Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre. I Sirdal er det avholdt møter med grendekontaktene. I Kvinesdal har Fagråd for fisk vært det sentrale organet for å få frem erfaringer og innspill. Prosessen er gjennomført av en styringsgruppe bestående av Thor Jørgen Tjørhom, ordfører Sirdal kommune, Odd Omland, ordfører Kvinesdal kommune, Jørgen Tjørhom, plan- og miljøkonsulent Sirdal kommune og Tor Arne Eiken, plan- og miljøetaten, Kvinesdal kommune. Jøren-Ola Ousdal, Karttjenester as, har vært innleid som konsulent i arbeidet og har ført dokumentet i pennen. I løpet av vinter / vår 2009 er det avholdt møte med formannskapene i de to kommunene og det er avholdt et innledende dialogmøte med Sira-Kvina kraftselskap. Reaksjonene etter regjeringens vedtak i Vinstra-saken i desember 2008 har vært sterke. Det er en klar oppfatning blant vannkraftkommunene om at vedtaket i denne saken i altfor stor grad tilgodeser produsentinteressene på bekostning av viktige miljø- og distriktshensyn. Det er viktig at vedtaket i Vinstra-saken ikke reduserer mulighetene for gode løsninger i andre saker og det må arbeides videre politisk for å klargjøre og forbedre rammene for behandlingen av de kommende revisjonssakene. Forslag til retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraftverk kom i høringsversjon samtidig med at sluttstrek ble satt for arbeidet med dette dokumentet. Det legges til grunn at prosessen med revisjon av Sira-Kvina konsesjonen vil følge de retningslinjer som blir endelig vedtatt. Det foreliggende dokumentet (”Kravdokumentet”) er en beskrivelse av de vesentligste ulemper som utbyggingen av Sira- og Kvinavassdragene har påført og påfører almenne interesser i området med tilhørende krav og forslag til avbøtende tiltak. I tillegg beskrives enkelte sentrale overordnede forhold som anses relevant for revisjonsspørsmålet. Dokumentets formål er å dokumentere og begrunne revisjonsbehovet og legge grunnlag for åpning av formell revisjonssak. Tonstad / Liknes, november 2009 _____________________ ________________________ Thor Jørgen Tjørhom Odd Omland Ordfører Sirdal kommune Ordfører Kvinesdal kommune 26112009 Side 2 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Sammendrag 1. Innledning Sira-Kvina utbyggingen Sira-Kvina kraftselskap fikk konsesjon for en samlet utbygging av Sira- og Kvinavassdragene i 1963. Selskapet er landets største kraftprodusent med en midlere årsproduksjon på 6 TWh, en installert effekt på 1 760 MW fordelt på 7 kraftstasjoner. Magasinkapasiteten er på 5600 GWh og nedslagsfeltet knyttet til utbyggingen er ca 2700 km2. Det ble investert ca 3,5 milliarder, tilsvarende ca 0,50 kr pr kWh i utbyggingsperioden. Selskapet eies i dag av Lyse Produksjon AS (41,1%), Statkraft (32,1%), Skagerak Kraft AS (14,6%) og Agder Energi Produksjon AS (12,2%). Utviklingen i de mest berørte kommuner, Sirdal og Kvinesdal Utviklingen i innbyggertall i Sirdal og Kvinesdal kommuner de siste 30 år, som da representerer perioden etter at det vesentligste av den direkte sysselsettingseffekten av kraftutbyggingen er ”tatt ut”, viser en vekst på hhv 4,3 og 2,2%. Dette representerer en vekst som er vesentlig dårligere enn gjennomsnittet for regionen, men samtidig bedre enn gjennomsnittet for denne type distriktskommuner. Både Sirdal og Kvinesdal har en god økonomi som har gjort det mulig å utvikle gode kommunale tjenestetilbud. I Kvinesdal ble Øye smelteverk etablert som en direkte følge av Sira- Kvina utbyggingen. I begge kommuner er reiseliv et viktig satsningsområde. Videreutvikling av infrastrukturtiltak for både innbyggernes og besøkendes mulighet for friluftsopplevelser i form av tilrettelegging og videreutvikling av fiskemuligheter, turløyper, skiløyper med mer forventes å ha økende fokus i begge kommuner i årene fremover. 