Innsendte artikler

Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra -Kvina-reguleringen

Av Espen Enge og Tor Hemmingsen

Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger.

Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell­ river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con­serva­tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig. Det var trolig disse effektene som effect on conductivity and calcium. This gjorde at auren nede i selve Sira overlev- indicates that in­creased conductivity de forsuringen i 1970-årene, mens fiske and calcium in the river water saved the

Vann I 03 2010 333 Innsendte artikler trout populations in Sira during the reguleringsmagasinene var aurebestan- strong acidification in the 1970’s, while dene stort sett blitt helt borte (Løkens- most of the other trout populations in gard 1975, Tollan og Overrein 1977, Se- the area were wiped out. Increasing den- valdrud og Muniz 1980, Gunnerød et al. sities of trout the last two decades were 1981, L’Abée-Lund 1985, Møkkelgjerd og caused by decreasing acidity. Gunnerød 1985, Hansen 1986). På tross av både forsuring og regulering overlev- Innledning de imidlertid auren nede i selve Sira, selv Allerede rundt 1870 ble det registrert til- om tetthetene var svært lave en periode bakegang i fiskebestanden i Sandvatn, (Larsen et al. 1989). øverst i Dege­vass­draget i Sira (Huitfeldt- Mellquist (1972) utførte statistiske Kaas 1922), av årsaker som i ettertid kan analyser av pH-data fra en rekke stasjo- antas å være begynnende forsuring. I ner i Sira og Kvina fra perioden 1967- Guddal i ble det registrert fiske- 1972, og konkluderte med at regulerin- tomme vann allerede rundt 1910 (Qvenild gene snarere bremset enn påskyndet et al. 2007). I Vest- økte skadearea- forsuringsutviklingen. Enge (1992) viste let fra 7.5 % i 1950, til 26.0% i 1960 og seinere til at reguleringen tok bort store 84.5% i 1970 (Hest­hagen et al. 1999). sure høyereliggende felter som tidligere Samtidig med den store økningen i skade­ drenerte ned i hovedelva Sira, og antydet areal i 1960-årene, startet også utbyggin- positive effekter på vannkvaliteten i selve gen av Sira og Kvina (i 1963). Sira som følge av dette. Mens det i utgangspunktet ble tatt Sira-Kvina-overvåkingen har pågått i som en selvfølge at reguleringene ville mer enn 20 år, og omfatter en rekke sta- medføre betydelige skader på fiskebe- sjoner for registrering av fisketetthet og standene i de berørte vassdragsavsnitt vannkjemi. Slike lange tidsserier er av (Jensen 1967, Jensen 1968), antydet Lø- stor verdi, og har mange anvendelsesom- kensgard (1975) allerede i 1970-årene at råder. Den mest åpenbare anvendelsen forsuringen var vel så viktig. Seinere er å se på tidstrender i vannkjemi og fis- skulle dette vise seg tydelig, da fisk som ketetthet, men også andre problemstil- Sira-Kvina Kraftselskap ble pålagt å sette linger kan analyseres ut fra dette materi- ut som kompensasjon for reguleringens alet. Det er tidligere vist kvalitativt at skader på fiskebestandene, ikke overlev- både forsuring og regulering har påvir- de på grunn av surt vann (Gunnerød et ket vannkjemien i Sira, men det er aldri al. 1981). blitt gjort kvantitative vurderinger. Med På slutten av 1970-tallet ble 75 % av vannkjemiske data fra de lange tids­ innsjøene i Sirdal regnet som fisketom- seriene og hydrologiske data fra stasjo- me eller hadde redu­serte og forsurings- nene i Sira, kan det utvikles beregnings- skadde bestander (Sevaldrud og Muniz modeller, som kvantifiserer disse effekt­ 1980). I uregulerte innsjøer oppe på fjel- ene. let langs hovedvassdraget og i de store

