• SAMLET PLAN FOR VASSDRAG

VEST-AGDER FYLKE KVINESDAL KOMMUNE

VASSDRAGSRAPPORT

HISVATN 127 KVINA 16 HISVATN

MARS 1984 ISBN 82-7243 -287-0 Denne va~~d~a9~~appo~~en e~ u~a~beLde~ ~om del av 5amle~

Plan-a~beLde~ L Ve~~-A9de~ t~lke. Rappo~~en ~ede9iø~ to~ u~bY99Ln9~mulL9he~e~ to~ p~o~iek~e~ HL~va~n L KVLnava~~­

d~age~, be~k~Lve~ b~uke~Ln~e~e~~e~ L om~åde~ 09 vu~de~e~ kon~ekven~ene ved en even~uell u~bY99Ln9 av p~o~iek~e~.

Kap. 5 Lnneholde~ en ko~~ opp~umme~Ln9, med e~ ~kiema hvo~ de~ e~ to~e~a~~ en kla~~LtL~e~Ln9 av p~o~iek~om~åde~~ ve~dL to~ de ulLke b~uke~Ln~e~e~~ene uavhen9L9 av en even~uell

u~bY99Ln9. VLde~e e~ de~ L ~kiemae~ to~e~a~~ en vu~de~Ln9 av kon~ekven~ene ved en even~uell u~bY99Ln9.

Nå~ de~ 9ielde~ kon~ekven~vu~de~Lngene må de~ unde~~~~eke~ a~ dL~~e e~ to~eløpLge, 09 ha~ ~kiedd u~ t~a en vu~de~Ln9 av p~o~iek~e~ L~ole~~. 5æ~li9 nå~ de~ 9ielde~ in~e~e~~ene

na~u~ve~n, t~ilut~~liv, vil~ 09 kul~u~minneve~n, e~ de~

nødvendi9 å ~e p~o~iek~e~ i ~ammenhen9 med and~e 5amle~

Plan-p~o~iek~e~, even~uel~ 09~å ve~nede va~~d~a9 i om~åde~.

De to~eløpige kon~ekven~vu~de~ingene kan bli end~e~ nå~

de~ bli~ to~e~a~~ ~e9ionale vu~de~Lnge~ hvo~ alle p~o~iek~e~/

va~~d~a9 i e~ om~åde ~ammenlikne~.

Va~~d~a9~~appo~~en e~ ~ammen~~il~ 09 ~edige~~ av 5amle~

Plan-meda~beide~ i Ve~~-A9de~ tylke, Tom ege~hei. en ~ekke ta~eda~beide~e ha~ bLd~a~~ på ulike ta9om~åde~ i p~o~iek~e~, it~. bid~a9~li~~en bake~~~ i ~appo~~en.

Rappo~~en ~ende~ på hø~in9 ~il be~ø~~e kommune~, lokale in~e~e~~e9~uppe~ m.v., 09 vLl ~ammen med hø~in9~u~~alel­ ~ene danne 9~unnlage~ to~ vu~de~Ln9 av Hi~va~n-p~o~iek~e~ i 5amle~ Plan. INNHOLDSFORTEGNELSE:

Side:

Forord Fortegnelse over kartbilag

l HISVATN. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l I.l Naturgrunnlag l - l 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-4

2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2.2 Friluftsliv 2 - 3 2.3 Vilt 2 - 6 2.4 Fisk 2 - 7 2.5 Vannforsyning 2 - 9 2.6 Vern mot forurensning 2 - 10 2.7 Kulturminnevern 2 - 10 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 12 2.9 Reindrift 2 - 13 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 13 2.11 Transport 2 - 13

3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3.1 Utbyggingsplaner i 127 Kvinavassdraget 3 - l 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 2 3.3 Vassveier 3 - 3 3.4 Kraftstasjon 3 - 4 3.5 Anleggsveier, tipper, anleggskraft 3 - 6 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 6 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3 - 7 3.8 Kostnader pr. 1.1.82 3 - 8 (7 % rente i byggetiden) Side:

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 401 Naturvern 4 - 4 4.2 Friluftsliv 4 - 5 4.3 Vilt 4 - 6 4.4 Fisk 4 - 6 4.5 Vannforsyning 4 - 8 4.6 Vern mot forurensning 4 - 10 4.7 Kulturminnevern 4 - Il 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - Il 4.9 Reindrift 4 - 14 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 14 4.11 Transport 4 - 14 4.12 Regional økonomi 4 - 14

5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - 2

6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag

TEMA KARTBILAG NR.

Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3

Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8

Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring* Transport*

Is/vanntemperatur/klima 10

* For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart.

Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. l l

l HISVATN. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN.

1.1 Naturgrunnlag

Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Hisvatn i Kvinesdal kommune. Hisvatn ligger 524 m.o.h. ca. 1,5 km sørvest for grenda Netland. Hisvatn har avløp til Kvina nedstrøms Net­ land. Utbyggingsprosjektets beliggenhet framgår av fig. l neste side.

Berggrunnen tilhører Agderkomplekset i det store sørnorske grunnfjellsområdet. Granittiske gneiser dominerer, men båndgneiser med mer mørke mineraler opptrer langs hoveddal­ føret. Tett ved nedbørfeltets sørvestlige del er det påvist molybdenglans.

Hoveddalføret er ett av de store nord-sørgående dalførene på Sørlandet som følger berggrunnens strøkretning. Dalføret er en markert U-dal, gravd ned i ei heiflate med jevn helling fra nord mot sør. Det aller meste av nedbørfeltet ligger på denne "heia". Heieflata regnes å gjenspeile ei nesten flat slette fra jordas urtid (det subkambriske peneplanet), mens dalene regnes å være anlagt i nyere tid (tertiær). Land­ skapets form gjenspeiler den paleiske (gamle) overflate. Detaljene, dybden og de bratte sidene av dalene, vannene, løs avsetninger og tilpassingsgjelet nedenfor Hisvatn er for­ met av is og smeltevann i løpet av de siste 2 millioner år. på "heia" er det lite løsavsetninger, bortsett fra noe torv, men i hoveddalførets bunn er det breelvavsetninger som Kvina siden har omfordelt noe. Gruvedriften på Knaben har gitt elva tilskudd av finmateriale å arbeide i. Kvina er nå regu­ lert. Former dannet av elva er tydelige, men elva er ikke aktivt formdannende langer. Ved elveløpet nedenfor Hisvatn finnes morenemateriale. 30 km Vest-Agder Fylke

.... _.-...... / ...... !~)

?·u) Rosskreppfjorden S ~ C~ ''"\', KREPP .j --..".., ("',..r 1. 7 '"""

Tegnforklaring Kvifjorden J . f -'-'- Grense nedbørsfelt Tunnel

SOLHOM.'-Cf ,..-, Damanlegg ) - Kraftstasjon '? '-- Regulert vann ) (' \ /" ~ '1. \ '.., \ '1 ) ) r J .r:iknes

Figur l. Prosjektets beliggenhet i nedbørsjeltene til Sira og Kvina. 1-2

Det foreligger ikke meteorologiske data fra selve nedbør­ feltet. Nærmeste målestasjon er Tonstad. Normal årsned• bør i nedbørfeltet er ca. 2000-2300 mm, med mest nedbør i høyereliggende strøk. Nedbørmengden på Tonstad er normalt minst i mars med 76 mm og størst i desember med 209 mm.

Månedsmiddeltemperaturen på Tonstad er normalt under o°c i januar og februar. Varmeste måned er juli med normal middeltemperatur på l5,8°C. Temperaturen kan komme under O°C f.o.m. november t.o.m. mars.

Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel­ temperatur over 6°C - er omkring 180 dager på Tonstad.

Midlere avrenning i nedbørfeltet til Hisvatn er ca. 60 1/km2 .s. Midlere vannføring i Hisåna ved utløpet av His­ vatn er om lag 0,9 m3 /s.

Hisvatn har avløp til Kvina. Øvre del av Kvina inngår som en del av Sira-Kvina utbyggingen. Fra Hornstølvatn overføres Kvina til Tonstad kraftstasjon. Hornstølvatn nyttes også som tilskudd til den pålagte minstevannføringen i Kvina. Minste­ vannføringen i Kvina måles ved Rafoss ca. 30 km nedstrøms utløpet fra Hisvatn og skal være 3,7 m3 /s i perioden 1.5.- 30.9. og 1,3 m3 /s i perioden 1.10.-30.4. For juni, juli og august 1982 utgjorde tappingen fra Hornstølvatn i gjen­ nomsnitt 67 % av den pålagte minstevannføringen ved Rafoss. Det ble i middel tappet ca. 2,5 m3 /s. For juli alene ut­ gjorde tapping fra Hornstølvatn 88 % av den pålagte minste­ vannføringen eller ca. 3,3 m3 /s i middel.

For å motvirke tørrlegging av Kvina er det bygd 26 terskler nedstrøms Hornstølvatn. To av disse ligger på elveavsnittet oppstrøms uløpet fra Hisvatn. l 3

Det foreligger ikke fysisk-kjemiske målinger av vannkvali­ tetene i nedbørfeltet til Hisvatn. Ut fra kjennskap til berggrunnsgeologiske forhold må det antas at vannforekom­ stene i nedbørfeltet har en sur og saltfattig vannkvalitet. Området er fisketomt.

Fysisk-kjemiske målinger i Kvina like nedstrøms Risnes i perioden 1978-80, viser at elvevannet her er sterkt surt og har et lavt innhold av næringssalter. Måleresultatene indikerer at vassdraget på denne strekningen er lite påvir• ket av forurensninger.

Tidligere ble vassdraget sterkt belastet med partikulært materiale (slam) fra gruveanleggene på Knaben. For å hindre at slam fra Knaben blir ført nedover vassdraget er det byg­ get en fyllingsdam ved utløpet av Nedre Knabetjern. En min­ dre dam noe lenger nede i Knabeåni er satt i stand for å hindre utspyling fra en større slamansamling ovenfor dammen.

Naturgeografisk ligger nedre deler av området i Sørlandets furu og bjørkeskogsregion, men de høytliggende delene til­ svarer Setesdalsheiene i søndre del av den Skandinaviske fjellregionen.

Ulike furuskogstyper finnes langs elva nedenfor Hisvatn. Rundt Hisvatn er det mye bart fjell, en dellynghei og bjørke­ skog. Magre bjørkeskogstyper dominerer, men storbregnebjørke­ skog finnes også. Fattigmyr og fuktbjørkeskog er vanlig. Topper i nedbørfeltet ligger over nåværende skoggrense.

Arealfordelingen i nedbørfeltet og de vassdragsnære områder langs Kvina mellom Homstølvatn og utløpet fra en eventuell kraftstasjon, framgår av kartbilag 9. Det aktuelle nedbør­ feltet må betegnes som impediment. Det må imidlertid presiseres at en innenfor nedbørfeltet finner fjellbeiter av høy kvalitet. l 4

1.2 Samfunn og samfunnsutvikling

Anleggsvirksomheten vil foregå i Kvinesdal kommune. Dagpend­ lingsområdet består i tillegg til Kvinesdal av kommunene Flekkefjord og Sirdal. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen".

Tabell I.l Utvikling i folketallet fra 1900 til 1982, utgangen av året.

Ar Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Regionen

1900 8530 5088 1851 15469 1946 8882 5757 1605 16244 1970 8534 5233 1767 15534 1980 8795 5642 1650 16087 1982 8798 5724 1623 16145

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i g.o, gjennomsnitt for areneo 1980-82.

Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Fylket

Naturlig tilvekst 0,2 0,4 - 0,2 0,5 Netto flytting 0,1 0,4 - 0,3 0,3 Samla tilvekst 0,3 0,7 - 0,5 0,8

Kilde: Statistisk sentralbyrå. l 5

Av tabellene I.l og 1.2 framgår at Flekkefjord og Kvinesdal kommuner har hatt befolkningsvekst fra 1970 og fram til 1982 mens det har vært en viss nedgang i folketallet i Sirdal kommune i perioden. Dette henger bl.a. sammen med nedtrap­ ping av aktiviteten ved Sira Kvina anleggene.

Kvinesdal har hatt 0,7 % befolkningsvekst i perioden. Dette er også målsettingen for befolkningsutviklingen i kommunen for generalplanperioden 1984-96. Kommunen ønsker imidlertid å stimulere til noe sterkere vekst i utkantområdene (0,75 %) enn i de sentrale deler (0,65 %).

Flekkefjord vil i henhold til prognosen ha relativt stabilt folketall fram mot 1990 og år 2000, mens Sirdal vil få en ytterligere reduksjon i folketallet i perioden, jfr. tabell l . 3 .

Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling i tabell 1.3 forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flytte­ tendens som siste tre år. Endrete sysselsettingforhold m.m. vil imidlertid kunne endre dette bildet vesentlig.

Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og fram­ skriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.

