem-a-lighthouse-project-dr-ibrahim-abouleish-receives-accolade-of-german-governorate-baden-wurttemberg/
BOKUTGIVELSER OG BØKER
21.1.2016 la Kaj Skagen ut et foto av omslaget på boken: Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861-1902. Kr. 498,- fritt tilsendt. Kan bestilles fra forfatteren med melding på FB. https://www.facebook.com/kaj.skagen?fref=ts Boken ble presentert på Litteraturhuset i Bergen 27. april. Møt forfatteren Kaj Skagen i samtale med Peter Normann Waage i samtale om Morgen ved midnatt - en biografi om den unge Rudolf Steiner. Innledning ved redaktør Leif Høghaug. Spørsmål fra salen ved ordstyrer Cato Schiøtz. Det er hverken Steiners teosofiske og antroposofiske esoterikk eller hans sosiale reformprosjekter som er tema for denne boken. Den handler om søken etter svar på de store livsspørsmålene som preget Steiners liv og verk i løpet av de tidlige årene i hans liv. Se video: https://www.youtube.com/watch?v=ouxLEVpIK6U&feature=share 28.03.2015 Klassekampen: Overnaturlige fenomener, spiritisme og okkultisme. Rudolf Steiner lette i tenkningens skyggekroker etter svar på ett stort spørsmål: Hvordan kan åndelighet forenes med moderne vitenskap? En vinterdag i 1887 spaserte teologistudenten Rudolf Steiner inn dørene på den sagnomsuste kafeen Griensteidl i Wien. Det skulle bli et kafébesøk av avgjørende betydning. Han spaserte ikke bare inn til et gemyttlig møte med den karismatiske teosofen Frederick Eckstein. Dette ble også Rudolf Steiners inntreden i et særegent østerriksk undergrunnsmiljø - og en tankeverden som for alltid skulle forme både ham og bevegelsen han seinere grunnla. 10.04.2015 Dag og Tid: Ei reise gjennom rørsler. Kaj Skagen: "- Brått var det som om eg reiste meg og var ferdig med alt - skule, kristendom, Bibelen. Alt." Ganske tidleg i skrivinga innsåg forfattaren at dette lét seg ikkje gjennomføre utan at han også såg nærare på si eiga intellektuelle og åndelege utvikling. Slik vart ikkje dette berre ei bok om den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861-1902. Boka er også ei personleg loggføring av forfattaren sine «snarveier og omveier, forvillelser og tilbakekomster, tap og funn, mens jeg fulgte mine egne spor over et sunket og kartløst, esoterisk kontinent». I tillegg representerer dei 976 sidene ei makelaus kartlegging av sentraleuropeisk åndshistorie og intellektuelle ovringar i siste helvta av 1800-talet, «selve den idémessige krisetid i vestlig sivilisasjon». 17.04.2015 Morgenbladet: Steiner til byrden. Biografien om Rudolf Steiner gir inntrykk av en biograf som fester lit til alt, bare det ikke er allment akseptert eller begrunnet av vitenskap, skriver anmelder i Espen Søbye Morgenbladet. Tusensidersutgivelsen er resultat av over førti års beskjeftigelse med antroposofiens grunnlegger, og handler ikke bare om å forstå denne personens skrifter og liv, men også om å skaffe seg en verdensanskuelse og et livssyn. Skagen plasserer Steiner-boken i sitt eget, omfattende, forfatterskap, som begynte med dikt i 1971 og har fortsatt med romaner, essays, artikler og tidsskriftarbeid. Professor Eivind Tjønneland hevder at Skagen etter at han på 1980-tallet «ble utsatt for urettferdig behandling» i et par debatter utløst av hans romaner, konsentrerte seg om å formidle antroposofisk «tankegods. Gitt dette utgangspunktet, er den enorme mengden finurligheter og detaljer det har vært nødvendig å fylle på med, bemerkelsesverdig. Tusen fotnoter og uendelig mange ofte halvsidelange sitater stykker opp teksten og gjør den tung. http://morgenbladet.no/boker/2015/steiner_til_byrden 21.04.2015 Vårt land: Ny Biografi: Tusen boksider om Rudolf Steiner er også forfatter Kaj Skagens selvangivelse. – Ryddesjauen er å spørre hva det var som grep meg, sier han. 42 år er gått siden Kaj Skagen første gang møtte Rudolf Steiners tanker. – Du skriver om en ryddesjau. Hva mener du med det? – Støter man på en tenker som Steiner, tar man gjerne inn et helt livssyn som en åpenbaring. Du kan bli begeistret enten det er kristendom, marxisme eller antroposofi, og det blir deg og ditt liv. Når begeistringen så med nødvendighet avtar, må man spørre: Hva var det som grep meg? http://www.vl.no/kultur/16-års-ryddesjau-med-rudolf-steiner-1.352518 21.04.2015 Vårt land: Idéhistorisk sidespor. Liten betydning: Rudolf Steiners filosofi har aldri hatt noen vesentlig betydning utenfor antroposofenes rekker, mener idéhistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. – Som filosof har han aldri hatt noen betydning ut over den antroposofiske bevegelsen. Kaj Skagen skriver om den før-teosofiske Steiner, mens det er antroposofen Steiner som har fått en utbredelse som stifteren av den viktigste alternativkulturen i Norge. Idéhistoriker Tonje Maria Mehren med spiritisme og parapsykologi som fagområder. Hun ser en voksende interesse blant historikere for det feltet Rudolf Steiner er en del av. http://www.vl.no/kultur/få-spor-i-idéhistorien-1.352524
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 73
21.04.2015 Vårt land: Du kan, hvis du vil ... ? skriver Olav Egil Aune. Hvor ble det av Rudolf Steiner, krevde han for mye? Jeg vokste opp blant antroposofer, vennlige, litt fjerne folk som ikke uten videre blandet seg med andre. Jeg hadde en fornemmelse av at det var noe jeg ikke skulle vite – «du kommer nok til opplysning, om du bare vil», var det en som bøyde seg ned og sa. Det hørtes skummelt ut, ikke fordi jeg ikke kunne tenke meg å bli «opplyst» (om jeg hadde visst hva det var), men det ble sagt på en måte som jeg oppfattet som «stakkars gutt». Jeg var følsom for sånt. Da jeg fikk se bildet av Rudolf Steiner, som mor viste meg, ble jeg virkelig redd – de øynene fulgte meg langt inn i søvnen. http://www.vl.no/meninger/kommentar/du-kan-hvis-du-vil-1.352526 24.04.2015 Dag og Tid: Steinar og sandkorn. Skagen historiserer helten sin utan å verka på det reine med at historisering kan vera eit intellektuelt mordvåpen, skriver Trond Berg Eriksen om Morgen ved midnatt. Det er viktig å vita kvar impulsane kom frå, korleis konteksten for tankearbeidet til helten verkeleg var, og kven han heldt seg til. Men i same grad som Steiner vert