Sirdal Kommune Sirdal Kommune

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Sirdal Kommune Sirdal Kommune Sirdal kommune Sirdal kommune Melding om vedtak F-sak 14/30 Saksbehandler DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 2951/2014 - 2013/145 Marit Auset K01 28.02.2014 SÆRUTSKRIFT - FORSLAG TIL NY LOKAL FORSKRIFT OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG Vedlagt følger særutskrift av saken som ble behandlet i formannskapsmøte 26.02.2014 F-sak 14/30. Med hilsen Marit Auset Arkivleder/konsulent Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 31320700038 Org.nr.: 964964165 Sirdal kommune Forslag til ny lokal forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 914/2014-2013/145 Sven Sandvik 21.01.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/4 Utvalg for teknikk, landbruk og miljø 04.02.2014 14/30 Formannskapet 26.02.2014 Bakgrunn Miljøverndepartementet har vedtatt at motorferdselsforsøket som Sirdal kommune deltek i vert oppheva med verknad 1. mai 2014. Kommunedelplan for motorferdsel i utmark og vassdrag vil etter denne datoen ikkje lenger være gjeldande. Rådmannen fremmer i denne samanheng forslag til ny lokal forskrift som omhandlar ferdsel med motorbåt og start og landing med helikopter. Ein har set opp følgjande framdriftsplan: Tid Aktivitet Handsaming februar: Forslag til ny lokal forskrift vert lagt fram til politisk TLM, handsaming og sendt på høyring med ev. endringar. Formannskapet mars: Forslaget er ute på høyring i minst seks veker. april: Rådmannen går gjennom innkomne merknader og førebur politisk sak. mai: Forslag til ny lokal forskrift vert lagt fram til endelig TLM, politisk handsaming. Formannskapet og Kommunestyret Heimelsbakgrunn Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd: Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 første ledd: Kommunestyret kan gi forskrift om adgang til: a) landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag. Adgangen kan begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 31320700038 Org.nr.: 964964165 b) bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften. Vurdering Sirdal kommune har frå før ei lokal forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, vedteke av kommunestyret i 1989 (tilgjengelig på lovdata.no). Denne har ikkje vore gjeldande under motorferdselsforsøket, men vil igjen tre i kraft når motorferdselsforsøket vert oppheva 1. mai 2014. Rådmannen ønskjer å oppheve den lokale forskrifta frå 1989 og erstatte denne med ei ny forskrift. Dette dels fordi forskrifta frå 1989 er utdatert og dels fordi ein ser at ein gjennom ny lokal forskrift kan gjere grep som kan forenkle sakshandsaminga. Administrasjonen brukar i dag unødig mykje tid på handsaming av heilt kurante motorferdselssaker. Dette gjeld særlig søknader om lufttransport i samsvar med byggeløyve og motorferdselssaker i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområde. Sistnemnte, vert i dag handsama to gongar – først av den regionale verneområdeforvaltninga og deretter av kommunen. I forslaget til ny forskrift unngår ein delar av denne dobbelthandsaminga ved å legge inn heimel for transport med helikopter i samsvar med løyve frå verneområdeforvaltninga. Ein skulle gjerne sett at dette også omfatta snøskuterløyver, men motorferdselslova og den nasjonal forskrifta opnar ikkje for at kommunen kan gjera dette. Eit anna sentralt grep i forslaget er at det er lagt inn heimel til naudsynt helikoptertransport av materiale og utstyr i samband med byggeløyve. Tilsvarande heimel har ein frå før til transport på vinterføre, jf. nasjonal forskrift § 3 d. I dei tilfella ein ser at det kan være risiko for negative effektar på verdifull natur, vil ein i byggeløyve kunne stille vilkår for å unngå eller avgrense desse, jf. prinsippa i naturmangfaldlova §§ 9, 11 og 12. For å unngå missforståingar, er det i forskrifta presisert at dette ikkje gjeld vedlikehald og mindre tiltak som er unntatt frå byggesakshandsaming. For slike tiltak legg ein opp til at det fortsatt skal være søknadsplikt. I kommunedelplanen er naudsynt lufttransport i samband med jord- og beitebruk lagt inn som eit søknadspliktig føremål. Dette er i forslaget til ny forskrift teke ut etter som ein uansett har direkte heimel til slik transport i motorferdselslova § 4 c. Heimelen til å lande med sjøfly for å hente felt storvilt er også teke ut. Heimelen har ikkje vore i bruk på mange år og ein kan ikkje sjå at det i praksis er behov for denne lenger. Ved eit eventuelt behov for bruk av sjøfly til uthenting av felt storvilt vil ein kunne søkje om dette etter § 6 d i forslaget. Ferdsel med motorfartøy på innsjøar større enn 2 km2 er tillate med direkte heimel i motorferdselslova § 