Renewable Baseload from Agder

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Renewable Baseload from Agder RENEWABLE BASELOAD FROM AGDER AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2011 1 Høgefoss powerstation 2 INDEX 4 Norway 7 Agder Energi 9 Products 10 Power Stations 22 Contact 3 NORWAY Evenstad powerstation A NATION OF RENEWABLE ENERGY Norway is the largest hydro power producer in Europe and the sixth largest in the world. Norway holds close to half of NORWEGIAN HYDRO ELECTRICITY PRODUCTION Europe’s reservoir capacity and produces nearly a quarter of all European hydro power. Average production 133 390 GWh Installed capacity 31 671 MW Almost all Norwegian electricity production is based on renewable energy resources of which hydro constitutes the https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftpotensialet/ largest part. 4 Existing NorthConnect Skagerak 1,4 GW 1,7 GW In progress by 2021 Planned Nordlink 1,4 GW by 2019 NSL NorNed 1,4 GW 0,7 GW by 2021 Evenstad powerstation ENERGY PRODUCTION IN SOUTHERN NORWAY Agder Energi is one of the largest renewable energy Norway is connected to Europe through multiple interconnec- producers in Norway. tors and further connections are planned. With a a large share of flexible production capacity and a possible 85 TWh of hydro The company’s activities comprise production, distribution and storage, Norway is well placed to respond to the renewable en- sale of energy and energy-related services. ergy needs of Europe. The group is publicly owned; the majority share is controlled by the municipalities of Agder while the Norwegian State is a minority shareholder. 5 NORWAY ELECTRICITY GENERATION IN NORWAY 2016 (150 TWh) 2,3% 1,4% 0,1% Hydro power Wind power Thermal - fossile Thermal - bio 96,1% DISCLOSURE FOR ELECTRICITY PURCHASES WITHOUT GUARANTEES OF ORIGIN 2016 (112 TWh) 14% Renewable 21% Nuclear 64% Fossile Electricity suppliers who do not prepare an individual electricity disclosure based on guarantees of origin are obliged to refer to an electricity disclosure calculated by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to inform their customers about how the electricity they sold was generated. The European Guarantee of Origin (GO) system has enabled of renewable energy is clearly reflected in the Norwegian resi- accountable interchange of electricity attributes between dual mix. national markets. The EU GO system is a standardized system and includes 21 European members. The suppliers in Norway are obliged to disclose the residual mix to customers. The Norwegian residual mix calculation is in line It provides a credible and transparent framework as a base for with the RE-DISS best practice recommendations. the disclosure of electricity to consumers The increasing export Here is the page to use to find the updated 2016 Norwegian residual mix: https://www.nve.no/reguleringsmyndigheten-for-energi-rme-marked-og-monopol/varedeklarasjon/nasjonal-varedeklarasjon-2016/ The Norwegian residual mix is calculated in line with European standards and recommendations of European initiatives such as RE-DISS and EPED. 6 AGDER ENERGI RENEWABLE SOURCE ELECTRICITY ONLY Agder Energi’s electricity production sources are 100% southern Norway. The group’s average annual production is renewable. The company holds a variety of small, midsize and 8 100 GWh. The installations, encompassing both run of the large hydroelectric power stations in the watercourses of river and storage capacity, exceed 1 700 MW of generation. 