Kvinavassdraget Hydrologi 2000

Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Meteorologisk stasjon: 42520 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2000: 2700 mm Normalt: 1802 mm 1 Innledning % av normalen: 149

Områdebeskrivelse Homst¿lvatn (overf¿rt til Sira)

Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedb¿rfelt: 1444,9 km2 (f¿r regulering) Knaben Regulering: 809 km2 (56%) overf¿rt til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Risnes Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannf¿ring: 81,4 m3/s (f¿r regulering) (inkludert Litleåna) Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Laksef¿rende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) Lindeland

Kalkingsstrategi Stakkeland Mygland Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Litleåna leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). KVINA Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Å sikre god nok vannkjemi i elvene nedstr¿ms kalkingsanleggene til at stedegen sjøaure og stasjonær aure kan gjennomf¿re livssyklus. Nyland Galdalsvatnet Vannkvalitetsmål: Laksef¿rende strekning 2000: pH 6.0 etter at ny doserer ble satt i drift. Fra og med 2001: 15/2-31/3: pH 6.2, 1/4-31/5: pH 6.4, 1/6-14/2: pH 6.0. Oppstr¿ms Dukan Nyland: pH 5.7. Stegemoen/Rafoss Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med en kalk- Trælandsfoss doserer i Kvina ved Lindeland bru og en doserer i Litleåna ved Mygland. I tillegg kalkes enkelte innsj¿er i nedb¿rfeltet. En Åmot ny doserer i nedre del av Kvina (Nyland) ble satt i drift i mai 2000. Liknes Kalkdoserer Kloster

Kalking 2000

Doserer v/Lindeland: 2860 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 1300 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland: 1174 tonn (BioKalk Ð kalkslurry) 0 10 km (ca konverteringsfaktor: NK3*1.04=BioKalk) Kvinavassdraget

Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. v/milj¿vernavdelingen. 1 600 RISNES I FJOTLAND 2 Vannkjemi 500 Norm 61-90

r Forfatter: Ø. Kaste, NIVA ¿ 400 Medarbeidere: R. Høgberget og L.B. Skancke 300

mm nedb 200 Vannpr¿vene samles inn av Samuel Egenes, Kvinesdal, og ana- lyseres etter standard metoder ved NIVA. 100

0 Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med pH-verdier i JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES området 4.5-5.2. De lave pH-verdiene, samt h¿ye aluminiums- Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon Risnes i konsentrasjoner f¿rte til at laks og sj¿aure ikke kunne reprodu- Fjotland. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI sere naturlig i elva. 2001). Dosererforbruket ved Lindeland og Mygland var hhv. 2860 og Stasjonsoversikt 1300 tonn i 2000, mot 3045 og 1244 tonn i 1999 (se kapittel 1). Det ble dermed brukt mindre kalk i Litleåna i 2000, på tross av svært store nedbørmengder i forhold til normalt (Figur 1.2). I Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Kvina ble det i tillegg dosert 1170 tonn kalkslurry ved Nyland fra og med mai 2000.

Referansestasjoner oppstr¿ms kalking i Kvina og Litleåna Referansestasjonen i Kvina-grenen ble gjenopprettet i septem- ber 2000, etter et opphold på drøyt to år. Begge referansestasjonene har svært surt vann. De så imidlertid ut som Kvina-sta-

1 sjonen hadde noe mindre surt vann (pH 4.7-5.2) h¿sten 2000 enn referansestasjonen i Litleåna (pH 4.7-4.9). Konsentra- 5 25 sjonene av labilt aluminium ved Kvina-stasjonen lå i området 21 36-45 µg/L på denne tiden (Figur 2.1). 26 22 Ved Litleåna-stasjonen, hvor en har komplette årsserier fra og med 1996, har årsmiddel-pH ligget stabilt på 4.87-4.93 til og 27 med 1999. I 2000 var det jevnt over noe surere, noe som gav en 28 29 middel-pH på 4.79 (Tabell 2.1). Minimums-pH har hvert år 3 23 ligget på omkring 4.5. pH-verdiene i elva hadde også i 2000 et 4 sesongmessig svingem¿nster, med de h¿yeste pH-verdiene i 3 5 6 24 sommerhalvåret. I tørre somrer som i 1997 var pH-verdiene på 7 1 8 2 stasjonen oppe i over 5.5, mens det sommeren 1999 ble målt 5.1 8 4 9 på det høyeste (mai). De laveste pH-verdiene i 2000 ble målt i 10 januar og mars (4.6). Konsentrasjonene av labilt aluminium lå i Bunndyrstasjoner området 24-126 µg/L i 2000, og det ble dermed registrert en h¿yere Al-topp dette året enn i 1999 (96 µg/L). ANC-verdiene i 2000 (snitt -13 µekv/L) indikerer at vannkvaliteten i ukalket del av Litleåna (og Kvina) vil være giftig både for innlandsfisk og for anadrom fisk det meste av året (Lien et al. 1989). pH-nivå- 5 ene som ble målt ved referansestasjonene i 2000 bekreftes også av data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (Figur 2.3).

Litleåna (kalket del) Kalkdosereren ved Mygland ligger h¿yt oppe i vassdraget, og 3 10 det må derfor benyttes h¿ye kalkdoser for at vannkjemien skal 4 9 holde seg tilfredsstillende helt ned til samløpet med Kvina. På grunn av det store ukalkede feltet nedstr¿ms kalkdoseringsan- 8 legget, er det vanskelig å holde en stabil vannkvalitet i den nedre delen av Litleåna. Dette ble godt illustrert i 2000 (som i 1999) da pH i de manuelle pr¿vene fra stasjonen ved utl¿pet av Litleåna varierte i området 5.2-6.8. De laveste pH-verdiene ble 2 målt i forbindelse med høy vannf¿ring i januar (pH 5.44) og

6 Figur 1.3. november (5.17). Konsentrasjonene av labilt aluminium lå i 7 Prøvetakingsstasjoner. området 1-60 µg/L, og maksimalverdiene i 1999 og 2000 var 1 (Bunndyrundersøkelse med dette betydelig h¿yere enn i 1998. Dersom en kun betrak- foretas hvert 2. år). ter smoltifiseringsperioden (15. februar – 31. mai) lå konsentrasjonene av labilt aluminium i området 5-21 µg/L. Ved disse

