DOCSLIB.ORG

Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010 no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution. 1.1 Observation of short term precipitation in Norway At traditional weather and precipitation stations, precipitation has been measured twice and once a day, respectively. However, for many purposes, more frequent observations are necessary, and met.no therefore established several tipping bucket rain gauge stations, with time resolution 1 minute, at the end of the 1960s. At the beginning of the 1990s, met.no established a network of weight pluviometer stations with time resolution one hour. Most of the tipping bucket stations were operating only from April to October. During the last 5-10 years some stations have been upgraded to work all-year-round. A more thorough treatment on short term precipitation in Norway is given in [3]. Here regional values for maximum precipitation from 1 minute to 24 hours are given, and also return periods for 1 hour and 24 hours precipitation. 1.2 Types of stations 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations A tipping bucket rain gauge consists of a funnel, two small buckets and a magnet. The rain goes down the funnel and drips into one of the two buckets, balanced on a pivot. The top bucket is held in place by a magnet until it has lled to the calibrated amount (usually 0.1 or 0.2 mm of rain). When the bucket has lled to this amount, the magnet will release its hold, causing the bucket to tip. The water then empties down a drainage hole and raises the other to sit underneath the funnel. When the bucket tips, it triggers a reed switch (or sensor), sending a message to the display or weather station. The display counts the number of times the switch is triggered. By counting the number of buckets tips, the rain intensity within a given time interval (e.g. 1 minute) may be calculated. In Norway the rst tipping bucket stations were established in the spring of 1967. Se table 22 in the appendix for details about the stations. 1.2.2 Weight pluviometer stations A weighing-type precipitation gauge consists of a storage bin, which is weighed to record the mass. Certain models measure the mass using a pen on a rotating drum, or by using a vibrating wire attached to a data logger. The advantages of this type of gauge over tipping buckets are that it does not underestimate intense rain, and it can measure other forms of precipitation, including rain, hail and snow. These gauges are, however, more expensive and require more maintenance than tipping bucket gauges. In Norway, the Geonor precipitation gauge is prevailing. A bucket is suspended by three cylinders, each housing a vibrating wire. The vibrating wires are driven by a spectrum of frequencies and vibrate at their resonance frequencies. The resonance frequency of each wire depends upon the tension in the wire, which is directly related to the amount of weight in the bucket. Information is processed by three signal conditioning boxes and sent to a data logger where average accumulations are stored. The rst station was established in December 1991. See table 23 in the appendix for details about the stations. 