7 AGDER ENERGI RENEWABLE ENERGY MANAGEMENT Agder Energi has developed extensive capability within physical eral selling arrangements are primarily done in the German mar- and financial energy optimization. The company holds a high ket whereas Agder Energi is set up as balancing responsible level of competence in i.a. finance, price modelling, power opti- party in all control areas. mization, system development, hydrology and meteorology. In the future the linking of GO and physical supplier will become The company hosts one of the leading renewable energy man- more important as the market of bilateral purchase arrange- agement teams in Europe. In the past two decades the renewa- ments, e.g. via PPAs, increases. With its hydro power asset base ble management operations created a large network of custom- and through the interconnection Agder Energi can provide long ers. The operations are based primarily on EECS GOs which term hedging and balancing solutions to renewable projects as include a variety of environmental brands and standards. well as to consumption customers. Agder Energi is also able to offer renewable electricity products based on corresponding physical power contracts. These bilat- PROJECTS AND DEVELOPMENT The activities of Agder Energi also include development, Agder Energi is currently projecting and building a number of new construction and extension of hydro and wind power plants. projects and upgrades that will provide significant additional pro- Agder Energi is strongly commited to investments in new duction the next couple of years. renewable production capacity. Honna substation in Åseral. 8 PRODUCTS PRODUCTS Our power plants and products are certified in line with several demands of both power consumers and suppliers in the different energy labels and industry standards. We are constantly European markets for renewables. developing our products and services in order to match the PRODUCTS WITH PHYSICAL DELIVERY • Physical delivery of hydropower • Physical delivery of hydropower • Physical delivery of hydropower production quality Generation EE with GO production Generation EE TÜV SÜD TÜV SÜD with module EE+ GO PRODUCTS • Hydropower GOs • Hydropower GOs in production • Hydropower GOs in production quality Generation EE TÜV SÜD quality Bra Miljøval • Wind power GOs with module EE+ • I-RECs • Hydropower GOs in production • Hydropower GOs from new power quality Generation EE TÜV SÜD plants • EPD (Environmental Product Declaration) • EKO Energy • naturemade star Bra Miljöval WHY RENEWABLE ENERGY FROM AGDER ENERGI? • One of the leading hydropower • Has a stable financial structure with • We provide a wide range of producers in Norway. 30 municipalities in Southern certified products in line with Norway as majority shareholders. European standards and national • One of the largest 100% renewable requirements. energy producers in Europe. • We are a production company: You are supplied directly from the source, no intermediary fees. 9 POWER STATIONS LOCATION OF THE POWER STATIONS 1. Kuli 17. Nomeland 33. Uleberg 2. Osen 18. Steinsfoss 34. Brokke 3. Finså 19. Hunsfoss 35. Holen 4. Høylandsfoss 20. Hanefoss 36. Duge 5. Kvinesdal 21. Finndøla 37. Roskrepp 6. Tryland 22. Dynjanfoss 38. Kvinen 7. Logna 23. Berlifoss 39. Tjørhom 8. Smeland 24. Nisserdam 40. Solhom 9. Skjerka 25. Tjønnefoss 41. Tonstad 10. Håverstad 26. Høgefoss 42. Åna-Sira 11. Færåsen 27. Jørundland 43. Skarg 12. Bjelland 28. Åmli – Nidelv 13. Laudal 29. Åmli – Gjøv 14. Hovatn 30. Evenstad 15. Longerak 31. Rygene 16. Iveland 32. Hekni Holen 43 Skarg Finndøla Telemark Duge Brokke Roskrepp Nisserdam Hekni Hovatn Tjønnefoss Dynjanfoss Berlifoss Kvinen Høgefoss Tjørhom Jørundland Aust-Agder Solhom Logna Åmli-Nidelv Kuli Longerak Åmli-Gjøv Osen Tonstad Smeland Finså Vest-Agder Uleberg Skjerka Evenstad Håverstad Hanefoss Åna-Sira Bjelland Iveland Rygene Nomeland Kvinesdal Høylandsfoss Steinsfoss Færåsen Hunsfos Laudal Tryland 10 POWER STATIONS POWER STATIONS 1. KULI Intake Kulivann Head 173,5 m Tunnel length 780m + 276m pipe trench No. of generators 1 In operation 1966 Maximum output 6 MW Average annual production 25 GWh 2. OSEN Intake Nespervann Head 67 m Tunnel length 2350 m + 178 m pipe trench No. of generators 1 In operation 1964 Maximum output 4 MW Average annual production 18 GWh 3. FINSÅ Intake Bjørnestadvann and Lindvann Head 303.5 m Tunnel length 6229 m + 992 m pipe trench No. of generators 1 In operation 1963 Maximum output 22.2 MW Average annual production 154 GWh 4. HØYLANDSFOSS Intake Høylandsbotn Head 45.5 m Tunnel length 586 m + 155 m pipe trench No. of generators 3 In operation 1948 / 1957 / 1985 Maximum output 6.9 MW Average annual production 33 GWh 11 POWER STATIONS 5. KVINESDAL Intake Stampetjønn Head 278 m Tunnel length 1048 m No. of generators 1 In operation 2006 Maximum output 1.3 MW Average annual production 5.7 GWh 6. TRYLAND Intake Aklandstjønn Head 132 m Tunnel length 375 m pipe trench No. of generators 2 (1) In operation 1922 (2008) Maximum output 4.5 (5.5) MW Average annual production 25 GWh 7. LOGNA Intake Juvann Head 154 m Tunnel length 4820 m + 228 m pipe trench No. of generators 1 In operation 1961 Maximum output 19 MW Average annual production 105 GWh 8. SMELAND Intake Lognavatn Head 95 m Tunnel length 8100 m No. of generators 1 In operation 1985 Maximum output 23 MW Average annual production 119 GWh 12 POWER STATIONS 9. SKJERKA Intake Skjerkevatn Head 346 m Tunnel length 1830 m No. of generators 1 In operation 1997 Maximum output 102.6 MW Average annual production 612 GWh 10. HÅVERSTAD Intake Øre Head 82.5 m Tunnel length 4043 m No. of generators 2 In operation 1957 Maximum output 47 MW Average annual production 282 GWh 11. FÆRÅSEN Intake Eptevann and Brådlandsvatn Head 55 m Tunnel length 270 m No. of generators 1 In operation 2009 Maximum output 1,43 MW Average annual production 5,76 GWh 12. BJELLAND Bra Miljöval Intake Tungesjø Head 87.5 m Tunnel length 5812 m No. of generators 2 In operation 1947 / 1975 Maximum output 52 MW Average annual production 312 GWh 13 POWER STATIONS 13. LAUDAL Bra Miljöval Intake Mannflåvann Head 36 m Tunnel length 5900 m No. of generators 2 In operation 1981 Maximum output 26 MW Average annual production 146 GWh 14. HOVATN Intake Hovatn Head 485 m Tunnel length Operating tunnel 3390 m No. of generators 1 In operation 1971 Maximum output 44.2 MW Average annual production 78 GWh 15. LONGERAK Intake Langeraksvatnet Head 300 m Tunnel length 1195 m pipe trench No. of generators 3 In operation 1916 Maximum output 1.2 MW Average annual production 7 GWh 16.
Recommended publications
  • Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010
    no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution.
    [Show full text]
  • Kvinavassdraget Homstølvatn (Overført Til Sira)
    Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Lindeland Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) Stakkeland (inkludert Litleåna) Mygland Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og KVINA Litleåna til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Nyland Galdalsvatnet Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Dukan leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Stegemoen/Rafoss Kalkingsplan: Hindar (1992) Trælandsfoss Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Åmot andre forsuringsfølsomme vann-organis- mer. Liknes Kalkdoserer Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/4-31/5: pH Kloster 6.2, 1/6-31/3: pH 6.0. Oppstrøms Nyland: pH 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalk- doserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I 0 10 km tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Kvinavassdraget 1.3 Kalking 2001 Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. Doserer v/Lindeland: 1579 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 580 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland 1227 tonn (BioKalk – kalkslurry; ca 72% vektprosent CaCO3) I tillegg ble enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket med 810 tonn kalksteinsmel (+112 tonn skjellsand) i 2001.
    [Show full text]
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
    ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til.