334 Vann I 03 2010 Innsendte artikler

Materiale Vannkjemi føringsdata med døgnoppløsning fra Sira-Kvina Kraftselskap henter jevnlig stasjonene “Jogla” og “Regevik”. vannprøver fra en rekke lokaliteter i NVE har allerede beregnet både areal vassdragene Sira og Kvina. I 2009 var 20 og avrenning for en rekke felter, såkalte lokaliteter inkludert i denne overvåkin- “REGINE” enheter (NVE-atlas), og disse gen. På noen av disse stasjonene finnes er så langt som mulig benyttet. For en- kontinuerlige serier helt fra 1984. Fra kelte felter som ikke inngår i REGINE er starten av Sira-Kvina-overvåkingen i det supplert med beregnede arealer på 1: 1984, ble det målt pH, konduktivitet, 50.000 kart (M711). Spesifikk avrenning aluminium og “hardhet”. Sistnevnte para- for disse ble hentet fra NVE-atlas. meter gikk ut på de fleste offentlige over- våkningsstasjoner i løpet av 1980-årene, men ble i Sira og Kvina tatt ut først i 1996. På data med parallellanalyser er det imidlertid funnet godt samsvar (r2=0.93, p<0.001, n=28) mellom kal­ siumverdier og hardhet&konduktivi­tet (Enge 2009b), slik at eldre hardhetsdata enkelt kan konverteres til kalsium. Be- grensninger i slike konverteringer er dis- kutert i Enge (2009b). Fargetall ble in- kludert fra 1998 og kalsium fra 2002. Mer periodisk har også andre parametre blitt målt. Det er utført beregninger for stasjo- nene “Fidjelandvatn”, figur 1, og “Sira v/ Omlid”, figur 2, da disse stasjonene ­hadde best datagrunnlag. Fra øvre del av Sira var datamaterialet sparsomt, og det ble kun funnet data til å utføre beregnin- ger på 2 datoer for Gofarlonene og 1 dato for Sira v/Grydalen.

Hydrologi Sira-Kvina Kraftselskap er pålagt å foreta Figur 1. Fidjelandsvatn (PIL). hydrologiske observasjoner i konsesjons­ Nåværende restfelt (mørk grått) og over­ området. Stasjonene som er i drift i dag ført felt (grått). Kartet er omarbeidet etter har dataserier helt tilbake til 1970-årene. isohydatkart gitt i Otnes og Ræstad (1978), I denne studien er det benyttet vann ­ som også felt­nummereringen referer til.

Vann I 03 2010 335 Innsendte artikler

til et blandingspunkt skal være lik fluk- sen ut:

dMut/dt = dM1/dt + dM2/dt + ... dMn/dt hvor “n” er antall tilløp (1)

Massefluksen kan også skrives som pro- duktet av vannføring (Q) og konsentra- sjon (C):

Qut(t) x Cut(t) = Q1(t) x C1(t) + Q2(t) x (2) C2(t) + ... Qn(t) x Cn(t)

Løst med hensyn på Cut tilsvarer dette en volumveid middel av konsentrasjonene i de forskjel­lige tilløpene til blandings- punktet. Eksempel for kalsium (Ca):

CaT(t) = 1/QT(t) x S( Qn(t) x Can(t) ) for n = 1 ... antall tilløp (3)

hvor CaT(t) er kalsium ved tidspunkt “t” for alle feltene (samløp)

Can(t) er kalsium ved tidspunkt “t” Figur 2. Sira v/Omlid (PIL). Nåværende fra delfelt “n” restfelt (mørk grått) og overført felt (grått). Qn(t) er vannføring ved tiden “t” Kartet er omarbeidet etter isohydatkart fra delfelt “n” gitt i Otnes og Ræstad (1978), som også QT(t) er total vannføring fra alle felt­nummereringen referer til. felt ved tiden “t”: QT(t) = Q1(t) +

Q2(t) + ... Qn(t)

Metoder Estimater av Qn er basert på målte samti- Blandingsmodell dige vannføringer fra vannmerker i Sira. For å estimere en uregulert vannkvalitet Valgene av vann­merker er nærmere be- må det lages blandingsmodeller for grunnet i Enge (2009b): vannkvaliteten fra de forskjellige delfelt, som tar hensyn både til varierende • Jogla er benyttet for delfelter opp- blandings­for­hold over året og varierende strøms 660 m o.h. (-nivå) vannkjemi. For konservative parametre • Regevik er benyttet nedstrøms gjelder at summen av mas­se­fluksene inn Tjørhom­

