Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

November 2009

Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Forord

Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess.

Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer.

Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette.

Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre. I Sirdal er det avholdt møter med grendekontaktene. I Kvinesdal har Fagråd for fisk vært det sentrale organet for å få frem erfaringer og innspill.

Prosessen er gjennomført av en styringsgruppe bestående av Thor Jørgen Tjørhom, ordfører Sirdal kommune, Odd Omland, ordfører Kvinesdal kommune, Jørgen Tjørhom, plan- og miljøkonsulent Sirdal kommune og Tor Arne Eiken, plan- og miljøetaten, Kvinesdal kommune. Jøren-Ola Ousdal, Karttjenester as, har vært innleid som konsulent i arbeidet og har ført dokumentet i pennen.

I løpet av vinter / vår 2009 er det avholdt møte med formannskapene i de to kommunene og det er avholdt et innledende dialogmøte med Sira-Kvina kraftselskap.

Reaksjonene etter regjeringens vedtak i Vinstra-saken i desember 2008 har vært sterke. Det er en klar oppfatning blant vannkraftkommunene om at vedtaket i denne saken i altfor stor grad tilgodeser produsentinteressene på bekostning av viktige miljø- og distriktshensyn. Det er viktig at vedtaket i Vinstra-saken ikke reduserer mulighetene for gode løsninger i andre saker og det må arbeides videre politisk for å klargjøre og forbedre rammene for behandlingen av de kommende revisjonssakene.

Forslag til retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraftverk kom i høringsversjon samtidig med at sluttstrek ble satt for arbeidet med dette dokumentet. Det legges til grunn at prosessen med revisjon av Sira-Kvina konsesjonen vil følge de retningslinjer som blir endelig vedtatt.

Det foreliggende dokumentet (”Kravdokumentet”) er en beskrivelse av de vesentligste ulemper som utbyggingen av Sira- og Kvinavassdragene har påført og påfører almenne interesser i området med tilhørende krav og forslag til avbøtende tiltak. I tillegg beskrives enkelte sentrale overordnede forhold som anses relevant for revisjonsspørsmålet. Dokumentets formål er å dokumentere og begrunne revisjonsbehovet og legge grunnlag for åpning av formell revisjonssak.

Tonstad / Liknes, november 2009

______Thor Jørgen Tjørhom Odd Omland Ordfører Sirdal kommune Ordfører Kvinesdal kommune

26112009 Side 2 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Sammendrag 1. Innledning Sira-Kvina utbyggingen Sira-Kvina kraftselskap fikk konsesjon for en samlet utbygging av Sira- og Kvinavassdragene i 1963. Selskapet er landets største kraftprodusent med en midlere årsproduksjon på 6 TWh, en installert effekt på 1 760 MW fordelt på 7 kraftstasjoner. Magasinkapasiteten er på 5600 GWh og nedslagsfeltet knyttet til utbyggingen er ca 2700 km2. Det ble investert ca 3,5 milliarder, tilsvarende ca 0,50 kr pr kWh i utbyggingsperioden. Selskapet eies i dag av Lyse Produksjon AS (41,1%), Statkraft (32,1%), Skagerak Kraft AS (14,6%) og Agder Energi Produksjon AS (12,2%). Utviklingen i de mest berørte kommuner, Sirdal og Kvinesdal Utviklingen i innbyggertall i Sirdal og Kvinesdal kommuner de siste 30 år, som da representerer perioden etter at det vesentligste av den direkte sysselsettingseffekten av kraftutbyggingen er ”tatt ut”, viser en vekst på hhv 4,3 og 2,2%. Dette representerer en vekst som er vesentlig dårligere enn gjennomsnittet for regionen, men samtidig bedre enn gjennomsnittet for denne type distriktskommuner. Både Sirdal og Kvinesdal har en god økonomi som har gjort det mulig å utvikle gode kommunale tjenestetilbud. I Kvinesdal ble Øye smelteverk etablert som en direkte følge av Sira- Kvina utbyggingen. I begge kommuner er reiseliv et viktig satsningsområde. Videreutvikling av infrastrukturtiltak for både innbyggernes og besøkendes mulighet for friluftsopplevelser i form av tilrettelegging og videreutvikling av fiskemuligheter, turløyper, skiløyper med mer forventes å ha økende fokus i begge kommuner i årene fremover. 2. Begrunnelser for revisjonsbehov. Overordnede forhold og argumenter I de snart 50-årene som har gått siden grunnlaget for 1963-konsesjonen ble lagt har det tilkommet betydelig ny kunnskap og det har skjedd viktige samfunnsmessige endringer. Økede ulemper ved endret kjøring av magasinene pga nye rammevilkår i energisektoren Den opprinnelige konsesjonen ble gitt i en tid da forhold som forsyningssikkerhet, industribygging og samfunnsansvar generelt var de grunnleggende forutsetninger og hensyn. Siden den tid er viktige rammevilkår i energisektoren endret med bl.a ny energilov, øket internasjonalisering og det nye fokuset på effektkjøring og regulerbar kraft. En konsekvens av de endrede rammevilkårene er bl.a. nye og større ulemper knyttet til manøvrering av reguleringsmagasinene og det er behov for en nærmere gjennomgang av dette. Nye nasjonale verneområder innenfor utbyggingsområdet Setesdal-Vesthei Ryfylkeheiane Landskapsvernområde ble opprettet i 2000. En betydelig del av dette ligger innenfor nedslagsfeltene som er berørt av Sira-Kvina utbyggingen. Frafjordheiane Landskapsvernområde ble opprettet i 2003. Også en del av dette ligger innenfor nedslagsfeltet som er berørt av Sira-Kvina utbyggingen. Etableringen av de to landskapsvernområdene er uttrykk for at disse områdene representerer nasjonale verdier. De deler av vassdragene som er berørt av utbyggingen (regulerte elver og magasiner, veier med mer) befinner seg i nær tilknytning til disse verneområdene. De aktuelle områdene har fått sin vernestatus etter at den opprinnelige konsesjonen ble gitt. Gjennom en prosess med revisjon av konsesjonsvilkårene vil en få avklart konkrete behov for justering av disse i forhold til de nasjonale målsetninger som ligger til grunn for etableringen av verneområdene og forvaltningen av randsonene omkring. Nasjonal og internasjonal forpliktelse for villreinen i Setesdal-Ryfylke Villreinområde Villreinen er en art som fra naturens side krever store arealer og det skjer årvisse vandringer mellom viktige funksjonsområder slik som vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder. Setesdal-Ryfylke Villreinområde er det nest største i landet og er leveområde for europas sørligste villreinbestand. Området er etablert som et av ni nasjonale villreinområder og har sammen med Hardangervidda og Nordfjella av den norske regjeringen også fått status som en av to europeiske villreinregioner. Villreinområdets nasjonale og internasjonale status innebærer at det skal legges særskilt vekt på å sikre at villreinens leveområder er store nok, av god nok kvalitet og at dyrene har tilstrekkelige vandringsmuligheter. Konsekvensene for villrein var lite fokusert og ble sterkt undervurdert i forarbeidene til Sira-Kvina konsesjonen. Nasjonale og internasjonale forpliktelser tilsier at det gjennom reviderte vilkår bør legges grunnlag for å kunne pålegge kraftselskapet øket ansvar for å bidra til å bedre livsvilkårene for villreinen i området. Nasjonale og internasjonale forpliktelser for laksebestanden i Kvina Kvina har en lakseførende strekning på til sammen ca 16km. Elva har tradisjonelt vært en av de beste lakseelvene på Sørlandet og laksefisket hadde i tidligere tider stor lokal betydning. Forsuringen førte til at den opprinnelige laksebestanden i Kvina gikk tapt. Sammen med effektene av reguleringen førte dette til at det i en lang periode var et begrenset lokalt engasjement i forhold til laks og laksefiske. Etter flere år med kalking er imidlertid en ny bestand nå under oppbygging og det er i dag et stort og bredt lokalt engasjement for å sikre grunnlaget for en fremtidig robust bestand. Norge har ratifisert flere konvensjoner som tillegger Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på våre laksebestander. I forarbeidene til konsesjonsbehandlingen var det ulike syn på hvilken konsekvens reguleringen ville få på laksefisket. Nyere undersøkelser konkluderer med at elvas produksjonsevne mht utvandringsklare lakseunger (smolt) er redusert med ca 20 000 pr år som følge av reguleringene. Dette tilsvarer i størrelsesorden en halvering i forhold til beregnet historisk produksjon. I overkant av 50% av tapet (ca 10 700 smolt) vurderes til å være knyttet til redusert vintervannføring. Gjennom reviderte vilkår bør det legges grunnlag for å kunne pålegges regulanten et øket ansvar for å bidra til å bedre produksjonsgrunnlaget og det langsiktige livsgrunnlaget for laksebestanden i Kvina. Øket fokus og vektlegging av miløhensyn generelt Miljøhensyn har i dag en helt annen fokus og tillegges generelt vesentlig større vekt enn på det tidspunkt konsesjonen til Sira-Kvina utbyggingen ble gitt. Viktige miljøhensyn og –ansvar er nedfelt i internasjonale avtaler som Norge er forpliktet i forhold til. Det foreligger i Norge også klare nasjonale mål for forvaltningen av naturmiljøet og dette er behandlet i flere stortingsmeldinger de senere år. 19. juni 2009 trådte den nye naturmangfoldloven i kraft. Denne representerer en betydelig styrking av ”rettstillingen” til natur- og miljøhensyn i forvaltningen.

26112009 Side 3 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

3. Begrunnelse for revisjonsbehov. Konkrete problembeskrivelser og krav. Etter at det ble kunngjort at en ville påbegynne arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkårene til Sira-Kvina utbyggingen er det kommet inn mange konkrete innspill med påpekning av problemstillinger og forslag til tiltak. Det er kun problemstillinger relatert til almenne interesser som kan tas opp. For flere av tiltaksforslagene er det også slik at disse kan tas opp i medhold av de eksisterende vilkårene. Flere problemstillinger / tiltak krever fremskaffelse av ytterligere kunnskap og for noen av tiltakene må en derfor komme tilbake til ytterligere konkretisering av kravene når forholdene er nærmere undersøkt / vurdert. Nedenfor følger en opplisting av de problemstillinger som er påpekt. Generelt - Øket vannstandsvariasjon i reguleringsmagasinene skaper nye ulemper: kraftselskapet må pålegges å gi en nærmere beskrivelse av planlagt kjøremønster, vilkårene for manøvrering må gjennomgås for det enkelte magasin og det må fastsettes nye vilkår for å avbøte de påviste ulemper, det må videre også foretas nye faglige vurderinger av isforholdene. - Kulturminner i reguleringssonen blir vasket ut og ødelagt: nye arkeologiske registreringer må gjennomføres - Generelt mangelfullt vedlikehold i tilknytning til diverse avbøtende tiltak: kraftselskapet må systematisk gå gjennom de objekter og tiltak de har ansvar for og sørge for at disse er i orden og tilstrekkelig vedlikeholdt - Behov for bedre vedlikehold av terskler: det må stilles strengere krav til vedlikehold og systematisk oppfølging av vedlikeholdsbehov for tersklene. - Problemer med stor garnslitasje med mer i regulerte vann: det bør foretas opprenskninger av røtter i reguleringssonen i regulerte vann - Manglende sikringstiltak: steder som representerer risiko for mennesker og dyr må sikres tilfredstillende - Risiko ved krysning av regulerte vann og vassdrag for etablerte og fremtidige nye skiløyper og turtraseer: regulanten må kunne pålegges å bidra til finansiering av tiltak for å sikre sikker krysning av regulerte deler av vassdraget i tilknytning til etablerte og nye skiløyper / turtraseer. Sira til Handeland / Ousdalsmagasinet - Følgende problemstillinger påpekes: Endret manøvrering og øket vannstandsvariasjon i Svartevassmagasinet / vansker i forbindelse med merking av kvistløype over Svartevassmagasinet / viktige trekkveier for villrein har falt vekk som følge av reguleringen av Svartevassmagasinet / øket vannstandsvariasjon i magasinene Valevatn og Gravatn / problemer med båtlagring og bruk av båt i Gravatn / problemer knyttet til trase for Forsbergløypa ved Valevatn- magasinet / adkomst til område nord for Valevatn / krysning og isveier / redusert fremkommelighet langs strendene både sommer og vinter i Valevatnmagasinet / vannslipp over Kilendammen og flomproblematikk nedenfor / tilgroing og grunning av Fidjelandsvatnet / usikker og farefull krysning av bekken fra Degodden til anleggsveien til Deg / tilslamming av Tjørhomvatnet / tilgroing av sidekanaler til Tjørhomvatnet / kaldt vann og stor variasjon i vannstand om sommeren i Tjørhomvatnet / øket vannstandsvariasjon i Ousdalsmagasinet, ferdselsproblemer med mer / skjøre ordninger for vinterstengning av anleggsveiene til Kvinen og Duge Sira fra Handeland til Tonstad - Følgende problemstillinger påpekes: problemer med tilgroing med mer og dårlige resipientforhold i Sira nedenfor Handeland / tap av fremkommelighet på sørsida av Sira fra tunnelinntaket ved Handeland og innover mot Tjørhomfossen / behov for minstevannsføring i Smogeåna og Skreåna / problemer med bunnfrysning og isgang i Storebekk og Kvednebekk / gjengroingsproblemer og behov for minstevannsføring i Ousdalselva / gjengroingsproblemer og liten vanngjennomstrømning i Sira ved Lunde / behov for minstevannsføring i elva fra Midstølsvatnet / gjengroingsproblemer i Sira mellom Lunde og Lindeland / diverse tiltaksbehov i tilknytning til badeplass ved Breilo / erosjonsproblemer i Sira ved Lindeland / tilslamming av badeplass ved Lindeland / erosjonsproblemer med mer på grunn av ny bekk på Rostøl (Skardsvatnbekken) / behov for minstevannsføring mellom Indre og Ytre Rosstølstjødn / badeplass ved ”Øyna” på Hompland ødelagt / tilgroing av høyere vegetasjon i Sira ved Hompland / behov for ny terskel i tilknytning til gangbro over Sira ved skolen på Tonstad / erosjonsproblemer i Mevassdalen / opprenskningsbehov i Ersbekken gjennom Tonstad / (gjen-)skape en lokal attraksjon ved kortvarig slipp av flomvannføring i Dorgefoss Kvina til Homstølmagasinet - Følgende problemstillinger påpekes: skjemmende reguleringssoner om sommeren i Roskreppfjorden og Øyarvatn / behov for brygger i Roskreppfjorden og Øyarvatn / behov for forbedrede opptrekksramper i Roskreppfjorden og Øyarvatn, evt taxibår i Roskreppfjorden / behov for minstevannsføring i Skjerevassåna / behov for sikringstiltak i tilknytning til bro ved Kvinen. Kvina fra Homstøl til lakseførende strekning - Følgende problemstillinger påpekes: elvemiljøet er betydelig forringet som følge av tilslamming og begroing / behov for minstevannsføring i Austdøla / nytt målepunkt for minstevannsføring nord for Risnes / bedre vedlikehold av tersklene på strekningen. Kvina- Lakseførende strekning - Følgende problemstillinger påpekes: produksjonsgrunnlaget for laks er vesentlig redusert og det er behov for øket minstevannsføring både sommer og vinter, herunder øket fleksibilitet mht utnyttelse av tilgjengelig vannmengde / resipientkapasiteten i elva er vesentlig redusert og det trengs mer vann for å avhjelpe dette / det er økende fokus på biotopforbedrende tiltak og vilkårene må moderniseres mht dette / det er betydelige begroingsproblemer i terskelbassengene og det bør settes klarere krav mht overvåking og opprenskning. Sirdalsvatnet – Åna Sira - Følgende problemstillinger påpekes: behov for minstevannsføring i elva fra Førevatn (Åvedalselva / Øksendalselva) / begroingsproblemer i Åvedalsåna, Podlen og Ovedalsvatnet og igangsatte tiltak må følges opp / Øksendalstjødna kan være utsatt for tilgroing og dette må følges opp / det er erosjonsproblemer flere steder langs Sirdalsvatnet som krever tiltak / det er behov for ny brygge og båtopptrekk ved Haughom / det er behov for diverse tiltak i strandområdet for Sirdalsvatnet mot Tonstad / det er registrert nedgang i bestandene av røye og ål i Lundevatnet som krever kompenserende tiltak / behov for minstevannsføring på lakseførende strekning i Åna-Sira

26112009 Side 4 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

4. Andre problemstillinger og krav Feil i grunnlaget for fastsettelse av minstevannsføring i Kvina NVE utførte i 2005 en beregning av alminnelig lavvannsføring i Kvina v/ Stegemoen før regulering. Det er en betydelig forskjell på denne beregningen (7,8 – 8,3 m3/s) og det som ble lagt til grunn ved den opprinnelige konsesjonsbehandlingen (3,1 m3/s). Dersom en legger til grunn at de nye beregningene er riktige betyr dette at minstevannsføringen i Kvina i dag er langt under alminnelig lavvannsføring før reguleringen. Det kreves at de nye beregninger av alminnelig lavvannsføring legges til grunn ved vurdering av fremtidig vannføring / minstevannsføring i Kvina i revisjonsprosessen. Generell modernisering av vilkårene Det kreves at nye vilkår gis bestemmelser om at konsesjonen skal kunne tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Det legges til grunn / kreves at vilkårene moderniseres mht tema naturforvaltning og at vilkårene for øvrig moderniseres i den utstrekning dette er hensiktsmessig. Vilkår i eksisterende konsesjon som er viktige å videreføre Det kreves at relevante bestemmelser i eksisterende vilkår som ikke uten videre ivaretas gjennom en generell modernisering, eller som vil kunne få en svakere status gjennom dette, videreføres i den form de lyder (eksempler på dette er gitt). Miljøfond Det kreves at det etableres et miljøfond som skal bidra til finansiering av ulike miljørettede / avbøtende tiltak knyttet til negative konsekvenser av kraftutbyggingen. Fondet må være av en betydelig størrelse og en vil komme tilbake med nærmere spesifisering av dette kravet. Krav om deltakelse i finansiering av løpende forvaltning av bestandene av villrein og laks Forvaltningen av ansvarsartene villrein og laks har blitt vesentlig mer komplisert som følge av kraftutbyggingen og dette påfører forvaltningen økede kostnader. Det kreves at det inntas vilkår i konsesjonen som pålegger regulanten å bidra til finansiering av den løpende bestandsforvaltningen av villrein og laks. Krav om deltakelse i finansiering av fellestiltak for arealkrevende arter Det vil i noen tilfeller være slik at reguleringen påvirker en art negativt samtidig som det er vanskelig eller ikke mulig å gjennomføre effektive tiltak eller relevante avbøtende tiltak i forhold til den aktuelle arten innenfor regulantens eget tiltaksområde eller i tilknytning til regulantens egne installasjoner. Det kreves at det inntas vilkår i konsesjonen som gir hjemmel for å pålegge regulanten i bidra til finansiering av større fellestiltak for å avbøte negative effekter at utbyggingen på arealkrevende arter som er berørt av utbyggingen. Klarere krav til vedlikehold av etablerte avbøtende tiltak Flere innspill påpeker mangler ved oppfølging og vedlikehold av diverse avbøtende tiltak. Det kreves at det gjennom en revisjon legges grunnlag for klarer retningslinjer og kontrollfunksjoner mht kraftselskapets ansvar for oppfølging og vedlikehold av eldre og nye avbøtende tiltak. Øket verdi av utbyggingen. Grunnlag for kost-nytte vurderingen Den økonomiske situasjonen for regulanten er i dag vesentlig annerledes og bedre enn da konsesjonen ble gitt. Usikkerheten knyttet til en forestående anleggsfase foreligger ikke når konsesjonen skal revideres. Det kreves generelt at avveiningen mellom nytte og kostnader for avbøtende tiltak ved revisjon av vilkårene gjøres med utgangspunkt i dagens situasjon med liten risiko for kraftselskapet og med en vesentlig økning i anleggsverdi / lønnsomhet i forhold til tidspunktet for tildeling av konsesjonen. Eventuell effekt av klimaendringer Det kreves at effekter av eventuelle klimaendringer mht produksjon og produksjonsmønster utredes og klargjøres i tilknytning til revisjonen og at en vesentlig del av en eventuell økning i nedbørmengde / avrenning benyttes til å avbøte negative effekter av utbyggingen. Konsesjonsavgifter og næringsfond Siden konsesjonen ble gitt har verdien av naturressursen vannkraft øket i forhold til verdien av de øvrige innsatsfaktorene (kapital / arbeidskraft) i produksjonen av elektrisk energi. Kommunene / lokalsamfunnene bør da også nyte godt av dette. Det kreves at også konsesjonsavgifter og næringsfond gjøres til gjenstand for revisjon på lik linje med det som skjer ved fornyelse av tidsbegrensede konsesjoner. 5. Påpekninger Det pekes på at det er behov for å styrke kontrollfunksjonen mht regulanters oppfølging av tiltak og pålegg. Det er også et generelt behov for en mer systematisk oppfølging hos forvaltningen selv av konsesjonsvilkår knyttet til kraftutbygging. Det er videre behov for en samordning av vilkårsrevisjon mht villrein for de ulike kraftutbygginger i området. Det understrekes at behandlingen av kraftselskapets søknad om konsesjon for pumpekraftverk på Tonstad ikke må legge uheldige føringer for prosessen med revisjon av vilkårene i hovedkonsesjonen. Det henstilles til at forholdet mellom revisjonsprosessen og gjennomføring av den nye vannforskriften avklares så tidlig som mulig i prosessen. Det informeres om at kommunene legger til grunn at det underveis i revisjonsprosessen etableres et samarbeid med regulanten for å finne løsninger på problemstillinger som kan løses gjennom forhandlinger / enighet. 6. Innspill til elementer i kraftselskapets revisjonsdokument Revisjonsprosessen slik den er beskrevet av NVE legger til grunn at regulanten utarbeider et revisjonsdokument som skal danne grunnlag for den videre høring og behandling av saken. Det er gitt innspill til en del sentrale elementer som ønskes ivaretatt / belyst i dette dokumentet. 7. Konsesjonsbehandling av endret manøvrering i de store magasinene ? I tilknytning til de store endringer som har skjedd i manøvreringen av de store magasinene stilles det spørsmål ved om disse endringene er av en slik karakter at de egentlig skulle vært gjenstand for egen konsesjonsbehandling.

Dokumentet inneholder ellers kopi av hovedkonsesjonen av 5. Juli 1963, oversikt over alle innkomne innspill til revisjonsprosessen og diverse tema- og oversiktskart.

26112009 Side 5 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Innhold

FORORD ...... 2 SAMMENDRAG ...... 3 INNHOLD ...... 6 1. INNLEDNING ...... 7

1.1 SIRA-KVINA UTBYGGINGEN ...... 7 1.2 UTVIKLINGEN I DE MEST BERØRTE KOMMUNER, SIRDAL OG KVINESDAL ...... 8 1.3 HJEMMELSGRUNNLAG FOR REVISJON ...... 9 1.4 KORT OM DOKUMENTET OG KRAVENE ...... 9 2. BEGRUNNELSER FOR REVISJONSBEHOV. OVERORDNEDE FORHOLD OG ARGUMENTER. .... 10

2.1 ØKEDE ULEMPER VED ENDRET KJØRING AV MAGASINENE PGA NYE RAMMEVILKÅR I ENERGISEKTOREN ...... 10 2.2 NYE NASJONALE VERNEOMRÅDER INNENFOR UTBYGGINGSOMRÅDET ...... 11 2.3 NASJONAL OG INTERNASJONAL FORPLIKTELSE FOR VILLREINEN I SETESDAL-RYFYLKE VILLREINOMRÅDE ..... 12 2.4 NASJONAL OG INTERNASJONAL FORPLIKTELSE FOR LAKSEBESTANDEN I KVINA ...... 14 2.5 ØKET FOKUS OG VEKTLEGGING AV MILJØHENSYN GENERELT ...... 16 3. BEGRUNNELSE FOR REVISJONSBEHOV. KONKRETE PROBLEMBESKRIVELSER OG KRAV. .. 17

3.1 GENERELT ...... 17 3.2 SIRA TIL HANDELAND / OUSDALSMAGASINET ...... 20 3.3 SIRA FRA HANDELAND TIL TONSTAD ...... 25 3.4 KVINA TIL HOMSTØLSMAGASINET ...... 30 3.5 KVINA FRA HOMSTØL TIL LAKSEFØRENDE STREKNING ...... 32 3.6 KVINA_LAKSEFØRENDE STREKNING ...... 33 3.7 SIRDALSVATNET – ÅNA SIRA ...... 34 4. ANDRE PROBLEMSTILLINGER OG KRAV ...... 37

4.1 FEIL I GRUNNLAGET FOR FASTSETTELSE AV MINSTEVANNSFØRING I KVINA ...... 37 4.2 GENERELL MODERNISERING AV VILKÅRENE ...... 37 4.3 VILKÅR I EKSISTERENDE KONSESJON SOM ER VIKTIGE Å VIDEREFØRE ...... 38 4.4 KRAV OM MILJØFOND ...... 38 4.5 KRAV OM DELTAKELSE I FINANSIERING AV LØPENDE FORVALTNING AV BESTANDENE AV VILLREIN OG LAKS . 39 4.6 KRAV OM DELTAKELSE I FINANSIERING AV FELLESTILTAK FOR AREALKREVENDE ARTER ...... 39 4.7 KLARERE KRAV TIL VEDLIKEHOLD AV ETABLERTE AVBØTENDE TILTAK ...... 39 4.8 ØKET VERDI AV UTBYGGINGEN. GRUNNLAG FOR KOST-NYTTE VURDERING...... 39 4.9 EVENTUELL EFFEKT AV KLIMAENDRINGER ...... 40 4.10 KONSESJONSAVGIFTER OG NÆRINGSFOND ...... 40 5. PÅPEKNINGER ...... 41

5.1 BEHOV FOR STYRKET KONTROLLFUNKSJON OVERFOR REGULANTEN I FORVALTNINGEN ? ...... 41 5.2 BEHOV FOR STYRKET OPPFØLGING HOS FORVALTNINGEN AV EKSISTERENDE OG NYE VILKÅR ...... 41 5.3 BEHOV FOR SAMORDNING AV VILKÅRSREVISJON MHT VILLREIN INNENFOR VILLREINOMRÅDET ...... 41 5.4 SPESIELT OM SØKNADEN OM KONSESJON FOR PUMPEKRAFTVERK PÅ TONSTAD ...... 42 5.5 VANNDIREKTIVET ...... 42 5.6 SAMARBEID / FORHANDLINGER MED REGULANTEN ...... 42 6. INNSPILL TIL ELEMENTER I KRAFTSELSKAPETS REVISJONSDOKUMENT ...... 43 7. KONSESJONSBEHANDLING AV ENDRET MANØVRERING I DE STORE MAGASINENE ? ...... 43 8. REFERANSER...... 44 VEDLEGG...... 45

1. HOVEDKONSESJONEN AV 5. JULI 1963 ...... 45 2. OVERSIKT INNSPILL ...... 45 3. KART ...... 45

26112009 Side 6 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

1. Innledning 1.1 Sira-Kvina utbyggingen

Sira-Kvina kraftselskap fikk konsesjon for en samlet utbygging av Sira- og Kvinavassdragene i 1963. Stortinget behandlet saken på grunnlag av St.prp.nr. 105 (1961-62). Utbyggingen skjedde i 6 byggetrinn frem til en foreløpig avslutning i 1989.

Utbyggingen innebærer at øvre deler av Kvinavassdraget overføres til Siravassdraget via Tonstad kraftstasjon. Oversikt over delfelt, magasiner, vannveier og kraftstasjoner er vist i figur 1.1 til høyre.

Selskapet er landets største kraftprodusent med en midlere årsproduksjon på 6 TWh (ca 5% av landets vannkraftproduksjon), en installert effekt på 1 760 MW fordelt på 7 kraftstasjoner og 16 aggregater. Magasinkapasiteten er på 5 600 GWh. Nedslagsfeltet knyttet til utbyggingen er ca 2 700 km2.

Det ble i utbyggingsperioden 1963-1990 investert ca 3,5 milliarder kr (løpende kr). Dette tilsvarer ca 0,50kr / kWh, som er en svært lav investering i forhold til produksjonen.

Utbyggingen ble i det vesentligste finansiert med lån i norske og utenlandske banker som vil være nedbetalt i 2010.

Selskapet eies i dag av Lyse Produksjon AS (41,1%), Statkraft SF (32,1%), Skagerak Kraft AS (14,6%) og Agder Energi Produksjon AS (12,2%) og har ca 100 ansatte.

Informasjonen ovenfor er i det vesentligste hentet fra kraftselskapets nettsider (www.sirakvina.no).

Oversikt over de viktigste konsesjonene I tabellen nedenfor er vist konsesjonene knyttet til Sira-Kvina utbyggingen som er gjenstand for revisjon i 2013. Hoved- Figur 1.1 Oversikt over Sira-Kvina utbyggingen konsesjonen fra 1963 er gjengitt i vedlegg 1.