2 vannkvalitetene vil det kunne oppstå betydelige skader på av tiden. Det var spesielt store problemer med å overholde pH- laksesmolt i ferskvann og betydelig skade / moderat d¿delighet målet på 6.0 høsten 2000. Dette viser at det selv med ny dose- dersom smolten vandrer ut i sj¿en like etter eksponeringen rer ved Nyland kan bli vanskelig å nå vannkvalitetsmålene for (Hindar et al. 1997). Den ustabile vannkjemien i Litleåna kan laks, så lenge pH-verdiene i nedre del av Litleåna tidvis kan også være et problem for anadrom fisk i Kvina, i og med at det synke til under 5.2. I perioder med surt vann i Litleåna vil det kan skapes soner med giftig aluminiumskjemi nedstr¿ms sam- dessuten kunne oppstå problemer med Al-blandsoner nedstr¿ms l¿pene mellom de to elvene. Ukentlig pr¿vetaking våren 2000 saml¿pet mellom de to hovedgrenene. I mai, juli og august lå som ble foretatt i forbindelse med DNs vannkjemikontroll-pro- pH-verdiene ved Kloster stort sett 0.2-0.5 pH-enheter over det sjekt, illustrerer at pH-verdiene lå under 6.0 fram til ca 1. april fastsatte pH-målet. Slike ¿kte pH-verdier observeres ofte i og at det ved én anledning (29. februar) ble målt pH 5.4 (Figur vassdragene under lav vannf¿ring om sommeren, og forholdet 2.3). har derfor trolig ikke sammenheng med overdosering fra anleggene. Kvina (kalket del) Som i Litleåna, ligger det ¿verste kalkdoseringsanlegget i Kvina Konsentrasjonene av labilt aluminium varierte i området 0-57 h¿yt oppe i vassdraget. For å sikre mer stabil vannkvalitet på og 0-70 µg/L ved hhv. Trælandsfoss og Kloster i 2000. I første den laksef¿rende strekningen, ble det i mai 2000 etablert et nytt del av den kritiske smoltifiseringsperioden (15. februar Ð 31. kalkdoseringsanlegg ved Nyland (Figur 1.1). På den anadrome mai) ble det målt LAl-konsentrasjoner helt oppe i 49 og 32 µg/L delen av Kvina, ved Trælandsfoss og ved Kloster var pH-verdi- ved hhv. Trælandsfoss og Kloster. Ved disse nivåene kan det ene i 2000 hhv. 5.4-6.9 og 5.6-6.9. pH-verdiene som ble målt i oppstå betydelige skader/moderat dødelighet på laksesmolt i januar og mars 2000 er blant de laveste som er fanget opp av ferskvann og betydelig skade/d¿delighet i sj¿vann dersom manuelle pr¿ver siden overvåkingen startet i 1996. Ukentlig smolten vandrer ut like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). pr¿vetaking våren 2000 som ble foretatt i forbindelse med DNs Etter 1. april og i resten av smoltifiseringsperioden var vann- vannkjemikontroll-prosjekt, illustrerer at Kvina-grenen var kvaliteten betydelig bedre (LAl < 12 µg/L). Det er imidlertid enda surere enn Litleåna våren 2000. pH lå under 5.5 i perioden usikkert om fisken greide å restituere seg tilstrekkelig fram mot 9. februar-21. mars (minimum. 5.25), og det ble ikke registrert smoltutvandringen, slik at sj¿vannstoleransen ble akseptabel. I pH-verdier over 6.0 f¿r etter 1. april (Figur 2.3). Otra er det antatt at dårlig vannkvalitet om vinteren og tidlig i smoltifiseringsperioden var årsak til forhøyede Al-konsentra- Den kontinuerlige pH-registreringen ved Kloster viste at, foru- sjoner samt histologiske forandringer i gjellevev på laksesmolt ten forsuringsepisodene i januar og mars, ble det også registrert fanget rett f¿r utvandringen våren 1999 (Kroglund et al. 2000). pH-verdier ned mot 5.5 under flommen i slutten av oktober (Figur 2.2). I perioden f¿r anlegget ved Nyland ble anlagt (ca. 1. mai) lå pH ved Kloster mer enn 0.1 og 0.3 enheter under det fastsatte målnivået (5.5) i hhv. 8 og 2% av tiden. Etter at Nyland-anlegget var på plass, lå pH ved Kloster mer enn 0.1 og 0.3 enheter under det fastsatte målnivået (6.0) i hhv. 30 og 8%

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier.

Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 1 Kvina oppstr. doserer Mid 4,89 0,47 0 41 5,9 7 Max 5,18 0,63 0 45 7,0 19 Min 4,72 0,33 0 36 4,3 -9 N333333 3 Kvina nedst. Trælandsfoss Mid 6,21 1,94 37 14 3,9 Min 5,41 1,44 0 0 2,2 Max 6,93 3,28 118 57 7,4 N1111111111 4b Kloster Mid 6,22 1,94 33 14 3,7 53 Min 5,57 1,56 5 -2 2,2 -15 Max 6,93 3,11 102 70 7,0 126 N111111111111 5 Litleåna oppstr. doserer Mid 4,79 0,36 0 57 3,8 -13 Min 4,57 0,22 0 24 2,1 -50 Max 5,09 0,51 0 126 6,6 9 N111111111111 8 Litleåna før Kvina Mid 6,14 1,89 30 14 3,5 Min 5,17 1,29 0 1 2,2 Max 6,75 2,63 76 60 6,6 N1111111111

3 Litleåna o. doserer Litleåna før innløp Kvina Kvina-oppst. doserer (referanse) Stakkeland 7,5 Kvina-nedst. Trælandsfoss 7,0 7,5 6,5 7,0 6,0 6,5 pH 5,5

pH 6,0 5,0 5,5 4,5 5,0 4,0 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 4,5 jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00

Kvina o. doserer Kvina n. Trælandsfoss Kloster Litleåna-oppstr. doserer (referanse) Litleåna-nedstr doserer 7,5 Litleåna-f¿r saml¿p 7,0 6,5 8,5 8,0 6,0 7,5 pH 5,5 7,0

5,0 pH 6,5 4,5 6,0 4,0 5,5 5,0 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 4,5 jan-00 apr-00 jul-00 sep-00 des-00 Litleåna o. doserer Kloster 150 Figur 2.3. Resultater DNs vannkjemikontroll-prosjekt, analysert ved 120 Rødmyr Miljøsenter, Skien. g/L

µ 90

60 LAl,

30 0 3 Fisk jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00

Bjørn Mejdell Larsen1, Hans Mack Berger1, Figur 2.1. Utvikling, pH og labilt aluminium. Karstein Hårsaker1, Einar Kleiven2, Agnar Kvellestad3, Roar Sandodden1 og Rolf Sivertsgård1 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim 2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, Kloster Manuell pH-mål Televeien 3, 4879 Grimstad 7,5 Kontinuerlig pH-måling 3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo 7,0

6,5 6,0 3.1 Innledning 5,5

5,0 Det er tidligere gjennomf¿rt ungfiskunders¿kelser i Kvina i 1985 (Ousdal & Haraldstad 1986), men det finnes ellers ingen 4,5 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01 referanser fra de siste årene til den overvåkingen som NINA startet i 1995 etter at kalkingen var kommet igang (Larsen

DM-temp 1998). Unders¿kelsene er videref¿rt etter samme opplegg i 1996-2000. 20,0 Kontinuerlig måling 15,0 3.2 Metode

10,0 Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder 5,0 på 10 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2000 (vedlegg B.1). Stasjonene 1-2 ligger i nedre del av Litleåna, sta- 0,0 sjonene 3-4 mellom Rafoss og Trælandsfoss, stasjonene 5-7 jan.00 mar.00 mai.00 jul.00 sep.00 nov.00 jan.01 mellom Trælandsfoss og samløpet med Litleåna og stasjonene 8-10 på strekningen nedenfor Liknes (figur 1.3). I tillegg ble Figur 2.2. Resultater fra kontinuerlig pH- og temperaturmåling ved det fisket på 4 stasjoner (stasjon 21-24) i Litleåna ovenfor Kloster. lakseførende strekning mellom Mygland og Åmot, og i Kvina ble det fisket på 5 stasjoner (stasjon 25-29) ovenfor lakse- f¿rende strekning mellom ¯vre Kvinlog og Rafoss i august 2000. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste milli-

4 80 meter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for 70 senere aldersbestemmelse. 60 Beregning av fisketetthet ble utf¿rt som beskrevet av Bohlin 50 (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). 40

30 Tettheten er beregnet som: 20 - Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- 10 omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene 0 95 96 97 98 99 00 95 96 97 98 99 00 95 96 97 98 99 00 95 96 97 98 99 00 (tetthet2)

Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i vedlegg B.1-B.4 som også oppgir standardavviket for tetthet1 og tetthet2.