336 Vann I 03 2010 Innsendte artikler

• 40 % Jogla + 60 % Regevik er benyttet metre som organisk stoff (humussyrer for Tjørhom/Fidjeland-feltet og korrespon­derende anioner) kunne påvirke pH. pH i blandingsvannkvalite-

Alle verdier for Can (og konduktivitet og ten må derfor estimeres­ med utgangs- Al) er samtidige målinger hentet fra punkt i empiriske sammenhenger mel- ­ulike overvåkings­serier. Med “samtidig” lom pH og konservative parametre. Med menes her samme måned. For felt uten utgangspunkt i de parametre som er be- målinger er data fra nær­lig­gende felter nyttet i overvåkningen, er det valgt å for- benyttet. Stasjonsvalgene er nærmere søke å etablere sammenhenger mellom begrunnet i Enge (2009b): pH og parametrene Ca, konduktivitet og Al. Det forsøkes flere alternative sam- • Degevatn/Storå er benyttet for hele menhenger, fra en ren lineær sammen- Valevatn-feltet + Gravatn og Skreå­ heng på formen: feltene • Storstein er benyttet for Sira opp- pH = K1 x Ca + K2 x Kond + K3 x Al + K4 (4) strøms Kilen i Valevatn • Raudåvatn er kun benyttet for eget felt til en logaritmisk variant på formen: • Fidjelandsvatn og Sira Omlid

­benyttet for lokale delfelt pH = K’1 x log(Ca) + K’2 x log(Kond) + • (5) Sira Nesset er benyttet for lokale K’3 x log(Al) + K’4 delfelt og Ognhellerfeltet • Flatstølåna og Jogla er benyttet i og alle kombinasjoner i mellom. Kon- stedet for Sira Nesset i 1987/88 stantene bestemmes ved multippel re- • Holmevatn er benyttet i stedet for gresjon. Storstein i 1987/88 Siden vannkvaliteten har bedret seg • Gofarlonene inn er benyttet for hele betydelig i observasjonsperioden, er også Godfarfeltet + Svartevatn dato (“date­value”) forsøkt tatt med i den • Gofarlonene utløp er benyttet for empiriske pH-kurven. (“Datevalue” er en lokalt restfelt standard regne­ark­formatering av ­datoer.) Rent regneteknisk er beregningene Ikke-konservative vannkjemiske gjort i LOTUS regneark. Utskrift av selve parametre regnearkene er vist i vedlegg 5 i Enge I utgangspunktet er det valgt å betrakte (2009b). Al og kon­duktivitet som konservative parametre (diskuteres seinere). pH deri- Resultater mot er ikke en kon­serva­tiv parameter, i Den empiriske sammenhengen mellom tillegg til at sammenhenger som omfat- pH og andre parametre er basert på alle ter pH vanligvis heller ikke er line­ære. tilgjengelige målinger fra stasjonene i Dessuten vil også mer uspesifikke para- Sira og Kvina med data for pH, kondukti-

Vann I 03 2010 337 Innsendte artikler vitet, Ca og Al (n=1601). Det ble funnet år på grunn av avtagende forsuring. Best bedre tilpasning ved å også inkludere dato tilpasning (r2=0.75, p<0.001, n=1601) ble (“datevalue”) i regresjonen, noe som skyl- funnet med en full-logaritmisk sammen- des at pH-Ca forholdet er endret de seinere heng (Ca: mg/l, Kond: µS/cm, Al: µg/l):

pHESTIMERT = 6.67 + 1.13 x log(Ca) - 0.94 x log(Kond) - 0.70 x log(Al) + 0.000040 x “datevalue” (6)

“Dato”: Vannprøvene som inngår i hver enkelt blandingsberegning har sjelden eksakt sam me dato. Av praktiske årsaker er disse på tidsaksen representert ved middel av datoene for prøvene som inngår. ”Vannføring”: Estimert uregulert vannføring. “%”: Relativ vannføring (i forhold til årsmiddel). D: Differanse mellom nåværende målt regulert vannkvalitet og den estimert uregulerte vannkvaliteten for parametrene pH, konduktivitet, kalsium og aluminium. Tabell 1. Beregninger (n=41) av vann­kvalitetsendringer i Sira som følge av Sira-Kvina reguleringen. Beregnings­rådata er vist i detalj i vedlegg 5 i Enge (2009b).