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data At rst, only stations with more than 10 years of operation were included. Geographical considerations saw the need for some stations with only 8 years of operation. The total number of stations are therefore 77. See table 22 in the appendix for details about the stations. The following stations have been in operation all-year-round: 3810, 17980, 18020, 18210, 18320, 18420, 18701, 18815, 18920, 19020, 26999, 27020, 27564, 39150, 44190, 44580, 44620, 44640, 44660, 44730, 47240, 50480, 50490, 64300, 68230, 68863. These stations are marked with an A in the rst column of table 22. 2.1 Maximum recorded 1 minute values The analysis includes almost 5 000 000 observations of rainfall intensities. Table 1 gives the highest 1-minute rainfall intensities (parameter RR_01) registered at Norwegian pluviometer stations. Only three times the intensity has exceeded 4 mm/minute. In the period 1967-2010 a total of 35 observations exceeded 3 mm/minute. The table also shows that very heavy precipitation is not restricted to the Southeastern part of Norway, but can occur in Western Norway and Northern Norway as well. STNR NAME MUNICIPALITY COUNTY RR_01 DATE AND TIME (UTC) 4781 GARDERMOEN SØR Ullensaker Akershus 4.3 08.07.1973 09:32 62290 MOLDE - NØISOMHED Molde Møre og Romsdal 4.3 01.08.1986 17:12 18701 OSLO - BLINDERN PLU Oslo Oslo 4.1 17.06.1980 14:38 32100 GVARV Sauherad Telemark 3.8 16.07.1982 01:30 62290 MOLDE - NØISOMHED Molde Møre og Romsdal 3.8 01.08.1986 17:11 62290 MOLDE - NØISOMHED Molde Møre og Romsdal 3.8 01.08.1986 17:13 82090 FAUSKE Fauske Nordland 3.6 19.07.1988 18:21 17980 OSLO - LJABRUVEIEN Oslo Oslo 3.6 12.07.2010 22:20 18020 OSLO - LAMBERTSETER Oslo Oslo 3.6 12.07.2010 22:24 18269 OSLO - HAUGENSTUA Oslo Oslo 3.5 12.07.2010 22:31 Table 1: Maximum l rainfall intensities. Unit: mm/minute Figure 1 shows all 1-minute rainfall intensity observations from 18701 Oslo - Blindern in the period 1968-2010. Intensities over 4 mm/minute has occured only once, 3 mm/minute has been exceeded 5 times and 2 mm/minute 12 times. We also notice the change of instrument in 2004, when the volume of the tipping bucket was reduced from 0.2 mm to 0.1 mm, giving more accurate observations. Table 2 to 5 gives maximum annual 1 minute intensities for all stations. As can be seen, both from this table and gure 1, the maximum intensity varies a lot from year to year. Intensities over 2 mm/minute do not occur often. However, the average of the highest intensity each year for the whole period is as high as 2.8 mm/minute, indicating that very heavy showers occur almost on an annual basis. 5 Figure 1: One minute rainfall intensities recorded at 18701 Oslo - Blindern 1968-2010 YEAR/STNR 200 1220 2840 3030 3810 4220 4781 11620 12290 12670 15720 17260 17870 17980 18020 18210 18270 18320 18420 18640 1967 1.9 1.0 1968 1.0 1.2 1.5 1.9 0.2 1969 0.4 1.0 1.0 1.7 0.6 0.6 1970 0.6 3.1 2.4 1.0 2.4 1.7 0.4 1971 0.6 1.9 0.6 0.8 0.4 1972 2.6 2.1 1.2 1.2 1.9 1.9 1.0 0.4 1973 0.8 1.9 1.9 1.9 4.3 2.6 1.9 0.2 0.4 1974 1.0 1.0 1.0 0.8 1.2 1.0 0.8 0.8 0.6 0.4 3.1 1.7 1.5 1.2 1975 1.5 1.5 1.5 1.7 2.1 1.9 1.2 0.8 0.8 0.2 1.2 0.8 2.4 2.1 1976 0.8 1.5 0.6 0.6 1.5 1.9 1.7 1.9 0.8 0.2 0.6 0.8 0.8 1.2 1977 1.0 1.5 1.0 0.8 1.0 1.5 1.5 1.2 1.0 0.4 1.0 1.5 1.9 0.8 1978 1.7 0.8 1.9 1.2 1.5 1.2 1.0 1.0 1.2 0.6 1.0 0.8 1.0 1.7 1979 1.5 1.7 1.9 1.5 1.2 1.9 1.5 1.5 1.2 0.4 1.2 1.9 2.1 1.0 1980 1.2 1.9 2.1 0.8 2.6 1.0 1.2 1.0 1.2 1.0 2.4 1.5 1.2 1.7 1981 0.8 2.8 1.0 1.0 1.0 1.7 1.2 1.0 0.6 1.5 1.2 3.1 2.4 1982 1.0 2.4 1.0 1.0 1.7 0.8 0.6 1.0 1.2 0.6 1.9 1.2 1.2 1.9 1983 1.7 0.4 1.0 1.2 2.6 0.2 0.4 0.8 1.7 1.2 1.0 1984 1.0 1.7 1.5 2.8 1.2 0.8 0.6 0.6 1.7 0.4 1.5 2.8 1.5 1.2 2.4 1985 1.9 2.8 1.2 2.6 0.8 2.6 1.9 1.5 1.7 0.6 1.9 2.1 1.3 1.9 0.4 0.4 1986 1.7 1.9 2.1 0.6 1.0 