Tabell 1.1 Oversikt over konsesjoner for Sira-Kvina utbyggingen med revisjonstidspunkt 2013 Kons. dato Reg nr / tittel 05.07.1963 918 – Reguleringer og overføringer i Sira-Kvina Vassdragene 24.06.1977 193 – Sira-Kvina. Utbygging av Roskrepp kraftverk 16.06.1978 92 – Sira-Kvina – Erverv og reg av Øvre Kvina, Kvinen kraftverk

Det kan være gjort enkelte endringer i vilkårene til disse konsesjonene senere uten at det er lagt vekt på å avklare dette nærmere i tilknytning til utarbeidelsen av kravdokumentet. Det forutsettes at regulanten redegjør for dette eller at det klargjøres på annen måte i løpet av prosessen.

26112009 Side 7 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

1.2 Utviklingen i de mest berørte kommuner, Sirdal og Kvinesdal

Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Sirdal og Kvinesdal var pr 01.01.2008 hhv 1757 og 5629. Tilsvarende for 1963, året da konsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt, var hhv 1501 og 5038. Dette gir en vekst i innbyggertallet i denne perioden (45 år) på 17% for Sirdal og 12% for Kvinesdal. Korrigeres tallet for Sirdal for kommuneutvidelsen på 80-tallet (Virak, Espetveit m.fl) er veksten for Sirdal i den aktuelle perioden ca 13%. Tilsvarende for landet og fylket i samme periode er hhv 30% og 48%. Veksten i innbyggertall i de to kommunene har mao vært mindre enn halvparten av landsgjennomsnittet og ca 1/4 av fylkesgjennomsnittet. Tallmaterialet er hentet fra SSB’s nettsider (www.ssb.no).

Ser en på tall for de siste 30 år, som da representerer perioden etter at det vesentligste av den direkte sysselsettingseffekten knyttet til drift av Sira-Kvina anleggene er ”tatt ut”, viser tallene en vekst på 4,3% og 2,2% for hhv Sirdal og Kvinesdal. I den samme perioden hadde Vest-Agder fylke en vekst på 25% og de seks listerkommunene (Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal og Flekkefjord) en gjennomsnittlig vekst på 7,5% (kilde: saksfremstilling til Fylkestinget 17.06.2008). Veksten i innbyggertallet for fylket som helhet er mao ca 8x så stor som for Sirdal / Kvinesdal og veksten i Listerområdet ca dobbelt så stor.

Sammenlignes utviklingen i de to kommunene med utviklingen i andre sammenlignbare kommuner tyder dette på at utviklingen i Sirdal og Kvinesdal likevel har vært bedre enn gjennomsnittet for denne type distriktskommuner. Det statlig oppnevnte Effektutvalget (NOU 2004:2) beskriver i en områdestudie av 14 kommuner i Indre Agder at folketallet i disse kommunene de siste 50 år har hatt en gjennomsnittlig nedgang på 5%. Utvalget gir videre følgende beskrivelse av utviklingen: ”Befolkningsmessig og sysselsettingsmessig har Indre Agder på mange måter stått stille de siste 50 år. Indre Agder har imidlertid klart å holde stand til tross for strukturrasjonaliseringen innen primærnæringene, veksten innen tjenesteøkende næringer i byene og økende grad av sentralisering”.

Selstad m.fl (2004) har i en prognose av befolkningsutviklingen frem mot 2020 (fra 2002) plassert ABS- regionen (Arbeidsmarked-, Bolig- og Serviceregionen) Sirdal/Kvinesdal/Flekkefjord i kategorien 0-5% økning. Denne regionen plasserer seg da som den ABS-regionen med lavest forventet befolkningsutvikling innenfor fylkene Rogaland, Vest- og Aust-Agder i denne prognosen.

Økonomi Økonomien i begge kommuner er god, særlig gjelder dette Sirdal som hadde en inntekt pr innbygger i 2006 på kr 48 197. Tilsvarende for Kvinesdal var 31 972. Gjennomsnitt for landet og fylket samme år var hhv 29 715 og 27 540. Inntektene knyttet til kraftutbyggingen har, spesielt for Sirdal’s del, vært avgjørende for den positive økonomiske utviklingen. Den gode økonomien har gjort det mulig å utvikle gode kommunale tjenestetilbud.

Næringsliv Et hovedtrekk ved utviklingen i næringslivet i de to kommunene, som i landet for øvrig, er tilbakegangen i primærnæringene. Nasjonale og lokale støtteordninger har imidlertid bidratt til å bremse trenden. Etableringen av Øye Smelteverk (Tinfos Jernverk) på 70-tallet hadde en direkte sammenheng med Sira- Kvina utbyggingen. Smelteverket har vært og er fortsatt en stor og viktig arbeidsplass i Kvinesdal. Bygg- og anleggsbransjen er viktig i begge kommuner.

I begge kommuner er reiseliv et viktig satsningsområde. I Sirdal kommune har en stor del av aktiviteten vært knyttet til utbygging av fritidsboliger og –leiligheter og infrastrukturtiltak knyttet til dette. Aktiviteten har vært størst i den øvre delen av dalen, men det skjer nå også en utvikling på dette feltet i flere deler av kommunen. I årene fremover forventes satsning på utvikling av et bredere tilbud innenfor reiselivet.

I Kvinesdal bygges det også fritidsboliger. Ny golfbane og nytt hotell på Utsikten er viktige innslag for å etablere et mer variert tilbud innenfor reiselivet i kommunen. Betydningen av å kunne ha et attraktivt tilbud om laksefiske i Kvina har øket som følge av de senere års utvikling innen landbruket og den økende reiselivssatsningen i kommunen. Omleggingen av E39, slik at denne ikke lenger går gjennom kommunesenteret Liknes, representerte en stor og viktig strukturell endring i 2007. Også dette forholdet forsterker behovet for innsats for å skape grunnlag for videreutvikling av næringslivet i kommunen.

Videreutvikling av infrastrukturtiltak for både innbyggernes og besøkendes muligheter for friluftsopplevelser i form av tilrettelegging og videreutvikling av fiskemuligheter, turløyper, skiløyper med mer forventes å ha økende fokus i begge kommuner.

26112009 Side 8 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

1.3 Hjemmelsgrunnlag for revisjon

Hjemmelsgrunnlaget for revisjon / endringer av Sira-Kvina konsesjonen finnes bl.a i selve konsesjonen: 1. Pkt 1: ”Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år fra denne konsesjons datum……” a. NVE’s foreløpige retningslinjer legger til grunn at revisjon i hht dette punkt ikke skjer automatisk, men forutsetter at noen som representerer almenne interesser krever det. 2. Pkt 23: ”Vannslippingen skal foregå overenstemmende med et reglement som Kongen på forhånd utferdiger. Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for almene interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendig. …….” a. Dette punktet gir mao en mulighet til å foreta endringer i manøvreringsreglementet også uavhengig av ordinær revisjon

Det underliggende hjemmelsgrunnlaget for adgangen til revisjon av vilkår i vassdragskonsesjoner finnes i lovverket, i første rekke Industrikonsesjonsloven, Vassdragsreguleringsloven og Vannressursloven. For øvrig kan også endringer skje i kraft av forvaltningens ulovfestede omgjøringsadgang.

Nærmere om HRV / LRV NVE oppgir at endringer av HRV og LRV er spørsmål som ikke omfattes av revisjonsadgangen, begrunnet med at disse er en del av selve konsesjonen og som følge av dette ikke kan endres. Det er samtidig ulike oppfatninger av om dette er ”riktig juss”. Det legges derfor til grunn at dette spørsmålet p.t fremstår som rettslig uavklaret.

1.4 Kort om dokumentet og kravene

Om dokumentet Dokumentets hovedformål er å gi konkrete beskrivelser av problemstillinger / ulemper knyttet til Sira- Kvina utbyggingen slik de oppleves i dag med tilhørende krav og forslag til avbøtende tiltak. Dette dekkes av kapittlene 3 og 4.

Før den detaljerte presentasjonen i disse kapittlene beskrives i kapittel 2 noen sentrale og mer overordnede forhold med relevans for revisjonsspørsmålet. Disse er selvstendige begrunnelser for selve revisjonskravet, men også påpekninger av den vekt som de aktuelle tema må tillegges i lys av samfunnsutviklingen, ny kunnskap og nasjonale og internasjonale forpliktelser.

Øvrige problemstillinger og krav presenteres i kapittel 4.

Om kravene For en del av problemstillingene kan det allerede nå stilles presise krav til avbøtende tiltak. For andre er det slik at mer presise krav først kan stilles når ytterligere kunnskap er fremskaffet og tiltaksmuligheter nærmere belyst. Dette vil bl.a. gjelde de sentrale spørsmålene knyttet til minstevannsføringer og manøvreringsreglementer.

Det er i dette dokumentet ikke benyttet bilder eller annet som dokumentasjon på de aktuelle problemstillinger. Fremstillingen er i det vesentlige basert på de skriftlige innspill som er innkommet. Det vil imidlertid i prosessen videre fremover bli arbeidet med å fremskaffe supplerende dokumentasjon i tilknytning til ulike / utvalgte problemstillinger.

Det er også slik at en i denne fasen har valgt å ikke prioritere tiltakskravene. Dette vil en komme nærmere tilbake til underveis i prosessen.

26112009 Side 9 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

2. Begrunnelser for revisjonsbehov. Overordnede forhold og argumenter.

I de snart 50-årene som har gått siden grunnlaget for 1963-konsesjonen ble lagt har det tilkommet betydelig ny kunnskap og det har skjedd viktige samfunnsmessige forandringer. Viktige rammevilkår i energisektoren er endret og det er øket fokus på miljøhensyn generelt. Det er opprettet store verne- områder i regionen, etablert nasjonale målsetninger og internasjonale forpliktelser i forhold til ivaretakelse av det biologiske mangfold generelt og i forhold til ansvarsartene villrein og laks spesielt.Disse forholdene tilsier på generelt grunnlag at det er behov for å gjennomgå vilkårene for Sira-Kvina konsesjonen. Dette for å avklare om det er behov for å foreta endringer i disse i lys av ny kunnskap, endrede rammevilkår og forutsetninger for øvrig. I de påfølgende kapitler utdypes og begrunnes dette nærmere.

2.1 Økede ulemper ved endret kjøring av magasinene pga nye rammevilkår i energisektoren

Ny energilov Energiloven, som trådte i kraft 1. januar 1991, representerer et tidsskille for energisektoren i Norge. Forvaltningsoppgavene og kraftoverføringen ble skilt ut og underlagt monopolkontroll, mens produksjon og omsetning ble markedsorientert og konkurranseutsatt. Konsekvensen av dette har vist seg å resultere i endret kjøremønster i Sira-Kvina anleggene.

Øket internasjonalisering Energiforsyning i Norge har lenge vært del av et nordisk energimarked. I de senere årene har imidlertid internasjonaliseringen av kraftmarkedet tiltatt og vi er i økende grad i ferd med å bli del av et europeisk energimarked. Det er etablert / under etablering nye kabler med betydelig overføringskapasitet til England, Nederland og Tyskland. En viktig effekt av dette på det innenlandske markedet er at kraftprisen jevnes ut over året. Gode muligheter for kraftutveksling reduserer dessuten behovet for en stor innenlandsk reservekapasitet som en sikkerhet mot tørrår (NOU 1998:11).

Effektkjøring og regulerbar kraft Som ytterligere nye og viktige utviklingstrekk i energisektoren kommer de siste års økende fokus på effektbehov / effektkjøring og de muligheter som kan ligge i å benytte norsk vannkraft som reguleringsmulighet for alternative / nye energikilder, f.eks i samspill med vindkraft.

Konsekvenser Konsekvensene av deregulering og andre utviklingstrekk i energimarkedet har medført at kraftanleggene i dag opereres annerledes enn før og at bedriftsøkonomisk lønnsomhet i større grad enn før er styrende for dette. Dette utviklingstrekket må forventes ytterligere forsterket i årene som kommer.

Generelt har den beskrevne utviklingen resultert i at vannstanden i reguleringsmagasinene varier mer og er mindre forutsigbart enn før. Et annet viktig trekk er at magasinene tappes lengre ned enn det som var vanlig tidligere. Det siste skyldes bl.a den nevnte utjevning av kraftprisen mellom sommer og vinter. De beskrevne forhold representerer forsterkede og dels nye ulemper for miljø og brukerinteresser. Her nevnes generelt økede negative landskapsmessige / visuelle effekter, økede erosjonsproblemer, økede problemer for fisk og fiske, økede ferdselsproblemer både sommer og vinter med mer. Det er i denne sammenheng relevant å referere til st.prp 105 (1961-62), der det på side 82 under Industridepartementets oppsummering, står følgende: ”Også turistinteressene blir berørt, særlig med hensyn til reguleringer i høyfjellet. Man vil dessuten få et noe skjemmende utseende også i dalførene. I turistsesongen om sommeren må man imidlertid kunne regne med at magasinene stort sett er fyllt” (uthevet v/ forf.).

Konsekvensene av nye rammevilkår representerer et grunnlag for revisjonsbehovet Den opprinnelige konsesjonen til Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i en tid da forhold som forsyningssikkerhet, industribygging og samfunnsansvar generelt var de grunnleggende forutsetninger og hensyn. Utviklingen av nye rammevilkår for energisektoren har endret forutsetningene for driften av anleggene vesentlig og representerer alene et klart grunnlag for behovet for gjennomgang og revisjon av vilkårene for konsesjonen.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av problemstilling knyttet til eventuelt krav om egen konsesjonsbehandling av endringene knyttet til manøvrering av reguleringsmagasinene i annet kapittel.

26112009 Side 10 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

2.2 Nye nasjonale verneområder innenfor utbyggingsområdet

Setesdal-Vesthei Ryfylkeheiene Landskapsvernområde Landskapsvernområdet Setesdal-Vesthei Ryfylkeheiane (SVR) ble opprettet i 2000. Området har et areal på 2345 km2, hvorav en betydelig del ligger innenfor nedslagsfeltene som er berørt av Sira-Kvina utbyggingen (se vedlagt kart ”Verneområder”). Formålet med vernet er følgende: - ”Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne - Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som levområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa”

Det foreligger egen forskrift for vernet (FOR 2000-04-28, nr 409). Foruten å beskrive formålet gir forskriften regler for verneområdet, bestemmelser relatert til plante- og dyrelivet og bestemelser knyttet til ikke-motorisert og motorisert ferdsel.

Området forvaltes i dag lokalt av de berørte kommunene. Det er utarbeidet egen forvaltningsplan (Styret for SVR 2004). Forvaltningsplanen legger føringer for fremtidig forvaltning av området, der en inndeling i soner er et sentralt grep. Videre gis nærmere beskrivelser av praktisering av verneforskriften og organiseringen av den lokale forvaltningen av området i driftsfasen. Forvaltningen av området skal legge følgende 3 strategier til grunn: - ”Sikring av naturkvaliteter – biologisk mangfold - Berekraftig bruk – levande bygder - Heilskapleg og aktiv heieforvaltning”

Frafjordheiane Landskapsvernområde Landskapsvernområdet Frafjordheiane ble opprettet i 2003. Området har et areal på 419km2. Også en del av dette ligger innenfor nedslagsfeltet som er berørt av Sira-Kvina utbyggingen (se vedlagt kart ”Verneområder”). Formålet med vernet er bl.a følgende: - ”Å ta vare på eit representativt, særprega og vakkert Landskap, med bratte fjord- og dalsider via lågheier opp til glattskurt høgfjell - Å ta vare på vatn og vassdrag, viktige leveområde for eit særmerkt plante- og dyreliv, geologiske landskapsformer, samt beite- og stølslandskap med automatisk freda og nyare tids kulturminne”

Opprettelsen av verneområdene resultat av en lang prosess Opprettelsen av de nevnte verneområder (samt også de øvrige mindre verneområder innen det samme fjellområdet) er resultat av en prosess over flere tiår. Stikkordsmessig nevnes følgende blant de mest sentrale faser og dokumenter i disse prosessene: Fjellplan for Setesdal Vesthei (NOU 1974:39), Landsplan for nasjonalparker (NOU 1986:13), Flerbruksplanen (Sluttrapport Hovedprosjektet 1994) og deretter den konkrete verneplanprosessen fra forslaget til verneplan ble lagt frem i 1995 (Fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland 1995) til vedtakene om etablering av de to landskapsvernområdene ble fattet i hhv år 2000 og 2003.

Forvaltningen i randområdene omkring verneområdene Det er også betydelig fokus på forvaltningen av randområdene omkring verneområdene og det gjennomføres bl.a regionale planprosesser knyttet til dette. Miljøverndepartementet tok i 2007 initiativ overfor fylkeskommunene i området for å få utarbeidet ny fylkesdelplan for randområdene. Planarbeidets formål er å ta hensyn til bruk og vern og bidra til at verneformålene ivaretas også gjennom forvaltningen i randområdene. Det er grunn til å tro at denne regionale planleggingen vil gi føringer også for aktivitetene til Sira-Kvina kraftselskap og andre av regulantene i området. Det bør sjekkes ut om det er forhold knyttet til dette som bør forankres gjennom revisjon av konsesjonsvilkårene. Som eksempel på et konkret tema som kan tenkes å bli berørt er bruk av veier / anleggsveier i området, herunder almennhetens adgang til bruk av disse.

Behov for gjennomgang av konsesjonsvilkårne relatert til målsetningene for verneområdene og forvaltningen av randsonene omkring Etableringen av de to landskapsvernområdene er uttrykk for at disse områdene representerer nasjonale verdier. De deler av vassdragene som er berørt av utbyggingen (regulerte elver og magasiner, veier mm) befinner seg i nær tilknytning til disse verneområdene. De aktuelle områdene har fått sin vernestatus etter at den opprinnelige konsesjonen ble gitt. Gjennom en prosess med revisjon av vilkårene i konsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen vil en få avklart konkrete behov for justering av disse i forhold til de nasjonale målsetninger som ligger til grunn for etablering av verneområdene og forvaltningen av randsonene omkring.

26112009 Side 11 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

2.3 Nasjonal og internasjonal forpliktelse for villreinen i Setesdal- Ryfylke Villreinområde

Villreinen er en art som fra naturens side krever store arealer. Viktige funksjonsområder som vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder finnes på ulike steder og det skjer årvisse vandringer mellom disse. I tillegg kan reinen ha en ”roterende” arelbruk der deler av området beites ned over noen år for så å ”ligge brakk” i kanskje 20-30 år før det igjen tas i bruk.

Samfunnsutviklingen i nyere tid har redusert livsvilkårene for villreinen i Sør-Norge. Et viktig trekk i dette er at det opprinnelige sammenhengende leveområdet har blitt fragmentert slik at vi i dag har flere separate bestander (”villreinen er satt på bås”), dog med en viss innbyrdes utveksling av dyr.

Setesdal-Ryfylke Villreinområde Setesdal-Ryfylke Villreinområde (se vedlagt kart ”Setesdal-Ryfylke Villreinområde”) utgjør ett av til sammen ca 25 norske villreinområder. Området er med sine i overkant av 6000 km2 det nest største i Norge (Hardangervidda er størst). Området er grovt sett avgrenset av Haukeliveien i nord, RV-42 i sør, fjordene i vest og Setesdalen i øst. Villreinområdet har siden 1991 inngått i det statlige overvåkings- programmet for hjortevilt.

SR-Villreinområde anses å være fastlands-Norges mest marginale område for villrein på grunn av små og hardt belastede vinterbeiteressurser og et utpreget oseanisk værlag med store nedbørsmengder og hyppige problemer med nedising av beiter (Jordhøy m.fl. 1996).

Kjeveundersøkelser har vist at villreinbestanden i Setesdal-Ryfylke gjennomgående har hatt dårligere kondisjon enn i andre områder. Kalvetilveksten målt som antall kalver pr 100 simle / ungdyr har i en lang periode vært klart lavere enn i de øvrige bestandene som inngår i overvåkingsprogrammet.

Et sentralt spørsmål i bestandsforvaltningen har lenge vært i hvilken grad dyrenes lave kondisjon og kalvetilvekst er tetthetsavhengig (dvs knyttet til bestandens størrelse) eller om dyrenes tilstand i Setesdal- Ryfylke først og fremst er knyttet til områdets marginale karakter generelt. Etter at bestanden i lengre tid hadde blitt ansett for å være for stor i forhold til beitegrunnlaget ble det i løpet av siste halvdel av 1990- tallet gjennomført en reduksjonsavskytning som mer enn halverte bestanden. Overvåkingsdata fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag viser at bestandens kvalitet er i positiv utvikling (Solberg m.fl. 2008). Det er gjennom dette dokumentert at det foreligger en tetthetsavhengig sammenheng mellom dyrenes kvalitet og bestandens størrelse også i Setesdal-Ryfylke Villreinområde. Dette har en viktig forvaltningsmessig konsekvens: dersom en ønsker å ha en bestand som er stor nok til å gi et interessant høstbart utbytte i form av kjøtt og jaktopplevelser og en bestand som er stor nok til også å gi et tilfredstillende tilfang av positive opplevelsesmuligheter for befolkningen for øvrig, kreves at villreinen har tilstrekkelig gode livsvilkår til at dyras kvalitet kan holdes på et nivå som aksepteres av samfunnet, og slik at en unngår negativ fokus som følge av utsultede dyr og unormal dødelighet.

Nasjonale og internasjonale forpliktelser Gjennom St.meld. nr. 21 (2004-2005) om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er Setesdal- Ryfylke Villreinområde etablert som ett av ni nasjonale villreinområder. Gjennom dette er området ”løftet opp” som et av flere særlig viktige villreinområder i landet der det skal legges særskilt vekt på å sikre at villreinens leveområder er store nok, av god nok kvalitet og at villreinen har tilstrekkelige vandringsmuligheter.

I tillegg til statusen som nasjonalt villreinområde har også SR-Villreinområde, sammen med Hardangervidda og Nordfjella, av den norske regjeringen fått status som en av to europeiske villreinregioner. Dette er knyttet til at bestandene i disse tre områdene har genetiske fellestrekk og representerer rester av europeisk fjellrein som innvandret til våre områder fra istidsrefugiet i Sør-Europa (Andersen & Hustad, 2004). Gjennom etableringen av to europeiske villreinregioner fokuseres det internasjonale ansvaret som Norge har for å ivareta livsgrunnlaget for de siste restene av europeisk fjellrein. I det internasjonale bildet av truede og sårbare arter er villrein en særlig ansvarsart for Norge.

Konsekvenser for villreinen lite fokusert og sterkt undervurdert i forarbeidene til Sira-Kvina konsesjonen En gjennomgang av St.prp 105 (1961-62), som var grunnlaget for behandlingen av Sira-Kvina utbyggingen i Stortinget, viser at effekter av Sira-Kvina utbyggingen på villreinbestanden i området hadde forbausende lite fokus den gangen. Dette reflekteres også i at dagens konsesjonsvilkår har vesentlige svakheter mht forvaltningens muligheter til å kunne gi kraftselskapet pålegg om å gjennomføre eller bidra

26112009 Side 12 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen til avbøtende tiltak i forhold til villrein. Sira-Kvina utbyggingen kom tidlig og villreinen har nok fått noe større fokus i de senere utbygginger i området.

Kraftutbyggingene anses i dag å ha en betydelig negativ effekt på villreinbestanden i området I dag er kunnskapsgrunnlaget vesentlig forbedret og de negative effektene for bestanden av de mange kraftutbyggingene innenfor villreinområdet fremstår som betydelige. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), som har hatt ansvar for det statlige overvåkingsprogrammet og også utført flere andre undersøkelser i området har formulert seg slik: ”Setesdal-Ryfylkeheiene har vært underlagt omfattende undersøkelser i for- og etterkant av flere vasskraftutbygginger. Resultatet fra disse viser i hovedtrekk at dyras arealbruk i økende grad har blitt styrt av de store vassdragsreguleringene, etter hvert som disse har tatt form” (Jordhøy m.fl 1996). Det er også en allmenn oppfatning av at kraftutbyggingene i området har en klar negativ effekt på villreinbestanden i området. En undersøkelse i regi av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) blant lokale politikere og organisasjonsledere viste at kraftanleggene og aktiviteter knyttet til dette av disse gruppene anses som en betydelig trussel (50%) eller som noe trussel (31%) mot verneformålet (bevaring av villreinstammen og et vakkert og særmerkt fjellområde) i Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane landskapsvernområde (Hovik og Falleth, 2003).

Blant mekanismene ved kraftutbygging som påvirker villreinen er følgende: - Trekk / vandringer hindres pga magasinene. Dette medfører bl.a. at betydelige arealer / beiteområder i begrenset grad brukes - Neddemming av gode beiteområder - Øket tilgjengelighet for mennesker via veier og magasiner og tilhørende forstyrrelser - Negative effekter av kraftledningene (barriæreeffekter, redusert beiteareal)

I dette bildet har Sira-Kvina utbyggingen klare negative effekter isolert sett. Samtidig utgjør denne utbyggingen også en betydelig del av den samlede kraftutbyggingen som berører villreinen i området: nedslagsfeltene knyttet til Sira-Kvina utbyggingen utgjør i underkant av 30% av arealet i SR-Villreinområde. I tillegg til dette innehar disse områdene viktige funksjonsområder for bestanden.

Det er grunn til å tro at hverken lokale, nasjonale eller internasjonale målsetninger for villreinbestanden i Setesdal-Ryfylke vil kunne nås uten at det iverksettes betydelige nye avbøtende tiltak også knyttet til de skader som kraftutbyggingene i området har påført bestanden.

Bestandsforvaltningen er blitt betydelig mer komplisert og kostnadskrevende som følge av bl.a. kraftutbyggingene innen villreinområdet Bestandsforvaltningen har, som følge av de mange inngrepene i området, blitt vesentlig mer komplisert (Setesdal-Ryfylke Villreinlag 1999). Dette påfører de ansvarlige for bestandsforvaltningen (villreinlag / - utvalg, villreinnemnd m.fl) betydelige ekstra kostnader. En presset situasjon for villreinen har også medført at villreinaktørene / forvaltningen i økende grad også fokuserer / bruker ressursser på områdeforvaltning / arealforvaltning.

Oppsummert er det behov for å gjennomgå konsesjonsvilkårene for å bedre grunnlaget for å pålegge kraftselskapet tiltak i forhold til villrein med følgende begrunnelser: - Det er et betydelig gap mellom kunnskapsgrunnlag og fokus på villreinhensyn i dag i forhold til da konsesjonen ble tildelt. Konsekvenser av dette må avklares. - Nasjonale og internasjonale forpliktelser tilsier at det gjennom reviderte vilkår bør legges grunnlag for å kunne pålegge kraftselskapet øket ansvar for å bidra til å bedre livsvilkårene for villreinen i området - Nye vilkår bør legge til grunn et prinsipp om at regulanten kan pålegges å delta i finansiering av fellestiltak, både innenfor og utenfor nedbørfeltet / tiltaksområdet som direkte berøres av den aktuelle utbyggingen. Begrunnelsen for dette er at villreinen er en arealkrevende art og at ved vurdering av aktuelle tiltak bør villreinområdet sees under ett og tiltak settes inn der de har størst effekt.

26112009 Side 13 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

2.4 Nasjonal og internasjonal forpliktelse for laksebestanden i Kvina

Laks er en såkalt anadrom art som gyter og har en tidlig oppvekstfase i ferskvann før den ”smoltifiserer”, vandrer ut av elva og videre til oppvekstområder i havet før den igjen returnerer tilbake til elva for å gyte. Bestandene av villaks i Norge har de siste 100 årene vært utsatt for betydelige trusler og mange bestander har gått tapt. Sur nedbør har vært en sentral årsak, men også andre faktorer som overbeskatning, parasitter, vassdragsreguleringer og oppdrettsnæring er viktige deler av trusselbildet (Larsen og Hesthagen 2004).

Laksen og laksefisket i Kvina-vassdraget Kvina har en lakseførende strekning på til sammen ca 16km. Av dette er ca 15km i hovedelva og ca 1 km i Litleåna. Absolutte vandringshindre for laksen i dag er Rafossen (hovedelva) og Håfossen i Litleåna. Kvina har tradisjonelt vært en av de beste lakseelvene på Sørlandet og laksefisket hadde i tidligere tider stor lokal betydning (Kvina Elveeierlag 2004). På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble det leid ut rettigheter i elva til rike engelskmenn. Gjennomsnittlig størrelse på laksen i Kvina i ”gammel tid” var 5-6 kg. Elva har også hatt en god bestand av sjøaure. Årlig registrert fangst av laks og sjøaure i første halvdel av 1900-tallet lå mellom 0,5 og 2 tonn. De største fangstene er registrert i 1880-årene med en topp i 1884 med 16,5 tonn.

