CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Kriminaljournalistikkens etikk PFU-uttalelser belyst fra tre moralfilosofiske posisjoner Svein Brurås Avhandling for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Bergen 2009 Avhandling innlevert ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, til bedømmelse for dr.philos.-graden. Svein Brurås: Kriminaljournalistikkens etikk PFU-uttalelser belyst fra tre moralfilosofiske posisjoner _________ 2009 Forord Fra et ståsted som journalist og journalistlærer kan avstanden til medievitenskapen og journalistikkforskningen til tider synes lang. Men den kan og bør overvinnes – til nytte for journalistikken, forhåpentligvis. Avstanden til moralfilosofien kan synes enda lengre. Å trekke inn også dette fagfeltet i en studie av journalistisk praksis, føles noe utrygt, jeg må innrømme det. Men nysgjerrigheten seiret. Dette arbeidet springer ut fra fagmiljøet ved min arbeidsplass, Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda. Min arbeidsgiver har velvillig gitt undervisningsfri slik at prosjektet kunne gjennomføres. Jeg har også hatt gleden av de siste årene å få samarbeide på flere måter med Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I arbeidet med avhandlingen har Helge Østbye og Knut Helland gitt verdifulle råd og konstruktiv kritikk, – takk til dem. Takk også til Mariann for tålmodighet, oppmuntring og adspredelse. Inste Furkamshaug, april/desember 2008 1 2 Innholdsoversikt 1. INNLEDNING ……………………………………………………………………. 9 1.1. Journalistikk, presseetikk og moralfilosofi ………………………………………. 9 1.2. Bakgrunn. To inspirasjonskilder. ………………………………………………… 13 1.2.1 SFP-debatten: ”Det finnes ingen profesjonsetikk for kvakksalvere”......... 13 1.2.2 ”Mediesamfunnets moral” i lys av tre teorier …………………………… 16 1.3. Nærmere om prosjektet. Begrunnelser. ………………………………………….. 18 1.3.1 Hvorfor kriminaljournalistikk? ………………………………………….. 19 1.3.2 Hvorfor PFU-saker?................................................................................... 20 1.3.3 Hvorfor 1972? …………………………………………………………… 21 1.4. Problemstilling, definisjoner, disposisjon. ……………………………………….. 22 1.4.1 Problemstilling …………………………………………………………… 22 1.4.2 Noen begreper ……………………………………………………………. 23 1.4.3 Disposisjon ……………………………………………………………….. 25 2. ET ANSLAG: KØBER-SAKEN OG DEN PRESSEETISKE AVVEINING … 27 3. KONTEKSTUELLE OBSERVASJONER. FORSKNINGSSITUASJONEN… 35 3.1. Noen relevante trekk ved journalistikken og journalistikkforskningen ………….. 35 3.1.1 Journalistikkforskningen – tre tilnærminger …………………………….. 36 3.1.2 Avpartifisering, profesjonalisering ……………………………………… 39 3.1.3 Kommersialisering ………………………………………………………. 40 3.1.4 Tabloidisering …………………………………………………………… 42 3.1.5 Avsløring og veiledning …………………………………………………. 44 3.2. Normativ teori og journalistikkens legitimitet …………………………………… 47 3.2.1 Normativ teori …………………………………………………………… 47 3.2.2 Samfunnets forventninger. Hutchins commission. ………………………. 49 3.2.3 Funksjoner, oppgaver, samfunnsrolle …………………………………… 50 3.3. Presseetikk. En litteraturoversikt. ……………………………………………….. 53 3.3.1 Et internasjonalt perspektiv ……………………………………………. 