DOCSLIB.ORG

Prop. 1 S (2018–2019)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Bestilling av publikasjoner 1 S (2018–2019) Prop. Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige på Prop. 1 S www.regjeringen.no (2018 – 2019) Trykk: 07 Media – 10/2018 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige samferdselsdepartement KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M 0 FOR BUDSJETTÅRET 2019 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041 Utgiftskapitler: 1300–1380 Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5619, 5622 og 5624 2 Prop. 1 S 2018–2019 Samferdselsdepartementet Prop. 1 S (2018–2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2019 Utgiftskapitler: 1300–1380 Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5619, 5622, og 5624 2 Prop. 1 S 2018–2019 Samferdselsdepartementet Innhold Del I Innleiing og oversikt .................. 9 Programkategori 21.30 Veiformål ................... 54 Kap. 1320 Statens vegvesen ............................ 71 1 Mål og hovudprioriteringar ...... 11 Kap. 4320 Statens vegvesen ............................ 88 1.1 Regjeringa sine mål med Kap. 1321 Nye Veier AS .................................. 89 samferdselspolitikken .................... 11 Kap. 1323 Vegtilsynet ...................................... 95 1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS .......... 95 for 2019 ............................................ 13 Kap. 5624 Renter av Svinesunds- forbindelsen AS .............................. 96 2 Omstille norsk økonomi for Nærmere om investeringsprogrammet ......... 107 å skape vekst, nye arbeids- plassar og sikre fleire bein Programkategori 21.40 Særskilte å stå på .......................................... 17 transporttiltak ................................................... 146 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ................ 147 3 Oppmodingsvedtak .................... 18 Kap. 4330 Særskilte transporttiltak ................ 154 3.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak 18 Kap. 4331 Infrastrukturfond ........................... 154 3.2 Stortingssesjonen 2017–2018 ....... 19 3.3 Stortingssesjonen 2016–2017 ....... 23 Programkategori 21.50 Jernbaneformål ......... 155 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet ..................... 166 4 Oversikt over budsjettforslaget Kap. 4352 Jernbanedirektoratet ..................... 180 mv. .................................................. 26 Kap. 1353 NSB AS ........................................... 181 4.1 Utgifter og inntekter fordelt på Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn ................... 181 kapittel ............................................. 26 Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn ................... 183 4.2 Bruk av stikkordet Kap. 1357 Mantena AS .................................... 183 «kan overførast» ............................. 29 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS ............................. 184 4.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2018 ...................... 30 Programkategori 21.60 Kystforvaltning .......... 185 Kap. 1360 Kystverket ....................................... 195 Del II Nærmere omtale av Kap. 4360 Kystverket ....................................... 198 bevilgningsforslagene ................. 31 Kap. 1361 Samfunnet Jan Mayen ................... 198 Kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen ................... 199 5 Nærmere om budsjettforslaget 33 Kap. 1362 Senter for oljevern og marint miljø 199 Programområde 21 Innenlands Programområde 22 Post og tele- transport .......................................................... 33 kommunikasjoner ........................................ 200 Programkategori 21.10 Administrasjon m.m. 33 Programkategori 22.10 Post og tele- Kap. 1300 Samferdselsdepartementet ............ 34 kommunikasjoner ............................................. 200 Kap. 4300 Samferdselsdepartementet ............ 37 Kap. 1370 Posttjenester ................................... 209 Kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdsels- Kap. 1380 Nasjonal kommunikasjons- departementet ................................. 37 myndighet ...................................... 210 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv. ........... 38 Kap. 4380 Nasjonal kommunikasjons- myndighet ...................................... 212 Programkategori 21.20 Luftfartsformål .......... 42 Kap. 1310 Flytransport ..................................... 50 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser .... 51 til kommunesektoren mv. ................................. 220 Kap. 1313 Luftfartstilsynet ............................... 51 Kap. 4313 Luftfartstilsynet ............................... 52 Del III Omtale av viktige Kap. 1314 Statens havarikommisjon for oppfølgingsområde ..................... 