Kvinavassdraget Homstølvatn (Overført Til Sira)

Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira)

Koordinator: Ø. Kaste, NIVA

Knaben 1 Innledning Risnes

1.1 Områdebeskrivelse

Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Lindeland Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) Stakkeland (inkludert Litleåna) Mygland Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og KVINA Litleåna til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1)

1.2 Kalkingsstrategi Nyland Galdalsvatnet

Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Dukan leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Stegemoen/Rafoss Kalkingsplan: Hindar (1992) Trælandsfoss Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Åmot andre forsuringsfølsomme vann-organis- mer. Liknes Kalkdoserer Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/4-31/5: pH Kloster 6.2, 1/6-31/3: pH 6.0. Oppstrøms Nyland: pH 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I 0 10 km tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Kvinavassdraget

1.3 Kalking 2001 Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt.

Doserer v/Lindeland: 1579 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 580 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland 1227 tonn (BioKalk – kalkslurry; ca 72% vektprosent CaCO3) I tillegg ble enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket med 810 tonn kalksteinsmel (+112 tonn skjellsand) i 2001.

Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/miljøvernavdelingen.

172 1.4 Hydrologi 2001

Meteorologisk stasjon: 42520 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2000: 1604 mm Normalt: 1802 mm % av normalen: 89

600 RISNES I FJOTLAND 500 Norm 61-90 r

ø 400

300

mm nedb 200

100

0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2002).

Vannføringsdata fra NVE-stasjonene Stegemoen (Kvina) og Mygland (Litleåna) var ikke tilgjengelig ved rapporteringsfrist- ens utløp.

1.5 Stasjonsoversikt

Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Bunndyrstasjoner

5 25 3 10 4 21 9 26

22 8

27 28 29 3 23 2 4 3 5 6 24 6 7 7 8 1 2 1 8 4b 9 10

Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner. Bunndyrundersøkelsene foretas hvert 2. år.

173 2 Vannkjemi Litleåna (kalket del) Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og Forfattere: Ø. Kaste og L.B. Skancke, NIVA det må derfor benyttes relativt høye kalkdoser for å kompensere Medarbeidere: R. Høgberget, J. Håvardstun, M. C. Lie, NIVA for sure tilførsler nedstrøms. På grunn av det store ukalkede fel- Prøvetaker: Samuel Egenes, Kvinesdal tet nedstrøms kalkdoseringsanlegget, har det vist seg å være vanskelig å holde en stabil vannkvalitet helt ned til samløpet med Kvina. I følge dataene fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med pH-verdier i i 2001 lå pH-verdiene rett nedstrøms doseringsanlegget stort området 4.5-5.2. De lave pH-verdiene, samt høye konsentra- sett i området 6.0-8.0, men med ekstremverdier ned mot 5.4 og sjoner av labilt aluminium (LAl) førte til at laks og sjøaure ikke opp mot 8.6 (Figur 2.3). I nedre del av Litleåna lå det generel- kunne reprodusere naturlig i elva. Dosererforbruket i Kvina le pH-nivået noe lavere (6.0-7.0), men med et mindre dropp til (Lindeland+Nyland) og Litleåna var hhv. 2810 og 580 tonn i pH 5.7 under høy vannføring i oktober (Figur 2.1 og 2.3). Dette 2001, mot 2860 og 1300 tonn i 2000 (kapittel 1.3). På grunn av pH-droppet må betraktes som moderat i forhold til episoder som heving av pH-målet for den anadrome strekningen ble det brukt har inntruffet tidligere på denne stasjonen (for eksempel pH 5.2 omlag samme kalkmengde i Kvina-grenen i 2001 som i det ned- i 2000). Hovedårsaken til dette er sannsynligvis de lave nedbør- børrike året 2000. mengdene, spesielt i løpet av våren 2001. LAl-konsentrasjonene i nedre del av Litleåna lå i området 2-22 µg/L, noe som gir Referansestasjoner oppstrøms kalking i Kvina og Litleåna en betydelig lavere maksimumsverdi enn registrert de to fore- Begge referansestasjonene har svært surt vann, med middelver- gående årene. dier i øvre Kvina og Litleåna på hhv. 5.1 og 4.9 (Tabell 2.1). Kvina-grenen er med andre ord noe mindre sur enn nabovass- Kvina (kalket del) draget i øst. Ved Litleåna-stasjonen, hvor en har komplette års- Som i Litleåna, ligger det øverste kalkdoseringsanlegget i Kvina serier fra og med 1996, har årsmiddel-pH ligget stabilt på 4.87- høyt oppe i vassdraget. For å sikre mer stabil vannkvalitet på 4.93 til og med 2001. Ett unntak var det svært nedbørrike året den lakseførende strekningen, ble det i mai 2000 etablert et nytt 2000, da det jevnt over var noe surere (middel-pH 4.79). pH- kalkdoseringsanlegg ved Nyland (Figur 1.1). Og dette gir resul- verdiene i elva viser klare sesongsvingninger, med de høyeste tater; på den anadrome delen av Kvina, ved Trælandsfoss og pH-verdiene i sommerhalvåret. I 2001 varierte pH i intervallene ved Kloster var pH-verdiene i 2001 hhv. 6.2-7.0 og 6.1-6.9 som 4.9-5.4 øverst i Kvina og 4.8-5.3 øverst i Litleåna (Figur 2.1). er en sterk forbedring siden 2000 (Figur 2.1). LAl-konsentrasjonen på referansestasjonene lå i området 29- 112 µg/L. Dette, sammen med gjennomgående lave verdier for Den kontinuerlige overvåkingen ved Kloster viste at det peri- syrenøytraliserende kapasitet (ANC) indikerer at vannkvaliteten odevis var problemer med å opprettholde pH-verdiene i elva på referansestasjonene vil være giftig både for innlandsfisk og over de fastsatte målene (Figur 2.2). Dette dreide seg spesielt anadrom fisk i store deler av året (Lien et al. 1989). om en periode i januar, samt i flere kortere og lengre perioder høsten 2001, da det til sammen ble registrert 13 dager med avvik større enn 0.3 pH-enheter fra målet. Alle disse episodene

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for 2001. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 1 Kvina oppstr. doserer Mid 5.06 0.62 -4 60 3.8 4 Min 4.90 0.31 -9 34 2.0 -14 Max 5.40 1.02 3 112 6.4 27 N111111111111 3 Kvina nedst. Trælandsfoss Mid 6.48 2.03 59 6 4.3 Min 6.21 1.41 34 0 2.5 Max 6.99 2.71 110 13 6.7 N1111111111 4b Kloster Mid 6.38 1.76 46 7 4.2 62 Min 6.10 1.27 25 1 2.6 43 Max 6.92 2.22 85 13 6.6 95 N111111111111 5 Litleåna oppstr. doserer Mid 4.91 0.37 -9 50 4.4 -1 Min 4.75 0.20 -16 29 3.1 -23 Max 5.30 0.52 2 96 6.8 23 N111111111111 8 Litleåna før Kvina Mid 6.17 1.55 35 7 4.4 Min 5.73 1.15 15 2 3.1 Max 6.78 2.06 63 22 6.7 N1111111111

