Kvinavassdraget Hydrologi 2000
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kvinavassdraget Hydrologi 2000 Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Meteorologisk stasjon: 42520 Risnes i Fjotland Årsnedbør 2000: 2700 mm Normalt: 1802 mm 1 Innledning % av normalen: 149 Områdebeskrivelse Homstølvatn (overført til Sira) Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Knaben Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Risnes Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) (inkludert Litleåna) Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) Lindeland Kalkingsstrategi Stakkeland Mygland Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Litleåna leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). KVINA Kalkingsplan: Hindar (1992) Biologisk mål: Å sikre god nok vannkjemi i elvene nedstrøms kalkingsanleggene til at stedegen sjøaure og stasjonær aure kan gjennomføre livssyklus. Nyland Galdalsvatnet Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning 2000: pH 6.0 etter at ny doserer ble satt i drift. Fra og med 2001: 15/2-31/3: pH 6.2, 1/4-31/5: pH 6.4, 1/6-14/2: pH 6.0. Oppstrøms Dukan Nyland: pH 5.7. Stegemoen/Rafoss Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med en kalk- Trælandsfoss doserer i Kvina ved Lindeland bru og en doserer i Litleåna ved Mygland. I tillegg kalkes enkelte innsjøer i nedbørfeltet. En Åmot ny doserer i nedre del av Kvina (Nyland) ble satt i drift i mai 2000. Liknes Kalkdoserer Kloster Kalking 2000 Doserer v/Lindeland: 2860 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 1300 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland: 1174 tonn (BioKalk – kalkslurry) 0 10 km (ca konverteringsfaktor: NK3*1.04=BioKalk) Kvinavassdraget Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i Vest-Agder Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. v/miljøvernavdelingen. 1 600 RISNES I FJOTLAND 2 Vannkjemi 500 Norm 61-90 r Forfatter: Ø. Kaste, NIVA ø 400 Medarbeidere: R. Høgberget og L.B. Skancke 300 mm nedb 200 Vannprøvene samles inn av Samuel Egenes, Kvinesdal, og ana- lyseres etter standard metoder ved NIVA. 100 0 Kvinavassdraget var svært surt før kalking, med pH-verdier i JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES området 4.5-5.2. De lave pH-verdiene, samt høye aluminiums- Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2000 ved meteorologisk stasjon Risnes i konsentrasjoner førte til at laks og sjøaure ikke kunne reprodu- Fjotland. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI sere naturlig i elva. 2001). Dosererforbruket ved Lindeland og Mygland var hhv. 2860 og Stasjonsoversikt 1300 tonn i 2000, mot 3045 og 1244 tonn i 1999 (se kapittel 1). Det ble dermed brukt mindre kalk i Litleåna i 2000, på tross av svært store nedbørmengder i forhold til normalt (Figur 1.2). I Vannkjemistasjoner Fiskestasjoner Kvina ble det i tillegg dosert 1170 tonn kalkslurry ved Nyland fra og med mai 2000. Referansestasjoner oppstrøms kalking i Kvina og Litleåna Referansestasjonen i Kvina-grenen ble gjenopprettet i septem- ber 2000, etter et opphold på drøyt to år. Begge referansesta- sjonene har svært surt vann. De så imidlertid ut som Kvina-sta- 1 sjonen hadde noe mindre surt vann (pH 4.7-5.2) høsten 2000 enn referansestasjonen i Litleåna (pH 4.7-4.9). Konsentra- 5 25 sjonene av labilt aluminium ved Kvina-stasjonen lå i området 21 36-45 µg/L på denne tiden (Figur 2.1). 26 22 Ved Litleåna-stasjonen, hvor en har komplette årsserier fra og med 1996, har årsmiddel-pH ligget stabilt på 4.87-4.93 til og 27 med 1999. I 2000 var det jevnt over noe surere, noe som gav en 28 29 middel-pH på 4.79 (Tabell 2.1). Minimums-pH har hvert år 3 23 ligget på omkring 4.5. pH-verdiene i elva hadde også i 2000 et 4 sesongmessig svingemønster, med de høyeste pH-verdiene i 3 5 6 24 sommerhalvåret. I tørre somrer som i 1997 var pH-verdiene på 7 1 8 2 stasjonen oppe i over 5.5, mens det sommeren 1999 ble målt 5.1 8 4 9 på det høyeste (mai). De laveste pH-verdiene i 2000 ble målt i 10 januar og mars (4.6). Konsentrasjonene av labilt aluminium lå i Bunndyrstasjoner området 24-126 µg/L i 2000, og det ble dermed registrert en høyere Al-topp dette året enn i 1999 (96 µg/L). ANC-verdiene i 2000 (snitt -13 µekv/L) indikerer at vannkvaliteten i ukalket del av Litleåna (og Kvina) vil være giftig både for innlandsfisk og for anadrom fisk det meste av året (Lien et al. 1989). pH-nivå- 5 ene som ble målt ved referansestasjonene i 2000 bekreftes også av data fra DNs vannkjemikontroll-prosjekt (Figur 2.3). Litleåna (kalket del) Kalkdosereren