    [Show full text]
  • Costa Deliziosa Italy, Greece, Croatia 10 July, Venice
    Costa Deliziosa Italy, Greece, Croatia 10 July, Venice ITINERARY DATE PORT ARRIVAL DEPARTURE 07/10 Venice - 1700 07/11 Bari 1400 2000 07/12 Corfu 0900 1400 07/13 Mykonos 1500 2300 07/14 Santorini 0730 1430 07/15 ...CRUISING... - - 07/16 Dubrovnik 0800 1300 07/17 Venice 0900 - AVAILABLE EXCURSIONS Bari - 7/11/2016 00HZ A RELAXING DAY AT THE COCO BEACH CLUB IN POLIGNANO A MARE 0116 THE *SASSI DI MATERA* 0121 OLD BARI AND THE NEW CITY: TWO FACES OF THE SAME CITY 0122 THE *TRULLI* OF ALBEROBELLO 0125 BARI BY BIKE 0126 *CASTEL DEL MONTE* AND THE BASILICA OF ST. NICHOLAS 016I ALBEROBELLO - TAPSY TOUR FOR FAMILIES Corfu - 7/12/2016 0801 VISIT TO SISSI'S PALACE AND THE CITY OF CORFU 0802 DISCOVERING PALEOKASTRITSA AND THE CITY OF CORFU 0805 JEEP ADVENTURE: INLAND CORFU AND RELAXING ON THE BEACH 0816 DISCOVER THE CITY OF CORFU AND THE MAGNIFICENT CAVES OF PALEOKASTRITSA 0817 RELAXING ON BARBATI BEACH 0834 THE WONDERS OF THE CITY OF CORFU AND THE NATURAL BEAUTY OF PALEOKASTRITSA Mykonos - 7/13/2016 0865 SIGHTS AND FLAVOURS OF MYKONOS 0866 THE ENCHANTING ISLAND OF DELO 0868 EXPLORING MYKONOS BY JEEP 015W KALAFATI BEACH 00FM RELAXATION ON PLATYS GIALOS BEACH AND THE ENCHANTING TOWN OF MYKONOS 00VD EXPERIENCE - A WALK IN THE HEART OF MYKONOS 1926 EXPLORING MYKONOS BY JEEP AND RELAXING ON THE BEACH 1927 SUNBATHING ON PARADISE BEACH (afternoon) Santorini - 7/14/2016 1914 THE BEST OF SANTORINI 1958 AKROTIRI AND SANTORINI'S PANORAMA 00TK EXPERIENCE: THE WONDERS, FLAVOURS AND TRADITIONS OF SANTORINI 0922 A POSTCARD FROM OIA Costa Deliziosa - Italy, Greece,
    [Show full text]
  • Lag Og Foreninger/Fritidsaktiviteter Evje Og Hornnes Kommune
    Lag og foreninger/fritidsaktiviteter Evje og Hornnes kommune Dette heftet inneholder en oversikt over lag og foreninger/fritidsaktivteter i Evje og Hornnes. Heftet oppdateres fortløpende på kommunens nettside: www.e-h.kommune.no. Gi beskjed til Servicekontoret på 37 93 23 00 eller [email protected] hvis det er endringer. Oppdatert: 15. janaur 2016 Navn: Babysang/hobbyaktivitet/ Navn: Bark (Barnas Røde Kors) småbarnsang Aktivitet: Førstehjelp, friluft, Røde Kors verdier Aktivitet: Sang og hobbyaktivitet Målgruppe/alder: 6 - 13 år Målgruppe/alder: Babysang 0 - 2 år, småbarnssamling Tilholdssted: Røde Kors huset (Gamle Lia skole) fra 1 år og oppover Tid for aktiviteten: Tirsdager kl. 17.30 Tilholdssted: Hornnes bedehus Kontaktperson: Kari Greibrokk Heggernes Tid for aktiviteten: Annenhver onsdag kl. 10.30 (odd- Telefon: 944 20 230 etallsuker) E-post: [email protected] Kontaktperson: Kristina Støvik og Maria Gudine Berås Nettside: https://www.facebook.com/Evje-og- Telefon: 905 53 054 / 997 19 334 Hornnes-Bark-1538821409717137/ Nettside: www.evje.kirken.no Navn: Bygdekoret Navn: Diakonutvalget for Aktivitet: Kor E/H menighetsråd Målgruppe/alder: Voksne Aktivitet: Tilholdssted: Furuly Målgruppe/alder: Tid for aktiviteten: Hver torsdag kl. 19.30 - 21.30 Tilholdssted: Kontaktperson: Anne Sofie Hornnes Tid for aktiviteten: Telefon: 970 88 935 Kontaktperson: Reidun Høgetveit E-post: [email protected] Telefon: 926 38 326 Nettside: www.ehbygdekor.no Navn: Evje Blåkors speider Navn: Englevingen junior Aktivitet: Speiderarbeid Aktivitet: Barneforening Målgruppe/alder: Fra 3. klasse og oppover Målgruppe/alder: 1. klasse og oppover Tilholdssted: Blåkorshuset (yngre barn velkomne med voksne) Tid for aktiviteten: Man kl. 17.30 - 19.00 (5.