227 transport .......................................... 52 Kap. 4312 Avinor AS ......................................... 52 6 Oppfølging av Nasjonal Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS ............. 53 transportplan 2018–2029 ...... 229 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS .......................... 53 6.1 Oppfølging av økonomisk ramme 7.2.1 Utviklinga i kollektivtransporten ... 248 for perioden 2018–2023 ................. 229 7.2.2 Verkemiddel ................................... 249 6.2 Oppfølging av hovudmåla .............. 230 7.2.3 Løyvingar til kollektivtransporten 250 6.2.1 Betre framkome for personar og 7.2.4 Ny handlingsplan for kollektiv- gods i heile landet .......................... 230 transport ......................................... 250 6.2.2 Redusere transportulykker i tråd 7.3 Nordområda ................................... 251 med nullvisjonen ............................ 234 7.4 Forenklingsarbeid, modernisering 6.2.3 Redusere klimagassutsleppa i tråd og betre gjennomføringskraft ...... 253 med ei omstilling mot eit låg- 7.4.1 Program for effektivisering av utsleppsamfunn og redusere andre Statens vegvesen ........................... 253 negative miljøkonsekvensar .......... 237 7.4.2 Jernbanereforma og gevinstar ...... 254 7.4.3 Andre effektiviseringstiltak .......... 254 7 Omtale av særlege tema ............ 245 7.5 Likestilling i transportsektoren .... 255 7.1 Samfunnstryggleik ......................... 245 7.6 Tilsettingsvilkåra for leiarar 7.1.1 Klimatilpassing ............................... 246 i heileigde statlege verksemder ... 264 7.1.2 IKT-tryggleik .................................. 246 7.1.3 Sikring av kritiske objekt og Forslag .............................................................. 267 funksjonar ....................................... 247 7.1.4 Totalforsvaret .................................. 247 Vedlegg 1 7.1.5 Andre saker ..................................... 248 Fullmakter ........................................................ 277 7.2 Kollektivtransport .......................... 248 Tabelloversikt Tabell 1.1 Oppfølging av Nasjonal Tabell 5.9 Kjøp av eksterne tjenester transportplan 2018–2029 i første i Statens vegvesen ...................... 102 seksårsperiode ............................ 11 Tabell 5.10 Post 30 Riksveiinvesteringer – Tabell 3.1 Oversikt over oppmodingsvedtak, forslag 2019 ................................. 108 ordna etter sesjon og nummer .. 18 Tabell 5.11 Post 31 Skredsikring riksveier – Tabell 5.1 Bruk av piggdekk i enkelte byer 64 forslag 2019 ................................. 109 Tabell 5.2 Oppfølging av Nasjonal Tabell 5.12 Post 36 E16 over Filefjell – transportplan 2018–2029 i første forslag 2019 ................................. 109 seksårsperiode – Veiformål ....... 69 Tabell 5.13 Bindinger knyttet til riksvei- Tabell 5.3 Forventede virkninger av prosjekter som har vært til KS2 110 budsjettforslaget for 2019 på Tabell 5.14 Bruk av midler i 2017 ................. 134 indikatorer for infrastruktur- Tabell 5.15 Foreløpig forslag til fordeling av standard på riksveinettet ............ 70 midler i 2019 ............................... 137 Tabell 5.4 Overgang fra gammel til ny Tabell 5.16 Bruk av midler i 2017 ................. 139 poststruktur på kap. 1320 Tabell 5.17 Foreløpig forslag til fordeling av Statens vegvesen ......................... 72 midler i 2019 ................................ 139 Tabell 5.5 Statlige bindinger til vedtatte Tabell 5.18 Bruk av midler i 2017 ................. 141 prosjekter og prosjekter som Tabell 5.19 Foreløpig forslag til fordeling av foreslås vedtatt i 2019 ................. 73 midler i 2019 ................................ 142 Tabell 5.6 Oppfølging av Nasjonal Tabell 5.20 Bruk av midler i 2017 ................. 144 transportplan 2018–2029 i første Tabell 5.21 Foreløpig forslag til fordeling av seksårsperiode – post 30 ............ 79 midler i 2019 ................................ 145 Tabell 5.7 Bompenger stilt til disposisjon Tabell 5.22 Oppfølging av Nasjonal for investeringer og totalt inn- transportplan 2018–2029 i første betalte bompenger ...................... 84 seksårsperiode – Særskilte Tabell 5.8 Fylkesfordeling av rente- transporttiltak ............................. 147 kompensasjon .............................. 85 Tabell 5.23 Persontrafikk med tog på ulike Tabell 7.2 Deltidstilsette, mellombels togtyper 2017 ............................... 158 tilsette, overtid, foreldre- Tabell 5.24 Mål og resultater 2017 ................ 160 permisjon – prosentdel kvinner 256 Tabell 5.25 Jernbanedirektoratet – mål Tabell 7.3 Legemeldt sjukefråvær i prosent 256 2019–2023 .................................... 165 Tabell
Recommended publications
  • Saprolegnia Species in Norwegian Salmon Hatcheries: Field Survey Identifies S