gjord forståeleg med slike teknikkar, vert han òg skubba vekk – attende til si eiga tid. Ein komplett historisert person vedkjem oss ikkje. Han høyrer til eit anna spel enn vårt. Ettertida deler ikkje horisontane hans. Slik sett kan denne biografien òg lesast som eit farvel og takk for turen. http://www.dagogtid.no/steinar-og-sandkorn/ 24.04.2015: Kaj Skagen svarer Søbye i Morgenbaldet og kaller hans anmeldelse en solformørkelse; Hvor utenforstående kan en kritiker av en Steiner-biografi tillate seg å være, spør Skagen. Søbye hører til den utdøende art av intellektuelle som mener at esoterikere i sin alminnelighet og Rudolf Steiner i sin særdeleshet ikke har krav på anstendig behandling. Disse intellektuelle er vitenskapelige på alle livets områder, men for Steiner gjør de et unntak. Overalt krever de grundighet og dokumentasjon, men mener at Steiner er et særtilfelle i universet som man kan skaffe seg et godt kjennskap til uten lesning og studium. De bygger sin oppfatning av Steiner på spredte debattinnlegg, korte leksikonartikler og løse rykter. http://morgenbladet.no/debatt/2015/sobyes_solformorkelse 25.04.2015 Klassekampen: Kaj Skagen var helt i begynnelsen av 20-årene. Så gikk han gjennom Slottsparken sammen med en venn og fant mannen i svart kappe. Det viste seg å være en ung idéhistoriker som akkurat hadde kommet hjem fra India. Han hadde ingen penger og ikke noe sted å bo, så Kaj Skagen inviterte ham med hjem. Den kvelden satt de og drakk te, og den hjemkomne fortalte om India og Iran, Rudolf Steiner og mystikken. En ny verden åpnet seg. Når Klassekampen er på besøk, har boka akkurat fått krass mottakelse i Morgenbladet. Skagen har skrevet et svar, og nå sitter han på Facebook og diskuterer anmeldelsen i en uendelig lang tråd. - Det er en del av prosessen å slåss for boka utad. Rudolf Steiner har det med å egge til harde debatter. 27.04.2015: Kaj Skagen har skrevet om den unge Rudolf Steiner. Hør Skagen fortelle i NRK P2 i radioprogrammet Kulturhuset - Trender og tendenser. http://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending#t=41m10s 2.05.2015: Klassekampen. Henrik Keyser Pedersen: Det er noe med Steiner-bevegelsens forhold til ord. Mens de samlede verker til noen av verdenshistoriens flittigste tekstprodusenter som Heidegger, Marx, Erasmus og Luther så vidt formår å runde 100 bind, så stiller Rudolf Steiner i en egen divisjon med en Gesamtausgabe på over 350 bind. Når forfatteren Kaj Skagen nå presenterer de første 41 år av Rudolf Steiners liv, trenger han ikke mindre enn 974 sider. Skagen skiller skarpt ved år 1902, det året Steiner går inn i det tyske Teosofiske Samfunn og derfra etter hvert formulerer og sprer det antroposofiske budskapet. Den tyske idealismens forestilling om at motsetningen mellom jeg'et og verden er en kunstig splittelse som heles i erkjennelsesprosessen, er kanskje den mest konstante ideen hos ham (Rudolf Steiner). Selverkjennelse er verdenserkjennelse, og det åndelig anlagte menneske har ifølge Steiner uinnskrenkete erkjennelsesmuligheter. 9.05.2015 Klassekampen: Steiner som anstøtsstein. Kaj Skagen svarer på Henrik Keyser Pedersen: «Rudolf Steiner er ikke så perifer som Pedersen tror». Pedersen eneste substansielle innvending mot boken, nemlig at den er «en veldig tykk og en veldig smal bok», det vil si en for stor bok med et for lite publikum. Hovedgrunnen er: Den unge Rudolf Steiners formende år i avantgardistmiljøene i Wien og Berlin i 1880-1902 samt overgangene mellom tenkning og mystikk i hans filosofi, skal kun ha interesse for antroposofer. Steiner er den fremste moderne representant for en esoterisk tradisjon som finnes i alle kulturer og til alle tider. Han er original i sitt syn på overgangen mellom filosofi og mystikk. Tre av hittil fire anmeldelser av «Morgen ved midnatt» inneholder anmelderens forsikringer om at han ikke vet noe om Steiner og ikke liker ham. 13.05.2015 Ny Tid: Portrett av en dannelsesfanatiker, skriver Henning Næss. Med sin Rudolf Steinerbiografi har Kaj Skagen gitt et spennende bidrag til den internasjonale Steinerforskningen. Hans ambisiøse prosjekt har også fått sin personlige apologi: Kapittel tre, «Demonisering og diagnostisering», med undertittelen: «Steiner, svindler, schizoid eller sjarlatan?» må vel nettopp leses som en slik, ikke bare
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 74 for Rudolf Steiner, men også for Kaj Skagen selv og hans halsbrekkende prosjekt. Tvilen rundt Steiner, hvem han egentlig var, og all mystikken som fremdeles omgir hans person, rettferdiggjør og nødvendiggjør en slikt kapittel, selv om diskusjonen om Steiner var gal eller syk, burde være overflødig. Han har villet finne en tredje vei, en vei mellom Steiner-hatere og Steiner-elskere. 16.05.2015 Klassekampen: Henrik Keyser Pedersen svarer. Av Skagens tilsvar på min anmeldelse av hans bok, forstår man at han, Rudolf Steiner og antroposofien nok en gang er blitt ofre for en kritisk norsk offentlighet. En alternativ fortolkning kunne kanskje snarere lede tankene i retning overeksponering. Skulle jeg ha endret noe i min anmeldelse, måtte det være ved å presisere at det var tysk Wikipedia jeg konsulterte. Artikkelen om Rudolf Steiner er både grundig og solid. Den har til og med blitt tatt opp på Wikipedias eksklusive liste over spesielt lesverdige artikler. 