1982 1990 2000 0- 16- 0- 16- 0- 16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+

Flekkefjord 8798 24 60 16 8815 21 61 18 8923 21 63 16 Kvinesdal 5724 26 60 14 6025 24 62 14 6364 23 64 13 Sirdal 1623 24 59 17 1587 21 60 19 1554 20 63 17

Regionen 16145 24 60 15 16427 22 61 17 16841 22 64 15

Fylket 138739 25 63 12 145640 23 64 13 152910 22 65 13

Kilde: Statistisk sentralbyrå. l 6

Det er ingen bosetting innenfor det aktuelle nedbørfeltet. Langs den aktuelle elvestrekningen av Kvina er det bosatt ca. 130 personer, hovedsakelig i grendene Netland og Risnes i Kvinesdal kommune.

Anleggsområdet ligger like ved riksvei 465, ca. 2 km sør for grenda Netland. Fra anleggsområdet er det ca. 45 km til kommunesenteret Liknes i Kvinesdal, ca. 67 km til F1ekke- fjord sentrum og ca. 57 km til kommunesenteret Tonstad i Sir- dal.

Av tabell 1.4 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i regionen. Arbeidskraftregnskap for kommunene fram- går av tabell l.S.

Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer.

Prosent i næringsgrupper

Primær- Bergv. Bygg/ Vareh. Transp. Off/priv. KOIlUDune Menn Kvinner Totalt næring ind. anl. m.m. tjeneste

Flekke- fjord 2l87(2452} 1025 (900) 3212(3352} 8 (17) 32 (27) 9 (lO) 12 (12) 9( lI} 30 (20) Kvinesdal l254(1392} 528 ( 457) l782(1849} 11 (22) 29(25} 16(18} 9 (8) 7 (9 ) 27(15} Sirdal 375 (552) 166 (215 ) 541 (767 ) 19(33} 7 (3 ) 33 (36) 7 (5 ) 7 (7) 27 (13)

Regionen 3816(4396} 1719(1572} 5535(5968} 10(2l} 28(24} l4(16} 10 (lO) 8(10} 28(18}

Fylket 32847(33948}16649(13490}49496(47438} 5(10} 26(27} 10 (lI) 14(13} 9(12} 35(24}

Kilde: Folke- og boligtellingen 1970 og 1980. SSB. l 7

Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.

Flekkefjord Kvinesdal Sirdal

Tilbud arb.kraft 3248 1826 546 - Arbeidsløshet 36 44 5 Sysselsatte bosatt i kommunen 3212 1782 541

~ Utpendling 261 261 24 + Innpendling 201 94 125 Ettersp. arb.kraft 3152 1615 642

Kilde~ Folke- og boligtellinga 1980. SSB.

Fra 1980 til 1982 har det vært en markert økning i arbeids­ løsheten i regionen, fra 85 til 163 i gjennomsnitt for året. Økningen har vært størst i Kvinesdal, med 99 arbeidsløse i gjennomsnitt i 1982 mot 44 i 1980.

I samtlige av kommunene er sysselsettingen i primærnæringene om lag halvert i perioden. Primærnæringene har i gjennom­ snitt 10 % av de sysselsatte i regionen (jfr. tabell 104).

Totalt jordbruksareal i regionen er 41842 daa, hvorav ca. 75 % er fulldyrka. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca. 40 daa. Kun 6 % av brukene har noe skogareal i tillegg, men for 67 % av eiendommene er skogarealet mindre enn 250 daa.

Tabellen under viser at deltidslandbruk er vanlig i regionen. I øvre deler av Kvinesdal (Fjotland) og i Sirdal er cet en rela­ tivt høyere andel som har hovedinntekten fra landbruket enn ellers i regionen. Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket bruk prosent

<.. 10 10-49 50-89 90+

1030 448 272 101 209 ------Kilde: Landbrukstellinga 1979. l 8

Kvinesdal kommune har i utkast til generalplan for perioden 1984 til 1996 framholdt behovet for arbeidsplasser i andre næringer for fortsatt å kunne opprettholde en stor andel deltidsbruk.

Industri, bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 4& % av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca. 40 % i 1970. Regionen har samlet et stort antall bedrifter og sel­ skaper som en evt. kraftutbygging vil kunne dra nytte av.

Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utføre nød­ vendig transportarbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet. Det må påpekes at Sira-Kvina utbyggingen ble avsluttet i 1983. I den 20-årsperioden utbyggingen har foregått er det etablert et miljø for større anleggsarbeider i regionen, spesielt i Kvinesdal og Sirdal.

1.2.3 Kommunale ressurser

Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1981 fram­ går av tabell 1.6.

Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981.

Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Fylket

Folketall 31.12.1981 8782 5694 1635 137835 (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter 4162 5192 15254 4395 1 Skatteutjamn. 159 88 183 ) 203 Overf. undervisn. 779 949 960 785 Driftsinnt.* 7278 10169 21919 8272 Driftsutg.** 6287 8679 14224 8002 Utg. nybygg/ nye an1egg** 912 714 5465 Lånegjeld 3848 3841 3007

Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj. 18 14 9 % tilskudd undervisn. 60 65 45 l 9

Kilde: Statistisk sentralbyrå. * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forret­ ningsdrift.

** Ekskl. kommunens forretningsdrift. l) Tildeling av skatteutjamningsmidIer til Sirdal kommune opphørte f.o.m. 1983.

Tabell 1.6 blir nærmere omtalt 1 kap. 4.12 Regional økonomi.

Boligbyggingen i kommunene har variert noe fra år til år, jfr. tabell 1.7.

Tabell 1.7 Igangsatt boligbygging.

Flekkefjord Kvinesdal Sirdal

1980 66 35 16 1981 46 54 9 1982 64 48 16

Kilde: Fylkesplan for Vest-Agder 1984-87.

En evt. kraftutbygging vil hovedsakelig gi virkninger i Kvi­ nesdal kommune. I kommunens generalplanutkast er omtalt 5 boligområder som forutsettes tatt i bruk 1 perioden 1984-87.

Vann- og avløpsanlegg forutsettes utbygd 1 samsvar med bolig­ byggingen.

Kommunen forutsetter å engasjere seg i utbyggingen av to industriområder i perioden 1984-1987.

Innen skolesektoren vil kommunen få utvidet kapasitet på barne- og ungdomstrinnet i løpet av perioden 1984-87. Det er etablert tilbud innen den videregående skole i denne perioden, men bare på l. klassetrinn.

Varehandelsktoren i kommunen er godt utbygd, men kommunen har netto handelslekkasje. 2 l

2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET

2.0 ~~ vanntemperatur (kartbilag 10)

I Kvina er det vanligvis islagt på terskelbassengene mens elva går åpen i strykpartiene. på Hisvatn antas det å være stabile isforhold hele vinteren.

Over Kvina synes det i dag å være mindre ferdsel på isen enn før, men det forekommer visstnok enkelte steder. Hisvatn er en de l brukt om vinteren av folk på Netland.

2.1 Naturvern (kartbilag 2)

Hisvatnområdet preges av åsformasjoner uten morenedekke og av Hisvatn med variert strandl inje og mange øyer. Lisidene faller re l ativt bratt ned i selve vannet. Stedvis blir ås• preget brutt opp av dalsøkk og avgrensete områder med kolle­ preg og mer variert topografi. Trevegetasjonen er knyttet til området nærmest vannet , morenedekket og til sprekkesoner i lisidene. Dette gir markerte kantvirkninger i åspartiene. I områdene med kollepreg står trevegetasjonen spredt i til­ knytning til flater , søkk og sprekkesoner i terrenget. Min­ dre myrdrag forekommer. Den relative høyden er 1 25-175 m. Nedbørfeltet til Hisvatn ligger- i et foreslått landskaps­ vernområde, kalt "profil I " i " Fjellplan for Setesdal Vest­ hei " (NOU 1974:39). Formålet med landskapsvernområdet er å ta vare på typiske overganger mellom dal og fjell, samt å opprettholde status i sammenhengende fjellområder som er lite påvirket av tekniske inngrep.

Dalføret nordover til Homstølmagasinet er preget av relativt bratte lisider med stedvis glissen tresetting. Dalbunnen er hovedsakelig tresatt med bjørk og furu. Elveløpet er variert med flere større utvidelser med øyer, bukter og deltautfor­ minger. Dalføret er smalest i den nordre delen. 2 2

Bosettingen og jordbruk har begrenset utbredelse og er vesentlig knyttet til Netland, Nordbø og Risnes. Det er bygget en del hytter langs den øvre delen av elva. Kvina er regulert.

Gamle landformer kan gjenfinnes i deler av dagens landskap og geologiske prosesser belyses av de nåværende landformene. Det er særlig mange trekk som viser isens arbeid, hoved­ dalens markerte U-form som understrekes spesielt av fossen som avløpet fra Hisvatn danner, de tynne og usammenhengende løsmassene på "heia" sammen med breelvavsetningene i dal­ bunnen og alle vannene på "heia". Den markerte nedskjæringa av hoveddalføret understreker sammenhengen mellom landska­ pets gamle trekk og nåværende utseende.

Vegetasjonen inneholder mye av den forekommende variasjon i indre heistrøk, uten å utpeke seg som variert eller rik. Området er preget av den landbruksdrift som er typisk for heiene; beiting og lyngsviing. Lyngsviing drives fortsatt.

Faunaen er typisk for regionen og det er kjent at flere sår• bare arter, i norsk og nordisk sammenheng, bruker området.

Nedbørfeltet til Hisvatn ligger i et foreslått landskaps­ vernområde, kalt profil I i "Fjellplan for Setesdal V~sthei" (NOU 1974:39). Kvinesdal og Sirdal kommuner har stadfestede generalplanvedtekter for det tilsvarende området. Vedtektene slår fast at arealene ikke kan nyttes på annen måte enn det som følger av tradisjonelllandbruksdrift.

Fossen ved utløpet av Hisvatn har geomorfologisk interesse.

2.1.3 Referanseområder

Nedbørfeltet synes ikke spesielt velegnet som referanseområde. 2 3

2.1.4 ~~~9§~~Q9_§~_~§~~9~§9§E_~_~§9~2Q§~_29_Q§~i2~§~ ~§~~§~~§~g

Nedbørfeltet er på mange måter typisk for regionen og lite påvirket av tekniske inngrep, men det er for lite til å dekke den forekommende variasjon i regionen. Det kan inn­ gå som en del av et typeområde. Kvina er sterkt preget av regulering for kraftproduksjon. Alle uregulerte sidevass­ drag er med på å redusere inntrykket av sterk påvirknings• grad. Dette gjelder spesielt Hisvatn pga. den markerte fossen ved utløpet av vannet.

Nedbørfeltet til Hisvatn er en del av et foreslått land­ skapsvernområde med nær tilknytning til våre sørligste fjellstrøk~ Det er av nasjonal betydning å ta vare på re­ presentativ natur her, først og fremst for å sikre varia­ sjonsbredden i norsk fjellnatur. Denne overgangssonen mellom fjell og lavereliggende områder er ett eksempel på de overgangene som er vanlige på vestre del av Sørlandet. Vest for Sirdal og øst for Kvinesdal mot Lyngdal-Aseral finnes liknende natur. Både Kvinesdal og Sirdal kommuner har vist at områdets særpreg oppfattes som verdifullt også i lokal sammenheng, ved å vedta at områdene ikke kan brukes til andre formål enn det som følger av tradisjonelle bruks­ former. Med dette har kommunene innført bestemmelser som er formet i overensstemmelse med intensjonene for land­ skapsvern etter naturvernloven. I dette tilfelle er gene­ ralplanvedtekt brukt for å bevare den lokale styring og for å forenkle og påskynde saksbehandlingen.

2.2 Friluftsliv (kartbilag 3)

Hisvatnområdet preges av åsformasjoner uten morenedekke og av Hisvatn med variert strandlinje og mange øyer. Lisidene faller relativt bratt ned i selve vannet. Stedvis blir ås• preget brutt opp av dalsøkk og avgrensete området med kolle- 2 4

preg og mer variert topografi. Vannet ligger ca. l km vest for Kvina oppe på høydeplatået. Lisidene ned mot Kvina er bratte.

Området kan bare nås til fots. De bratte lisidene gjør det lettest å gå inn på stien fra Netland.

Dette medfører at området er mest egnet til lengre dagsturer og overnattingsturer med telt, hovedsakelig på sommerstid. Terrengform i og rundt vannet er variert og kan sammen med Hisfossen gi fine naturopplevelser.

Området er ikke påvirket av tekniske inngrep. Lyngbrenning er vanlig og reduserer i liten grad naturopplevelsen.

2 Nedbørfeltets areal er 14,2 km • Området utgjør en del av et sammenhengende hei- og fjellparti nord for riksvei 9 og er en del av de sørligste utstikkerne av Setesdal Vesthei.

Hoveddalføret nordover til Homstølmagasinet er preget av relativt bratte lisider med stedvis glissen tresetting. Dalbunnen er hovedsakelig tresatt med bjørk og furu. Elve­ løpet er variert med flere større utvidelser med øyer, buk­ ter og deltautforminger.

Området er godt egnet til aktiviteter knyttet til elveløpet dvs. bading, fiske og båtsport.

