DOCSLIB.ORG

Kriminaljournalistikkens Etikk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kriminaljournalistikkens Etikk CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kriminaljournalistikkens etikk PFU-uttalelser belyst fra tre moralfilosofiske posisjoner Svein Brurås Avhandling for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Bergen 2009 Avhandling innlevert ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, til bedømmelse for dr.philos.-graden. Svein Brurås: Kriminaljournalistikkens etikk PFU-uttalelser belyst fra tre moralfilosofiske posisjoner _________ 2009 Forord Fra et ståsted som journalist og journalistlærer kan avstanden til medievitenskapen og journalistikkforskningen til tider synes lang. Men den kan og bør overvinnes – til nytte for journalistikken, forhåpentligvis. Avstanden til moralfilosofien kan synes enda lengre. Å trekke inn også dette fagfeltet i en studie av journalistisk praksis, føles noe utrygt, jeg må innrømme det. Men nysgjerrigheten seiret. Dette arbeidet springer ut fra fagmiljøet ved min arbeidsplass, Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda. Min arbeidsgiver har velvillig gitt undervisningsfri slik at prosjektet kunne gjennomføres. Jeg har også hatt gleden av de siste årene å få samarbeide på flere måter med Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I arbeidet med avhandlingen har Helge Østbye og Knut Helland gitt verdifulle råd og konstruktiv kritikk, – takk til dem. Takk også til Mariann for tålmodighet, oppmuntring og adspredelse. Inste Furkamshaug, april/desember 2008 1 2 Innholdsoversikt 1. INNLEDNING ……………………………………………………………………. 9 1.1. Journalistikk, presseetikk og moralfilosofi ………………………………………. 9 1.2. Bakgrunn. To inspirasjonskilder. ………………………………………………… 13 1.2.1 SFP-debatten: ”Det finnes ingen profesjonsetikk for kvakksalvere”......... 13 1.2.2 ”Mediesamfunnets moral” i lys av tre teorier …………………………… 16 1.3. Nærmere om prosjektet. Begrunnelser. ………………………………………….. 18 1.3.1 Hvorfor kriminaljournalistikk? ………………………………………….. 19 1.3.2 Hvorfor PFU-saker?................................................................................... 20 1.3.3 Hvorfor 1972? …………………………………………………………… 21 1.4. Problemstilling, definisjoner, disposisjon. ……………………………………….. 22 1.4.1 Problemstilling …………………………………………………………… 22 1.4.2 Noen begreper ……………………………………………………………. 23 1.4.3 Disposisjon ……………………………………………………………….. 25 2. ET ANSLAG: KØBER-SAKEN OG DEN PRESSEETISKE AVVEINING … 27 3. KONTEKSTUELLE OBSERVASJONER. FORSKNINGSSITUASJONEN… 35 3.1. Noen relevante trekk ved journalistikken og journalistikkforskningen ………….. 35 3.1.1 Journalistikkforskningen – tre tilnærminger …………………………….. 36 3.1.2 Avpartifisering, profesjonalisering ……………………………………… 39 3.1.3 Kommersialisering ………………………………………………………. 40 3.1.4 Tabloidisering …………………………………………………………… 42 3.1.5 Avsløring og veiledning …………………………………………………. 44 3.2. Normativ teori og journalistikkens legitimitet …………………………………… 47 3.2.1 Normativ teori …………………………………………………………… 47 3.2.2 Samfunnets forventninger. Hutchins commission. ………………………. 49 3.2.3 Funksjoner, oppgaver, samfunnsrolle …………………………………… 50 3.3. Presseetikk. En litteraturoversikt. ……………………………………………….. 53 3.3.1 Et internasjonalt perspektiv ……………………………………………. 53 3.3.2 Et nasjonalt perspektiv ............................................................................ 56 3.4. Kriminaljournalistikken …………………………………………………………. 59 3.4.1 Krim som populærjournalistikk …………………………………………. 60 3.4.2 Omfang ………………………………………………………………….. 62 3.4.3 Krim-stoffets appell ……………………………………………………… 63 3.4.4 Presseetikk: Debatt om overtramp ……………………………………… 65 3 3.5. Medieforskning, krim og kriminologi ………………………………………….. 