Vr* DISCLAIMER Portions of this document may be illegible in electronic image products. Images are produced from the best available original document Utfordringer og krav til milj 00 ver vakning spesielt folsomme vannkvabteten I dag er de viktigste kunnskaps- setter. Kunne noen ha planlagt dette hullene knyttet til klororganiske arbeidet i 1965? Neppe. Den viten- staffer generelt i ferskvannsfisk og skapelige bruken av dataene bar til referanseverdier for blant annet utviklet seg skrittvis. non-orto PLB og Toxaphene i marin Overvakingsprogrammet bar i fisk og skalldyr. Det mangier ogsa et perioder gitt rom for spesialunder- overvakingsprogram for det meget sokelser. Dette og nye forsknings- giftige antibegroingsstoffet TBT (se resultater bar gitt ny kunnskapog egen artikkel). Alt det her nevnte er lagt grunnlag for en lopende rasjon- viktige elementer for a kunne alisering. Vi bar kunnet redusere komplettere og oppdatere SFTs antallet stasjoner i nedborfeltene klassifiseringssystem for miljokva- fordi forutsetningene og vare litet. I tillegg kommer effektsiden, virksomheter er endret. Et godt og som for miljogifters del bare er i sin bredt anlagt program vil alltid ha begynnelse. Fungerende direktor denne mubgheten i seg. Starter man I overvakningen onsker vi a Merete Johannessen imidlertid for knapt, vil dataene vi pavise endringer i konsentrasjoner Foto: Anne E. Tveit Winterthun produserer bli for begrenset i for ­ over lenger tid og sammenliknbar- hold til sporsmalene som stilles. het mellom observasjoner pa ulike Nasjonalt overvakingsprogram Hvor kommer vi da? steder. Da blir det viktig a unnga fyller flere hensikter. Vi vil vite En av dagens store sporsmal er andre forstyrrelser som endring av hvordan miljoforholdene er, vi vil knyttet til miljogifter. Som for sur metoder eller skifte av laboratories vite hvordan de bor vaere, og vi vil nedbor bar vi langtransport av disse Fra erfaringene med overvakning av vite om hvilke endringer som skjer. forurensningene. I tillegg bar vi sur nedbor vet vi at a skifte labora- Er dagens miljoovervaking i stand mange og til dels diffuse kilder torium fra ett ar til et annet er mulig til a svare pa disse sporsmalene? Er nasjonalt. Hva er tilstanden og hvis vi forutsetter at laboratoriene den bred nok og grundig nok i hvordan utvikler den seg? Vil vi holder like god kvabtet. Med forhold til morgendagens krav? kunne svare pa det i framtiden? Vi parallelle analyser ved bade det 11965 startet Einar Snekvik ved bar enkeltundersokelser av gamle og det nye laboratoriet over Direktoratet for naturforvaltning industripavirkede fjordomrader, lenger tid far vi grunnlag for de systematiske vannkjemiske malinger men helhetsbildet bar mange hull. nodvendige justeringer i talking av i en rekke elver pa Sorlandet. Han Vi trenger et nasjonalt bilde, det skal hopp i analyseniva. Det sier seg selv visste vel knapt at ban dermed la vise summen av de lokale tilstand- at det skal svaert tungtveiende grunnstenen for overvaking av ene. For a bote noe pa de presser- grunner til a eventuelt ta en silk effekter av sur nedbor. 11972-80 ble ende manglene, bar NIVA gjennom belastning som skifte av labor- elveovervakingen fort videre i basisbevilgningen finansiert ana­ atorium inneb%rer. SNSF-prosjektet (sur nedbors lyser av miljogifter i lite pavirkede Er overvaking av miljogifter i virkninger pa skog og fisk) og omrader. Det skal dokumentere hva dag pa det stadium der overvak ­ analyseprogrammet ble utvidet. et nasjonalt bakgrunnsniva kan ningen av sur nedbor var for tjue- Dette la grunnlaget for a lage model ­ tenkes a vaere. Det er nodvendig i tretti ar siden? Vi vet neppe nok til a ler, vise trender, og for a foreta forhold til de enkelte undersokel- lage et helstopt og rasjonelt over­ vurderinger av forholdet mellom sene som gjores. Likevel blir de bare vakingsprogram for miljogifter. dose og respons. Etter 1980 ble en drape i havet. Veien ma i noen grad bli til mens vi overvakingen etter hvert overtatt av Vi bar en utfordring i a skaffe oss gar. Med bakgrunn i kunnskap fra SFT og deres Statlig program for bedre kunnskap om naturtilstanden forskning og frittstaende under- forurensningsovervaking. Norge bar pa nasjonal basis og a utvikle et sokelser ma vi gradvis utvikle et na enestaende dataserier som blant nasjonalt program for miljogifter. overvakningsprogram med konsis- annet bar gift oss mulighet for a ha Det skal gi grunnlag for a vurdere tente dataserier som vil kunne en padriverrolle i det intemasjonale utviklingen framover. Det siste er fortelle oss noe om utviklingen en arbeidet med a definere talegrenser neppe mulig uten a arbeide system­ gang i framtiden. Kvabtet og for sur nedbor. Det bar gjort det atise med kartlegging, noe som i sin kontinuitet i dataseriene er en mulig a kunne forklare hvilke klare tur vil gi en bedre og mer rasjonell forutsetning for a lykkes i forhold til krav til reduserte utslipp den overvaking av miljogiftene. morgendagens krav til kunnskap. 