4, tredje ledd. Dette gjeld også innsjøar som er mindre enn 2 km2 dersom desse inngår i eit farbart vassdrag. Utover dette er motorisert ferdsel på vatn i utgangspunktet forbode, med mindre kommunen gjennom forskrift gjer unntak på bakgrunn av særlige grunnar. I forslaget til ny forskrift, § 3, første ledd, freistar ein å fange opp mykje av dagens motorbåtbruk på ein enkel måte. Ein ser det som lite sannsynleg at forslaget vil føre til ein nemneverdig auke i motorferdsel med båt. Dersom ein skulle knyte ferdsla opp til bestemte føremål, ville forskrifta verte unødig komplisert og vanskelige å handheve i praksis. Sei, til eksempel, at transporten var knytt opp til nokre konkrete nytteføremål. Båteigaren ville då Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 31320700038 Org.nr.: 964964165 gjerne kunne bruke påhengsmotoren på fisketur, ved henting av ved og for å sjå til sauene på beite, men i prinsippet måtte dra opp påhengsmotoren og ro når familien er på søndagstur. Rådmannen meiner det er ryddigare om det for kvart vatn anten er lov eller ikkje lov til å nytte forbrenningsmotor. Ei generell opning for bruk av stillegåande elektriske motorar vil kunne dekkje eventuelle behov i vatn under 2 km2 som ikkje vert fanga opp av § 3, første ledd. I karta nedanfor er vatn som er større enn 2 km2 ringa inn med raudt og forslag til vatn under 2 km2 som det også skal være lov til å nytte forbrenningsmotor på ringa inn med svarte stipla linjer. I kommunedelplanen vert oppkjøring av skiløyper avgrensa til å gjelde trasear som er teikna inn i motorferdselskartet som følgjer planen. Vår erfaring er at det har vore lite hensiktsmessig å bruke motorferdselsregelverket til å avgrense skiløyper. Det er betre å gjere vurderingar av løypetraseane i arbeidet med kommuneplan, reguleringsplanar, løypeplanar eller i samband med tildeling av kommunalt tilskot til oppkjøring av nye løyper. Ein har i desse samanhengane plikt til å syte for at det er gjort vurderingar etter prinsippa i naturmangfaldlova §§ 8 - 12. Forslag til vedtak Forslag til ny lokal forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag vert sendt på høyring. Saksprotokoll i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø - 04.02.2014 – PS sak 14/4. Behandling Fellesforslag fra TLM Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset Telefaks: 38 37 90 01 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 31320700038 Org.nr.: 964964165 Forslag til forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Sirdal kommune, Vest-Agder Heimel: Fastsett av Sirdal kommunestyre, …………., med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag, §§ 4 og 5. § 1. Føremål Denne forskrifta utfyller føresegnene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og nasjonale forskrifter gitt i medhald av lova. § 2. Virkeområde Forskrifta gjeld i heile Sirdal kommune. § 3. Ferdsel med motorfartøy på innsjøar under 2 km2 Motorfartøy med forbrenningsmotor og elektrisk motor kan ferdast på alle innsjøar i kommunen, for nødvendig transport ifm næring og transport til hytte. § 4. Avgrensing av motorstorleik Ferdsel med motorfartøy som har større motor enn 10 HK er forbode på innsjøar under 2 2 km2. § 5. Landing og start med luftfartøy Utover det som er direkte heimla i lov, er landing og start med luftfartøy i utmark tillate for følgjande føremål: a) naudsynt transport av materiale og utstyr til bygging i samsvar med byggeløyve - føresegna omfattar ikkje vedlikehald og mindre tiltak som er unntatt frå byggesakshandsaming, b) naudsynt transport i samband med tilsyn og vedlikehald av kraftanlegg, c) naudsynt transport i samband med vitskaplege undersøkingar etter oppdrag frå forskingsinstitusjon. d) transport i samsvar med løyve frå verneområdeforvaltninga for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområde. § 6. Landing og start med luftfartøy etter melding. Utover det som er direkte heimla i lov, er landing og start med luftfartøy i utmark tillat etter forhåndsmelding til kommunen for følgjande føremål: a) naudsynt transport av materiale og utstyr til hytter, buer, klopper o.l. i samband med vedlikehald og mindre tiltak som er unntatt frå byggesakshandsaming, b) naudsynt transport av brensel, utstyr og proviant til hytter og buer, c) naudsynt transport i samband med fiskekultiveringstiltak, d) transport av jaktutbytte ved jakt på storvilt. § 7. Ikraftsetjing og oppheving Forskrifta trer i kraft så snart den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Frå same tidspunkt vert forskrift 20. juni 1989 nr. 844 om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Sirdal kommune, Vest-Agder, oppheva. Votering Fellesforslaget fra utvalg teknikk, landbruk og miljø ble enstemmig tilrådt.