1.5 1.0 1.2 1.7 0.4 1.9 1.7 0.4 1.5 2.4 1.5 1987 1.2 0.8 0.8 0.6 0.8 1.7 0.8 0.6 0.4 1.0 0.9 1.2 1.5 1988 1.9 1.9 1.7 1.0 0.8 1.2 1.9 1.0 1.3 1.4 1.5 1989 2.6 1.2 1.9 2.1 1.7 0.2 1.0 1.5 1.5 0.3 1.3 1990 0.8 1.7 0.2 0.8 1.9 0.2 0.6 1.2 0.8 1.3 0.2 1991 1.0 1.7 1.2 1.5 1.7 0.8 1.7 0.6 1.0 1.6 1.4 1992 1.2 0.4 1.5 1.2 1.7 1.0 1.5 1.1 1.6 1993 1.9 1.2 1.7 0.8 0.9 0.5 1994 0.8 0.8 1.7 1.2 0.8 0.4 0.8 0.4 1.3 0.8 1995 1.0 1.2 1.2 1.9 1.0 2.1 2.8 1.4 1.0 1.2 1996 1.2 1.0 1.0 1.2 2.0 0.4 2.1 1997 1.9 2.0 0.9 1.8 0.8 1998 1.0 0.8 1.6 0.6 0.6 0.6 0.6 0.6 1999 0.9 1.0 1.5 2.0 1.6 1.1 0.4 1.2 2000 0.7 1.7 2.1 2.0 1.6 0.8 1.2 1.8 1.0 2.1 2001 1.3 2.8 1.2 1.2 1.3 0.6 2.2 1.8 2.6 1.3 2002 3.2 2.8 1.7 2.2 3.2 1.4 2.2 2.2 1.9 2.7 2003 1.4 2.1 0.2 1.4 2.3 1.8 1.8 2.1 1.6 2004 1.4 2.0 0.2 2.8 1.1 1.4 1.2 1.6 0.8 1.4 2005 1.5 0.8 1.1 2.6 1.4 1.0 0.8 1.4 2006 2.1 1.9 1.8 1.7 1.7 2.0 1.6 1.4 1.5 2007 0.6 1.0 1.5 1.9 1.1 2.2 1.8 1.3 1.4 2008 2.0 1.0 0.2 0.9 1.9 1.5 2.2 2.2 2.0 2009 1.6 1.2 0.7 2.2 1.3 0.8 2 2.2 2.0 2010 2.3 1.9 1.5 3.6 3.6 2.5 2.3 2.9 Maks 2.6 2.6 2.8 3.1 3.2 2.6 4.3 1.9 2.6 1.9 1.0 3.1 2.8 3.6 3.6 2.5 3.1 2.6 2.9 2.4 Table 2: Maximum annual rainfall intensities for station numbers 200 to 18640.
Load more

Recommended publications
  • Sporveien Digitalisering & Innovasjon
    SPORVEIEN DIGITALISERING & INNOVASJON TOGPRAT 26.09 INTRODUKSJON TIL SPORVEIEN OG DIGITALISERING OG INNOVASJON CASE EKSEMPLER TIPS & TRICKS / HVA HAR VI LÆRT? AGENDA SPORVEIEN AGENDA SPORVEIEN – NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KOLLEKTIVTRANSPORT UNIBUSS AS 1 Oms: 1.819 MNOK 2 Ans: 1915 3 Busser: 765 SPORVEIEN T-BANEN AS SPORVEIEN LEVERER TRIKK, T-BANE OG BUSS 1 Oms: 1.799 MNOK 2 Ans: 624 3 Tog: 115 SPORVEIEN TRIKKEN AS 3812 Ansatte NOK 4,952 MRD i omsetning 100% eid av Oslo Kommune 1 Oms: 937 MNOK 2 Ans: 387 3 Trikker: 72 PRODUKSJON 173 millioner enkeltreiser med trikk og t-bane i 2018 Verksted Trikk og t-bane, renhold bygg og vogner 2 Ans: 390 INFRASTRUKTUR 102 millioner enkeltreiser med Unibuss i 2018 Eier, forvalter, vedlikehold infrastruktur og utbygger Ca 100 investerings- 2 Ans: 320 3 Skinner: 240km prosjekter: 4,9 MRD ANTALL REISENDE MED T-BANEN ØKER 67% Økning i antall passasjerer med T-banens tjenester fra 2008 til 2018 2008 115.000 2018 122 000 000 Flere avganger på T-banen i 2017 2017 118 000 000 enn i 2008, en økning på 43% 2017 378' 2016 106 000 000 263' 2015 95 000 000 2014 88 000 000 363' 2013 85 000 000 2012 82 000 000 2011 81 000 000 288' 338' 2008 73 000 000 324' SPORVEIEN SATSER PÅ DIGITALISERING OG INNOVASJON – MEN HVA ER DET? DIGITALISERING … vil endre måten Sporveien jobber på … berører oss alle og krever at INNOVASJON alle drar i samme retning … er alt det kule. Men ikke noe som kommer av seg selv…! … er for å støtte individ, men også for helheten DIGITALISERING … har definisjoner i alle former, farger og språk "Digitalisering av lyd og bilde…" "Digitalisering er transformasjonen…" Sporveien – Digitalisering og innovasjon 6 CASE EKSEMPLER FRA SPORVEIENS PORTEFØLJE www.companyname.com © 2016 Jetfabrik Multipurpose Theme.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • Vehicle Routing Problem Applied for Demand Controlled Waste Collection