68 3.5.1 Krim, KROM og konstruktivisme ……………………………………… 69 3.5.2 ”Moralsk panikk” og kultivasjonsteori ……………………………….. 71 3.5.3 Parallell utvikling i medievitenskap og kriminologi ………………….. 72 4. TEORI …………………………………………………………………………. 75 4.1 Diskursetikken: Den rasjonelle søken etter universelle normer ………………... 77 4.1.1 Fra Kant til Habermas. Kommunikativ handling og moralsk argumentasjon 78 Den borgerlige offentlighet 79. Kommunikativ handling 81. Om det pragmatiske, det etiske og det moralske 83. 4.1.2 Diskursetikkens ”innhold” ………………………………………………. 85 Om intersubjektivitet og forholdet til Rawls 87. Ikke innhold men prosedyre 88 4.1.3 Medierte diskurser ………………………………………………………... 89 Habermas om media 91. 4.1.4 Kritiske bemerkninger til diskursetikken …………………………………. 94 4.1.5 Om anvendelsen …………………………………………………………... 96 Applikasjonens problem 96. Om å finne ”The moral point of view” 99. Hvilken diskurs? En distinksjon 100. 4.1.6 Relevans og anvendelse etter Edmund Arens ……………………………. 101 4.1.7 Momenter til analysen …………………………………………………….. 104 4.2 Dydsetikk og kommunitarisme: Kvalitet – til samfunnets nytte og journalistens glede ………………………………………………………………... 106 4.2.1 Habermas vs. MacIntyre: ”Det rette” eller ”det gode”? ……………….... 107 4.2.2 Kort om røtter og begreper ………………………………………………. 108 4.2.3 MacIntyres tre forutsetninger …………………………………………….. 110 Praksis 110. Narrativ enhet, narrativ helhet 114. En del av en sosial kontekst 116. 4.2.4 Kommunitarisme …………………………………………………………... 117 Myndige borgere 119. 4.2.5 ”Gode historier”. Om følelsene og det narrative som etisk ressurs. ……... 120 4.2.6 Nærmere om dyder ………………………………………………………… 122 Dyder og selvrespekt - en observasjon 124. 4.2.7 Momenter til analysen ………………………………………………………125 4.3 Nærhetsetikken: Individets vern og den situasjonsbestemte partiskhet …………... 126 4.3.1 Løgstrup og Levinas ………………………………………………………. 128 Løgstrup: Fordringen 129. Levinas: Ansiktet 130. 4.3.2 Nærhetsetikken som presseetikkens motsetning ………………………….. 131 Rolleetikken - og dens begrensning 133. 4.3.3 Omsorgsetikk (”Ethics of Care”) og feministisk etikk ................................ 136 Nærmere om feministisk etikk 137. 4.3.4 Omsorg og rettferdighet ………………………………………………….. 140 4.3.5 Omsorg – dyd eller relasjon? En analytisk distinksjon …………………… 142 4.3.6 Relasjonsetikk som presseetikk …………………………………………… 144 En observasjon om norsk presseetikk 145. 4.3.7 Momenter til analysen ……………………………………………………. 146 4 5. MATERIALE OG METODE ………………………………………………… 149 5.1 Klagetilfanget 1972-2006 …………………………………………………….. 149 5.1.1 Uttalelser fra PFU 1972-2006 ……………………………………….. 151 5.1.2 Fellelser og ”frifinnelser” …………………………………………….. 152 Rammesak: En tabell med kommentarer ............................................................ 152 5.2 Krim-saker i PFU 1972-2006 …………………………………………………. 155 5.2.1 Avgrensninger ………………………………………………………… 156 5.2.2 Omfang og andel …………………………………………………….. 157 5.2.3 Presseetiske tema i krim-sakene ……………………………………... 159 5.3 Utvalg av tema og cases til analysen ………………………………………….... 161 5.3.1 Fem tema ……………………………………………………………… 161 5.3.2 Fire cases ……………………………………………………………… 162 5.4 Metodiske bemerkninger ……………………………………………………… 163 5.4.1 Nøytral eller substansiell? …………………………………………….. 165 5.4.2 Intendert eller uintendert? …………………………………………….. 165 5.4.3 Metode og forskningstradisjon ………………………………………… 166 6. ANALYSE: TEMA-DEL ………………………………………………………. 169 6.1 Informasjonsplikt? Ansvar? Oppgave? …………………………………………. 169 6.1.1 Formuleringer av samfunnsrollen ………………………………………… 170 ”Informasjonsplikt” 170. ”Informasjonsansvar” 171. ”Vår oppgave” 172. ”Offentlig interesse” 174. ”Vesentlig samfunnsmessig betydning” 176. ”Et berettiget informasjons- behov” 177. 