53 3.3.2 Et nasjonalt perspektiv ............................................................................ 56 3.4. Kriminaljournalistikken …………………………………………………………. 59 3.4.1 Krim som populærjournalistikk …………………………………………. 60 3.4.2 Omfang ………………………………………………………………….. 62 3.4.3 Krim-stoffets appell ……………………………………………………… 63 3.4.4 Presseetikk: Debatt om overtramp ……………………………………… 65 3 3.5. Medieforskning, krim og kriminologi ………………………………………….. 68 3.5.1 Krim, KROM og konstruktivisme ……………………………………… 69 3.5.2 ”Moralsk panikk” og kultivasjonsteori ……………………………….. 71 3.5.3 Parallell utvikling i medievitenskap og kriminologi ………………….. 72 4. TEORI …………………………………………………………………………. 75 4.1 Diskursetikken: Den rasjonelle søken etter universelle normer ………………... 77 4.1.1 Fra Kant til Habermas. Kommunikativ handling og moralsk argumentasjon 78 Den borgerlige offentlighet 79. Kommunikativ handling 81. Om det pragmatiske, det etiske og det moralske 83. 4.1.2 Diskursetikkens ”innhold” ………………………………………………. 85 Om intersubjektivitet og forholdet til Rawls 87. Ikke innhold men prosedyre 88 4.1.3 Medierte diskurser ………………………………………………………... 89 Habermas om media 91. 4.1.4 Kritiske bemerkninger til diskursetikken …………………………………. 94 4.1.5 Om anvendelsen …………………………………………………………... 96 Applikasjonens problem 96. Om å finne ”The moral point of view” 99. Hvilken diskurs? En distinksjon 100. 4.1.6 Relevans og anvendelse etter Edmund Arens ……………………………. 101 4.1.7 Momenter til analysen …………………………………………………….. 104 4.2 Dydsetikk og kommunitarisme: Kvalitet – til samfunnets nytte og journalistens glede ………………………………………………………………... 106 4.2.1 Habermas vs. MacIntyre: ”Det rette” eller ”det gode”? ……………….... 107 4.2.2 Kort om røtter og begreper ………………………………………………. 108 4.2.3 MacIntyres tre forutsetninger …………………………………………….. 110 Praksis 110. Narrativ enhet, narrativ helhet 114. En del av en sosial kontekst 116. 4.2.4 Kommunitarisme …………………………………………………………... 117 Myndige borgere 119. 4.2.5 ”Gode historier”. Om følelsene og det narrative som etisk ressurs. ……... 120 4.2.6 Nærmere om dyder ………………………………………………………… 122 Dyder og selvrespekt - en observasjon 124. 4.2.7 Momenter til analysen ………………………………………………………125 4.3 Nærhetsetikken: Individets vern og den situasjonsbestemte partiskhet …………... 126 4.3.1 Løgstrup og Levinas ………………………………………………………. 128 Løgstrup: Fordringen 129. Levinas: Ansiktet 130. 4.3.2 Nærhetsetikken som presseetikkens motsetning ………………………….. 131 Rolleetikken - og dens begrensning 133. 4.3.3 Omsorgsetikk (”Ethics of Care”) og feministisk etikk ................................ 136 Nærmere om feministisk etikk 137. 4.3.4 Omsorg og rettferdighet ………………………………………………….. 140 4.3.5 Omsorg – dyd eller relasjon? En analytisk distinksjon …………………… 142 4.3.6 Relasjonsetikk som presseetikk …………………………………………… 144 En observasjon om norsk presseetikk 145. 4.3.7 Momenter til analysen ……………………………………………………. 146 4 5. MATERIALE OG METODE ………………………………………………… 149 5.1 Klagetilfanget 1972-2006 …………………………………………………….. 149 5.1.1 Uttalelser fra PFU 1972-2006 ……………………………………….. 151 5.1.2 Fellelser og ”frifinnelser” …………………………………………….. 152 Rammesak: En tabell med kommentarer ............................................................ 