Det ble tatt gjellepr¿ver av 8 laks- og 8 ørretunger på stasjon 7. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buffra formalin. Metode og framgangs- måte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resultatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakku- Figur 3.1. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av laksefør- muleringen. ende del av Kvina i 1995-2000. Stasjon 1-2: Litleåna, stasjon 3-4: Rafoss- Trælandsfoss, stasjon 5-7: Trælandsfoss-Liknes og stasjon 8-10: Liknes- munningen. 3.3 Resultater og diskusjon

Laks Tetthet1 av eldre laksunger var 8,0 individer pr. 100 m2 i 2000. Laksyngel ble funnet på de samme stasjonene i Kvina i 2000 Dette var en økning sammenlignet med alle tidligere år, og må som i 1999 da laksyngel ble funnet på begge stasjonene i ses i sammenheng med en ¿kende tetthet av yngel i 1999. F¿rste Litleåna og på ni av ti stasjoner i hovedvassdraget opp til Rafoss året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre laksunger i (figur 3.1). Det ble ikke påvist laksunger ovenfor Trælandsfoss noen del av elva, men fra 1996 til 2000 har utbredelsen ¿kt fra i 1995-1998 da laks har problemer med å passere kraftverks- 50 % til 90 % av stasjonene (vedlegg B.2). Ungfiskunders¿k- området, og i f¿lge Kviljo (1997) ikke utnytter gyte- og opp- elsene har bekreftet at laks gyter årlig i Kvina, og at en bedring vekstområdene i den øverste delen av laksef¿rende strekning. i vannkvaliteten har gitt gode muligheter for naturlig reproduk- Tettheten i 2000 var st¿rst i hovedvassdraget nedenfor saml¿pet sjon. Den ¿kte tettheten av laksyngel i 1999 og 2000 gir gode med Litleåna med 61 individer pr. 100 m2 på stasjon 9. Tidligere utsikter om en stadig styrking av laksebestanden i vassdraget. I er det gjerne stasjonen i nedre del av Litlåna og en stasjon opp- april 2000 ble det også etablert en ny kalkdoserer i nedre del under Trælandsfoss som har hatt høyest tetthet av laksyngel. som vil bidra til å gi mer stabil vannkvalitet på anadrom strek- Men selv om laksyngel i de første årene etter kalking ble fanget ning. Tidligere har det vært stor avstand mellom doserer og ana- på 60-80 % av stasjonene, var det nettopp bare en eller to av sta- drom strekning, og forholdene har vært ustabile og følsomme sjonene som bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for for sure episoder fra sidefelt og -elver. vassdraget under ett. I 1999 og 2000 var dette bildet annerledes. Da var det en jevnt god og h¿y tetthet i hele vassdraget, og 70 Kvina var opprinnelig et meget godt laksevassdrag på slutten av % av stasjonene hadde mer enn 20 laksyngel pr. 100 m2. 1800-tallet med fangster på flere tonn. Det største enkeltinngrep Gjennomsnittlig tetthet (tetthet1) ble beregnet til henholdsvis i vassdraget i nyere tid er reguleringen av Sira/Kvina som ble 30,0 og 22,6 laksyngel pr. 100 m2 i 1999 og 2000 mens det tid- påbegynt i 1963. Totredeler av vannf¿ringen er f¿rt bort fra ligere år har ligget på 3-8 individer (figur 3.2). Denne ¿kning- vassdraget, terskler er bygget og konsekvensene for gyte og en i yngeltetthet kan sannsynligvis sees i sammenheng med at oppvekstområdene i vassdraget har vært betydelig. Den opp- 1998 var det første året med innsig av egenprodusert laks i vass- rinnelige bestanden av laks betraktes som utd¿dd i Kvina draget etter starten av kalkingstiltaket. At tettheten av laksyng- (Sivertsen 1989), og i en 20-årsperiode etter 1970 var fangstene el gikk noe ned i 2000 kan henge sammen med noe lavere antall nær null eller det foreligger ikke fangstoppgaver i det hele tatt gytefisk h¿sten 1999 om vi legger fangststatistikken til grunn. (figur 3.3). Haraldstad (1987) rapporterte imidlertid at gytefisk Det har ikke foregått noen utsetting av laks eller ¿rret i vass- av sjøørret gikk opp både i Kvina og i sidevassdraget Litlåna, og draget etter 1990. Ousdal & Haraldstad (1986) nevner at laks sporadisk fanges i vassdraget. Fra 1993 finnes det igjen årlig fangststatistikk fra Kvina. Innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket kom i 1998. Dette resulterte i en ¿kning i

5 50 Kvina ligere vannkvalitet for fisk i 1997 og 1998 sammenlignet med ≥1+ 1995 og 1996, men dårligst var det likevel i 2000. En vet fore- 0+ l¿pig ikke hvor stor en slik metallakkumulering må være for at 40 Stasjon 1-10 Laks ¯rret den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå. Det er likevel antatt at all metallakkumulering i epitelet som blir 2

30 påvist med histokjemiske metoder er et uttrykk for eksponering for en suboptimal vannkvalitet.

20 Laksungene varierte i st¿rrelse fra 35 til 139 mm i slutten av august 2000 (figur 3.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 52 mm Antall fisk pr. 100 m (tabell 3.2), og det var dårligere vekst i 2000 sammenlignet med 10 alle tidligere år (vedlegg B.5). Årsyngelen var st¿rst ovenfor Trælandsfoss i 2000 slik den også var i 1999, men det er gjerne

0 normalt at laksungene vokser best de første årene etter at har 1995 96 97 98 99 2000 1995 96 97 98 99 2000 etablert seg i et nytt område. Veksten har ellers normalt vært bedre i Litleåna og på strekningen Trælandsfoss-Liknes sammenlignet med de nederste delene nær utløpet i sjøen. Figur 3.2. Tetthet1 pr. 100 m2 av laks og ørret i lakseførende del av Kvina i 1995-2000. Lengden av ettårige laksunger var 96 mm (tabell 3.3), og vekst- hastigheten indikerer foreløpig en dominerende smoltalder på fangsten av laks fra mindre enn 200 kg i 1993-1997 til ca 950 to år i vassdraget. Det ble ikke fanget toårige laksunger i hoved- kg i 1998 (figur 3.3). Det h¿ye fangstutbyttet av laks har holdt seg på nær det samme nivået i 1999 og 2000 samtidig som 1000 utbyttet av sj¿¿rret har ¿kt til ca 400 kg. Innslaget av oppdretts- Laks Sj¿¿rret laks var anslagsvis 70-80 % i 1994-1996 (R. Øysæd pers. 750 medd.). I årene fra 1998 til 2000 har innslaget av villfisk ¿kt vesentlig, og andelen av oppdrettslaks har sunket til 5-16 %. 500 Det ble gjennomf¿rt histologiske unders¿kelser av gjeller fra Fangst, kg ørret i 1995 og gjeller fra både laks og ørret i 1996-2000 (tabell 250 3.1). Det ble påvist metallakkumulering i gjellene hos 10-100 % av ¿rreten og 33-100 % av laksen i særskilt sparsomme eller 0 sparsomme mengder i epitelet til fisk fanget i årene fra 1995 til 1975 1997 1985 1967 1969 1971 1973 1977 1979 1981 1983 1987 1989 1991 1993 1995 1999 1998. Det var tilsynelatende st¿rst mengder i 1998 (tabell 3.1). År Metallakkumulering ble ikke påvist i gjellene til fisken fra 1999. I 2000 derimot ble det på nytt påvist metallakkumulering Figur 3.3. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Kvina i perioden hos all fisk, og mengden var høyere enn noe tidligere år. 1967-2000 (Norges Offisielle Statistikk). Fangstoppgaver for perioden Resultatene fra den histologiske unders¿kelsen indikerte en dår- 1976-1992 mangler.

Tabell 3.1. Resultat av histologisk unders¿kelse av gjeller fra fisk i Kvina i 1995-2000. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk unders¿kt. 0 = ikke påvist, (1) = særskilt sparsom forekomst, 1 = sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).

ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 (1) 1 2 3 0 (1) 1 2 3

Laks 1996 6,7 9 100 0 0 0 0 67 33 0 0 0 1997 6,9 7 100 0 0 0 0 57 43 0 0 0 1998 6 5 100 0 0 0 0 0 0 100 0 0 1999 6 5 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 2000 7 5 100 0 0 0 0 0 0 20 60 20 ¯rret 1995 6,8,10 10 100 0 0 0 0 90 10 0 0 0 1996 6,7 8 100 0 0 0 0 62 38 0 0 0 1997 6,7,9 7 100 0 0 0 0 0 57 43 0 0 1998 6,7 7 100 0 0 0 0 14 29 57 0 0 1999 5,6 8 100 0 0 0 0 100 0 0 0 0 2000 7 5 100 0 0 0 0 0 0 0 100 0

6 vassdraget i 1998, og to- og treårige laksunger ble bare fanget i 25

Litleåna (stasjon 1-2). I 1999 ble halvparten av de toårige indi- Kvina laks N = 451 videne fanget i hovedvassdraget. Veksten hos de ettårige indivi- 20 dene har imidlertid avtatt fra 1998 til 2000, og andelen som 15 beh¿ver tre år på elva kan bli ¿kende. Gjennomsnittlig smolt-

alder for smålaks som ble fanget i 1998, 1999 og 2000 var hen- Andel, % 10 holdsvis 2,01 år (N = 180), 2,25 år (N = 123) og 2,29 år (N = 85) . Begrepet eldre laksunger omfattet i 2000 ett- og toårige 5 laksunger, men enkeltindivider av eldre årsklasser har forekom- met tidligere. Fordelingen mellom 1+ og 2+ laks var henholds- 0 20 30 40 50 60 70 80 90 vis 94 og 6 % i 2000. 100 110 120 130 140 150 >160 Lengde, mm ¯rret Figur 3.4. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Kvina i Det blir normalt funnet ørretyngel på alle stasjonene i den lakse- slutten av august 2000. f¿rende delen av vassdraget, men i 2000 manglet det ¿rretyngel på en av stasjonene ved Rafoss. Det var relativt lave tettheter i hele vassdraget, og st¿rst reduksjon har det vært på stasjonene ved Rafoss (stasjon 3-4) og på strekningen fra Liknes til utløpet i fjorden (stasjon 8-10) (figur 3.1). St¿rst tetthet i 2000 var det på stasjon 4 nedenfor Rafoss og stasjon 9 nær utløpet i sjøen Tabell 3.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik med henholdsvis 20 og 15 individer pr. 100 m2. Gjennomsnittlig (x±sd) for årsyngel av laks og ¿rret i ulike deler av Kvina tetthet (tetthet1) av ¿rretyngel og eldre ¿rretunger ble beregnet 28.-29.august 2000. N er antall unders¿kte individer. til henholdsvis 9,5 og 2,4 individer pr. 100 m2 i 2000. Det var flest eldre ørretunger i området nedenfor Rafoss og ved Liknes Stasjon Laks ¯rret med 7 individer pr. 100 m2 på stasjon 3 og 7. x±sd N x±sd N Det var svært lave tettheter av ¿rret i den laksef¿rende delen av 1-2 Litleåna 48±9 31 44±6 5 Kvina f¿r kalking (0,3 individer pr. 100 m2 i 1985 if¿lge Ousdal 3-4 Rafoss-Trælandsfoss 56±3 43 58±6 46 & Haraldstad (1986)). I 1995-2000 har antall ¿rretyngel til 5-7 Trælandsfoss-Liknes 55±6 95 57±10 42 sammenligning vært 10-28 individer pr. 100 m2 (figur 3.2). Om 8-10 Liknes-munningen 49±6 159 49±7 52 denne utviklingen startet f¿r kalkingstiltaket kom igang vet vi ikke, men det har vært en klar økning i antall ørretyngel fra mid- 1-10 Kvina 52±7 328 54±9 145 ten av 1990-tallet sammenlignet med 1980-årene. Det er imid- 21-24 Mygland-Åmot - - 58±7 115 lertid en tendens til avtagende tetthet igjen av ørretyngel på 25-29 ¯vre Kvinlog-Rafoss - - 58±8 122 laksef¿rende del av Kvina etter 1995 (lineær trendlinje: y = -2,6

Tabell 3.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ¿rret i laksef¿rende del av Kvina, ungfisk av ørret i Litlåna (stasjon 21-24) og ungfisk av ¿rret i Kvina mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i 1998-2000. Alders- bestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall unders¿kte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks* 1998 59±6 36 112±7 23 126±7 5 152 1 1999 53±6 70 107±10 34 137±8 8 - 0 2000 53±8 89 96±11 62 127±4 4 - 0 ¯rret 1998 56±6 70 113±12 25 148±9 6 178 1 1999 54±10 59 117±13 18 149 1 - 0 2000 52±9 53 99±15 28 - 0 187±24 3 ¯rret st.21-24** 1998 65±5 22 124±11 19 158 1 - 0 1999 53±7 24 117±13 16 190±36 2 154±11 2 2000 59±6 23 112±8 17 136±13 9 - 0 ¯rret st.25-29 1998 62±6 20 120±15 19 137 1 - 0 1999 55±8 22 101±8 12 145±14 5 - 0 2000 63±5 19 105±12 19 160±23 3 148±3 2

* Tillegg 1998: 4+: 151 mm (N=1) ** Tillegg 2000: 4+: 157 mm (N=1)

7 + 27,5; R2 = 0,60). Antall eldre ¿rretunger er fortsatt lavt (< 5 25 2 individer pr. 100 m ). Dette kan skyldes variabel yngeltetthet Kvina ¿rret N = 181 kombinert med ustabil vannkvalitet i deler av året på grunn av 20 sure episoder fra sidefelt og -elver, eller også en utvandring til dypere områder av elva som ikke er tilgjengelig ved tradisjonelt 15 elfiske. Andel, % 10 I Kvinas ¿vre deler var tetthet1 av ¿rretyngel og eldre ¿rretunger 5 henholdsvis 19,0 og 3,8 individer pr. 100 m2 i 2000 (figur 3.5). I 1985 var tettheten av ¿rret til sammenligning bare 0,1 indivi- 0 der pr. 100 m2 på strekningen Kvinlog-Rafoss (Ousdal & 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 >160 Haraldstad 1986). Selv om det var en nedgang i tettheten av Lengde, mm ¿rretyngel i 2000, er det en tendens til ¿kning i tetthet av ¿rretunger etter kalking (lineær trendlinje: y = 2,10x + 9,41; R2 = Figur 3.6. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Kvina i 0,46). I 1996, 1997, 1999 og 2000 ble det funnet ørretyngel på slutten av august 2000. alle de unders¿kte stasjonene mens det i 1995 bare var yngel på 20 % av stasjonene (vedlegg B.3). Eldre ørretunger har også var 99 mm (tabell 3.3). Veksten hos de ettårige individene avtok vist en ¿kende utbredelse i Kvinas ¿vre deler fra 20 % i 1995- i 2000, og dette kan gi en h¿yere andel av treårig smolt for 1996 til 80-100 % i 1998-2000. De forekommer fortsatt i lave denne årsklassen. Det ble fanget svært få ørret som var to år tettheter, men det er en svak økning fram til 2000 (lineær trend- eller eldre i laksef¿rende del av vassdraget. To- og treårige ørre- linje: y = 0,93x Ð 0,79; R2 = 0,52). tunger blir normalt fanget nedenfor Trælandsfoss eller mellom Trælandsfoss og Rafoss og hører sannsynligvis til den stasjo- I Litleånas øvre deler var tetthet1 av ¿rretyngel og eldre ¿rret- nære delen av bestanden. Begrepet eldre ¿rretunger nedenfor unger henholdsvis 21,9 og 8,5 individer pr. 100 m2 i 2000 (figur Trælandsfoss omfattet imidlertid i vesentlig grad ettårige ørret- 3.5, vedlegg B.4). Etter en markert ¿kning i antall ¿rretyngel i unger i 2000 (90 % av materialet). Ovenfor laksef¿rende strek- 1999 gikk antallet noe ned i 2000. Det er likevel en klart ¿kende ning i Kvina og Litleåna ble det derimot funnet flere 2+ og 3+ tetthet av ørretyngel i Litlånas øvre deler (lineær trendlinje: y = ¿rret. 4,36x Ð 1,30; R2 = 0,70). På stasjonen ved Mygland har det imidlertid vært en voldsom ¿kning i antall ¿rekyte, og dette kan Andre arter redusere antall ørret i området (se figur 3.7). Det har vært en Det ble funnet bekkerøye på tre av de fire stasjonene i Litleåna ¿kning i antall eldre ¿rretunger etter 1995-1996, og i 1997-2000 ovenfor Åmot i 2000. Det var størst tetthet på stasjon 22 nær er det fanget eldre ørretunger på alle stasjonene (lineær trend- innl¿pet til Galdalsvatnet der tetthet for yngel og eldre ungfisk linje: y = 2,03x Ð 2,45; R2 = 0,89). av bekker¿ye var henholdsvis 10 og 2 individer pr. 100 m2. Det ble fanget en bekkerøye på stasjon 3 i lakseførende del av ¯rretungene varierte i st¿rrelse fra 38 til 213 mm i laksef¿rende Kvina, og på to av stasjonene mellom ¯vre Kvinlog og Rafoss del av vassdraget i slutten av august 2000 (figur 3.6). Årsyngelen ble det funnet yngel i lite antall (gjennomsnittlig 0,4 individ pr. var gjennomsnittlig 54 mm, og det var gjennomgående best 100 m2). Bekker¿yene varierte i lengde fra 64 til 203 mm (N = vekst på strekningen mellom Rafoss og Liknes (tabell 3.2). 16) i Litleåna, og fra 70 til 93 mm (N = 4) i Kvina. Veksten varierer noe mellom år og mellom vassdragsavsnitt. ¯rretyngelen har vokst best ovenfor Rafoss og i Litleåna oven- Sommeren 1997 ble det meldt om ¿rekyte i Litleåna. Ved ung- for Åmot i tidligere år. I 1999 og 2000 har dette jevnet seg noe fiskovervåkingen ble det påvist to ørekyte (lengde 42 og 66 ut. Lengden av ettårige ørretunger i lakseførende del av Kvina mm) nedenfor Mygland (stasjon 21). Senere samme år ble det fanget ¿rekyte i større antall i ruser på strekningen ned til Haddeland. Det har vist seg at ¿rekyte har vært i vassdraget i 50 Kvina flere år, og individer opp til 10-12 år er aldersbestemt (Berger ≥ 1+ 1999). Etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det ut til at 0+ bestanden har fått en oppblomstring og spredning nedover i 40 Stasjon 21-24 Stasjon 25-29 ¯rret ¯rret vassdraget. I 2000 kom det opplysninger om at ¿rekyte var fun-