Forsuringen rammet også Kvina og den opprinnelige laksebestanden er ansett som utdødd (Hesthagen og Hansen 1991). Dette skjedde i løpet av 1970-årene. Det tok imidlertid flere tiår fra forsuringen begynte å påvirke / redusere bestanden i Kvina til denne døde ut på samme måte som for de øvrige sørlandsvassdragene (Hesthagen, red. 2007). Sjøaurebestanden i vassdraget var sterkt truet i forsuringsperioden, men overlevde, formodentlig pga bedre vannkvalitet i enkelte viktige sidebekker. Etter at det i 1994 ble satt i gang kalking i Kvina er en ny ”Kvinalaks” under reetablering. Sjøauren som i en periode var uten ”hovedkonkurrenten” må igjen tilpasse seg en situasjon der laksen også skal ha sin (sentrale) plass i elva. Fangstene av laks og sjøaure de siste årene (2004-2007) har vært 1,5-2,5 tonn.

Som følge av situasjonen i vassdraget (forsuring og regulering) var det en lang periode begrenset lokalt engasjement i forhold til laksen og laksefisket. I dag er det imidlertid påny et stort og bredt lokalt engasjement for å sikre grunnlaget for en fremtidig robust laksebestand i Kvina. Det er utarbeidet vassdragsplan (Kvinesdal kommune 1999) og etablert et Fagråd for fisk med hovedansvar å følge opp arbeidet med tiltakene i vassdragsplanen. Fagrådet består av representanter for Kvina Elveeierlag, Øvre Kvina Elveeierlag, Kvinesdal Jeger- og fiskerforening, Fylkesmannen, Kvinesdal kommune, Sira-Kvina kraftselskap og en representant fra Jord- og skogbruksinteressene.

Det første kalkingsanlegget ved Lindland i Kvina (1994) ble i 2000 supplert med et anlegg lenger nede (Nyland) for å optimalisere kalkingen. Et nytt anlegg i Litleåna (Steindør) er satt i drift. Det går årlig med 3-4000 tonn kalk (kalksteinsmel og kalkslurry) i vassdraget (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Det er også, i samarbeid med regulantene (Sira-Kvina kraftselskap og Borregaard-Trælandsfos), de senere år foretatt diverse tiltak for å bedre forholdene for laksen i Kvina. Vassdraget har vært overvåket med årlige registreringer av vannkjemi og fiskestatus siden 1995 som ledd i den nasjonale effektkontrollen av vassdragskalkingen.

Almennhetens adgang til å fiske etter laks og sjøaure i Kvina må karakteriseres som god. Tilrettelegging for en positiv bestandsutvikling for laks og sjøaure og tilhørende fiskemuligheter fremstår i dag som en viktig del av den lokale reiselivssatsningen i Kvinesdal.

Nasjonale og internasjonale forpliktelser I et større bilde er kalkingen av Kvina et ledd i en nasjonal satsning for å sikre overlevelse av truede bestander og reetablering av tapte laksebestander. Det er i løpet av de siste 15 årene investert betydelige statlige og andre offentlige midler i Kvina-vassdraget.

Norge er tilsluttet NASCO-samarbeidet (Den nord-atlantiske laksevernorganisasjonen) som er et organ for bevaring, gjenoppbygging, styrking og rasjonell forvaltning av laksebestander. Det er på nasjonalt plan etablert en egen arbeidsgruppe som bl.a avgir årlige rapporter om tilstand og utviklingstrekk i norske laksebestander som grunnlag for rapportering til NASCO og ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) (Hansen m.fl. 2008). Norge har også ratifisert en rekke andre forpliktende konvensjoner som tillegger Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på våre laksebestander (NOU 1999:9). I det internasjonale bildet av truede og sårbare arter er villaks en særlig ansvarsart for Norge.

26112009 Side 14 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Laks og sjøaure i den opprinnelige konsesjonsbehandlingen I hovedstyret i NVE’s uttalelse til den opprinnelige konsesjonssøknaden heter det (St.prp. nr 105, s7): ”Øvre del av Sira og spesielt øvre del av Kvina er kjent som gode fiskeelver hva ørret angår og ved utløpet til havet drives i begge elver endel laksefiske. Ørretfisket drives vesentlig som sportsfiske og delvis som matfiske for enkelte av grunneierne. Laksefisket drives av enkelte som bierverv. De store reguleringer må antas å gripe sterkt inn i vilkårene for ørreten, men neppe i samme grad for laksefisket.” I industridepartementets bemerkninger tillegges imidlertid Fiskeriinspektørens vurdering mer vekt og det erkjennes (s82) at ”det gode laksefisket i Kvina vil imidlertid bli sterkt skadelidende” og ” i tørrlagte eller delvis tørrlagte elvestrekninger vil også fiskeproduksjonen bli redusert, hvilket i første rekke vil gå ut over den verdifulle laksestamme som har sine gyteplasser i Kvina”.

Når det gjelder spørsmålet om minstevannsføring argumenterte konsesjonssøkerne med at (s48) ”.., og hensynet til fisket kan i alle fall neppe begrunne vinterslipping” og ”hvis konsesjonssøknaden om overføring av Kvina ikke kan innvilges uten slipping av vann, vil en derfor be om at kravet om opprettholdelse av en minstevannsføring begrenses til sommeren”. Hovedstyrets anbefaling og vedtaket i tråd med industridepartementets innstilling ble altså minstevannsføring om sommeren tilsvarende den sakkyndiges beregnede alminnelig lavvannsføring ved Rafoss vannmerke 3,1 m3/s (senere øket til 3,7m3/s) og en minstevannsføring om vinteren tilsvarende den sakkyndiges beregnede minste naturlige vannføring på 1,3 m3/s.

Det vises til eget kapittel vedrørende feil i beregningen av alminnelig lavvannsføring. I denne sammenheng påpekes utover dette at den opprinnelige konsesjonsbehandlingen i liten grad vektla laksebestandens behov for en tilstrekkelig vannføring også om vinteren. Det er også slik at sentrale tiltak for å fremme forholdene for laks og sjøaure hjemlet i eksisterende vilkår av ulike årsaker ikke gjennomført. Det vises til eget kapittel vedrørende dette.

Dagens kunnskapsgrunnlag Dagens kunnskapsgrunnlag mht å vurdere forholdene for laks generelt og i Kvina spesielt er vesentlig bedre enn det var for 45-50 år siden. Dette vil gjelde både vurderingen av de skader reguleringen påfører bestanden og muligheter / effekt av avbøtende tiltak. Temaet har vært gjenstand for betydelig forsknings- innsats over mange år. Det er også gjennomført et nasjonalt prosjekt på ”miljøbasert vannføring”. I tilknytning til oppfølging av vassdragsplanen for Kvina er det de senere år gjennomført flere verdifulle undersøkelser mht å vurdere grunnlaget for produksjon av laks i dag og muligheter for å bedre dette.

Høsten 2003 og vinteren 2004 ble det foretatt en bonitering (kartlegging av fysiske forhold i elva) av den lakseførende delen av Kvina (Ugedal m.fl 2004). Bremset m.fl (2008) anslår teoretisk produksjonsevne for laks i Kvina i dag til ca 29 000 smolt (min 20 000 og maks 38 000). Dagens smoltproduksjon er imidlertid anslått til å være betydelig lavere, ca 15 800 smolt (10 900-20 600). Redusert vintervannføring som følge av reguleringen vurderes som viktigste tapsfaktor (10 700 smolt). I tillegg anslås det å være et betydelig tap av smolt i turbinene i Trælandsfos kraftverk (2 500). Produksjonen av laksesmolt før reguleringen (historisk produksjon) anslås til ca 36 000 (27 000 – 45 000). Samlet smolttap i Kvina som følge av regulering vurderes av Bremset m.fl. til å være ca 20 000 pr år (16 000 – 24 000).

Oppsummert er det behov for å gjennomgå konsesjonsvilkårene for å bedre grunnlaget for å pålegge kraftselskapet tiltak i forhold til laksebestanden i Kvina med følgende begrunnelser: - Det er et betydelig gap mellom kunnskapsgrunnlag og fokus på villaks i dag i forhold til da konsesjonen ble tildelt. Konsekvenser av dette må avklares. - Nasjonale og internasjonale forpliktelser tilsier at det gjennom reviderte vilkår bør legges grunnlag for å kunne pålegge kraftselskapet øket ansvar for å bidra til å bedre produksjons- grunnlag og langsiktige livsvilkår for laksebestanden i Kvina. - Det er i løpet av de siste 15 årene investert betydelige offentlige midler i restaurering av laksebestanden i Kvina i form av kalkingstiltak med mer. - Det er et stort lokalt engasjement i forhold til forvaltning av bestandene av laks og sjøaure i Kvina og disse fiskeressursene fremstår i dag som en viktig del av den lokale reiselivssatsningen. Konsesjon bør derfor gjennomgås mht mulige tiltak og fornyede avveininger mellom ulike interesser / hensyn.

Laksebestanden i Sira Det er også en mindre bestand av laks i Sira ved Åna Sira. Det er et begrenset kunnskapsgrunnlag mht til status og mulige avbøtende tiltak for denne bestanden. Også situasjonen for denne bestanden vil måtte gjennomgås ved en revisjon av vilkårene i kraftselskapets konsesjon og representerer således en del av grunnlaget for kravet om vilkårsrevisjon.

26112009 Side 15 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

2.5 Øket fokus og vektlegging av miljøhensyn generelt

Miljøhensyn har i dag en helt annen fokus og tillegges generelt vesentlig større vekt enn på det tidspunktet konsesjonen til Sira-Kvina utbyggingen ble gitt. Viktige miljøhensyn og miljøansvar er i dag nedfelt i internasjonale avtaler og konvensjoner som Norge har sluttet seg til og dermed er forpliktet i forhold til. Blant de mest sentrale er FN-konvensjonen om biologisk mangfold (biomangfoldkonvensjonen) fra 1992 og konvensjonen om ville europeiske planter og dyr og deres leveområder fra 1979 (Bernkonvensjonen). Av særlig betydning for ivaretakelsen av miljøverdier knyttet til vannforekomstene er Norges tilslutning til EU’s rammedirektiv for vann. Implementering av dette skjer gjennom forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften).

Det foreligger i Norge klare mål for forvaltningen av naturmiljøet og den nasjonale miljøpolitikken er behandlet i flere stortingsmeldinger de senere år. Spesielt nevnes St. meld. nr. 58 (1996- 97)_Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling_Dugnad for framtida og St. meld. nr 42 (2000- 2001)_Biologisk mangfold_Sektoransvar og samordning. I tillegg fokuseres miljøpolitikken og utviklingen innenfor de ulike miljøområder jevnlig i stortingsmeldinger om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (eks St. meld. nr 24 (2000-2001), St. meld. nr 21 (2004-2005), St. meld. nr 26 (2006-2007)).

St. meld. nr. 42 (2000-2001) henleder spesielt oppmerksomheten på de ulike sektorers ansvar for å følge opp den nasjonale miljøpolitikken innenfor sine områder.

19. juni 2009 trådte den nye naturmangfoldloven i kraft (Lov om forvaltning av naturens mangfold). Loven bygger på våre internasjonale forpliktelser og nasjonale målsetninger og representerer en betydelig styrking av ”rettsstillingen” til natur- og miljøhensyn i forvaltningen. Dette vil måtte få betydning også ved revisjon av vannkraftkonsesjoner.

I lovens formålsparagraf (§1) står det at ”Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskelig virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur”.

I lovens kapittel II, alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk fremgår det av § 5 (forvaltningsmål for arter) at ”Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av….”. I denne konkrete konsesjonssaken vil dette ha særlig betydning for vurderinger i forhold til artene villrein og laks.

Av betydning for revisjonsprosessen er også lovens § 8 (kunnskapsgrunnlaget) som sier at ”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlag skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. ……” Det vil være helt sentralt for resultatet at revisjonsprosessen bygger på disse prinsipper.

Også andre viktige prinsipper av betydning for revisjonsprosessen og resultatet av denne er nedfelt i den nye loven. Vi nevner her særlig §9 (føre-var-prinsippet): ”Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger det kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak”. I § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) fastslås at ”En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for”.

Også flere av de øvrige paragrafer i den nye loven vil ha direkte og stor betydning for vurderingen av behovet for fornyede vilkår i Sira-Kvina-konsesjonen.

Oppsummert tilsier den generelle utviklingen de siste 40-50 år, med øket fokus og vektlegging av miljøhensyn generelt, i seg selv at vilkårene gjennomgås og oppdateres i forhold til våre internasjonale forpliktelser, nasjonale målsetninger og moderne miljøkrav.

26112009 Side 16 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

3. Begrunnelse for revisjonsbehov. Konkrete problembeskrivelser og krav.

I dette kapittelet gis en beskrivelse av de vesentligste ulemper som utbyggingen av Sira- og Kvinavassdragene har påført og påfører almenne interesser i området med tilhørende krav og forslag til avbøtende tiltak. Hovedgrunnlaget for beskrivelsen er innkomne skriftlige innspill fra organisasjoner, grendelag, privatpersoner og offentlige etater. En detaljert oversikt over disse innspillene er gjengitt i vedlegg 2. Problemstillinger og forslag til avbøtende tiltak som er fremkommet gjennom arbeidet i arbeidsgruppe og styringsgruppe utgjør også en del av grunnlaget.

Det ble ved kunngjøring av oppstart av arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkårene understreket at det som kunne tas opp var ulemper og avbøtende tiltak knyttet til almenne interesser. Blant innspillene som er kommet er det imidlertid også tatt opp noen problemstillinger som primært må karakteriseres som privatrettslige. Det kan imidlertid være vanskelig å trekke en klar grense mellom de rene privatrettslige problemstillinger, som vil ligge utenfor revisjonsprosessen, og problemstillinger som i tillegg også berører almenne interesser. Det er også et spørsmål om hvem som skal / bør foreta denne vurderingen.

Det er også slik at det blant innspillene tas opp flere problemstillinger som ligger innenfor det som kan tas opp i medhold av eksisterende konsesjonsvilkår. Også her kan det imidlertid være tvil.

Kommunens rolle, i hht NVE’s anbefalte retningslinjer for saksbehandling i revisjonssaker, er å koordinere og fremme de aktuelle krav på vegne av de almenne interesser. Fremstillingen i dette kapittelet er basert på at en ikke har sett det som kommunenes oppgave å foreta en streng sortering mellom privatrettslige og almenne problemstillinger. Tilsvarende gjelder også for skillet mellom det som kan tas opp i medhold av eksisterende vilkår og det som eventuelt vil kreve nye / endrede vilkår. Utgangspunktet for beskrivelsen er likevel at hovedfokus er lagt på problemstillinger som begrunner gjennomgang og revisjon av eksisterende vilkår.

I den mer detaljerte beskrivelsen i vedlegg 2 er de innkomne innspill tatt med i sin helhet. Dette vedlegget inngår også som del av kravgrunnlaget i den utstrekning det inneholder relevante beskrivelser og krav som ikke dekkes av det som tas opp i dette kapittelet.

Det er i beskrivelsen nedenfor gitt referanser til innspill referert i vedlegg 2. Beskrivelsene er som hovedregel ordnet ovenfra og nedover i vassdraget. Innspillene er som i vedlegg 2 gruppert slik:

A. Generelt B. Sira til Handeland/ Ousdalsmagasinet (Bykle, Forsand, Gjesdal og Sirdal kommuner) C. Sira fra Handeland til Tonstad (Sirdal kommune) D. Kvina til Homstølsmagasinet (Valle, Bygland, Sirdal og Kvinesdal kommuner) E. Kvina_Homstøl til lakseførende del (Kvinesdal kommune) F. Kvina_lakseførende del (Kvinesdal kommune) G. Sirdalsvatn til Åna-Sira (Sirdal, Lund, Sokndal og Flekkefjord kommuner)

For hvert av de geografiske områdene er det utarbeidet ett kart som viser de mest sentrale steder / lokaliteter som er omhandlet i teksten. Kartene er vist i vedlegg 3.

3.1 Generelt

3.1.1 Øket vannstandsvariasjon i reguleringsmagasinene (ref A1, A3, B1, B6, B12, B22, B32, B34, D3, D6 m-fl.)

Problembeskrivelse Kjøremønsteret for kraftanleggene har endret seg vesentlig etter at den nye energiloven ble innført i 1991. Vannstandsvariasjonen er langt større enn tidligere og magasinene kjøres lengre ned enn før. Det vises ellers til beskrivelse i kap 2.1 og senere beskrivelser for de enkelte magasiner.

Krav / Tiltaksforslag

26112009 Side 17 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

- Kraftselskapet må pålegges å gi en beskrivelse av planlagt kjøremønster for magasinene i tråd med krav som stilles til søkere av nye konsesjoner - Det må foretas gjennomgang av vilkår for manøvrering for det enkelte magasin og settes nye vilkår som kan bidra til å avbøte for nye ulemper - Det kan være aktuelt å kreve egen konsesjonsbehandling av de endringer som har skjedd mht manøvrering av magasinene (Se eget kapittel om dette senere) - Det bør foretas en ny faglig vurdering av isforholdene på samtlige, evt de mest utsatte magasiner.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser - Det må fremlegges oversikter over kjøremønster for magasinene (max, min, variasjon gjennom året, tappehastigheter med mer) for periodene 1970-1979, 1980-1989, 1990-1994, 1995-1999, 2000-2004 og 2005- og gis en beskrivelse av hovedtrekkene i de endringer som har skjedd - Det må foretas en nærmere vurdering av uforutsatte ulemper for almenne interesser i forhold til opprinnelig kjøremønster og nye ulemper for almenne interesser i forhold til nye kjøremønstre - Det må utarbeides oversikt over %vanndekket areal ved ulike reguleringshøyder (maks 5m’s intervaller) - Det må foretas en nærmere vurdering av hva som er ”kritiske nivåer” i forhold til ulike hensyn i det enkelte magasin som grunnlag for vurdering av nye vilkår mht manøvrering

3.1.2 Kulturminner i reguleringssonen blir utvasket og ødelagt (ref A2)

Problembeskrivelse Særlig steinalderboplasser og jernutvinningsanlegg som opprinnelig lå i strandsonen blir utvasket og ødelagt i regulerte vann pga hyppige endringer i vannstanden. Problemet forsterkes som følge av utviklingen i retning av større vannstandsfluktuasjoner enn tidligere. Det er øket nasjonal fokus på problemstillingen.

Krav / Tiltaksforslag Ny vilkår må direkte eller indirekte legge grunnlag for gjennomføring av arkeologiske registreringer i tilknytning til samtlige reguleringsmagasiner der dette tidligere ikke er gjort.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Det bør lages en oversikt over tidligere undersøkelser som grunnlag for planlegging av dette.

3.1.3 Generelt mangelfullt vedlikehold i tilknytning til diverse avbøtende tiltak (ref A4, C18 m.fl)

Problembeskrivelse Kraftselskapet er pålagt en del tiltak som broer, klopper, sikring av inntak med mer. Tiltakene er i det vesentligste utført, men det er en oppfatning om at senere vedlikehold er mangelfullt eller fraværende. Det kan også tyde på at enkelte pålagte tiltak ikke er utført eller er mangelfullt utført (se f.eks C2, C3, C4)

Krav / Tiltaksforslag - Kraftselskapet må systematisk gjennomgå de objekter og tiltak de har ansvar for og sørge for at disse er i orden og tilstrekkelig vedlikeholdt - Kontrollfunksjonen fra myndighetenes side må forbedres og nye vilkår må tilrettelegge for dette

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.1.4 Behov for bedre vedlikehold av terskler (ref A5 m.fl)

Problembeskrivelse Tersklene i vassdragene er utsatt for slitasje. Spesielt gjelder dette løsmassetersklene. Det oppleves at det er mangelfull oppfølging i forhold til dette.

Krav / Tiltaksforslag

26112009 Side 18 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

- Det må stilles klarere krav til vedlikehold og systematisk oppfølging av vedlikeholdsbehov for tersklene - Kontrollfunksjonen fra myndighetenes side må forbedres og nye vilkår må tilrettelegge for dette

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.1.5 Problemer med stor garnslitasje med mer i regulerte vann (Ref B14 m.fl)

Problembeskrivelse Røtter i reguleringssonen som ikke er ryddet ødelegger mange garn og kroker henger seg lett opp i disse.

Krav / Tiltaksforslag Det bør foretas opprenskninger av røtter i reguleringssonen i regulerte vann.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.1.6 Begroingsproblemer på elvestrekninger med redusert vannføring (Ref B16 m.fl)

Problembeskrivelse På elvestrekninger med redusert vannføring skjer det tilgroing med busker og høyere vegetasjon. Dette er i noen tilfeller skjemmende, det øker risiko for skader ved flom og kan i noen tilfeller være en ulempe for utøvelse av friluftsliv og fiske.

Krav / Tiltaksforslag - Det må stilles klarere krav til opprenskning og systematisk oppfølging av opprenskningsbehov - Kontrollfunksjonen fra myndighetenes side må forbedres og vilkårene tilrettelegge for dette - Minstevannsføring på aktuelle strekninger etter nærmere vurdering for å redusere problemet

Kunnskapsbehov / Undersøkelser - Faglig vurdering av årsaksforhold, herunder reguleringens betydning for begroingsproblemene. - Faglig vurdering av aktuelle avbøtende tiltak.

3.1.7 Mangelfull opprydding / istandsetting etter anleggsarbeidene (Ref C2, C4)

Problembeskrivelse Enkelte stølsveger (broer, grøfter, stikkrenner) ble ødelagt under anleggstida og er ikke tilfredstillende reparert.

Krav / Tiltaksforslag Skader fra anleggstida som ikke er reparert må istandsettes.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.1.8 Manglende sikringstiltak (Ref C3, C8)

Problembeskrivelse Det mangler enkelte steder sikringstiltak, f.eks i tilknytning til bekkeinntak. Dette kan dels skyldes utilstrekkelig sikring i utgangspunktet eller mangelfullt vedlikehold.

Krav / Tiltaksforslag - Steder som representerer risiko for mennesker og dyr må sikres tilfredstillende og det må sørges for tilfredstillende vedlikehold av sikringstiltak. - Det må etableres bedre myndighetskontroll med at relevante sikringstiltak er utført og at det skjer systematisk vedlikehold av disse. Nye vilkår må legge grunnlag for dette.

26112009 Side 19 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.1.9 Risiko ved krysning av regulerte vann og vassdrag for etablerte og fremtidige nye skiløyper og turtraseer

Problembeskrivelse Dagens etablerte løypenett krysser flere steder regulerte deler av vassdraget. Det er behov for å øke sikkerheten knyttet til disse krysningspunktene. Det må påregnes at det i fremtiden også vil bli etablert nye løyper / turtraseer og foretatt omlegging av eksisterende traseer der sikkerhet knyttet til krysning av regulerte deler av vassdragene må ivaretas. Regulanten har i dag ikke noe særskilt ansvar i tilknytning til dette utover det som gjelder merking / informasjon om usikre ispartier på de store magasinene.

Krav / Tiltaksforslag - Kraftselskapet må gjennom reviderte vilkår kunne pålegges å bidra til finansiering av tiltak for å sikre sikker krysning av regulerte deler av vassdragene i tilknytning til etablerte og nye skiløyper / turtraseer. Slike tiltak vil f.eks kunne være bygging av nye broer, merking av traseer med mer.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2 Sira til Handeland / Ousdalsmagasinet

3.2.1 Øket vannstandsvariasjon i Svartevassmagasinet (B1, B2, m.fl)

Problembeskrivelse Magasinet kjøres / brukes ikke etter de opprinnelige forutsetninger og vannstandsvariasjonen er langt større enn tidligere.

Krav / Tiltaksforslag - Kraftselskapet må pålegges å beskrive hvordan de har tenkt å kjøre kraftverket / bruke reguleringsmagasinet i tråd med krav som stilles til søkere av nye konsesjoner - Vannstandsvariasjonen i magasinet må etter nærmere vurdering reduseres for å redusere de uforutsatte skader og ulemper for almenne interesser

Kunnskapsbehov / Undersøkelser - Det må fremlegges oversikter over kjøremønster for magasinet (max, min, variasjon gjennom året, tappehastigheter med mer) for periodene 1970-1979, 1980-1989, 1990-1994, 1995-1999, 2000-2004 og 2005- og gis en beskrivelse av hovedtrekkene i de endringer som har skjedd - ”Kritiske nivåer” må kartlegges

3.2.2 Vansker i forbindelse med merking av kvistløype over Svartevassmagasinet (Ref B2, B41)

Problembeskrivelse Stavanger Turistforening merker i dag skiløype over Svartevassmagasinet. Endringer i vannstand i magasinet medfører usikkerhet i hvor kvistløype bør legges over magasinet.

Krav / Tiltaksforslag - I tråd med ordning på Blåsjømagasinet, der Statkraft merker på selve magasinet, bør Sira-Kvina kraftselskap overta ansvaret for merking av kvistet løype på Svartevassmagasinet.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.3 Viktige trekkveier for villrein har fallt vekk ved reguleringen av Svartevannsmagasinet (B40 m.fl)

26112009 Side 20 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Problembeskrivelse Hensynet til villreinen var i begrenset grad tema ved konsesjonsbehandlingen for Sira-Kvina utbyggingen (se tidligere beskrivelse). Oppdemningen av Svartevassmagasinet har medført at viktige trekkveier i dette området har fallt bort. Konsekvensen av dette er at viktige beiteområder har fått redusert bruk.

Krav / Tiltaksforslag - Det etableres bro eller fyllinger for å gjenskape trekkveier for villreinen i området

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Aktuelle løsninger / tiltak må utredes.

3.2.4 Øket vannstandsvariasjon i magasinene Valevatn og Gravatn

Problembeskrivelse Variasjonen i vannstand i disse magasinene er vesentlig endret senere år. Det oppleves nå år etter år at magasinene kjøres til bunns. Innfallsporten til Øvre Sirdal fra Rogaland går gjennom dette landskapet med grinende strandsoner i Valevatn-Gravatn-magasinet til langt utpå sommeren. I tillegg kommer problem med skiløyper i vintersesongen og utsetting av båter med mer i sommersesongen. Det registreres også problemer med tap av sau som går seg fast i gjørmete strandsoner.

Krav / Tiltaksforslag - Kraftselskapet må pålegges å beskrive hvordan de har tenkt å kjøre kraftverket / bruke reguleringsmagasinet i tråd med krav som stilles til søkere av nye konsesjoner - Vannstandsvariasjonen i magasinet må etter nærmere vurdering reduseres for å redusere de uforutsatte skader og ulemper for almenne interesser

Kunnskapsbehov / Undersøkelser - Det må fremlegges oversikter over kjøremønster for magasinet (max, min, variasjon gjennom året, tappehastigheter med mer) for periodene 1970-1979, 1980-1989, 1990-1994, 1995-1999, 2000-2004 og 2005- og gis en beskrivelse av hovedtrekkene i de endringer som har skjedd - ”Kritiske nivåer” må kartlegges

3.2.5 Problemer med båtlagring og bruk av båt i Gravatn (ref B4)

Problembeskrivelse Før regulering kunne båter ligge hvor som helst. Etter regulering er det omtrent umulig å ha båter liggende pga varierende vannstand. Det er heller ikke mulig å benytte båttrekk i Valevatn fordi Løgjedalen er tørr store deler av sesongen. Eksisterende båttrekk er ikke lange nok.

Krav / Tiltaksforslag Kraftselskapet pålegges å bygge båttrekk i Gravatn.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.6 Problemer knyttet til trase for Forsbergløypa ved Valevatn-magasinet (Ref B8)

Problembeskrivelse Forsbergløypa er den første offisielle løypa i Sirdal der det også ble kjørt skispor. Før reguleringen av Valevatn gikk løypa ned på Kilen i Valevatn og opp igjen ”Vreistebrotet”. Etter reguleringen er det nesten alltid overvann på denne kilen og ufremkommelig for løypekjøringsutstyr og løype. Dette burde flere parter forutsett i tilknytning til planene om regulering og det burde vært satt frem krav om at kraftselskapet etablerte ny skiløype på land. Dette ble ikke gjort og det har vha kommunale midler blitt sprengt og planert en løypetrase på land som i hovedsak fungerer greit. Traseen er imidlertid litt smal og det siger frem vann på et berg som fryser til is og det blir enda smalere på det styggeste partiet.

Krav / Tiltaksforslag Sira-Kvina kraftselskap må pålegges å bekoste utvidelse av løypa med minst en halv meter i en lengde på 60-80m. I ca 10m’s lengde må det sprenges, resten er løse steiner og grusmasser.