338 Vann I 03 2010 Innsendte artikler

Reguleringen har gitt signifikant (p<0.05) Effektene på pH derimot, var ikke økte verdier for konduktivitet, kalsium konstante over tid (fig. 3). En opprinne- og aluminium i Sira, tabell 1. Det ble lig positiv effekt på pH-verdiene i Sira, ikke funnet tidstrender (p>0.05) i disse avtok over tid, (p<0.05). endringene, tabell 2.

“+” og “-” referer til positiv og negativ ­effekt. Enkelt tegn (+ el. -) referer p<0.10 nivå, og dobbelt (++ el. - -) til p<0.05 nivå, og trippel (+++ el. - - -) til p<0.01 nivå. “0” betyr ingen signifikante effekter.

Tabell 2. Vannkvalitetsendringer og signifikans

Figur 3. Tidstrender i reguleringseffekter på pH. Stigningskoeffisienten i regresjonene refererer til “datevalue” (se tidligere).

Vann I 03 2010 339 Innsendte artikler

Diskusjon Siden det var nødvendig med en “uni- håndtert som konservative parametre i versell” sammenheng mellom pH og an- beregningene. Konduktiviteten inklude- dre parametre, som kunne benyttes alle rer bidrag fra både salter og fra H+. Siden år, måtte en viktig parameter som farge- pH ikke er en konservativ parameter, tall utelates, da denne ikke ble målt før i blir heller ikke H+-konduktiviteten kon- 1998. Farge representerer vannets inn- servativ. Imidlertid utgjorde H+-kon- hold av humussyrer, som i varierende duktiviteten i snitt bare omlag 10 % av grad virker bufrende (Lydersen et al. den målte konduktiviteten (elvestasjoner 2004). Det ble forsøkt en multippel re- i Sira). I estimeringssammenheng vil gresjon med pH mot Ca, konduktivitet, derfor selv betydelig usikkerhet i sist- Al og dato, og alle disse gav signifikante nevnte i begrenset grad slå ut på den to- bidrag (p<0.05). Det ble funnet best til- tale konduktiviteten. Siden Al-specierin- pasning med en full-logaritmisk sam- gen er pH-avhengig (Stumm og Morgan menheng. De ulike parametrenes effekt 1996, Gensemer og Playle 1999) vil heller på denne kurven er nærmere diskutert i ikke de pH-avhengige Al-fraksjoner være Enge (2009b). å betrakte som konservative parametre. Ideelt sett ville det vært ønskelig med Imidlertid medfører analysemetoden samtidig vannkjemi fra alle de aktuelle (ECR) surgjøring til pH=3 (Eaton et al. felter, i en slik blandingsberegning. I 1995), så alle de aktuelle specieringene vil mange tilfeller lå imidlertid prøvestasjo- uansett måles. Derfor kan også Al med nene i varierende avstander oppstrøms god tilnærmelse betraktes som en kon- det aktuelle blandingspunktet, og da blir servativ parameter under disse forhold. det ikke rett å benytte samtidig vann­ Alt vann fra de øvre delfeltene i Sira kvalitet. Det er forsøkt en tilnærmelse samles nå etter reguleringen i Valevatn- hvor alle data benyttet i en blandingsbe- magasinet. På grunn av lang oppholdstid regning skulle være hentet innenfor en og utveksling av vann med Svartevass- periode på 1 måned. Dette kravet var et magasinet (pumping) utjevnes vannkva- kompromiss mellom det ideelle og det litetsvariasjonene, og selv et fåtall prøver praktiske. Noe forkorting av dette inter- i dette systemet forventes derfor å gi et vallet kunne vært ønskelig, men da had- brukbart estimat av middelverdi for fra- de antall observasjoner blitt betydelig ført vannkvalitet. Som kontroll av både redusert. Stort antall observasjoner er i representa­tivi­teten av stasjonene “Dege- seg selv en styrke. vatn/Storå” og “Storstein”, og beregnings­ Siden kalsium ikke inngår i kjemiske metodikken generelt er det gjort en til- reaksjoner under blanding av de aktuelle svarende modellberegning som for Sira, vannkvaliteter, kan den betraktes som en men med utgangspunkt i at vannet går til konservativ parameter. Konduktivitet og Valevatn-magasinet. Observert og mo- Al er derimot er ikke uten videre å be- dellberegnet pH-verdi i Valevatn var trakte som konservative, men er likevel identisk (DpH=0.01).