    Anett Cammermeyer Katrine Lunde Master Thesis - Vehicle routing problem applied for demand controlled waste collection - GRA 19003 Master of Science in Business and Economics: Logistics – Supply Chains and Networks Supervisor: Mehdi Sharifyazdi Date of Submission BI Norwegian Business School, Oslo Deadline 29.08.2014 01.09.2014 “This thesis is a part of the MSc Program at BI Norwegian Business School. The School takes no responsibility for the methods used, results found and conclusions drawn” GRA 19003 Master Thesis 01.09.2014 Acknowledgement This thesis is a submission to BI Norwegian Business School and completes our MSc degree in Logistics – Supply Chains and Networks, and thereby rounds out our five-year long education. The process of writing this thesis has been challenging, however interesting. We have learned a lot and know to this day that this is an experience we would not be without. We would like to thank Renovasjonsetaten and Sørum, which provided us with some necessary data needed for this thesis and giving us this opportunity. We would also like to give a special thanks to the chauffeur who let us participate on a route, and provided us with a lot of interesting information needed to understand the complexity of the work. The project has been very challenging and we would not have made it without the help of our supervisor Mehdi Sharifyazdi. His competence, guidance, time and insightful feedback have been a huge part of this thesis. At the end we will like to thank our partners and family for good support and positive enthusiasm during the work with this Master Thesis.
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • Renewable Baseload from Agder
    RENEWABLE BASELOAD FROM AGDER AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2011 1 Høgefoss powerstation 2 INDEX 4 Norway 7 Agder Energi 9 Products 10 Power Stations 22 Contact 3 NORWAY Evenstad powerstation A NATION OF RENEWABLE ENERGY Norway is the largest hydro power producer in Europe and the sixth largest in the world. Norway holds close to half of NORWEGIAN HYDRO ELECTRICITY PRODUCTION Europe’s reservoir capacity and produces nearly a quarter of all European hydro power. Average production 133 390 GWh Installed capacity 31 671 MW Almost all Norwegian electricity production is based on renewable energy resources of which hydro constitutes the https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftpotensialet/ largest part. 4 Existing NorthConnect Skagerak 1,4 GW 1,7 GW In progress by 2021 Planned Nordlink 1,4 GW by 2019 NSL NorNed 1,4 GW 0,7 GW by 2021 Evenstad powerstation ENERGY PRODUCTION IN SOUTHERN NORWAY Agder Energi is one of the largest renewable energy Norway is connected to Europe through multiple interconnec- producers in Norway. tors and further connections are planned. With a a large share of flexible production capacity and a possible 85 TWh of hydro The company’s activities comprise production, distribution and storage, Norway is well placed to respond to the renewable en- sale of energy and energy-related services. ergy needs of Europe. The group is publicly owned; the majority share is controlled by the municipalities of Agder while the Norwegian State is a minority shareholder. 5 NORWAY ELECTRICITY GENERATION IN NORWAY 2016 (150 TWh) 2,3% 1,4% 0,1% Hydro power Wind power Thermal - fossile Thermal - bio 96,1% DISCLOSURE FOR ELECTRICITY PURCHASES WITHOUT GUARANTEES OF ORIGIN 2016 (112 TWh) 14% Renewable 21% Nuclear 64% Fossile Electricity suppliers who do not prepare an individual electricity disclosure based on guarantees of origin are obliged to refer to an electricity disclosure calculated by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to inform their customers about how the electricity they sold was generated.