6.1.2 Temaet i lys av teori ………………………………………………………. 177 6.1.3 Diskursetiske aspekter ……………………………………………………. 179 6.1.4 Dydsetiske aspekter ………………………………………………………. 181 6.1.5 Nærhetsetiske aspekter ……………………………………………………. 182 6.2 Kildeeetikk ………………………………………………………………………. 183 6.2.1 Pressens kildeetikk – en oversikt …………………………………………. 183 6.2.2 Korrekte opplysninger, kildekritikk ………………………………………. 185 Feile opplysninger 186. Presisjonsnivå 188. Overdrivelse, spissing og dramatisering 189. Kildekritikk 190. Enkilde-journalistikk, kildebredde 191. Spekulasjoner og rykter 192. Krav til dokumentasjon 193. En foreløpig oppsummering 194. 6.2.3 Kilderelasjoner ……………………………………………………………. 197 Pressen og politiet 198. Pressen og forsvarsadvokatene 199. Andre relasjoner 199. Lekkasjer 199. Oppsummering 200. 6.2.4 Kildens rettigheter og integritet …………………………………………. 201 ”Premisser for intervju” 201. ”Ikke klar over virkningene” 203. Kildevernet 204. 6.2.5 Adferd i innsamling og research …………………………………………. 206 Gisselsituasjoner 208. Skjulte metoder 209. 6.2.6 Diskursetiske perspektiver ……………………………………………….. 209 Problemet med anonyme kilder 212. Diskursetikk uten svar? 212. 6.2.7 Dydsetiske pespektiver …………………………………………………… 214 Kvalitet 214. På lag med borgerne? 215. 6.2.8 Nærhetsetiske perspektiver ………………………………………………. 217 5 6.3 Forhåndsdom ……………………………………………………………………... 219 6.3.1 Noen saker om forhåndsdom ……………………………………………… 220 Grimestad pensjonat 220. Konstaterende formuleringer 221. Diskursetikk foran nærhetsetikk 222. Skipperen, pressen og myndighetene 223. 6.3.1 Et nærhetsetisk perspektiv ……………………………………………….. 226 6.3.2 Et diskursetisk perspektiv ……………………………………………….. 229 6.3.3 Et dydsetisk perspektiv …………………………………………………… 230 6.3.4 En sammenligning ………………………………………………………... 231 6.4 ”Presentasjon”. Redigering, dimensjonering og estetikk. ……………………... 232 6.4.1 ”Det avgjørende er innholdet” …………………………………………. 234 6.4.2 På glid mot en ny holdning ……………………………………………... 236 6.4.3 Tre betydningsfulle saker ………………………………………………… 238 6.4.4 De senere år ……………………………………………………………… 240 6.4.5 Temaet i diskursetisk perspektiv …………………………………………. 240 6.4.6 Temaet i dydsetisk perspektiv ……………………………………………. 242 6.4.7 Temaet i nærhetsetisk perspektiv
Load more

Recommended publications
  • Årsrevy Nyhetsdryss Dialogos 2018
    ÅRSREVY NYHETSDRYSS DIALOGOS 2018 I 2018 ble det sendt ut 38 NYHETSDRYSS fra Dialogos til ca 455 mottakere, samt 10 utgaver av AntroPost til cirka 3300 e-postmottakere. Se AntroPost for 2018 her: https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/AntroPost-1-2018.pdf Det betyr at det ble sendt ut nyheter og informasjon i 48 av årets uker. Ansvarlig for utsendelsene er Sissel Jenseth, Dialogos, m 975 63 875, [email protected] I Nyhetsdryssene var det til sammen 18 Minisnutter av Phillip Nortvedt, se https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Phillips-minisnutt-2018.pdf INNHOLD: STEINERBARNEHAGER – OG SEKSÅRINGENE I SKOLEN 2 • 6-årsreformen – barnehage eller skole – lek eller lekser 3 • UtdAnning – DatA i barnehagen 8 STEINERSKOLER 10 • Oslo – Bærum – Asker – Nesodden – Hurum – Ås – Askim – 10 Moss – FredrikstAd – Vestfold – Ringerike – Eidsvoll – Gjøvik- Toten – Hedemarken – LillehAmmer – ArendAl – KristiAnsAnd – StAvAnger – Bergen – Ålesund – Trondheim – Tromsø • Skoler under etAblering – Folkehøyskole 19 • Steinerskolen 100 år 2019 – Steinerskoler i utlAndet 21 • Høyskole og universitet 26 • Steinerskoleelever – Tidligere elever – Lærere – Foreldre 26 STEINERPEDAGOGIKK 36 • Opplevelser med steinerpedAgogikken 37 • PisA og nAsjonAle prøver 39 • IKT i skolen 40 EURYTMI 42 HELSEPEDAGOGIKK OG SOSIALPTERAPI 43 • Camphill og sosialterapeutiske steder 43 • Arbeid til Alle 46 • Downs og Abortspørsmålet 47 MEDISIN 47 • Komplementær og AlternAtiv behAndling 47 • VidArkliniken, Sverige 48 • WeledA, kreft, misteltein – Medisin for dyr 49 • BarnvAccin och
