ÅRSREVY NYHETSDRYSS DIALOGOS 2018

I 2018 ble det sendt ut 38 NYHETSDRYSS fra Dialogos til ca 455 mottakere, samt 10 utgaver av AntroPost til cirka 3300 e-postmottakere. Se AntroPost for 2018 her: https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/AntroPost-1-2018.pdf Det betyr at det ble sendt ut nyheter og informasjon i 48 av årets uker. Ansvarlig for utsendelsene er Sissel Jenseth, Dialogos, m 975 63 875, [email protected] I Nyhetsdryssene var det til sammen 18 Minisnutter av Phillip Nortvedt, se https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Phillips-minisnutt-2018.pdf

INNHOLD:

STEINERBARNEHAGER – OG SEKSÅRINGENE I SKOLEN 2 • 6-årsreformen – barnehage eller skole – lek eller lekser 3 • Utdanning – Data i barnehagen 8 STEINERSKOLER 10 • Oslo – Bærum – Asker – Nesodden – Hurum – Ås – Askim – 10 Moss – Fredrikstad – Vestfold – Ringerike – Eidsvoll – Gjøvik- Toten – Hedemarken – Lillehammer – Arendal – Kristiansand – Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim – Tromsø • Skoler under etablering – Folkehøyskole 19 • Steinerskolen 100 år 2019 – Steinerskoler i utlandet 21 • Høyskole og universitet 26 • Steinerskoleelever – Tidligere elever – Lærere – Foreldre 26 STEINERPEDAGOGIKK 36 • Opplevelser med steinerpedagogikken 37 • Pisa og nasjonale prøver 39 • IKT i skolen 40 EURYTMI 42 HELSEPEDAGOGIKK OG SOSIALPTERAPI 43 • Camphill og sosialterapeutiske steder 43 • Arbeid til alle 46 • Downs og abortspørsmålet 47 MEDISIN 47 • Komplementær og alternativ behandling 47 • Vidarkliniken, Sverige 48 • Weleda, kreft, misteltein – Medisin for dyr 49 • Barnvaccin och allergi – Meslinger og vaksinasjoner 51 BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK 54 • Solhatt frø, sorter 55 • Innsekter, sommerfugler og bier – Kuhorn 55 • Biodynamisk og økologisk produksjon – Avling/produkter 57 • Gårder – Andelslandbruk – Økolandsby 59 • Kokker, servering, salg – Biodynamisk vin 62 • Utdannelse, BINGN – Oikos – ØKOUKA – KORE 66 • Glyfosat og GMO 67 SEKEM - EGYPT 68 ØKONOMI 69 • Banker og gavepenger 69 • Sosial tregrening 70 • Borgerlønn – Politikk 70 BØKER, OMTALER OG ARTIKLER 73 • Kaj Skagen: «Norge, vårt Norge» – «Gralssøkeren» 73 • André Bjerke 100 år. Peter Normann Waage: «I kampens glede» 76 • Alf Larsen – Æresretten 79 • Andre bokutgivelser – Kolbein Falkeids-venner 83 • Artikler i media av Arne Øgaard – Tidsskrifter 86 ARKITEKTUR – UTSTILLING – KUNST – FILM 87 • Arkitektur 87 • Skuespill, Mysteriedrama 88 • Maleri – Hilma af Klint 89 • Film – A New Documentary Joseph Beuys 91 RUDOLF STEINER – ANTROPOSOFI – GOETHEANUM 92 • STEINERUKA – i media om tematikken og intervju 93 • Dornach og omgivelsene – Generalversammlung – Besøk i Norden 96 • Meditasjon 98 KRISTENDOM, REINKARNASJON, DØDEN 98 • Mikkelsmess 100 • Nekrologer 100

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 1

STEINERBARNEHAGER – OG SEKSÅRINGENE I SKOLEN

11.02.2018: Små private barnehager har de mest tilfredse foreldrene både i Tønsberg og i Færder. Også i Steinerbarnehagens filial Stjerneskudd er foreldrene tilfredse – faktisk mest tilfredse i Færder kommune. Marte Wang-Hansen er mamma til Karl på et og et halvt år. Han er tredjemann i søskenflokken og tredjemann på Stjerneskudd. De to eldste går på storavdelingen i Steinerbarnehagen, og på Steinerskolen. – Vi kunne gjort det enklere for oss selv. Nå har vi tre barn som skal leveres tre ulike steder. Men dette stedet gir forutsigbarhet og trygghet. Jeg er trygg på at barna har en fin dag her. Jeg har aldri opplevd den vonde følelsen i magen når jeg forlater barna her, sier Wang-Hansen. Hver dag serveres varm hjemmelaget og økologisk mat på Stjerneskudd. https://www.tb.no/nyheter/tonsberg/farder/sma-private-barnehager-har-de-mest-fornoyde-foreldrene-veslemoy-44-og-hanne-43-tror-de-vet-hvorfor/s/5-76-735446?key=2018-02-12T06:09:11.000Z/retriever/5a4ef1e63d3877d8a113080a45b4a055d8ec7f95 15.02.2018: Dette er de best likte barnehagene i Norge. Hvert år spør Utdanningsdirektoratet foreldre hvor godt fornøyd de er med tilbudet i barnehagen. 2.600 barnehager er med, og over 100.000 foreldre har svart. https://www.nrk.no/sorlandet/de-best-likte-barnehagene-i-norge-1.13913653

23.1.2018: Bruker økologisk mat i den pedagogiske prosessen. Haugtussa Steinerbarnehage på Holstad i Ås ble tildelt Debios gullmerke i 2016, men har brukt økologiske matvarer i mange år. Å ha gullmerket betyr at de serverer over 90 prosent økologisk mat. Inne på småbarnsavdelingen Småspurven har de en rolig start på dagen. I dag er Liam og Mathias invitert til å bake brød. De tar ivrig bollen med deig og selvsagt skal det smakes på deigen. - Vi setter deigen dagen før, tilsetter litt eplecidereddik for at barna lettere kan ta opp næringen i maten, og gjerne havregrøt om vi har rester av dette, forteller Kristine Staff Ørsnes som er leder ved småbarnsavdelingen. På Alveland skal de lage grønnsakpizza. Det er kjøkken på hver avdeling i barnehagen. På bordet ligger løk, brokkoli, kålrot, gulrot og purre. - Vi lager ikke bare mat, men vi bruker matlagningen som en pedagogisk prosess, hvor barna kan oppleve å etterligne de voksne, i forberedelser til måltidene, kan styrer Eva Schram Rydelius fortelle. https://www.matmerk.no/no/okologisk/helse-og-livsstil/bruker-oekologisk-mat-i-den-pedagogiske-prosessen

8.05.2018: Vi som arbeider med barn gjør lurt når vi støtter en utstrakt bruk av naturmaterialer som garn, ull, tre, stein, kvister, kongler og nøtter, skriver Therese Halle Isene om et besøk i en Steinerbarnehage. Hun er barnehagelærer, miljøterapeut og trebarnsmor. Døra hilser meg blidt velkommen og er lett å få øye på, vennlig blå med et gardinkledd vindu på. Duse, ferskenfargede furuvegger venter innenfor - er det hjemme jeg står? Tanken treffer meg, for atmosfæren er så vennlig og varm. Det er som om huset rekker ut en vennlig, inkluderende arm. I det jeg går videre inn, kommer en duft av mildt krydret såpe, og jeg tar meg selv i et øyeblikk stå der og måpe. Har ikke opplevd noe lignende, det er som en sanseopplevelse uten like, som en hyllest til naturens rike. Lukten av bakverk treffer nesen siden. Personalet hilser blidt og små øyne kikker undrende opp, når jeg på den lune 0-3-års avdelingen, gjør mitt stopp. "Barn trenger ikke leksaker (leker), men saker å leke med" (Oluffson), og "Enhver leke kan inngå i barns lek" (Thorbergsen). Steiner fremhever at en serviett kan bli til en dukke i barnets fantasi. Husk at tanken alltid er fri – og det må vi stimulere den til å forbli. https://www.barnehage.no/artikler/la-oss-regne-med-steiner/436649

22.11.2018: Lanternevandring i Åsbygda. Hvert år i november markerer Almgrenda Barnehage og grunntrinnet på Ringerike Steinerskole vinterens anmarsj med lanternevandring. Barn og foreldre møttes rundt bål i barnehagen og skolens felleshage, klokken 17 og gikk samlet med nydelige lykter barna har laget for å møte Sankt Martin som kom ridende på hesten sin. Sankt Martins hjelper delte ut småkaker til barna. I legenden fortelles det om Sant Martin av Tour, og om hvordan han delte alt hva han eide med de fattige. Sagnet handler om den gangen han kom han ridende i vinternatten og så en tigger som frøs ved byporten. Han tok da kappen sin, kuttet den i to og ga den ene halvdelen til tiggeren. I Norge ble han kalt for Sankte Morten. Han har satt spor etter seg i en rekke folkeviser og han blir minnet den 11. november. Ringerikes blad

8.06.2018: Slut med Spider-Man, Disney-prinsesser og klublogoer: Børnehave har lavet deres egen tøjpolitik. I børnehaven og vuggestuen 'Mikael & Bette Mikael' i Hjørring ønsker man ikke, at børnene skal konkurrere med hinanden om hvilken slags tøj, de har på. Der er ikke tale om en decideret dresscode, men går man ind ad lågen hos børnehaven, vil man hverken finde prinsesser, action-figurer, dinosaurer eller fodboldlogoer på børnenes tøj. I børnehaven, der er privat og en del af Rudolf Steiner-

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 2 netværket, har man nemlig besluttet, at man ikke vil lade børnene komme i tøj med tryk på. Det er vores overbevisning, at de voksne ved bedst. https://www.dr.dk/nyheder/regionale/nordjylland/slut-med-spider-man-disney-prinsesser-og-klublogoer-boernehave-har 8.06.2018: Eksperter dybt uenige: Hvem skal bestemme, hvad børn må have på? Forbud mod tøj med tryk i nordjysk børnehave møder både ros og øretæver. I børnehaven og vuggestuen "Mikael" og "Bette Mikael" i Hjørring har man indført forbud mod tøj med action-figurer, Disney-prinsesser og andet tryk. Men eksperterne er uenige om effekten af sådan et forbud. I institutionen, der er privat og bygget på Rudolf Steiner-filosofien, har man besluttet, at man ikke vil lade børnene komme i tøj med tryk på. Ifølge familievejleder Lola Jensen bør vi alle slå koldt vand i blodet, inden vi bare afviser sådanne initiativer. – Overordnet synes jeg ikke, at det er rart, at der skal være en masse forbud. For forbud har det jo bare med at begrænse. Som forælder skal stole på, at hvis personalet tager sådan et tiltag, så gør de det for at passe godt på børnene, siger hun. https://www.dr.dk/nyheder/regionale/nordjylland/eksperter-dybt-uenige-hvem-skal-bestemme-hvad-boern-maa-have-paa 13.06.2018: Christian Borrisholt Steen stiller sig kritisk overfor indførelsen af et særligt tøjforbud. Nu ville jeg aldrig vælge en Steiner-børnehave til min søn, men det er af helt andre grunde. Jeg har umiddelbart svært ved at se, hvad ydre ting som T-shirts og trøjer har at gøre med ro og harmoni – altså med mindre de printløse og kønsløse trøjer, som Steiner-holdet vil proppe ned over hovedet på ungerne, er fremstillet af en særlig form for lyddæmpet stof. https://www.tv2nord.dk/artikel/blog-spiderman-og-rudolf-steiner

• 6-årsreformen – barnehage eller skole – lek eller lekser

30.01.2018: Udir har "friskmeldt" Steinerskolen på Nesodden. – Vi har brukt mye tid på dette, så klart det har vært krevende. Det er godt å nå få tilsynet lukket, sier daglig leder Marte Lise Lødrup. Det var en omfattende rapport Utdanningsdirektoratet (Udir) sendte steinerskolen på Nesodden i høst. på 55 sider, som i detalj tok for seg regelbruddene. – Da vi fikk oversikt over alt, var det bare å brette opp ermene og starte jobben. Punkt for punkt. – At vi ble tvunget til å gjøre denne «selvransakelsen» er egentlig kjempebra. Det å drive friskole er ingen dans på roser. Lovverket er stort og kravene til dokumentasjon er store. En vesentlig del av arbeidet var å få på plass nødvendig dokumentasjon og vi har utviklet en del nye arbeidsrutiner. https://www.amta.no/nyheter/nesodden/steinerskolen/udir-har-friskmeldt-steinerskolen-pa-nesodden/

6.03.2018: Stortingsflertallet går inn for å evaluere seksårsreformen. Opposisjonen krever mer utetid og lek i første klasse. For 20 år siden startet de første seksåringene på skolen. – Vi støtter intensjonen med seksårsreformen, men det som skulle være en reform på de yngste elevenes premisser, har underveis blitt til noe ganske annet, sier Senterpartiets Marit K. Strand. Partiet har fremmet et representantforslag om evaluering av seksårsreformen, som får støtte av SV, Ap og KrF. Men å utsette skolestarten er ikke aktuelt. I stedet vil partiene ha endringer på første trinn. – Lærerne må få større handlefrihet til å legge opp undervisningen. Nå blir den for teoritung. Det begrenser både lærerne og utbyttet for de yngste skoleelevene. https://www.aftenposten.no/norge/i/P3eXV0/Flertall-for-a-evaluere-seksarsreformen

12.10.2018: Førsteklassepedagog Gry Skjøttelvik ved Steinerskolen i Hurum har ansvar for seksåringene, som er en del av Askeladden Steinerbarnehage. – Her har førsteklassingene alltid vært en del av barnehagen. Vi har alltid vært radikale, men har aldri fått beskjed om at dette ikke var lov. Dette skoleåret har vi så mange som 18 førsteklassinger i barnehagen. Det tar vi som en tillitserklæring, sier daglig leder Astrid Sund ved Askeladden Steinerbarnehage, som ligger på Holtebrekk i Hurum. Førsteklassingene hører formelt til skolen, men tilbringer dagene som de eldste i barnehagen. – Her gir vi dem et modningsår. Det er ikke uten grunn at barna begynte på skolen som syvåringer før -97, sier Gry Skjøttelvik, og utdyper: – Det skjer så mye i det året de er førsteklassinger. Armer og bein vokser så fort, tennene ramler ut. De blir mer klønete. Overgangen er brå fra å være superflinke femåringer til usikre seksåringer som det blir stilt krav til. De går fra å være verdensmestre det ene øyeblikket til å være små og usikre det neste. Askeladden Steinerbarnehage består av fem avdelinger. Steinerskolen er nærmeste nabo. En av grunnsteinene i steinerskolens pedagogikk er at man deler livet inn i syvårsfaser. https://www.barnehage.no/artikler/her-har-forsteklassingene-alltid-vaert-en-del-av-barnehagen/448264

21.11.2018: Landets to siste barnehager med seksåringer nekter å gi seg. Steinerskolen i Vestfold har klaget på tilsynsrapporten i to runder. Fordi dette er en sak av stor prinsipiell betydning for Steinerskolen, har Steinerskoleforbundet i Norge bidratt med advokat. I september kom svaret fra Udir

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 3 om at de ikke ga medhold i klagen, men oversendte den til kunnskapsdepartementet. Samtidig krevde de at alle pålegg fra tilsynsrapporten ble gjennomført innen fristen. – Det ser vi positivt på. Vi håper at departementet har anledning til å benytte mer skjønn enn direktoratet, så vi gleder oss til å legge frem våre argumenter overfor dem. Vi mener vi har en god sak, sier Anders Berg. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1kJ7kG/her-gaar-foersteklassingene-i-barnehagen 26.11.2018: Mener Nøtterøy-barnehage bryter loven. I Steinerbarnehagen på Nøtterøy leker fremdeles seksåringene sammen med fire- og femåringene. Nå har Utdanningsdirektoratet (Udir) en tilsynssak mot Steinerskolen i Vestfold. Direktoratet mener seksårsreformen, også kjent som Reform 97, sier at aldersgruppene skal blandes mindre. – Vi har alltid ment at seksåringene har det best i barnehagen, med aldersblandede grupper og store muligheter for lek og bevegelse. Vår organiseringsmodell har nå fått ny aktualitet, og vi gleder oss til å komme i dialog med departementet, sier Anders Berg. – Hvis det er snakk om «det meste av tiden», så mener vi det er på tide å vurdere om disse premissene fra 1996 fortsatt er meningsfulle i 2018, sier Berg til VG. https://www.tb.no/nyheter/notteroy/barnehager/mener-notteroy-barnehage-bryter-loven/s/5-76-946915

3.09.2018: Tyr og Emly hører eventyr hver dag på Steinerskolen. Eventyrfortelling er en viktig del av skoledagen. – Vi fokuserer mye på lek og utfoldelse for de yngste elevene, sier kontaktlærer Karine Næss Jørgensen. Førsteklassingene Emly Hesjevik Lilleeng og Tyr Fodnes Nygård er de eneste elevene i første klasse på Ringerike Steinerskole i år. Mye av skoledagen tilbringes sammen med andre klasse. Dagen starter med sanglek og rytmer, og så forbereder de seg til «Hundredagersfesten». Det er en feiring av de første 100 dagene på skolen. Læring starter med lek på Steinerskolen. Tyr og Emly har også hver sin eventyrbok som de tegner i. Historiene fra folkeeventyrene gjenskapes med rollespill og lek med figurer. Da er det lettere å huske fortellingene. Når de har spist skolematen og vært ute og lekt, fortsetter de med håndverksaktiviteter. http://www.retriever-info.com/go/?a=16827&c=2000047&d=00963520180903282214766&p=851622&s=9635&sa=2002249&t=1535962424&x=934879fe96e48ada12cb802ae55e0b46&u=https%3A%2F%2Fwww.ringblad.no%2Fskole%2Fskolestart%2Fsteinerskolen-pa-ringerike%2Ftyr-og-emly-horer-eventyr-hver-dag-pa-steinerskolen%2Fs%2F5-45-648042%3Frid%3Damedia&closed=1

20.08.2018: I dag har Ella (6) sin første skoledag. – Vi velger steinerskolen fordi første klasse der er nærmere en barnehage enn en skole, sier mor Kristin Moo Nerli. De er skjermet fra resten av barna på skolen og fokuserer for eksempel på å strikke, spikke, tegne, og utelek. Storesøsknene til Ella, Noa (10) og Iben (7 1/2), har også gått der. – Første klasse er veldig avgjørende, det vil prege hvordan hun klarer seg på skolen. Man hører om barn som ikke trivdes i første klasse og som bærer det med seg gjennom hele skoleløpet, sier Nerli. Både Ella og storebroren Noa er født i mars og rakk å fylle seks år før skolestart. Søsteren Iben var bare fem da hun startet. – De er jo knøttsmå når de er fem år. Det er nesten litt vondt å se på noen ganger. https://www.dagsavisen.no/innenriks/hvordan-blir-skolestart-for-ella-6-1.1188753

22.10.2018: I Steinerskolen forventer vi ikke at barna skal være klare for skolen når de starter i 1. klasse, skriver Kari Wilhelmsen, daglig leder Steinerskolen Gjøvik Toten. I 1997 ble 6-årsreformen innført, med skolestart for 6-åringene. Det var en forutsetning at leken skulle stå i sentrum, men Kunnskapsløftet i 2006 innførte nye læreplaner der barnehagepedagogikk ble skjøvet til side og erstattet med skole. I Steinerskolen har vi hele tiden hatt en myk overgang fra barnehage til skole. Evnen til å arbeide konsentrert med én ting av gangen trenger ennå å modnes, og det skjer lettest når også kroppen er engasjert. Derfor er leken 1. klassingens viktigste inngangsport til ny kunnskap om verden og seg selv, til selvstendighet og kommunikasjon, nye praktiske og motoriske ferdigheter og ikke minst til sosiale spilleregler, verdier og etikk. Dette året får barna mulighet til å gjøre seg ferdig med småbarnsalderen ut fra deres naturlige ønske om å erobre og mestre verden, først og fremst med kroppen. I steinerskolen lærer barna akkurat det samme som i offentlig skole, men i en litt annen rekkefølge, og med andre metoder. Vår lærerplan er offentlig godkjent. https://www.oa.no/debatt/skole-og-utdanning/barn/i-steinerskolen-forventer-vi-ikke-at-barna-skal-vare-klare-for-skolen-nar-de-starter-i-1-klasse/o/5-35-732638

2.10.2018: Steinerskolen i Tromsø begynner ikke med lekser før på andre trinn. Skolen mener det første året bør fokusere på å gjøre eleven trygg i den nye hverdagen. Steinerskolen er en privateid skole og har som mål «å utdanne lærevillige og sosialt modne elever gjennom en forening av akademiske og kunstneriske fag», ifølge egne nettsider. Pedagogisk leder Gudmund Østgård sier at selv om skolen gir lekser til elevene sine, begynner de ikke med det før på andre trinn. – En av de største forskjellene mellom Steinerskolen og offentlig skole ser man ved skolestart, sier Østgård. – Steinerskolene mener at seksåringen ikke skal sitte ved en skolepult, men heller lære gjennom lek og bevegelse. Elevene baker,

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 4 jobber praktisk, får høre historier, og lærer gjennom sang, regler og lek. Mot slutten av andre trinn vil noen lærere gi korte leselekser hjemme. I tredje og fjerde blir leksene mer faste og preges av trening av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, sier Østgård. – Lærere har veldig ulike erfaringer med å gi lekser. Mens noen mener at det har liten effekt, mener andre at de oppnår å få opp læretrykket, sier han.

13.06.2018: Egen «lokal» rammeplan for steinerbarnehagene. – Her fremhever vi det vi mener mangler i den offentlige rammeplanen, sier Frode Thorjussen som har vært ansvarlig redaktør. – Vi vil vise for våre medarbeidere hvordan vi tenker at det kan jobbes innenfor disse rammene. Thorjussen er høyskolelektor ved barnehagelærerutdanningen på Steinerhøyskolen og avtroppende styreleder i Steinerbarnehageforbundet. I Barnehageloven står det at: «Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.» – Vi har tolket det dit at en alternativ pedagogikk også er en lokal tilpasning, sier Thorjussen. Utgivelsen er finansiert av Steinerbarnehageforbundet i Norge og gjennomført i samarbeid med Steinerhøyskolen. De to pedagogiske lederne Rikke Kjensli fra Mikaelgården Steinerbarnehage og Mari Rise Knutsen fra Eventyrbrua Steinerbarnehage har vært hovedbidragsytere. – I vår «lokale» tilpasning fremhever vi det vi synes er ekstra viktig i barnehagen. Lek, vekt på forbilder og etterligning, bevissthet rundt rollen som voksen, rike sanseerfaringer for barn og kulturformidling, at digitale verktøy ikke så stor rolle i steinerbarnehagene. https://www.barnehage.no/artikler/laget-sin-egen-versjon-av-rammeplanen/439847 Les i planen her: https://issuu.com/anagramdesign/docs/lokal_rammeplan_web

11.09.2018: Evalueringen av seksårsreformen må ta stilling til hvordan næringsivspreget tenkning har infiltrert skolen vår, skriver Frode Barkved i Klassekampen med tittelen: Skraper vi inn så kornet for tidlig? I 1992 kom det ut en antologi med tittelen «Amputert barndom – om skolestart for seksåringer» med steinerskolelærer Marianne Sevåg Vestly som redaktør. Felles for artikkelforfatterne var at de stilte kritiske spørsmål til reformen. Det kom frem at synet på seksårsreformen var delt mellom fagfolk på den ene og representanter fra næringsliv og politikk på den andre siden. Den finske nevrofysiologen Matti Bergstrøm skrev at jo lenger borte fra barnet man befinner seg (politikere/ næringslivet), dess mer er man positiv til tidlig skolestart, og omvendt, dess mer man har direkte å gjøre med barn (pedagoger og foreldre), dess større er motstanden. Utdanningsforskeren Peder Haug skrev det samme med andre ord; fra faglig hold advarte man mot en for tidlig voksenstyrt strukturering av barndommen, da dette ville gi negative virkninger i form av lærevegring og manglende kreativitet: pedagogikken måtte ta utgangspunkt i seksåringenes premisser. Fra næringslivs- og politisk hold så man på seksåringene som en ressurs med tanke på økt produktivitet og konkurranseevne. Seksårsreformen kunne føre til økonomiske innsparinger. Nå, 21 år etter at reformen ble innført, ytrer skolepolitikere noe av den samme kritikken: «Jeg kan ikke se hva vi har oppnådd med seksåringer i skolen», sa Kristin Clemet til Klassekampen 21. august, og la til: «Det var ikke av hensyn til elevenes læring man fikk skolestart ved seks år. Begrunnelsen var mer økonomisk». Les artikkelen til Frode Barkved her: https://www.steinerhoyskolen.no/seksarsreformen-skraper-vi-inn-sakornet-for-tidlig/

22.05.2018: Tre ting vi kan gjøre for 6-åringene, skriver Dag Øystein Nome, universitetslektor i pedagogikk, UiA. For det første, la oss få midler til kvalitativ forskning på livet i førsteklasse. Det er som sagt vanskelig å kvantitativt måle effekten av det første skoleåret, men det er mulig å ta rede på hvordan 6-åringene faktisk har det i skolen. Trivsel, motivasjon, det sosiale samspillet, vennskapene, lekens betydning, møte med testene og opplevelser av seire og nederlag, kan undersøkes. Vi er flere forskere som vil stå i kø for å gjøre slike studier, som vil inn i klasserommene, snakke med lærere, elever og foreldre og følge hverdagen deres. For det andre, la oss sette i gang forsøk med skoler som i en periode endrer opplegget i førsteklasse radikalt. La noen prøve ut lek som hovedarbeidsmåte. La andre få prøve ut en skolehverdag i skogen. La noen også få bruke kunstfag, verksteder og håndverk som kjernen i barnas første møte med skolen. Vi trenger ikke minst skoler som i en forsøksperiode fjerner kartleggingsprøvene og legger læringsmål til side. Kan hende hadde det også vært en ide å undersøke Steinerskolene som hele tiden har holdt fast på førsteklasse som et år preget av barnehagepedagogiske arbeidsmåter. https://www.uia.no/kk/profil/dagno

9.01.2018: Utelek gir barna skolegevinst. Jo mer utetid barnehagebarna har, desto flinkere er de til å konsentrere seg når de begynner på skolen. Det er ett av flere funn i en ny stor norsk studie gjort

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 5 blant 565 barnehagebarn fra 28 barnehager i de to norske kommunene Lunner og Gran. – Våre funn støtter oppfatningen mange foreldre og lærere har, nemlig at det å være mye utendørs i barnehagen forebygger urolighet hos barna både på kort og lengre sikt. I tillegg ser vi at det stimulerer barnas konsentrasjonsevne – men ikke bare ved skolestart. Faktisk er det slik barn som har vært mye ute konsentrerer seg bedre også etter de har fullført første klasse, sier doktorgradsstipendiat Vidar Ulset. https://www.dagsavisen.no/innenriks/utelek-gir-barna-skolegevinst-1.1081443

1.06.2018: Han hadde nettopp fylt seks år. I en måned hadde han vært skolegutt. Han spurte allerede: Hvorfor? Tidlig innsats kalles det. Tidlig innsats for hva, hvem – og hvorfor? I skolen møter de minste barna et læringstrykk de ikke har forutsetninger for. På toppen av det, er de frarøvet den livsviktige leken; arenaen der brorparten av læring og sosialiseringen skjer. Leken er barnets grunnstoff. Forskningen er temmelig entydige i sine funn: seksårsreformen har ikke bidratt til bedre læringsresultater. Snarere tvert om. Da seksåringen gjorde opprør, ble det foreslått utredning hos BUP. Når leksearket rives i filler – er det barnet som må skjerpe seg. Steinerskolen ble vår vei ut av normalskolen. På bare noen dager var gnisten tilbake i øynene til sønnen min og gruing var byttet med gleding. Den største forskjellen? Han opplevde mening. Han ble sett for den han er. Skolen må begeistre. Skolen må tørre å være en motvekt til samfunnet som støyer, blinker og uler stadig mer. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/spørsmålet-som-ikke-stilles-om-skolen-1.1152196

29.09.2018: Knust av reformen. Etter skolestart så mamma at August ble en annen. Han var trist og resignert. Til slutt fikk han sammenbrudd. Var det riktig å dra våre minste bort fra lek og aktivitet - og sette dem ved skolepulten som fem- og seksåringer? Først 21 år etter at seksårsreformen ble innført, kan VG presentere den første omfattende kartleggingen av hva lærerne selv mener. Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse blant 987 lærere som alle har undervist førsteklasser i løpet av de tre siste årene. Nå sier hele 84 prosent av lærerne at førsteklassingenes skoledag er for teoretisk. August er fem og et halvt år da han skal begynne på skolen. Han er en gutt som elsker å klatre i trær. Leke. Løpe rundt. Være ute. Og en følsom gutt som søker trygghet. Han har ny lærer - den tredje på tre år. Etter fem uker foreslår den nye læreren ADHD-utredning av August. En dag blir mamma Guro ringt opp fra skolen. August har sluttet å puste i gymtimen. De tror det er et astmaanfall og har gitt ham astmamedisin som en av de andre elevene hadde med. 2. mai 2016 er første dag på ny skole for August. Han skal prøve to uker på Steinerskolen, som er kjent for å ha en mer lek- og aktivitetspreget pedagogikk enn den offentlige skolen. Han kjenner ingen i klassen, men de skal bare være ti elever. Da han og mamma går inn i skolegården, kommer to gutter mot dem. Steinerbarna er vant til å ta imot skolevegrere. Lukas og Oliver spør om August vil at de skal vise ham rundt på skolen. Den første skoledagen er turdag, slik de har fast på mandager. Hun venter i skolegården, der det er trær og utemøbler som elevene selv har laget. Tre kvarter senere kommer de ned fra skogen. For all fremtid vil Guro bli rørt av å tenke på dette øyeblikket. Midt i flokken går hennes gutt med en kjepp i den ene hånden og en blomsterbukett i den andre. Ansiktet stråler. Kunnskapsløftets mor: Kristin Clemet var Høyres utdanningsminister i regjeringen Bondevik i perioden 2001 til 2005. Hun fikk med seg Stortinget på å innføre Kunnskapsløftet da hun var utdanningsminister for 14 år siden, tre år etter det første «Pisa-sjokket». Mange lærere, foreldre og forskere mener at det var Clemets tydelige signaler om at førsteklassinger skal lære å lese og skrive som bidro til å fjerne mye av leken i skolen. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EoMXBK/laererne-slakter-skolen-for-de-yngste-for-mye-stress-og-teori

04.10.2018: Man får ikke lenger leke når man er fem år, fordi man skal bli en vinner i et konkurransepreget samfunn. – Det er absurd, mener Knut Christian Jansson, som underviste sønnen Andreas hjemme i ett år. Mennesker har i tusener av år levd etter denne rekkefølgen: Først erfare, så trekke konklusjoner, så reagere. Nå får de konklusjonene servert rett inn i hodet uten at de har gjort erfaringer. – Jeg gledet meg til å begynne på skolen, men det ble en nedtur. Jeg trodde det skulle være mer lek, sier Andreas Jansson fra Bergen, som nå er 14 år. Han ble rastløs av å sitte så mye i klasserommet og følte seg dum fordi de andre leste fortere. Han legger ikke skyld på læreren eller skolen, men læringsgleden forsvinner helt i dette systemet. Barna måler hverandre og blir mest opptatt av ikke å dumme seg ut. Da Andreas skulle opp i ungdomsskolen, begynte han på Steinerskolen på Skjold utenfor Bergen. Han synger, spiller fiolin og har lyst til å bli sanger. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/WL5Mok/halvparten-av-laererne-for-liten-tid-til-lek-i-foersteklasse

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 6

17.01.2018: Stresset i skolen kryper nedover i opplæringssystemet. Det er grunn til å være på vakt overfor hva politikerne vil putte inn i barnehagens hverdagsliv, mener Ingeborg Tveter Thoresen, tidligere rektor og førsterektor ved Høgskolen i Vestfold, forsker og forfatter. – Vi kan med rette frykte at det legene ser av stress i skolen, skal ramme barnehagebarna. Første gang jeg hørte om elever i småskolen som oppsøkte lege av diffuse grunner, var i Paris for ti år siden. Mageknip, søvnløshet, annet ubehag brakte mor med barn til doktor. Det var visst vanlig. Legene reagerte derfor ikke på det. I Norge er det annerledes. Leger reagerer. I Dagbladet den 8.9. 2017 tar professor dr. med Trond H Diseth og overlege Stein Førde, barne- og ungdomspsykiatere ved Oslo universitetssykehus, bladet fra munnen. http://docplayer.me/52916631-Skolebarn-ender-opp-som-pasienter-av-skolens-testkultur-og-prestasjonspress-det-sier-overlege-stein-forde-og-professor-trond-h-diseth.html Derfor sier de: «Noen må si ifra!» De har funnet at skolen bruker læringsmetoder og evaluerings- metoder som utsetter barna for et læringstrykk «som barna ikke er modne for, fra første klasse». Tidligere lekte disse barna i barnehagen. Nå dreier det seg om lærerstyrte aktiviteter, tester, ukeplaner og selvevaluering med smilefjes og andre symboler. Foreldre trekkes også inn, slik blir heller ikke hjemmet et fristed. https://www.utdanningsnytt.no/forste-steg/debatt/2018/januar/-vi-kan-med-rette-frykte-at-det-legene-ser-av-stress-i-skolen-skal-ramme-barnehagebarna/ 30.09.2018: Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress. Stadig flere barn blir innlagt med uforklarlige smerter og lammelser. Felles for dem er at legene ikke finner noen fysisk forklaring på problemene. Og at det kan ende med kroniske tilstander i voksen alder hvis de ikke får behandling. – Når man ikke finner noen organisk årsak til smertene, handler det ofte om det stresset som barnet står i. Økningen av disse pasientene har vært formidabel de siste årene, sier professor Trond Diseth, som er avdelingsoverlege ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på Rikshospitalet. – Barnehagene blir mer og mer en skoleforberedende institusjon, med matte og norsk, på bekostning av barns mulighet til lek, sier overlege Stein Førde, som også jobber ved Rikshospitalet. – Når barna er tidlig i skoleløpet, ser det ut til at prestasjonspresset gir seg tydeligst utslag blant guttene. Mens blant tenåringene er jentene i flertall, sier Førde. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8w8MEr/barnepsykiaterne-slaar-alarm-barn-helt-ned-i-foerskolealder-blir-syke-av-stress

20.08.2018: Agenda Magasin mener: Nei til skolifiseringen av barnehager og første klasse. I disse dager begynner nesten 60.000 norske førsteklassinger på skolen, over 20 år siden reform 97 trådte i kraft. Nå melder Dagsavisen at reformen skal evalueres igjen. Det er fornuftig. Reform 97 ble igangsatt i sin tid av Brundtlandregjeringen, og frigjorde med det barnehageplasser for yngre barn. Et av punktene evalueringen skal svare på er «Hva sier forskningen om lekens betydning for de yngste?» Det er et viktig spørsmål og svarene som kommer blir desto mer viktig å merke seg for framtidens skoler. Og det er de, men det er ikke alle forunt å velge seg bort fra mindre lek. I 1947 skrev barnepsykologen Åse Gruda Skard at «Det er i leiken barna i 1-7 årsalderen har de største utviklingsmulighetene og de beste forutsetningene for å øve sine evner og krefter. Bare den som har fått leike grundig som barn, kan nytte ut sine evner fullt og helt i arbeid seinere.» Steinerskolen koster rundt 25 000 kroner i året. https://agendamagasin.no/kommentarer/la-barn-fa-vaere-barn/ 1.09.2018: Lek, ikke målstyring. Debatten omkring førsteklasse og seksåringen fortsetter å øke i intensitet. Mye peker på at vi som nasjon har gjort oss selv og ikke minst barna en stor bjørnetjeneste med Reform 97 og Kunnskapsløftet i 2006, skriver Henrikke Mørck, Steinerskoleforbundet, og Grete Gulbrandsen, Steinerbarnehageforbundet. Vi i Steinerskolen opplever ikke de komplekse problemstillingene samfunnet står overfor like presserende, siden vi har hatt anledning til å ivareta det vi mener er seksåringens behov gjennom steinerskolens læreplan og dispensasjonen vi fikk fra Reform 97, som tillot seksåringen å fortsette i steinerbarnehagen det siste året. Det vi opplever på daglig basis burde likevel være av interesse; en økt tilstrømming av elever til våre skoler, særlig oppover i klassene. Vi antar og tror at dette henger sammen med et stadig økende læringstrykk og fagfragmentering i offentlig skole, samt mangel på tid til lek, undring, ro og ikke minst samvær på barnets egne premisser. Klassekampen

2.11.2018: Venstre vil tilrettelegge for fleksibel skolestart, sier Christian Dyresen og Merete Haug. De minste barna er knapt 5,5 år når de starter i 1. klasse. Det er store individuelle forskjeller i hvordan barn utvikler seg. Likevel skal alle behandles likt og etter en lineær forståelse av utviklingen. Det er ikke bare barnets modenhet for skolen som dette dreier seg om. Forskere varsler om lærevegring og manglende kreativitet som følge av tidlig skoletrening. Overdrevent fokus på målstyring fra 1. klasse kan gjøre barn til skoletapere før de fyller 7 år. Som Gudmund Hernes skrev i Morgenbladet 14. juni: Det vesentlige spørsmålet under evalueringen bør være: Hva skjer når skolereformer drives frem av

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 7 politisk/ideologisk og samfunnsøkonomisk tenkning på bekostning av faglig forskning, praksiserfaring og pedagogisk kunnskap? Nye Asker kommune har store muligheter til å finne nye veier på dette området. Her er det mye å hente fra kommunens to Steinerskoler som har drevet i over 30 år. Steinerskolen i Asker har et opplegg for 1. klasse som er langt mer basert på lek og bevegelse enn den offentlige skolen. Steinerskolen i Hurum har beholdt 1. klasse som en egen gruppe i barnehagen. Begge skoler løfter barna gradvis inn i et mer skolepreget løp gjennom 2. og 3. klasse og har svært god erfaring med det. Venstre vil at foreldrene i større utstrekning kan velge utsatt skolestart. https://www.budstikka.no/debatt/skole/venstre/venstre-vil-tilrettelegge-for-fleksibel-skolestart/s/5-55-750966

• Utdanning

8.10.2018 Podcast: Rekk opp hånda! Alternativ lærerutdanning med Anne-Mette Stabel fra Steinerhøyskolen i Oslo, som er den eneste alternative lærerutdanninga i Norge som tilbyr bachelor og mastergrad. Anne-Mette Stabel vil snakke om forskjellen mellom offentlig og alternativ lærerutdanning.

Og vi snakker om seksårsreformen. Hør episoden her: https://martinjohannessen.blogspot.com/2018/10/podcast-rekk-opp-handa-ep-27-alternativ.html

22.10.2018: Gi ikke barnehagebarna vernebriller. Labfrakker og tidlig læring gjør ikke barnehagebarn mer nysgjerrige, men mer kunnskapstrette, skriver Markus Lindholm, førsteamanuensis ved Steinerhøyskolen og forskningsleder. Skal nysgjerrigheten få næring, må barn ha hatt tid til å undres over alt fra regnbuer og iltre maur til såpebobler og meitemark. Landet vårt lever hverken av olje, laks eller vannkraft. Vi lever av nysgjerrighet. Det var nysgjerrigheten som skapte Norsk Hydro, det var nysgjerrigheten som fant olje. Vår velstand avhenger faktisk av nysgjerrige mennesker. Mange tror nysgjerrighet er medfødt. Men det stemmer ikke. Knapt noen sivilisasjon har verdsatt nysgjerrighet. Menneskenes liv har stort sett vært styrt av gamle sannheter og gamle guder, uten sans for innovasjon og nysgjerrighet. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/bKx8Av/Gi-ikke-barnehagebarna-vernebriller----Markus-Lindholm 15.11.2018: – Jeg håper virkelig ikke mine studenter på barnehage- og grunnskolelærer- utdanningen leser Markus Lindholms innlegg og tror at de skal la barna vandre rundt alene i barnehagen for å filosofere og bli kloke, sier Margareth Sandvik, professor i norsk ved OsloMet – storbyuniversitetet. Markus Lindholm gjør seg til talsperson for barnas «naturlige utvikling» i Klassekampen i fjor, der barna skal få være i fred for pedagoger, læringspress og materiell. Jeg må spørre: Hvor bred er Lindholms erfaring med norske barnehager? Og hva vet han om barns språklæring? Han fortsetter: «Jeg kjenner barnehagelærere som ikke kan utstå foreldremøter og som gruer seg til foreldresamtaler – de har liksom aldri noe å si. Men de gjør en fremragende jobb, fordi de er ordknappe, men med høyt nærvær. https://forskning.no/barn-og-ungdom-debattinnlegg-naturvitenskap/er-tause-barnehagelaerere-de-beste/1260079

22.03.2018: Virkes brev til statsråd: På tide å likestille Steinerskolens barnehagelærerutdanning. Nå skal regelverket gås gjennom på nytt og Virke Ideell og frivillighet har i den anledning sendt brev til forsknings- og utdanningsminister Iselin Nybø. Kunnskapsdepartementet har signalisert et arbeid for å se på regelverket for hva som skal regnes som «annen treårig pedagogisk utdanning på høyskolenivå» og om dette skal endres. Tidligere har barnehagelærerutdanning ved Steinerhøyskolen ikke kommet inn under denne kategorien og barnehagelærere herfra er derfor ikke kvalifisert for arbeid i andre enn Steinerbarnehagene. I dag må de som har en treårig barnefaglig og pedagogisk utdanning med praksis fra Steinerhøyskolen i tillegg ha ett års videreutdanning for å kvalifiseres som styrer/daglig leder fordi deres treårige barnefaglige grunnutdanning enda ikke er godkjent. Steinerhøyskolens barnehageutdanning har ordinær akkreditering som barnehagelærerutdanning fra NOKUT og er underlagt samme krav og tilsyn som andre høyere utdanningsinstitusjoner. Læringsutbyttet i Steinerhøyskolens barnehagelærerutdanning er 85% identisk med læringsutbyttene definert i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning og Universitetet i Oslo anser barnehagelærerutdanning fra Steinerhøyskolen som likeverdig opptaksgrunnlag til master i pedagogikk. https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/likestill-steinerskolens-barnehagelarerutdanning-med-ordinar-barnehagelarerutdanning/

• Data i barnehagen

19.03.2016: Skeptisk til bruk av iPad i småskolen. Jeg har en sønn som skal begynne på skolen i Oppegård til høsten. Han er 5 år gammel og gleder seg til å begynne på skolen. Som mamma gruer jeg

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 8 meg. Jeg er skeptisk til at han skal bli pålagt å gjøre lekser allerede som 6-åring, og jeg er skeptisk til at de nå har innført bruk av iPad allerede fra 1. klasse. Det siste fikk vi foreldre tilfeldigvis vite på et møte i barnehagen. Etter dette vurderer vi faktisk å flytte, men hvor flytter vi? Dette innføres over alt nå. Da må det i så fall bli til et sted det er en Steinerskole, som verken bruker iPad eller lekser. Men det er jo nokså dramatisk å flytte. Skal sønnen vår tas bort ifra de han ser frem til å starte på skolen med? https://www.oblad.no/debatt/teknologi/oppegard/stopp-bruken-av-digitale-medier-i-smaskolen/o/5-68-379099

21.05.2018: Rudolf Steiner-børnehaven Askelæ kalder igen til kamp mod IT. Forældre og pædagoger kan blive nødt til endnu engang at gå til kamp for retten til at deres børn kan undgå digitale læringsredskaber. I slutningen af november 2016 vandt Askelæ ellers en for dem vigtig kamp, da byrådet gav lov til, at man måtte slippe for at bruge digitale læringsmidler i dagligdagen. En ny dagtilbudslov med dertilhørende bekendtgørelse er dog på trapperne, og skal man tro ordlyden i bekendtgørelsen, kan det blive et krav at bruge digitale læringsredskaber i alle børnehaver - også Rudolf Steiner-institutioner, frygter Zilla Mørch Pedersen, der er medlem af Rudolf Steiners landsledelse. Dagtilbudslov L 160 Den nye dagtilbudslov hedder officielt: L 160 Forslag til lov om ændring af dagtilbudsloven og lov om folkeskolen. Til lovforslaget hører en bekendtgørelse fra Børne- og socialminister Mai Mercados (K) hånd, og i bilagene til denne er der to formuleringer i bilag 5 og 6, som falder Rudolf Steiners landsledelse for brystet.https://www.fyens.dk/svendborg/Rudolf-Steiner-boernehaven-Askelae-kalder-igen-til-kamp-mod-IT/artikel/3257460 22.05.2018: Opråb om daginstitutioners frihed til at fravælge IT som læringsredskab. Rikke Rosengren, Steinerpedagog, der deltog i debat på Deadline DR 2. Skal barndommen være et fristed, hvor man skal have lov at lege og udvikle sig i fred for digitale forstyrrelser - eller skal vores børn også bruge deres leg til at blive klædt på til den digitale fremtid, der venter dem. Se 18 min ind i programmet. https://www.dr.dk/tv/se/deadline/deadline-9/deadline-2018-05-22#!/18:42 LES Opråbet om daginstitutioners frihed til at fravælge IT som læringsredskab. Vi opfordrer hermed forskere og fagfolk, som beskæftiger sig med børn og sundhed og er enige i nedenstående budskab, til at underskrive dette opråb. https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfguAU_Nd-RydEPqIwc4QqKq6dGh2Vz45AorEWQbnT7SsCZXw/viewform?c=0&w=1 24.05.2018: Frygt for krav om it i alle vuggestuer og børnehaver. Rudolf Steiner-institutionen Kastanjen, som ligger i Odense, er en af de private institutioner, som anser et eventuelt krav om it og digital teknologi til vuggestue- og børnehavebørn som uforeneligt med stedets pædagogiske grundlag. - Det er uforeneligt. Jeg vil ikke kunne stå inde for det Charlotte Schmidt, Leder, Rudolf Steiner- institutionen Kastanjen. https://www.tv2fyn.dk/artikel/frygt-krav-om-it-i-alle-vuggestuer-og-boernehaver 24.05.2018: Minister på direkte tv: – Det er sjældent jeg lover noget så håndfast som nu. I en ny bekendtgørelse fra Børne- og Socialministeriet, skriver minister Mai Mercado (K), at "børn skal have mulighed for at bruge it i et eksperimenterende fællesskab". Det skaber bekymring hos flere vuggestuer og børnehaver, der ikke ønsker digitale redskaber ind i børnenes hverdag – men det behøver det ikke, mener Mai Mercado. – Det er fuldstændig valgfrit. Vi sidder ikke og dikterer nogle metoder. Hvis man ikke har lyst til at bruge it, ipads, eller hvad nu måtte være, lader man bare være, siger ministeren og sætter efterfølgende to solide facitstreger under sit eget udsagn på direkte tv. https://www.tv2fyn.dk/artikel/minister-paa-direkte-tv-det-er-sjaeldent-jeg-lover-noget-saa-haandfast-som-nu

8.10.2018: Barnehage app. Barnehagene og skolenes apper forenkler hverdagen for foreldrene, men hvordan påvirker det barna? Mye tyder på at norske barnehager og skoler blir stadig mer papirløse; i stedet for å få tilsendt informasjonsark i sekken, foregår nå mye av kommunikasjonen via apper eller portaler, som «Mykid» og «Vigilo» for bruk i barnehager, og «Skolemelding» som er Osloskolenes app for foresatte, elever og ansatte. I Espira-barnehagene har de utviklet en egen app som heter Spireportalen. Professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve, mener lærere må tenke nøye gjennom hvilken informasjon de deler via appene. I Steinerbarnehagene har de bevisst valgt å ikke bruke en app i kommunikasjon med foreldrene. Daglig leder i Steinerbarnehage-forbundet, Grete Gulbrandsen, forteller at de i størst mulig grad forsøker å kommunisere ansikt til ansikt. – Det er litt ulike rutiner, men de fleste barnehager skriver ukebrev til foreldrene som sendes ut på mail. Disse er mer generelle og forteller hva hverdagen i barnehagen har bestått av og hva det vil bestå i. – Det handler om menneskemøter og det å møte hverandre med blikkontakt og kroppsspråk. https://www.kk.no/mamma/barnehagene-og-skolenes-apper-forenkler-hverdagen-for-foreldrene-men-hvordan-pavirker-det-barna-70275797

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 9

STEINERSKOLER

• Oslo – Bærum – Asker – Nesodden – Hurum – Ås – Askim – Moss – Fredrikstad – Vestfold – Ringerike – Eidsvoll – Gjøvik-Toten – Hedemarken – Lillehammer – Arendal – Kristiansand – Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim – Tromsø

15.04.2018: Gjallarhorn vinner Distriktsmesterskapet øst 2018! Korpset hadde sammen med dirigent Robert Solberg Nilsen brukt tiden godt, og fremførte Chorale and Variations av Philip Sparke. Et krevende stykke der alle instrumentgruppene fikk skinne på forskjellig vis. Innsatsen ble kronet med

1. plass i 1. divisjon med 95 poeng! http://gjallarhornskolekorps.blogspot.no/2018/04/gjallarhorn-vinner-distriktsmesterskape.html

11.09.2018: Omaggio a Knut Steen, la figlia dona opera a Pietrasanta. Foto concerto giovani orchestra Oslo a TonfanoL'omaggio reso ieri (10 settembre) al tramonto, sotto il gazebo del pontile di Tonfano, allo scultore Knut Steen dai giovani musicisti della Steinerskolens strykeorkester di Oslo in tournée in Versilia, oltre ad incantare il pubblico, ha portato in dote un nuovo gioiello d'arte per il parco internazionale di scultura della città. http://www.luccaindiretta.it/versilia/item/126827-omaggio-a-knut-steen-la-figlia-dona-opera-a-pietrasanta.html

8.01.2018: OBS-revyen 2018: Et mylder av oppfinnsomhet. Hardrockerne i Lordi finner seg selv, og revygruppen ved Oslo by Steinerskole vinner publikum. Beviser at det ikke er nødvendig med et dyrt og overdrevent sceneshow for å levere en solid revy. https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/zLr7m4/OBS-revyen-2018-Et-mylder-av-oppfinnsomhet? 12.01.2018: Gir elevene alt han savnet som skolegutt. Rektoren, Bernard Daub fra Nesodden, er ikke bare noe for seg selv, men også for veldig mange andre. Hver dag ønsker han 470 elever velkommen med et stort smil og et varmt håndtrykk i foajeen til Oslo by Steinerskole. Han har tatt en grytidlig båt, hørt klokkene ringe i St Olavs kirke på vei inn og gleder seg over «nydelige, smilende ungdommer» - nesten hundre av dem fra Nesodden. Et håndtrykk, et blikk, et smil. Daub er overbevist om at det er viktig å bli sett hver dag. Slik har han tenkt helt fra privatskolen «Bysteiner'n» ble startet for 17 år siden. Daub var først assisterende rektor og så rektor fra 2009. https://www.amta.no/nesodden/skole/oslo/hver-dag-hilser-rektoren-fra-fjordvangen-pa-sine-470-elever/f/5-3-310612?key=2018-01-13T06:20:02.000Z/retriever/5e1886848dc941b49f18a18b09f1454f99c5393d 13.01.2018: Helt fra skolen startet i 2009 har andelen elever fra Nesodden økt kontinuerlig på Oslo by steinerskole. I år er hele 93 av 470 elevene ved den private videregående skolen fra Nesodden. Men i årets første klasse er det flest fra de offentlige skolene. Rektor er fornøyd over å registrere at skolen og pedagogikken hans også er interessant for elevene fra den offentlige skolen. https://www.amta.no/nyheter/oslo/skole/pa-denne-oslo-skolen-er-over-en-femtedel-av-elevene-nesoddinger/s/5-3-310636?key=2018-01-13T06:14:54.000Z/retriever/089f416731941913083762adca86206990883de3 15.03.2018: Skrev om fremmedkriger – og vant. En rørt Demian Vitanza vant Ungdommens kritikerpris 2018 for romanen «Dette livet eller det neste». I 2015 holdt Demian Vitanza skrivekurs i Halden fengsel. Der møtte han «Tariq» som var en ung norsk-pakistansk gutt som var returnert fremmedkriger. Han ønsket å fortelle om sitt liv. I mer enn ti måneder besøkte Vitanza ham i Halden fengsel ukentlig. Sju juryklasser i videregående skole har lest og diskutert åtte bøker som ble gitt ut i 2017, blant annet Oslo By Steinerskole (Humanist, litteratur fordypning). https://www.ha-halden.no/nyheter/kultur/demian-vitanza/skrev-om-fremmedkriger-og-vant/s/5-20-481418 15.03.2018: Klassekampen møter Leah Gulliksen og Alva Pauline Gjerde fra Oslo by Steinerskole og Kristian Hatlen og Aleksander Mittet fra Kristiansund videregående på Sentralen et par timer før utdelingen. De fire jurymedlemmene forteller at «Dette livet eller det neste» har endret deres forståelse av hvem fremmedkrigerne er og hva som driver dem. http://www.klassekampen.no/article/20180315/ARTICLE/180319980 17.04.2018: Elevene Jim Totland, Juni Haugan Holden, Emil Wieringa Hildebrand og Valentin Cyrus Grip ved Oslo by Steinerskole er alle plukket ut til finalen i den nasjonale konkurransen Unge forskere i Oslo fredag 20. april, heter det i en pressemelding fra Forskningsrådet. 2.05.2018: Oslo by Steinerskole gjorde det skarpt i Unge forskere-konkurranse. I alt fire elever fra Oslo by Steinerskole oppnådde topplasseringer. Jim Totland (19) vant førsteprisen i Unge forskere- konkurransen. Totland er elev ved Oslo by Steinerskole og skrev om effekten av luftmotstand på bevegelsen til ei kule. I tillegg til 1. plass og pengepremie på 10.000, vant han en spesialpris; deltakelse ved «Stockholm International Youth Science Seminar» i forbindelse med Nobelpris-utdelingene i Stockholm. Flere elever fra Oslo by Steinerskole gjorde det sterkt i konkurransen. Juni Haugan Holden: 1. pris humanistiske fag: «Nok løfter, taler og medaljer! Om Norske krigsseileres etterkrigstid». Emil

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 10

Wieringa Hildebrand: 2. pris humanistiske fag: «Høyrepopulismens rolle i Ungarns illiberale demokrati.» Valentin Cyrus Grip: 2. pris humanistiske fag: «Paradise Lost – Angst & arvesynd.» – Vi er veldig stolte på vegne av elevene våre, sier rektor ved Oslo by Steinerskole, Bernard G. A. Daub. – Vi knytter gjerne prisene opp mot debatten om eksamensfrihet. Trass i at elevene på Steinerskolen ikke leser til eksamen, men i stedet gjennomfører en avsluttende oppgave, gjør Steinerskolen det skarpt i

Unge forskere-konkurransen. https://www.vartoslo.no/oslo-by-steinerskole-gjorde-det-skarpt-i-unge-forskere-konkurranse/ 11.06.2018: Hva er den egentlige årsaken til rot, manglende fokus på læring og respekt i klasserommet? Bernard G.A. Daub, rektor ved Oslo by steinerskole, skriver om pedagogikk i Malkenes-debatten. De siste ukenes debatt om har avdekket en rekke interessante problemstillinger. Responsen på Malkenes’ nødrop har vært enorm og har stort sett handlet om lærernes ytringsfrihet, krenkelsesparagrafen, fritt skolevalg, stykkprisfinansiering, ansettelsesforhold, og utdanningsdirektørens lederstil. I løpet av disse ukene har Malkenes’ status forvandlet seg fra skurk til helt. Varsleren har til og med blitt prisvinner. Det sier litt om den allmenne oppfattelse av lærernes situasjon. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/pedagogikk-i-malkenes-debatten-1.1155561

23.06.2018: Læreraksjon for ytringsfrihet. 22. mai arrangerte en demonstrasjon med appeller og musikalske bidrag fra Unni Wilhelmsen og elever fra Steinerskolen, på Eidsvoll plass foran Stortinget, samme dag som det var høring om ytringsfrihet i Osloskolen. Bakgrunnen for det hele er debatten som har stormet rundt lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole etter at han 5. mars i Dagsnytt

18 skildret kaoset i et klasserom. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/be563942e197c38db2f606191da3185c/preview

6.09.2018: Syvende klasse fra Bærum steinerskole sang før sjøsettingen av "Saga Farmann", den siste i rekken av vikingskip bygget på Lindahlplan. Skipet er en kopi av Klåstadskipet, som er å finne på Slottsfjellmuseet. https://www.tb.no/kultur/tonsberg-vikingfestival/vikingskip/se-bildene-fra-sjosettingen-av-saga-farmann/g/5-76-886839?key=2018-09-07T05:20:48.000Z/retriever/a7c5cfbcb2a970787fbd65845ce61a301696cd02

13.01.2018: Steinerskolens vintermarked var en stor suksess med løpende lopper og penger i kassa. Det var stuvende fullt i Nesoddens Steinerskole på Skoklefallsletta lørdag. – Hvorfor arrangerer dere vintermarkedet? – Vi ville tjene penger til klassetur og samtidig bidra i lokalmiljøet, ved å gjøre noe hyggelig for oss selv og andre og ikke bare selge lodd på Tangen, forklarer arrangementsansvarlig Line Westergaard. https://www.amta.no/nesodden/nyheter/steinerskolen/steinerskolens-vintermarked-var-en-stor-suksess-med-lopende-lopper-og-penger-i-kassa/s/5-3-311593?key=2018-01-14T06:03:35.000Z/retriever/63cedcfd2fe9bd100adcb8bb697fdea0885ef955 31.01.2018: Line Westergaard (37). – Du er engasjert i Steinerskolen på Nesodden, hvorfor er du det? – Som tidligere elev ved skolen, var det et naturlig valg da vi flyttet tilbake. Skolen har en fin kombinasjon av å være liten skole, ha idylliske uteområder, dedikerte lærere, små grupper på SFO og varierte skoledager for barna. – Hvem vil du gi en rose? - Det må bli den fantastiske læreren til sønnen vår på skolen, Trude Højfeldt. Hun er alltid kompromissløs på barnas side, og gjør en utrolig god jobb. – Eurytmifestival for 10. klasse elever 21. mars Rudolf Steinerskolen på Nesodden. Elever fra Nesodden, Nordstrand, Bærum, Hedemarken, Asker, Lillehammer og Lørenskog opptrer.

15.02.2018: Hele uken har elevene på Steinerskolen i Ås øvd på sirkus. – Dette er en årlig prosjektuke uten vanlig undervisning, hvor fokuset er å lage sirkus, sier lærer Signe-Lise Stenset Granlien. Hun viser Ås Avis rundt til avdelingene hvor det trenes på forskjellige øvelser. Klovneri, balanse ved å gå på line og ball, sykle på ett hjul, sjonglere, og mye annet ble det øvd på da lokalavisa var innom. Til å hjelpe seg har lærerne fått med seg to profesjonelle sirkusartister fra Cirkus Sibylla. Nå ser alle frem mot de to forestillingene hvor elevene skal vise sine kunster. https://www.aasavis.no/nyheter/steinerskolen/skoler/denne-uka-er-det-sirkus-for-alle-penga-pa-steinerskolen-i-as/s/5-2-181858?key=2018-02-15T06:18:03.000Z/retriever/7246b858805ac95140bc81aa6a1acba942c01db8 12.04.2018: Går av etter to år som daglig leder ved Steinerskolen i Ås. Solfrid Sekse går tilbake til sin gamle stilling som lærer, og skolen søker nå hennes arvtaker. – Tidligere har det vært tradisjon ved skolen at den daglige lederen helst rekrutteres internt. Nå har vi gått bort ifra dette. Ås Steinerskole på Holstad har i dag 20 ansatte og 65 elever. Skolen har elever fra 1. til 10. trinn. Ved siden av skolen ligger steinerbarnehagen Haugtussa. Et nytt tilbygg har kommet opp og uteområdene har blitt oppgradert. https://www.aasavis.no/nyheter/holstad/steinerskolen/gar-av-etter-to-ar-som-daglig-leder-ved-steinerskolen-i-as/s/5-2-197938?key=2018-04-13T05%3A07%3A22.000Z%2Fretriever%2F2d4e920a45b52b8c8852b81c7c72b902dba50ec7 23.11.2018: Kranseverksted er en av de mange tingene som må gjøres før julemarkedet på Steinerskolen i Ås. Samtlige elever og foreldre bidrar på en eller annet måte under julemarkedet. – Hele

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 11 skolen våkner til liv under julemarkedet, slår Anniken Bærvahr fast. Hun forteller at et viktig aspekt av julemarkedet er å vise frem skolen til potensielle nye elever. Hun vil derfor ha en presentasjon av Steinerpedagogikk under julemarkedet. – Julemarkedet er vårt vindu ut til omverden. https://www.aasavis.no/nyheter/jul/steinerskolen/kom-i-julestemning-pa-steinerskolen/s/5-2-284171?key=2018-11-24T06:09:14.000Z/retriever/5a57083ce2662ea54152cb5641fee16a5b470d44

18.04.2018: Ønsker tips etter tagging. I løpet av forrige uke har noen tagget ned veggene på Steinerskolens gymsal i Moss, og nå ber Birger Olsen om hjelp. – Vi, og store deler av Kambo- området, har i godt over ett år blitt tilgriset av tagging med de samme «signaturene». Det samme skjedde for ett år siden, og da ble to forhold anmeldt til politiet. Så ble Steinerskolen både vasket og malt for å fjerne taggingen. – Den var helt strøken, men så kom det litt skriblerier igjen. Moss Avis 28.04.2018: Batterikunst. Fjerdetrinn på Steinerskolen i Moss vant ukens bildekonkurranse i Batterijakten, hvor elevene skulle lage kunst med batterier. – Blant mange flotte bidrag imponerte Steinerskolen i Moss med en fantastisk lofotskrei. Det var ingen tvil blant at dette kunstverket fortjente å bli ukesvinner, forteller Miljøagentene som arrangerer konkurransen. https://www.moss-avis.no/kultur/moss/steinerskolen/steinerskolen-i-moss-vant-med-flott-batterikunst/s/5-67-628132 30.05.2018: Teaterdager på Steinerskolen. De siste dagene av mai yrer det av sceneliv på Steinerskolen i Moss. Elever fra fjerdeklasse og helt opp til tredje videregående setter opp sju forskjellige teaterstykker. Her kan man nyte alt fra de store, mytologiske dramaer via folkeeventyr og humor til Bjørneboes bitende samtidskritikk. Femteklasse eksellerer kanskje spesielt i år – de setter opp to skuespill, ett på norsk og ett på tysk! Definitivt mer lettbeint er Pygmalion som VG2 setter opp første akt av – det stykket er også kjent som musikal, under navnet «My Fair Lady». Rørende og sterkt blir det også å se avgangselevene i VG3 framføre Bjørneboes uhyggelige mesterverk «Fugleelskerne». Byavisa Moss 11.12.2018: Steinerskolens julekonsert. Torsdag kveld, på selve luciadagen, holder Steinerskolen i Moss sin årlige julekonsert i Jeløy kirke. Alle skolens tre kor deltar, og det blir band, solister og orkester. Musikken spenner fra pop via folkemusikk til klassiske perler på tre språk. Det hele ledes av Alf Bjerke (orkester), Anne Bente Ulfsrud (barnekor) og Per Sverre Mobech-Hanssen (band) – i tillegg til Rune Boutroue Bekkhus og Terje Norum. https://www.moss-avis.no/kultur/moss/steinerskolen/steinerskolens-julekonsert/s/5-67-771300 27.12.2018: Ester og Anna syr luer under eget klesmerke. De to venninnene, som går på Steinerskolen, hadde med seg hundre luer til julemarkedet i Moss. Over 60 av dem ble solgt. Tiåringene fra Moss bruker mesteparten av fritiden til å sy. Jentene gjør alt sammen selv. Og de har sydd i flere år! – Vi begynte da vi var omtrent åtte år. Vi skulle på avslutning i den gamle barnehagen vår, og da sydde vi våre egne kjoler. Men det var for hånd, forteller Ester Lerstad og Anna Sommerstad. Litt senere fikk Ester en symaskin i bursdagsgave, og Anna lånte mormors gamle. Og så begynte de å sy klær til seg selv. Men det var først da de gikk på kurs på Syhjørnet i Moss, at det tok av: Der lærte de å sy kjole, skjørt og bag. Det ble flere sykurs, jentene lærte å sy hettegensere, og da de hadde sydd hettegenserne var det litt stoff igjen: – Og da sydde vi en lue av restestoffet, forteller jentene. https://www.retriever-info.com/go?a=16827&c=2000047&d=01376320181227287507857&p=851622&s=13763&sa=2002249&t=1545939435&x=9be1e41f9f43a78b2b834536d5504797&u=https%3A%2F%2Fwww.moss-avis.no%2Fnyheter%2Fmoss%2Fjulemarked%2Fester-og-anna-10-syr-luer-under-eget-klesmerke%2Fs%2F5-67-774456%3Frid%3Damedia&closed=1

16.03.2018: – Hver uke har Steinerskolen i Fredrikstad markadag. Førsteklasse står i kø bak førsteklassehuset. De får hver sin vedkubbe i sekken og er klare for en dag i marka. Her må alle bidra. – Marka er en fin arena for læring, forteller lærer Carina Borge. – Her får barna bruke sansene og tar inn kunnskapen på en naturlig måte. Barna elsker å være på tur, og fantasien får fritt spillerom. En del av Steinerskole-pedagogikken er å få kunnskapen inn i kroppen, ikke bare gjennom hodet. https://www.facebook.com/SteinerskolenFredrikstad/posts/utdrag-fra-fredrikstad-bladpublisert-15-mars-2018-kl-2000av-christine-heimhttpsw/1446020845521142/ 25.11.2018: På dette julemarkedet handles det for 200.000 kroner. For Sarah Maria Thulesius (10) og Johanna Skau (10) er julemarkedet på Steinerskolen i Fredrikstad et høydepunkt i førjulstiden. Å dyppe lys, snekre fuglekasser og kjøpe hjemmelagd godis går aldri av moten. – Vi ønsker å skape god stemning og opplevelser for barna. Det er vel så viktig som å tjene penger, forteller Maria Thulesius, leder av julemarkedskomiteen, mor og også lærer på skolen. Hun roser alle foreldrene til barna som går på Steinerskolen, for innsatsen de legger ned både før og under arrangementet. https://www.f-b.no/nyheter/steinerskolen/julemarked/pa-dette-julemarkedet-handles-det-for-200-000-kroner/s/5-59-1321359?key=2018-11-26T06:07:49.000Z/retriever/830a5a6c7c96cfe36953f93c7f76bfc80d0c1340 18.03.2018: Martin Ebert går fra jobben som leder for Link Arkitekturs kontor i Fredrikstad til lærerstilling ved universitetet i Ås. I 1991 kom Martin Ebert fra Tyskland i en bil til Trondheim. Steinerskolen på Greåker er et av byggene Ebert er stolt av å ha vært med på å utforme. Han forteller at det ble lagt vekt på å bevare naturen i området - til barnas beste. https://www.f-b.no/nyheter/arkitektur/martin-ebert/martin-ebert-gar-fra-jobben-som-leder-for-link-arkitekturs-kontor-i-fredrikstad-til-larerstilling-ved-universitetet-i-as/s/5-59-1052188?key=2018-03-19T06:34:30.000Z/retriever/c8e0aae3704b66d7028de96a6e2aef045fa6056e

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 12

29.08.2018: Ei skolepolitisk eikenøtt. Ved Steinerskolen i Indre Østfold har jeg gått med ei grønn eikenøtt i lomma. Hvorfor skal jeg komme tilbake til senere, men hvor poetisk og surrealistisk er det ikke å kunne tusle rundt med et helt, potensielt tre i bukselommen? Jeg er så heldig at jeg jobber på en skole der hagebruk faktisk står i læreplanen sammen med frilek i skauen. Vi bygger drivhus og vi lager jord av matavfallet. Jeg har kollegaer som med skolens kompetansemål i ryggen tar elevene ut både i mattetimer og håndverksundervisningen. Jeg har båret på ei eikenøtt denne uka fordi en sjetteklassing hadde gymtime i skogen denne uken og delte skattene sine med et digert smil. Monica Marcella, hagebrukslærer ved Steinerskolen i Indre Østfold. Smaalenenes avis.