ved Mygland ligger høyt oppe i vassdraget, og 3 10 det må derfor benyttes høye kalkdoser for at vannkjemien skal 4 9 holde seg tilfredsstillende helt ned til samløpet med Kvina. På grunn av det store ukalkede feltet nedstrøms kalkdoseringsan- 8 legget, er det vanskelig å holde en stabil vannkvalitet i den nedre delen av Litleåna. Dette ble godt illustrert i 2000 (som i 1999) da pH i de manuelle prøvene fra stasjonen ved utløpet av Litleåna varierte i området 5.2-6.8. De laveste pH-verdiene ble 2 målt i forbindelse med høy vannføring i januar (pH 5.44) og 6 Figur 1.3. november (5.17). Konsentrasjonene av labilt aluminium lå i 7 Prøvetakingsstasjoner. området 1-60 µg/L, og maksimalverdiene i 1999 og 2000 var 1 (Bunndyrundersøkelse med dette betydelig høyere enn i 1998. Dersom en kun betrak- foretas hvert 2. år). ter smoltifiseringsperioden (15. februar – 31. mai) lå konsen- trasjonene av labilt aluminium i området 5-21 µg/L. Ved disse 2 vannkvalitetene vil det kunne oppstå betydelige skader på av tiden. Det var spesielt store problemer med å overholde pH- laksesmolt i ferskvann og betydelig skade / moderat dødelighet målet på 6.0 høsten 2000. Dette viser at det selv med ny dose- dersom smolten vandrer ut i sjøen like etter eksponeringen rer ved Nyland kan bli vanskelig å nå vannkvalitetsmålene for (Hindar et al. 1997). Den ustabile vannkjemien i Litleåna kan laks, så lenge pH-verdiene i nedre del av Litleåna tidvis kan også være et problem for anadrom fisk i Kvina, i og med at det synke til under 5.2. I perioder med surt vann i Litleåna vil det kan skapes soner med giftig aluminiumskjemi nedstrøms sam- dessuten kunne oppstå problemer med Al-blandsoner nedstrøms løpene mellom de to elvene. Ukentlig prøvetaking våren 2000 samløpet mellom de to hovedgrenene. I mai, juli og august lå som ble foretatt i forbindelse med DNs vannkjemikontroll-pro- pH-verdiene ved Kloster stort sett 0.2-0.5 pH-enheter over det sjekt, illustrerer at pH-verdiene lå under 6.0 fram til ca 1. april fastsatte pH-målet. Slike økte pH-verdier observeres ofte i og at det ved én anledning (29. februar) ble målt pH 5.4 (Figur vassdragene under lav vannføring om sommeren, og forholdet 2.3). har derfor trolig ikke sammenheng med overdosering fra anleggene. Kvina (kalket del) Som i Litleåna, ligger det øverste kalkdoseringsanlegget i Kvina Konsentrasjonene av labilt aluminium varierte i området 0-57 høyt oppe i vassdraget. For å sikre mer stabil vannkvalitet på og 0-70 µg/L ved hhv. Trælandsfoss og Kloster i 2000. I første den lakseførende strekningen, ble det i mai 2000 etablert et nytt del av den kritiske smoltifiseringsperioden (15. februar – 31. kalkdoseringsanlegg ved Nyland (Figur 1.1). På den anadrome mai) ble det målt LAl-konsentrasjoner helt oppe i 49 og 32 µg/L delen av Kvina, ved Trælandsfoss og ved Kloster var pH-verdi- ved hhv. Trælandsfoss og Kloster. Ved disse nivåene kan det ene i 2000 hhv. 5.4-6.9 og 5.6-6.9. pH-verdiene som ble målt i oppstå betydelige skader/moderat dødelighet på laksesmolt i januar og mars 2000 er blant de laveste som er fanget opp av ferskvann og betydelig skade/dødelighet i sjøvann dersom manuelle prøver siden overvåkingen startet i 1996. Ukentlig smolten vandrer ut like etter eksponeringen (Hindar et al. 1997). prøvetaking våren 2000 som ble foretatt i forbindelse med DNs Etter 1. april og i resten av smoltifiseringsperioden var vann- vannkjemikontroll-prosjekt, illustrerer at Kvina-grenen var kvaliteten betydelig bedre (LAl < 12 µg/L). Det er imidlertid enda surere enn Litleåna våren 2000. pH lå under 5.5 i perioden usikkert om fisken greide å restituere seg tilstrekkelig fram mot 9. februar-21. mars (minimum. 5.25), og det ble ikke registrert smoltutvandringen, slik at sjøvannstoleransen ble akseptabel. I pH-verdier over 6.0 før etter 1. april (Figur 2.3). Otra er det antatt at dårlig vannkvalitet om vinteren og tidlig i smoltifiseringsperioden var årsak til forhøyede Al-konsentra- Den kontinuerlige pH-registreringen ved Kloster viste at, foru- sjoner samt histologiske forandringer i gjellevev på laksesmolt ten forsuringsepisodene i januar og mars, ble det også registrert fanget rett før utvandringen våren 1999 (Kroglund et al. 2000). pH-verdier ned mot 5.5 under flommen i slutten av oktober (Figur 2.2). I perioden før anlegget ved Nyland ble anlagt (ca. 1. mai) lå pH ved Kloster mer enn 0.1 og 0.3 enheter under det fastsatte målnivået (5.5) i hhv. 8 og 2% av tiden. Etter at Nyland-anlegget var på plass, lå pH ved Kloster mer enn 0.1 og 0.3 enheter under det fastsatte målnivået (6.0) i hhv.