16.05.2015 Dagbladet: Fredrik Wandrup skriver: Kritikerne fikk Steiner for brød. Det fins et tvilsomt dogme om at en forfatter ikke skal svare på kritikk. Ydmyker man seg hvis man velger å forsvare sitt eget påståtte mesterverk? En kjent forlagsredaktør sa som råd mot egen iver etter å svare på tullekritikk: «Den som slåss med feieren, blir selv svart.» Et par kritikere har med skarpspissede rødblyanter kastet seg over Kaj Skagens bok. Skagen har med sine imassive innlegg fulle av treffende spydigheter og talende understatements, gått i klinsj med sine kritikere. Lettest spill har han med Keyser Pedersen, men også Søbye rammes av Skagens hovedpoeng: Rudolf Steiner er i visse intellektuelle kretser fritt vilt. Han har ikke krav på «anstendig behandling». Et unntak er Trond Berg Eriksen i Dag og Tid. http://www.dagbladet.no/2015/05/16/kultur/bok/litteratur/meninger/kaj_skagen/39192950/ 20.05.2015 Vårt Land: Fascinerende, velskrevet og utmattende, skriver Kjetil Korslund. Den utvalgte. Steiner hadde ingen intellektuell bakgrunn; han kom fra en fattig familie uten bøker. Men han var skoleflink, om enn alene: Han hadde ingen skolekamerater. Han hadde visse overnaturlige opplevelser i denne tiden, som han senere bar med seg som sikre tegn fra et eller annet. Steiner må tidlig ha sett på seg selv som et geni, en utvalgt. Slikt kan jo fort skje når man ikke har ballast eller et miljø til å moderere de mest grandiose selvbildene. Han lot seg fylle opp av både gamle og nye tenkere, og gjorde seg selv til deres overdommer. Det er fascinerende hvilken intellektuell heisatur/lysløype Steiner la ut på. Forskrudd. Kaj Skagen har lavkirkelig bakgrunn. Som mange andre følte han et åndelig vakuum da 70- tallsradikalismen feide over landet. Den ånden og individualiteten han søkte og ønsket, fant han hos Steiner og -antroposofien. Etter hvert har denne tenkningen fått mange skudd for baugen: Siden praktisk talt alle foredragene til Steiner er blitt referert og utgitt, er det blitt vanskelig å snakke seg bort ifra Steiners mest forskrudde påstander. Steinerskolelærere som vurderer skalleform og aura på elever, og antisemittistiske avhandlinger til å backe opp Steiners egen raseteori, har ikke akkurat styrket antroposofiens rykte. https://www.facebook.com/kjetil.korslund/posts/10152776215556861 23.05.2015 Vårt Land: Skagen svarer Pedersen: Bak lyset. Jeg ville selvfølgelig ikke hatt noe imot det om Henrik Keyser Pedersen i sin omtale var kommet med faglige innvendinger mot min biografi. Men Pedersen har hatt et helt annet prosjekt, nemlig å gi leserne inntrykk av jeg er «uakademisk» ved å forsøke å ta meg på saksfeil. Tysk Wikipedia forteller oss at Steiner mislyktes med en doktoravhandling ved universitetet i Jena i 1884, en sensasjonell og rent oppdiktet opplysning. Artikkelen er ikke bare tendensiøs når det gjelder Steiners forhold til kristendommen før 1902, men har også tydelig slagside når det gjelder hans utvikling fra såkalt «fritenker» til teosof. 26.05.2015: De siste ukene er jeg blitt intervjuet om min nyeste bok. Av og til er det portrettintervjuer hvor jeg blir spurt om hva jeg tror på, i lys av at jeg i livets løp har lagt bak meg den ene trosretningen etter den andre. Om jeg er kristen? Antroposof? Ateist? , skriver Kaj Skagen, forfatter Slike spørsmål målbinder meg. Jeg kan være alt dette og ingenting av det, til samme tid. Men et slikt svar lyder ikke troverdig. Jeg prøver meg derfor med å si at svaret på de dype livsspørsmålene ligger i at de blir stilt og kjempet med. Dette høres bedre ut, men virker forslitt. Selvmotsigelse. Agnostiker kan jeg ikke kalle meg, for agnostisisme ser jeg som en høflig betegnelse for metafysisk dovenskap, eller i det minste som en selvmotsigelse. Agnostikeren slår med fundamentalistisk trosvisshet fast at ingen kan forstå mer enn han selv. http://www.vg.no/nyheter/meninger/tro-og-livssyn/som-i-et-speil/a/23459138/ 2.06.2015: Lars Thor Smiths omtale af ”Morgen ved Midnatt” i dansk Antroposofisk Selskaps medlemsblad "Antroposofi". Rudolf Steiner siger i sin foredragsrække fra Kristiania (Oslo) ”De enkelte folkesjæles mission” (GA 121), at det nye klarsyn først vil vise sig i de lande, der er stærkest præget af elementær folkekraft, med slet skjult hentydning til det land, foredragene holdes i, nemlig Norge. Han understreger samtidig, at det nye klarsyn må tage hensyn til de erkendelseskræfter af naturvidenskabelig art, som har udviklet sig i den mellemliggende periode, der er forløbet siden det gamle klarsyn forsvandt,
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 75 og til det ny vil begynde at vise sig igen – i vor tid! https://www.facebook.com/groups/1396305590603268/permalink/1696097183957439/ 5.06.2015 Morgenbladet: Kaj Skagen skriver om Rudolf Steiner og antisemittismen. I sin omtale av Morgen ved midnatt, skriver Espen Søbye i Morgenbladet 17. april at jeg «utvetydig slår fast at Steiner gikk god for antisemittiske synsmåter». Det stemmer at Steiner i en artikkel fra 1888 forsvarte synspunkter på jødedommen som i hans samtid ikke var uvanlige, men som også ble oppfattet som antisemittiske. Han sto likevel fjernt fra den antisemittiske bevegelsen og dens ideologer fra Wagner og Dühring til Langbehn og Marr. Etter sin samtids begreper var Steiner ikke antisemitt, men assimilist i spørsmålet om den jødiske minoriteten. Han gikk inn for at jødedommen burde gå opp i tysk befolkning og kultur, vel å merke gjennom en «naturlig» moderniseringsprosess og ikke ved tvang. http://morgenbladet.no/debatt/2015/rudolf_steiner_og_antisemittismen#.VXGmQVxNwbl 19.09.2015 (Sarpsborg Arbeierblad): Når troen går tapt. Forfatteren Kaj Skagen «foretrakk Bibelen og tungetalen fremfor det blodige friluftslivet rundt Folkets Hus», skriver Terje Berg, pastor pinsebevegelsen om den prisbelønte forfatteren Kaj Skagens og henviser til essay «Pengene eller livet», utgitt i boken «Den nødvendige utopi» i forbindelse med forfatterens sekstiårsdag, i 2009. Skagen vender seg og ser tilbake på barne- og ungdomsårene i telemarksbygda Drangedal: «Jeg er vokst opp i et bygdenorsk indremisjonsmiljø, der hele det kulturelle liv dreide seg om to polare kraftsentra, nemlig fylleslagene i og omkring Folkets Hus, som rutinemessig gled over i slagsmål under åpen himmel, og den fromme inderlighet på bedehuset og i pinsemenigheten Sion». Etter dette mener Skagen at «evnen til å tenke kritisk og selvstendig» oppsto. Nå turde han stille spørsmål ved oppdragelsen og tradisjonene han var blitt oppdratt i. «I løpet av få måneder gjorde jeg meg kjent med hovedlinjene i litteratur som underminerte den dogmatiske kristendom». Endelig var han kommet ut i friheten - fri fra foreldre, lærere, prester og journalister som konspirerte «med den ene hensikt» å holde ham for narr. Det ble mer og mer antroposofi for Skagen, noe som gjelder mennesket og visdommen, som kan utkrystalliseres med følgende ord av Skagens gode venn og mentor Karl Brodersen: «Hva som er sant, er ikke interessant, men hva som er sant for meg». Dette bryter med evangeliet og Bibelens lære om Gud, mennesket, synden og hvilken betydning Kristi død og oppstandelse har for troens liv og vandring. Den kristne er forpliktet på Jesu egne ord: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg». 