    [Show full text]
  • Virksomhetens Navn
    Saksframlegg Dato: 05.06.2015 Saksbehandler: Hans Fløystad Arkivref: 2012/3744-19459/2015 / K54 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/87 Fylkesutvalget 23.06.2015 HØRINGSUTTALELSE TIL OTRA SMÅKRAFTPAKKE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune anbefaler at det gis konsesjon til Melefallet II småkraftverk i Bygland, Tveteråni kraftverk og Veringsåe kraftverk i Bykle kommune, og Uppstad kraftverk og Straume kraftverk i Valle kommune. 2. Flårendfossen kraftverk i Valle er i strid med forslag til regional plan for vassdrag. Det varsles innsigelse mot at det gis konsesjon til denne utbyggingen. 3. Bjørnevatn kraftverk i Valle er planlagt i et trekkområde for villrein og er strid med Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Tiltaket er også i konflikt med automatisk fredet kulturminne (jernvinneanlegg). Med begrunnelse i villreininteressene varsles det innsigelse mot at det gis konsesjon til denne utbyggingen. 4. I henhold til § 9 i kulturminneloven må undersøkelsesplikten oppfylles for Veringsåe kraftverk og Tveiteråni kraftverk i Bykle, og Bjørnevatn kraftverk i Valle. Behandling i fylkesutvalget - 23.06.2015: Inger Løite ble innvilget permisjon ved behandling av denne saken. ……………………. Bjørgulv S. Lund stilte spørsmål om habilitet på grunn av sitt arbeidsforhold i Agder Energi som er medeier i Otra Kraft AS. Han ble enstemmig erklært habil. ……………………. Knut A. Austad fremmet følgende forslag: 1 Punkt 1 – som fylkesrådmannens innstilling inkludert Flårendsfossen kraftverk og Bjørnevatn kraftverk i Valle kommune. Punkt 2 og 3 i fylkesrådmannens innstilling strykes. Punkt 4 i fylkesrådmannens innstilling blir nytt punkt 2. Nytt punkt 3: Konsesjonsmyndighetane må vurdere ev. avbøtande tiltak ved tiltaka.
    [Show full text]
  • Årsberetnlng HESSA Sko Eierområde O -La G Gg
    Årsberetnlng HESSA Skog eierområde og -la g Årsmøte Tirsdag 8. april kl. 19.00. Sted:. rådhuset i Enebakk, kommunestyresalen VELKOMMEN Årsmelding 2013 HESSA Skogeieroinråde og -lag Styret i har i 2013 bestått av: Leder: Hallvard Brevig (Enebakk) Nestleder Kjell Holm (Skiptvet) Økonomi: Arne Lund (Skipoet) Sekretær: Hans Trygve Lund (Spydeberg) Studiearbeid: AsbjØrn Veidal (Hobøl) Styremedlemmer: Ole Thorvald Riiser (Hobøl) Kjell Ove Burås (Spydeberg) Ole Harald Gystad (Enebakk) Hans Torper (Askim) Toralf Deilhaug (Askim) Varamedlemmer: Kari SynnØve Vik og Bjørn Solberg (Hobøl) BjØrn Kristian Boger Kjus og Vispen Berglund (Enebakk) Ole Johs Egeland og Ole Kraggerud (Spydeberg) Karsten Unnestad og Per Espenes (Skiptvet) Erik Westby og Vegard Lund HØye (Askim) Valgkomite: Anne Sofie Hoff(leder), vara Henry Glende (Spydeberg) Audun Solberg, vara Lars Minge (Skiptvet) Thorstein Heiaas, vara Svein Stubberud (Enebakk) Svend Hoel, vara Rrlend Svae (Askim) Øistein Johansen, vara Roar Fredriksen (Hobøl) Viktige saker: - Arrangert familieskogdag 15. juni på Nes lensemuseum i Skiptvet - Forslaget om å etablere nasjonalpark i Østmarka på ca 70.000 da, forslått av Østmarkas Venner: HESSA, Follo —og Nedre Romerike skogeierområde sendte felles innspill mot etablering av nasjonalpark til ordførerne i knebakk, Lørenskog, Oslo, Rælingen og Ski. Politikerne i Enebakk, Lørenskog, Rælingen og Ski vedtok i mars 2013 å ikke gå videre med verneplanene. MØter: Antall StyremØter Årsmøte i HESSA, 8. april, 50 stk møtte 1 ÅrsmØte Viken Skog 24. april,(leder) 1 Skog og tre messe 4. -6. juni (nestleder) 1 Åpent informasjonsmøte på Follum, Treklyngen 15. januar (3 fra HESSA) 1 Brukerrådsmøte HSA (leder), bruk av NMSK og SMIL midler 1 Kontaktmøte 2 Områdeledermøter Viken skog, 5.
