DOCSLIB.ORG

Kvinavassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvinavassdraget Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr: 025 Bakgrunn for kalking: Kvinavassdraget var forsuret, med Fylke(r): Vest-Agder pH-verdier i området 4,5-5,2. Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 før regulering Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og (etter reg.: 645,2 km2, inkl. sjøaure kunne leve og reprodusere i elva. Litlåna 229,2 km2) Kalkingsplan: Hindar (1992) Vassdragsregulering: 799,7 km2 (55 %) overført til Sira. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for Mindre reguleringer i nedre del. reproduksjon av laks i elva. Dette vil Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 før regulering, 54,7 l/s/km2 samtidig sikre livsmiljøet for de fleste etter regulering andre forsuringsfølsomme Middelvannføring: 81,3 m3/s før regulering (inkludert vannorganismer. Litlåna), 32 m3/s etter regulering Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), pH 6,2, 1/4-31/5: pH 6,4, 1/6-14/2: 2000 (Nyland) pH 6,0. Oppstrøms Nyland: pH 5,7 Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én Åmot, 1 km opp i Litlåna kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litlåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Ny doserer nederst i Litlåna vil komme i drift i løpet av neste år. Kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ miljøvernavdelingen: Kalk benyttet ved de ulike dosererne de siste 5 årene er vist i Tabell 1.1. Tabell 1.1. Kalkforbruk (tonn) i Kvina i perioden 2004 – 2008. Reell tonnasje for ulike kalktyper anvendt er omregnet til 100% kalk. Tallene i parentes er antall kalkede innsjøer. År 2004 2005 2006 2007 2008 Doserer v/ Lindeland 554* 870* 630* 403* 792* Doserer v/ Mygland 452* 482* 451* 319* 335* Doserer v/Nyland 1611*** 3473*** 1931*** 1719*** 1530*** Sum kalk doserere 2616 4826 3011 2442 2658 Innsjøer 142** (13) 81** (7) 84* (7) 79 * (7) Sum kalk totalt 2616 4967 3092 2525 2737 * NK3, ** SK3; *** Biokalk-kalkslurry Det ble benyttet mer kalk ved dosereren på Lindeland, Risnes 42520 ellers ble det benyttet tilsvarende mengder kalk til dosering 600 i 2008 som forrige år. Nedbøren var ca 15% høyere i 2008 2008 Norm 61-90 500 enn forrige år. 400 300 mm nedbør 200 100 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2008 og normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland (Meteorologisk institutt, 2009). Som vist i Figur 1.2 var nedbøren meget høy i vårperioden og i oktober og meget lav i mai. Kalkdoserer Laksens vandringsstopp Figur 1.1. Kvinavassdraget med nedbørfelt. 1.3 Nedbør i 2008 Meteorologisk stasjon: 42520 Risnes i Fjotland (Figur 1.2) Årsnedbør 2008: 2526 mm Normalt: 1802 mm % av normalen: 140 2 1.4 Stasjonsoversikt Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvina er vist i Figur 1.3. Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Kvinavassdraget (undersøkelser av bunndyr samt makrovegetasjon foretas hvert 2. år). 3 2 Vannkjemi Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 2.1 Innledning Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg og Milla Juutilainen, Aquateam. Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking er gjort av Rolf Høgberget, NIVA Prøvetakere har vært: Samuel Egenes og Alf Magne Midtbø, Kvinesdal. De kjemiske analysene er gjort av Analycen. Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med pH-verdier i området 4,5-5,2. De lave pH-verdiene, samt høye kon- sentrasjoner av labilt aluminium (LAl) førte til at laks og sjøaure ikke kunne reprodusere naturlig i elva. Elva har blitt kalket fra to kalkdoserere siden 1994, og i 2000 ble det etablert ytterligere et anlegg ved Nyland. Den doserte kalkmengden i vassdraget i 2008 var om lag som året før. Det ble gjennomført 12 prøvetakingsrunder for ­stasjonene i denne rapporteringsperioden, og i tillegg ble det tatt ukentlige prøver i april og mai på st. 4B Kloster. Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi i Kvinavassdraget. 4 2.2 Resultater 2.2.1 Resultater for 2008 Resultater fra den manuelle prøvetakingen i 2008 er vist i primærtabellen i Vedlegg A. Noen viktige data er også sammenstilt i Tabell 2.1. Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvaliteten for fire stasjoner i Kvinavassdraget i 2008. Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 3 Kvina nedstr. Trælandsfoss Mid 6,3 1,5 27 10 Min 5,8 1,1 5 1 Max 6,7 2,1 53 89* N 12 12 12 11 4b Kloster Mid 6,3 1,3 18 11 4,1 57 Min 5,7 1,0 5 2 2,6 26 Max 6,8 1,6 53 73* 7,3 121 N 18 18 18 17 12 12 5 Litlåna oppstr. doserer Mid 5,1 0,3 5 36 4,7 4 Min 4,8 0,1 0 11 2,4 -24 Max 5,6 0,5 11 121* 9,5 25 N 12 12 12 11 12 12 8 Litlåna før Kvina Mid 6,0 1,2 18 20 Min 5,1 0,7 5 1 Max 6,8 2,1 63 68* N 12 12 12 11 * Prøve fra oktober er ikke inkludert i gjennomsnittet. Urealistisk høy RAl ga høy LAl. Vannkvaliteten i 2008 var om lag tilsvarende som forrige år. I Litlåna oppstrøms doserer var ANC verdiene i 2008 noe høyere enn i 2007, men var fortsatt lav. 2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i 2008 Automatisk pH overvåkingsstasjon på Kloster viste også i 2008 mangelfull effekt av kalkingsvirksomheten i lakse- førende strekning av elva. Det var lange perioder med for lav pH i forhold til de mål som var satt, spesielt i den tiden av året pH-målet var ekstra høyt (pH 6,4). Også i november og desember var det for lav pH. Da lå verdiene nesten konti nuerlig under pH-målet. Det var tidvis noe avvik Figur 2.1. Data fra automatisk pH-overvåking i målområdet nederst mellom automatisk pH-måling og pH målt i vannprøver på i Kvina (stasjonen ved Kloster). pH-verdier i vannprøver fra elva er laboratorium, særlig i første halvår. Årsaken til dette er ikke markert med kvadrater. pH-målet gjennom året er også markert. kjent, men en teoretisk beregning av pH basert på anioner Usikre verdier er merket med rødt. og kationer viser at de to laboratorieprøvene tatt i januar og i slutten av april kan være ”outlayers”. 5 2.2.3 Ukalkede deler av vassdraget De målte pH, kalsium og labilt aluminium verdiene for stasjonen Kloster nederst i vassdraget i 2008 er nesten Referansestasjonen oppstrøms kalking i Litlåna, st. 5, uforandret i forhold til 2007, men det kan synes som om har fortsatt svært surt vann, men resultatene viser en vannet ved Kvina nedstrøms Trælandsfoss er blitt noe bedring i vannkvaliteten i 2008. De 12 prøvene i 2007 surere i 2008 enn forrige år (Figur 2.3). ANC verdiene hadde pH-verdier i området 4,8 - 5,6 (Figur 2.2), litt i prøver fra Kloster var høyere enn 20 µekv/l hele 2008 høyere enn i prøver fra 2007 (pH 4,6 -5,2) og tidligere (Figur 2.2). Som vist i Figur 2.2 ble det både for ukalket (Figur 2.3). Gjennomsnittsverdien på pH i 2008 var 5,1 og kalket område målt en topp i labilt aluminium i oktober i var noe høyere enn i 2007 da gjennomsnittsverdien var en periode med meget høy nedbør. 4,9. Konsentrasjonen av labilt aluminium (LAl) i prøvene i 2008 (24 µg/l) var lavere enn året før da gjennomsnittlig Litlåna oppstr. doserer Litlåna før innløp Kvina LAl konsentrasjonen var 57 µg/l. ANC verdiene lå under 8,0 20 µekv/l mesteparten av året (Figur 2.2). Verdiene for 7,0 syrenøytraliserende kapasitet (ANC) var, som forventet, 6,0 pH gjennomgående lave, men høyere enn forrige år. 5,0 4,0 01 02 03 04 05 06 07 08 09 2.2.4 Kalkede deler av vassdraget Kvina nedstr. Trælandsfoss Kloster 8,0 I kalket del av Litlåna (st. 8) lå pH-verdiene i intervallet 7,0 6,0 5,1 - 6,8 (Figur 2.2). Kalkdosereren ved Mygland ligger pH høyt oppe i vassdraget, og grunnet sure tilførsler fra et 5,0 4,0 stort ukalket felt nedstrøms dosereren, må det kompen- 01 02 03 04 05 06 07 08 09 seres med bruk av relativt høye kalkdoser ved anlegget. Ettersom det har vært vanskelig å holde en stabil vann- Litlåna oppstr. doserer Kloster 150 kvalitet helt ned til samløpet med Kvina på denne måten, 120 L har spredningen i pH vært stor (Figur 2.3). 90 60 LAl, µg/ 30 0 Kloster Litlåna oppstr. dos 01 02 03 04 05 06 07 08 09 7 6,5 Figur 2.3. Utvikling av pH og labilt aluminium på to lokaliteter i Kvina 6 (Litlåna oppstrøms dosering og i målområdet ved Kloster) for perioden 5,5 pH 2001-2008. 5 4,5 4 Kloster Litlåna oppstr. doserer 1/ Jan. 10/ Apr. 19/ Jul. 27/ Oct. 60 Kloster Litlåna oppstr. dos L 30 140 0 120 100 -30 ENa*, µekv/ 80 -60 60 96 98 00 02 04 06 08 Lal (µg/l) 40 20 Figur 2.4. Utviklingen av ikke-marin natrium ved to stasjoner i Kvina- 0 vassdraget ( Litlåna oppstrøms dosering og i målområdet ved Kloster) 1/ Jan.