17.06.2018: Faklene lyser opp Holtebrekkhallen til stor glede for de mange barna som jubler av glede. Tradisjon tro trommet Steinerskolen i Hurum sammen til storstilt sirkus i Holtebrekkhallen i helga. – Vi har bearbeidet den originale Robin Hood-historien ganske kraftig og inkludert flere artistiske innslag, sier Tone Nyhuus ved Steinerskolen. De har invitert kommunens tredjeklassinger, samt Steinerskoleelever fra hovedstaden. – Vi gleder oss til å presentere vårt arbeide, sier Nyhuus. Med blant annet sang, musikk, skuespill, akrobatikk og flammedans byr de på en overraskende innholdsrik og leken variant av legenden om den fredløse skogmannen med sine dype røtter tilbake til høymiddelalderen. I tråd med en av Rudolf Steiner's hjørnesteiner, eurytmi, er hele forestillingen flettet sammen av vakre og harmoniske bevegelser i kombinasjon med tekst og musikk. Steiner skal selv ha uttalt at eurytmi er en "kunst av sjelen". – Eurytmien prøver å understøtte de andre fagene på skolen og tar ofte opp de temaene som det blir arbeidet med i hovedfagsperiodene, heter det på Steinerskolens nettsted. https://rha.no/kultur/steinerskolen/teater/storm-8-spesielt-flammedansen-var-stilig/s/5-70-110452?key=2018-06-18T05:08:11.000Z/retriever/1ab218356f1198b3a070de2fdfe78460a34200dc 17.06.2018: Se glimt fra Steinerskolens Robin Hood-show. "Wayth-men ware commendyd gude" ble det sagt om de fredløse gutta tilbake i 1283. https://rha.no/kultur/steinerskolen/teater/lytil-jhon-and-robyne-hude-ved-sandungen/g/5-70-110389?key=2018-06-18T05:12:06.000Z/retriever/3baacd56d04d6b983e355593fcbf84d705e6b4f2 24.04.2018: Ny sesong for strandrydderne på Tofte. Tre dager i uka er gruppa på 18, som er med i NAVs aktivitetsordning. Gjennom prosjektet Fjorden Ren er gruppa på jakt etter skrot og søppel som enten driver i land eller blir kastet i fjæresteinene. I løpet av fire høstmåneder i fjor samlet de inn og sorterte 11 tonn søppel fra strender i Hurum. Fjorden Ren er en videreføring av et pilotprosjektet i regi av Kulturhuset Hovtun som startet i fjor sommer. Gjennom samarbeid med NAV og aktivitetsplikten til unge sosialhjelpsmottakere i kommunen, koordineres det blant annet strandrydding og henting av marint avfall tre dager i uken. Sammen med Steinerskolen skal vi rydde i Dramstadbukta. https://www.rha.no/nyheter/hovtun-kulturhus/kulturhuset-hovtun/ny-sesong-for-strandrydderne/s/5-70-101536 24.10.2018: Foreldre og lærere på Steinerskolen i Hurum frykter en alvorlig ulykke om trafikksikkerheten på Åsheimveien ikke blir bedre. Skolens største bekymring er elevene som venter på bussen. Mer enn 100 elever tar daglig buss til og fra Steinerskolen i Hurum – og barn står som kjent sjelden i ro. – Det er alltid voksne bussvakter på plass. Men når tungtransporten raser forbi, frykter vi likevel at det skal skje en ulykke, sier daglig leder Charlotte Kirk ved Steinerskolen. Skolen har de siste årene fått langt flere elever, samtidig som at trafikken har økt kraftig på fylkesveien. https://www.rha.no/nyheter/barn-og-ungdom/skole/her-frykter-skolen-en-alvorlig-trafikkulykke/s/5-70-127992?key=2018-10-25T05:26:15.000Z/retriever/ae160a694a498a57021b85d24a0ae52a9b912885

1.02.2018: Må lage ny skole. Utdanningsdirektoratet krever at Slottsfjellskolen i Tønsberg fisjonerer. Det er blant annet friskolelovens retningslinjer, som nå får Utdanningsdirektoratet til å ville stanse den nåværende driften av Steinerskolens videregående som holder til i Slottsfjellskolen. – Vi har fått beskjed om at Steinerskolens avdeling på Slottsfjellskolen må skilles fra Steinerskolen i Vestfold på rent geografisk grunnlag, forteller daglig leder Anders Berg. I dag huser Slottsfjellskolen Steinerskolens videregåendeelever, mens småskolen (1.- 10. klasse) holder til i Vestskogen på Nøtterøy. – Skolen skal deles i løpet av 2018. Slottsfjellskolen blir altså en helt ny stiftelse. Anders Berg lover at alle ansatte vil få beholde sine pensjons- og lønnsrettigheter som følge av fisjonen. 1.02.2018: Statsstøtten dekker ikke utgiftene til lokaler. Endringer hos Steinerskolen kan føre til at også 2018 blir et år med usikker økonomi for Slottsfjellskolen i Tønsberg. Regningen er det lærerne som tar. – Statsstøtten vi mottar utgjør ikke de 85 prosentene den er ment å gjøre. De dekker drift, men ikke utgifter til lokaler, forteller daglig leder av Steinerskolen i Vestfold, Anders Berg. Fjoråret ga skolen lavere omsetning som følge av synkende elevtall. – Selve flyttingen av videregående fra Furumoveien til Slottsfjellet har påvirket skolens økonomi i liten grad, forteller Berg. Han mener skolen har god grunn til å ta fjorårets underskudd med knusende ro. I dag er det 265 elever på Steinerskolen i Vestfold. 35 av dem er videregåendeelever i skolens nåværende avdeling i byen. – Da lokalene i

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 13

Slottsfjellskolen ble ledige, valgte vi å flytte videregående ut fra «moderskolen». Det har kostet, men valget om å flytte skolen har vært med på å synliggjøre skolens tilbud og nedgangen i elevtallene har flatet ut, sier han. Driften av skolen skal dekke cirka seks og et halvt årsverk fordelt på ca. fem lærere i 100 prosent stillinger på videregående, i tillegg til lærere i mindre stillinger. Ett barn på videregående trinn koster kr 2.347 kr/md. 2. barn koster Kr 1.061, mens 3. barn koster 500. Det er mulig for familier å søke om redusert betaling. Enkelte betaler 500,- per elevplass. https://www.oyene.no/nyheter/notteroy/skole/statsstotten-dekker-ikke-utgiftene-til-lokaler-rammer-larere/s/5-39-48341?key=2018-02-04T06:02:03.000Z/retriever/2e5dec693de1f908b2c997f5c758f895c924dbfa 21.02.2018: Torsdag kveld ble det alvor for kommende studenter som har gått, spilt og malt seg gjennom årsoppgavene siste året på Steinerskolen i Tønsberg. Glede, undring og refleksjon ble reflektert i form av fjellbilder, indre bilder og en fargerik totempel. For musikeren ble det til og med blodig alvor. Kreativt kaos er førsteinntrykket i møtet med Steinerskolens videregående dagen før dagen i midten av februar. Årsoppgavene skal framføres, nervene er like fremtredende hos utøverne på skolens siste trinn som de er hos førstereisfarerne i Sør-Korea og kreative ideer utveksles i pingpong mellom kandidater med manus foran seg. For framfor alt leses det. Byavisa Tønsberg 9.12.2018: En uke, en Domkirke, fire kor, fire konserter. Torsdag er Luciadagen, og det vil bli markert med Luciatog fra Tønsberg brygge opp til Domkirken. – Her vil det bli en stemningsfull konsert med Tønsberg domkirkes aspirantkor og elever fra Granly skole og Steinerskolen i domkirken. Festivalens klassiske mesterverk er i år Händels «Messias», søndag 16. desember. https://www.tb.no/nyheter/kultur/tonsberg/en-uke-en-domkirke-fire-kor-fire-konserter/s/5-76-955855?key=2018-12-10T06:01:37.000Z/retriever/aaa0c8a5ad3d58592baf0d51ba44e49c50b29dc7 13.11.2018: Med de nye læreplanene, Fagfornyelsen, kan norsk skole stake ut kursen for bærekraftig utdanning, skriver Marianne Store, lektor ved Slottsfjellet videregående steinerskole i Tønsberg. Norsk skole har krefter og muligheter til å gjøre betydelige samfunnsendringer for klima og miljø. Det krever tillit og mot fra skoleledere og lærere, og at det ryddes plass både i timeplaner og selve skoleåret. 14. november går høringsfristen ut for å komme med innspill til de første skissene til nye læreplaner for grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående. Men først bør både lærere og skoleledere spørre hverandre: Hvordan kan vi sikre ei bærekraftig utdanning i alle fag? Ved Slottsfjellet videregående steinerskole i Tønsberg er vi en dedikert gruppe lærere og elever. Vi jobber daglig med å ta elevene våre, så vel som klimautfordringen, på alvor. Som FN-skole arrangerte vi i fjor «Ti dager for klimaet». https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2018/november/fagfornyelsen--veien-til-ei-barekraftig-utdanning 12.04.2018: Elevene gjør skatter av frø. Vi besøkte 6. klasse på Steinerskolen som priklet seg klare til vårmarkedet 5. mai. De må begynne tidlig når mange hundre små, svarte bokser skal inneholde en frisk plante for salg. I drivhuset på Vidaråsen landsby utenfor Andebu er varmt og fuktig, fullt av vekstkraft, som vi senere skal få høre, men også langt roligere enn man kanskje kunne forvente når en større gruppe skoleelever har sluppet ut av skolen og skal gjøre noe så praktisk. – Jeg er så imponert! Elever idag kan mye mer enn vi forventer, og de viser en vanvittig kapasitet, er det første Odd Jarle Stener Olsen sier. Han har en liten stilling på Steinerskolen i Vestskogen, og har tatt med seg elever til Vidaråsen i flere år. Han bygde drivhuset her i sin tid, som skolen nå får låne. Øyene 16.05.2018: 2017 ble ikke et godt år økonomisk for Steinerskolen på Nøtterøy. Regnskapstallene, som nå er sendt inn til Brønnøysund, forteller om et resultat før skatt på minus 820.000 kroner. Ser vi på omsetningen, har den holdt seg relativt stabil de siste årene, mellom 34 og 36 millioner kroner. Øyene. 3.05.2018: Lørdag var dagen da alt elever og voksne har forberedt til vårens store marked på Steinerskolen kunne tas i nærmere øyesyn. Flere ulike tomatsorter, stokkroser, sommerasters og andre blomster, stangselleri, sellerirot, gressløk og mye mer er blant utvalget. – Vårmarkedet har et rykte, og det er mye på grunn av plantene. Vi sår i begynnelsen av mars, for å få pene planter til mai. Vi selger høykvalitetsplanter, helt ren økologi, fortalte lærer Odd Jarle Stener Olsen til Øyene. https://www.oyene.no/notteroy/skole/barn-og-ungdom/na-inviterer-steinerskole-elevene-til-varmarked/s/5-39-57387

9.02.2018: Rådmann Tore Isaksen har for lengst innsett at flere av skolene som mangler godkjenning har store bygningsmessige utfordringer, men han fastholder at alle skal ha et godt arbeidsmiljø. 5 av 14 kommunale grunnskoler i Ringerike er fortsatt ikke godkjent etter «barnas arbeidsmiljølov». Forskriften kom 1996. Steinerskolen i Åsbygda og Ringerike Montessori er godkjent. https://www.ringblad.no/nyheter/skole/barnehage/godkjent-eller-ikke-se-listen-over-skoler-og-barnehager-i-ringerike/s/5-45-531673?key=2018-02-07T06:16:37.000Z/retriever/7faa82275889630f262fe08baf675407ab128c8e 3.10.2018: – Da går vi ikke lei skolen. Elevene på Steinerskolen mener de har passe med lekser. - Det er stort sett gøy med lekser, sier Alva Hagedorn, Sigrid Endrerud Bjertnæs, Pernille Grøntoft- Magdic og Johanne Ingeborg Granli. De går alle i sjetteklasse på Steinerskolen i Ringerike. Tidligere gikk jeg på Bergerbakken skole, og der brukte jeg ofte lang tid på leksene og syntes de var vanskelige.

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 14

Her er det mye mindre lekser og de er ikke for vanskelige. På Steinerskolen har de valgt en middelvei. Der blir ikke elevene pålagt lekser før de begynner i fjerdeklasse. - I den grad vi gir lekser før fjerdeklasse er det praktiske lekser som skal være lystbetont, og det er helt frivillig. Vi mener det er bedre å vente med lekser til elevene er mer modne for det, sier Benedikte Thaulow, informasjons- medarbeider ved Ringerike Steinerskole. https://www.ringblad.no/nyheter/skole/lekser/vi-har-passe-med-lekser-da-gar-vi-ikke-lei-av-skolen-mener-elevene-pa-steinerskolen/s/5-45-665325?key=2018-10-03T11:06:39.000Z/retriever/097f5aa9ab54530e775114acb961769a07592ce3 Det grønne og det skjønne. Lærerstevnet 2018 torsdag 25. - lørdag 27. oktober på Ringerike Steinerskole og Klækken hotell. Vi fordyper oss i sammenhengen mellom steinerpedagogikkens rike forhold til naturfagene, den kunstneriske innsikten og fellesnevneren deres i livskraft, bevegelighet og inspirasjon. Temaene utforskes gjennom foredrag, arbeidsgrupper og samtalegrupper. https://wp.cscdn.no/wp-content/uploads/sites/16/2018/06/Velkommen-til-Lærerstevnet-2018.pdf Se glimt – foto – fra lærerstevnet på Ringerike Steinerskole: http://www.gnirz.no/art/gallery/glimt-fra-felleslaererstevnet-2018/?fbclid=IwAR3nMNmhodJQAZnacwon0ep3G7imHfUYUfy5a3--0dLzUL7pjTyZhCeK4dI

20.02.2018: Vinterlek og karneval. Elevene på Steinerskolen Eidsvoll koste seg med ski, skøyter og aking. Løypene og isbanen var preparert av Finstad sportsklubb. Vinterleiksuka ble avsluttet med karneval. Hvert år arrangerer Steinerskolen Eidsvoll en uke med vinterlek før vinterferien. Dagene er fylt med aktiviteter på tvers av klassetrinnene. Hele uken avsluttes med et karneval, der elevene kler seg ut etter hva de lærer om i undervisningen på de forskjellige trinnene. http://www.eub.no/nyheter/vinterlek-og-karneval-paa-steinerskolen 23.03.2018: Symaskiner til Steinerskolen Eidsvoll. Steinerskolen ønsker å kjøpe inn 4 nye symaskiner til håndarbeidsfaget. I 2016 flyttet skolen til ”nye” lokaler på Finstad. Her har vi store uteområder og romslige klasserom. Men skolebygget er gammelt, og mye må oppgraderes og vedlikeholdes. Vi håper derfor å kunne samle inn penger til symaskiner gjennom CulturaFlokk. https://www.culturaflokk.no/prosjekt/symaskiner-til-steinerskolen-eidsvoll/caabf1b8-4b69-430a-bc74-6cb21216555a 24.08.2018: Gratis sesongkort på Råholt Bad. Ordningen ble først gitt til elever i 3. klasse for skoleåret 2017/2018. Nå gjentas det og tilbudet gis 3. klasse elever i både Eidsvolls kommunale barneskoler og Steinerskolen Eidsvoll, som Råholt Bad har fått navneliste på. https://www.eidsvoll.kommune.no/aktuelt/gratis-sesongkort-pa-raholt-bad

28.02.2018: Stange-ungdommer tok krafttak mot kreft. Nær 100 stangeungdommer gikk fra dør til dør for å samle inn penger til Kreft-foreningen. Det er den årlige aksjonen «Krafttak mot Kreft» som nå går av stabelen igjen. Som vanlig blir det stor mobilisering av unge i Stange, som trår til – bokstavelig talt – for å samle inn penger til Kreftforeningen. Både ved Stavis og Steinerskolen på Hedemarken er det organisert egne aksjonskomiteer. http://www.stangeavisa.no/nyheter/stange-ungdommer-tar-krafttak-mot-kreft-onsdag

18.04.2018: Sander fikk prøve arbeidslivet. Han trives med jobb i bokhandel, men tviler på at det blir hans yrkesframtid. I ei uke har 14 år gamle Sander Aaraas vært utplassert hos Norli bokhandel i Gjøvik i den såkalte Pryo-uka. Pryo-uka, eller praktisk yrkesorientering, innebærer at skoleelever på ungdomsskoletrinnet får forsøke seg i arbeidslivet. – Jeg synes det er ganske morsomt å jobbe, det er annerledes en det vi vanligvis gjør på skolen, sier Sander, som til daglig er elev ved Steinerskolen i

Gjøvik. http://tomcat-pm.intermedium.com/pdf/Oppland_Arbeiderblad/2018/04/18/Oppland_Arbeiderblad.2018-04-18.1-1-1-1.1-1-1-1.12-13.pdf 1.06.2018: Hoppet for hjertet og vant. Fjerdetrinn ved Steinerskolen i Gjøvik hoppet mest av de 155 klassene i Oppland som hadde meldt seg på i hoppetau-konkurransen som Nasjonalforeningen for folkehelsen arrangerer årlig. Torsdag morgen ble fjerdetrinn ved Steinerskolen i Gjøvik overrasket når Odd Skullerud, medlem i fylkesstyret i Nasjonalforeningen for folkehelsen avdeling Oppland, kunne dele ut førstepremien på to tusen kroner samt diplomer til hver av elevene på trinnet. De ti elevene i klassen har hoppet i gjennomsnitt 60 minutter per dag, og det holdt til å bli fylkesvinnere. Pengene kan de bruke til hva de vil. – Kanskje vi kjøper inn sølv som vi kan lage smykker av under vikingperioden vi skal ha på skolen, sier en av lærerne. Oppland Arbeiderblad 21.08.2018: Ny leder på Steinerskolen. Har ikke Steiner-bakgrunn, men passer perfekt. Kari Wilhelmsen er ansatt som daglig leder på Steinerskolen Gjøvik-Toten. Hun er den første ansettelsen uten erfaring og opplæring fra Steinerpedagogikken, men er akkurat det skolen var ute etter; en klar og tydelig leder. I jakten på en ny leder ble det prioritert lederbakgrunn framfor pedagogisk kompetanse. Slik sett ble den utdannede mastercoachen en perfekt match. – Jeg gleder meg voldsomt. Jeg var med på noe planlegging før sommerferien. I sommer har jeg vært én uke på kurs i Steinerpedagogikk. – Jeg skal ikke undervise, men vil selvfølgelig likevel fortsette å sette meg enda mer inn i Steinerpedagogikken. https://www.oa.no/nyheter/steinerskolen/skole/kari-er-ny-daglig-leder-pa-steinerskolen-men-har-ikke-steinerbakgrunn/s/5-35-690424?key=2018-08-18T05:31:15.000Z/retriever/6acb43f174a412e9537adecb4c79ecab999d0485

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 15

6.11.2018: Brannvesenet rykket ut til Steinerskolen på Gjøvik. Brannvesenet ble tilkalt etter at en automatisk alarm slo ut ved skolen tirsdag ettermiddag. – Det er en vannlekkasje på loftet og antakelig damp som utløste alarmen, opplyste brannvesenet til OA tirsdag ettermiddag. 7.09.2018: Aksjonerte for miljøet i Gjøvik. Som del av en landsomfattende aksjon streiket i dag et 30-talls ungdom fra skolen for å sette miljøsaken på dagsorden. Et 30-talls elever fra Gjøvik videregående skole og Steinerskolen møtte opp foran det midlertidige rådhuset, før marsjen gikk forbi partikontorene til Høyre og Arbeiderpartiet. http://www.retriever-info.com/go/?a=16827&c=2000047&d=00963820180907282447404&p=851622&s=9638&sa=2002249&t=1536330989&x=959779111aeb286c8ca58ff381558b12&u=https%3A%2F%2Fwww.oa.no%2Fmiljo%2Foppland-natur-og-ungdom%2Fauf%2Faksjonerte-for-miljoet-i-gjovik%2Fs%2F5-35-705553%3Frid%3Damedia&closed=1

Lillehammer Steinerskole feiret 100-års jubiléet for André Bjerkes fødsel ved årets sommerforestilling – en stor jubileumsforestilling, der alle elever fra 1.-10. klasse deltok, både på og utenfor scenen. I tillegget viste de en fotoutstilling om prosessen med å lage forestillingen. Målet med forestillingen er å fylle rommet med André Bjerkes ånd. «… en sjelden gang kan det finne sted et virkelig møte mellom barn og voksen. Og det forekommer at den voksne våkner en tiendedel av et sekund. I et ørlite øyeblikk glir et slør til side for ham, og plutselig kommer han til å huske noe han forlengst hadde glemt, noe som visstnok burde vært meiningen med livet.» En tidligere steinerskoleelev, Elisabeth Eilertsen Eldevik, har utarbeidet manus og noe nyskrevet musikk. https://www.facebook.com/elisabeth.eilertseneldevik/videos/1829671747102510/UzpfSTEwMDAwMDgwMTIxMjUwNToxNzUzOTA1MTMxMzEyODQ0/ 2.5.2018: Se hva jeg fant, ropte barna fra Steinerskolen i Lillehammer. De «druknet» i kor der de plukket søppel i Vingnesvika mandag. Elevene hadde ingen problemer med å fylle sekkene. 11.05.2018: Det er per i dag tre private grunnskoler i Lillehammer som til sammen har 199 elever: Engxesvea skole 53 elever, Steinerskolen har 83 elever. 11.12.2018: Lillehammerbarn fikk bokbade kjent forfatter Maria Parr. Hun ble intervjuet av Bjørn Mikkelsen (Steinerskolen), Selma Arstad og Iben Engesveen (begge Søre Ål skole) da hun besøkte Lillehammer tirsdag. I tre hvileløse kvarter tirsdag formiddag ble hun utfordret på sine bøker og fortellinger, av elever i 6. klasse på Søre Ål skole og 6. og 7.-klassinger på Steinerskolen. Forfatteren fra Sunnmøre er kjent for «Vaffelhjarte», som også er filmatisert, «Tonje Glimmerdal» og «Keeperen og havet». https://www.gd.no/kultur/skole/litteratur/lillehammer-barn-fikk-bokbade-kjent-forfatter/s/5-18-807463?key=2018-12-12T06:25:11.000Z/retriever/1020e5cdcc87bf49fa349a1c900bf69f8bcd807e

8.11.2018: Årets finalister til KUBENquizen 2018 er Steinerskolen, Eydehavn skole og Stuenes skole. Alle 6. klasser i Arendal kommune var invitert til å delta i klassequiz med Arendals historie som tema. Klassene bli utfordret med spørsmål om Arendal i fortid og nåtid, og de tre beste lagene får muligheten til å konkurrere om en premiepott på 10 000 kroner gitt av Sparebanken Sør. 11.06.2018: 1. klasse på Steinerskolen vant 10.000 kroner i Returkartonglotteriet. Agder Renovasjon ringte og fortalte dette til lærer Anders Skog. Klassen og lærerne var strålende fornøyd med premien. Pengene setter de inn på klassekassa. Agderposten. 4.07.2018: Håper raset ikke stanser skolebygg. Steinerskolen i Arendal har kjempet og drømt om et nytt skolebygg i årevis. I mars kom klarsignalet, i juli kom raset. – Min umiddelbare reaksjon var «takk og lov for at ingen ble skadet». Det er mange arbeidsfolk her, sier rektor ved Steinerskolen, Anne Marit Waldal Sveen. Hun var raskt på stedet da nyheten om steinraset ved Langsævannet i Arendal ble kjent. Skoleelevene slapp å bevitne raset, da de for lengst har tatt sommerferie. Det har vært en lang kamp å få finansiert planene om det nye skolebygget. For tiden foregår det meste av undervisning på i brakkeriggene i nærheten av der raset gikk tirsdag. Drømmen er å flytte elevene ut av brakkene og inn i et toppmoderne arkitekt-bygg. Til skolestart i august forventer hun 125 elever på skolen. Agderposten.

28.08.2018: Steinerskolen i Kristiansand. Pedagogisk leder Kristin Lervik mener det ikke er stor forskjell på deres og offentlige skolers praksis med lekser og timetall. – De begynner med en liten lekse i tredje eller fjerde klasse. Det er jo veldig ulikt også i den offentlige skolen, men jeg tror vi har en mindre mengde lekser enn den offentlige skolen, sier Lervik. Hun peker på at de også har noe lengre skoledager enn den offentlige skolen, men at forskjellene er små. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/jPjWMb/-Mye-mindre-lekser-enn-i-andre-land 11.05.2018: Åpnet barnas skulpturpark. 2,6 millioner kroner har det kostet å realisere åtte skulpturer etter barnas ønsker. I 2017 kunne 800 forslag av til sammen 2000 barn stilles ut på Sørlandets Kunstmuseum. Åtte av dem ble valgt ut av en kunstnerisk jury til å bli realisert, og onsdag kunne den nye skulpturparken i Tresse endelig åpnes for publikum. En av de åtte kunstverkene er

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 16

«Plantealfabetet» laget av 10. klasse, Steinerskolen Kristiansand, i samarbeid med Pia Eikaas. Fedrelandsvennen.

24.07.2018: Spesialskoler manglet spesialkompetanse. Fem av sju skoler som underviser med steiner- eller montessoripedagogikk hadde mangler i kompetansen til å gjøre det. Utdanningsdirektoratet fant flere regelbrudd ved Steinerskolen i Stavanger. – Det er bekymringsfullt. For montessori- og steinerskoler er pedagogikken det viktigste, sier Anna Beskow fra tilsynsavdelingen i Utdannings- direktoratet. Under den borgerlige regjeringen har antallet av denne type privatskoler gått fra 75 i 2013 til 110 i 2017. I fjor tok direktoratet en stikkprøve for å sjekke om disse skolene hadde kompetanse til å undervise i pedagogikken som er grunnlaget for skolene. Resultatet var nedslående. På toppen av dette kommer den mest omfattende saken. Den omhandlet Steinerskolen i Stavanger. Direktoratet åpnet tilsyn ved skolen, som i fjor mottok drøyt 11,9 millioner kroner i statstilskudd, sommeren 2017. Det tok et år før den endelige rapporten var klar – i midten av juni 2018. NRK har vært i kontakt med både rektor og styrelederen som nylig skal ha gått av. – Vi tar det alvorlig når det blir funnet avvik, og mener det er kjempeviktig med oppfølging av friskolene, sier Anne Cathrine Bernhardsen som er daglig leder i

Steinerforbundet. Hun uttaler seg på generelt grunnlag. https://www.nrk.no/rogaland/spesialskoler-manglet-spesialkompetanse-1.14133605 18.12.2018: Ideologisk matematikk. Arbeiderpartiets Ole Kallelid kommer med en rekke feilaktige påstander i sin kronikk «Slå ring om fellesskolen i Stavanger» i Aftenbladet 6. desember. Svaret er at det har vært en økning på bare seks elever (eller 0,5 prosent) i Stavanger de siste fem årene, fra 1214 elever til 1220 elever. Å kalle dette en «urovekkende økning» er nokså spesielt. Det går 17.688 elever i grunnskolen i Stavanger. Av disse går 1220 på en av de åtte friskolene. Ca. 60 prosent går på en av våre internasjonale skoler. Ca 40 prosent på Steinerskolen eller Montessoriskolen. Dette er skoler med alternativ pedagogikk som Ap både godkjenner i kommuner over hele landet og sender sine egne barn på. https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/ddWv3O/-Ideologisk-matematikk-fra-Ap

3.09.2018: Barn på skoletur ble sparket i hodet av hest. Barneskoleelever fra Rudolf Steinerskolen i Bergen var mandag på skoletur til Langegården besøksgård på Fjøsanger. – Barnet kom bak hesten, og fikk et spark i haken. Voksne og barn var ute med hestene, i en kontrollert situasjon, da ulykken skjedde, forteller Anita Myhre, ansvarlig for barnetrinnet ved skolen. – Det går bra med barnet nå, sier Myhre. Skolen har hatt faste turen til Langegården i en årrekke. Det er et godt pedagogisk opplegg her oppe. http://www.ba.no/nyheter/fana/ulykker/barn-pa-skoletur-ble-sparket-i-hodet-av-hest/s/5-8-871552 25.09.2018: Analogt: Steinerskolene er opptatt av at elevene skal sanse og lære gjennom kroppen. Her lærer Andrea og klassekameratene hennes om brøk ved å klippe opp runde pappbiter. Derfor dropper de digitale dingser Andrea (10) har aldri hatt undervisning på PC eller andre skjermer i skoletiden. Det har ingen av klassekameratene hennes heller. – Hvis dere bretter arket to ganger, så finner dere midten av sirkelen. Da blir det lettere å dele den i tre. 10-åringene ved Rudolf Steinerskolen på Paradis i Bergen har matematikk. Ved kateteret står lærer Anita Myhre Andersen og underviser i brøk ved hjelp av saks og papir. Nå skal elevene i gang med den vanskelige tredelen. De klipper pappbiter og merker dem med tusj. Læreren bruker kritt og tavle til utregningene mens elevene holder opp de ferdige brøkbitene. Steinerskolens læreplan gir skolene dispensasjon for bruk av digitale verktøy og IKT-undervisning opp til 7. klasse. – Vi ønsker at barna skal danne seg bilder i hodet og ikke se alt på en skjerm. Samtidig er vi opptatt av at særlig de yngste elevene skal sanse og lære gjennom kroppen, sier Hilde Søraas, som er daglig leder ved Rudolf Steinerskolen i Bergen. – Det er ingenting som tyder på at våre elever ligger etter andre. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/P3xenR/Derfor-dropper-de-digitale-dingser

3.05.2018: 3500 elever på tur til Rundemanen i Bergen. Onsdag ble årets Opptur arrangert. 8. klassinger over hele landet går på tur. I Bergen er 3500 elever og 250 lærere på vei fra Marken til Rundemanen. På bildet er Yasmin Sveen og Christina Hallseth fra Steinerskolen på Skjold. - Denne turen er slitsom, sier Yasmin, og får støtte av Christina, som synes den er bratt. https://www.bt.no/direkte/politikk-og-samfunn/pinned/119810 13.09.2018: Steinerskolen på Skjold - Videregående Trinn: Denne høsten gis det ut et antroposofisk tidsskrift med tittelen ‘Mennesket’. I bladet er det blant annet en artikkel om skolen vår med intervju av Josefin Winther, lærer Steinerskolen på Skjold. I artikkelen kan man lese om skolens historie, egenart og pedagogikk. Temaet for tidsskriftet er - Mennesket i sentrum. Bladet er utgitt av Dialogos, som

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 17 utgjør et nettverk av antroposofisk inspirerte virksomheter med en sosial praksis. https://www.facebook.com/steinerskjoldvgt/photos/pcb.1843658719005258/1843652789005851/?type=3&theater 22.06.2018: Elvemuslingens lange vei tilbake til Apeltunelva. Et stort arbeid er blitt gjort gjennom flere år for å bedre miljøtilstanden i elva. Onsdag kveld ble 21 elvemuslinger satt ut i vassdraget. Apeltunelva har vært gjenstand for en omfattende rehabilitering i løpet av det siste tiåret for å bedre forholdene for sjøørreten og har skjedd i samarbeid med kommunen, Steinerskolen, Bergen Sportsfiskere, Statens vegvesen, Bybanen og Lagunen. Tiltakene har gitt oppsiktsvekkende resultater.

Elever fra Steinerskolen har deltatt siden 2011. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/wEQvEG/Elvemuslingens-lange-vei-tilbake-til-Apeltunelva?

23.03.2018: Steinerskolen i Ålesund feira 30-årsjubileum med forestilling på Dragen torsdag kveld. Alt foregikk på engelsk, selv for de minste i første klasse. Det var firstemt sang, jazzinspirert gitarspill, skuespill og støveldans. Hele kvelden var prega av sørafrikansk musikk, kultur og historie. – Vi har bare snakka engelsk i tre uker mens vi har øvd. Det er niende gang Kabelo Diale fra Sør-Afrika besøker skolen, forteller Silje Nøstdal Storheim ved Steinerskolen i Ålesund. 70 barn på scena og omtrent like mange voksne i salen gjorde at det var helt fullt. Steinerskolen har ei slik forestilling hvert år. I år hadde hadde de for første gang med band. – Det fint å ha et verdensperspektiv, og møte noen med et annet utgangspunkt enn oss selv, det er sunt å ha omtanke for flere enn oss selv, sier Storheim. Det var også rigga ei kunstutstilling med elevarbeider, med graffiti, gatekunst og diverse akvareller malt vått i vått. http://www.smp.no/alesund/2018/03/23/Feira-30-år-i-Ålesund-16341337.ece?

19.05.2018: Steinerskole sendte brev direkte til skolestartere i Trondheim. Da brevet kom i postkassa var det adressert til en seks år gammel jente. Nå bekrefter Skatteetaten at de har gitt ut opplysninger om skolestartere på feil grunnlag. Den seks år gamle jenta fikk selv åpne konvolutten som lå i postkassa nylig. Pappaen forteller at han ved første øyekast ikke så hvem som var avsender. - Konvolutten var anonym, og min datter synes det var stas med eget brev. I konvolutten var det et brev med mye informasjon om Steinerskolen på Rotvoll og ett bilde av barn og dyr. Da ville datteren min begynne på denne skolen fordi hun ville også leke med dyrene, forklarer pappaen til jenta. Familien ønsker ikke å stå frem med navn. Nederst i brevet står det at Steinerskolen på Rotvoll har fått «anledning til å bruke informasjon fra det sentrale folkeregister, herunder navnelister til alle elever som skal begynne i 1. klasse høsten 2018». – Jeg reagerer på at myndighetene kan gi ut informasjon om hvor seksåringer i Trondheim bor uten samtykke fra foreldre. Jeg reagerer også på at Steinerskolen retter reklame mot mitt barn. Det er jo forbudt, sier han. Faren forteller at Steinerskolen neppe er et aktuelt tilbud fordi familien bor et godt stykke unna. https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2018/05/19/Steinerskole-sendte-brev-direkte-til-skolestartere-i-Trondheim-16712207.ece 6.12.2018: Dagens bilde: Første snøfall: Som vanlig tok 2. klasse ved Steinerskolen en skoletime med leik i snøen. Foto: Nils Toldnes. Adressa. 30.06.2018: Steinerskolen er ikke leksefri slik mange tror, skriver Arve Husby, rektor ved Steinerskolen Rotvoll, og henviser til et debattinnlegg av Terje Rølvåg, professor ved institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU, i Adresseavisen 19.06.18. Som læringsinstitusjon beskjeftiger Steinerskolen seg med dette daglig og vi har et sterkt ønske og et tydelig mål om å være med på oppdragelsen av «fremtidens selvstendige, ansvarsfulle voksne som kan møte den virkelige verden». World Economic Forum, så vel som NOU 2015:08 Fremtidens Skole, har definert såkalte fremtidens kompetanser som eksempelvis kognitiv fleksibilitet, emosjonell intelligens og kritisk tenkning. Det vises til behov for mennesker som har evnen å kommunisere godt, samhandle og delta, samt å kunne utforske og skape. Ved vår skole gis ikke lekser i 1. og 2. klasse, foruten enkle øvingsoppgaver som å huske turtøy, matpakken og ta med boka. I 3. klasse innføres lekser for å øve ferdigheter som trenger mengdetrening, eksempelvis i lesing og gangetabellen. Vår erfaring er at en langsom tilpasning gir en sterkere forankring i rutinene. På mellomtrinnet får elevene lekser ved å sluttføre arbeider. På ungdomstrinnet øver elevene med sin egen læring og strategier for hvordan de best sluttfører arbeidene. Da blir det individuelt hvordan arbeidet blir fordelt mellom skole og hjem. Steinerskolen Rotvoll stiller høye krav til elevene, men ikke blindt. Adresseavisa.

20.03.2018: Skole klager inn planlagte omsorgsboliger til Fylkesmannen. Steinerskolen reagerer på kommunens planer om å bygge omsorgsboliger rett foran skolebygningen. Nå er klagen oversendt Fylkesmannen i Troms. I november 2016 ble reguleringsplanen for de 60 nye omsorgsboligene i Inga

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 18

Sparboes vei vedtatt av kommunestyret. Saken møtte umiddelbart motstand fra Steinerskolen som er nærmeste nabo. Skolen mener de nye boligene kommer til å sperre for all utsikt. https://www.itromso.no/pluss/2018/03/20/–-Rart-at-det-ikke-kom-flere-kritiske-merknader-16322372.ece? 23.05.2018: Offer for plasten. - Tenk om alle kunne ta med seg bare en liten pose av alt søppelet de ser, sier Mayen Fugleberg. Hun er lærer ved Steinerskolen, og forteller at elevene på 7. trinn har gjort en stor innsats i hele mai med å samle inn plast og søppel. Avfallet analyseres slik at elevene lærer både om mengde og hvor det kommer fra. Fugleberg håper at alle kan bli like bevisst som elevene, slik at flere plukker med seg søppel de ser ute i naturen. Nordlys 7.6.2018: – Når Steinerskolen i Tromsø er på klassetur i Lofoten, står både vikinger, skrei og surfing på menyen. De gjør seg kjent med temaet, ikke bare gjennom hodet og hukommelsen, men også med fingrene og hendene, sier lærer Lillian Johansen. – Elevene skal bli bedre kjent med historien bak skreifiske, vikingene og vikingtida. Det er faste emner Steinerskolen har. Periodeundervisning går i dybden i ulike tema, gjennom historie, håndverk og forming, over trefire uker, forteller Johansen. I år er det de 16 elevene i 4. og 5. klasse ved Steinerskolen i Tromsø, som er sammen på tur. De skal besøke Norsk Fiskeværsmuseum på Å. Men først skal de selv i havet med Schibevaag Adventure. På Lofotr Viking Museum på Borg, så vi på vikingting, vikingbåter, og gjettet på Norrøne Guder. Elevene har laget eget skuespill om norrøn mytologi på skolen i fordypningsperioden, som de har fremført for foreldre og medelever. Lofot-Tidende. 25.09.2018: Steinerskolen i Tromsø søker fylkeskommunen om 250.000 kroner i tilskudd til bytte av kledning på sørveggen til hovedbygningen. Veggen har fått råteskader og maling og skifting av skadde bord er ikke nok. Tilskuddet det søkes om er rundt halvparten av kostnadsoverslaget. - Vi har til nå gjort store utbedringer innvendig, senest installasjon av sprinkleranlegg til over én million. iTromsø. 23.10.2018: Ikke berettiget støtte. - Da bygningen ikke er fredet etter Kulturminneloven, er den ikke berettiget til støtte fra post 71-midlene fra Riksantikvaren. Det skriver fylkeskonservatoren etter at Steinerskolen i Tromsø har søkt om tilskudd til vedlikehold/oppussing av «Gamle Hvilhaug». Nå anbefales de i stedet å sende søknad til Norsk kulturminnefond om tilskudd. – Vi vil ellers anbefale at bygningen blir vedlikeholdt og istandsatt etter antikvariske retningslinjer, heter det i brevet. 25.11.2018: Fullt trøkk på Steinerskolens julemarked. Barn og voksne fikk delta på alt fra familieyoga til eventyrstund rundt bålet. Det var mange spente barn og voksne som stilte seg i kø for ri på hestene utenfor Steinerskolen i Tromsø. Det populære julemarkedet ble tradisjon tro «tjåka fullt». – Vi har utdeling av fiskeposer, lykkehjul, svelesteking, pepperkakebaking for de minste, eventyrstund rundt bålet, familie – og barneyoga, kung fu og ikke minst hesteridning på utsiden, forteller Allertsen. https://www.itromso.no/pluss/2018/11/25/Fullt-trøkk-på-Steinerskolens-julemarked-17944621.ece?

• Skoler under etablering

13.02.2018: For 2019 har Utdanningsdirektoratet innen fristen 1. februar mottatt søknader fra 38 grunnskoler og 7 videregående skoler som ønsker å etablere friskoler. Det er totalt åtte flere søknader enn i fjor. Skolene vil få svar innen 1. februar 2019. Blant søkerne er Hurdal steinerskole AS, Akershus, Nes Steinerskolen i Nittedal AS, Akershus og Kongsberg Steinerskole AS, Buskerud. http://www.fjt.no/nyheter/2018/02/13/Får-tidligst-starte-privatskole-her-fra-høsten-2019-16078076.ece?

24.01.2018: Nina Adriansen og Patricia Asdal Bjørgan søker for andre gang om å få etablere en tiårig steinerskole i Nittedal. Går søknaden igjennom nåløyet i Utdanningsdirektoratet, kan en privat og alternativ grunnskole for 60 elever bli en realitet fra høsten 2019. Tre år har gått siden Nina Adriansen lanserte ideen. Etter avslag i første runde har hun nå fått med seg Patricia Asdal Bjørgan som partner. Med forretningsplan og korrigert søknad mener de selv å være minst ett skritt nærmere en realisering. I disse dager legges siste hånd på søknaden til Utdanningsdirektoratet. Sammen med en dokumentert startkapital på 100.000, som er et krav, er Adriansen og Bjørgan klare med ny søknad om å få etablere steinerskole her i bygda. Varingen 20.06.2018: Dropper steinerskole i Nittedal - har blitt tilbudt lokaler på Hellerud i Skedsmo kommune. Mandag skulle kommunestyret vedta en uttalelse til at to privatskoler ønsker å etablere seg i Nittedal. Da kom det fram at søknaden fra Steinerskolen er trukket. – Vi ble oppringt av Norges Vel som sa at de gjerne kunne tenke seg å ha steinerskole i lokaler de har på Hellerud gård i Skedsmo kommune, forteller Nina Adriansen. – Vi har ikke blitt møtt med særlig stor interesse fra Nittedal kommune. Norges Vel er veldig interesserte og veldig seriøse, sier Adriansen. – Vi har ikke signert

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 19 noen avtale, men vi har en klar intensjon om å få til et samarbeid med Adriansen og Bjørgan om steinerskole på Hellerud, sier administrerende direktør Øyvind Ørbeck Sørheim i Norges vel. – Vi har en grønn profil og landbruksarealer, som passer godt med profilen til steinerskolene. Varingen 10.08.2018: Steinerskolen dropper Nittedal – velger Skedsmo. I juni ringte organisasjonen Norges Vel, eieren av Hellerud gård i Skedsmo og lurte på om Bjørgan og Nina Adriansen var interessert i å leie lokaler til skolebruk der. – Vi har i etterkant hatt positive møter og er optimister på begge sider. Da kastet vi oss raskt rundt og endret kommune uten å ha formalisert en leieavtale. Beliggenheten er optimal med bussholdeplass rett nedenfor. Vi ønsker at det skal være tilgjengelig for de i Nittedal, og nærheten til Groruddalen tilgjengeliggjør et skoletilbud for dem også. En av boligene på tunet skal være aktuelt som skolebygg. Norges Vel driver ideell og bærekraftig næringsutvikling, og mener Steinerskolen har en passende leietaker-profil. – Vi har et veldig godt samarbeid med Steinerskolen på Øverland i Bærum, der de benytter eiendommen til opplæring i økologi, bærekraft, dyrking, hvor maten kommer fra også videre. Dette kan også Hellerud passe til, sier Øyvind Ørbeck Sørheim, administrerende direktør i Norges Vel. https://www.rb.no/nyheter/steinerskolen/skedsmo/steinerskolen-dropper-nittedal-velger-skedsmo/s/5-43-843259?key=2018-08-11T05:03:37.000Z/retriever/43166531d7ce632e73aff8a924e2336452bdc2e1 12.12.2018: Skoledrømmen gikk i oppfyllelse - får drive steinerskole på Hellerud. Nina Adriansen har fått Utdanningsdirektoratets godkjennelse til å opprette en steinerskole i Skedsmo. – Uten å ha annonsert noe særlig har vi allerede fått inn 20 søknader fra elever som vil begynne på steinerskolen, forteller Nina Adriansen: – 80 prosent av elevene er fra Hakadal, to er fra Grorud og resten fra sør i Nittedal. Direktoratet skriver: «Skolen er fra og med høsten 2019 godkjent for inntil 200 elever på 1. - 10. årstrinn i Skedsmo kommune.» Romerikes Blad

13.02.2018: Satser på Steinerskole i Kongsberg. Egentlig var håpet skolestart 2018. Nå er målet flyttet frem et år. Linda Konningen og Kariann Hillestad har begge erfaring med Steinerbarnehagen og har savnet et lignende tilbud på skolenivå. Men det er ikke bare å starte opp en friskole. Ting tar tid og det er mange formaliteter som må ordnes. Det må søkes godkjenning hos Utdanningsdirektoratet. - Vi sendte inn søknaden til fristen 1. februar, men det tar opp til et år å få den endelig avgjort. Den 29. januar ble Kongsberg Steinerskole AS registrert og det er opprettet et styre. https://www.laagendalsposten.no/nyheter/kongsberg/skole/satser-pa-steinerskole-i-kongsberg-til-skolestart-2019/s/5-64-475764 5.05.2018: Får ikke bli friskole. Steinerskolen har fått avslag. Kongsberg Steinerskole AS har søkt om godkjenning av 1. til 10. trinn med inntil 280 elevplasser. Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden. Årsaken til avslaget er at de mangler innskuddskapital på 100.000 kroner, som er et krav for å bli godkjent som friskole. Innskuddskapitalen må være på plass før søknaden sendes inn. «På bakgrunn av dette finner vi å måtte avslå søknaden om godkjenning etter friskoleloven», skriver Udir. Styreleder i Kongsberg Steinerskole AS, Linda Konningen, sier i en kort kommentar at det foreløpig er en uavklart situasjon om aksjekapital.

12.07.2018: Vil starte Steinerskole i Rørostraktene. De tre unge vennene Johannes Stabel, Ludovica Ansaloni og Christian Høie vil starte Steinerskole og Steinerbarnehage i Rørostraktene. Nå går de ut og etterlyser andre foreldre som ønsker å bli med på dette initiativet. De tre gründerne har to drømmer. Det er å drive et gårdsbruk, og det andre er Steinerskole/Steinerbarnehage. Aller helst vil det oppfylle begge drømmene på samme sted. Steinerskole tilknyttet en gård er en utprøvd løsning, som har blitt meget godt mottatt. Skolene bygger på steinerpedagogikk, som er en utdannelsesfilosofi grunnlagt av den østerrikske filosofen Rudolf Steiner. https://rorosnytt.no/vil-starte-steinerskole-i-rorostraktene

14.03.2018: Steinerskole til Økolandsbyen. I tett tilknytning til Økolandsbyen i Hurdal ønsker Steinerskolen å etablere seg. Skolen skal ha fokus rettet mot bærekraft, økologi og natur. Oppstarten er allerede planlagt høsten 2019, da med seks elever i hvert klassetrinn fra 1. til 4. klasse. Ferdig utbygget i 2024 skal den gi plass til 150 elever. Elevene skal være aktive og bruke mange av de fasilitetene som allerede er på Gjødig gård. De skal ta del i virksomhetene som foregår i og rundt Økolandsbyen, som dyrking av frukt, bær og grønnsaker, husdyrhold, birøkting i tillegg til kulturelle virksomheter som dans, sang, musikk, maling, tegning, møbel- snekring og forming. http://www.eub.no/nyheter/steinerskole-til-okolandsbyen

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 20

• Folkehøyskole

Folkehøyskolen 4-2018: Vi skal møtes for å snakke om Grundtvig og frilynt folkehøgskole, om antroposofi, om hennes masteroppgave, om Turid Ulvens (58) livsvandring. I mai avsluttet hun sin masteroppgave ved Steinerhøgskolen i Oslo med oppgaven Fri som i frilynt, en kvalitativ undersøkelse av læreres forhold til det grundtvigske verdigrunnlaget ved frilynte folkehøgskoler. Turid Ulven har lest seg kraftig opp på Grundtvig, og lett i alle kroker etter litteratur som tolker hans pedagogiske univers. Da oppdaget hun at det faktisk var overraskende lite forskning på dette feltet. Men Korsgaard, Slumstrup, Mikkelsen og Klonteig var blant dem som ble til god hjelp. På en måte synes hun det er naturlig. - Folkehøgskolen må erfares, den kan ikke så lett beskrives. En må erfare og erkjenne idéen. En kan ikke jobbe med noe isolert – dette gjelder også Steinerskolen. Men hvis verdigrunnlaget blir borte så er det som en tom flaske, det blir meningsløst. https://www.frilyntfolkehogskole.no/app/uploads/2018/09/magasinet_org_nett-4-18.pdf

28.06.2018: Planlegger Norges første urbane folkehøyskole. Bærekraftig utvikling og det grønne skiftet blir pilarene til en ny folkehøyskole i oljebyen. Elevene skal få bygge egne småhus. Her får de være med på å løse hvordan byene kan gå fra å skape problemer til å være en del av løsningen, sier initiativtaker Geir Bakken i Stavanger Urban Folkehøgskole til NRK. 11 prosent av norske ungdommer velger å gå et år på folkehøyskole. Det er 80 skoler med til sammen 650 ulike fag. 32 av skolene har et kristent verdigrunnlag. Christian Tynning Bjørnø, daglig leder av Folkehøgskolerådet, sier at det for tiden er ni søknader til behandling hos departementet om å etablere nye skoler. https://www.nrk.no/rogaland/planlegger-norges-forste-urbane-folkehoyskole-1.14102157

Skaperglede Vårdinge by folkehøgskole. Kunst og håndverk er uttrykk for et dypt grunnleggende behov hos oss mennesker for å kommunisere og tenke bilde- og formmessig i ulike materialer. På Vårdinge by folkehøgskole finnes utdanninger innenfor områdene kunst, kunsthåndverk, mathåndverk og økologisk dyrking. Linjene heter trehåndverk, økologisk hagebruk og håndverk, kunst og håndverk, maleri og skulptur, keramikk og øko-vegetarisk kjøkken. Dessuten finnes det fjernundervisningstilbud, som økologisk dyrkning og bærekraftig urtehagedesign. Gjennom å være en aktiv aktør i kulturlivet kan kursdeltakerne kommunisere med og reflektere over andre mennesker via sitt kunstneriske og håndverksmessige arbeid. https://www.cultura.no/arkiv/pengevirke/vardinge-by-folkehogskole

The application for YIP 11 is open. Utbildning i Järna - för dig mellan 18 & 25! Anmälan "YIP is facing yourself, others and the world as a whole in it's beautiful and shadow sides, in order to create a positive change." More informations at http://yip.se/application.

• Steinerskolen 100 år 2019

Her kommer del 2 av Waldorf-100-filmen "Learn to Change the World" som omhandler møtet, engasjement og inkludering, med eksempler fra Oakland Community School for Creative Education i California, en jødisk-arabisk barnehage og Parzival School Centre i Karlsruhe, og fra SEKEM, Egypt. https://www.youtube.com/watch?time_continue=15&v=vDFmUwA3_jE

Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk planlegger et temanummer om steinerpedagogikk. Det tas sikte på publisering høsten 2019. Professor Henrik Holm og førsteamanuensis Anne-Mette Stabel ved Steinerhøyskolen i Oslo er gjesteredaktører for temanummeret. I 2019 er det 100 år siden den første skolen basert på Rudolf Steiners filosofi og verdensanskuelse ble opprettet i Stuttgart. Jubileet markeres verden over med konferanser, bokutgivelser, festforestillinger og film. I alle de nordiske landene vil jubileet bli markert både sentralt og lokalt. Ved denne anledningen lages også et eget temanummer om steinerpedagogikk. For første gang blir denne alternative pedagogiske retningen tematisert i et fagfellevurdert pedagogisk tidsskrift i Norden. Som gjesteredaktørene ønsker å bidra til en åpen, bred og kritisk drøfting av steinerpedagogikken og et mangfold av forskningstilnærminger. Det pedagogiske arbeidet spenner omfatter mange fagområder; både barnehagepedagogikk, grunnskole, videregående skoler, helsepedagogiske og sosialterapeutiske virksomheter og profesjonsutdanninger på høyskolenivå. Det er gjort relativt få studier av steinerpedagogisk praksis, og empiriske studier er derfor av stor interesse. Det samme gjelder tekster som behandler det idéhistoriske grunnlaget, historisk og i

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 21 lys av diskusjonene om hva som kan legitimere steinerpedagogisk praksis i dag. https://pedagogikkogkritikk.no/index.php/ntpk/announcement/view/69

Pädagogische Sektion. The first course for teachers, which prepared them to implement Steiner's educational impulse, was held almost a hundred years ago in Stuttgart. The basic training was a two week course, followed by several additional courses in which practical questions were discussed. The global growth of the Waldorf movement has led to more variety and complexity in teacher training.? Today and in the future we need people who adapt Steiner's educational impulse to their own culture and implement it in a contemporary way. The project 'Teach the Teachers' by the Pedagogical Section and the International Forum for Steiner/Waldorf Education (Hague Circle) addresses this issue. https://www.anthroposophie.ch/en/education/news/article/project-teach-the-teachers.html

29.05.2018: Im Jahr 2019 wird die Waldorfschule hundert Jahre alt. Gibt es eine andere Schulform, die so starr an den Vorgaben ihres Begründers festhält, wie die Waldorfpädagogik an der Anthroposophie Rudolf Steiners? In der sich nach außen hin fortschrittlich präsentierenden, anthroposophischen Alanus Hochschule für Kunst und Gesellschaft ist noch immer Rudolf Steiners esoterische ”Allgemeine Menschenkunde” http://www.antropos.no/almen-menneskekunnskap-som-grunnlag-for-pedagogikken.html aus dem Jahr 1919 im Programm. https://hpd.de/artikel/100-jahre-paedagogik-dem-esoterik-baukasten-15645

14.02.2018: Emil Molt war Gründer der Waldorf-Astoria-Zigarettenfabrik, die im Stuttgarter Osten ansässig war. Molt beschloss, eine betriebseigene Schule zu gründen, die auf der anthroposophischen Lehre von Rudolf Steiner basieren sollte. Dieser übernahm die Ausbildung des Lehrerkollegiums, und so konnte 1919 die erste Waldorfschule der Welt, die den Namen der Zigarettenfabrik tragen sollte, hier auf der Uhlandshöhe eröffnet werden. Nach dem Fabrikant Emil Molt wurde später eine Staffel benannt, über die der Spaziergang weiterführt, der an der Staatsgalerie endet. https://www.stuttgarter-nachrichten.de/inhalt.spazierbuch-vom-unnuetzen-stuttgartwissen-stuttgart-to-go-laedt-zum-entdecken-ein.0fba5fe6-7c69-4c52-9d08-456d5af88f7c.html

1.03.2018 An jeder Schule ein Bienenvolk. 1919 wurde die erste Waldorfschule in Stuttgart gegründet – 2019 wird „die Waldorfschule“ 100 Jahre jung! Heute gibt es über 1.100 Waldorf- (oder Waldorf-inspirierte) Schulen und knapp 2.000 Waldorfkindergärten in mehr als 70 Ländern. Und es werden immer mehr. Das Jubiläum wird zum Anlass genommen, die Waldorfschule zeitgemäß weiterzuentwickeln und ihre globale Dimension stärker ins Bewusstsein zu rücken. Die Bienen sind ein Herzstück von Waldorf 100. Denn, wenn es den Bienen gut geht, geht es auch den Menschen gut. Mellifera e. V. arbeitet mit den Organisatoren von Waldorf 100 und dem Bund der Freien Waldorfschulen zusammen, damit bis September 2019 an allen Waldorfschulen und Kindergärten Oasen für Bienen entstehen. Bees & Trees wendet sich an die ganze Schulgemeinschaft, von praktischen Arbeiten in der ersten bis zu Forschungsprojekten in der zwölften Klasse. http://www.waldorf-100.org/project/bees-trees/ 4.05.18 Waldorf Weltliste Adressverzeichnis weltweit Bund der Freien Waldorfschulen. In allen Ländern mit Waldorfschulen gibt es auch Ausbildungen für den Waldorflehrerberuf. Die Ausgestaltung der Ausbildungen sind von Land zu Land sehr verschieden. In der Waldorf Weltliste finden Sie die Adressen aller Waldorfschulen (1.149 in 66 Ländern), Waldorfkindergärten (1.817 in mehr als 67 Ländern), Waldorfvereinigungen und Waldorferzieher- und Lehrerausbildungen weltweit, mindestens einmal jährlich auf den neuesten Stand gebracht. https://www.anthroposophie.ch/de/paedagogik/news/artikel/waldorf-weltliste.html Zur aktuellen Liste 2018: https://www.anthroposophie.ch/files/anthroposophie.ch/content/docs/themen/Waldorf%20World%20List%20Spring%202018.pdf

• Steinerskoler i utlandet

31.01.2018: Flere i privatskole i Danmark: Både elever og lærere vender folkeskolen ryggen. Der er for meget topstyring og for lidt mulighed for at møde elevernes behov i folkeskolen, siger Lange. Næsten 150.000 grundskoleelever har deres hverdag i et privat skoletilbud. Dermed går helt præcist 21,6 procent af eleverne enten på fri-, privat- eller efterskole. I 2007 var det tal på bare 16,8 procent. https://www.folkeskolen.dk/625258/flere-i-privatskole-baade-elever-og-laerere-vender-folkeskolen-ryggen

Vi ønsker at oprette en Rudolf Steinerskole i København, baseret på waldorfpædagogikken. Der er 14 skoler i Danmark, og de er organiseret i Sammenslutningen af Steinerskoler i Danmark, men der

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 22 er ikke nogen steinerskole i området syd-vest for København, og det vil vi gerne lave om på. Denne hjemmeside har til formål at orientere og koordinere arbejdet med at få oprettet skolen. Vores mål er, at det skal ske i august 2019, og vores tidsplan har nogle milepæle som en række arbejdsgrupper vil arbejde med. https://www.byenssteinerskole.dk

12.12.2018: Felix' tegning om ordblindhed kommer på 10.000 handlenett. Felix Theodor Simonsen fra 6. klasse på Rudolf Steinerskolen i København står bag et design, som forlaget Alinea nu trykker på 10.000 handleposer. Se video: https://www.youtube.com/watch?v=cQu7AmgsXUg Han og hans klasse vandt forlagets konkurrence, der har sat fokus på ordblindhed. Felix fortæller selv, hvorfor hans tegning kom til at se ud, som den gjorde: "Fordi jeg elsker at doodle (tegnestilen, red.), og hvis du kigger på de røde ord, står der 'ordblind'. Og jeg tænker, at ordene står sådan for ordblinde". Flere end 1300 elever over hele lande har i de seneste to måneder arbejdet med temaet ordblindhed. Konkurrencen havde som mål at sætte fokus på ordblindhed, også med en række undervisningsaktiviteter. "Klassen har arbejdet fokuseret med temaet en hel uge, og vi har haft stor glæde af at tale om at være anderledes eller føle sig anderledes - for det kunne alle eleverne relatere til. Også dem der ikke er ordblinde", siger læsevejleder på Feliz' skole, Rudolf Steiner-skolen, Kirsten Juul Herrik. https://www.folkeskolen.dk/648573/felix-tegning-om-ordblindhed-kommer-paa-10000-muleposer

8.08.2018: Steiners nye HF-uddannelse er landets eneste, som er helt karakter- og eksamensfri. Borgmester Jacob Bundsgaard står for den officielle indvielse af Steiner HF og Steinerskolens nye bygning på Strandvejen 90 i Aarhus. HF-uddannelse betyder at de unge bliver optaget via kvote 2, når de skal videre i uddannelsessystemet. - Vi har løbende en tæt individuel evaluering og vejledning af eleverne, og det godt 60 sider lange afsluttende skriftlige vidnesbyrd beskriver elevens indsats og færdigheder i alle fag, teoretiske som kunstneriske og praktiske, siger Ivone Grene, rektor for den nye Steiner HF i Aarhus. 24 unge begynder på den første årgang. 15 kommer fra skolens egen 10. klasse, mens ni kommer fra andre skoler. På Steiner HF får alle elever en udvidet fagpakke, og på skolen i Aarhus består den blandt andet af arkitektur og design og betyder at afgangseleverne ikke blot kan søge ind på erhvervsakademier og professionsbacheloruddannelserne, men også på universitetet. Steinerskolen har siden 1971 tilbudt 12 års skolegang med afslutning på gymnasialt niveau. Men først i 2016 fik skolen godkendt sin hidtidige ungdomsuddannelse som HF-uddannelse. Fem skoler tilbyder Steiner HF for skoleåret 2018/19:Vidarskolen, Gentofte, Michaelskolen, Herlev, Rudolf Steiner Skolen i Odense, Rudolf Steiner-Skolen i Aarhus, Rudolf Steiner Skolen i Kvistgård. Fra skoleåret 2019/20 tilbyder Rudolf Steiner Skolen i Vordingborg ligeledes Steiner HF. https://amtsavisen.dk/oestjylland/Torsdag-aabner-karakter-og-eksamensfri-HF-uddannelse-i-Aarhus/artikel/399545 9.08.2018: Rudolf Steiner skolen i Aarhus kan som de første byde velkommen til en HF-årgang uden karakterer. Alligevel er den adgangsgivende til de videregående uddannelser. Silja Baadsmand er positiv over, at de studerende ikke får karakterer. - Jeg synes, at det er rigtig rart, fordi der er mere fokus på processen i stedet for, at det skal afgøres med en eksamen på én dag, siger Silja. Se video. https://www.tv2ostjylland.dk/artikel/som-de-foerste-i-danmark-karakterfri-hf-giver-adgang-til-videregaaende-uddannelser

26.09.2018: 3.-4. klasser fik onsdag lov til at opleve klassisk musik og verdensberømte mimere. Aarhus Symfoniorkester holdt nemlig skolekoncert i Aarhus Kommune. Se VIDEO. – Eva Neubert- Lucker, som går i skole på Rudolf Steiner-Skolen, var vild med musikken. – Jeg kunne godt finde på at høre det derhjemme. Det er sjovt at høre forskellige instrumenter, og hvordan de lyder. – Ude på min skole spiller vi selv på sådan nogle instrumenter. Det var rart at se, hvad man kunne lære, hvis man øvede sig i rigtig lang tid, siger Joindi Stausholm, som også går på Rudolf Steiner-Skolen. https://www.tv2ostjylland.dk/artikel/elever-oplevede-klassisk-musik-boern-er-meget-umiddelbare

24.05.2018: I’m against private education but the local Steiner school looks the best option for my son. What should I do? I’m considering sending my son to a Steiner school. Normally, I’m minded towards doing things in the community, fixing what is broken, and otherwise getting involved to make things better, but when I consider my son’s interests – deliberately isolated from my own politics, projects and community – I conclude that our local state schools won’t serve him as well as a Steiner school that is about half an hour away from our house. I don’t feel I can undo the damage the government is doing to schools. The Steiner school fees are a proportion of income, so by definition we can afford it. The case to send him there is compelling, but I feel conflicted because I don’t generally approve of the idea of private education. https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2018/may/24/private-education-steiner-school-best-option

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 23

2.07.2018: The Rudolf Steiner School, in Kings Langley, Hertfordshire, will close down after a damning Ofsted report A source close to Stenier schools told The Sunday Telegraph the 'advice' is concerning. They said: 'Steiner teachers really get to know the child and there is a massive opportunity for grooming by teachers with an inclination to do so. The first school opened in 1919 in Stuttgart. There are now 958 worldwide, 35 in the UK. In 2005 a study commissioned by the Department for Education concluded that Steiner schools had much to teach mainstream schools even though 'the consequences of successful Steiner education may take many years to unfold in a person's life'. http://www.dailymail.co.uk/news/article-5908493/Steiner-school-handbook-raises-grooming-concerns-suggests-teachers-visit-children-home.html 21.07.2018: The school sits on the site of the 13thcentury royal palace of Kings Langley, built by Queen Eleanor, the wife of King Edward I, between 1279 and 1281. Miss Clark and Miss Cross were advanced educationalists and decided to run their new school on Montessori lines. In around 1920, the two women became interested in Rudolf Steiner’s new Waldorf school in Stuttgart, and in December 1921 Miss Cross was invited to join the New Ideals in Education committee on a visit to a course given by Rudolf Steiner at Dornach. Miss Cross invited Steiner to visit the Priory School on his way to this conference and thus it was that on Sunday April 16th 1922 the school at Kings Langley became the only school in the UK ever to have been visited by Rudolf Steiner. https://anthropopper.wordpress.com/2018/07/21/margaret-cross-rudolf-steiner-and-the-school-at-kings-langley 29.07.2017: Death of a Steiner school. The Rudolf Steiner School Kings Langley (RSSKL) closed its doors for the last time on Friday 13th July 2018, after almost seventy years of existence. The school had repeatedly failed its Ofsted inspections and its insurers were no longer willing to provide cover, so closure was inevitable. In its death throes, the school has caused tremendous damage, not least to the public reputation of Steiner Waldorf education. In my time at the school, which ended in 2014, I was already beginning to experience some of the forces that have led to this sad outcome and in this post I would like to reflect on what has happened. My association with the school began in 1998, when my wife and I enrolled our daughter as a pupil, but it wasn’t until two or three years later when I joined a study group for parents that I began to get more involved. I was trying to understand more about what lay behind the education and this was the start of a quest that continues to this day. https://anthropopper.wordpress.com/2018/07/29/death-of-a-steiner-school 20.10.2018: Ministers urged to order fresh inspections of all Steiner schools in the country, as a second school is threatened with closure amid “serious” concerns about child safety. The Steiner Academy Exeter was warned by the government this week that it could have its funding cut off, after Ofsted discovered severe safeguarding and governance lapses. Following the inspection, the regional schools commissioner took the unusual step of instructing it to close immediately while the issues were addressed, so it can ensure a "safe environment" for its pupils. It re-opened a week later. https://www.telegraph.co.uk/education/2018/10/20/ministers-urged-order-fresh-inspections-steiner-schools-amid/ 6.12.2018: 'Inadequate' Steiner school to be taken over by academy chain State-funded. Steiner Academy Exeter is seeking a new sponsor after damning Ofsted report. https://www.theguardian.com/education/2018/dec/06/inadequate-steiner-school-to-be-taken-over-by-academy-chain

17.12.2018: Ledelsen ved en steinerskole i Berlin har nektet å akseptere barnet av en AfD- politiker som elev. Noen lærere og foreldre frykter at faren kan øve subtil innflytelse og sette skolefreden i fare med xenofobi og nasjonalisme, skriver Berliner Zeitung. Beslutningen ble tatt etter et foreldremøte hvor saken skapte kontrovers. Dessuten måtte AfD-politikeren og kona hans i slutten av november gå igjennom et forhør under et møte med rundt tjue lærere, også om politiske oppfatninger. «Man strevde med å finne en minnelig løsning på konflikten – men det lot seg ikke gjøre», meddelte lederen for foreningen av skolens velgjører fredag. Lærere, foreldre og videregåendeelever hadde diskutert den kinkige saken heftig, men ikke oppnådd noen enighet. Han minner om at foreldrene er spesielt aktive i steinerskoler, hvor de også er med på skoleturer. Barnet hadde allerede gått i steinerbarnehage, men det hjalp ikke. Foreldre og lærere var åpenbart dypt splittet om hvorvidt barnet skulle tas opp. AfD-politikeren, som sitter i Berlins delstatsparlament, beklager avgjørelsen uttrykkelig. https://www.document.no/2018/12/17/berlin-barn-av-afd-politiker-far-ikke-begynne-pa-steinerskole/ 18.12.2018: Hut ab vor dieser Waldorfschule! Ein Kind darf nicht unter den politischen Auffassungen seiner Eltern leiden? Doch, darf es, sagt WELT-Autor Alan Posener. Der Vater macht es publik, die AfD klagt über „Diskriminierung“, die Vorsitzende der parteinahen Erasmus- Stiftung, Erika Steinbach, twittert was von „neuen Judenkindern“, Liberale beklagen die „Sippenhaft“, selbst der Vorstand des Bundes freier Waldorfschulen findet die Entscheidung falsch, und der rot-rot- grüne Senat schaltet die Schulaufsicht ein. Damit spätestens wird klar, was auf dem Spiel steht: Das

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 24

Recht privater Schulen, Privatschulen zu sein, das heißt auch, sich ihre Klientel selbst auszusuchen. Man kann sich fragen, weshalb ausgerechnet ein AfD-Funktionär sein Kind auf eine Schule schicken will, deren Eltern größtenteils zu jener Gruppe gehören, die von seiner Partei als „rot-grün versiffte Gutmenschen“ diffamiert wird. Man kann sich auch fragen, warum „rot-grün versiffte Gutmenschen“ ihre Kinder so gern auf Schulen schicken, deren Gründer Rudolf Steiner ein antirationaler Spinner,

Rassist und Antisemit war. https://www.welt.de/debatte/kommentare/article185737272/Kind-von-AfD-Politiker-abgelehnt-Hut-ab-vor-dieser-Waldorfschule.html

18.11.2018: No grades till 15: Estonian schools encourage creativity over rote learning. — When it was time for Ms Piret Meier’s three children to enter primary school, she moved her family 130km from their home in Pärnu to Tallinn to enrol the kids in the Tallinn Free Waldorf School. Ms Meier, 55, liked that the school emphasised creativity and allowed students to learn at their own pace. This was unlike public schools, which she said were stressful and competitive. “I wanted something more playful and fun for my children,” she said. A growing number of parents like Ms Meier, dissatisfied with public schools, are enrolling their children in private schools based on the Waldorf pedagogy. These are set up by like-minded parents who want a more holistic education for their children. Devised by Austrian educational philosopher Rudolf Steiner in 1919, Waldorf education prioritises creative learning and the development of practical and artistic skills. https://www.todayonline.com/singapore/no-grades-till-15-estonian-schools-encourage-creativity-over-rote-learning

16.04.2018: GOOGLE-oversatt: Den norske pedagogen Godi Keller: Fryktkulturen i skolen dreper både selvtillit og kreativitet hos barn. Waldorfpedagogikk her en helt annen tilnærming til barneoppdragelse på en forståelig og veldig personlig måte. Det hjelper foreldrene til å balansere oppdragelsen deres, oppmuntre kreativitet og selvtillit. Godi Keller er norsk pedagog, ved Steinerhøyskolen i Oslo. Det siste tiår har han holdt en rekke workshops og seminarer for foreldre. I disse dager er han i Pula, invitert av Association of Waldorf - Senter for kreativ utdanning Pula. Han har også holdt et foredrag på Pula filosofiske fakultet, presentere boken sin "Med hjertet av skolen" i kroatisk utgave. http://www.glasistre.hr/6ef7151d-0856-403b-8230-3fd4268ce1c3

ITALIA: Libera Scuola Steiner-Waldorf Novalis: Å lage en video som i løpet av få minutter forteller om tretti år av skolens historie er lettere sagt enn gjort. Likevel har vi prøvd, og er nå glade for å kunne presentere resultatet av et års intensivt arbeid. https://player.vimeo.com/video/256757969

14.12.2018: In the face of an ongoing funding problems, the Mbagathi Rudolf Steiner School in Kenya, which caters for children from the most underprivileged backgrounds, is seeking more stable and innovative forms of sponsorship. Most of the children come from families where poverty affects many aspects of their lives; many are orphans. Food, clothing and school fees are daily struggles, and fear of a future in poverty with no real hope for change is a major hindrance. Families live with AIDS, alcohol and drug abuse. Among other things, the school offers the children a hot meal every day and the funding shortfall last year corresponded to the cost of those meals. The school also offers a boarding facility, currently with 121 children, and many of them are orphans. The Mbagathi school with its 325 children. Over the years, the “Mother School” has grown into a strong foundation for the whole development of Steiner/Waldorf education in East Africa. There are now schools, kindergartens and smaller initiatives in Kenya, Tanzania and Uganda, even spreading to Zanzibar and Madagascar. http://www.nna-news.org/news/article/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2727&cHash=4824fb1fb47242a5ef6350efa0412bf9

25.01.2018: Rudolf Steiner wirkt bis nach Korea. Pädagogen aus Eckernförde und Südkorea trafen sich in dieser Woche im Waldorfkindergarten im Pastorengang zum Erfahrungsaustausch. Waldorf-Pädagogen aus Südkorea zu Besuch bei ihren Kollegen in Eckern-förde Dass bereits Kindergartenkinder in der heutigen Zeit durch den Einfluss Neuer Medien beeinflusst werden, ist längst kein Geheimnis mehr. So stellte die jüngste „Blikk“-Studie zu den Folgen über-mäßigen Medienkonsums innerhalb Deutschlands fest, dass rund 70 Prozent der Kinder im Kita-Alter das Smartphone ihrer Eltern für einen Zeitraum von mehr als einer halben Stunde täglich nutzen. Laut der Studie sind Zwei- bis Fünfjährige bei regelmäßiger Nutzung von Bildschirmmedien nicht nur zappeliger und haben Konzentrationsstörungen, sondern zeigten auch Sprachentwicklungsprobleme. Dieses Zeitgeist-Problem, die zunehmende Unruhe von Klein- und Kindergartenkindern, beschäftigt auch die

Erzieher der Eckernförder Waldorfkindergärten. https://www.shz.de/lokales/eckernfoerder-zeitung/rudolf-steiner-wirkt-bis-nach-korea-id18914266.html

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 25

6.4.2018: Does the answer to teaching Hong Kong’s children Chinese lie in the language’s ancient past? In new approach, children use their intuition for recognising and writing. According to Chao, there are about 100 teachers using her approach in 40 to 50 schools, including private, public and Waldorf Schools, which is based on the educational philosophy of Austrian philosopher Rudolf Steiner and emphasises the role of imagination in learning. In Hong Kong, Island Waldorf School and Forest House Waldorf School recently incorporated this approach in their teaching. http://www.scmp.com/news/hong-kong/education/article/2140607/does-answer-teaching-hong-kongs-children-chinese-lie

18.04.2018: Waldorf Pedagogy Expands and Opens First College in Brazil. Authorized by the Ministry of the Education at the end of 2017, Rudolf Steiner College started its activities in February and it will hold an event to mark the opening next Thursday (19). It offers a pedagogy course and in addition to traditional education, it teaches the Waldorf methodology. It is defined, therefore, as a Waldorf college of pedagogy, and not as a college of Waldorf pedagogy. – We wish that the majority of teachers who graduate here work especially in non-Waldorf schools, particularly public schools", states Melanie Mangels Guerra, 54, college dean. Brazil currently has 74 schools authorized to use the methodology by the Federation of Waldorf Schools, with a total of 9,702 students. Approximately 130 additional schools are undergoing their certification process. The state of São Paulo has 40 official schools, the largest concentration in the country. There were only nine, 20 years ago. http://www1.folha.uol.com.br/internacional/en/business/2018/04/1965350-waldorf-pedagogy-expands-and-opens-first-college-in-brazil.shtml

• Høyskole og universitet

I år har Oslokurset 25 års-jubileum, og dette skal feires! Det var Peter Jobling og Erik Marstrander som for 25 år siden tok initiativ til det første Oslokurset. I år er det Erik som holder morgenforedragene, mens Peter vil vi få se på andre måter. Det satt opp 72 fagdidaktiske kurs fordelt på fire daglige økter, så lærere av alle slag burde finne noe til inspirasjon og nytte. Det er lagt vekt på at sentrale fagområder skal være dekket for alle klassetrinn, fra 1.-10. Klasse, og at det skal være et stort utvalg av praktisk-kunstneriske fag. Oslokursene er for alle interesserte, og de har etablert seg som et sentralt møtested for steinerpedagoger fra hele Skandinavia. https://www.steinerhoyskolen.no/studietilbud/oslo-kursene/

Prisvinnende bok. Steinerhøyskolen gratulerer Martin Lee Müller for å ha mottatt Nautilus Award Silver Medal Winner, Ecology & Environment for boken «Being Salmon, Being Human». Martin Lee Mueller er førsteamanuensis, studieveileder master ved Steinerhøyskolen. https://www.chelseagreen.com/product/being-salmon-being-human/

5.11.2018: Die Universität Rostock präsentiert ihr Programm für das 600. Jubiläum der Hochschule im kommenden Jahr. Die Universität war 1419 als erste im Ostseeraum gegründet worden. Bedeutende Wissenschaftler haben im Laufe der Jahrhunderte in Rostock studiert, gelehrt oder promoviert: Der dänische Astronom Tycho Brahe, Lehrer von Johannes Kepler, studierte dort ebenso wie die Schriftsteller Fritz Reuter, Erich Kästner und Uwe Johnson. Walter Kempowski lehrte Literatur- und Kulturgeschichte. Der Entdecker von Troja, Heinrich Schliemann, und der Anthroposoph Rudolf Steiner promovierten an der Hochschule. Albert Einstein bekam im Jahr 1919 Ehrendoktorwürde, die ihm der Uni zufolge auch von den Nazis nicht aberkannt wurde. Der bekannteste Absolvent der jüngeren Geschichte dürfte Altbundespräsident Joachim Gauck sein, der in Rostock Theologie studierte. https://www.welt.de/regionales/mecklenburg-vorpommern/article183271240/Programm-fuer-das-Jubilaeumsjahr-der-Universitaet-vorgestellt.html

• Steinerskoleelever

20.02.2018: Det ser lekende lett ut når William Winther håndterer en kortstokk. – Det er ingen spesiell grunn til at jeg begynte med trylling. Jeg gjorde bare et trylletricks da jeg var ni år, og syntes det var gøy, sier William, som bor i Moss og går på Steinerskolen. Siden det har han lært seg selv å trylle, bare ved å bruke Youtube, internett og bøker. – Han øver hver eneste dag, smiler mamma Christine

Winther. https://www.moss-avis.no/kultur/norske-talenter/moss/william-11-fra-moss-har-tryllet-seg-inn-i-norske-talenter/s/5-67-588004

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 26

21.12.2018: Kjempesuksess for «Julens magi». Utsolgte saler, over 3000 besøk og ekstraforestilling i kveld. Barnemusikalen spilles for femte året på rad. 17 forestillinger ble det i år. Tre av Musikaljentene er videregående elever ved Steinerskolen i Bergen.