340 Vann I 03 2010 Innsendte artikler

Beregningene, tabell 1, viste at de av vassdraget stort sett var utdøende. Til største vannkjemiske endringene i rest- tross for regu­leringseffekten var vann- feltene var økt ioneinn­ ­hold i vannet. År- kvaliteten i Sira likevel marginal, og fiske­ sakene til dette er noe gunstigere geolo- bestandene i Sira var tynne i hvert fall ut giske forhold nede i selve hoveddal­ ­ 1970-tallet. førene, og relativt sett større grad av Siden 1980-årene har det blitt inngått marin påvirkning, da de minst marint flere internasjonale avtaler om reduksjo- eksponerte feltene ble overført. Basert på ner av de sure ut­slippene. Siste avtalen er tabell 1 kan endringene i konduktivitet den såkalte “Gøteborg-avtalen, som ble beregnes til +5.4±7.4 µS/cm (n=41) og undertegnet i 1999 (UNECE 1999). Som kalsium +0.20±0.20 mg/l (n=41). Med følge av disse avtalene er forsuringen ve- middelverdier for konduktivitet som i ut­­ sentlig redusert de seinere år (SFT 2005), gangspunktet var <20 µS/cm og kalsium noe som har gitt bedret vannkvalitet <0.5 mg/l, er dette betydelige økninger. blant annet i Sira-vassdraget. I dag er de Basert på dette materialet, som er fra høyest­liggende områdene i Sira og Kvina etter 1987, ble det ikke funnet tidstren- bare svakt forsuret, og vannkvaliteten der i effektene på konduktivitet eller Ca antas etter hvert å nærme seg en ufor­ (p>0.05). Det er heller ingen kjemiske suret vannkvalitet (Enge 2008). Samtidig ­eller hydrologiske grunner til at det ­skulle er de søndre områdene fort­satt tydelig være tidstrender i disse effektene. De påvirket av forsuring. Som følge av dette ­estimerte økningene i konduktivitet er den tidligere positive effekten av regu­ (+5.4 µS/cm) og kalsium (+0.20 mg/l) er leringene på pH nå reversert fordi vannet­ derfor trolig representative for hele peri- i høyereliggende strøk nå er litt mindre­ oden etter reguleringen. Reguleringens surt enn i restfeltene, figur 3. Imidlertid effekter på pH-verdiene var derimot vedvarer den positive reguleringseffek- små, figur 3. Ekstrapolering tilbake til ten på Ca og konduktivitet, tabell 2. 1970, antydet kun en liten momentan, Parallelt med vannkvalitetsforbedrin- men temporær positiv effekt (+0.17 pH), gene er det registrert betydelige øknin- men dette estimatet er forbundet med ger i fiskebestander i innsjøer og fiske­ usikkerhet. tett­heter i Sira (Enge 1997, Enge 2000, Ikke bare pH, men også konduktivitet Enge 2001, Enge 2004, Enge 2005, Enge og Ca har stor betydning for overlevelse 2006, Enge 2008 og Enge 2009a). De siste av fisk i surt vann (Wright og Snekvik årene har imidlertid økningene i fiske­ 1978, Sevaldrud og Muniz 1980, Brown tett­het i Sira vært liten, så endringene fra 1981a, Brown 1981b, Bulger et al. 1993). år til år er nå trolig naturlige svingninger. Reguleringens momentane effekter på Dette støttes av statistisk bearbeidelse av disse parametrene var derfor trolig de lange tidsseriene for fisketetthet, som hoved­årsaken til at aure overlevde i Sira viste at det var habitat som nå var viktig- på begynnelsen av 1970-tallet, på et tids- ste forklaringsparameter, mens vann- punkt da fiske­bestandene i andre deler kvalitet var av mindre betydning (Enge