Load more

Recommended publications
  • Kvinavassdraget Homstølvatn (Overført Til Sira)
    Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Lindeland Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) Stakkeland (inkludert Litleåna) Mygland Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og KVINA Litleåna til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Nyland Galdalsvatnet Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Dukan leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Stegemoen/Rafoss Kalkingsplan: Hindar (1992) Trælandsfoss Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Åmot andre forsuringsfølsomme vann-organis- mer. Liknes Kalkdoserer Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/4-31/5: pH Kloster 6.2, 1/6-31/3: pH 6.0. Oppstrøms Nyland: pH 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalk- doserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I 0 10 km tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Kvinavassdraget 1.3 Kalking 2001 Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. Doserer v/Lindeland: 1579 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 580 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland 1227 tonn (BioKalk – kalkslurry; ca 72% vektprosent CaCO3) I tillegg ble enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket med 810 tonn kalksteinsmel (+112 tonn skjellsand) i 2001.
    [Show full text]
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • Eksempel Fra Sira-Kvina-Reguleringen
    INNSENDTE ARTIKLER Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra Sira-Kvina-reguleringen Av Espen Enge og Tor Hemmingsen Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger. Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell- river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con serva tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig.
    [Show full text]
  • Renewable Baseload from Agder
    RENEWABLE BASELOAD FROM AGDER AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2011 1 Høgefoss powerstation 2 INDEX 4 Norway 7 Agder Energi 9 Products 10 Power Stations 22 Contact 3 NORWAY Evenstad powerstation A NATION OF RENEWABLE ENERGY Norway is the largest hydro power producer in Europe and the sixth largest in the world. Norway holds close to half of NORWEGIAN HYDRO ELECTRICITY PRODUCTION Europe’s reservoir capacity and produces nearly a quarter of all European hydro power. Average production 133 390 GWh Installed capacity 31 671 MW Almost all Norwegian electricity production is based on renewable energy resources of which hydro constitutes the https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftpotensialet/ largest part. 4 Existing NorthConnect Skagerak 1,4 GW 1,7 GW In progress by 2021 Planned Nordlink 1,4 GW by 2019 NSL NorNed 1,4 GW 0,7 GW by 2021 Evenstad powerstation ENERGY PRODUCTION IN SOUTHERN NORWAY Agder Energi is one of the largest renewable energy Norway is connected to Europe through multiple interconnec- producers in Norway. tors and further connections are planned. With a a large share of flexible production capacity and a possible 85 TWh of hydro The company’s activities comprise production, distribution and storage, Norway is well placed to respond to the renewable en- sale of energy and energy-related services. ergy needs of Europe. The group is publicly owned; the majority share is controlled by the municipalities of Agder while the Norwegian State is a minority shareholder. 5 NORWAY ELECTRICITY GENERATION IN NORWAY 2016 (150 TWh) 2,3% 1,4% 0,1% Hydro power Wind power Thermal - fossile Thermal - bio 96,1% DISCLOSURE FOR ELECTRICITY PURCHASES WITHOUT GUARANTEES OF ORIGIN 2016 (112 TWh) 14% Renewable 21% Nuclear 64% Fossile Electricity suppliers who do not prepare an individual electricity disclosure based on guarantees of origin are obliged to refer to an electricity disclosure calculated by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to inform their customers about how the electricity they sold was generated.