152 5.2 Krim-saker i PFU 1972-2006 …………………………………………………. 155 5.2.1 Avgrensninger ………………………………………………………… 156 5.2.2 Omfang og andel …………………………………………………….. 157 5.2.3 Presseetiske tema i krim-sakene ……………………………………... 159 5.3 Utvalg av tema og cases til analysen ………………………………………….... 161 5.3.1 Fem tema ……………………………………………………………… 161 5.3.2 Fire cases ……………………………………………………………… 162 5.4 Metodiske bemerkninger ……………………………………………………… 163 5.4.1 Nøytral eller substansiell? …………………………………………….. 165 5.4.2 Intendert eller uintendert? …………………………………………….. 165 5.4.3 Metode og forskningstradisjon ………………………………………… 166 6. ANALYSE: TEMA-DEL ………………………………………………………. 169 6.1 Informasjonsplikt? Ansvar? Oppgave? …………………………………………. 169 6.1.1 Formuleringer av samfunnsrollen ………………………………………… 170 ”Informasjonsplikt” 170. ”Informasjonsansvar” 171. ”Vår oppgave” 172. ”Offentlig interesse” 174. ”Vesentlig samfunnsmessig betydning” 176. ”Et berettiget informasjons- behov” 177. 6.1.2 Temaet i lys av teori ………………………………………………………. 177 6.1.3 Diskursetiske aspekter ……………………………………………………. 179 6.1.4 Dydsetiske aspekter ………………………………………………………. 181 6.1.5 Nærhetsetiske aspekter ……………………………………………………. 182 6.2 Kildeeetikk ………………………………………………………………………. 183 6.2.1 Pressens kildeetikk – en oversikt …………………………………………. 183 6.2.2 Korrekte opplysninger, kildekritikk ………………………………………. 185 Feile opplysninger 186. Presisjonsnivå 188. Overdrivelse, spissing og dramatisering 189. Kildekritikk 190. Enkilde-journalistikk, kildebredde 191. Spekulasjoner og rykter 192. Krav til dokumentasjon 193. En foreløpig oppsummering 194. 6.2.3 Kilderelasjoner ……………………………………………………………. 197 Pressen og politiet 198. Pressen og forsvarsadvokatene 199. Andre relasjoner 199. Lekkasjer 199. Oppsummering 200. 6.2.4 Kildens rettigheter og integritet …………………………………………. 201 ”Premisser for intervju” 201. ”Ikke klar over virkningene” 203. Kildevernet 204. 6.2.5 Adferd i innsamling og research …………………………………………. 206 Gisselsituasjoner 208. Skjulte metoder 209. 6.2.6 Diskursetiske perspektiver ……………………………………………….. 209 Problemet med anonyme kilder 212. Diskursetikk uten svar? 212. 6.2.7 Dydsetiske pespektiver …………………………………………………… 214 Kvalitet 214. På lag med borgerne? 215. 6.2.8 Nærhetsetiske perspektiver ………………………………………………. 217 5 6.3 Forhåndsdom ……………………………………………………………………... 219 6.3.1 Noen saker om forhåndsdom ……………………………………………… 220 Grimestad pensjonat 220. Konstaterende formuleringer 221. Diskursetikk foran nærhetsetikk 222. Skipperen, pressen og myndighetene 223. 6.3.1 Et nærhetsetisk perspektiv ……………………………………………….. 226 6.3.2 Et diskursetisk perspektiv ……………………………………………….. 229 6.3.3 Et dydsetisk perspektiv …………………………………………………… 230 6.3.4 En sammenligning ………………………………………………………... 231 6.4 ”Presentasjon”. Redigering, dimensjonering og estetikk. ……………………... 232 6.4.1 ”Det avgjørende er innholdet” …………………………………………. 234 6.4.2 På glid mot en ny holdning ……………………………………………... 236 6.4.3 Tre betydningsfulle saker ………………………………………………… 238 6.4.4 De senere år ……………………………………………………………… 240 6.4.5 Temaet i diskursetisk perspektiv …………………………………………. 240 6.4.6 Temaet i dydsetisk perspektiv ……………………………………………. 242 6.4.7 Temaet i nærhetsetisk perspektiv