Recommended publications
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • DOKUMENT Flomberegning for Sira Ved Tonstad
    Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 DOKUMENT Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6 - 2010 Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sira like ved utløpet i Sirdalsvatnet 30. oktober 2008 (Foto: Jan Henning L'Abée-Lund) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Siravassdraget i Vest-Agder. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for to steder i hovedelven. Flomvannstander med forskjellige gjentaksintervall i Sirdalsvatnet og samtidige vannstander med flomkulminasjonene i tilløpselven er også beregnet. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Siravassdraget, Sirdalsvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2010 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................6 3. Hydrometriske
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Tonstad (Erstmyra) - Solhom
    Statnett Tonstad (Erstmyra) - Solhom Miljøvurdering; landskap, naturmangfold og friluftsliv/reiseliv 2012-09-12 Oppdragsnr.: 5123097 Oppdragsnr.: 5123097 Dokument nr.: Tonstad (Erstmyra) - Solhom | Miljøvurdering; landskap, naturmangfold og friluftsliv/reiseliv Revisjon: 0 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 12.9.2012 Turid Stærnes, Eirik Elin Riise Einar Berg Bjerke Thorsen, Elin Riise Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2012-09-12 | Side 2 av 48 Oppdragsnr.: 5123097 Dokument nr.: Tonstad (Erstmyra) - Solhom | Miljøvurdering; landskap, naturmangfold og friluftsliv/reiseliv Revisjon: 0 Innhold 1 Innledning 7 1.1 Bakgrunn 7 1.2 Formål 8 2 Prosjektbeskrivelse 9 2.1 Eksisterende 300 kV-ledning 9 2.2 Ny 420 kv-ledning 9 2.3 Vurderte trasÉAlternativer 10 2.3.1 Traséalternativer på strekningen Tonstad (Ertsmyra) – Reindalsheii 11 2.3.2 Traséalternativer på strekningen Reindalsheii – Solhom 12 2.4 Riving av eksisterende 300 kv ledning på strekning Tonstad – Solhom 12 3 Metode og datagrunnlag 13 3.1 Metode 13 3.2 Datagrunnlag 13 3.3 Avgrensing av tiltaks- og influensområdet 13 4 Landskap 14 4.1 Innledning 14 4.2 Dagens situasjon og beskrivelse av verdier 14 4.2.1 Delstrekning
    [Show full text]
  • Kvinesdal Kommune Saksnr
    Stølen Kraftverk AS Detaljplan for landskap og miljø Mars 2021 VEDLEGG # 16 Fylkesmannen 2020-02-05 Svar forurensingslova midlertidig anlegg -------- Opprinnelig melding -------- Fra: "Eie, Martin" <[email protected]> Dato: 05.02.2020 12:19 (GMT+01:00) Til: Olav Fjotland <[email protected]> Emne: Vurdering av søknad om tillatelse etter forurensningsloven for midlertidig anleggsvirksomhet - Stølen kraftverk Hei. Fylkesmannen i Agder viser til deres søknad datert 23.01.2020 samt telefonsamtale den 04.02.2019. Vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt uten særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven, jf. § 8 første ledd, nr. 3. Kravet er at anleggsarbeidene er midlertidig og at forurensning anses som vanlig. Ifølge Stølen Kraft AS vil anleggsvirksomheten vare i ca. 6 måneder. Fylkesmannen anser derfor anleggsperioden som midlertidig. For å vurdere hva som anses for å være vanlig forurensning, er det relevant å se på hva som er vanlig i bransjen og hvilken påvirkning utslippet har på resipienten. Videre skal det legges vekt på om et utslipp kan unngås med enkle midler. Anleggsarbeidene tilknyttet bygging av Stølen kraftverk omfatter utsprengning av ca. 530 meter tunnel, bygging av kraftverk m.m., og vil medføre et utslipp av partikler, basisk pH og nitrogen til vann. Anleggsarbeidene kan også medføre noe støy- og støvulemper. I søknaden har Stølen Kraft AS foreslått rensing av partikler og olje. Regulering av pH er vurdert som ikke nødvendig på grunn av liten utslippsmengde, men dette er ikke beregnet konkret. Tiltakshaver har også foreslått prøvetaking av suspendert stoff og olje for å overvåke utslipp til resipient. Fylkesmannen mener at måling av pH også bør inngå i overvåkningsprogrammet.