26112009 Side 21 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.7 Adkomst til område nord for Valevatn. Krysning / isveier (Ref B9, B24, B27, B30)

Problembeskrivelse Det er i dag etablert et landskapsvernområde på nordsiden av Valevatn med de muligheter det vil måtte ha i fremtiden. Det vises i den forbindelse også til Reisemålsutviklingsplanen for Sirdal. Behovet for adkomst til områdene nord for Valevatn er derfor i dag / i fremtiden betydelig større både for grunneiere og almennhet enn det som tidligere ble antatt og lagt til grunn for utbyggingstillatelsen og i skjønnsforutsetningene. Furutsetningen fra skjønnet / den sakkyndige uttalelsen om at det så sent som påske skulle være sikre steder for kryssing av magasinet stiller en seg tvilende til. Dersom reguleringen av Valevatn blir mer ustabil vinterstid mister grunneierne mulighet til bruk av støler som er bygget opp igjen etter reguleringen i 5-6 måneder i året. Det er idag stygge sprekker og merkingen oppfattes som dårlig.

Krav / Tiltaksforslag Regulanten må pålegges merking på isen over magasinet. - Det kreves at regulanten påleges (bedre) merking på isen over magasinet - Alternativt krever et flertall av berørte grunneierne at det bygges bro over Valevatn v/ Tangepiggen. - Dersom det ikke sikres en farbar vei vinterstid over Valevatn krever grunneierne at reguleringen av Valevatn vinterstid ikke blir dårligere enn i dag.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Det bør foretas en ny faglig vurdering av isforholdene.

3.2.8 Redusert fremkommelighet langs strendene både sommer og vinter i Valevatnmagasinet (Ref B11)

Problembeskrivelse For området på heimre sida av Valevatn har og reguleringa hatt store negative ringvirkninger. Det er ikke farbart langs strendene om sommeren og slett ikke om vinteren. Isen er ikke farbar og strandsona er full av sprekker og isflak som står på høykant. I vestenden av Valevatn fra ”Valevatngarden” og til Røynesdalen er det dårlig fremkommelighet langs strandlinja ved høy vannstand og en må klatre opp i fjellet for å komme forbi.

Krav / Tiltaksforslag Planere trase for tråkkemaskin Som avbøtende tiltak foreslås at det planeres en trase for kjøring av tråkkemaskin. Den bør gå fra Sløgelibakken til Pråmstøbakken, videre over Sorpeskaret og Reinskaret til Nyestøl. Det bør også planeres noe i Tjødnedalen slik at tråkkemaskin kan kjøre opp Nyestøl. Det bør videre planeres noe i Tjødnedalen slik at tråkkemaskin kan kjøre opp løype fra Pråmstøbakken til Tjødnestøl

Opparbeide skiløype på sørsida av Valevatn Det hadde vært ønskelig med opparbeidet skiløype på sørsida av Valevatn til grensa mot Tjørhom, sammenkobling med Storeknut-løypa ved Stiane / Gunnarshei.

Det må lages ny gangvei på strekningen fra ”Valevatngarden” og til Røynesdalen Det bores bolter i fjellet og lages ny gangvei forbi stedet

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.9 Vannslipp over Kilendammen og flomproblematikk nedenfor

Problembeskrivelse

26112009 Side 22 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

I følge konsesjonen / manøvreringsreglementet skulle det ikke slippes mer vann ved Kilen enn overløpet og ikke oftere enn nødvendig. Det kan se ut som om det slippes mer vann enn dette.

Krav / Tiltaksforslag Redusere vannslipp over Kilendammen Vannslippet over Kilendammen må holdes innenfor tillatelsen. Kjøringa må være slik at det v/ overløp ikke blir mer enn naturlig flom i Fidjelandsvatnet.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.10 Tilgroing og grunning av Fidjelandsvatnet

Problembeskrivelse Fidjelandsvatnet er i dag grunnere enn tidligere som følge av sedimentasjon og tilgroing. Dette skyldes igjen redusert vannføring og øket temperatur.

Krav / Tiltaksforslag Det må gjennomføres opprenskningstiltak i Fidjelandsvatnet.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.11 Usikker / farefull krysning av vassdraget / bekken fra Degodden til anleggsveien til Deg (B31)

Problembeskrivelse Det er stor trafikk på ski (fra hele Fidjelandsområdet) via Degodden og over til anleggsveien til Deg. Krysningen av vassdraget / bekken er farefull på grunn av strømninger i vannet og det er til tider uforsvarlig å lede skiløperne over her. Det er flere som har gått gjennom isen de siste årene.

Krav / Tiltaksforslag Det bør bygges bro over bekken Det bør etableres en enkel bro over bekken på dette stedet.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.12 Tilslamming av Tjørhomvannet

Problembeskrivelse Det legger seg mye slam i Tjørhomvatnet da det blir lite gjennomspyling av bunnvannet. Der det før var fin sandbunn er det i dag slam.

Krav / Tiltaksforslag Tappeløp i terskel for ”spyling” i flomperioder. Det må bygges et tappeløp i terskelen slik at sedimenter / slam kan spyles ut.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.13 Tilgroing i sidekanaler til Tjørhomvatnet

Problembeskrivelse Vannstanden går mye opp og ned og dette resulterer i stor tilgroing i sidekanaler til Tjørhomvatnet.

Krav / Tiltaksforslag Sidekanalene må renskes

26112009 Side 23 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.14 Kaldt vann og stor variasjon i vannstand om sommeren i Tjørhomvatnet

Problembeskrivelse Ved kjøring av Tjørhom kraftverk går det kalde avløpsvannet fra stasjonen innover i Tjørhomvatnet. Dette medfører at badevannet om sommeren er kaldt og at vannstanden varierer unødvendig mye. Problemene vil forsterkes ytterligere ved en evt utvidelse av Tjørhom kraftstasjon med ett 3. aggregat.

Krav / Tiltaksforslag Ny terskel For å avbøte på problemene bør det bygges en terskel oppstrøms broa på rv 468. Dette vil styre avløpsvannet fra kraftsstasjonen i retning Handelandsfossen.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.2.15 Øket vannstandsvariasjon i Ousdalsmagasinet. Ferdselsproblemer med mer (Ref B12, B32)

Problembeskrivelse Vannstandsvariasjon / båttrafikk / båtopptrekk Det ble ved skjønnene på 60-tallet slått fast fra regulanten at vannstanden i dette bassenget alltid ville bli holdt på topp pga at dette er inntaksmagasin til Tonstad kraftsstasjon og en ville ønske størst mulig fallhøyde. Virkeligheten har imidlertid blitt en helt annen. Det er sjelden bassenget er fullt. Vanligvis er det nedtappet mange meter og vannstanden kan variere mye på kun få timer. Dette skaper særlige problemer i forhold til bruk av båt mellom Ousdalsvatnet / Lomstjønn og Myrstølstjern: dersom en kommer inn med båt om morgenen hender det ofte at en ikke kan gå ut igjen med båt om ettermiddagen. Enkelte ganger er strømmen så sterk i sundet mellom Lomstjønn og Myrstølstjønn at det oppleves som direkte farlig. For det meste er imidlertid vannstanden så lav at det ikke går an å gå gjennom sundet. Det har etter hvert også etablert seg en opplagsplass for båter ved Kaldebekk. Det eksisterer imidlertid ikke noe båtopptrekk her.

Vinterveg Etter reguleringen har Ousdalsvatnet aldri vært noen brukelig vintervei (stor vanngjennomstrømning / vannstandsvariasjon). En konsekvens av dette er at den forutsatte adkomstmuligheten over isen til Hestedalen ikke fungerer. Også Myrstølstjernet er en noe usikker vinterveg og vannstandsvariasjonen kan også gjøre det vanskelig å krysse elva innenfor vinterstid for å komme frem til stølene på andre siden. Utnyttelse av skogressurssene i området er svært vanskelig eller umulige slik forholdene er i dag.

Erosjonsproblemer mm Det er betydelige erosjonsproblemer i bassenget, i særlig grad gjelder dette i tilknytning til myrområdene i Lomstjørn og Myrstølstern. Ved lav vannstand eksponeres myr- / ”søle-områdene” som også er visuelt skjemmende. I tillegg har det hendt flere ganger at sauer / lam har blitt sittende fast i de bløte partiene og det har vært tap som følge av dette.

Krav / Tiltaksforslag Ny opplagsplass for båter med mer v/ Kaldebekk Regulanten pålegges å opparbeide opplagsplass for båter på Kaldebekk med lagerbod for utstyr

Terskel ved utløpet av Lomstjødn Det bygges en demning eller terskel i utfallsosen av Lomstjønn slik at vannstanden i Lomstjønn og Myrstølstjønn blir så stabil at en alltid kan gå med båt mellom disse vannene. Dette vil også bidra til at Myrstølstjørna blir bedre å bruke som vintervei. I tillegg vil en få en mer stabil vannstand som vil bedre forholdene for båtbruk / båtopplag i området. Det vil videre bedre det visuelle inntrykket og som et sentralt moment formodentlig bidra til å redusere erosjonen av myrområdene i reguleringssonen

Kunnskapsbehov / Undersøkelser

26112009 Side 24 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

- Det må fremlegges oversikter over kjøremønster for magasinet (max, min, variasjon gjennom året, tappehastigheter med mer) for periodene 1970-1979, 1980-1989, 1990-1994, 1995-1999, 2000-2004 og 2005- og gis en beskrivelse av hovedtrekkene i de endringer som har skjedd - ”Kritiske nivåer” må kartlegges

3.2.16 Skjøre ordninger for vinterstengning av anleggsveiene til Kvinen og Duge (Ref B7)

Problembeskrivelse Disse anleggsveiene er asfalterte og stengt for allmenn motorisert ferdsel. Veiene brukes mye til sykkel- turisme i barmarksesongen og om vinteren har de vist seg å være ekstremt viktige som skiløypetraseer, spesielt fordi en her kan få til gode skiforhold med lite snø, helt ned til 5-10cm. Reiselivsnæringen har jobbet for å få til en ordning med kraftselskapet om tidlig vinterstengning av veiene, samt at veiene skal være vinterstengt til etter påske. Dette er p.t. en minnelig ordning som kan være skjør.

Krav / Tiltaksforslag Ordningen med tidlig vinterstengning av anleggsveiene til Kvinen og Duge og vinterstengning til etter påske må etableres som en permanent og mer forpliktende ordning.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3 Sira fra Handeland til Tonstad

3.3.1 Problemer med tilgroing med mer og dårlige resipientforhold i Sira nedenfor Handeland / Dorgefoss (Ref C7, C19)

Problembeskrivelse Pga for lite vann i elva er det problemer med tilgroing, vannkvalitet og det er mangel på brannvann. Spesielt behov for mer vann for å bedre resipientforholdene med tanke på eventuell fremtidig utbygging på strekningen.

Krav / Tiltaksforslag - Det etableres minstevannsføring i Sira nedenfor Handeland

Kunnskapsbehov / Undersøkelser - Nærmere vurdering av aktuell størrelse for minstevannsføring - Fornyet beregning av alminnelig lavvannsføring før regulering

3.3.2 Tap av fremkommeliget på sørøstsida av Sira fra tunnelinntaket v/ Handeland og innover mot Tjørhomfossen (Ref C20)

Problembeskrivelse Før reguleringen kunne en på denne strekningen gå langs stranda. Dette er ikke mulig i dag bortsett fra når magasinet er nedtappa.

Krav / Tiltaksforslag For å avbøte denne ulempen må det etableres en sti over HRV.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.3 Minstevannsføring i Smogeåna og Skreåna (ref C5)

Problembeskrivelse Både Smogeåna og Skreåna tørker ut om sommeren. Dette skaper problemer for fisken.

26112009 Side 25 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Krav / Tiltaksforslag - Det må bygges terskler på disse strekningene - Det må etableres minstevannsføring

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuelt minstevannsføringsregime.

3.3.4 Storebekk / Kvednbekk (Ref C6)

Problembeskrivelse Det er problemer med at bekken bunnfryser pga lite vann med påfølgende ”ras” og bekken går over sine bredder og skapet problemer.

Krav / Tiltaksforslag - Det må bygges terskler - Det må etableres minstevannsføring

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuelt minstevannsføringsregime.

3.3.5 Ousdalselva (Ref B16, B35)

Problembeskrivelse Ousdalselva har i mange år vært utsatt for tilgroing av busker og kratt. Dette har vært svært skjemmende for grenda og det er grunn til å tro at det har påvirket dreneringsforholdene fra omkringliggende landbruksjord negativt. Det ble gjennomført opprenskningstiltak sommeren 2007 og etablert noen enkle terskler.

Krav / Tiltaksforslag - Det etableres minstevannsføring - Systematisk opprenskning av elveløpet - Tersklene som ble etablert i 2007 må være gjenstand for systematisk kontroll og vedlikehold

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuelt minstevannsføringsregime

3.3.6 Gjengroing og liten vanngjennomstrømning i Sira ved Lunde (Ref C13)

Problembeskrivelse Gjengroing og liten vanngjennomstrømning Liten vannføring medfører dårlige forhold for fisk, tilgroing av elvebredd og elvebunn og vanskelige forhold for utøvelsen av fisket (forholdene bør fotodokumenteres)

Krav / Tiltaksforslag Endre utformingen av tersklene Det bør vurderes om utformingen av tersklene kan endres slik at eksisterende sedimenter spyles ut og fremtidig sedimentasjonen reduseres. Krav om systematisk rydding langs Sira Regulanten bør pålegges å utarbeide prosedyre for rydding langs Sira for å forhindre gjengroing.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.3.7 Ikke vannføring i elva fra det regulerte Midtstølvatnet (Ref C14)

Problembeskrivelse Elva fra Midtstølsvannet til Sira går gjennom et beiteområde for husdyr. Vannføringen i elva er ikke registrerbar om sommeren når det er dyr på beite.

26112009 Side 26 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Krav / Tiltaksforslag Det bør etableres minstevannsføring på strekningen.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.3.8 Gjengroing på strekningen mellom Lunde og Lindeland (Ref C10)

Problembeskrivelse Gjengroing Vannstrengen på denne strekningen har liten fallhøyde. Det er tre terskler / terskelbassenger på strekningen. Vanndybden i bassengene er liten. I kombinasjon med liten vanngjennomstrømning resulterer dette i at elvestrengen og sidearealene gror igjen. Konsekvensen av dette er igjen reduserte muligheter for fiske, friluftsliv, opphold i og ved siden av elva. De påpekte ulemper anses å ha en direkte sammenheng med reguleringen i vassdraget. Liten vanngjennomstrømning Det er til tider liten / ingen bevegelse i vannet og elva får ikke den nødvendige utspyling. Flomoppstuing De lavestliggende jordene ute ved Njåland blir mer utsatt for flom med tilhørende skader som følge av tilgroingen i elveleiet / -sidene. Redusert kulturlandskapskvalitet Det er en opplevelse å vandre i og i nærheten av vann. Kulturlandskapet oppleves å være sterkt forringet i form av opplevelse fra vei, for ferdsel i elv og ved siden av elv.

Krav / Tiltaksforslag Rydding av vegetasjon Det bør stilles betingelser overfor regulanten mht rydding av vegetasjon i hele elvebredden og i sidearealene. Videre bør rydding inngå i en syklus med nødvendig tidsperspektiv og på grunnlag av utarbeidet vedlikeholdsplan. Fjerning av masser / sedimenter Det må stilles krav om at sedimenter skal fjernes og at også dette skjer som ledd i en vedlikeholdsplan. Minstevannsføring Det må etableres minstevannsføring i Sira.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuell størrelse for minstevannsføring i Sira.

3.3.9 Badeplass ved Breilo_Diverse forhold (Ref C11)

Problembeskrivelse Breilo er en naturlig plass for bading. Det er jettegryter i fossefallene nedstrøms badeplassen. Disse er potensielle farekilder for drukning og må tettes. Reguleringen har øket tilgjengeligheten til området og det er et ønske om ytterligere tilrettelegging av badeplassen. Grunneierne planlegger kraftverk i den nærliggende Breilobekken.

Krav / Tiltaksforslag Div tiltak / tilrettelegging er nødvendig I reviderte vilkår må det stilles krav om parkering, stier, tetting av jettegryter, rydding, søppelkasser, bord, vedlikehold, ansvarsfordeling og kompensasjon til grunneierne for bruken av området. Det aksepteres ikke at evt tilrettelegging av badeplass skal komme i konflikt med planlagt utbygging av småkraftverk, men at dette må skje i sammenheng.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle

3.3.10 Erosjonsproblemer i Sira v/ Lindeland (Ref C28)

Problembeskrivelse Vegetasjon / masse i elva, samt elvebredden, flyttes nedover.

26112009 Side 27 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Krav / Tiltaksforslag Elvebredden langs hele den aktuelle strekningen plastres med stein.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.11 Tilslamming av badeplass v/ Lindeland (Ref C29)

Problembeskrivelse Det var tidligere en fin badeplass v/ båtstøa med grusbunn. Denne er nå dekket med gjørme og kan ikke lenger benyttes til bading. Elva har nå blitt så vanskelig tilgjengelig med båt at den nesten ikke lenger brukes.

Krav / Tiltaksforslag Båtstø og badeplass bygges i stein i to nivåer Må gjøres i to nivåer grunnet varierende vannstand og stor høydeforskjell mellom elvebredd og fastland / dyrket mark. Trapp i stein, samt ”renne” for å sette båten på vannet og ta den opp igjen.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.12 Erosjonsproblemer med mer på grunn av ny bekk på Rostøl (Skardsvatnbekken) (Ref C8)

Problembeskrivelse Bekken er ”ny” og har i store deler av traseen gravd ut et ”krater” som varierer i bredde og dybde (størrelsesorden 10x10m). Den utgravde massen har sedimentert i tjernet nedenfor. Tjernet er som følge av dette grunnere enn før. Området er generelt visuelt forringet. Det har skjedd en viss tilgroing over tid, men skaden er fortsatt synlig og skjemmende. Bekken har forringet adkomsten til heieområdet da det ikke er mulig å forsere denne unntatt ved bruk av bruene. Det er et behov for sikringstiltak i tilknytning til bekken / utgravde områder. Bekken er helt åpen og skaper også støy i området ved stor vannføring.

Krav / Tiltaksforslag Det etableres en ny tunnel. Masse som tas ut brukes til avbøtende tiltak Som avbøtende tiltak bør det etableres en ny tunnel fra eksisterende tunnel og ned i Rosstøltjødn. Denne legges øst for nåværende trase. Massen som tas ut foreslås lagt i Skardsvatnbekken slik at naturen her kan bringes tilbake til det naturlige.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.13 Tørrlegging av elva mellom Indre og Ytre Rosstøltjødn (Ref C9)

Problembeskrivelse Vannet fra Indre Rosstøltjødn tas inn i overføringstunnel i indre / nordre ende. Dette medfører at bekken mellom Indre og Ytre Rosstøltjødn er tørrlagt store deler av året og kun ved stor vannføring er det vann i det gamle elveleiet.

Krav / Tiltaksforslag Minstevannsføring mellom Indre og Ytre Rosstøltjødn. Det bør etableres minstevannsføring mellom Indre og Ytre Rosstøltjødn. Dette vil skape nytt liv i bekken, med små høler med fisk og slik at fuglelivet kan gjenoppstå. Det vil ellers skape mindre problemer ved stor vannføring.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuelle størrelse for minstevannsføring.

26112009 Side 28 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

3.3.14 Badeplass v/ ”Øyna” på Hompland ødelagt (Ref C31)

Problembeskrivelse Badeplassen i enden av ”Øyna” ble helt ødelagt etter noen år. Der det tidligere var sandstrand er det nå bare søyle og ”dritt”.

Krav / Tiltaksforslag Badeplassen må renskes opp.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.15 Tilgroing av høyere vegetasjon i elveleiet v/ Hompland (Ref C32)

Problembeskrivelse Frem til og med slutten av 80-åra ryddet kraftselskapet i Sira, dvs de fjernet busker og tre som vokste opp. De siste 20-25 årene er det ikke gjort noen tiltak. Dette kan observeres ved befaring.

Krav / Tiltaksforslag Vegetasjon i elveleiet (busker og trær) i elveleiet må renskes hvert 4.-5. år.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.16 Forhold i tilknytning til gangbro over Sira v/ skolen (Ref C23)

Problembeskrivelse Den nye gangbroa over Sira v/ skolen kanaliserer ferdsel over et parti av elva som fremstår som negativt visuelt som følge av den reduserte vannføringen / tørrleggingen.

Krav / Tiltaksforslag Det etableres en terskel i elva slik at det etableres et vannspeil under broa og oppstrøms denne.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.17 Erosjonsproblemer i Mevassdalen

Problembeskrivelse I utløpet av Ersvatnet mot Mevatnet observeres erosjon.

Krav / Tiltaksforslag Erosjonssikring.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.3.18 Opprenskningsbehov med mer i Ersbekken gjennom Tonstad (Ref C26)

Problembeskrivelse Manglende naturlig gjennomspyling fører til at bekkens bunn er hevet over strekningen og også til at bredden gradvis reduseres.

Krav / Tiltaksforslag Ersbekken gjennom Tonstad må renskes opp.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

26112009 Side 29 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

3.3.19 En eller flere kortere perioder med flomvannføring i Dorgefossen

Problembeskrivelse Dorgefossen var før reguleringen det viktigste og mest markante landemerket i Sirdal. Etter reguleringen er dette ikke lenger tilfelle selv om fossejuvet fortsatt er et mektig syn og det er tilrettelagt for at besøkende skal kunne ta seg ut på kanten for å se. Å gjenskape den tidligere attraksjonen i en eller flere kortere perioder ville kunne være et positivt bidrag for både reiselivsnæring, historiekunnskap og lokal identitet. En eller flere slike kunstige flommer vil også kunne ha en positiv effekt på opprenskning nedover i vassdraget. Kraftselskapet er allerede i dag forpliktet til årlig å kontrollere at lukearrangementet i dammen ved Handeland fungerer og tiltaket vil formodentlig kunne kombineres med dette formålet.

Krav / Tiltaksforslag Det slippes vann i Dorgefossen i en eller flere kortere perioder for (gjen)skape en lokal attraksjon.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av tidspunkt, varighet og aktuell / mulig vannmengde.

Det vises i denne forbindelse bl.a til avtale inngått mellom Norsk Hydro Produksjon as / Øst-Telemarkens Brukseierforening og Tinn kommune vedrørende slipp av vann i Rjukanfossen i tilknytning årlig arrangement på stedet.

3.4 Kvina til Homstølsmagasinet

3.4.1 Skjemmende reguleringssoner om sommeren i Roskreppfjorden (Ref D3)

Problembeskrivelse Reguleringssonen i Roskreppfjorden fremstår som skjemmende om sommeren. Området har i dag en betydelig ferdsel og reguleringssonen sees fra Brokke-Suleskardveien. Det er ønskelig å dempe det negative visuelle inntrykket reguleringssonene gir om sommeren.

Krav / Tiltaksforslag Det legges restriksjoner på tapping / sommervannstand i magasinet.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuelt nivå.

3.4.2 Skjemmende reguleringssoner om sommeren i Øyarvatn (Ref D6)

Problembeskrivelse Reguleringssonen i Øyarvatn fremstår som skjemmende om sommeren. Området har i dag en betydelig ferdsel og reguleringssonen sees fra Brokke-Suleskardveien. Det er ønskelig å dempe det negative visuelle inntrykket reguleringssonene gir om sommeren.

Krav / Tiltaksforslag Det legges restriksjoner på tapping / sommervannstand i magasinet.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuelt nivå.

3.4.3 Brygger i Roskreppfjorden og Øyarvatn (Ref D1, D4)

Problembeskrivelse Det er i dag både utfordrende og i noen tilfeller farlig å laste opp båter ved båtopptrekkene. Det er også behov for en mulighet til å fortøye en båt for noen timer / natta over uten å måtte ta den opp på land.

26112009 Side 30 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Krav / Tiltaksforslag Det bør legges ut ei flytebrygge og fortøyningsmuligheter i hvert av magasinene.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.4.4 Forbedrede opptrekksramper i Roskreppfjorden og Øyarvatn. Evt taxibåt i Roskreppfjorden (Ref D2, D5)

Problembeskrivelse Rampa ved båtopptrekkene er ikke lang nok når magasinene tappes langt ned. Rampene er også for smale. Rampene er ikke egnet til bruk for vanlige biler, men krever store 4-hjulstrekkere.

Krav / Tiltaksforslag Opptrekksrampene må forlenges og lages bredere. For Roskreppfjorden må det alternativt eller som et supplement etableres et taxibåttilbud.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.4.5 Skjerevassåna (Ref D6)

Problembeskrivelse Skjerevassåna er tørrlagt nedenfor Austre Skjerevatn. Det tørre elveleiet er skjemmende og godt synlig fra veien.

Krav / Tiltaksforslag Det bør etableres minstevannsføring i Skjerevassåna.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuelt minstevannsføringsregime.

3.4.6 Farlig område i tilknytning til bro ved Kvinen (Ref D7)

Problembeskrivelse Vannføringen i bekken fra Slåttekvævtjønn er øket som følge av overføringen av Hønavassdraget / Ognhellervatn. I tilknytning til dette har kraftselskapet bygget en bro på kanten der elva faller ned mot Kvina. Dette er ok om sommeren. Om vinteren legger deg seg imidlertid mye snø inntil broen og utover denne slik at det blir et farlig stup. Det har skjedd fall her, men så langt uten personskader. Sirdalsferie har fått mange henvendelser vedrørende dette. I kalde vintre kan elva krysses lengre oppe. I mildere vintre blir imidlertid all ferdselen kanalisert til denne broa. Løypene mellom Ognheller og Kvinen og Kvinen og Gaukhei krysser området.

Krav / Tiltaksforslag Et aktuelt tiltak er å bygge ei ny bro på det stedet der vinterferdselen tidligere krysset elva

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Det må foretas en nærmere vurdering for å finne frem til riktig løsning.

26112009 Side 31 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

3.5 Kvina fra Homstøl til lakseførende strekning

3.5.1 Betydelige begroingsproblemer (Ref E1, E3)

Problembeskrivelse Elvemiljøet er betydelig forringet som følge av tilslamming og begroing. Det registreres også søylesmak på fisken. Som følge av liten vannføring har elva endret karakter slik at det er stadig vanskeligere å stenge for husdyrene, ferdes med båt, sette garn osv. Elvebunnen fylles opp og begroingen tiltar. Dette er et stadig økende problem.

Det er ikke lenger nok å stenge ved eiendomsgrensene mot elva for å avgrense ferdselen til husdyra. I motsetning til tidligere må en i dag også sette opp gjerder langs elvebredden.

Krav / Tiltaksforslag Behov for regelmessige tiltak og evt annet som kan redusere begroingsproblemet i vassdraget, herunder også redusere behovet for økede tiltak mht gjerding.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.5.2 Kilde for minstevannsføring i Kvina. Minstevannsføring i Austdøla (Ref E2)

Problembeskrivelse I dag korrigeres minstevannsføringa i Kvina ved bruk av kaldt, oksygenfattig og ”dødt” bunnvann fra Homstøls-magasinet. Dette er vann som ikke er naturlig i vassdraget. Ca 20km2 av øvre deler av sidevassdraget Austdøla er overført til Nesjen gjennom tunnel fra Eivindsvatn. Austdølavassdraget munner ut noen få hundre meter nedenfor Homstøldammen. Strekningen på ca 15km mellom Eivindsvatn og samløpet med Kvina (v/ Grådalslåtta) har i dag sterkt redusert vannføring. Dette området fremstår som et uberørt og flott naturområde, men mangler vann i elva.

Krav / Tiltaksforslag Det bør etableres minstevannsføring i Austdøla som da også gir tilsvarende bidrag til Kvina fra og med like nedenfor dammen på Homstøl. Foruten positiv effekt i Austdøla vil dette også gi en mer naturlig vanntilførsel mht kvalitet og temperatur enn dagens slipp av bunnvann fra Homstølsmagasinet. Bør være teknisk enkelt å etablere.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Må vurderes nærmere.

3.5.3 Målepunkter for minstevannsføring (Ref E3)

Problembeskrivelse Målepunktet for minstevannsføring er i dag plassert på Stegemoen. Det er utbygget og foreligger ytterligere planer om utbygging av flere småkraftverk i sidevassdrag nedover dalføret. Dersom det etableres magasiner i tilknytning til disse påvirkes tilflyten av vann til Kvina og dermed slippet av vann til minstevannsføringen. Dette kan få negative konsekvenser for vannføringen i den øvre delen av minstevannsføringsstrekningen.

Krav / Tiltaksforslag Det må etableres en målestasjon for minstevannsføring nord for Risnes

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Må vurderes nærmere.

3.5.4 Vedlikehold av tersklene (Ref E3)

Problembeskrivelse

26112009 Side 32 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Vedlikeholdet av tersklene har vært mangelfullt. Oppbygging og høyde på tersklene er i noen tilfeller endret pga is.