2.11.2015: Biografisk videointervju med Kaj Skagen om "motkulturen" på 1970-tallet i et memoarprosjekt ved Høgskolen i Bergen (19.10.2015). Kaj Skagen var ein av dei sentrale personane innanfor det motkulturelle, anarkistisk og antroposofisk inspirerte miljøet på 1960- og 70-talet. I video- opptaket frå vert han intervjua på sitt eige kontor av Jostein Saakvitne frå Memoar. Intervjuet handlar i hovudsak om Skagen sine livserfaringar og aktivitetar på 1960-, 70-og 80-talet. Nokre stikkord er Forsøksgymnaset, Norsk Gymnasiastsamband, Gateavisa, Hjelmsgate, tidsskriftet Arken og husokkupasjonane i Berlin på 1980-talet. Mot slutten reflekteren han over desse åra slik han ser dei i dag. Han avrundar slik: "No er alle motkulturelle. Untatt eg". Angående starten av tidsskriftet Arken på 1970- tallet, så kommer det cirka 25 inn i filmen. https://vimeo.com/144265439 Den siste utgaven av Libra http://libra.antropos.no 2015 har som tema Den unge Rudolf Steiner. I Lederen henviser Arne Møller til Hella Wisenbergs uttalelser: En nøkkel til forståelse av antroposofien er Rudolf Steiners biografi, og Steiners livsverk er “i virkeligheten hans livsvei”. Libra bringer flere anmeldelser av boken, utdrag fra Kaj Skagens biografi og en gjennomgang av mottagelsen som den har fått i offentligheten. Kaj Skagen beskriver den radikale overgangen i det tyske åndsliv ved midten av århundret fra Goethe-tidens idealisme og tenkning og en dogmatisk ”kraft og stoff”-filosofi i fag som fysikk, biologi og medisin. Den unge Steiner tar med sine Goethestudier og sin etiske idealisme utgangspunkt i menneskets opplevelse av friheten – som en grunnleggende eksistensiell erfaring og utfordring i vår tid – og gir den en filosofisk og erkjennelsesteoretisk belysning og begrunnelse. Festtidsskrift Arr 4/15: Om Rudolf Steiner & co. Ny litteratur om Rudolf Steiner og den antroposofiske bevegelsen, skriver Jan-Erik Ebbestad Hansen. Han tar for seg tre bøker i en omfattende artikkel på 13 sider. ”Between Occultism and Nazism. Anthroposophy and the Politics of Race in the Fascist Era.” Peter Staudenmaier, Brill, Leiden og Boston 2014. Hans Büchenbacher. ”Erinnerungen 1933−1949.” Ansgar Martins. Info3 Verlag, Frankfurt am Main 2014. ”Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861−1902”. Kaj Skagen, Vidarforlaget, Oslo 2015. http://www.arrvev.no/bok/rudolf-steiner-co.-ny-litteratur-om-rudolf-steiner-og-den-antroposofiske-be 14.12.2015: Kaj Skagen kommenterer på Facebook: Professor Jan-Erik Ebbestad Hansen omtaler "Morgen ved midnatt" i den helt naturlige sammenhengen med to tyske bøker som begge «tematiserer antroposofisk rasisme, antisemittisme og fascisme», som han skriver. Helt tilfeldig og naturlig er omtalen av Steiner-biografien tett omgitt av to omtaler som kompromitterer Steiner. Dette kalles visst «sandwich-
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 76 metoden» innenfor nyere litteraturkritikk, og anvendes der kritikeren ikke finner ansatspunkter for den kritikken man gjerne vil rette mot et verk i selve verket, og derfor utvider kritikkgrunnlaget med passende tillegg, idet man regner med at smitteeffekten vil ha sin virkning. https://www.facebook.com/kaj.skagen?fref=ts MINERVASAMTALEN; Mannen mot kulturstrømmen. Kaj Skagen i samtale med Alexander Z. Ibsen. "Det ble etterhvert et ideal for meg at et hvilket som helst normalt dannet og tenkende menneske skulle kunne forstå den unge Steiner uten å trenge noen annen kilde enn min bok. Morgen ved midnatt er derfor et tilbud om en dannelses-prosess." Intervjuet over 14 sider. http://www.minervanett.no/nytt-minerva-i-salg-na-4/ 23.11.2015: Kaj Skagen ble i høst blitt tildelt Det Norske Akademis Pris på kr 100.000 til minne om Thorleif Dahl. Prisen gis som belønning for «fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap». I sin begrunnelse fremhever Akademiet at Skagen er en frittstående, uavhengig forfatter og kulturkritiker med stor bredde og allsidighet. (...) Kaj Skagens betydeligste bidrag til romangenren er "Hodeskallestedet" (1994) med undertittelen "Adalbert Morgenstjernes erindringer fra det tyvende århundre", en storslått, tidskritisk roman. Blant Skagens sakprosa-utgivelser skiller to seg ut. Den ene er "Bazarovs barn" (1983), et kampskrift mot det Skagen anså som et kulturradikalt hegemoni i norsk litteratur- og kulturliv. Boken førte til heftig debatt. Den andre er årets utgivelse, "Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861-1902", en slags dannelsesreise inn i og ut av Rudolf Steiner, antroposofiens grunnlegger. Studien har tre lag: En biografisk rekonstruksjon av de første 40 år av Steiners liv, dernest en analyse av Steiners skrifter i samme periode og til sist en bred kulturhistorisk presentasjon av tysk åndsliv fra Goethe, via Fichte og Max Stirner til Haeckel og Nietzsche, med portretter av kulturmiljøene i Wien, Weimar og Berlin. Ved sin kombinasjon av det eksistensielle og det kulturfilosofiske representerer Skagens studie noe unikt i den norske litterære verden. Kaj Skagen har siden debuten på 1970-tallet vært en avvikende motstrømsfigur, i opposisjon til tidens dominerende retninger. Les om prisen her: http://riksmalsforbundet.no/det-norske-akademi.
ANDRE BOKUTGIVELSER Lørdag 24. januar lanserer Arne Øgaard sin nye bok «Terroristen som ingen ville tro» på Steinerskolen i Moss. En moderne fortelling. Om fortvilelse og tilgivelse. Om døden som et fortsatt liv. Om individets mulighet til forvandling. Om samtidens galskap.
4.06.2015. Forfatter Erik Fosnes Hansen, er 50 år 6. juni. Jubilanten er født i New York. Han vokste opp på Grorud i Oslo og gikk på Rudolf Steinerskolen i Oslo. Han debuterte med romanen Falketårnet i 1985, en bok som ble oversatt til flere språk og fikk gode kritikker. Med sin andre bok, Salme ved reisens slutt, fikk han sitt gjennombrudd hos det store publikum.