De flatere partiene av lisidene og skogområdene i dalbunnen er egnet til turgåing både sommer og vinter.

Riksveien langs hele dalføret gJør at særlig den vestre delen er lett tilgjengelig for mange brukergrupper.

Vannføringen i Kvina er påvirket av reguleringsinngrep. Minstevannføring er pålagt. Det er bygget to terskler i vassdraget nord for utløpet av Hisåna. Dette har i noen grad endret produksjonsforholdene for fisk og mulighetene for å fiske. 2 5

Dalføret må ses på som en avgrenset enhet l friluftssam­ menheng.

Hisvatnområdet blir bare i liten grad brukt til turgåing. Hisvasstølen i vestenden av Hisvatn blir brukt til over­ natting av private.

Hovedvassdraget blir benyttet til bading og fiske av lokal­ befolkningen. Terskelbassengene er mye brukt til fiske hovedsakelig fra båt. Bading foregår bl.a. rett nedenfor utløpet av Hisvatn og i Knabehylen. En del av de fastboende har båt i de stilleflytende partiene nedenfor Risnes.

I området fra Risnes til Homstølmagasinet er det bygget en del hytter som hovedsakelig er konsentrert til området rett nedenfor Homstølmagasinet. Elva og skogpartiene blir benyttet til bading og turgåing i sommerhalvåret og i mln­ dre grad til skigåing vinterstid. Hytteeierne kommer hoved­ sakelig fra Flekkefjord og Stavanger og i noen grad fra kom­ munen. To-tre støler i området blir brukt som hytter.

Delområdet Hisvatn er et potensielt friluftsområde for len­ gre turer og overnattinger. Det utgjør en del av et større sammenqengende hei- og fjellparti som har nasjonal interesse i friluftssammenheng. Området er i dag lite viktig som fri­ luftsområde for kommunen.

Hoveddalføret er godt egnet til aktiviteter i tilknytning til elveløpet og til kortere turer i skogområdene. Området har betydning for fastboende og hytteeiere. Knabenområdet øst for dalføret tiltrekker seg de største menneskemengdene. 2 6

2.3 Vilt (kartbilag 4)

Elg og rådyr finnes regelmessig i området, mens rein bare observeres av og til. I 1982 ble det felt 2,2 elg/lO km 2 i Kvinesdal. Dette er mindre enn gjennomsnittet i fylket 2 som var 3,4 elg/lO km • Elg og rådyr bruker terrenget rundt Hisvatn mest før snøen kommer, og trekker siden ned i hoveddalføret.

Det er ei beverhytte ved Hauglandstjern og ei mellom øvre og nedre Hisvatn. Harebestanden vurderes som middels. Rev og mår bruker nedbørfeltet jevnlig, og spor av jerver sett.

Kongeørn og dvergfalk er registrert, sistenevnte er påvist hekkende. Storfugl forekommer av og til, men orrfugl og lirype er det mer av. Begge artene har økt i antall fra 1979/80, men det er mer rype lenger oppe i Sirdal og Kvines­ dal. Ved øvre Hisvatn er det flere ande- og vaderarter enn ellers i nedbørfeltet, både svartand, vipe og rødstilk er her registrert i tillegg til de vanligste artene. Fugle­ livet synes å være typisk for indre heistrøk i denne delen av fylket.

Faunaen synes å være typisk for indre heistrøk i Vest-Agder. Nedbørfeltet er ikke påvirket av inngrep ut over det som følger av den vanlige landbruksdrifta. Sett i sammenheng med tilgrensende heier er også størrelsen tilfredsstillende for et typeområde, men siden elvene l hoveddalene er regu­ lert, er hoveddalene lite egnet til å inngå i et typeområde. Dermed kan ikke den forekommende variasjon i regionen dekkes fullgodt. 2 7

2.3.3 Referanseverdi

Flere sårbare arter og arter som er uvanlige i denne regionen er påvist i nedbørfeltet. Området er lite berørt av tekniske inngrep.

Øvre Hisvatn har en god hekkebestand av ender og vadere. Produksjonen av matnyttig vilt synes å være liten.

2.3.5 Bruksverdi

Nedbørfeltet utgjør 1/4 av to vald med fellingstillatelse på til sammen 5 elg og 10-12 rådyr i 1982. Bare 3 elg ble felt og fellingsprosenten for rådyr er lav i Kvinesdal, 18-52 % de siste 10 år. Likevel er mange jegere med på jakta, ca. 30 på storviltjakt og rundt 25 driver småvilt- jakt. Utleie av småviltjakt forekommer. Dyrelivet i seg selv lokker ikke andre enn jegere til området.

2.4 Fisk (kartbilag 5)

I Hisvatn er aure og ål eneste naturlig utbredte fiskearter. Ifølge fastboende på Netland er hele nedbørfeltet til His­ vatn i dag tomt for aure.

Kvina var tidligere lakse- og sjøaureførende til Rafoss, en strekning på om lag 13 km. Ovenfor Rafoss er aure og ål eneste naturlig utbredte fiskearter.

For å motvirke tørrlegging av Kvina er det bygd 26 terskler nedstrøms Homstølsvatn. De fire øverste tersklene vil bli påvirket aven eventuell utbygging av Hisvatn. I disse tersklene er det i dag en god bestand av aure som opprett­ holdes ved utsetting og muligens også ved egen reproduksjon. 2 8

Aure på 300-400 g sies å være vanlig i fangstene, og det skal være tatt fisk på 800-900 g i terskelbassengene.

Reguleringsinngrep og forsuring er hovedfaktorene som på• virker vannkvaliteten i Kvina. Målinger viser pH- varia­ sjoner mellom 4,4 og 4,7 under vårflommen på de fleste lokaliteter i de øvre deler av vassdraget. Det sure vannet antas å være årsaken til at Hisvatn er fisketomt.

Hisvatn er i dag fisketomt og må derfor sies å være lite typisk for området. De aktuelle terskelbassengene i Kvina må også sies å være lite representative for området slik det var før utbyggingen av Kvina.

2.4.3 Referanseverdi

Hisvatn med nedbørfelt er fisketomt og fiskebestandene i terskelbassengene opprettholdes hovedsakelig ved utsettinger. Det er ikke gjort vitenskapelige undersøkelser i Hisvatn eller den aktuelle delen av Kvina. Området må derfor sies å ha liten referanseverdi.

Undersøkelser har vist at en ved bygging av terskler øker produktiviteten i elva. Den aktuelle avkastningen pr. areal kan i dag sies å være god.

Utsetting av bekk~røye kan gi gode resultater i vann med pH ned mot 4,5. En kan derfor ikke se bort fra at utsetting av bekkerøye i Hisvatn kan gi et vellykket resultat og så• ledes gjøre Hisvatn til et produktivt fiskevann. Vannets produktivitet vil også øke ved kalking og utsetting av aure. 2 9

2.4.5 Bruksverdi

Da Hisvatn er fisketomt har det i dag ingen bruksverdi. Terskelbassengene i Kvina ligger ved tettstedene Netland og Risnes. Grunneierne disponerer fiskeretten og driver et utstrakt garn- og stangfiske i terskelbassengene. Det selges ikke fiskekort i området.

Ved utsetting av fisk, f.eks. etter kalking av Hisvatn, vil vannet bruksverdi øke betraktelig.

2.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

2.5.1 Bruksverdi

Det er ingen bosetting innenfor den delen av nedbørfeltet som er aktuelt å utnytte til kraftproduksjon. Det er hel­ ler ikke bosetting eller vannforsyningsinteresser knyttet til Hisåna som renner fra Hisvatn til Kvina.

Langs den aktuelle strekningen av Kvina (elveavsnittet mellom Hornstølvatn og utløpet fra en evt. kraftstasjon) er det bosatt ca. 130 personer, hovedsakelig i grendene Net­ land og Risnes. Vannforsyningen i dette området dekkes fra private brønner. på Risnes er de fleste brønnene anlagt i løsmassene langs elva. på Netland er en del av brønnene anlagt i tilknytning til mindre bekker på vestsiden av dal­ føret, mens den øvrige bebyggelsen dekker vannforsyningen fra brønner anlagt i løsmassene ved elva.

Det foreligger ikke planer om kommunal vannforsyning til bebyggelsen på Netland og Risnes. Vannforsyningen må også for framtida baseres på private brønner. Felles vannforsy­ ning for Netland og Risnes fra vannene i heiområdene langs dalføret, er et mulig, men lite realistisk alternativ. 2 10

2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

2.6.1 Bruksverdi

Vannforekomstene i nedbørfeltet til Hisvatn er i dag kun resipient for arealavrenning (diffuse tilførsler).

Elveavsnittet i Kvina mellom Homstølvatn og utløpet fra en evt. kraftstasjon er i dag resipient for utslipp av avløps­ vann fra spredt bebyggelse, tilførsel av forurensninger fra landbruket og arealavrenning (diffuse tilførsler).

All bebyggelse i området har separate avløpsløsninger. For det meste av bebyggelsen antas avløpsløsningene å være av lav standard, mens nye hus i området har tilfredsstillende infiltrasjonsanlegg.

Den aktuelle elvestrekningen er lite påvirket av forurens­ ninger.

For bebyggelsen langs det aktuelle elveavsnittet er det ingen alternativ til Kvina som resipient.

Ut fra dagens resipientforhold er det ikke aktuelt å fore­ ta sanering av eksisterende avløpsløsninger som f.eks. ut­ bygging av større felles infiltrasjonsanlegg. Det forelig­ ger heller ikke planer om andre former for kommunalt enga­ sjement innen avløpssektoren i området.

2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

Det er mulighet for at en kan finne sport etter utmarksdrift i jernalder/middelalder. 2 11

på Hisvasstølen er det to gamle stølsvoller, den ene med stølshus fra omkring 1930. Det var drift på stølene til ca. 1945-50. Stølene er slåtte støler og i området om­ kring Hisvatn er det store myrslåttområder som viter om en utstrakt virksomhet. Ved østenden av vannet sto det tid­ ligere noen løer. Høyet ble fraktet på vannet, med båt om sommeren og over isen om vinteren.

I elva ved den planlagte kraftstasjonen har det vært kverner og sag, men disse skal det ikke lengre være rester etter.

De kulturminnene som til nå er kjent, er ensidig knyttet til nyere tids utmarksbruk. De har kunnskapsverdi, opp­ levelsesverdi og pedagogisk verdi og de er funksjonelt knyttet til vannet. 2 12

2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

Tabell 2.1 Data fra grendene Netland, Risnes og Knaben sammenliknet med bygdelaget Fjotland og Kvinesdal kommune (Landbrukstellingene i 1979).

Netland Kvinesdal Kvinesdal Risnes øvre kommune Knaben (Fjotland)

Antall bruk i drift 33 150 478 Derav hovedinntekt 13 132 Derav sideinntekt 20 346 Jordbruksareal i drift (dekar) 956 5892 19981 Fulldyrka eng (daa) 778 4574 14016 Prod. barskog (daa) 9150 50919 96289 Prod. lauvskog (daa) 9013 23753 56887 Skogs avvirkning 3 i 1978 (m ) 104 1996 5237 Storfe totalt 106 866 2761 Melkekyr 38 298 716 Sau og lam 1061 2838 5846 Høns 275 4138 8349 Svin 125 741

2.8.2 Jordbruk

Tabellen viser at gårdsbruka er små, mindre enn gjennom­ snittet for resten av kommunen. Saueho~det har relativt stor betydning sammenliknet med melkeproduksjonen. Jord­ bruket sysselsetter en stor andel av befolkningen i det aktuelle området. 2 13

For å opprettholde bosettingen og utvikle jordbruket, bør arealgrunnlaget styrkes. En del bruk har etter forholdene store dyrkingsressurser, bl.a. på Storneset og sør for Knaben gård. på elvestrekningen mellom Risnes og Netland er det registrert ca. 14 gårdsbruk i drift større enn 5-10 dekar med et jordbruksareal på 738 dekar. Dette areal antas å kunne økes til omkring 1000 dekar.

Det er opplyst at antallet sau på beite i Hisvatnområdet var fra 200-250 dyr sommeren 1983. Innenfor nedbørfeltet 2 som er ca. 14 km , bør det være rom for å øke sauetallet.

Skogbruket har i dag mindre betydning. Aktiviteten er liten og avvirkningen går stort sett til eget bruk som ved. Det produktive skogarealet i området, jfr. tabellen, gir grunnlag for en betydelig økning i avvirkningen. For barskogen bør den kunne økes til minst 1000 m3 i året. God mark som i dag domineres av lauvskog bør tilplantes med barskog.

2.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

2.10 Flom- og erosjonssikring

En har ikke kjennskap til flom- eller erosjonsproblemer i Hisåna eller Kvina mellom Homstølvatn og utløpet av Hisåna. For å hindre flomutspyling av slam etter gruvedrift på Knaben, er det bygget dammer i Knabeåni (jfr. avsn. 1.1.3).