2 net i Galdalsvatnet; ca 6,5 km nedstrøms Mygland. Det har vært

30 en betydelig ¿kning i antall ¿rekyte nedenfor Mygland i 1998- 2000 (figur 3.7). Tettheten ble beregnet til 162 individer pr. 100 m2 i 2000 eller om lag det samme som i 1999. Lengden varier- 20 te fra 22 til 94 mm, og flere årsyngel ble påvist. Fangbarheten av de yngste individene var imidlertid lav, slik at den reelle tett- Antall fisk pr. 100 m heten var h¿yere enn beregnet. 10 I laksef¿rende del av Kvina ble det funnet ål i mindre antall i

0 Litleåna og på alle stasjonene i hovedvassdraget opp til Rafoss 1995 96 97 98 99 2000 1995 96 97 98 99 2000 (tilsammen 80-100 individer). I tillegg ble det funnet skrubbe, trepigget stingsild og niøye på stasjonene nær utløpet i sjøen. Figur 3.5. Tetthet1 pr. 100 m2 av ørret i Litleåna (stasjon 21-24) og Kvina Tidligere er det også påvist nipigget stingsild i vassdragets mellom Kvinlog og Rafoss (stasjon 25-29) i 1995-2000. nedre deler.

8 200 som bidro i vesentlig grad til den oppgitte tettheten for vass- ¯rekyte ¯rret Bekker¿ye draget under ett. I 1999 og 2000 var dette bildet annerledes. Da var det en jevnt god og h¿y tetthet i hele vassdraget, og 70 % av

2 150 stasjonene hadde mer enn 20 laksyngel pr. 100 m2. Gjennomsnittlig tetthet ble beregnet til henholdsvis 30 og 23 100 laksyngel pr. 100 m2 i 1999 og 2000 mens det tidligere år har ligget på 3-8 individer. Det er i de to siste årene også påvist 50 laksunger ovenfor Trælandsfoss. Laks har problemer med å

Antall fisk pr. 100 m passere kraftverksområdet, og kan normalt ikke utnytte gyte- og

0 oppvekstområdene i den øverste delen av laksef¿rende strek- 1995 1996 1997 1998 1999 2000 ning. Første året etter kalking (1995) ble det ikke funnet eldre År laksunger i noen del av elva, men fra 1996 til 2000 har utbredelsen ¿kt fra 50 % til 90 % av stasjonene. Tetthet1 av eldre laks- 2 Figur 3.7. Tetthet1 pr. 100 m2 av ørekyte i Litleåna ved Mygland (stasjon unger var 8 individer pr. 100 m i 2000. Dette var en ¿kning 21) i 1995-2000. sammenlignet med alle tidligere år. Denne ¿kningen i tettheten av laksyngel og eldre laksunger kan sannsynligvis ses i sammenheng med at 1998 var det første året med innsig av egenprodusert laks i vassdraget etter starten av kalkingstiltaket. Dette viser også andelen av oppdrettslaks som har gått ned fra 70-80 % i 1994-1996 til 5-16 % i 1998-2000. Den ¿kte tettheten 4 Samlet vurdering av laksunger gir gode utsikter om en stadig styrking av laksebestanden i vassdraget når det også fra 2000 ble etablert en ny kalkdoserer i nedre del. Tidligere har det vært stor avstand 4.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse mellom doserer og anadrom strekning, og forholdene har vært ustabile og f¿lsomme for sure episoder fra sidefelt og -elver. Vannkjemi Etter at ny doserer ved Nyland ble satt i drift i mai 2000, ble Det var svært lave tettheter av ¿rret i den laksef¿rende delen av målet for kalkingen i Kvinavassdraget hevet til pH 6.0. Fra og Kvina på 1980-tallet. I 1995-2000 ble det fanget ørret på alle med 2001 vil DNs generelle mål for vannkvalitet i laksevass- stasjonene og gjennomsnittlig tetthet av ¿rretyngel har ¿kt bety- drag bli innført (se Områdebeskrivelse, Kap 1). 2000 var som delig (10-28 individer pr. 100 m2). Det er imidlertid en tendens 1999 kjennetegnet av store pH-variasjoner i de nedre, kalkede til avtagende tetthet igjen av ørretyngel på lakseførende del av delene av Litleåna og Kvina. Det ble registrert pH-verdier ned Kvina etter 1995. Antall eldre ¿rretunger er fortsatt lavt (< 5 mot hhv. 5.2 og 5.4 i manuelle pr¿ver fra de to grenene. Den individer pr. 100 m2). På strekningen mellom Kvinlog og kontinuerlige pH-registreringen ved Kloster (etter saml¿pet Rafoss har utviklingen vært positiv i de siste årene, og etter mellom Kvina og Litleåna) viste pH-verdier under 5.0 i l¿pet av 1995 har både utbredelse og tetthet av ¿rretunger ¿kt. våren og ned mot 5.5 under flommen i slutten av oktober. I perioden f¿r anlegget ved Nyland ble anlagt (ca. 1. mai) lå pH ved I Litleåna har tettheten av ørret vært lav, men tendensen har Kloster mer enn 0.1 og 0.3 enheter under det fastsatte målnivået vært en økning i tetthet og utbredelse i årene etter 1995. På sta- (5.5) i hhv. 8 og 2% av tiden. Etter at Nyland-anlegget var på sjonen nedenfor dosereren ved Mygland var tettheten en del plass, lå pH ved Kloster mer enn 0.1 og 0.3 enheter under det lavere enn i vassdraget for¿vrig, og dette kan komme av en fastsatte målnivået (6.0) i hhv. 30 og 8% av tiden. Det var spe- ¿kende forekomst av ¿rekyte. Sommeren 1997 ble det meldt sielt store problemer med å overholde pH-målet på 6.0 høsten om ¿rekyte i Litleåna. Det har vært en betydelig økning i antall 2000. ¿rekyte nedenfor Mygland i 1998-2000. Tettheten ble beregnet til 162 individer pr. 100 m2 i 2000 eller om lag det samme som I f¿rste del av den kritiske smoltifiseringsperioden (15. februar i 1999. I 2000 har det også skjedd en økning i utbredelsen ned- – 31. mai) ble det målt LAl-konsentrasjoner (30-50 µg/L) som over i vassdraget og ¿rekyte ble funnet i Galdalsvatnet. ¯rekyta kan forårsake betydelige skader/moderat dødelighet på lakses- har vært i vassdraget i flere år, og individer opp til 10-12 år er molt i ferskvann og betydelig skade/betydelig d¿delighet i sj¿- aldersbestemt. Etter at kalkingen av Litleåna startet opp ser det vann dersom smolten vandrer ut like etter eksponeringen imidlertid ut til at bestanden har fått en oppblomstring og spred- (Hindar et al. 1997). Etter 1. april og i resten av smoltifise- ning nedover i vassdraget. ringsperioden var vannkvaliteten betydelig bedre. Det er imidlertid usikkert om fisken greide å restituere seg tilstrekkelig fram mot smoltutvandringen, slik at sj¿vannstolersansen ble 4.2 Vurdering av kalkingen og eventuelle akseptabel. Selv om det ble målt lave LAl-konsentrasjoner i anbefalinger om tiltak siste halvdel av smoltifiseringsperioden, kan det imidlertid ikke utelukkes at smoltens sj¿vannstoleranse kan ha vært nedsatt Resultatene fra 2000 viser at det selv med ny doserer ved pga. h¿ye LAL-verdier tidligere på vinteren (Kroglund et al. Nyland kan bli vanskelig å nå vannkvalitetsmålene for laks, så 2000). lenge pH-verdiene i nedre del av Litleåna tidvis kan synke til under 5.2. I perioder med surt vann i Litleåna vil det dessuten Fisk kunne oppstå problemer med Al-blandsoner nedstr¿ms saml¿pet Selv om laksyngel i de første årene etter kalking ble fanget på mellom de to hovedgrenene. Det b¿r derfor vurderes ytterligere 60-80 % av stasjonene, var det bare en eller to av stasjonene tiltak i Litleåna, for å få stabilisert vannkvaliteten i nedre del