«Jeg møtte Jesus». Forfatter og journalist Charlotte Rørth i samtale med Trond Skaftnesmo. Litteraturhuset 22. Juni. http://litteraturhuset.no/program/2015/06/jesus.html 4.07.2015: «Jesus ser på meg. ‘Velkommen’, sier han – ‘det er godt å se deg’». For journalisten Charlotte Rørth var «tro» og «Gud» fremmedord. Så sto Jesus der. Charlotte Rørth. Hennes bok «Jeg møtte - Jesus» (Informasjons forlag) er blitt salgssuksess i Danmark. Nå er boken oversatt til norsk ved Trond Skaftnesmo. http://www.vl.no/reportasjer/mintro/jesus-ser-på-meg-velkommen-sier-han-det-er-godt-å-se-deg-1.372782
6.08.2015: Bokanmeldelse: Ketil Bjørnstad: «Verden som var min. Sekstitallet». Feelgood erindring, skriver Guri Hjeltnes. Bjørnstad makter å skrive ut fra barnets horisont og verden, ikke ut fra fasit: Om barnet som ikke vet at han er eslet til å sitte ved tangentene. Om barnet som ikke helt fatter fedmen som fester seg rundt livet. Om en gutt som snubler inn i puberteten. Steinerbarn. Det musikalske talentet er underkommunisert i begynnelsen. Men når han får Amalie Christie som spillelærer, forløses han. Hennes ektefelle Dan Lindholm på Steinerskolen ble også avgjørende. Lindholm var som Knappestøperen hos Peer Gynt, skriver Bjørnstad, han forsøkte å ”støpe” elevene om, var en lærer som ”ville noe” med klassen. I det hele er beskrivelsen av Steinerskolen noe av det mest fascinerende. Og trolig henger det lindholmske menneskesyn ved Bjørnstad den dag i dag. Gutten Ketil forstår ikke hvordan han skal klare seg etter Steinerskolen. Det gjør han da heller ikke, han øver. http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-ketil-bjoernstad-verden-som-var-min-sekstitallet/a/23501303
11.09.2015 Nationen: Arne Garborg var oppteken av spørsmål me framleis ikkje har funne svara på. Denne veka gav professor og forfattar Jan Inge Sørbø ut boka «Arne Garborg. Frå bleike myr til alveland». Sørbø legg og vekt på livssynet hans. Garborg trudde først på den tradisjonelle
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 77 kristendomen, men braut så med den. Seinare i livet vart han oppteken av mystikk og antroposofi, før han til slutt snudde seg mot kristendomen att. Når han så vende tilbake til kristendomen dreiv han ein slags bibelkritikk der han hevda at Bibelen handla om Jesu lære, ikkje Jesus.
Den 3 november skulle Arne Klingborg fyllt 100 år. Här på platsen minns vi honom med stor värme och tacksamhet! Och vill bjuda till en kväll med konst, minnen och samtal även om framtiden. http://www.antroposofi.nu/fileadmin/pdf_filer/2015/Arne_Klingborg__100_aar.pdf Arne Klingborg 100 år 2015. Nu kommer boken om hans liv och verk. Med texter av honom själv och av människor som mött och arbetat med honom belyses teman som var viktiga för Arne och fortfarande är aktuella. http://www.trialogtankesmedja.se/?utm_campaign=cmp_381367&utm_source=getanewsletter
Boklansering av «Buemerket» en ny diktsamling fra Therese Bøhn 3. desember på Hellviktangen. Therese Bøhn er lærer på Steinerskolen Nesodden. http://www.vonheimforlag.no
4.12.2015: Per Egil Hegge: Små og store diktarar. I 1950-åra stod antroposofane André Bjerke og Jens Bjørneboe for utgjevinga av tidsskriftet Horisont. Det fekk eit kort liv, og saknet var til å bera da det gjekk inn - særleg etter ein artikkel om feil og manglar ved Beethovens 9. symfoni. Sant nok er symfoniar med korsats uvand kost, men vi som ikkje har greie på ting, synest at eitt og anna. http://www.dagogtid.no/i-papiravisa-7/
30.09.2015: Besatt av lyset over fjellet. Harald Sohlbergs "Vinternatt i fjellene". Arbeidet med dette maleriet er spennende beskrevet i et nytt essay av Knut Dannevig utgitt på Antropos Forlag. Det skriver Esten O. Sæther i Dagbladet 30. september. Om denne gutteturen fra Oslo Vest som 15 år etter ble til Norges mektigste maleri. Og det magiske utkikkspunktet på riksvei 27 ved Atnsjøen. Det var her Harald Sohlberg frøs seg gjennom vinternettene for å få malt fram lyset over Rondane. Nå er stedet en attraksjon på en av Norges vakreste veistrekninger. I solskinnet på en svevende betongplattform rett ved veien mot Folldal, går det ikke an å overse hvilket vakkert sted Sohlberg fant for å utforske den norske fjellheimen. http://www.dagbladet.no/2015/09/30/kultur/harald_sohlberg/vinternatt_i_fjellene/rondane/40939107 Kjøp essayet her: http://www.antropos.no/vinternatt-i-fjellene.html
29.05.2015: 'The Fellowship' of fantasy writers. In the pub 'Eagle and Child' in Oxford there lived some writers. In the decades since the Inklings first met, their faerie landscapes have become a pop cultural theme park on a global scale. Philip and Carol Zaleski weaves the story of these literary soul mates into a highly read-able group biography. They keep their focus on the Christian elements in the Inklings' lives and work. Owen Barfield interests grew increasingly esoteric: After reading Rudolf Steiner, he became an anthroposophist. He was invited to teach in the U.S., becomes an instru-mental figure in the counterculture movement, his work on language, con-sciousness, — and Saul Bellow, who, somewhat bizarrely, became fascinated by anthroposophy. http://www.latimes.com/books/jacketcopy/la-ca-jc-philip-carol-zaleski-20150531-story.html
This interview with Saul Bellow was first published Oct 3, 1975: “Some of the visions I found in Steiner are rather dis-turbing,” he says, “of the spirit actually seeing the body itself from another point of vantage. It puts back into life a kind of magic we’ve been persuaded to drop. We give a perfectly ignorant account of the external world, which becomes drier and smaller all the time. Why be ignorant and dehydrated as well? When Steiner tells me I have a soul and a spirit, I say, yes, I always knew that. Very few people read Steiner, he’s not an OK name in the right circles, but then Mr Bellow has never been OK. http://www.telegraph.co.uk/culture/books/authorinterviews/11654408/Saul-Bellow-interview-My-agonies-over-writing.html