2.11 Transport

Som omtalt i avsn. 2.0 nyttes isen på Kvina noe til ferdsel på vassdraget. 3 - l

3. VASSKRAFT PROSJEKTER

3.1 utbyggingsplaner i 127 Kvina vassdraget

Hisvatn ligger ca. 13 km nord for Kvinlog i Kvina­ vassdraget. Det har et nedbørsfelt på bare 26,9 km 2 • stasjonen vil utnytte fallet fra Hisvatn og ned til Kvina på ca. 230 m.

3.1.A Kraftverksprosjekt

Bilag 3.1 VU-skjema Bilag 3.2 Kart 3.1.1 16 Hisvatn Kraftverk

Hoveddata

Installasjon 7,6 MW produksjon i Hisvatn 14,6 GWh Økt produksjon i Tonstad kraftverk ca. 20 GWh utbyggingskostnad 52,0 mill.kr

Hisvatn kraftstasjon plasseres i dagen ca. 2,5 km sør for Netland. Anleggets driftsvassveier består først aven ca. 620 m lang tunnel og så en ca. 310 m lang rørgate ned til stasjonen. Inntaket legges ca. 750 sørvest for utløpet av Hisvatn. Ved bygging aven dam tenkes Hisvatn re­ gulert med 10 m som gir et magasin på ca. 8,2 mill.m3 . Da det er vanskelig å ta seg opptil damstedet med vei, forutsettes det at driftstunnel brukes som transporttunnel til dammen under anleggsperioden. Det installeres en traktorport i tunnelen like ved rørgata slik at det er mulig å ta seg frem ti~ dam- men med transporter også etter anleggsperioden. Fra Rv. 465 bygges det vei opp til toppen av rørgata. Det bygges også vei fra inntaket og bort til dammen. Hisvatn kraftstasjon har en produksjon på ca. 14,2 GWh det gir en utbyggingspris på 3,66 kr/kWh. Ved kjøring av Hisvatn med tanke på redusert tapping av minste­ vassføring fra Homstølvatn vil produksjonen i Tonstad kraftverk øke med ca. 20 GWh. Totalt gir dette 34,2 GWh og en utbyggingspris på 1,52 kr/kWh. 3 - 2

3.2

3.2.1 Vassmerker

Aktuelle vassmerker i området er VM 895 Mygland i Litleåna og VM 1803 Sandvatn i Sira. 3.2.2 Magasin

Magasin FØr regulerin~ Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum (mill ro3) (km2) Demn. SenJm. Sum

Hisvatn 0,6 524 534 524 8,2 - 8,2

Dam Hisvatn er en betongdam med fast overløp. Dam­ høyden er ca. 10 m og kronelengden ca. 240 m. Der er synlig fjell i hele damaksen. 3.2.2.2 Hisvatn magasinet

Hisvatn er anleggets eneste magasin og har et volum på ca. 8,2 mill.m3 ved 10 m regulering. Da Hisvatn skal kjøres med tanke på redusert tapping fra Homstølvatn er det av stor betydning å ha et magasin som er så stort som mulig. på grunn av de topogra­ fiske forhold på damstedet er en regulering på 10 m en teknisk/økonomisk grense.

3.2.3 NedbØrfelt - AvlØp

Feltets Inntaks Areal SfEsifikt Midlere avlØp 2 navn kote km avlØp ca m.o.h. lis km2 m3/s mill m3/år

Hisvatn 530,7 14,2 60 0,9 26,9 I I i 3 - 3

3.2.4 Vassføring etter utbygging I Kvina er det et målepunkt for minstevassføring ved Rafoss like sør for Store-Kvina. Minstevassførings­ kravet er 3,7 m3/sek. i tiden l.S. - 30.9 og 1,3 m3/sek i tiden 1.10. - 30.4.

Hisvatn er forutsatt benyttet til å opprettholde denne minstevassføringen. I dag slippes tilskuddet fra Homstølsmagasinet.

I 1981/82 ble det sluppet 24,1 mill.m3 fra Homstøls­ magasinet for å tilfredsstille kravet ved Rafoss. Størstedelen (19,4 mill.m3 ) ble sluppet i perioden l.S. - 30.9.

Sommeren 1982 var preget av lite nedbør spesielt i juni,juli og august. En må derfor anta at slippingen av minstevassføring er noe mindre i middel, f.eks. 80%. Antar derfor midlere avgivelse av minstevass­ føring fra Homstølsmagasinet i perioden l.S. - 30.9. til 15,5 mill.m3 . Tilgjengelig ma~asin i Hisvatn i samme periode er ca. 8,2 mill.m . Dette betyr at minstevassføringen fra Homstølsmagasinet blir redusert til ca. 7,3 mill.m3 i perioden 1.5.-30.9. Det medfører at på elvestrekningen fra Homstølsmagasinet til utløp Hisvatn kraftverk vil minstevassføringen fra Homstølsmagasinet i juni,juli og august bli redusert til ca. det halve. I perioden 1.10. - 30.4. ble det i 1981/82 sluppet 4,7 mill.m3 fra Homstølsmagasinet. Vinteren 1981/82 antas å tilsvare en midlere vinter. Minstevassføringen kan i sin helhet dekkes av magasinet i Hisvatn. Det betyr at om vinteren vil det bare være restfeltet nedenfor Homstølsmagasinet som bidrar til vassføringen på strekninen ned til utløp Hisvatn kraftverk.

3.3 Vassveier

3.3.2 Driftsvassveier

Fra - Til Type Lengde Tverr- Fall- snitt tap (m) (m 2 ) (m/100m)

Hisvatn - Topp rørgate Tunnel 620 17 0,003

Topp rørgate - Kraftstasjon Rørgate 310 0,9 1,625 3 - 4

3.3.3.A Fallhøyder

Kraftverk I - 16 Hisvatn

OVervann rrax/IPin kote 534,0/524,0 Undervann 298 Brutto fall, middel (m) 232,7 Netto fall, middel (m) 227,6

3.4 Kraftstasjon

3.4.1 Hisvatn kraftstasjon er tenkt plassert i dagen like ved Kvina, med enkel adkomst fra Rv. 465 like ved. Tilløpet består aven tunnel og en rørgate, mens avløpet går i en kanal rett ut i Kvina. Det instal­ leres en maskin med maksimal ytelse på 7,6 MW med en slukeevne på 4,0 m3/s tilsvarende en brukstid på 1868 h/år.

3.4.2 Manøvrering

Stasjonen kjøres som tidligere nevnt med tanke på redusert tapping av minstevassføring fra Homstølvatn. I perioder når det ikke er nok vann i Hisvatn til å tilfredsstille kravet om minstevassføring, må den resterende del tappes fra Homstølvatn.

3.4.3 Beregningsmetode for produksjon

Produksjonen er beregnet etter midlere årsavløp. Produksjonsgevinst i Tonstad er oppgitt av SIRA-KVINA kraftselskap. 3 - 5

3.4.4. DATA FOR KRAFTVERK UTEN RESTRIKSJONER

Kraftverk Hisvatn 'lbnstad Sum

l. O TILLØPSDATA 14,2 NedbØrfelt (km2) • Midlere tillØp inklu- sive flomtap ved inn- 3 takene (mill m /Ghh) 26,9/14,; 3 Magasin (mill m /%) 8,2/30,5

2. O STASJOOSDATA r1idlere brutto fallh. (m) 232,7 Midlere energiekv • (k~lh/m3) 0,528 ytelse ved midlere fallhØyde (MW) 7,6 640,0 Maksinal slukeevne ved midlere fallhØyde (m3/s) 4,0 Brukstid (timer) 1868

3. O PIDDUKSJOO Midlere vinterprod. (Gm/år) Midlere sorrrrerprod. (GWh/år) 20 l) ~lldlere produksjon (GWh/år) 14,2 34,2

4. urBYGGINGSKOSINAD Utbyggingskostnad inklusive 7 % rente i byggetiden 52,0 - (kostandsnivå 1.1.82) (mill kr) Utbyggingskostnad (kr/kWh) 3,66 1,52 Kostnadsklasse >LII 11],,- Byggetid (ca år) 2,5

5. O NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekv. (kWh/ro3) ". Ø

3.5 Anleggsve i e~_,_Tipper, Anleggs kr af t

3.5.1 Anleggsveier

Bilag 3.3.A

Anleggsveier som vil bestå etter anleggsperioden blir bygd på disse strekningene:

Fra Rv. 465 til tunnel 1,2 km Nybygging

Fra inntaket til dammen 0,8 km Nybygging

3.5.2 Øvrige transportanlegg

Det bygges trallebane ved siden av rørgata fra sta­ sjonen og opptil tunnelen.

3.5.3 Tipp

Tunnelmassene forutsettes nyttet til utbedring av eksisterende vei langs Kvina.

3.5.4 Anleggskraft - Samband

22 kV kraftlinje og telefonlinje er tenkt ført frem til stasjonen og damstedet.

3.6 Kompe n ser ~~~~.~i!. tak 3.6.1 Terskler

Da det i forbindelse med Sira-Kvina utbyggingen blir bygd en rekke terskler i Kvina er det ikke forutsatt ytterligere terskelbygging.

3.6.3 Restriksjoner

Det er ikke forutsatt andre restriksjoner enn de som følger av kjøring for å tilfredsstille minste­ vassføringen i Kvina. 3 - 7

3 • 7 • Innpassing~_er~duksjonssystemet. Linjetilknytning

3.7.1 Innpassing i produksjonssystemet

Kraftverket forutsettes kjørt i samkj~ring med regi­ onens øvrige produksjonsutstyr. Kjøring på separat nett er ikke aktuelt.

3.7.2 Linjetilknytning

Det forutsettes at kraftlinjen fra stasjonen Kan tilkobles den eksisterende 22 kV linje som går opp­ over dalen. Denne linjen må muligens opprustes. 3 - 8

3.8 Kostnader pr~_~~1.82 (7% rente i byggetiden

3.8.1 mill.kr

l. Reguleringsanlegg 10,1

2. Overføringsanlegg

3. Driftsvassveier 8,3

4. Kraftstasjon - bygningsmessig 3,0

5. Kraftstasjon - maskinelt og elektroteknisk 15,1

6. Transportanlegg - anleggskraft 1,9

7. Boliger - Verksteder

8. Terskler - Landskapspleie 0,5

9. Uforutsett 1,9

10. Investeringsavgift 3,6

Il. Planlegging - Administrasjon 3,3

12. Erstatninger (ervervelse etc.) 0,6

13. Finansieringsutgifter 3,7

Sum utbyggingskostnad 52,0

Kostnadsklasse IlA 1,52 kr/kWh

Beregnet etter midlere årlig produksjon. Netto til­ skudd for alle verk som berøres av utbyggingen. BILAG 3.1

HISVATN 30.5

8.2 26.9 7.6 0.528 16 HISVATN 4.0 EO.S28 KRAFTVERK

16 JHISVATN E I NST ALL ASJON 7.13 MW er:~ 1!.J EMAGASIN 4.3 GWh Cd >w E TI LL0P 14.2 GWh o:: LINDBOE SIVILINGENiØR lINDBOE AlS RADGIVENDE INGENiØRER - MRIF KRISTIANSAND S. TLF 042/10 500 moh HOMSTØLVATN HRV+ 497,b 500 I

AUSDALSTJERN + 427.0 KNABEÅNI OVERFØRI NG AV KVI NA 400 TIL TONSTAD KRAFTVERK

~ + 341.0

300

200 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 [km] FRA SJØEN

RESTVASSF0RING + REDUSERT MINSTEVASSFØRII\G FRA HOMSTØLVATN RESTVASS- O % 1% 6% FØRING 1%

500

400 NETLAND

+ 341,0 I + 337,0

300

41 40 39 38 37 36 35 34 3"3 32 ro [km] FRA SJØEN r RESTVASSFØRING + MINSTEVASSFØRING » FRA HISVATN / HOMSTØLVATN Q RESTVASSFØRING I % 7 % 1.4 % ----- w LENGDEPROFIL AV KVI NA :r:--- KV1NA TIL TONSTAD KRAFTVERK OVERFØRING AV HOMSTØLVATN--~

TEGNFOR KLAR ING

__aTIDLIGERE RI::GULERT VAT~ ~ REGULERT VATN c=::::=:? UREGU LERT VATN - __ EKSISTERr::NOr:: TUN'J EL •___ ,,~y TUNNEL O INNTAK O KRAFTSTASJON """'_.'" GREN SEN EDBØ'RFELT " DAM Fl TERSKr::L o 0.5 2 3km

N

SAMLET PLAN FOR GJENVÆRENDE VASSKRAFT 127 KVI NA 16 HISVATN

LINDBGE SIVILINGENiØR lINDBOE AlS 4541-200 RADGIVENDE: INGENiØRER ·MRIF KRISTIANSAND S TLF. 042/10 500 · TIL TONSTAD KRAFTVERK OVERFØRI~;G A\ KVINA

HOMSTØ LVATN _~--J

TEGNFORKLAR' N G ..... TIDLIGERE REGULERT VATN ~ REGULERT VATN (::::? UREGULERT VATN ___ EkSISTEREN DE TUNN EL ____ NY TUNNEL O INNTAK D K RAFTSTASJON .r-._.~ GRENS E NEDBØRFELT /'""'\ DAM ===EKSISTERENDE VEIER ==-===ANLEGGSVE I ] J EKSISTEREN DE LINJER ] J NYE LI NJ ER Fl TERSKEL

o 0.5 1 2 3 km , , ! N

II

•• \_",""I'I"~I I 127 KVI NA 16 H I SVA TN ANLEGGSVI::IER, LI NJE R LINDBOE SIVILINGENiØR LlNDBOE AlS 4541-201 RADGIVENDE Ir-lGENIØRER -MRIF KRISTIANSAND S TLF 042/10500 4 l

4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN

4.0 Virkninger på naturmiljøet

4.0.1 Arealkonsekvenser (kartbilag 3.2 og 3.3)

Dam. Det anlegges betongdam mot utløpet av Hisvatn. Dammen får en total lengde på ca. 240 m og største høyde på ca. 10 m. Dammen vil endre landskapsbildet og medføre at området mister sitt uberørte preg.

Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen ved Kvina, like ved riksvei 465. Kraftstasjonen antas ikke å komme i kon­ flikt med arealbruksinteresser i området.

Driftsvannveier planlegges som 620 m tunnel fra inntaket i Hisvatn og videre 310 m rørgate ned til kraftstasjonen. Avløpet fra stasjonen føres i kanal ut i Kvina. Rørgaten blir et svært synlig inngrep i landskapet og vil i stor grad redusere landskapets opplevelsesverdi.

Anleggsveier. Det forutsettes bygd 2 km anleggsveier. Anleggsveiene kan komme i konflikt med skogbruksinteresser i området og bidra til å redusere landskapets uberørte preg.

Overføringsnettet krever ikke vesentlige nyanlegg da stasjo­ nen forutsettes tilkoplet eksisterende 22 kV langs dalføret.

Regulering av Hisvatn med 10 m oppdemming medfører neddem­ ming av et areal på ca. 400 dekar. Det meste av dette arealet er lyngheier med liten løsmasseoverdekning. Det vil også bli periodevis neddemming av mindre myrområder. Erosjon i reguleringssonen vil føre til utvasking av nær• ingsstoffer og humusstoffer. Dette ventes imidlertid ikke å gi vesentlige endringer i vannkvaliteten. 4 2

Hisvatnmagasinet er forutsatt benyttet til å opprettholde den pålagte minstevannføringen i Kvina til erstatning for Homstølmagasinet. Dette innebærer at vannføringen på elveavsnittet mellom Homstølmagasinet og utløpet aven evt. kraftstasjon periodevis blir sterkt redusert (jfr. 3 • 2 • 4 ) •

I juni, juli og august 1982 utgjorde tappingen fra Homstøl­ vatn i gjennomsnitt 67 % av den pålagte minstevannføringen ved Rafoss. For juli alene utgjorde tappingen fra Homstøl­ vatn 88 % av minstevannføring. Det må imidlertid bemerkes at sommeren 1982 var preget av mindre nedbør enn normalt.

Det må antas at en utbygging vil medføre at vannføringen på den aktuelle elvestrekningen blir mer enn halvert i juni, juli og august. Dette er imidlertid i gjennomsnitt. Aktuell manøvrering tilsier at magasinvolumet i Hisvatn

3 (8,2 mill. m ) vil bli nyttet til å dekke minstevannførin­ gen i den første halvdelen av perioden. I dette tidsrommet vil det ikke bli tappet fra Homstølvatn og vannføringen på den aktuelle strekningen blir sterkt redusert. Når til­ gjengelig magasin i Hisvatn er nedtappet må det slippes fra Homstølvatn. Vannføringen vil dermed i andre halvdel av perioden juni-august bli som i dag.

Vannstanden ved Netland og Risnes vil antakelig fortsatt kunne opprettholdes ved hjelp av de eksisterende tersklene. Den reduserte vannføringen vil imidlertid kunne føre til nedsatt vannkvalitet og økende begroing, spesielt på strek­ ningen nedstrøms Risnes (jfr. bilag 3.4).

Når Hisvatn tappes ned, vil isen i strandsonen kunne sprekke opp og vanskeliggjøre ferdsel til og fra vannet. Ved tunnel­ inntaket blir det et område med usikker is. 4 3

I Kvina vil det bli en råk i terskelbassenget hvor avløps­ vannet kommer ut når astasjonen kjøres. Ved oppstarting av stasjonen om vinteren, etter en lengre periode med stans, må en ha for øye muligheten for at mindre isganger kan ut­ løses. En forsiktig oppstarting er derfor ønskelig.

Når kraftstasjonen kjøres med tilnærmet fullt magasin, vil avløpstemperaturen være lavere enn temperaturen er i Kvina om sommeren og litt høyere enn den er nå om vinteren. Dette vil kunne påvirke vanntemperaturen i Kvina i samme retning. Endringens størrelse vil vesentlig bestemmes av forholdet mellom vannføringen i Kvina og driftsvannføringen fra His­ vatn. Ved mye start/stopp-kjøring vil vanntemperaturen i Kvina nedenfor stasjonen kunne variere en del opp og ned i takt med dette.

(kartbilag 10)

I kaldværsperioder vinter og vår vil det bli kaldere over Hisvatn-magasinet. Denne effekten vil være størst nede ved isflaten, og vil knapt være merkbar over høyeste regu­ lerte vannstand (HRV).

Det vil bli en åpen råk i Kvina i terskelbassenget hvor av­ løpsvannet kommer ut når Hisvatn kraftstasjon kjøres. Over og like ved denne råken kan det dannes tåke og frostrøyk i kaldværsperioder vinterstid.

Den reduserte vannføring i Kvina mellom Homstølmagasinet og Hisvatn kraftstasjon vil, så framt isforholdene blir uendret, ikke føre til lokale klimaendringer.

Det er ikke behov for ytterligere meteorologiske undersøk­ elser i forbindelse med en eventuell utbygging. 4 4

4.1 Naturvern (kartbilag 2)

4.1.1 Konfliktområder

Hisvatnmagasinet vil ligge i et område som er foreslått som landskapsvernområde av Fjellplanutvalget for Agder og Rogaland (jfr. NOU 1974:39) og vernet mot omdisponering av Kvinesdal kommune ved stadfestet generelplanvedtekt.

Hisvassfossen er av geomorfologisk verdi og det vil være et faglig tap om den tørrlegges. Den har også betydning for opplevelsen av landskapet i Kvinesdal, der Kvina er sterkt preget av regulering. Alle uregulerte sidevassdrag, og særlig en såpass markert foss p bidrar til å vise at naturen fortsatt har noe av sitt opprinnelige preg i behold.

Det kan ikke ses noen positive effekter for naturverninte­ ressene ved en eventuell utbygging.

Det er ikke mulig å kompensere for de konflikter som oppstår ved utbygging. Endringer i utbyggingsplanen som gjør de tekniske inngrepene mindre tydelige i landskapet, som tunnel og kraftstasjon i fjell, og eventuelt senkningsregulering av Hisvatn i stedet for den foreslåtte oppdemming, vil gjøre de landskapsmessige konfliktene noe mindre, betraktet fra hoveddalføret.

Utbygging vil redusere områdets landskapsmessige kvalitet, typeverdi, og verdi som en del av et større lite påvirket område. 4 5

4.2 Friluftsliv (kartbilag 2)

4.2.1 Konfliktområder

Utbyggingsplanene kommer i konflikt med mulighetene for å bevare større sammenhengende friluftsområder i hei- og fjellområdene.

Vannstandsreduksjonen i Kvina vil bli størst i den øverste delen av elva og derfor komme i konflikt med eksisterende hyttefelt og aktiviteter langs elva.

Planene gir ingen positive effekter for friluftslivet.

Eksisterende minstevannføring i Kvina bør opprettholdes ovenfor utløpet av Hisvatn, med påslipp fra Homstølmagasinet. Hensynet til bading, fiske og naturopplevelse er viktig.

Den planlagte reguleringen av Hisvatn vil føre til en forrin­ gelse av de landskapsmessige kvalitetene. Området vil bli preget av damanlegg, vei og en markert reguleringssone. Naturopplevelsen blir sterkt redusert. Området rundt His­ vatn blir i framtida lite egnet til friluftsliv.

I reguleringsplanene inngår en reduksjon i vannføringen i Kvina mellom Homstølmagasinet og utløpet av Hisvatn. Vann­ føringsreduksjon vil særlig bli merkbar i området ovenfor Knabehylen. De etablerte tersklene vil opprettholde vann­ standen i partiene nedenfor. I sommerperioden vil vannfør­ ingen bli redusert til det halve. I vinterhalvåret vil vannføringen være bestemt av tilsiget nedenfor magasinet. 4 6

I området ovenfor Knabehylen vil vannføringsreduksjonen føre til at landskapskvalitetene reduseres, bl.a. pga. store partier med nakne elvebredder. Badeplassene langs elveløpet kan bli dårligere egnet til dette formål. Vann­ føringsreduksjonen vil påvirke produksjonsforholdene for fisk og føre til at flere fiskeplasser ikke kan nyttes.

Båtsport i de stilleflytende partiene blir mindre attrak­ tivt.

4.3 Vilt (kartbilag 4)

Beiteareal for elg, rådyr, orrfugl og lirype reduseres noe ved 10 m oppdemming av Hisvatn.

Større senkning av Hisvatn i stedet for oppdemming vil be­ vare beiteareal for elg, rådyr, orrfugl og lirype. Vurdering av verdiendring endres ikke ved gjennomføring av dette til­ taket.

Områdets referanseverdi og verdi som typeområde reduseres betydelig ved utbygging.

4.4 Fisk (kartbilag 5)

Hisvatn er planlagt oppdemmet 10 m. Da vannet i dag er fisketomt, vil dette ikke komme i konflikt med dagens fiskeinteresser. Ser en på vannets potensielle verdi som fiskevann f.eks. etter utsetting av bekkerøye, vil den planlagte utbyggingen forringe vannets produksjonsmulig­ heter idet strandsona som produksjonsområde ødelegges. 4 7

En utbygging av Hisvatn vil i sommerperioden føre til redusert vannføring i elvestrekningen og terskelbassen­ gene mellom Homstølvsvatn og utløpet fra en eventuell kraftstasjon. Vannføringen i dette området vil dessuten bli mer flornpåvirket. Flomvannet vil sannsynligvis ha en lavere pH enn vannet som i dag tappes fra HomstøIsvatn.

Virkningen aven reduksjon i vannføringen i det berørte området vil hovedsakelig være avhengig av mengden foru­ rensninger som tilføres fra omgivelsene, endringer i van­ nets sommertemperatur og vannets surhetsgrad. En må anta at terskelbassengene får tilført forurensninger fra omgi­ velsene. En slik tilførsel vil i første omgang ha en posi­ tiv effekt på fiskeproduksjonen. Hvis derimot tilførslen blir stor, kan dette i sommermånedene føre til algeblomst med påfølgende oksygensvinn. Et relativt stort utslipp av forurensninger kan derfor få en negativ følge for fisken i terskelbassengene.

Nedsatt vannkvalitet og økende begroing kan også gjøre terskelbassengene mindre egnet for garnfiske.

Redusert vannføring i sommermånedene vil føre til at vann­ temperaturen stiger i denne perioden. En moderat økning i vanntemperaturen vil under ellers gunstige forhold resul­ tere i økt fiskeproduksjon.

Et problem knyttet til tersklene er at en lett får sedi­ mentasjon og gjenfylling av terskelbassengene. Denne sedi­ mentasjonen vil kunne tilta ved mindre vannføring i Kvina.

Et viktig tiltak for å skape levevilkår for fisk i Hisvatn vil være å kalke innsjøen, og så sette ut fisk. En kan ikke se bort fra at bekkerøye vil kunne trives i Hisvatn med den vannkvaliteten som er der i dag. 4 8

Det viktigste kompensasjonstiltaket i Kvina vil være å opprettholde en minstevannføring også overfor utløpet fra den planlagte kraftstasjonen.

Ved liten vannføring i tersklene vil disse egne seg bedre til kalking. Aurens oppvekst- og gyteforhold vil derved kunne bedres.

Et mulig tiltak for å bedre vannkvaliteten nedstrøms den planlagte kraftstasjonen vil være å plassere en kalkslurry­ doserer i kraftstasjonen. En har meget god erfaring med bruk av slurryanlegg til elvekalking i Audnavassdraget.

En eventuell utbygging vil ikke endre den aktuelle verdien av Hisvatn som fiskevann, da vannet er fisketomt. Den potensielle verdien vannet har som fiskevann ved utsetting -av fisk eller ved en framtidig bedring av vannkvaliteten, vil bli sterkt redusert ved en regulering.