Vann I 03 2010 341 Innsendte artikler

2009b). Forsuring er derfor ikke lenger Enge, E. (2001): Fiskeribiologiske under- begrensende for fiskebestandene i Sira. søkelser i Sirdal juli 2001. (Prosjektrap­ port, oppdragsgiver: Sira-Kvina) Referanser Brown, D.J.A. (1981a): The effect of pH Enge, E. (2004): Fiskeribiologiske under- and calcium on fish and fisheries. Water, søkelser i Sirdal sommeren 2003. (Pro­ Air and Soil Pollution, 18: 343-351 sjektrapport, oppdragsgiver: Sira-Kvina)

Brown, D.J.A. (1981b): The effects of Enge, E. (2005): Fiskeundersøkelser i various cations on the survival of brown Sira juli 2005 - Lang tidsserie: 1987 - trout, Salmo trutta at low pHs. Journal of 2005. (Prosjektrapport, oppdragsgiver: Fish Biology 18: 31-40 Sira­ -Kvina)

Bulger, A.J., Lien, L., Cosby, B.J. and Enge, E. (2006): Fiskeundersøkelser i Henriksen, A. (1993): Brown trout (Sal­ vassdragene Sira, Kvina og Hunnedal/ mo trutta) Status and Chemistry from Dirdal (juni - sept. 2006). (Prosjektrap­ the Norwegian Thousand Lake Survey: port, oppdragsgiver: Sira-Kvina) Statistcal Analysis. Can. J. Fish. Aquat. Sci. Vol. 50: 575-585 Enge, E. (2008): Forsuringsstatus og vur- dering av behov for kalking i fjellområ- Eaton, A.D. (editor), Clesceri, L.S. (edi- dene i Agder-fylkene og Rogaland. (Pro­ tor) and Greenberg, A.E (editor) (1995): sjektrapport, oppdragsgiver: Fylkesman­ Standard Methods for the Examination nen i Aust-Agder) of Water and Wastewater (19.edt.). American Public Health Association, Enge, E. (2009a): Fiskeundersøkelser i American Water Works Association & Water Sira- og Kvinavassdragene sommeren Environment Federation, Washington DC 2008. (Prosjektrapport, oppdragsgiver: Sira­ -Kvina) Enge, E. (1992): Vannkjemisk overvåk- ning i Sira-Kvina’s konsesjonsområde Enge, E. (2009b): Sira-Kvina utbyggin- (aug. 1985 - aug. 1991). (Prosjektrapport, gen - Effekter på vannkjemi, forsurings- oppdragsgiver: Sira-Kvina) situasjon og fiskebestander i Sira. MSc- oppgave UiS, juni 2009 Enge, E. (1997): Fiskeribiologiske under- søkelser i Sira 1996. (Prosjektrapport, Gensemer, R.W. and Playle, R.C. (1999): oppdragsgiver: Sira-Kvina) The Bioavailibility and Toxicity of Alu- minium in Aquatic Environments. Criti­ Enge, E. (2000): Fiskeribiologiske under- cal reviews in Environmental Science and søkelser i Sirdal juli 2000. (Prosjektrap­ Technology, 29(4): 315-450 port, oppdragsgiver: Sira-Kvina)