    [Show full text]
  • Foreningen Brukskunst 1930-1946
    Foreningen Brukskunst 1930-1946 Folkeopplysning og agitasjon for god smak og moderne stil Marianne Hylbak Hovedfagsoppgave for graden cand. philol. i kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo Våren 2007 FORORD Min mormor og morfar giftet seg i 1933. Som unge Oslo-borgere i etableringsfasen var de midt i den målgruppen Foreningen Brukskunst ønsket å nå fram til. Mimmi (mormor) dekket kaffebord med servise tegnet av Nora Gulbrandsen, hadde ”penglass” med sort stett, fajanse i sort glasur med gulldekor og duker og servietter med geometriske mønstre. Mange av tingene mine besteforeldrene hadde, kjenner jeg igjen på fotografier fra Foreningen Brukskunsts utstillinger på 1930-tallet. Jeg vet ikke om Mimmi og morfar noen gang tok turen fra Bislet hvor de bodde, til Kunstnernes Hus for å se på det tidsriktige og moderne innen borddekning, tekstiler og møbler. Jeg vet ikke engang om de kjente til Foreningen Brukskunst. Om de var bevisste på ”riktig smak” eller det å ha et moderne hjem, får jeg nok aldri vite. Mon tro om de tenkte moderne stil og ”riktig smak” da de etablerte seg, eller om deres hjem i større grad var et resultat av personlig smak, tilgjengelighet og pris. Når jeg tenker på deres stue og soveværelse, forbinder jeg det i hvert fall ikke med funksjonalisme. Til det var hjemmet deres for blandet av ”ny-stiler”, nips og blondegardiner, som ikke ville passert Foreningen Brukskunsts smakssensur. Jeg skulle så gjerne spurt dem om de kjente til brukskunstbevegelsens kamp og agitasjon for den nye tids stil, og om valget av kaffeservise og vinglassene med sort stett, som jeg nå er så heldig å kunne bruke, var et resultat av Foreningen Brukskunsts arbeid.
    [Show full text]
  • Og Vold Mot Kvinner Leder
    • Manglende kunnskap om narkotikapolitikk • Hvorfor oljepenger til alkohoindustrien er uetisk • Recovery: Hvordan komme tilbake til samfunnet? Rusgiftpolitisk tidsskrift • Kan vi stole på Høyre i narkotikapolitikken? Nr 2 – 2016 Kr 100 Alkohol – og vold mot kvinner Leder Kan vi stole på Høyre i narkotika- politikken? Helse- og omsorgsminister, Bent Høie har uttalt seg om ny kurs i narkotika- politikken. – Jeg ønsker at Høyre i sitt program for neste periode gir tilslutning til at reaksjonene for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra justis- til helsetjenesten, sier Høie til Dagbladet. il NTB sier han: – Jeg vil være veldig klar på forbudt og straffbart, kan politiet gripe inn, over- Tat narkotika fortsatt skal være ulovlig. Politiet for den enkelte. Alternative straffereaksjoner, som skal fortsatt ha en rolle og reagere når de oppdager påtaleunnlatelse på vilkår, ungdomsstraff og ung- narkotikabruk, men reaksjonsformen skal ikke domsoppfølging er nettopp muliggjort av forbudet, være bot eller straff, men hjelp, sier han. og ved at politiet har en viktig forebyggende rolle. Dette er selvmotsigende, og trenger en avklaring. Hva med bøter? Vi i FMR har lenge sagt at bøter Høyres programkomites førsteutkast til program vil ikke har noen hensikt, spesielt ikke for tunge stoff- ha skjerpede straffer for grov narkotikakriminali- avhengige. Men vi vil kreve at innehav og bruk av tet. Det heter også: «Et fortsatt forbud mot bruk og narkotika fortsatt skal være forbudt og straffbart, besittelse av narkotika er et viktig normdannende i tråd med FNs narkotikakonvensjoner. Høies ut- tiltak, som ikke er til hinder for en mer skadereduk- talelser kan forstås slik at det er et fritt fram for sjonsorientert tilnærming».