9 under varierende hydrologiske forhold. Dette b¿r inkludere til- 5 Referanser tak for å bedre driftssikkerheten ved Mygland-anlegget, som stod stille under 5 av de 12 pr¿vetakingsrundene som ble Berger, H.M. 1999. ¯rekyte (Phoxinus phoxinus) i Litleåna i gjennomf¿rt i 2000. Et annet virkemiddel, som også er aktuelt Kvinavassdraget i Vest-Agder. - NINA Oppdragsmelding 580: på grunn av faren for spredning av ¿rekyte nedover i vassdraget, 1-29. er å flytte Mygland-dosereren til nedenfor Galdalsvatn. Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - syn- For å få bedre oversikt over sidebekkenes betydning for vann- punkter och rekommendationer. - Information från Sötvattens- kvaliteten i nedre del av vassdraget foreslås en enkel hydrolo- laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. gisk og vannkjemisk vurdering av disse i forhold til hovedelva. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43.

DNMI 2001. Nedb¿rh¿yder for 2000 fra meteorologisk stasjon Risnes i Fjotland, samt normalperioden 1961-1990. Det norske meteorogogiske institutt, Oslo.

Haraldstad, ¯. 1987. Vassdragsområder og kalkingsprosjekter i Vest-Agder. Ð Fylkesmannen i Vest-Agder. Milj¿vernavdelingen. Rapport 1987-3. 104 s.

Hindar, A. 1992. Kalkingsplan for Kvina-vassdraget og Litle- åna. NIVA-rapport 2775, 34 s.

Hindar, A., Kroglund, F. & Skiple, A. 1997. Forsurings- situasjonen i laksef¿rende vassdrag på Vestlandet; vurdering av behovet for tiltak. NIVA-rapport 3606, 96 s.

Kroglund, F. Berger, H.M., Lande, A., Kaste, ¯., Johansen, M.B., Håvardstun, J. 2000. Status for vann- og smoltkvalitet i Otra, Vest-Agder våren 1999. NIVA rapport nr 4158, 40 s.

Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk unders¿king av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i laksef¿rende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76.

Kviljo, T. 1997. Kartlegging av oppgangen av anadrom lakse- fisk i Trelandsfossen (025-Kvina) ved varierende vannf¿ringer. - Fylkesmannen i Vest-Agder, Milj¿vernavdelingen. Rapport nr.3-1997. 19s. + 14 vedlegg.

Larsen, B.M. 1998. Kvina. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av st¿rre prosjekter 1995. DN-notat 1998-1: 82-85.

Lien, L., Henriksen, A., Raddum, G.G. & Fjellheim, A. 1989. Tålegrenser for overflatevann - fisk og evertebrater. Forel¿pige vurderinger og videre planer. Tålegrenser for overflatevann, fagrapport nr. 3, Milj¿verndepartementet, NIVA-rapport 2373, 32 s.

Ousdal, J-O. & Haraldstad, ¯. 1986. Fiskeribiologiske under- s¿kelser på strekningen Homstølvann - Liknes i Kvina h¿sten 1985. Forslag til framtidige utsettinger. - Fylkesmannen i Vest- Agder, Milj¿vernavdelingen. Rapport 1/1986. 25 s.

Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestan- der og aktuelle mottiltak. Ð NINA Utredning 10: 1-28.

10 mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L 11 doserer oppstr. Kvina 1 doserer oppstr. Kvina 1 doserer oppstr. Kvina 18.09.001 doserer oppstr. Kvina 16.10.001 doserer oppstr. Kvina 13.11.001 doserer oppstr. Kvina 5,18 Mid doserer Max oppstr. Kvina 4,783 Min 0,63 4,723 NTrælandsfoss nedst. Kvina 0,443Trælandsfoss nedst. Kvina 17.01.00 0,333 4,89 5,18Trælandsfoss nedst. Kvina 15.03.00 03Trælandsfoss nedst. Kvina 4,72 03.04.00 0 0,473 0,63Trælandsfoss nedst. Kvina 5,52 17.04.00 162 03 0,33Trælandsfoss nedst. Kvina 5,41 02.05.00 1803 3 117 1,66Trælandsfoss nedst. Kvina 6,02 15.05.00 1273 0 144 1,44Trælandsfoss nedst. Kvina 0 6,11 05.06.003 45 1,81Trælandsfoss nedst. Kvina 6,52 0 13.06.00 86 33 156 36 180 1,80Trælandsfoss nedst. Kvina 6,93 6 18.09.003 127 1,77 6,4Trælandsfoss nedst. Kvina 6,37 41 116 0 16.10.00 1443 19 3,28 151 7,0Trælandsfoss nedst. Kvina 6,70 13.11.003 3 Mid 25 86 2,00 141 1,74 41Trælandsfoss nedst. Kvina 6,30 4,3 453 112 Max 49 94 2,33 2,05Trælandsfoss nedst. Kvina 6,06 118 114 0,18 Min 36 92 1,71 3Trælandsfoss Kvina nedst. 6,40 5,9 103 2,144b 7,0 0,17 N 57 48 1,65 48 112 1,634b 65 Kloster 6,21 49 69 1,91 0,17 4,3 1,98 3 1,61 94b 2,14 115 6,93 Kloster 28 48 2,3 0,14 24b 56 1,94 Kloster 1,55 5,41 19 0,17 85 1,74 2,5 0,17 0,18 112 34b 3,28 135 2,7 Kloster 30 2,3 0 0,114b 1,44 167 1,60 0,17 3,3 Kloster 9 2,2 83 11 1,63 127 3 374b 118 Kloster 1,6 118 3 2,8 163 0,14 2,9 1,554b 0,17 Kloster 1,5 17.01.00 2,2 2 111 114 11 8 4,7 Kloster 0 167 15.03.00 0,11 2,4 1,2 2,8 4 50 100 03.04.00 3 3,9 7 163 91 6,8 5,57 2,2 48 17.04.00 1,4 11 1,6 7,4 14 75 5,64 02.05.00 275 57 3 4,7 1,64 1,2 6,02 48 15.05.00 335 11 72 1,69 6,12 05.06.00 3,9 91 235 7,4 1,82 6 6,57 13.06.00 3 0 11 50 1,78 5 6,93 5 282 335 1,99 6,45 6 11 5 2,2 19 3 16 3,11 147 6,67 235 11 23 2,02 132 5 6 110 11 49 77 2,17 -9 3 102 100 104 5 99 70 44 74 7 19 106 32 3 56 57 11 101 -9 70 2,2 -2 50 2,3 76 3 98 2,4 4,38 4 2,8 4,34 6 72 3,88 0,58 3 0,58 3,0 3,64 3 2,3 4 0,53 4,07 4,1 4,40 0,44 2,42 3,20 3,94 0,34 3,6 3 0,37 3,51 3,03 0,24 0,30 0,36 9,2 3,43 0,33 9,2 0,35 2,04 3 2,25 7,9 2,5 0,39 6,9 2,94 0,20 2,3 0,27 2,3 3,10 0,24 255 3,2 2,2 235 3,8 0,30 190 4,9 1,6 180 380 1,9 5,7 340 2,0 310 190 300 2,3 165 4 111 4 390 4 101 295 -15 4 275 9 31 7 265 33 5 5 76 126 5 76 67 Forkortelser: CaALK-ERAl AlkalitetILAl Kalsium aluminium Reaktivt Nr. Stasjon aluminium Ikke-labilt Kond Mg Konduktivitet TOC LAl Dato Magnesium karbon organisk Totalt aluminium Labilt pH K Cl Ca Na SO4 Kalium ALK-E Klorid Sulfat RAl Natrium ILAl TOT-N LAl TOT-P TOC NO3-N nitrogen Total ANC Kond fosfor Total Nitrat Mg Syren¿ytraliserende kapasitet Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC Vedlegg A.Vedlegg Primærdata - vannkjemi

