Kvinavassdraget Homstølvatn (Overført Til Sira)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Lindeland Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) Stakkeland (inkludert Litleåna) Mygland Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og KVINA Litleåna til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Nyland Galdalsvatnet Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Dukan leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Stegemoen/Rafoss Kalkingsplan: Hindar (1992) Trælandsfoss Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Åmot andre forsuringsfølsomme vann-organis- mer. Liknes Kalkdoserer Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/4-31/5: pH Kloster 6.2, 1/6-31/3: pH 6.0. Oppstrøms Nyland: pH 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalk- doserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I 0 10 km tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Kvinavassdraget 1.3 Kalking 2001 Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. Doserer v/Lindeland: 1579 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 580 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland 1227 tonn (BioKalk – kalkslurry; ca 72% vektprosent CaCO3) I tillegg ble enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket med 810 tonn kalksteinsmel (+112 tonn skjellsand) i 2001. Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen. 172 1.4 Hydrologi 2001 Meteorologisk stasjon: 42520 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2000: 1604 mm Normalt: 1802 mm % av normalen: 89 600 RISNES I FJOTLAND 500 Norm 61-90 r ø 400 300 mm nedb 200 100 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2002). Vannføringsdata fra NVE-stasjonene Stegemoen (Kvina) og Mygland (Litleåna) var ikke tilgjengelig ved rapporteringsfrist- ens utløp. 1.5 Stasjonsoversikt Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner 5 1 5 25 3 10 4 21 9 26 22 8 27 28 29 3 23 2 4 3 5 6 24 6 7 7 8 1 2 1 8 4b 9 10 Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner. Bunndyrundersøkelsene foretas hvert 2. år. 173 2 Vannkjemi Litleåna (kalket del) Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA det må derfor benyttes relativt høye kalkdoser for å kompensere Medarbeidere: R. Høgberget, J. Håvardstun, M. C. Lie, NIVA for sure tilførsler nedstrøms. På grunn av det store ukalkede fel- Prøvetaker: Samuel Egenes, Kvinesdal tet nedstrøms kalkdoseringsanlegget, har det vist seg å være vanskelig å holde en stabil vannkvalitet helt ned til samløpet med Kvina. I følge dataene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med pH-verdier i i 2001 lå pH-verdiene rett nedstrøms doseringsanlegget stort området 4.5-5.2. De lave pH-verdiene, samt høye konsentra- sett i området 6.0-8.0, men med ekstremverdier ned mot 5.4 og sjoner av labilt aluminium (LAl) førte til at laks og sjøaure ikke opp mot 8.6 (Figur 2.3). I nedre del av Litleåna lå det generel- kunne reprodusere naturlig i elva. Dosererforbruket i Kvina le pH-nivået noe lavere (6.0-7.0), men med et mindre dropp til (Lindeland+Nyland) og Litleåna var hhv. 2810 og 580 tonn i pH 5.7 under høy vannføring i oktober (Figur 2.1 og 2.3). Dette 2001, mot 2860 og 1300 tonn i 2000 (kapittel 1.3). På grunn av pH-droppet må betraktes som moderat i forhold til episoder som heving av pH-målet for den anadrome strekningen ble det brukt har inntruffet tidligere på denne stasjonen (for eksempel pH 5.2 omlag samme kalkmengde i Kvina-grenen i 2001 som i det ned- i 2000). Hovedårsaken til dette er sannsynligvis de lave nedbør- børrike året 2000. mengdene, spesielt i løpet av våren 2001. LAl-konsentrasjone- ne i nedre del av Litleåna lå i området 2-22 µg/L, noe som gir Referansestasjoner oppstrøms kalking i Kvina og Litleåna en betydelig lavere maksimumsverdi enn registrert de to fore- Begge referansestasjonene har svært surt vann, med middelver- gående årene. dier i øvre Kvina og Litleåna på hhv. 5.1 og 4.9 (Tabell 2.1). Kvina-grenen er med andre ord noe mindre sur enn nabovass- Kvina (kalket del) draget