    [Show full text]
  • 20826 2011 Invitasjon.Indd
    Invitation to the FIS Nordic World Ski Championships Holmenkollen, Oslo 2011 CONTENTS INVITATION .............................................................................................................................................................. 3 FACTS ABOUT OSLO ............................................................................................................................................ 4 ORGANIZATION ...................................................................................................................................................... 5 FIS OFFICIALS ......................................................................................................................................................... 6 PROGRAM ..................................................................................................................................................................7 FACTS ABOUT THE VENUES ............................................................................................................................ 8 Overview OF Courses ................................................................................................................................ 10 StadIUM MAPS .......................................................................................................................................................11 INFORMATION FROM THE ORGANIZER ................................................................................................... 15 FIS RULES ...............................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Oppdragsgivere: Østfold Fylkeskommune & Aremark, Askim
    Faun rapport 023-2013 Elgbeitetaksering i Østfold 2013 Oppdragsgivere: Østfold fylkeskommune & Aremark, Askim, Eidsberg, Fredrikstad, Halden, Hobøl, Marker, Rakkestad, Rømskog, Råde, Sarpsborg, Skiptvedt, Spydeberg, Trøgstad & Våler kommuner Mag nus Stenbrenden, Ole Roer, Lars Egil Libjå, Anne Engh Nylend & Morten Meland -vi jobber med natur Forord På vegne av Faun Naturforvaltning AS, vil undertegnede takke for oppdraget med å utføre elgbeitetakseringer i Østfold våren 2013. En særlig takk til Pål Erik Jensen i Østfold Fylkeskommune, som har vært vår kontaktperson, samt bidratt med viktig «koordinering» ut mot de enkelte kommuner. For undertegnede har det vært interessant å stifte nærmere bekjentskap med Østfold som elgfylke. Både gjennom aldersregistreringene gjennomført etter jakta 2012 med tilhørende rapport, og elgbeitetakseringene våren 2013 som nå har resultert i denne rapporten. Vi mener man har et solid beslutningsgrunnlag for videre elgforvaltning i Østfold. Utgangspunktet er også godt, med en gjennomgående god bestandskondisjon i store deler av fylket. Vi håper rapportene utformet i 2013 vil komme både den offentlige og private elgforvaltning til nytte! Fyresdal 20.08.2013 Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Fra et bestand i Eidsberg (Magnus Stenbrenden). 2 Faun Naturforvaltning AS Faun rapport 023-2013: Tittel: Elgbeitetaksering i Østfold 2013 Forfatter: Magnus Stenbrenden Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: 29.04.2013 Prosjektslutt: 26.08.2013 Referat: Det er gjennomført elgbeitetaksering (overvåkingstakst etter «Solbraa-metoden») på 98 bestand i Østfold i 2013. Beitepresset synes samlet sett å være på om lag samme nivå som i 2009. Mens ROS artene er betydelig hemmet av et hardt beitetrykk over tid, er uttaket av bjørk og furu på et akseptabelt nivå, fylket sett under ett.
    [Show full text]
  • Abstract-Book
    Institute for Cancer Research Norwegian Radium Hospital Oslo University Hospital Second Norwegian Cancer Symposium 2009 2nd ‐4th of December 2009 Oslo, Norway Holmenkollen Park Hotell TABLE OF CONTENT TABLE OF CONTENT Welcome 2 Sponsors Hydrofondet 3 EACR 4 DNK 4 OCC 5 Inst. for Cancer Research/CAST 6 Organiziing Committee 7 Thanks to Scientific Committee 8 Helpers 8 Program Schedule 9 ‐ 14 Abstract of Invited speakers 15 ‐ 45 Poster Abstracts 46 ‐ 71 List of participants 72 ‐ 81 General information 82 ‐ 91 Conference Hotel 82 Oslo 82 Conference information 82 ‐ 83 Currency 83 Social Events 84 ‐ 85 Industry stands 86 Map and transport 87 ‐ 91 Taxi 91 Notes 92 ‐ 94 1 WELCOME Welcome! It is a pleasure to welcome you all to this exciting and cutting-edge meeting. The meeting is the second in an ambitious series of international cancer meetings initiated and generously funded by Norsk Hydro’s Fund for Cancer Research at the Institute for Cancer Research. For us in CAST Cancer Stem Cell Innovation Centre, though, it is our first meeting of this calibre, and it has been a challenge and given us some worries to plan all the details. We hope it will turn out to be a success, which would be mostly due to the fantastic panel of top level speakers selected by our scientific advisory board, and your own active participation. As we had a very good response from the invited speakers, the programme may be a bit busy, but we hope you will have good opportunity for interaction during the breaks and the more social evening events.
    [Show full text]