6.4.2018: Fire unge stjerner på den klassiske musikkhimmelen konkurrerer om å bli kåret til Norges beste. En av de fire finalistene i NRKs prestisjefylte klassisktevling, Virtuos, er August Schieldrop, tubaist, 18 år og fra Oslo. Han startet sin musikkarriere i Gjallarhorn skolekorps på Rudolf

Steinerskolen i Oslo. https://www.nrk.no/kultur/en-av-disse-blir-arets-virtuos-1.13994830

2.11.2018: - Har lært at Chaplin hadde det vondt som liten. Ola Holm Eskelund (11) visste at lærerne hans satt i salen da han spilte Charlie Chaplin på kulturhuset onsdag. Han ble ikke det minste nervøs av det. – Nei, det blir bare morsomt! sier den unge skuespilleren når vi møter ham før forestillingen. Han vet at mesteparten av staben på skolen hans, Steinerskolen, skulle komme, og han gleder seg til å spille for dem. Agderposten

23.11.2018: Wow, for en viktig jobb! Gjennom det verdensomspennende prosjektet Waldorf one World (Wow) lærer elevene i Steinerskolen om andre kulturer og jobber én dag for å samle inn penger til mennesker som ikke har det like bra som dem. Det kan være gatebarn i Brasil, tidligere kasteløse i India eller psykisk utviklingshemmede i Nepal. Det er Axel Lyngstad Pharo (13) fra Spydeberg som forteller oss om denne viktige innsatsen for en bedre verden. Han går på ungdomstrinnet ved Steinerskolen i Indre Østfold. Smaalenene

23.02.2018: Ari Behn vil lage barnebok sammen med datteren Maud Angelica. Min eldste datter er eksepsjonell. Hun maler og tegner på et nivå som er langt over mitt da jeg var fjorten. Maud Angelica er elev ved Steinerskolen, der også faren gikk. https://tv.nrk.no/serie/skavlan/KMTE50000718/23-02-2018

23.04.2018: – Hun er jo veldig kreativ, sier mamma Berit Pedersen. Nå har hun gitt ut barnebok sammen med dattera Josefine Pedersen Brænden (9), som startet på boka da hun var syv år. – Det er hun som har funnet på historien og lagd tegningene. Jeg har bare hjulpet til litt med formuleringer blant annet, forteller Berit. «Den lille jenta i den forheksede skogen» inneholder mange figurer – en krokodille i ei sumpmyr, en dansende ugle, en syngende bjørn, ei heks og en skytsengel som kan sende ut hekseskudd eller gledesstråler. – Det begynte egentlig med at Josefine hadde en lærer på Ringerike Steinerskole som hadde illustrert en barnebok, og vi ble veldig inspirert av det. http://tomcat-pm.intermedium.com/pdf/Helgelands_Blad/2018/04/23/20180423_page00031.pdf

19.02.2018: Lager kunst med glødende kull. Jan Rørbakk lærte vekk sine kunstner i smia på Skjekle i Degernes til 14 år gamle Fred Matre fra Råde. Niendeklassingen går på Steinerskolen på Kråkerøy og hadde arbeidsuke hos Rørbakk, som har holdt liv i den eldgamle smijernskunsten og sprer den videre til den yngre generasjon. Fred går nemlig med en smijernsdrøm i magen. – Jeg har lest mye om europeisk kultur fra middelalderen og ble nysgjerrig på det gamle yrket. https://www.r-a.no/ungdom/arbeidsliv/degernes/lager-kunst-med-glodende-kull/s/5-41-113506?key=2018-02-20T06:54:49.000Z/retriever/1784636540304ae947fe7b653a08413bd1cd1624

26.09.2018: Tuberkulose kan og må utryddes, skriver Lovise Espeland, elev ved Rudolf Steinerskolen i Bergen. Ingen andre smittsomme sykdommer tar flere liv. I dag vil statsoverhoder møtes i FN for å diskutere hvordan tuberkulose kan utryddes som helsetrussel. Utviklingen av en vaksine, sågar for hele 97 år siden, og adgangen til billig medisin innebærer at vi teknisk sett kan utrydde tuberkulose - akkurat slik vi har utryddet kopper og kvegpest og nesten har gjort slutt på polio og elveblindhet. I stedet har vi somlet. Bergens tidende

26.09.2018: «Er du litt sur i dag, eller?» Å tillegge andre følelser er den verste hersketeknikken av alle. Lovise Espeland (15) er elev ved Rudolf Steinerskolen i Bergen. Begrepet «sur» forveksles ofte med andre ting, som for eksempel å være provosert av noe eller noen, altså sint. Da er det noe som må løses opp i. Å være lei seg eller såret. Å ha lavt energinivå, eller rett og slett være trøtt. Alt dette er noe helt annet enn å være sur. Stopp bruken av denne ekstremt lite gjennomtenkte hersketeknikken. Bare stopp. Bergens Tidende.

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 27

17.03.2018: Skeiv hestejente lurer på hva hun skal bli. Celina Hagerup (17) venter på nattoget på Jernbanestasjonen i Trondheim. Hun har sluttet på folkehøyskolen og vet ikke hva hun skal begynne med nå. - Jeg skal hjem til Lillehammer med nattoget. - Jeg kommer fra Alta. Vi flyttet for omtrent tre år siden fordi mamma skulle begynne på høyskolen på Lillehammer. Da begynte jeg på Steinerskolen, og der har jeg fått nok venner til at jeg trives. Nå vet jeg ikke om jeg skal fortsette på steinervideregående til høsten eller om jeg skal begynne på vanlig videregående skole. Jeg er ikke sikker, men jeg liker Steinerskolen veldig godt. De har kunst i nesten hvert fag og så har de et fag som heter eurytmi. Jeg forelsket meg i det faget med en gang da jeg fant ut av det. Det er ikke akkurat en dans, men en slags luftig dans eller bevegelse til ganske rolig musikk. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Det er så avslappende. https://www.adressa.no/pluss/magasin/2018/03/17/Hestejente-lurer-på-hva-hun-skal-bli-16274391.ece

30.11.2018: – Det trenger ikke være blodig alvor for alle. Sett med et overflatisk blikk utenfra kan det være lett å danne seg et inntrykk av en sterkt konkurransedrevet fritidsaktivitet. Elleve år gamle Isak Sørenes, Steinerskole-eleven, er som vanlig på plass til den ukentlige økten i trampetthallen. Som forelder er Sørenes bevisst på viktigheten av at ungene skal ha en fritidsaktivitet. – I og med at det er kort avstand til Steinerskolen, kan de fint sykle også. Men jeg liker å komme innom å se. https://www.h-avis.no/haugesund/haugalandet/helg/det-trenger-ikke-vare-blodig-alvor-for-alle/f/5-62-729042?key=2018-12-01T06:12:33.000Z/retriever/5bfb0d261a8bd8633c32c9ccb4f610101aa0ebe2

15.02.2018: – Burde være valgfritt med fremmedspråk på skolen. Iben Bang (17) og Ania Kvitka (18) snakker om fremmedspråkene man må ha på skolen. – Jeg måtte ta fransk nivå 2 fordi jeg hadde det på barne- og ungdomsskolen siden 3. klasse, fordi jeg gikk på Steinerskolen. Hvis Iben kunne byttet språk, hadde han valgt spansk fordi han reiser mye til Spania. https://www.ringblad.no/puls/sprak/skole/burde-vare-valgfritt-med-fremmedsprak-pa-skolen/s/5-45-535018

7.03.2018: Sofia Venstad håper bildene hennes når ut til deg. Denne måneden stiller 17-åringen fra Nes ut 30 bilder i lokalene til Tante Gerda i Strandgata på Hamar. Her er kulltegninger, stillebenakvareller og malerier i akryl. Flere er portretter av kjente personer. Sofia har likt å tegne siden hun var liten, og i 2012 vant hun en tegnekonkurranse. Nå er hun elev på Steinerskolen. http://www.h-a.no/nyhet/hamar/sofia-haaper-bildene-hennes-naar-ut-til-deg

21.09.2018: – Jeg har alltid vært interessert i teater og skuespill, forteller Ylva Bjørkaas Thedin (16) fra Nesoddtangen. Om kort tid er hun å se på alle landets kinoer i filmen «Føniks» sammen med Maria Bonnevie. Ylva spiller hovedrollen og er med i så å si hver scene. Hun er i dag elev ved Oslo by Steinerskole og skolehverdagen er noe helt annet enn dagene med filmcrewet. Akershus Amtstidene

14.11.2018: Matfar for boaen. Kvelerslangen Bosse bukter seg rundt halsen på Albert Huuse (14). Det høres kanskje litt skummelt ut, men er i realiteten et ungt og trygt vennskap. Bosse er ingen hvem som helst der den hviler i et lite avlukke eller kveiler seg rundt noen tørre greiner inne i sitt terrarium hos familien Smeby Huuse i Tornerudkollen i Askim. Steinerskoleeleven er en aktiv gutt som driver med både innebandy og sjakk, og har sertifikat i fridykking. Nylig sendte han søknad om å få ha arbeidsuke i Oslo Reptilpark neste år. Og fikk ja. https://www.smaalenene.no/lokale-nyheter/askim/indre-ostfold/kvelerslangen-bosse-og-matfar-albert-14-er-gode-venner-det-hender-vi-ser-pa-tv-sammen/s/5-38-587533?key=2018-11-14T06:14:51.000Z/retriever/c831a30d3ed687a82773ef4c33fd530372018383

• Tidligere elever

5.03.2018: Skiltmakerne på Gullaug. Hans Martin Auve og sønnen Hans-Christian (25) sitter omringet av alskens redskaper, maskiner, verktøy et trangt snekkerverksted på Gullaug gård. De prøver å realisere en idé. Å lage skilt, slike du ser i en tradisjonell pub i Storbritannia, øl-hage i Sør- Tyskland eller på hytteveggene til en jaktfantast. Men det har ikke vært enkelt for Hans-Christian. Han er diagnostisert med både Aspergers syndrom, en form for autisme, og ADHD. I så stor grad at han mesteparten av livet har vært avhengig av assistanse. Mennesker med Aspergers har ofte vanskeligheter med sosial omgang, og med å oppfatte kroppsspråk, sosiale spilleregler og andres forventninger. Men akkurat nå sitter han dypt konsentrert mens han fargelegger gipsbjørnene som faren har støpt. – Det er mange stengte dører for sønnen min. Det er derfor prøver jeg å skape noe eget for ham, sier faren. Hans- Christian har vært kunstinteressert hele livet, men det var assistenten hans på Steinerskolen som vekket interessen for videre utdannelse. https://www.dt.no/helse/kultur/lier/prover-a-skape-en-arbeidsplass-for-sin-autistiske-sonn/f/5-57-840464?key=2018-03-06T06:07:02.000Z/retriever/3d98bab7a08ffa8dc769fff9dffc687e5d9fc41c

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 28

11.02.2018: – Hva er du mest takknemlig over at moren din, Randi Søimers (60), har gjort for deg i løpet av livet? – Jeg er veldig takknemlig for at gjorde det utradisjonelle valget om å la meg gå på Steinerskolen, sier Marte Søimer Bjørkedal (23). Det er grunnen til at jeg i dag utdanner med til å bli steinerskolelærer fra 1.- til 10.-klasse. Selv er hun utdannet barnehagelærer på Steinerskolen. Grunnen til at jeg liker Steinerskolen så godt er fordi den utdanner hele mennesket. At man skal tenne en ild hos barna slik at de kan bli flotte frie voksne verden https://www.smaalenene.no/lokale-nyheter/indre-ostfold/morsdag/mamma-er-glad-i-overraskelser-og-dette-har-hun-ikke-fatt-for/s/5-38-452686

28.04.2018: Stensruds voksverk. Nå har Markus Li Stensrud (35) fra Hamar laget sin utgave av festen med Døperen Johannes hode på et fat. I voks. – Du ble kalt det eneste lyspunktet, det nye stjerneskuddet i 2011. Han vokste opp på Hamar med journalistforeldre, bodde i Briskebyvegen, og gikk på Steinerskolen i Ottestad. Nå bor Markus Li Stensrud på Sagene i Oslo. Hamar Arbeiderblad.

22.09.2018: Utgir ny bokserie. Ida S. Skjelbakken (38), oppvokst på Tangen, har skrevet 27 bøker på fem år. Nå starter hu sin nye serie «Nattergalen». Steinerskolejenta forlot gården på Tangen og satte kursen mot Italia for å lære malerkunst. De neste årene fikk hun proff karatetrening i Japan, ble utdannet livvakt i Italia og fikk jobb som etterforsker. Og hun endte i fengsel for ikke å ha oppholdstillatelsen i orden. Etter seks måneder slapp Ida ut fra fengsel og ble kastet ut av USA. Hamar Arbeiderblad

20.09.2018: Fay Wildhagen: – Jeg håper at unge kan lære av mine feil. Hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd med debuten «Snow» i 2015. Så ble det stille. Hun var et et friskt pust da hun kom som vokalist, låtskriver og gitarist våren for tre år siden. Hun ble nominert til spellemannpris som årets nykommer og fikk Edvard-prisen for låten «Into the Woods». Bråstoppen kom sommeren 2016 da turneen etter Snow var over. Senebetennelse i begge armene tvang henne til å legge gitaren under sengen, flytte hjem og tenke: «Er jeg ferdig? Er det ikke mer å si?». Nå er 25-åringen tilbake. https://www.aftenposten.no/kultur/i/21xbRB/Fay-Wildhagen--Jeg-haper-at-unge-kan-lare-av-mine-feil 28.05.2015: FAY WILDHAGEN HAR GÅTT HELE SKOLEGANGEN PÅ STEINERSKOLEN I OSLO. HTTPS://WWW.BUDSTIKKA.NO/KULTUR-OG-UNDERHOLDNING/JEG-SPOR-MEG-SELV-HELE-TIDEN-OM-DET-ER-BRA-NOK/S/5-55-89054

14.07.2018: Forberedt på farene. «Sommeråpent»-programlederen Tarjei Strøm (39) håper at Lars Monsen beskytter ham i villmarken. – Husker du ditt verste bademinne? – Ja! Vi var på klassetur med Steinerskolen i Durban i Sør-Afrika. Og i ettertid skjønte jeg det skjer mange hvithaiangrep der.

25.05.2018: – Jeg er kjempestolt, og fryktelig ydmyk over de skoene som skal fylles, sier Torleif Linhave Bamle. Han går inn i stillingen som teatersjef i teater Innlandet fra januar 2020 Bamle er født i Odense, men vokste opp på Rykkinn der han gikk på Steinerskolen. https://www.oa.no/teater-innlandet/kultur/hamar/torleif-linhave-bamle-38-er-den-nye-teatersjefen-for-teater-innlandet/s/5-35-630837

29.06.2018: Lager masker for verdensstjernene. Frida Rishaug Beyoncé, Björk, Gorillaz og Louis Vuitton står på kundelista til Magnhild Kennedy fra Trondheim. Fredag åpner visningsrom på Brattøra dørene for å vise frem kunsten hennes. Kunstneren gikk på Steinerskolen i Trondheim. Adresseavisa

6.04.2018: Kamerater av byen. Vennene Erlend Mikael Sæverud og Alexander Stenerud virkeliggjorde først musikerdrømmen. Så ble det billedkunst, og det handler om by. De to åpner utstillingen «Parallelle gater» i Bærum Kunstforening lørdag. Erlend Mikael Sæverud og Alexander Stenerud ble venner på Steinerskolen på Grav. Begge ville bli profesjonelle musikere og ble det. https://www.budstikka.no/alexander-stenerud/erlend-mikael-saverud/kultur/billedkunst-kamerater-av-byen/s/5-55-644997

6.4.2018: Gir ut 17 nordnorske vuggeviser. Savnet sanger om de lyse sommernettene i Nord- Norge. Da festspilldirektør Maria Utsi fortvilte over søvnløse sommernetter, tok Aggie Peterson saken – og sangen – i egne hender. – Vi var på overnatting med Steinerskolen, på en gård i Lattervika. Jeg lå i sovepose, og det var seint på kvelden. Da sang læreren «Noen kommer, noen går». En virkelig melankolsk vise, om liv og død. Det var en skjellsettende opplevelse! https://www.nordlys.no/kultur/musikk/nord-norge/maria-hadde-trobbel-med-a-fa-barna-til-a-sove-i-midnattssola-da-tok-aggie-ansvar/s/5-34-825917?key=2018-04-05T06:09:06.000Z/retriever/594d4882cac43124f2732d2ee774469d941a264c

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 29

17.06.2018: Hanna-Maria Grønneberg har fått sentral rolle på Nationaltheatret. Hun gleder seg masse til å spille Thea i Hedda Gabler. – Jeg har vokst opp i et hjem med mye kreativitet, og det har vært viktig for meg. I tillegg gikk jeg ti år på Steinerskolen, hvor jeg tidlig ble introdusert for teater. http://www.retriever-info.com/go/?a=16827&c=2000047&d=01375120180617279056795&p=851622&s=13751&sa=2002249&t=1529228594&x=45713d2c77c02641687134d9ffbe0bd4&u=https%3A%2F%2Fwww.f-b.no%2Fkultur%2Fhanna-maria-gronneberg%2Ffredrikstad%2Fhanna-maria-gronneberg-har-fatt-sentral-rolle-pa-nationaltheatret%2Fs%2F5-59-1151438%3Frid%3Damedia&closed=1

17.06.2018: Da fredrikstadjenta, Roskva Koritzinsky, fikk vite at hun var nominert til Nordisk råds litteraturpris, ble hun rett og slett kvalm og uvel. Roskva var steinerskolebarn, med radikale foreldre som vanket på Blitz. Rus går igjen i flere av Roskvas noveller. – Jeg vokste opp med at folk ikke hadde det så lett. Det ga meg respekt for hvorfor folk havnet der. Rus handler nok ofte om å føle seg fremmed og fastlåst. I verden eller i seg selv. https://www.kk.no/livet/det-var-et-slags-sjokk-69896058

16.06.2018: - Når jeg arbeider får jeg en ro. – Jeg er en litt stressa type, sier kunstneren som stiller ut på Hvaler i sommer. Det var ingen selvfølge at Nico Widerberg skulle bli kunstner som sin far Frans. Snarere tvert imot. – Jeg var ensom og hadde ikke noen sosial styrke. I tillegg var jeg for følsom og litt sårbar. Jeg ble også mobbet fordi jeg var ordblind. Det endte med at jeg ramla utenfor på ungdomsskolen, forteller han. Kameratene fra Steinerskolen har i etterkant sagt at de visste han ville bli billedhugger. https://www.f-b.no/hvaler-kunstforening/nico-widerberg/kunstgaten/billedkunstner-nico-widerberg-stiller-ut-pa-kirkeoy-jeg-liker-ikke-a-reise-jeg-vil-mye-heller-vare-pa-sondre-sandoy/s/5-59-1148045?key=2018-06-17T05:17:43.000Z/retriever/ceb812630f0a5e4821023a195e378352094ecfe7

27.08.2018: – Jeg glemmer aldri det spesielle lyset på Hvaler. Arjuna Geir Aasehaug besøkte Hvaler første gang på midten av 90-tallet. Motivene leder ofte tankene mot tilværelsens ensomhet og isolasjon. Med mangeårig bakgrunn fra Rudolf Steinerskolen fikk han tidlig eksperimentere med tegning og maling; det siste med mye bruk av vannfarger og elementærfarger som fløt i hverandre og ga ham en dypere opplevelse av kvaliteten i fargene og skape-prosessen. https://www.f-b.no/kultur/min-kultur/hvaler-kunstforening/kunstner-jeg-glemmer-aldri-det-spesielle-lyset-pa-hvaler/s/5-59-1225049

6.01.2018: Alt for kunsten. Etter at London-kunstner Martine Poppe (29) ble oppdaget av en av verdens mektigste samlere, har hun ofret både mat og søvn for bildene sine. Hun faster. - Det lærte jeg av religionslæreren min på Steinerskolen, som snakket om fasting i forskjellige religioner. Det er en interessant opplevelse, du er så fullstendig til stede i nuet. Martine, som er datteren til fotograf Tine

Poppe og niesen til filmregissør Erik Poppe. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9mQy0r/martine-poppe-29-lever-droemmelivet-som-kunstner

15.11.2018: Hvordan det føles å få sin første, ordentlige rolle i en tv-serie som koster 96 millioner kroner? – Jeg fikk hovedrollen i Norges dyreste tv-serie, og jeg prøvde å nyte hvert sekund. Anne Regine Ellingsæter spiller i «Lykkeland». Hun var 21 år gammel, jobbet på en kaffebar, delte en leilighet i København. Hun gikk barnetrinnene på Steinerskolen, begynte på dramakurs mens hun gikk på ungdomsskolen, og gikk dramalinjen på videregående. https://www.dn.no/d2/underholdning/nrk/underholdning/tv-serier/hvordan-det-foles-a-fa-sin-forste-ordentlige-rolle-i-en-tv-serie-som-koster-96-millioner-kroner/2-1-470432

13.11.2018: Karen Nikgol kuraterer høstens Pluss Pluss: – Jeg vet at det er upopulært å si dette til NATT&DAG, men… Er kriminalitet kult? – For det første kommer jeg fra en kunstnerfamilie og for det andre så er jeg et Steinerbarn. På Steinerskolen ble vi lært opp til mye samtidig. http://www.nattogdag.no/2018/11/karen-nikgol-kuraterer-hostens-pluss-pluss/

10.03.2018: Teaterveteran Ida M. Frederiksen (65) vil være i bevegelse. Ida avslutter en 40 år lang karrière med «Skjørtet som falt ned fra himmelen», og legger med det bak seg nesten 200 produksjoner hvor hun har bidratt som scenograf og skuespiller. – Da jeg begynte på Steinerskolen på Hovseter spilte vi teater. Jeg var kjapp til å lære utenat, og blygheten forsvant på scenen. Hun forteller at Steinerskolen hadde veldig stor betydning for henne. – Tegne og male var det jeg likte aller best, gjerne store veggmalerier inspirert av lærernes fortellinger. Å, jeg får frysninger av Norrøn mytologi fremdeles. https://www.f-b.no/feature/ida-m-frederiksen/scenekunst-ostfold/teaterveteran-ida-m-frederiksen-65-vil-vare-i-bevegelse-jeg-er-ingen-byrakrat-jeg-blir-ulykkelig-av-a-sitte-pa-et-kontor/s/5-59-1043041?key=2018-03-11T06:07:21.000Z/retriever/809c72b15b86ff0a987556e6ee756f09c59ec232 9.03.2018: – Vi får bl a høre at Ida M. Frederiksen gikk på Steinerskolen og hadde Jens Bjørneboe som lærer. Hun ble sågar kjørt hjem av Bjørnebo i forfatterens sportsbil ved en anledning, temmelig nøyaktig da han, til å begynne med anonymt, ga ut en av norsk litteraturs mest kontroversielle bøker, «Uten en tråd», skriver vår anmelder. https://www.f-b.no/kultur/ida-m-frederiksen/teater/ida-m-frederiksen-avslutter-karri-ren-med-stil/r/5-59-1046182?key=2018-03-10T06%3A26%3A32.000Z%2Fretriever%2F6cb7948d7dc400fae43596b9fe2f28df0452bb67

9.02.2018: Jakob Schøyen Andersen (27) har stor suksess med humorprogrammet Hit for hit og han bor alene på Grünerløkka. Jada, moren til Jakob er skuespilleren, artisten og sangeren Hege

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 30

Schøyen, mens faren er jazzmusiker Arild Andersen. Det betyr samtidig at sønnen er ekte Oslo-gutt. – Jakob gikk på Steinerskolen og deretter Elvebakken videregående skole. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/oRWn87/Jakob-Schoyen-Andersen-fra-Hit-for-hit-Det-kan-vare-fryktelig-pinlig-a-fa-mat-levert-pa-doren?

17.02.2018: Den unge kvinnen og havet. Havet var hennes første kjærlighet. Nylig ble Christine Spiten i trondheimsfirmaet Blueye Robotics å finne på listen over de tretti mest innflytelsesrike unge teknologene i Europa. Og det er på grunn av en drone som med en undervannsteknologi som gir oss mulighet til å utforske havets hemmeligheter. Hun er en målrettet gründer som vil bidra til å redde havet. Medlem i Explorers club. Helt fra hun stabbet rundt i en hage med høner og kompostbinge i Heggedal, ble superflink elev på Steinerskolen, til hun gikk ut av videregående med et vitnemål som ga henne alle muligheter for veien videre, har Christine vært konsekvent i sine valg. Adresseavisa.

6.6.2018: Robin Mortensen er labelsjef for Karisma Records, daglig leder for Apollon Records, medeier av Playcom Åsane, og festivalsjef for Close to the Rain. – Mine foreldre har nok den største æren for musikkinteressen min. Jeg kommer fra et hjem der det ble spilt mye bra musikk, forteller Mortensen, som er oppvokst i Arna. At han gikk 12 år på Steinerskolen kan også være en del av forklaringen. http://bergensmagasinet.no/aktuelt/platedirektor-butikkeier-og-festivalsjef/

23.04.2018: Kokkekjendis i Singapore. Chef Markus Dybwad fra Gransherad: Han har jobbet på Bagatelle i Oslo, sjonglert grytene på tre-stjerners Michelin-restaurant i England og var sjefskokk på gourmetrestauranter i flere land. Nå driver han restauranten Fisk i Singapore og regnes som stjernekokk i Asia. – Etter å ha tatt videregående på Steinerskolen, skjedde det nok en feil i systemet, så jeg fikk tildelt plass ved restaurantfag-linja på Tinnes. http://www.varden.no/kjop-tilgang?aId=1.2300280

26.04.2018: Fikk drømmejobb på nytt cruiseskip. Nøtterøy-jenta Monia Knup blir den første kvinnelige styrmannen på Viking Orion, som innvies i Italia den 7. mai. Monia har vært elev på Steinerskolen, skuespiller i Stella Polaris og har dessuten spilt i orkester. Det magiske vendepunktet kom da hun ble elev ved båtbyggerlinja på Fosen Folkehøgskole. Øyene

7.09.2018: Den store og den lille verden. Ketil Bjørnstad kom denne høsten med bind nummer fire i serien på seks - «Nittitallet». «Å minnes de menneskene som var der, som fikk meg til å le, til å forstå, til å gråte og til å elske den gangen. Eksempelvis Stein Mehren, den dynamiske tyske musikkprodusenten Manfred Eicher i ECM, musikere som Terje Rypdal, Lynni Treekrem og Kari Bremnes, og fortsatt Ole Paus. Og bakom dem alle: de strenge, men velmenende personlighetene som steinerskolepioneren Dan Lindholm, pianolærerne Amalie Christie og Robert Riefling. Tønsbergs blad

20.01.2018: Nei, skuespiller Mia Skäringer føler seg ikke hjemme på Solsidan. «Fy faen, så slitsomt», var det første hun tenkte. Allerede som 5-åring bestemte Mia seg for at hun ville bli skuespiller. I slutten av tenårene forsøkte hun seg som stand-up-komiker, men situasjonen gjorde henne etter hvert ubekvem. Rett før en godt betalt sommerturné hoppet hun av. Skäringer begynte å studere for å bli steinerskolelærer. Hun rakk to år. Så ble hun gravid med sitt første barn. Studiene ble lagt på hyllen. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/Mg1aQM/Solsidan-stjernen-Mia-Skringer-om-sin-morke-fortid-Jeg-gikk-i-stykker?

22.02.2018: Ble avvist på skriveskole – nå er hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2018. Roskva Koritzinsky er nominert for novellesamlingen «Jeg har ennå ikke sett verden». – Vi bodde på et lite småbruk på Rolvsøy og jeg begynte på Steinerskolen. Foreldrene mine bor fortsatt på Lisleby. Jeg hadde en fin oppvekst i Fredrikstad og den spede barndom på en gård kan ha influert noe på mitt forfatterskap, sier hun. Koritzinsky bekrefter opplysningen om at hun ikke engang kom inn på Skrivekunstakadmiet i Bergen. – Min bakgrunn er at jeg alltid har lest mye og at jeg liker å skrive. https://www.ha-halden.no/nyheter/kultur/nordisk-rads-litteraturpris/ble-avvist-pa-skriveskole-na-er-hun-nominert-til-nordisk-rads-litteraturpris/s/5-20-473569

22.02.2018: – Jeg trodde det var min skyld, at jeg var klumsete, sier Mulan Friis. Hun har Spinal Muskelatrofi (SMA). Hun forteller om en oppvekst på Røa, på Steinerskolen og på Ullern videregående skole, som var nesten som alle andres oppvekst. – Jeg var tilnærmet normal, men jeg kunne ikke løpe så fort eller sykle så fort. Jeg merket at jeg ikke hang med. Det var vanskelig å gå i

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 31 trapper, og jeg falt ofte. Til tross for at hun fikk den alvorlige diagnosen allerede i femårsalderen, ville hun gjerne være med der det skjedde. Spinal Muskelatrofi (SMA) sitter i ryggmargen og forårsaker svinn av muskler som skal stimuleres og styres av spinale nerveceller (forhornsceller) som ikke er anlagt eller fungerer på normal måte. En av de hyppigste nevromuskulære sykdommene. Den kan debutere i fostertiden, i tidlig barnealder eller i tenårene og kan ha svært forskjellige alvorlighetsgrader. http://akersposten.no/nyheter/jeg-trodde-det-var-min-skyld-at-jeg-var-klumsete/19.1987

22.12.2018: Thomas Gullestad spiller kynisk sjefsinvestor for Oljefondet i ny humorserie på TVNorge. Harald Zwart har laget en serie av situasjonene som oppstår når to ulike verdener kolliderer: Storfinans versus sosialdemokrati, kynisk profittjag versus norsk politisk korrekthet. Kathrine Torborg Johansen spiller etikkansvarlig i serien. Hun går i strikkejakke og dongeribukser. «Hun ser ut som om hun har hovedfag i trolldeig», sier sjefsinvestoren i første episode av serien, og spør om hun kommer rett fra Steinerskolen. https://www.dagbladet.no/nyheter/tuller-med-billionformuen/70597028

3.02.2018: Odelsgutten som ble danser. Det har vært en bra start på året for samtidsdanser Aslak Aune Nygård (22). Aslak gikk på Steinerskolen på Rekustad frem til 8. klasse. Han forteller at han trivdes godt, både med Steinerskolepedagogikken og de andre elevene. - Men på et tidspunkt ønsket jeg å utvide miljøet. Jeg tok de to siste årene av ungdomsskolen på Kulturlinja på Borge ungdomsskole, og det var nok der jeg fant ut at dans var noe jeg trivdes med. https://www.f-b.no/feature/profilen/samtidsdans/torsnesgutten-aslak-aune-nygard-22-danser-med-eliten/s/5-59-1011185?key=2018-02-04T06:03:22.000Z/retriever/d0f939cf23b16ad11a91a77141b209a757908e34

23.02.2018: På jobb deltar Kaija Ommundsen daglig i kampen om å vinne tittelen «verdens beste markedsplass for nordmenn» etter at teknologigiganten Facebook kastet seg i inn ringen. Fra Ommundsen var liten, har hun alltid hatt en far som har fortalt henne at «du kan få til det du vil». Utdanningens hennes fra Steinerskolen, hvor elevene lærte at «kan du ikke, kan du lære», ble også en viktig lærdom som hun har tatt med seg inn i arbeidslivet. Ukeavisen Ledelse

26.02.2018: Han har alt spilt på Skandinavias største festivalscener og gått viralt på nett, utenfor systemet, som uavhengig rapper. Så når EMIR tar skrittet inn i popbransjen, mener han alvor. – Jeg har faktisk gått på Steinerskolen, kommer det ut av ham i forbifarten, som ren saksopplysning, mens vi venter på heisen opp til rommet han har leid seg inn på, på Øvingshotellet i Oslo, for å forberede seg til sine konserter på Bylarm. Emir Hvidsten Hindic (24), for å ta full introduksjon først som sist. Altså, vi lever i et land hvor Steinerskoleelever kan gå videre til å bli statsminister, og i en virkelighet hvor vedkommende deretter kan bli sjef for NATO. Det er ikke så overraskende om en ung Bergensrapper har bakgrunn derfra, tvert om burde kanskje Sonys representant sett den der komme. https://www.klassekampen.no/article/20180226/ARTICLE/180229963

11.12.2018: Søsken satser på sjeldent instrument. Da søsknene Solveig og Elias Skogdal skulle avgjøre hvilke instrumentet de ville spille, falt valget på fagott. Fredag er de solister på Tromsø Byorkesters konsert i domkirka. Som barn til musikalske foreldre ble musikken tidlig en del av livet til søsknene Solveig (15) og Elias Skogdal (22). Da jeg var liten snakket vi om ulike instrumenter og hva som trengtes i et orkester. Fagott er et sjeldent instrument som trengs i et orkester. Som åtteåring tenkte jeg, det vil jeg spille, sier Elias Skogdal. I dag er han eneste fagottstudent på Musikkonservatoriet, hvor han studerer på andre året. Søsteren Solveig har spilt piano siden hun var seks år gammel, men også hun ville gjerne prøve et instrument som ikke mange andre spiller. - Mamma og pappa ville at jeg skulle begynne å spille horn, men jeg ville også spille noe sjeldent. Etter at jeg fikk prøve fagott, ville jeg spille det også, sier Solveig Skogdal, som har spilt instrumentet siden hun var syv år. https://www.itromso.no/pluss/eksklusiv/2018/12/10/Musikalske-søsken-satser-på-sjeldent-instrument.-Fredag-skal-de-i-ilden-18041173.ece

3.11.2018: Ida Jackson (32) skriver alle bøkene sine for hånd. Forfatter, blogger og kreativ leder i teknologiselskapet Folio, drev bloggen virrvarr.net i mange år. Hun, som i utallige sammenhenger opp gjennom årene er blitt titulert som «ekspert på sosiale medier», har en ambivalens mot det digitale. – Konsentrasjonen min går i dass av det, jeg er oppvokst med en arbeidsprosess som er bygd opp rundt det å kladde og føre. For å kunne lage ting, må jeg ha fred og ro. Helt konkret at jeg trengte å være mer alene. Jeg har jobbet veldig mye med teknologi, men det er ingen steder det er mer vanskelig for meg å være kreativ enn på såkalt kreative arbeidsplasser. Idémylding, oppstartsmøter, sparring, mailer hit og

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 32 dit – alt det der er bare en utsettelse av den egentlige jobben. Jeg kjenner flere som må skulke jobben for å i det hele tatt å få jobbet. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/qnalMO/Ida-Jackson--Kvinnekroppen-er-bare-velkommen-sa-lenge-den-ikke-er-til-bry

24.04.2018: Kyss, snap og klem. – Magien ligger i hvordan du møter folk, sier hele Norges Helse- sista, Tale Maria Krohn Engvik. Hun tar imot all kjærlighet hun får fra ungdommene hun treffer. Fra de første innleggene på bildedelingsappen Snapchat har Tale Maria Krohn Engvik alias Helsesista blitt en influencer som også statsministeren vil lytte til. Hun vokste opp med TV innelåst i et skap, med steinerskolepedagogikk, og at barna hadde best av å være ute. – Barn hadde en annen frihet før? – Jeg hatet når mamma sang den sangen: «November er så mørk og trist, men nyttig likevel. For nå må barna passe på og lage moro selv.» Men det var noe i det. https://psykiskhelse.no/bladet/2018/helsesista-0218

27.10.2018: Ikke så opptatt av film. Tobias Santelmann spiller Tjostolv Moland i Kongo-filmen som har premiere denne helga. – Å lage film i Sør-Afrika, i jungelen og i røffe nabolag i byen Durban som skulle ligne Kampala og Kisangani. Skuespilleren, som vokste opp i Spangereid, har kapret den ene rollen større enn den andre etter det store gjennombruddet med «Kon-Tiki» i 2012. Santelmann ble født i Tyskland, hvor etternavnet og faren Heiko stammer fra. Da Santelmann var 16 og ferdig med ungdomsskolen, flyttet familien til Oslo, fra Lindesnes ungdomsskole til Steinerskolen på Hovseter. Santelmann kan ellers takke Steinerskolen for at skuespillerinteressen våknet. Og at han kom seg gjennom videregående. Skuespilleren har nemlig dysleksi, noe han først fant ut da han flyttet til Oslo. - På barneskolen gruet jeg meg alltid til å lese høyt. Når læreren startet høytlesning, regnet jeg meg alltid fram til hvor jeg måtte begynne å lese. Det var Werner først, så Åse Anne, deretter Martin og til slutt André før det var min tur. Så leste jeg stykket jeg sannsynligvis skulle lese høyt for klassen inni meg så mange ganger jeg klarte før det var min tur. Ellers visste jeg at ordene ville stokke seg. Det ble aldri tatt noen vurdering av om Santelmann hadde lese- og skrivevansker på grunnskolen. Det skjedde først på Steinerskolen. Det var også her han fikk sin første ordentlige rolle som skuespiller. - Alle i tredje klasse på videregående måtte sette opp et teaterstykke. Vår klasse hadde «Speleman på Taket», og ingen av guttene gadd å pugge for hovedrollen. Dermed takket jeg ja, gjorde rollen og fikk mersmak. https://www.fvn.no/god_helg/i/Qlb1X8/-Jeg-er-egentlig-ikke-sa-opptatt-av-film?

25.10.2018: – Da jeg startet som 28-åring, hadde jeg omsider landet i meg selv, sier motegründer Anine Bing. Som tiåring flyttet Anine til Sverige med sine foreldre, og som 20-åring slo hun seg ned i den amerikanske storbyen Los Angeles. – Foreldrene min lot oss vokse og bli til dem vi hadde lyst til å være. De viste ikke veien for oss, men ga oss et kreativt miljø der vi selv kunne finne den, sier hun om faren som er farmasøyt og moren som er barnehagelærer på en steinerskole, der også de fem søsknene gikk. Alle spilte instrumenter og sang i kor. Anine Bing spilte fiolin og fløyte. Hjemmet hadde ikke fjernsyn. Tiden gikk i stedet med til kreative sysler som å sy, lage smykker eller hva barna ellers fant på. https://www.kk.no/livet/foles-det-riktig-sa-bare-gjor-det-70368714

25.10.2018: Strikker for voldtatte jenter. Da lege Denis Mukwege og voldtektsoffer Nadia Murad i Kongo ble utropt som Fredspris vinnere i 2018 forleden, ble det jublet enormt blant flere Lillehammerkvinner som i lang tid har sendt penger til Kongo nettopp for å hjelpe voldtatte kvinner i det landet. I Kongo er Ingrid Schârer Østhus kontakten, som tar i mot pengene fra Lillehammer. Hun er egentlig fra Gausdal, men gikk på Steinerskolen i Lillehammer, både barne- og ungdomsskole-trinnet. Ingrid er ei tøff jente med misjonærbakgrunn i nettopp Kongo. Lillehammer Byavis

20.04.2018: – Lars Lillo-Stenberg har skrevet sin første bok. Den handler om en helt spesiell ungdomsvenninne, om avdøde Nini Stoltenberg. – Nini og jeg vokste opp sammen på Frogner i Oslo og var veldig gode venner en periode i ungdomsårene, forteller forfatteren. Festen der de møttes, fordi storesøsteren til Nini og storebroren til Lars var venner. Steinerskolen som de begge gikk på, hytteturer med soveposer i gresset, fester, små samtaler, bemerkninger og episoder. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/G1qOom/-Var-det-noen-som-ville-klare-seg_-sa-var-det-vel-henne 20.04.2018: Når boken om Nini Stoltenberg utgis i dag, er far Thorvald Stoltenberg (87) like spent som alle andre. Stoltenberg spurte deLillos-vokalisten Lars Lillo-Stenberg om han kunne skrive boken, men utover det har han bevisst unnlatt å blande seg inn i bokskrivingen. – Jeg er faren hennes. Når man er far, er man ikke helt balansert og objektiv. – Jeg begynte å få henvendelser fra flere folk som ville skrive bok om henne, men jeg kjente dem ikke. Jeg visste ikke hva jeg skulle si, men kom frem til at jeg

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 33 ville ha en viss innflytelse over hvem som skriver bok om henne. Jeg ringte Lars, fordi han har gått i klasse med henne og kjent henne i mange år. Etter litt betenkningstid, sa han ja, sier Stoltenberg. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/KvR2E7/thorvald-stoltenberg-om-boken-om-nini-river-opp-et-saar 20.04.2018: Biografien om Nini Stoltenberg er en minnebok for den nærmeste kretsen, skriver Ingunn Økland. Lars Lillo-Stenbergs sterkeste bidrag, og Ninis lysende høydepunkt, er skissen av hans eget vennskap med hovedpersonen. Skissen er på 25 sider og gir et nydelig, nostalgisk bilde av en generasjon og en vennegjeng i Oslo på 1970-tallet. «Jeg følte meg moden på mange måter» om tiden i åttendeklasse på Steinerskolen på Hovseter. Det er her Lars treffer Nini, som inviterer Lars og kompisene til familiens sommersted. «Der ble vi møtt av en åpenbaring jeg alltid kommer til å huske: cirka femten skjeve jenter med blanke smil (...) I tillegg til Steinerjentene hadde det dukket opp flere venninner av Nini, men hun hadde også rukket å ta med seg deler av Sandefjords cannabisforkuserte ungdommer (...) Fem minutter senere var Sam, Thorleif og jeg også skjeve. Jeg tenkte at dette var en fantastisk start på sommerferien». https://www.aftenposten.no/kultur/i/0El7G2/Biografien-om-Nini-Stoltenberg-er-en-minnebok-for-den-narmeste-kretsen 23.04.2018: Hasjgetto, skriver Åse Brandvold i KK. 14-åringer som røyker hasj, drikker alkohol og er ute alene til langt på natt. Nei, det er ikke en ny sjokkrapport fra Stovner. Det er oppvekstmiljøet til Lars Lillo-Stenberg på Frogner. Lillo-Stenbergs lillesøster snakker om sin heroinavhengighet i boka. Hun blir spurt om hvorfor Nini ble narkoman, og svarer at rusen var svært tilgjengelig og akseptert. KK/Dagboka. 23.04.2018: Arven etter Nini Stoltenberg, skriver Sturla Haugsgjerd. Brukerstemmene på rusfeltet. Ikke alle kan sette sitt merke på samfunnet på en positiv måte til tross for utfordringer med rus, slik Nini gjorde. Hun var en inspirasjon og en foregangskvinne. Første og eneste gang jeg møtte Nini Stoltenberg – som for øvrig også var min forgjenger som elev på Steinerskolen i Oslo – var da jeg jobbet som researcher på Trygdekontoret (NRK https://www.youtube.com/watch?v=qnrYhC_n_NE). Hadde det ikke vært for Nini og det grunnarbeidet hun la for oss som kom etter, hadde hverken jeg eller mange andre, som blant annet Arild Knutsen, vært der vi er i dag: Stadig på TV, på radio og i spaltene, med velformulerte argumenter mot en feilslått forbudspolitikk. Da jeg gikk på Steinerskolen pleide vi litt flåsete å si at «om man går på Steiner`n blir man enten statsminister eller narkoman» (ref: Jens og Nini), og jeg ble ironisk nok det siste. https://www.dagbladet.no/kultur/arven-etter-nini-stoltenberg/69743194

21.02.2018: Snart 80 år og i full jobb. Hvis han ikke hadde spilt dukketeater med Agnar Mykle, er det ikke sikkert Kjell Wernøe ville blitt manager for Leif Ove Andsnes. Wernøe vokste opp i et musikkinteressert hjem og fikk tidlig fiolin. Som steinerskoleelev i Bergen og Oslo fikk han også mye kulturell input. Blant andre fra lærer Jens Bjørneboe, som han fikk sitte på med til skolen. Dette var før Bjørneboe selv fikk barn og ble en kjent forfatter, men mens han sanket inspirasjon til «skoleromanen» «Jonas». Når Kjell kom hjem fra skolen, løp han inn og ut av huset til Jane og Agnar Mykle. I 1952 ga NRK ham rollen som den første «Bergen» i hørespillet «Stompa». https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/G1yvRx/Snart-80-ar-og-i-full-jobb?

• Steinerskolelærere

21.02.2018: Frøydis Rui-Rahman er ny rektor i kulturskolen i Lier. Hun er utdannet skuespiller, og har jobbet som avdelingsleder og teaterinstruktør i Røyken kulturskole. Den nye lederen for tilbudet har jobbet i både høyskoler, kulturskoler og Steinerskole. Hun også drevet sitt eget foretak med blant annet UKM Norge og Norsk Kulturskoleråd som oppdragsgivere. https://www.lierposten.no/lier-kulturskole/lier-kommune/nyheter/froydis-er-ny-rektor-i-kulturskolen/s/5-65-91738?key=2018-02-22T06:06:11.000Z/retriever/55147ea5555c7a61c883f87f74db264ce8addd5d

19.05.2018: Elsker å forsere frosne fossefall. Vågestykke for våghalser. Lars Wegge og Jakob- Vinge Møllersen elsker å klatre. Aller helst vil de forsere frosne fossefall. Friklatring, topptauklatring, buldring, caving og sportsklatring. Med og uten tau, ute i det fri, eller inne på en klatrevegg. Lars Wegge (55) fra Hurum, og Jakob Vinge Møllersen (30) fra Slemmestad - begge lærere. Jeg har kjent Jakob fra han var elev i klassen til sønnen min på Steinerskolen og var også sløyd- og engelsklærer for ham i noen år. Drammens Tiedene.

24.03.2018: Smir mens jernet er varmt. – Det var jo smier på nesten hver en gård før i tida. Men de faller jo ned alle sammen. Lars Erik Støver (34) har brukt det siste året på å bygge opp sin egen smie på tunet på Øygjerdet på Hognesaunet, og nå har han samlet flere andre med interesse for faget. –

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 34

Det fantes ingen viktigere håndverker i bygda enn smeden, forteller Jan Tommy Kirkholt som til daglig jobber som tømrer og smed på Steinerskolen på Rotvoll, og som også underviser på Hjerleid håndverksskole i Dovre. http://tomcat-pm.intermedium.com/pdf/Stjordalens_Blad/2018/03/24/Stjordalens_Blad.2018-03-24.1-1-1-1.1-1-1-1.18-19.pdf

19.11.2018: Gløder for smedyrket. Smekre jernporter som har prydet Frogner kino. Med 30 håndsmidde elementer på bestillingslista, er det bare å holde essa varm! Knut Olav Dokken (44) har verksted i Lomen i Valdres. Etter endt utdanning jobbet han flere år som smilærer på en Steinerskole i Oslo, og var kunstner og smed på si. Et av oppdragene var å smi beslag til restaureringen av Bygdøy Kongsgård. Det åpnet øynene for å kunne leve av å være smed. https://www.nationen.no/annonsorinnhold-fortidsminneforeningen/gloder-for-smedyrket/

17.04.2018: Bygget smie for å lære barn å smi. – I skolen er det mye teori og altfor lite kreativitet, mener Werner Blaas. Han har bygget sin egen smie i Drangedal og ønsker skoleungdommer velkommen til Blacksmith3house-smia https://www.blacksmith3house.com. – Barn lærer å konsentrere seg og fokusere når de er kreative. I verkstedet slapper de av, og tiden går fort, sier Blaas, som var lærer på Steinerskolen hjemme i Belgia. https://www.ta.no/kultur/drangedal/ungdomsskole/bygget-smie-for-a-lare-barn-a-smi-det-er-for-lite-kreativitet-i-skolen/s/5-50-518602

22.03.2018: Dane Morris, Oredalen, født 1950: Naturen betyr alt for meg. Frihetsfølelsen man kjenner ved å bare være til under åpen himmel - det er en god følelse. Jeg er ikke en person som sover i telt, jeg drar ikke på fjellet, og jeg har ikke hytte. I stedet drar jeg gjerne til kysten eller ut i hagen der ting vokser. Jeg er vokst opp utenfor San Francisco og jobbet blant annet i en biodynamisk hage under hippietiden. Så jeg haiket tvers over Canada og kom meg over til Europa hvor jeg tok en steinerpedagogisk utdannelse. Slik fikk jeg et nytt syn på verden og en helhetsforståelse som har hatt stor betydning videre i livet. Jeg har vært en del av Steinerskolen her i Fredrikstad nesten siden starten, og jeg trives enormt godt der. Lek og bevegelse er en viktig del av det, og å skape. https://www.f-b.no/folk-i-fredrikstad/fredrikstad/nyheter/jeg-haiket-tvers-over-canada-med-en-tanke-om-a-bli-med-en-bat-over-havet/s/5-59-1055697?key=2018-03-23T06:19:00.000Z/retriever/d37ce6ccd857cf68fb538e0de605008b6bcd51aa

Musikkfestival blant dyrene. Det arrangeres en tre dagers Skogstokk festival på Frosta med egen barnefestival på Staurstrøa og Skogtun Kulturgård. Lene Isolde Hjeldnes debuterer med festivalen som skapes av 16 ulike artister dagene 31. august til 2. september. Lene Isolde Hjeldnes har bakgrunn som aktivitør innen miljøterapi og lærer på Steinerskole. Med sin steinerskolebakgrunn vil hun at det offentlige skoleverket med dagens stramme rammer og pålagte lekseplikt på fritiden, skal endres i større grad til barns egne ønsker. https://s-n.no/musikkfestival-blant-dyrene

26.01.2018: Tone Wik: Årets barnekordirigent. Wiik fekk prisen for sitt arbeid gje unge jenter ei god songskolering. Prisen, som deles ut av Ung i Kor, er på 25.000 kroner, samt eit håndfast bevis i form av ein støypt stemmegaffel. Wik er utdanna songar frå Noregs Musikkhøgskule og Konservatoriet i Haag, og har i tillegg til det utøvande arbeidet vore leiar av Steinerskolens jentekor, som ho sjølv grunnla i 1996. http://www.ballade.no/sak/tone-wik-arets-barnekordirigent/

9.10.2018: Lærerpionérene på Åttekanten: – Skolen var unik i Europa. Det er 50 år siden Åttekanten skole på Hvaler ble åpnet. Både Øivind Sand og Asbjørn Rummelhoff var sterkt inspirerte av Steiner-pedagogikken og troen på en skole der elevene skulle lære helheter og se sammenhenger. – I ti år gikk jeg som ung mann på Fyrwalds forelesninger. Han kom fra Tyskland, og ga oss et blikk inn i de europeiske kulturelle strømningene. Utover på 1970-tallet forvitret idealismen på Åttekanten noe. Øivind Sand sluttet i 1972 og begynte som lærer på Steinerskolen. https://www.f-b.no/attekanten-skole/hvaler-kommune/feature/larerpion-rene-pa-attekanten-skolen-var-unik-i-europa/s/5-59-1266869?key=2018-10-10T06:00:10.000Z/retriever/1613e073db641201143c29fb04d06d8b475ea751

27.04.2018: Allerede på midten av 90-tallet ble Bent Ståle deleier i en åfjordbåt. – Vi var 13 stykker som gikk sammen om å få bygd «Den siste viking 2» på 53 fot. Vi hogg tømmer selv og samlet sammen det vi trengte. Båten ble sjøsatt i 1996. Museet overtok drifta av den, men vi fikk bruke den når museet ikke hadde behov for den. Ståle har seilt mye med elever fra Fosen Folkehøgskole og fra Steinerskolen i Trondheim. – Vet du at romanen «Den siste viking» av Johan Bojer er pensum i alle steinerskolene rundt om i verden. Fosnafolket.

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 35

12.03.2018: «Ich schreibe sehr dänisch». Seit 16 Jahren lebt und schreibt Lisbeth Brun in Hilterfingen – ihre Bücher verfasst die Dänin in ihrer Muttersprache. Die heute 54-Jährige arbeitete erst einige Jahre im norwegischen Oslo und liess sich dort an der Rudolf-Steiner-Schule zur Pädagogin ausbilden. Nach 11 Jahren Norwegen habe sie die kalten und dunklen Winter sattgehabt, erzählt sie. Sie bewarb sich an verschiedenen Orten in der Schweiz und entschied sich – dem See wegen – für das Oberland, unterrichtete in Steffisburg an der Steiner-Schule. An der Migros-Klubschule unterrichtet Lisbeth Brun heute noch Norwegisch. https://www.bernerzeitung.ch/region/thun/Ich-schreibe-sehr-daenisch/story/16783819

• Foreldre

22.10.2018: Fint og svakt om sensitive barn. Forfatterne Elisabeth Nordeng og prinsesse Märtha Louise fortjener ros for å gi innsikt om barn med spesielle behov. Men det er ikke alltid lett å se om behovene skyldes høysensitivitet – eller livet sjøl. Prinsessen Märtha Louises historier om egen barndom, ungdom og skilsmisse er blant bokens høydepunkter. Hun fremstår klok, myk og tøff, en mor og et menneske å lære av. Og boken ender, ikke så overraskende, med å anbefale Steinerskolen.. https://www.aftenposten.no/kultur/i/bKxXn3/Prinsesse-Mrtha-Louise-og-Elisabeth-Nordeng-skriver-bade-fint-og-svakt-om-sensitive-barn

9.08.2018: Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset. – Det var nok mer i ungdommen at det vokste frem en religiøs bevissthet. Sønnen min på åtte er veldig opptatt av kirker, han gleder seg til vi skal til Italia, for da skal han gå inn i alle kirker vi ser. Ungene mine går på Steinerskolen, og der har de en mer spirituell tilnærming til tilværelsen enn i den vanlige skolen. Ukeavisen Ledelse.

STEINERPEDAGOGIKK

NY BOK: Valentin Wember: De fem dimensjoner i steinerpedagogikken i Rudolf Steiners verk. Oversikter, kommentarer, historie, perspektiver. Dette er en bok som ikke ligner noen annen som er skrevet om steinerskolene og steinerpedagogikken. Det er den første boken som presenterer en systematisk oversikt over steinerpedagogikken i sin helhet, skriver Arne Nicolaisen i bokens forord. Valentin Wember har i denne boken lyktes med å gi en lidenskapelig fremstilling av hva Rudolf Steiner pedagogikk egentlig er, og hvorfor den kan bidra med noe vesentlig for en sunn utvikling, sier Dr. med. Julia Martin, Tübingen. Boken er oversatt fra tysk av Arne Nicolaisen. Utgitt av Antropos Forlag 2018. http://www.antropos.no/de-fem-dimensjoner-i-steinerpedagogikken-i-rudolf-steiners-verk.html

3.04.2018: Läroplaner kommer och går – endast waldorfskolans består…. skriver Örjan Liebendörfer på waldorfbloggen.nu. De senaste veckorna har stormen vuxit. Från en stilla bris runt 2010-11 har vinden ökat på. Nu erkänner till och med Skolverket att det är bra att se över kursplanerna. Alla läroplaner har begränsad livslängd, det har vi lärt oss av historien. Nya läroplaner har vi i modern tid fått 1962, 1969, 1980, 1994 och 2011. Varje läroplan präglas av just den tidens kunskaps- och lärandesyn och vad som är på modet. Tongivande forskare, politiker och tjänstemän sätter sin prägel. http://waldorfbloggen.nu/?p=1154

4.04.2016: Steinerhøyskolen - en alternativ vei til læreryrket, skriver Anne-Mette Stabel på Lærerbloggen (http://martinjohannessen.blogspot.no) og henviser til at det bare finnes én alternativ pedagogisk retning i Norge som har sin egen utdanningsinstitusjon på høyskolenivå med mulighet for å ta både bachelorgrad og mastergradsutdanning. Ved Steinerhøyskolen i Oslo utdannes lærere, barnehagelærere og sosialpedagoger til de mer enn 50 steinerbarnehagene, 30 steinerskolene og de 14 sosialterapeutiske virksomhetene, som er inspirert av Steiners ideer og en snart 100-årig praksistradisjon. I tillegg til grunnutdanningene og en erfaringsbasert mastergrad, tilbyr Steinerhøyskolen også en lang rekke videre- og etterutdanningskurs. Høyskolen ligger nesten midt i sentrum av landets hovedstad, og har en egen skolehage i den kommunale parken Langaardsløkken rett overfor skolen. Den første steinerskolen i Norge ble startet i Oslo i 1926. Den andre ble startet i Bergen i 1929. Steinerskolebevegelsen vokste først langsomt her i landet, frem til 1970 var det bare to skoler. http://martinjohannessen.blogspot.no/2018/04/steinerhyskolen-en-alternativ-vei-til.html

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 36

21.03.2018: «Rekk opp handa» er en podkast hvor du kan være flue på veggen i det mystiske lærerværelse og få et unikt innblikk i hva og hvordan ulike lærere og andre fagfolk diskuterer skolehverdagens små og store utfordringer. Dette er en podkast for engasjerte lærere, foreldre og andre som er opptatt av skole og barns utvikling. Programledere er Janne Rønningen og Martin Johannesen. Janne har lang fartstid som komiker og er i dag faglærer i kunst og håndverk og spesialpedagog på Nyskolen i Oslo. Martin er utdannet steinerpedagog og har jobbet i mange år på Steinerskolen i Bærum. Han jobber nå som sosiallærer på Nyskolen i Oslo. Martin driver også Lærerbloggen, som med over 1,6 millioner sidevisninger er Norges største skoleblogg. https://www.kreativtforum.no/artikler/nyheter/2018/03/podkast-comeback-for-janne-ronningen

Ny fellsgrad grunnskolelærerutdanning med steinerpedagogikk på Steinerhøyskolen for trinn 1-7 er akkreditert av NOKUT. Mastergrad i samarbeid med OsloMet gir «dobbeltkompetanse» – utdanningen er da også godkjent for å jobbe som lærer i offentlig skole. https://www.steinerhoyskolen.no/ny-fellsgrad-grunnskolelaererutdanning-med-steinerpedagogikk-for-trinn-1-7-er-akkreditert/

4.12.2018: Steinerskoleforbundet i Norge, forbundene i Sverige, Storbritania, Danmark og Finland, samt Crossfields Institute, har med støtte fra ERASMUS+ etter tre år endelig avsluttet sitt prosjekt for å utvikle et alternativ skolediplom. Vi gratulerer Elaine Holt for en lang og iherdig innsats.