    [Show full text]
  • 56163 Årsrapp RG 2017.Indd
    Årsrapport 2017 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Innhold Reiselivsdirektøren har ordet 4 Ansatte og styret 6–11 Styrets årsberetning 2017 10 Tiltakene i 2017 12 Generell markedsutvikling i 2017 14 Kommunikasjon 18 Kongress- og arrangementsturisme 30 Ferie og fritid 44 Vertskap 54 Årsregnskap 2017 58 Resultatregnskap 2017 60 Balanse 2017 61 Noter 62 Revisjonsberetning 64 Medlemmer i 2017 66 Foto forside: Fjøløy Fyr. © Monica Larsen. Bakgrunnsfoto: MS Rapp kid dog dad. Foto © Gunhild Vevik. Reiselivsdirektøren har ordet 4 Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal Finnøy, Rennesøy, Randaberg, Stavanger, Sandnes, Sola, Gjesdal, Klepp, Time, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Sirdal 5 Reiselivs direktøren har ordet Foto: © Monica Larsen Adventure tourism er i sterk vekst og det forventes at dette segmentet vil ha hele 50% av markedet i 2020. Det er derfor meget gledelig å se hvordan regionen er i ferd med å ta posisjon med stadig nye / Region Stavanger opplevelsesaktører som etablerer seg med nye spennende opplevelsesprodukter. Ikke minst er det også en styrke at allerede etablerte aktører vokser og går fra sesong til helårsbedrift, og har en rekke nye produkter tilpasset høst, vinter og vår. Denne utviklingen er helt avgjørende for at vi skal lykkes i vårt mål med å bli en bærekraftig helårsdestinasjon. Gode sammensatte reiselivsopplevelser på tvers av kommunegrensene styrker vår posisjon og fokus på å kommersialisere nye produktpakker for salg, er avgjørende for verdiskapningen. Region Stavanger har bistått som rådgivere i sentrale utviklingsprosjekter som Jærmalerprosjektet, Dalane Kyststi og Trollpikken.
    [Show full text]
  • 127 Kvina 16 Hisvatn.Pdf
    • SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE KVINESDAL KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT HISVATN 127 KVINA 16 HISVATN MARS 1984 ISBN 82-7243 -287-0 Denne va~~d~a9~~appo~~en e~ u~a~beLde~ ~om del av 5amle~ Plan-a~beLde~ L Ve~~-A9de~ t~lke. Rappo~~en ~ede9iø~ to~ u~bY99Ln9~mulL9he~e~ to~ p~o~iek~e~ HL~va~n L KVLnava~~­ d~age~, be~k~Lve~ b~uke~Ln~e~e~~e~ L om~åde~ 09 vu~de~e~ kon~ekven~ene ved en even~uell u~bY99Ln9 av p~o~iek~e~. Kap. 5 Lnneholde~ en ko~~ opp~umme~Ln9, med e~ ~kiema hvo~ de~ e~ to~e~a~~ en kla~~LtL~e~Ln9 av p~o~iek~om~åde~~ ve~dL to~ de ulLke b~uke~Ln~e~e~~ene uavhen9L9 av en even~uell u~bY99Ln9. VLde~e e~ de~ L ~kiemae~ to~e~a~~ en vu~de~Ln9 av kon~ekven~ene ved en even~uell u~bY99Ln9. Nå~ de~ 9ielde~ kon~ekven~vu~de~Lngene må de~ unde~~~~eke~ a~ dL~~e e~ to~eløpLge, 09 ha~ ~kiedd u~ t~a en vu~de~Ln9 av p~o~iek~e~ L~ole~~. 5æ~li9 nå~ de~ 9ielde~ in~e~e~~ene na~u~ve~n, t~ilut~~liv, vil~ 09 kul~u~minneve~n, e~ de~ nødvendi9 å ~e p~o~iek~e~ i ~ammenhen9 med and~e 5amle~ Plan-p~o~iek~e~, even~uel~ 09~å ve~nede va~~d~a9 i om~åde~. De to~eløpige kon~ekven~vu~de~ingene kan bli end~e~ nå~ de~ bli~ to~e~a~~ ~e9ionale vu~de~Lnge~ hvo~ alle p~o~iek~e~/ va~~d~a9 i e~ om~åde ~ammenlikne~.
