DOCSLIB.ORG

Anleggskonsesjon

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5. Falconbridge transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3402) Ett 66 kV bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 6. Finså transformatorstasjon, Sirdal kommune (3585) En transformator med ytelse 20 MVA og omsetning 66/22 kV 66 kV koblingsanlegg med to bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 7. Frikstad transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3544) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110 (132)/22 kV En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kV 132 kV utendørs koblingsanlegg med tre bryterfelt (driftes på 110 kV) Side 3 Nødvendig høyspenningsanlegg 8. Gartnerløkka transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3556) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV koblingsanlegg med 5 bryterfelt (drives på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 9. Hallandsbru transformatorstasjon, Vennesla kommune (3409) En transformator med ytelse 31 MVA og omsetning 110/60 kV En transformator med ytelse 55 MVA og omsetning 110/60 kV 132 kV koblingsanlegg med sju bryterfelt (driftes på 110 kV) 66 kV koblingsanlegg med fem bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 10. Halshaug transformatorstasjon, Mandal kommune (3572) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 110/22 kV 110 kV koblingsanlegg med fem bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 11. Hannevika transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3557) En transformator med ytelse 12 MVA og omsetning 50/11 kV En transformator med ytelse 30 MVA og omsetning 50/11 kV En transformator med ytelse 120 MVA og omsetning 132/50 kV Innendørs 132 kV koblingsanlegg (GIS-anlegg) med to bryterfelt 66 kV koblingsanlegg med åtte bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 12. Havik transformatorstasjon, Farsund kommune (3576) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110/22 kV 110 kV koblingsanlegg med tre bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 13. Hunsfoss transformatorstasjon, Vennesla kommune (3549) En transformator med ytelse 20 MVA og omsetning 66/5 kV 66 kV koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 14. Kjos transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3559) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV koblingsanlegg med fire bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg Side 4 15. Krossen transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3553) En transformator med ytelse 120 MVA og omsetning 132/50 kV En transformator med ytelse 100 MVA og omsetning 132/50 kV En transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 132/11 kV To transformatorer hver med ytelse 12 MVA og omsetning 50/11 kV 132 kV koblingsanlegg med sju bryterfelt 66 kV koblingsanlegg med tolv bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 16. Krøgenes transformatorstasjon, Arendal kommune (3518) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 60/23 kV 66 kV koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspennings apparatanlegg 17. Lumber transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3558) En transformator med ytelse 12 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV koblingsanlegg med tre bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 18. Lund transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3554) To transformatorer hver med ytelse 40 MVA og omsetning 132/11 kV 132 kV koblingsanlegg med fire bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 19. Lyngdal transformatorstasjon, Lyngdal kommune (3575) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110 (132)/22 kV En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110/22 kV 132 kV koblingsanlegg med seks bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 20. Mikkelsmyr transformatorstasjon, Mandal kommune (3571) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110/22 kV 132 kV koblingsanlegg med tre bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 21. Torbjørnsbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3519) Fire transformatorer hver med ytelse 12 MVA og omsetning 66/11 kV Innendørs 60 kV koblingsanlegg (GIS anlegg) med fem bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 22. Vallemoen transformatorstasjon, Lindesnes kommune (3573) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110/22 kV 132 kV koblingsanlegg med fire bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg Side 5 23. Vanse transformatorstasjon, Farsund kommune (3577) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110/22 kV 132 kV koblingsanlegg med fire bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 24. Vennesla transformatorstasjon, Vennesla kommune (3547) En transformator med ytelse 16 MVA og omsetning 66/22 kV En transformator med ytelse 15 MVA og omsetning 66/22 kV 66 kV koblingsanlegg med fire bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 25. Vindholmen transformatorstasjon, Arendal kommune (3529) En transformator med ytelse 5 MVA og omsetning 60/10 kV 66 kV koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 26. Ålefjær transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3546) En transformator med ytelse 50 MVA og omsetning 132/110 kV En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 110 (132)/22 kV 132 kV koblingsanlegg med fem bryterfelt (fire felt driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg Nettstasjoner i Nissedal kommune 27. Høgefoss lager En transformator med ytelse 0,315 MVA og omsetning 22/0,24 kV 28. Berlifoss En transformator med ytelse 0,2 MVA og omsetning 22/0,24 kV 29. Haugsjå En transformator med ytelse 0,05 MVA og omsetning 22/0,23 kV 30. Eikholm En transformator med ytelse 0,1 MVA og omsetning 22/0,24 kV 31. Espestøyl En transformator med ytelse 0,05 MVA og omsetning 22/0,23 kV 32. Dynjan inntak En transformator med ytelse 0,05 MVA og omsetning 22/0,23 kV Side 6 33. Dynjan dam En transformator med ytelse 0,05 MVA og omsetning 22/0,24 kV 34. Brekka En transformator med ytelse 0,1 MVA og omsetning 22/0,23 kV 35. Høgefoss boliger En transformator med ytelse 0,1 MVA og omsetning 22/0,24 kV 36. Sanderhylen En transformator med ytelse 0,1 MVA og omsetning 22/0,24 kV 37. Berlifoss ned En transformator med ytelse 0,05 MVA og omsetning 1/0,24 kV Kraftledninger 38. 132 kV Krossen - Hannevika, Kristiansand kommune (3321) En ca. 2,8 km lang jordkabel fra Krossen til Hannevika med nominell spenning 132 kV og minimum strømføringsevne tilsvarende TSLF 1×3×1 1200 mm2 Al. 39. 132 kV Falconbridge (Glencore) - Gartnerløkka, Kristiansand kommune (3322) En ca.1,7 km lang jordkabel fra Falconbridge (Glencore) til Gartnerløkka med nominell spenning 132 kV og minimum strømføringsevne tilsvarende TSLF 1×3×1 1200 mm2 Al. Driftes inntil videre med spenning 50 kV. 40. 132 kV Jovann (endemast) – Barbu, Arendal kommune (3211) En ca. 2 km lang jordkabel fra endemast ved sørenden av Jovann til Barbu transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kV og minimum strømføringsevne tilsvarende TSLE 1×3×1 630 mm2 Al. 41. 132 kV Øye – Tinfos AS smelteverk, Kvinesdal kommune (3102) En ca. 0,2 km lang luftledning fra Øye transformatorstasjon til Tinfos AS smelteverk med nominell spenning 110 kV og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1×3×1 FeAl 185. 42. 132 kV Øye – Lyngdal, Kvinesdal og Lyngdal kommuner (3103) En ca. 19 km lang kraftledning fra Øye transformatorstasjon til Lyngdal transformatorstasjon, med nominell spenning 110 kV, bestående av: Side 7 En ca. 0,5 km lang jordkabel med nominell spenning 132 kV (driftes på 110 kV) fra Øye transformatorstasjon til kabelendemast ved elva Kvina, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende TXSP 1×3×1 1200 mm2 Al. En ca. 18,5 km lang luftledning fra kabelendemast ved Kvina til Lyngdal transformatorstasjon, med tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende 1×3×1 FeAl 185. 43. 132 kV Øye – Lista vindpark,
Recommended publications
  • Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1

    Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1

    Laudalstevne 2009, Laudal SKL, 05-06.06.2009: Mesterskap: Klasse 3-5: 1. May Elin Stava, Lyngdal (5) 344, 2. Trygve Carlsen Kjørslevik, Farsund (4) 342, 3. Steinar Skoland, Lyngdal (5) 342, 4. Oddvar Kvåle, Holum (5) 342, 5. Kenneth Stubstad, Mandal (5) 342 Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 V55: 1. Harald Jensen, Lyngdal 344, 2. Øyvind Lilledrange, Flikka 344, 3. Asbjørn Dale, Heddeland og Breland 339 Rekrutt: 1. Iselin Sådland Jensen, Lyngdal 344, 2. Johanna Spilde, Lyngdal 344, 3. Inga Lill Rossevatn, Øvre Eiken 337 Eldre rekrutt: 1. Ole Nicolai Jåtun, Greipstad 349, 2. Håkon Sørli, Greipstad 349, 3. Martin Landås, Øvrebø 345 Junior: 1. Aleksander Taanevig, Farsund 348, 2. Vegard Blien Sjøveian, Flikka 347, 3. Kristoffer Birkeland, Øvre Eiken 345 V65: 1. Tolleif Netland, Kvinesdal 348, 2. Rolf Gabrielsen, Farsund 348, 3. Georg Homme, Øvrebø 344 V73: 1. Torjus Ågedal, Grindølen 349, 2. Aslak Wigemyr, Heddeland og Breland 242 Hovedskyting: Klasse 1: 1. Geir Sjøveian, Flikka 240, 2. Svein Storebaug, Laudal 237 Klasse 2: 1. Sven Helge Langeland, Øvrebø 226, 2. Audun Rossevatn, Øvre Eiken 199 Klasse 3: 1. Torgeri Jåtun, Greipstad 234, 2. Fred Erik Berge, Laudal 232, 3. Øyvind Orthe, Øvre Eiken 231, 4. Kjell Salve Moi, Evje og Hornnes 227, 5. Bjørn Mølland, Greipstad 226, 6. Per A Pedersen, Kristiansand 226, 7. Anders Hommen, Greipstad 224, 8. Dagfinn Vemmelvik, Greipstad 213, 9. Øystein Solås, Heddeland og Breland 210, 10. Kjell Torsvik, Kristiansand 205, 11.
  • Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet

    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet

    Folketeljing 1900 for 0936 Hornnes Digitalarkivet 25.09.2014 Utskrift frå Digitalarkivet, Arkivverket si teneste for publisering av kjelder på internett: http://digitalarkivet.no Digitalarkivet - Arkivverket Innhald Løpande liste .................................. 9 Førenamnsregister ........................ 51 Etternamnsregister ........................ 63 Fødestadregister ............................ 75 Bustadregister ............................... 87 4 Folketeljingar i Noreg Det er halde folketeljingar i Noreg i 1769, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1870 (i nokre byar), 1875, 1885 (i byane), 1891, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1970, 1980, 1990 og 2001. Av teljingane før 1865 er berre ho frå 1801 nominativ, dvs. ho listar enkeltpersonar ved namn. Teljingane i 1769 og 1815-55 er numeriske, men med namnelistar i grunnlagsmateriale for nokre prestegjeld. Statistikklova i 1907 la sterke restriksjonar på bruken av nyare teljingar. Etter lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikklova) frå 1989 skal desse teljingane ikkje frigjevast før etter 100 år. 1910-teljinga blei difor frigjeven 1. desember 2010. Folketeljingane er avleverte til Arkivverket. Riksarkivet har originalane frå teljingane i 1769, 1801, 1815-1865, 1870, 1891, 1910, 1930, 1950, 1970 og 1980, mens statsarkiva har originalane til teljingane i 1875, 1885, 1900, 1920, 1946 og 1960 for sine distrikt. Folketeljinga 3. desember 1900 Ved kgl. res. 8. august 1900 blei det bestemt å halde ei "almindelig Folketælling" som skulle gje ei detaljert oversikt over befolkninga i Noreg natta mellom 2. og 3. desember 1900. På kvar bustad skulle alle personar til stades førast i teljingslista, med særskild markering ("mt") av dei som var mellombels til stades (på besøk osb.) på teljingstidspunktet. I tillegg skulle alle faste bebuarar som var fråverande (på reise, til sjøs osb.) frå bustaden på teljingstidspunktet, også førast i lista, men merkast som fråverande ("f").
  • Alt På Ett Brett Nye Drangsvann Boligområde I Randesund Forener by Og Land Og Byr På Et Alfabet Av Muligheter

    Alt På Ett Brett Nye Drangsvann Boligområde I Randesund Forener by Og Land Og Byr På Et Alfabet Av Muligheter