    [Show full text]
  • Fish Death in Mountain Lakes in Southwestern Norway During Late 1800S and Early 1900S – a Review of Historical Data
    INNSENDTE ARTIKLER Fish death in mountain lakes in southwestern Norway during late 1800s and early 1900s – a review of historical data By Espen Enge, Tore Qvenild and Trygve Hesthagen E. Enge is researcher at University of Stavanger. T. Qvenild is senior engineer at Environmental Division, County Governor of Hedmark. T. Hesthagen is senior researcher at Norwegian Institute for Nature Research (NINA). Sammendrag 1930. Our results support the most recent hypo­ Fiskedød i fjellsjøer i Sørvest-Norge på slutten thesis, that a combination of “sea salt episodes” av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – and emerging acidification may have contributed en gjennomgang av historiske data. to the fish death in the latter of these two periods. Mye av de historiske dataene om fisk og fiske­ bestander i fjellsjøer i Sørvest­Norge er i dag lite Introduction tilgjengelige. Her har vi skaffet til veie en rekke Due to the geography, comprising numerous av disse gamle datakildene, og har hentet ut data migration barriers, most of the trout (Salmo om fisk og fiskebestander. Disse gamle dataene trutta L.) in the inland and mountain areas in viser at aurebestandene i Sørvest­Norge ble sterkt Norway have at some point of time been stocked redusert eller døde ut, tilsynelatende i de to (Huitfeldt­Kaas 1924, Sømme 1941). At Hardan­ period ene 1860­1890 og 1910­1930. Våre funn gervidda mountain plateau (1000­1300 m a.s.l.), støtter hypotesen om at “sjøsaltepisoder”, kombi­ trout bones dating back to the Stone Age have nert med begynnende forsuring, kan ha vært been found (Indrelid 1994), and a discription of medvirkende årsak til fiskedøden, i hvert fall i Eilifr Elgr stocking fish (trout) in Lake Raudsjøen den siste perioden.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Annual Report 2019Report Annual
    III ANNUAL REPORT 2019 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key figures 3 Group management 6 Group structure 7 Where we operate 8 Our business 9 Mission, vision og values 10 Highlights 2019 11 Well equipped for what lies ahead 13 Corporate governance 14 Enterprise risk management 18 Corporate social responsibility (CSR) 21 Director´s report 23 THE AGDER ENERGI GROUP Income statement 38 Comprehensive income 39 Statement of financial position 40 Statement of cash flows 41 Statement of changes in equity 42 Accounting principles 43 Notes 51 AGDER ENERGI AS Income statement 93 Statement of financial position 94 Statement of cash flows 95 Accounting principles 96 Notes 98 Auditor´s report 108 Alternative performance measures (APM) 112 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR) AT AGDER ENERGI IN 2019 Corporate Social Responsibility (CSR) and Sustainability 116 Sustainable energy for future generations 118 Important sustainability topics for Agder Energi 119 Group CSR goals 122 Value added statement 123 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2019 2 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES RESULTS NOK mill. % 3000 25 30 Årsresultat Egenkapitalavkastning etter skatt25 2500 20 Drisresultat Avkastning sysselsatt kapital etter skatt 2000 20 15EBITDA 1500 15 10 1000 10 5 500 5 0 0 0 2019 2018 2017 2019 2018 2017 2016 2015 2014 EBITDA Operating income Net income Return on the capital employed (after tax) Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Return on the equity after tax Egenkapitalavkastning etter skatt Def.