Krav / Tiltaksforslag Det må etableres kontrollerbare målesystemer ved tersklene

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.6 Kvina_lakseførende strekning

3.6.1 Produksjonsgrunnlaget for laks er vesentlig redusert (Ref F1, F2, F6)

Problembeskrivelse Redusert vannføring i Kvina har medført at produksjongrunnlaget for laks er vesentlig redusert. Mekanismene knyttet til dette er flere bl.a. tap av rogn som følge av tørrlegging og frost, redusert produksjonsgrunnlag som følge av redusert vanndekket areal, reduksjon av vekst i perioder av sommeren pga høy vanntemperatur, vanskeligere forhold for oppvandring i fiske- og gytetida, vanskeligere forhold for utvandring av smolt, med mer. Som i andre regulerte vassdrag har det vært en særlig negativ utvikling i andelen av storlaks etter reguleringen. Erfaringene med dagens minstevannsføringsregime viser at dette ikke gir det minimum av vann som laksen i vassdraget trenger, hverken sommer eller vinter, for å kunne utvikles og bestå som en livskraftig og robust laksestamme i fremtiden. Det vises for øvrig til beskrivelsene i kap 2.4. Nye beregninger viser videre at grunnlaget for fastsettelse av minstevannsføring i Kvina i tilknytning til konsesjonsbehandlingen var vesentlig feil. Det ble lagt til grunn at alminnelig lavvannsføring ved Rafossen før utbygging var 3,1 m3/s, mens nyere beregninger viser at riktig tall er 8,1m3/s (7,8 – 8,3). Det vises til kap 4.1 for nærmere beskrivelse av dette.

Krav / Tiltaksforslag - Øket minstevannsføring både sommer og vinter. En vil komme tilbake med nærmere konkretisering av krav når tilstrekkelig informasjon / vurderingsgrunnlag foreligger - Øket fleksibilitet i bruk av tilgjengelig vannmengde, evt også ved etablering av flerårig ”vannpool”. Sentrale prinsipper / rammer for dette bør innarbeides i nye vilkår. En vil komme tilbake med nærmere konkretisering av krav når tilstrekkelig informasjon / vurderingsgrunnlag foreligger. - Øvrige relevante tiltak beskrevet i vassdragsplanen for Kvina og i arbeidet med oppfølging av denne

Kunnskapsbehov / Undersøkelser - Nærmere undersøkelser / vurderinger mht aktuell økning i minstevannsføring både sommer og vinter må gjennomføres - Nærmere vurderinger av aktuell størrelse på en fremtidig ”vannpool” må gjennomføres

3.6.2 Resipientkapasiteten i Kvina er vesentlig redusert (Ref F3)

Problembeskrivelse Den store reduksjonen i vannføring har redusert elvas verdi / kapasitet som resipient. Det har i perioder vært problem med vannkvaliteten.

Krav / Tiltaksforslag Øket vannføring vil bedre elvas resipientegenskaper.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.6.3 Økende fokus på biotopforbedrende tiltak (Ref F4)

Problembeskrivelse Det er økende fokus på biotopforbedrende tiltak for å bøte på ulike typer av skader og ulemper i vassdraget.

26112009 Side 33 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Krav / Tiltaksforslag Vilkårene bør moderniseres mht naturforvaltningstiltak.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.6.4 Betydelige begroingsproblemer i terskelbassengene (Ref F5, F6)

Problembeskrivelse Det er betydelige begroingsproblemer i flere av terskelbassengene i Kvina. Tiltak bør settes inn jevnlig og før problemene blir for store.

Krav / Tiltaksforslag Krav til overvåking av begroing og regelmessige opprenskningstiltak - Det bør inntas klarere krav i konsesjonsvilkårene mht overvåking og regelmessig opprenskningstiltak i terskelbassengene. - Det bør vurderes om regulanten kan pålegges å bidra til utvikling av teknologi relatert til denne problemstillingen. Grunnlag for dette bør evt legges i reviderte vilkår.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.7 Sirdalsvatnet – Åna Sira

3.7.1 Elva fra Førevatn (Åvedalselva / Øksendalselva) (Ref G1)

Problembeskrivelse Det er for lite vann i elva. Særlig gjelder dette om sommeren. Det kan oppstå problemer med vann til husdyr i området. Det kan også oppstå problemer med vann til brønner i området (også vinterstid). Det er også behov for vann til jordbruksvanning om sommeren.

Krav / Tiltaksforslag Minstevannsføring hele året

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmer vurdering av aktuell størrelse på minstevannsføring

3.7.2 Tilgroing med høyere vegetasjon i elveløpet i Åvedal- / Øksendalsåna (Ref G2)

Problembeskrivelse Det er en del vekst av høyere vegetasjon i elveleiet.

Krav / Tiltaksforslag Det ryddes i elveløpet.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.7.3 Begroingsproblemer i Åvedalsåna, Podlen og Ovedalsvatnet (Ref G3)

Problembeskrivelse Det har vært og er betydelige problemer med tilgroing, særlig av krypsiv i nedre del av elva ved Åvedal og i Ovedalsvatnet. Det ble i 2006 foretatt betydelige opprenskningsarbeider i området. Tilgroingen i området fremstår fortsatt som et problem med negative konsekvenser for utøvelse av friluftsliv, herunder båtferdlse, fiske og bading.

26112009 Side 34 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Krav / Tiltaksforslag Igangsatte tiltak må følges opp.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.7.4 Mulig gjengroingsproblem i Øksendalstjønna (Ref G4)

Problembeskrivelse Øksendalstjødna kan være utsatt for tilgroing.

Krav / Tiltaksforslag Behov for overvåking av begroingssituasjonen og eventuelt gjennomføring av tiltak.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.7.5 Erosjonsproblemer i Sirdalsvatnet (Ref G5, G9, G11, G12, G13, G14)

Problembeskrivelse Det er erosjonsproblemer flere steder langs Sirdalsvatnet. Dette gjelder deler av strandsona generelt, flere bryggeanlegg og ved elve- og bekkeoser.

Krav / Tiltaksforslag - Erosjonsskader må repareres - Erosjonsutsatte områder må sikres / plastres - Det må etableres et mer systematisk arbeid med overvåking og vedlikehold i forhold til erosjon og det må legges grunnlag for dette i nye vilkår

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.7.6 Nye brygge og båtopptrekk i Sirdalsvatnet v/ Haughom (ref G6, G7)

Problembeskrivelse Det er etablert båtopptrekk og opplagsplass, men mangler brygge ved Haughom. Det er laget et mindre båtopptrekk, men dette er for bratt.

Krav / Tiltaksforslag Det etableres ny brygge og båtopptrekk ved Haughom. Båtopptrekket må mindre bratt enn det eksisterende slik at det kan benyttes uten risiko for problemer.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.7.7 Diverse forhold i strandområdet for Sirdalsvatnet mot Tonstad (G16, G17)

Problembeskrivelse Forholdene her er i dag ikke tilfredstillende og det er behov for flere typer av tiltak.

Krav / Tiltaksforslag - Forskjønning generelt - Bryggen - Bedret tilgjengelighet til vannet og strandområdet - Stabilisering av selve stranden.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser

26112009 Side 35 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Ingen spesielle.

3.7.8 Nedgang i fisket etter røye og ål i Lundevatnet (Ref G10)

Problembeskrivelse Fiske etter røye og ål har utviklet seg negativt i Lundevatnet etter reguleringen og de to fiskeslagene er nå nesten ikke å oppdrive. Det antas at dette skyldes at ålen har vanskelig for å komme opp ved Åna-Sira ved opptørking av elveleiet. For røya er det slik at de viktigste gytegrunnene er blitt ødelagt.

Krav / Tiltaksforslag Vedtak i PNM, 29.03.2007: ”Lund kommune anmoder om at det blir stillt krav om fiskekompenserende tiltak ved at vassdraget blir tilført arter som har eksistert der tidligere”.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Ingen spesielle.

3.7.9 Minstevannsføring på lakseførende strekning i Åna-Sira

Problembeskrivelse Deler av elvestrekningen i Åna-Sira nedenfor Helvetesfossen er lakseførende. Strekningen har sterkt redusert vannføring etter reguleringen og dette er begrensende for produksjon av laks.

Krav / Tiltaksforslag Det etableres minstevannsføring på strekningen.

Kunnskapsbehov / Undersøkelser Nærmere vurdering av aktuell størrelse på minstevannsføring.

26112009 Side 36 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

4. Andre problemstillinger og krav

I dette kapittelet er det samlet en del temaer og problemstillinger / krav utover det som er nevnt tidligere. Dette gjelder bl.a. påpekningen av en sannsynlig og i så fall alvorlig feil, ved beregningen av alminnelig lavvannsføring i Kvina som grunnlag for vilkårene om minstevannsføring i eksisterende konsesjon. Behovet for en generell modernisering av vilkårene kommenteres, samtidig som behovet for å videreføre viktige bestemmelser i eksisterende vilkår påpekes. Det fremmes krav om miljøfond og spesifikke krav relatert til finansiering av forvaltning og fellestiltak for ansvarsartene villrein og laks. Det kreves videre at det stilles klarere krav overfor regulanten til vedlikehold av avbøtende tiltak. Avslutningsvis påpekes at grunnlaget for avveininger av nytte og kostnader av ulike vilkår og avbøtende tiltak vil være et annet i dag enn da konsesjonen i sin tid ble gitt, samt at effekter av eventuelle klimaendringer må utredes og hensyntas ved revisjonen.

4.1 Feil i grunnlaget for fastsettelse av minstevannsføring i Kvina

Fagråd for fisk i Kvina henvendte seg ved brev av 13.01.05 til NVE med forespørsel om å foreta en beregning av alminnelig lavvannsføring i Kvina v/ Stegemoen for 30-års perioden før regulering, dvs 1937-67. NVE’s beregning er presentert i notat til Fagrådet og oversendt Sira-Kvina kraftselskap ved brev av 01.02.05.

På bakgrunn av observerte data for den aktuelle perioden ble alminnelig lavvannsføring v/ Stegemoen beregnet til 8,3 m3/s. Det er også gjort en alternativ beregning (regresjon mot feltegenskaper ved hjelp av programmet LAVVANN) som ga som resultat 7,8 m3/s. Snittverdi for disse to beregningene av alminnelig lavvannsføring er altså 8,1 m3/s.

Fastsettelsen av minstevannsføring i Kvina ble på konsesjonstidspunktet fastsatt på grunnlag av beregninger utført av hydrologisk sakkyndig oppnevnt i saken. Hans redegjørelse er datert 17.12.60 (ref St.prp. nr. 105 (1961-62), s 47). Alminnelig lavvannsføring målt ved Rafoss ble av den sakkyndige beregnet til 3,1 m3/s og minste naturlige vannføring målt samme sted beregnet til 1,3 m3/s. I konsesjons- vilkårene for utbyggingen ble disse verdiene benyttet som grunnlag for fastsettelse av minstevannsføring hhv sommer og vinter. Minstevannsføringskravet for sommeren er senere øket fra 3,1 til 3,7 m3/s.

Som det fremgår av ovenstående er det en betydelig forskjell på de beregninger som i dag gjøres av alminnelig lavvannsføring og det som ble lagt til grunn ved den opprinnelige konsesjons- behandlingen. Dersom en legger til grunn at de nye beregningene er riktige betyr dette at minstevannsføringen i Kvina i dag er langt under alminnelig lavvannsføring før reguleringen. Det kreves at de nye beregninger legges til grunn ved vurdering av fremtidig vannføring / minstevannsføring i Kvina i revisjonsprossessen.

4.2 Generell modernisering av vilkårene

Ny revisjon av vilkårene om 30 år

Det kreves at nye vilkår gir bestemmelse om at konsesjonen skal kunne tas opp til ny alminnelig revisjon 30 år etter at nye vilkår er fastsatt i tråd med det som gjøres gjeldende for nye konsesjoner i dag.

Spesielt om standard vilkår for naturforvaltning

Det legges til grunn / kreves at vilkårene moderniseres mht tema naturforvaltning slik at en i fremtiden er sikret hjemmelsgrunnlag og har den nødvendige fleksibilitet i forhold til å håndtere nye situasjoner og implementere ny kunnskap mht effekter av ulike former for avbøtende tiltak.

En antar at dette ivaretas av dagens standard formuleringer for dette tema. For øvrig vises til de påfølgende punkter vedrørende krav om miljøfond, krav om deltakelse i finansiering av løpende bestandsforvaltning av ansvarsartene villrein og laks, samt krav om deltakelse i finansiering av større fellestiltak knyttet til arealkrevende arter som berøres av utbyggingen.

26112009 Side 37 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Generell modernisering

Det legges til grunn at vilkårene også for øvrig moderniseres i den utstrekning dette er hensiktsmessig.

4.3 Vilkår i eksisterende konsesjon som er viktige å videreføre

Sentrale og kostnadskrevende avbøtende tiltak som følger direkte av eller ville kunne pålegges i medhold av eksisterende vilkår, er av ulike årsaker ikke realisert eller kun delvis realisert. Det er viktig at disse vilkårene videreføres. Et sentralt eksempel er muligheten for å pålegge bygging av fisketrapp i Rafossen (om dette ikke er gjort før revisjonstidspunktet): - ”Vedkommende departement kan pålegge konsesjonæren å lette fiskens oppgang i Trelandsfoss og bygge og vedlikeholde fisketrapp i Rafoss i Kvina” (pkt 13, 3. ledd).

Av andre eksempler nevnes: - ”Konsesjonæren skal bekoste bygging og drift av stamlaksbasseng for laks og aure og bygging og drift av klekkeri og settefiskanlegg, tilstrekkelig dimensjonert for dekning av de utsettingspålegg som vedkommende departement finner nødvendig i de berørte områder” (pkt 13, 5. ledd). I stedet for pålegget i foregående ledd kan vedkommende departement fastsette plikt til å delta i finansieringen av et større fellesanlegg for distriktet (pkt 13, 6. ledd) - ”For den lokale ferdsel ved Svartevatnmagasinet (i forbindelse med jakt, fiske og beitedrift) skal konsesjonæren ordne tilfredstillende samband (ved bru eller båt) over magasinet like sør for Storevatn, låne ut båter for en rimelig leie fra damområdet og om nødvendig bygge mindre selvbetjeningsbuer vest og nordøst for Aurevatn” (pkt 14, 3. ledd).

I forhold til de aktuelle tiltak for å avbøte negative effekter på fisk (lette fiskeoppgang, bygge fisketrapp, bygge fiskeanlegg) er forsuringssituasjonen utover på 60-, 70- og 80-tallet en viktig årsak til at vilkår / mulige pålegg ikke er effektuert. Det er imidlertid relevant i denne sammenheng å påpeke at regulanten som følge av at ovenstående pålegg ikke er effektuert har spart betydelige beløp både til investeringer og drift over mange år. Dette bør inngå som en del av helhetsvurderingen ved fastsettelse av nye vilkår.

Utover de vilkår som er nevnt må også følgende eksisterende vilkår videreføres da de ikke fullt ut ivaretas av standardvilkårene: - Pkt 14 (om plikt til å avhjelpe skader og ulemper (resterende del i tillegg til 3. ledd)) - Pkt 20 (om vannforsyningen på Tonstad) - Pkt 25 og 26 etter nærmere vurdering

Det understrekes at det på dette tidspunkt ikke er foretatt en detaljert / endelig gjennomgang av dette temaet. Hovedhensynet som må ivaretas er imidlertid at forhold som er ivaretatt i eksisterende vilkår ikke må svekkes i reviderte vilkår.

Det kreves at relevante bestemmelser i eksisterende vilkår som ikke uten videre ivaretas gjennom en generell modernisering, eller som vil kunne få en svakere status gjennom dette, videreføres i den form de lyder.

4.4 Krav om miljøfond

Det kreves at det etableres et miljøfond som skal bidra til finansiering av ulike miljørettede, avbøtende tiltak knyttet til negative konsekvenser av kraftutbyggingen. Tiltak skal kunne gjøres i de berørte vann og elvestrekninger og i utbyggingens influensområder forøvrig. Fondet skal ikke benyttes til å finansiere undersøkelser / utredninger, etterslep på tiltak og skal heller ikke brukes til å finansiere tiltak som er konkret spesifisert i vilkårene. Fondet må være av en betydelig størrelse og en vil komme tilbake med nærmere spesifisering av dette kravet.

Foruten å finansiere tiltak har fondet også som formål å skape fleksibilitet og bidra til administrativ og forvaltningsmessig forenkling for ”alle parter” mht prioritering og planlegging av slike tiltak. Fondets

26112009 Side 38 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen størrelse må ta utgangspunkt i en vurdering av et gjennomsnittlig årlig behov. Fondet bør forvaltes av kommunene i samarbeid med berørte brukergrupper. Fondet må gis klare retningslinjer.

Det er samtidig viktig at fondet ikke blir et ”alibi” for kraftselskapets forpliktelser mht miljøtiltak. Større tiltak vil måtte håndteres i hht ”normale” prosedyrer for forvaltningen via pålegg i medhold av konsesjonsvilkårene for øvrig.

4.5 Krav om deltakelse i finansiering av løpende forvaltning av bestandene av villrein og laks

Forvaltningen av ansvarsartene villrein og laks har blitt vesentlig mer komplisert som følge av kraftutbyggingen. Dette medfører økede kostnader for de aktører som forestår den løpende forvaltningen av disse bestandene. For villrein består dette bl.a. i årlige registreringer, utarbeidelse av årlige avskytningsplaner, periodevise bestandsplaner / forvaltningsplaner med mer. For laks består dette i årlige fangstregistreringer, registrering av gyting / gytegroper, ungfiskregistreringer med mer. Slike oppgaver som er rettet mot løpende forvaltning og overvåking av bestandene skiller seg fra andre mer prosjekt- og tiltaksrettede formål som vil dekkes via et miljøfond og mulighet for pålegg for øvrig.

Det kreves at det inntas vilkår i konsesjonen som pålegger regulanten å bidra til finansiering av den løpende bestandsforvaltningen av ansvarsartene villrein og laks.

4.6 Krav om deltakelse i finansiering av fellestiltak for arealkrevende arter

Det vil i noen tilfelle være slik at reguleringen påvirker en art negativt samtidig som det er vanskelig eller ikke mulig å gjennomføre effektive eller relevante avbøtende tiltak i forhold til den aktuelle arten innenfor regulantens eget tiltaksområde eller i tilknytning til regulantens egne installasjoner. I slike tilfeller bør det finnes hjemmel for å pålegge regulanten å bidra til finansiering av fellestiltak andre steder innenfor den aktuelle artens leveområde som kan bidra positivt til å bedre artens / bestandens livsvilkår. Den mest aktuelle arealkrevende art i dette tilfellet er villrein. Et relevant eksempel på en slik situasjon kan da være at f.eks tap av trekkvei / vandringsmulighet, som kunne vært avbøtet ved senkning av HRV, i stedet kompenseres ved pålegg om finansiering / finansieringsbidrag til bygging av miljøtunneller eller andre tiltak som bidrar til å bedre bestandens muligheter for bruk av de ulike arealer innenfor leveområdet.

Det kreves at det inntas vilkår i konsesjonen som gir hjemmel for å pålegge regulanten å bidra til finansiering av større fellestiltak for å avbøte negative effekter av utbyggingen på arealkrevende arter som er berørt av utbyggingen.

4.7 Klarere krav til vedlikehold av etablerte avbøtende tiltak

Av flere innspill og inntrykk forøvrig fremkommer at regulantens oppfølging og vedlikehold av tiltak som er utført for å avbøte negative effekter av utbyggingen / reguleringene i en del tilfeller er mangelfull. Dette gjelder bl.a. terskler, broer / klopper, sikring av inntak, rydding av vegetasjon i og ovenfor reguleringssona med mer.

Det kreves at det gjennom en revisjon av konsesjonsvilkårene legges grunnlag for klarere retningslinjer og kontrollfunksjoner mht kraftselskapets ansvar for oppfølging og vedlikehold av eldre og nye avbøtende tiltak.

4.8 Øket verdi av utbyggingen. Grunnlag for kost-nytte vurdering.

Innen revisjonstidspunktet inntreffer vil formodentlig lånene fra utbyggingsperioden være nedbetalt og årlige avskrivninger betydelig redusert. Verdien av anleggene i en situasjon med høyere og formodentlig ytterlig økende kraftpriser i overskuelig fremtid er samtidig større. Lønnsomheten forventes ytterligere

26112009 Side 39 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen styrket pga mulighetene for effektkjøring. Usikkerheten som på konsesjonstidspunktet ligger i en forestående langvarig og betydelig anleggsfase er ved en revisjon ikke tilstede. Sammenfattet vil det således være et ganske annet grunnlag for kost- / nyttevurderingene mht avbøtende tiltak på revisjonstidspunktet sammenlignet med da konsesjonen opprinnelige ble gitt.

Det kreves generelt at avveiningen mellom nytte og kostnader for avbøtende tiltak ved revisjon av vilkårene gjøres med utgangspunkt i dagens situasjon med liten risiko for kraftselskapet og med en vesentlig økning i anleggsverdi / lønnsomhet i forhold til tidspunktet for tildeling av konsesjonen.

4.9 Eventuell effekt av klimaendringer

Klimaet er i endring og en konsekvens av dette synes å være en økning av nedbørmengder i våre områder. Dersom dette er tilfelle åpner det seg bl.a. følgende spørsmål: - Skal en eventuell økning i nedbørmengde komme primært kraftproduksjonen eller primært miljøverdiene til gode ? - Vil klimaendringene medføre endringer i avrenningsregimene / produksjonsregimene som bør vurderes nærmere i tilknytning til en gjennomgang / revisjon av vilkårene ?

Det kreves at effekter av eventuelle klimaendringer mht produksjon og produksjonsmønster utredes og klargjøres i tilknytning til en revisjon av vilkårene for Sira-Kvina utbyggingen. Det kreves at en vesentlig del av en eventuell økning i nedbørmengde / avrenning benyttes til å avbøte negative effekter av utbyggingen.

4.10 Konsesjonsavgifter og næringsfond

Konsesjonsavgiften er dels ment å være en andel av verdiskapningen til det berørte distrikt og dels en kompensasjon for generelle skader og ulemper som ikke blir erstattet på annen måte (LVK 2004). Konsesjonærer kan også pålegges å avsette midler til Næringsfond i de berørte kommuner. Formålene med disse fondene er primært å gi støtte til lokal næringsutvikling. ”Kraftfondene” utgjøres av midler fra konsesjonsavgiftene og næringsfondene.

Siden den opprinnelige konsesjonen ble gitt har verdien av naturressursen vannkraft øket i forhold til verdien av de øvrige innsatsfaktorer (kapital / arbeidskraft) i produksjonen av elektrisk energi. Kommunene / lokalsamfunnene bør da også nyte godt av dette. Konsesjonsavgifter og næringsfond bør derfor også være gjenstand for revisjon på samme måte som de gjøres til gjenstand for vurdering / endring ved fornyelse av tidsbegrensede konsesjoner. Det vises i denne sammenheng til brev fra LVK til Stortingsrepresentantene i Energi og miljøkomiteen av 27.04.2005.

26112009 Side 40 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

5. Påpekninger

I dette kapittelet tas opp enkelte forhold som det ikke er naturlig å formulere som krav til de aktuelle konsesjonsvilkår, men som er påpekninger av forhold som det anses relevant at forvaltningen tar opp til diskusjon på bakgrunn av erfaringer som er gjort. Dette gjelder bl.a. behovet for å styrke kontrollfunksjonen i forvaltningen mht regulanters oppfølging av tiltak og pålegg. Det pekes videre på et klart og generelt behov for en styrket og en mer systematisk oppfølging hos forvaltningen selv av konsesjonsvilkår knyttet til kraftutbygging. Behovet for en samordning av vilkårsrevisjon mht villrein for de ulike kraftutbygginger innenfor villreinområdet påpekes. Avslutningsvis kommenteres også forholdet mellom prosessen med vilkårsrevisjon i forhold til innlevert søknad om konsesjon for pumpekraftverk på Tonstad.

5.1 Behov for styrket kontrollfunksjon overfor regulanten i forvaltningen ?

På grunnlag av de innkomne innspill danner det seg et inntrykk av at det på ulike områder er mangler i regulantens oppfølging av ulike tiltak og pålegg. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål om det er behov for en styrket kontrollfunksjon i forvaltningen for å følge opp regulantens gjennomføring av vilkår og pålegg.

I tilknytning til dette bør det også vurderes om det er behov for å legge grunnlag for dette i nye / reviderte vilkår.

5.2 Behov for styrket oppfølging hos forvaltningen av eksisterende og nye vilkår

Områdene som er berørt av kraftutbygging utgjør en stor og viktig del av naturområdene / -verdiene i regionen. Vilkårene i regulantenes konsesjoner er derfor sentrale virkemidler for forvaltningen av disse områdene / verdiene. Det fremstår som et generelt inntrykk at det er flere muligheter knyttet til eksisterende vilkår som det i årene som er gått etter at konsesjonen ble gitt ikke er gjort noe med. Det er selvsagt ulike årsaker til dette. En underliggende årsak synes imidlertid å være at det ikke eksisterer en (tilstrekkelig) systematisk oppfølging av vilkårene fra forvaltningens side.

Det henstilles til NVE å bidra til at det i forvaltningen etableres en mer systematisk oppfølging av denne type konsesjonsvilkår. Formodentlig bør dette skje ved at det etableres en form for ”internkonstrollsystem” og en klarere organisatorisk / ansvarsmessig forankring.

5.3 Behov for samordning av vilkårsrevisjon mht villrein innenfor villreinområdet

Da konsesjonene for kraftutbyggingene i sin tid ble gitt, ble de gitt utifra en vurdering av at de negative effektene for villrein generelt ville være små. Denne vurderingen var gjerne i hovedsak basert på en vurdering av direkte tap av beiteareal p.g.a. neddemming. Konsesjonene ble vurdert hver for seg og vurderingen i forhold til villrein er følgelig også gjort i forhold til hver enkelt utbygging separat.

Idag er det både en faglig og almenn oppfatning av at de negative effektene for villreinen av vannkraftutbyggingene i området er store. Dette gjelder de store utbyggingene hver for seg, men bekymringen er i særlig grad også knyttet til den samlede effekten.

Dagens kunnskap tilsier at villreinhensyn bør gis en sentral plass ved de kommende fornyelser og revisjoner av vannkraftkonsesjonene i området. Mangelen på en helhetlig vurdering ved de opprinnelige tildelinger tilsier i tillegg at sumeffekten må tillegges vesentlig vekt i de kommende prosesser.

Uten at vi har undersøkt forholdet i detalj synes ikke lovverk og bestemmelser idag i tilstrekkelig grad å ivareta muligheten for en samordnet / koordinert gjennomgang av flere separate revisjonsprosesser.

26112009 Side 41 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Dette fremstår samtidig som et klart behov i situasjoner der det foreligger flere konsesjoner og eksisterer flere konsesjonærer innenfor leveområdet for en arealkrevende art som villreinen.

Det henstilles til NVE at det som et ledd i revisjonsprosessen foretas en vurdering av hvordan vilkårsrevisjon og samordning av tiltak i forhold til villrein best kan ivaretas for de ulike kraftutbyggingene samlet sett i Setesdal-Ryfylke-området.

5.4 Spesielt om søknaden om konsesjon for pumpekraftverk på Tonstad Sira-Kvina kraftselskap har søkt konsesjon for bygging av et pumpekraftverk i tilknytning til Tonstad kraftsstasjon. Både Sirdal og Kvinesdal kommuner har i sine uttalelser til søknaden understreket sterkt at behandlingen av pumpekraftsaken ikke må legge uheldige føringer for den kommende revisjon av hovedkonsesjonen. Det er naturlig å gjenta denne oppfordringen overfor NVE i tilknytning til at kommunene nå fremmer det formelle kravet om at revisjonssak igansettes.

Bakgrunnen for at dette forholdet understrekes så sterkt er bl.a annet det store fokuset på negative konsekvenser av endret manøvrering av reguleringsmagasinene (se også neste kap). Det er da viktig at konsekvensvurderingene for pumpekraftverkprosjektet ikke bygger på sviktende forutsetninger, som f.eks ett 0-alternativ som er ukritisk knyttet til dagens situasjon / situasjonen etter dereguleringen av energimarkedet.

Tilsvarende er det viktig at vilkår som settes til realisering av pumpekraftverkprosjektet ikke låser eller legger vesentlige føring for de endringer av vilkår i hovedkonsesjonen som revisjonsprosessen måtte avdekke som nødvendige.

5.5 Vanndirektivet

Norge har implementert EU’s rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Vannforskriften deler landet inn i 9 vannregioner som igjen skal deles inn flere vannområder med vassdragenes nedbørfelt som grunnlag. Tilstanden i vannforekomstene skal karakteriseres og klassifiseres og det skal utarbeides forvaltningsplaner med målsetninger og tiltaksprogram. Etter gjennomføring av eventuelle tiltak skal miljøtilstanden (økologisk / kjemisk) overvåkes og tilstand og eventuelt nye tiltaksbehov igjen vurderes, slik en ser for seg, i en rullerende 6år’s syklus. Mange regulerte vann / elver vil bli satt i kategorien ”Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF)” der kravene til miljømål settes lavere enn for naturlige / uregulerte vannforekomster.