Les om arbeidet, og last ned boken "Educating for a Creative Future". http://ecswe.net/conference-educating-for-a-creative-future/

Information to applicants. Once yearly, with 15th of March as deadline, NORENSE receives and processes applications for funding. NORENSE supports qualified and relevant research projects that comply with its aims and criteria for funding. The NORENCE council recommends research projects within the field of Waldorf educational didactics, both related to particular subjects and on a general level. Action research projects will likewise be prioritised. http://norense.net/information.php

26.03.2018: I 2015 kom Djupedalsutvalget med rapporten «Å høre til» – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. En del av min jobb befatter seg med psykososialt miljø i steinerskolene i Norge, og jeg leste rapporten med stor glede, skriver Hilde Lengali. Wow, tenkte jeg, hvis dette blir praksis i alle skoler, vil konsekvensene være fantastiske. Min tese er at barn som vokser opp med opplevelsen av at skolen er et trygt og godt sted å være, blir trygge voksne som kan ta bedre vare på seg selv og samfunnet rundt seg. «Å høre til» er også grunnlaget for endringer i opplæringsloven, som trådte i kraft i aug 2017. Loven krever at skolen har fokus på å dokumentere at barn opplever å ha et trygt og godt læringsmiljø. Tidligere måtte foreldre ofte bevise at barnet hadde det dårlig, før tiltak ble iverksatt. Min opplevelse er at denne endringen i loven allerede har ført til en holdningsendring i skolen. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/å-høre-til-1.1121073

Lauri Alm, Steinerhøyskolen bacherloroppgave 2016: Det livsviktiga bandet. En psykologisk och pedagogisk framställning om otrygg anknytning hos barn i skolan. Barn med anknytningsskador och omsorgssvikt i Waldorfskolan. Filosofen Emmanuel Lévinas talade om vikten av mötet ”ansikte mot ansikte” med en annan människa. Han menade att det är i detta möte som vår horisont utmanas och vårt verkliga jag utvecklas. Inom socialpedagogiken, som navigerar mellan sociologi och pedagogik, blir dessa möten extra viktiga, eftersom mötet mellan pedagog och elev är själva fundamentet för interaktionen och vidareutvecklingen av den mellanmänskliga relationen. https://wp.cscdn.no/wp-content/uploads/sites/16/2016/11/Alm-Lauri-Bachelor-Oppgave-V-16.pdf

Ny video fra Steinerhøyskolen: Hør hva studentene mener om sine studier: https://www.youtube.com/watch?v=1jWU0zCiMuM&t=97s

• Opplevelser med steinerpedagogikken

19.06.2018: 14-årige Rie Aagaard rømmer fra Hommelvik ungdomsskole for å komme unna mobbing. Rie sang en egenkomponert melodi foran mandagens kommunestyret i Malvik. På møtet orienterte rådmannen om mobbingen ved Vikhammer ungdomsskole som har versert i mediene. Men også på Hommelvik ungdomsskole er det utfordringer rundt mobbing. Her et utdrag fra bloggen til Rie Aagaard: «Det gikk greit på skolen litt i starten, men så ble det bare verre og verre jo nærmere vinteren kom. Etter hvert satt jeg bare for meg selv i gangen. Mamma og pappa hadde snakket med BUP og

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 37 skolen. Skolen sa de skulle fikse ting. Etter hvert snakket pappa med fylkesmannen og han skulle ta kontakt med skolen. Da fikk jeg plutselig en lærer som skulle være med meg hele mandagen, og resten av dagene hadde jeg kanskje en lærer noen timer innimellom. Og jeg fikk et eget grupperom sånn at jeg ikke skulle sitte i gangen.» – Du bytter skole? – Ja, jeg starter på Steinerskolen. De har mer ressurser, også kan jeg komme meg unna mobbingen. Rie har en meget sjelden medfødt misdannelse som heter heminasal aplasi. I juli skal hun til London for en ny operasjon for å rette på misdannelsen. – Jeg har ventet kjempelenge til operasjonen og det blir veldig bra å bli ferdig, sier Rie Aagaard. https://mnd-mm-media-prod.s3.eu-west-1.amazonaws.com/paper/Stjordalens_Blad/2018/06/19/Stjordalens_Blad.2018-06-19.1-1-1-1.1-1-1-1.10-11.pdf?X-Amz-Algorithm=AWS4-HMAC-SHA256&X-Amz-Date=20180619T055545Z&X-Amz-SignedHeaders=host&X-Amz-Expires=3600&X-Amz-Credential=AKIAJAD4XQGGPJEQQV5Q%2F20180619%2Feu-west-1%2Fs3%2Faws4_request&X-Amz-Signature=a3b7621d1df72d05517b9ad72f1b5541ea5fa1cbebfc168c40abf84afc251693

14.09.2018: En av tre på Steinerskolen har krav på ekstra oppfølging. En mor reagerer på at familier som velger private skoler på grunn av sosial tilpasning, ikke får støtte til skolepenger. – I et samfunnsperspektiv, og for min datters del, må det være best at hun får en skolegang hun kommer seg igjennom og ender opp med fullført utdanning og jobb, sier moren. Etter runder i barne- og ungdomspsykiatrien fikk datteren diagnosene autisme og sosial angst. Moren rådførte seg med utdanningsseksjonen i Trøndelag fylkeskommune, og fikk beskjed om at datteren ikke hadde krav på støtte til skolepenger om de skulle velge et privat skolealternativ. – Ingen ønsker vel at unge mennesker ramler inn i Nav og skal måtte bli en mye større samfunnskostnad på sikt. Jeg hadde håpet at det offentlige ville sett det store bildet, sier hun. – Vi har flere, prosentvis, med spesielle behov enn i den offentlige skolen. Samtidig har vi en mindre andel som faller fra, sier leder ved Skansen videregående Steinerskole, Synnøve Levang. – Vi kjemper med det vi har for å få dem igjennom. Jeg er sikker på at en mindre skole er en del av nøkkelen. I overkant av 30 prosent av elevene ved Steinerskolens videregående avdeling har ulike behov som gjør at de har krav på ekstra oppfølging. – Dette er også en skole hvor noen av elevene er meget skolesterke og hvor alle har rom for utvikling og fordypning. Vi er ikke så opptatte av utfordringene våre elever har. Vi har mer interesse for det enkelte mennesket, og elevens mulighet for en fordypende og kreativ vei til studiekompetanse, sier avdelingsleder Synnøve Levang. Hun mener det er lett å tilpasse pedagogikken i et mindre miljø og tror det er derfor de er kjent for å ta vare på elevene og få dem gjennom skoleløpet. De har omkring 60 elever fordelt på tre videregående trinn. - Etter anbefalinger fra BUP og andre fagpersoner, landet vi på at Steinerskolen ville ha det tilbudet som passet datteren vår best, sier moren og viser til dokumentasjon på datterens helse- og skoleutvikling. I møtet med Steinerskolen føler både mor og datter seg sett og forstått. https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2018/09/14/Vi-er-ikke-så-opptatte-av-utfordringene-17507025.ece

30.11.2018: Hvornår stod du sidst i et etisk dilemma? Lige nu står jeg i et dilemma, der handler om folkeskolen. Jeg er helt vild med folkeskolen. Jeg har selv gået i folkeskole, mine børn går i folkeskole, og jeg har en bror, der er en engageret og dedikeret folkeskolelærer. Men jeg har også en lille fyr, som går i 2. klasse. Han er rigtig glad for sin klasse og sine lærere, men formatet i folkeskolen passer ligesom ikke rigtig til ham. Det er selve undervisningsstrukturen og de mange tests, som han ikke reagerer så positivt på. Derfor går jeg og overvejer, om vi skal finde en Rudolf Steiner-skole til ham i stedet. Det er en reel konflikt inde i mit hoved, da jeg har et ideal om, at folkeskolen er det rigtige koncept, og det simpelthen ikke duer, hvis ressourcestærke forældre sætter deres børn i privatskole. Men samtidig står jeg med det her lille menneske, som jeg selvfølgelig også er meget optaget af, der ikke trives, hvor han er. https://www.kristeligt-dagblad.dk/liv-sjael/hvordan-fortaeller-jeg-mine-boern-om-deres-alkoholiske-mormor

9.10.2018: Jens Stoltenberg startet med lesevansker. Søsteren sier at det kan gå helt fint. Camilla Stoltenberg mener broren Jens er et eksempel på at en gutt med lesevansker kan komme langt med rett oppfølging. Jens Stoltenberg og søsteren Camilla var i helgen i Serbias hovedstad hvor de bodde i tre tidlige leveår, fra 1961 til 1964. Pappa Thorvald var da en ung diplomat på den norske ambassaden i Beograd. Nå er Jens generalsekretær i NATO og Camilla er lege og direktør på Folkehelseinstituttet, og leder en utredning om hvorfor så mange gutter snubler i skolen. Men midt på 1960-tallet var Jens Stoltenberg en gutt som stammet og hadde få venner da familien vendte hjem. Men han var flink til å tegne og spille teater. – Jeg kunne ikke lese og ikke skrive, og slet de første årene på skolen, forteller han. - Camilla var min leksehjelp, hun leste høyt for meg, «Karius og Baktus» og sånt. Camilla var kjempeflink på skolen. Jens Stoltenberg skriver i sin bok «Min historie» om hvordan han startet på Steinerskolen som syvåring, men det skulle gå flere år før han knekte lesekoden. – Hvor langt kunne

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 38

Jens ha nådd om han hadde lært å lese tidligere? – Haha, jeg tror ikke han hadde klart å nå særlig høyere enn der han er nå. Da han først kom i gang med lesingen, gikk det unna i store sprang. https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/m69OVv/jens-stoltenberg-om-barneskoletiden-jeg-kunne-ikke-lese-eller-skrive 20.07.2018: – Jeg snakket med ham på telefon hver dag, sier Jens Stoltenberg til NRK i det første intervjuet han gir etter farens død. – Opplever at han ventet på meg. Jens Stoltenberg kom rett fra et dramatisk toppmøte i Nato sist torsdag til farens dødsleie. – Hva er ditt sterkeste barndomsminne etter ham? – Jeg har så mange gode barndomsminner, men det jeg kanskje husker aller best, er når jeg var dødssyk, på et sykehus i Beograd i Jugoslavia. Jeg hadde fått stafylokokker, fordi Karin (moren, journ.anm.) hadde vært i en trafikkulykke hvor hun ble veldig alvorlig skadd. – Jeg var dødssyk på dette sykehuset, og Thorvald ga meg blod. Han lå i sengen ved siden av, og han satt ved sengen min i flere døgn og passet på at vi bare brukte engangssprøyter, som han hadde skaffet fra Norge. Jeg tror at det bidro til at jeg lever i dag. – Han lærte meg å lese – Så lærte han deg å lese? – Ja, han lærte meg å lese. Jeg gikk på Steinerskolen. Det er en fantastisk skole, de mente at jeg var et kunstnerbarn, jeg var veldig god med farger og med eurytmi – det er sånn at du danser bokstaver. Det var det jeg var opptatt av, mens lese og skrive, det var noe som ikke hastet. – Når jeg gikk i fjerde klasse, begynte Thorvald å lure på om jeg snart skulle lese. Men læreren sa at det hastet ikke, fordi jeg var så god på farger og eurytmi. Da begynte Thorvald å lære meg å lese. Jeg leste bare én linje, så leste han resten av kapittelet. Etter hvert så leste jeg én side og han resten av kapittelet. – Men da var jeg allerede ganske gammel, og den første boka jeg leste ordentlig var «Det vil helst gå godt» av Max Manus om sabotasjeaksjonen i Oslo. https://www.nrk.no/kultur/de-etterlatte-fortjener-bedre-1.14136221

• Pisa og nasjonale prøver

6.04.2018: Fjern lærekrav fra barnehage og lave klassetrinn. Dropp PISA-undersøkelser og nasjonale prøver. Slutt testingen, skriver Jenny Steinnes, professor i pedagogikk, Høgskolen i Innlandet. Studentene er ikke late. Det er politikkens effektivitetsmantra som er absurd. Kvalitetsreformen legger opp til et jag som hindrer fordypning og utvikling. Professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet roper i en kronikk i Aftenposten varsku om nivået i høyere utdanning. Ifølge dem slippes det i dag gjennom studenter som aldri ville fått eksamen for 20–30 år siden. Problemet er gjenkjennelig for de fleste som har en viss fartstid i akademia. Men dette handler i liten grad om late studenter. Det handler i stedet om intellektuell og emosjonell omsorgssvikt. Gjennom de siste tiårenes reformer har utdanningssystemet sviktet sin oppgave i å møte unge menneskers behov for tankemessig utfordring og følelsesmessig tilknytning til samfunn og verden. Som samfunn har vi latt utdanningspolitikken bli instrumentell og reduksjonistisk, og tillatt den å tilrane seg honnørord som «kvalitet» og «kunnskap». Studentene besitter i dag mye utvendig, ufordøyd kunnskap. Moduloppdelt fagstoff kommer så vidt innom munnhulen før det skal spyttes ut til neste eksamen. Høyere utdanning representerer i så måte bare toppen av isfjellet. Under ligger grunnutdanningene som er utformet fra samme logikk. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/jPbv2w/Fjern-larekrav-fra-barnehage-og-lave-klassetrinn-Dropp-PISA-undersokelser-og-nasjonale-prover-Slutt-testingen--Jenny-Steinnes

29.09.2018: – Med målfokuset kom også et stort behov for å teste elevene, og for de elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag, sier Håvard Tjora, mangeårig lærer, spaltist og TV-lærer, og gjør oppmerksom på at planene og fagmålene for fem- og seksåringer har en bakside. Pisa-sjokket. Han kaller det en panikkbølge som skylte inn over både ansvarlige politikere, foreldre og lærere på grunn av middelmådige norske skoleresultater sammenlignet med andre land. Kristin Clemet mener mye i situasjonsbeskrivelsen av førsteklasse ikke er kunnskapsbasert. – Noen elever opplever at stress, press og timevis med stillesitting gir dem vondt i magen og en frykt for å gå på skolen. – Det er ikke noe nederlag at noen barn nærmest flykter til Steinerskolen fra den offentlige skolen? – Det har alltid vært barn som har «flyktet» til Steinerskolen eller andre friskoler, også lenge før Kunnskapsløftet kom. Barn er ikke like, og jeg har alltid ment at et visst mangfold i skoletilbud er bra. – Det å velge en annen skole trenger ikke å være en flukt. Det kan være fordi en elev vil ha det litt annerledes. Det er greit. Også på Steinerskolen lærer barna å lese og skrive, minner Clemet om. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3jbeP0/haavard-tjora-for-elevene-som-strever-paa-skolen-er-tester-og-maalark-daglige-nederlag

27.11.2018: Se resultatene for alle skolenes nasjonale prøver her. Det får tydelig frem hva elevene kan og hva de må øve mer på. Opplæringen er blitt justert etter det. Nasjonale prøver ble innført i 2004 og avholdes på 5., 8. og 9. trinn i engelsk, lesing og regning. Hensikten er å se hvordan elevene

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 39 ligger an når det gjelder grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene og er et kartleggingsverktøy og skal brukes for oppfølging og individuell tilpassing av opplæringen for den enkelte elev. Det gis poeng på en skala fra 0 til 100. Resultatene legges ut på skoleporten.udir.no. På nasjonal prøve i lesing gjør femteklassingene på Rød det også veldig bra. Steinerskolen og CIS har med sine 54 poeng et bedre snitt, men blant de kommunale skolene troner Rød-elevene på toppen med en score på 52 https://www.f-b.no/nyheter/nasjonale-prover/skole/se-resultatene-for-alle-skolenes-nasjonale-prover-her-rod-elevene-jubler-for-tidenes-matteresultat/s/5-59-1323504?key=2018-11-28T07%3A03%3A08.000Z%2Fretriever%2F3805f640649a7fbbb975e479bf0b14607ca9ed1f

19.05.2018: – Nasjonale prøver endrer den norske skolen. – Vi kan ikke snakke om tilstander av «teaching to the test», men det er all grunn til å diskutere hvordan prøveresultatene tas i bruk, sier forsker Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Sammen med Tine Prøitz ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Guri Skedsmo ved Universitetet i Oslo har hun i flere år forsket på bruk av elevresultater i den norske skolen. Nå gir de ut en bok om funnene fra sitt treårige forskningsprosjekt. Nasjonale prøver gir nye rutiner. Resultatene viser blant annet at det har vokst frem en helt ny møtearena i skolen på grunn av de nasjonale prøvene. Forskerne fant ut at 90 prosent av barne- og ungdomsskolene i Norge har slike møter av og til, men rundt 60 prosent har det fast. https://forskning.no/2018/05/nasjonale-prover-endrer-den-norske-skolen/produsert-og-finansiert-av/oslomet

27.09.2018: «Mätandet gör lärarna till marionetter». Filosofen Jonna Bornemark vill se en renässans för det subjektiva och omätbara i skolan, till pedanternas förtret. I boken Det omätbaras renässans – en uppgörelse med pedanternas världsherravälde, drar filosofen Jonna Bornemark en lans mot NPM, New Public Management, med renässansfilosofin i ryggen. Mycket summariskt är NPM ett styrsystem för offentlig verksamhet – exempelvis skolan – som inspirerats av industrin. – Kvalitetssäkring är svenskans fulaste ord. Det är ett begrepp som bedrar. Kvalitetssäkring och granskning har blivit samma sak, vilket är djupt problematiskt, eftersom kvalitet då kopplas till att kontrollera och misstänkliggöra personalen. Och det har väldigt lite med verkligt kvalitetsarbete att göra. Kvalitetssäkring hamnar i konflikt med verklig kvalitet. https://lararnastidning.se/matandet-gor-lararna-till-marionetter

• IKT i skolen

03.04.2018: ‹Digital-Kita nein! Ja zu positiven Bildungsinnovationen›. Ende 2016 initiierte die Kinderärztin und ehemalige Leiterin der Medizinischen Sektion am Goetheanum Michaela Glöckler und der Neurowissenschaftler Manfred Spitzer in Zusammenarbeit mit der Vereinigung der Waldorfkindergärten in Deutschland die Petition. Die rund gesammelten 68 000 Unterschriften sollen der Bundesfamilienministerin Franziska Giffey überreicht werden, ein Termin ist angefragt. Ziel ist es, bis 30. März 2019 eine Million Unterschriften zu sammeln. https://www.anthroposophie.ch/de/anthroposophie/news/artikel/fuer-bildschirmfreie-kitas-kindergaerten-und-grundschulen.html

26.10.2018: ELIANT Petition Video: https://www.youtube.com/watch?time_continue=3&v=79rOnh6aLxo The process of a healthy brain development. This video is the first episode of a series of videos focused on early childhood and the conditions for a healthy development of young children. ELIANT seeks to raise awareness on the latest findings in neurological research as part of the alliance campaign in education. https://eliant.eu/en/news/petition-2018-for-the-right-to-screen-free-day-care-institutions-kindergartens-and-primary-schools/#c16563 Digital dannelse vil si å kunne beherske teknikken på en intelligent måte. ELIANT, en forkortelse for Europeisk allianse for initiativer til anvendt antroposofi, går sammen med Forbundet for human dannelse (www.aufwach-s-en.de) inn for retten til en utviklingsorientert mediepedagogikk i Europa. http://www.aufwach-s-en.de/2018/03/petition-eliant-und-buendnis-fuer-humane-bildung/#more-1085

18.08.2018: I Haugesunds Avis onsdag 15. august var at Haugesund kommune nå sørger for at alle grunnskoleelever får iPad eller bærbar pc, skriver Lilleberta Sandved, steinerpedagog. All forskning viser at engasjerte lærere er det som gir best læringsutbytte, og når man rives ut av rutiner, får man en ny boost som smitter over på elevene. Langtidsvirkningene av den digitale omleggingen er det imidlertid ingen som stiller spørsmål ved. Et førstesideoppslag i Klassekampen samme dag (15.08.18) tar også opp den digitale hverdagen: 60 % av norsk ungdom tilbringer mer enn tre timer foran skjerm, - utenom skoletid. Ungdommene som intervjues inne i avisen beskriver hvordan de føler seg avhengige, og at skjermen stjeler tid. De smarteste hjernene, de mest kreative sjelene og de meste handlingskompetente individene vet at deres suksess ikke kommer som resultat av en digital overstimulans i barndommen, så de vil ikke ha barna sine på digitale skoler. Haugesund Avis.

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 40

Ny forskning: Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm. Stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet. Noen av konsekvensene er svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse, viser ny forskning. – Leseforståelsen vår blir dårligere, og vi overvurderer ofte hvor godt vi har forstått teksten når vi leser på skjerm kontra papir, sier Anne Mangen, professor ved Lesesenteret til Universitetet i Stavanger. Denne uken la forskere frem en såkalt «metaanalyse», et slags sammendrag av 56 ulike studier. Mer enn 200 forskere i over 30 land og 170.000 deltakere har vært involvert. Alle resultatene er i favør av papiret. – Leseforståelsene er bedre på papir. Forskjellen er større i lengre tekster, og når det gjelder dybdeforståelse, altså når teksten krever at du trekker slutninger og leser mellom linjene framfor å huske detaljer og faktakunnskap, sier hun. https://www.nrk.no/rogaland/ny-forskning_-leseferdighetene-svekkes-av-a-lese-pa-skjerm-1.14231581

7.04.2018: Sjarm uten skjerm. Mens nordmenn bruker stadig mer tid med mobilen, forsøker forretningsmannen Petter Neby å få oss til å se opp fra skjermen. Han har skapt en «dum» telefon uten internett - og driver barneskole med mobilforbud i Italia. Den norske forretningsmannen har sammen med kona Ingerid vært med å drive den teknologistrenge steinerskolen i Firenze. Han flyttet fra Oslo til Italia for snart 14 år siden, og barna hans har vokst opp i den norditalienske byen. I 2015 lanserte han en «dum» mobiltelefon, som bare kan ringe og sende SMS, med det nyoppstartede selskapet sitt Punkt. Han har selv jobbet for Microsoft i USA i ti år, før han ble en del av det internasjonale miljøet rundt skolen. https://www.vg.no/forbruker/teknologi/i/7lQV0v/forretningsmannen-som-driver-mobilfri-skole

4.09.2018: Flere norske skoler har innført mobilforbud, og barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) vil løfte fram forbudet som en nasjonal sak. I Norge er det opp til den enkelte skole hvordan mobilen får brukes, men Helleland ønsker å løfte fram mobilforbud som en nasjonal sak. https://www.aftenposten.no/norge/i/bKvnek/Helleland-stotter-mobilfrie-skoler

12.07.2018: Smarttelefonen bør ut av ungdomsskolen, mener forsker Yvonne Fritze. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener det må være opp til hver skole å avgjøre. Alstad ungdomsskole i Bodø har valgt å være helt mobilfri. Det finnes ingen nasjonale regler for hvorvidt det skal være lov eller ikke å ha med mobil i timen. Det er skoleeierne som bestemmer, og eierne er den enkelte kommune, som igjen kan delegere ordensreglementet til den enkelte skole. Dermed blir utslagene forskjellig. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1gAgV/forsker-mobilen-boer-ut-av-skolen

9.08.2018: Barns evne til selvregulering er en av ferdighetene som utvikler seg tregest, og som barn trenger mest hjelp med. Det skyldes både naturlig modning, ved at de frontale delene av hjernen er ferdigutviklet en gang i 20-åra, og den erfaringen og støtten man får med å regulere følelser, oppmerksomhet og atferd gjennom oppveksten. Det er derfor ingen grunn til å frykte at et eventuelt mobilforbud i skolen bare vil føre til at problemer med uønsket mobilbruk skyves framover, slik Ingrid Somdal Åmodt Vinje hevder i tirsdagens Klassekampen. De fleste kjenner vel til at techtoppene i Silicon Valley sender barna sine på Steinerskolen. Dersom dette blir en trend kan det svekke fellesskolen. Bruk av digitale verktøy i skolen er derfor i høyeste grad er et nasjonalt, politisk anliggende. Eir Torvik, psykologistudent [email protected]. Klassekampen

2.11.2018: Ny digital kløft efterlader de fleste børn på skyggesiden – med deres Ipad. Det store digitale udskilningsløb er i gang, skriver Poul Aarøe Pedersen, debatredaktør. Der var engang, for ganske kort tid siden, da den digitale kløft stod mellem dem, der brugte smartphones, Ipads og computere, og dem, der var koblet af. Mens det med tiltagende styrke er begyndt at gå op for de højtuddannede, at der er noget grundlæggende galt med de digitale tjenesters afhængighedsskabende mekanismer og de adfærdsmæssige konsekvenser, er det endnu en skjult sandhed for flertallet. Det har længe været en kendt sag, at digitale udviklere i Silicon Valley sendte deres unger til Rudolf Steiner- lignende skoler; at et tech-ikon som Steve Jobs ikke ville lade sine yngste børn bruge iPads; og at it- milliardæren Bill Gates’ børn heller ikke fik lov at få mobiltelefoner, før de ramte teenageårene. Det nye er, at de offentlige skoler nu er blevet så veludstyret med Chromebooks og andet Google-gear, at de går en fremtid i møde, hvor den læring, eleverne møder her, vil være fagligt væsentligt svagere end den, de rige folks børn mødes med på de private skoler uden internetadgang. https://politiken.dk/debat/signatur/art6815431/Ny-digital-kløft-efterlader-de-fleste-børn-på-skyggesiden-–-med-deres-Ipad

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 41

14.11.2018: Tilda Swinton: 'Universities are sick of taking 18-year-olds who are totally neurotic'. The actress was speaking at Dhaka Lit Fest about finding a new way to educate young people at the school she's involved in, where screens are banned until the age of 16. Tilda Swinton spoke: “Technology is a mega distraction too early, it can disrupt a child’s natural rhythm and natural curiosity. It’s just a question of delaying it. The Doctor Strange star is connected to a school in Scotland, Drumduan School, where pupils don’t sit for exams, don’t read textbooks and rarely study in a conventional classroom. Instead, they learn by doing things. https://www.thenational.ae/arts-culture/books/tilda-swinton-universities-are-sick-of-taking-18-year-olds-who-are-totally-neurotic-1.791563

EURYTMI

I höst anordnar vi Nordens första utbildning i vitaleurytmi! Utbildningen riktar sig till eurytmister och läkeeurytmister och pågår under ett år. Vitaleurytmi är ett rörelseprogram som används i förebyggande syfte och som behandling vid stress. Det genomförs i grupp. Programmet är lämpligt för vuxna och för ungdomar i skolan. Lärare är Christiane Hagemann och Michael Werner. Undervisningen hålls på engelska. Utbildningen anordnas av SAMT (Svensk förening för antroposofisk medicin och terapi) i samarbete med Järna Akademi. https://jarnaakademi.se/kurs/vitaleurytmi/

Grunnutdanning / Intensivkurs i Eurytmi er godkjent som første del av Diplom eller bachelorutdanning i eurytmi av Seksjonen for Musikk, Språk og Eurytmi ved Goetheanum. Utdanningen går over to år på deltid, og det vil tilsvare første året ved et fulltidsstudium ved en anerkjent høyskole, og kan videreføres ved akkreditert høyskole til bachelor eller master. Det legges opp til en konkret øvende studiehverdag med veksling mellom undervisning, selvstendig arbeid og praksis. Grunnutdanningen starter med to intensive uker under Oslokursene og fortsetter med en helgesamling i måneden hele studieåret. Det er ønskelig å knytte studentene til eurytmister/mentorer på de forskjellige skoler og institusjoner for ukentlig øvetid der det er mulig. https://www.dialogos.no/wp-admin/upload.php?item=1025

12.09.2018: Neues Goetheanum-Eurythmie-Ensemble nimmt Arbeit auf. Das ensemble ist weltweit das älteste und eines der wenigen stehenden Großensembles. Nach der Pensionierung der vormaligen Leiterin Margrethe Solstad hat das neue Ensemble im September seine Arbeit aufgenommen. Es wird von einem sechsköpfigen Leitungskollegium mit Mitgliedern aus der Schweiz, Großbritannien und Südafrika geführt. Jährlich wird ein Hauptprogramm einstudiert (erste Premiere ist am 29. Dezember 2018); weitere Programme sind auf den Tagungsbetrieb am Goetheanum ausgerichtet. Zu den Aufgaben des Goetheanum-Eurythmie-Ensembles gehören schließlich die Großprojekte Mysteriendramen von Rudolf Steiner und ‹Faust› von Johann Wolfgang Goethe. https://www.anthroposophie.ch/de/kuenste-architektur/news/artikel/neues-goetheanum-eurythmie-ensemble-nimmt-arbeit-auf.html

22.09.2018: «Lasst uns feiern – kommt, macht mit!». 24. September ist Welteurythmietag. Am 24. September 1912 gab Marie Steiner der mit Rudolf Steiner entwickelten Bewegungskunst den Namen ‹Eurythmie›. Seither gibt es ein breites Einsatzfeld auf der Bühne, in Pädagogik und Therapie sowie in sozialen Arbeitsfeldern. Das immer wieder neue Zusammenspiel des Individuellen und des Gemeinsamen ist Ausdruck von der Würde des Menschen. Seit ihrer Gründung hat sich Eurythmie weltweit verbreitet. An jedem Tag wird zu jeder Stunde irgendwo auf der Erde Eurythmie gemacht – an einer der über 1000 Waldorfschulen, in Bühnengruppen sowie im therapeutischen Zusammenhang wie heilpädagogischen Einrichtungen, Kliniken und Privatpraxen. Ein weiteres Gebiet sind soziale Arbeitsfelder, etwa Arbeitszusammenhänge, Jugendarbeit oder Kurse mit Seniorinnen und Senioren. http://www.goetheanum.org/index.php?id=8209#/pressreleases/lasst-uns-feiern-kommt-macht-mit-am-24-september-ist-welteurythmietag-2709948?utm_campaign=channel&utm_source=facebook&utm_medium=referral

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 42

HELSEPEDAGOGIKK OG SOSIALPTERAPI

• Camphill og sosialterapeutiske steder

29.01.2018: Hønene på Helgeseter skal få pensjonistpleie. Magne Skrede og Ragnar Hansen ønsker å bli leietakere i bofellesskapet til Bjart Nygaard og Rieber Fondene. – Vi tror dette er en fremtidsrettet boform for eldre. G.C. Rieber Fondene plasserer 40 millioner kroner i et helt spesielt bofellesskap for pensjonister i Sædalen. – Ja, jeg er blitt pensjonist, men jeg har jo ikke lyst å ligge på sofaen, sier Magne Skrede. De 31 boligene skal ikke selges, men leies ut rimelig til mennesker som ønsker å bidra i fellesskapet rundt Helgeseter. Helgeseter er bolig og arbeidsplass for utviklingshemmede. Seniorene får en flunkende ny leilighet med livsløpsstandard og tilgang til felleshus og gjesteleilighet. Leietakerne må gjennom intervjuer før de får signere kontrakt. Skrede som i 45 år var musikk- og dramalærer på Steinerskolen, har i mange år hatt kontakt med Helgeseter, som også er tuftet på antroposofisk filosofi. – Den kontakten ønsker jeg fortsatt, sier han. – Vi krever ikke mer enn at beboerne må være samfunnsinteresserte og ønske å være med, i den grad kreftene og helsen tillater. Vi ønsker å beholde styringen, sier Bjart Nygaard i Rieber Fondene. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/On3jvl/-Vi-tror-dette-er-en-fremtidsrettet-boform-for-eldre .

22.05.2018: Fellesskap, utfordringer og muligheter. De vel 45 beboerne i bo- og arbeidsfellesskapet markerer at Jøssåsen Landsby er 40 år. Det blir foredrag om Jøssåsens Landsbys historie, hvilke kvaliteter landsbyen har og beboerne viser skuespillet Keiserens nye klær. Etter at den offisielle markeringen avsluttes med lunsj blir det grilling og festaften i landsbyen. Jøssåsen ligger i Mostadmark, 17 km fra Hommelvik sentrum. Camphill-stiftelsen bygger på ideene til Dr. Karl König, som etablerte en skole for utviklingshemmede barn i Skottland i 1940. König la spesielt vekt på at voksne utviklingshemmede må sees på som voksne, og at de etter skolen skulle hjelpes med å finne et passende arbeid eller oppgave, et sted å bo og at de skulle få hjelp til å etablere et sosialt nettverk. Landsbystiftelsen drives ved hjelp av statsstøtte og gaver. Jøssåsen Landsby har cirka 160 dekar dyrka mark som drives biodynamisk, det er eget gartneri, 5-7 melkekyr, kalver, sauer, griser, høner og mellom 12 og 16 bikuber på gården. Det er rundt 20 beboere som trenger en eller annen form for hjelp, sammen med dem bor det medarbeidere med barn og praktikanter i landsbyen. I tillegg til gårdsdriften er det både vevstue og keramikkverksted. Ved Bokverkstedet i Hommelvik sentrum produseres dert tegne- og skrivehefter til Steinerskolen, musikkskoler og barnehager. Jøssåsen Landsby fikk overta, og har pusset opp Torggården i Hommelvik, som benyttes som utstillingslokale for ulike kunstutstillinger. https://www.bladet.no/kultur/2018/05/26/40-år-med-fellesskap-og-toleranse-ble-feiret-på-Jøssåsen-16775215.ece 26.05.2018: 40 år med fellesskap og toleranse ble feiret på Jøssåsen – Det er fint at jeg slipper å bo alene. Se flere bilder fra fredagens feiring! Birgit Hammer og Bjørn Øyangen har vært del av bofellesskapet i henholdsvis 40 og 39 år. – Jeg trives. Det som er bra er fellesskapet. At man bor sammen med folk og slipper å bo alene. Vi hjelper hverandre mye, sier Bjørn. 63-åringen hadde familien på besøk da landsbyen inviterte til festprogram og grillaften i anledning jubileet. Birgit Hammer er medarbeider ved bofellesskapet og har vært med siden oppstarten Det har vært 40 givende år. – Jeg kom med tre små barn og mann og fikk et barn til mens jeg var her. Det som jeg synes var veldig greit var kombinasjonen av jobb og hjem, jeg var der hvis barna trengte meg. Jeg måtte jo gjøre visse oppgaver, men det var ikke noe problem at barna var rundt meg, utdyper hun. Gjensidighet er et stikkord. Hun har aldri savnet A4-tilværelsen. – Nei, egentlig ikke, for det har vært så mye fleksibilitet. https://www.bladet.no/kultur/2018/05/26/40-år-med-fellesskap-og-toleranse-ble-feiret-på-Jøssåsen-16775215.ece 18.11.2018: – Vi gleder oss hvert år. Folket satte pris på at julemessen var tilbake på Jøssåsen, etter to år i Torggården i Hommelvik. Landsbyen var blitt pyntet til jul, og på julemessen kunne man blant annet finne saft, syltetøy, engler, luer og votter, keramikk, tresløyd, og mye mer. Forberedelsene foregår året rundt, men i år har de også hatt juleverksted i fire uker i forkant. Bjørn Morten Øyangen, som er beboer, gleder seg også til julaften i landsbyen. – Alle pleier å spise sammen i kantina, forteller Bjørn Morten. Medarbeidere fra flere land sørger for internasjonal stemning orundt matbordet. – Det er mye forskjellige folk her, så vi pleier å ha mye forskjellig julemat. De pleier også å ha et julespill på Jøssåsen på julaften og i Hommelvik kirke før jul, som Bjørn Morten skal være med på. https://www.bladet.no/kultur/2018/11/18/–-Vi-gleder-oss-hvert-år-17903285.ece

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 43

11.05.2018: Open dag Hogganvik. Frå stova inne i Lars Hertervighuset i Hogganvik Landsby strøymer det vakre tonar. Landsbyen sitt faste orkester er godt i gang med jubileumskonserten, som markerer 20 år med song og musikk under leiing av Monica Nicolaisdatter Haugan frå Vikedal, og både song, musikk og dans står på programmet når orkestermedlemmene spelar opp. – Me øver to timar kvar torsdag. Eva Lien frå Oslo har tatt turen til Hogganvik for å besøka søster si som bur her og nyttar høvet til å sikra seg ein stikling frå drivhuset i landsbyen. – Det er alltid kjekt å koma på besøk, men det er første gong eg er her på open dag. – Alt me dyrkar på garden er økologisk, forklarar gartnar Egbert Blom og fortel om nyttevekstane som blir dyrka fram i drivhuset. Inne i vevstova heng ferdige handlaga produkt på rekkje og rad. Ryer, dukar, løparar, sjal og tepper. Alt laga av dyktige hender og av framifrå kvalitet. - Eg har vevd denne løparen. Eg likar å veva, seier Lill-Melissa Ottesen (34) frå Vadsø og viser fram den flotte løparen ho har under arbeid. Landsbyen på Hogganvik, som er ein del av den internasjonale Camphill-bevegelsen, er eit bu- og arbeidsfellesskap for vaksne som treng spesiell omsorg, medarbeidarar og familiane deira. Grannar 29.05.2018: I Camphills ånd. I 1972 kom Reidunn Hedetoft (91) og mannen Helge til Hogganvik og danna grunnlaget for landsbyen slik den er i dag. Nå har «tante Reidunn» samla minne frå ekteparet sitt liv mellom to permar. I «Helge og Reidunns forunderlege reise i Camphills ånd», skriv ho om livet sitt. Reidunn Hedetoft har alltid vore opptatt av å hjelpa andre. Interessa for Camphill-rørsla og deira arbeid for folk med spesielle behov, fekk ho nokre år seinare, etter å ha høyrt eit føredrag med leiaren for Camphill-gründarane Karl König medan ho jobba på Oslo kommunes Andssvakehjem. Møtet med den austerrikske legen skulle bli avgjerande for vegvalet vidare. – Eg drog til Skottland og fekk jobb i Camphill. Eg fekk også jobba med blinde barn og her møtte eg mannen min Helge som kom frå København, fortel Reidunn og minnest mannen ho gifta seg med i 1956 og som ho fekk dela livet med heilt han døydde i 2012, 95 år gamal. Grannar. 20.12.2018: Hogganvik landsby fekk fram julebodskapen på ein god måte i Vikedal kyrkje. Dei hadde øvd lenge på julespelet dei framførde 13. desember. Øvinga gav eit resultat som rørte dei som hadde teke vegen til kyrkja denne kveldstunda. Lys, spel, song og forteljing i eit rørande samspel. Folk frå mange land og kontinent. At alle klarte å halda tråden, og leva seg inn i kvar replikk, kvar song og kvar handling rundt vakre Maria og staute Josef i over ein time utan pause, var ikkje mindre enn fantastisk. Tusen takk til Hogganvik landsby, og til Vikedal sokneråd. Dette vil eg gjerne oppleva fleire gonger. Gisle Seilevold. Grannar.

8.08.2018: Idag, etter tre år som lærekandidat på Vidaråsen bakeri, kan vi gratulere Isabel med bestått kompetanseprøve i bakerfaget: hun fikk "meget godt". Gratulerer! Vi minner også om at det er åpen dag på Vidaråsen lørdag 1. september. https://www.facebook.com/vidaraasen/?hc_ref=ARS4cXYFSk7KMPK5P0YoHGpsOJSnFhXh10ZyQsiMPUdwFufqweYvnX7njuFgeWkzVOs&fref=nf 7.09.2018: Vidaråsen: Helene bodde fire uker i landsbyen, før hun begynte å tegne de nye boligene. Arkitekt Helene Hov (28) hadde mange tanker om hvordan det kunne bli på Vidaråsen Landsby. Men først ville hun komme på innsida, og bli kjent med beboerne og idégrunnlaget for det særegne stedet i hjertet av Andebu. I løpet av fire uker i februar fikk hun oppleve hvordan beboerne lever, hva de er opptatt av, vanene de har i hjemmene sine, dagliglivet, og sosiale treffpunkter, blant annet ukentlige landsbymøter – eller «52 år med fellesskap», som hun selv kaller det. Deretter begynte Helene med den 130 sider store masteroppgaven. Den skulle beskrive hvordan et ønsket landsbyhus og boliger for pensjonerte ansatte på to ubrukte fjellkoller i nærheten av butikken og omsorgshuset kunne utformes. Prosjektet omfatter 12 pensjonistboliger og et landsbyhus med plass til 10-12 mennesker, både medarbeidere og beboere, delvis i skjermede leiligheter, et lite bibliotek og utstillingsrom. http://vidarasen.camphill.no/fileadmin/vidarasen/Diverse/Sandefjords_Blad_-_Helene__28__bodde_fire_uker_i_landsbyen__foer_hun_begynte_aa_tegne_de_nye_boligene.pdf

16.12.2018: Brann på Vallersund gård. Det var båthuset på Vallersund brant ned. Ingen ble skadet i brannen. https://www.fosna-folket.no/nyheter/2018/12/16/Brygge-brant-ned-til-grunnen-18078856.ece

18.05.2018: «Bråkebøtta» Frode ble sett av læreren. At Steinerskole-læreren på Nesodden så gutten som gjemte seg bak røff oppførsel, fikk stor betydning for Frode Wendelboes liv. – Det handler om å se etter det som ennå ikke er kommet til syne, sier Elizabeth Wirsching. Frode Wendelboe er 42 år og konsernsjef i en suksessfull sosialterapeutisk omsorgsboligvirksomhet, Främja, som har drevet sju år i Sverige. I fjor startet han opp to nye avdelinger av virksomheten sin i Norge, Fremja. Nå

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 44 pendler han mellom Oslo, Göteborg og Stockholm hver uke og driver tjue boliger med til sammen tre hundre ansatte. De har hjulpet minst like mange ungdommer. I 1983 var Elizabeth Wirsching lærer for den aller første klassen ved Steinerskolen på Nesodden. I tredje klasse kom Frode som først hadde gått på Bjørnemyr. Han var en litt urolig og til tider vanskelig elev, som hadde store ressurser. Elizabeth var 27 år og tok de utfordringene som kom. – Du var all in, det fornemmet jeg. Du hadde et spesielt forhold til hver og en av oss, husker Frode. – Jeg følte meg fremmet av Elizabeth, men det handlet nok like mye om at jeg kunne lære henne noe. Det å fremme skulle bli et stikkord for Frodes livsoppgave. – Få har ambisjoner i omsorgsbransjen. Den omsetter for like mye som det svenske forsvaret, påpeker Frode. - Da jeg begynte i Elizabeths klasse var det ikke først og fremst jeg som skulle tilpasse meg, men skolen som kom meg i møte. Det har blitt et livstema for meg og er nok grunnen til at jeg har kunnet hjelpe såpass mange svært utfordrende ungdommer. https://www.amta.no/skole/nesodden/steinerskolen/lareren-sa-brakebotta-frode-na-er-han-omsorgsgr-nder/f/5-3-364458 Les om Frode Wendelboe og Fremja i Norge: https://sosialterapi.no/fremja/

24.10.2018: Mira Beckstrøm Laurantzon har intvjuet Frode Wendelboe: Fremja is a new social therapeutic initiative in Norway for youths and grown-ups that for different reasons need adapted work or living situations. Frode Wendelboe is one of the founders and call himself an artist of care. We had a talk about the need to merge ecological and social work and why the solutions are interdependent. Fremja is a caregiving company that started 7 years ago in Stockholm with the ambition of doing a difference within the field of care. Not only did we see a need for renewal, but also a need for a status lift of what it means to work with care. Care is often a profession where you see people in transit; we want it to be a job that you can be really proud of and we think that the people that we take care of deserve caretakers who have really high ambitions. We want you as an employee to feel that you are doing something really valuable with the time you have at hand. I can say that my goal is not to make assisted living facilities, but to change the industry of care. http://www.elementa.no/archive/2018/10/23/fremja-the-creative-caretakers-and-creators-of-meaning-dreams-and-sustainability

4.06.2018: The wonderful story of a caring Scottish community. A heart-warming insight into an amazing community is to feature on television next week. Village of Dreams is an hour-long film which features a year in the life of the extraordinary village of Newton Dee, in Aberdeenshire. This new documentary shows how people with learning disabilities are at the heart of busy village life. The residents of Newton Dee are a mixture of people with learning disabilities and the people who care for them. The village is part of the Camphill movement which has taken off internationally after being developed in Scotland in the wake of the Second World War by Austrian paediatrician Dr Karl Konig who fled Vienna when his country was annexed by the Nazis. From its beginnings in Aberdeenshire, within sight of the current Newton Dee village, it has now grown to include more than 100 communities across the world. A warm, funny, life affirming programme, made by Hopscotch Films. Village of Dreams will be shown on BBC Two Scotland next Tuesday. https://www.scottishfield.co.uk/culture/film-tv/the-wonderful-story-of-a-caring-scottish-community 3.07.2018: The RIAS has launched a contest for a major £10 million revamp of two Camphill School campuses in Aberdeen. Open to teams with relevant experience, the competition seeks conceptual proposals for a 10-year overhaul of the pioneering, Rudolf Steiner-inspired day and residential school for children and young adults with special support needs.. https://www.architectsjournal.co.uk/competitions/competition-camphill-school-aberdeen/10032745.article 24.12.2018: Aberdeen school praised by inspectors. Monitors from the Care Inspectorate watchdog visited Camphill Rudolf Steiner School at Murtle Den House in Bieldside on October 17 and have now published their report. The school supports children and young adults by providing care, education, life skills training and therapeutic programmes. Inspectors rated it “very good” for care and support – the second-best of six possible ratings – and “good” for management and leadership – the third-best rating. “Young people were very well supported by adults who knew them well and understood their individual personalities and needs.” https://www.eveningexpress.co.uk/fp/news/local/aberdeen-school-praised-by-inspectors/ 2.12.2018: Bramscher beeindruckt von Arbeit in Schottland, schreibt Malte Schulze. Aktuell lebe ich jedoch in Aberdeen in der Nähe der Schottischen Küste in einer Camphill-Einrichtung für Kinder, Jugendliche und junge Erwachsene, in welcher ich seit Mitte August meinen Freiwilligendienst mache. Nach meinem Abitur in diesem Sommer in Oldenburg – die Waldorfschule in Evinghausen, die ich ursprünglich besucht habe, hat mit dieser Schule eine Kooperation zur Ablegung der

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 45

Hochschulreifeprüfung - war es für mich klar, dass ich im Anschluss an meine Schulzeit zunächst etwas anderes machen wollte, als gleich wieder in Lehrbücher und Frontalunterricht an der Uni einzutauchen. https://www.noz.de/lokales/bramsche/artikel/1599424/bramscher-beeindruckt-von-arbeit-in-schottland 4.10.2018: Collective Architecture's contest-winning vision for a £10 million revamp of two Camphill School campuses in Aberdeen. The project vision for Camphill School Aberdeen is inspiring and builds on their pioneering approach and legacy. ‘Our concept design sought to respond to both the tranquil site and the particular needs and aspirations of residents, volunteers and staff. https://www.architectsjournal.co.uk/news/collective-wins-contest-for-camphill-school-revamp/10035807.article

23.04.2018: Svetlana Village: In a country that often isolates the disabled, this village offers a sense of community. In Russia, people with developmental disabilities usually live isolated lives, unable to study, work or socialize. They encounter widespread discrimination, and families often keep the disabled out of sight, made to feel shame about their circumstances. Few services are available for them. But there is a place where everything is different. Svetlana Village is an unusual community near Lake Ladoga, east of St. Petersburg, where about 40 people live in four large houses on a sprawling farm. About half of the residents are disabled, and the other half are volunteers, living and working together in a relationship that resembles a large extended family. There are four large houses, built by the residents. Each house has a name – Fyodor Dostoevsky, Larsh Henrik, Seraphim of Sarov, Fridtjof Nanson – and its own atmosphere and household ways. https://www.washingtonpost.com/news/in-sight/wp/2018/04/23/in-a-country-that-often-isolates-the-disabled-this-village-offers-a-sense-of-community/?noredirect=on&utm_term=.7acb297a00f4 Se også MITT landsbyLIV 2018, side 46-50. http://www.camphill.no/fileadmin/camphill/landsbyliv/mittLBL_2017.pdf

14.08.2018: – Intellectual and developmental disabilities don’t have to hinder a happy and successful life, says Anya Hobley, co-director of Camphill Community in Santa Cruz. At Camphill, workers don’t get a salary, and care doesn’t come at a financial cost. Instead, the residents work to give back to their community in order to support themselves. “The way that people feel engaged and have a sense of purpose in the community here is different from the run-of-the-mill care,” Hobley says. “People are able to cultivate independence and sometimes it’s a shock for the families who thought that they would be dependent on them for life.” The focus of Camphill is community life, the arts, and working the land. The driving force behind Camphill is the idea that everyone has unique abilities and talents and can be independent regardless of mental limitations.“ http://goodtimes.sc/santa-cruz-news/santa-cruz-camphill-20-years/

• Arbeid til alle

28.03.2018: Arbeid til alle – også til utviklingshemmede. – Retten til arbeid på lik linje er nedfelt i menneskerettighetene. Likevel er det bare 25 prosent av alle utviklingshemmede i yrkesaktiv alder som er i jobb. Det må det gjøres noe med, skriver stortingsrepresentant Siv H. Jacobsen. Å ha en jobb å gå til gir en følelse av mestring, egenverd og stolthet for de fleste av oss. Rundt halvparten av alle med utviklingshemming i yrkesaktiv alder deltar på dagaktivitet. Samfunnsøkonom Victor Norman har hevdet at dersom personer med utviklingshemning kan bidra med 15 prosent av gjennomsnittet for norske arbeidstakere, utgjør det en årlig verdiskaping på 90.000 er for den enkelte. Det betyr at de vel 3000 utviklingshemmede som i dag har tilrettelagt arbeid, gir et årlig bidrag på nesten 300 millioner kr til verdiskapingen. https://www.f-b.no/debatt/funksjonshemmet/arbeidsliv/arbeid-til-alle-ogsa-til-utviklingshemmede/o/5-59-1064970

4.10.2018: Hantverk skapar mening i daglig verksamhet. Hantverk och handaskicklighet är den tysta kunskap som till glädje och nytta fört mänskligheten vidare genom årtusenden, som förvandlat natur till kultur. För att inte dessa kunskaper skall gå förlorade i dagens samhälle talar man om tre värden: Hantverket skall bevaras, användas och utvecklas. Till det sistnämnda kommer även att kunskaperna skall spridas. Traditionell hantverkskunskap är ett av de fem områden som omfattas av UNESCOs konvention om skydd av det immateriella kulturarvet. Med det immateriella kulturarvet menas den kunskapstradition som överförs mellan generationer. När det begav sig för mer än 80 år sedan för de läkepedagogiska och socialterapeutiska verksamheterna hade hantverk och slöjd en central roll i arbetet med att ge en meningsfull och bildande sysselsättning till människor med funktionsskillnader. http://www.ytterjarnaforum.se/utbildning/hantverk-skapar-mening-daglig-verksamhet/

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 46

30.09.2018: Hva gjør dere egentlig for mennesker med utviklingshemming og autisme, Solberg og Støre? Torstein Vik, professor emeritus i pediatri, skriver: Kjære Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, Nylig så jeg Riksteaterets versjon av Olaug Nilsens roman Tung tids tale, i et fullsatt kulturhus i Orkanger. Stykket gjorde sterkt inntrykk. Stemningen underveis og applausen etterpå tydet på at stykket også gjorde sterkt inntrykk på de fleste andre i salen. Jeg er forelder til en 43 år gammel utviklingshemmet kvinne med autistiske trekk. Jeg skulle ønske at dere som er Norges ledende politikere, ville engasjere dere for levekårene for mennesker med utviklingshemning, autisme og andre funksjonshemninger. Mange har ventet i årevis på bolig. Min datter har ventet i 16 år! Egen bolig til alle utviklingshemmede burde være en liten sak å gjennomføre. En NOU fra 2016 («På lik linje») viser imidlertid også at det er store mangler ved opplæring, arbeid og muligheter for å delta i fritidsaktiviteter for disse menneskene. Dette gjelder også for personer med autisme eller andre funksjonshemninger. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/xRk2Ml/Hva-gjor-dere-egentlig-for-mennesker-med-utviklingshemming-og-autisme_-Solberg-og-Store--Torstein-Vik

• Downs og abortspørsmålet

6.11.2018: Betegnelsen «Downs-paragrafen» vitner om kunnskapsløshet. Debatten rundt mulige endringer i abortlovens paragraf 2c er i ferd med å bli helt absurd, skriver Randi Ødegaard. Det mest alvorlige er at den er basert på misforståelser og at den tause minoriteten ikke inviteres inn i den. For meg, med en tipp topp treåring med Downs syndrom i hus, er ikke denne «diagnosen» alvorlig. Randi Ødegaard er styreleder i Norsk Nettverk For Down Syndrom (NNDS). To likestillingskamper møtes. Vi har med sårbare menneskers liv å gjøre. Kvinner som står i sitt livs vanskeligste situasjon. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/7lv2EV/Betegnelsen-Downs-paragrafen-vitner-om-kunnskapsloshet--Randi-Odegaard

9.11.2018: En av fem foster som ble senabortert i 2017, hadde Downs syndrom eller Downs syndrom i kombinasjon med en annen diagnose eller misdannelse. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister. Det var 305 nemndbehandlede aborter i 2017 utført etter uke 12 i svangerskapet. Hvem som skal få abort etter tolvte uke, er åpent for forhandlinger, etter at KrF sist fredag vedtok å gå i regjeringsforhandlinger med Høyre, Frp og Venstre. De fleste barn med Downs syndrom blir født av kvinner som ikke kjenner diagnosen, sier Kari Klungsøyr, professor ved Folkehelseinstituttet. I tillegg til ultralydundersøkelsen, kan gravide påvise Downs syndrom hos fosteret ved å ta en blodprøve som fortsatt ikke er tilgjengelig i Norge. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/yv2k4r/59-foster-med-downs-senabortert-i-fjor?utm_content=row-1&utm_source=vgfront

MEDISIN

• Komplementær og alternativ behandling

20.02.2018: Akupunktur som alternativ behandling. Kva skjer når helsepersonell gir alternativ behandling, og det oppstår skade? Ola Lillenes, informasjonssjef ved NAFKAM - Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Behandling. I juli 2017 kom ei lita, men viktig endring i pasientskadelova. Ho skal auke medvitet hjå både helsepersonell og pasientane deira om kvar grensa for staten sitt erstatningsansvar går, når slikt personell gir alternativ behandling og det oppstår skade som kan knyttast til slik behandling. Frå undersøkjingar vi har gjort, veit vi at nokre alternative behandlarar har autorisasjon som helsepersonell, og at ein del helsepersonell gir alternativ behandling både medan dei er på jobb i og for helsetenesta, men også utanfor. Det er utfordrande for pasientane å skjøne kva for ein hatt den kvitkledde hjelparen deira har på seg, og kva juridisk stilling ein står i. Korleis er til dømes fødande kvinner sikra når jordmora gir akupunktur mot smerte? http://fysioterapeuten.no/Fag-og-vitenskap/Fagartikler/Kva-skjer-naar-helsepersonell-gir-alternativ-behandling-og-det-oppstaar-skade

Das Thema «Ärztliche Ethik» ist ein zentrales Thema des Medizinstudiums an der Universität Witten/Herdecke (UW/H). Den Auftakt bildet der Einführungsvortrag von Prof. Dr. Peter Selg. https://medizin-aspekte.de/103359-widerstaendiges-verhalten-die-franzoesische-aerztin-adelaide-hautval-in-auschwitz-und-danach/

23.03.2018: Nå er det lov med privatimport igjen! Statens Legemiddelverk har endret syn og nå åpnet for privatimport av homeopatiske medisiner igjen. Dette betyr at du som privatperson ikke lenger MÅ gå via lege for å få et godkjenningsfritak for å kjøpe en medisin som ikke har noen egen

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 47 registrering i Norge. Du kan bestille direkte fra utlandet uten at tollen skal stoppe dem. NB: Dette gjelder homeopatiske medisiner lovlig omsatt i EU! Det er viktig at man fortsetter å bruke apoteket for å kjøpe alle de medisinene som det er søkt registrering for, og som selges reseptfritt på apoteket. Merk altså at homeopatiske – og antroposofiske medisiner fortsatt er klassifisert som legemidler, og dermed selges de kun på apotek i Norge. Se listen over alle homeopatiske medisiner som selges reseptfritt på apotek i Norge her: https://legemiddelverket.no/import-og-salg/import-til-personlig-bruk/privatimport-ved-forsendelse Bruk Lagersøk NNS for å se tilgjengelige medisiner, potenser og korrekt varenummer (viktig). https://norgesnaturmedisinsentral.no/2018/03/23/na-er-det-lov-med-privatimport-igjen

Das Goetheanum 2018-38: Tyskerne for naturmedicin. 75 % af tyskerne foretrækker en integrativ medicin. Altså naturterapi og skolemedicinen (det konventionelle), dvs. begge muligheder. 80 % taler for et frit valg ved medbestemmelse. 60 % er imod, at sygekasserne indskrænker homøopatisk medicin. Kilde: Biodynamisk Forbrugersammenslutning, Lars Mikkelsen [email protected]

2.11.2018: FN likestiller skolemedisin og alternativ behandling. Verdens Helseorganisasjon, WHO, har nylig oppdatert sin klassifisering av sykdomsdiagnoser og i den inngår Tradisjonell kinesisk medisin -TKM, med blant annet akupunktur og massasje. I Tradisjonell kinesisk medisin – TKM, brukes et system for diagnoser og behandling som er ganske ulikt vårt vestlige skolemedisinske. Den er nå innlemmet i den nyeste versjonen av kodeverket ICD- International Classification of Diseases. Dette kan sees i sammenheng med WHO sin strategi for å inkludere alternative behandlingsmetoder i helsetilbudet til medlemslandene og dette kan få betydning for det norske helsevesenet. I Europa har vi i dag tilsammen over 300.000 utøvere av alternativ behandling. Av disse har 145.000 legeutdanning i tillegg. http://www.alternativ.no/art/?id=1033 23.02.2018: Feilmedisinering medvirker til opptil 22.000 dødsfall i England. I Norge dør cirka 1000 personer hvert år på grunn av bivirkninger – hvorav 500 kunne vært forhindret ved riktig bruk av legemidlene, ifølge Legemiddelverket. En ny studie har avdekket 237 millioner tilfeller av feil- medisinering i England hvert år. – Problemet er mye større enn ventet, sier helseminister Jeremy Hunt. https://www.nrk.no/urix/feilmedisinering-medvirker-til-opptil-22.000-dodsfall-i-england-1.13931882

29.10.2018: Halsont hjälpsamt. Ont i halsen är vanligast vid förkylning respektive influensa och halsfluss. Det kan också finnas andra anledningar såsom körtelfeber och halsbränna. Här ges råd till egenvård av halsont vid förkylning, influensa och lindrig halsfluss. Råden nedan kan lindra symptom och främja läkningen. https://www.facebook.com/notes/hjälpsamt/tema-halsont/841709766220293/

27.09.2018: Svenska studien klar: Så bra medicinsk effekt har rödbetsjuice! Nu är den medicinska studien vid Akademiska sjukhuset klar. Resultatet: Rödbetsjuice har en bevisat positiv effekt vid svår hjärtsjukdom! Överläkaren och kardiologen Gerhard Wikström vid Akademiska sjukhuset i Uppsala var en av forskarna. Den är dubbelblind och randomiserad, det vill säga patienterna visste inte om de fick äkta rödbetsjuice eller ”falsk”. Det är en liten pilotstudie med 15 patienter som har hjärt- och lungsjukdomen PAH, pulmonary arterial hypertension, högt blodtryck i lungorna. Den orsakas av att lungornas blodkärl blir förtjockade och trånga, vilket ger sämre syreupptagning, andfåddhet och sämre ork. Resultat efter en vecka med 1,5 dl rödbetsjuice morgon och kväll syntes förbättringar. https://www.land.se/halsa/svenska-studien-klar-sa-bra-medicinsk-effekt-har-rodbetsjuice

2.10.2018: Honning godkjennes som hostemedisin. Honning er ikke lenger bare et kjerringråd. Britiske helsemyndigheter slår fast at honning har en medisinsk effekt som demper hoste. Naturproduktet som mange tyr til ved kribling i halsen, er brukt til alle tider. Men aldri før har honning blitt vitenskapelig godkjent av legevitenskapen. – Det er helt nytt at honning nå blir gitt som medisinskfaglig råd. Det sier Svein Høegh Henrichsen, spesialist i allmennmedisin og seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i

England som nå anbefaler honning. https://www.nrk.no/livsstil/honning-godkjennes-som-hostemedisin-1.14220411

• Vidarkliniken, Sverige

1.03.2018: Karolinska institutet utbildar i antroposofi. Till våren startar Karolinska institutet en kurs som delvis hålls på Vidarkliniken med praktiska övningar i insmörjningar och andra

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 48 antroposofiska metoder på schemat. Det är första gången som lärosätet anordnar kursen ”integrativ omvårdnad”. Efter tio veckor på halvfart är det tänkt att de omkring 20 studenter som är antagna bland annat ska visa på en grundläggande förståelse för estetik i vården, få en insikt i konstnärliga terapiformer samt kunna identifiera forskning kring antroposofisk och integrativ vård. Kursen vänder sig till sjuksköterskor, fysioterapeuter och arbetsterapeuter och innehåller utöver litteraturstudier bland annat praktiska övningar i insmörjningar, meditation och konstnärligt utövande samt kliniska besök med undervisning på antroposofiska Vidarkliniken. Lena Nilsson-Wikmar, professor vid sektionen för fysioterapi vid Karolinska institutet samt ordförande i utbildningsnämnden vid institutionen för neurobiologi, vårdvetenskap och samhälle, är den person som fattat beslutet att Karolinska institutet ska anordna kursen. Antroposofisk läkekonst är inte helt okontroversiell. – Man diskuterar utifrån den evidens som finns och precis som du säger så finns det inte så mycket evidens. Men man kan ju diskutera själva begreppet och diskutera att det inte finns någon evidens, säger hon till Dagens Medicin. https://www.dagensmedicin.se/artiklar/2018/03/01/ki-utbildar-i-antroposofi/

Basal antroposofisk omvårdnad. Denna kurs skall ge basala praktiska och teoretiska kunskaper i omvårdnaden av enkla åkommor. Målsättningen är att kunna bedöma lämpligheten av vissa utvärtes omvårdnadsbehandlingar med natursubstanser samt att kunna utföra dem korrekt. Kursen vänder sig speciellt till medarbetare inom socialterapi och läkepedagogik där omvårdnaden skall kunna ges till boende. Även andra intresserade är välkomna för att lära sig egenvård och vård av närstående. https://jarnaakademi.se/kurs/basal-antroposofisk-omvardnad/ Kurs om de tolv vårdgesterna inom socialterapi, vård och omsorg 29.-30.11 og 30.11-1.12.2018. Rolf Heine är sjuksköterska och koordinator för IFAN (International Forum for Antroposophical Nursing) under Medicinska sektionen i Goetheanum. Han leder Akademie für Pflegeberufe in der Filderklinik i Tyskland. Genom arbetet i klinisk praxis började en vårdmodell som beskriver den så kallade tysta kunskapen som vårdyrken har växa fram. Arrangör: Rudolf Steiner Stiftelsen i Vårdinge

By och Sjuksköterskeförbundet för Antroposofisk Läkekonst (SAL). https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Kurs-Rolf-Heine-nov-2018.pdf

24.04.2018: Vi har högst kostnad för vården och minst valfrihet, Svenska vårdtagare är lika intresserade av att använda komplementär vård som tyskar, fransmän och schweizare. De betalar också lika mycket för vården. Den svenska sjukvården kostar var och en av oss ungefär 48 700 kronor per invånare (2016). Det är ungefär lika mycket som invånarna i Tyskland, Frankrike och Schweiz betalar. Men i Sverige har patienter betydligt mindre frihet att välja inriktning av sin egen vård. Av den anledningen arrangerades ett seminarium i riksdagen av MP:s Mats Pertoft den 16 april, ”Framtidens vård – enfald eller mångfald?” med Bengt Westerberg som moderator. Forskare, läkare och analytiker beskrev vinsten med integrativ vård (skolmedicin och komplementär medicin i kombination). Vår hälsa är individuell, sjukdomsbilden skiljer sig och vi reagerar olika på de behandlingar vi får. Att själv få välja den vård som fungerar och hjälper oss att hitta tillbaka till hälsa är både en fråga om mänskliga fri- och rättigheter och en demokratisk fråga. https://www.dagenssamhalle.se/debatt/vi-har-hogst-kostnad-varden-och-minst-valfrihet-21814

30.06.2018: Inget prövningstillstånd. Vidarkliniken i Järna har uteslutits från att vara med i Stockholms läns landstings valfrihetssystem för BVC och barnmorskemottagning. Nu har kammarrätten beslutat att inte bevilja prövningstillstånd i frågan och beslutet står därför fast. Anledningen till uteslutningen är att Vidarkliniken har visat bristande seriositet i sin verksamhet och att man bedömer att den inte skulle klara kraven i avtalet, baserat på hur sjukhuset skött tidigare uppdrag, enligt landstinget. Vidarkliniken menar att man uppfyller alla villkor för att bedriva BVC och att landstinget brutit mot likabehandlingsprincipen genom att avslå deras ansökan. – Sannolikheten att vi överklagar till Högsta förvaltningsdomstolen är stor. Det var lite märkligt att kammarrätten avslog det här för vi hade tagit fram en ordentlig motivering för vad förvaltningsdomstolen hade missat i sin behandling av ärendet, men så är det ibland med juridiken, säger Anders Kumlander, ordförande för

Vidarklinikens styrelse. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/inget-pravningstillstand-i-kammaratten-for-vidarkliniken

• Weleda, kreft, misteltein

26.02.2018: Direct From Europe: High-Tech Holistic Skincare. These days, plant-based beauty products are de rigueur Stateside. But the roots of many natural skin care solutions can be traced to

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 49

Europe, where alternative medicine practitioners have been bottling botanical tinctures and homeopathic remedies for centuries. Take, for example, Rudolf Steiner — the Austrian scientist and philosopher launched his Weleda skin care range in the 1920s using flowers, herbs and other extracts cultivated on biodynamic farms. Or the Vienna-born chemist Rudolf Hauschka, who took inspiration from the rhythms of nature when co-creating his Dr. Hauschka line of essential-oil-spiked elixirs in 1967 — long before self-care Sundays were a thing. https://www.nytimes.com/2018/02/26/t-magazine/holistic-skincare-europe.html 4.9.2018: Die Traditionsfirma Weleda bricht nach Amerika und Asien auf. Der Kosmetik- und Arzneimittelhersteller Weleda steht wie viele alteingesessene Schweizer Firmen vor der Herausforderung, sein Geschäft internationalisieren zu müssen. Anderenfalls droht Stagnation. Wie vielen Schweizer Firmen ist es indes auch der Weleda-Gruppe, die mit rund 2400 Mitarbeitern einen Umsatz von 400 Mio. € erwirtschaftet, in ihren angestammten Märkten zu eng geworden. Noch immer entfallen über 80% der Verkäufe auf Europa, wobei allein die Schweiz, Deutschland und Österreich fast

50% des Konzernerlöses beisteuern. https://www.nzz.ch/wirtschaft/die-traditionsfirma-weleda-bricht-nach-amerika-und-asien-auf-ld.1417006

23.12.2018: Mistletoe is being used to treat cancer patients after experts claimed it can help kill the disease. There are only two clinics listed by the website Mistletoe Therapy UK offering the treatment but in Germany it is prescribed to around half of cancer sufferers in the country at the average cost of £1,000 a year. The idea of using mistletoe to cure cancer came from Austrian philosopher Rudolf Steiner who died in 1925. Steiner came up with the idea after seeing how cancer sucks nutrients from trees eventually killing them, although his theory has never been proved. A document published by the NHS's specialist pharmacy service warned that while laboratory testing of mistletoe indicated potential benefits, clinical evidence of its effectiveness was lacking. The word 'mistletoe' in old Celtic means 'all- heal' and Celts believed it could cure the sick while the druids thought the plant had magical properties.