11 mg/L µekv/L µg/L µg/L µg/L mg/L mS/m mg/L mg/L mg/L mg/L mg/L µg/L µg/L µg/L µekv/L 4b4b Kloster4b Kloster4b Kloster4b Kloster4b Kloster4b Kloster Kloster 18.09.005 16.10.005 doserer oppstr. Litleåna 13.11.00 6,435 doserer Mid oppstr. Litleåna 6,085 doserer Max oppstr. Litleåna 1,85 17.01.00 5,975 doserer Min oppstr. Litleåna 1,76 15.03.005 doserer N oppstr. Litleåna 1,56 03.04.00 6,225 4,57 doserer oppstr. Litleåna 33 17.04.00 6,935 4,59 doserer oppstr. Litleåna 19 1,94 02.05.00 0,51 5,575 4,64 107 doserer oppstr. Litleåna 11 3,11 15.05.00 0,485 4,74 148 doserer oppstr. Litleåna 1,56 05.06.00 0,395 11 5,06 94 129 33 doserer oppstr. Litleåna 13.06.00 143 0,35 05 102 5,09 doserer oppstr. Litleåna 18.09.00 119 0,22 13 05 4,86 108 11 doserer oppstr. Litleåna 183 148 5 16.10.00 0,33 5 05 4,96 doserer oppstr. Litleåna 10 173 13.11.00 0,30 05 6,1 93 4,88 Mid 143 doserer oppstr. Litleåna 57 164 56 0,43 0 7,0 11 4,70 Max doserer oppstr. Litleåna 76 153 4,4 14 0,40 2,89 08 126 4,65 70 Min 76 50 0,30 2,74 0 918 11 N 97 før Kvina Litleåna 0,33 91 3,15 4,79 0,26 3,7 0 868 2,1 7,0 88 før Kvina Litleåna 0,32 5,09 -2 137 65 0 118 0,38 2,90 62 0,36 2,3 før Kvina Litleåna 4,57 140 3,37 46 08 4,24 4,38 2,78 0,51 2,7 før Kvina Litleåna 91 179 26 2,2 11 0,24 3,19 08 17.01.00 101 3,84 0,40 0,22 3,0 før Kvina Litleåna 0,42 176 40 0,58 11 0,318 15.03.00 127 3,36 46 før Kvina Litleåna 0,25 0 4,7 2,42 121 2,8 0,418 39 11 03.04.00 3,19 147 3,35 2,86 4,40 5,44 0 før Kvina Litleåna 4,1 2,6 0,348 52 11 17.04.00 0,24 146 6,1 5,91 2,1 4,4 før Kvina Litleåna 0 97 3,39 1,56 0,29 0,14 0,258 0,37 29 02.05.00 183 4,9 1,53 11 6,02 2,0 før Kvina Litleåna 3,04 1,60 2,048 15.05.00 1,8 89 6,3 1,84 0,18 0,12 2,02 24 6,07 før Kvina Litleåna 6,0 86 2,49 7,4 147 9,2 11 948 2,09 05.06.00 6,6 1,84 0,19 0,14 6,57 før Kvina Litleåna 0,20 11 139 57 0,18 1,258 6,8 1,91 13.06.00 126 1,78 0,18 3 2,1 109 6,75 46 4,0 før Kvina Litleåna 1,9 2,5 0,21 11 14 1,448 5,7 2,11 18.09.00 2,16 3,2 330 6,53 før Kvina Litleåna 0,09 0,17 1,77 11 1,9 168 137 4,4 3,8 405 16.10.00 2,63 24 6,6 1,79 2,38 6,59 før Kvina Litleåna 161 0,18 0,16 126 290 11 160 255 1,7 22 1,6 13.11.00 2,11 0,10 2,0 1,72 6,43 før Kvina Litleåna 103 Mid 11 1,6 77 2,54 0,17 0,18 53 7 175 4,24 2,06 111 2,3 1,64 2,1 6,01 11 108 Max 8 0,10 325 76 2,8 160 280 0,9 1,91 405 5,17 8 0,23 98 1,77 94 11 3,1 60 Min 0,42 0,14 49 81 15 175 1,2 1,63 1,56 69 295 87 2,6 N 11 1,3 47 53 76 6,14 1,29 2,15 0,08 127 3,39 275 1,5 2,3 5 11 6 2,2 37 0,12 80 3 36 8 79 265 6,75 2,3 21 310 1,3 82 0,14 50 1,89 14 68 3,2 0,19 5,17 11 2 54 1,25 1,4 2,3 290 2,63 77 94 1 126 -50 53 62 3 11 0 2,5 3,9 135 4 7,4 1,2 66 1,29 3 32 265 0,08 2 11 11 -34 30 250 87 144 2 3,1 68 130 -23 1,4 285 4 76 1,9 2,0 -15 11 2 2,4 -19 103 81 11 265 106 11 6 7 0 3,6 144 5 320 3 107 0,9 175 -7 3,5 5 88 38 11 11 245 130 53 5,7 5 11 -1 6,6 -1 280 14 5 320 32 11 4,1 60 -2 11 50 11 4 9 3,5 11 245 6,6 4 4 6 1 11 -14 -13 11 11 2,2 2 9 11 -50 11 11 11 Nr. Nr. Stasjon Dato pH Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N TOT-P ANC

12 Vedlegg B. Primærdata - fisk

B.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ¿rret i Kvina 28.-29.8.00.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks ¯rret Laks ¯rret Andre St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ arter

1 175 8 43 0 1 4,6 27,3 0 0,6 Ål 2 146 23 1 5 0 20,8 0,7 3,4 0 Ål 3 144 0 1 6 9 0 0,8 4,2 7,1 Ål, bekker¿ye 4 208 43 0 40 0 22,7 0 20,4 0 Ål 5 158 35 3 8 4 30,1 1,9 6,1 2,8 Ål 6 161 14 40 10 8 8,7 26,7 6,2 5,0 Ål 7 180 46 21 24 12 30,2 12,3 14,9 6,8 Ål 8 150 29 1 11 0 20,5 0,7 10,2 0 Trepigget stingsild, ål 9 150 80 10 20 2 60,5 6,7 15,0 1,3 Trepigget stingsild, ål, skrubbe, ni¿ye 10 150 50 3 21 0 35,9 2,0 14,3 0 Trepigget stingsild, ål, skrubbe

1-10 1622 328 123 145 36 22,6±1,4 8,0±0,5 9,5±0,6 2,4±0,3 Gj.sn. 23,4±17,5 7,9±10,7 9,5±6,5 2,4±2,9

21 130 - - 12 1 - - 13,5 0,8 Bekker¿ye, ¿rekyte 22 110 - - 34 17 - - 33,7 15,5 Bekker¿ye 23 150 - - 32 24 - - 22,3 17,1 Bekker¿ye 24 174 - - 37 9 - - 22,2 5,2 Ål

21-24 564 - - 115 48 - - 21,9±1,6 8,5±0,2 Gj.sn. 22,9±8,3 9,7±7,9

25 180 - - 24 2 - - 16,0 1,3 26 140 - - 28 2 - - 21,4 1,4 Bekker¿ye 27 160 - - 32 10 - - 24,0 6,3 28 120 - - 13 8 - - 14,2 6,9 29 120 - - 25 5 - - 21,7 4,9 Bekker¿ye

25-29 720 - - 122 27 - - 19,0±2,1 3,8±0,3 Gj.sn. 19,5±4,2 4,2±2,7

13 B.2. Utbredelse og tetthet av laks og ¿rret i Kvina - laksef¿rende del - 1995-2000. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 20.8. 4.8. og 24.-26.8.10.-11.8. 28.-29.8.