i øst. Ved Litleåna-stasjonen, hvor en har komplette års- Som i Litleåna, ligger det øverste kalkdoseringsanlegget i Kvina serier fra og med 1996, har årsmiddel-pH ligget stabilt på 4.87- høyt oppe i vassdraget. For å sikre mer stabil vannkvalitet på 4.93 til og med 2001. Ett unntak var det svært nedbørrike året den lakseførende strekningen, ble det i mai 2000 etablert et nytt 2000, da det jevnt over var noe surere (middel-pH 4.79). pH- kalkdoseringsanlegg ved Nyland (Figur 1.1). Og dette gir resul- verdiene i elva viser klare sesongsvingninger, med de høyeste tater; på den anadrome delen av Kvina, ved Trælandsfoss og pH-verdiene i sommerhalvåret. I 2001 varierte pH i intervallene ved Kloster var pH-verdiene i 2001 hhv. 6.2-7.0 og 6.1-6.9 som 4.9-5.4 øverst i Kvina og 4.8-5.3 øverst i Litleåna (Figur 2.1). er en sterk forbedring siden 2000 (Figur 2.1). LAl-konsentrasjonen på referansestasjonene lå i området 29- 112 µg/L. Dette, sammen med gjennomgående lave verdier for Den kontinuerlige overvåkingen ved Kloster viste at det peri- syrenøytraliserende kapasitet (ANC) indikerer at vannkvaliteten odevis var problemer med å opprettholde pH-verdiene i elva på referansestasjonene vil være giftig både for innlandsfisk og over de fastsatte målene (Figur 2.2). Dette dreide seg spesielt anadrom fisk i store deler av året (Lien et al. 1989). om en periode i januar, samt i flere kortere og lengre perioder høsten 2001, da det til sammen ble registrert 13 dager med avvik større enn 0.3 pH-enheter fra målet. Alle disse episodene Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 2001. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 1 Kvina oppstr. doserer Mid 5.06 0.62 -4 60 3.8 4 Min 4.90 0.31 -9 34 2.0 -14 Max 5.40 1.02 3 112 6.4 27 N111111111111 3 Kvina nedst. Trælandsfoss Mid 6.48 2.03 59 6 4.3 Min 6.21 1.41 34 0 2.5 Max 6.99 2.71 110 13 6.7 N1111111111 4b Kloster Mid 6.38 1.76 46 7 4.2 62 Min 6.10 1.27 25 1 2.6 43 Max 6.92 2.22 85 13 6.6 95 N111111111111 5 Litleåna oppstr. doserer Mid 4.91 0.37 -9 50 4.4 -1 Min 4.75 0.20 -16 29 3.1 -23 Max 5.30 0.52 2 96 6.8 23 N111111111111 8 Litleåna før Kvina Mid 6.17 1.55 35 7 4.4 Min 5.73 1.15 15 2 3.1 Max 6.78 2.06 63 22 6.7 N1111111111 174 inntraff mens pH-målet var 6.0 og det var derfor ikke spesiell Kloster Manuell pH-mål fare for skade på laksesmolt. I selve smoltifiseringsperioden 7,5 Kontinuerlig pH-måling greide en hele tiden å holde pH like i overkant av målet på 6.2. 7,0 Det ble registrert 104 dager i løpet av året med pH mer enn 0.3 enheter over målene. Nær halvparten av disse dagene var innen- 6,5 pH for sommermånedene juni og juli, da det er antatt at kalkfor- 6,0 bruket har vært lite pga. lav vannføring. I de øvrige periodene kan det imidlertid ha foregått en viss overdosering av kalk fra 5,5 Nyland-dosereren, i og med at full pH-styring av anlegget ikke 5,0 ble innført før i februar 2002. jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 LAl-konsentrasjonene ved Trælandsfoss og Kloster lå i området DM-temp 0-13 µg/L i hele 2001. Dette er betydelig lavere enn i 2000 da 25,0 Kontinuerlig måling det ble målt maksimalkonsentrasjoner på hhv. 57-70 µg/L ved 20,0 de to stasjonene. Maksimalverdiene innenfor smoltifiserings- perioden var også klart lavere enn i 2000, hhv. 13 og 11 µg/L. 15,0 C o Ved disse lave nivåene er det liten eller ingen fare for skade på 10,0 laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå moderat skade i forbindelse med utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). 5,0 0,0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Litleåna oppstr doserer Litleåna før innløp Kvina Figur 2.2. Resultater fra kontinuerlig pH- og temperaturmåling ved 7.5 Kloster. 7.0 6.5 6.0 pH Litleåna oppstr doserer 5.5 Litleåna nedstr doserer Litleåna før samløp 5.0 9.0 4.5 8.0 4.0 7.0 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 pH 6.0 Kvina oppstr doserer Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster 5.0 7.5 4.0 7.0 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 6.5 6.0 Figur 2.3.