174 inntraff mens pH-målet var 6.0 og det var derfor ikke spesiell Kloster Manuell pH-mål fare for skade på laksesmolt. I selve smoltifiseringsperioden 7,5 Kontinuerlig pH-måling greide en hele tiden å holde pH like i overkant av målet på 6.2. 7,0 Det ble registrert 104 dager i løpet av året med pH mer enn 0.3 enheter over målene. Nær halvparten av disse dagene var innen- 6,5 pH for sommermånedene juni og juli, da det er antatt at kalkfor- 6,0 bruket har vært lite pga. lav vannføring. I de øvrige periodene kan det imidlertid ha foregått en viss overdosering av kalk fra 5,5 Nyland-dosereren, i og med at full pH-styring av anlegget ikke 5,0 ble innført før i februar 2002. jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01

LAl-konsentrasjonene ved Trælandsfoss og Kloster lå i området DM-temp 0-13 µg/L i hele 2001. Dette er betydelig lavere enn i 2000 da 25,0 Kontinuerlig måling det ble målt maksimalkonsentrasjoner på hhv. 57-70 µg/L ved 20,0 de to stasjonene. Maksimalverdiene innenfor smoltifiseringsperioden var også klart lavere enn i 2000, hhv. 13 og 11 µg/L. 15,0 C o Ved disse lave nivåene er det liten eller ingen fare for skade på 10,0 laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå moderat skade i forbindelse med utvandringen til sjøen (Hindar et al. 1997). 5,0 0,0 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01

Litleåna oppstr doserer Litleåna før innløp Kvina Figur 2.2. Resultater fra kontinuerlig pH- og temperaturmåling ved 7.5 Kloster. 7.0 6.5 6.0

pH Litleåna oppstr doserer 5.5 Litleåna nedstr doserer Litleåna før samløp 5.0 9.0 4.5 8.0 4.0 7.0 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 pH 6.0

Kvina oppstr doserer Kvina nedstr Trælandsfoss Kloster 5.0 7.5 4.0 7.0 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 6.5 6.0 Figur 2.3. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved

pH 5.5 Rødmyr Miljøsenter, Skien. 5.0 4.5 4.0 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01

Litleåna oppstr doserer Kloster 150

120

g/L 90 µ

60 LAl,

0 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01

Figur 2.1. Utvikling, pH og labilt aluminium.

175 3 Fisk 3.3 Resultater og diskusjon

Forfattere: Bjørn Mejdell Larsen1, Hans Mack Berger1, 3.3.1 Ungfiskundersøkelser Jan Gunnar Jensås1, Einar Kleiven2, Agnar Kvellestad3, Roar Lund1, Laila Saksgård1 og Rolf Sivertsgård1 Laks Laksyngel ble funnet på ni av ti stasjoner som ble undersøkt i 1Norsk institutt for naturforskning, 2001 (Vedlegg B.1). Det ble ikke påvist laksunger ovenfor Tungasletta 2, 7485 Trondheim Trælandsfoss i 1995-1998 da laks kan ha problemer med å pas- 2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, sere kraftverksområdet (Kviljo 1997). I de tre siste årene har vi Televeien 3, 4879 Grimstad likevel påvist laksyngel ovenfor Trælandsfoss, men hovedsake- 3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo lig på en av stasjonene, og i 2001 var tettheten bare 3 individer pr. 100 m2 i gjennomsnitt (Figur 3.1). Det er hovedsakelig strekningen mellom Trælandsfoss og utløpet i sjøen som har 3.1 Innledning hatt de høyeste tetthetene av laksyngel i de siste årene (Figur 3.1). Tettheten var størst i hovedvassdraget nedenfor Trælands- Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Kvina i foss også i 2001 med 52 individer pr. 100 m2 på stasjon 5. Selv 1985 (Ousdal & Haraldstad 1986), men det finnes ellers ingen om laksyngel ble fanget på 60-80 % av stasjonene i de første referanser fra de siste årene til den overvåkingen som NINA årene etter kalking, var det bare en eller to av stasjonene som startet i 1995 etter at kalkingen var kommet igang (Larsen bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vassdraget 1998). Undersøkelsene er videreført etter samme opplegg i under ett. Fra og med 1999 endret dette bildet seg, utbredelsen 1996-2001. økte noe, og tettheten økte i hele vassdraget. Gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til 20-30 laksyngel pr. 100 m2 i 1999-2001 mens det tidligere år lå på 3-8 individer (Figur 3.2) (lineær 3.2 Metode trendlinje: y = 3,6x – 1,1; R2 = 0,52). Denne generelle økning- en i yngeltetthet sees i sammenheng med at det i 1998 var første Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder året med innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2001 av kalkingstiltaket. At tettheten av laksyngel gikk noe ned i (Vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i nedre del av Litleåna, sta- 2000 og 2001 kan henge sammen med noe lavere antall gytefisk sjonene 3-4 mellom Rafoss og Trælandsfoss, stasjonene 5-7 høsten 1999 og 2000 om vi legger fangststatistikken til grunn. mellom Trælandsfoss og samløpet med Litleåna og stasjonene Den negative utviklingen kan også være et resultat av ustabil 8-10 på strekningen nedenfor Liknes (Figur 1.1 og Figur 1.3). vannkvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store ned- I tillegg ble det fisket ovenfor lakseførende strekning på 4 sta- børmengder. Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller sjoner i Litleåna mellom Mygland og Åmot (stasjon 21-24), og ørret i vassdraget etter 1990. på 4 stasjoner i Kvina mellom Øvre Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-27 og 29) i august 2001. All fisk ble artsbestemt og lengde- Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laks- målt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble unger i noen del av elva. Utbredelsen økte til 90 % av stasjone- konservert og lagret for senere aldersbestemmelse. ne allerede i 2000, og tettheten var 8 individer pr. 100 m2 i gjennomsnitt (Vedlegg B.2). Tettheten av eldre laksunger gikk Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin ned til 4 individer pr. 100 m2 i 2001, og utbredelsen ble redusert (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. til 60 % av stasjonene. Denne nedgangen i 2001 sammenlignet Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). med 2000 kan ha flere årsaker: 1) lavere tetthet av laksyngel i Tettheten er beregnet som: 2000 sammenlignet med 1999, 2) ustabil vannkvalitet høsten/ vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder og 3) noe - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- høyere vannføring ved gjennomføringen av elfisket enn tidli- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) gere kan ha gitt lavere fangsteffektivitet av eldre fiskunger. - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene Ungfiskundersøkelsene har bekreftet at laks gyter årlig i Kvina, (tetthet 2) og at en bedring i vannkvaliteten har gitt gode muligheter for naturlig reproduksjon. Den økte tettheten av laksyngel i 1999- Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist 2001 gir håp om en fortsatt styrking av laksebestanden i vass- i Vedlegg B.1-B.4 som også oppgir standardavviket for tetthet draget. I april 2000 ble det også etablert en ny kalkdoserer i 1 og tetthet 2. nedre del som vil bidra til å gi mer stabil vannkvalitet på anadrom strekning. Tidligere har det vært stor avstand mellom Det ble tatt gjelleprøver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 7. doserer og anadrom strekning, og forholdene har vært ustabile Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og og følsomme for sure episoder fra sidefelt og -elver. fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangs- måte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad Det er gjennomført gjelleundersøkelser av laks i 1996-2001 & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken (Tabell 3.1). Det ble påvist metallakkumulering i sparsomme som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten mengder i gjelleepitelet hos 33-100 % av laksen i 1996-1998 og eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer 2001. Det var tilsynelatende størst mengder i 1998 (Tabell 3.1). omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakku- Metallakkumulering ble ikke påvist i 1999, men i 2000 ble det muleringen. på nytt påvist metallakkumulering hos all fisk, og mengden var høyere enn noe tidligere år. Vannkvaliteten har variert betydelig