    12 UTVIKLERNE 16 EN MODERNE LANDSBY 18 MILJØVENNLIG DESIGN Stordalen og Buchardt vil bygge Aktivitet og fellesskap ligger til grunn På Drangsvann ønsker vi en helhetlig Norges beste nabolag for utformingen av Drangsvann og miljøvennlig utforming av boligene Alt på ett brett Nye Drangsvann boligområde i Randesund forener by og land og byr på et alfabet av muligheter. for paddleboardP Foto: Erik Ruud Foto: Et alfabet av muligheter Odderøya Kvadraturen Varoddbrua Småbåthavn RIL og Skole, barnehage, helsestasjon, politi Sukkevannshallene Kristiansand Golfklubb Rona senter, Sukkevannet Meny, apotek, frisør, tannlege, helsestudio Sukkevannslia – Drangsvanns første boligfelt Drangsvann Nedre Timenes naturreservat Velkommen til Drangsvann Utbyggingen av et nytt boligområde på Drangsvann i Randesund, er i gang. Her skal 2000 boliger bygges og 6000 mennesker få et nytt hjem. Drangsvann blir en videreutvikling av bydelen Randesund, som ligger tett på skog, vann, skjærgård og urørt natur. Samtidig er veien kort til butikker, skoler, fritidstilbud og den pulserende byen. 2 Et alfabet av muligheter 3 KJEVIK OSLO > DYREPARKEN SØRLANDSPARKEN E18 Alle boliger kommer nær urørt Rona småbåthavn natur og urbane tilbud Sørlandsparken Det grønne feltet viser bevarte og tilrettelagte grøntområder. De lysegrønne områdene på kartet viser boligfeltene. På skra- Uansett hvor du bor på Drangsvann, vil du ha urørt natur og verte felt er det planlagt bygg til glede for alle; to nye skoler, Meny Rona muligheter for friluftsliv og rekreasjon rett utenfor stuedøra. barnehager og dagligvarebutikk som vil supplere det gode utval- Kvadraturen get som allerede er i området. Galleri, nisjebutikker, sportskafé, menighetshus og flerbrukshus er under planlegging. Nedre Timenes naturreservat Et alfabet av muligheter.
  • Mandalsvassdraget

    Mandalsvassdraget

    MANDALSVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.3 Kalking i 2006 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder Vassdragsnr: 022 v/miljøvernavdelingen: Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 837 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne NK3 overføringer, spesielt i øvre del. Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer v/Håverstad 2617 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s NK3 Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer v/Smeland 1171 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms NK3 Bjelland (figur 1.1) Sidevassdrag: Doserer v/Egså 123 tonn NK3 Doserer v/Bjørndalen 1049 tonn NK3 1.2 Avsyringsstrategi Doserer Hesså 14 tonn NK3 Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 35 tonn var en av landets beste, er i dag NK3 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har Doserer Høye (Høyeåna) 422 tonn så langt overlevd, men tettheten av NK3 ungfisk er lav og mye av reproduk- SUM kalksteinsmel: 6269 tonn sjonen skjer i sidebekkene. NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) (Larsen og Haraldstad 1994). Doserer Logåna 110 tonn Tiltaksplan: Larsen og Haraldstad (1994). Silikatlut (SiO2) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de Det ble benyttet ca. 10% mer kalk ved dosererne i 2006 enn i fleste andre forsuringsfølsomme 2005. Men ettersom det i 2006 var nesten 30% mer nedbør enn vannorganismer. forrige år og betydelig høyere vannføring, forventes ikke at en Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15. februar til økning i kalkmengder vil føre til tilsvarende økning i konsentra- 14.
  • Geological Map of the Western Sørland

    Geological Map of the Western Sørland

    NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. rec. Nov. 1944. GEOLOGICAL MAP OF THE WESTERN SØRLAND BY ToM. F. W. BARTH With l geo!. map, 2 plates, and 7 figures in the text. The area covered by the map is limited to the north by 58° 40' N latitude, in the east by longitude 8° l O' E Greenwich. In south and west it is bounded by the North Sea. The area corresponds to the western part of the region which in Norway is known as the ''Sørland". The pubHshed data that have 'been incorporated in the present map have been taken from the following sources: l) Tlh. Kjerulf og T. Dahl!: Geologisk Kart over Det Sønden­ fjeldske Norge, 1858-1865. This is merely a reconnaissance map in the scale l: 400 000 on which rather few details are shown. 2) C. F. Kolderup: Die Labradorfelse des westlichen Norwegens I-. Bergens Museums Aarbog 1896, No. 5; 3): Fjeldbygningen inden rektangel­ kartet Egersunds omraade -. Norges Geo!. Undersøk. No. 71, 1914; 4): The anorthosites of Westen Norway-. Rep't. 16. Internat. Geo l. Congress, Washington 1933, p. 289. In these papers Kolderup has published some field observations on the anorthosite-charnockite petrographic province in the west. But detailed mapping is given only in No. 3 dealing wirh the extreme western parts (country around Egersund). 5) Arne Bugge: Trekk av Sørlandets geomorfologi -. Norsk Geogr. Tidsskr. 7, 98, 1939. This survey stops at the extreme eastern end of the present map; same features of the country around KrisHansand is shown. Special geological and mineralogical details have been collected from the following pa pers: 6) Olaf Holtedahl: The submarine relief off the Norwegian coast --.
  • Visitasforedrag Bjelland, Laudal, Oyslebo Og