    [Show full text]
  • Eksempel Fra Sira-Kvina-Reguleringen
    INNSENDTE ARTIKLER Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra Sira-Kvina-reguleringen Av Espen Enge og Tor Hemmingsen Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger. Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell- river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con serva tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig.
    [Show full text]
  • Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
    Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • AURE I Øvre OTRA
    Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 12/2015 AURE i øvre OTRA Prøvefiske i Otra på strekningen Hartevatn - Ose 2010-2014 Av fiskebiolog Arne Vethe, Bygland kommune Forord På oppdrag frå Otteraaens Brugseierforening har underteikna utført fiskebiologiske undersøkingar i 7 lokalitetar på strekningen Hartevatn – Ose. Otteraaens Brugseierforening har konsesjon for regulering av vassdraget og undersøkingane er ein del av gjennomføring av ”Handlingsplan for innlandsfisk i regulerte deler av Otravassdraget”. Planen innebær ei oppdatering av status for fiskebestandane og vurdering av pålegg om tiltak eller utsetting av fisk i elv eller regulerte vatn. Ein syklus for undersøking av fiskebestandane i regulerte vatn er etablert. Undersøkelsen består av fiske med Nordiske prøvegarn. I tillegg er det samla inn materiale for å kartleggja parasittar på fisken i Flånè. Tor Moseid har stått for det meste av arbeidet med dette i 2011 og 2012. Ved prøvefisket i Bykil i 2012 vart det teke vassprøvar analysert av Espen Enge. Resultata av desse er presentert i vedlegg, avsnitt 5. For strekningen av Otra nedanfor Valle støttar vi oss på vasskjemiske undersøkingar gjennomført i regi av Blekeprosjektet frå 2010 til 2014 i same område. Underteikna har utført innsamling og prøvefiske, bestemt materialet og utarbeida rapporten. Målsettinga med undersøkingane er å gje ein status for fiskebestandane og vurdera forvaltning. Bygland , 24.04.2015 Arne Vethe Innhaldsliste Forord 2 Samandrag 18 1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar 3 2 Metodar og innsamling av materiale 7 2.1 Prøvefiske med garn 7 3 Resultat og diskusjon 8 3.1 Prøvefiske 8 3.2 Flæhyl og Bykil 9 3.3 Flånè 12 3.4 Parasittar på aure i Flånè 14 3.5 Rysstadbassenget 14 3.6 Terskelbassenga i restfeltet av Hekni 15 3.7 Aure i restfeltet 16 4 Samandrag og konklusjon 19 5 Tillegg 20 6 Litteratur 21 2 1.1 Områdebeskrivelse og tidlegare undersøkingar Dei undersøkte lokalitetane ligg i Setesdal frå Bykle i nord til Valle og Bygland i sør.