176 Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i lakseførende del av Kvina i 1995-2001.

Laksungene varierte i størrelse fra 41 til 128 mm i midten av august 2001 (Figur 3.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 53 mm (Tabell 3.2), og det var om lag samme vekst i 2001 som året før. Veksten har imidlertid avtatt noe sammenlignet med årene like etter kalking. Det var bare små forskjeller innad i Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av lakse- førende del av Kvina i 1995-2001. Stasjon 1-2: Litleåna, stasjon 3-4: vassdraget i 2001 mens det tidligere har vært opp til 10-12 mm Rafoss-Trælandsfoss, stasjon 5-7: Trælandsfoss-Liknes og stasjon 8- forskjell i gjennomsnittslengde mellom de ulike delene av vass- 10: Liknes-munningen. draget. Det er imidlertid normalt at laksungene vokser bedre like etter at de har etablert seg i et nytt område, og at veksten avtar noe ettersom tettheten blir større og konkurransen med i årene mellom 1996 og 2001, og forholdene for laksen har vari- eldre årsklasser øker. ert fra svært gode år (1999) til år med høy metallakkumulering i gjellene (2000). Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effek- ter på individ- og populasjonsnivå er det antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for en sub- optimal vannkvalitet.

Tabell 3.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Lygna i 1995-2001. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk undersøkt. 0 = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).

ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 1 2 3 0 1 2 3

Laks 1996 6,7 9 100 0 0 0 67 33 0 0 1997 6,9 7 100 0 0 0 57 43 0 0 1998 6 5 100 0 0 0 0 100 0 0 1999 6 5 100 0 0 0 100 0 0 0 2000 7 5 100 0 0 0 0 20 60 20 2001 7 5 100 0 0 0 60 40 0 0 Ørret 1995 6,8,10 10 100 0 0 0 90 10 0 0 1996 6,7 8 100 0 0 0 62 38 0 0 1997 6,7,9 7 100 0 0 0 0 100 0 0 1998 6,7 7 100 0 0 0 14 86 0 0 1999 5,6 8 100 0 0 0 100 0 0 0 2000 7 5 100 0 0 0 0 0 100 0 2001 7 5 100 0 0 0 100 0 0 0

177 40 Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av 35 2 Kvina laks (N = 256) Kvina før kalking (0,3 individer pr. 100 m i 1985 ifølge Ousdal 30 Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) & Haraldstad (1986)). I 1995-2001 har antall ørretyngel til sammenligning vært 8-28 individer pr. 100 m2 (Figur 3.2). Om 25 denne økningen i tetthet startet før kalkingstiltaket kom igang 20 vet vi ikke, men det var en klar økning i antall ørretyngel på Andel, % 15 midten av 1990-tallet sammenlignet med 1980-årene. Etter 10 1995 er det imidlertid en klart negativ tendens med avtagende 5 tetthet av ørretyngel på lakseførende del av Kvina (lineær trend- 2 0 linje: y = -2,8 + 28,0; R = 0,73). 50-54 20-24 30-34 35-39 25-29 85-89 90-94 95-99 40-44 45-49 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 I Kvinas øvre deler var gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og 145-149 100-104 105-109 110-114 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 115-119 160- 150-154 155-159 eldre ørretunger henholdsvis 36 og 5 individer pr. 100 m2 i 2001 Lengde, mm (Figur 3.4). I 1985 var tettheten av ørret til sammenligning bare 2 Figur 3.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Kvina i 0,1 individer pr. 100 m på strekningen Kvinlog-Rafoss (Ousdal midten av august 2001. & Haraldstad 1986). I motsetning til resten av vassdraget var det en økning i tettheten av ørretyngel i 2001, og den positive ten- densen for perioden etter kalking (1995-2001) har økt (lineær Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik trendlinje: y = 3,4x + 5,9; R2 = 0,66). I 1995 var det ørretyngel (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Kvina 9.- bare på en av stasjonene, men i de senere år er det funnet ørret- 19. august 2001. N er antall undersøkte individer. yngel på alle stasjonene (Vedlegg B.3). Eldre ørretunger har også vist en økende utbredelse i Kvinas øvre deler fra 20 % i Stasjon Laks Ørret 1995-1996 til 80-100 % i 1998-2001. De forekommer fortsatt i x±sd N x±sd N lave tettheter, men det er en svak økning fra 1995 til 2000 (lineær trendlinje: y = 0,9x – 0,6; R2 = 0,59). 1-2 Litleåna 51±6 19 52±13 5 3-4 Rafoss-Trælandsfoss 52±7 5 55±6 32 5-7 Trælandsfoss-Liknes 54±4 76 57±6 22 8-10 Liknes-munningen 52±5 106 55±7 19