Over half of cancer sufferers in Germany use the treatment. https://www.dailystar.co.uk/news/latest-news/749776/Cancer-mistletoe-health-doctor

14.08.2018: Integrative Medizin soll konventionelle und alternative Ansätze miteinander verschmelzen. Die anthroposophische Medizin als Teil davon basiert auf naturheilkundlichen und nicht-pharmakologischen Verfahren und strebt eine ganzheitliche Behandlung an, erklären Dr. Friedemann-Schad vom Onkologischen Zentrum am Gemeinschaftskrankenhaus Havelhöhe (GKH) in Berlin und Kollegen. Ziel ist die Förderung der körperlichen und geistigen Heilkräfte. Das GKH für antroposophische Medizin hat seit 2012 ein zertifiziertes Brustkrebszentrum. Die Autoren analysierten nun Daten von 739 Frauen und zwei Männern, die dort zwischen 2011 und 2016 aufgrund eines primären Mammakarzinoms leitliniengerecht behandelt wurden. 96 % der Patienten nahmen neben der klassischen schulmedizinischen Tumortherapie nicht-pharmakologische Anwendungen in Anspruch. Mistelpräparate. In 93 % der Fälle konnten Follow-up-Daten über zwei Jahre ausgewertet werden. https://www.medical-tribune.de/medizin-und-forschung/artikel/mammakarzinom-anthroposophische-medizin-laesst-sich-gut-in-die-therapie-einbinden/

17.4.2018: Zur Verfügung gestellt Die Klinik Arlesheim erhielt als erste Klinik in der Nordwestschweiz das Zertifikat «Singendes Krankenhaus». Manche Schmerzen kann man wegsingen. «Singende Kultur» im Spital. Schon aus der Ferne sind die feinen Stimmen aus dem Therapiehaus zu hören. Der Klinikchor und mit ihm die singenden Patienten proben zum letzten Mal ihren Auftritt. https://www.basellandschaftlichezeitung.ch/basel/baselbiet/manche-schmerzen-kann-man-wegsingen-132444901

12.08.2018: Ita Wegman. «Dass eine Frau 1921 eine eigene Klinik gründete und zudem mit Geld umgehen konnte und wollte, war auch in anthroposophischen Kreisen nicht unumstritten», so Institutsleiter Peter Selg. Die Ärztin stand auch im Mittelpunkt eines Konflikts über die Ausrichtung der «Allgemeinen Anthroposophischen Gesellschaft», der sich nach dem Tod Rudolf Steiners entfachte. Steiner, der Gründer der Anthroposophie, war 1925 gestorben. Zusammen mit ihm hatte Wegman die anthroposophische Medizin aufgebaut und später alleine die Klinik gegründet. Als er starb, wollte seine Witwe vor allem sein Werk bewahren. Damit begnügte sich Wegman aber nicht. «Innerhalb der Anthroposophischen Gesellschaft hatte man das missverstanden», sagt Selg heute. Einige hätten das als Machtkampf ausgelegt. Selg teilt diese Meinung nicht. Eine Affäre mit Steiner? Eine weitere pikante Komponente dürfte zudem mitgespielt haben, jenseits von Philosophie und Medizin: Das Verhältnis von Steiner und Wegman. «Einige unterstellen ein Liebesverhältnis», sagt Selg. Er selbst glaubt nicht an eine konventionelle Liebe, sondern an eine intensive Zusammenarbeit, die Steiner aber auch mit andern

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 50

Menschen gehabt habe - Männern wie Frauen. «Ich denke, eine intensive Zusammenarbeit hat eine Liebeskomponente, allerdings nicht im klassischen Sinne.» https://www.srf.ch/news/regional/basel-baselland/gefaehrtin-rudolf-steiners-ita-wegman-die-arlesheimer-aerztin-mischt-die-anthroposophie-auf

• Medisin for dyr

4.08.2018: Anthroposophische Tierärzte sorgen sich um die Sicherung ihrer Heilmittel. Die Bedingungen verschärfen sich zunehmend. Immer mehr Tierbesitzer und auch die Landwirte der Biohöfe wünschen sich für ihre Haus- oder Nutztiere Behandlungen aus der alternativen Medizin. In der anthroposophischen Tiermedizin wurden daraus jetzt Konsequenzen gezogen. – Ein steigendes Interesse an anthroposophischer Tiermedizin verzeichnet die Medizinische Sektion des Goetheanum, der Hochschule für Geisteswissenschaft, in Dornach schon seit einiger Zeit. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2710&cHash=1b6e55f04a16bb5d7fdd81764798f2d5

• Barnvaccin och allergi

7.11.2018: Inget samband mellan barnvaccin och allergi. I en ny studie har forskare vid Karolinska institutet följt utvecklingen av allergier hos barn som inte vaccineras enligt rekommendationerna och jämfört med barn som följt det nationella vaccinationsprogrammet. Johan Alm, överläkare, docent Sachsska barn- och ungdomssjukhuset har lett studien. Studien publiceras i den nya open access- tidskriften EClinicalMedicine som ges ut av The Lancet. – Vår studie är viktig eftersom den inte ger stöd för att den ökning av allergier som ses hos barn och unga har samband med vaccinering, säger Johan Alm. Den aktuella forskningen har genomförts i samarbete med Vidarkliniken i Järna som möjliggjort tillgång till en relativt stor grupp barn som inte vaccinerats enligt rekommendationen. Tidigare forskning har visat att barn med antroposofisk livsstil i lägre utsträckning utvecklar allergier, men orsaken till detta är okänd. Livsstilen karakteriseras bland annat av fler hemförlossningar, längre amningsperioder, biodynamiska/ekologiska produkter med mycket vegetarisk kost och en restriktiv användning av vissa läkemedel. Barn i dessa familjer får dessutom ofta ett mer individuellt vaccinationsprogram och vissa vaccineras inte alls. https://www.lifesciencesweden.se/article/view/630825/inget_samband_mellan_barnvaccin_och_allergi

• Meslinger og vaksinasjoner

10.01.2018: Selv om det ikke har dødd noen av meslinger i Norge siden 1989, kan sykdommen være dødelig også her til lands. Meslinger tok i 2016 livet av nesten 90 000 personer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). I Europa er det registrert 40 dødsfall de siste to år. I 2016 var minst 96 prosent av 2- og 9-åringene vaksinert mot meslinger, mens vaksinedekningen for 16-åringer var på minst 91 prosent. Ifølge FHI har det vært fire større utbrudd av meslinger i Norge de 20 siste årene. Oslo i 2011: Til sammen 18 personer fra et innvandrermiljø bosatt i flere bydeler fikk meslinger. Én var voksen, mens resten var barn under ti år. Nasjonalt utbrudd i 2007: FHI fikk melding om 18 tilfeller i en stor gruppe engelske reisende. Utbruddet startet på en campingplass i Rogaland, og smitten bredte seg innad i gruppen til campingplasser i Malvik, Bergen og Ringsaker. Oslo i 2003: Meslinger hos to nyankomne flyktninger ved et asylmottak. Nesodden i 1997: Hele 82 tilfeller ble registrert i løpet av 1. kvartal. Smitten kom etter all sannsynlighet med to uvaksinerte barn som var eksponert for meslinger under et opphold i Sveits. Ingen som ble smittet i disse utbruddene er registrert døde i Norge. https://www.oa.no/forbrukertips/helse/medisin-og-helse/faktisk-no-meslinger-kan-i-verste-fall-vare-dodelig/s/5-35-549754 5.01.2018: Før meslingvaksinen kom til Norge i 1969, krevde barnesykdommen livet til fem til ti norske barn hvert år. https://forskning.no/2018/01/mange-er-ikke-vaksinert-mot-meslinger 5.01.2018: Et stort meslingutbrudd i Göteborg i desember har ført til ny debatt om obligatorisk vaksinering i Sverige. Vaksinedekningen er særlig lav blant somaliere, papirløse innvandrere og antroposofer, og vaksinemotstand basert på feilinformasjon spres i stort monn i Facebook-grupper, skriver Expressen. Selv om vaksineringsgraden i Sverige fortsatt er skyhøy (97 prosent). http://filternyheter.no/nyhetsbrev-fredag-5-januar-vaksinemotstand-nettavisen-giske-klimasoksmalet-meltdown-oljeboring/ 2.02.2018: To barn fra Oslo og en helsearbeider smittet av meslinger – smittevernoverlege vil vurdere vaksinepåbud. Alle tre skal være smittet i utlandet. Smittevernoverlege Tore W. Steen i Oslo kommune mener det bør vurderes å innføre obligatorisk vaksinering. Han sier det er motstand mot meslingvaksine i enkelte innvandrergrupper, samt hos en del antroposofer. Steen sier det er to årsaker til

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 51 motstand mot vaksinering: – Noen er ideologisk motiverte og mener f.eks. at sykdommer er naturlig og at kroppens immunforsvar skal ta seg av det. Mens andre har en ubegrunnet redsel for bivirkninger. https://www.aftenposten.no/norge/i/21mp1y/To-barn-fra-Oslo-og-en-helsearbeider-smittet-av-meslinger--smittevernoverlege-vil-vurdere-vaksinepabud 6.10.2018: Stenger barnehagen for barn uten vaksine. Barnehagestyrer Helle Soos stiller krav til foreldrene: – Gi barna vaksiner eller finn en ny barnehage. – Vi må ta vare på barna. Det skal ikke være en risikosport å sende barnet sitt i barnehagen. Hvis barn blir smittet her, så er det jeg som sitter med ansvaret, sier Soos. Hun driver Trollklubben barnehage, som har 200 barn i fire avdelinger i Sarpsborg og Fredrikstad. – Vi har barn med sykdommer som gjør dem for svake til å ta vaksine, og vi har barn som er 10 måneder gamle. De må få gå her uten risiko for å bli smittet, sier hun. Barnevaksinasjons- programmet ble innført i 1952 og gjelder barn fra seks uker til 15 år. https://www.nrk.no/ostfold/stenger-barnehagen-for-barn-uten-vaksine-1.14234719 3.10.2018: Det er ikke voksne med vrangforestillinger om vaksiner vi skal beskytte, det er barna. Vaksinemotstand er en farlig trend. – Jeg vil heller at sønnen min får meslinger enn å vaksinere ham, sa den franske tobarnsmoren Elodie Maillard i et intervju med VG nylig. Den første gruppen motstandere består av de som tror det er en sammenheng mellom vaksine og autisme. Og som fortsatt tror på en studie fra 1998 av den diskrediterte legen Andrew Wakefield – til tross for at denne studien ble tilbakevist og trukket tilbake i 2004. Den andre gruppen består av mennesker med tilhørighet til det antroposofiske miljøet, som viser til Rudolf Steiners filosofi. Her står alternativ medisin sterkt. Steiner mente meslinger er en «transformerende» sykdom som man kommer styrket ut av. Den tredje gruppen består av de som påstår at det er kreftfremkallende stoffer i vaksiner. https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/3jbA7A/Det-er-ikke-voksne-med-vrangforestillinger-om-vaksiner-vi-skal-beskytte_-det-er-barna? 22.02.2018: Folkehelseinstituttet ønsker å undersøke vaksine-skeptiske miljøer nærmere. Etter at en voksen og to barn er smittet med meslinger, ønsker Folkehelseinstituttet å vite mer om vaksine- holdningene i befolkningen. På landsbasis har 97 prosent av alle 16-åringene fått minst én dose. – Det er god dekning i Norge, men vi har enkelte innvandrergrupper og Steinerskolemiljøer som er skeptisk til å vaksinere barna sine. Da kan vi risikere å få utbrudd i disse gruppene som i verste fall kan smitte barn som er under 15 måneder, og ennå ikke er vaksinert, sier overlegen. Nå mener han det bør diskuteres hvorvidt vaksiner bør bli obligatorisk for helsepersonell. Høyre krever vaksine-plikt for helsepersonell – https://www.nrk.no/norge/folkehelseinstituttet-onsker-a-undersoke-vaksine-skeptiske-miljoer-naermere-1.13929230 25.06.2018: Håper hun Oslo kan bli prøvekommune for obligatorisk innkalling av alle barn til MMR-vaksinering. Oslos helsebyråd Tone Tellevik Dahl er glad for at Ingvild Kjerkol (t.v.) og resten av Aps stortingsgruppe følger opp landsmøtevedtaket om vaksinering. Støtten fra Ap-dronning og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland bidro sterkt til at et slikt forslag fikk flertall under landsmøtet i 2015. https://www.dagbladet.no/nyheter/foreslar-reisenekt-for-foreldre-som-ikke-vaksinerer-barna-sine/69923105 Spesielt er det foreldregrupper med religiøse eller antroposofiske livsverdier som ikke ønsker å vaksinere barna deres, og regulære vaksinemotstandere som kun er bekymret for eventuelle bivirkninger. Tellevik Dahl mener imidlertid at hensynet til barnas beste må gå foran foreldrenes ønsker, og ønsker samtidig å innkalle alle unge under 16 år til obligatorisk vaksinering. Statssekretær Line Miriam Sandberg (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet er ikke enig i forslaget, da hun mener oppslutningen til det norske barnevaksinasjonsprogrammet er godt nok, og ettersom forslaget er ment å håndheves lokalt i en prøveperiode, vil det ikke ha den ønskede virkningen uansett. https://sosialnytt.com/forslag-har-du-ikke-vaksinert-barnet-ditt-kan-du-bare-glemme-a-reise-utenlands/ 6.10.2018: Vil tvangsvaksinere helseansatte i Oslo mot influensa. Nå tar helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo til orde for kraftigere lut. I fjor da Oslo kommune tilbød sine helsearbeidere gratis vaksine mot sesonginfluensa, takket kun 40 prosent ja. Når så få leger og sykepleiere vaksinerer seg mot influensa, risikerer svake pasienter å bli smittet av sine egne behandlere. I en rapport Folkehelseinstitutet har skrevet på oppdrag fra direktoratet, foreslås det flere tiltak for å intensivere tiltakene for å få flere helsepersonell vaksinert: Men obligatorisk vaksinering står altså ikke på tiltakslisten. – Man må huske på at friske ansatte ikke er smittefarlige. Syke ansatte skal holde seg vekk fra jobb, sier Line Orlund i Norsk Sykepleierforbund. – Å tvinge ansatte til å vaksinere seg vil være et overgrep. https://www.nrk.no/norge/vil-tvangsvaksinere-helseansatte-i-oslo-mot-influensa-1.14236226

9.08.2018: Vaksineskepsis behøver ikke være tullete, skriver Dag Bratlid, professor og barnelege. I 2009 gjennomførte helsemyndighetene et omfattende vaksinasjonsprogram mot svineinfluensa. Programmet ble støttet av informasjonskampanjer og praktisk tilrettelegging av vaksinasjonen. Et flertall av befolkningen lot seg da vaksinere. I ettertid vet vi at vaksinen førte til at mange vaksinerte utviklet den alvorlige sykdommen narkolepsi, og mange av disse vil ha livslang uførhet og plager. Det

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 52 har vist seg at alle de som utviklet narkolepsi etter vaksinasjonen, hadde en genstruktur som også er vanlig hos en stor del av befolkningen. Vaksineskepsis behøver derfor ikke være tullete – i dette tilfellet var den også livreddende! Bortsett fra svineinfluensavaksinen i Vesten og vaksinasjonsprogrammer i Kina, er alvorlige komplikasjoner etter vaksiner meget sjeldne. Flere land har opprettet egne organer for å vurdere vaksineskader. VICP (det amerikanske National Vaccine Injury Compensation Program) publiserer regelmessig oversikter over dette. Fra 1.1.2006 til 31.12.2014 behandlet de totalt 526 alvor- lige skader etter vaksiner. De inngår også i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I 280 av sakene ble det funnet årsakssammenheng med vaksinen. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wEjbg1/Vaksineskepsis-behover-ikke-vare-tullete--Dag-Bratlid

5.01.2018: Så gror motståndet mot vaccinationer. Personer med antroposofisk inriktning i området har tidigare pekats ut som en av grupperna med låg vaccinationsgrad i Sverige. Gruppen som hade klart lägst vaccinationstäckning hos tvååringar var antroposofer i Järna, söder om Södertälje. Övriga grupper var befolkning med somalisk bakgrund i Stockholmsförorterna Rinkeby och Tensta samt papperslösa migranter i Stockholm och Göteborg. Ursula Flatters är chef på Vidarklinikens vårdcentral i Järna. Enligt henne är antroposofer i dag generellt inte alls vaccinationsmotståndare. – Det är farligt att den bilden finns. För den är fullständigt osann, säger hon och fortsätter: – Vi tycker att vaccination är en fullkomlig välsignelse för mänskligheten. Ursula Flatters menar att orsaken till den låga vaccinationstäckningen i Järna för några år sedan kan hänföras till att "kritiska föräldrar sökt sig dit". – Det kan vara ganska typiskt för antroposofiska föräldrar att de är allmänt reflekterande. Är man försiktig skeptisk kan det landa i att man väljer att vaccinera barnet lite senare, för man vet att vaccinet påverkar nervsystemet. Men den största delen väljer ändå att vaccinera sina barn, säger Tiia Lepp. https://www.expressen.se/nyheter/sa-gror-motstandet-mot-vaccinationer/

7.9.2018: Overtro? Bevegelsen mot moderne landbruk har mye til felles med den mot vaksiner. Imot moderniteten, skiver Øystein Heggdal, agronom i Klassekampen. Hva har en rettssak mot Monsanto å gjøre med barn som har dødd av manglende vaksinering? Ganske mye, skal det vise seg. For fire uker siden vant den kreftsyke gartneren DeWayne Johnson et søksmål mot planteverngiganten Monsanto, da han angivelig skal ha fått kreft av å håndtere ugrasmidlet Roundup. Advokaten som klarte å snakke seg rundt de manglede bevisene og overbevise juryen heter Robert F. Kennedy Jr., og er USAs mest kjente vaksinemotstander. Folk som er kritiske til vaksiner og moderne landbruk har vært til stede omtrent like lenge som vaksiner og moderne landbruk. Rudolf Steiner og hans lære om antroposofien er en av de første bevegelsene som kombinerer motstanden. Steiner mente at barnesykdommene vi vaksinerer mot var en naturlig og positiv del av barns utvikling (hvis de ikke dør eller får varige mén, da) og var bekymret for at vaksiner ville fordrive åndelighet til fordel for materialisme. Han mente også at bruken av kunstgjødsel i landbruket, gjødsel fremstilt i en fabrikk, ikke inneholdt samme kosmiske energi som organisk gjødsel – og ga anvisninger til produksjon av «åndeliggjort» gjødsel. Men for en verden konstant på randen av sultkatastrofer og virusepedemier var det åpenbart at både vaksiner og moderne landbrukspraksiser var teknologiske kvantesprang. Dette førte til at Steiners kvakksalver-ideer forble ute i randsonen fram til nittitallet. Men etter en stor blodoverføringsskandale i Frankrike – der leger hadde forsøkt å dekke over at hiv-infisert blod hadde blitt distribuert til andre pasienter – og kugalskap i England, der kyr hadde blitt smittet gjennom fôret og folk fryktet de selv skulle få den menneskelige varianten Creutszfelt Jacobs-sykdom, var tiltroen til myndigheter, eksperter og modernitet knust. 12.09.2018: Klassekampen er en kul avis som skriver mye bra. Men jeg ble litt småaggressiv av å lese om landbruk og vaksiner av Øystein Heggdal på fredag, skriver Dag Blakkisrud, Biologisk- dynamisk Forening. Jeg fikk lyst til å skrive slike ting som «å blande sammen moderne landbruks behov for å kvitte seg med snyltebusiness som for eksempel Monsanto med vaksinemotstand er bare en teit og overflatisk konspirasjonsteori». Ganske furten ble jeg også fordi han later som om han vet noe om Rudolf Steiner. Da fikk jeg lyst til å skrive at «Heggedals kunnskap om Rudolf Steiner og antroposofien er på nivå med hans forståelse av moderne vitenskap. Og ut fra det han skriver, virker det ganske labert». Jeg vet jo at man ikke skal skrive sånt og at man skal være saklig. Men hva hvis man er sint? Jeg aner ikke hva Heggdal har som bakgrunn. Men argumentasjonen hans ble utdatert for mange år sida. World Economic Forum har småbønder og det grønne skifte i landbruket som tema. Det er ikke for å tekkes sære miljøer eller spesielt interesserte. Det er fordi forskere, politikere og beslutningstakere

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 53 globalt stort sett forstår at jorda må tas vare på. Jorda kan ikke være en forbruksvare som kan ødelegges for å tilfredsstille øyeblikkelige behov for frigjøring av kapital og arbeidskraft, eller for den saks skyld: være en profittdriver for virksomheter som Monsanto. Jord er det vi alle skal leve av. I all framtid. Det samme gjelder luft og vann. https://www.biodynamisk.no/uncategorized/moderne-heggdal/

BIOLOGISK-DYNAMISK OG ØKOLOGISK JORDBRUK

16.07.2018: Mange vil tilbake til naturen og spise ren mat. Moderne landbruk leverer ikke naturlig mat per definisjon. Men det betyr ikke at produktene ikke er sunne. Rudolf Steiner sa i 1924 at sunn mat trenger kosmiske og jordiske livskrefter. Stoffer som kvarts, kugjødsel og planteekstrakter må til for å få til det. Det var nok mer tro enn realiteter, som så mye annet. Spørsmålet er om en gulrot eller en vindrue blir sunnere om man gjødsler med kunstgjødsel eller kugjødsel. Det er lett å tro at kumøkk er mer «naturlig» enn kunstgjødsel, men det er et faktum at planter ikke ser noen forskjell. Kilder: Seniorforsker ved NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi, Arne Grønlund og seniorrådgiver i

Bioteknologirådet, Sigrid Bratlie. https://www.tu.no/artikler/det-er-lett-a-tro-at-kumokk-er-mer-naturlig-enn-kunstgjodsel-men-det-er-et-faktum-at-planter-ikke-ser-noen-forskjell/440075

3.10.2018: NRK: Folkeopplysningen – kort forklart: Biodynamisk. Biodynamisk vin og mat er populært. Men hva betyr det at noe er biodynamisk produsert? Og hva er forskjellen på økologisk og biodynamisk? Andreas Wahl finner svaret i nedgravde kuhorn og dyreskaller. https://www.nrk.no/skole/?page=search&program=Folkeopplysningen&mediaId=23449

2.08.2018: Så kan vi lösa matens miljöproblem. Kan vi undvika den negativa påverkan som vår mat har på Östersjön, klimatet, den biologiska mångfalden och utarmningen av odlingsjordarna? Ja, metoderna för det finns redan. I Järna- och Södertäljeområdet har det genom åren vuxit fram en praktisk och forskningsbaserad modell som faktiskt kan lösa alla dessa problem och som nu fått internationell spridning. Det började med ett forskningsarbete som satte fingret på själva grundproblemet: det brutna kretsloppet av näringsämnen. Mycket av det här arbetet har under 2000-talet drivits genom det EU-stödda projektet BERAS. Det är ett mångårigt arbete som inkluderar flera aspekter av matproduktion och matkonsumtion. En viktig poäng är att skapa samarbeten genom hela matkedjan – eller snarare genom hela matsystemet – med jordbruk, matföretag, samhälle och konsumenter, och inte minst forskning. Det handlar i grunden om kretslopp, hållbar mat och hållbara samhällen. Det hela började med att Artur Granstedt, numera docent i växtodling och ekologiskt lantbruk, disputerade 1990 med en avhandling om hur man i ekologiska jordbruk klarar försörjning av kväve som växtnäring, utan att använda konstgödsel. Han studerade några biodynamiska gårdar, som bygger på egna kretslopp av näringsämnen, och jämförde dessa med några konventionella gårdar som specialiserat sig på antingen djurhållning eller växtodling, och som alltså inte har ett eget kretslopp. http://www.ytterjarnaforum.se/mat-odling/sa-kan-vi-losa-matens-miljoproblem/ 17.12.2018: Ekologisk odling och klimat. "Maten och jordbruket står för en tredjedel av konsumtionens klimatbelastning och här behövs genomgripande förändringar nu", skriver Artur Granstedt, docent i ekologisk odling. Påståenden att ekologiskt odlade livsmedel skulle motverka klimatmålet har förekommit i media senaste dagarna baserat på en studie av Staffan Wirsenius med flera. Lägre skördar i ekologisk odling skulle leda till att mer mark tas i anspråk och därmed leda till ökad avskogningen. Misstolkning av svensk jordbruksstatistik som inkluderar extensiv kemikaliefri odling och gårdar ännu under omläggning har bidragit till dessa felslut. När det gäller det globala perspektivet visar omfattande studier åt FN tvärtom att ekologisk odling ger betydligt högre skördar särskilt på marginella jordar i tredje världen. Där gäller det att istället för mineralgödsel använda kvävfixerande och samtidigt humusuppbyggande marktäckande gröngödslingsgrödor. För att klara klimatmålet måste vi också kraftigt minska vår köttkonsumtion särskilt från djur som äter spannmål och importerade fodermedel som sojaprotein som leder till fortsatt avskogning. Vår konsumtion av livsmedel baseras till 40 procent på import både av livsmedel och indirekt via foder till kött och även till den konventionella mjölkproduktionen och det är inte hållbart. Artur Granstedt är författare till boken «Morgondagens jordbruk». Boken ger en lättfattlig vetenskaplig bakgrund till dagens problem inom jordbruk och mat. https://www.food-supply.se/article/view/638091/ekologisk_odling_och_klimat

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 54

21.02.2018: Goetheanum i Sveits er verdas sentrum for biodynamisk landbruk og antroposofi. I februar reiste eit par tilsette frå SJH til Landbrukskonferansen 2018. Målet var å innhente meir kunnskap om biodynamiske preparat, i forbindelse med SJH-prosjektet "Agronomisk optimalisering av karbonbinding og jordfruktbarheit". På konferansen var det til saman 900 deltakarar frå 45 land, ca. 12 stykk frå Noreg. Spesielt fascinerande var føredraget Preparat for 10 000 småbrukarar i India med Binita Shah, som omhandla korleis bd-landbruk har skapt nytt liv og levebrød for tusenvis av bønder og lokalsamfunn som har blitt ofre for nedbrytande, marknadsøkonomiske, industrialiserte landbruksmetodar. https://sjh.no/2018/02/21/landbrukskonferansen-2018-i-dornach-sveits/

• Solhatt frø, sorter

8.01.2018: Vi må få norske grønnsakssorter tilbake på åkeren. Vi har verdens største samling av såvarer liggende i permafrosten på Svalbard. Men det aller meste av såvarer som blir sådd på norske grønnsaksåkre blir importert. Vi er avhengig av utenlandske grønnsakssorter, skriver Jasper Kroon Fagsjef i Solhatt økologisk hagebruk. Med tanke på den globale politiske situasjonen og klimaet som er i endring, i tillegg til at Norge skal øke matproduksjonen, er det på tide at frøforsyningen av grønnsaker kommer høyere på den landbrukspolitiske agendaen. http://www.nationen.no/kronikk/vi-ma-fa-norske-gronnsakssorter-tilbake-pa-akeren/ 11.01.2018: Vil ha mer norsk utvikling på grønnsaksfrø. – Jeg mener at Norge må sette i gang tiltak på lik linje som det gjøres innenfor korn, engvekster, bær og potet. Å satse på sortsutvikling innenfor grønnsaker vil bety at vi man kan få økt grønnsaksproduksjon i Norge, særlig i Trøndelag og nordover, sier Jasper Kroon er daglig leder i Solhatt økologisk hagebruk. – Dette er viktig i økologisk dyrking fordi man trenger robuste sorter. Og det særlig viktig i andelslandbruk og andre former for grønnsaksproduksjon i mindre skala. Ofte dyrker disse produsentene et større mangfold av sorter. Men jeg tror også at det er viktig for konvensjoneltlandbruk med tanke på klimaendringer og den globale politiske situasjonen som endrer seg. http://www.bondebladet.no/ytring/vil-ha-mer-norsk-utvikling-pa-gronnsaksfro/ 15.04.2018: Hedersprisen Årets Meitemark 2018 er tildelt gartnerne Jasper Kroon og Tom Boersma, som driver firmaet Solhatt økologiske hagebruk. De foredler, dyrker og omsetter økologiske og biodynamiske frø og holder til på Stange i Hedmark. Med sitt store engasjement har Jasper og Tom klart å skape det eneste frøfirmaet i Norge som utelukkende dyrker og selger frø som er Debio-godkjent, økologiske, eller Demeter-godkjent, biodynamiske. Gjennom rådgiving og veiledning bidrar de i tillegg til å spre kunnskap om norske sorter og frødyrking. Jasper og Tom har satset på åpenpollinerte sorter som pollineres fritt innenfor en populasjon og dermed i seg selv utgjør et stort genetisk mangfold. De vil over tid kunne foredles lokalt og tilpasse seg klimaforholdene der de dyrkes. De startet Solhatt i en liten kjeller og har gjennom utrettelig arbeid klart å bygge opp et firma med tre ansatte som nå holder til i nyoppussede lokaler på Alm Østre, en av Norges eldste og mest kjente biodynamiske gårder. I 2011 startet de med frøavl av eldre, norske og utenlandske hagebruksfrø, både

økologiske og biodynamiske. https://www.oikos.no/aktuelt/aarets-meitemark-2018/ Solhatt selger Maria Thuns Såkalender for 2019 kr 150,-. For tusenvis av bønder, gartnere, hageentusiaster og biavlere i verden er Maria Thuns såkalender en viktig hjelp i det daglige arbeidet. Kalenderen er oversatt for Foreningen for biodynamisk jordbruk i Danmark og Biologisk-dynamisk Forening i Norge (for 43. år). Den inneholder en liste over de beste og nest-beste dager til dyrking av forskjellige plantetyper. https://solhatt.no

• Innsekter, sommerfugler og bier

30.05.2018: Slik oppstår sommerfuglene fra en grøt av fett og safter. Huden ruller av som en strømpe. Kroppsvevet til larven går i oppløsning. Så oppstår det et helt nytt individ, skriver Markus Lindholm, forskningsleder ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), og førsteamanuensis ved Steinerhøyskolen. For to tusen år siden skrev Ovid at menneskenes historie er underlagt forvandlingens kraft. Han kalte boken Metamorfoser. Senere slo betegnelsen rot blant biologer. For formenes forvandling er en del av all utvikling, eller «transformasjon», som Darwin kalte det. Et spektakulært eksempel finner man blant sommerfugler, selv om mange andre insekter formår det samme. Ingen pubertet for larvene. https://www.aftenposten.no/viten/i/VRMrMr/Slik-oppstar-sommerfuglene-fra-en-grot-av-fett-og-safter

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 55

27.04.2018: EU forbyr sprøytemiddel som truer biene. Det innføres et totalforbud mot bruk av neonikotinoider, en av verdens mest brukte sprøytemidler, etter at en vitenskapelig gjennomgang bekrefter at slike stoffer er skadelig for bier når de brukes utendørs. Reglene skal i utgangspunktet også gjelde i Norge. Forbudet trer i kraft i slutten av 2018 og inkluderer de tre stoffene imidakloprid, klotianidin og tiamethoxam. Førstnevnte selges det omtrent 500 kilo av i året her til lands. Neonikotinoider skal være skadelig for biene i den forstand at de blant annet påvirker bienes evne til å navigere og finne hjem til kuben. Forfatter Maja Lunde har skrevet romanen «Bienes historie» som er en fortelling som om forbindelser mellom mennesker og biedøden. – Dette er veldig positivt, sier Lund. – Det er mye forskning som tyder på at det er en sammenheng som tyder på utfordringene insekter har i dag og disse midlene. Det er cirka 4000 birøktere i Norge, med til sammen rundt 80 000 kuber. Mens ville honningbier lever i trestammer, holder birøkterne sine bier i kuber. https://www.vg.no/nyheter/i/a2BVBL/eu-forbyr-sproeytemiddel-som-truer-biene 28.06.2018: Knut Åge Floor arvet noen bikuber av svigerfaren. Nå selger han honning for millioner. Norges mestproduserende birøkter har 300 kuber plassert rundt på gårder i området rundt Brumunddal nord for Hamar. Antall birøktere i Norge har eksplodert og vokst med mer enn 50 prosent siden 2012. Men antallet bikuber eller bifolk har ikke økt i samme tempo, snarere tvert imot. Sykdom iblant biene i deler av landet har satt næringen hardt tilbake siden toppen på 1980-tallet, og flesteparten av de nye birøkterne er hobbyrøktere med liten produksjon utover eget bruk. Biene omdanner blomsternektar til honning ved hjelp av enzymer og dehydrering. For å produsere ett kilo honning en birøkter kan ta ut av kuben, må biene tilbakelegge en distanse på mer enn seks ganger rundt jorden. Honning inneholder opptil 20 forskjellige sukkerarter og en rekke sporstoffer. https://www.dn.no/smak/2018/06/28/1601/Smak/han-lever-det-sote-liv 10.09.2018: Birøkter Ingegärd Øien driver Norges største økologiske bigård og er kåret til årets birøkter. – Det er helt overveldende og veldig, veldig ærefullt, sier Ingegärd Øien (78) om tittelen. En trafikkulykke på 1990-tallet førte den blomsterelskende walthornisten i Operaorkesteret over i urtedyrking og birøkt på småbruket hun drev med sin nå avdøde mann Juul Øien. – Bisamfunnet er så utrolig interessant, man blir bare mer og mer hektet når man først har begynt med det. Biene fra de 300 kubene hennes sanker hovedsakelig nektar fra villbringebær og lyng. I tillegg driver Øien såkalt dronningavl – avl av dronninger til bikuber, og hennes dronninger regjerer bifolk over hele Østlandet og i Trøndelag. https://www.dn.no/smak/matindustri/tore-valen/hakon-tjostheim/honningcentralen/slik-lager-de-norges-beste-honning/2-1-413081

5.06.2018: Lag en fristende insektshage. Naturen blir mer robust og mindre sårbar for klimaendringer med stort artsmangfold. I dag 5. juni er verdens miljødag, og vi i Økologisk Norge vil slå et slag for de pollinerende insektene vi alle er så avhengige av. Bier, humler og andre pollinatorene trenger tilgang på blomster hele sommeren, fra tidlig vår og utover høsten. I potter eller bed kan du plante lavendel, oregano og andre blomstrende urter, forglemmegei, blomkarse og solsikker. Frøfirmaet Solhatt har laget en liste over bievennlige planter. Insektmidler skader humlene og andre pollinatorer. Dreper du skadedyrene vil du også drepe nyttedyrene. Sprøytemidler kan også skade fugler, små pattedyr og amfibier. Dropp kunstgjødsel. Neslevann er et godt alternativ. La hagen vokse (litt) vilt. La gjerne en del av hagen gro igjen. Det blir en del av matfatet til insektene. Lag et insektshotell. Insektene trives i død ved og gamle, hule trær. https://www.oikos.no/aktuelt/lag-en-fristende-insektshage/

23.08.2018: Sterben Insekten durch Chemie oder Hitze? Wer Kornblumen auf den Weizenfeldern wachsen lässt, der schafft auch Lebensraum für Insekten. Ein Biobauer und ein Vertreter der traditionellen Landwirtschaft äußern sich dazu unterschiedlich. Wir verraten, was sie sagen. Autofahrer mit jahrelanger Fahrpraxis erleben den Lauf der Zeit an ihrer Windschutzscheibe. Früher mussten sie die Frontscheibe für den Durchblick immer wieder von Insektenkadavern reinigen. Dies erübrigt sich nun schon seit einigen Jahren. Was der Fahrer als bequem einschätzt, ist in Wirklichkeit fatal: Es ist die Auswirkung des Insektensterbens. Der Biologe Martin Hasselmann, Professor am Lehrstuhl für Nutztierwissenschaften an der Universität Hohenheim, hatte jüngst auf Anfrage unserer Zeitung bestätigt, dass innerhalb der vergangenen 30 Jahre 75 Prozent der Insekten verschwunden sind. Als Ursachen führte er den Verlust an Lebensraum und übermäßiges Düngen an. Martin Schäfer hat die Agrarwende ganz ohne Politik vollzogen, sondern aus eigener Überzeugung. Der heute 66-Jährige hatte im Alter von 22 Jahren mit seiner Frau Martina den elterlichen Hof in Echterdingen übernommen und so umgemodelt, dass die Produktion den Demeter-Richtlinien entspricht, die in ihren Grundzügen von

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 56 dem Anthroposophen Rudolf Steiner entwickelt wurden. „Das ständige Spritzen gegen Unkraut raubt den Insekten die Nahrung“, sagt Martin Schäfer. https://www.stuttgarter-nachrichten.de/inhalt.filder-sterben-insekten-durch-chemie-oder-hitze.81317511-bf2e-40d7-ac73-269920b02f51.html

• Kuhorn

16.10.2018: Eine Kuh mit Hörnern auf einer Wiese. Kühe mit Hörnern sieht man in der Schweiz immer seltener. Das Wohlbefinden des Tiers steht im Mittelpunkt der Hornkuh-Initiative. Die Initianten des Volksbegehrens prangern unnötiges Leiden durch das Enthornen an. Die Gegner argumentieren, dass enthornte Tiere mehr Bewegungsfreiheit hätten. Es ist eine Volksabstimmung über ein Schweizer Symbol: Am 25. November entscheidet das Stimmvolk über das Schicksal der Kühe, genauer gesagt über deren Hörner. Die Initiative verurteilt die fast systematische Enthornung von Rindern und Ziegen: Nach Angaben der Initianten haben nur noch 10% der Schweizer Kühe ihre Hörner, 25% sind es nach Angaben des Bundes. Armin Capaul Armin Capaul mit seinen Kühen in der

Nähe von Perrefite im Berner Jura. https://www.swissinfo.ch/ger/abstimmung-vom-25--november_sind-kuehe-mit-hoernern-gluecklicher-/44467408 8.11.2018: Abstimmung vom 25. November: Sind Kühe mit Hörnern glücklicher? "Hörner gehören zu den Säulen der Landwirtschaft. Für das Funktionieren einer Kuh spielen Hörner eine wesentliche Rolle", sagt Ueli Hurter, einer der Pioniere, die in der Schweiz die Zucht von Hornkühen im Laufstall entwickelten. 1989 übernahm er den Bauernhof "L'Aubier" in Montézillon im Kanton Neuenburg. Wenn sie nicht auf der Weide sind, bewegen sich seine 24 Kühe frei in einem grossen Innen- und Aussenbereich. Sie gehen morgens und abends nacheinander und nach Lust und Laune in den Melkstand. Hurter führt den Betrieb wie einen "landwirtschaftlichen Organismus" gemäss den Grundsätzen der Biodynamik des Anthroposophen Rudolf Steinerexterner Link. https://www.swissinfo.ch/ger/politik/abstimmung-vom-25--november_schweizer-bauern-streiten-ueber-kuhhoerner/44517786 26.11.2018: Abstimmungen: Basel-Stadt und Baselland zeigen Herz für Hornvieh. Die Stimmenden haben die Hornkuh-Initiative deutlich angenommen. Der Politologe sagt: Das Ja sei ein urbanes Phänomen. Kuh mit Hörnern. Der Ja-Stimmen-Anteil liegt bei knapp 57 Prozent. Auch Baselland sagt Ja mit rund 52 Prozent. Auf Sympathie ist die Initiative vor allem in urbanen Gebieten der Region Basel gestossen. https://www.srf.ch/news/regional/basel-baselland/abstimmungen-basel-stadt-und-baselland-zeigen-herz-fuer-hornvieh

• Biodynamisk og økologisk produksjon

12.01.2018: Kan øke økologisk produksjon. Vi spiser mer økologisk mat, samtidig som norsk produksjon går ned. Forskerne Randi Berland Frøseth og Steffen Adler ved NIBIO Tingvoll med rapporten «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk». En av utfordringene er å produsere større og mer stabilt volum av grønnsaker og andre vegetabilske varer. Det viser en rapport fra NIBIO, som beskriver både status og flaskehalser for økologisk landbruk i Norge. – Forbruket av økologisk mat har økt jevnt fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har gått ned. Det betyr at en stadig større andel blir importert, forteller forsker Steffen Adler i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Han er hovedforfatter av rapporten «Kunnskapsbehov i økologisk landbruk» som foreslår flere aktuelle forsknings- og utviklingstemaer innen økologisk landbruk. Rapporten er også et innspill i regjeringens pågående arbeid med en strategi for økologisk jordbruk. I 2016 utgjorde det økologiske arealet 4,9 prosent av det totale landbruksarealet i Norge. Samtidig vokser omsetningen av økologisk mat raskere enn produksjonen. https://www.agropub.no/nyheter/kan-oke-okologisk-produksjon

24.05.2018: Tine femdobler prisen for å frakte økologisk melk til konkurrenten Rørosmeierie. Meierigiganten Tine skaper trøbbel for konkurrenten ved å femdoble prisen på å frakte økologisk melk til meieriet i fjellkommunen: – En dramatisk økning. – Hvis vi må bruke store deler av resultatet i Rørosmeieriet til å betale for diesel og frakt, da har jeg mer lyst til å betale merpris for lokal melk. Det sier Trond Vilhelm Lund, meieribestyrer ved Rørosmeieret. Meieriet har vært i stadig vekst siden oppstarten i 2001, og i 2017 var omsetninga 145 millioner kroner. https://www.nrk.no/trondelag/tine-femdobler-prisen-for-a-frakte-okologisk-melk-til-konkurrenten-1.14054060

25.10.2018: Økologi kan mindske risiko for kræft. Et nyt fransk studie indikerer, at man kan reducere risikoen for at få kræft med 25 procent ved at spise økologisk. Studiet bygger på data fra knap 70.000 deltagere. Ekspert fra Kræftens Bekæmpelse mener, at resultatet skal tages med et gran

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 57 salt, men kalder studiet 'interessant'. De franske forskerne har undersøgt sammenhængen mellem indtaget af økologisk mad – og deraf lavere indtag af pesticidrester – og risikoen for at udvikle kræft. http://okologi.dk/newsroom/2018/10/nyt-studie-oekologi-kan-mindske-risiko-for-kraeft

• Avling/produkter

9.08.2018: Blomkålen er berget. Bonde Heinrich Jung i Åsnes kommune i Hedmark fortalte i går til NRK at tonnevis av hans økologiske blomkål (biodynamisk) sto i fare for å bli kastet. MENY har nå tatt aktive grep for å sikre at dette ikke skjer. Jung skulle levere 20 000 økologiske blomkål til Bama fordelt over fire uker, men med sommerens finvær er hele avlingen leveringsklar i løpet av noen få dager. http://www.appetitt.no/matnytt/blomkalen-er-berget

22.07.2018: SVT: Här är spannmålet som tacklar torkan enligt en prognos från Lantmännen beräknas skörden bli den sämsta på 26 år. Men i Järna vajar så kallade kulturgrödor som trots torkan klarat sig relativt bra. I klippet förklarar Artur Granstedt, docent i ekologiskt jordbruk varför det det är så. Granstedt arbetar vid stiftelsen biodynamiska forskningsinstitutet i Järna. Han förespråkar ett ekologiskt jordbruk och menar att äldre sorters spannmål, kan vara framtiden för att tackla sommartorkan. https://www.svt.se/nyheter/lokalt/sodertalje/darfor-tacklar-aldre-spannmal-torkan-battre-docent-i-ekologisk-forskning-reder-ut 28.07.2018: For et par dage siden fik jeg besøg af TV - Århus. Vi fik en lille snak om hvorfor en sund levende jord ikke rammes så hårdt af tørken. Højbo er en gård som ligger som i et smørhul midt i den jyske hede med skov, mose og eng. Der er en natur hvor vi oplever stor variation i dyreliv og planteliv, et sted hvor også mere sjældne arter lever og trives. Gården er ejet og drevet af Karl Henning Mikkelsen, siden 97 som økologisk og siden 2006 som biodynamisk. https://www.facebook.com/SansOgSmag/?hc_ref=ARTqPgDpIPLFIJlc-svGZy2meREQaQnXjVRJuA2PftEwZxvrd_Ed5tYt7GYS2Ol9fvc 20.08.2018: Aurion giver tørketillæg til sine avlere. Et særligt tillæg til deres avlere, som har været ramt af den ekstremt tørre sommer. Den nordjyske virksomhed Aurion har valgt at give sine økologiske og biodynamiske avlere et ekstraordinært tørketillæg for at kompensere for en del af det økonomiske tab, der er forbundet med sommerens markant lavere høstudbytter. Det har nu fået det økologiske og biodynamiske mølleri, Aurion, til indføre et ekstraordinært tørketillæg til sine cirka 50 danske avlere. Alle Aurions avlerne vil således få et tillæg på mellem 4 og 8 procent af afregningsprisen – afhængig af afgrøden – for sommerens høst. https://www.tv2nord.dk/artikel/aurion-giver-toerketillaeg-til-sine-avlere

Irmas økologisk Biodynamiske Havregryn Glutenfri. Grovvalsede havregryn, som også er biodynamiske. Her er en nyhed, som henvender sig til glutenallerikere og alle andre, som vil dyrke den gode smag. At dyrke glutenfrit kræver mere kontrol og rengøring både i marken og i forarbejdningen. Der er nemlig strenge krav, når noget skal kaldes glutenfri. Det er også mere krævende at dyrke biodynamisk. Her er reglerne strengere end reglerne for økologi. https://mad.coop.dk/kolonial/morgenmad-og-mellemmaaltid/havregryn/biodynamiske-havregryn-5707293026629

15.11.2018: Fed fløde: Naturmælk scorer pris for sjette år i træk. På en teknologimesse for fødevarer i Herning kunne mejeridirektør Leif Friis Jørgensen glæde sig over, at selskabets gourmetfløde på 48 procent blev belønnet af dommerne, selv om han nu har modtaget den samme pris ikke mindre end seks år i streg. Kokke, madanmeldere og andre, der har en professionel tilgang til madlavning og ikke mindst har en holdning til fødevarer, siger Leif Friis Jørgensen i telefonen fra Herning. De fem foregående år var det biodynamisk hømælk og jerseyhømælk, som sendte anerkendelsen og prisen til Broderup syd for Tinglev. https://www.jv.dk/aabenraa/Fed-floede-Naturmaelk-scorer-pris-for-sjette-aar-i-traek/artikel/2662197

Hjælp til Høst af Lysrødder. I dette efterår kan vi høste vores første større mængde af lysrødder, vokset i den danske østlige æter geografi. Trods den Sibiriske kulde i foråret og den meget varme sommer, ser det ud til at vi kan høste en del større rødder fra sækkene og mange 1-årige rødder i den lange rende. Den høje loftshøjde i væksthuset gør at Lysrodens stærke opdriftskræfter bliver tydelige og kommer til sin rette udfoldelse. Vi skal også høste de knolde der er dannet på moderrødderne i alle 4 gavle, men selve moderrødderne bliver i jorden fremover. Vi har meget brug for flittige hænder til at hjælpe med dette ’arkæologiske’ arbejde, og forventer at der nok bliver brug for at arbejde to dage, for at gennemføre høsten ordentligt. https://www.lysrod.dk/artikler/ernaeringens-betydning-for-hjernen

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 58

2.11.2018: Can Irish whiskey keep up with demand? The Irish whiskey renaissance is taking the spirits industry by storm, with an abundance of new players and exciting opportunities for growth. In March, Mark Reynier, Waterford Distillery CEO, created the first biodynamic Irish whiskey as part of his terroir-focused approach to whiskey making. The notion behind biodynamic agriculture was first outlined in 1924 by Austrian philosopher Rudolf Steiner, and is designed to enable a farm to become self--sufficient for all its needs, relying on homemade organic fertilisers and naturally occurring plant insecticides. To prepare the biodynamic fertiliser, high quality cow manure is put into cow horns and buried under the earth throughout the winter months. “You go through this lengthy process of growing barley with natural biodynamics – it’s the ultimate extension of barley growing,” explains Reynier. “If I could do it all biodynamically, I would.” https://www.thespiritsbusiness.com/2018/11/irish-whiskey-smaller-brands-face-the-biggest-challenges/

9.12.2018: Invivo frisørsalong på Dale er saman med to andre norske salongar valgt ut til å delta i ein internasjonal konkurranse. – Tenk at ein salong på Dale er med på dette, seier Anette Kvamme, som starta Invivo for eitt år sidan. I hårbehandlingar brukar me til dømes berre reine oljer frå naturen og biodynamiske ingrediensar. Det vil seia ingrediensar som kjem frå jord som har vore minst som har vore minst 25 år utan sprøyting. Vaksdal avis. https://b-m.facebook.com/story.php?story_fbid=2433294530288140&id=2147773368840259

• Gårder

25.09.2018: Byrådet vil betale for bonde i byen. I neste års Oslobudsjett foreslår byrådet å sette av penger til en egen bybonde. Seks millioner kroner ønsker miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg å bruke på urbant landbruk. – Vi kommer med en ny strategi – spirende Oslo – i løpet av høsten. Siden 2017 har vi for eksempel hatt en omfattende tilskuddsordning der borettslag kan søke om penger til dyrkekasser i nabolaget eller til egen hønsegård, sier Berg. – Vi vet at mange biearter og andre pollinerende arter er truet. Når vi dyrker ulike vekster i byen vår gjør vi også byen bedre for bier og annet biologisk mangfold. På samme måte som at alle byer bør ha gode lekeplasser, tror Bastholm at alle kommer til å egne planer og satsinger på utbant landbruk om få år. – De Grønne jobber allerede for urban dyrking i mange norske byer i dag, og venter bare på at de andre partiene kommer etter. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6nRMxO/byraadet-vil-betale-for-bonde-i-byen

1.02.2018: Vestre Gausdal: Nye eiere skal drive økologisk og biodynamisk jordbruk på Kulturstua i Ro. Anne Gamper Solheim og Urs Gamper vil videreføre mye av dagens drift. De nye eierne overtar det særpregede stedet midt i mars. Kulturstua i Ro ble solgt rett før jul, for 4,5 millioner. Dette opplyser eiendomsmekler Hans Christian Gjestvang i Gjestvang Partners. De nye eierne har i 13 år drevet biologisk-dynamisk jordbruk i Østfold, på Lislerud gard i Eidsberg. – Den selger vi i disse dager for å flytte til Gausdal, sier Urs Gamper, som opprinnelig kommer fra Basel i Sveits. Han forteller at hovedgeskjeften på fjellgarden Ro, eller Ruud som er det offisielle navnet, blir økologisk- biodynamisk jordbruk. – Vi vil blant annet samarbeide med driverne på nabogarden Uksum, og vi har et stort nettverk knyttet til Steinerskolen og antroposofi-bevegelsen. Det er i dag stor etterspørsel, blant annet fra myndighetene, etter denne type kretsløpslandbruk, mener Gamper. De nye eierne vil også føre videre noe av mat-, kultur- og turistsatsingen Jacobsen og Dybdal har bygd opp og stått for. – Urtehagen skal pleies, og vi vil fortsatt ha tilbud om kurs, overnatting og servering. Vi har utdannelse som vernepleier og sosialterapeut, og tenker oss også å drive undervisning, for eksempel innen rammen av "Inn på tunet", sier Gamper. Fjellgarden er på 750 mål tomt, med en bygningsmasse der de 16 bygningene har et aldersspenn på flere hundre år. Her er det blant annet en Gildesal med plass til ca. 80 personer og et langhus med både overnatting, kjøkken og årestue. https://www.gd.no/naringsliv/nyheter/turisme/nye-eiere-skal-drive-okologisk-og-biodynamisk-jordbruk-pa-kulturstua-i-ro/s/5-18-588190?key=2018-02-02T06:18:17.000Z/retriever/37dece9596aa3efdaf5db579531de80d76ad7dae

Ommang Søndre på Bondens marked Tøyen hovedgård (Botanisk Hage i Oslo). Her kan du få kjøpt oster, økologisk kjøtt, fisk og vilt, bakervarer, honning, frukt, bær og grønnsaker. Ommang Søndre er en biologisk-dynamisk gård i Løten på Hedmarken. Gården har eng- og kornproduksjon, noe grønnsaker, potet. Husdyrholdet er kuer, geiter, høner og noen ender. Dyra beiter på eng, i hamning og på setervoller 700 moh i Løten allmenning. All geitemelk og en del av kumelken foredles til kvit og brun ost. Ostene ystes tidlig om morgenen i det gamle bryggerhuset på tunet tre dager i uken. Melken pasteuriseres ikke før ysting. Koking av brunost skjer med vedfyring. Dette gir ost med mye smak. En

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 59 del av korndyrkingen er korn til matmel. Slakt og foredling av kjøtt foregår ved Brovoll i Stange. Vi selger kjekjøtt, kalvekjøtt og spekemat av geit. I tillegg selges kje- og geitskinn. https://bondensmarked.no/markedsdag/2018-09-09-botanisk-hage-863

Pengevirke 1-2018: Skaperglede. Rommet mellom fortid og framtid. Ola Aukrust, bonde og gartner på den økologiske gården Nordgard Aukrust (Lom), skriver om hvordan han skaper seg stille og kreative rom i hverdagen. Vise menn har sagt: Ein gong tala stjernene til menneska. No må menneska tale til stjernene. I dette ligg fridomens harde krav. Mindre enn før står skreve i stjernene, – om ikkje Gudane er døde, lever dei iallfall eit meir bakoverlent tilvære. Ansvaret vårt for planeten er reelt, vi er i dag den skapande, kreative kraft på vår vesle, blå klode. Det skapande potensiale er nedlagt i alle menneske, i tillegg til å vera forma av arv og miljø kan vi forme nye uttrykk, gje liva våre eit eineståande, autentisk preg. Utan denne evne ville ikkje fridomen vera verkeleg, og heller ikkje ansvaret for handlingane våre. https://www.cultura.no/arkiv/pengevirke/rommet-mellom-fortid-og-framtid

13.08.2018: Jan Olav Olsson er ny daglig leder i Stiftelsen Ullandhaug økologiske gård. Han overtar etter Anita Middelthon, som går av med pensjon 1. september. Jan Olav er utdannet pedagog fra Steinerskolen, har fotografutdanning, har gått i smedlære og blant annet jobbet som spesialpedagog og miljørådgiver innen rus og psykisk helse. Hans interesser og kunnskaper spenner over et vidt felt, fra musikk, håndverk og kunst, til ølbrygging, jakt, matlaging og hønsehold. Jan Olav kom nå fra jobb i AS3 Employment, et firma som samarbeider med NAV og hjelper arbeidsledige ut i arbeid. http://www.naeringsforeningen.no/meny-topp/nyheter/nytt-om-navn/ny-i-stiftelsen-ullandhaug-okologiske-gard/97acad8d-b638-4737-98e0-11ca4ec95f6d

9.9.2018: Jubel for ost fra Lofoten. Geitost med smak av hav og fjord ble under åpningen av Matstreif i Oslo hedret av den nyoppnevnte Landbruks- og matministeren Bård Hoksrud. – Å få tildelt Spesialitet-merket for Steinfjording med havsmak er en stor anerkjennelse. Spesialitet-merket hjelper oss med å synliggjøre den unike smakssammensetningen på en god måte, sa de to smilende produsentene Marielle de Roos og Hugo Vink da Lofoten Gårdsysteri. Biodynamisk geitemelk fra egen besetning. Steinfjording med havsmak er en økologisk, hvit geitost produsert på biodynamisk geitemelk fra egen besetning, og som ystes i eget gårdsysteri. Geitosten er tilsatt trøffeltang og grisetang, høstet fra nærområdet, som tilfører osten en rund, litt bitter, nøtteaktig aroma som gjør sluttproduktet unik i sin kategori. http://bodøposten.no/jubel-for-ost-fra-lofoten/ 9.09.2018: Spesialitetsmerket til Lofoten Gårdsysteri. – Det stilles høye krav til utmerkelsen, så vi er kjempestolte over at vi fikk den, forteller Lofoten Gårdsysteris Marielle de Roos på telefon fra Norges største matfestival, Matstreif i Oslo. Osteprodusentene Marielle de Roos og Hugo Vink har hatt et samarbeid med André Larsen, tidligere kokk ved Thon Hotel Lofoten om Steinfjording med havsmak. https://www.lofotposten.no/mat-og-naringsmidler/lofoten-gardsysteri/lofoten/spesialitetsmerket-til-lofoten-gardsysteri/s/5-29-413117 6.09.2018: Nå gjør ekteparet Marielle de Roos og Hugo Vink seg klare for Oste-VM i Bergen i november 2018. Norge blir det første skandinaviske landet som arrangerer ett verdensmesterskap i ost. Det bidrar til å bygge Norge som en internasjonal anerkjent matnasjon, og øker verdiskapingen for mat- og reiselivsaktører i norsk landbruk. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/osteprodusent-fra-lofoten-til-oste-vm/id2609939/ 6. oktober: Åpen økologisk gård på Lofoten Gardsysteri, Saupstad. Det blir mange aktiviteter, og du får bli med på omvisning rundt på gården og i ysteriet. I gårdskaféen serveres deilig økologisk mat.

7.06.2018: Jes vil leve af sin køkkenhave. Jes Hjort-Malmberg producerer friske biodynamiske grønsager, bær og frugter. 29-årigen fra Darum har droppet sin karriere som forsikringssælger og solgt sin Tesla til fordel for noget mere minimalistisk. Han vil leve af at dyrke og sælge biodynamiske grønsager fra sin ”forvoksede køkkenhave”. Selve dyrkningsarealet er helt nede på under 1.500 kvadratmeter. Kendt fra blandt andet Frankrig, hvor mange tjener deres udkomme ved at dyrke grønsager og sælge dem på markedet. I USA kaldes det ”small farming”. Jes Hjort-Malmberg håber, at flere vil prøve det. https://www.tvsyd.dk/artikel/jes-vil-leve-af-sin-koekkenhave-0

22.08.2018: Karl Mikkelsen tryller med sine grøntsager: Kan blive Årets Økolog. For ham er det et livskald at passe på naturen. Han dyrker biodynamiske grøntsager og opdrætter økologisk kødkvæg på 30 hektar ved Brande. - Planterne er i balance og sunde og har deres immunforsvar i orden, lyder det fra økologen, mens han står i sin mark med friske porrer. Når man har en sund og levende jord, så får man også nogle sunde og levende planter. Han har drevet økologisk landbrug siden 1997 - siden 2006

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 60 som et biodynamisk landbrug ved navn Højbo Biogrønt. Det er Netto som i samarbejde med Økologisk Landsforening uddeler prisen som Årets Økolog. Med titlen følger 100.000 kroner øremærket til at udvikle det økologiske landbrug. Vinderen findes efter en afstemning, der slutter den 20. september. https://www.tvmidtvest.dk/artikel/karl-mikkelsen-tryller-med-sine-groentsager-kan-blive-aarets-oekolog

20.03.2018: Kendt biodynamisk landbrug er solgt. De nye ejere af Knuthenlund bliver brødreparret Erik og Andreas von Rosen. Aftalen er, at driften på Knuthenlund fortsat skal være økologisk. Det oplyser den hidtidige ejer Susanne Hovmand-Simonsen. – Det er trist. Men jeg synes, at vi har fundet en rigtig god løsning. Overtagelsen betyder at mejeriet, møllen, gårdbutikken, cafeen og dyrebestanden må lukkes ned. Godset Knuthenlund er kendt for sine økologiske mejeriprodukter til Irma-kæden, og har de seneste år fungeret efter biodynamiske principper. Der er tale om en særlig striks form for økologisk jordbrug, der oprindeligt er udviklet af Rudolf Steiner i 1924. https://www.tveast.dk/artikel/kendt-biodynamisk-landbrug-er-solgt 29.03.2018: Knuthenlund Gods solgte i dag stort set alt inventar efter sidste uges salg. Det biodynamiske landbrug på Lolland blev solgt efter flere års økonomiske problemer. I længere tid ledte ejerne af godset efter en investor, der kunne smide 60 millioner kroner i projektet, men da det ikke lykkedes, blev det økologiske jordbrug til sidst solgt. http://nyheder.tv2.dk/lokalt/2018-03-29-kendt-gods-solgte-ud-af-inventar-det-er-en-sorgens-dag 11.04.2018: – Vi har brug for virksomheder, som skaber mere end bare økonomisk aktivitet. Cirkulær økonomi er på alles læber, og ideen om nul-påvirkning vinder frem. Det er vigtige skridt på vejen, men ikke nok. https://www.information.dk/debat/2018/04/virksomheder-taenker-foerst-fremmest-oekonomi-vaere-klar-fremtiden-nok

• Andelslandbruk

1.03.2018: Håndbok for andelslandbruk – ny revidert utgave. Den er et bidrag til deg som vurderer å starte et andelslandbruk, og et oppslagsverk for deg som allerede er godt etablert, skriver Alexandra Devik, redaktør av håndboken i Oikos. Den første utgaven kom i februar 2015 og var basert på kunnskapen og erfaringen vi hadde fra andelslandbruk i Norge på det tidspunktet. Da fantes det 12-14 andelslandbruk, mens i dag finnes 77 stykker! Det var derfor på høy tid med en grundig revidering. Hele håndboken er oppdatert med tekst, bilder og ny statistikk. Det er kommet et nytt kapittel om muligheter innenfor modellen, og spesielt kapittelet om formell formalisering og økonomi er grundig gjennomgått og kvalitetssikret av juridiske rådgivere blant annet fra Norges Bondelag. Info om Grunnprinsippene for andelslandbruk i Norge, som det ble felles enighet om i fjor på den nasjonale nettverkssamlingen, er også integrert i teksten. https://www.oikos.no/aktuelt/haandbok-for-andelslandbruk-ny-revidert-utgave/ 06.04.2018: Ved utgangen av 2017 fantes det totalt 73 andelslandbruk i Norge. Tre av disse hadde pauseår, mens to var etablert, men skulle ha første sesong i 2018. Størsteparten av andelslandbrukene kan sies å gå under kategorien «bondestyrte» andelslandbruk. Uten at det er noe klart skille, pleier den juridiske formen på disse å være enkeltpersonforetak, mens de mer «forbrukerstyrte» ofte er samvirker. Mange er en mellomting mellom disse. Øverland andelslandbruk hadde 343 hele andeler solgt i 2017, mens det var ca. 490 mennesker som spiste av disse andelene. En annen grunn til det høye tallet på mennesker som spiste av andelen er en restaurantandel Skjølberg Søndre har solgt til Credo i Trondheim. Samarbeidet mellom disse er veldig omfattende og grønnsaker fra Skjølberg Søndre utgjør hoveddelen av råvarene som brukes året gjennom på restauranten. Vi har beregnet at omtrentlig 1500 mennesker spiser av denne andelen. https://www.oikos.no/aktuelt/andelslandbruk-2017-oppsummert/ 10.05.2018: Årets viktigste møteplass for andelslandbruk. Nasjonal nettverkssamling i juni på DIGS i Trondheim. I år blir det ekstra fokus på andelslandbruk som buffer mot nedbygging av matjord, samt foredrag om agronomi og sosialt fellesskap, forteller prosjektleder for andelslandbruksprosjektet i Økologisk Norge, Alexandra Devik. https://www.oikos.no/aktuelt/aarets-viktigste-moeteplass-for-andelslandbruk/

27.09.2018: Bonden deler jorde med 24 familier: – Det føles som om jeg gjenopplever barndommen min. For nesten 3000 kroner dyrker familien maten sin selv. – Det burde være en menneskerett å få tilgang til brakk matjord, sier Kjell Lønning på Stord. 72-åringen ble andelsbonde i fjor. 24 familier er med og jobber i åkeren på gården hans, hver onsdag og lørdag er den full av folk som graver, luker og høster under hans kyndige overoppsyn. I den nye rollen min som andelsbonde får han lov å drive med voksenopplæring også. Handlingsboren kunnskap, kaller han det han sprer i åkeren.