    [Show full text]
  • Humanistprisen Til Korrupsjonsjeger
    # 05 / 2004 Bright på norsk TEMA: Hva mener ungdom i Human-Etisk Ian Wilmut: Om Gud og Dolly. – fritenker eller gløggis? Forbund? s. 8 s. 10-13 s. 18-19 s. 7 og 14–15 Humanistprisen til korrupsjonsjeger PORTRETT: Spesialråd Eva Joly mottok Human-Etisk Forbunds humanistpris for å ha bidratt til å fremme humanistiske idealer og verdier gjennom sin kamp mot internasjonal korrupsjon. 2 / UTEN ENKLE SVAR # 05 / UTEN ENKLE SVAR # 05 3 FRIHETSAKSJONEN: INNHOLD: STØTT HEF kan tape store beløp s. 6 FRIHETSAKSJONEN TILHØRER KRISTENDOMMEN BARE DE TROENDE? Bright-begrepet på norsk s. 8 Vi opplever det Tema: Ungdommelige røster s. 10 : stadig vekk: Diskusjoner om forholdet mellom Portrett: Eva Joly – humanistprisvinner s. 14 religion og kultur, og især betyd- Finnes det fremdeles ateister i Russland? s. 16 ningen av den KOMMENTAR kristne kulturarv og kristne verdier, Ian Wilmut: Om Gud og Dolly s. 18 utarter ofte til lite tillitvekkende ord- utvekslinger. Tåka blir bare tettere Ny spalte: Innvendinger mot humanismen s. 21 og tettere. Det skyldes debattantenes underliggende agendaer. Fra kris- tent hold fremheves det i hvor stor Aksjonsdagen er over, men Vitenskap: Velkommen til Universets begynnelse s. 26 grad vår kultur er gjennomsyret og Frihetsaksjonen går gjennom formet av kristendommens forestil- hele 2004. Kronikk: Statens verdigrunnlag s. 27 lingsverden. Mens den humanistiske gresk-romerske tradisjon – som Du kan fortsatt støtte antakelig har betydd mer for det Debatt s. 28 arbeidet for å hjelpe tidligere dynamiske utviklingspreget i vestlig kultur enn kristendommen – forties. tempelprostituerte kvinner i Tendensen til å idyllisere og definere India og deres barn til et be- vekk alt det grusomme som vitter- LEDER: dre liv.
    [Show full text]
  • STOLTENBERG, Thorvald, Norwegian Politician and Seventh United
    1 STOLTENBERG, Thorvald, Norwegian politician and seventh United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR) January-November 1990, was born 8 July 1931 in Oslo, Norway. He is the son of Theodor Emil Stoltenberg, Lieutenant Colonel, and Ingeborg Andresen. On 6 April 1957 he married Karin Heiberg, geneticist and women’s rights advocate, with whom he had two daughters and one son. Source: www.unhcr.org/pages/49da0a756.html Stoltenberg grew up in the Norwegian capital Oslo. After graduating from high school, he served in the Independent Norwegian Brigade Group in Germany, a Norwegian expeditionary force stationed in the British zone of occupation at the time. Beginning in 1952 he studied law and international relations in Austria, Switzerland, the United States and Finland. In 1957 he received his Candidate of Law from the University of Oslo, a degree that required five and a half years of legal studies, in addition to the Examen Philosophicum, a compulsory single term entrance examination in philosophy and ethics. He became a member of the Norwegian Labor Party (Arbeiderpartiet) and was strongly involved in aiding Hungarian refugees fleeing from the 1956 Soviet invasion of Hungary. Stoltenberg’s long career in the Norwegian government, interrupted by international trade union work and local politics, began in the Ministry of Foreign Affairs in 1958 as a temporary substitute secretary. He then worked as Vice-Consul in the Norwegian consulate in San Francisco (1959-1961), became secretary in the embassy in Belgrade (1961-1964) and was Personal Secretary in the Foreign Ministry (1964-1965) and the Executive Office in the Foreign Ministry Secretariat (1965-1970).
