Agder Energi Annual Report 2020 2

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Agder Energi Annual Report 2020 2 III ANNUAL REPORT 2020 We provide clean energy for a sustainable society, now and in the future. Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key figures 3 Group management 6 Group structure 7 Where we operate 8 Our business 9 Mission, vision og values 10 Profitable growth in a renewable future 13 Corporate governance 14 Enterprise risk management 18 Corporate social responsibility (CSR) 21 Director´s report 23 THE AGDER ENERGI GROUP Income statement 38 Comprehensive income 39 Statement of financial position 40 Statement of cash flows 41 Statement of changes in equity 42 Accounting principles 43 Notes 51 AGDER ENERGI AS Income statement 92 Statement of financial position 93 Statement of cash flows 94 Accounting principles 95 Notes 97 Auditor´s report 107 Alternative performance measures (APM) 111 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR) AT AGDER ENERGI IN 2020 Corporate Social Responsibility (CSR) and Sustainability 115 Sustainability at Agder Energi 2020 117 Sustainable energy for future generations 119 Important sustainability topics for Agder Energi 120 Group CSR goals 126 Value added statement 127 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2020 2 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES UNDERLYING PERFORMANCE NOK mill. % 3000 25 30 25 2500 20 2000 20 15 1500 15 10 1000 10 5 500 5 0 0 0 2020 2019 2018 2020 2019 2018 2016 2015 2014 EBITDA Operating income Net income Return on the capital employed (after tax) Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Return on the equity after tax Egenkapitalavkastning etter skatt Def. 2020 2019 2018 2017 2016 FROM INCOME STATEMENT Operating revenues NOK million 9,382 13,185 13,980 10,358 8,086 EBITDA 1 NOK million 2,583 3,033 1,626 1,770 1,573 Operating profit NOK million 1,855 2,330 967 1,062 972 Profit before tax NOK million 1,691 2,211 853 848 799 Net income for the year (controlling interest's share) NOK million 1,909 1,122 -198 487 251 FROM STATEMENT OF FINANCIAL POSITION Total assets NOK million 24,888 23,021 22,616 20,831 20,319 Equity NOK million 5,569 4,082 3,526 4,565 4,626 Interest-bearing liabilities NOK million 10,937 10,758 9,260 9,240 9,143 Capital employed 2 NOK million 16,506 14,840 12,787 13,805 13,769 Unrestricted liquidity 3 NOK million 5,332 3,018 2,864 2,372 2,023 Net interest-bearing liabilities 4 NOK million 10,605 10,740 8,896 9,188 8,620 Interest-bearing liabilities due over coming 12 months NOK million 2,000 2,372 1,657 1,740 2,243 Bank deposits excluding restricted assets NOK million 332 18 364 52 523 UNDERLYING PERFORMANCE 5 Underlying operating revenues NOK million 8,369 12,329 15,312 11,185 8,705 Underlying EBITDA 1 NOK million 1,569 2,178 2,957 2,597 2,192 Underlying operating profit NOK million 842 1,475 2,298 1,889 1,591 Underlying profit before tax NOK million 626 1,202 2,117 1,645 1,328 Underlying net income for the year (controlling interest's share) NOK million 489 340 874 845 738 CASH FLOW Net cash provided by operating activities NOK million 1,569 502 2,049 1,189 1,779 Dividends paid NOK million 615 592 608 610 660 Maintenance investments NOK million 562 551 397 470 522 New investments NOK million 700 801 1,000 878 733 Acquisition of shares/ownership interests and capital increases NOK million 55 41 94 69 155 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2020 3 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES FINANCIAL POSITION 2020 2019 2018 Equity 5 569 4 082 3 526 Interest-bearing liabilities 10 937 10 758 9 260 Capital employedl 16 506 14 840 12 787 Total assets 24 888 23 021 22 616 Def. 2020 2019 2018 2017 2016 KEY FIGURES FOR UNDERLYING PERFORMANCE Return on capital employed before tax 6 % 6.2 10.9 17.8 13.7 11.3 Return on capital employed after tax 7 % 4,5 4.1 8.1 7.5 6.8 Return on equity after tax 8 % 10.8 9.3 21.6 18.4 12.2 Equity ratio 9 % 22.4 17.7 15.6 21.9 22.8 HYDROELECTRIC POWER EBITDA NOK million 836 1,701 2,629 2,034 1 ,749 Actual electricity generation 10 GWh 8,112 7,288 8,686 8,812 8,880 Expected electricity generation 10 GWh 8,700 8,300 8,300 8,500 8,400 Reservoir reserves at 31 Dec. GWh 4,914 3,724 3,180 4,429 3,766 Reservoir capacity GWh 5,321 5 ,321 5,321 5,250 5,250 Average spot price øre/kWh 9.8 38.7 41.5 26.9 23.3 Electricity price realised øre/kWh 18.9 32.8 39.2 30.5 27.8 Cost of generation/kWh øre/kWh 9.5 9.2 10.0 10.6 11.3 NETWORK EBITDA NOK million 578 362 287 