    Visitasforedrag Bjelland, Laudal, Oyslebo Og

    1 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop VISITASFOREDRAG BJELLAND-, LAUDAL-, ØYSLEBØ- OG ÅSERAL SOKN 7.-12. MAI 2014. INNLEDNING Kjære menigheter i Bjelland-, Laudal-, Øyslebø- og Åseral sokn. Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus Jeg starter med å takke. Det er jo ikke lenge siden jeg var på besøk hos dere som prost. Derfor var dere ikke ukjente for meg da vi startet forberedelsene til visitasen. Men visitas er likevel noe annet. Den gir et dypere og bredere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Takk for at dere ærlig har delt med meg gleder og vanskeligheter. Forrige visitas var i Åseral i 2004 og i Bjelland, Laudal og Øyslebø i 2003. Siden den gang har kirken fått nytt visitasreglement som blant annet slår visitasenhetene sammen til større enheter, og som sier at biskopen mer skal høre de lokalt ansatte enn å preke selv. Jeg ser at det er forskjell mellom de forskjellige soknene, men også mye likt. Overalt har jeg møtt menigheter som tro mot kallet fra Gud og med kjærlighet til menneskene rundt seg, bygger menighet. Min bønn er at visitasen blir til inspirasjon i deres videre arbeid. FORBEREDELSE En visitas er ikke bare det som skjer disse dagene. I forkant skriver sokneprest sammen med råd og kirkeverge en visitasmelding. En slik melding er en beskrivelse og en vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese disse meldingene.
  • Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen

    Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen

    Om kirkesagn og ødekirker Muntlig tradisjon og stedsnavn som kilder for kirkeforskningen Av Jan Brendalsmo og Frans-Arne Stylegar 1. Ødekirker og kirkesagn til gården B, som i dag er kirkested. I et par tilfeller »Thessa jorder lago till Selnes kirkia j Hempne som blir den endelige lokaliteten bestemt ved at man no er nider fallen«. Dette er overskriften for en liten bandt en stokk til en unghest, og der den stoppet ble innførsel i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430- kirken bygd. Det finnes også eksempler der en storm tallet, hvor det listes opp en rekke gårder og gård- drev tømmeret til en gitt lokalitet og således avgjor- parter som lå til St. Olav, dvs. domkirkens mensa.1 de kirkens plassering. Denne siste varianten er rim- Var det ikke for denne innførselen kunne vi ikke ligvis knyttet til kirker ved sjøen. Innenfor gruppe to, være sikre – i Weibulliansk mening – på at det en- kirker med flyttingssagn, finnes det interessant nok gang hadde stått kirke på gården Selnes i Sør-Trøn- 12 eksempler hvor det gjennom skriftlige og/eller delag. Det finnes ikke andre skriftlige kilder hvor arkeologiske kilder kan belegges at det faktisk har denne kirken er nevnt, ei heller er det funnet skje- stått kirke på det stedet som i sagnet blir utpekt som letter eller kister ved grøfting eller annet gårdsar- opprinnelig byggeplass. (fig. 2 viser et eksempel, beid på stedet. Det finnes kun en tradisjon på går- bygda Ørlandet i Sør-Trøndelag med åtte kirker i den om at det skal ha stått kirke der, samt lokalitets- middelalderen, to av dem med flyttingssagn).3 navnene Kjerkevollen og Presthusvika.
  • 202 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    202 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    202 buss rutetabell & linjekart 202 Mandal-Marnardal-Bjelland Vis I Nettsidemodus 202 buss Linjen Mandal-Marnardal-Bjelland har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Bjelland 14:10 - 14:55 2 Finsland 14:10 3 Holum 13:00 4 Holum - Laudal 09:05 5 Holum - Øyslebø 15:05 6 Mandal 06:25 - 15:20 7 Marnardal St. - Bjelland 06:35 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 202 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 202 buss ankommer. Retning: Bjelland 202 buss Rutetabell 64 stopp Bjelland Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:10 - 14:55 tirsdag 14:10 - 14:55 Mandal Sentrum Marnaveien 35, Mandal onsdag 14:10 - 14:55 Gustav Vigelands Vei torsdag 14:10 - 14:55 Lord Salvesens gate 3, Mandal fredag 14:10 - 14:55 Blomdalen Skole/Mandal Vgs. lørdag Opererer Ikke Kallhammerveien 2, Mandal søndag Opererer Ikke Bryggegata Elvepromenaden, Mandal Bryggegata/Sentrum Bryggegata 40, Mandal 202 buss Info Retning: Bjelland Malmø Stopp: 64 Møllegata 11, Mandal Reisevarighet: 92 min Linjeoppsummering: Mandal Sentrum, Gustav Skinsnes Vigelands Vei, Blomdalen Skole/Mandal Vgs., Øksa 18, Mandal Bryggegata, Bryggegata/Sentrum, Malmø, Skinsnes, Orelunden, Kasperboden, Marnarkrysset, Kanten, Orelunden Sandnes, Greipsland, Vatnedal, Stusvik, Lindland, Søren Jaabæks Vei 60, Mandal Ytre Møll, Midtre Møll, Nedre Møll, Møll, Øvre Møll, Møll Bru, Røyseland Kryss, Nøding, Bringsdal, Nedre Kasperboden Bringsdal, Stoveland, Stoveland Kryss, Hauge, Skaue, Skaue Nord, Øyslebø Syd, Øyslebø, Øyslebø Nord, Marnarkrysset Sagbekken, Heddeland, Heddelandsmoen,
  • Mandalsvassdraget