    [Show full text]
  • Fish Death in Mountain Lakes in Southwestern Norway During Late 1800S and Early 1900S – a Review of Historical Data
    INNSENDTE ARTIKLER Fish death in mountain lakes in southwestern Norway during late 1800s and early 1900s – a review of historical data By Espen Enge, Tore Qvenild and Trygve Hesthagen E. Enge is researcher at University of Stavanger. T. Qvenild is senior engineer at Environmental Division, County Governor of Hedmark. T. Hesthagen is senior researcher at Norwegian Institute for Nature Research (NINA). Sammendrag 1930. Our results support the most recent hypo­ Fiskedød i fjellsjøer i Sørvest-Norge på slutten thesis, that a combination of “sea salt episodes” av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – and emerging acidification may have contributed en gjennomgang av historiske data. to the fish death in the latter of these two periods. Mye av de historiske dataene om fisk og fiske­ bestander i fjellsjøer i Sørvest­Norge er i dag lite Introduction tilgjengelige. Her har vi skaffet til veie en rekke Due to the geography, comprising numerous av disse gamle datakildene, og har hentet ut data migration barriers, most of the trout (Salmo om fisk og fiskebestander. Disse gamle dataene trutta L.) in the inland and mountain areas in viser at aurebestandene i Sørvest­Norge ble sterkt Norway have at some point of time been stocked redusert eller døde ut, tilsynelatende i de to (Huitfeldt­Kaas 1924, Sømme 1941). At Hardan­ period ene 1860­1890 og 1910­1930. Våre funn gervidda mountain plateau (1000­1300 m a.s.l.), støtter hypotesen om at “sjøsaltepisoder”, kombi­ trout bones dating back to the Stone Age have nert med begynnende forsuring, kan ha vært been found (Indrelid 1994), and a discription of medvirkende årsak til fiskedøden, i hvert fall i Eilifr Elgr stocking fish (trout) in Lake Raudsjøen den siste perioden.
    [Show full text]
  • Forespørsel Om Uttalelse Til Søknad Om Fjerning Av Krypsiv På 4 Lokaliteter I Otra Og Mudring Ved Gnr./Bnr
    Vår dato: Vår ref.: 31.05.2019 2019/4637 Deres dato: Deres ref.: Se adresseliste Saksbehandler, innvalgstelefon Liudmila Pechinkina, 37017847 Forespørsel om uttalelse til søknad om fjerning av krypsiv på 4 lokaliteter i Otra og mudring ved gnr./bnr. 7/3 og 7/4 i Evje og Hornnes kommune Fylkesmannen i Agder har mottatt søknad fra Krypsivprosjektet på Sørlandet om fjerning av krypsiv på 4 lokaliteter i Otra og mudring av ca. 600 m3 masser ved gnr./bnr. 7/3 og 7/4 i Evje og Hornes kommune. Vi ber om uttalelse til søknaden innen 28.06.2019. Vi viser til vedlagt søknad med vedlegg om fjerning av krypsiv og mudring, datert 10.05.2019. Sakens bakgrunn Krypsivprosjektet på Sørlandet søker om tillatelse til å fjerne krypsiv på 4 lokaliteter i Otra. Det søkes om klipping og eventuell harving/fresing med flytende kipper/bunnbehandler. Massene skal tas opp på land for kompostering. Mudderet på bunnen skal ikke fjernes. Det søkes i tillegg om tillatelse til å mudre ca. 600 m3 masser i krypsivbelastet bukt ved Dånes (gnr./bnr. 7/3 og 7/4 i Evje og Hornnes kommune). Formålet med mudringen er å tilrettelegge for etablering av småbåthavn. Det skal benyttes sugemudring, og massene søkes brukt som fyllmasse på tilgrensende arealer. Tabell 1 Lokaliteter hvor det søkes om fjerning av krypsiv/mudring. Navn på lokalitet Kommune Berørt areal Øvrig informasjon (m2) Neset Vennesla 6 000 Førstegangsbehandling Kun del av arealet behøver behandling Badestrand Valle Valle 16 000 Førstegangsbehandling Kun del av arealet behøver behandling Harstadbassenget Valle 40 000 Gjentatt behandling Kun del av arealet behøver behandling Rysstad sideløp Valle 24 000 Gjentatt behandling Kun del av arealet behøver behandling Dåsnes Evje og Hornnes 1 500 Førstegangsmudring E-postadresse: Postadresse: Besøksadresse Arendal: Telefon: 37 01 75 00 [email protected] Postboks 788 Stoa, Ragnvald Blakstads vei 1 www.fylkesmannen.no/ag Sikker melding: 4809 Arendal Besøksadresse Kristiansand: www.fylkesmannen.no/melding Tordenskjoldsgate 65 Org.nr.
    [Show full text]