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 61

Andelslandbruk.no har oversikt over andelslandbrukene som allerede finnes i Norge. For den som heller vil dyrke maten hjemme i hagen, se Datsja.no, sarabackmo.no https://www.aftenposten.no/bolig/Bonden-deler-jorde-med-24-familier--Det-foles-som-om-jeg-gjenopplever-barndommen-min-12334b.html

31.10.2018: Danske skolehager inspirerer norske andelslandbruk. Flere får øynene opp for læringspotensialet i åkeren. Mange andelslandbruk går i front ved å inkludere skoler, barnehager og asylmottak i landbruksdriften. Tidligere denne måneden møttes representanter fra ti norske andelslandbruk og lokalpolitikere fra Porsgrunn, for å høre mer om hvordan den danske organisasjonen Haver til Maver har jobbet med å etablere 38 skolehager etter deres grunnprinsipper. Haver til Maver er en bevegelse som jobber for mer mat, hage og natur i barn og unges oppvekst. Organisasjonen har jobbet med skolehager i 15 år, og fungerer som en paraplyorganisasjon for ulike aktører som jobber innen det samme feltet. De 38 skolehagene som følger grunnprinsippene til Haver til Maver når ut til om lag 7.000 barn. I tillegg finnes det dobbelt så mange skolehager i Danmark, men disse er ikke direkte knyttet til Haver til Maver konseptet. https://okologisknorge.no/aktuelt/nyheter-om-prosjektene/andelslandbruk-nyh/danske-skolehager-inspirerer-norske-andelslandbruk/

• Økolandsby

31.01.2018: Økolandsby på Skoklefall? - Halleluja! Hestene på Skoklefall gleder seg, og ser frem til å få en økolandsby på sletta! I kjent stil, går SVs Christian Hintze Holm til frontalangrep på alt som er nytt og spennende på Nesodden. Nå er det antroposofene som er gjenstand for Christians skepsis og vrede. Antroposofien har et solid fotfeste på Nesodden. Steinerskolen og alt den står for har bidratt til å skape ”Annerledeskommunen Nesodden”, et begrep jeg synes vi skal være stolte av. En økolandsby på Skoklefall vil befeste inntrykket av ”annerledeskommunen”. På samme måte som Sunnaas har gjort Nesodden til ”rehabiliteringskommunen” i Norge. Vi må ta vare på, og videreutvikle de tankene og ideene, som i sin tid ble fremsatt av foregangsmenn som Rolf Sunnaas og Øystein Parmann. Uten Rolf og Øystein (og mange andre ildsjeler) tviler jeg på at Sunnaas sykehus og Steinerskolen hadde blitt til på Nesodden. https://www.amta.no/debatt/miljo/bolig/okolandsby-pa-skoklefall-halleluja/o/5-3-318553 1.03.2018: Ønsker vi å bygge her? Amta presenterte forslaget om økolandsby 16. februar, en god og bred presentasjon hvor de spør MNBU professor Petter Næss om hva betyr «øko» og hva er en «økolandsby»? Det er per i dag flertall for å omgjøre LNF-område og del av Nesoddmarka «hensynssone bevaring av naturmiljø» på Skoklefall til byggeområde. Det fins ingen «Markalov» med en markagrense for Nesodden, slik det er for Oslomarka. - I følge Frederica Miller og deres konsept skal jorda på Skoklefall gård ikke nedbygges, men brukes til parsellhager, økologisk hagebruk m.m. Men erfaringene fra tidligere parsellhager ved Steinerskolen var at parsellene ble liggende brakk fordi interessen etter en stund dabbet av. Etter mitt syn er det et vanlig boligfelt. https://www.amta.no/debatt/okolandsby/bolig/onsker-vi-a-bygge-her/o/5-3-327886

• Kokk, servering, salg

4.01.2018: Italiensk bakst med Dag Tjersland, Norges fremste italiakokk. I kjøleskapet har han til enhver tid fire ulike surdeigskulturer. Tjersland viser frem noen av meltypene han liker best. Steinmalt hvete fra Holli Mølle, rugmel fra Holli Mølle, semolina grano duro, økologisk tipo 00- hvetemel fra Panzini, Italia, finmalt rug fra Holli Mølle, emmer fra Holli Mølle. Han er opptatt av økologi og det han selv kaller «levende mel», dels fordi industrielt mel ikke kan brukes til å lage surdeig, hans foretrukne hevningsmetode. – Jeg har ikke lyst til å si noe negativt om vanlig gjær fra butikken, det er faktisk et ganske bra produkt. Det er ikke usunt, men jeg bare synes ikke det har samme effekten på smaken og måten brødet løfter seg, sier Tjersland. https://www.dn.no/smak/2018/01/04/1532/Italiensk-bakst/ny-spalte-italiensk-bakst-med-dag-tjersland

4.04.2018: Etterspørselen etter økologisk mat i fjellet må møtes av lokale bønder. – Vi ønsker å servere økologisk mat. Vi vil jo ta vare på og bruke kulturlandskapet, sier bestyrer ved Gjendesheim Turisthytte, Marius Haugaløkken. Inge Lindseth Haugaløkken har gått inn i et samarbeid med Oikos – Økologisk Norge. Målet er å bedre tilgangen på lokale, økologiske råvarer til kjøkkenet på DNT-hytta, som ligger ved porten til Jotunheimen nasjonalpark. Inge Lindseth i er leder for prosjektet «Økobønder møter turistbedrifter i fjellet». Prosjektet er en del av prosjektet "Økologisk mat innen kultur, friluftsliv

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 62 og idrett" som støttes av Landbruksdirektoratet. Gjendesheim bidrar også med egne midler inn i prosjektet. https://www.oikos.no/aktuelt/etterspoerselen-etter-oekologisk-mat-i-fjellet-maa-moetes-av-lokale-boender/

15.02.2018: I nye lokaler. – Jeg vil ikke si at jeg ønsket en forandring, men se deg rundt her da, sier Credo-kokk Heidi Bjerkan. Restauranten gjenåpner i nye lokaler på Lilleby i Trondheim. I bakgrunnen et kunstverk av Sverre Koren Bjertnæs Bjertnes, som lokalet er full av. – Jeg fikk muligheten, og tok den. Både Credo Restaurant og lillesøsteren Jossa har tatt seg inn i det 850 kvadratmeter svære maskinhallen. https://www.dn.no/smak/2018/02/15/1633/Restauranter/-jeg-fikk-muligheten-og-tok-den 4.07.2018: Vippa-gründer nominert til internasjonal prestisjepris – Stor stas! utbryter Heidi Bjerkan. Hjemme i Trondheim har Heidi Bjerkan drevet suksess-restauranten Credo i over 20 år. Nå kan Slottets tidligere kjøkkensjef få nær 1 million kroner å dele ut til ideelle prosjekter. Blant 140 navn fra hele verden går kokken og innovatøren fra Trondheim videre til finalen i The Basque Culinary World. På Vippa satser Bjerkan og samarbeidspartner Erlend Mogård-Larsen på biodynamisk kretsløpsjordbruk, integrering og opplæring. https://www.aftenposten.no/osloby/i/oRGGwB/Vippa-grnder-nominert-til-internasjonal-prestisjepris 24.09.2018: Bakkekontakt på kjøkkenet. En kokk har påvirkningskraft langt utover tallerkenen; på bonden, gjesten, den ansatte og alle som sitter og ser på. Heidi Bjerkan er en kokk som tar dette på alvor. Hun har en kompromissløs innstilling til råvarer og hvordan de dyrkes, og en stor ydmykhet for håndverket og menneskene bak. Den agro-økologiske gården Skjølberg Søndre i Svorksmo og småbruket Fannremgården i Orkdal er Credos hovedleverandører og nære samarbeidspartnere. Skjølberg Søndre er en biodynamisk kretsløpsgård drevet av Elin Östlund og Carl Erik Skjølberg, og en arbeidsplass for psykisk vanskeligstilte og mennesker med funksjonsnedsettelse. https://fagpressenytt.no/artikkel/bakkekontakt-på-kjøkkenet

5.10.2018: Himkok på topp 50 lista over beste barer i verden. I en sidegate i Oslo. - Det er jo helt fantastisk! sier Joakim Olsson, daglig leder på baren Himkok i Oslo. Cocktailtrend fra USA brer seg i alle store norske byer. Himkok-gjengen hadde en ekstra god grunn til å feire denne kvelden, de vant nemlig Ketel One Sustainable Bar Award, som blir tildelt en bar som driver bærekraftig. - Bærekraftig både ved at vi bruker økologiske og biodynamiske råvarer og har lokale leverandører, men ikke minst at personalet har gode rettigheter som feriepenger, overtid og pensjon, sier Olsson. https://www.dagbladet.no/mat/ny-karing-i-en-sidegate-i-oslo-ligger-en-av-verdens-beste-barer/70285993

26.11.2018: Bøndene blir digitale: – Nå kan du kjøpe lokalmat på Facebook. Salget av kortreist mat har eksplodert. – Jeg har nesten sluttet å handle i butikken. Og det aller beste er at jeg får treffe bonden selv. Dermed vet jeg også at maten ikke er utspedd med masse rart, sier Anne Hilde Hagland. Hun er én av over 100.000 norske kunder som nå handler på denne måten i Norge. Reko-ringer (en salg- og distribusjonsmodell for lokalmat), der kundene kan bestille mat direkte fra bonden via Facebook, er en ny salgskanal for norske bønder og andre matprodusenter. Etter at lokale bønder gikk sammen i fjor høst, har antallet Reko-ringer økt fra tre til 35. Reko-ringene har egne Facebook-grupper hvor kundene blir medlemmer. Her kan de enkelt bestille fra de ulike matprodusentene. For så å hente varene på bestemte steder. https://www.nrk.no/rogaland/salget-av-kortreist-mat-tar-helt-av-1.14311975

27.04.2018: Københavnsk taco-vogn er Europas bedste gademad. Tidligere dessertkok på Noma, den amerikansk-mexicanske Rosio Sanchez, ved åbningen af hendes taqueria ved Torvehallerne, Hijos de Sanchez. da hun i 2015 skiftede et af verdens mest feterede spisesteder ud med en madbil for at finde tilbage til sine rødder. Eksempelvis importerer Rosio Sanchez selv tørrede majs fra Mexico, som hun koger og kværner til majsmel, og osten produceres lokalt af biodynamisk mælk på et mikromejeri. http://www.aok.dk/restaurant-og-cafe/koebenhavnsk-taco-vogn-er-europas-bedste-gademad

30.10.2018: Best i klassen på økobrød. Rema 1000 Stasjonsveien Oslo selger mest økologisk brød av alle Rema-butikker i Region Oslo og Midtre Østland. Av en total brødomsetning på omkring 3,5 millioner i året utgjør salget av økologiske brød fra Kolonihagen nå 20 prosent på Rema Stasjonsveien. – For meg betyr Kolonihagen først og fremst kvalitet, sier kjøpmann Caroline Strutz Grimstad. Butikken ligger et steinkast fra Steinerskolen på Hovseter med et stort Steiner-miljø og mange interessert øko- kjøpere. - Det gjelder å gi dem det de vil ha. Men vi må jobbe med produktene. Caroline Strutz Grimstad startet Rema Stasjonsveien for 3 år siden. Kolonihagens produkter er i så måte en styrke. -

Mange er villige til å betale det lille ekstra for kvalitet. https://holocron.mynewsdesk.com/v1/articles/a87eda52be471772cefe1785a5508062/preview

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 63

17.04.2018: Selger økologisk under Kollen. – Jeg tror Kolonihagen blir et pluss for oss først og fremst fordi det er veldig gode produkter, sier remakjøpmann Vegard Nilsen. Med sin beliggenhet ved foten av Holmenkollåsen har Rema 1000 Arnebråtveien et kjøpesterkt publikum. Butikken har fått et stadig bredere utvalg av øko-produkter. Per i dag har butikken rundt 60 produkter fra Kolonihagen i hyllene. - Kolonihagen er innovative og tilbyr oss noe nytt. Unike produkter med høy kvalitet og med fin emballasje, noe folk setter pris på. http://tomcat-pm.intermedium.com/pdf/Dagligvarehandelen/2018/04/17/Dagligvarehandelen.2018-04-17.1-1-1-1.1-1-1-1.14-15.pdf

• Biodynamisk vin

15.03.2018: Vinskolen: – Biodynamikk er som religion. Michel Gassier er fransk vinmaker og en fyr som ikke driver med jåleri. – For meg var det enkelt. Jeg ville lage bedre viner. Alle vinene jeg likte best, de som hadde balanse og eleganse, var biodynamiske eller økologiske. Dermed la jeg om, sier han. Salget av økologisk vin har økt med mer enn 50 prosent på Vinmonopolet bare siden 2014. Produsentene som lager biodynamisk vin, tar økologien et skritt videre. De er inspirert av filosofen Rudolf Steiner, han som grunnla den filosofiske retningen antroposofi og Steinerskolen. I 1924 holdt han en serie foredrag som skulle få stor betydning. Han mente plantene måtte sees i sammenheng med blant annet månefasene. I stedet for kjemiske produkter, sprøyter de vinstokkene med selvlagde preparater for å øke motstandsdyktigheten i plantene. De tar kumøkk, legger i et kuhorn og graver det ned i jorden. Etter noe tid, graver de opp hornet og blander innholdet ut med vann, slik at det blir en slags møkk-te. De rører i gryten på spesielle dager. To ganger mot høyre og én til venstre. Alt på ramme alvor. Et annet kjent preparat er kamilleblomster gravd ned i kutarm. Hvordan kan dette virke? Jeg vet ikke. Ikke alle som driver med biodynamikk forstår det heller. Men de mener at det virker. Du kan dele biodynamikerne i to: a) Menigheten og b) dem som følger prinsippene uten en antroposofisk overbevisning, men ut fra kvalitetshensyn. Michel Gassier er i sistnevnte kategori. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/A2XLeM/Vinskolen-Dette-bor-du-vite-om-okologisk_-biodynamisk-og-naturvin?

13.07.2018: Niende generasjon. Philipp David Catoir styrer eiendommen Müller-Catoir fra 1600- tallet i vinregionen Pfalz i Tyskland. Med sine over 23.000 hektar med vinmark er vinregionen Pfalz helt sørvest i Tyskland den nest største vinregionen i landet. Her ligger vinhuset Müller-Catoir, eid av samme familie siden 1744. Det styres nå av niende generasjon – med Philipp David Catoir i front. Vinmarkene dyrkes nå økologisk og biodynamisk, og kvaliteten har steget markant. https://www.dn.no/smak/2018/07/13/1407/Vin/etter-at-vinhuset-startet-okologisk-dyrking-steg-kvaliteten-markant

3.02.2018: Ingvar Kamprads vingård Domaine de la Navicelle på franska Rivieran. Hans osannolika framgång med möbeljätten Ikea är välkänd, men han lämnar också efter sig en vingård i Provence. – Fram till 2006 gick den här vingården inte speciellt bra, men då ändrade vi inriktning till ekologiskt vin och fick framgångar. 2009 tog vi ytterligare ett steg i satsningen och började göra biodynamiskt vin. Nu går det riktigt bra, säger Jannick Utard som driver gården. – Kamprad trodde på vårt arbete med biodynamiskt vin. Biodynamisk vintillverkning kan vara kostsamt och invecklad. Man utgår från antroposofisk lära och filosofen Rudolf Steiners idéer om att vingården ska betraktas som en levande organism. Det avskräckte aldrig Ingvar Kamprad. – Det biodynamiska jordbruket går ut på att respektera livet. Vi behandlar inte vinrankorna med kemiska produkter utan med olika växter, säger han. – Varje dag är speciell, säger Utard. Vi följer en kalender där varje dag har sin influens. Till exempel har vi en blomdag, klockan fem på morgonen dagen efter går vi över till en lövdag. Vi följer himla- kropparnas konstellation och gravitationen runt jorden. Vi är sju procent av den ekologiska vintillverkningen och en procent av all vintillverkning i Frankrike. https://www.expressen.se/nyheter/-kamprads-franska-vingard-i-sorg-var-foralskad-i-garden/

21.02.2018: Etter et cruise med Hurtigruten i Antarktis stoppet ekteparet Grete Reimers og Gunnar Strøm i Chile, hvor også andre fanabuer bor. Skipsreder Dan Odfjell reiste til Chile, hvor han slo seg ned i den solfylte Maipo-dalen. I 1982 kjøpte han en fruktplantasje til spottpris, og planene om å plante vinmarker ble satt ut i livet. Den første årgangen med druer til vinproduksjon ble høstet i 1998. Vinmarken i Maipo ligger 405 meter over havet, og er sertifisert både økologisk og biodynamisk. Odfjell-familien har importert og startet avl av fjordhest. I alt 20 hester brukes til alt fra arbeid på gården til turer med turister. https://www.fanaposten.no/folk-i-fana/odfjells-vineventyr/reprbt!aEB5u395rMyYWS3lQD7lPQ/

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 64

13.04.2018: Biodynamics; a very strange concept. These days biodynamic agriculture is often assumed to be a standard of excellence in agriculture or viticulture, although it widely misunderstood by the general public, who presume it to be a category of organic farming. Biodynamics, derived from anthroposophy, is a kind of occultism, supposed to harness “cosmic” and “terrestrial” forces that can be activated or controlled by herbal preparations, and which are meant to have an impact on the composition of the soil and soil organisms. The founder of this theory, known as biodynamics since the 1930s, was Rudolf Steiner, an Austrian occult philosopher, who, in 1924, shortly before his death, invented it out of thin air in his study, without ever having contact with the business of agriculture and with no training in the field. The idea of herbal preparations that could influence terrestrial and cosmic “forces” were born out of R. Seiner’s pure intuition, without any factual justification ever being claimed or produced by him or anyone else. https://www.europeanscientist.com/en/features/biodynamics-a-very-strange-concept/

20.04.2018: The 9 Most Beautiful Biodynamic Wineries in the World. In honor of Earth Day, AD digs up the premier aesthetically compelling natural vineyards on the planet, from South Africa to Oregon. https://www.architecturaldigest.com/story/beautiful-biodynamic-wineries

13.02.2018: We Blind-Tasted Biodynamic Wines According to the Lunar Cycle. Here’s What Happened. The Gwyneth Paltrow effect is real. Americans are paying more attention than ever to organic and biodynamic products. More than 80 percent of us buy organic products for our households, and the organic wine market is predicted to grow by nearly 10 percent annually through 2021. Biodynamics, a moon-centric science whose adherents coordinate agricultural efforts with the lunar cycle, is now gaining popularity within the wine community. For one thing, my perceptions of the wines had no correlation to the given biodynamic calendar days. But it confirmed the results of a larger New Zealand study published in January 2017, which found no reliable difference between fruit and root days across tastings of 12 Pinot Noir wines conducted by 19 tasters. https://vinepair.com/articles/lunar-cycles-biodynamic-wine/

19.07.2018: How Climate Change Has Altered the Way. Cristal Champagne Is Made With a visionary in charge, the historic Louis Roederer Champagne house has superbly adapted all its wines to global warming and an evolving world. Biodynamic viticulture — a variation of organic agriculture developed by the Austrian philosopher Rudolf Steiner — was gaining popularity in the 1990s among vignerons, particularly in Burgundy, where renowned producers like Domaine Laflaive and others swore by it. Each year, Mr. Lécaillon and his team tasted the results blind, then compared. “After four or five years we were 100 percent able to identify the wines from biodynamic soils,” he said. “More intensity, more clarity of fruit, a velvety texture and a link between fruit and acidity. “It’s a very intelligent way of farming,” he said. “I don’t understand Steiner at all, but I see the results.” https://www.nytimes.com/2018/07/19/dining/drinks/champagne-louis-roederer-cristal.html

28.09.2018: Biodynamic wine and the Hogwarts school of viticulture. ‘Even non-biodynamic wine producers are careful to time their bottling with the phases of the moon’. Monty Waldin, a wine writer and biodynamic specialist, estimates that last year about 5 per cent of the world’s vineyards were certified organic or biodynamic. In 1999, it was less than 1 per cent. The principles of biodynamics were outlined by the philosopher Rudolf Steiner in the 1920s. Steiner’s insistence that a farm should be a holistic ecosystem rather than a commercially efficient monoculture is a much further step away from conventional science, but has resulted in a dramatic increase in fauna to be found on the land of biodynamic practitioners. Prominent biodynamic wine producers Some of these certified producers also make non-biodynamic wines. https://www.ft.com/content/670b08ce-c11a-11e8-8d55-54197280d3f7

11.12.2018: Your Guide to Sustainable Wine Certifications. Demeter Biodynamics is the next step beyond organics. Based on Rudolf Steiner’s ideology, biodynamics views the entire estate as a living organism. Naturally occurring cycles like moon phases dictate when to harvest, and there’s even a calendar for optimal wine-tasting days. Special concoctions of herbs, minerals and manure may also be planted in the soil to aid fertilization. It’s one of the few certifications recognized globally, but in the U.S., just a handful of wineries like Hedges Family Estate have earned Demeter’s “Certified

Biodynamic” seal. https://www.winemag.com/2018/12/11/sustainable-wine-certification-guide/

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 65

• Utdannelse, BINGN

23.02.2018: Starkare utbildning inom gröna näringar. Skillebyholms trädgårdsutbildning och Järna Naturbruksgymnasium i samverkan. Idag importerar vi i Sverige över 50 % av vår mat. Vi är helt beroende av att dagens globala transportsystem fungerar optimalt för att vi ska ha tillräckligt med mat på våra bord. Detta samtidigt som många mindre lantbruk tvingas lägga ned. Södertälje Kommun har under många år jobbat med frågor rörande ekologisk och närodlad mat, nu tar man nästa steg genom att ta fram en unik livsmedelsstrategi för kommunen. Bland de kompetenser och resurser som kommunen har tillgång till för att förverkliga en sådan strategi syns bl.a. utbildningsverksamheter som sedan länge har haft fokus på biodynamisk/ekologisk odling. http://www.mynewsdesk.com/se/groena-kusten/pressreleases/starkare-utbildning-inom-groena-naeringar-2402277

15.05.2018: Vi kjøper stadig meir økologisk mat, men talet på økologiske bønder går ned. Folk i Norge kjøper økologisk mat for fleire milliardar kroner årleg. Anders Flatlandsmo og Marita Fletre er snart uteksaminerte frå Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Økologisk landbruk noko dei ønskjer å leva av i framtida. – Økologisk landbruk er i medvind. I 2006 omsette daglegvarebutikkane økologiske varer for litt mindre enn 500 millionar kroner. I 2017 var omsetnaden auka til over 2,6 milliardar kroner. For to år sidan samla jordbruksnæringa seg bak prosjektet «Landbrukets Økoløft». For medan etterspurnaden etter økologisk mat har auka jamt og trutt, har ikkje produksjonen klart å henga med. Markus Brun Hustad, prosjektleiar for «Landbrukets Økoløft». – Meir og meir av det me kjøper i dag blir importert, og det ønskjer me å gjera noko med. https://www.nrk.no/sognogfjordane/kjoper-okologiske-varer-for-milliardar-1.14045423

BINGN - education in biodynamic farming. Søknadsfrist er 15. oktober 2018 for å bli student i fjerde kull. I november 2018 vil en klasse på 12 studenter avslutte sin utdannelse. Etter 4 år har vi nå bygget opp en god struktur og har meget kompetente lærerkrefter i alle fire nordiske land. http://www.bingn.org

• Oikos – ØKOUKA

14.04.2018: Oikos bytter navn til Økologisk Norge! Det bestemte landsmøtet. Et enklere og mer selvforklarende navn som kommuniserer hvem vi er og hva vi står for. Bakgrunnen for endringen er at det lenge har vært en diskusjon i organisasjonen om omkring navnet Oikos, som kommer av gresk og betyr hus, husholdning og jorden vår - i en vid betydning. – Det gamle navnet har lenge vært vanskelig å kommunisere. Vi har ofte opplevd at navnet Oikos har blitt forvekslet med andre navn innen

økobevegelsen, som Debio og Helios, sier daglig leder Børre Solberg. https://www.oikos.no/aktuelt/nytt-navn-oekologisk-norge/ 15.04.2018: Økologisk Norge har hatt et godt landsmøte på Røros i helgen. Vi tok en prat med tre av deltakerne for å finne ut av hva som engasjerer dem. Elise Matilde Lund, observatør fra OOØH og Landbruks- og forskningsformidler på Vitenparken i Ås. – Det biologiske livet i jorda er viktig for meg, og siden jeg jobber som forskningsformidler er jeg opptatt av forskning på dyrkningsmetoder, mat og jordkvalitet. Hanne Prøis Kristiansen, delegat fra Økologisk Buskerud og andelsbonde: – For meg er det viktig at folk får erfaring med ren mat og hvor maten kommer fra, at vi har en nærhet til matproduksjonen og naturen, dette er prosjekter som Økouka og Andelslandbruk godt egnet for. Jostein Trøite, leder i landsstyret Økologisk Norge og tidligere økobonde: – Det er viktig at det offentlige følger opp med et mål for økologisk forbruk. Dette vil sikre stabilitet i marked og gi en langsiktig trygghet for bønder. https://www.oikos.no/aktuelt/tre-paa-gangen/

1.03.2018: Ny leder for Økouka: Kathrine Kinn overtok som ny prosjektleder for Økouka 1. mars, etter at Markus Brun Hustad tok over ledelsen i Landbrukets Økoløft ved årsskiftet. Kathrine Kinn har én fot i jordbruket, én fot i miljøbevegelsen og en hånd i akademia. Det kommer godt med i det tverrfaglige samarbeidsprosjektet Økouka. Kathrine har lenge vært aktiv i organisasjonen Spire, hvor hun har sittet i klimautvalget, matutvalget og styret. Vervene i Spire ledet til engasjement som leder i Alliansen Ny Landbrukspolitikk (ANL). https://www.oikos.no/aktuelt/ny-leder-for-oekouka/ 18.09.2018: Klart for ØKOUKA! – For at vi skal ha økologiske produsenter må det være en etterspørsel. Derfor er det bra og viktig at økosalget øker jevnt, sier prosjektleder Kathrine Kinn. Nettopp det viser landbruksdirektoratets siste rapport for produksjon og omsetning av økologiske

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 66 landbruksvarer. I første kvartal 2018 ble det solgt økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen for 1,4 mrd. kroner. Dette er ni prosent mer enn i samme periode i 2017. Det er veldig gøy å se at salget av norske økologiske oster økte med 59 prosent første halvår i år. https://landbruk24.no/klart-for-okouka-over-hele-landet/

• KORE

KORE.no: Hva skjuler seg i matjorda og hva sier forskerne om hvordan vi best kan ivareta den? I jord finnes billioner av bakterier, sopp og andre organismer som tilsammen utgjør et komplekst symbiotisk økosystem. I dette økosystemet omsettes næringsstoffer, og vann absorberes, filtreres og lagres. Det amerikanske landbruksdepartementet, USDA, har laget et presist og kortfattet faktaark om fire prinsipper for å opprettholde god jordhelse. http://www.kore.no/principles-for-high-functioning-soils. NIBIO ga nylig ut rapporten "Jordsmonnstatistikk i Norge". Rapporten presenterer jordsmonnstatistikk for jordbruksarealer. http://www.kore.no/jordsmonnstatistikk-norge/ 7.06.2018: Småkryp i jordbruket. Insekter i landskapet og mikroliv i jorda er både til nytte og besvær i matproduksjonen. I Koredatabasen har vi samlet forskning på småkryp og hvordan de på ulike måter spiller en rolle i landbruket. Mange landbruksavlinger, som frukt, bær og oljeplanter er avhengige av insektspollinatorer, og mange norske plantearter begunstiges av blomsterbesøk fra insekter. Gå til Kores temaside for forskning på pollinerende insekter. http://www.kore.no/blogg/smakryp-i-jordbruket/ To nye spalter er på plass i Korebloggen. Hver måned skal vi presentere en masterstudent og en matprodusent. Første student er Svein-Magne Gjessing og hans masteroppgave: Hvordan kan bonden bli veien til en bærekraftig samfunnsutvikling i Luster kommune? http://www.kore.no/blogg/manedens-master-bonden-kan-bli-veien-til-en-baerekraftig-samfunnsutvikling-lokalt-landbruk-i-lys-av-globale-klima-og-miljoproblemer Månedens matprodusent; vi har snakket med Else Skålvoll Thorenfeldt på familiebruket Korsvold Gård på Hvaler. http://www.kore.no/blogg/manedens-matprodusent-else-skalvoll-thorenfeldt Innovativ metod för integrerad bekämpning av gråmögel och mjöldagg i växthustomater. Genom belysning med valda våglängder inom det blåa och röda spektret förbättras etablering av mikrobiologiska bekämpningsmedel (BCA) och motverkas de två sjukdomarna direkt. http://www.kore.no/integrerad-bekampning-i-nytt-ljus

6.12.2018: Stiftelsen Kore har inngått en samarbeidsavtale med Vitenparken på Campus Ås. Begge stiftelsene jobber med formidling av forskning på mat, landbruk og miljø. – Målet med samarbeidet er at kunnskap om mat, matproduksjon og matkvalitet skal bli tilgjengelig for enda flere. Gjennom vårt samarbeid om kommunikasjon av forskning på bærekraftig mat og jordbruk ønsker vi å være et nasjonalt forbilde for nyskapende forskningskommunikasjon, sierElise Matilde Lund, daglig leder i Stiftelsen Kore. http://www.kore.no/blogg/kore-inngar-samarbeid-med-vitenparken-campus-as/

• Glyfosat og GMO

26.01.2018: Fant spor av glyfosat i importerte matvarer kjøpt i svenske matbutikker. Mattilsynet i Norge mener det ikke er grunn til uro. SVT ønsket å undersøke i hvilken grad glyfosat forekommer i importerte matvarer fordi det i Sverige er det forbudt å sprøyte glyfosat på avlinger i vekstperioden. Frokostblandinger, linser og kikerter solgt i svenske butikker inneholder spor av glyfosat. Monsantos ugressmiddel Roundup har i flere tiår vært redningen for bønder verden rundt, men også gjenstand for stor debatt grunnet virkestoffet glyfosat. Årsaken er striden rundt de helsemessige konsekvensene av glyfosat. Bekjemper ugress og er det mest brukte plantevernmiddelet i Norge. Det årlige norske forbruket er omtrent 300 tonn. Over en million europeere ønsker at produktet forbys, men EU fornyet i fjor lisensen for salg med fem år etter en lang dragkamp i EU-kommisjonen. https://www.nrk.no/urix/fant-spor-av-glyfosat-i-importerte-matvarer-1.13881955

15.01.2018 Nye GMO-er kan true framtidas mat. Oikos krever full åpenhet, regulering og merking av alle typer genredigerte organismer og sier klart nei til de «nye» GMO-ene med hensyn til økologisk landbruk. 18. januar kommer EU-domstolen med foreløpige konklusjoner om hvorvidt noen av de nye teknikkene for genredigering faller utenfor rammen av den europeiske lovgivningen om GMO. Domstolens endelige konklusjoner forventes i midten av 2018. EU-avdelingen av den internasjonale organisasjonen for økologisk landbruk, IFOAM-EU, kunngjør sitt vedtak i en

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 67 pressemelding i dag: Den internasjonale økologibevegelsen krever at også de nye gen-teknikkene skal omfattes av dagens GMO-lovverk. https://www.oikos.no/politikk/nye-gmo-er-kan-true-framtidas-mat/

7.12.2018: Sakläget kring GMO och liknande manipulation av DNA i våra matgrödor är komplicerat och inte lika tydligt svart-vitt som debatten. Den här typen av växtförädling kan ge grödor med vissa egenskaper som bland annat livsmedelsindustrin vill ha – men ingen vet vad det kan få för konsekvenser. Och makten över utsädet riskerar att hamna hos ett fåtal företag via patent. Att ta patent på gensekvenser är ett relativt nytt fenomen inom växtförädling. Det här området utvecklas hela tiden, vilket komplicerar läget ytterligare. I exempelvis USA behöver man inte GMO-märka livsmedel och synen på GMO varierar över världen. Inom EU finns en lagstiftning som säger att alla livsmedel som består av, innehåller eller har framställts av GMO ska märkas. Annika Lüthi är biologisk-geovetare och undervisar på Skillebyholms trädgårdsutbildningar. http://www.ytterjarnaforum.se/mat-odling/ingen-har-facit-pa-gmo/

SEKEM - EGYPT

SEKEM at the BIOFACH 2018, the world’s largest fair for organic products. This year’s focus was on presenting the new SEKEM product line. Starting with teas, oils, legumes or dates, to artichokes or olives – SEKEM offers now for the first time many different products under a SEKEM brand, which are all directly produced in Egypt. Starting in March, the products will be available in Germany in SEKEM’s new Online Shop. http://www.sekem.com/en/sekem-at-the-biofach-2018/?utm_source=mailpoet&utm_medium=email&utm_campaign=SN-Feb-18

03.04.18 SEKEM Spring Festival 2018: A 40-Year Look Back, A 40-Year Look Ahead. For the first time, next to SEKEMs CEO Helmy Abouleish, the festival program was co-presented by two from SEKEMs younger generation: Sarah Abouleish and Rene Floride. The two young SEKEM co-workers received a great applause from the audience. Next to employees, students and pupils, a lot of SEKEM friends and partners came from near and far to attend the annual tradition. Helmy Abouleish Helmy Abouleish concluded the festival by an invitation to the whole SEKEM community – an invitation to reflect and to look into the future. “ https://www.anthroposophie.ch/en/agriculture-nutrition/news/article/sekem-spring-festival-2018-a-40-year-look-back-a-40-year-look-ahead.html

11.4.2018: Helmy Abouleish, SEKEM, becomes UN-Champion for Facing Climate Change. In the framework of the NAP (National Adaption Plan) Expo hosted by the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) from 4 to 6 April in Sharm El-Sheikh. Helmy Abouleish was elected to be the fourth international NAP Champion. This new initiative was initiated by the United Nations Expert Group for Least Developed Countries in order to provide recognition to eminent personalities in the field of climate resilience. http://www.sekem.com/en/helmy-abouleish-becomes-un-champion-for-facing-climate-change/

25.06.2018: Am 22. Juni hat SEKEM den „Luxembourg Peace Prize 2018 für herausragenden Umweltfrieden“ erhalten. Ganzheitliche Förderung von Frieden SEKEM engagiert sich seit über 40 Jahren für all diese Themen. „SEKEM hat das Ziel, Menschen, Gesellschaft und Umwelt durch einen ganzheitlichen Ansatz zu entwickeln, der Ökologie, Wirtschaft, Gesellschaft und Kultur integriert“, so die Begründung der Jury für SEKEMs Wahl zum Preisträger. https://www.sekem.com/de/sekem-erhalt-luxembourg-peace-prize-fur-herausragenden-umweltfrieden/

25.06.2018: General Assembly elected new board Helmy Abouleish is new president of Demeter- International. 21 years after its foundation, a major change is taking place: The pioneers Thomas Lüthi and Susanna Küffer stepped back from their functions. From an association of certifiers and protectors of the Demeter and Biodynamic trademarks, Demeter-International has developed towards an organization taking responsibility for supporting the Section of Agriculture in research, training and advisory activities and for developing the Demeter markets around the world. The Sekem initiative is one example how this vision can become a reality towards supporting an agriculture of the future. Altogether, more than 187.000 ha land are Demeter-certified, 5387 farmers are certified to work under biodynamic methods and 979 processors produce under Demeter standards worldwide. https://www.demeter.net/helmy-abouleish-new-president-demeter-international

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 68

28.08.2018: Biodynamische Fakultät in Kairo eröffnet, Die Heliopolis Universität. Prof. Dr. Mohamed Yousri Hashem, der Präsident der HU und Dekan der neuen Fakultät. Zum nächsten Semester im September können sich internationale ebenso wie ägyptische Studieninteressierte für das kommende akademische Jahr 2018/2019 einschreiben. Alle Seminare werden in englischer Sprache abgehalten. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2712&cHash=b8e99b90a38f17577d2a550dc284fcca

27.11.2018: Oslo Business for Peace: Earlier this month we had the opportunity to visit SEKEM, a comprehensive development initiative founded by the late Dr Ibrahim Abouleish, a 2012 Oslo Business for Peace Award Honouree. Rafik Costandi welcomed us to Bilbeis, Egypt, to give us a first- hand look at SEKEM’s operations. Spanning agriculture, health, education and textiles. SEKEM takes a holistic approach to sustainable development in Egypt, working toward a future where social structures reflect human dignity and all economic activity is conducted in accordance with ecological and ethical principles. First, we got to see a production facility at NatureTex, SEKEM’s company for organic cotton textiles and garments. Here, a team member is seen weaving carpets from leftover material used in the all-organic clothing production. Thank you to Regina Hanel and the team at SEKEM for the warm welcome and tour! «I had a vision of a three-fold project that would allow me to contribute to community-building, humanity, and healing the earth. The desert was like the canvas of a painting, but without a frame.» – Dr Abouleish (1937-2017). http://www.businessforpeace.com/4422-2/

ØKONOMI

• Banker og gavepenger

Juli 2018: Fløjtenisten, der blev direktør for idealisternes bank Andelskassen Merkur, der bl.a. investerer i økologiske og sociale projekter, er siden 1985 vokset fra et beskedent kælderlokale i Aalborg til knap 100 ansatte og hovedsæde i København. Den konservatorieuddannede fløjtenist Lars Pehrson har været direktør i hele perioden. Egentlig ville Lars Pehrson have været fløjtenist i et symfoniorkester. Men da der ikke var nogen ledige job, blev det han hans interesse for naturen, der afgjorde hans karriere. Først som ekspedient i en biodynamisk butik, siden som bankdirektør. Andelskassen Merkur, der i 2016 nåede op på 28.464 kunder og 6.067 andelshavere. Jeg var meget optaget af antroposofien, altså Rudolf Steiners tanker, og jeg brugte en lang sommerferie på at besøge biodynamiske landbrug. For mig var det en ny og spændende måde at se sammenhængen mellem samfund, natur og menneske på. https://www.information.dk/indland/2018/07/floejtenisten-direktoer-idealisternes-bank

18.01.2018: Värderingsbaserade banker presterar bättre. Banker som är inriktade på den reala ekonomin, snarare än den finansiella, har bättre och mer stabil avkastning än de största bankerna i världen visar en studie från Global Alliance for Banking on Values (GABV). De värderingsbaserade bankerna, ibland även kallade sociala banker, fokuserar på de verkliga bankbehoven i samhällena där de verkar. Det handlar främst om den klassiska kärnverksamheten att ge möjlighet för företag och individer att låna pengar som andra kunder har satt in på konton. Allt utifrån ett hållbarhetsperspektiv. Global Alliance for Banking on Values som är ett globalt nätverk av värderingsbaserade banker, frågar sig varför all bankverksamhet inte sköts på det sättet. http://www.ytterjarnaforum.se/tankerum/varderingsbaserade-banker-presterar-battre/

Litteraturhuset 28. august: Kan vi skape et sosialt bankvesen? Hva er fremtiden for etiske banker? Banksektoren er en ofte utskjelt bransje, som blant annet har fått mye av skylda for finanskrisen. Men er det mulig å se for seg et bankvesen som opererer etter andre prinsipper? Kan banken være sted der sparepengene dine blir investert i lønnsomme, bærekraftige prosjekter? Rethinking Economics Norge har invitert Institute for Social Banking i Berlin, Ekobanken i Sverige, Cultura Bank i Norge, for å se på nye løsninger for banksektoren. https://rethinkingeconomicsnorge.com/2018/07/02/kan-vi-skape-et-sosialt-bankvesen

Pengevirke 2017/4: Gavers betydning for samfunnet. Gaveøkonomi er en egen kategori innenfor økonomien. Den fortjener mer oppmerksomhet både fra økonomer og fra individer og bedrifter. Gaver gir nemlig betydelig avkastning på lang sikt, skriver Lars Pehrson, administrerende direktør i Merkur

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 69

Andelskasse, Danmark. Det finnes i utgangspunktet tre ulike måter som vi kan sette penger i arbeid på i den samfunnsøkonomiske prosessen. Vi kan oppfylle behovene våre ved å kjøpe varer eller tjenester. Vi kan utsette behovene våre og i mellomtiden overlate pengene til andre som lån eller investering. Eller vi kan avstå helt fra å dekke våre egne behov og forære pengene til andre. Den tredje måten – gavene – snakker vi ikke så mye om. Gjennom denne stilles jo en del gavemidler til rådighet for flere ting. https://www.cultura.no/arkiv/pengevirke/gavers-betydning-for-samfunnet

31.01.2018: Kein Geld mehr von Porsche - Salzburger Kulturforum Odeion pleite. Peter Daniell Porsche hatte in Salzburg jahrelang ein Kulturforum finanziert. Ein Ersatzsponsor wurde nicht gefunden. Nun hat das "Odeion" Insolvenz angemeldet. https://diepresse.com/home/wirtschaft/unternehmen/5363687/Kein-Geld-mehr-von-Porsche-Salzburger-Kulturforum-Odeion-pleite

31.01.2018: Das Odeïon Kulturforum Salzburg wurde 2008 eröffnet. Ursprünglich als Festsaal der benachbarten Rudolf Steiner Schule nach den Entwürfen des deutschen Architekten Jens Peters geplant und erbaut, hat sich das Odeïon mit seinem Programm aus Schauspiel, Kinder- und Jugendtheater, Jazz- und Weltmusik, sowie Chorkonzerten und Workshops als Kulturinstitution etabliert. Namhafte Orchester wie die Wiener Philharmoniker schätzen vor allem die herausragende Akustik des Saales. https://www.sn.at/salzburg/kultur/das-odeon-salzburg-meldete-die-insolvenz-an-23646337

• Sosial tregrening

DieDrei - Sonderheft - 100 Jahre Dreigliederung: Die Idee der Dreigliederung des sozialen Organismus ist aus der Geisteswissenschaft heraus entwickelt worden. Sie ist kein polit. Programm, sondern zeigt die Kräfte auf, die im sozialen Leben wirken und nach einer harmonischen Form suchen. In drei Aufsätzen, die zwischen 2014 und 2018 entstanden sind, zeigt Stephan Eisenhut, wie diese Idee aus geisteswissenschaftichen Gesichtspunkten von Rudolf Steiner herausgearbeitet wurde. Dabei wendet er sich an ganz unterschiedliche gesellschaftliche Gruppen: 1917 und 1918 zunächst an die aristokratische Führungsschicht, danach an das Bürgertum und 1919 unmittelbar an die Arbeiterschaft. Das Sonderheft gibt einen Einblick, wie Rudolf Steiner seine Idee für die verschiedenen Gruppen ausgestaltete und zeigt die Bezüge zur Gegenwart. https://diedrei.org/details/inhalt/100-jahre-dreigliederung.html

8.10.2018: Wachwerden für weltweite. Probleme ein Verdienst der 68er Bewegung. Prof. Christoph Strawe hat ihre Wirkungen in der Zeitschrift „Sozialimpulse“ unter die Lupe genommen. Aber welche Wirkungen hat die weltweite Jugendbewegung der 68er tatsächlich entfaltet und welches Fazit lässt sich heute ziehen? Als Grundimpuls der 68er sieht Strawe einen Impuls zur Mündigkeit, der sich „antiautoritär“ gegen jede Bevormundung gerichtet habe. Damit hätten bei der 68er Bewegung untergründig Impulse gelebt, wie sie von Rudolf Steiner in der Dreigliederungsidee formuliert worden seien. Auch die Gründung der Partei der Grünen und damit die stärkere Beachtung des Umweltthemas stellen für Strawe eine „späte Frucht“ der 68er Bewegung dar. http://www.nna-news.org/de/nachrichten/artikel/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2714&cHash=2c832e41703a475b553c3c3d51db2730

9.11.2018: Europa i mitt hjärta – avstamp i närhistorien. Det unga 1900-talet blickade mot framtiden med oro, utan visioner; Europaskutan tycktes sakna både roder och kompass. Vad göra? Hur möta tidens utmaningar? Svaret kom att dröja och dröjer de facto ännu idag. Redan fredsfördraget efter 1918 var ett misslyckande, tillika frö till nästa katastrof, 2. världskriget. Seriösa initiativ och förslag gjordes nog i 1. världskrigets slutskede. Rudolf Steiner presenterade en samhällsmodell om social tregrening, där samhället uppfattas som en organism, i vilken rättsväsende, vetenskap och kultur jämte ekonomin är stommen och samarbetar så, att ingen av de tre tillåts dominera. (Här var människan som tänkande, kännande och viljande väsen förebild.) Trots envetna försök vann förslagen inte gehör och ignorerades. Och frågan uppstår: Var övermodet ännu för stort? http://news.abounderrattelser.fi/europa-i-mitt-hjarta-avstamp-i-narhistorien/

• Borgerlønn

8.06.2018: Når en filosof og en antropolog gransker arbeidslivet, finner de ut at det holder å jobbe 15 timer i uken. – At et arbeid blir betalt, betyr ikke nødvendigvis at det trenger å bli utført eller har noen verdi. Begrepet pseudoarbeid har flere betydninger. Én av dem er alt det vi gjør for å skjule

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 70 overfor kolleger at vi egentlig ikke har oppgaver nok til å fylle en 37-timers arbeidsuke. Det andre er alle prosjektene, dokumentasjons- og evalueringskravene, innført i beste mening for å forbedre prosesser og arbeidskulturer, men som i virkeligheten bare hindrer ansatte i å gjøre det de egentlig skal. En god lakmustest er å prøve å forklare hva du gjør til dine nærmeste venner eller familie. På samfunnsnivå argumenterer forfatterne for noe så omveltende som borgerlønn – altså en fast månedslønn for å garantere en minimumsinntekt uavhengig av arbeidstid – og har flere forslag til hvordan til hvordan det kan finansieres. – Frivillig arbeid blomstrer i Danmark. Det tyder på reell interesse og et behov, mener Nørmark, som mener det er «den moderne borgerlige tragedie» at det fortsatt argumenteres ut ifra vekst og velstand, og ikke sympati, fellesskap og mening. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/kazLgX/Det-er-liksom-fint-a-ha-det-travelt-Men-det-burde-vart-finere-a-kunne-si-Jeg-er-ferdig-med-det-jeg-skal-gjore-i-dag_-sa-jeg-gar-klokken-ett

4.11.2018: Boken om borgerlønn er en smart og kunnskapsmettet bok som mangler de store tankene. Hva har staten Alaska, Martin Luther King Jr., Nixon og Tesla-gründer Elon Musk til felles? Svaret er troen på en eller annen versjon av konseptet borgerlønn, den gjenstridige ideen som har versert i alle deler av det politiske og økonomiske landskapet gjennom flere hundre år. Tanken om borgerlønn finner man allerede på 1700-tallet, da Thomas Paine argumenterte for at eiendom burde gi en avkastning til alle innbyggere i et land og dermed trygge dem økonomisk, fordi landet egentlig var borgernes. I staten Alaska er dette prinsippet blitt gjennomført i praksis. Alle innbyggere som har bodd i staten i mer enn ett år, får ta del i den økonomiske veksten oljeressursene har gitt dem og mottar en viss grunnsum hver i året fra delstaten. Borgerlønn av Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal er en bok om det merkelige fenomenet, som har tilhengere i alle politiske leirer, men likevel aldri har slått fullstendig gjennom. De to journalistene, med bakgrunn i Stavanger Aftenblad, leverer en grundig gjennomgang av arbeidsmarkedet i en tid der automatisering og roboter kan skyve en rekke arbeidere ut i arbeidsløshet. https://www.aftenposten.no/kultur/i/8wMd5x/-Boken-om-borgerlonn-er-ingen-sterk-kandidat-til-Brageprisen

29.06.2018: – Vi måste börja prata om medborgarlön i Sverige. Fixeringen vid arbetslinjen har gjort det svårt att ens diskutera medborgarlön i Sverige. Nu måste det bli ändring innan den stora robotiseringen, hävdar professor emerita Bodil Jönsson. Hon är rikskändis som sommarpratare och vinterpratare, fysikexpert i SVT-programmet Fråga Lund, och författare till boken ”Tio tankar om tid”, spridd i 700 000 exemplar i Sverige och översatt till 20 språk. Hennes bok ”Tio tankar om arbete” http://brombergs.se/titel/tio-tankar-om-arbete/647 fick dock inte alls samma genomslag. ”Det finns många olika skäl till det. Ett är att arbete har en så grundmurad plats i Sverige att det är svårt att nå igenom med ett resonemang på djupet. Arbetets ställning och omfång är liksom inristade i runskrift. https://www.va.se/nyheter/2018/06/28/professorn-vi-maste-borja-prata-om-medborgarlon-i-sverige/

13.03.2018: Juha Järvinen är en av de 2000 som får testa på medborgarlön i Finland. Efter ett års test – ser man positivt på medborgarlönen. I testet som sammanlagt ska pågå i två år, deltar 2000 arbetslösa finländare. Olli Kangas är chef för projektet. – Det är ett sätt att se vad som händer med en människas produktivitet när man får en inkomst och inte behöver oroa sig för morgondagen. För Juha Järvinen har det inneburit att han blivit mer produktiv. Han har startat ett nytt företag med videoredigering och sysslar med konst vid sidan om. Trots att han har annan inkomst påverkar det inte hans medborgarlön. Olli Kangas hoppas att projektet hittar simplare lösningar på en komplex ekonomi, där inte all produktivitet representeras i statistiken. Enligt De Grönas partiordförande Touko Aalto är det helt rätt att medborgarlönen har beprövats. – Regeringens försök är välkommet och ett steg åt rätt riktning, men det är otillräckligt att bara testa 2000 personer. https://www.svt.se/nyheter/uutiset/svenska/efter-ett-ars-test-finland-ser-positivt-pa-medborgarlon

24.10.2018: Borgerlønn diskuteres ikke bare i Norge. I Sveits ble spørsmålet forsøkt stilt på verdens største plakat på Planpalais-plassen i Geneve, skriver Andrew P. Kroglund. Den britiske økonomen John Maynard Keynes mente at kapitalismen måtte være en overgangsfase, et middel til å nå et mål. Målet er et liv hvor folk flest kan bruke en betydelig del av sin tid på å realisere ulike sider ved det gode liv. Det må, slik jeg ser det, være noe som ligger tett opptil Arbeiderpartiets kjerneverdier? Foreløpig ser det ikke ut til at Arbeiderpartiet vil ta i begrepet med ildtang engang. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/jakten-på-det-gode-liv-1.1221424

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 71

DieDrei 7-8/2018: Johannes Mosmann: Wie kann der Sinn der Arbeit wiedergefunden werden? Das Grundeinkommen: Pathologie und Wirkung einer sozialen Bewegung. Der letzte Teil dieser Serie rückt nun das Hauptmotiv der Grundeinkommensbewegung in den Fokus: Das Vertrauen auf die »intrinsische« Motivation als vermeintliche Antithese zum Motiv »Arbeiten für Geld«. Ist dieses Innerlich-Mensch- liche jedoch richtig erfasst und kommt es durch ein Grundeinkommen wirklich zum

Zug – oder muss dazu vielleicht etwas ganz anderes geschehen? https://diedrei.org/tl_files/hefte/2018/Heft7_2018/04-Mosmann-BGEVI-DD180708.pdf

Se flere artikler om borgerlønn i DieDrei: https://diedrei.org/alle-artikel/thema/dreigliederung.html

«MBA økologisk økonomi». Er du opptatt av miljø- og samfunnsansvar? Ønsker du økt kompetanse innenfor miljø- og samfunnsansvarlig økonomi? Vil du ha mulighet til å kombinere studier og jobb? MBA-studie åpner for en ny problemforståelse og nye løsninger på mange av de utfordringene samfunnet står overfor. Studiet bygger på tverrfaglig dialog, samspill mellom teori og praksis og inspirasjon fra kunst og kultur. Studiet er samlingsbasert med 3 samlinger i halvåret. Hver på 3-4 dager. Det trengs 50 søkere for oppstart. Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Nord universitet. https://www.nord.no/no/studier/studietilbud/finn-studier/2016h/Sider/MBAØØ.aspx

• Politikk

23.03.2018: MDG-politikeren Hilde Lengali (48) melder seg ut av partiet. Lengali har tidligere hatt roller som partisekretær, sentralstyremedlem og landsstyremedlem. Hun var i leder i Grønt Kvinnenettverk, og var talspersonkandidat for MDG i 2016. Hun er i dag folkevalgt i Hurum. – Jeg melder meg ut av MDG fordi for mange politiske og organisatoriske valg partiets ledelse har tatt, strider mot partiets grunnprinsipper. Nå vil jeg finne andre arenaer og måter der jeg kan jobbe for det store målet; et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse, skriver hun i en melding til NTB. Det har skapt strid at MDGs landsstyre nylig besluttet at partiet skulle stemme for at Norge skal slutte seg til Acer og EUs tredje energimarkedspakke. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/a2yr3E/mdgs-tidligere-partisekretaer-melder-seg-ut-i-protest

18.02.2018: Anthroposophischen Gesellschaft in der Schweiz Am 8. Februar 2018 wurden wir aufmerksam auf einen doppelseitigen Aufmacher in der BZ (Basellandschaftliche Zeitung), wo neben einer Aufnahme des Goetheanums der Titel prangte: «In den Fängen von Wirrköpfen», mit der Headline: «Anthroposophie / Die übersinnliche Anfälligkeit für Fake News». https://www.aargauerzeitung.ch/schweiz/verschwoerungsmystiker-wie-der-basler-daniele-ganser-kapern-rudolf-steiner-bewegung-132179380 Der nachfolgende Text von Peter Selg im. In der Anthroposophischen Gesellschaft (und „Bewegung“) lebt in der Tat keine „verbindliche Lehre“, keine „Lehrgewalt“ oder „Weisungsbefugnis“, wie der Autor beklagt. Wer sich mit der Geisteswissenschaft Rudolf Steiners auseinandergesetzt hat – ohne die umfangreiche Edition seiner Schriften und Vorträge nur als „Monsteredition“ (C. Mensch) abzutun, – weiss, dass hier ein markanter Schulungsweg zur individuellen Urteilskraft veranlagt wurde. Richtig verstanden, gehört die Anthroposophie zu den grossen und bleibenden aufklärerischen Leistungen des 20. Jahrhunderts, auch im Bereich der politischen und sozialpolitischen Bildung. https://www.anthroposophie.ch/de/anthroposophie/news/artikel/zu-den-beitraegen-ueber-anthroposophie-in-der-bz-und-az-vom-8-2-2018.html

10.03.2018: Die Konferenz «Terror, Wahrheit und Lüge» stattfindet. Verschwörungstheoretiker trafen sich in Basel – auf Einladung von Anthroposophen. Alle sind sie gekommen, um den einen zu hören: Daniele Ganser, den Schweizer Superstar der Verschwörungstheorien. Wochen zuvor war sie bereits ausverkauft – trotz Ticketpreisen von sechzig Franken. Der Basler Anthroposoph Thomas Meyer, der in seinem Vortrag Ausflüge zu Goethe, irgendwelchen Dämonen und Rudolf Steiner unternimmt, von dem er uns ein Dokument aus dem Nachlass zeigen will. «Das kann man jetzt nicht so gut lesen», sagt Meyer, als er uns die Steiner-Quelle als Projektion zeigt. https://www.tagesanzeiger.ch/Wenn-alles-mit-allem-zu-tun-hat/story/23220523

11.7.2018: Nach Kritik: Jetzt wenden sich Anthroposophen erstmals gegen Verschwörungstheorien von Christian Mensch. Vertreter der Steiner-Bewegung fordern zu einer kritischen Haltung gegenüber Verschwörungstheorien auf. Solche Ideologien seien mit der aufklärerischen und auf Freiheit ausgerichteten Anthroposophie nicht vereinbar. Die Veranstaltung im «Scala» war vollständig ausgebucht. Der Paracelsus-Zweig, eine Gruppierung der anthroposophischen Bewegung, hatte auf den 3. März zur Tagung «Terror, Lüge und Wahrheit» mit Daniele Ganser, Ken

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 72

Jebsen und Elias Davidsson gleich drei bekennende Verbreiter von Verschwörungstheorien als Redner geladen. Die Gefolgschaft der Zuhörer in die Welt der dunklen Mächte war ihnen sicher, wie verschiedene Medien im Nachgang berichteten. https://www.solothurnerzeitung.ch/basel/baselbiet/nach-kritik-jetzt-wenden-sich-anthroposophen-erstmals-gegen-verschwoerungstheorien-132794436

6.11.2018: Warum so tendenziös? Süddeutsche Zeitung. Das geht nach Meinung seiner Anhänger, aber auch anderer Leserinnen und Leser gar nicht. Kompetente Menschen fragen Natürlich gibt es heute viele vom Schicksal geprügelte Menschen, die in Rudolf Steiners Anthroposophie Trost suchen und finden, darunter auch einige aus dem Drogenmilieu. Johannes Kiersch, Bochum. Empirie vor Spiritualität. Bei der Rezipierung des Werkes Rudolf Steiners und der Anthroposophie wird häufig sein erkenntniswissenschaftliches Frühwerk übersehen, das erst die notwendige Grundlage für alle späteren spirituellen Entwürfe darstellt. Dr. Wolfgang Rißmann, Ahrensburg. Von wegen Ruhe weg. Der Autor pöbelt gegen Fantasien, die er sich von Rudolf Steiners Anthroposophie gemacht hat. Kai Hansen, Nürtingen. Wirksame Anstöße. Ich bin sehr entrüstet über diesen Artikel auf Seite Drei! Der Verfasser macht eine ganze Seite lang komplett alles lächerlich, was über reine Empirie hinausgeht - und damit auch sehr viel, woran moderne Wissenschaft forscht und "glaubt". Georg Gerwing, Bielefeld. Der Text ist voller Unterstellungen und Vorurteile. Schon in der Überschrift wird unterstellt, bei Esoterik handle es sich um eine Art Flucht. Alle Esoteriker werden in einen Topf geworfen, und mit Ausnahme Steiners wird unterstellt, dass Lehren verkündet werden, an welche die Verfasser selbst nicht glauben. Miriam Wulffen, Reutlingen. https://www.sueddeutsche.de/kolumne/anthroposophie-warum-so-tendenzioes-1.4199223

La Naturen Leve (LNL) ble dannet i januar 2013 som en forening av og for norske vindkraftmotstandere. Vi sier nei til norsk, landbasert vindkraft. Den raserer norsk natur og naturmangfold – til ingen nytte i vårt vannkraftland som allerede har store kraftoverskudd. Vi vil beskytte norsk natur mot unødvendige inngrep og samtidig redusere fossil energibruk og CO2-utslipp i Norge. LNL er en riksdekkende organisasjon med ca. 3000 medlemmer. Vi er opptatt av naturvern, fornybar energi og klimaspørsmål. https://lanaturenleve.no/kategori/akkurat-naa/

9.03.2018: Nye smartmålere skaper debatt: – Vi vil ikke bli overvåket. Flere nekter å få montert nye smartmålere. – De truer både personvernet og helsen, hevder Ingriid Stella Oppebøen, talsperson for organisasjonen «STOPP smartmålere». I løpet av neste år skal alle norske boliger få skiftet gamle strømmålere til automatiske. Det vil flere imidlertid verne seg mot. – Jeg mener det bør være en frivillig ting å ha smartmåler. Folk vil bestemme i sine egne hjem. Vi lever i en tid der personopplysningene våre er en stor handelsvare, sier Oppebøen. Hun har nylig tatt initiativ til å stifte organisasjonen «Stopp smartmålerne» sammen med fem andre. – Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har laget en kryptert base der informasjon om deg og meg fra smartmålerne ligger. Hvorfor? NVE forteller at målerne i utgangspunktet skal inn i alle norsk hjem, men at de nylig har åpent for ett unntak. – Vi har åpnet for at folk kan reservere seg dersom de føler på helsemessige ulemper som en lege kan gi attest på, forteller Guro Grøtterud, sjef for seksjon for sluttbrukermarked ved Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). Det får legene til å reagere. – Det blir jo å be leger om å attestere noe som ikke er attesterbart, sier Petter Brelin, leder i Norsk Forening for Allmennmedisin. https://www.nrk.no/norge/nye-smartmalere-skaper-debatt_-_-vi-vil-ikke-bli-overvaket-1.13951968

BØKER, OMTALER OG ARTIKLER

• Kaj Skagen: «Norge, vårt Norge»

13.03.2018: – Det positive ved norsk kultur er blitt borte. Selv Kongen vet ikke hva det norske er, mener forfatter Kaj Skagen (68). I «Norge, vårt Norge» forsøker han selv å nærme seg et svar. Boken beskriver norsk kulturkamp fra Hans Nielsen Hauge til i dag. Fra og med 1970-tallet mener Skagen å finne et skarpt tradisjonsbrudd. Kritikk av det norske blir plutselig et gjennomgangstema. Og når den norske kulturen skal være flerkulturell, blir en norsk kultur som skiller seg fra andre kulturer, illegitim. Spørsmålet om hva det norske er, stilles hele tiden, men det blir aldri besvart. Selv mener han foreningen av opplysningstenkning og kristen mystikk innenfor rammen av lokal og nasjonal

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 73 selvråderett, er det glemte ledemotivet i norsk kultur. I løpet av de siste 200 årene har norsk kultur utviklet seg i striden mellom disse to polene. På den ene siden vitenskap og rasjonalisme. På den andre siden kristendom og åndelighet. Tradisjonelt har det vært inngått kompromisser mellom de to ytterpunktene, men for 40 år siden startet en endring. – Kulturradikalismen, som med Hans Jæger på 1800-tallet var en ekstrem, ytterliggående retning, inngår etter 68-opprøret i landets rådende ideologi, sier Skagen. I dag mener han kristendommen, og med den vårt verdikonservative kompass, er gått tapt. Uten en kristen eller metafysisk verdensanskuelse, er det nærmest umulig å begrunne verdikonservative argumenter. – Isteden har vi altså fått kulturradikalismen, som på mange måter nå behersker hele offentligheten, sier Skagen. https://www.aftenposten.no/kultur/i/21Xz1x/Forfatter-Kaj-Skagen--Det-positive-ved-norsk-kultur-er-blitt-borte 16.03.2018: – Jeg mener «det norske» kan defineres ut fra de strømninger som har preget norsk tankeliv siden 1700-tallet. Da snakker jeg både om personer og bevegelser. Det som kjennetegner det norsk-kulturelle, er foreningen av kristen mystikk, opplysning, framskrittstro og sosial bevissthet, sier Kaj Skagen. Han trekker fram den norske lekpredikanten Hans Nielsen Hauge, som startet en kristen folkebevegelse på slutten av 1700-tallet. – Hos Hauge finner vi nettopp denne kombinasjonen av kristen mystikk og sosial motkultur. Skagen nevner også den norske 1800-tallsfilosofen Marcus Jacob Monrad (1816-1897) som en viktig representant for metafysikken i norsk åndsliv. Med sin idémystikk hadde han bånd tilbake til Hans Nielsen Hauges pietisme. Samtidig løper det linjer fra Monrads filosofi fram til kristen filosofi, verdikonservatisme og antroposofi på 1900-tallet, ifølge Skagen. http://www.klassekampen.no/article/20180316/ARTICLE/180319974 17.03.2018: Haugianervekkelsen sprang fra en personlig mysterieerfaring – en konkret opplevelse av en guddommelig dimensjon – og skapte samtidig en sosial motkultur med virksomheter innenfor handel og håndverk, industri og bankvesen, skriver Kaj Skagen. Denne dobbeltheten er enda tydeligere hos en annen sentral personlighet i oppbyggingen av en moderne norsk nasjon: Henrik Wergeland. Men samtidig som Wergeland er blitt kanonisert til stammegud og nasjonalpoet, er han blitt retusjert for å passe bedre til en ettertid som har glemt mystikken. […] hele den mystiske tradisjon fra gnostisisme, hermetisme og platonisme til Swedenborg og den tyske idealisme, levde i tidens norske idéliv og gjennomsyret Wergelands diktning. Et annet innslag av mystikk i norsk kultur stammer fra N.F.S. Grundtvig og folkehøyskolebevegelsen. Grundtvigianismen var ikke bare en humanistisk kristendomsform, men hadde også et sterkt innslag av nasjonsmystikk hvor bestemte nasjoner og sivilisasjoner representerte forskjellige utviklingstrinn for hele menneskeheten. Dette historiesynet, der Kristi inkarnasjon er en sentral hendelse knyttet til menneskehetens utviklingsgang, går igjen i en nyere mystisk retning som antroposofi. https://morgenbladet.no/ideer/2018/03/hva-er-norsk-kultur 20.03.2018: – Det nasjonale har vært hovedtema i norsk kultur og åndsliv fra slutten av 1700- tallet og frem til godt inn i 1960-årene. Men plutselig er det borte. Og ingen kan lenger svare på «hva er det norske?», sier forfatter Kaj Skagen. – Min tese er at de humanistiske idealene ikke lar seg forsvare uten et metafysisk verdensbilde. Antroposofi – en filosofisk retning som vil forene naturvitenskap og intuisjon. Grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. – Jeg har stor respekt for Brynildsen. Jeg traff ham også – aller sist ute på Veierland, der han bodde. Han har på en måte fått en voksende rolle i norsk offentlighet, og han er en av de som formulerer kristen mystikk tydeligst. Det jeg synes er interessant her, er at du kan finne en norsk mystikktradisjon, fra Henrik Steffens og Henrik Wergeland, til Marcus Jacob Monrad, via de klassisk verdikonservative, og videre til 1950- tallsantroposofene og miljøet som Brynildsen var del av. Selv om Brynildsen ikke likte å snakke om Rudolf Steiner, så er det hos Steiner han har fått nøklene sine. Det skal ikke forbause meg om du kommer opp i 30–40 navn av forfattere og kunstnere som er inspirert av Steiner, selv om det er få av dem som man kan si at har tilhørt selve innerkjernen av det antroposofiske miljøet. Mange idéhistorikere mener det ikke er riktig å snakke om noen bestemt «mystisk» idétradisjon. https://reportasje.vl.no/artikkel/288-skagensalaten 23.03.2018: Slik har du aldri sett Norge før. I «Norge, vårt Norge – et lands biografi» setter Kaj Skagen skapet på plass. I hvert fall der han synes det skal stå, skriver Bjørn Gabrielsen. Kontrasten mellom Skagens fremstilling og dagens godkjentstemplede norgessyn blir særlig grim når forfatteren trekker frem eksempler fra senere eksamensoppgaver der landets historie settes i et åndsfattig, latterlig lys. https://www.dn.no/magasinet/boker/anmeldt/anmeldelser/kaj-skagen/slik-har-du-aldri-sett-norge-for/2-1-301266 25.03.2018: Hva er norsk kultur? Spørsmålet tok opp stor plass i fjorårets stortingsvalgkamp, og nå har den konservative antroposofen Kaj Skagen forsøkt å nærme seg et svar. Boken hevder å handle om norsk kultur, men er i virkeligheten Skagens oppgjør med sekulariseringen av Norge. Som en

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 74 ond kraft som går inn i mennesker og gjør dem uredelige, har sekulariseringen virket på det moderne Norge, og vendt menneskene bort fra moralen, fellesskapet – og Gud. I etterordet er han nyansert, og legger frem utfordringene det moderne Norge står overfor, enten det er klimaspørsmål eller vanlige folks manglende innflytelse på politikken. https://www.fvn.no/kultur/i/21XEW4/-Moralsk-angrep-pa-det-moderne-Norge? 27.03.2018: Norge, sett fra Skagen. Hans Norgeshistorie insisterer på en åndelig innerside i historien, som har formet vår kultur. Dette dreier seg ikke bare om Norge, men om Europa og den vestlige sivilisasjon i sin helhet. De åndsstrømningene som har motarbeidet denne kulturforståelsen, finner vi i den positivistiske tradisjonen, i kulturradikalismen, i marxismen – i Norge ikke minst knyttet til Mot Dag-bevegelsen og etterkrigstidas sosialistiske «ettpartistat» – og i en ny og ekstrem variant i den politisk radikale AKPml- bevegelsen, som dominerte norsk studentverden på 60- og 70-tallet. https://www.vl.no/kultur/anmeldelse/norge-sett-fra-skagen-1.1122311?paywall=true 24.03.2018: Som tenker er Skagen påfallende upresis og summarisk, skriver Trond Berg Eriksen. Om vi – noe urettferdig for begge – skulle sammenligne boken med Rune Slagstads De nasjonale strateger (1998) er det nesten bare bøkenes tykkelse og det kulturkonservative tonelaget de har felles. I motsetning til Slagstads blikk for det politiske og funksjonelle, gir Skagens abstrakte idealisme en noe sær og statisk historiefortelling hvor alle skurkene ligner hverandre, og alle heltene ligner hverandre. Skagen har svært liten kontakt med de politiske og sosiale kamper som har vært ført i Norge. Han dyrker i stedet illusjonen om at valget av livssyn er et fritt valg som kan bedømmes moralsk. https://www.kajskagen.no/fagprosa/norge-vart-norge/kritikken/hytter-og-hus-men-ingen-borge/ 1.04.2018: – Problemet er at kulturradikalismen ikke fremmer menneskets beste, sier Skagen. – Det ligger en dobbelthet i kulturradikalismen: Den begynner som et sterkt etisk individualistisk standpunkt, men ender i en undergraving av det humanistiske og individuelle fordi den glir over i tingliggjøringen av mennesket. Norge, vårt Norge sporer tingliggjøringen fram til Aksel Braanens Sterris «transhumanistiske» utspill i den norske debatten i dag. Grundtvigianerne trodde i sin tid at nordmennene skulle skape en ledende høykultur for hele verden. Den troen er borte. I stedet har vi en tro på å være verdensledende på mer ytre områder som velstand, velferd, fred og bistand, mener Skagen. – Hvis et annet menneskebilde vinner dominans, risikerer man derfor at det begynner å ete opp de humanistiske holdningene innenifra. https://www.minervanett.no/vi-lever-i-en-totalitaer-drom/ 5.04.2018: Mellom barnehagen og retterstedet. Selv om kulturradikale får gjennomgå i Kaj Skagens vurdering av «det norske», stammer mye av tankegodset i boken fra en av dens fremste representanter, nemlig Jens Bjørneboe, skriver Henning Næss i Ny Tid. I sin evaluering av den norske identiteten begynner Skagen med 1800-tallet og skriver: «Kanskje burde et slikt studium ha omfattet også norrøn og katolsk tid, før og under danskeveldet. Men disse eldre norske epokene fikk en renessanse i det den moderne norske nasjonen trådte frem fra historiens skygge gjennom løsrivelsen fra to sterke nasjoner…». Han burde ha brukt Geir Uthaugs Et verdensdyp av frihet som kilde – en bok som gir en helt annen Wergeland-fremstilling enn Yngvar Ustvedts – som har fått mange kildehenvisninger. Skagen hevder kort og godt at det går en direkte linje fra Wergeland til dagens sekulære samfunn. I bokens siste kapittel – «Den fjerde frigjøring» – er det tydelig at det ikke er Michel Houellebecq som er denne bokens viktigste inspirasjonskilde, men Rudolf Steiner. For å forstå denne boken, er det er en hjelp å kjenne til Steiners tenkning om samfunnet som en tregrenet organisme. https://www.nytid.no/mellom-barnehagen-og-retterstedet/ 6.04.2018: Men nasjonen var ikkje død. Kva er det norske, og er det eigentleg viktig i vår tid? Her er tre bøker som vil gje svar, skriver Tom Hetland i Stavanger Aftenblad. Øyvind Østerud: Nasjonalisme. Dreyers Forlag. Kaj Skagen: Norge, vårt Norge. Dreyers Forlag. Suzanne Brøgger: Omelette norvégienne. Reiser i Norge. Kagge Forlag. https://www.aftenbladet.no/kultur/i/yvbzxr/-Men-nasjonen-var-ikkje-dod 11.05.2018: Åndeleg atterreising no! Det er parti i boka der ein verkeleg hikstar av fryd – går det an å vera så frekk mot det prektige norske åndslivet? Å atterreisa det åndelege, det er det Kaj Skagen vil, skriver Hans Fredrik Dahl. Å finna att det metafysiske, leita opp det religiøse, setja på plass det gløymde i tradisjonen vår frå Hans Nielsen Hauge til André Bjerke slik at alle kan peika på han og seia: Her er den åndelege dimensjonen i norsk åndsliv – den kristne så vel som den antroposofiske – som har hatt så mykje å seia, men som vi har vanskar med å sjå i dag. Sympatisk, spør du meg. Kva er då årsaka til forteiinga som gjer boka til Kaj Skagen så naudsynt og riktig no? Det kan koma av at andre åndsretningar har vore så dominerande at dei har skubba tradisjonalistar og kristne til side. Dei 25 sidene om Wergeland som grunngjev dette, er førebiletlege. https://www.dagogtid.no/andeleg-atterreising-no-2/ 12.07.2018: Historieløs. Utdanningsdirektoratet utkast til ny normalplan for faglig innhold skolen er uakspetabel, skriver professor Noralv Veggeland. Vi må kjenne de historiske forutsetningen for