    [Show full text]
  • Norsk Bokfortegnelse / Norwegian National Bibliography
    NORSK BOKFORTEGNELSE / NORWEGIAN NATIONAL BIBLIOGRAPHY NYHETSLISTE / LIST OF NEW BOOKS Utarbeidet ved Nasjonalbiblioteket Published by The National Library of Norway 2015 : 09 : 2 Alfabetisk liste / Alphabetical bibliography Registreringsdato / Date of registration: 2015.09.15-2015.09.30 [10. trinn] Maximum : matematikk for ungdomssteget. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gyldendal undervisning, 2012- . - b. : ill. For Lærerens bok, se bokmålutg. Dewey: 1814 1814 : spillet om Danmark og Norge / [redaktion: Thomas Lyngby og Jan Romsaas ; tekst: Marit Berg ... [et al.]]. - Oslo : Norsk folkemuseum, 2014. - 135 s. : ill. ; 26 cm. Utgitt i samarbeid med Det Nationalhistoriske museum på Frederiksborgs slott. ISBN 978-87-87237-89-5 (h.) Dewey: 948.1034 948.9034 1st year report; the Sunniva project 1st year report; the Sunniva project : sustainable food production through quality optimized raw-material production and processing technologies for premium quality vegetable products and generated by-products / Trond Løvdal ... [et al.]. - Tromsø : Nofima, 2015. - 16 s. : ill. - (Report / Nofima ; 38/2015) Prosjektnr.: 10829. ISBN 978-82-8296-329-9 (h.) Dewey: A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskolen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjoner: Anette Heiberg]. - Bokmål[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- . - b. : ill. - A tall. 2014. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1655-0 (h.) : Nkr 139.00 - A måling. 2015. - 56 s. ; 30 cm. Katalogisert etter omslaget. ISBN 978-82-492-1810-3 (h.) : Nkr 139.00 Dewey: 1 A måling Fremstad, Kjersti, 1969- Tema : matematikk for småskulen / Kjersti Fremstad, Carl Kristian Kjølseth ; [illustrasjonar: Anette Heiberg ; omsett til nynorsk av Ole Jan Borgund]. - Nynorsk[utg.]. - Oslo : Gan Aschehoug, 2014- .
    [Show full text]
  • Kulturlandskapet I Bossbulega, Sveling Og Håhelleren I Valle Vesthei
    NIBIO RAPPORT | NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 56, 2015 Kulturlandskapet i Bossbulega, Sveling og Håhelleren i Valle vesthei Kartlegging av kulturminner og biomangfold innen verne- området Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane (SVR). FORFATTERE; LEONHARD JANSEN OG ELLEN SVALHEIM¹ ¹NIBIO, Kvithamar TITTEL/TITLE KULTURLANDSKAPET I BOSSBULEGA, SVELING OG HÅHELLEREN I VALLE VESTHEI FORFATTER(E)/AUTHOR(S) LEONHARD JANSEN OG ELLEN SVALHEIM DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKT SAKSNR./ARCHIVE REPORT NO.: NR./PROJECT NO.: NO.: 24.02.2016 1/56/2015 Åpen Prosjektnr Arkivnr 630018 ISBN-NR./ISBN-NO: ISBN DIGITAL ISSN-NR./ISSN-NO: ANTALL ANTALL VERSJON/ SIDER/ VEDLEGG/ ISBN DIGITAL NO. OF NO. OF VERSION: PAGES: APPENDICES: 978-82-17-01516-1 Versjon nr 2464-1162 88 0 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Forvaltningssekretariatet i SVR Tarjei Haugen STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Driftelege, stølslandskap, kulturminner og Kulturlandskap biomangfold SAMMENDRAG/SUMMARY: På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder er det gjennomført kartlegging av kulturminner og botaniske verdier i stølslandskapet i Valle vesthei innen nasjonalparkområdet til Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiene, SVR. Historiker Leonhard Jansen har registrert kulturminne og Ellen Svalheim (NIBIO) har kartlagt vegetasjon i de tre lege- og stølsområdene Bossbulega, Sveling og Håhelleren. Denne rapporten oppsummerer kartleggingene som ble utført sommeren 2015, samt gir konkrete råd for oppfølging av verdiene. LAND/COUNTRY: Norge FYLKE/COUNTY: Aust-Agder KOMMUNE/MUNICIPALITY: Valle kommune STED/LOKALITET: Bossbulega, Sveling, Håhelleren GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER Knut Anders Hovstad Ellen Svalheim NAVN/NAME NAVN/NAME FORORD Undertegnede har på oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder ved forvaltningssekretariatet i SVR gjennomført kartlegging av kulturminner og botaniske verdier i stølslandskapet i SVR i Valle kommune.