531 637 Number of transmission and distribution customers 1,000 207 205 202 199 195 Energy supplied GWh 5,347 5,547 5,670 5,573 5,581 Power grid capital (NVE capital) 11 NOK million 5,510 5,275 5,083 4,644 4,101 KILE cost 12 NOK million 50 48 187 64 53 ELECTRICITY SALES EBITDA NOK million 125 98 75 120 97 EBITDA margin % 3.0 1.5 1.2 2.4 2.8 Electricity sales GWh 18,244 17,060 14,106 14,324 11,500 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2020 4 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES Def. 2020 2019 2018 2017 2016 DISTRICT HEATING EBITDA NOK million 35 39 41 40 33 Energy supplied GWh 140 151 155 143 137 Price of heating sold øre/kWh 70 73 72 63 59 Gross margin, heating øre/kWh 40 43 43 38 32 Share of renewable generation % 99 99 99 99 99 EMPLOYEES, HEALTH AND SAFETY Number of permanent and temporary staff at 31 Dec. 915 1,020 1,005 1,210 1,432 Number of permanent and temporary full-time equivalents at 31 Dec. 881 987 976 1,162 1,401 Sickness absence % 2.6 3.1 3.6 3.5 3.5 Total non-lost-time and lost-time injuries per million working hours 2.0 1.8 3.8 3.7 5.4 DEFINITIONS 1. Operating profit before depreciation and impairment losses 6. (Underlying operating profit + financial income) / 2. Equity + interest-bearing liabilities. Average capital employed. 3. Bank deposits and unused credit facilities. Excludes 7. (Underlying net income for the year + interest expense restricted assets. after tax) / Average capital employed. 4. Interest-bearing liabilities - unrestricted liquidity. 8. Underlying net income for the year / Average equity. 5. The underlying figures take the Group’s IFRS profit and 9. Equity / total assets. adjust it for unrealised gains and losses on financial 10. All power generation figures are quoted less pumping instruments, material gains and losses on the disposal of and losses. businesses or ownership interests in businesses and 11. Basis for calculating the income cap. Set by the changes in the way that negative resource rent carry- Norwegian Water Resources and Energy Directorate forwards are calculated. See separate detailed description (NVE). of alternative performance measures on page 112. 12. Adjustment to income cap for energy not supplied THE DISTRIBUTION OF ELECTRICITY PRICES, GRID RENT AND PUBLIC FEES FOR AN AVERAGE CUSTOMER IN 2020: OentligeThe electricity avgifter bill the customer pays consists of: • The electricity price, which the customer pays to its electricity Nettleieretailer. Customers can choose between a fixed or variable rate electricity contract (in the same way as for a mortgage). 20,9% StrømprisThe electricity price also includes a mark-up for the electricity retailer and the cost of legally required electricity certificates. 43,2 % • Network tariffs, which go to the customer’s local distribution system operator, to cover the operation, maintenance and devel- 35,9 % opment of the electrical grid. Each year, the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) sets how much each distribution system operator can charge. • Government taxes: VAT, electricity tax and contributions to the Electricity price Network tariffs Public taxes Enova fund. AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2020 5 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > GROUP MANAGEMENT Group Management Team (from left): CFO and Deputy CEO, Pernille Kring Gulowsen; Business Area Director for Energy Management & Trading, Anders Gaudestad; Business Area Director for Distribution, Jan Erik Eldor; CEO Steffen Syvertsen; Business Area Director for Customer, Atle Knudsen; Chief HR and Communication Officer, Kristin A. Dale; Chief Technology Officer, Ingvill H. Mykland; Business Area Director for Production, Jan Tore Tønnessen; Business Area Director for Innovation, Svein Are Folgerø. AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2020 6 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > GROUP STRUCTURE CEO Steffen Syvertsen HR & COMMUNICATION FINANCE & RISK MANAGEMENT Kristin A. Dale Pernille K. Gulowsen TECHNOLOGY Board of Directors Ingvill H. Mykland AE Nett*) INNOVATION PRODUCTION EMT**) DISTRIBUTION CUSTOMER Svein A. Folgerø Jan T. Tønnessen Anders Gaudestad Jan Erik Eldor Atle Knudsen AE Venture AE Vannkraft AE Kraftforvaltning AE Nett LOS Enfo AE Varme Entelios CWE Entelios Norden AE Fleksibilitet Baltic Hydroenergy Administrative and shared service Business areas *) Agder Energi Nett AS has its own Board of Directors in accordance with the requirements for legal and functional separation.