    [Show full text]
  • Kraf Tutbygging-Naturvern
    RAPPORT fra kontaktutvalget Kraf tutbygging-naturvern om vassdrag som bar vernes mot krafiutbygging Trykt i Reklaetrykk A.s 13ergen 1971 á Til Det k angel ige' departemen t for industri og håndverk Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement Hovedstyret for Norges vassdrags- og elekrrisitetscesen Kontaktutvalget mtbygging-natumern, sosl hzw hatt I oppdrag B utarbeide en Ikte over vasshg som b0r unntas fra mtbygging, har avgitt sin rap- port 30. desember 1970. Som bilag tii rapporten felger : l) Kart over nedbrfeitene til de Passdrag som ~~ unntatt fra -t- bygging. 2) Kamt over vassdrag med nedbarfelt stcarre enn 100 W, sum er uber~rteeller ubetydelig bemrte av kraftutbygging. Som trykte vedlegg felger : 1. uFmel8pig im&dling om natumitenskapelige Mer- ved vassdragsrefl- leringer, Universitetet i Oslos. (Utarbeidet av cand.real. Jan Abrahamsen.) 2. a!i?iigang på og etterspørsel etter elakkhk kraft+. Notat fra fin8n5rBd Eivind Erichsen, Som utrykte vediegg f0lger innkomne utWW b: 1) Fykkemwnnene 2) Dixktowitet for jakt, viitstell og ferskvandiske 3) Den Node Turi&ore.ning og andm turktfo&ger m.v. 4) Uttalekm fra lukalforeninger formidlet gjennom Norgee Jeger- og FWzer- forbund 5) Luktalforeninger av Norges Naturvernforbund 6) Pmfastor Axel SemPee (Av praktiske hensyn er tidlige trykket materiale, fotografier og kartbilag ilsike tatt d i det utrykte vedlegget.) Ham P. Sperstad Vassd~~gdrektør Dosent, dr. Edre Elgmrk Fifiawdd Eivind Erichen Kontaktutvdget for vassdragareg. Stateas Frihdtsrgd Universitetet i Oslo Udmdirektm Gunnar Germeten Professor, dr. Olav Gj~revoZt Kommunaldepa&ment et Stateras Naturvernråd La&luzpsarkitekt Knut Ove Hilkstd Ptsgajef Ernst H. G. Wessel m NVE á INNHOLD Side Side INNLEDNING . l .4.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Tonstad(Ertsmyra)-Lyse
    Konsesjonssøknad 420 kV-ledning Tonstad (Ertsmyra)-Lyse Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300-420 kV Desember 2011 Konsesjonssøknad. 420 kV Tonstad(Ertsmyra)-Lyse Desember 2011 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil ivareta behovet for sikker drift og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Et viktig tiltak på veien er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV (spenningsoppgradering). Spenningsoppgradering gjennomføres ved å bygge om eksisterende 300 kV ledninger og stasjoner, og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. For ledninger med to faseliner (duplex) kan spenningsoppgraderingen gjøres med relativt enkle tiltak i eksisterende master uten å ta i bruk nye traseer. For ledninger med en faseline (simplex) er bildet noe mer komplekst, og både fundamenter, master, liner og isolatorer må erstattes ved en spenningsoppgradering. Generelt kan dette gjennomføres ved å bygge den nye 420 kV ledningen parallelt med eksisterende 300 kV som rives når 420 kV ledningen er på drift. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968. Statnett søker i foreliggende konsesjonssøknad om tillatelse til å erstatte denne ledningen med en ny 420 kV ledning på strekningen mellom Tonstad/Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune og Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune. Den nye ledningen vil bli bygget som en 420 kV triplex ledning. Basisalternativet innebærer bygging av en ny 420 kV ledning parallelt med eksisterende 300 kV ledning. Basisalternativet har på flere delstrekninger ulemper ved seg knyttet til nærføring og behov for langvarige utkoblinger i byggeperioden for den nye ledningen, noe som har store negative konsekvenser for kapasiteten i sentralnettet.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]