127 Kvina 16 Hisvatn.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
• SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE KVINESDAL KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT HISVATN 127 KVINA 16 HISVATN MARS 1984 ISBN 82-7243 -287-0 Denne va~~d~a9~~appo~~en e~ u~a~beLde~ ~om del av 5amle~ Plan-a~beLde~ L Ve~~-A9de~ t~lke. Rappo~~en ~ede9iø~ to~ u~bY99Ln9~mulL9he~e~ to~ p~o~iek~e~ HL~va~n L KVLnava~~ d~age~, be~k~Lve~ b~uke~Ln~e~e~~e~ L om~åde~ 09 vu~de~e~ kon~ekven~ene ved en even~uell u~bY99Ln9 av p~o~iek~e~. Kap. 5 Lnneholde~ en ko~~ opp~umme~Ln9, med e~ ~kiema hvo~ de~ e~ to~e~a~~ en kla~~LtL~e~Ln9 av p~o~iek~om~åde~~ ve~dL to~ de ulLke b~uke~Ln~e~e~~ene uavhen9L9 av en even~uell u~bY99Ln9. VLde~e e~ de~ L ~kiemae~ to~e~a~~ en vu~de~Ln9 av kon~ekven~ene ved en even~uell u~bY99Ln9. Nå~ de~ 9ielde~ kon~ekven~vu~de~Lngene må de~ unde~~~~eke~ a~ dL~~e e~ to~eløpLge, 09 ha~ ~kiedd u~ t~a en vu~de~Ln9 av p~o~iek~e~ L~ole~~. 5æ~li9 nå~ de~ 9ielde~ in~e~e~~ene na~u~ve~n, t~ilut~~liv, vil~ 09 kul~u~minneve~n, e~ de~ nødvendi9 å ~e p~o~iek~e~ i ~ammenhen9 med and~e 5amle~ Plan-p~o~iek~e~, even~uel~ 09~å ve~nede va~~d~a9 i om~åde~. De to~eløpige kon~ekven~vu~de~ingene kan bli end~e~ nå~ de~ bli~ to~e~a~~ ~e9ionale vu~de~Lnge~ hvo~ alle p~o~iek~e~/ va~~d~a9 i e~ om~åde ~ammenlikne~. Va~~d~a9~~appo~~en e~ ~ammen~~il~ 09 ~edige~~ av 5amle~ Plan-meda~beide~ i Ve~~-A9de~ tylke, Tom ege~hei. en ~ekke ta~eda~beide~e ha~ bLd~a~~ på ulike ta9om~åde~ i p~o~iek~e~, it~. bid~a9~li~~en bake~~~ i ~appo~~en. Rappo~~en ~ende~ på hø~in9 ~il be~ø~~e kommune~, lokale in~e~e~~e9~uppe~ m.v., 09 vLl ~ammen med hø~in9~u~~alel ~ene danne 9~unnlage~ to~ vu~de~Ln9 av Hi~va~n-p~o~iek~e~ i 5amle~ Plan. INNHOLDSFORTEGNELSE: Side: Forord Fortegnelse over kartbilag l HISVATN. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN l - l I.l Naturgrunnlag l - l 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling 1-4 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2 - l 2.0 Is og vanntemperatur 2 - l 2.1 Naturvern 2 - l 2.2 Friluftsliv 2 - 3 2.3 Vilt 2 - 6 2.4 Fisk 2 - 7 2.5 Vannforsyning 2 - 9 2.6 Vern mot forurensning 2 - 10 2.7 Kulturminnevern 2 - 10 2.8 Jordbruk og skogbruk 2 - 12 2.9 Reindrift 2 - 13 2.10 Flom- og erosjonssikring 2 - 13 2.11 Transport 2 - 13 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3 - l 3.1 Utbyggingsplaner i 127 Kvinavassdraget 3 - l 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg 3 - 2 3.3 Vassveier 3 - 3 3.4 Kraftstasjon 3 - 4 3.5 Anleggsveier, tipper, anleggskraft 3 - 6 3.6 Kompenserende tiltak 3 - 6 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3 - 7 3.8 Kostnader pr. 1.1.82 3 - 8 (7 % rente i byggetiden) Side: 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 401 Naturvern 4 - 4 4.2 Friluftsliv 4 - 5 4.3 Vilt 4 - 6 4.4 Fisk 4 - 6 4.5 Vannforsyning 4 - 8 4.6 Vern mot forurensning 4 - 10 4.7 Kulturminnevern 4 - Il 4.8 Jordbruk og skogbruk 4 - Il 4.9 Reindrift 4 - 14 4.10 Flom- og erosjonssikring 4 - 14 4.11 Transport 4 - 14 4.12 Regional økonomi 4 - 14 5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5 - 2 6 KILDER 6 - l Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan 3.2 Anleggsveier, tipper, linjer 3.3 Bosetting/kommunegrenser l Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vannforsyning 6 Vern mot forurensning 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* 9 Flom- og erosjonssikring* Transport* Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3. l l l HISVATN. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Hisvatn i Kvinesdal kommune. Hisvatn ligger 524 m.o.h. ca. 1,5 km sørvest for grenda Netland. Hisvatn har avløp til Kvina nedstrøms Net land. Utbyggingsprosjektets beliggenhet framgår av fig. l neste side. Berggrunnen tilhører Agderkomplekset i det store sørnorske grunnfjellsområdet. Granittiske gneiser dominerer, men båndgneiser med mer mørke mineraler opptrer langs hoveddal føret. Tett ved nedbørfeltets sørvestlige del er det påvist molybdenglans. Hoveddalføret er ett av de store nord-sørgående dalførene på Sørlandet som følger berggrunnens strøkretning. Dalføret er en markert U-dal, gravd ned i ei heiflate med jevn helling fra nord mot sør. Det aller meste av nedbørfeltet ligger på denne "heia". Heieflata regnes å gjenspeile ei nesten flat slette fra jordas urtid (det subkambriske peneplanet), mens dalene regnes å være anlagt i nyere tid (tertiær). Land skapets form gjenspeiler den paleiske (gamle) overflate. Detaljene, dybden og de bratte sidene av dalene, vannene, løs avsetninger og tilpassingsgjelet nedenfor Hisvatn er for met av is og smeltevann i løpet av de siste 2 millioner år. på "heia" er det lite løsavsetninger, bortsett fra noe torv, men i hoveddalførets bunn er det breelvavsetninger som Kvina siden har omfordelt noe. Gruvedriften på Knaben har gitt elva tilskudd av finmateriale å arbeide i. Kvina er nå regu lert. Former dannet av elva er tydelige, men elva er ikke aktivt formdannende langer. Ved elveløpet nedenfor Hisvatn finnes morenemateriale. 30 km Vest-Agder Fylke .... _.-....../ ......... !~) ?·u) Rosskreppfjorden S ~ C~ ''"\', KREPP .j --..".., ("',..r 1. 7 '""" Tegnforklaring Kvifjorden J . f -'-'- Grense nedbørsfelt Tunnel SOLHOM.'-Cf ,..-, Damanlegg ) - Kraftstasjon '? '-- Regulert vann ) (' \ /" ~ '1. \ '.., \ '1 ) ) r J .r:iknes Figur l. Prosjektets beliggenhet i nedbørsjeltene til Sira og Kvina. 1-2 Det foreligger ikke meteorologiske data fra selve nedbør feltet. Nærmeste målestasjon er Tonstad. Normal årsned• bør i nedbørfeltet er ca. 2000-2300 mm, med mest nedbør i høyereliggende strøk. Nedbørmengden på Tonstad er normalt minst i mars med 76 mm og størst i desember med 209 mm. Månedsmiddeltemperaturen på Tonstad er normalt under o°c i januar og februar. Varmeste måned er juli med normal middeltemperatur på l5,8°C. Temperaturen kan komme under O°C f.o.m. november t.o.m. mars. Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddel temperatur over 6°C - er omkring 180 dager på Tonstad. Midlere avrenning i nedbørfeltet til Hisvatn er ca. 60 1/km2 .s. Midlere vannføring i Hisåna ved utløpet av His vatn er om lag 0,9 m3 /s. Hisvatn har avløp til Kvina. Øvre del av Kvina inngår som en del av Sira-Kvina utbyggingen. Fra Hornstølvatn overføres Kvina til Tonstad kraftstasjon. Hornstølvatn nyttes også som tilskudd til den pålagte minstevannføringen i Kvina. Minste vannføringen i Kvina måles ved Rafoss ca. 30 km nedstrøms utløpet fra Hisvatn og skal være 3,7 m3 /s i perioden 1.5.- 30.9. og 1,3 m3 /s i perioden 1.10.-30.4. For juni, juli og august 1982 utgjorde tappingen fra Hornstølvatn i gjen nomsnitt 67 % av den pålagte minstevannføringen ved Rafoss. Det ble i middel tappet ca. 2,5 m3 /s. For juli alene ut gjorde tapping fra Hornstølvatn 88 % av den pålagte minste vannføringen eller ca. 3,3 m3 /s i middel. For å motvirke tørrlegging av Kvina er det bygd 26 terskler nedstrøms Hornstølvatn. To av disse ligger på elveavsnittet oppstrøms uløpet fra Hisvatn. l 3 Det foreligger ikke fysisk-kjemiske målinger av vannkvali tetene i nedbørfeltet til Hisvatn. Ut fra kjennskap til berggrunnsgeologiske forhold må det antas at vannforekom stene i nedbørfeltet har en sur og saltfattig vannkvalitet. Området er fisketomt. Fysisk-kjemiske målinger i Kvina like nedstrøms Risnes i perioden 1978-80, viser at elvevannet her er sterkt surt og har et lavt innhold av næringssalter. Måleresultatene indikerer at vassdraget på denne strekningen er lite påvir• ket av forurensninger. Tidligere ble vassdraget sterkt belastet med partikulært materiale (slam) fra gruveanleggene på Knaben. For å hindre at slam fra Knaben blir ført nedover vassdraget er det byg get en fyllingsdam ved utløpet av Nedre Knabetjern. En min dre dam noe lenger nede i Knabeåni er satt i stand for å hindre utspyling fra en større slamansamling ovenfor dammen. Naturgeografisk ligger nedre deler av området i Sørlandets furu og bjørkeskogsregion, men de høytliggende delene til svarer Setesdalsheiene i søndre del av den Skandinaviske fjellregionen. Ulike furuskogstyper finnes langs elva nedenfor Hisvatn. Rundt Hisvatn er det mye bart fjell, en dellynghei og bjørke skog. Magre bjørkeskogstyper dominerer, men storbregnebjørke skog finnes også. Fattigmyr og fuktbjørkeskog er vanlig. Topper i nedbørfeltet ligger over nåværende skoggrense. Arealfordelingen i nedbørfeltet og de vassdragsnære områder langs Kvina mellom Homstølvatn og utløpet fra en eventuell kraftstasjon, framgår av kartbilag 9. Det aktuelle nedbør feltet må betegnes som impediment. Det må imidlertid presiseres at en innenfor nedbørfeltet finner fjellbeiter av høy kvalitet. l 4 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Anleggsvirksomheten vil foregå i Kvinesdal kommune. Dagpend lingsområdet består i tillegg til Kvinesdal av kommunene Flekkefjord og Sirdal. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Tabell I.l Utvikling i folketallet fra 1900 til 1982, utgangen av året. Ar Flekkefjord Kvinesdal Sirdal Regionen 1900 8530 5088 1851 15469 1946 8882 5757 1605 16244 1970 8534 5233 1767 15534 1980 8795 5642 1650 16087 1982 8798 5724 1623 16145 Kilde: Statistisk sentralbyrå.