Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer. Her finner man informasjon om tema man er spesielt interessert i, alt fra samferdsel, krigsminner, næringsvirksomhet, til ferie og fritid. Under: Utsikt fra Kolsåstoppen. ASB - et kulturhistorisk riss 1 Innledning “Rik på historie” gir et riss av ut- som for eksempel Bærums Verk, og viklingen fra vår eldste historie til blir da omtalt flere steder. dagens nyere arkitektur. Heftet tegner et bilde av de store linjene i kultur- Vi vil takke alle som har bidratt med minnehistorien i kommunen. Mer verdifulle tilbakemeldinger. Vi vil litteratur finnes, og kildehenvisningene spesielt takke Akershus Fylkeskom- Fredete bygg og anlegg bak i heftet kan brukes som inspirasjon mune som har bidratt økonomisk, til å søke mer kunnskap om det man er slik at det har vært mulig å få heftet Fredning etter kulturminneloven spesielt interessert i. trykket. Fylkeskommunen har gitt oss er den strengeste formen for inspirasjon gjennom fylkesdelplan for vern. Fredning brukes for å sikre Vi håper at heftet får noen til å bli kulturminner og kulturmiljøer i kulturminner av nasjonal verdi. nysgjerrige – og at det kan bidra til å gi Akershus. en større tilhørighet til Bærum. I Bærum har vi ca 350 arkeologiske kulturminner og 37 bygninger og Arbeidet har vært et samarbeid mellom anlegg som er fredet (nov 2012). “Rik på historie” konsentrerer seg Natur og idrett og Regulering i kom- om den delen av kulturhistorien som munen. Redaksjonsgruppen har bestått De fredete bygningene og anleggene har satt fysiske spor i landskapet. Det av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, er omtalt i teksten på grå bakgrunn er ikke fokusert på kulturhistorie Elin Horn, Ida Haukeland Janbu, Gro og markert med riksantikvarens tilknyttet løse gjenstander, som for Magnesen og Liv Frøysaa Moe. logo. eksempel redskaper og båter, eller den immatrielle kulturarven, som for Sandvika, november 2012. eksempel fortellinger og musikk. Enkelte steder blir allikevel temaer som kunst og kunstnere, enkeltpersoner og spesielle hendelser nevnt. Noen emner faller inn under flere kapitler, Under: Fra Bærums Verk. GM 2 Rik på historie Innhold 1. Vår eldste historie 4 7. Næring, industri og vassdrag 54 Eldre steinalder 5 Kalkbrenning 55 Yngre steinalder 5 Andre tidlige næringer 57 Bronsealder 7 Jernverk 60 Jernalder 8 Glassverk 61 Vikingtid 10 Skogsdrift og sagbruk 62 Middelalder 10 Fabrikker 64 Vannverk 65 2. Kirker og kirkegårder 12 Handel, håndverk og kontor 66 Middelalderkirker 13 Nyere næringsområder 67 Etterreformatoriske kirker 17 Arbeidskirker 18 8. Samfunnsinstitusjoner 68 Andre trossamfunn 19 Offentlig administrasjon 69 Krematoriet 19 Justisbygg 70 Kirkegårder og gravlunder 20 Skoler 71 Videregående skoler 73 3. Landbruk 22 Andre skoler 73 Kulturlandskap og bygninger 23 Sosial 74 Gårder 26 Helse 74 Husmannsvesenet 28 Kultur- og forsamlingsbygg 77 Seterdrift 29 Bibliotek 78 Skogsdrift 29 Museer 78 Finneplasser 29 9. Ferie og fritid 80 4. Samferdsel 30 Ferie og fritid ved sjøen 81 Oldtidsveier 31 Ferie og fritid i Marka 85 Middelalderveier 31 Organisert fritid 87 1600 og 1700-tallsveier 33 Vinterveier 36 10. Boliger 90 Veier etter 1888 36 Boliger tilknyttet landbruket 91 Skysstasjoner og hoteller 37 Arbeiderboliger 94 Båttrafikk 37 1800-tallet 94 Broer 38 Tidlig 1900-tall 95 Jernbane og sporveier 39 Mellomkrigstiden 98 Telekommunikasjon 40 Etterkrigstiden 98 Luftfart 40 1960 og 70-tallet 100 1980 og 90-tallet 101 5. By og tettsteder 42 Vårt årtusen 103 Sandvika 43 Bærums Verk 44 11. Parker og hager 104 Lysaker 46 1700-tallet 105 Fossum 46 1800-tallet 106 Høvik Verk 46 1900-tallet 108 Skui 47 Porter og gjerder 109 Stabekk 47 Parker og kirkegårder 110 Bekkestua 47 12. Nyere arkitektur 112 6. Forsvar og krigsminner 48 1930-tallet 113 Forsvar og varsling 49 Etterkrigstiden 114 2. verdenskrig i Bærum 50 1960 og 70-tallet 115 Grini 52 1980 og 1990-tallet 116 Etterkrigstid 53 Vårt årtusen 117 Krigsminnesmerker 53 Den kalde krigen 53 Fotografer og litteratur/ kilder 120 - et kulturhistorisk riss 3 4 Rik på historie 1. Vår eldste historie Bærums rike naturressurser, fruktbare jordsmonn og beliggenheten ved fjorden la grunnen for tidlig bosetting. Våre forfedres virksomhet