Det er derimot vanskelig å forutsi hvilken innvirkning en eventuell utbygging vil få for fisken i de fire øverste tersklene i Kvina. En bør derfor nøyere undersøke forurens­ ningen i terskelbassengene og hvilke endringer en vil få i vannets surhetsgrad og temperatur.

4.5 Vannforsyning (kartbilag 6)

Regulering av Hisvatn og tør'rlegging av Hisåna vil ikke gi negative virkninger for dagens vannforsyningsinteresser i området.

Kvina på strekningen mellom Knabehylen (Risnes) og utløpet fra en eventuell kraftstasjon må oppfattes som et konflikt­ område. 4 9

En periodevis sterk reduksjon av vannføringen på denne strekningen kan virke negativt for vannforsynings inter­ essene. Mulige effekter er bl.a.:

Redusert vannføring kan gi endrete strømforhold i grunn­ magasinene med fare for transport av infiltrert avløps­ vann mot grunnvannsbrønner.

- Elveavsnittet blir mindre egnet som drikkevann for husdyr.

En utbygging vil ikke gi positive effekter for vannforsy­ ningsinteressene.

Negative virkninger for vannforsyningsinteressene på den aktuelle elvestrekningen kan kompenseres noe ved følgende tiltak:

- Det fastsettes en nødvendig minstevannføring ved Risnes. I perioder med liten avrenning fra nedbørfeltet mellom Hornstølvatn og Risnes må vannføringen opprettholdes ved avgivelse av vann fra Hornstølvatn.

- Alternativ vannforsyning til bebyggelsen langs elvestrek­ ningen skaffes fra fjellbrønner eller vann i heiområdene langs den aktuelle elvestrekningen.

En har ikke vurdert nærmere mulighetene for å etablere et magasin for påslipp av minstevannføring i nedbørfeltet til Knabeåna.

Vannforsynings interesser langs Kvina på strekningen mellom Hornstølvatn og utløpet aven eventuell kraftstasjon, vil antakelig få ulemper ved utbygging. En har imidlertid ikke godt nok grunnlagsmateriale til å vurdere dette i dag. 4 10

4.5.4 Behov for videre arbeid

Det må undersøkes nærmere hvilke virkninger utbygging vil gi for bebyggelsen langs Kvina mellom Homstølvatn og ut­ løpet fra en evt. kraftstasjon .

• 4.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7)

Kvina mellom Homstølvatn og utløpet fra en evt. kraftstasjon må oppfattes som et konfliktområde. Redusert vannføring vil gi nedsatt resipientkapasitet og antakelig nedsatt vannkvali­ tet på dette elveavsnitt, spesielt nedstrøms Risnes. Resul­ tatet kan bli økende begroing.

For å hindre nedsatt vannkvalitet på elveavsnittet mellom Risnes og utløpet fra en evt. kraftstasjon, er følgende tiltak aktuelle:

- Det fastsettes en nødvendig minstevannføring ved Risnes for å opprettholde resipientkapasiteten på den aktuelle elvestrekningen. I perioder med liten avrenning fra ned­ børfeltet til denne elvestrekningen, må vannføringen opp­ rettholdes ved avgivelse av vann fra Homstølvatn.

- Det foretas sanering av avløpsforholdene til bebyggelsen langs den aktuelle elvestrekningen. Det er gunstige løsmasseforhold i området. Dette muliggjør bruk av sepa­ rate eller felles infiltrasjonsanlegg.

Kvina mellom Risnes og utløpet fra en evt. kraftstasjon vil bli lite egnet som resipient. Vannkvaliteten i vassdraget vil antakelig bli nedsatt, selv med sanering av avløpsfor­ holdene i området da det ikke vil være mulig å redusere av­ renningen fra jordbruksarealene langs vassdraget. 4 Il

4.6.4 Behov for videre arbeid

For å kunne fastsette en nødvendig minstevannføring på den aktuelle elvestrekningen, er det nødvendig med resipient­ undersøkelse.

4.7 Kulturminnevern (kartbilag 8)

For vurdering av prosjektet for Samlet Plan ble østre og søndre del av Hisvatn befart, resten av vannet ble bare sporadisk befart. Dessuten ble kraftstasjonsområdet befart.

4.7.2 Konfliktområder

10 m oppdemming av Hisvatn vil ødelegge minnene etter støls­ drift, gamle utslåtter og eventuelle andre kulturminner. Kulturlandskapet blir sterkt forringet. Kraftstasjon, an­ leggsvei og andre inngrep kan berøre kulturminner.

Redusert kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi.

4.7.4 Behov------for videre undersøkelser

Det er behov for systematiske registreringer.

4.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9)

4.8.1 Arealkonsekvenser

Utbyggingsplanen forutsetter regulering av Hi~vatn med 10 m heving (fra 524 m.o.h. til 534 m.o.h.). Dette fører til periodevis neddemming av 400 dekar (utmark og hei). 4 12

Arealet som blir neddemt langs vannet nyttes i dag til sauebeite. I området rundt Hisvatn antas det å være små muligheter for skogreising.

Neddemmingen rundt Hisvatn berører beitemark for sau. Kvaliteten av beitet varierer fordi marka stedvis er noe grunnlendt. Det drives en dellyngbrenning i området for å bedre beitet. Arealet som berøres antas å ha et beite­ potensiale for rundt 30 sau. De beste beitene i slike om­ råder finnes som regel på de lavestliggende partier rundt vann og vassdrag. Like nord og vest for damstedet ved ut­ løpet av Hisvatn vil sauestien til innenforliggende beite­ områder (bl.a. Hisvasstølen) bli demt ned. Dette vil på grunn av topografien skape vansker for framkomsten til innen­ forliggende arealer.

Den pålagte konsesjonstapping fra Homstøismagasinet antas ved en eventuell utbygging å kunne reduseres til ca. det halve i perioden 1.5.-30.9. ved normale nedbørmengder. Med andre ord vil minstevannføring på elvestrekningen mel­ lom Homstølmagasinet og utløpet av Hisvatn kraftverk bli halvert over samme periode.

Dersom antatt vanningsbehov skal dekkes fullt ut, forutset­ ter det en netto tilførsel på om lag 250 m3 vanningsvann pr. time gjennom vekstsesongen, dvs. ca. 0,07 m3 /s. I dag er det 3 vanningsanlegg i området som dekker et areal på 200 dekar.

De to terskeldammene ved Netland og Straumland vil ha en viss magasinkapasitet for jordbruksvanning samtidig som de bidrar til å opprettholde grunnvannsnivået. Det må forut­ settes at terskeldammene skal være fulle til enhver tid, om nødvendig ved et påslipp av minstevannføring fra Homstøl­ magasinet. 4 13

I vekstsesongen, spesielt månedene juni, juli og august, kan vannføringen bli svært liten. I slike perioder vil samtidig vanningsbehovet øke. Under tørkesommeren i 1982 ble hele 90 % av den konsesjonsbestemte minstevannføring i juli måned sluppet fra Hornstølmagasinet. Dersom minste­ vannføringen i slike perioder i sin helhet dekkes av maga­ sinet i Hisvatn, kan vannføringen på den berørte elvestrek­ ningen bli sterkt redusert.

Terskeldammene bidrar som nevnt til å opprettholde grunn­ vannspeilet på deler av de vassdragsnære jordbruksarealer. Høydeforskjellen mellom elva og jordbruksarealene er like­ vel de fleste steder så stor at grunnvannsnivået i mindre grad blir påvirket av vannstanden i elva.

En anleggsvei på 1,2 km forutsettes bygd opp lia fra rvo 465 til toppen av rørgata. Ved anlegg av veien vil det måtte brukes tunnelmasse. Terrenget er bratt og består hovedsakelig av god skogsmark. Det bør så langt råd er unngås at veien beslaglegger for stort skogsareal. Veien vil kunne bedre framdriften av skogen lenger oppe i lia.

Av hensyn til behovet for vanningsvann og for å opprett­ holde vannstanden i terskeldammene, må det gjennom vekst­ sesongen gis et nødvendig påslipp av minstevannføring fra HomstøIsmagasinet. Dette gjelder spesielt i perioder med lite nedbør. Den konsesjonsbestemte minstevannføring som fortsatt må slippes fra HomstøI, må fordeles over vekst­ sesongen slik at jordbruket ikke blir skadelidende.

Det må skaffes passasje for beitedyr nord for Hisvatnmaga­ sinet. Tunnelmasse forutsettes nyttet til utbedring av eksisterende vei langs Kvina. Strekningen av rvo 465 fra planlagt kraftstasjon 1-2 km nordover mot Netland er til dels bratt og svingete. En omlegging av veien på denne strekningen vil ha positiv virkning for bygdene ovenfor - for tungtransport som eks. tømmertransport. 4 14

Utbyggingen synes ut fra ovennevnte å påføre jordbruks­ ressursene en verdiendring i negativ retning. Arsaken til dette er neddemmingen rundt Hisvatn. For øvrig synes ulempene for jordbruket i dalføret og skogbruket å bli relativt små. Den negative verdiendring må derfor samlet sett sies å være relativt liten dersom en også tar i be­ traktning muligheten for å bedre veiforbindelsen.

4.9 Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

4.10 Flom- og erosjonssikring

Regulering av Hisvatn som angitt, må forventes å få positiv effekt for flomforholdene i alminnelighet og derved også for eventuelle erosjonsproblemer.

4.11 Transport

Endringer av isforholdene på Hisvatn kan vanskeliggjøre bruken av vannet ved trarisport vinterstid. Mulige isganger nedstrøms kraftstasjonen vil vanskeliggjøre ferdsel på den berørte delen av Kvina.

Anleggsveien fra riksvei 465 til toppen av rørgata vil bedre transportforholdene i området.

4.12 Regional økonomi

Angående data om befolkning, sysselsetting pendling og kom­ munal økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vises det til kap. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. 4 15

Sysselsetting ved anlegget Byggetid for anlegget er antatt å være 3 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 75 årsverk gjennom hele peri­ oden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeids­ operasjoner framgår av tabell 4.1.

Tabell 4.1 Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennom­ snittsysselsetting over året.

Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. O l 2 3 4 anl.år

Dammer 25 Kraftst., rørgater m.v. Tunneler Veier, brakkeleir m.v.

Antall årsverk l 2 3 4 5

Anleggsarbeidere 60 22 20 18 O O Brakkepersonale* 6 2 2 2 O O Funksjonærer* 9 3 3 3 O O

Sum 75 27 25 23 O O

* 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer.

I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittsysselsettingen over året. For de fleste opera­ sjoner vil det være mulig å holde jevn aktivitet gjennom hele året. Unntatt er dambyggingen, som må foregå i sommer­ halvåret. Det forutsettes at denne går over 3 sesonger. Det er betongdammer som skal bygges. Dette tilsier at sesong- variasjonene når det gjelder sysselsetting ikke behøver bli så store, idet den ytre type arbeidskraft det her er tale om 4 16

(stor andel maskinkjørere, sjåfører m.v.) kan sysselsettes ved andre deler av anlegget i vinterhalvåret.

4.12.2 ~Q~~1_~§~~~tt§~!~9L_~1ytt!~9L_E§~91!~g_~~9§~_~~1§gg§: E~~!29§~

Anleggsarbeidere og brakkepersonell Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeidskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt.

Vi antar følgende rekruttering regionalt:

50 prosent av anleggs styrken til kraftstasjoner, veier, dammer m.v.

- 25 prosent av tunnelarbeidere

~ 90 prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.)

Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. I.l prosent av de som er sysselsatt i bygg og an­ legg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde dagens eller øke sysselsettingsnivået i bygge- og anleggsbransjen.

Tabell 4.2 Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. ar.o

Type Regional Anleggsår personale rekr. % l 2 3 4 5

Brakkepersonale 90 l l l O O Anleggsarbeidere 40 9 8 7 O O

Sum 10 9 8 O O

Anslagsvis vil 0-4 arbeidere de første par år flytte til regio­ net i skattemessig forstand, og da med familie. Disse vil for­ trinnsvis flytte til Flekkefjord. 4 17

Funksjonærer De fleste av gruppens medlemmer er speaialtrenede folk som følger anlegg fra sted til sted. En kan anta at ca. 60 prosent av disse flytter med sin familie til regionen i skattemessig forstand, da fortrinnsvis til Flekkefjord.

Flesteparten av de som flytter inn med anlegget vil antakelig forlate kommunen når anlegget er ferdig, slik at effekten på kommunal økonomi m.v. blir relativt kortvarig.

A. Under anleggsperioden Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranse­ evne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggs­ arbeidsplass blir 0,15 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som helhet vil dette utgjøre ca. 3 arbeidsplasser pr. år.

En usikkerhet i anslaget på +/7 33 prosent vil utgjøre ca. +/7 l arbeidsplass for regionen som helhet.