Recommended publications
  • Brukerundersøkelse I Raet Nasjonalpark
    1606 Brukerundersøkelse i Raet nasjonalpark Sommeren 2018 Sofie K. Selvaag Line C. Wold NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig.. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Brukerundersøkelse i Raet nasjonalpark Sommeren 2018 Sofie K. Selvaag Line C. Wold Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1606 Selvaag S.K. & Wold L.C. 2019. Brukerundersøkelse i Raet nasjo- nalpark sommeren 2018. NINA Rapport 1606. Norsk institutt for na- turforskning. Lillehammer, januar 2019 ISSN: 1504-3312
    [Show full text]
  • Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010
    no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution.
    [Show full text]
  • Kvinavassdraget Homstølvatn (Overført Til Sira)
    Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Lindeland Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) Stakkeland (inkludert Litleåna) Mygland Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og KVINA Litleåna til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Nyland Galdalsvatnet Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Dukan leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Stegemoen/Rafoss Kalkingsplan: Hindar (1992) Trælandsfoss Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Åmot andre forsuringsfølsomme vann-organis- mer. Liknes Kalkdoserer Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/4-31/5: pH Kloster 6.2, 1/6-31/3: pH 6.0. Oppstrøms Nyland: pH 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalk- doserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I 0 10 km tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Kvinavassdraget 1.3 Kalking 2001 Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. Doserer v/Lindeland: 1579 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 580 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland 1227 tonn (BioKalk – kalkslurry; ca 72% vektprosent CaCO3) I tillegg ble enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket med 810 tonn kalksteinsmel (+112 tonn skjellsand) i 2001.
    [Show full text]
  • Draft Monica Viken 160220
    Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Franchising in Norway: balancing complexity in a contractual relationship Monica Viken Handelshøyskolen BI Dette er siste forfatterversjon av artikkelen etter fagfellevurdering, før publisering i JFT: Tidskrift utgiven av Juridiska Föreningen i Finland, 152(2016)3: 338-365 Tidsskriftets forlag, Juridiska Föreningen i Finland, tillater at siste forfatterversjon legges i åpent publiseringsarkiv ved den institusjon forfatteren tilhører. http://jff.fi/ 1 Franchising in Norway – Balancing Complexity in a Contractual Relationship1 Associate Professor Ph.D Monica Viken 1. Introduction 1.1 Background and context The first known organized chain in Norway operating as a franchise is said to be a textile wholesale chain, established in 1966.2 The term “franchise” was not used, but the system matched the description of a franchise system. Franchising can be described as a commercial development strategy based on an interdependent partnership between independent commercial entities: the franchisor and franchisees.3 This partnership is typically based on the transfer of a package of intellectual property rights relating to trademarks, trade names, shop signs, utility models, designs, copyrights, know-how or patents, to be exploited for the resale of goods or the provision of services to end users.4 The number of franchise systems, as organisational forms, increased in Norway during the 1970´s, with 183 systems operating as franchises by 1998.5 The number is still increasing, with an estimated 242 franchise systems in 2004 and 300 systems in 2016.6 Within the retail industry one third of local units are owned or hired by a franchisee.7 As a result of this growth, 1 The author wishes to thank Petra Sund-Norrgård, Stojan Arnerstål and René Franz Henschel for their valuable feedback and comments.