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 75 vår frihet, vår velferd, vår sikkerhet -– for vår kultur. Dette viser den kulturkonservative forfatteren Kaj Skagen tydelig i sin nye bok «Norge, vårt Norge. Et lands biografi». Skagens bok gir en god innføring i hvordan dette skjer, men også i hvor viktig debatten er om disse ting. For med sitt antroposofiske perspektiv er han noen ganger meget kontroversiell. https://khrono.no/hinn-laerer-veggeland/gode-argumenter-bak-kritikken-av-normalplan-fra-utdanningsdirektoratet/230050 12.09.2018: Nasjonale dyder: Finnes det en nordisk humanisme? Å bade i nasjonale dyder er farlig og patetisk, skriver Nina Witoszek, forskningsleder ved Universitetet i Oslo. Jeg ville velge Nordens mytologier til tross for Terje Tvedt’s dekonstruksjoner av norsk kosmopolitisk narsissisme (Norske tenkemåter) eller Kaj Skagens klagesang over de positivistiske og teknokratiske byråkratene som i dag ødelegger Norges sjel (Norge vårt Norge). Grunnen er enkel: I et forskningsprosjekt med amerikanske evolusjonære biologer som har vært en del av UiO: Nordens satsing, har vi konkludert at det finnes en sterk og dyp kulturell struktur – en nordisk humanisme – som har bidratt betydelig til et opphav av nordiske velværestater. https://www.dagbladet.no/kultur/finnes-det-en-nordisk-humanisme/70196061 1.11.2018: Kaj Skagen slår et slag for metafysikken, men gjør norsk kulturliv mer åndsforlatt enn det er, skriver Rune Slagstad. 22. oktober møttes Kaj Skagen, Rune Slagstad og Cato Schiøtz til samtale om historiens metafysiske strømninger på Litteraturhuset i Oslo. Denne teksten er en forkortet og revidert versjon av innledningen Rune Slagstad holdt til samtalen: «Norge, vårt Norge» er skrevet av en Einzelgänger i norsk åndsliv. Se også: https://www.kajskagen.no/fagprosa/norge-vart-norge/

• Kaj Skagen: «Gralssøkeren»

Gralssøkeren – Rudolf Steiners idémessige utvikling 1895–1902. Kaj Skagen, Vidarforlaget. Mystikeren, pedagogen og sosialreformisten Rudolf Steiner (1861–1925) døde for snart et århundre siden. Likevel er hans biografi og lære, og den omfattende sosiale reformbevegelse han ga støtet til, og som idag omfatter over ti tusen institusjoner i alle verdensdeler på en rekke samfunnsområder fra medisin og kunst til landbruk og skole, stadig gjenstand for polemisk strid. Også dette innlegget inngår i denne striden. Debatten om antroposofien arter seg ofte som en kamp om hvordan Steiners personlige utviklingsgang skal oppfattes. Særlig gjelder dette hans overgang til mystikken og teosofien i 1900–02. Var hans overganger fra nietzscheanisme, darwinisme og anarkisme på 1890-tallet og til teosofi og antroposofi etter 1900, en naturlig utvikling med indre kontinuitet og logikk, eller et selvmot-sigende brudd, hvor man må lete etter årsaker i form av omvendelse eller personlighetsforstyrrelser, opportunisme eller overfladiskhet? http://vidarforlaget.no/boker/gralssøkeren-–-rudolf-steiners-idémessige-utvikling-1895–1902

• André Bjerke 100 år og Peter Normann Waages biografi: «I kampens glede»

30.01.2018: Biograf Peter Normann Waage sier André Bjerkes dikt er blitt folkelesning, man at han i samtiden var en opprører i norsk kulturliv. I anledning 100-årsjubileet for Bjerkes fødsel, kommer Waage med en ny biografi «André Bjerke: I kampens glede» i slutten av april. – Han er vel en av de få, om ikke den eneste, i sin generasjon, ved siden av fetteren Jens Bjørneboe, som fortsatt huskes og leses, sier forfatteren. Waage kaller Bjerke for «en dannelsens ridder» for sine mange gjendiktninger av Shakespeare, Goethe og en rekke dikt fra verdenshistorien. https://www.vg.no/rampelys/bok/i/1k717J/forfatter-om-andre-bjerke-han-var-en-opproerer 30.01.2018: – Enten var det drama, eller så var det solskinn. Henny Moan levde med dikteren. I dag ville André Bjerke ha fylt 100 år. Skuespiller Henny Moan (81) vil møte oss på Bekkestua torg. Like ved der eksmannen André Bjerke gikk sin daglige tur til biblioteket for å lese aviser, gjennom stedet han kalte «Bærums Paris». De to var gift fra 1959 til 1972 og bodde mesteparten av tiden på Bekkestua. Moan delte en interesse for det metafysiske, som var ett av temaene i filmen, med Bjerke, og hun tror møtet var skjebnebestemt. – Det kunne hende jeg ble fryktelig sint, men André ble nesten aldri sint. Han sa ikke et vondt ord til meg. Han jobbet hele natten og gikk og la seg i 06-tiden om morgenen. Han jobbet enormt intenst og var veldig opptatt av det. André Bjerke var engasjert riksmålsmann og samfunnsdebattant. Interesserte seg også for vitenskap, Goethes fargelære og antroposofi. https://www.vg.no/rampelys/bok/i/Mg1zMK/livet-med-andre-bjerke-enten-var-det-drama-eller-saa-var-det-solskinn- 30.01.2018: Det er fortalt mange myter om Eidsborgtjønna og stavkirken som skuer ut over bygda. – Uten «De dødes tjern» hadde ikke jeg vært født. Det er ikke så rart den engasjerer meg så sterkt, sier Vilde Bjerke. – Jeg tror det kan være Eidsborgtjønna i Vest-Telemark som har vært inspirasjonskilden til historien, sier hun. Vilde Bjerke mener at boken er en kritikk av nazismen, men at

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 76 den er skrevet på en slik måte at tyskerne ikke skjønte det. – Tjernet er et symbol på den bunnløse fortvilelsen Tyskland førte Norge ut i under krigen. Liljan Werner i den hvite kjolen er symbolet på det rene Norge, og den gale tvillingbroren er symbolet på Hitler og nazismen. https://www.nrk.no/telemark/_de-dodes-tjern_-kan-endelig-vaere-funnet-1.13886049 30.01.2018: Mystikkens mester gjennom 100 år. André Bjerke formulerte barnerim om «en vogn med vafler, og saft på små karafler, og bær på glass, og ananas, og skje og kniv og gafler», og fortalte om «Farao på ferie hos farmora og mormora». Han har også skrevet en rekke avholdte dikt for voksne. «Diktning er noe folk driver med, bare for å ha et påskudd til å slippe hederlig arbeid», sies det i «De dødes tjern». https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/mystikkens-mester-gjennom-100-år-1.1092254 22.04.2018: Grundig, velskrevet og svært lojal biografi om 100-årsjubilanten. Med to foreldre, Ejlert og Karin, som begge var mer eller mindre vellykkede forfattere, var André født inn i et stykke europeisk dannelseskultur preget av utstrakt reising, stadig pengemangel og et imponerende alkoholkonsum. Begge foreldrenes forfatterkarrierer fikk en brå stopp i og med andre verdenskrig, og André selv ble på en åpenbart urimelig måte trukket inn da faren ble anklaget for å ha jobbet for okkupantenes interesser under krigen. Kanskje var det i disse første og vanskelige etterkrigsårene at Bjerkes alkoholproblemer for alvor skjøt fart, undrer Waage. Men til tross for dette etablerte André Bjerke seg som en av de viktigste stemmene i etterkrigstidens litteratur- og kulturliv. Han innehadde tydeligvis en helt egen, mørk karisma. Han var en romantisk mystiker, og det er kanskje ingen tilfeldighet at Goethes forfatterskap kom til å følge ham gjennom størstedelen av hans diktergjerning. https://www.vg.no/rampelys/bok/i/KvRRBo/bokanmeldelse-peter-normann-waage-andre-bjerke-i-kampens-glede-en-biografi 25.04.2018: Bjerke er et takknemlig «objekt» siden nesten alt man siterer fra hans hånd, skaper litt lys, men helt nær kommer vi ikke personen. Helvete, prosessen mot Agnar Mykle, doktrinær darwinisme, det teknisk-naturvitenskapelige ekspertveldet, litterær modernisme, samnorsk! Bjerke deltok med vidd og overskudd i kampen mot særlig de siste fire fenomenene, skjønt han var mindre fiendtlig til modernismen enn han ofte gir inntrykk av. Han var sjakkspiller og ledet sjakkprogrammer i radio og fjernsyn. Både i samtid og ettertid har Bjerkes litterære ry lidd under fraværet av et hovedverk, av at poesien tok andre veier enn hans og av at hans antroposofiske livsorientering heller ikke er kommet inn i tingenes sentrum. Waage bringer også utdrag fra dagbøker som viser hvor kritisk Bjerke forholdt seg til antroposofien. «De mest fantastiske ‘meddelelser’ dynges opp uten antydning til logisk begrunnelse», heter det i 1946 om Rudolf Steiners Menneskets og menneskehetens åndelige ledelse. https://www.aftenposten.no/kultur/i/MgB2yK/Sympatisk-og-effektiv-biografi-om-Andr-Bjerke 26.04.2018: «André Bjerke. I kampens glede. En biografi». Et liv med rytmer og rim. Ulastelig antrukket, men allikevel alternativ. André Bjerke var anti-modernisme, anti-sosialdemokrati og anti - 68. Han var for antroposofi, men det har jo aldri vært særlig trendy. Peter Normann Waage har brukt fire år på å pløye gjennom de 13,5 hyllemeterne med materiale som finnes i Nasjonalbiblioteket. Han siterer mer fra Bjerke enn hva som er vanlig i biografier. Antroposofien er naturlig nok ikke underkommunisert, i og med at Peter Normann Waage deler Bjerkes interesse for Rudolf Steiner. At Bjerke var interessert i de minst interessante sidene ved Goethe, som fargelæren og vitenskapssynet hans, er til å leve med, for han interesserte seg jo også for Goethes Faust og oversatte flere av diktene. https://www.nrk.no/kultur/bok/andre-bjerke.-i-kampens-glede-1.14024952 11.05.2018: Peter Normann Waages nærhet til sitt emne er både styrken og svakheten i biografien om André Bjerke. Etter Bjerkefamiliens eget ønske har den rutinerte Waage fått oppdraget med å legge materialet til rette for oss, skriver Sissel Furuseth, professor i nordisk litteratur ved UiO i sin anmeldelse. Waage kan i år feire 30-årsjubileum som sakprosaforfatter. For ti år siden utga han Jeg. Individets kulturhistorie, en tittel som bærer bud om det grunnleggende humanistiske prosjektet som gjennomlyser så vel Waages som Bjerkes forfatterskap. Mer spesifikt deler biografen og hans objekt en interesse for antroposofien. Kanskje er det derfor jeg tidvis opplever at fortellingen om Bjerke benyttes som påskudd til å føre et generelt forsvar for antroposofien, og at Waage skriver om seg selv når han skildrer Bjerkes vennekrets. Morgenbladet 25.05.2018: Morgenbladet varmer opp gammelt Dagbladet-raseri. Hvordan kunne en så ubetydelig person som André Bjerke bli så intenst hatet? Kanskje fordi det var noe sant i hans kritikk, skriver forfatter Kaj Skagen. I sin omtale av Peter Normann Waages André Bjerke-biografi I kampens glede fører Morgenbladets anmelder Sissel Furuseth 1950-tallets kulturkamp videre. Men nå er det som om rollen til Dagbladet, Bjerkes hovedfiende, er overtatt av Morgenbladet. Som tittel på sin omtale har Furuseths valgt det tvetydige «Det store barnet», som kan være rosende, men her heller minner om hvordan Bjerkes gamle fiender holdt ham nede ved å frata ham seriøsitet. Furuseth har også

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 77 funnet ut at det var Bjerkes mor og ikke Karl Brodersen, som bør få skylden for at Bjerke «motvillig tiltrekkes av antroposofien». Bjerke, stakkar, trodde selv at det var Karl Brodersen som hadde fått ham til å studere Steiner. https://morgenbladet.no/ideer/2018/05/gammelt-hat-ruster-ikke PROSA 3-2018: Portrett av ein leikande opprørar. Peter Normann Waages biografi over André Bjerke er ei særs god bok. Men kva er det biografen meiner med «samtida»? spør Leif Høghaug i en bokanmeldelse i bladet Prosa. Waage skriv: Rudolf Steiners pedagogikk ligger til grunn for André Bjerkes ABC. Han samarbeidet tett med Karl Brodersen. Bjerke laget de små versene; Brodersen sto for den pedagogiske strukturen. Sammen valgte de ut de eventyrene, diktene og legendene som avslutter boken. Altså: I Bjerkes perspektiv er alternativet til «det samnorske anti-eventyr» ein Steiner- pedagogikk som ser verdien av eventyr, dikt og legender. Men kva tyder det? At det rundt 1960 i Noreg berre var Steiner-pedagogikken som såg denne verdien? Peter Normann Waage er fødd i 1953. Han høyrer med andre ord til den første generasjon norske barn som vart teken med inn i Bjerkes morovers- og ABC-verd. http://prosa.no/bokanmeldelser/portrett-av-ein-leikande-opprorar 3.10.2018: Bjerke var ikke mot nynorsk. Det var samnorsken han ville til livs, sier Waage. Bjerke mente at språket måtte få utvikle seg på egne premisser uten at politikerne skulle legge seg opp i det. Han var mot norsk medlemskap i Nato og stemte nei til EEC i 1972. Jeg vil nok beskrive ham som en sosialdemokrat. Til tross for det var Bjerke likevel sterkt kritisk til statens innblanding i samfunnsborgernes liv. Han var et lekende menneske med sans for intriger og fiffige tankerekker, og jeg tror det var den siden han fikk uttrykt gjennom å skrive krimbøker. Klassekampen. André Bjerke og poesien – 100 år. Forestillingen 30. januar er utsolgt, men det er satt opp en ekstraforestilling 4. mars, Bølgen Kulturhus, Larvik. Anders Hatlo har med seg på scenen sin nevø, operasangeren Martin Hatlo. Forfatter Erling Pedersen har bidratt med research og tekster. Forestillingen er et dypdykk i André Bjerkes verden. Han var så mye mer enn en ordekvilibrist, et uttrykk som ofte hefter ved ham. Han favnet vidt og dypt i sin diktning – og i sine gjendiktninger. Han var mystiker, og lidenskapelig opptatt av sjakk og astrologi. https://www.bolgenkulturhus.no/event/andre-bjerke-og-poesien-100-ar/ André Bjerke: Åndsmenneske og tusenkunstner. Hans posisjon, enorme produksjon og nettverk gjenspeiles i rundt 5000 brev, dusinvis av manuskripter, private papirer og fotografier bevart i Nasjonalbibliotekets samlinger, skriver A Rebecca Boxler Ødegaard Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. I forbindelse med André Bjerkes 100-årsdag har Nasjonalbiblioteket utformet en plakatutstilling som tilbys biblioteker over hele landet. Utstillingen tar for seg Bjerkes mangefasetterte virke og gjenspeiler hans åpne sinn og humanistiske blikk på verden med lek og alvor i skjønn forening. https://www.nb.no/artikler/andre-bjerke-andsmenneske-og-tusenkunstner/ 22.10.2018: Karoline Krüger er tilbake med musikk til André Bjerkes tekster. Forrige gang på albumet «De to stemmer», ble hun Spellemann-nominert. Noen av diktene som dukket opp der, slik som klassikerne «Pyramiden» og «Farao på ferie», får lov til å være med på begge album. Men den nye «Labyrinter» er en reinspikka barneplate. Bjerkes mer filosofiske tilbøyeligheter, hans syn på naturen og ånden, får ikke mest plass her. I stedet er det hans virtuose lek med språket som kommer til forgrunnen, som i den vakre, lekende saken «Bedrøvet fugl», om den triste fuglen Pindia Pampistiko Pampibanon

(som aldri har bodd i India eller Libanon). http://www.periskop.no/musikk-i-ordet-og-eventyrets-tjeneste/ To nye Bjerke-bøker lanseres mandag 5. november kl. 19.00 i Litteraturhuset. I år ville André Bjerke ha fylt 100 år. I den anledning utgir Antropos forlag to bøker: «Terskelens vokter og andre essays» med forord av Henning Hagerup, og «Bidrag til Goethes farvelære», en samling av hans artikler, essays og studier om Goethes farvelære. I sistnevnte har Bjerkes biograf, Peter Normann Waage, skrevet forord om André Bjerke og farvene. Farvenes fenomenområde engasjerte Bjerke sterkt de seneste 30 årene av hans liv. http://litteraturhuset.no/arrangement/essayisten-andre-bjerke/ 15.11.2018: Bernhard Borges mystiske bøker. Rasjonalisme og psykoanalyse på den ene siden og okkultisme og irrasjonalisme på den andre, skriver Peter Normann Waage. André Bjerke debuterte som lyriker i september 1940 med samlingen «Syngende jord». Den fikk strålende kritikker; åpenbart var en ny norsk dikter født. Vel et halvt år etter debuten, sendte han et manuskript til Aschehoug. Manuskriptets tittel var «Derfor måtte du drepe». Siden boken var av en annen art enn de bøkene Bjerke planla for fremtiden, ville han at den kom ut under psevdonymet Bernhard Borge. Borge utga «De dødes tjern» i oktober 1942. Gabriel Mørk, litteraturkritiker og redaktør av tidsskriftet Svøpen, er okkultist og søker å forklare de stadig nifsere situasjonene hovedpersonene blir satt i, med å henvise til demoniske krefter og andre overnaturlige fenomener. Mørk er en karikatur av antroposofen Alf Larsen, som i sitt

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 78 tidsskrift Janus, utgitt fra 1933 til 1941, virkelig svingte pisken over all modernitet, litteraturen i særdeleshet. https://www.vl.no/boker/bernhard-borges-mystiske-boker-1.1234285

21.12.2018: Tonesetting av André Bjerke-dikt har gitt Marcus Paus varige mén. Det begynte med en forelskelse. 20 år etter er 11 sanger utgitt med Julie Kleive og Joachim Kwetzinsky. Arbeid med diktene har vært med ham i 20 år. Nesten like lenge som hele hans komponistkarriere. – Jeg kan ikke sammenlikne dette med noen andre prosjekter. Det har vært så nært meg, så lenge. Paus’ halvbrors halvsøster er Vilde Bjerke, André Bjerkes yngste datter. Bjerke var dermed en del av hans oppvekst, og halvsøsknenes felles mor; Hennie Moan var en voksenperson som foret ham med gaver av typen

Bjerkes oversettelser av antroposofisk barnelitteratur. http://www.ballade.no/sak/tonesetting-av-andre-bjerke-dikt-har-gitt-marcus-paus-varige-men

7.06.2018: Antisemittisme, antroposofi og åndenes makt. En felles rød tråd i to av vårens viktigste sakprosabøker – om André Bjerke og Alf Larsen – er Rudolf Steiners lære og dens allehånde avskygninger, skriver Espen Grønlie i Norske Le Monde diplomatique. https://www.lmd.no/2018/06/antisemittisme-antroposofi-og-andenes-makt/

• Alf Larsen

29.05.2018: Alf Larsens antisemittisme har vært underkommunisert i norsk litteratur, hevder idéhistoriker i ny bok: – Jødehatet til Knut Hamsun er bare blåbær sammenliknet med Alf Larsen. Larsen er norsk litteraturs største antisemitt, sier forfatter og idéhistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen. Nå har han dykket ned i Alf Larsens etterlatte papirer. Han har lest seg gjennom brev, artikler og notater, men det er spesielt et upublisert manus på 300 sider med tittelen «Jødeproblemet» som har vært gjenstand for Hansens interesse. Resultatet er boka «En antisemitt trer frem», hvor idéhistorikeren tegner et lite flatterende bilde av den prisbelønte og kritikerroste forfatteren. «Jeg vil ikke nøle med å kalle Rudolf Steiner for en antisemitt». Det er spesielt i det uutgitte manuskriptet «Jødeproblemet» at Larsen utbroderer sitt jødehat. Manuskriptet hadde lenge vært en godt bevart hemmelighet, fram til Hansen gravde det fram fra Nasjonalbibliotekets arkiv i 2009. Klassekampen 30.05.2018: Alf Larsens antisemittisme er uspiselig, men jødehatet har aldri materialisert seg i utgitte bøker, sier Cato Schiøtz, som forsvarer Larsens bøker. – Det er med Alf Larsen som med Hamsun og Rolf Jacobsen: Det er mulig å sette pris på et forfatterskap og samtidig ta avstand fra forfatterens mørkere side, sier advokat Cato Schiøtz, som også er styremedlem i Alf Larsens Litterære stiftelse. For Schiøtz er det et poeng at disse tankene aldri har vært utgitt av forfatteren selv. – Alf Larsens antisemittisme er uspiselig. Det er ikke mer å si om det. Det som er spesielt for Larsen er at dette først og fremst har vært et skrivebordsskuff-anliggende. – Det er interessant å påpeke at mange sentrale norske forfattere har satt – og setter – Alf Larsen meget høyt, for eksempel Olav H. Hauge og Jan Erik Vold. – Vi har visst om Alf Larsens primitive antisemittisme siden 2009. Det ble gjort mulig ved at stiftelsen solgte forfatterens arkiv til Nasjonalbiblioteket, grovsorterte det, ryddet det og gjorde det offentlig tilgjengelig, blant annet i et eget omslag som het «Jødespørsmålet». Cato Schiøtz, som har skrevet en rekke artikler og foredrag om Rudolf Steiners tenkning, avviser påstanden om at den østerrikske antroposofen skulle ha vært antisemitt. – Det har professor i idéhistorie Trond Berg Eriksen ved flere anledninger tilbakevist. Steiner har ytterst få uttalelser om holdningen til jøder. Han befant seg på den liberale side i forhold til samtiden. Hvis Steiner er antisemitt, rammer det flertallet av hans samtidige. – Rune Slagstad kritiserte Hansen for å la sine personlige holdninger påvirke det han skriver om i boka «Da Norge mistet døden», og at den aggressive tilnærmingen til det historiske stoffet undergravet den akademiske substans i boka. Klassekampen 4.6.2018: Jo, han var antisemitt Rudolf Steiner, svarer Jan-Erik Ebbestad Hansen. Ikke overraskende benekter forsvarsadvokaten og antroposofen Cato Schiøtz at det skal være en forbindelse mellom Rudolf Steiners antroposofi og Alf Larsens rasisme og antisemittisme. Et unntak er Kaj Skagen, som har skrevet innsiktsfullt om den unge Steiners antisemittisme. Klassekampen 6.06.2018: I Klassekampen 4. juni besværer Jan-Erik Ebbestad Hansen seg over noen svar jeg ga i et intervju til Klassekampen om blant annet Alf Larsen og Rudolf Steiner, skriver Cato Schiøtz. Rune Slagstad har i en annen sammenheng tidligere påpekt at Hansens «utilslørte aggressive holdning» undergraver hans akademiske standard. Slagstad har også i en artikkel om antroposofi inntatt i boken

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 79

«Tilløp til offentlighet» fra 2015 påpekt at Hansen i forhold til Steiner «utvilsomt er partisk, men fra en negativ kant». Dette siste forholdet er nå ytterligere grundig dokumentert av Kaj Skagen i hans nylig utkomne bok om Rudolf Steiner, «Gralssøkeren», som drøfter Steiners idémessige utvikling frem til 1902, og hvor han på punkt etter punkt går i rette med Hansens oppfatninger. Klassekampen 13.07.2018: Kaj Skagen svarer Jan-Erik Ebbestad Hansen. Korleis kan det ha seg at ein så open motstandar av antisemittismen som Steiner var, kunne ha synspunkt som vi i dag oppfattar som antijødiske? Har dei norske Steinerskulane, Vidaråsen Landsby for psykisk funksjonshemma, dei biodynamisk-økologiske gardsbruka og ei rekkje norske forfattarar frå Ivar Mortensson-Egnund til André Bjerke og Jens Bjørneboe henta inspirasjon frå ei antisemittisk tankeretning? Det hevdar idéhistorikaren Jan-Erik Ebbestad Hansen i boka En antisemitt trer frem. Jødehataren som stig fram, er rett nok ikkje Rudolf Steiner, men forfattaren og antroposofen Alf Larsen (1885–1969). Ebbestad Hansen vil overtyde oss om at antisemittismen til Alf Larsen er henta frå Rudolf Steiner. Men boka tonar ned det som hos Steiner talar mot dette, og legg nær all vekt på det som kunne tale for det. Når det gjeld Steiner og antisemittismen er den viktigaste kjelda til Hansen eit stenografisk referat frå ein «spørjetime» frå 1924 som inngår i dei såkalla «arbeidarføredraga». Hansen nemner ikkje at tittelen er laga av andre etterpå, og legg referatet fram som om det skulle vere eit lenge planlagt og grundig førebudd arbeid kor Steiner «sammenfatter (...) sitt jødesyn». På dette viset tek Hansen noko perifert som korkje er planlagd, førebudd eller gjennomsett, og flyttar det inn i sentrum av antroposofien som «introduksjon til antroposofien». Kjeldene til antisemittisme som Hansen nyttar, utgjer 0,036 prosent av verket til Steiner. Dette er eit tal som forklarar kvifor intellektuelle som til dømes den jødiske nobelprisvinnaren i litteratur Saul Bellow i årevis hadde bøker av Steiner «slått opp overalt i huset», som bror hans fortel i eit intervju, og kunne drøfte Steiner og antroposofi i nobelromanen Humboldts gave utan å ha vorte støytt vekk av antisemittisme hos Steiner. Dag og Tid 11.07.2018: Kunst og demokrati, skriver Håkon Bleken. Vi var en gjeng unge menn, 15,16,17-års alderen – vi gikk på Misjonskafeen i Trondhjem. Der satt vi og drakk kaffe og diskuterte, snakket og snakket i timevis om alt mulig, men særlig om de store ånder. Antroposofien kom vi også i kontakt med, og det ble vel inngangsporten til et syn på historie og samfunn som var mer åpent enn det marxistisk naturalistiske. Og her er det Alf Larsen kommer inn. Han var mannen for oss – vittig, nådeløs, foraktende, refsende – akkurat slik Jan Erik Vold beskriver ham i «Den kongelige kunst». Da var det jeg bestemte meg for å skrive et brev til ham. Jeg så gjorde – fortalte hvor meget han betød osv., osv. Etter en tid fikk jeg svar og det brevet er det som ligger foran meg og som virkelig var stort. Ikke bare takker han, men skriver til og med at det er det mest oppmuntrende brev han har fått. Vi avtalte etter hvert å møtes og fjortendagers tid etterpå spiste vi lunsj sammen i Palmehaven. Det synes jeg var svære greier og særlig husker jeg han sa med sin mørke røst: «Jeg tror nok jeg på det poetiske området har absolutt gehør – gi meg to ord og jeg kan straks si om det er et godt eller dårlig dikt.» Men den gang da – ikke et ord om jøder og deres «forferdelig innflytelse på verden». Alt dette kommer jeg på når jeg har lest Hebbestad Hansens bok om Alf Larsen og hans jødehat. Adresseavisa Krig, okkupasjon og oppgjør. Alf Larsen og "jødeproblemet". Dikteren Alf Larsen etterlot seg et manuskript der han står frem som norsk litteraturs største antisemitt. Idéhistoriker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Jan-Erik Ebbestad Hansen, vil fortelle om dette ukjente kapitlet i jødehatets norske historie 2. juni, kl 14.00-15.30, i Universitetets Gamle festsal og inngår i serien "Krig, okkupasjon og historisk arv", som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og HL-senteret. http://www.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/krig-okkupasjon-oppgjor/2018/alf-larsen.html Ebbestad Hansens foredrag om Alf Larsen ble tatt opp på tape og er lagt ut på nettet. https://livestream.com/accounts/3722443/events/8227591/videos/175746373 14.06.2018: Lyrikeren Alf Larsen var glødende antroposof og jødehater. Hvor tok han det fra? Idéhistorisk skrekkabinett. Litt for dvelende, men sjokkerende, motbydelig og høyst aktuelt. Skriver Jon Rognlien i sin anmeldelse i Dagbladet. Likevel kan vi mellom linjene i Larsens kvernende antisemittisme ane dikterens desperat himmelstormende lengsel etter totalitet, en sammenhengende forklaring på menneskehetens gåter, historiens negative spiraler og destruktive krefter. En slik forklaring mente Larsen å finne i Rudolf Steiners metafysikk. Ebbestad Hansen viser skarpt hvordan Steiners esoteriske «åndsvitenskap» bærer i seg dogmer og teorier som passer inn i mer tradisjonell antisemittisme. For Steiner var «jøden» en anakronisme. Jødefolket hadde forvaltet en «folkeånd» som var blitt overflødig i og med «Golgatahendelsen», da blodet fra den korsfestede Kristus rant ned og blandet seg i jorden. Dagbladet

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 80

15.06.2018: Svar fra Jan-Erik Ebbestad Hansen til Cato Schiøtz; en polemikk mot min fremstilling av Rudolf Steiners syn på raser og jødedom uten å forholde seg til dokumentasjonen i boken. Igjen skyver han det Trond Berg Eriksen og Rune Slagstad har skrevet i andre sammenhenger foran seg. Jeg forslår at han i stedet setter seg inn i forutsetningene for Alf Larsens antisemittisme ved å lese boken, som i denne sammenheng gjelder som sakspapirer. Schiøtz legger vekt på at Steiners syn på jøder og raser var vanlig i hans samtid. Det er riktig. Men det bør også sies at ikke alle delte dette synet. Klassekampen 19.06.2018: I sin bokomtale av En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet, skriver Jan Hårstad at det som er bra med denne boken, er at den drar fram mye ukjente opplysninger både om europeisk antroposofi, dette miljøet i Norge, samt norsk høyreradikalisme. Men det er i Hansens framstilling ikke grenser for hvor stupid og hatsk denne svarteper Larsen er. Det gjøres overhodet intet – absolutt intet forsøk – på å prøve ut Larsens prognoser og profetier fra 1950-tallet på virkeligheten slik den har utviklet seg siden den gang. https://www.derimot.no/bokomtale-jan-harstad-omtaler-en-antisemitt-trer-fram-alf-larsen-og-jodeproblemet 29.06.2018 Hat i skuffen. Den som tror at hatefulle uttalelser i kommentarfelt er et nytt fenomen predikert av ny teknologi vil få seg en korreksjon av å lese utdrag fra Alf Larsens «Jødeproblemet». Alt tyder på at dette til og med var forfattet etter annen verdenskrig. Holocaust i sin egen levetid var altså ikke nok for Alf Larsen, skriver Bjørn Gabrielsen. https://www.dn.no/etterBors/2018/06/29/2031/Boker/hat-i-skuffen 31.09.2018: Min avdøde svigerfar, professor Johan Vogt, fremhevet helt til det siste viktigheten av at vi alle må ta oppgjør med fastlåste meninger, skriver Steiner Kjell Wernøe. Etter å ha lest holmgangen i Dag og Tid mellom Kai Skagen og Hansen, tviler jeg litt på sistnevntes mulighet til oppgjør med sine meninger. I min ungdomstid i Oslo på 1950-tallet levde jeg i tett nærkontakt med mange fremtredende norske antroposofer: Andre Bjerke, Ernst Sørensen, Kalle Brodersen, Dan Lindholm, Christian Smit – alle betydelige personligheter i norsk kulturliv i etterkrigstiden. Alf Larsen var kompromissløs, og på mange måter en alenegjenger, også i forhold til det antroposofiske kulturarbeidermiljøet. Hansens behov for å kalle Alf Larsen for den norske storantroposofen, er tvetydig. Han vet sikkert, som jeg, at mange antroposofer i norske kulturliv holdt Larsen på avstand. Å kalle Larsen for storantroposof kan på den annen side være velegnet for å fremstille ham som en ledende norsk Steinerforkjemper, med livssyn representativt for både antroposofien og for mange som på egne grunnlag hadde funnet antroposofi som en viktig og fremtidsrettet kulturimpuls. Dag & Tid 8.11.2018: - Det sto trolig skrevet i stjernene at Jan-Erik Ebbestad Hansen, som professor emeritus, skulle skrive en bok om dikteren Alf Larsens dypt brune sider. Tjømlingen, poeten og essayisten Alf Larsen (1885-1967) var født på Hudøy og tilbrakte store deler av sitt liv på Rød gård i Tjøme sentrum. Jan-Erik Ebbestad Hansen (1946) er født og oppvokst i Horten, men da han skulle på gymnaset, ville han gå latinlinjen. Derfor måtte han til Tønsberg. Han sier det ble formative år. Den unge eleven kom raskt med i gymnassamfunnet sammen med blant andre den senere skuespilleren Bjørn Floberg. Og han ble kjent med kunstnerne Carl Victor Lind og hans sønn Victor Lind. Så kom dikterfilosof, forfatter, oversetter og forlagskonsulent Aasmund Brynildsen (1917-1974) og holdt foredrag i gymnassamfunnet. Han fikk god kontakt med Brynildsen og ble etter hvert invitert til ham og hans kone, forfatteren Karin Bang (1928-2017), på Veierland. På Veierland fikk han også sin første kunnskap om Alf Larsen, som var Brynildsens onkel. Da var det blitt et brudd mellom onkel og nevø og de satt på hver sin øy og voktet på hverandre. https://www.oyene.no/litteratur/tjome/historie/professoren-ble-sjokkert-den-store-lyrikeren-alf-larsen-hadde-en-uhyggelig-side/s/5-39-78688?key=2018-11-09T06:04:48.000Z/retriever/aa8c875104df0c617076ebe25453628d5ebc134b SE oversikt over debatten som har pågått siden 2009 på Alf Larsens Litterære Stiftelse sin nettside: http://www.alflarsen.org/2009/10/alf-larsen-som-antisemitt-debatt.html

• Æresretten

12.11.2018: Andre Bjerké er en av 17 forfattere som får sin oppreisning etter urettmessig nazidom høsten 1945. Forfatterforeningens 125 års-jubileum: - Det er virkelig på tide med en unnskyldning. Dette har vært diskutert på flere medlemsmøter, og under planleggingen av vårt jubileum kom dette raskt på blokka, sier leder Heidi Marie Kriznik i Den norske Forfatterforening. Unnskyldningen til de 17 kommer 73 år etter samtidig som Forfatterforeningen markerer sitt 125-årsjubileum. - De 17 opplevde på urettmessig grunnlag å bli dømt for å ha sviktet under krigen. Straffen mot dem var ubegrunnet og

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 81 basert på til dels uriktige opplysninger og skjønn, sier Kriznik. Hun forteller at æresretten ble etablert etter sterk oppfordring fra Hjemmefronten om å rydde opp i egne rekker. https://www.dagbladet.no/nyheter/17-forfattere-frikjent-fra-nazidom-73-ar-etter/70448611 12.11.2018: Måtte det bli en god dag mot uretten. 15. november fyller Den norske Forfatterforening (DnF) 125 år. «Æresretten» som DnF opprettet etter krigen, skapte personlige tragedier, skriver Thorvald Steen. Kulturgruppen i Hjemmefronten hadde sendt en sterk oppfordring til alle kunstnerorganisasjoner om «å slette av foreningens medlemslister enhver person som ved direkte samarbeid med okkupasjonsmakt eller nazister har forrådt Norges sak. Likeledes er man blitt enig om de felles åtgjerder som skal tas overfor de personer som ved lite nasjonal holdning har svekket respekten for den norske front.» For å utføre dette oppdraget nedsatte foreningsleder Alex Brinchmann og hans styre følgende seks medlemmer av en «æresrett». Peter Normann Waage skildrer i sin bok hvordan Ejlert og André Bjerke julaften 1945 fikk vite at de var dømt. Begge fikk yrkesforbud og ble dømt for å ha mottatt store oversetterhonorarer fra det nazieide Stenersens Forlag. De fikk endog yrkesforbudet før dommen var stadfestet og ankefristen hadde gått ut. Faren hadde mottatt det meste av honoraret, mens sønnene skulle ha bistått ham på et oppdrag. Pengene ble de dømt til å betale tilbake. De fleste som ble dømt tok sjelden til motmæle. Ejlert gjorde det – han påpekte at æresrettens praksis var brudd på ethvert rettsprinsipp og at det aldri fra foreningens eller hjemmefrontens side var blitt oppfordret til ikke å oversette for Stenersens Forlag de første krigsårene. Oppfordringen kom først i 1944. Far og sønn ble ikke beskyldt for å være unasjonale, det var det økonomiske retten heftet seg ved. André anket og fikk medhold, i motsetning til faren. Først med Solhjells og Dahls bok i 2013 får André sin offentlige oppreisning ved at den endelige dommen blir publisert med understrekningen fra retten at «han hadde utvist en utmerket holdning under krigen». Ejlerts antinazistiske holdning ble også tydeliggjort. https://www.dagsavisen.no/kultur/matte-det-bli-en-god-dag-mot-uretten-1.1231765 16.11.2018: – Det var på tide å få sagt unnskyld Heidi Marie Kriznik, leder for Forfatterforeningen, forsvarer unnskyldningen til Alf Larsen. – Dette handler om behovet for å si unnskyld for en tvilsom prosess som brøt med grunnleggende rettsprinsipper. Larsen var alltid på kant med tida, og de antisemittiske holdningene tar jeg selvfølgelig avstand fra, men dette går på det prinsipielle, sier Kriznik. Advokat Cato Schiøtz, som deltok i paneldebatten om æresretten i går, er tydelig på at unnskyldningen innebærer en rehabilitering. – Det er enstemmig vedtatt at Alf Larsen ikke skadet foreningens anseelse. Larsen er nå rehabilitert, sier han. Schiøtz påpeker at æresretten brøt med rettssikkerheten, blant annet ved at forfatterne ikke fikk komme med tilsvar. – Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur-forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten. – Det ble ikke begått noen urett fra Forfatterforeningen mot Alf Larsen, og unnskyldningen virker derfor veldig underlig på meg, sier idéhistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen. https://www.klassekampen.no/article/20181116/ARTICLE/181119975 17.11.2018: – André ble dypt fortvilet over vedtaket. Det var en ærekrenkelse som brøt ham helt ned. Stempelet han nå hadde fått var riv ruskende galt! Han kom aldri over det, skrev Vilde Bjerke om sin far, André Bjerke, i Aftenposten i 2011. I et intervju i Agderposten i mai i år supplerte hun: – Det var et justismord som var med på å gjøre ham til alkoholiker. I maidagene 1945 var det klart for oppvask. https://www.dagbladet.no/kultur/den-groveste-krenkelse-av-ytringsfriheten/70465601 16.11.2018: Se NRK dagsnytt atten: Forfatteroppgjør etter krigen: Det begynner 26 min inn i sendingen. https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv#t=18h26m9s 20.11.2018: Barnebarnet til André Bjerke reagerer kraftig på at bestefaren sidestilles med Alf Larsen. – Jeg hadde håpet at beklagelsen fra Forfatterforeningen skulle reinvaske min bestefar André Bjerke. I stedet ender det opp med en ny krenkelse, sier Mona Pahle Bjerke, kunstkritiker i NRK. – Jeg synes det er hårreisende at Forfatterforeningen sidestiller André Bjerke med Alf Larsen. Klassekampen. 21.11.2018: – Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteraturforsker Tore Rem. – Etter hva som har kommet fram om Alf Larsen dette året, er det i det hele tatt spektakulært dårlig timing å skulle be Larsen om unnskyldning. Aldri har vi visst mer om hans holdninger, aldri har det vært mindre grunn til å rehabilitere ham, sier Rem. https://www.klassekampen.no/article/20181116/ARTICLE/181119975 13.12.2018: Unnskyldningen er berettiget, skriver Cato Schiøtz, advokat. 1. Æresrettens rettslige grunnlag var meget tvilsomt. Det var ikke hjemmel for reaksjonene i vedtektene som gjaldt under krigen. Dommene er forankret i regler som ble gitt i 1945, og hvor det avgjørende var om de enkelte forfattere hadde «svekket foreningens omdømme». Bestemmelsen ble gitt dobbelt tilbakevirkende kraft. 2. Selvfølgelige rettssikkerhetsprinsipper ble ofret. 3. Tolkningen brøt mot vanlig tolkningsprinsipper: Man skal tolke helhetlig – ikke isolerte enkeltuttalelser. 4. Selve vurderingen var for streng. Det er

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 82 derfor helt riktig når Dag Solhjell i sitt innlegg 17. november understreker at Forfatterforeningens unnskyldning for denne «skampletten» medfører at også Alf Larsen fortjente en unnskyldning. Det som ikke var et tema for Æresretten, var øvrige uttalelser i Janus og/eller Larsens uttalelser i privat korrespondanse. Og man kan ikke mene at Æresrettens dom skal opprettholdes fordi man finner noe annet å kritisere Larsen for (og det kan man), enn det som var temaet for Æresretten, og som for øvrig ble kritisert fra antroposofisk hold av Johannes Hohlenberg. Klassekampen. 18.12.2018: Jødehatets gåte. Det finnes noen jødekritiske uttalelser hos Rudolf Steiner, men dette er ubetydelig i forhold til alle hans angrep på antisemittismen, skriver Arne Øgaard. Innlegget er et svar på Jan-Erik Ebbestad Hansens kronikk «En antisemitt trer frem». For meg har det alltid vært uforståelig hvordan noen kan hate en hel folkegruppe. Spesielt de mange konsekvensene av jødehat er rystende. Spesielt rystet ble jeg da Alt Larsens notater med jødehat ble kjent. Jeg hadde lest Larsens kraftige angrep på nazismen og at han i et avhør med tyskerne hadde sagt at han var «absolutt uenig i og mot hele nazismens ånd og alle dens prinsipper». Midt i Alf Larsens mange gode egenskaper vokste det likevel fram et jødehat. Hans kone holdt det i sjakk, men etter hennes død var det som en kreftsvulst som tok ufattelige dimensjoner, og han var totalt upåvirkelig av argumentasjon. Like uforståelig for meg er det at Jan-Erik Ebbestad Hansen i Vårt Land og i sin bok prøver å knytte Alf Larsens jødehat til antroposofien. I Magazin für litteratur skrev Steiner: «Jeg har aldri kunnet bedømme mennesker ut fra noe annet enn de individuelle, personlige, karakteregenskaper som jeg lærte å kjenne ved dem. Om noen var jøde eller ikke var alltid likegyldig for meg. (…) Og i antisemittismen har jeg aldri kunnet se noe annet enn en anskuelse som tyder på åndelig underlegenhet, manglende etiske dømmekraft og usmakelighet hos dens representanter...» http://www.verdidebatt.no/innlegg/11750154-jodehatets-gate 28.12.2018: På Den norske Forfatterforenings jubileumsseminar 15. november ble det i følge DnFs referat gitt «rystende innblikk i den urettferdighet og vilkårlighet som preget den såkalte ‘Æresretten’ umiddelbart etter krigen», skriver Kjartan Fløgstad, forfatter, Tore Rem, forfatter og professor og Espen Søbye, filosof og forfatter. Hva gjelder enkeltsakene som er valgt ut for å dokumentere Æresrettens «uhyrligheter», Alf Larsen, André og Ejlert Bjerke, viser Steen til en Cato Schiøtz-artikkel om Larsen i det antroposofiske tidsskriftet Libra, samt Peter Normann Waages biografi om André Bjerke. Disse har «bidratt som øyeåpnere». En måned senere, i et svar til oss 10. desember, opplyser Steen at han har lest Ebbestad Hansen om Larsen. Boka er «god og interessant», heter det nå. Klassekampen.

• Andre bokutgivelser

23.07.2018: Året motkreftene slo til. 1968 var året da mange unge var sikre på at de skulle være med å bidra til en bedre verden, skriver Arne Øgaard i Dagsavisen. Dessverre viste dette seg ikke å være så enkelt. Det var som om noe i tidsånden vendte seg mot dem. For meg ble dette klart da jeg en augstmorgen våknet til nyheten om at sovjetiske tanks rullet inn i Praha. Alexander Dubčeks forsøk på å skape en human kommunisme med større frihet ble brutalt slått ned av de sovjetiske herskerne. I USA ble både Martin Luther King og Robert F. Kennedy skutt. I Kina var den såkalte kulturrevolusjonen i full gang. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/1968-året-mot-kreftene-slo-til-1.1176419 5.08.2018: Arne Øgaard fra Kambo var ung og utforskende under hippietiden på midten av 60- tallet. Nå har han gitt ut bok fra denne spennende tiden: «Hvor er min far – den gamle hippien?». 1968 var det store året for hippiene. Da var Arne Øgaard 16 år. – Mange mennesker jeg møter er nysgjerrige og har forskjellige oppfatninger av hippiene. Alt fra fantasifulle, fredelige og fulle av kjærlighet til helt neddopede, forteller Øgaard. Boken er dedisert noen av forfatterens venner som døde unge, som en følge av å prøve ut nye rusmidler. Årene rundt 1968 var en tid hvor de fleste unge var sikre på at de skulle være med på å skape en bedre verden. En verden med medmenneskelighet og fred, hvor rettferdighet, frihet og åpenhet skulle prege folks hverdag. Mange av de gode intensjonene forsvant i virkelighetsfjern ideologi og rusfascinasjon. https://www.moss-avis.no/kultur/moss/bokutgivelse/peace-love-arne-fra-kambo-med-hippiebok/s/5-67-694813?key=2018-08-06T05:15:43.000Z/retriever/42fb623893d7cf99d061e3318903b7ab214a0927

21.03.2018: Årsmøte med bokpresentasjon av Arne Øgaard. Rygge Biblioteks venner avholdt sitt årsmøte 13. mars d. å. Arne Øgaard er Steinerskolelærer, forfatter og ernæringsfysiolog. Hans tema for dagen var boken En tredje vei, - ikke til høyre, ikke til venstre, men frem mot en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. I sitt foredrag kom forfatteren mye inn på Steinerskolens ideologi: Skape bevegelse

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 83 i elevenes tenkning, fokusere på at alt som er viktig kan sies enkelt og ellers la fantasien blomstre. Kroppen er bare en del av mennesket, resten er usynlig. Viktig å få fram «det usynlige».

Alf Howlid utga i november 2017 boken: Inn i arkitekturen – En handlingsbasert innføring i byggekunst av. Den forteller om historiens epokegjørende bygninger og presenterer en aktivitets- og opplevelsesbasert utforskning av byggekunst. Vi kan oppleve arkitektur, men kan vi erfare en konstruksjon? Sterke krefter er virksomme i alle bygninger. Usynlige «giganter» holder alt på plass, hvor man enn ferdes virker trykk og strekk i et komplisert samspill av krefter. Inn i arkitekturen forteller om historiens epokegjørende bygninger og presenterer en aktivitets- og opplevelsesbasert utforskning av byggekunst. Alf Howlid er sivilarkitekt og seniorrådgiver i Design og arkitektur Norge (DOGA). https://www.abstrakt.no/arkitektur-design-og-estetikk/inn-i-arkitekturen-en-handlingsbasert-innføring-i-byggekunst-detail

23.01.2018: Kronerulling til støtte for bokutgivelse av Harald Haakstad (1951-2015). Harald Haakstad arbeidet som lærer i Steinerskolen på Hedemarken fra slutten av 80-tallet og var i mer enn 10 år redaktør i Antroposofi i Norge. Han skrev også forord og kommentarer i bøkene som han oversatte til norsk, bl a Rudolf Steiners foredragsrekke «Almen Menneskekunnskap». Haakstad var kjent for sin saklighet, sine store kunnskaper og var en avholdt foredragsholder. Etter hans død har en arbeidsgruppe bestående av Frode Barkved, Cato Schiøtz og Knut Dannevig gjennomgått alt Harald Haakstad har skrevet og valgt ut de beste tekstene til en bok som vil gi en god innføring i Rudolf Steiners menneskebilde og i grunnlaget for steinerpedagogikken. Cultura Bank har nå opprettet en plattform for «crowd-funding» og for en kronerulling i folkefinansiering. https://www.culturaflokk.no/prosjekt/bokutgivelse--harald-haakstad-artikkelsamling/7c607a98-3a55-4267-858a-cee973985034

Parzival i ny oversettelse. Til norsk ved Jakob Kvalvaag – etter Wilhelm Stapels tyske prosagjengivelse. Jakob Kvalvaag var lærer i norsk, kunsthistorie, kjemi og bokbinding ved Steinerskolen gjennom et fullt yrkesliv. Han arbeidet helhjertet for steinerpedagogikkens vilkår i både inn- og utland. Han har skrevet pedagogiske artikler, oversatt Rudolf Steiner fra tysk og vært sentral i arbeidet med flere av Steinerskolens læreplaner. Han gjorde en stor innsats som mangeårig formann i Antroposofisk Selskap i Norge. Den blå boken inneholder selve Parzival-fortellingen. Den røde boken inneholder kommentarer og forklaringer. Gry Alsos redaktør og utgiver. http://www.steinerskole.no/2018/11/parzival-i-ny-oversettelse/?fbclid=IwAR0JRNv-pjk4i3nd-zIieec0g-e2UQ1XepJ615a1ofCwmagDnQf1KQHFOtU

Ny bok: Vi kom oss aldri til Afrika av Rolf Seljelid. Romanen handler om at to mennesker treffes i kafeteriaen på NTH i Trondhjem. Hun er fysiker, han er tysklærer med nysgjerrighet for matematikk og fysikk. Boken byr på matematiske ideer, om astro- og kvantefysikk, og vi blir tatt med tilbake til hennes oppvekst i en småkirkelig bygd nordpå, med utstøtelse etter at hun fikk en sønn. Når en ondartet føflekk med ett slag forandrer livene deres, smelter spørsmålsstillingene rundt matematikk, fysikk og Gud sammen i gripende samtaler. Rolf Seljelid er professor i medisin, forsker, samfunnsdebattant og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. https://www.paradigmeskifte.nu/2018/12/05/ny-bok-vi-kom-oss-aldri-til-afrika-av-rolf-seljelid

Ny bok utgitt på norsk: Peter Selg: «Ufødthet. Menneskets preeksistens og veien til fødselen.» Boken har tre hovedkapitler: 1) «Den Sixtinske Madonna» og «De ufødtes kor». Rafael og Nelly Sachs. 2) Menneskesjelen og kosmos. Om livet før unnfangelsen. 3) «Fra åndens til jordens fellesskap». Om veien inn i jordtilværelsen. Rudolf Steiner: «Når vi taler om det evige, uforgjengelige i menneskets vesen, til forskjell fra dets forgjengelige legeme, trenger vi – i tillegg til ordet «udødelighet», som peker hen på livets slutt – et annet ord; vi trenger ordet «ufødthet». For på samme måte som vi med vårt evige, åndelige vesen går gjennom dødens port til et annet liv i den åndelige verden, som åndsforskningen kan beskrive, slik trer vi fra de åndelige verdener, før vi unnfanges og fødes, ned til denne fysiske jordtilværelse. Boken er oversatt av Terje Christensen og Gunnar Ihlen. Utgitt av Antropos Forlag 2018. http://www.antropos.no/ufodthet-menneskets-preeksistens-og-veien-til-fodselen.html

18.3.2018: Ny bok: Ljus, mörker, färg – Att måla transparent. Författare: Marita Karlsson. Den form av skiktmålning som Karlsson belyser i sin bok är relativt okänd, både som målningsteknik och som en intention där färgers väsen kopplas till människans tanke, känsla och vilja. Det är frågor hon forskar i, både i sitt eget måleri och genom studier i bland annat den brittisk-holländska konstnären och målningsterapeuten Liane Collot d'Herbois som är den viktigaste inspiratören i sammanhanget. Marita

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 84

Karlsson är själv konstpedagog och konstnär och har studerat skiktmåleri i Tyskland och Nederländerna under olika perioder sedan 1985. https://www.vastranyland.fi/artikel/om-ljus-morker-och-farg

31.03.2018: Werders Morgenstern-Museum gedenkt des Dichters zum Todestag und will eine Gesellschaft gründen. http://www.christian-morgenstern-literaturmuseum.de Einen Tag vor seinem 24. Geburtstag, es war der 5. Mai 1895: Der Dichter Christian Morgenstern besuchte gemeinsam mit sechs Freunden aus Berlin das Baumblütenfest in Werder (Havel). Eine tiefe Freundschaft verband der Dichter mit Rudolf Steiner, der ihn für seine Anthroposophische Gesellschaft gewinnen konnte. Leere Brieftasche, verrückte Uhr Seine Frau, Margarete von Gosebruch von Liechtenstein, die ihn trotz des Widerstands ihrer preußischen Militärfamilie 1910 heiratete, wurde nach seinem Tod zur Nachlassverwalterin und sorgte mit neuen Auflagen und Veröffentlichungen dafür, dass er nicht in Vergessenheit geriet. Morgenstern schrieb nicht nur eigene Gedichte und Texte, sondern war auch als Übersetzer tätig. Bis heute werden seine Übertragungen von Henrik Ibsen oder August Strindberg verlegt. Morgenstern hatte dafür eigens

Norwegisch gelernt. http://www.pnn.de/pm/1271323

24.10.2018: Book review: The Life of Saul Bellow: Life and Strife 1965-2005. Stoddard Martin salutes a big warts’n’all biography. Escape from worldly concerns is also a Leitmotif, notably Bellow’s fascination for Rudolf Steiner, which annoyed Bloom: “If he has to dabble in mysticism, why not Jewish mysticism?” Bellow made a pilgrimage to Steiner’s Goetheanum in Switzerland en route to one of his many trips to Israel, where he was “treated as royalty”, not least by “the schemer, the finagler, the arranger” Teddy Kollek. https://www.thejc.com/culture/books/book-review-the-life-of-saul-bellow-life-and-strife-1965-2005-1.471438

2.11.2018: Weltenwandler – Rudolf Steiner und das erste Goetheanum. Roman Obwohl es Hunderte von Büchern über Rudolf Steiner gibt, fehlte bis heute noch ein Buch, das Rudolf Steiner in seiner menschlichen Größe darstellen kann. Das also kein altbekanntes, bewährtes Fachbuch, sondern eine Erzählung oder gar ein Roman oder Krimi ist. Nach vielen Jahren der „Bedenkzeit“ wagte nun Dr. Michael Birnthaler diesen Versuch. www.amazon.de/Weltenwandler-Band-Das-Goetheanum-EOS-ebook/dp/B07HWRX984/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1541151210&sr=1-1&keywords=Weltenwandler

1.07.2018: Alla de som läst Södergrans brev vet att hon haft kontakt med Rudolf Steiner och Edith skriver. ”Jag älskar Rudolf Steiner” och det var klart att jag blev intresserad att veta vem denna person är som hon älskar. Och flera år senare fick Nelly en möjlighet att åka till Rudolf Steinerseminariet i Järna och där träffa läraren Arne Klingborg som blev mycket viktig för hennes utveckling som Steinerpedagog och konstnär. Eldsjälar genom århundradena Nelly fann en oväntad likhet mellan Hildegard von Bingens och Edith Södergrans dikter. Hon säger sig ha hittat ett trettiotal dikter som är nästan som om samma person skulle ha skrivit dem med uttryck som ”jag är en konungadotter, jag kysser solen”. Det var antroposofiska sällskapets ordförande Marina Reuter som föreslog att Nelly skulle åka till Edith Södergranssällskapets grundande möte i Närpes 1984 för att tala om Edith Södergran och Rudolf Steiner och visa sina tavlor. Edith fortsatte så sitt andliga letande och övergav småningom både Rudolf Steiner och Friedrich Nietzsche. Hon övergav allt, och det som fanns kvar var Kristus. https://svenska.yle.fi/artikel/2018/07/01/hur-jag-hittade-edith-sodergran-och-fann-att-hon-trots-sjukdomsrykten-mar 5.12.2018: Claes Olsson drömmer alltjämt om att göra film på Södergran och Diktonius. Diskussionen går vidare om behandlingen av de litterära modernisterna inom filmen om Edith Södergrans och Elmer Diktonius möte i Raivola 1922. De senaste dryga 25 åren har det skrivits många intressanta artiklar, essäer och böcker om Edith Södergran med olika vinklingar, bland annat Jan Hälls «Vägen till landet som inte är – En essä om Edith Södergran och Rudolf Steiner» (2006) och Agneta Rahikainens «Kampen on Edith – Biografi och myten om Edith Södergran» (2014). https://www.hbl.fi/artikel/claes-olssons-svar-till-trygve-soderling-jag-gar-inte-pa-oplojd-mark/

• Kolbein Falkeids-venner

4.12.2018: – En kjempegod idé. Vi vil få i gang et interimsstyre for Kolbein Falkeids-venner, eller hva vi vil kalle det, og vi bevilger 10.000 kroner, sier Marianne Hirzel. Biblioteksjefen i Haugesund tenner umiddelbart på ideen om et eget Kolbein Falkeid-selskap for å ta vare på Falkeids diktning for ettertiden. – Jeg er takknemlig, men flau. Dette er en ære, sier Kolbein Falkeid om ideen om en stiftelse

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 85 i hans navn. – Dette er helt på tankestadiet. Biblioteket har alt av Kolbein Falkeid. Vi kan begynne med å sjekke om hvem som vil være med, sier Marianne Hirzel. Ordfører Arne-Christian Mohn synes ideen om å ivareta Falkeids diktning er god. – Falkeid er en av de store dikterne vi har i dag. Jeg synes Haugesund bruker ham på en ærefull måte og på forskjellig vis. Vi har sitater av ham på sykehuset og får nå sitater på fortau ved Byparken. – Far har alltid vært opptatt av at han er lyriker. Jeg synes en stiftelse, som kan ta vare på fars verker og lyrikken generelt, er en god idé, mener Line Falkeid, lærer på

Steinerskolen. https://www.h-avis.no/puls/haugesund/litteratur/en-kjempegod-id-vi-bevilger-10-000-kroner/s/5-62-730251

• Artikler i media av Arne Øgaard

8.01.2018: 1968 – forhåpningenes år. «Vi unge trenger noe å leve for, ikke bare noe å leve av. Vi trenger noe å leve for i en tid som er overmett av materialisme». Det uttalte Kjell Magne Bondevik, lederen av Kristelig Folkepartis Ungdom, i en fjernsynsdebatt i 1968. Han ble bryskt avfeid av marxist- leninisten Trond Øgrim. Øgrim trodde på systemforandring og revolusjon, mens Bondevik argumenterte for forandring av mennesket. I første omgang var det Øgrims revolusjonstro som fikk størst oppslutning. I Norge var det overraskende mange unge akademikere som sluttet seg til den autoritære ml-bevegelsen som medlemmer eller sympatisører. Felles for alle disse var imidlertid troen på at marxismen var veien til samfunnsforandring. Deres tenkning var basert på et materialistisk livssyn. Et annet eksempel er Elisabeth Husebø som i Pengevirke 1.16., beskriver hvordan hun som ung tilbrakte mange kvelder med å drikke øl og diskuterte hvor flott alt skulle bli etter revolusjonen. Men så oppdaget hun Hogganvik landsby hvor psykisk utviklingshemmede bor og arbeider sammen med såkalt normale, og hvor de har en felles økonomi. Her var det å yte etter evne å få etter behov gjennomført i praksis. Hun har senere tilbragt et helt liv i denne landsbybevegelsen som Nils Christie har skrevet bøker om. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11711344-1968-forhapningenes-ar 30.1.2018 EKKO i P2: Hva slags ungdomsopprør finnes i dag? Eller finnes det ikke noe opprør? Arne Øgaard og Thomas Hylland Eriksen svarer på dette spørsmålet i Ekko. https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25002118/30-01-2018#t=2m34s 27.08.2018: Politikkens venstreside har felles mål, men kan bedre dra i samme retning, påpeker Arne Øgaard. Et felles hovedmål for venstresiden er likhet. Alle skal behandles likt etter loven, ha like rettigheter og muligheter til å stemme, ta utdannelse, ta arbeid og et verdig liv. https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/venstresidens-utfordringer-1.1190543

12.01.2018: Å være lærer på videregående. Er det nok å være en akademiker som formidler kunnskap eller innebærer også yrket å være omsorgsarbeider? Skriver Arne Øgaard, lærer på Moss Videregående Steinerskole. Som lærere stilles vi daglig overfor spørsmålet om hvor mye hensyn vi skal ta til den enkelte elevens situasjon og hvor mye ekstraarbeid vi skal gjøre for å berge elevene gjennom skolen. I Marte Spurkland bok «Klassen» https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/samfunn-og-debatt/klassen-marte-spurkland-9788202534165, møter vi en lærer seg som strekker seg til det ytterste for å få elevene sine videre i utdanningssystemet. «Jeg gjør det fordi det er rett ut fra hodet mitt og hjertet mitt», sier hun og ser med bekymring på undersøkelser som viser hvordan det går med elever som ikke får vitnemål. https://www.moss-avis.no/debatt/skole/utdanning/hva-kreves-av-en-larer-pa-videregaende/o/5-67-563653 26.02.2018: Ikke bare lett å lære, skriver Arne Øgaard, steinerskolelærer. I debattene om databruk i skoledagen og ved eksamen har kildekritikk blitt fremhevet som det nye vesentlige. Kildekritikk er selvsagt viktig, men det er ikke alltid like enkelt. Falske nyheter er ikke noe nytt – fra den første sladregubbe begynte å bevege seg fra den ene dalen til den neste, har sannheten blitt fordreid til fortellerens fordel. Maktpersoner har utøvet sin propaganda, og selv blant moderne forskere er det uenighet om mye. I debattene velger folk ut de kildene som passer best med deres synspunkter. For en elev vil noe propaganda være lettere å avsløre enn annen, men tidligere eksamensresultater har vist at det også kan være vanskelig å skille mellom ironi og alvor. Klassekampen

6.11.2018: Kristenlivets utfordringer. Kristendommens dypeste sannheter kan kun forstås gjennom en utvidet virkelighetsoppfatning. Det er ingen enkel sak å forklare, skriver Arne Øgaard. På et bruktmarked fant jeg nylig et hefte om Lebesbymannen, Anton Johansens liv og profetiske syner. Der skildres et dypt kristent menneske som blir fremsynt. I sitt indre så han først sine brødres forlis, men senere fikk han store visjoner om utbruddet av 1. verdenskrig, Titanics forlis og en rekke branner og naturkatastrofer. Beskyldningene om at han var en sinnsforvirret eller fusker som «forutså» hendelser

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 86 som alt var hendt, ble grundig tilbakevist. Heftet skildrer også hans Kristus-møte. At det finnes kristne med spesielle evner er også kjent i vår tid, gjennom Snåsamannens lindrende hjelp og nå sist ved teologiprofessor Jon-Olav Henriksens varme hender. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11746296-kristenlivets-utfordringer 19.11.2018: Kan kristne drive vitenskap? Spør Arne Øgaard og henviser til spørsmålet som Leon Bafondoko og Eskil G. Indrestrand nevner i sitt innlegg i Vårt Land 14. november. Det finnes en rekke fremragende forskere som er kristne. De fleste av naturvitenskapens pionerer var kristne. For Johannes Kepler var naturvitenskap en form for dyp religiøs aktivitet. Naturens lovmessigheter. I Aasmund Brynildsens biografi skildres det hvordan Kepler anså at Gud hadde skapt verden og at Gud hadde skapt menneskene for å kunne uttrykke naturens lovmessigheter. Uten denne motivasjonen ville Kepler neppe strevd i 30 år med å finne planetbanenes lovmessigheter. Når jeg gjennom mine naturvitenskaplige studier har sett hvor visdomsfylt naturen fungerer, er det åpenbart for meg at vi og naturen rundt oss ikke kan ha blitt til gjennom en uendelig serie av tilfeldigheter. På et eller annet vis må en høyere visdom ha virket inn. Dette er gåtefullt. http://www.verdidebatt.no/innlegg/11747811-kan-kristne-drive-vitenskap?side=1#svar-11747875 12.12.2018: Kjærlighetens evangelium: Med jevne mellomrom leser jeg innlegg som drøfter hvilken verdi kristnes nestekjærlige handlinger kan ha, skriver Arne Øgaard. For meg våknet interessen for kristenliv med lignelsen om den barmhjertige samaritan. Det var den gang bibelhistorie ennå var et sentralt fag på barneskolen, lærerne fortalte og vi tegnet og skrev. Senere merket meg at menneskets oppgave var å elske sine neste, altså å la kjærligheten få utfolde seg her på jorda. Det vil aldri være noe enkelt liv, men det er mye inspirasjon å hente i Den kjerubiske vandringsmann av Angelus Silesius (1624-1677). Jeg avslutter med et av hans underfundige vers i André Bjerkes oversettelse: «Guds bolig er et lys. Kun én vei går dit inn: /Blir ikke du det lys, forblir du evig blind.» http://www.verdidebatt.no/innlegg/11749917-kjaerlighetens-evangelium

• Tidsskrift

Desse får pengar via Kulturrådets driftsstøtte til tidsskrift 2018. Tidsskriftet Cogito: 20.000 kr. Libra - tidsskrift for antroposofi: 10.000 kr. http://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/produksjonsstotte-til-kulturtidsskrift

ARKITEKTUR – UTSTILLING – KUNST – FILM

• Arkitektur

3.12.2018: Kulturhuset i Ytterjärna. Organisk arkitektur som vill människan väl. Husen ligger utspridda som färgstarka jättelika kojor med välvda tak invid åkrar och dungar på den sörmländska slätten. Byggnaderna ger ett lekfullt intryck i landskapet. De väcker nyfikenhet och en mängd frågor. Kan man bygga så här? Husen har sina egna udda vinklar och vrår och är färgsatta i rosa, himmelsblått och lila. Husen ligger vackert och ofta oväntat placerade i naturen. Inomhus flödar det livgivande ljuset genom de stora fönstren och den genomtänkta ljusdesignen. Det sägs att arkitekt Erik «Abbi» Asmussen (1913-1998) varje dag tog den lilla stigen från ladan och sin ateljé nere vid stranden till matsalen på Rudolf Steinerseminariet. En blå träskylt med texten «Abbi road» visar än idag stigen. Under åren uppfördes här byggnader som Vidarkliniken, Robygge, Saltå kvarn och det som kom att bli hans sista större arkitektoniska verk, Kulturhuset, invigt 1992. Flera av dem mångfalt prisbelönade och alla inplacerade i en finstämd dialog med det omgivande landskapet. http://www.ytterjarnaforum.se/tankerum/organisk-arkitektur-som-vill-manniskan-val/

8.11.2018: Portugal’s rural Alentejo is now home to a unique, art-filled boutique hotel, Dá Licença. Alentejo region, best known for its wide plains punctuated with whitewashed medieval hilltop towns and olive groves, is now home to a unique, art-filled boutique hotel. Laigneau’s extensive collection of art and furniture, mostly drawn from the Scandinavian Jugendstil and Rudolf Steiner’s Anthroposophic movements, is dotted throughout the hotel and showcased in the former olive mill, which is set to open as a restaurant in spring next year. The eclectic selection includes pieces such as an antique Norwegian wooden cupboard sculpted in bas-relief by Lars Kinsarvik, a metal sculpture by contemporary Portuguese artist Rui Chafes, and a Steiner-influenced table by Hans Itel. https://www.wallpaper.com/travel/a-former-farm-turns-boutique-art-retreat-in-rural-alentejo

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 87

16.02.2018: Rudolf Steiner’s Goetheanum in Switzerland is a philosophical masterpiece. The Wallpaper team visited Rudolf Steiner's concrete Goetheanum for the March fashion 2018 issue. When Austrian architect and thinker Rudolf Steiner developed his philosophy of Anthroposophy in Germany at the turn of the 20th century, he soon came to require a place from which to spread its teachings of spirituality and science. Named after German writer Johann Wolfgang von Goethe, whose works Steiner studied and revered, the Goetheanum was therefore born for this purpose on the rising slopes of the Jura Mountains overlooking the town of Dornach. https://www.wallpaper.com/architecture/goetheanum-rudolf-steiner-icon-fashion-architecture-march-2018-issue

3.06.2018: The spaces you like. Our readers have tagged over 43,500 posts hashtag #thespacesilike. This week you’ve sneaked inside Rudolf Steiner’s iconic Goetheanum building in Dornach, Switzerland, and toured the grand naves of Salisbury Cathedral, UK. https://thespaces.com/2018/06/03/the-spaces-you-like-9-of-your-latest-discoveries-5/

12.06.2018: Navigating Basel with Elena Filipovic, Director, Kunsthalle Basel. – What are the best places near Basel that you would recommend for a day’s trip? A day trip to Colmar, the museum Unterlinden, showcasing the breathtaking Isenheim Altarpiece. Top on my list would be to visit the Goetheanum in Dornach, just 30 minutes away. It is a wild and amazing piece of architecture inspired by Rudolf Steiner. http://www.blouinartinfo.com/news/story/3091531/navigating-basel-with-elena-filipovic-director-kunsthalle

26.12.2018: Architektur prägt die Identität. In meiner Nachbarschaft, in Dornach, entstanden um das Goetheanum gruppierte Beispiele für das, was der Anthroposoph Rudolf Steiner unter menschengerechtem Wohnen verstand. Der Häuserbau sollte den Gesetzmässigkeiten der Naturformen angepasst werden. Gehe ich heute durch Dornach, überfällt mich jedoch das Gefühl, an einem Ort zu sein, der gänzlich aus der Zeit gefallen ist. Zukunft ist hier nicht zu finden. Das Dörfchen reproduziert jenes Raunende, das Steiners Theorie innewohnt. Der Hang zur Idylle, selbst im Monumentalen, ist nie weit von jenem Kitsch entfernt, den Benjamin beklagte. https://www.nzz.ch/feuilleton/nach-hause-kommen-architektur-praegt-die-identitaet-ld.1446412

5.5.2018: Med rom for familiehistorier. Villaen på Malurtåsen i Bærum huser fem generasjoner og mengder familiehistorie. En blyanttegning av huset signert Kai Fjell, bærer også noe av husets historie. – Han var min mors fetter og bodde i perioder hos oss, hvor han både tegnet og malte fra området, sier Ivar. I spisestuen henger et annet bilde som dekker nesten hele langveggen, signert Herman Willoch 1923. – Han var antroposof og en bekjent av min farfar, Sophus Garman Clausen, som tok initiativet til Steinerskolen i 1926, opplyser Ivar. Budstikka (Sophus Garman Clausen var far til Sophus Clausen (1911-1999) som var generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge fra 1975-1981).