Ant. stasjoner 10 10 10 10 10 10 Areal, m2 2194 1792 1754 1740 1605 1622

LAKS 0+ Utbredelse 80 70 60 70 90 90 Tetthet 1 8,2(2,2) 2,6(0,5) 5,0(0,6) 4,6(0,8) 30,0(1,5) 22,6(1,4) Tetthet 2 8,2(13,0) 2,5(2,7) 6,1(11,6) 3,9(5,2) 34,9(27,0) 23,4(17,5) Median 5,0 2,2 1,3 2,0 32,1 21,8 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 43,4 8,3 35,1 14,3 95,2 60,5

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 50 70 30 50 90 Tetthet 1 0 1,2(0,3) 5,7(0,8) 1,9(0,3) 3,2(0,1) 8,0(0,5) Tetthet 2 0 1,7(2,7) 5,3(10,4) 1,7(2,7) 3,2(5,2) 7,9(10,7) Median 0 0,4 2,0 0 0,4 2,0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 0 8,6 34,3 7,4 16,5 27,3

¯RRET 0+ Utbredelse 100 90 100 100 100 90 Tetthet 1 27,8(1,7) 17,9(1,1) 21,0(3,0) 13,7(1,1) 20,3(1,8) 9,5(0,6) Tetthet 2 29,8(27,5) 13,9(16,5) 21,6(24,7) 14,5(14,9) 20,3(13,7) 9,5(6,5) Median 20,6 7,0 8,5 8,7 18,0 8,2 Min. tetthet 7,9 0 1,1 0,6 1,4 0 Max. tetthet 95,7 51,6 68,8 54,8 45,8 20,4

¯RRET ≥1+ Utbredelse 40 70 70 60 60 60 Tetthet 1 1,5(0,2) 4,6(1,9) 3,5(2,4) 2,2(0,3) 2,8(0,5) 2,4(0,3) Tetthet 2 1,2(2,8) 4,8(5,3) 2,8(4,1) 2,4(3,2) 3,1(4,2) 2,4(2,9) Median 0 3,2 1,6 2,2 1,2 1,0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 Max. tetthet 8,9 13,7 13,3 11,1 14,0 7,1

14 B.3. Utbredelse og tetthet av ¿rret i Kvina ovenfor laksef¿rende del (¯vre Kvinlog-Rafoss) 1995-2000. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 7.-8.8. 24.-26.8. 10.-11.8. 28.8.-29.8. Ant. stasjoner 5 5 5 5 5 5 Areal, m2 1070 1195 916 1119 664 720

¯RRET 0+ Utbredelse 20 100 100 80 100 100 Tetthet 1 7,8(6,3) 17,2(2,8) 18,6(2,9) 13,1(1,1) 24,9(3,0) 19,0(2,1) Tetthet 2 7,0(15,6) 16,6(13,9) 19,6(17,3) 12,6(11,2) 25,1(17,8) 19,5(4,2) Median 0 17,7 16,4 6,6 20,0 21,4 Min. tetthet 0 1,5 3,4 0 5,1 14,2 Max. tetthet 34,8 32,8 47,0 30,7 54,1 24,0

¯RRET ≥1+ Utbredelse 20 20 40 100 80 100 Tetthet 1 0,1(0,0) 0,2(0,0) 1,2(0,2) 6,3(1,2) 3,2(0,8) 3,8(0,3) Tetthet 2 0,1(0,2) 0,2(0,4) 1,2(1,8) 7,0(4,6) 3,9(3,5) 4,2(2,7) Median 0 0 0 8,9 3,5 4,9 Min. tetthet 0 0 0 1,0 0 1,3 Max. tetthet 0,5 0,9 4,1 12,3 9,8 6,9

B.4. Utbredelse og tetthet av ørret i Litleåna ovenfor lakseførende del (Mygland-Åmot) 1995-2000. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet1, tetthet2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet1 og tetthet2 er standardavvik angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Dato 16.-17.8. 11.-12.8. 7.-8.8. 24.-26.8. 10.-11.8. 28.-29.8. Ant. stasjoner 4 4 4 4 4 4 Areal, m2 975 1088 989 633 590 564

¯RRET 0+ Utbredelse 75 100 100 100 100 100 Tetthet 1 5,7(0,5) 5,0(1,3) 11,8(2,3) 9,8(0,8) 29,5(1,4) 21,9(1,6) Tetthet 2 6,0(8,0) 5,0(4,2) 15,4(12,5) 12,2(4,6) 32,8(14,1) 22,9(8,3) Median 3,2 4,0 12,3 14,0 40,6 22,3 Min. tetthet 0 1,5 3,9 4,7 8,5 13,5 Max. tetthet 17,7 10,6 33,0 16,1 41,6 33,7

¯RRET ≥1+ Utbredelse 50 50 100 100 100 100 Tetthet 1 0,3(0,1) 0,4(0,0) 3,7(0,6) 5,1(0,3) 10,0(0,4) 8,5(0,2) Tetthet 2 0,3(0,4) 0,4(0,4) 3,7(2,3) 5,4(2,7) 10,2(5,4) 9,7(7,9) Median 0,2 0,4 3,5 5,7 11,2 10,4 Min. tetthet 0 0 1,2 1,5 2,0 0,8 Max. tetthet 0,9 0,8 6,4 8,6 16,2 17,1

15 B.5. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av laks i ulike deler av Kvina i 1995-2000. N er antall unders¿kte individer.

Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-2 Litleåna 61±7 77 60±12 4 58±6 46 60±8 5 54±5 177 48±9 31 3-4 Rafoss-Trælandsfoss - 0 - 0 - 0 - 0 61±2 30 56±3 43 5-7 Trælandsfoss-Liknes 60±7 25 56±6 25 60±4 28 64±4 56 57±5 154 55±6 95 8-10 Liknes-munningen 53±6 28 48±6 12 49±7 4 52±4 8 52±5 76 49±6 159

1-10 Kvina 59±7 130 54±8 41 58±6 78 63±6 69 55±6 437 52±7 328

B.6. Gjennomsnittslengde med standardavvik (x±sd) for årsyngel av ¿rret i ulike deler av Kvina i 1995-2000. N er antall unders¿kte individer.

Stasjon AUG 1995 AUG 1996 AUG 1997 AUG 1998 AUG 1999 AUG 2000 x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N

1-2 Litleåna 64±9 38 72 1 50±7 14 57±6 19 47±7 24 44±6 5 3-4 Rafoss-Trælandsfoss 60±7 170 52±7 61 48±6 95 57±7 91 52±6 97 58±6 46 5-7 Trælandsfoss-Liknes 66±6 123 58±5 33 57±6 24 67±6 34 57±8 81 57±10 42 8-10 Liknes-munningen 60±6 198 54±6 195 49±7 154 53±6 68 50±7 77 49±7 52

1-10 Kvina 62±7 529 55±6 290 49±7 287 57±8 212 52±7 279 54±9 145 21-24 Mygland-Åmot 72±5 53 67±6 45 58±7 96 66±6 59 57±6 166 58±7 115 25-29 ¯vre Kvinlog-Rafoss 64±6 48 63±7 164 57±7 141 63±7 134 52±6 143 58±8 122