    [Show full text]
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • Annual Report
    2011 annual report 2011 Contents Foreword 3 Organization and Staffing 4-5 Deprivation of Position by Court Judgment 6-7 Documenting Decisions in Criminal Cases 8-9 Police Corruption in Norway 10-11 The Conduct of Police Employees 12-13 The Use of Police Signature in Private Contexts 14-15 Incidents during Detention 16-17 Statistics 18-21 Decisions to Prosecute in 2011 22-25 Emergency Turn-Outs in 2011 26-27 Administrative Assessments in 2011 28-31 Court cases in 2011 32-35 Meetings and Lectures in 2011 36-37 The Norwegian Bureau for the Investigation of Police Affairs 38 Articles from Previous Annual Reports 39 annual report Copy Print Photo / Norwegian Bureau for the / PJ-trykk, Oslo / Frank Holm, Alelier Klingwall Investigation of Police Affairs / Cornelius Poppe, Berit Roald, ScanpiX Illustrations / Politiforum Design / layout / Harald Nygård / Getty Images / Newmarketing AS / Geir Hansen Foreword The purpose of the Annual Reports from the Bureau is, in addition to presenting statistical data, to point to opportunities for learning through experience. This year’s report focuses, among other things, on police detention. he Bureau has forwarded 220 cases that decisions regarding measures taken dur- the Bureau was maintained by the Director of to administrative assessment since its ing detention are not sufficiently documented. Public Prosecution. Testablishment on 1 January 2005. Typi- cally these cases have not resulted in punitive Despite the fact that the number of cases is One of the objectives of creating of the Bureau reactions, but the investigation has revealed a relatively small compared to the number of was to strengthen the public’s confidence in need for an improvement of routines.
    [Show full text]
  • Anleggskonsesjon
    Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5.
    [Show full text]
  • Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1
    Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1. May Elin Stava, Lyngdal (5) 344, 2. Trygve Carlsen Kjørslevik, Farsund (4) 342, 3. Steinar Skoland, Lyngdal (5) 342, 4. Oddvar Kvåle, Holum (5) 342, 5. Kenneth Stubstad, Mandal (5) 342 Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 V55: 1. Harald Jensen, Lyngdal 344, 2. Øyvind Lilledrange, Flikka 344, 3. Asbjørn Dale, Heddeland og Breland 339 Rekrutt: 1. Iselin Sådland Jensen, Lyngdal 344, 2. Johanna Spilde, Lyngdal 344, 3. Inga Lill Rossevatn, Øvre Eiken 337 Eldre rekrutt: 1. Ole Nicolai Jåtun, Greipstad 349, 2. Håkon Sørli, Greipstad 349, 3. Martin Landås, Øvrebø 345 Junior: 1. Aleksander Taanevig, Farsund 348, 2. Vegard Blien Sjøveian, Flikka 347, 3. Kristoffer Birkeland, Øvre Eiken 345 V65: 1. Tolleif Netland, Kvinesdal 348, 2. Rolf Gabrielsen, Farsund 348, 3. Georg Homme, Øvrebø 344 V73: 1. Torjus Ågedal, Grindølen 349, 2. Aslak Wigemyr, Heddeland og Breland 242 Hovedskyting: Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 Klasse 3: 1. Torgeri Jåtun, Greipstad 234, 2. Fred Erik Berge, Laudal 232, 3. Øyvind Orthe, Øvre Eiken 231, 4. Kjell Salve Moi, Evje og Hornnes 227, 5. Bjørn Mølland, Greipstad 226, 6. Per A Pedersen, Kristiansand 226, 7. Anders Hommen, Greipstad 224, 8. Dagfinn Vemmelvik, Greipstad 213, 9. Øystein Solås, Heddeland og Breland 210, 10. Kjell Torsvik, Kristiansand 205, 11.