B. Etter anleggsperiodens slutt Størstedelen av denne virkningen vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplas­ sene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering. Utover dette antas kraftanlegget å gi varige arbeidsplasser for l person. 4 18

4.12. 4 ~Q~g~;h!!}g_~~_~~9!2!}~;h_~~~~~!:!:~~!!}<;L2~L~~;h~g~!:_§y§'§~;h­ §~!:!:!!}9_E~_~2~~~!}~!}~

Den regionale sysselsettingen vil fordele seg på flere av kommunene idagpendlingsområdet. I tabell 4.3 har en, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelingen. Forde­ ling av innflytterne inngår også i tabellen.

Tabell 4.3 Fordeling av regional rekruttering, avledet sysselsetting og innflytting mellom kommunene.

Kommune Regorekr. Sysselsetting pr. ar. %-ford. l 2 3 4 5

Flekkefjord 50 8 7 7 O O Kvinesdal 30 5 4 4 O O Øvrige kommuner 20 3 3 3 O O

Sum 100 16 14 14 O O

Beregnet befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap. 1.2. Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette.

A. Under anleggsperioden Anleggsvarer Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at 15 prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samlet svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 3,0 mill. kr. Omsetningen vil være fordelt over hele anleggs­ perioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggs­ aktivitet. 4 19

Dagligvarer og øvrige forbruksvarer For regionen vil anlegget føre til en omsetningsøkning for disse varer på ca. 0,6 mill. kroner pr. år, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Flekkefjord vil få størstedelen av denne omsetningen.

B. Etter anleggsperiodens slutt Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under 4.12.3 punkt B.

A. Under anleggsperioden Inntektsskatt De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For hele regionen vil anleg­ get gjennomsnittlig gi ca. 0,1 mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 3 år.

For alle kommunene vil skatteinntektene utgjøre en relativt liten andel av dagens skatteinntekter, mindre enn l prosent. Skatteøkningen vil ikke overstige de skatteutjamningsmidIer kommunene (med unntak av Sirdal) i dag får. Den økonomiske effekt for kommunen kan dermed bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene skjæres ned tilsvarende. Dess­ uten er det mulig at de kommunale utgifter øker, dersom inn­ flytting medfører behov for kommunale investeringer.

B. Etter anleggsperiodens slutt Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget Anleggets bruttoformue er beregnet til ca. 24,3 mill. kroner. Omtrent hele nedslagsfeltet ligger i Kvinesdal kommune, og de årlige skatteinntekter for denne kommunen vil utgjøre:

Inntekstskatt fra ansatte < 0, l mill. kr. pr. aro Formuesskatt fra kraftanI. 0,1 mill. kr. pr. år Inntektsskatt fra kraftanI. 0,1 mill. kr. pr. år Eventuell eiendomsskatt 0,0-0,2 mill. kr. pr. aro

Sum skatteinntekter 0,2-0,4 mill. kr. pr. aro 4 20

Dette utgjør ca. l prosent av de samlede skatteinntekter kommunen mottar og mindre enn det kommunen mottok i skatte­ utjamningsmidIer i 1981. Nettoeffekten kan således bli om~ trent lik null, dersom skatteutjamningsmidlene etter utbyg­ gingen blir redusert tilsvarende.

Ved innføring av nytt inntektssystem er det vanskelig å si hvordan nettoeffekten for kommunen blir. De sektorvise tilskott (bl.a. til undervisning) til kommunen vil antakelig forbli upåvirket av kraftutbyggingen, mens derimot det gene­ relle tilskott kan bli redusert som følge av at kommunens egne skatteinntekter øker.

Næringsfond Konsesjonsavgift er ikke beregnet. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet natur­ hestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre 15-20 prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesielle til­ skudd. Disse kan utformes alt etter de behov som er til stede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav.

Tradisjonelt opprettes det fond beregnet på tilskudd til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskudd til nydyrking, vanningsanlegg osv. Etter hvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 5 l

5 OPPSUMMERING

5.0 Utbyggingsplan (kartbilag 3.2 og 3.3)

Foreliggende utbyggingsplan går ut på å utnytte Hisvatns nedbørfelt til kraftproduksjon. Hisvatn ligger i Kvines­ dal kommune ca. 1,5 km sørvest for grenda Netland. His­ vatn har avløp til Kvina ca. 2 km nedstrøms Netland.

2 Det aktuelle nedbørfeltet er 14,2 km • Kraftstasjonen er planlagt som anlegg i dagen ved Kvina, like ved riksvei 465. Stasjonen vil nytte et brutto fall på ca. 230 m mel­ lom Hisvatn og Kvina. Hisvatn forutsettes regulert 10 m ved oppdemming.

Tilløpet til kraftstasjonen utføres som ca. 620 m tunnel fra inntaket i Hisvatn og ca. 310 m rørgate i dagen videre ned til kraftstasjonen. Utbygging krever bygging av 2,0 km anleggsveier.

Kraftstasjonen får en installasjon på 7,6 MW med maksimal slukeevne på 4,0 m3 /s. Midlere årlig kraftproduksjon er beregnet til 14,6 GWh. Magasinet i Hisvatn er tenkt nyttet til påslipp av pålagt minstevannføring i Kvina til erstat­ ning for Homstølmagasinet. Redusert avgivelse av minste­ vannføring fra Hornstølmagasinet er beregnet å kunne gi en midlere årlig produksjonsøkning i Tonstad kraftstasjon på 20,0 GWh. Samlet vil dermed utbyggingen kunne gi en mid­ lere årlig kraftproduksjon på 34,6 GWh.

Med utgangspunkt i kostnadsnivået 1.1.82 er utbyggingen kostnadsberegnet til 52,0 mill. kr. Dette tilsvarer 3,66 kr/kWh som er over øvre grense for kostnadsklasse Ill. Tas det hensyn til 20,0 GWh i produksjonsøkning i Tonstad kraft­ stasjon blir spesifikk kostnad 1,52 kr/kWh som er innenfor kostnadsklasse Il A. 5 2

5.1 Konsekvenser ved eventuell utbygging

Regulering av Hisvatn med 10 m oppdemming medfører neddem­ ming av ca. 400 dekar. Dette ventes ikke å gi vesentlige endringer i vannkvaliteten.

Hisvatnmagasinet er tenkt nyttet til å opprettholde den på• lagte minstevannføringen i Kvina til erstatning for Homstøl­ magasinet.

Aktuell manøvrering tilsier at magasinvolumet i Hisvatn 3 (8,2 mill. m ) vil bli nyttet til å dekke minstevannføringen i den første halvdelen av perioden juni-august. I dette tids­ rommet vil det ikke bli tappet fra Homstølvatn og vannføringen på den aktuelle strekningen blir sterkt redusert. Når tilgjen­ gelige magasin i Hisvatn er nedtappet må det slippes fra Hom­ stølvatn. Vannføringen vil dermed i andre halvdel av perioden juni-august bli som i dag.

Avløpsvannet fra Hisvatn vil virke nedkjølende på Kvina om sommeren og oppvarmende om vinteren. Graden av endring be­ stemmes vesentlig av vannføringen i Kvina. Isen på Hisvatn kan sprekke noe opp i strandsonen. I Kvina vil det vanligvis bli små endringer i isforholdene. Faren for å utløse isgan­ ger må tas hensyn til ved oppstarting av stasjonen om vinteren.

Klima (kartbila~ 10)

I kaldværsperioder vinter og vår vil det bli kaldere over Hisvatnmagasinet. Denne effekten vil være størst nede ved isflaten.

Det vil bli en åpen råk i Kvina der avløpet fra kraftstasjo­ nen munner ut. Over og like ved denne råken kan det dannes tåke og frostrøyk i kaldværsperioder vinterstid. 5 3

Naturvern (kartbilag 2)

Nedbørfeltet til Hisvatn er foreslått vernet som landskaps­ vernområde av "Fjellplanutvalget for Agder og Rogaland" (jfr. NOU 1974:39) og endret arealbruk er ikke tillatt ifølge stadfestet generalplanvedtekt for Kvinesdal kommune.

Utbygging vil redusere områdets landskapsmessige kvalitet, typeverdi, og verdi som en del av et større lite påvirket område.

Friluftsliv (kartbilag 3)

Hisvatnområdet er et potensielt friluftsområde som del av et større sammenhengende hei- og fjellparti. Området rundt vannet blir lite brukt til friluftsliv. Utbyggingsplanene kommer i konflikt med mulighetene for å bevare et større sam­ menhengende friluftsområde.

Dalføret ovenfor utløpet av Hisvatn, blir brukt til bading, fiske og turgåing sommer og vinter. Vannstandsreduksjon i Kvina kan føre til en reduksjon i disse kvalitetene. Vann­ standsreduksjonen vil bli mest merkbar i de øvre delene.

Vilt (kartbilag 4)

Området har verdi som referanseområde, som del av et typeom­ råde og som jaktterreng for lokalbefolkningen. Utbygging vil redusere områdets referanseverdi og verdi som typeområde, men vil ikke endre bruksverdien betydelig.

Fisk (kartbilag 5)

En regulering av Hisvatn vil forringe produksjonsmulighetene til en framtidig aure og/eller bekkerøyebestand. Vannet er i dag fisketomt pga. sur nedbør. 5 4

En eventuell utbygging vil føre til reduksjon i vannføringen mellom Homstølsvatn og utløpet fra den planl?gte kraftsta­ sjonen. Det er vanskelig å forutsi konsekvensene aven eventuell utbygging på denne strekningen uten å gjøre nær• mere undersøkelser.

Redusert vannføring i Kvina mellom Homstølvatn og utløpet aven evt. kraftstasjon kan føre til endrete strømforhold i grunnvannsmagasinene med fare for transport av infiltrert avløpsvann mot grunnvannsbrønner. Elveavsnittet blir mindre egnet som drikkevann for husdyr.

Redusert vannføring på den aktuelle strekningen av Kvina vil antakelig medføre nedsatt vannkvalitet og økende begroing. Dette synes spesielt aktuelt for elvestrekningen nedstrøms Risnes.

Kulturminnevern (kartbilag 8)

Det er minner etter stølsdrift og utslåtter i området. De er typiske og de har funksjonell tilknytning til vann. Også andre typer kulturminner kan ødelegges. De minnene som er kjent vil bli ødelagt og kulturlandskapet vil bli forringet.

En utbygging medfører neddemming av ca. 400 dekar beite­ areal rundt Hisvatn og reduserer dermed områdets verdi for sauebeite. Redusert vannføring på strekningen mellom Ris­ nes og Netland vil i tørkesomre kunne virke negativt for tilgrensende jordbruksarealer. Det antas likevel at dette vil bli kompensert gjennom påslipp fra Homstølmagasinet. 5 5

For skogbruket blir virkningene relativt små. Anleggsvei til toppen av rørgata ved Hisvatn kraftstasjon vil berøre god skogsmark på en strekning av ca. l km.

Samlet sett må en anta at prosjektet får små negative konse­ kvenser for landbruket.

Reindrift

Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området.

En har ikke kjennskap til flom- og erosjonsproblemer i Hisåna. En utbygging ventes å gi en viss positiv effekt for eventuelle erosjonsproblemer.

Endringer i isforholdene på Hisvatn kan vanskeliggjøre bruken

av vannet ved tr~nsport vihterstid. Isganger i Kvina nedstrøms kraftstasjonen kan vanskeliggjøre ferdsel på vassdraget vinterstid. Anleggsveien fra riksvei 465 til toppen av rørgata vil bedre transportforholdene i området.

En utbygging vil få beskjeden virkning for den regionale øko­ nomien. Dette gjelder også for Kvinesdal kommune. I inn­ tekts-, formue og eiendomsskatt fra kraftanlegget kan en regne med av Kvinesdal får 'mellom 0,2 og 0,4 mill. kr. pr. år. Dette er mindre enn det kommunen mottar i skatteutjam­ ningsmidler. Den økonomiske effekten for kommunen kan der­ for bli liten, idet en risikerer at skatteutjamningsmidlene blir redusert tilsvarende. I tillegg til dette kommer imid­ lertid inntekter fra konsesjonsavgiften og eventuell gevin­ ster fra salg av konsesjonskraft. 5 6

Anlegget vil under utbyggingsperioden på 3 år, i gjennom­ snitt sysselsette ca. 9 personer fra Kvinesdal og regionen for øvrig. Det kan regnes med l varig arbeidsplass ved kraftanlegget. OMRAoEKlASSIFISERING, FORElØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING. )amlat plan DATAGRUNNLAG

Prosjekt ~ 16 Hisvatn Alternativ: Vassdrag: 127 Kvina Fylke(r): Vest-Agder Kommune(r) : Kvinesdal

Maks. ytelse (MW): 7 , 6 Spesifikk kostnad (kr./ kWh):3, 66 (1 , 52 medr. økt prod.økn. i Tonstadk-verk. Midlere årsproduksjon 14 , 6 (+20,0 i KostnadSKlasse: > III (ilA)

Brukerinteresse/ tema tOmrådets 2 Foreløpige 3 Data­ 4 Merknader verdi før konsekvenser grunn­ utbygging av~evt. utbygging lag

Naturvern ** 15 ive c Friluftsliv ** Is negative c Vi lt c Fisk tive c Vannforsyning negative c

Vern mot forurensning

Kult urminnevern ve

Jord- og skogbruk negative

Reindrift ngen int. Flom- erosjonssikring positive c Transport negative c

Is og vanntemperatur Klima c

Aegionaløkonomi Anleggsperioden vil vare ca. 3 år og antas i gjennansnitt å kunne sysselsette 9 personer fra regionen. Etter anleggsperioden blir det l varig arbeidsplass. Regionen antas å få ca. 0,1 mill. kr. i økte skatteinntekter under anleggsperioden og Kvinesdal får antakelig ingen netto inntektsøkning etter anleggsperioden.