1-10 Kvina 53±5 206 55±7 78

21-24 Mygland-Åmot - - 60±7 21 25-29 Øvre Kvinlog-Rafoss - - 54±7 185

Lengden av ett- og toårige laksunger var henholdsvis 98 og 119 mm i 2001 (Tabell 3.3). Veksthastigheten indikerer foreløpig en dominerende smoltalder på to år i vassdraget, men veksten hos de ettårige individene har avtatt de siste to årene, og andelen som behøver tre år på elva vil øke med tiden. Gjennomsnittlig smoltalder for smålaks som ble fanget i 1998, 1999, 2000 og 2001 var henholdsvis 2,01 år (N = 180), 2,25 år (N = 123), 2,29 år (N = 85) og 2,19 år (N = 58). Begrepet eldre laksunger omfat- Figur 3.4. Tetthet1 pr. 100 m2 av ørret i Litleåna (stasjon 21-24) og Kvina tet i 2001 ett- og toårige laksunger, men enkeltindivider av eldre mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i 1995-2001. årsklasser har forekommet tidligere. Fordelingen mellom 1+ og 2+ laks var henholdsvis 84 og 16 % i 2001. I Litleånas øvre deler var gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel Ørret og eldre ørretunger henholdsvis 4 og 3 individer pr. 100 m2 i Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel og eldre ørretunger ble 2001 (Figur 3.4, Vedlegg B.4). Etter en markert økning i antall beregnet til henholdsvis 8 og 3 individer pr. 100 m? i 2001. Det ørretyngel i 1999 gikk antallet noe ned i 2000, men falt betyde- har normalt blitt funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lak- lig i 2001. Tettheten av ørretyngel var det laveste som er funnet seførende delen av vassdraget slik det også var i 2001. Men det i Litleåna siden overvåkingen startet, og den positive utvikling- var relativt lave tettheter i hele vassdraget. Det har vært størst en i vassdraget ble brutt. Dette kan være et resultat av ustabil reduksjon på stasjonene ved Rafoss (stasjon 3-4) og på strek- vannkvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store ned- ningen fra Liknes til utløpet i fjorden (stasjon 8-10) i perioden børmengder. Det ble blant annet observert fiskedød i sidevass- 1995-2001 (Figur 3.1). Størst tetthet var det i 2001 på stasjon 4 drag til Mandalselva, og gjennomslag av dårlig vannkvalitet ser nedenfor Rafoss med henholdsvis 28 individer pr. 100 m2. ut til å ha gitt nedsatt produksjon av fiskunger i deler av Antall eldre ørretunger i den lakseførende delen av Kvina har Mandalselva, Lygna og Kvina i 2001. På stasjonen ved holdt seg stabilt lavt i hele perioden 1995-2001 (< 5 individer Mygland har det vært en voldsom økning i antall ørekyte i 1999 pr. 100 m2, Figur 3.2). Det var flest eldre ørretunger i området og 2000, men også denne arten gikk tilbake i antall i 2001 ved Liknes i 2001 med 16 individer pr. 100 m2 på stasjon 6. (Figur 3.6). Parallelt med økningen i antall ørretyngel har det

178 Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Kvina i 1998-2001 samt ungfisk av ørret i Litlåna (stasjon 21-24) og ungfisk av ørret i Kvina mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i 1998-2000. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* 1998 59±6 36 112±7 23 126±7 5 152 1 1999 53±6 70 107±10 34 137±8 8 - 0 2000 53±8 89 96±11 62 127±4 4 - 0 2001 52±5 126 98±9 42 119±4 8 - 0 Ørret 1998 56±6 70 113±12 25 148±9 6 178 1 1999 54±10 59 117±13 18 149 1 - 0 2000 52±9 53 99±15 28 - 0 187±24 3 2001 55±7 77 106±8 31 135±5 4 - 0 Ørret st.21-24** 1998 65±5 22 124±11 19 158 1 - 0 1999 53±7 24 117±13 16 190±36 2 154±11 2 2000 59±6 23 112±8 17 136±13 9 - 0 Ørret st.25-29 1998 62±6 20 120±15 19 137 1 - 0 1999 55±8 22 101±8 12 145±14 5 - 0 2000 63±5 19 105±12 19 160±23 3 148±3 2

* Tillegg 1998: 4+: 151 mm (N=1) ** Tillegg 2000: 4+: 157 mm (N=1) også vært en økning i antall eldre ørretunger i Litlåna, og i 1997-2001 ble det fanget eldre ørretunger på alle stasjonene. 25 Selv om tettheten av eldre ørretunger gikk ned i 2001, er det Kvina ørret (N = 113) 20 fortsatt en positiv tendens fra 1995 til 2001 selv om sammen- Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) hengen er svakere enn tidligere (lineær trendlinje: y = 1,1x – 0,1; R2 = 0,39). 15

Andel, % 10 Det er gjennomført gjelleundersøkelser av ørret i 1995-2001 (Tabell 3.1). Det ble påvist sparsom metallakkumulering i gjel- 5 leepitelet hos 10-100 % av ørreten i 1995-1998 (Tabell 3.1). Senere er det ikke påvist metallakkumulering i 1999 og 2001, 0 mens det i 2000 ble påvist metallakkumulering hos all fisk, og 50-54 20-24 30-34 35-39 mengden var høyere enn noe tidligere år. 25-29 40-44 45-49 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95-99 145-149 100-104 105-109 110-114 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 115-119 160- 150-154 155-159 Lengde, mm Ørretungene varierte i størrelse fra 42 til 150 mm i lakseførende del av vassdraget i midten av august 2001 (Figur 3.5). Årsyng- Figur 3.5. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Kvina i elen var gjennomsnittlig 55 mm, og det var om lag samme vekst midten av august 2001. i 2001 som året før. Veksten har imidlertid avtatt noe sammenlignet med årene like etter kalking. Det var bare små forskjeller innad i vassdraget i 2001 mens det tidligere har vært opp til 10- (89 % av materialet). Ovenfor lakseførende strekning i Kvina 14 mm forskjell i gjennomsnittslengde mellom de ulike delene og Litleåna ble det funnet ørret som var større enn 20 cm, og av vassdraget. Veksten var dårligst i Litleåna i 2001 (Tabell innslaget av eldre ørretunger var større. 3.2). Andre arter Lengden av ettårige ørretunger i lakseførende del av Kvina var Det ble funnet bekkerøye i lite antall på to av de fire stasjonene 106 mm i 2001 (Tabell 3.3). Veksten hos de ettårige individene i Litleåna ovenfor Åmot i 2001. Gjennomsnittlig tetthet var økte noe igjen i 2001 etter at den avtok i 2000 sammenlignet mindre enn 1 individ pr. 100 m2, som var lavere enn tidligere år. med tidligere år. Det ble fanget svært få ørret som var to år eller Bekkerøyene varierte i lengde fra 57 til 169 mm (N = 4) i eldre i lakseførende del av vassdraget. To- og treårige ørretung- Litleåna. I Kvina mellom Øvre Kvinlog og Rafoss ble det ikke er blir normalt fanget nedenfor Trælandsfoss eller mellom funnet bekkerøye i 2001. Trælandsfoss og Rafoss og hører sannsynligvis til den stasjo- nære delen av bestanden. Begrepet eldre ørretunger nedenfor Sommeren 1997 ble det meldt om ørekyte i Litleåna. Ørekyte Trælandsfoss omfattet hovedsakelig ettårige ørretunger i 2001 hadde vært i vassdraget i flere år, og individer opp til 10-12 år

179 ble aldersbestemt (Berger 1999). Etter at kalkingen av Litleåna 1250 startet opp ser det ut til at bestanden har fått en oppblomstring Laks Sjøørret og spredning nedover i vassdraget. I 2000 kom det opplysning- 1000 er om at ørekyte var funnet i Galdalsvatnet; ca 6,5 km ned- strøms Mygland. Det var en betydelig økning i antall ørekyte 750 nedenfor Mygland i 1998-2000 (Figur 3.6). I 2001 ble tetthe-

Fangst, kg 500 ten redusert til 66 individer pr. 100 m2. Lengden varierte fra 42 til 71 mm, og det ble ikke påvist årsyngel (0+). Dette settes i 250 sammenheng med dårligere vannkvalitet vinteren 2000/2001 som resulterte i en generelt lavere overlevelse av fisk i Litlåna. 0 1987 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 I lakseførende del av Kvina ble det funnet ål i mindre antall på År seks av stasjonene i hovedvassdraget (til sammen ca 35 individer). I tillegg ble det funnet skrubbe og trepigget stingsild på Figur 3.7. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Kvina i perioden stasjonene nær utløpet i sjøen. Tidligere er det også påvist 1967-2001 (Norges Offisielle Statistikk). Fangstoppgaver for perioden nipigget stingsild og niøye i vassdragets nedre deler. 1976-1992 mangler.