Vanndirektivet er et av EU’s viktigste miljødirektiver og viser generelt hvilken stor betydning vannforekomstene og forvaltningen av disse tillegges.

Det pågående arbeidet fremstår som en utfordring generelt, men reiser også flere spørsmål knyttet til revisjon av vannkraftkonsesjoner og oppfølging av vilkår i disse spesielt.

Det henstilles til NVE om på et så tidlig tidspunkt som mulig å bidra til avklaring av forholdet mellom den forventede videre prosess med revisjon av Sira-Kvina kraftselskap’s konsesjon og det pågående arbeid med gjennomføring av vannforskriften slik at eventuelle synergier kan tas ut og eventuelt ”dobbeltarbeid” unngås. Det vises i denne sammenheng også til G. Kvassheim’s spørsmål med tilhørende svar fra miljøvernministeren i stortingets spørretime 6. mai 2009 der det fremkommer som et klart mål at de to typene av prosesser må sees i sammenheng.

5.6 Samarbeid / forhandlinger med regulanten

En tar sikte på / legger til grunn at det underveis i revisjonsprosessen etableres et samarbeid med regulanten for å finne løsninger på problemstillinger som kan løses gjennom forhandlinger / enighet.

26112009 Side 42 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

6. Innspill til elementer i kraftselskapets revisjonsdokument

En del forhold fremstår som særlig viktige å få belyst i tilknytning til revisjonsprosessen. Prosedyren legger til grunn at regulanten skal fremskaffe slik informasjon gjennom utarbeidelsen av et revisjonsdokument. Aktuelle informasjons- og utredningsbehov er påpekt ulike steder i dokumentet. Enkelte er ikke tidligere nevnt. Følgende fremstår som særlig viktige: a) Dokumentasjon av vannstandsvariasjoner i samtlige reguleringsmagasiner presentert for 5-års perioder siste 30 år b) Beskrivelse av planlagt / forventet manøvreringsmønster for de enkelte magasiner i årene fremover c) Dokumentasjon av samlet flomtap pr år for 5 års perioder siste 30 år d) Dokumentasjon av slipp av minstevannsføring fra Homstøl i Kvina pr år for 5 års perioder siste 30 år e) Kommentarer til NVE’s nye beregning av alminnelig lavvannsføring i Kvina målt ved Stegemoen f) Ny beregning av alminnelig lavvannsføring i Sira målt ved / ovenfor Tonstad g) Mulighet for eventuell utnyttelse av minstevannsføring i hhv Kvina og Sira i nye småkraftverk i hovedvassdragene h) En vurdering av hvilken effekt mulige / forventede endringer av nedbør- og klimaforhold vil ha på selskapets kraftproduksjon i) Oversikt over skjønnsdokumenter knyttet til utbyggingen Det vises ellers til øvrige forslag / vurderinger mht kunnskapsbehov / utredninger i tilknytning til den enkelte problembeskrivelse / tiltaksforslag i dokumentet for øvrig. j) Beregning av produksjonstap og økonomisk tap ved slipp av minstevannsføring tilsvarende alminnelig lavvannsføring for alle regulerte elvestrekninger, samt bildedokumentasjon av situasjonen i utvalgte elveavsnitt ved en slik vannføring.

Det vises for øvrig i tilknytning til dette igjen til § 8 i naturmangfoldloven som stiller klare krav til kvaliteten på det faglige grunnlaget for offentlige beslutninger i en slik sak. Det legges videre til grunn at forventede krav til innhold i revisjonsdokumentet i nye retningslinjer fra NVE også gjøres gjeldende i denne saken.

7. Konsesjonsbehandling av endret manøvrering i de store magasinene ?

I tilknytning til de store endringer som har skjedd i manøvreringen av de store magasinene i Sira-Kvina utbyggingen stilles det spørsmål ved om disse endringene er av en slik karakter at de egentlig skulle vært gjenstand for egen konsesjonsbehandling.

Det vises i tilknytning til problemstillingen også til NVE’s brev av 22.01.1998 til Statkraft SF, i tilknytning til gjennomføring av et effektkjøringsprosjekt i Vinjevatn, der det sies følgende: ”Endringer i reguleringspraksis som går utover vanlig praksis de siste 20 år kan ikke uten videre gjøres selv om manøvreringen foregår innenfor gjeldende reguleringsgrenser. Konsesjonæren skal på forhånd foreta en vurdering av om endringen medfører skader eller ulemper av betydning for almenne interesser. Dersom endret regulering kan medføre slik skade er det bare en søknad om endring av manøvrerings- reglementet etter vassdragsreguleringsloven § 12, pkt 12 eller en søknad etter vassdragsloven § 104-106 som kan gi konsesjonæren mulighet til å endre reguleringspraksis. Disse endringene må være permanente, og konsesjonsmyndightene har ikke mulighet for å gi tillatelse eller dispensasjoner for avgrensede perioder.”

Det vises også til LVK’s brev av 04.09.2006 til daværende Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen vedrørende ”Nye krav til magasinfyllinger i eksisterende konsesjoner”. I brevet pekes det på at den nedtappingen som skjer i flere av magasinene er i strid med forutsetningene for konsesjonene og at det foreligger flere selvstendige rettslige grunnlag for nye pålegg om vannstand i disse magasinene. Følgende siteres fra brevet’s innledning: ”Kraftprodusentene har gjennom nedtappingen av vannmagasinene i vår og sommer for eksport av kraft brutt de grunnleggende forutsetninger for drift av kraftanleggene som ble gitt i konsesjonene. Dette har ført til omfattende og utilsiktede skader på natur og miljø. Konsesjonsmyndighetene har rettslig adgang til å stille nye vilkår om krav til magasinfylling. LVK anmoder statsråden om å iverksette en prosess med dette mål for øye.”

26112009 Side 43 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

I de gjeldende vilkår til Sira-Kvina-konsesjonen har pkt 5 i manøvreringsreglementet følgende ordlyd: ”Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skaldelige virkninger av omfang for almenne interesser, kan Kongen uten erstatning for konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendig”.

En ber om at regulanten selv og NVE kommenterer / vurderer problemstillingen knyttet til fastsettelse av nye vilkår for manøvrering av magasinene, herunder (HRV / LRV / Fyllingsrestriksjoner).

8. Referanser

Andersen, R. & Hustad, H (red) 2004. Villrein & Samfunn. En veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. NINA Temahefte 27. 77s. Bremset, G., Forseth, T., Ugedal, U., Gjemlestad, L.J. & Saksgård, L. 2008. Potensial for produksjon av laks i Kvinavassdraget. Vurdering av tapsfaktorer og forslag til kompensasjonstiltak. NINA Rapport 321. 37s. Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2006. Notat 2007-2. Internettutgave. Flerbruksplan Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane. Hovedprosjekt Sluttrapport. 1994. Avgitt av styringsgruppa for flebruksplanen. 65s. Fylkesmennene i Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland. 1995. Forslag til verneplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane. 82s. Hansen, L. P., Fiske, P., Holm, M., Jensen, A. J., og Sægrov, H. 2008. Bestandsstatus for laks i Norge. Prognoser for 2008. Rapport fra arbeidsgruppe. Utredning for DN 2008-5. 66 sider. Hesthagen, T. Red. 2007. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2006. DN-utredning 2007-3. 96s. Hesthagen, T. & Hansen, L.P. 1991. Tap av laks i forsurede lakse-elver i Norge. NINA Oppdragsmelding 94. 12s. Hovik, S. og Falleth, E. I. 2003. Vern av Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Holdninger til vern og forvaltning blant lokalpolitikere og lokale organisasjoner. NIBR-notat 2003:126. 72s. Jordhøy, P., Strand, O., Skogland, T., Gaare, E. & Homstrøm, F., 1996. Oppsummeringsrapport, overvåkingsprogram for hjortevilt – villreindelen 1991-95- NINA fagrapport 22. 57s. Kvina Elveeierlag, 2004. Driftsplan for lakseførende deler av Kvina og Litleåna 2003-2006. 44s. Kvinesdal kommune, 1999. Vassdragsplan for Kvinavassdraget. 120s. Larsen, B. M. og Hesthagen, T., 2004. Laks i kalkede vassdrag i Norge. Status og forventninger. NINA Fagrapport 81. 25s. LVK, 2004. Kraft og kommuner. Grunnbok om kraftkommuner og LVK. 23s. Norges vassdrags- og energidirektorat 1998. Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker. Veileder i utforming av meldinger, konsekvensutredninger og konsesjonssøknader, del IX, Revisjon av konsesjonsvilkår. NVE-Veileder 1/1998. NOU 1974:39. Fjellplan for Setesdal Vesthei. Universitetsforlaget. 192s. NOU 1986:13. Ny landsplan for nasjonalparker. Universitetsforlaget. 103s. NOU 1998:11. Energi og kraftbalansen mot 2020. 603s. NOU 1999:9. Til laks åt alle kan ingen gjera ? Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. 394s. NOU 2004:2. Effekter og effektivitet. Effekter av statlig innsats for regional utvikling og distriktspolitiske mål. 227s. Industridepartementet, 1962. Tillatelse for Sira-Kvina Kraftselskap til å foreta reguleringer og overføringer i Sira- og Kvinavassdragene. St.prp.nr 105 (1961-62). 98s. Selstad, T., Arge, N., Berglund, F., Grimsrud, G. M., Hagen, S. E., Køhn, E., Overvaag, K. og van der Ros., J., 2004. Regionenes tilstand. 50 indikatorer for vekstkraftige regioner. Østlandsforskning. ØF- Rapport nr 07/2004. 240s. Setesdal-Ryfylke Villreinlag, 1999. Setesdal-Ryfylke Villreinområde. Driftsplan 1999-2003. 42s. Setesdal-Ryfylke Villreinlag, 2004. Setesdal-Ryfylke Villreinområde. Bestandsplan 2004-2008. 16s. Solberg, E.J., Veiberg, V., Strand, O., Andersen, R., Langvatn, R., Heim, M., Rolandsen, C. M., Holmstrøm, F. & Solem, M. I. 2008. Hjortevilt 2007 – Årsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 380. 65 s. Styret for SVR, 2004. Forvaltningsplan. Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane Landskapsvernområde. Steinsbuskaret-Hisdal biotopvernområde. 62s + vedlegg. St.meld.nr 21 (2004-2005). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Ugedal, O., Berger, H.M., Larsen, B.M. & Hoem, S.A. 2004. En vurdering av produksjonspotensialet for anadrom fisk i Kvina. NINA Oppdragsmelding 822. 33s.

26112009 Side 44 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen

Vedlegg 1. Hovedkonsesjonen av 5. juli 1963

2. Oversikt innspill

3. Kart

26112009 Side 45

Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

Vedlegg 2. Innspill til utarbeidelse av kravdokument for revisjon av Sira- Kvina kraftselskap’s konsesjon av 5. juli 1963 m.fl

I det følgende beskrives de konkrete, skriftlige innspill som er innkommet til kommunene etter kunngjøring av oppstart av arbeid med utarbeidelse av kravdokument for revisjon av Sira-Kvina kraftselskap’s konsesjon. Innspillene er gruppert slik: A. Generelt B. Sira til Handeland/ Ousdalsmagasinet (Bykle, Forsand, Gjesdal og Sirdal kommuner) C. Sira fra Handeland til Tonstad (Sirdal kommune) D. Kvina til Homstølsmagasinet (Valle, Bygland, Sirdal og Kvinesdal kommuner) E. Kvina_Homstøl til lakseførende del (Kvinesdal kommune) F. Kvina_lakseførende del (Kvinesdal kommune) G. Sirdalsvatn til Åna-Sira (Sirdal, Lund, Sokndal og Flekkefjord kommuner)

De mest sentrale kravene er omhandlet i hoveddokumentet’s kapittel 3. Problemstillinger og krav som fremkommer av nedenstående innspill og som ikke er nærmere omhandlet i hoveddokumentet utgjør også del av grunnlaget for revisjonskravet.

A. Generelt

ID / Problembeskrivelse Krav / Tiltaksforslag Lokalitet Stavanger Turistforening, 29.06.2007 A1 Generelt stor variasjon i vannstand i Planlagt manøvrering av Regulerings- reguleringsmagasinene magasinene må beskrives magasinene Flere av de store magasinene kjøres / brukes ikke etter de SKK må pålegges å beskrive opprinnelige forutsetninger (tørrårsmagasin til bruk i hvordan de har tenkt å kjøre kraft- krisesituasjoner) og vannstandsvariasjonen er langt større verkene i tråd med krav som stilles enn tidligere. til søkere av nye konsesjoner. Vest-Agder Fylkeskommune_Regionalavdelingen, 18.04.2007 A2 Kulturminner i reguleringssonen blir utvasket og ødelagt Arkeologiske undersøkelser må Regulerte Særlig steinalderboplasser og jernutvinningsanlegg som gjenomføres vann / arealer opprinnelig lå i strandsonen blir utvasket og ødelagt i Kulturvernmyndighetene v/ berørt av tiltak regulerte vann pga hyppige endringer i vannstanden. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder innen hele Fylkeskommune fremmer krav om konsesjons- at det gjennomføres arkeologiske området registreringer av områder som berøres av vilkårsrevisjonen. Grendene Kvæven, Haugen og Nesset v/ Grendekontakt Jørgen Haugen, 22.04.2007 A3 Øket vannstandsvariasjon i reguleringsmagasinene Krav til nytt / endret Regulerings- generelt manøvreringsreglement magasiner Kjøremønsteret for kraftanleggene har endret seg Det må på plass et regelverk som generelt vesentlig etter at den nye energiloven ble innført i 1991. gir klare retningslinjer for hvor langt Sirdal har i dag utviklet seg til en turistkommune der natur, ned det tillates å kjøre magasinene miljø og friluftsliv er viktig produkt. Det oppleves nå år generelt. etter år at magasinene kjøres til bunns. A4 Generelt mangelfullt vedlikehold i tilknytning til etablerte Det må etableres klare Hele avbøtende tiltak retningslinjer og pålegg om konsesjons- Gjennom konsesjon og skjønn er regulanten pålagt en del utbedring og vedlikehold. området tiltak som broer, klopper, sikring av inntak med mer. Det oppleves at slike tiltak en gang er etablert, men at senere vedlikehold har vært fraværende. Problemene er knyttet til både estetikk og sikkerhet. A5 Mangelfull oppfølging av vedlikeholdsbehov på terskler Øke krav til systematisk tilsyn og Terskler i hele Terskler i vassdragene er utsatt for slitasje. Spesielt vedlikehold av terskler konsesjons- gjelder dette løsmasseterskler. Det oppleves at det er Kravene til vedlikehold og området mangelfull oppfølging i forhold til dette. systematisk oppfølging gjennom klare vedlikeholdsplaner må klargjøres / styrkes.

Versjon 01112008 Side 1 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

Grendemøte for Fidjeland, Helleren og Vatnedal, 18.04.2007 A6 Mannskapsmessene brukes til fritidsformål Spørsmålet bes avklart og det Mannskaps- Det stilles spørsmål ved om konsesjonen gir anledning til legges til grunn at messer at mannskapsmessene brukes til fritidsformål. konsesjonsbestemmelsene overholdes. A7 Rydding av småskog / kratt i kanten av Det må gis erstatning for ulempene

Regulerings- reguleringsmagasinene er til stor ulempe for småviltet for småviltet magasiner Ved oppdemningen av magasinene ble småskogen generelt ryddet. Dette har blitt til stor ulempe for småviltet da rypene brukte småskogen / krattet i vannkanten. Tonstad Grendeutvalg v/ Tor Audun Tonstad, 24.05.2007 A8 Vassdragenes evne til å hage (gjerde / ”selvgjerde”) Ny vurdering av erfaringer vedr Reguleringene har medført at vassdragenes evne til å vassdragenes evne til å hage må

hage (gjerde) for husdyr mange steder er redusert. foretas Statskog, 04.06.07 A9 Mangelfull kvisting / bedre kontroll av isforhold Bedre kvisting og kontroll av Regulerings- Kvistingen over magasinene og kontroll av is er i dag isforhold magasinene mangelfull. Kvisting og kontroll av isforhold på magasinene må forebedres.

B. Sira til Handeland / Ousdal

Lokalitet Problembeskrivelse Krav / Tiltaksforslag Stavanger Turistforening, 29.06.2007 B1 Stor vannstandsvariasjon i Svartevannsmagasinet Planlagt manøvrering av Svartevass- Magasinet kjøres / brukes ikke etter de opprinnelige Svartevassmagasinent må magasinet forutsetninger (tørrårsmagasin til bruk i krisesituasjoner) beskrives spesielt. og vannstandsvariasjonen er langt større enn tidligere. SKK må pålegges å beskrive hvordan de har tenkt å kjøre kraft- verket i tråd med krav som stilles til søkere av nye konsesjoner. B2 Vansker i forbindelse med merking av kvistløype over Regulanten bør overta ansvaret for Svartevass- Svartevassmagasinet merkingen på selve magasinet magasinet Turistforeningen merker i dag skiløype over I tråd med ordning på Svartevassmagasinet. Endringer i vannstanden i Blåsjømagasinet, der Statkraft magasinet medfører usikkerhet i hvor kvistløypen bør merker på selve magasinet, ønsker legges over magasinet. en at SKK overtar ansvaret for merkingen av kvistet løype på Svartevassmagasinet.

B3 Anleggsveien inn Flatstøldalen er ikke tilgjengelig for Eksisterende bom bør flyttes lengre Anleggsvei almennheten inn inn Anleggsveien er utilgjengelig for almennheten som bl.a Bommen ønskes flyttet inn til Flatstøldalen må gå 8 km på vei fra bommen til start av turstien til vernegrensen og at det der blir Taumevasshytta. Dette oppleves som negativt og anses å opprettet en parkeringsplass nær ikke være i tråd med vilkår i gjeldende konsesjon. bommen. Grunneiere på Tveiten (gnr15) og Eikeland (gnr 14) v/ Jacob Jomås, 13.04.2007 B4 Problemer med båtlagring og bruk av båtopptrekk Behov for nytt båtrekk ved Gravatn Gravatn Før regulering kunne båter ligge hvorsomhelst, etter SKK pålegges å bygge båttrekk i regulering er det omtrent umulig å ha båter liggende pga Gravatn. varierende vannstand. Det er heller ikke mulig å benytte båttrekk i Valevatn fordi Løgjedalen er tørr store deler av sesongen. Rolv Egelandsdal, 12.03.2007

B5 Anleggsveien inn Flatstøldalen er ikke åpen for Bommen flyttes inn til Kregdetønn. Anleggsvei almennheten inn Flatstøldalen er en viktig innfallsvei til Sirdal- og Flatstøldalen Ryfylkeheiene. Bommen ved Ådneram innebærer i realiteten at veien er stengt for den vanlige fjellvandrer, samtidig som mange utover grunneier har nøkler til bommen. Situasjonen oppleves som uheldig og ergerlig for fjellvandrere og hytteeiere i Sirdalen. Grendene Kvæven, Haugen og Nesset v/ Grendekontakt Jørgen Haugen, 22.04.2007

Versjon 01112008 Side 2 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

B6 Øket vannstandsvariasjon i magasinene Valevatn og Krav til nytt / endret Regulerings- Gravatn spesielt manøvreringsreglement magasinene Kjøremønsteret for kraftanleggene har endret seg Det må på plass et regelverk som Valevatn- vesentlig etter at den nye energiloven ble innført i 1991. gir klare retningslinjer for hvor langt Gravatn Sirdal har i dag utviklet seg til en turistkommune der natur, ned det tillates å kjøre magasinene spesielt miljø og friluftsliv er viktig produkt. Det oppleves nå år Valevatn- Gravatn spesielt. etter år at magasinene kjøres til bunns. Innfallsporten til Øvre Sirdal, RV 45, går gjennom dette landskapet med grinende strandsoner i Valevatn-Gravatn-magasinet til langt ut på sommeren. I tillegg kommer problem med skiløyper i vintersesongen og om våren er det problemer med utsetting av båter med mer. Det er registrert tap av sauer som har gått seg fast i gjørmete strandsoner og ikke kommet på land. Det antas at dette problemet vil kunne forsterkes ved innstallasjon av et tredje aggregat i Tjørhom kraftstasjon. B7 Skjøre ordninger vedr vinterstengning av anleggsveiene til Det må etableres permanente og Anleggsveier Kvinen og Duge forpliktende ordninger med til Kvinen og Disse anleggsveiene er asfalterte og stengt for allmenn vinterstengning av anleggsveiene Duge motorisert ferdsel. Veiene brukes mye til sykkelturisme i til Kvinen og Duge kraftverk barmarksesongen og om vinteren har de vist seg å være Ordningen med tidlig vinter- ekstremt viktige som skiløypetraseer, spesielt fordi en her stengning av anleggsveiene til kan få til gode skiforhold med lite snø, helt ned til 5-10cm. Kvinen og Duge og vinter- Reiselivsnæringen har jobbet for å få til en ordning med stengning til etter påske må kraftselskapet om tidlig vinterstengning av veiene, samt at etableres som en permanent og veiene skal være vinterstengt til etter påske. Dette er p.t. mer forpliktende ordning. en minnelig ordning som kan være skjør. Grendene Kvæven, Haugen og Nesset v/ Grendekontakt Jørgen Haugen, 22.04.2008 B8 Problemer knyttet til trase for Forsbergløypa Det problematiske partiet må Regulerings- Forsbergløypa er den første offisielle løypa i Sirdal der det utvides med minst 0,5m i en lengde magasinene også ble kjørt skispor. Før reguleringen av Valevatn gikk på 60-80 m Valevatn- løypa ned på Kilen i Valevatn og opp igjen ”Vreistebrotet”. Sira-Kvina kraftselskap må Gravatn Etter reguleringen er det nesten alltid overvann på denne pålegges å bekoste utvidelse av spesielt kilen og ufremkommelig for løypekjøringsutstyr og løype. løypa med minst en halv meter i en Dette burde flere parter forutsett i tilknytning til planene lengde på 60-80m. I ca 10m’s om regulering og det burde vært satt frem krav om at lengde må det sprenges, resten er kraftselskapet etablerte ny skiløype på land. Dette ble ikke løse steiner og grusmasser. gjort og det har vha kommunale midler blitt sprengt og planert en løypetrase på land som i hovedsak fungerer greit. Traseen er imidlertid litt smal og det siger frem vann på et berg som fryser til is og det blir enda smalere på det styggeste partiet (kart og bilder er vedlagt innspillet) Grunneiere på Sinnes v/ Laila Helleberg, 27.04.2007 B9 Adkomst til område nord for Valevatn. Krysning / isveier. Regulanten må pålegges merking Valevatn Det er i dag etablert et landskapsvernområde på på isen over magasinet. nordsiden av Valevatn med de muligheter det vil måtte ha Det kreves at regulanten blir pålagt i fremtiden. Det vises i den forbindelse også til å påta seg ansvaret for å ordne en Reisemålsutviklingsplanen for Sirdal. Behovet for adkomst sikker krysning av magasinet frem til områdene nord for Valevatn er derfor i dag / i fremtiden til etter påske. betydelig større både for grunneiere og almennhet enn det som tidligere ble antatt og lagt til grunn for Alternativt må det bygges bro utbyggingstillatelsen og i skjønnsforutsetningene. Alternativt krever et flertall av Furutsetningen fra skjønnet / den sakkyndige uttalelsen grunneierne at det bygges bro over om at det så sent som påske skulle være sikre steder for Valevatn v/ Tangepiggen. Dersom kryssing av magasinet stiller en seg tvilende til. Dersom det ikke sikres en farbar vei reguleringen av Valevatn blir mer ustabil vinterstid mister vinterstid over Valevatn krever grunneierne mulighet til bruk av støler som er bygget opp grunneierne at reguleringen av igjen etter reguleringen i 5-6 måneder i året. Valevatn vinterstid ikke blir dårligere enn i dag. B10 Båtferdsel / vei til båttopptrekk / opplagsplass for båter Ny vei til båtopptrekket ved Sløgeli Valevatn - Veg til båtopptrekket på Sløgelibakken holder ikke lovet - Regulanten pålegges å utbedre / standard. Veien er i våte perioder ubrukelig og selv i tørre anlegge ny vei til båtopptrekket ved perioder er den en påkjenning for maskinelt utstyr. Sløgeli.

- Båtopptrekk ved Sløgelibakken er bygget ned til kote Forlengelse av båttopptrekket 650. Dette viser seg helt utilstrekkelig da magasinet - Det kreves at båtopptrekket tappes vesentlig under dette og båtopptrekket er da forlenges ned til kote 645, alt. ned

Versjon 01112008 Side 3 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

ubrukelig. til kote under vannspeil som var sommeren 2005. - Dersom reguleringen av Valevannsmagasinet i fremtiden jevnlig vil gå ned til det nivå som var sommeren 2005 er Evt ny vei til nytt båtopptrekk og det ikke mulig å bruke båtopptrekket ved Sløgeli. opplagsplass for båter i Promstøbakken - Dersom vannstanden jevnlig vil gå under nivået fra sommeren 2005 kreves det at det anlegges ny vei til nytt båtopptrekk og opplags- plass for båter i Promstøbakken. B11 Redusert fremkommelighet langs strendene både sommer Planere trase for tråkkemaskin Valevatn og vinter i Valevatnmagasinet Som avbøtende tiltak foreslås at For området på heimre sida av Valevatn har og det planeres en trase for kjøring av reguleringa hatt store negative ringvirkninger. Det er ikke tråkkemaskin. Den bør gå fra farbart langs strendene om sommeren og slett ikke om Sløgelibakken til Pråmstøbakken, vinteren. Isen er ikke farbar og strandsona er full av videre over Sorpeskaret og sprekker og isflak som står på høykant. Reinskaret til Nyestøl. Det bør også planeres noe i Tjødnedalen slik at tråkkemaskin kan kjøre opp Nyestøl. Det bør videre planeres noe i Tjødnedalen slik at tråkkemaskin kan kjøre opp løype fra Pråmstøbakken til Tjødnestøl

Opparbeide skiløype på sørsida av Valevatn Det hadde vært ønskelig med opparbeidet skiløype på sørsida av Valevatn til grensa mot Tjørhom, sammenkobling med Storeknut- løypa ved Stiane / Gunnarshei. Grunneiere i Ousdal v/ Tormod Ousdal m.fl, udatert B12 Vannstandsvariasjon / båttrafikk / båtopptrekk Ny opplagsplass for båter med mer Ousdalsmaga Det ble ved skjønnene på 60-tallet slått fast fra regulanten v/ Kaldebekk sinet, inkl at vannstanden i dette bassenget alltid ville bli holdt på Regulanten pålegges å opparbeide Lomstjønn og topp pga at dette er inntaksmagasin til Tonstad opplagsplass for båter på Myrstølstjønn kraftstasjon og en ville ønske størst mulig fallhøyde. Kaldebekk, lagerbod for utstyr Virkeligheten har imidlertid blitt en helt annen. Det er sjelden bassenget er fullt. Vanligvis er det nedtappet Terskel ved utløpet av Lomstjødn mange meter og vannstanden kan variere mye på kun få Det bygges en demning eller timer. Dette skaper særlige problemer i forhold til bruk av terskel i utfallsosen av Lomstjønn båt mellom Ousdalsvatnet / Lomstjønn og Myrstølstjern: slik at vannstanden i Lomstjønn og dersom en kommer inn med båt om morgenen hender det Myrstølstjønn blir så stabil at en ofte at en ikke kan gå ut igjen med båt om ettermiddagen. alltid kan gå med båt mellom disse Det har etter hvert også etablert seg en opplagsplass for vannene. Dette vil også bidra til at båter ved Kaldebekk. Det eksisterer imidlertid ikke noe Myrstølstjørna blir bedre å bruke båtopptrekk her. som vintervei. I tillegg vil en få en mer stabil vannstand som vil bedre Vinterveg forholdene for båtbruk / båtopplag i Etter reguleringen har Ousdalsvatnet aldri vært noen området. Det vi videre bedre det brukelig vintervei (stor vanngjennomstrømning / visuelle inntrykket og som et vannstandsvariasjon). En konsekvens av dette er at den sentralt moment formodentlig bidra forutsatte adkomstmuligheten over isen til Hestedalen til å redusere erosjonen av ikke fungerer. Også Myrstølstjernet er en noe usikker myrområdene i reguleringssonen vinterveg. Alternativt bro og vei Erosjonsproblemer mm Dersom terskel ikke bygges bør det Det er betydelige erosjonsproblemer i bassenget, i særlig bygges bro over sundet mellom grad gjelder dette i tilknytning til myrområdene i Lomstjørn Lomstjønn og Myrstølstjønn og vei og Myrstølstern. Ved lav vannstand eksponeres myr- / videre innover rundt Myrstølstjønn ”søle-områdene” som også er visuelt skjemmende. I og inn til Myrstøl tillegg har det hendt flere ganger at sauer / lam har blitt sittende fast i de bløte partiene og det har vært tap som følge av dette. B13 Veien langs magasinet Regulanten pålegges å dekke Ousdalsmaga Regulanten bygget etter reguleringen en traktorvei langs vedlikeholdsutgifter til

Versjon 01112008 Side 4 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill sinet, inkl magasinet. Den ble bygget med masse som ble funnet skogsbilveien Lomstjønn og langs veien og kvaliteten på veien var dårlig og etterhvet Myrstølstjønn knapt kjørbar med traktor. Erosjon og utrasning førte til at Større lagringsplass v/ Kaldebekk grunneierne selv fikk bygget en skogsbilvei med statilig og Regulanten pålegges å opparbeide kommunalt tilskudd. Det er etablert en opplagsplass for en større lagringsplass v/ tømmer og ved. Kaldebekk og betaler grunneieren ut fra det som ble bestemt i overskjønnet for opplagsplasser oppjustert for konsumprisindeksen B14 Fiske Røtter i vannene må renskes vekk Ousdalsmaga Fiske i Ousdalsvatn og Myrstølstjønn er på det nærmeste Vannene bør renskes for røtter og sinet, inkl ødelagt pga reguleringen. Den store variasjonen i vannstanden holdes på et mer Lomstjønn og vannstand medfører at garn ødelegges. Røtter som ikke stabilt nivå. En terskel i utløpet av Myrstølstjønn er ryddet ødelegger mange garn og kroker henger seg lett Lomstjønn vil avhjelpe dette fast i disse. innenfor, men ikke i selve Ousdalsvatnet. B15 Forurensningsrisiko fra kommunalt renseanlegg Terskel i utløpet av Lomstjødn Ousdalsmaga Det er i løpet av de senere år etablert et renseanlegg for En terskel i utløpet av Lomstjønn vil sinet, inkl kloakk på Handeland. Avløpet fra dette går umiddelbart også bidra til å redusere Lomstjønn og inn i Ousdalsvatnet. Muligheten for driftsproblemer ved konsekvenser av evt forurensning Myrstølstjønn dette anlegget representerer en forurensningsrisko for fra renseanlegget ved å kunne Ousdalsmagasinet. Dette er en situasjon som er ny i hindre dette i å nå inn i Lomstjønn / forhold til 60-tallet da konsesjonen ble gitt. Det er Myrstølstjønn bekymring for at det kan oppstå problemer med tilgroing som følge av tilførsel av næringssalter fra renseanlegget. Legge avløpsvannet fra renseanlegget på Handeland i rør gjennom Ousdalsvatnet Avløpsvannet fra renseanlegget bør føres i rør fra Handeland, gjennom Ousdalsvatnet og munne ut i utløpstunnelen fra Ousdalsvatnet for å redusere risiko for forurensning og gjengroing B16 Begroingsproblemer i Ousdalselva Minstevannsføring Ousdalselva Ousdalselva er utsatt for tilgroing av busker og kratt. Det Det er ønskelig med ble gjennomført opprenskningstiltak sommeren 2007 og minstevannsføring i Ousdalselva etablert noen enkle terskler. B17 Opprinnelig erstatning for gjerdehold er utilstrekkelig Gjerde langs elva mm Ousdal / Den opprinnelige erstatningen for gjerdehold langs elva Regulanten må pålegges å sette Ousdalselva har vist seg å være utilstrekkelig. opp et gjerde langs elva opp til dammen, et gjerde på avløpstunnelen og et bedre rekkverk på lukehuset.