342 Vann I 03 2010 Innsendte artikler

Gunnerød, T.B., Møkkelgjerd, P.I., Kle- søkelser i Sira på strekningen Sirekrok - metsen, C.E., Hvidsten, N.A. og Garnås, i 1987. Fylkesmannen i Vest-­ E. (1981): Fiskeribiologiske undersøkel- Agder ser i regulerte vassdrag på Sørlandet, 1972-1978. Direktoratet for vilt og fersk­ Lydersen, E., Larsen, T. og Fjeld, E. vannsfisk - Reguleringsundersøkelsene (2004): The influence of total organic DVF-RU 4-1981 carbon (TOC) on the relationship be- tween acid neutralizing capasity (ANC) Hansen, J.H. (1986): Forslag til forvalt- and fish status in Norwegian lakes. ningsplan for fisk i Njardarheim Vei­de­ Science of the ­Total Environment 326: 63- mark. Fylkesmannen i Aust-Agder, 14-1986 69

Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. og Berger, Løkensgard, T. (1975): Fiskeribiologiske H.M. (1999): Assessment of damage to undersøkelser i Sira/Kvina vassdragene i fish populations in Norwegian lakes due 1972. Fiskerikonsulenten for Øst-Norge to acidification. Ambio 28: 112-117 Mellquist, P. (1972): Statistisk analyse av Huitfeldt-Kaas, H. (1922): Om aarsaken pH-data fra Sira-Kvinavassdragene. til massedød av laks og ørret i Frafjordel- NVE, Kontoret for landskapspleie og na­ ven, Helleelven og Dirdalselven i Ryfylke turvern, VN-rapport 1-72 høsten 1920. Norges Jæger og Fiskerfore­ nings tidsskrift, 1922: 51:37-44 Møkkelgjerd, P.I. og Gunnerød, T. B. (1985): Utsettinger av bekkerøye i regu- Jensen, K.W. (1967): Sira-Kvina. Utbyg- lerte vassdrag på Sørlandet - Rapport fra gingens virkninger på ørretfisket. II. Sir- kontrollfisket i 1984. DVF-RU 10-1985. dalsvatn-Lundevatn m.m. Fiskeforsknin­ gen, DVF NVE-atlas: nve.no

Jensen, K.W. (1968): Sira-Kvina. Utbyg- Otnes, J. og Ræstad, E. (1978): Hydrologi gingens virkninger på ørretfisket. III. i praksis. Ingeniørforlaget, Sira fra Tonstad til Tjørhom, Ousdalen, Valevatn m.m. Fiskeforskningen, DVF Qvenild, T., Kleiven, E. og Hesthagen, T. (2007): Forsuring i 150 år. Jakt & Fiske, L’Abée-Lund, J.H. (1985): Fiskeundersø- 10-07 kelser i Njardarheim, forprosjekt for for- valtningsplan. Fylkesmannen i Aust-Ag­ Sevaldrud, I. og Muniz, I.P. (1980): Sure der, 5-1985 vatn og innlandsfiske i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelsene 1974-1979. Larsen P.A., Haraldstad, Ø. og Ousdal, IR 77/80, SNSF J.O. (1989): Fiskeribiologiske under­

Vann I 03 2010 343 Innsendte artikler

SFT (2005): Overvåking av langtran- UNECE (1999): Convention on Long- sportert luft og nedbør. Årsrapport - Ef- range Transboundary Air Pollution. Pro- fekter 2004. Statens Forurensingstilsyn tocol to Abate Acidification, Eutrophica- tion and Ground-level Ozone. “The Go- Stumm, W. and Morgan, J.J. (1996): tenburg Protocol” United Nations Eco­ Aquatic chemistry. Wiley-Interscience nomic Commission for Europe, Environ­ Publication, New York ment and Human Settlements Division

Tollan, A. og Overrein, L.N. (1977): Sur Wright, R.F. og Snekvik, E. (1978): Acid nedbør og noen alternative kilder som precipitation: Chemistry and fish popu- årsak til forsuring av vassdrag. SNSF lation in 700 lakes in southernmost Nor- way. Verh. Int. Ver. Limnol. 20: 765-775

344 Vann I 03 2010