200 Ørekyte Ørret 2 150

100

Antall fisk pr. 100 m 50

0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 År

Figur 3.6. Tetthet1 pr. 100 m2 av ørekyte og ørret i Litlåna ved Mygland (stasjon 21) i 1995-2001.

3.3.2 Fangststatistikk

Kvina var opprinnelig et meget godt laksevassdrag på slutten av 1800-tallet med fangster på flere tonn. Det største enkeltinngrep i vassdraget i nyere tid er reguleringen av Sira/Kvina som ble påbegynt i 1963. To tredeler av vannføringen er ført bort fra vassdraget, terskler er bygget og konsekvensene for gyte- og oppvekstområdene i vassdraget har vært betydelig. Den opprin- nelige bestanden av laks betraktes som utdødd i Kvina (Sivertsen 1989), og i en 20-årsperiode etter 1970 var fangstene nær null eller det foreligger ikke fangstoppgaver i det hele tatt (Figur 3.7). Gytefisk av sjøørret gikk imidlertid opp både i Kvina og i sidevassdraget Litlåna (Haraldstad 1987), og laks ble fanget sporadisk i vassdraget på 1980-tallet (Ousdal & Haraldstad 1986). Fra 1993 finnes det igjen årlig fangststatistikk fra Kvina. Innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket kom i 1998. Dette resulterte i en økning i fangsten av laks fra mindre enn 200 kg i 1993-1997 til 750 – 1 000 kg i 1998-2001 (Figur 3.7). Samtidig har utbyttet av sjøørret økt til 300 – 400 kg. Innslaget av oppdrettslaks var anslagsvis 70-80 % i 1994-1996 (R. Øysæd pers. medd.). I årene fra 1998 til 2001 har innslaget av villfisk økt vesentlig, og andelen av oppdrettslaks har sunket til 5-16 %.

180 4 Samlet vurdering I Litleåna har det vært en klar økning i tetthet og utbredelse av ørret i årene etter 1995. Men etter en markert økning i antall ørretyngel i 1999 gikk antallet noe ned i 2000, og falt betydelig 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse i 2001. Tettheten av ørretyngel var nå den laveste som er funnet i Litleåna siden overvåkingen startet, og den positive utvikling- Vannkjemi en i vassdraget ble brutt. Dette kan være et resultat av ustabil De vannkjemiske forholdene var generelt betydelig bedre i 2001 vannkvalitet høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store ned- enn i 2000, dels på grunn av mye mindre nedbør og dels på børmengder. Det ble blant annet observert fiskedød i sidevass- grunn av mer optimal dosering ved det nye Nyland-anlegget i drag til Mandalselva, og gjennomslag av dårlig vannkvalitet ser nedre del av Kvina-grenen. Vannkvaliteten i den nedre delen av ut til å ha gitt nedsatt produksjon av fiskunger i deler av Litleåna var også betydelig bedre i 2001, men pH-dropp ned Mandalselva, Lygna og Kvina i 2001. Ørekyte har vært i Litlåna mot 5.7 illustrerer likevel at doseringsanlegget ved Mygland i flere år, men etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det ligger for høyt oppe til å kunne gi stabil vannkvalitet i denne ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spredning ned- delen av elva. På den anadrome strekningen av Kvina ble det over i vassdraget. ikke registrert negative avvik fra pH-målene i noen del av smoltifiseringsperioden i 2001. Dette var positivt, i og med at Gjelleundersøkelser av laks og ørret fra Kvina har påvist metall- dette var det første året med periodiserte pH-mål på 6.0-6.2 i akkumulering i sparsomme mengder i gjelleepitelet. Vannkvali- elva. Det var visse tegn til overdosering fra Nyland-anlegget i teten ser ut til å ha variert betydelig i årene etter kalking, og for- deler av året, men dette antas å løse seg med innføringen av full holdene for fisk har variert fra svært gode år (1999) uten påvist pH-styring fra og med februar 2002. LAl-konsentrasjonene på metallakkumulering til år med høy metallakkumulering i gjel- den anadrome strekningen var betydelig lavere enn i 2000, og lene (2000). Selv om en foreløpig ikke vet hvor stor en slik med maks-konsentrasjoner på 11-13 µg/L er det liten eller ingen metallakkumulering må være for at den skal ha negative effek- fare for skade på laksesmolt i ferskvann, mens det kan oppstå ter på individ- og populasjonsnivå, er det antatt at all metall- moderat skade i forbindelse med utvandringen til sjøen. akkumulering i epitelet er et uttrykk for eksponering for en sub- optimal vannkvalitet. Fisk Selv om laksyngel i de første årene etter kalking ble fanget på 60-80 % av stasjonene, var det bare en eller to av stasjonene 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle som bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vassdra- anbefalinger om tiltak get under ett. Fra og med 1999 endret dette bildet seg. Da var det en jevnt god og høy tetthet i hele vassdraget. Resultatene for 2001 viser at Nyland-anlegget representerer en Gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til 20-30 laksyngel pr. 100 viktig stabiliserende faktor på vannkjemien i de nedre delene av m2 i 1999-2001 mens det tidligere år hadde ligget på 3-8 indivi- elva. En ytterligere optimalisering av driften forventes med eta- der. Denne generelle økningen i yngeltetthet sees i sammenheng blering av full pH-styring av kalkdoseringen fra og med februar med at det i 1998 var første året med innsig av egenprodusert 2002. På tross av dette, vil den utilstrekkelige kalkingsstrate- laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket. Dette viser gien i Litleåna sannsynligvis medføre at det blir vanskelig å nå også andelen av oppdrettslaks som har gått ned fra 70-80 % i vannkvalitetsmålene nedenfor samløpet av de to grenene hele 1994-1996 til 5-16 % i 1998-2001. I 1995 ble det ikke funnet året. I perioder med surt vann i Litleåna vil det dessuten være eldre laksunger i noen del av elva, men senere har utbredelsen stor fare for dannelse av giftige aluminiums-blandsoner i dette variert mellom 50 og 90 % av stasjonene. Gjennomsnittlig tett- området. Det bør derfor vurderes ytterligere tiltak i Litleåna for het av eldre laksunger var 4 individer pr. 100 m2 i 2001, og det å få stabilisert vannkvaliteten i nedre del under varierende var en nedgang i tetthet og utbredelse sammenlignet med 2000. hydrologiske forhold. Dette betyr i realiteten at eksisterende Denne nedgangen kan ha flere årsaker: 1) lavere tetthet av lak- anlegg ved Mygland enten bør flyttes, eller at det bygges en ny syngel i 2000 sammenlignet med 1999, 2) ustabil vannkvalitet doserer nedstrøms Galdalsvatn. I mellomtiden bør det innføres høsten/vinteren 2000/2001 på grunn av store nedbørmengder og et høyere pH-mål (6.4) i den mest sentrale delen av smoltifi- 3) noe høyere vannføring ved gjennomføringen av elfisket enn seringsperioden (1.april-31.mai). Dette vil sikre en raskere tidligere kan ha gitt lavere fangsteffektivitet av eldre fiskunger. avgiftning av aluminium fra sure sidevassdrag og dermed en viss begrensning av omfanget på eventuelle aluminiums-bland- Det var svært lave tettheter av ørret i den lakseførende delen av soner i hovedelva (Kroglund et al. 1998). Kvina på 1980-tallet. Gjennomsnittlig tetthet av ørretyngel var vesentlig høyere på midten av 1990-tallet sammenlignet med 1980-tallet, og i perioden 1995-2001 ble det fanget ørret på alle stasjonene. Det har imidlertid vært en klart negativ tendens og avtagende tetthet av ørretyngel på lakseførende del av Kvina fra 1995 til 2001. Antall eldre ørretunger i den lakseførende delen av Kvina har holdt seg stabilt lavt i hele perioden 1995-2001 (< 5 individer pr. 100 m2). På strekningen mellom Kvinlog og Rafoss har utviklingen vært positiv i de siste årene, og etter 1995 har både utbredelse og tetthet av ørretunger økt betydelig.