    Saprolegnia Species in Norwegian Salmon Hatcheries: Field Survey Identifies S

    Vol. 114: 189–198, 2015 DISEASES OF AQUATIC ORGANISMS Published June 3 doi: 10.3354/dao02863 Dis Aquat Org OPENPEN ACCESSCCESS Saprolegnia species in Norwegian salmon hatcheries: field survey identifies S. diclina sub-clade IIIB as the dominating taxon E. Thoen1, T. Vrålstad1, E. Rolén1, R. Kristensen1, Ø. Evensen2, I. Skaar1,* 1Norwegian Veterinary Institute, PO Box 750 Sentrum, 0106 Oslo, Norway 2Norwegian University of Life Sciences, PO Box 8146 Dep., 0033 Oslo, Norway ABSTRACT: Saprolegnia isolates within the recognized clades encompassing the taxa S. parasit- ica and S. diclina act as opportunist and aggressive pathogens to both fish and their eggs. They are responsible for significant economic losses in aquaculture, particularly in salmonid hatcheries. However, the identity, distribution and pathogenic significance of involved species often remain unexplored. In this study, 89 Saprolegnia isolates were recovered from water, eggs and salmon tis- sue samples that originated from salmon (Salmo salar) hatcheries along the coast of Norway. The cultures were characterized morphologically and molecularly in order to provide an overview of the species composition of Saprolegnia spp. present in Norwegian salmon hatcheries. We demon- strate that S. diclina clearly dominated and contributed to 79% of the recovered isolates. Parsi- mony analyses of the nuclear ribosomal internal transcribed spacer (ITS) region split these isolates into 2 strongly supported sub-clades, S. diclina sub-clade IIIA and IIIB, where sub-clade IIIB accounted for 66% of all isolates. A minor portion of the isolates constituted other taxa that were either conspecific or showed strong affinity to S. parasitica, S. ferax, S. hypogyna and Scoliolegnia asterophora.
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015

    Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015

    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
  • Store Innsjøer I Norge: Kan Eksisterende Data Brukes Til Klassifisering Av Økologisk Ogkjemisk Tilstand I Hht

    Store Innsjøer I Norge: Kan Eksisterende Data Brukes Til Klassifisering Av Økologisk Ogkjemisk Tilstand I Hht

    RAPPORT L.NR. 6505-2013 Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til klassifisering av økologisk ogkjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7034 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Store innsjøer i Norge: Kan eksisterende data brukes til 6605-2013 13.12.2013 klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand i hht. vannforskriften? Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 12402 47 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Vannressurs- Fri Jonas Persson, Anne Lyche Solheim, NIVA forvaltning Ann Kristin Schartau, Odd Terje Sandlund, Bjørn Walseng NINA Geografisk område Trykket Norge NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Miljødirektoratet Steinar Sandøy Sammendrag Målet med dette prosjektet var å lage en oversikt over metadata som finnes for de store innsjøene i Norge og vurdere om dataene er tilstrekkelig til å kunne klassifisere økologisk og kjemisk tilstand. Metadata for vannkjemi, biologiske kvalitetselementer og miljøgifter for 33 av de største innsjøene i Norge viser at ingen store innsjøer tilfredsstiller kravet til nyere overvåkingsdata for alle kvalitetselementer, og en fullstendig klassifisering av dagens økologiske tilstand vil derfor ikke kunne gjennomføres uten nye undersøkelser.
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen

    Jordarter V E U N O T N a Leirpollen

    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
  • Fiskeundersøkelser I Tovdal. Del Iv. En Vurdering Av Den Lakseførende Del Av Tovdalselva

    Fiskeundersøkelser I Tovdal. Del Iv. En Vurdering Av Den Lakseførende Del Av Tovdalselva

    FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL IV. EN VURDERING AV DEN LAKSEFØRENDE DEL AV TOVDALSELVA. SVEIN JAKOB SALTVEIT FORORD I forbindelse med planene om eF . regulering av Tovdalsvassdraget i Aust-Agder har Laboratori u m for ferskvannsøkologi og innlandsfiske ( LFI) tidligere utført flere fiskeundersøkelser i vassdraget . Disse undersøkelser omfatter ikke den lakseførende del av Tovdalselva . I brev av 29 . september 1980 fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk blir Aust-Agder kraftverk bedt om at de manglende opplysninger blir innhentet. Feltarbeidet er utført 1.-3. juli og 27.-29. oktober 1981. Ut over LFI' s faste personale har Dagfinn Hellner og Knut Semb deltatt på feltarbeid og vært behjelpelige med bearbeidelsen av materialet. Oslo, 1. februar 1984 Svein Jakob Saltveit INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ......................................... 6 INNLEDNING ......................................... OMRÅDEBESKRIVELSE .................................. 8 METODIKK ........................................... 12 Elektrofiske .................................... 12 Prøvefisket ..................................... 12 RESULTATER ......................................... 14 Elektrofisket ................................... 14 Flakksvatn ...................................... 18 Fangst av laks i Tovdalselva 21 KOMMENTARER ........................................ 22 Flakksvatn ....................................... 24 Konsekvensvurderinger ........................... 25 LITTERATUR ......................................... 26 4 SAMMENDRAG Saltveit, S.J.
  • NGU Report 2012.005 Tropical Weathering in Norway, TWIN Final