    [Show full text]
  • Side 1 Av 3 REFERAT MØTE I RÅDMANNSUTVALGET 03.06.20
    2017/110-42 Rita Hansen 08.05.20 [email protected] REFERAT MØTE I RÅDMANNSUTVALGET 03.06.20 Møtestad: Bygland kommunehus Møtetidspunkt: 6. juni kl 0900 - 1400 Desse møtte: Anne Sofie Hornnes, Aasmund Lauvdal, Aud Sunniva Fuhr, Sten Albert Reisænen, Astrid Marie Engeli, Karina Sloth Grinland og Rita Hansen I tillegg deltok Hilde Lona, Agder fylkeskommune, via teams til sak 3, fra kl 0930. Sak Merknad Ansvar/frist 1 - Referat fra forrige møte godkjent. 2 – Leder av rådmannsutvalget, Aud Sunniva Fuhr Fra møte i kommunedirektørutvalget Agder (tidligere RMU Agder): Lærlingsituasjonen: Fylkeskommunen vil sende ut forespørsel til kommunene og oppfordrer kommunene til å ta inn lærlinger. Ett digitalt Agder var også tema på møtet. Ulike samarbeidsmodeller skissert, og vil bli presentert på kommuneforumsmøte i august. Viktig å drøfte aktuelle saker i rådmannsutvalget i forkant av møtene i kommunedirektørutvalget. 3 – Regionrådet v/Rita Hansen Styre og representantskapsmøter via teams 15. juni. Ordinære fysiske styremøter over sommeren. I kommende styremøte vil det bli orienteringer om MARA-prosjektet og Visit Setesdal. I representantskapet vil det bli orientering om forprosjekt UNESCO Setesdal. Pågående strategiprosess: gjennomgang i rådmannsutvalget med prosessveileder 17. juni. side 1 av 3 Eierskapsmeldinger. Iveland skal behandle eierskapsmelding 11. juni, fint om alle deler det de har på teamsområdet vårt. 4 – Orientering om status re-etablering av regional samhandlingsstruktur v/Hilde Lona, Agder fylkeskommune Hilde Lona, Agder fylkeskommune, orienterer om status i arbeidet Se vedlegg med reetablering av regionale samhandlingsstrukturer. 5 - Diskusjon og drøfting samhandlingsstruktur. Temaet blir sak på kommunedirektørforum i august. Rådmannsutvalget bør drøfte temaet i forkant. 6- Digitaliseringsprosjektet. Drøfte veien videre for prosjektet.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Costa Deliziosa Italy, Greece, Croatia 10 July, Venice
    Costa Deliziosa Italy, Greece, Croatia 10 July, Venice ITINERARY DATE PORT ARRIVAL DEPARTURE 07/10 Venice - 1700 07/11 Bari 1400 2000 07/12 Corfu 0900 1400 07/13 Mykonos 1500 2300 07/14 Santorini 0730 1430 07/15 ...CRUISING... - - 07/16 Dubrovnik 0800 1300 07/17 Venice 0900 - AVAILABLE EXCURSIONS Bari - 7/11/2016 00HZ A RELAXING DAY AT THE COCO BEACH CLUB IN POLIGNANO A MARE 0116 THE *SASSI DI MATERA* 0121 OLD BARI AND THE NEW CITY: TWO FACES OF THE SAME CITY 0122 THE *TRULLI* OF ALBEROBELLO 0125 BARI BY BIKE 0126 *CASTEL DEL MONTE* AND THE BASILICA OF ST. NICHOLAS 016I ALBEROBELLO - TAPSY TOUR FOR FAMILIES Corfu - 7/12/2016 0801 VISIT TO SISSI'S PALACE AND THE CITY OF CORFU 0802 DISCOVERING PALEOKASTRITSA AND THE CITY OF CORFU 0805 JEEP ADVENTURE: INLAND CORFU AND RELAXING ON THE BEACH 0816 DISCOVER THE CITY OF CORFU AND THE MAGNIFICENT CAVES OF PALEOKASTRITSA 0817 RELAXING ON BARBATI BEACH 0834 THE WONDERS OF THE CITY OF CORFU AND THE NATURAL BEAUTY OF PALEOKASTRITSA Mykonos - 7/13/2016 0865 SIGHTS AND FLAVOURS OF MYKONOS 0866 THE ENCHANTING ISLAND OF DELO 0868 EXPLORING MYKONOS BY JEEP 015W KALAFATI BEACH 00FM RELAXATION ON PLATYS GIALOS BEACH AND THE ENCHANTING TOWN OF MYKONOS 00VD EXPERIENCE - A WALK IN THE HEART OF MYKONOS 1926 EXPLORING MYKONOS BY JEEP AND RELAXING ON THE BEACH 1927 SUNBATHING ON PARADISE BEACH (afternoon) Santorini - 7/14/2016 1914 THE BEST OF SANTORINI 1958 AKROTIRI AND SANTORINI'S PANORAMA 00TK EXPERIENCE: THE WONDERS, FLAVOURS AND TRADITIONS OF SANTORINI 0922 A POSTCARD FROM OIA Costa Deliziosa - Italy, Greece,
    [Show full text]