181 5 Referanser

Berger, H.M. 1999. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) i Litleåna i Kvinavassdraget i Vest-Agder. - NINA Oppdragsmelding 580: 1-29.

Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - syn- punkter och rekommendationer. - Information från Sötvattens- laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s.

Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43.

DNMI 2002. Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteorogogiske institutt, Oslo.

Haraldstad, Ø. 1987. Vassdragsområder og kalkingsprosjekter i Vest-Agder. – Fylkesmannen i Vest-Agder. Miljøvernavdel- ingen. Rapport 1987-3. 104 s.

Hindar, A. 1992. Kalkingsplan for Kvina-vassdraget og Litle- åna. NIVA-rapport 2775, 34 s.

Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsurings- situasjonen i lakseførende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s.

Kroglund, F., Teien, H.C., Rosseland, B.O., Lucassen, E., Salbu, B. & Åtland, Å. 1998. Endring i aluminiumsgiftighet i en humusfattig elv ved bruk av kjemiske tiltak. NIVA-rapport 3970, 102 s.

Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76.

Kviljo, T. 1997. Kartlegging av oppgangen av anadrom lakse- fisk i Trelandsfossen (025-Kvina) ved varierende vannføringer. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport 1997-3. 19s. + 14 vedlegg.

Larsen, B.M. 1998. Kvina. – s. 82-85 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1995. DN-notat 1998-1.

Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1989. Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Foreløpige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Miljøverndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s.

Ousdal, J-O. & Haraldstad, Ø. 1986. Fiskeribiologiske under- søkelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina høsten 1985. Forslag til framtidige utsettinger. - Fylkesmannen i Vest- Agder, Miljøvernavdelingen. Rapport 1986-1. 25 s.

Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestan- der og aktuelle mottiltak. – NINA Utredning 10: 1-28.

182 Vedlegg A. Primærdata - vannkjemi 2001

Forkortelser: Ca Kalsium LAl Labilt aluminium Na Natrium NO3-N Nitrat ALK-E Alkalitet TOC Totalt organisk karbon K Kalium TOT-N Total nitrogen RAl Reaktivt aluminium Kond Konduktivitet Cl Klorid TOT-P Total fosfor ILAl Ikke-labilt aluminium Mg Magnesium SO4 Sulfat ANC Syrenøytraliserende kapasitet

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L 1 Kvina oppstr. doserer 15/01/01 5.05 0.85 -7 166 83 83 3.9 2.37 0.26 2.07 0.23 3.1 2.4 190 355 6 9 1 Kvina oppstr. doserer 19/03/01 4.96 0.87 -6 181 69 112 3.0 2.95 0.32 2.40 0.25 4.0 2.8 320 460 3 -14 1 Kvina oppstr. doserer 02/04/01 5.19 1.02 -2 149 55 94 2.4 2.72 0.30 2.21 0.25 3.6 2.8 305 430 3 -4 1 Kvina oppstr. doserer 17/04/01 5.04 0.69 -4 139 77 62 4.0 2.40 0.26 1.97 0.31 3.2 2.1 250 415 5 -2 1 Kvina oppstr. doserer 30/04/01 4.91 0.50 -9 159 104 55 4.4 2.06 0.20 1.68 0.23 2.4 1.7 190 380 4 4 1 Kvina oppstr. doserer 14/05/01 4.97 0.31 -9 108 60 48 3.2 1.54 0.13 1.13 0.14 1.7 1.2 180 335 4 -7 1 Kvina oppstr. doserer 05/06/01 5.28 0.49 -1 72 22 50 2.0 1.29 0.13 0.98 0.12 1.4 1.3 119 235 3 6 1 Kvina oppstr. doserer 18/06/01 5.40 0.46 3 63 27 36 2.3 1.29 0.14 1.10 0.12 1.6 1.3 92 205 3 7 1 Kvina oppstr. doserer 17/09/01 5.28 0.57 0 122 86 36 4.4 1.34 0.22 1.19 0.11 1.5 1.3 74 245 4 27 1 Kvina oppstr. doserer 15/10/01 4.90 0.44 -9 161 127 34 6.4 1.93 0.19 1.50 0.16 2.3 1.2 71 270 5 12 1 Kvina oppstr. doserer 12/11/01 5.02 0.61 -2 160 110 50 5.5 1.87 0.19 1.48 0.18 2.3 1.6 106 285 5 9