    NGU Report 2012.005 Tropical Weathering in Norway, TWIN Final

    NGU Report 2012.005 Tropical Weathering in Norway, TWIN Final Report 2 Geological Survey of Norway NO-7491 Trondheim, Norway REPORT Tel.: 47 73 90 40 11 Telefax: 47 73 92 16 20 Report no.: 2012.005 ISSN 0800-3416 Grading: Open Title: Tropical Weathering In Norway, TWIN Final Report Authors: Client: Odleiv Olesen, Dag Bering, Marco Brönner, Einar Dalsegg, Karl Fabian, Ola Geological Survey of Norway Fredin, Jomar Gellein, Berit Husteli, Christian Magnus, Jan Steinar Rønning, and Norwegian Petroleum Terje Solbakk, Jan Fredrik Tønnesen & Jon Arne Øverland Directorate County: Commune: Vestfold, Vest-Agder, Sogn & Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland, Finnmark Map-sheet name (M=1:250.000) Number of pages: 188 Skien, Mandal, Florø, Ulsteinvik, Trondheim, Svolvær, Andøya Price (NOK): 645,- Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: 2009-2011 02.05.2012 3307.00 Summary: The Geological Survey of Norway and the Norwegian Petroleum Directorate established the TWIN Project (Tropical Weathering In Norway) in 2009 to improve the understanding of deep weathering on mainland Norway as well as offshore. All known reports of deep weathering in Norway have been reviewed and registered in a GIS database. We have selected four representative locations for more detailed studies in southern Norway (Kjose, Lista, Vågsøy-Stad and Inderøya) and another four locations in northern Norway (Vestvågøya, Hadseløya, Andøya and Hamarøya). Geophysical studies (2D resisitivity and refraction seismic) reveal fairly continuous saprolite layers with a thickness up to 100 metres in Vestfold (Kjose), Lofoten- Vesterålen, Hamarøya and Varangerhalvøya. The results also show that the degree of weathering varies extensively over short distances.
  • Politicians Call for Tougher Tolls

    Politicians Call for Tougher Tolls

    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY In Your Neighborhood Taste of Norway Gratulerer Lutefisk: med dagen, Du må ta din vinter, ta din frosttid, la deg gjennomherje uten kny. Friend or foe? Færder Lodge! Da skal også dine vårdøgn komme og din makt og mulighet bli ny. Read more on page 13 – Louis Kvalstad Read more on page 8 Norwegian American Weekly Vol. 122 No. 2 January 14, 2011 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidene $1.50 per copy Norway.com News Find more at Politicians call for tougher tolls www.norway.com In an effort to News Norway is not in talks with reduce air pollution Air France – KLM Group, in Oslo, politicians Deutsche Lufthansa AG and British Airways Ltd. to sell its are joining forces SAS AB stake, Trade Minister Trond Giske said. The carri- to make it more ers are ready for a bidding war expensive to over the Nordic region’s big- gest airline, Danish newspaper drive older, less Børsen reported Dec. 31. SAS, environmentally 50 percent-owned by the gov- ernments of Sweden, Denmark friendly cars and Norway, is struggling with low-cost competition after los- LIV BU L I ing money in all but one of the Views and News from Norway past 12 quarters. (blog.norway.com/category/ news) Local branches of both the Labor Party and the Conservatives Business are joining forces to make it more Statoil has planned 990 modi- expensive to drive older, less envi- fication projects on the Norwe- ronmentally friendly cars in Oslo.
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
  • Jubileumsbok NFF 2012 Lavo