    [Show full text]
  • PDF EPUB} Bearing Witness a Personal Perspective on Sixty Years of Polish History by Maria Jarosz Stoltenberg
    Read Ebook {PDF EPUB} Bearing Witness A Personal Perspective on Sixty Years of Polish History by Maria Jarosz Stoltenberg. If you have information about this name , share it in the comments area below! Numerology information Stoltenberg: Name Number: 2. Meaning: Partnership, Sense, Other, Passive, Assistance, Acceptance, Intimacy, Peace. Books about Stoltenberg: IDM Supervision: An Integrative Developmental Model for Supervising Counselors and Therapists, Third Edition (. - Oct 23, 2009 by Cal D. Stoltenberg and Brian W. McNeill Supervising Counselors and Therapists: A Developmental Approach (Jossey Bass Social and Behavioral Science Series) - Oct 5, 1987 by Cal D. Stoltenberg and Ursula Delworth Collagraph Printmaking - Apr 1975 by Donald Stoltenberg and Ralph Snow Mackenzie Refusing to be a Man: Essays on Social Justice - Jul 28, 2005 by John Stoltenberg Refusing to Be a Man: Essays on Sex and Justice - Jul 1989 by John Stoltenberg Bearing Witness: A Personal Perspective on Sixty Years of Polish History (Jewish Studies) - Jul 22, 2015 by Maria Jarosz and Steven Stoltenberg Where to Motorcycle In & Around South Dakota's Black Hills - Sep 20, 2008 by Scott Stoltenberg Lily Hates Goodbyes (Navy Version) - Aug 1, 2011 by Jerilyn Marler and Nathan Stoltenberg Refusing to be a Man: Essays on Social Justice - Jun 21, 2000 by John Stoltenberg Lily Hates Goodbyes (All Military Version) - Mar 6, 2012 by Jerilyn Marler and Nathan Stoltenberg Just Sex: Students Rewrite the Rules on Sex, Violence, Equality and Activism - Dec 22, 1999 by Jodi Gold and Susan Villari Forging Radical Alliances across Difference: Coalition Politics for the New Millennium - Nov 9, 2001 by Jill M.
    [Show full text]
  • Årsrevy Nyhetsdryss Dialogos 2015
    ÅRSREVY NYHETSDRYSS DIALOGOS 2015 Hvilke diskusjoner pågikk i 2015? Hvilke saker var framme i nyhetsbilde som hadde sitt sitt utspring eller refererte til virksomheter og aktivitet innen den antroposofiske bevegelse. NYHETSDRYSS søker å speile det som foregår i nyhetsbildet – både positive og negative hendelser – som har forbindelse med eller er relevante for det antroposofiske arbeidet. SE også siste side. BILAG til Dialogos årsberetning 2015, www.dialogos.no, kontakt: Sissel Jenseth, [email protected] INNHOLD STEINERBARNEHAGE 2 STEINERSKOLER OG PEDAGOGIKK 3 SKOLER: Oslo – Bærum – Nesodden – Askim – Moss – Fredrikstad – Eidsvoll – Nittedal – Ringerike – Gjøvik – Hedemarken – Lillehammer – Hurum – Arendal – Kristiansand -– 3 Stavanger – Haugesund – Bergen – Ålesund – Trondheim – Tromsø • Nedleggelse Av Røyken Videregående Steinerskole 12 • Steinerskolebarn virksomme i verden - Steinerskoleforeldre 14 • Steinerskolelærere - Minneord 19 • Mobbing og andre problemer 21 • Debatt og innspill angående pedagogikk – skolebøker 22 • Utdannelse og Steinerhøyskolen 29 • Flyktninger 30 KRISTENSAMFUNNET 30 EURYTMI 31 SOSIALPEDAGOGIKK 33 • Stedene 34 • Minneord 36 • Camphill utlandet 38 ANTROPOSOFISK MEDISIN 39 • Komplementær og alternativ medisin - Vidarkliniken 39 • Antroposofiska läkemedel är hotade i Sverige 40 • Antroposofisk medisin truet i Norge 43 • Meslinger og vaksinedebatt 43 • Livsstil og allergibeskyttelse 47 • Antroposofisk äldreboende, Ystad i Sverige – Vigs Ängar 48 BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK 48 • Bonden og gårder 48 • Insekter
    [Show full text]
  • Illicit Prescription Drug Abuse and Its Association with Non-Fatal Overdoses
    Illicit prescription drug abuse and its association with non-fatal overdoses Nora Bergem Søiland HMM4501 Master thesis in Health Economics, Policy and Management Department of Health Management and Health Economics Faculty of Medicine UNIVERSITY OF OSLO July 2020 1 © Nora Bergem Søiland 2020 Illicit prescription drug abuse and its association with non-fatal overdoses Nora Bergem Søiland http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 2 Abstract Background: Despite a zero-deaths policy on drug-related deaths, Norway has one of the highest overdose rates per capita in Europe. The opioids morphine, oxycodone and codeine are now causing more overdoses than any illicit drug, including heroin. There has been an increase in prescriptions of some opioids, including Oxycodone. It is unknown whether there is a change in the population dying from overdose as well, and how prescribing patterns and prescription drug abuse is associated with fatal and non-fatal overdoses. Objective: The aim is to understand more about prescription drug abuse and overdoses in Norway. More specifically, examine illicit prescription drug abuse among a group of illicit substance abusers and evaluate their contribution to the new overdose picture. In addition, the study aims to understand more about the association between the use of prescription drugs, prescribing patterns and non-fatal overdoses. Increased knowledge is necessary to prevent future overdose deaths. Method: The study is explorative, with one descriptive part and one part of statistical analysis. Prevalence and types of pills used will be presented as descriptive statistics with Excel as data baseline. For statistical analysis, a logistic regression is conducted in Stata 15.0.