1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle Klassifiseringsnøkkel: verdi/ bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering .... Meget høy verdi er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks. Høy verdi naturvern og.friluftsliv. Middels verdi liten/ ingen verdi

2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/ kan for flere interesser/ temaer endres når prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:

INGEN PO SITIVE ELLER MEGET NEG ATIVE MEGET STORE STO RE MIDDELS 'MÅ KONSEKVENSER SMÅ MIDOELS STORE STORE I • NEGATIVE KONSHVENSEA PDSITIVE KONSEKVENSER •

3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende. 6 l

6 KILDER

Denne vassdragsrapporten bygger på følgende fagrapporter (for opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene):

Fisk. Fagrapport utarbeidet av førstesekretær Tor Fredrik Næsje, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1983.

Flom- og erosjonssikring. Fagrapport utarbeidet av ingeniør Jakob Gjerde, NVE-Forbygningsavdelingen. 1984

Friluftsliv. Fagrapport utarbeidet av naturvernkonsulent Morten Liebe, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern- avdelingen. 1984.

Is og vanntemperatur. Fagrapport utarbeidet av statshydrolog Arve M. Tvede, NVE-Iskontoret. 1983.

Jordbruk og skogbruk. Fagrapport utarbeidet av Fylkesland­ brukskontoret i Vest-Agder i samarbeid med Landbruks­ kontoret i Kvinesdal. 1984.

Klima. Fagrapport utarbeidet av statsmeteorolog Eirik J. Førland, Det norske meteorologiske institutt. 1983.

Kulturminnevern. Fagrapport utarbeidet av prosjektleder Anne-Berit 0. Borchgrevink og fagkonsulent Lil Gustafson, Miljøverndepartementet. 1984.

Naturvern. Fagrapport utarbeidet av konsulent Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvern­ avdelingen. 1984.

Regional økonomi (kap. 4.12). Utarbeidet av Asplan A/S, Sandvika. 1984.

Vannforsyning og vern mot forurensning. Fagrapport utarbeidet av prosjektmedarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder. 1984. 6 2

Vasskraftprosjektene (kap. 3). Utarbeidet av Sivilingeniør Lindboe A/S, Kristiansand. 1983.

Vilt. Fagrapport utarbeidet av konsulent Sigurd A. Svalestad, Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen. 1984.

(Øvrige avsnitt i vassdragsrapporten er utarbeidet av prosjekt­ medarbeider Tom Egerhei, Fylkesmannen i Vest-Agder). l I

,

Il· i, ",,',,1 I

iV,""\,,, ',/' ' \.

TEGNFORKLARING BOSETTING

KOMMUNEGRENSE I FYLKESGRENSE AL KOMMUNENAVN (eks.) BOSETTINGSSIRKLER:

ENKELTSIRKEL 10 PERSONER o (TYNN STREK)

ENKELTSIRKEl50 PERSONER o (TYNN STREK) TETTSTED (TYKK STREK) AREALET AV SIRKELEN ER PROPORSJONALT MED ANTALL INNBYGGERE

2000

-+---1--- 1000

-I-cfi~--- 200

TEGNFORKLARING UTBYGGING SAMLET PLAN FOR VASSDRAG GRENSE FOR NEDBØRFELT TIL REGULERT Sjø, EKSISTERENDE KRAFTSTASJON Vest·Agder: HISVATN REGULERT Sjø, PLANLAGT KRAFTSTASJON, EKSISTERENDE 127 KVINA TEMANAVN: KRAFTSTASJON, PLANLAGT REGULERINGSHØYDER HAV! LRV MålestOkk: 1: 100000.

1 RØRGATE J TUNNEL, EKSISTERENDE NR, NAVN OG YTELSE I o >km MW pA KRAFTSTASJONEN BOSETTING! KARTUTFORMING/REPRO: R0RGATE I TUNNEL, PLANLAGT "Prosjekl Temakarl, Telemark.. _ ANLEGGSVEG, PLANLAGT KOMMUNEGRENSER Bo Papir og Trykk, Bo I Telemark.

VANNINNTAK TRYKK: TIPP, PLANLAGT Norges Geografiske oppmåling. DAM Kartbilagnr. 1 KRAFTLEDNING, PLANLAGT Basiskart: NGO, serie M711,bJad 1312 Jl ,.

, .. " , "

I\IE! ,.

ti,

, : I

TEGNFORKLARING

'~0f'1 _f~" ' ,' ', " ...... rm SAM LET PLAN FOR VASSDRAG lA ...... M, ·'EI IIU' _.' Ii..o..u, Vest-Agder: HISVATN NP __.... FOR(KOM STc • 127 KVINA NR "",-","AT Z .-- TEMANAVN : M ....tolLk 1:500000 NM "'- G ...... , ,. l·" NATURVERN .... nn_' LV .--- F .----- ...... -'-,.... , '-- -_o., 2 ...... ' NGO. _ M711,blod l~n----ll ;100000

TEGN FORKLARING

~NlL "(I

TEGNFORKLARING 0III1IAlK. Ol. YUfNnlG "ONn •• """ ,.. H. Of'f'ITj...... UU "'[D MIDT CJ VI.TIO VIL TOM""-O( VlLT ...... Ttll fUNIIS.IOI' · --- --, II[GIST~[~T[ ...... T(~ E~ UNm:IISTRUET ... '"'- C_o) '- E •• RY "" • .... R LR L'" '' • .. ,,,.,, h O -.- FR ~'" ---- ,"" .... H -, SF ..00 .. _ v "' 1 ~_1I.lbr V ~,- vå . ~ _ .. SAM LET PLAN FOR VASSDRAG ...... 1 ''''00' U,," ST ..... " ...... - "'''' OF ...... , Vest.Agder: HI$VATN Ha• -;;;;- .. "...... JE ...... _ 127 KVINA ' ./ O o... ++ ....,.. ... , _"" ""'''DI /, VA~ ++"'''-''' ... ' .. "".... TEMANAVN: LO LOOIMU MÅ :-:.":.'."" M' I.. tokk 1: 50000 ...... 6( ..... _. GH _o" AF ...... , • ,- ... AN ...... DU - TI _ ...... VILT ....tvI-""'" - SV "-' SPE .... _1_-. '_ "ut ...... ,.- ..... ,...... ' , , GJ- KFSP -.._____ ----- ...... EN ~ _4 _._- Oy "'..... FK ~ ...... : NGO. _ "'1".- U12 • "

. - "

1 :100000

,co SAMLET PLAN FOR VASSDRAG UTØVING AV FISKE Vesl-Agder: HISVATN 127 KVINA TEMANAVN : Ml lutokk 1 :50000 FISKEARTER: • ,. L ~ ". _'lGon ___ ... FISK -..... TVT._,,-.,-' ...... o-AoI!.OIIUA ___...... 00_",-,,,, ,- .,,-..... """"""'_ ...... , OIl ..... IIIOIWII_ UTftO.OI A...... A_ 5 -- _ ,..00. _ •.,11 ...... 1312--- H TEGNFORKlARING • I-=DI"~YI ~TUCl KOl llUUN ,. G )

"' _~ , V~NNFOfIS"""NG : ...... _~ .,.,,,.,...,..- Q ...... -.t .. V • -""",-, , ""'" •.,...-r.D ... K* ._- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG ...... VD ,_"""...-..o,... . 1r* ... _n,.-- .. W·m,,,,,,_oo...... ·.,.·- M -_.- Vest-Agder : HISVATN _- I ""'."""'OO- -.1OI.QQItO. .." .~ 127 KVINA c:; ...... OY ....I0111 .... B __o A .....", .- , _ 00 ."', • --...... 1TrrrT " _ ..,, .. .,.,.. TEMANAVN: F ...... "" OY_ ...... 0 -...... O ...... _ 00 ... ,"', - ~ ,.....,...... I -- ~ TT T T :-r=.:- S .... =- _---_, @G ...... • __... _ ...... FOflUA( ..StI, .. O: ... _...... ,... ,.. - S'V ~ VANNFORSYNING .'_..... ,,""'"'"""'," -"C' ___: , " ..-., "___ ...... H. o A.·..... _·... , ' ,,_ .... ve ...... n.",,, AF .... :~.,-..., ...... " T•••• ' lill .. AO''''-MO, - AFV ~OO;- VQ -,.... - ...... --"...... , '-". 6 _._-- .....00 • ....- ,..,"'.__ ... ,,, ...... ' """'...... , h,l,torl: NGG. MM "T",blod 131111 1 :100000

TEONFORKLARtNQ

OMIlADl~ OlR VU(NTLIG ~ONfUl'T UN o'PSTA MARKUU Mf O lleOT '" F1" . S~ FORURENSNING: VANNf OflSYN IN

TEGNFORKLARING

~ DU Yl! .. ~~ XO Nfl,n K~ " ~, '~E, -D '_,' ''T O

• " ...... o.. um "m...... , ....,.,...-, • ."""".,."... ..,...... G .0"'''' J".UH"""-. o ~ ...... " .... ",... . 00PlJI", ... _ .., .., ...... EGO * ...... • o,.,...... ",,_a.lIo<> • ...... fr ...... ,...... " ...... 0 ....."""" . 8 ~,~::.'=.:.:::...... _ • " "..,...... 0 "0.. -, Q ...... ""-."" ...... ".. O ,,·· ...... ,.,._...... " ...... u , "' ...... ' ,,"" ..... ,...... A."", ' uL 'U .... NN" 'il H"""Hu'" ' U.... ' OLO""'. . O ... " ...... """ ...... ~ ."',,,_ ...... N."''''' . ". ".Of ''', ~ " , ...... "0 ...... ~ - - ~ .u". .." - ''. ... 0Il00..... , ...,_""- SAMLET PLAN FOR VASSDRAG " ...... JIUI. • "''''U''._'''''' .,"' Vest-Agder: HISVATN () au"'...... u" .... " o..,...... " ."'..... 0, """osu." ... ,---'U"NO ',,'" .HGL ...... ' ...... - ...... 127 KVINA X ' ...... •.. " .... ~ ___. ....os ..... ""'...... ""'" * ,"...... ,..'0 ".'_._ ...... , ,...... ,...... ,...... TEMANAVN:

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG . - .".. , OUMED _elT Vest-Agder: HISVATN 127 KVINA TEMANAVN: * ...... F :~.. :O~~~;N' ... O) ...... 00 LANDBRUK M ~ "' s l okk , : 50000 ' SlITT *0) . .... """"'...... ,~,,'8\ "'"o ...... ,o ___"o '--__c'"" DOHITUSANGrvElSE: = REINDRIFT "'''''AAREAL: .... '"""""'--, M "'-..._,'" FLOM-OG ...... '...... ,t_. "" """

TEGNFORKLARING ...... ,...... , .. ll.vt,,,.,,".,,,,,,,".,,,,, ...... ""...... A . ....' ...... , P ...... A ""n.' TI .....ø .... GGO<_. "' .... ,.. ... ,...... ,". t y ...... OJO • 010 ..,.... ,.,. 00 .A.""'" _ •• • • .vt.,. • • ,...... 'u. TEGNFORKLARING 'u'" ""' ...... ' ...... ,.. ., " '_.'fOII __""00_ .... T' ...... ,...... - • • "'""TUOH.OAWllOOI ~ """'...... "N..... ""''''''"" • • ,.m...... 'u...... u"""...."" ...... 00 ....._ """""..,.011 ..... _ "',,,"""" ...... ~ .. , ...... ,.... ,...... I. .""'"""- ...... •.... ' .... 00_ .Tt:. "'•• UTO YI'''''''' ' ~ ",""""IL""""""""" ,0001lA"...... _ _...... ,,-.. """'N SAMLET PLAN FOR VASSDRAG .. J~L...... ,...... H ... "" "'...... _ "", ...... 'u. Vest·Agder; HISVATN ""'T.n,. C:S! 127 KVINA DM ...... • .... "'''''HOLD ••• u,· 1 8 OYO ...... UO, •• U TEMANAVN; • • ""• ...... 0...... (3ij ..... ""... m .. , VIRKNING pA ...... -... ", ,S ...... DlOM."_ ...... ~ ..... rvt._, ...... ,...... ,., VAN NTEMPERATUR VOlTI...... ,...... ,,- " _. KLIMA --"R.,"-'- • •• __ ... 10 ...... a"_ ...... Tl<. u,OY_• ...,..,..'.' -_ - ,...... ,... ,...... , B•• lom, NOO, H .... M111.blO