    Jubileumsbok NFF 2012 Lavo

    Nisser og Dverge bygge i Bjerge En 50-års markering Nisser og Dvergebygge i Bjerge Nisser og Dverge Bergsprengning og anleggsvirksomhet i Norge har flere hundre års aktivitet bak seg. Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk som dekker samme felt, er med sine 50 år knapt fullvoksen. Foreningen med medlemmer – dvs. bedrifter, etater, institusjoner og personlige – har imidlertid i denne perioden kunnet bidra til en Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Forening Norsk - 50 år bygge i Bjerge enestående utvikling av landets infrastruktur og næringsvirksomhet. 1963 - 2013 Med oss kom gullalderen for utvikling av landets vannkraftressurser, med oss kom oljealderen, med oss kom en ny æra innen veibygging og moderne mineralutvin- ning, en ny giv for videreutvikling av jernbanenettet og mange andre områder der Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk - 50 år bergteknologi står sentralt. Ikke minst, i denne perioden ble datateknologi viktig del av vår hverdag. Bokens innhold er en serie artikler som samlet gir kunnskap om viktige sider ved vårt arbeidsfelt; fundamentalt for et godt, effektivt og levedyktig samfunn. Forfat- terne er kunnskapsrike personer fra vårt eget miljø. Språk og tilnærming til stoffet vil variere. Enkelte temaer kan være berørt av flere forfattere, kanskje også med uoverensstemmelser. 1963 - 2013 Innholdet kan karakteriseres ved bolker som dekker relevant historie, fagkunnskap, praktisk erfaring som grunnlag for ferdighet og kompetanse, bransjens innsats for utvikling av infrastruktur og næring, sosiale aspekter, miljøansvar, samarbeid og forståelse mellom alle parter som grunnlag for vellykket resultat. Boken avsluttes med dristige spådommer. Boken er en gave fra foreningen til medlemmer og nærstående med takk for lang- varig og god innsats for fremme av bergteknologi og vår forening.
  • Sammen for Vannet Tiltaksprogram

    Sammen for Vannet Tiltaksprogram

    Sammen for vannet Tiltaksprogram i vannområde Siljan - Farris Planperiode 2022 - 2027 Høst 2020 Foto: Steinar B. Tronhus www.vannportalen.no Innhold 1. Innledning ............................................................................................................................................ 3 2. Om tiltaksprogrammet ........................................................................................................................ 4 2.1. Vannområdet vårt ........................................................................................................................ 4 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer ....................................................................................................... 6 3.1 Økologisk og kjemisk tilstand til vannforekomster i vannområdet ............................................... 6 3.2 Hovedutfordringer i vannområdet ................................................................................................ 8 4. Forslag til tiltak innenfor kommunalt ansvarsområde ........................................................................ 9 4.1 Avløpsvann .................................................................................................................................... 9 4.2 Landbruk ...................................................................................................................................... 15 4.3 Beskyttelse av drikkevann ..........................................................................................................
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!

    Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!

    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
  • Per Sondrup Nielsen Og John E. Brittain

    Per Sondrup Nielsen Og John E. Brittain

    Utbyggingsplaner for Kilå-vassdraget,Telemark. En vurdering av de fiskeribiologiske forhold og virkninger på bunndyr og fisk. Per Sondrup Nielsen og John E. Brittain Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum , Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. FORORD I forbindelse med Vestfold kraftselskaps planer om utbygging av Kilå-vassdraget i Nissedal og Fyresdal kommuner i Telemark fylke, ble Laboratorium for ferskvannsØkologi og innlandsfiske (LFI) engasjert til å foreta de fiskeribiologiske under- sØkelsene. Tre forskjellige alternativer for utbygging er blitt utredet, hvorav to forutsetter bygging av Kilå kraftverk, mens det tredje alternativet går ut på å overfØre vannet til Napevatn som er reguleringsmagasin for Fjone kraftverk. Denne rapporten omhandler fisk og bunndyr, og skal dokumentere områdets fiskeribiologiske status samt vurdere virkningene av de aktuelle inngrep PA fisk og fiskens næringsdyr. En del av undersØkelsene i Kilå-vassdraget er utfØrt i samarbeid med Kontaktutvalget for Vassdragsreguleringer ved Universitetet i Oslo, som har utfØrt undersØkelser av vannkjemi og dyreplankton (Halvorsen 1985). Gunnar Halvorsen ved Kontaktutvalget takkes for godt samarbeide. Feltarbeidet er utfØrt i tiden 2.-4. juli og 3.-8. september 1984, 16. april 1985, 13.-14. mai 1985, 17.-27. juni og 23-24. september 1985. Utover laboratoriets faste personale har Sigurd Sander og Nils Langeland deltatt i feltarbeidet og Kjersti Gram Andersen og Trond Bremnes i laboratoriearbeidet. I felt ble det også samarbeidet med BjØrn Valseng som var engasjert av Kon- taktutvalget for Vassdragsreguleringer ved Universitetet i Oslo. Jan Emil Raastad har bestemt deler av knottmaterialet. Det rettes en takk til lokalkjente personer som har vært behjelpelige med opplysninger og den praktiske gjennomfØring av feltarbeidet.