Ny ferist på anleggsveien Det ønskes en ferist på anleggs- veien i forbindelse med deling av utmark og at det betales erstatning for ferist som allerede er lagt i. B18 Vanskelige forhold for gjerding Regulanten bør pålegges tiltak vedr Ousdals- Det gjerder ikke naturlig rundt Ousdalsmagasinet pga den gjerdehold magasinet store vannstandvariasjonen. Spesielt gjelder dette ved Langemyrbakkene. B19 Ubenyttede fallrettigheter Ikke-benyttede fallrettigheter bør

Ousdal En del fallrettigheter er ikke benyttet. Det kan i dag være tilbakeføres til grunneierne aktuelt med bygging av småkraftverk i noen av disse. Tjørhom Grend v/ Tor Inge Tjørhom, B20 Tilslamming i Tjørhomvatnet Tappeløp i terskel for ”spyling” i Tjørhom Det legger seg mye slam i Tjørhomvatnet da det blir lite flomperioder gjennomspyling av bunnvannet. Der det før var fin Det må bygges et tappeløp i sandbunn er det i dag slam. terskelen slik at sedimenter / slam kan spyles ut. B21 Tilgroing i sidekanaler til Tjørhomvatnet Sidekanalene må renskes Tjørhom Vannstanden går mye opp og ned og dette resulterer i stor tilgroing i sidekanaler til Tjørhomvatnet. B22 Kaldt vann og stor variasjon i vannstand om sommeren i Ny terskel Tjørhom Tjørhomvatnet For å avbøte på problemene bør

Versjon 01112008 Side 5 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

Ved kjøring av Tjørhom kraftverk går det kalde det bygges en terskel oppstrøms avløpsvannet fra stasjonen innomver i Tjørhomvatnet. broa på rv 468. Dette vil styre Dette medfører at badevannet om sommeren er kaldt og avløpsvannet fra kraftsstasjonen i at vannstanden varierer unødvendig mye. Problemene vil retning Handelandsfossen. forsterkes ytterligere ved en evt utvidelse av Tjørhom kraftstasjon med ett 3. aggregat. B23 Div vedr båttrekk i Valevatn (ref også mail av 18.05.08) Utvidet snuplass og vurdering av Valevatn Snuplassen ved båttrekket er for liten. Adkomsten til bom båttrekket / vannet er i dag tilgjengelig for alle. Dette har Snuplassen bør utvides. Det bør resultert i utsetting / bruk av relativt store båter og ulovlig vurderes bom på båtopptrekket for fiske. forhindre uønsket ferdsel. B24 Adkomst over Valevatn Bru over Valevatn Valevatn Det kan til tider være dårlig is på Valevatn. Isforholdene vil Det bør gjøres tiltak for å sikre bli enda dårligere ved en eventuell utvidelse av Tjørhom adkomsten over Valevatn kraftverk. vinterstid. Det vises til forslag fra Sinnes grend om bro over Valevatn. Grunneierne på Tjørhom støtter dette. Tjørhom Grend v/ Tor Inge Tjørhom, mail 18.05.2008 B25 Dårlig fremkommelighet langs strandlinja ved høy Det må lages ny gangvei forbi Valevatn vannstand stedet I vestenden av Valevatn, fra ”Valevatngarden” og til Problemet kan enkelt løses f.eks Røynesdalen er det dårlig fremkommelighet langs ved at det bores bolter i fjellet og strandlinja ved høy vannstand og en må klatre opp i fjellet lages en gangvei forbi stedet. for å komme forbi.

Grendemøte for Fidjeland, Helleren og Vatnedal, 18.04.2007 B26 Vannslipp Kilendammen Redusere vannslipp over Kilen- Kilen- I følge konsesjonen / manøvreringsreglementet skulle det dammen Fidjelandsvat ikke slippes mer vann ved Kilen enn overløpet og ikke Vannslippet over Kilen-dammen net oftere enn nødvendig. Det kan se ut som om det slippes må holdes innenfor tillatelsen. mer vann enn dette. Kjøringa må være slik at det ikke blir overløp og mer enn naturlig flom i Fidjelandsvatnet. B27 Usikker ferdsel på Valevatn om vinteren Gjeldende vilkår må overholdes Valevatn Vannstanden varierer så mye i løpet av vinteren at det er Konsesjonsvilkårene mht merking vanskelig å ferdes på Valevatn. Det fryktes at dette i av ferdselsvei over isen må følges. fremtiden kan forverres ytterligere. Det er i dag stygge sprekker og dårlig merking. Alternativt må ny bro bygges Dersom isen ikke er farbar i lengre perioder om vinteren og / eller isen blir for usikker for ferdsel må dette avhjelpes med andre tiltak, f.eks bro eller ytterligere erstatning. B28 Tilgroing og grunning av Fidjelandsvatnet Fidjelandsvatnet må renskes opp Fidjelandsvat Fidjelandsvatnet er i dag grunnere enn tidligere som følge Det må gjennomføres net av sedimentasjon og tilgroing. Dette skyldes igjen opprenskningstiltak i redusert vannføring og øket temperatur. Fidjelandsvatnet. B29 Fiske Fortsatt utsetting av fisk hvis Behov for bedre oppfølging mht utsetting av fisk / nødvendig fisketiltak. Utsetttingen av fisk må opprettholdes i tråd med konsesjonen om det er nødvendig.

Det må etableres fiskesperre ved

Staurli Degodden Velforening v/ Erik Gilje, 08.05.2007 B30 Usikre ferdselsforhold på isen over Valevatn. Behov for kvistede løyper over Valevatn Det er usikkerhet knyttet til ferdselen over regulerte vann Valevatn, herunder også i generelt og Valevatn spesielt. nærheten av Degdemningen Det er ønskelig med kvistede løyper over regulerte vann. For Valevatn er det behov for kvistet løype i nærheten av Degdemningen. B31 Usikker / farefull krysning av vassdraget / bekken fra Det bør bygges bro over bekken

Versjon 01112008 Side 6 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

Fidjelandsvat Degodden til anleggsveien til Deg Det bør etableres en enkel bro over net Det er stor trafikk på ski (fra hele Fidjelandsområdet) via bekken på dette stedet. Degodden og over til anleggsveien til Deg. Krysningen av vassdraget / bekken er farefull på grunn av strømninger i vannet og det er til tider uforsvarlig å lede skiløperne over her. Det er flere som har gått gjennom isen de siste årene. May Britt Ousdal, gnr21/bnr8, 17.04.07 og tlf-samtale 01.11.08 B32 Vanskelige adkomstforhold til Myrstølstjødn / Midtstøl Terskel ved utløpet av Lomstjødn Myrstølstjødn Tidligere var det vanlig å bruke båt fra Kallebekk til Det bygges en demning eller Midtstøl. Dette har blitt veldig vanskelig de senere år. terskel i utfallsosen av Lomstjønn Vannstanden varierer mye og på kort tid. Dvs at en kan slik at vannstanden i Lomstjønn og oppleve å være noen timer inne ved Myrstølstjødn / Myrstølstjønn blir så stabil at en Midtstøl og så kan det være umulig å komme utigjen alltid kan gå med båt mellom disse gjennom sundet til Lomstjødn. Enkelte ganger er vannene. Dette vil også bidra til at strømmen så sterk her at det oppleves som direkte farlig. Myrstølstjørna blir bedre å bruke For det meste er vannstanden så lav at det ikke går an å som vintervei. gå gjennom sundet. Tilgrodde og gjørmete strender gjør det omtrent umulig å legge båten til land ved Midtstøl. En kan heller ikke gå til lands pga gjørma. Vinterstid gjør variasjonen i vannstand at det ikke blir stabile isforhold på Myrstølstjødn. Dette virker også inn på isen på elva. Disse forholdene gjør at det er vanskelig å komme frem til stølen med snøskuter. Utnyttelse av skogressurssene i området er svært vanskelige eller umulige slik forholdene er i dag. B33 Redusert kvalitet som friluftsområde og fiskeområde Opprenskning i Myrstølstjern Myrstølstjødn Det er i dag svært vanskelig sette garn i Myrstølstjødn For igjen å gjøre det mulig å fiske pga lav vannstand og mye gras / gjørme som griser til på de tradisjonelle fiskeplassene garna. Også stangfiske er i dag vesentlig forringet i må det foretas opprenskning. forhold til tidligere. Adkomsten till vannet (pga gjørmete strandsone) er vanskelig og redskap mistes pga lav Klarlegging av årsaksforhold vannstand og tilgroing. Det bør foretas undersøkelser som klarlegger nærmere hvorfor en har fått en økende tilgroing og problemer med utøvelse av garnfiske i vannet de senere årene. B34 Svært skjemmende reguleringssone i Ousdalsvatnet Ousdalsvatnet Ousdalsvatnet er til tider så nedtappet (for det meste) at det ser ut som et ”ørkenområde”. Dette er veldig stygt. B35 Begroingsproblemer i Ousdalsåna og redusert drenering Øket vannføring i Ousdalsåna Ousdalsåna av tilliggende landsbruksjord. Øket vannføring / Den gjengroing som har vært i Ousdalsåna er svært minstevannsføring vil bidra til å skjemmende for grenda. Tilgroingen medfører også store avhjelpe problemene. problemer ved at tilgrensende landbruksjord blir dårlig drenert. Andre tiltak Det må også sees på andre aktuelle tiltak for å bedre forholdene i grenda Ousdal. Statskog, 04.06.07 + supplerende info pr tlf fra Geir Hovland 31.10.08 B36 Fisk Fiskeutsettinger Det er behov for å sette ut fisk flere steder. Sette ut fisk der dette mangler B37 Opplasting / fortøyning av båt Brygge Svartevanns- Det er i dag både utfordrende og i noen tilfeller farlig å Det bør legges ut ei flytebrygge og magasinet laste opp båter ved båtopptrekket. Det er også behov for fortøyningsmulighet på stedet. en mulighet til å fortøye en båt for noen timer / natta over uten å måtte ta den opp på land. B38 Problemer med å legge ut / ta opp båter på magasinet Forbedrede opptrekksramper og / Svartevanns- Rampa ved båtopptrekket er ikke lang nok når magasinet eller taxibåt magasinet tappes langt ned. Rampa er også for smal. Rampa er ikke Opptrekksrampa må forlenges og egnet til bruk for vanlige biler, men krever store 4- lages bredere. Alternativt eller som hjulstrekkere. et supplement må det etableres et taxibåttilbud. B39 Sommervannstand Restriksjoner på tapping om Svartevanns- Det er økende praktiske og estetiske ulemper knyttet til sommeren magasinet lav vannstand på magasinet på sommeren. Max 5m ? B40 Viktige trekkveier for villrein har falt bort Etablere bro / fyllinger for å lette Svartevanns- Hensynet til villrein lite påaktet ved behandlingen av SK kryssing av magasinet

Versjon 01112008 Side 7 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill magasinet konsesjonen. Vil gi tilgang til viktige beiter i de sørlige delen av den europeiske villreinregionen.

B41 Mangelfull kvisting Bedre kvisting Svartevass- magasinet

C. Sira fra Handeland til Tonstad

Lokalitet Problembeskrivelse Krav / Tiltaksforslag Stavanger Turistforening, 29.06.2007 C1 Mangler fisk i Skreåheia. Utsetting av fisk i Skreåheia Skreåheia / Fisket i deler av Sirdalsheiene er i dag gode. I Skreåheia, Det bes om at det som et tiltak for vassdraget bl.a ved turistforeningens hytte ved Djupavatn, er det almennheten vurderes å få satt ut vest for imidlertid ikke fisk. fisk i vassdraget på vestsida av Gravatn Gravatn. Grunneiere på Tveiten (gnr15) og Eikeland (gnr 14) v/ Jacob Jomås, 13.04.2007 C2 Stølsveger som ble ødelagt i anleggsperioden er ikke Skadene på stølsveier må Tveiten - reparert repareres Smogevatn Stølsveg fra Tveiten mot Smogevatn ble ødelagt under Skadene på stølsveiene fra Tveiten anleggstida (broer, grøfter, stikkrenner) og er ikke mot Smogevatn, samt veien fra tilfredstillende reparert. Tilsvarende gjelder for veg fra Tveiten mot Skreåvatn opp Tveiten mot Skreåvatn opp Furebakkene. Furebakkene må repareres. C3 Bekkeinntak i Skreåvatn og Smogevatn ikke tilfredstillende Bekkeinntakene i Skreåvatn og

Skreåvatn og sikret Smogevatn må sikres. Smogevatn Bekkeinntak i Skreåvatn og Smogevatn er ikke tilstrekkelig sikret, bl.a som følge av utilstrekkelig vedlikehold. Det representerer risiko både for dyr og mennesker. C4 Jern og søppel fra anleggsperioden skjemmer ved Jern og søppel må ryddes opp Skreåvatn og Smogevatn og Gravatn Jern og annet søppel i Smogevatn Det ligger igjen mye jern og annet søppel fra tunnelutløpene i Smogevatn og anleggsperioden i tunnelutløp i Smogevatn og Gravatn. Gravatn må ryddes opp. Dette er skjemmende. C5 Smogeåna og Skreåna tørker ut om sommeren Minstevannsføring / terskler Smogeåna og Disse elvene tørker ut om sommeren. Dette skaper Det må etableres Skreåna problemer for gjerding og fiskeliv. minstevannsføring og terskler på de berørte strekninger. C6 Storebekk / Kvednbekk bunnfryser og raser Minstevannsføring / terskler Storebekk / Problemer med at bekken bunnfryser pga lite vann med Det må etableres Kvednbekk påfølgende ”ras” og bekken går over sine bredder og minstevannsføring og terskler på (Tveiten) skaper problemer. de berørte strekninger. Grendene Kvæven, Haugen og Nesset v/ Grendekontakt Jørgen Haugen, 22.04.2007 C7 Dårlige resipientforhold nedenfor Handeland -Dorgefoss Behov for minstevannsføring i Sira Strekningen Generelt behov for mer vann. Spesielt behov for mer vann nedenfor Handeland. nedenfor for å bedre resipientforholdene med tanke på eventuell Det vises til tidligere planer for Handeland- fremtidig utbygging på strekningen. regulering av Ytre Skreåvatn. Dorgefoss Tormod Rostøl, 20.04.2007 C8 Erosjonsproblemer med mer pga ny bekk Det etableres en ny tunnel. Masse Rosstøltjødn (Skardsvatnbekken) som tas ut brukes til avbøtende (Indre) Bekken er ”ny” og har i store deler av traseen gravd ut et tiltak ”krater” som varierer i bredde og dybde (størrelsesorden Som avbøtende tiltak bør det 10x10m). Den utgravde massen har sedimentert i tjernet etableres en ny tunnel fra nedenfor. Tjernet er som følge av dette grunnere enn før. eksisterende tunnel og ned i Området er generelt visuelt forringet. Det har skjedd en Rosstøltjødn. Denne legges øst for viss tilgroing over tid, men skaden er fortsatt synlig og nåværende trase. Massen som tas skjemmende. Bekken har forringet adkomsten til ut foreslås lagt i Skardsvatnbekken heieområdet da det ikke er mulig å forsere denne unntatt slik at naturen her kan bringes ved bruk av bruene. Det er et behov for sikringstiltak i tilbake til det naturlige. tilknytning til bekken / utgravde områder. Bekken er helt åpen og skaper også støy i området ved stor vannføring. C9 Tørrlegging av elva mellom Indre og Ytre Rosstøltjødn Minstevannsføring mellom Indre og Rosstøltjødn Vannet fra Indre Rosstøltjødn tas inn i overføringstunnel i Ytre Rosstøltjødn.

Versjon 01112008 Side 8 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

indre / nordre ende. Dette medfører at bekken mellom Det bør etableres minste- Indre og Ytre Rosstøltjødn er tørrlagt store deler av året vannsføring mellom Indre og Ytre og kun ved stor vannføring er det vann i det gamle Rosstøltjødn. Dette vil skape nytt elveleiet. liv i bekken, med små høler med fisk og slik at fuglelivet kan gjenoppstå. Det vil ellers skape mindre problemer ved stor vannføring. Skeie grend v/ Jostein Bjordal, 27.04.2007 C10 Gjengroing Rydding av vegetasjon Sira mellom Vannstrengen på denne strekningen har liten fallhøyde. Det bør stilles betingelser overfor Lunde og Det er tre terskler / terskelbassenger på strekningen. regulanten mht rydding av Lindeland Vanndybden i disse bassengene er liten. I kombinasjon vegetasjon i hele elvebredden og i med liten vanngjennomstrømning resulterer dette i at elve- sidearealene. Videre bør rydding strengen og sidearealene gror igjen. Konsekvensen av inngå i en syklus med nødvendig dette er igjen reduserte muligheter for fiske, friluftsliv, tidsperspektiv og på grunnlag av opphold i og ved siden av elva. De påpekte ulemper utarbeidet vedlikeholdsplan. anses å ha en direkte sammenheng med reguleringen i vassdraget. Fjerning av masser / sedimenter Det må stilles krav om at Liten vanngjennomstrømning sedimenter skal fjernes og at også Det er til tider liten / ingen bevegelse i vannet og elva får dette skjer som ledd i en ikke den nødvendige utspyling. Det er i dag ikke vedlikeholdsplan. minstevannsføring i Sira. Minstevannsføring Flomoppstuing Det må etableres De lavestliggende jordene ute ved Njåland blir mer utsatt minstevannsføring i Sira. for flom med tilhørende skader som følge av tilgroingen i elveleiet / -sidene.

Redusert kulturlandskapskvalitet Det er en opplevelse å vandre i og i nærheten av vann. Kulturlandskapet oppleves å være sterkt forringet i form av opplevelse fra vei, for ferdsel i elv og ved siden av elv. C11 Badeplass v/ Breilo – Diverse forhold Div tiltak / tilrettelegging er Sira mellom Breilo er en naturlig plass for bading. Det er jettegryter i nødvendig Lunde og fossefallene nedstrøms badeplassen. Disse er potensielle I reviderte vilkår må det stilles krav Lindeland farekilder for drukning og må tettes. Reguleringen har øket om parkering, stier, tetting av tilgjengeligheten til området og det er et ønske om jettegryter, rydding, søppelkasser, ytterligere tilrettelegging av badeplassen. Grunneierne bord, vedlikehold, ansvarsfordeling planlegger kraftverk i den nærliggende Breilobekken. og kompensasjon til grunneierne for bruken av området. Det aksepteres ikke at evt tilrettelegging av badeplass skal komme i konflikt med planlagt utbygging av småkraftverk, men at dette må skje i sammenheng. C12 Redusert tilgjengelighet Tilgjengeligheten må bedres Sira mellom Det er generelt redusert tilgjengelighet i og ved siden av Det bør stilles krav om bedre Lunde og elva. tilgjengelighet, herunder stier, Lindeland fjerning av – eller tilrettelegging ved hindringer og evt parkeringsplasser. Lunde grend v/ Jostein Bjordal, 27.04.2007 C13 Gjengroing og liten vanngjennomstrømning Endre utformingen av tersklene Sira v/ Lunde Liten vannføring medfører dårlige forhold for fisk, tilgroing Det bør vurderes om utformingen av elvebredd og elvebunn og vanskelige forhold for av tersklene kan endres slik at utøvelsen av fisket (forholdene bør fotodokumenteres) eksisterende sedimenter spyles ut og fremtidig sedimentasjonen reduseres.

Krav om systematisk rydding langs Sira Regulanten bør pålegges å utarbeide prosedyre for rydding langs Sira for å forhindre gjengroing.

Versjon 01112008 Side 9 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

C14 Ikke vannføring i elva fra det regulerte Midtstølsvannet Krav om minstevannsføring Sira v/ Lunde Elva fra Midtstølsvannet til Sira går gjennom et Det bør etableres beiteområde for husdyr. Vannføringen i elva er ikke minstevannsføring på strekningen. registrerbar om sommeren når det er dyr på beite. C15 Problemer med vedlikehold av gjerde mot Sira Sira v/ Lunde Det er problemer med vedlikehold av gjerde mot Sira pga regulering / store nedbørmengder C16 Kostbart vedlikehold av adkomstvei til Totland / ”Slettene” Kompensasjon for Sira v/ Lunde Det ble bygget en terskel i betong ved Breilo. Før vedlikeholdskostnader utbyggingen var det adkomst til ”Slettene” over Sira. Tap Det må kompenseres for av denne adkomsten ble kompensert ved forlengelse av vedlikeholdskostnadene på eksisterende vei frem til teigene på sørøstsida av Sira og adkomstveien til Totland / ut til enden av ”Slettene”. Det viser seg at kostnadene til ”Slettene”. vedlikehold av denne veien er kostbar for brukerne. C17 Minstevannsføring i Lundebekken ved evt utbygging av Sira v/ Lunde småkraftverk ? Hvem skal sørge for minstevannsføring i Lundebekken ved eventuelle småkraftutbygging ? C18a Mangelfullt vedlikehold av veier mm Krav til vedlikehold av veier med Sira v/ Lunde - Det er mangelfullt vedlikehold av ”Stølsveien” opp til mer inntaket ved Midtstølsvatn Regulanten må pålegges å bidra til - Det er mangelfullt vedlikehold av veien over ”Grovleli” vedlikehold av ”Stølsveien” opp til - Det er mangelfullt vedlikehold av ferdselsveien i enden inntakett ved Midtstølsvatn, veien av Midtstølsvatn og denne er i ferd med å bli ødelagt over ”Grovleli” og ferdselsveien i - Problemer med gjerding enden av Midtstølsvatn. C18b Problemer med gjerding v/ ”Storetjern” Terskel ved ”Storetjern” Sira v/ Lunde Det var før sjølgjerd her, i dag er det problemer med - Det bør etableres en terskel ved gjerdehold. enden av ”Storetjern” for å avhjelpe situasjonen / gjenopprette selvgjerdingen. Halvard Kvæven, 30.04.2007 C19 Problemer som følge av for lite vann i elva Det må etableres Sira på Pga for lite vann i elva er det problemer med tilgroing, minstevannsføring i Sira strekningen vannkvalitet og mangel på brannvann Det må etableres Tjørhom- minstevannsføring på strekningen Omlid mellom dam Handeland og Tonstad – målt ved Dorgefossen. C20 Tap av fremkommelighet på sørøstsida av Sira fra Det må etableres en ny sti Sira på tunnelinntaket v/ Handeland og innover mot For å avbøte denne ulempen må strekningen Tjørhomfossen. det etableres en sti over HRV. Tjørhom- Før reguleringen kunne en på denne strekningen gå langs Omlid stranda. Dette er ikke mulig i dag bortsett fra når magasinet er nedtappa. Tonstad Grendeutvalg v/ Tor Audun Tonstad, 24.05.2007 C21 Erosjonsproblemer i Mevassdalen Tiltak mot erosjon i Mevassdalen Tonstadheia I utløpet av Ersvatnet mot Mevatnet observeres erosjon. Det må iverksettes tiltak mot erosjonen i Mevassdalen. C22 For lite vann i Sira Minstevannsføring i Sira Sira Det er generelt for lite vann i Sira. Minstevannsføring i Sira bør vurderes C23 Forhold i tilknytning til gangbro over Sira v/ skolen Etablering av terskel og vannspeil Sira v/ skolen Det er bygget ei ny gangbro over Sira v/ skolen. Det bør etableres en terskel i Sira slik at det blir etablert et vannspeil i elva under broa og oppstrøms denne. C24 Rettigheter til bruk av veien til toppen (Erstippen) ved Gjennomgang / sikring av Vei til Tonstad rettigheter Erstippen Vedlikeholdet av den gamle veien opprettholdes ikke pga Rettighetene til bruk av veien til den nye veien og det er viktig at grunneierne opprettholder Erstippen bør vurderes og tilpasses tilsvarende rettigheter i den nye veien som oppretthold av nåværende forhold og behov (eks den gamle veien ville gitt. veirett ved hyttebygging). C25 Rettigheter med mer vedr uttak av stein fra etablert Rettigheter og øvrige forhold vedr Erstippen steintipp (Erstippen) eventuelt uttak av stein fra

Rettigheter og øvrige forhold vedrørende eventuelt uttak Erstippen må vurderes og avklares av stein fra Erstippen er uklare. C26 Opprenskningsbehov med mer i Ersbekken gjennnom Ersbekken gjennom Tonstad må

Versjon 01112008 Side 10 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

Ersbekken Tonstad renskes opp Manglende naturlig gjennomspyling fører til at bekkens bunn er hevet over strekningen og også til at bredden gradvis reduseres. Statskog, 04.06.07 C27 For lite vann i Sira Minstevannsføring Handeland- Det er generelt for lite vann i Sira. Det bør etableres Tonstad minstevannsføring i Sira. Ola Østrem, gnr /bnr, 25/1,6,7, udatert C28 Erosjonsproblemer Elvesiden langs hele eiendommen Sira v/ Vegetasjon / masse i elva, samt elvebredden, flyttes plastres med stein Lindeland nedover. C29 Tilslamming av badeplass Båtstø og badeplass bygges i stein Sira v/ Det var tidligere en fin badeplass v/ båtstøa med i to nivåer Lindeland grusbunn. Denne er nå dekket med gjørme og kan ikke Må gjøres i to nivåer grunnet lenger benyttes til bading. Elva har nå blitt så vanskelig varierende vannstand og stor tilgjengelig med båt at den nesten ikke lenger brukes. høydeforskjell mellom elvebredd og fastland / dyrket mark.