1 Styrets beretning grammene og forskerstattedelen av basisbevilgningen. En styrket finan­ siering forutsetter en stringent bruk av basisbevilgning i trad med virksomhetsplanens anbefalinger. Spesielt vil det felles instituttpro- gram som er i utvikling mellom NINA og NIVA apne spennende muligheter for tverrfaglig virksom ­ het med menneskeskapte pavirknin- ger og biologisk mangfold i sentrum. Spennende forskningsprosj ekter Arsberetningen gir artikler og presentasjoner fra en allsidig pros- jektvirksombet. Styret vil peke pa noen enkeltsaker som er spesielt viktige som innfallsport til nye forskningsfelt og apner for nye allianser: • NTVA bar vaert sekretaer for et ekspertutvalg som bar vurdert eutrofisituasjonen i ytre Oslo- fjord. De eutrofimodellene som NIVA bar utviklet ble benyttet og NTVAs styreformann Bj0m Strandli takker for seg etter endt periode i febraar gav verdifulle innspill til arbeidet 1996. Ny styreformann er advokat Ragnar Vik (bildet). Han er partner i advokat- • Blandsoner i brakkvann og firmaet Smith Grette Wille DA i Oslo., leder i Statens naturforvaltningsrad og betydningen av ustabile kjemiske tidligere leder i Norges Naturvemforbund forhold, som kan oppstA n&r forskjeHige vannmasser blandes, er nye problemstillinger som 1995 de viktigste malene nadd gram i 1994 gav i 1995 en uttelling pa instituttet bar grepet tak i med linje med det som var tilslags- finansiering fra omr&det bio- NIVA gikk inn i 1995 med ruakteme prosenten generelt i EU og pa hayde produksjon og foredling mal. Det viste seg tidlig nodvendig a med det andre norske institusjoner jnstere budsjettmalet ned til 2.0 mill bar oppnadd. Innen enkelte fagom- • NTVA bar kommet inn i det nye kr for 1995. Dette ble nesten nadd rader er skuffelse fordi vi ikke drikkevannsprogrammet med selv med for lav oppdragsinntjening oppnadde finansiering tross rosende oppgaver knyttet til naturlig i ferste tertial. Nar overskuddet ble faglige evalueringer. organisk materiale i drikkevann pa 1.46 mill, kroner skyldtes dette og ledningsnett problemer solid innsats i lopet av hasten, Bedrede rammebetingelser for • European Environmental Agency kostnadsbesparende tiltak og stram NIVA bar etablert European Topic akonomistyring. Center (ETC) pa fern fagomr&der. De faglige resultatene var ogsa Arbeidet med a bedre instituttets Disse vil vaere faglige rammebetingelser bar gitt resultater. gode med akt antall publikasjoner, stottespillere for byraet. NIVA er deltagelse i mater og konferanser og For 1995 oppnadde NIVA relativt med i to slike senter, ETC-Fresh ­ Here dr.gradsstudenter i tilknyttet sett en svak forbedring. Basisbevilg- water og ETC-Marin instituttets virksomhet. ningen for 1996 er aket med Resultatet av den omfattende naermere 10 % i forhold til aret far. • 1995 markerte et mulig gjennom- satsingen mot EUs fjerde rammepro- Dette gir en styrking av instituttpro- brudd for fagomradet algekultur- 2 brudd for fagomradet algekultur- kunder, som kan vaere en stabiliser- og kontormangelen ble akutt og en teknologi (industriell utnyttelse ende faktor i et stadig mer om- daglig hemsko i utviklingen av av mikroalger) ved NIVA. Flere skiftelig marked. instituttet. Forarbeider for brakker i prosjekter med industridel- tilknytning til hovedhuset er i gang, tagelse ble gjennomfort og en og 24 kontorer vil komme pa plass i 0ket intemasjonalisering videreforing er planlagt 1. mai 1996. Dette er dog bare en krever strategiske allianser midlertidig losning. Sporsmalet om • 0strogenlignende stoffer er For NIVA er det viktig a folge forsvarlige losninger pa NIVAs p&vist i norske kystfarvann. norske myndigheter i en oket navaerende og framtidige rombehov NIVA bar gjennomfort under- intemasjonalisering av miljoarbeid. vil bli viktig a fa besvart i 1996. sokelser av slike stoffer, bade i Den styrkede kontakt med NORAD I tillegg er vedlikeholdskost- \ V sedimenter og fisk. Det er gjort fa bar resultert i at NIVA er inne i en nadene pa eksisterende bygg undersokelser i det marine handful! prosjekter i Kina og i okende og behovet for mer gjen- miljoet og arbeidet er et ny- Midtosten. Dessuten bar vi kon- nomgripende, forsterket vedlike- brottsarbeid trakt med Verdensbanken om hold patagelig. Dette gjelder spesielt oppdrag i Afrika. For JSHVA er det inneklima, heiser og vinduer. viktig a ha noen slike intemasjonale NIVAs strategiprosess og oppdrag for a vise at vi holder de virlcsomhetsplan Miljo kvalitetskrav som de intemasjonale NIVA bar i 1995 gjennomfort en organene setter. NIVA gjennomforte en undersokelse strategiprosess basert pa intervju Oppdragene pa den intemasjon ­ av det