2. Begrunnelser for revisjonsbehov. Overordnede forhold og argumenter I de snart 50-årene som har gått siden grunnlaget for 1963-konsesjonen ble lagt har det tilkommet betydelig ny kunnskap og det har skjedd viktige samfunnsmessige endringer. Økede ulemper ved endret kjøring av magasinene pga nye rammevilkår i energisektoren Den opprinnelige konsesjonen ble gitt i en tid da forhold som forsyningssikkerhet, industribygging og samfunnsansvar generelt var de grunnleggende forutsetninger og hensyn. Siden den tid er viktige rammevilkår i energisektoren endret med bl.a ny energilov, øket internasjonalisering og det nye fokuset på effektkjøring og regulerbar kraft. En konsekvens av de endrede rammevilkårene er bl.a. nye og større ulemper knyttet til manøvrering av reguleringsmagasinene og det er behov for en nærmere gjennomgang av dette. Nye nasjonale verneområder innenfor utbyggingsområdet Setesdal-Vesthei Ryfylkeheiane Landskapsvernområde ble opprettet i 2000. En betydelig del av dette ligger innenfor nedslagsfeltene som er berørt av Sira-Kvina utbyggingen. Frafjordheiane Landskapsvernområde ble opprettet i 2003. Også en del av dette ligger innenfor nedslagsfeltet som er berørt av Sira-Kvina utbyggingen. Etableringen av de to landskapsvernområdene er uttrykk for at disse områdene representerer nasjonale verdier. De deler av vassdragene som er berørt av utbyggingen (regulerte elver og magasiner, veier med mer) befinner seg i nær tilknytning til disse verneområdene. De aktuelle områdene har fått sin vernestatus etter at den opprinnelige konsesjonen ble gitt. Gjennom en prosess med revisjon av konsesjonsvilkårene vil en få avklart konkrete behov for justering av disse i forhold til de nasjonale målsetninger som ligger til grunn for etableringen av verneområdene og forvaltningen av randsonene omkring. Nasjonal og internasjonal forpliktelse for villreinen i Setesdal-Ryfylke Villreinområde Villreinen er en art som fra naturens side krever store arealer og det skjer årvisse vandringer mellom viktige funksjonsområder slik som vinterbeiter, sommerbeiter og kalvingsområder. Setesdal-Ryfylke Villreinområde er det nest største i landet og er leveområde for europas sørligste villreinbestand. Området er etablert som et av ni nasjonale villreinområder og har sammen med Hardangervidda og Nordfjella av den norske regjeringen også fått status som en av to europeiske villreinregioner. Villreinområdets nasjonale og internasjonale status innebærer at det skal legges særskilt vekt på å sikre at villreinens leveområder er store nok, av god nok kvalitet og at dyrene har tilstrekkelige vandringsmuligheter. Konsekvensene for villrein var lite fokusert og ble sterkt undervurdert i forarbeidene til Sira-Kvina konsesjonen. Nasjonale og internasjonale forpliktelser tilsier at det gjennom reviderte vilkår bør legges grunnlag for å kunne pålegge kraftselskapet øket ansvar for å bidra til å bedre livsvilkårene for villreinen i området. Nasjonale og internasjonale forpliktelser for laksebestanden i Kvina Kvina har en lakseførende strekning på til sammen ca 16km. Elva har tradisjonelt vært en av de beste lakseelvene på Sørlandet og laksefisket hadde i tidligere tider stor lokal betydning. Forsuringen førte til at den opprinnelige laksebestanden i Kvina gikk tapt. Sammen med effektene av reguleringen førte dette til at det i en lang periode var et begrenset lokalt engasjement i forhold til laks og laksefiske. Etter flere år med kalking er imidlertid en ny bestand nå under oppbygging og det er i dag et stort og bredt lokalt engasjement for å sikre grunnlaget for en fremtidig robust bestand. Norge har ratifisert flere konvensjoner som tillegger Norge et internasjonalt ansvar for å ta vare på våre laksebestander. I forarbeidene til konsesjonsbehandlingen var det ulike syn på hvilken konsekvens reguleringen ville få på laksefisket. Nyere undersøkelser konkluderer med at elvas produksjonsevne mht utvandringsklare lakseunger (smolt) er redusert med ca 20 000 pr år som følge