    Mandalsvassdraget

    Mandalsvassdraget Koordinator: Ø. Kaste, NIVA 1 Innledning 1.3 Forbruk av avsyringsmiddel i 2005 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder 1.1 Områdebeskrivelse v/miljøvernavdelingen: Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 812 tonn Vassdragsnr: 022 Doserer v/Håverstad 2575 tonn Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Doserer v/Smeland 1024 tonn Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Sidevassdrag: Doserer v/Egså 106 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne Doserer v/Bjørndalen 883 tonn overføringer, spesielt i øvre del. Doserer Hesså 42 tonn Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer Logåna 54 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 69 tonn Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer Høyeåna (v. utløp) 174 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms Bjelland (Figur 1.1) SUM: 5739 tonn Type avsyringsmiddel: 1.2 Avsyringsstrategi Logåna: Silikatlut (SiO2) Øvrige doserere: NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere var en av landets beste, er i dag I tillegg ble det spredd 112 tonn kalksteinsmel (SK3) i 13 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har innsjøer i nedbørfeltet i 2005. så langt overlevd, men tettheten av ungfisk er lav og mye av repro- duksjonen skjer i sidebekkene (Larsen og Haraldstad 1994). Tiltakssplan: Larsen og Haraldstad (1994). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/5: pH 6,2, 1/6-14/2: pH 6,0. Avsyringssstrategi: Vassdraget avsyres ved hjelp av tre store doserere plassert i hovedelva og 6 mindre doserere plassert i sure sidevassdrag.
  • 58 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    58 Buss Rutetabell & Linjerutekart

    58 buss rutetabell & linjekart 58 Rona-Ytre Randesund-Dvergsnes Vis I Nettsidemodus 58 buss Linjen Rona-Ytre Randesund-Dvergsnes har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Holte Skole 14:10 2 Kringsjå Skole 08:13 3 Ytre Randesund 07:25 - 15:50 4 Ytre Randesund 07:00 - 14:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 58 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 58 buss ankommer. Retning: Holte Skole 58 buss Rutetabell 13 stopp Holte Skole Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 14:10 tirsdag 14:10 Rosshaven onsdag 12:55 - 14:05 Hoksvannet Kongshavnveien 155, Norway torsdag 12:55 - 14:10 Kongsåsen fredag 12:55 - 14:10 lørdag Opererer Ikke Kongshavn Kystveien 492, Norway søndag Opererer Ikke Kirkevik Kystveien 482, Norway Sjøaspirantskolen 58 buss Info Kystveien 302, Norway Retning: Holte Skole Stopp: 13 Vrånes Reisevarighet: 10 min Linjeoppsummering: Rosshaven, Hoksvannet, Tømmerstø Kongsåsen, Kongshavn, Kirkevik, Sjøaspirantskolen, Tømmerstøveien 7, Norway Vrånes, Tømmerstø, Tverrdalen, Rabbersvik, Fidjeåsen, Holte Skole, Holte Snuplass Tverrdalen Kystveien 178, Norway Rabbersvik Kystveien 125, Norway Fidjeåsen Tømmeråsen 1B, Norway Holte Skole Bordalssløyfen 36, Norway Holte Snuplass Bordalen 7B, Norway Retning: Kringsjå Skole 58 buss Rutetabell 13 stopp Kringsjå Skole Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 08:13 tirsdag 08:13 Holte Snuplass Bordalen 7B, Norway onsdag 08:13 Holte Skole torsdag 08:13 Bordalssløyfen 8, Norway fredag 08:13 Fidjeåsen lørdag Opererer Ikke Fidjeåsen 9, Norway søndag Opererer Ikke Rabbersvik
  • Folke- Og Boligtelling 1. November 1970. 1027 Audnedal