Verborgenes Norwegen. Im Januar 2015 ist im Novalis-Verlag das Buch ‹Die verborgene Geschichte Norwegens› von Olav Stokland in deutscher Übersetzung erschienen. http://www.antropos.no/av-norges-indre-historie.html Der Verleger Öistein Parmann schrieb 1985 in seinem Vorwort zur zweiten norwegischen Auflage: «Wenn vieles von dem, was heute lärmend unsere Aufmerksamkeit in Anspruch nimmt, einmal verbrannt und vergessen ist, wird Stoklands Werk wie ein edles Metall noch immer bestehen. Es ist ein Buch, das sich an die tieferen und stilleren Schichten der Seele richtet.» http://www.info3-magazin.de/von-norwegen-in-die-mitwelt/
Star Trek and Anthroposophy. The Magnificent Seven” plus Bone's nurse. I anledning Leonard Nimoys bortgang (26. mars 1931 - 27. februar 2015), har Tarjei Straume https://www.facebook.com/elfuncle?fref=ts
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 78 gjenpostet en link til den artikkelen han skrev for ca. fem år siden, hvor hans tolkning av Spock-rollen står sentralt: http://southerncrossreview.org/67/startrek-tarjei.htm
Nu börjar vi fira Arne Klingborg 100 år. Konstnären Arne Klingborg var antroposof och en framstående personlighet i det svenska kulturlivet, även internationellt verksam och uppmärksammad. Han spelade en avgörande roll för tillkomsten och utformningen av det som idag kallas Ytterjärna Kulturcentrum. Under hela 2015 kommer hans gärning att uppmärksammas och vi börjar i Ytterjärna kulturhus lördagen 7 februari kl 13-16 på temat Antroposofin som en kulturinpuls i världen. Vi samtalar, bl.a. med besökare från Goetheanum i Schweiz, om Arnes internationella engagemang och Antroposofin som kulturimpuls i världen idag. http://admin.getanewsletter.com/t/v/1_NTY0NTA1MjY2Mw==/ Arne Klingborg 100 år 2015. Nu kommer boken om hans liv och verk. Med texter av honom själv och av människor som mött och arbetat med honom belyses teman som var viktiga för Arne och fortfarande är aktuella: Antroposofin som kulturimpuls i världen; Den ofullbordade funktionalismen; Miljö som ger liv; Trädgård till nöje och nytta; Kunskap genom handen; Konstnären Arne Klingborg. Dessa teman kommer också att uppmärksammas i form av seminarier, små utställningar etc. under jubileumsåret. Boken, som får ca 300 sidor, blir rikt illustrerad. Den kommer ut i början på nästa år, men vill ni ge den i julklapp redan i år kan ni göra det genom ett presentkort till ett förmånspris på 150. Initiativgruppen för Arne Klingborgs hundraårsjubileum er Aurora Klingborg-Granstedt, Anders Kumlander, Mats-Ola Ohlsson, Dick Tibbling och Pär Granstedt. http://www.trialogtankesmedja.se/?utm_campaign=cmp_381367&utm_source=getanewsletter
UTSTILLING OG KUNSTNERE
15.08.2015: 100 Jahre anthroposophische Kunst. Spirituelle Bilder neben politischen Motiven, bunte Glasmalerei, kantiges Möbeldesign oder expressionistisch anmutende Werke. Mit dem Titel "Aenigma. 100 Jahre anthroposophische Kunst" zeigt das Kunstmuseum Moritzburg in Halle ab Samstag eine Ausstellung mit rund 200 Werken von 120 Künstlern aus sieben Ländern Europas. Die Exposition widme sich einem bislang kaum beachteten und aufgearbeiteten Kapitel der Kunstgeschichte des 20. Jahrhunderts, sagte Museumsdirektor Thomas Bauer-Friedrich am Freitag. In der Nazizeit und im Sozialismus wie in der DDR wurde diese Kunst den Angaben zufolge unterdrückt und für nicht existent erklärt. Ziel sei es, das Anliegen der Anthroposophie und deren Gründer Rudolf Steiner – er gilt auch als Initiator der Waldorfpädagogik – in der Klassischen Moderne darzustellen und zu hinterfragen. http://www.welt.de/regionales/sachsen-anhalt/article145251922/Moritzburg-zeigt-100-Jahre-anthroposophische-Kunst.html Utstillingen ”Aenigma. 100 Jahre anthroposophische Kunst” i Petersberg, Tyskland, fra 16. august til 25. oktober 2015. Se brosjyre for utstillingen her: http://stiftung-moritzburg.de/fileadmin/user_upload/media/ausstellungen/sonderausstellungen/2015/KMB_Fly_AENIGMA_10S_P04.pdf Les mer om utstillingen: http://www.gemeinde-petersberg.de/de/Museen_Ausstellungen/aenigma-100-jahre-anthroposophische-kunst.html
HILMA AF KLINT 1.10.2015: Den svenske maleren Hilma af Klint bestemte at hennes abstrakte bilder ikke skulle vises før 20 år etter hennes død. Nå kan du nesten 200 av Hilma af Klints kunstverk på Henie Onstad Kunstsenter. I det skjulte malte den 157 cm høye kvinnen gigantiske, abstrakte bilder med uvanlige farger. De er fulle av symboler og representerer evolusjon og utvikling fra barndom, ungdom, voksenliv og alderdom. I testamentet Hilma af Klint etterlot seg, ba hun om at den abstrakte delen av kunsten ikke skulle vises før 20 år etter hennes død. Hun mente tiden ikke var moden. Disse ble malt inspirert av spirituelle og okkulte strømninger. I 1908 møter hun antroposofen Rudolf Steiner i Stockholm. I 1920 blir hun medlem av Antroposofisk Selskap. Utstillingen varer fra 2.10- 3.1. 2016. http://www.budstikka.no/kultur/kunst/henie-onstad-kunstsenter/viser-skjulte-gigantbilder-71-ar-etter-hennes-dod/s/5-55-166074 9.10.2015 Dag og Tid: Abstrakt frå landet bortanfor – I kunsten til Hilma af Klint finn vi både abstrakte målarstykke og meldingar frå åndeverda. Frå 1906 er bileta ho laga, ikkje lenger kunstverk, men høyrer til ein spiritualistisk institusjon som omfattar spiritisme (ho har sjølv lenge vore med på seansar kring bokstavbrett), teosofi og antroposofi (ho vert kjend med Rudolf Steiner.) Bileta vert då dikterte meldingar frå ei usynleg åndeleg verd. 21.10.2015: Fenomenet af Klint Hilde. Henie Onstads utstilling med Hilma af Klint (1862-1944). Af Klint fikk i 1904 beskjed fra en «høyere bevissthet» at hun var utvalgt til å male de såkalte Maleriene til tempelet, hvor tempelet først og fremst best kan forstås som en metafor for åndelig utvikling. Dette