• Skuespill og Mysteriedramaet

25.-30.6. Mysteriedrama av Rudolf Steiner. Antroposofi – ett väsen på sin väg. Med sceniska bilder ur Rudolf Steiners fyra mysteriedramer. Under åren 1910 till 1913 skrev Rudolf Steiner fyra mysteriedramer. Eurytmi som en ny rörelsekonst integreras i dramerna samtidigt med den antroposofiska skolningsvägen. Som tidsenlig invigningsväg väver den sig som en röd tråd genom händelseförloppet. Kulturhuset, Ytterjärna, Sverige. http://www.antroposofi.nu/fileadmin/pdf_filer/2016/2017-01-10_Antroposofi-vaesen_LOW.pdf

15 olika grupper från hela världen deltar i mysteriedramakonferens i Goetheanum 21-25 juli 2018, däribland dramagruppen från Sverige! Der Mensch wird am Du zum Ich.“ Dieser einfache wie grosse Satz Martin Bubers entfaltet Rudolf Steiner in seinen Mysteriendramen. Es gehört deshalb zur anthroposophischen Tradition, dieses Kunstwerk immer wieder von Neuem auf die Bühne zu bringen, um sich so der Tiefe unseres Zusammenseins zu vergewissern. Je mehr wir in einer differenzierten Welt aufeinander angewiesen sind und Verworrenheit diese Tiefe oft verstellt, desto aktueller scheint es mir, die Dramen zu spielen und zu sehen. https://www.goetheanum.org/index.php?id=8690

27.12.2017: The timeless wisdom of the Oberufer Christmas plays. Since I first got to know the Oberufer Christmas Plays by acting in them some years ago, I’ve been aware of the timeless wisdom that they contain about human beings and our situation here on Earth. These plays were first noted down

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 88 and collected by one of Rudolf Steiner’s university professors, Karl Julius Schroer. The first one, called The Paradise Play, the second play, the Shepherds’ Play, the third play, the Kings Play, is traditionally performed on 6th January, the feast of Epiphany. For Rudolf Steiner, who grew up in the rural Austro- Hungarian villages during the latter part of the 19th century, Christmas was still a time which was not primarily about consumerism, but was instead a festival when love, philanthropy and what you might call “right living” was given a fresh impetus in human hearts. So when in later life Steiner was introduced to the Oberufer Christmas plays by Schroer, he immediately recognised what he described as the same “warm, magical breath of the Christmas mood” that he remembered from the village plays of his childhood. https://anthropopper.wordpress.com/2017/12/27/the-timeless-wisdom-of-the-oberufer-christmas-plays

• Maleri

Marius Wahl Gran vernissage 9. januar i Albin Upp, Oslo. To reiser til Nordland gjorde et varig inntrykk og dannet en klangbunn til en serie malerier og utstillingen MEMBRAN. Det var særlig en opplevelse av direkte fare og hjelpeløshet som gå affekt og ledet til malerisk handling. Utstillingen består av malerier, samt to lydverk som delvis baserer seg på lydopptak gjort ved Engabreen og Saltkällan. Marius Wahl Gran er høyskolelektor innen pedagogikk og billedkunst på Steinerhøyskolen. https://www.steinerhoyskolen.no/marius-wahl-gran/

20.02.2018: Odd Nerdrums to sønner Øde og Bork lager dokumentarserie om faren. – Det er også en film om offentlighetens jakt på ham, sier Øde S. Nerdrum. Mens maleren Odd Nerdrum har slått igjennom i land som USA og Japan, har han ikke på samme måte blitt anerkjent hjemme. Etter en karrière som strekker seg over mer enn femti år, forsøker sønnene nå å sette sin far inn i en kunsthistorisk sammenheng. Læreren hans på Steinerskolen, forfatteren Jens Bjørneboe, beskriver i et brev elevens helt spesielle talent. Nerdrum svarte selv da han var åtte år at han skal bli den nye Edvard

Munch. https://www.aftenposten.no/kultur/i/6nPex3/Odd-Nerdrums-to-sonner-Ode-og-Bork-lager-dokumentarserie-om-faren?

2.03.2018: Gillo Dorfles dead at 107. 'Art is the only passion I stayed true to.' Italian art critic, painter and philosopher. Gillo Dorfles died Friday in Milan at age 107, after having worked in fields as diverse as medicine, architecture, music, and fashion. "Art is the only passion to which I've always remained faithful, since the first shocks of abstractionism of Klee and Kandinsky," he often said. Psychiatry was another of Dorfles' interests, and Dorfles read from works of Jung and Rudolf Steiner. http://www.ansa.it/english/news/lifestyle/arts/2018/03/02/art-critic-gillo-dorfles-dead-at-107_add7d726-445d-49e2-9bd6-4a05bf797510.html

Järna: Bildsektionen bjuder in till konstseminarium: Performance - Goetheanum med performancekonstnären Kjetil Skøien och konstnären och waldorfpedagogen Odd Lindbråten från Norge. Seminariet vill ta upp frågan om den goetheanistiska konstimpulsens aktualitet i dag och belysa sammanhanget mellan andlighet och konst. Plats: Kulturhuset och Vita Huset i Ytterjärna.

• Hilma af Klint

10.10.2018: Hilma af Klint and 4 Other Pioneering Female Artists Who Were Overshadowed by Their Male. Af Klint was not part of the larger abstract art movement so populated by men, but many of her paintings – vibrant, strange paintings inspired by her deep interest in Spiritism and Theosophy – predate those famous as pioneers of the style, like Piet Mondrian and Wassily Kandinsky. It’s fortunate her influence is finally gaining recognition, though she was never wholly unknown. The Spiritual in Art – Abstract Paintings 1890-1985, a 1986 show at the Los Angeles County Museum of Art, was long believed to be the first exhibition featuring her work, but the Guggenheim show proves different. The overlap between af Klint’s mediumship and her art practice was significant: her Paintings for the Temple series was guided by the “High Masters,” a group of spirits she contacted with The Five, a circle of women with whom af Klint conducted séances. The works were, she said, “painted directly through me.” The Austrian mystic Rudolf Steiner was reportedly a fan, but remained skeptical of af Klint’s work as a channel. https://observer.com/2018/10/4-artists-like-hilma-af-klint-women-overshadowed-by-male-peers/ 11.10.2018: ‘Hilma Who?’ No More. Spiritual sparks helped inspire the radical and visionary art of Hilma af Klint, the new (old) name to know. Her work is on view at the Guggenheim https://www.nytimes.com/2018/10/11/arts/design/hilma-af-klint-review-guggenheim.html

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 89

12.10.2018: How the Swedish Mystic Hilma af Klint Invented Abstract. “Hilma af Klint: Paintings for the Future,” a major retrospective at New York’s Solomon R. Guggenheim Museum (on view through April 23, 2019), hopes to upend this narrative. “There are all these myths about her and her life…that she was by herself somewhere in a cabin,” said Tracey Bashkoff, the museum’s director of collections and senior curator, who organized the show, in an interview with Artsy. https://www.artsy.net/article/artsy-editorial-swedish-mystic-hilma-af-klint-invented-abstract-art 23.10.2018: Why Hilma af Klint’s Occult Spirituality Makes Her the Perfect Artist for Our Technologically Disrupted Time. I can’t help but agree with all the praise being heaped on the Guggenheim’s big Hilma af Klint show. It’s great, great, beyond great. Early on, the Swedish artist found a home as a Theosophist, shortly after that movement opened a lodge in Stockholm. Founded in 1875 by Helena Blavatsky (1831-1891), a Russian émigré to the United States, Theosophy was a New Age philosophy avant la lettre. Among other things, the Theosophist craze fed on interest in older secret societies that had shadowed the Enlightenment, especially the legend of the Rosicrucians, supposedly a secret order promising spiritual knowledge to reform mankind, involving both study of ancient mystic traditions and a belief in alchemy. The esoteric philosopher Rudolf Steiner (1861-1925), who passed through Theosophy before founding his own doctrine of Anthroposophy, reclaimed the ideas of Rosicrucianism as a “spiritual science,” capable of returning a sense of the purpose of humanity to a world grown disenchantingly materialist. Steiner in particular was a huge influence on af Klint—in fact, he was the only person she sought out to show her paintings to (though when she finally convinced him to see them, in 1909, he was shatteringly underwhelmed). While today af Klint’s paintings strike us as forcefully individual, they were certainly first appreciated as icons of mysticism. https://news.artnet.com/exhibitions/hilma-af-klints-occult-spirituality-makes-perfect-artist-technologically-disrupted-time-1376587 3.11.2018: Med en stor utställning i New York har den svenska konstnären Hilma af Klint fått erkännande som abstrakt pionjär. Både hon och Guggenheim-museet har rötter i teosofin. Det kan förändra vår syn på modernismen, skriver Moderna museets chef Daniel Birnbaum. Hilla von Rebay var tysk baronessa, målare och direktör för Solomon R. Guggenheims Museum för icke-objektivt måleri (Non-Objective Painting) som 1939 öppnade i ett hus på 54:e gatan i New York. Hon var inte nöjd med de konventionella rummen utan önskade sig en byggnad bättre ägnad den andliga konst hon lyfte fram med sådan övertygelse: «Har du aldrig drömt om ett galleri som leder dig runt-runt och upp- upp mot himlen?» Hon illustrerade med gester en ramp som ledde uppåt i spiral och tillade: «Vore inte det en fantastisk idé för ett museum?» Vad Hilla von Rebay drömde om var ett tempel för den översinnliga konsten. Det skulle dröja många år innan visionen blev realitet. Arkitekten Frank Lloyd Wrights spektakulära byggnad invigdes inte förrän 1959. Men de första skisserna skapades redan 1943. Ett år innan en annan sökare, den svenska konstnären Hilma af Klint, gick bort utan att någonsin ha visat sin livsgärning i dess helhet: de hundranittiotre bilder hon kallade «Målningarna till templet». Samma år som Hilma af Klint lyssnade på Rudolf Steiner i Stockholm och bjöd in honom till ett ateljébesök, hörde Hilla von Rebay teosofen Steiner föreläsa i Strasbourg och blev medlem i teosofiska sällskapet. https://www.dn.se/kultur-noje/konst-form/hilma-af-klints-spiralrorelser-fortplantas-i-guggenheim/ 1.11. 2018: With this first American large-scale exhibition of Hilma af Klint’s profoundly moving art, it is as though a needle has been lifted from a well-worn record called “the entrenched history of abstraction,” and any attempts to place the needle back into the grove will henceforth prove difficult. Af Klint was primarily a reclusive woman, never married, yet she held séances with a group of women from the Royal Academy of Arts (Stockholm) called “The Five,” traveled to Rudolf Steiner’s Goetheanum in Dornach, and did a European Grand Tour. Like Joseph Beuys, af Klint embraced Anthroposophy for a period (1920 - 1930), but left after finding it too restrictive; both af Klint and

Beuys made art that surpassed that of Steiner and his disciples. https://brooklynrail.org/2018/11/artseen/HILMA-AF-KLINT-Paintings-for-the-Future 28.11.2018: Konstrecensioner: Entangle / Konst och fysik i Umeå. Antroposofen Rudolf Steiner, som af Klint influerades av, tillhör den samling forskare och konstnärer som är representerade i ”Entangle – konst och fysik”. Sju av dem har färgteckningar av Rudolf Steiner, under Goshka Macuga (Polen) http://www.bildmuseet.umu.se/sv/utstaellning/entangle/31713 .

• Harald Sohlberg

Denne høsten viser Nasjonalmuseet rundt 60 av Harald Sohlbergs mest kjente malerier, i tillegg til en rekke tegninger, skisser og grafiske verk. Foruten Vinternatt i Rondane, Sommernatt og En

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 90 blomstereng nordpå, samt motiver fra Oslofjorden, får publikum se en rekke verk fra andre steder som sjelden eller aldri har blitt stilt ut tidligere. Bildene er mystiske og tankevekkende. Stille sommernattsmotiver beskriver naturens skjønnhet, men kan samtidig vekke uro. http://nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter/utstillinger/nasjonalgalleriet/Harald+Sohlberg.+Uendelige+landskap.b7C_wJjQZp.ips 16.10.2018: Vinternatt i Rondane. Allerede på nyåret i 1900 begynte Sohlberg å arbeide med motivet. I påsken 1899 så han Rondane i måneskinn, en opplevelse han senere beskrev som «fremmed, ny og veldig som en åpenbaring, der etterlot et inntrykk i meg som jeg aldri siden kunne glemme». Hvordan ble det slik, hvor hadde Sohlberg det fra – studier i Weimar, København og Paris? https://reportasje.vl.no/artikkel/507-sohlberg-er-min-venn 7.-8.12. Seminar: Kan vi øve oss til naturinspirasjon? Seminaret knytter an til Rudolf Steiners foredrag 4. desember 1921 i Oslo hvor han stiller frem en oppgave til nordmennene (Nordens folk mellom øst og vest, Antropos 2007). Lørdag besøker vi Sohlbergutstillingen i Nasjonalgalleriet og ser

Harald Sohlbergs maleri Vinternatt i fjellene. Se programmet: https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Program-Sohlberg-7.-8.12.2018.pdf

• Film

12.01.2018: «Per Fugelli – siste resept». I fimen sier Fugelli: Å dø er den sanne personlighetstest. Vi må vaksinere oss mot frykten, rive ned de falske farlige fiendebildene. Vi lever i det tryggeste tidspunkt i historien og på det tryggeste sted på kloden. Nyt det! Vi må godta at det forferdelige kan skje. Hvis vi forventer null risiko, blir vi evig redde. https://www.youtube.com/watch?v=MUkqaY-3-Ko Filmskaper Erik Poppe fulgte Fugelli i halvannet år, fra det tidspunktet han valgte å avslutte kreftbehandlingen. Ifølge sønnen var det Poppe som spurte om å få lage filmen. Foreldrene Per og Charlotte var først skeptiske, men ble overtalt, og sønnen sier arbeidet med filmen ga Fugelli mye mot slutten av livet. – Far syntes det var kjempegøy, hadde mange ideer og innspill og ble veldig glad og fornøyd da han fikk se en tidlig versjon. https://www.nrk.no/kultur/aksel-fugelli-lamslatt-av-erik-poppes-nye-film-om-faren-per-1.13859370

11.04.2018: Vannet husker alt som har eksistert. Kortfilmen Paara av Goutam Ghosh og Jason Havneraas. Den nitti år gamle magikeren som filmen skal handle om, som er «ute av stand til å skille mellom minner fra magien og minner fra virkeligheten». Dette plottet er imidlertid lite synlig i filmen, som består av en sammenstilling av tablåer snarere enn en rendyrket fortelling. Det som likevel binder scenene sammen er en fortellerstemme, men stemmens tale er såpass høytravende at det er vanskelig å si hva filmen ønsker å kommunisere. Havneraas har tidligere interessert seg for antroposofimiljøer, og flere av filmens tablåer minner om ritualer og scener som kunne ha utspilt seg under en festival på

Steinerskolen. http://www.kunstkritikk.no/kritikk/vannet-husker-alt-som-har-eksistert/

3.07.2018: Film Review: ‘Feast of the Epiphany’ cuts to shots of snowbound New York City streets and then, without warning, to quiet early morning sights of Upstate’s Roxbury Farms, where we’re introduced to owner Judy Bolluyt, a lifelong farmer with a love for the outdoors and a habit of beginning each day by gathering her employees in a circle and reading Rudolf Steiner poems. There’s a clear mirror-image quality to this shift — from night to day, from urban to rural, from consumers to producers, from fiction to documentary — which doesn’t prevent things from feeling initially jarring. https://variety.com/2018/film/reviews/feast-of-the-epiphany-review-1202861742/

• A New Documentary Reveals the Living, Breathing Joseph Beuys

22.1.2018: A New Documentary Reveals the Living, Breathing Joseph Beuys. For the first documentary ever made about Beuys, director Andres Veiel dug into the archives, creating a film that is 95% footage of the artist. Se TRAILER: https://www.youtube.com/watch?v=fNBY_OaA6Qs The first major documentary on Joseph Beuys, simply titled Beuys, is finally screening in New York for a short run at Film Forum. The artist is often referred to as Germany’s most important artist since World War II, and with good reason — he pioneered new definitions of performance art, political activism, sculpture, installation, and art pedagogy in the war’s wake, and they are still widely circulated today.. https://hyperallergic.com/421447/joseph-beuys-first-documentary-andres-veiel/ 30.04.2018: Deutscher Filmpreis 2018. "Beuys" zweifach ausgezeichnet. Die Koproduktion „Beuys“ unter der Federführung des SWR gewinnt als „Bester Dokumentarfilm“; Stephan Krumbiegel und Olaf Voigtländer werden zudem mit dem Preis für den „Besten Schnitt“ ausgezeichn. Zu Lebzeiten war

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 91

Joseph Beuys (1921-1986) der umstrittenste Künstler der noch jungen Bundesrepublik. Beuys war erst berüchtigt, dann berühmt. Sperrig, provokant und idealistisch folgte er immer und ausschließlich seinem eigenen Regelwerk und prägte den Begriff der Sozialen Skulptur. https://www.swr.de/film/beuys-kuenstler-doku-filmpreis/-/id=5791128/did=18696718/nid=5791128/7ix167/index.html 14.05.2018: Regisseur Andres Veiel wehrt sich gegen Vorwürfe zu seinem Beuys-Film. Beuys- Biograph Riegel sagt, in Veiels Beuys-Doku wimmele es von Propaganda und Zensur. Der Filmregisseur nimmt Stellung. Andres Veiel hat die Lola für seinen Film gewonnen. „Wenn man sich mit Beuys’ Kernsatz ,Jeder Mensch ist ein Künstler’ beschäftigt, schließt das ,Jeder’ jegliche Überlegenheitsideologie aus. Da ist niemand bevorzugt, sondern jeder ist ein Künstler, egal welchem Geschlecht, welcher Rasse, welcher Religion er angehört“, sagt Veiel. Natürlich sei es richtig, dass sich Beuys immer auf die Lehren von Rudolf Steiner bezogen habe, aber: „Riegel hat nie verstanden, dass Beuys ein Künstler war, der die Gedanken von Steiner weiterentwickelt hat und nicht dessen Sprachrohr war.“ http://www.wz.de/lokales/duesseldorf/regisseur-andres-veiel-wehrt-sich-gegen-vorwuerfe-zu-seinem-beuys-film-1.2682079 28.05.2018. Joseph Beuys und der Nationalsozialismus. Durch die erweiterte Neuauflage eines Buches über den 1986 gestorbenen weltbekannten Düsseldorfer Künstler Joseph Beuys ist eine alte Debatte wieder entbrannt: Lebte in seinem das Gedankengut der Nazis fort? Hans Peter Riegels Blick fällt vernichtend aus. https://www.volksfreund.de/nachrichten/kultur/joseph-beuys-und-der-nationalsozialismus_aid-22890655 28.06.2018: Mørke flekker hos Beuys. Tysklands store etterkrigskunstner blir beskyldt for ikke å ha tatt oppgjør med nazismen. Joseph Beuys er en legende i moderne kunsthistorie. Her planter han tre nummer 3.500 av 7.000 trær i et kunstprosjekt i Kassel i 1984. Hvilken politiske bagasje hadde egentlig Joseph Beuys? Sveitseren Hans Peter Riegels ”Beuys. Die Biographie” fikk mye omtale da den kom ut i Tyskland i 2013. Riegel beskylder den berømte kunstneren for å ha pleid bånd til gamle nazister, og for ikke å ha distansert seg nok fra nasjonalsosialismen og de dunkle sidene ved tysk åndsliv. Nå har en nyutgitt og utvidet trebindsutgave blåst liv i debatten. https://www.vl.no/meninger/kommentar/morke-flekker-hos-beuys-1.1165592?paywall=true 28.06.2018: Diskussion um Beuys neu entfacht Joseph Beuys und „viele dunkle Seiten“. Die Neuauflage eines Buchs über den Künstler Joseph Beuys (1921-1986) hat eine alte Debatte neu entfacht: Es ist die Zeit von Goethe, Schelling und Novalis, in der ein Naturbegriff geprägt wurde, der die Natur nicht als leblose Rohstoffhalde betrachtet, sondern als einen von geistigen Kräften beseelten Raum. Dieses Erbe wirkt bei Beuys weiter.“ Ja, Beuys war ein Magier, ein Zauberer, ein Schwebender zwischen Wissenschaft und Religion, zwischen Sinnlichem und Übersinnlichem, ein konservativer Revolutionär, kurz: einer, der sich schwer verorten lässt. Solche Gestalten ziehen kritische Aufmerksamkeit auf sich, und es ist nur recht und billig, wenn man auch auf „Beuys vor Beuys“ blickt, auf seine 24 Lebensjahre bis zum Ende der Nazi-Diktatur. https://www.saarbruecker-zeitung.de/kultur/sz-kultur/joseph-beuys-und-viele-dunkle-seiten_aid-23707113

RUDOLF STEINER – ANTROPOSOFI – GOETHEANUM

Steiner-bevægelsen 8 millioner. Ved Antroposofisk selskabs danske generalforsamling blev det nævnt, at der er ca. 44.000 medlemmer i verden, skriver Lars Mikkelsen. Og at der skønsmæssigt er lige så mange virksomheder inspireret af Steiner. Antallet af personmedlemmer er faldende (ca. 2 % – de gamle dør). Virksomhederne vokser i antal (7-10 % pr år). Man har regnet på, hvor mange personer, der er involveret i virksomhederne. Man er kommet frem til ca. 8 millioner (fx som forældre på en skole, medarbejdere). Rudolf Steiner talte om, at der skulle 7 millioner til for at bære en ny kultur. Det giver håb. https://bullsender-list.com/l/v/7443071/91436/01e9c2601220be74c4b2f0445983f805/n/26296

2018-12: Antropologi som eksistensielt prosjekt. En av fagets kultstjerner utfordrer hva bør gjelde som vitenskap, skriver Thomas Hylland Eriksen. Tim Ingold ved universitetet i Aberdeen bryter ned grensene mellom oss og dem: Vi er alle ørsmå tråder i den samme store veven, fra mennesker til maur til elefantseler. (Tim Ingold: Anthropology: Why it matters, Cambridge: Polity 2018.) Hva er antropologi? Jeg har selv skrevet en bok med denne tittelen, men det finnes mange andre som har aksjer i dette vidunderlige ordet, som er satt sammen av «menneske» og «kunnskap».

(Ikke visdom, riktignok; da er vi over i antroposofien.) https://morgenbladet.no/ideer-boker/2018/12/antropologi-som-eksistensielt-prosjekt

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 92

• STEINERUKA

STEINERUKA 22.-30. september 2018 er viet temaet kunstig intelligens (IA) belyst og sett i forhold til Hvordan vet du at du er et menneske? Den teknologiske utviklingen går i dag lynraskt, og de valgene vi tar vil virke bestemmende på hvordan fremtiden skal se ut. Nicanor Perlas (Filippinene) kaller det vår tids viktigste samtale. Han er invitert som hovedforedragsholder. I løpet av Steineruka blir det åpningsfest, symposium, seminarer, marked og kulturarrangementer. https://www.dialogos.no/steineruka2018/

Et nytt fellestidsskrift kalt ”MENNESKET” vil utkomme i september i forkant av Steineruka. Dialogos medie- og ressurssenter har sammen med redaksjonene i Libra, Herba, LandsByLiv og Antroposofi i Norge tatt initiativ bladutgivelse. Planen er at dette skal bli en fast foreteelse – i begynnelsen av september, slik at fellestidsskriftet Mennesket kommer ut årlig i forkant av Steineruka (uke 39). Resten av året vil de ulike tidsskriftene utkomme i sitt eget format. Fellestidsskriftet sendes alle abonnementene til de fire bladene, og det vil trykkes i et ekstraopplag på cirka 1000 eks for utdeling under Steineruka. http://steineruka.no

STEINERUKAS ÅPNINGSFEST lørdag 22. september kl 12.00-17.00: Biodynamisk marked i Homansbyen (Oscars gate 10 & Josefines gate 12) – møt bonden. Salg av brukte og nye bøker m.m. informasjon, bevertning, performance og innlegg. PROGRAM: 12.00: Biodynamisk landbruk på 20 minutter Urs Gamper, Biologisk-dynamisk Forening. 12.30: Utdannelse i biodynamisk jordbruk, ved BINGN-student Christian Høie. 13.00: Cultura Bank – fra sosialt eksperiment til veletablert, verdibasert bank, Jannike Østervold. 13.30: Hva er vesentlig i steinerpedagogikken? Frode Barkved, Steinerhøyskolen. 14.00-14.45: Det skjulte, en performance av Kjetil Skøien. 15.00: Hvorfor Antroposofi? Ingrid Reistad og Cato Schiøtz, Antroposofisk selskap. 15.30: Ja, takk! Begge deler! Om helsepedagogikk og sosialterapi, Per Engebretsen, Ljabruskolen. Å være menneske sammen ved representanter fra Camphill Vidaråsen. 16.30: Menneskevielsens handling, hva mener vi med det?

Kristine Høiland, Kristensamfunnet i Oslo. http://steineruka.no/steinerukas-aapningsfest/ Kveldsprogram Steinerukas åpningsfest kl. 19.30-21.00, Steinerhøyskolen/Berle, Oslo. Kunstnerisk opptakt «Syngende natt» ved Camphill Culture Project. Innlegg til steinerukas tema ved Nicanor Perlas og Niels Henrik Nielsen. Ellers bidrar performancekunstner Dawn Nilo. Kaféen er åpen fra kl. 17.00. http://steineruka.no/kveldsprogram-for-steinerukas-aapningsfest/

Bøker til BOK-LOPPIS og MARKED lørdag 22. september kl. 12.00-17.00 og søndag 30. september kl. 11.00 på Kirkebakken, Oscars gate 84. ETTERLYSNING: Har du Steinerbøker og annen antroposofisk litteratur som du ønsker å la vandre videre til nye lesere? Her er sjansen! Bøker kan leveres i Antroposofisk selskap sitt lokale. Kontakt: Tinken Laurantzon, [email protected]

Søndag 23.9. kl 11.30: Hilmar Fredriksen: Kartoteket og fargene. Utstillingsåpning og foredrag. Foredraget kretser rundt disse arbeidene, tiden da kunstneren underviste på institutt for farge ved shks, og hans møte der med de tre antroposofene Ernst Magne Johansen, Harald Antonsen og Torgeir Holstmark. Mikaelkirken, Oscars gt 84, Oslo. Arr.: STEINERUKA, Kristensamfunnet i Oslo. http://steineruka.no/article/kartoteket-og-fargene/

Litteraturhuset 23.9.2018: Hva gjør den økonomiske utviklingen med oss mennesker og naturen rundt oss? Hvilken retning vil den ta med framveksten av kunstig intelligens? Hva kreves for en ny retning? Seminar med blant andre Nicanor Perlas, filippinsk forfatter og aktivist som mottok Right Livelihood Award i 2003. Arrangementet foregår på engelsk. Nicanor Perlas innleder om temaet, før han blir deretter intervjuet av Christian Egge, forfatteren av boka Levende Økonomi – Ledende økonomer tenker nytt. Deretter paneldialog med Nicanor Perlas, Christian Egge, Margunn Bjørnholt (Rethinking Economics Norge), Pia A. Gaarder (Framtiden i våre hender), Maria Bjune (Cultura Bank) og Helene Bank (For velferdsstaten). Det blir åpne stoler i panelet for publikum. Paneldialogen ledes av Regine Andersen. Arr.: Dialogos medie- og ressurssenter i samarbeid med Rethinking Economics

Norge, Framtiden i våre hender, Cultura Bank. https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Perlas-Steineruka-23.09.2018.pdf Støtt seminaret økonomisk og få reservert plass hvis du bidrar med 250 kr eller mer. https://culturaflokk.no/prosjekt/støtt-seminar-med-nicanor-perlas/2b0ca235-dbef-48a7-8020-fb2bd7581683

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 93

Vil du sikre deg plass under arrangementet: Framtidens forutsetninger – en økonomi for miljø og mennesker?. Arrangementet er gratis, men bidrar du med økonomisk støtte, kan du reservere plass: https://culturaflokk.no/prosjekt/støtt-seminar-med-nicanor-perlas/2b0ca235-dbef-48a7-8020-fb2bd7581683

Pengevirke 4-2018: Framtidens forutsetninger. Nicanor Perlas deltok i et seminar om hva som må til for å skape en livskraftig framtid. Et hovedspørsmål var om vi kan forme en økonomi som er god både for miljø og alle mennesker. Utviklingen av kunstig intelligens skjer nå i et forrykende tempo. Noen frykter hva som kan skje når datamaskinen i økende grad begynner å kunne programmere seg selv og også hva som kan skje når vi sammenkobler maskiner med menneskets hjerne. Som forbrukere blir vi overvåket gjennom alt vi etterlater av elektroniske spor på apper, nettsøk og sosiale medier. Perlas var opptatt av det nye 5G nettet og den sterke strålingen dette vil føre med seg. To presserende spørsmål er hvordan kan vi få en demokratisk styring av den teknologiske utviklingen og en mer rettferdig fordeling av de materielle godene? Etter Perlas innledning ble tankene hans utdypet i et intervju med Christian Egge, forfatter av boka Levende økonomi. Albert Einstein har sagt at man ikke kan endre et system med den samme tenkningen som har frembragt systemet, og både Perlas og Egge var opptatt av at vi trenger en utvidet virkelighetsforståelse for å kunne skape endringer. Vi må innse at dette er en spirituell kamp hvor det er viktig å forstå at mennesket er noe mer enn en biologisk maskin. https://www.cultura.no/wp-content/uploads/2018/12/Pengevirke-2018-4-V3.pdf

SYMPOSIUM 24. september i forbindelse med Steineruka 2018. Hvordan vet du at du er et menneske? – Den menneskelige bevissthet og kunstig intelligens. DEL I kl 9.00-13.30: Bidragsytere er Nicanor Perlas, aktivist fra Filippinene som i 2003 mottok Right Livelihood Award. Bjørn Vassnes, cand philol og forskningsjournalist. Språk: engelsk. DEL II kl 15.00-19.00: Bidragsytere er Ylva Østby, spesialist i klinisk nevropsykologi. Stein Førde, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Frode Barkved, skribent og høyskolelektor Steinerhøyskolen. Per Brodal, professor emeritus i nevroanatomi ved UiO. Språk: norsk. Moderatorer: Mira Beckstrøm Laurantzon og Odilia Häussler Melbøe. Performancekunstner: Dawn Nilo. Sted: Marmorsalen på Sentralen. Øvre Slottsgate 3, Oslo.

Arrangementet inngår i Steineruka. https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Info-SYMPOSIUM.24.09-2018.pdf

Flere arrangementer inngikk i Steineruka gjennom hele uka http://steineruka.no

28.09.2018: Når englene svever i takt. – I Bachs kantater svever englene rundt i 3-takt, i en Siciliano-rytme. På Bachs tid gjenkjente menigheten det som et musikalsk engle-symbol, sier Terje Kvam. Han leder Ad Fontes' kor og solister, som sammen med Oslo Barokkorkester fremfører Bachs Mikkelmess-kantater i Drammen og Hønefoss søndag 30. september. Konserten i Hønefoss nye kirke skjer på kvelden i samarbeid med Steinerbevegelsen. For antroposofene er Mikkelsmess en sentral begivenhet, kampen mellom Mikael og dragen (Satan) symboliserer tydelig kampen mellom gode og onde krefter. Terje Kvam innser at i dagens norske gudstjenester er denne referansen gått tapt. – Jeg brenner for å hente frem de glemte skattene fra liturgi og messefeiring, det er rike skattkister av musikalsk gudstjenestefeiring som vi burde forsyne oss mye mer av. https://www.vl.no/kultur/nar-englene-svever-i-takt-1.1209928?paywall=true 30.9. MIKAELSFEIRING – en spire til kulturfornyelse? Innledning ved Svein Berglund: Mikaeli – en glemt åndsimpuls. Kl 18.00 i Hønefoss Kirke, Kirkegt 12, Hønefoss. http://steineruka.no/article/mikaelskonsert-i-hoenefoss-kirke/

• I media om tematikk i Steineruka og intervju

26.09.2018: Hør intervjuet med Nicanor Perlas og Vassnes på Verdibørsen, P2s magasin for etikk og livssyn. Vil kunstig intelligens utrydde oss om kort tid? https://radio.nrk.no/serie/verdiboersen#t=31m5.88s

27.09.2018: Mennesket er ikke bare et produkt av arv og miljø, men også noe som selv er produserende. Vi har sider som er ikke-målbare, hellige, eller åndelige, om du vil. Dette kan være et antroposofisk, eller humanistisk, bidrag til debatten om hva et menneske er, sier høyskolelektor ved Steinerhøyskolen i Oslo, Frode Barkved. «Hvordan vet du at du er et menneske?», er overskriften på Steineruka, som pågår nå. Spørsmålet er utløst av den teknologiske revolusjonen, og ikke minst fremveksten av kunstig intelligens. For kan en kunstig hjerne noen gang bli som vår? Mentale tidsreiser.

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 94

Steineruka har hentet inn bidragsytere fra flere ulike felt også uten tilknytning til antroposofien for å belysetemaet. En av dem er nevropsykolog Ylva Østby. Utviklingen av kunstig intelligens tvinger oss til å spørre hva det vil si å være et menneske, sier hun. Mye av kunstig intelligens-forskningen handler om å lage modeller for å forstå hvordan hjernen fungerer. Overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Stein Førde, er blant dem som er bekymret for teknologiens mener all teknologien, kombinert med utstrakt bruk av testing og selvevaluering i skolen, gjør barna ukonsentrerte og i verste fall syke. Ungdata-undersøkelser viser at barn og unge er blitt mer føyelige, men også mer nervøse. Det skjer en splittelse: De liker seg på skolen, men har det samtidig vondt og er slitne. Førde jobber ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus ved Oslo Universitetssykehus. Avdelingen hans får inn barn som er utmattet, har kramper og smerter, men legene kan ikke finne noe i kroppen som kan forklare de alvorlige symptomene. Skolen må gi barna noe annet. Den menneskelige tilstedeværelsen, forbindelsen til læreren det kroppslige og det sanselige må styrkes. Vårt Land http://polopoly.prod.mm.cloud.atex.com/preview/www/2.599/2.972/1.1207935

27.08.2018: Mira Beckstrøm Laurantzon interviews Nicanor Perlas: On How To Know You Are A Human Being. Nicanor Perlas is a global activist, writer and speaker and regarded as one of the most remarkable leaders of the peoples movements of today. In the midst of his active existence Perlas graciously took the time to talk to the Elementa Blog about what he sees as being the most crucial concern of our times. Human kind stands at a cross road, he states in his new book “Humanity's Last Stand: The Challenge of Artificial Intelligence: A Spiritual-Scientific Response”. Although still in its earliest stages, artificial intelligence (AI) is radically transforming all aspects of society. And with the immanent emergence of Artificial Super Intelligence (ASI) and the illusory temptations of “transhumanism,” it is imperative, Perlas says, that we take immediate steps to ensure that digitized technology is aligned to human values and priorities. http://www.elementa.no/archive/2018/8/22/how-do-you-know-you-are-a-human-being Nicanor Perlas is the key speaker at the Symposium on AI in Oslo 24th of September 2018: “Hvordan vet du at du er et menneske”? (How do you know you are a human being?) See here for program and tickets. https://www.facebook.com/events/232788357573625/

7.09.2018: Hvordan ny teknologi vil revolusjonere måten vi forholder oss til virkeligheten, og at det skjer nå. Se Anne Lindmos intervju med Silvija Seres (1970) en serbiskfødt norsk bedriftsrådgiver, med bakgrunn fra blant annet Microsoft og Silicon Valley, hvor hun jobbet som systemutvikler og forsker med Alta Vista-teamet. https://tv.nrk.no/serie/lindmo/MUHU11005218/07-09-2018#t=23m18s

22.06.2018: Hør Silvija Seres i Ekko snakke om ny teknologi som vil endre økonomien og måten vi forholder oss til penger. Hva vi i fremtiden skal tjene penger på. https://radio.nrk.no/podkast/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram/nrkno-poddkast-20062-139459-22062018074700

7.-9.09.2018 Goetheanum: Im Hintergrund. Thema "Die transhumanistische Vision ist kein Spleen, sondern eine erschreckend leise Realität, hinter der geldschwere Investitionen stehen. Weltweit wird daran gearbeitet, den Mensch-Maschine-Hiatus zu überwinden." Das Ende des Menschen? Die Herausforderungen transhumanistischer Zukunftsvisionen. 2045 wird die Sterblichkeit des Menschen ein Ende haben. Sein individuelles Bewusstsein wird aber in künstlichen Gehirnen weiter existieren.

Der Mensch wird ewig leben. https://www.freitag.de/produkt-der-woche/event/das-ende-des-menschen/ende_thema

10.11.2018: Nå kommer nettet som kan forandre livet ditt. Teknologibyen Kongsberg er valgt ut til å bli Skandinavias første sted som får det nye 5G-nettet. Torsdag satt Telenor nettet i drift. Telenor og Telia har begge uttalt at de venter at 5G-nettet vil være utplassert fra 2020. Med mange ganger større hastighet enn dagens mobilnett, og uten forsinkelser, er 5G et glimt inn i fremtiden. Nå er de første signalene på lufta i Norge. – 5G er noe langt mer enn bare en ny "G". 5G har funksjoner som vil endre hverdagen vår, sier konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke. Kunstig intelligens, full automatisering av nesten alt rundt oss, og et samfunn der alt kommuniserer med omverdenen. Huset ditt, bilen, kontoret, overvåkning av helsa di. – Alt dette gjør at vi om ti år kommer til å trenge 5 000 ganger så stor datakapasitet på mobilnettet som i dag, og 5G er en del av dette, forteller Brekke. Telekomanalytiker Tore Aarønæs er glad for at det hele tiden utvikles ny teknologi. Men han lurer på om vi er villige til å betale for det. https://www.nrk.no/buskerud/fremtidens-mobilnett-i-drift-_-forste-5g-i-skandinavia-1.14285306

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 95

Stopp 5G: Et internasjonalt opprop for å stoppe 5G (teknologi for femte generasjons mobiltjenester i mobilnett). An Emergency Appeal to the World’s Governments by Scientists, Doctors and Environmental Organizations https://www.5gspaceappeal.org An international appeal to stop 5g on earth and in space. Your help is needed now! Please present this appeal to your government! The Earth has reached its limit. In 1995, when cell phones were still luxury items, Sarah Benson from Australia contacted me to say that we had to organize internationally to prevent an electromagnetic assault on the Earth from the ground and from space. The following year, cell towers began to sprout like mushrooms over all natural landscapes. Wherever they sprouted, we received reports that bees disappeared, birds fell dead out of the sky, and frogs turned up with deformed legs, missing eyes, and other genetic mistakes in lakes, streams and forests. A few years later, 3,000 German doctors warned that the radiation from cell phones and cell towers was causing headaches, anxiety, insomnia, attention deficit disorder, extreme fluctuations in blood pressure, heart rhythm disorders, Alzheimer’s disease, epilepsy, cancer, and heart attacks and strokes among an increasingly younger population In Sweden, neurosurgeon Leif Salford showed that a cell phone disrupts the blood-brain barrier within two minutes, and causes brain damage within two hours In India, zoologist Neelima Kumar proved that a ten-minute exposure to a cell phone rendered honey bees completely unable to metabolize their food In Spain, biologist Alfonso Balmori raised tadpoles on an apartment terrace near a cell tower. When shielded from the radiation, they all thrived; when exposed to the cell tower, the tadpoles all died In England, the common house sparrow declined so precipitously that it was added to the endangered species list The latest alarming study, released on October 15, 2018, shows a much more precipitous decline in insect populations than anyone had suspected a 30- to 60-fold decrease in insects in Puerto Rican rainforests over the past few decades. https://www.5gexposed.com/2018/11/06/update-on-5g-space-appeal-your-help-is-needed/

23.12.2018: Transhumanism – the end of the human being? Transhumanism and the controversial and highly topical questions it raises was the subject of a conference in Switzerland. Mathias Maurer from the journal Erziehungskunst reports. – An unusual conference took place at the Goetheanum in Dornach, Switzerland, from 7-9 September: a cultural conference on the subject of the transhumanist vision of the future. Unusual not just because of the location where it was held, but also because speakers spoke about this highly relevant subject whose fields of work could not be more different. Fuelled with billions from foundations, we are striding in huge steps towards the artificial human being. The year 2045 is the date when it is meant to happen that human being and machine become one, mortality has been conquered and human self-determination has been handed over to the external control of algorithms. Yet the whole thing starts so innocuously with each person themselves – and everyone does it: physical, mental and spiritual self-optimisation. The development of such enhancement, as it is called, is on an exponential trajectory. http://www.nna-news.org/news/article/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=2734&cHash=d45ba1d65a73060b46260285bce8e1aa

• Dornach og omgivelsene

SRF Kulturclub: - Ein Tag auf dem Dornacher Hügel – Rudolf Steiner und die Anthroposophie. Rudolf Steiner (1861-1925) ist ein Pionier des 20. Jahrhunderts. Anknüpfend an die christliche Esoterik hat er um 1900 die Anthroposophie, die «Weisheit vom Menschen», begründet. Das Goetheanum, der mächtige Bau aus Eisenbeton, zwischen 1925 und 1928 errichtet, ist bis heute das Zentrum dieser Geistesbewegung. Rudolf Steiner kam 1913, kurz vor Ausbruch des Ersten Weltkriegs, von Berlin nach Dornach. Seit der Jahrhundertwende hatte er in unzähligen Vorträgen die Spannweite seines Denkens und seiner Erkenntnisse belegt. Rudolf Steiner entwickelte den organischen Baustil, bei dem jeder Teil, jede Form, jede Farbe in innerem Zusammenhang mit dem Ganzen stehen. https://www.srf.ch/radio-srf-2-kultur/srf-kulturclub/rudolf-steiner-und-die-anthroposophie

Die deutsch-französische Arbeitsgemeinschaft Table Ronde bietet in ihrem Jahresprogramm viele interessante Ausflüge und Exkursionen. So ist am Sonntag, 13. Mai, ein Ausflug mit der Tram nach Dornach ins Goetheanum geplant. Treffpunkt ist um 12.15 Uhr an der Tramhaltestelle Weil Bahnhof/Zentrum. Von dort aus geht es mit der Linie 8 zunächst bis zum Bahnhof SBB, von dort dann weiter mit der Linie 10 bis nach Dornach. Das Goetheanum ist Sitz und Tagungsort der Allgemeinen

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 96

Anthroposophischen Gesellschaft und der Freien Hochschule für Geisteswissenschaft sowie Festspielhaus und Theater. Errichtet wurde es nach den Entwürfen von Rudolf Steiner, dem Begründer der Anthroposophie. http://www.badische-zeitung.de/weil-am-rhein/tramfahrt-zum-goetheanum--152275148.html Les om Goetheanum og omgivelsene her: https://nordenantroposofi.com/goetheanum-og-omgivelsene/

• Generalversammlung Goetheanum 2018

23.3.2018: Das Geld der Rudolf-Steiner-Bewegung wird langsam knapp. Die Rudolf-Steiner- Bewegung kämpft mit anhaltenden finanziellen Problemen. Von Donnerstag bis Samstag hält die Allgemeine Anthroposophische Gesellschaft im Dornacher Goetheanum ihre Jahrestagung samt Generalversammlung ab. Nur in einem Punkt herrscht grosse Einigkeit: Ita Wegman, die letzte Gefährtin Rudolf Steiners, die nach dessen Tod in Ungnade gefallen war, soll rehabilitiert werden. Sprengkraft hat hingegen die Zusammensetzung des Vorstandes der Allgemeinen Anthroposophischen Gesellschaft. Die ersten, die sich dieser Neuerung stellen müssen, sind die langjährigen Vorstände Bodo von Plato und Paul Mackay. Ein publizierter Briefwechsel der Anthroposophischen Gesellschaft der Schweiz zeigt jedoch, dass sich zumindest die schweizerische Landesgesellschaft «einstimmig gegen die Verlängerung des Mandats und für einen personellen Neuanfang» ausgesprochen hat. https://www.solothurnerzeitung.ch/basel/baselbiet/geld-der-rudolf-steiner-bewegung-wird-langsam-knapp-132351721 24.3.2018: Generalversammlung der Allgemeinen Anthroposophischen Gesellschaft hat am 24. März 2018 Elisabeth Vreede und Ita Wegman – zwei ihrer Gründungsvorstände – rehabilitiert. Zugleich wurde der Beschluss zur Abberufung von 1935 aufgehoben. Die Generalversammlung beschloss mit großer Mehrheit, drei Gegenstimmen und 17 Enthaltungen ihre Rehabilitierung. Nicht bestätigt wurde in derselben Versammlung die Verlängerung der Amtszeit der beiden Vorstandsmitglieder Paul Mackay und Bodo von Plato. Vor sieben Jahren wurde die lebenslange Amtszeit eines Vorstandsmitglieds der Allgemeinen Anthroposophischen Gesellschaft durch eine siebenjährige Amtsperiode ersetzt. In diesem Jahr stand die Bestätigung von Paul Mackay und Bodo von Plato zur Abstimmung an – die Generalversammlung ist diesem Anliegen mehrheitlich nicht gefolgt: Paul Mackay erhielt bei 937 gültigen Stimmen mit 467 Nein-Stimmen bei 408 Ja-Stimmen und 62 Enthaltungen nicht die erforderliche Mehrheit; Bodo von Plato erhielt bei 940 gültigen Stimmen 486 Nein-Stimmen bei 398 Ja-Stimmen und 56 Enthaltungen. Der Vorstand der Allgemeinen Anthroposophischen Gesellschaft besteht damit ab sofort – nach der geplanten Emeritierung von Seija Zimmermann, die Aufgaben in Finnland übernehmen wird – aus Justus Wittich, Joan Sleigh, Constanza

Kaliks und Matthias Girke. https://www.goetheanum.org/article/generalversammlung-2018 27.3.2018: Steiner-Bewegung verweigert dem Vorstand die Gefolgschaft. Den zwei langjährigen Vorstandsmitgliedern Bodo von Plato (60) und Paul Mackay (72), die eine weitere siebenjährige Amtszeit anstrebten, wurde die Bestätigung verweigert. https://www.bzbasel.ch/basel/baselbiet/hardliner-proben-aufstand-steiner-bewegung-verweigert-dem-vorstand-die-gefolgschaft-132366025 En kommentar: Sist søndag 25.03.2018 kunne vi i Nyhetsdryss lese tre saker vedrørende generalforsamlingen i det Allmenne Antroposofiske Selskap i Goetheanum. Fra Goetheanumledelsen ble det meddelt at Bodo von Plato og Paul Mackay ikke fikk flertallets bekreftelse for en ny 7 årsperiode fra de tilstedeværende. I Anthroposophy Worldwide kunne vi lese om regnskapet fra kasserer i Vorstand, Justus Wittich. Og i en artikkel fra Solothurnerzeitung ble det rettet kritisk fokus på økonomien til Selskapet. Om denne siste er det å si at det ikke var korrekte tall som ble benyttet i artikkelen. De var konstruerte. Fra selve generalforsamlingen i Goetheanum kan jeg fortelle at møtet var preget av uro og sterke motsetninger, og midlene som ble brukt var ikke ulikt det vi kan oppleve i det politiske liv. Blant annet ble det klart at det var lekket et konstruert regnskap til media. Ingrid Reistad, Goetheanum kontaktperson, Antroposofisk selskap i Norge. 4.4.2018: A week in Dornach, Sue Simpson, Anthroposophical Society New Zealand: This year there were two particularly important motions and about 950 members there to cast votes: 1) The restitution (“rehabilitation”) of Ita Wegman and Elizabeth Vreede after their painful and unjust separation from the Vorstand in 1935. 2) The renewal of 7 year terms for Paul Mackay and Bodo von Plato as members of the Vorstand (http://www.goetheanum.org/aag/vorstand ). The first passed with near unanimous consent. For the second, both Paul Mackay and Bodo von Plato failed to receive a simple majority of support for renewal. A wave of shock rippled through the room when the votes were declared. Emotions were mixed and strong, for some fear gave way to relief, others felt a deep sense of grief and loss. It is too

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 97 early to speak to the consequence of the decision, the reality of what it brings, will evolve over the coming months and years. What I do want to share is that both Paul and Bodo responded with real dignity, speaking only of gratitude to those who have supported them, as they stepped back from the Executive. Six months ago, Seija Zimmerman announced her decision to resign from the Executive to take up tasks in Finland. https://www.anthroposophy.org.nz/2018/04/05/a-week-in-dornach

• Besøk i Norden

23.12.2018: Sue Simpson, General Secretary, Anthroposophical Society in NZ, Report. En route to Dornach, Jan Baker-Finch, General Secretary for Australia, and I visited the Nordic countries. Our impulse was to meet the general secretaries and where possible their councils and other initiatives in their own environment. While there is something familiar in the Swedish and Norwegian languages, Finish flowed over us like beautiful but incomprehensible music. We felt lucky that everyone we met spoke English! Last stop Oslo where we visited the training college and two anthroposophical houses. Norway offers university degrees and the possibility to do a masters. We had the opportunity to meet with some of the lecturers and tutors before meeting with the full Norwegian council. The council shares the tasks between them, employing one person for the treasurer-secretarial-publishing work. They prefer the name ambassador to general secretary, the role Ingrid Reistad has as representative to Dornach for Norway. On their council, a lawyer who has a high profile in society, is highly respected and well known in Norway. This gives weight and affirmation to Anthroposophy in Norway, but we also understood that anthroposophy is positively recognised in Norway. The council held their meeting in English so that we could participate. There was a youthfulness in Norway that comes across in how they are and what they do. Elizabeth Wirsching, who visited New Zealand a few times, when she was leading the Youth Section at the Goetheaum, is also on the council. On our last day, she guided us on a brief but interesting tour of central Oslo. We left the Nordic countries with a sense of the connectedness. https://www.anthroposophy.org.nz/2018/12/23/general-secretary-report-dec-2018

• Meditasjon

26.08.2018: Irene Diet: Meditation und Anthroposophie - Wo ist Der Zusammenhang? Teil 2: Die geistigen Grundlagen der "Anthroposophischen Meditation" und ihr Verhältnis zur Anthroposophie Rudolf Steiners. In einem 1917 und 1918 erschienen Aufsatz über „Die chymische Hochzeit des Christian Rosenkreutz“ erklärt Rudolf Steiner: „Im großen Zusammenhange des All ist die Täuschung eine Notwendigkeit. (…) Wäre die Täuschung nicht im Hintergrunde des menschlichen Welt-Erlebens, so könnte der Mensch nicht die verschiedenen Stufen seines Bewusstseins entwickeln. Denn die Täuschung ist die treibende Kraft dieser Bewusstseinsentwickelung.“ https://ignisverlag.com/wp-content/uploads/2018/08/Med.-und-Anth.-die-geistigen-Grundlagen-26.-August-2018.pdf

KRISTENDOM, REINKARNASJON, DØDEN

31/12/2017: Hvordan forholder vi oss til Jesus-skikkelsen? Daniel Rudklint fra Kristensamfunnet, som er påvirket av Rudolf Steiners antroposofi, forteller at det er forskjell på mennesket Jesus og det guddommelige Kristus-vesenet. Del 1. Uenighetens fellesskap: Lær mer om hvordan forskjellige kristne trossamfunn som folkekirkelige lutheranere, nordisk-katolikker, antroposofi-inspirerte kristne i Kristensamfunnet og gnostikere forholder seg til skikkelsen som står i sentrum av deres tro: Jesus Kristus. At kristne trossamfunn er enige om at julen handler om Jesus er neppe noen overraskelse, men Jesus er så veldig mye mer enn det for både lutheranere, nordisk-katolikker og gnostikere. http://religioner.no/forholder-jesus-skikkelsen-del-1/ 12.02.2018: Del 2. Seksualiteten bør være preget av respekt og hensyn til den andres vilje og ønsker. Daniel Rudklint er prest i det antroposofiinspirerte Kristensamfunnet. De har et liberalt forhold til sex og mener at sex utenfor ekteskapet er akseptabelt. Det gjelder også likekjønnet sex, og de har vigslet homofile prester helt siden starten i 1922. http://religioner.no/forholder-kristne-trossamfunn-sex-del-to-to/ 18.04.2018: Bør tros- og livssynssamfunn motta støtte fra staten? Kristensamfunnet: Statsstøtte bør gis som et komplement til andre bidrag. Kristensamfunnet er et kristent trossamfunn, inspirert av

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 98

Rudolf Steiners antroposofi. Hva er deres syn på offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn, kan du høre Daniel Rudklint fortelle om i videoen. Opptaket er gjort i forbindelse med Uenighetens fellesskap- prosjektet som utføres av Religioner.no i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og flere titalls norske tros- og livssynsorganisasjoner. http://religioner.no/hva-mener-vi/kristensamfunnet-statsstotte-bor-gis-som-et-komplement-til-andre-bidrag/

27.10.2018: Ett tema gjenstår fremdeles å utforske: Aasmund Olavsson Vinjes forhold til religion, skriver Gro Steinsland. Vinje gjorde tidlig front mot samtidens bibelsyn. Han anklaget teologene for å ha gjort Bibelen til en lovbok og ikke forstått den som poesibok. Poesien hadde han dyp respekt for. I Ferdaminni fraa sumaren 1860, et særnummer av Dølen, presenterer han dikt som er gått inn i vårt folkelige sangrepertoar. Mest kjent er Ved Rondane i Griegs tonefølge. No ser eg atter slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste ungdom såg... Romantikerens subjektive opplevelse i møte med naturen har gitt opphav til noe av det fineste vi har av sangtekster. En mer kosmisk streng i sinnet stemmes av nærkontakten med stortoppene i Rondane. Språket blir religiøst, bildene sakrale: «Noko blått og himmelsk var ikring desse blåe svarte fjellveggjene som eg stirde ende uppå. Det tok liksom og lyfte seg i meg ein strålering mot den myrke himmel som eit heilagt hovud på eit målarstykke.» Klassekampen.

23.03.2018: Friedrich Rittelmeyer. Der erste christlich-anthroposophische Bischof Deutschlands. Die meisten Deutschen dürften ihn nicht kennen. Im Umfeld von Waldorfschulen ist das anders: Rittelmeyer war der erste Erzoberlenker der Christengemeinschaft, einer Kultgemeinschaft, die der Anthroposophie nahe steht. Vor 80 Jahren ist Rittelmeyer gestorben. Rittelmeyer war von der Person Rudolf Steiners fasziniert. Aber mit den Vertretern der Theosophie konnte er zunächst nichts anfangen. Auch die Anthroposophie, die Steiner aus der Theosophie entwickelte, war Rittelmeyer, dem evangelischen Theologen, anfangs unverständlich. Dennoch gründete er 1922 - als fast 50-Jähriger - die Bewegung für religiöse Erneuerung, die Christengemeinschaft. http://www.deutschlandfunk.de/friedrich-rittelmeyer-der-erste-christlich.886.de.html?dram:article_id=413377

17.02.2018: Boken “Jeg mødte Jesus” – og historien bak, tok Danmark med storm i 2015. Førsteopplaget, utgitt i på det venstreradikale Information forlag, var utsolgt på to dager og toppet bestselgerlisten i flere måneder. Charlotte Rørth ble tatt inn i varmen i Folkekirken, og det samme skjedde da boken kom ut på norsk! Menighetsfakultetet holdt en egen fagdag om «Jeg møtte Jesus». Og kirkene har vært fulle der forfatteren har kommet. https://www.paradigmeskifte.nu/2018/02/17/vi-motte-jesus-ny-bok-av-charlotte-rorth/ 27.11.2018 DRTV: Journalist Charlotte Rørth har sat sig for at finde ud af, hvorfor hun mødte Jesus og i dette afsnit søger hun et svar i den spirituelle verden. Se del II: https://www.dr.dk/tv/se/jeg-moedte-jesus/jeg-moedte-jesus-2/jeg-moedte-jesus-2-3 Jeg mødte Jesus. – Har Charlotte en hjernesygdom eller er der en anden videnskabelig forklaring på, hvorfor hun mener, at have mødt Jesus? På Rigshospitalet... https://www.dr.dk/tv/se/jeg-moedte-jesus/jeg-moedte-jesus-2/jeg-moedte-jesus-1-3

22.04.2018: Bhagwan Shree Rajneesh − guru-fenomenet som havnet i fengsel i USA, og som døde 1990 − har fortsatt følgere verden rundt, skriver Jørg Arne Jørgensen, lektor og religionshistoriker. En fersk dokumentarserien om Rajneesh-bevegelsen setter søkelyset på guru-disippel-forholdet. Et fenomen som ofte blir latterliggjort, men samtidig er det allmennmenneskelig. Hvordan er det mulig å forstå det? Kan det også ha positive sider? Fra et kristent synspunkt er hele greia også dypt blasfemisk – intet menneske kan heve seg til guddommelighet, slik Bhagwan og andre guruer gjør. I vår kultur er det noe pinlig over å hengi seg til et annet menneske på den måten. Man skal nettopp ikke framstå avhengig og underdanig. Denne kritikken kommer også fra mer åndelige kretser. Rudolf Steiner regnes som en av vår kulturkrets siste store esoterikere, men på tross av sine åndelige gjennombrudd, ville han aldri godta noen dyrkelse av seg selv. I de antroposofiske miljøene synes det å være betydelig motstand mot en østlig guru-tenkning. https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/QlB0KV/Gud-eller-galning

Forum 1-2018: Dödshjälp. Dödsprocessen och ödet. Dr. Zoltán Schermann 2014, ur tidskriften ”Der Europäer”, okt. 2017. Diskussionen om dödshjälp dyker då och då upp i media, men hittills har det inte införts i Sverige. På senare år har dock flera andra länder infört möjlighet till aktiv dödshjälp under vissa villkor. I nedanstående föredrag beskriver en holländsk läkare med utvecklad klarseende förmåga vad som skedde med eterkroppen – sannolikt p.g.a. de medicinska preparat som används – då

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 99 han själv en gång medverkade till dödshjälp. Läkaren refererar till Rudolf Steiner som beskriver hur viktiga de första dygnen efter döden är för människans medvetande under hela den fortsatta färden mellan död och en ny födelse. Om Steiners skildring motsvarar realiteten så har dödshjälp utförd på det sätt som skildras i föredraget oerhört djupgående följder. Se side 16-19. https://goo.gl/V9fKB5

• Mikkelsmess

29.08.2018: Mikkelsmess eller (St.) Mikaelsfest (også kjent som Mikaeli og buferdsdagen, lat.: Festum archangeli Michaelis) er en religiøs høytidsdag, 29. september, til minne om Erkeengelen Mikael. Dagen blir også markert som høsttakkefest. Rundt år 380 e.Kr. ble det, på denne dato, innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Chonai i Frygia (nå i Tyrkia). I før-middelalderen var dagen likestilt med jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til Mikkelsmess risikerte straff. Det kunne ofte gis de fattige på Mikkelsmess, det såkalte «Mikjals-korn», og høsttakkefesten ble feiret med et Mikkelsgilde eller kanskje nøyde man seg med en spesiell «Mikjåls-kake». Primstaven markerte dagen med en vekt, Mikaels vanligste attributt. Vekten skulle etter kristen tradisjon veie sjelens gode og onde gjerninger i livet på jorden. I Kristensamfundet og steinerskolene er Mikaelsfest en viktig høytid.

• Nekrologer

25.01.2018: Nekrolog: Jørgen Doblougs (1945–2018) kunstnerskap står i en særstilling i norsk kunst. Som elev og venn av den tyske kunstneren Joseph Beuys hadde han en utdannelse og bakgrunn utenom det vanlige i norsk sammenheng. Utstillingen "Jørgen Dobloug Oslo–Basel– Düsseldorf The early years i 1962–70" i hele Kunstnerforbundets annen etasje hvor Jørgens tidlige kunstneriske produksjon ble viet større oppmerksomhet. Gjennom skisser, malerier og skulpturer utført på 1960-tallet kunne vi følge begynnelsen på et helt spesielt kunstnerskap, fra han maler sitt første maleri som 17-åring til han reiser til Basel for å studere kunst. Legendarisk er brevet han skriver til Joseph Beuys om å få bli hans elev ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Et brev som vitner om mot, ambisjoner og internasjonale orienteringer. Jørgen ble tatt opp i Beuys' klasse og ble både venn og støttespiller for den tyske kunstneren. https://www.aftenposten.no/personalia/i/9mERb5/Nekrolog-Jorgen-Dobloug

2.03.2018: Terje Haukland, en steinerskolepioner er gått bort. Terje døde 20. februar, 87 år gammel. Han skulle bli fisker, gutten fra Kabelvåg. Men heldigvis for Steinerskolen var han ikke sjøsterk og måtte gå en annen livsvei. Han ble bankmann og siden lærer. Bankmannen i ham bar på radikale, nye tanker om et sunnere, mer rettferdig økonomisk samfunn hele livet igjennom. Han var en sterk støttespiller når Cultura, den økologiske banken, ble startet i Norge. Terje var også en kunstnerisk sjel. Han eide en vakker, varm baryton og gledet mange mennesker med solistiske innslag i mange forskjellige sjangere. Magne Skrede, Bergens Tidende

13.03.2018: Erich Tellmann til minne (19.10.1942 - 28.01.2018). Erich begynte å arbeide ved Steinerskolen i Vestfold på 80-tallet. Etter noen år gikk han over i Steinerbarnehagen på Nøtterøy. På denne tiden var Steinerbarnehagen en del av Steinerskolen med felles kollegiemøte hver torsdag kveld. Erich hadde et klart blikk for menneskets behov for å oppleve en sammenheng mellom indre sjeleliv og ytre fenomener. Dette bidro han til gjennom å undervise både i naturfag og religion. Erich hadde tillit til menneskets evne til forvandling. Han minnet oss alle på betydningen av alltid å være åpne for det uventede, gjennom ord, men mest gjennom måten han var på. Vi minnes tiden med Erich i takknemlighet. For Steinerskolen i Vestfold Anders Berg.

Turid Aas født 1942 døde på sykehuset i Tønsberg 26. mai. Bisettelsen finner sted i Nøtterøy kirke fredag 8. juni kl 10.30.

Kari Johanne Grepperud født 8. juli 1922 døde fredfullt i dag, Bjørkelangen 1. desember 2018. Begraves fra Bjørkelangen kirke mandag 17. desember kl. 11.00.

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 100

Oskar Borgman Hansen døde søndag 4. november efter at han i navnlig den sidste uge var blevet stærkt svækket. Han fylte 94 år 20. oktober. Oskar Borgman Hansen er tidligere afdelingsleder ved institut for filosofi, Aarhus universitet, fra 1967 til 1994. Han var generalsekretær i Antroposofisk Selskab, Danmark, fra 1966 til 2002. Les hans artikkel: «Reinkarnationstanken forstået passivt eller aktivt». https://docs.wixstatic.com/ugd/6a42f4_6fc901cf6f32491c8bf3261f3b04da6f.pdf Oskar Borgman Hansen (20 Oct. 1924 – 4 Nov. 2018) was born in Copenhagen (DK) in 1924, into what he called a cosy, bourgeois milieu. After graduating from grammar school he wanted to become a musician. His parents were not so keen on this plan, however, and so he decided to study philosophy, doing extensive language studies on the side. «What is the meaning of life?» he asked himself from an early age. He discovered that this was not a question for scientific philosophy. He discovered Rudolf Steiner’s Philosophy of Freedom while he was still at school and throughout his life the study of this book and of anthroposo- phy remained the foundation on which he built his work. When he finished his philosophy studies he worked for several years for the National Library before he was called to the university in Århus. | Kirsten Larsen, Sabro (DK). Les også Minneordet fra Hans Erik Deckert. Side 19. https://static1.squarespace.com/static/564b04ebe4b01a652ab61563/t/5c1226511ae6cf13325dce23/1544693352304/AWE2018_12.pdf

7.06.2018. Minken Fosheim døde natt til torsdag på Lovisenberg sykehus etter en tids sykdom. Den norske skuespilleren og barnebokforfatteren har spilt på mange av landets teatre, og har deltatt i humorserier for NRK og andre TV-kanaler. I 1992 tok Fosheim fatt på sitt livsverk, Minkens Barne- og Ungdomsteater, der flere generasjoner har fått prøve seg i små og store dramaformater. – Hensikten har aldri vært å oppdra skuespillertalenter, men å gi barna trygghet i egne liv, med den viktige lærdommen om samarbeide og respekt for de andre. https://www.vg.no/rampelys/i/J14mLm/minken-fosheim-er-doed Minkens Barne- & Ungdomsteater holder til i Josefines gate 12. https://minkens.no

I 2018 ble det sendt ut 38 NYHETSDRYSS fra Dialogos til ca 455 mottakere, samt 10 utgaver av AntroPost til cirka 3300 e-postmottakere. Se AntroPost for 2018 her: https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/AntroPost-1-2018.pdf Ansvarlig for utsendelsene er Sissel Jenseth, Dialogos, m 975 63 875, [email protected] I Nyhetsdryssene var det til sammen 18 Minisnutter forfattet av Phillip Nortvedt, se https://www.dialogos.no/wp-content/uploads/Phillips-minisnutt-2018.pdf

Nyhetsdryss søker å speile det som foregår i nyhetsbildet (media) – både positive og negative hendelser – som har forbindelse med eller er relevante for det antroposofiske arbeidet. Gjennom dette ønsker Dialogos å bidra til en bevisstgjøring om tiden vi står i og hvordan offentligheten oppfatter det som skjer i de ulike virksomhetene og bevegelsen forøvrig.

Nyhetsdryss utgis av Dialogos medie- og ressurssenter, og det sendes ut hver søndag, bortsett fra de helgene AntroPost utkommer, samt i juli måned. ÅRSREVYEN inbefatter nyheter fra begge utgivelsene. Sissel Jenseth er ansvarlig for begge samt Årsrevyen 2017. http://www.dialogos.no/nyhetsbrev

ÅRSREVY NYHETSDRYSS for 2014, 2015, 2016, 2017 og 2018 finner du her: http://www.dialogos.no/nyhetsbrev

KONTAKT: Dialogos medie- og ressurssenter http://www.dialogos.no Ansvarlig: Sissel Jenseth, mobil +47 975 63 875, [email protected]

ÅRSREVY NYHETSDRYSS, Dialogos 2018, www.dialogos.no 101