    Folke- Og Boligtelling 1. November 1970. 1027 Audnedal

    SAISISKE KOMMUEEE OKE OG OIGEIG 1. NOVEMBER 1970 02 AUEA SEA:4.A SAISISK OSO hip* SAISISKE KOMMUEEE OKE OG OIGEIG . OEME 0 02 AUEA SAISISK SEAYA OSO 2 OO e øse saisikke uaei å guag a ogae i okeeige i 0, e uise i eseme i ee "okemege ee ae og ekeskaeig saus, . eseme 0". I seie Saisiske kommueee egge Saisisk Seayå am e ikigse esuae a oke og oigeig 0 o e eke kommue. eee i i ugi a mie a 2 i sise ae a . a kooe a eigsogaee ikke e aysue å kommueeee uaeies, e aee i isse eee oeøige. Eeige a o ee ae i i uise i 6 ee som ees å i ugi i 4. isse uikasoee i også ieoe aee me geogaiske oeige. I iegg i e aeee som i yk, i e i uaei aee me me eae saisikk. å guag a eigsesuaee i e iee i uaei e oseigska og ee søe sesiaaike. oesso asei Mykeos, Geogaisk Isiu, Uiesiee i Oso, a yåes kosue i aeie me kesieige. Saisisk Seayå, Oso, 2. mai 2 ee ako ee Eia ese • INNHOLD Side Prinsipper og def inisjoner 7 1. Omfanget av Folke- og boligtelling 1970 7 2. Definisjon av personkjennemerker 7 3. Definisjon av familie- og husholdningstype 10 4. Definisjon av hus og bolig og hus- og boligkjennemerker 11 5. Inndelingen i tellingskretser 13 6. Merknader til tabell 1 14 Tabeller 1 ▪ okemege e okeeigee 800 16 2 • Folkemengden etter kjønn og inntektstakernes viktigste kilde til livsopphold og næring •• 16 3 • Personer 16 år og over etter yrkesaktivitet, kjOnn og alder 16 4.
  • Curriculum Vitae Einar Leknes

    Curriculum Vitae Einar Leknes

    CV Einar Leknes March 2020 NORCE, Departement of Social Sciences Curriculum vitae Einar Leknes *ROLE IN THE PROJECT Project manager ☐ Project partner ☐ *PERSONAL INFORMATION *Family name, First name: Leknes, Einar *Date of birth: 22.11.1956 *Sex: Male *Nationality: Norwegian *EDUCATION PhD: Disputation date: 10.11.1999. Thesis: Management by objectives, rule compliance and negotiations Decision-theoretical perspectives on the public handling of the interests of the fisheries, the environment and regional authorities connected to the approval of plans for development and operation of petroleum fields and pipelines during the period 1985 – 1997. Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway 1975-1981 Master: Civil Engineer Institute for Urban and Regional Planning/ Norwegian University of Science and Technology, Norway *CURRENT AND PREVIOUS POSITIONS 2018 Research Leader; Research Group: Climate, Environment, Sustainability NORCE Norwegian Research Centre, Department of Social Sciences 2013-2018 Senior Vice President, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS): 2006-2013 Research Director, Several research groups, Department of Social Sciences International Research Institute of Stavanger (IRIS) 2000-2005 Head of Research, Department of Social Sciences RF Rogaland Research: 1997-2000 Staff Engineer, HSE, Environmental Impact Assessment, Statoil ASA 1990-1997 Senior Research Scientist, Department of Social Sciences RF Rogaland Research 1986-1990 Consultant,