    [Show full text]
  • Protestfestivalen.No › Mediebibliotek › Program-2020 Web Juli.Pdf
    FESTIVALMAGASINGRATIS MAGASIN PROGRAM BYGLAND 4. SEPT. PROGRAM KRISTIANSAND 14.-20. SEPT. 2020 | DEBATTER | KONSERTER | KAFÉ | SAMTALER | FOREDRAG | FILM | Vår verden lukter ikke særlig godt -Jens Bjørneboe PROTESTFESTIVALEN 2020 protest.no Protestfestivalen bar: Clarion Hotel Ernst 20 års jubileum MOT likegyldighet FOR engasjement Festivalkontor: Clarion Hotel Ernst Info: 905 46504 (festivalleder) / 90779702 (Festivalkontoret) Web: protest.no Kontaktinfo: Festivalleder: Svein Inge Olsen 905 46504 [email protected] Festivalen ble arrangert for første gang i 2000. I år Den 29. mai i fjor var en rekke kjendiser og tidlig- fyller den 20 år og arrangeres for 21. gang. Protest- ere deltakere samlet til jubileumsfest i Oslo. Avisa Økonomiansvarlig: Farzaneh Perezhki festivalen er politisk og religiøst uavhengig. Den er Fædrelandsvennen var til stede og intervjuet flere av også kjent som «den lille festivalen med de store dem. «Dette er Norges viktigste debattfestival, med Produsent, festivalkontoret: spørsmålene». Vi kjenner ikke til at det finnes noe evne til å se temaer tidlig. Den er en av de første Vibeke Engen lignende arrangement verken i Norden eller ellers i arenaene som oppdaget revitalisering og tilbake- 907 79702 Europa. komst av religion i offentligheten», uttalte Knut Olav [email protected] Åmås, direktør i Fritt Ord. Tidligere statsminister Kjell Protestfestivalen vil være en motgift mot avmakt og Magne Bondevik kommenterte slik: «Det viktigste PR-ansvarlig, sosiale medier: likegyldighet; den vil arbeide for et vidt toleranse- med festivalen er at den får fram mangfoldet av Harald Eikeland begrep, engasjement og handling. Festivalen tar verdier som går på tvers av oppleste og vedtatte Teltansvarlig: opp temaer over et bredt spekter, også slike som sannheter».
    [Show full text]
  • Discussing Drugs
    Discussing Drugs A Comparative Analysis of Drug Coverage in Aftenposten and VG in 1990 and 2018. Hiwar Nheli Master in Journalism Department of Media and Communication University of Oslo 16.06.2020 Discussing Drugs: A Comparative Analysis of Drug Coverage in Aftenposten and VG in 1990 and 2018. Hiwar Nheli Master in Journalism, Department of Media and Communication University of Oslo 16.06.2020 © Copyright Hiwar Nheli 2020 Discussing Drugs: A comparative analysis of drug coverage in Aftenposten and VG in 1990 and 2018. Hiwar Nheli http://www.duo.uio.no Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Abstract This thesis present how Norwegian journalists cover the subject of drugs in newspapers. This thesis uses co ntent analysis of articles in the newspapers Aftenposten and VG, from 1990 and from 2018. In presenting a set of characteristics on how journalists write about illegal drugs, we will gain a general overview of the media content in 2018 and how it differs from the content in 1990. The thesis also uses an in-depth analysis of a selection of articles to provide a picture of the language journalists used in 1990 and in 2018. Many of the conclusions of previous research on the coverage of drugs in the 90’s are very accurate; the media coverage in 1990 reinforced the official drug policy of prohibition. Drugs were covered as a threat and social menace, whereas the authorities were framed as the soldiers fighting a battle against the spread of drugs. This was achieved through portraying drugs as immoral, dangerous and criminal. The 2018 coverage presents drugs as something negative; drug are portrayed as inherently harmful and users are framed as irresponsible for using them.