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 79 omfatter 193 verk, malt mellom 1906 og 1915. Verkene ble malt på en planløs måte og med bestemte strøk, som ikke ble korrigert i etterkant. Det mest dunkle og dramatiske er det blålilla kammeret med sort stofflig tak som rommer af Klints såkalte Altertavler (1915), i oljemaling og bladmetall på lerret. Motivene symboliserer forbindelsen mellom den fysiske og den åndelige verden. En annen av seriene som utmerker seg, er Parsifal-serien som i 1916 ble en ny vending for af Klint. Figuren Parsifal, kjent fra middelalder-legenden om kong Arthur, er en av ridderene på jakt etter symbolet på den ultimate innsikt – Den Hellige Gral. Forskjellige religioner blir utforsket som diagrammer, og den senere perioden preges av at hun fikk en enda dypere interesse for Rudolf Steiners ideer og estetikk, og det er en utstrakt bruk av mer typiske kristne symboler og konsepter, som kors, hvite duer og korsfestelse. http://kunstforum.as/2015/10/fenomenet-af-klint/ 23.10.2015 Morgenbladet: Steiners svøpe. Det er vanskelig å forstå Hilmas skjebne uten å nevne Rudolf Steiner, grunnleggeren av antroposofien. Han var en av svært få hun inviterte til atelieret, etter et foredrag i Stockholm i 1908. 1) Esoterisk: Etter sitt første møte med Rudolf Steiner oppga Hilma af Klint malingen i fire år, til fordel for esoteriske studier. Da hun begynte igjen, var de organiske formene erstattet av symbolmettet geometri. Hele livet var Hilma opptatt av åndelig utvikling eller «evolusjon». 9.11.2015: Hun søkte i mystikken, i det som lå utenfor det synlige. Hilma af Klint var forut for sin tid. Hun utvklet et eget, abstrakt bildespråk før berømte kunstnere som Kazimir Malevich og Wassily Kandinsky. Abstraksjonens pionér, som nå vises på Henie Onstad Kunstsenter. Bak stor kunst ligger utdanning, tidkrevende - utforsking og skarp konsentrasjon, fremhever Nochlin. Hilma af Klint hadde alt dette. Hilma af Klint var et menneske - av sin tid, en brytningstid. Hun gikk dypt inn i de oppdagelsene som ble gjort ved starten av det 20. århundret. Hun søkte i mystikken, i det som lå utenfor det synlige. Orienterte seg i teosofi og -antroposofi. http://www.vl.no/meninger/kommentar/hun-søkte-i-mystikken-i-det-som-lå-utenfor-det-synlige-1.433676 Høvikodden 16. desember: Hvordan kan vi forstå Hilma af Klints maleri? Noen aspekter ved hennes liv og verk. Marius Wahl Gran vil være vår guide. Han er maler og tidligere styremedlem i Stiftelsen Hilma af Klints Verk, og i dag engasjert i stiftelsen Kristallen som arbeider for å skaffe midler til å bygge et kunstsenter i Järna med fokus på bl a Hilma af Klint. Oppmøte i foajeen Henie Onstad. http://hok.no/arrangement/hilma-af-klint-abstraksjonens-pioner Lytt til NRK Kulturhuset (30 minutter). Hilma af Klint (1862-1944) var i mange år en glemt kunstner inntil hun nå trollbinder verden med sin særegne kunst. Henie Onstad Kunstsenter i Bærum inngår i en Europaturne med hennes verk, og så langt har utstillingen vært sett av 1 million. I programmet hører du kunsthistoriker Gunnar Danbolt og Iris Müller-Westermann, Moderna Museet i Stockholm. http://nl.nrk.no/podkast/aps/20063/NRKDT65908_11EF54A41B1C47A494B97A1A99B3F85D.MP3
Velkommen til utstillingsåpning på Galleri Vera, Drøbak, i dag søndag 6. desember for markering av Finlands nasjonaldag kl. 14.00, samt Jean Sibelius sin 150 årsdag. Vi viser portretter av Sibelius og imaginasjoner fra Sibelius sin musikk samt fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Musikk og kåseri. mvh Ritva-Liisa Blomberg og Else-Helene Frich. http://www.visitnorway.com/no/product/?pid=260185
KUNSTNERE / SKUESPILLERE André Bjerkes dikt lest av Vilde. Vilde Bjerke, datteren til André Bjerke og Henny Moan, har utgitt en vakker boks med 17 CD'er fordelt på fem CD-bokser, der hun har lest inn hvert dikt André Bjerke (1918- 1985) har publisert. 17 diktsamlinger, fra debuten «Syngende jord» (1940) til «Hverdagsmirakel» (2001), inkl moro-vers for barn. I pakken fins også hennes egen bok om sin far «Du visste om et land» (2002), og et nytt festskrift med bilder, kuriositeter og hilsener. En fjerde bok om André Bjerke skrives nå av Peter Normann Waage, en ny biografi. http://www.dagbladet.no/2015/02/14/kultur/bok/litteratur/andre_bjerke/vilde_bjerke/37711324
9.9. Mannen som trodde han var død. Urpremiere Sagene samfunnshus. Et moderne mysteriedrama, skrevet og produsert av Karl Sundby utfra et eksplisitt antroposofisk perspektiv. Teaterstykket handler om bearbeidelse og et menneskes oppgjør med seg selv. En mann sprenger seg selv og en buss med 29 medpassasjerer i lufta. Han våkner opp i en annen dimensjon og husker ikke hvorfor eller i hvilken hensikt han begikk udåden. Men kon-sekvensene står tilbake som i et grufullt mareritt. I arbeidet med å orientere seg møter han skikkelsene X (Solfrid Heier) og DY (Jon Arne Arnseth), og det går etter hvert opp for ham at han selv er Y (Karl Sundby) – den ansvarlige. http://www.karlsvognateater.no
5.6.2015 Dagsavisen: Nabolaget mitt, skriver Stian Bromark som bor på «Lille Langerud på Abildsø». Arkitekten Kirsten Sinding-Larsen var inspirert av Le Corbusier og funksjonalismen, slik at
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 80 rekkehusene var lyse og romslige, for å få plass til flest mulig av ungene som ble født etter krigen, som fotografen Morten Krogvold. Hvor tre av de nyinnflytta – Andre Bjerke, Agnar Mykle og Jens Bjørneboe – sto ved tørkestativet og klekka ut en antroposofisk masterplan for hvordan Norges framtidige Ap- statsminister skulle kunne mer om Rudolf Steiner enn om Marcus Thrane. Men nå kan det være at den anonyme tilværelsen tar slutt, for mandag kåret Selvaag og Radio Norge landets hyggeligste nabolag. Landets. Gjett hvem som gikk til topps blant 700 påmeldte? Jepp. http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1016/thread311676/#post_311676
NORDEN I GOETHEANUM - GOETHEANUM I NORDEN 30.7.-2.8.