    [Show full text]
  • Yngel- Og Ungfiskundersøkelser I Nedre Del Av Kvina (Vest-Agder) I 2004
    5 Yngel- og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina (Vest-Agder) i 2004 Bjørn Mejdell Larsen Hans Mack Berger Torbjørn Forseth Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Yngel- og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina (Vest-Agder) i 2004 Bjørn Mejdell Larsen Hans Mack Berger Torbjørn Forseth Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 5 Larsen, B.M., Berger, H.M., Forseth, T. & Johnsen, B.O. 2005. Yngel- og ungfiskundersøkelser i nedre del av Kvina (Vest-Agder) i 2004.
    [Show full text]
  • Høringsuttalelse Til Saksnummer 201001316 Sira-Kvina – Revisjon
    Forum for natur og friluftsliv Agder Postboks 101 4662 Kristiansand (e-post: [email protected]) Kristiansand, 06.05.16 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse til saksnummer 201001316 Sira-Kvina – Revisjon av konsesjonsvilkår Viser til høringsbrev fra 18.01.16 om høring av revisjonsdokument for Sira-Kvina reguleringen og takker for muligheten til å komme med innspill. Vi har følgende merknader; Generelt Sira-Kvina kraftselskap har i forkant av revisjonen vært aktive for å finne løsninger som kan gi gevinst både til kommunene som er berørt, naturmiljø, friluftsliv og til kraftselskapet selv. Fokuset har vært en samlet plan som gir en vinn-vinn effekt. Sira-Kvina kraftselskap har i stor grad fokusert på tiltak for anadrom fisk i revisjonsdokumentet. Her har det vært gjort et stort forarbeide, og det synes vi er positivt. Og selv om bedre vilkår for laksefisk også er et godt tiltak for friluftsliv, savner vi et like grundig forarbeide for det øvrige friluftsliv. Gjennom avtaledokumenter med kommunene er det foreslått noen tiltak for å kompensere for negative konsekvenser for friluftsliv. Men det er varierende hvor grundig kartleggingen av de negative konsekvensene har vært, og litt uklart i enkelte tilfeller hvordan prioriteringen av tiltakene er foretatt. Underveis i høringsperioden er det skjedd endringer i avtaledokumentene i kommunene. I en så stor høring som dette er, blir det enda vanskeligere å uttale seg, når noen av kravene har falt bort, og nye har kommet til. De foreslåtte kompenserende tiltak endres kanskje underveis, og prosessen virker uoversiktlig. Sira-Kvina kraftselskap setter enkelte forbehold for gjennomføring av foreslåtte tiltak.
    [Show full text]
  • NIVA. Annual Report 1995
    Vr* DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document Utfordringer og krav til milj 00 ver vakning spesielt folsomme vannkvabteten I dag er de viktigste kunnskaps- setter. Kunne noen ha planlagt dette hullene knyttet til klororganiske arbeidet i 1965? Neppe. Den viten- staffer generelt i ferskvannsfisk og skapelige bruken av dataene bar til referanseverdier for blant annet utviklet seg skrittvis. non-orto PLB og Toxaphene i marin Overvakingsprogrammet bar i fisk og skalldyr. Det mangier ogsa et perioder gitt rom for spesialunder- overvakingsprogram for det meget sokelser. Dette og nye forsknings- giftige antibegroingsstoffet TBT (se resultater bar gitt ny kunnskapog egen artikkel). Alt det her nevnte er lagt grunnlag for en lopende rasjon- viktige elementer for a kunne alisering. Vi bar kunnet redusere komplettere og oppdatere SFTs antallet stasjoner i nedborfeltene klassifiseringssystem for miljokva- fordi forutsetningene og vare litet. I tillegg kommer effektsiden, virksomheter er endret. Et godt og som for miljogifters del bare er i sin bredt anlagt program vil alltid ha begynnelse. Fungerende direktor denne mubgheten i seg. Starter man I overvakningen onsker vi a Merete Johannessen imidlertid for knapt, vil dataene vi pavise endringer i konsentrasjoner Foto: Anne E. Tveit Winterthun produserer bli for begrenset i for ­ over lenger tid og sammenliknbar- hold til sporsmalene som stilles. het mellom observasjoner pa ulike Nasjonalt overvakingsprogram Hvor kommer vi da? steder. Da blir det viktig a unnga fyller flere hensikter. Vi vil vite En av dagens store sporsmal er andre forstyrrelser som endring av hvordan miljoforholdene er, vi vil knyttet til miljogifter.
    [Show full text]