har etterlatt isen igjen israndavsetninger som ligner seg mange spor. Kommunen morener. Spor etter slike avsetninger har Akershus’ mest interessante kan man se vest for Skytterkollen og helleristningsfelt, flere gravhauger mellom Ringi og Tanum. og gravrøyser, fossile åkre, to vakre middelalderkirker og flere gamle automatisk fredete veifar. Det er Eldre steinalder gjort interessante funn av rester etter (10 000 - 3800 f.Kr.) boplasser, redskaper og smykker I eldre steinalder gikk det en fjord helt tilbake til steinalderen. I opp mot Wøyen og Rykkinn. Det Kolsåsmassivet er det registrert fire er gjennomført få arkeologiske bygdeborger. undersøkelser som kan kaste lys over Bærum i denne perioden. Funnene Landskapsmessig er Bærum en variert består stort sett av gjenstander kommune bestående av skjærgård, som er levert inn i forbindelse med Lengst til venstre: Tidsakse som viser de ulike landbruks- og skogsarealer. Området jordbruk eller husbygging; blant annet periodene i vår eldste historie, og noen av de har en spennende geologi, som del trinnøkser på Tokerud, Nordre Haug, viktigste funn og byggverk i Bærum. av det geologiske Oslo-feltet, hvor ved Sandvika og Bærums Verk. I Jar- Over til venstre: På øyene kan vi tydelig se den kambrium-silurbergartene preger området er det funnet en øks og enkle spesielle geologien der kalk og skifer ligger lagvis området. Etter siste istid for omlag hakker. og danner striper. MM 10 000 år siden har isen trukket seg Til venstre: Helleristningene på Dalbo er spredt tilbake. Landhevingen har medvirket på ti felt og består av skipsfigurer, fotsåler, krets- til at kystsonen har flyttet seg. På sitt Yngre steinalder tegn og ikke identifiserbare figurer. De er hugget maksimale lå den marine grensen (3800-1800 f.Kr.) i løpet av flere hundre år. De eldste er trolig 220 m høyre enn i dag. For 7000 år Yngre steinalder var en tid med store fra bronsealderen og de yngste fra jernalderen. Figurene var kanskje religiøse symboler eller tegn siden lå strandlinjen ca. 60 meter over endringer. Steinaldermennesket levde på makt og sosial prestisje. ÅS dagens nivå. I varmere tidsepoker la av jakt og fiske, og først mot slutten - et kulturhistorisk riss 5 Over: Kartet viser funn fra vår eldste historie som er omtalt i teksten. 6 Rik på historie av perioden gikk man over til jordbruk. For omlag 4700 år siden lå det en liten steinalderboplass vest for Sandvika. Boplassen lå den gang like ved sjøkanten, og funn tyder på at det ble laget pilspisser av skifer her. Ved Wøyen har arkeologene gjort et sjeldent funn av traktbegerkeramikk som indikerer at Wøyen er et område hvor jordbruket ble tidlig innført. Jordmassene keramikkskårene ble funnet i ble datert til 3700 f.Kr. Bronsealder (1800-500 f.Kr.) I bronsealderen ble jordbruket vanlig i Akershus. Bronsealdermenneskene har etterlatt seg flere spor, blant annet gravrøyser og helleristninger. De mest iøyenfallende Over: Skår av traktbegerkeramikk funnet ved Wøyen gård. Slike potteskår er de fem røysene på Risfjellet. De ligger med flott er funnet langs kysten fra Oslofjordområdet til Lista. Keramikken er den utsikt ved en gammel ferdselsåre over til Holsfjorden. eldste type keramikk vi kjenner i Sør-Norge. Den kom til landet samtidig Størrelsen på røysene tyder på at høvdinger eller storfolk med at jordbruket ble innført i yngre steinalder. Keramikken har en trakt- kan ha vært begravet her. Arkeologene har en teori om at begerformet hals og en spesiell dekor som ble laget ved hjelp av en snor. © Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. bronsealderrøysene ble lagt ved veifar eller nær kysten, slik at reisende kunne se dem, og slik bidra til de dødes ettermæle Under: Skafthulløkser fra yngre steinalder, funnet på Evje. Øksene ble eller beskytte dem som reiste. sannsynligvis brukt til rydding av land i forbindelse med jordbruk. Det er gjort en rekke funn av slike i kommunen. © Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. I bronsealderen gikk menneskene over fra å lage verktøy av stein til å lage dem av bronse. Bronse er en blanding av Nederst: Skålgroper er skålformede fordypninger i stein. De finnes gjerne i kobber og tinn, og var svært kostbart. Metallet bidro til områder med helleristninger.