Se ny nettside for http://nordenigoetheanum.com Se nettside med oversikt over samarbeid og utdannelse i Norden. Kom med innspill hvis du vet om flere nordisk samarbeid. http://nordenigoetheanum.com/samarbeid-og-utdannelse
HUSK PÅMELDINGSFRIST 16. juli til sommerkonferansen Norden i Välkommen till sommarkonferens! Passa på, detta är en unik möjlighet att besöka Goetheanum och delta i en konferens på de nordiska språken! En av konsekvenserna av de världshändelser, som ägde rum under 1900-talets första hälft var utvecklingen av ett nytt sätt att samarbeta och arbeta tillsammans i de nordiska länderna. Detta blev tydligt inte minst på kultur- och utbildningsområdet, där öppnandet av gränser äntligen tillät den fria rörligheten av människor mellan dessa länder. http://gantrack2.com/t/v/4_MDk3MTQ0MTk2Ng==/
Utflukter i forkant av sommerkonferansen Norden i Goetheanum – Goetheanum i Norden. Helgen før er det Faust-dager. Ønsker du å kombinere begge arrangementene, eller du vil komme noen dager før, kan du 27.-29. juli bli med på utflukt til ‘Aubier – biodynamisk gård og hotell, guidet tur til Arlesheim og Ermitage, og busstur til Colmar for å se Isenheimer Altar av Mathias Grünewald. Les om utfluktene her: http://nordenigoetheanum.com/utflukter-fra-goetheanum-for-sommerkonferansen/
Nordisk utstilling i Goetheanum. Årets sommerutstillingen i Goetheanum fra 10. juni til 6. september er viet verker av nordiske malere og skulptører. 81 verker er utstilt av samtidskunstnere fra Danmark, Finland og Sverige. Bildende og skulpturene viser et bredt spekter av materialer, form og farge, og ulike teknikker. Noen av arbeidene er skapt i sosiale prosesser – på jakt etter nye former for fellesskap i kreativt samarbeid. Se bilder fra utstillingen her: http://www.goetheanum.org/Medienmitteilungen.5465.0.html Dessverre var det ikke mulig å få brakt ned den 70 m broderte frisen av Torvald Moseid http://www.telenorexpo.no/rooms/moseidsalen til tross for et langvarig strev for å få dette til. Men sikkerhetsforskriftene til Telenor Kunstsamling ble for strenge for Goetheanum. I stedet vises en fotografisk reproduksjon av teppet i Goetheanum under utstillingen. Olav Åsteson – i Torvald Moseids broderte frise – på forsiden av Das Goetheanum, Nr. 20 · 15. Mai 2015. ”Mysterienimpuls des Nordens”. Seite 8. Die spirituelle Aufgabe des Nordens aus. Sicht der Anthroposophie ist Thema einer. Sommertagung am Goetheanum. Von Oskar Borgman Hansen · Anders Høier. Eurythmie nach Norden. https://sellfy.com/p/QjzP/ Price: €2.90. https://www.facebook.com/dasgoetheanum 11.06.15: Ausstellung "Norden im Goetheanum". 81 Werke zeitgenössischer Maler und Bildhauer aus Dänemark, Finnland und Schweden. Am 9. Juni eröffnete die Leiterin der Sektion für Bildende Künste Marianne Schubert im Goetheanum die Ausstellung "Norden im Goetheanum". Mit gesungenen Strophen aus dem "Traumlied des Olav Åsteson" stimmte Trond Solstad die rund 60 Anwesenden auf den Norden als "Sehnsuchtsort" ein. Seija Zimmermann vom Vorstand am Goetheanum sprach aus eigener Erfahrung als Finnin darüber, wie man im Norden während eines halben Jahres ganz vom Licht, während des anderen ganz von der Dunkelheit geprägt werde. Der Maler Janne Silvasti verwies dazu exemplarisch auf das Bild "Sehnsucht", deren dunkelblaue Farbfläche er mit Kristoffer Laurèn gestaltet hat. Die insgesamt 63 Bilder und 18 Skulpturen zeigen ein breites Spektrum an Materialien, Formen, Farben und Techniken. Die Ausstellung flankiert die gleichnamige Tagung "Norden im Goetheanum – Goetheanum im Norden" von 30. Juli bis 2. August. Werke nordischer Maler und Bildhauer sowie Fotoreproduktion des Bildteppichs "Draumkvedet" von Torvald Moseid 10. Juni bis 6. September 2015 täglich 8 - 22 Uhr. https://www.goetheanum.org/Herzlich-Willkommen-beim-Goetheanum.45.0.html?&L=ebhjapdgdzayv&tx_ttnews[tt_news]=4069&cHash=166d0221ca60cfe954cbea5f75eb72f0
Den sökande människan under norrön himmel – til Goetheanum. En föreställning för alla som undrar över livet, längtar och försöker. I åratal har det varit möjligt för nordiska waldorfskolor att göra klassresor
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 81 på Island. Med erfarenheten från dessa och av många somrar med nordiskt ungdomsläger och med längtan att väcka Norden, började vi projektet ”Den sökande människan”. Forestillingen skal vises under den nordiske sommerkonferansen i Gotheanum 30. juli. Se video fra en av prøvene: https://vimeo.com/121979936 Se TV-innslag Det søkende mennesket under nordisk himmel: I en måned denne våren har unge i alderen 16-25 år fra Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge vært samlet på Island, sammen med en islandsk skoleklasse (13-14 år) og profesjonelle, voksne kunstnere, blant annet fra det tidligere Slavateateret, Teater Morgana (tidligere Den blå hest) og det renommerte Cirkus Cirkör. Der har de øvd inn og vist «Det søkende mennesket under nordisk himmel». Forestillingen bygger på nordisk mytologi og handler om menneskets vei på jorden, fra skapelse til nåtid, med ulike kunstarter som flyter inn i hverandre; musikk, tale, eurytmi, sirkus, dans og sang. Forestillingen skal vises i den store salen under sommerkonferansen i Goetheanum 30. juli. Deretter reiser ensemblet på turné. Rudolf Steinerskolen i Oslo, Hovseter, torsdag 6. august (Oslokurset), og Kulturkirken Jakob fredag 7. august. Les om prosjektet på www.densokandemanniskan.se Se innslag Islands TV fra premieren: https://www.youtube.com/watch?v=GwNpszsIV9E#t=75 "DEN SÖKANDE MÄNNISKAN» http://www.densokandemanniskan.se som vises på Rudolf Steinerskolen i Oslo, Hovseter, torsdag 6. august (Oslokurset), og Kulturkirken Jakob fredag 7. august. Begge dager kl 18.00. Billetter: http://www.jakob.no/program/Det-sokende-mennesket.
Nordisk konsert med eurytmi i Store salen Goethanum. Lørdag kveld 1. august under konferansen Norden i Goetheanum – Goetheanum i Norden, er det nordisk konsert som byr på verker av Jean Sibelius, Oskar Merikanto, Armas Järnefelt, Per Nørgård, C.G. Sparre Olsen, Edvard Grieg og Aulis Sallinen. Musikere er Einar Steen-Nøkleberg (NO), klaver, Linda Hedlund (FI), fiolin, Niels Henrik Nielsen (DK), cello. Eurytmister er Inger Hedelin (SE), Kirstin Seddon (DK), Irmeli Salomaa (FI). Klaus Salomaa (FI) har belysning Irmeli. Yvonne Karsten er konferansier.
Das Goetheanum nr. 37 · 11. September 2015 med forside malt av Arnkjell Ruud, Vidaråsen. Malerverksted am Goetheanum Seite 11. Barnett Newmann sprach von dem Selbst als dem Gegenstand der Malerei. Jeder Strich auf der Fläche ist ein Sich-Selber-Setzen. Von Hannes Weigert. Gespräch Malerverksted am Goetheanum · Hannes Weigert. https://www.facebook.com/dasgoetheanum Se forside VEDLAGT, og Steinerstudien side 4 nr 36.
Nyhetsdryss søker å speile det som foregår i nyhetsbildet – både positive og negative hendelser – som har forbindelse med eller er relevante for det antroposofiske arbeidet. Gjennom dette ønsker Dialogos å bidra til en bevisstgjøring om tiden vi står i. Nyhetsdryss utgis av Dialogos medie- og ressurssenter, og det sendes ut hver søndag, bortsett fra nå AntroPost utkommer, og i juli måned. ÅRSREVYEN inbefatter nyheter fra begge utgivelsene. Sissel Jenseth er ansvarlig for begge.
Også for 2014 ble det utgitt en samlet ÅRSREVY for Nyhetsdryss.
KONTAKT:
Dialogos medie- og ressurssenter www.dialogos.no Ansvarlig: Sissel Jenseth [email protected] m 975 63 875
BILAG: ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no 82