3 Kvina nedst. Trælandsfoss 15/01/01 6.58 2.71 65 139 131 8 4.3 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 19/03/01 6.47 2.22 50 108 95 13 3.1 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 02/04/01 6.73 2.40 58 92 90 2 3.0 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 17/04/01 6.34 1.76 42 92 86 6 3.9 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 30/04/01 6.21 1.41 34 116 112 4 4.8 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 14/05/01 6.64 1.86 62 72 65 7 4.0 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 05/06/01 6.88 2.19 87 48 41 7 2.5 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 18/06/01 6.99 2.46 110 50 39 11 3.2 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 17/09/01 6.47 1.82 51 92 90 2 5.1 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 15/10/01 6.43 1.86 48 133 133 0 6.7 3 Kvina nedst. Trælandsfoss 12/11/01 6.23 1.64 46 138 130 8 6.2 mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L Nr. Nr. Stasjon4b4b Kloster4b Kloster4b Kloster Dato4b Kloster4b Kloster4b Kloster 15/01/014b Kloster 19/03/01 pH4b Kloster 02/04/01 6.374b Kloster 17/04/01 Ca 6.444b Kloster 2.05 30/04/01 6.57 Kloster ALK-E 2.07 14/05/01 6.255 1.85 05/06/01 RAl 6.105 34 doserer Litleåna oppstr. 1.56 18/06/01 6.555 ILAl 45 15/01/01 doserer Litleåna oppstr. 1.27 120 17/09/01 6.815 42 19/03/01 doserer LAl Litleåna oppstr. 1.58 15/10/01 6.925 93 115 34 02/04/01 4.83 doserer Litleåna oppstr. 1.97 12/11/01 6.45 TOC5 81 25 17/04/01 4.75 doserer Litleåna oppstr. 2.22 85 6.26 0.495 85 47 5 30/04/01 4.87 doserer Litleåna oppstr. Kond 1.75 103 80 6.17 0.465 73 14/05/01 4.80 doserer Litleåna oppstr. 1.53 80 8 0.525 68 3.8 85 05/06/01 Mg -16 4.79 doserer Litleåna oppstr. 96 1.48 1 0.385 48 45 18/06/01 -15 4.90 doserer Litleåna oppstr. 3.66 57 3.1 165 5 0.275 58 36 17/09/01 Na -11 5.23 doserer Litleåna oppstr. 7 35 3.1 177 0.20 89 38 15/10/01 0.47 -16 5.30 doserer Litleåna oppstr. 11 3.68 92 131 47 3.7 163 0.338 12/11/01 -14 5.17 4.3 K 13 3.87 81 127 3.76 83 145 0.34 0.448 129 -10 4.81 73 Litleåna før Kvina 3.9 11 2.99 84 131 0.46 0.468 118 0.36 2.29 4.91 96 Cl Litleåna før Kvina 3.55 2.6 89 102 6 0.33 0 0.348 2 2.03 4.1 79 Litleåna før Kvina 3.64 3.3 0.26 96 5.8 15/01/01 0.38 SO4 0.28 28 9 2.43 3.1 56 Litleåna før Kvina 2.83 0.20 62 19/03/01 5.8 78 0.57 0 2.538 2.32 6.6 NO3-N 2.57 3.3 -13 35 Litleåna før Kvina 3.6 5.8 0.25 02/04/01 87 0.40 6.29 2.998 1.66 6.1 3.6 40 0.24 Litleåna før Kvina 5.9 154 0.29 2.35 TOT-N 0.26 38 -9 17/04/01 2.58 161 6.39 2.888 1.91 2.9 4.5 0.30 Litleåna før Kvina 4.5 1.89 0.21 330 47 TOT-P 30/04/01 2.40 2.31 6.37 122 0.29 2.468 1.93 3.3 3.0 0.32 154 132 3.3 40 0.31 Litleåna før Kvina 2.00 0.24 14/05/01 2.51 6.21 1.878 2.4 ANC 2.3 0.30 350 0.15 40 0.22 Litleåna før Kvina 2.12 1.58 0.26 32 122 2.49 510 05/06/01 1.9 2.48 6.01 29 1.508 2.8 26 400 3.1 0.19 0.15 Litleåna før Kvina 1.36 2.27 18/06/01 1.4 0.24 1.94 6.29 3.5 3.0 0.32 43 305 3.8 0.20 32 0.12 Litleåna før Kvina 520 1.16 6.8 121 17/09/01 1.7 1.49 6.73 210 4.1 6.6 1.34 0.27 34 0.22 7 2.9 655 1.30 1.9 3.9 15/10/01 1.9 1.12 6.78 175 4.0 1.37 99 110 28 1.49 5.9 0.18 0.13 510 2.06 1.99 2.2 3.5 12/11/01 6.27 3.1 92 395 22 6 2.0 85 0.13 0.14 1.9 1.78 2.2 0.16 52 175 11 92 1.25 5.73 2.0 1.73 0.17 88 340 35 9 50 2.0 1.50 1.7 325 90 1.34 5.89 1.5 90 62 1.41 8 0.13 0.15 55 235 1.15 1.57 155 1.3 92 350 3.6 8 83 7 350 65 63 0.12 46 205 1.31 150 0.13 1.0 265 5 87 1.40 2 1.7 485 0.14 48 39 43 195 385 43 295 3.1 5 2.0 555 46 43 15 1.9 5 0.10 2.4 5 1.1 150 360 40 3.2 3 435 64 93 24 5 22 3 1.1 132 36 3.6 1.1 2.0 370 1.1 9 88 5 4 122 90 4.3 8 320 -2 126 45 7 95 3.8 5 -23 1.2 7 119 14 15 3 -19 59 48 80 3.3 3 6 10 210 -15 55 3.5 64 3 195 270 6.7 265 -2 6.6 -2 5 6.2 270 5 7 5 11 4 10 23 8 3

184 Vedlegg B. Primærdata – fisk 2001

Vedlegg B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Kvina 9.-19.8.01.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ Andre arter

1 120 7 13 2 2 5,9 11,6 1,8 1,7 Ål 2 125 12 0 3 0 10,1 0 2,7 0 Trepigget stingsild 3 120 0 0 12 8 0 0 11,5 7,6 Ål 4 105 5 0 20 2 5,6 0 27,8 1,9 Ål 5 126 46 4 13 0 52,1 3,6 12,3 0 Ål 6 100 5 13 1 15 5,7 13,1 1,1 16,1 7* 125 26 2 8 1 35,6 1,7 7,0 0,9 Trepigget stingsild 8 120 17 0 7 0 17,5 0 6,1 0 9 150 50 9 7 0 35,9 6,0 5,3 0 Ål, skrubbe, Trepigget stingsild 10 150 39 3 5 0 32,9 2,0 3,4 0 Ål, skrubbe, Trepigget stingsild

1-10 1241 207 44 78 28 20,2±2,6 3,7±0,3 7,7±1,7 2,5±0,5 Gj.sn. 20,1±17,7 3,8±4,9 7,9±8,0 2,8±5,2

21 120 - - 1 1 - - 1,0 0,8 Ørekyte, bekkerøye 22 110 - - 9 8 - - 10,3 7,5 Bekkerøye 23 175 - - 6 3 - - 4,3 2,0 24 150 - - 5 4 - - 3,3 2,7