    [Show full text]
  • Kan Samfundet Bli Grønt? 2 Innhold 3
    STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 12 - 100. ÅRGANG - 23. SEPTEMBER - 7. OKTOBER 2014 Samfundetstyret ønsker miljøtiltak, men mangler konkrete planer Kan Samfundet bli grønt? 2 INNHOLD 3 LEDER HARDTSLÅENDE 32 Hva får helt vanlige jenter til å denge løs på hverandre La Studentersamfundet flere ganger i uka? Vennskapet, selvfølgelig. være det beste eksempelet Under Karrieredagene var Total nok en gang invitert av NTNU. Total blir for tiden gransket av Oljefondets etikkråd, og ifølge FN 04 Siden sist brutt folkeretten for sin aktivitet i Vest-Sahara. Likevel velger NTNU 06 Nyhet: Usikker framtid for psykologisk institutt å åpne armene for miljøverstingen. Hellem Natalie Malin 08 Nyhet: Ny master skal gjøre HiST mer attraktiv Gjennom hele året har deler av FNs 10 Forskning: Stjerneforskning i startfasen klimarapport blitt lagt fram, og den viser tydelige tegn på at vi må Illustrasjon: 14 Dagsorden: En psykedelisk åpenbaring: Vil legalisere LSD handle raskt. 16 Nyhet: Unge franskmenn drømmer igjen om revolusjon Det er enkelt å sitte her i trygge 21 Sport: NTNUI roing markerte seg i verdenstoppen Trondheim og tenke at vi ikke gjør 22 Aktualiteten: Når ordene stokker seg en stor forskjell. Alle mennesker utgjør en forskjell, og vi trenger å 28 Portrett: Thorvald Stoltenberg stå sammen for å forbedre verdens Norges ufortjent beste teknologiske universitet 31 Sidespor: Overfalt av oppveksten klima. Til dette trenger vi gode 32 Småreportasje: Slåssing for kosens del forbilder, og for oss studenter er 34 UD 100 år det viktig at de største aktørene i byen står fram som gode eksempler. 36 Kulturkommentar: Å hugge minner i stein Dette gjelder NTNU og Samfundet, MARTIN GUNDERSEN 37 Kulturnyhet: Indieutviklerne inntar Trondheim og til nå har ikke NTNU gjort en Journalist 38 Kulturnyhet: Ønsker mer miljøvennlig Samfund god jobb.
    [Show full text]
  • Menneskerettighetene Bør Være Norges Verdigrunnlag Vi Innser at Samfunnet Må Bygges På Felles Verdier
    # 02 / 2004 AKSJON Likeverd for livssyn. Human-Etisk TEMA: Nå får du yoga uten mystikk og røkelse PORTRETT: Arne Nævra har filmet dyr over Forbund lanserer en ny kampanje for å skille på treningssenteret og reinkarnasjon på tv. hele verden og er stolt av sitt evolusjonære stat og kirke. New Age er blitt mainstream. slektskap med resten av naturen. s. 6 s. 10-14 s. 16-17 s. 8-9 Menneskerettighetene bør være Norges verdigrunnlag Vi innser at samfunnet må bygges på felles verdier. Ifølge en ny spørreundersøkelse mener tre av fem at menneskerettighetene bør bety mer for den norske statens verdigrunnlag enn den evangelisk-lutherske tro. Undersøkelsen viser også pene tall for Human-Etisk Forbund. 2 / UTEN ENKLE SVAR # 02 / UTEN ENKLE SVAR # 02 3 FRIHETSAKSJONEN: INNHOLD: STØTT FRIHETSAKSJONEN Likeverd for livssyn: – Ap er nøkkelen s. 6 HUMANISMEN I SAMFUNNET Frihetsaksjonen 2004 s. 7 Human-Etisk Forbund har Folket ønsker menneskerettighetene som verdigrunnlag s. 8 nylig gjennom- ført en større befolknings- TEMA: New Age i endring s.10 undersøkelse, som presenteres i Portrett: Arne Nævra s. 16 dette nummeret av Fri tanke. Denne undersøkelsen viser at Filosofi i skolen – gir reflekterte barn s. 18 statens verdigrunnlag – den evan- gelisk-lutherske tro slik den er ned- felt i Grunnlovens § 2 og en rekke Frankrike: Den religionsnøytrale staten s. 20 formålsparagrafer – er foreldet. Vår undersøkelse viser at det i dag bare Ny bok: – Ideer kan være farlige s. 25 er 19 % av befolkningen som ønsker at den evangelisk-lutherske lære skal være statens verdigrunn- Kronikk: Sekularistisk fundamentalisme? s. 27 lag. Hele 59 % mener at menneske- Aksjonsdagen er over, rettighetene skal være statens verdigrunnlag.
    [Show full text]