Trapp i stein, samt ”renne” for å sette båten på vannet og ta den

opp igjen. Johannes Tjørhom Hompland, 20.05.08 C30 Tap av vann til hus / uthus Sira v/ Ingen bruk på Hompland fikk erstattet tap av vann til hus / Hompland uthus. Alle 6 bruk måtte i ettertid bore etter vann. Dette var en stor kostnad som ikke ble dekket av kraftselskapet. C31 Badeplass v/ ”Øyna” ødelagt Badeplassen v/ Øyna må renskes

Sira v/ Badeplassen i enden av ”Øyna” ble helt ødelagt etter noen opp Hompland år. Der det tidligere var sandstrand er det nå bare søyle og ”dritt” C32 Tilgroing av høyere vegetasjon i elveleiet Vegetasjon (busker / trær) i

Sira v/ Frem til og med slutten av 80-åra ryddet kraftselskapet i elveleiet må renskes hvert 4-5 år Hompland Sira, dvs de fjernet busker og tre som vokste opp. De siste 20-25 årene er det ikke gjort noen tiltak. Dette kan observeres ved befaring.

D. Kvina til Homstølsmagasinet

Lokalitet Problembeskrivelse Krav / Tiltaksforslag Statskog, 04.06.07 D1 Opplasting / fortøyning av båt Brygge Roskrepp- Det er i dag både utfordrende og i noen tilfeller farlig å Det bør legges ut ei flytebrygge og fjorden laste opp båter ved båtopptrekket. Det er også behov for fortøyningsmulighet på stedet. en mulighet til å fortøye en båt for noen timer / natta over uten å måtte ta den opp på land. D2 Problemer med å legge ut / ta opp båter på magasinet Forbedrede opptrekksramper og / Roskrepp- Rampa ved båtopptrekket er ikke lang nok når magasinet eller taxibåt fjorden tappes langt ned. Rampa er også for smal. Rampa er ikke Opptrekksrampa må forlenges og egnet til bruk for vanlige biler, men krever store 4- lages bredere. Alternativt eller som hjulstrekkere. et supplement må det etableres et taxibåttilbud. D3 Skjemmende reguleringssoner om sommeren Restriksjoner på tapping om Roskrepp- Reguleringssonene fremstår som sterkt skjemmende om sommeren fjorden sommeren / i turistsesongen. Det bør innførs restriksjoner på tapping om sommeren. Max 5m ? D4 Opplasting / fortøyning av båt Brygge Øyarvatn Det er i dag både utfordrende og i noen tilfeller farlig å Det bør legges ut ei flytebrygge og laste opp båter ved båtopptrekket. Det er også behov for fortøyningsmulighet på stedet. en mulighet til å fortøye en båt for noen timer / natta over uten å måtte ta den opp på land. D5 Problemer med å legge ut / ta opp båter på magasinet Forbedrede opptrekksramper og / Øyarvatn Rampa ved båtopptrekket er ikke lang nok når magasinet eller taxibåt

Versjon 01112008 Side 11 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

tappes langt ned. Rampa er også for smal. Rampa er ikke Opptrekksrampa må forlenges og egnet til bruk for vanlige biler, men krever store 4- lages bredere. Alternativt eller som hjulstrekkere. et supplement må det etableres et taxibåttilbud. D6 Skjemmende reguleringssoner om sommeren Restriksjoner på tapping om Øyarvatn Reguleringssonene fremstår som sterkt skjemmende om sommeren sommeren / i turistsesongen. Det bør innføres restriksjoner på tapping om sommeren. Max 5m ? D7 Tørt elveleie i Skjerevassåna Minstevannsføring Skjerevass- Skjerevassåna er tørrlagt nedenfor Austre Skjerevatn. Det Det bør etableres åna tørre elveleiet er skjemmende og godt synlig fra veien. minstevannsføring i Skjerevassåna. Grendene Kvæven, Haugen og Nesset v/ Grendekontakt Jørgen Haugen, 22.04.2008 D7 Farlig område i tilknytning til bro v/ Kvinen Et aktuelt tiltak er å bygge ei ny bro Kvinen Vannføringen i bekken fra Slåttekvævtjønn er øket som på det stedet der vinterferdselen følge av overføringen av Hønavassdraget / Ognhellervatn. tidligere krysset elva I tilknytning til dette har kraftselskapet bygget en bro på Det må foretas en nærmere kanten der elva faller ned mot Kvina. Dette er ok om vurdering for å finne frem til riktig sommeren. Om vinteren legger deg seg imidlertid mye løsning. Et mulig løsning er å snø inntil broen og utover denne slik at det blir et farlig bygge ei ny bro på stedet der stup. Det har skjedd fall her, men så langt uten vinterferdselen tidligere krysset personskader. Sirdalsferie har fått mange henvendelser elva. vedrørende dette. I kalde vintre kan elva krysses lengre oppe. I mildere vintre blir imidlertid all ferdselen kanalisert til denne broa. Løypene mellom Ognheller og Kvinen og Kvinen og Gaukhei krysser området. Div foto og et kart er vedlagt innspillet. Ukjent innsender, mottat hos Kvinesdal kommune 02.05.2007 D8 Uheldig ferdsel på Kvifjorden ? Bør muligheten for motorisert Kvifjorden Er det en allmenn rett å kunne ferdes i motorisert båt på ferdsel på Kvifjorden reduseres i

et reguleringsmagasin og ferdes inn i verneområde og fremtida ? andre naturområder ? Dette skaper mye uheldig og unaturlig ferdsel.

E. Kvina fra Homstøl til lakseførende strekning

Lokalitet Problembeskrivelse Krav / Tiltaksforslag Grunneiere på gnr / bnr 184/30, Lindefjell v/ Ove Vold, 25.04.2007 E1 Betydelige begroingsproblemer i vassdraget Kilen, Hestøynbukta og elva Kvina Elvemiljøet er betydelig forringet som følge av tilslamming generelt på Lindefjell må renskes og begroing. Det registreres også søylesmak på fisken. mellom tersklene

Fiskeproduksjon Redusere utsetting av fisk på Elva produserer i større grad nå yngel selv og Moland og Lindefjell noen år fiskestørrelsen er i ferd med å reduseres. Ukjent innsender, mottat hos Kvinesdal kommune 02.05.2007 E2 Kilde for minstevannsføring i Kvina Minstevannsføring i Austdøla Kvina I dag korrigeres minstevannsføringa i Kvina ved bruk av Det bør etableres kaldt, oksygenfattig og ”dødt” bunnvann fra Homstøls- minstevannsføring i Austdøla som magasinet. Dette er vann som ikke er naturlig i da også gir tilsvarende bidrag til vassdraget. Ca 20km2 av øvre deler av sidevassdraget Kvina fra og med like nedenfor Austdøla er overført til Nesjen gjennom tunnel fra dammen på Homstøl. Foruten Eivindsvatn. Austdølavassdraget munner ut noen få positiv effekt i Austdøla vil dette hundre meter nedenfor Homstøldammen. Strekningen på også gi en mer naturlig ca 15km mellom Eivindsvatn og samløpet med Kvina (v/ vanntilførsel mht kvalitet og Grådalslåtta) har i dag sterkt redusert vannføring. Dette temperatur enn dagens slipp av området fremstår som et uberørt og flott naturområde, bunnvann fra Homstølsmagasinet. men mangler vann i elva. Bør være teknisk enkelt å etablere. Grunneierne på Risnes, gnr 190 v/ Ernst Netland, 24.04.2007 E3 Målepunkter for minstevannsføring Det må etableres en målestasjon Kvina Målepunktet for minstevannsføring er i dag plassert på for minstevannsføring nord for Stegemoen. Det er utbygget, og foreligger ytterligere Risnes planer om utbygging av flere småkraftverk i sidevassdrag

Versjon 01112008 Side 12 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

nedover dalføret. Dersom det etableres magasiner i tilknytning til disse påvirkes tilflyten av vann til Kvina og dermed slippet av vann til minstevannsføringen. Dette kan få negative konsekvenser for vannføringen i den øvre delen av minstevannsføringsstrekningen.

Tilgroing / gjerding Behov for regelmessige tiltak og Som følge av liten vannføring har elva endret karakter slik evt annet som kan redusere at det er stadig vanskeligere å stenge for husdyrene, begroingsproblemet i vassdraget, ferdes med båt, sette garn osv. Elvebunnen fylles opp og herunder også redusere behovet begroingen tiltar. Dette er et stadig økende problem. for økede tiltak mht gjerding.

Det er ikke lenger nok å stenge ved eiendomsgrensene mot elva for å avgrense ferdselen til husdyra. I motsetning til tidligere må en i dag også sette opp gjerder langs elvebredden. Dette representerer en merutgift som det ikke var tenkt på tidligere.

Tersklene Det må etableres kontrollerbare Vedlikeholdet av tersklene har vært mangelfullt. målesystemer ved tersklene Oppbygging og høyde på tersklene er i noen tilfeller endret pga is.

F. Kvina_lakseførende strekning

Lokalitet Problembeskrivelse Krav / Tiltaksforslag Fagråd for fisk, 08.12.05 F1 Produksjonsgrunnlaget for laks er vesentlig redusert Øket vannføring Kvina Redusert vannføring i Kvina har medført at Øket vannføring både sommer og produksjongrunnlaget for laks er vesentlig redusert. vinter vil være de viktigste Mekanismene knyttet til dette er flere bl.a. tap av rogn avbøtende tiltak i forhold til som følge av tørrlegging og frost, redusert produksjons- produksjon av laks i Kvina. grunnlag som følge av redusert vanndekket areal, Herunder må reduksjon av vekst i perioder av sommeren pga høy vann- beregningsgrunnlaget for temperatur, vanskeligere forhold for oppvandring i fiske- alminnelig lavvannsføring og gytetida, vanskeligere forhold for utvandring av smolt gjennomgås.

F2 Produksjonsgrunnlaget for laks er vesentlig redusert Behov for øket fleksibilitet i bruk Kvina Redusert vannføring i Kvina har medført at av tilgjengelig vannmengde. produksjongrunnlaget for laks er vesentlig redusert. Etablering av ”vannpool” Mekanismene knyttet til dette er flere bl.a. tap av rogn I tillegg til behov for mer vann er som følge av tørrlegging og frost, redusert det også behov for større produksjonsgrunnlag som følge av redusert vanndekket fleksibilitet i forhold til bruken av areal, reduksjon av vekst i perioder av sommeren pga høy tilgjengelig vannmengde. Det bør vanntemperatur, vanskeligere forhold for oppvandring i etableres en flerårig ”vannpool”. fiske- og gytetida, vanskeligere forhold for utvandring av Sentrale prinsipper / rammer for smolt dette bør innarbeides i nye vilkår. F3 Resipientkapasiteten er vesentlig redusert Behov for øket vannføring Kvina Den store reduksjonen i vannføring har redusert elvas Øket vannføring vil bedre elvas verdi / kapasitet som resipient. Det har i perioder vært resipientegenskaper. problem med vannkvalitet. F4 Øket fokus på biotopforbedrende tiltak med mer Vilkårene bør moderniseres mht Kvina Det er økende fokus på biotopforbedrende tiltak. Det er natuforlvaltningstiltak generelt behov for en modernisering av konsesjonens En generell modernisering av vilkår mht naturforvaltningstiltak. vilkårene på dette punkt bør gjennomføres. Dette må likevel være slik at eksisterende vilkår ikke svekkes. F5 Begroingsproblemer i terskelbassengene Krav til overvåking av begroing og Kvina Det er betydelige begroingsproblemer i flere av regelmessige opprenskningstiltak terskelbassengene i Kvina. Tiltak bør settes inn jevnlig og Det bør inntas klarere krav i før problemene blir for store. konsesjonsvilkårene mht overvåking og regelmessig

Versjon 01112008 Side 13 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

opprenskningstiltak i terskel- bassengene. Det bør vurderes om regulanten kan pålegges å bidra til utvikling av teknologi relatert til denne problemstillingen. Samuel Egenes, 29.04.2007 F6 For lite vann i Kvina i vandringsperioden Det må være tilstrekkelig vann til å Kvina Vannføring i Kvina er vesentlig redusert. Storlaksen var gi mulighet for jevn vandring for tidligere ryggraden i laksebestanden. Storlaksen legger laks fra 1.april til 1. november. flere egg og var bedre i stand til å komme seg frem i elva under vanskelige forhold. Det har vært en negativ utvikling i andelen av storlaks som etter utbyggingen har blitt ute- stengt fra store områder i Kvina. For lite vann er hoved- problemet for laksen i Kvina etter reguleringen. Ulike avbøtende tiltak og undersøkelser hjelper ikke mot dette.

Redusert overlevelse av egg og fiskeyngel gjennom Det trengs en minstevannsføring i vinteren størrelsesorden 10 m3/s om Det er i praksis kun noen få dager at kraftselskapet vinteren trenger å slippe vann for å holde minstevanns- føringskravet. Betydelige mengder yngel dør på grunn av noen få dagers lavvannsføring. En større vannføring vil gi en jevnere vanntemperatur og redusere risikoen for at yngel klekkes for tidlig. Bør være en vannføring i Vårflommen er sterkt redusert størrelsesorden 60m3/s i perioden

Perioden fra 1. mai og et par måneder fremover er særlig 1.mai til 20. juni. viktig for vandring av laks og øket vannføring i denne perioden er særlig viktig. Øket vannføring vil generelt også bidra til å renske opp i vassdraget der tilgroing i dag er et problem.

G. Sirdalsvatnet – Åna Sira

Lokalitet Problembeskrivelse Krav / Tiltaksforslag Grendene fra Haughom til Åvedal v/ grendekontakt Sven Haughom, 28.03.2007 + samtale SH 17.09.08 G1 For lite vann i Åvedalsåna og Øksendalsåna Minstevannsføring fra Førevatn Øksendalsåna Det er for lite vann i elva. Særlig gjelder dette om hele året / Åvedal sommeren. Det kan oppstå problemer med vann til husdyr Det bør etableres slippes i området. Det kan også oppstå problemer med vann til minstevannsføring i elva fra brønner i området (også vinterstid). Det er også behov for Førevatn hele året. vann til jordbruksvanning om sommeren. G2 Problem med vekst av høyere vegetasion i elveleiet Rydding i elveløpet (skog) Øksendalsåna Det er en del vekst av høyere vegetasjon i elveleiet. Det er behov for nærmere kontroll / Åvedal og rydding av høyere vegetasjon i elveleiet. G3 Betydelige begroingsproblemer i Ovedalsvatn Igangsatte tiltak knyttet til rensk av Åvedalsvatnet Det har vært og er betydelige problemer med tilgroing av krypsiv med mer må følges opp. / Podlen problemvegetasjon, primært krypsiv, i Ovedalsvatn- Det er gjennomført området. opprenskningstiltak, men det er behov for oppfølging av dette og opprenskning etter behov. G4 Mulige begroingsproblemer Overvåking mht gjengroing. Øksendals- Øksendalstjødna kan være utsatt for tilgroing. Det er behov for overvåking av tjødna begroingssituasjonenen i Øksendalstjødna. G5 Erosjonsproblemer i strandsone og i elve- og bekkeoser i Vedlikehold av tiltak i elv- og Sirdalsvatnet, Sirdalsvatnet bekkeoser etter regulering strandsoner Det er erosjonsproblemer i flere elve- og bekkeoser i Utførte tiltak må kontrolleres / og elv- og Sirdalsvatnet, bl. ved utløpene av Øksendalsåna og følges opp og situasjonen for øvrig bekkeoser Haugåna. Det er gjort tiltak flere steder. overvåkes slik at tiltak kan settes inn på et tidligst mulig tidspunkt. Det må utføres plastring av

Versjon 01112008 Side 14 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen_Vedlegg 2 Innspill

strandsona i områder der denne ikke har stabilisert seg etter reguleringen. G6 Mangler brygge ved Haughom Etablering av brygge Sirdalsvatnet Det er etablert båtopptrekk og opplagsplass, men mangler Det bør etableres ei brygge ved – Haughom brygge ved Haughom. Haughom. G7 Eksisterende båttopptrekk ved Haughom er ikke godt nok Utbedring av eksisterende Sirdalsvatnet Det er laget et mindre båtopptrekket ved Haughom. Dette båtopptrekk / evt bygge nytt er imidlertid for bratt. Dette bør utbedres slik at det kan Det må etableres et båtopptrekk benyttes uten risiko for problemer. med akseptabel helning i Haughom G8 Det fanges ikke lenger ål Tiltak for å få ålen tilbake Sirdalsvatnet Det er ikke fanget eller observert ål i vannet siden slutten Det må foretas undersøkelser og av 70-tallet. tiltak for å få tilbake ålen i vassdraget. Tor-Arvid Haughom, 27.03.2007 G9 Erosjonsproblemer v/ Haughom Reparere skader og stoppe videre

Sirdalsvatnet Eier hytteeiendom i Haughom. Har etter hvert fått store utgraving. – skader med utgraving av masse på eiendommen som Haughom følge av reguleringen. Lund kommune v/ PNM-utvalget, 02.04.2007 G10 Nedgang i fisket etter røye og ål i Lundevatnet Vedtak i PNM, 29.03.2007: ”Lund Lundevatnet Fiske etter røye og ål har utviklet seg negativt etter kommune anmoder om at det blir reguleringen og de to fiskeslagene er nå nesten ikke å stillt krav om fiskekompenserende oppdrive. Det antas at dette skyldes at ålen har vanskelig tiltak ved at vassdraget blir tilført for å komme opp ved Åna-Sira ved opptørking av arter som har eksistert der

elveleiet. For røya er det slik at de viktigste gytegrunnene tidligere”. er blitt ødelagt. Per I Haughom, Arne Ivar Haughom, Torfrid Skregeli / Sigbjørn Skregeli (gnr 56, Bnr 4,11,13,14, 65), 28.04.2007 G11 Kommunal / privat brygge (Frambryggen) Regulanten må bli bedre til å følge Sirdalsvatnet Brygga ble renovert for noen år siden, men tilstanden er opp sitt ansvar for vedlikehold av v/ Haughom ikke på noen måte akseptabel. Store steiner som vaskes brygga løs når vannstanden varierer kan representere en fare. G12 Bryggen til Torfrid og Sigbjørn Skregeli Regulanten har et Sirdalsvatnet Dette var en fin brygge i sin tid, men er i dag bare en haug vedlikeholdsansvar som må følges v/ Haughom med stein pga erosjon som følge av opp vannstandsvariasjonen. G13 Strandstrekningen fra Frambryggen til midt på bnr 14, Regulanten må sørge for tiltak /

Sirdalsvatnet Jærebakken vedlikehold på strekningen v/ Haughom Stranden på denne strekningen plages av stadig utgraving. G14 Erosjon i utløpet av Øksendalsåna Regulanten må sørge for tiltak og Sirdalsvatnet I utløpet av Øksendalsåna er det rast ut store mengder at dette ikke utvikler seg mer i v/ Haughom grus, stein, jord og trær. fremtiden G15 Mye gjørme i viken i Haughom Vannet bør ikke senkes så mye

Sirdalsvatnet Vannet har de senere år vært svært lavt om sommeren. som det gjøres i dag. v/ Haughom Dette har ført til at det har blitt mye ”gjørme” i vika i Haughom. Det er også en økende tilgroing med vannliljer som vurderes å være knyttet til reguleringen av vannet. Tonstad Grendeutvalg v/ Tor Audun Tonstad, 24.05.2007 G16 Strandområdet for Sirdalsvatnet mot Tonstad Tiltak i strandområdet for Tonstad Forholdene her er i dag ikke tilfredstillende og det er Sirdalsvatnet mot Tonstad behov for flere typer av tiltak Forskjønning generelt, bryggen, bedret tilgjengelighet til vannet og strandområdet, samt stabilitet av selve stranden. G17 Manglende båtplasser Nye båtplasser etableres ved Tonstad Konsesjonsvilkårene er ikke oppfylt når det gjelder utvidelse av det etablerte anlegget båtplasser i Sirdalsvatnet. Alle brukene i Indregarden og Ytregarden har rett til båtplass.

G18 Manglende stableplass i tilknytning til Sirdalsvatnet Vurdering av tiltak vedr stableplass Tonstad

Versjon 01112008 Side 15 Odda

Vinje

Suldal

Bykle

Hjelmeland Valle

Forsand Bygland

Gjesdal

Sirdal Åseral

Verneområder Kvinesdal

Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane Landskapsvernområde

Frafjordheiane Landskapsverneområde Hægebostad Andre verneområder

Nedbørsfelt Sira-Kvina (ovenfor Tonstad kraftstasjon) Regulerte vann i Sira-Kvina

Fylkesgrense

Kommunegrense

Kartgrunnlag: N500 Statens Kartverk

1:700 000 (A4) 0 10 20 Kilometer Dato: 21.10.2008 www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland Odda

Vinje

Suldal

FF

Bykle

F F F

F F

F F

F F F F

F F

F F Hjelmeland

F

F F F F F Valle

F

Forsand F Bygland

Gjesdal

Åseral

Sirdal

Kvinesdal

Hægebostad Setesdal - Ryfylke Villreinområde

Villreinområde Kommunegrense Regulerte vann i Sira-Kvina Fylkesgrense Nedbørsfelt Sira-Kvina (ovenfor Tonstad kraftstasjon)

F Kartgrunnlag: N500 Statens Kartverk

1:700 000 (A4) 0 10 20 Kilometer Dato: 21.10.2008 www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland $Z

Storsteinheii Steinheii

heiane

Auråhorten

$Z

Urddals- Svartevassmagasin$Zet

knuten

Lyseheiane $Z Svartevass- dammen $Z Sirdals- Lysekammen

N heiane

Anleggsvei Duge

$Z Lysebotn

Flatstøldalen

F

$Z

Gaupefjellet Kilendammen $Z NHilleknuten Sinneskulo

DegoddenFidjeland $Z Fidjelandsvatn$Zet Anleggsvei $Z Deg Grubba Valevatn

Hunnefjell Sinnes $Z Hønedalen Kvernavass- N Anleggsvei Kvinen 0 Stora 3 6 Km

Kviheii Tjørhom Gravatn B: Sira til Handeland/Ousdal

Kommunegrense Fylkesveg Tjørhomvatn Fylkesgrense Kommunalveg $Z Anleggsvei Traktorveg Endeheii $Z Regulerte vann i Sira-Kvina Merket sti $Z Riksveg Sti

Åmli Kartgrunnlag: N500 Statens Kartverk Ousdalsmagasinet 1:180 000 (A4)

Dato: 21.10.2008 www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland Bergeheii Handeland

Smogevatnet a

n å

e Dam g

o Handeland # m

# S Dorga Dorgefoss

Egeland

Kvednebekk/ Storebekk Indre- Omlid Skreåvatn Tveiten Ousdalsmagasinet

Ousda al lv na e å ls re a k d Skreå S s u O

Lunde Midtstølvatnet #

Skeie #

Totland

Breilo

# Lindeland

Liland Rosstøl in.Rosstøltjørni # yt.Rosstøltjørni

Guddal Skardsvatnet

Hompland

Bjunes 0 0.5 1 2 3 Km

C: Sira fra Handeland til Tonstad Seland

Anleggsvei Privat veg Tjomlid Regulerte vann Traktorveg Josdal Riksveg Merket sti Fylkesveg Regulerte vStai nn Kommunal veg # Kartgrunnlag: N250 Statens Kartverk

1:80 000 (A4) Tonstad Ersbekken Ersvatnet Dato: 21.10.2008 www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland

# knuten

Sirdals-

heiane Sirdal Roskreppfjorden

Urdvassheii

Skjerevassåna

Øyarvatn

Hilleknuten Sinneskulo Reinshorn- Fidjeland

heii

Grubba Bygland

Sinnes

OgnhellervSatotrna

Kviheii Tjørhom Bro v/Kvinen Kvinen

Kvifjorden

Bergeheii

Ljosland

D: KvSitingeabo ttsi-l Homstøl

Regulerte vann i Sira-Kvina Kommunalveg heii Kommunegrense Privatveg Fylkesgrense Traktorveg Hovknuten Anleggsvei Merket sti ÅseRrikasvleg Sti Homstøl- Fylkesveg Hellers- magasinet Grunnevass- Kartgrunnlag: N500 Statens Kartverk 1:180 000 (A4) heii knuten 0 2.5 5 Km Dato: 21.10.2008 www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland Hovknuten

Homstølmagasinet Grunnevass- øla std $Z Au knuten

$Z

Tonstad Bergeheii Ersvatnet Ersbekken Knaben $Z Førevatn Risnes $Z heii Ovedal

$Z Kvinesdal

Ovedalsvatnet Netland t

n e

e N l n t

a a

d

v r i s l S Øyvassfjellet a d r i

S Øksendal

N Haughom Lindefjell

$Z

Kvinlog N

Helle $Z

$Z

Blåberg Narvestad

K

v

i n

e

s d 0 2 4 Km a Sira l Hægebostad

E: Kvina - Homstøl til Rafoss $Z

Gyland Regulerte vann i Sira-Kvina Fylkesveg $Z Kvina elv Kommunalveg Storekvina Kommunegrense Riksveg

$Z Stegemoen Kartgrunnlag: N250 Statens Kartverk Rafossen 1:150 000 (A4) $Z Rafoss Dato: 21.10.2008 www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland Torshei Solbjør nedre F

0 Ovaldsteinen Solbjø3r5g0sv Skibbustøa atnet Bas 365 Breid- skor Haugland midtre moen Åletjørn Toskhom- Røynestad tjørna øvre

F0 Storekvina Sandvassheia 377 0 Homme F Eikebrokk Skjekkeland H ommetjørn D Honns- 24 jup3e6-1 Sandvatn 5 yt Øvre vatnet Røynestad Duk 250tjørna Omland an Bjåstøl Sand- Stige- vatnet 268 moen Åmland 172 Øyg ards- Solbjørstøl Åmland Skålandstjørn tjørn 201 Li Sandva 246 Rafossen tn Åmlandsheia Gaubolvatnet Midjestad- 350 vatn Ub2e1rg7- et Solbarm Voran Sandvatn 298 vatn Bjelkedals Lyd Fu Espeli 252 - ing Rafossheia gleknuten Heptevatnet Rafoss knuten 356

Espeland A ureknuten Gjemlestad 281 277 Bjortjørn Gåsetjørn 349 Trælland Stemtjørn 281 329 Træla sheia Grøtteland ndsfoss Krøvlevatna Egenes Trælland Mjelkebakkan 328 Kjeldås Fjell Jerdalsvatnet Slettebakk Gileknuten Gilevatnet 305 Litlemoen 315 Svindland M Kjeldås- Monan oi vatnet Våskeland Hamre Lyngdalsvatnet Jerdal Maurlia Kråketjørn 324 328 Ha Grasvatnet mrelia 331 Lian 330 Nyp Rudlend evatnet 306 Heieknuten Hundsbit Lomstjørn Åmot Tørråsen 59 ia Stemtjørn ithe dsb Hun Skuptetjørn øvre Sandvatnet Eikeland Lindluheia 317 Kvinesdal kirke Noneskardknuten 378 Gullestad Kleiva Skaren Liknes Tonnåsen

ia Pråmtjø Espelandsmyra e rn S h Faret Røydland olås ye Ø Knebeknuten NR E Solbjør speland yt Eikeland Husefjell

Lindland Sibbuheia Holmesstølen Sibbuvatnet 372 5 Rø Mjåvatne 46 ydlandsvatnet t R Eljestraum NR 281 Rebbåsen

Helles tølsheia Holmesvatnet Slimestad Liland 300 Hisåsen Klo ster Motland

336 Motlandsvatnan Lia Lonin Å Grunnevatn se Tågåsen et

a Øye in Kv F 328 0 Slettheia F: Kvina - Lakseføren2d97e del Djupvatnet 330 Fo 332 ssevatnet Skjerli 336 Braudeland Tågåsvatnet Steintjørn Riksveg Kommunal veg

Leirvika Sto2re9s0temmen Fylkesveg Privat veg Gu Ågedal sevik 280 5 6 251 4 vestre Førland R Kartgrunnlag: N50 Statens Kartverk Dyrli Dytte Holmevatnet H Førlandsvatnet 284 Holevatnet e st 248 Bå ha 1:50 000 (A4) støl 0 320 500 1 000 Meter ls Dyrlimyra NR en Dato: 22.10.2008 aus www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland tre Førland litle $Z $Z Tonstad

Ersbekken Ersvatnet $Z Førevatn $Z Ovedal $Z Sirdals- Ovedalsvatnet Netland vatnet

a n å ls a d n e s k Ø Øksendal $Z

Haughom Virak Lindefjell

$Z Oftedal Eik $Z Ramsli Sporkland

N

Mjåsund $Z

Moi

Tronvik

Skåland

Sira Kjeldesvik

Eike

Lunde- $Z vatnet 0 2 4 Km $Z N Flikkeid G: Sirdalsvatn til Åna-Sira

Kommunegrense Fylkesgrense $Z $Z Regulerte vann i Sira-Kvina Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunalveg

Kartgrunnlag: N250 Statens Kartverk

Helvetesfossen 1:150 000 (A4)

Åna-Sira Dato: 22.10.2008 www.karttjenester.no ± Sign: AM.Ueland $Z