21-24 555 - - 21 15 - - 4,2±1,0 2,9±0,6 Gj.sn. - - 4,7±4,0 3,3±2,9

25 180 - - 18 9 - - 10,4 5,0 26 150 - - 81 1 - - 63,6 0,8 27 115 - - 45 12 - - 40,8 10,5 29 120 - - 41 6 - - 39,5 6,3

25-29 565 - - 185 28 - - 36,3±2,9 5,1±0,4 Gj.sn. - - 38,6±21,8 5,7±4,0

* supplerende innsamling av eldre laksunger (6 individer) og eldre ørretunger (7 individer)

185 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Kvina - lakseførende del - 1995-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 20.8. 4.8. og 24.-26.8. 10.-11.8. 28.-29.8. 10.-19.8. Ant. Stasjoner 10 10 10 10 10 10 10 Areal, m2 2194 1792 1754 1740 1605 1622 1241

LAKS 0+ Utbredelse 80 70 60 70 90 90 90 Tetthet 1 8,2 (2,2) 2,6 (0,5) 5,0 (0,6) 4,6 (0,8) 30,0 (1,5) 22,6 (1,4) 20,2 (2,6) Tetthet 2 8,2 (13,0) 2,5 (2,7) 6,1 (11,6) 3,9 (5,2) 34,9 (27,0) 23,4 (17,5) 20,1 (17,7) Median 5,0 2,2 1,3 2,0 32,1 21,8 13,8 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. Tetthet 43,4 8,3 35,1 14,3 95,2 60,5 52,1

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 50 70 30 50 90 60 Tetthet 1 0 1,2 (0,3) 5,7 (0,8) 1,9 (0,3) 3,2 (0,1) 8,0 (0,5) 3,7 (0,3) Tetthet 2 0 1,7 (2,7) 5,3 (10,4) 1,7 (2,7) 3,2 (5,2) 7,9 (10,7) 3,8 (4,9) Median 0 0,4 2,0 0 0,4 2,0 1,9 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. Tetthet 0 8,6 34,3 7,4 16,5 27,3 13,1

ØRRET 0+ Utbredelse 100 90 100 100 100 90 100 Tetthet 1 27,8 (1,7) 17,9 (1,1) 21,0 (3,0) 13,7 (1,1) 20,3 (1,8) 9,5 (0,6) 7,7 (1,7) Tetthet 2 29,8 (27,5) 13,9 (16,5) 21,6 (24,7) 14,5 (14,9) 20,3 (13,7) 9,5 (6,5) 7,9 (8,0) Median 20,6 7,0 8,5 8,7 18,0 8,2 5,7 Min. tetthet 7,9 0 1,1 0,6 1,4 0 1,1 Max. Tetthet 95,7 51,6 68,8 54,8 45,8 20,4 27,8

ØRRET ≥1+ Utbredelse 40 70 70 60 60 60 50 Tetthet 1 1,5 (0,2) 4,6 (1,9) 3,5 (2,4) 2,2 (0,3) 2,8 (0,5) 2,4 (0,3) 2,5 (0,5) Tetthet 2 1,2 (2,8) 4,8 (5,3) 2,8 (4,1) 2,4 (3,2) 3,1 (4,2) 2,4 (2,9) 2,8 (5,2) Median 0 3,2 1,6 2,2 1,2 1,0 0,5 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. Tetthet 8,9 13,7 13,3 11,1 14,0 7,1 16,1

186 B.3. Utbredelse og tetthet av ørret i Kvina ovenfor lakseførende del (Øvre Kvinlog-Rafoss) 1995-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 7.-8.8. 24.-26.8. 10.-11.8. 28.8.-29.8. 9.8. Ant. Stasjoner 5 5 5 5 5 5 4 Areal, m2 1070 1195 916 1119 664 720 565

ØRRET 0+ Utbredelse 20 100 100 80 100 100 100 Tetthet 1 7,8 (6,3) 17,2 (2,8) 18,6 (2,9) 13,1 (1,1) 24,9 (3,0) 19,0 (2,1) 36,3 (2,9) Tetthet 2 7,0 (15,6) 16,6 (13,9) 19,6 (17,3) 12,6 (11,2) 25,1 (17,8) 19,5 (4,2) 38,6 (21,8) Median 0 17,7 16,4 6,6 20,0 21,4 40,2 Min. tetthet 0 1,5 3,4 0 5,1 14,2 10,4 Max. Tetthet 34,8 32,8 47,0 30,7 54,1 24,0 63,6

ØRRET ≥1+ Utbredelse 20 20 40 100 80 100 100 Tetthet 1 0,1 (0,0) 0,2 (0,0) 1,2 (0,2) 6,3 (1,2) 3,2 (0,8) 3,8 (0,3) 5,1 (0,4) Tetthet 2 0,1 (0,2) 0,2 (0,4) 1,2 (1,8) 7,0 (4,6) 3,9 (3,5) 4,2 (2,7) 5,7 (4,0) Median 0 0 0 8,9 3,5 4,9 5,7 Min. tetthet 0 0 0 1,0 0 1,3 0,8 Max. Tetthet 0,5 0,9 4,1 12,3 9,8 6,9 10,5

B.4. Utbredelse og tetthet av ørret i Litleåna ovenfor lakseførende del (Mygland-Åmot) 1995-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 7.-8.8. 24.-26.8. 10.-11.8. 28.-29.8. 9.8. Ant. Stasjoner 4 4 4 4 4 4 4 Areal, m2 975 1088 989 633 590 564 555

ØRRET 0+ Utbredelse 75 100 100 100 100 100 100 Tetthet 1 5,7 (0,5) 5,0 (1,3) 11,8 (2,3) 9,8 (0,8) 29,5 (1,4) 21,9 (1,6) 4,2 (1,0) Tetthet 2 6,0 (8,0) 5,0 (4,2) 15,4 (12,5) 12,2 (4,6) 32,8 (14,1) 22,9 (8,3) 4,7 (4,0) Median 3,2 4,0 12,3 14,0 40,6 22,3 3,8 Min. tetthet 0 1,5 3,9 4,7 8,5 13,5 1,0 Max. Tetthet 17,7 10,6 33,0 16,1 41,6 33,7 10,3

ØRRET ≥1+ Utbredelse 50 50 100 100 100 100 100 Tetthet 1 0,3 (0,1) 0,4 (0,0) 3,7 (0,6) 5,1 (0,3) 10,0 (0,4) 8,5 (0,2) 2,9 (0,6) Tetthet 2 0,3 (0,4) 0,4 (0,4) 3,7 (2,3) 5,4 (2,7) 10,2 (5,4) 9,7 (7,9) 3,3 (2,9) Median 0,2 0,4 3,5 5,7 11,2 10,4 2,4 Min. tetthet 0 0 1,2 1,5 2,0 0,8 0,8 Max. Tetthet 0,9 0,8 6,4 8,6 16,2 17,1 7,5

187