NINA Temahefte 12
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NINA Temahefte 12 NTNU NINA Norsk institutt for naturforskning NINA Temahefte 12 Vegetasjonstyper i Norge Eli Fremstad 2. opplag NINA Norsk institutt for naturforskning NINA Temahefte 12 Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. - NINA Temahefte 12: 1-279. Trondheim, mai 1997 ISSN: 0804-421X ISBN: 82-426-0784-2 Rettighetshavere ©: Eli Fremstad Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning (NINA•NIKU) Direktoratet for naturforvaltning Redaktør: Eli Fremstad, NTNU Design og Layout: Kari Sivertsen Tegnekontoret NINA•NIKU Trykk: Trykkerihuset Skipnes 1. opplag: 1 000 2. opplag 1998: 1 500, med en del rettinger og mindre tilføyelser Kontaktadresse: NINA Tungasletta 2 7005 Trondheim Telefon (+47) 73 80 14 00 Telefaks (+47) 73 80 14 01 “Varje beskrivning av vegetation har den bristen, att skarpa grän- ser mellan vegetationstyper nästan aldrig finns. Avgränsningarna och benämningarna måste alltså bli godtyckliga. Genom tradi- tion, förmedlad i litteraturen och vid gemensamt inventeringsar- bete, kan dock avgränsningar och benämningar bli mer allmän- giltiga.” Anders Delin (1992) “Et ufullkomment arbeid som er gjort, er nyttigere enn et full- komment arbeid som ikke er gjort.” Eilif Dahl (1984) 2 NINA Temahefte 12 Forord jevnføring av VN-typer med naturtypeoversikter som er utar- beidet på nordisk (Påhlsson 1994) eller europeisk initiativ (EC 1991, Devillers et al. 1992, EEA 1994 og senere revisjoner). Det I 1987 ga “Program for anvendt økologisk forskning” (Økoforsk) er forholdsvis få av VNs brukere som vil ha behov for de nor- ut “Enheter for vegetasjonskartlegging” (heretter omtalt som diske og europeiske jevnføringene. Disse blir derfor trykt separat EVK; Fremstad & Elven 1987). Systemet ble godt mottatt fra for å minske kostnadene for trykking av VN. starten (Økland 1988) og ble gradvis tatt i bruk i undervis- ning, inventeringer, verneplaner, lokalitets- og områdebeskri- Zoologer som arbeider med terrestre habitater og dyregrupper velser, vegetasjonskartlegging og andre sammenhenger der det har ytret ønsker om å få en utforming på VN som gir systemet var behov for en “knaggrekke” av naturtyper for å beskrive en større anvendelighet i ikke-botaniske kretser. Jeg har ikke hatt del generelle trekk ved vegetasjonen i ulike deler av Norge. kapasitet til å gjøre et slikt forsøk i forbindelse med utarbei- Systemet var også utgangspunkt for beskrivelse av naturty- delsen av VN, men vil senere prøve å lage en form for innføring pediversitet i Norges “landstudie” til Rio-konferansen i 1992 i botanisk naturtypeklassifisering gjennom nøkler, tilpasset ikke- (Sandlund 1992). Det har vært særlig hyggelig å erfare at ikke botanikere. bare personer med tilknytning til botanikk har tatt EVK i bruk, men også zoologer og folk i skogbrukskretser. VN er utstyrt med forholdsvis mange fargebilder. Jeg tror ikke at bildene i og for seg bidrar til gjenkjennelse av vegetasjonsty- Opplaget på 1000 ble utsolgt i 1991, og senere har Norsk insti- per i felt, dertil viser de for små utsnitt og gir for dårlig inntrykk tutt for naturforskning (NINA) trykt opp EVK i 900 eksempla- av artsinnhold. Bildene skal illustrere det store spennet vi har av rer, uten endringer i teksten (NINA Utredning 28). Det har hele vegetasjonstyper og bedre forståelsen for at ikke bare arter er tiden siden 1987 vært min intensjon at EVK skulle revideres, viktige for identifisering, men også fysiognomi, miljøforhold og etter som mer kunnskap om de ulike vegetasjonstypene forelå. I regionkunnskap. Andre bøker har gode bilder av vanlige skogty- de siste ti årene har imidlertid arbeidet med å utforske og utre- per (f.eks. Larsson et al. 1994); jeg viser derfor et utvalg skogty- de norsk vegetasjon, med unntak for noen få vegetasjonsgrup- per som ikke avbildes så ofte. Bildene er tatt av forfatteren. per, i praksis ligget nede, mens behovet for et system for norsk vegetasjon har økt sterkt i forvaltning og ellers. I de siste par Arbeidet har vært støttet av NINA og DN, men jeg har lagt ned årene har bruken av EVK dermed tiltatt, og systemet er anvendt en betydelig egeninnsats i prosjektet, ikke minst året forut for i stigende grad også av ulike forvaltningsinstanser. I Direktoratet trykking. for naturforvaltning (DN) har det vært interesse for å ta i bruk EVK som grunnlag for nasjonale, regionale og lokale oversikter Reidar Elven har skrevet avsnittene om havstrandvegetasjon (U- over naturressurser, enten det dreier seg om arter, naturtyper, X). Han har dessuten gått gjennom alle andre deler av manus- verneområder eller som grunnlag for arealplanlegging på ulike kriptet på ett eller annet stadium og bidratt til det i en grad som nivåer. I forbindelse med tilpasninger til EU’s miljøpolitikk har for- tilsier at han burde stå som medforfatter. Han har selv valgt å valtningen også hatt behov for en relativt detaljert oversikt over ikke være medforfatter. norske vegetasjonstyper/naturtyper. Richard Binns har vært engelsk-konsulent; han takkes for grundig- Et fagmøte arrangert av DN og NINA i november 1994 om het og interesse for produktet. Jeg retter også en takk til de som overvåking av biologisk mangfold konkluderte med at for flere har bistått ved å ha lest deler av manuskriptet og gitt innspill til fagområder vil vegetasjonstyper kunne være et egnet verktøy for forbedringer: Marit Mjelde og Tor Erik Brandrud, NIVA (som har identifisering, beskrivelse og overvåking av mangfoldet (Daverdin skrevet grunnlaget for gruppe P); Arne Frisvoll, NINA (for ret- et al. 1995). tinger angående moser), Asbjørn Moen, NTNU (innledningen, gruppene J-N og region/seksjontilhørighet) og Håkon Holien, “Vegetasjonstyper i Norge” (VN) er en revidert, sterkt utvidet NTNU (for kontroll av en del lavnavn). Alle feil og mangler er utgave av EVK. VN beskriver flere typer, er mer detaljert i beskri- jeg likevel eneansvarlig for. velsene, angir referanser osv. Jeg har flere ganger og fra ulike hold fått forespørsler om engel- Trondheim, oktober 1996 ske fagtermer angående natur og engelske navn på arter og vegetasjonstyper. Dette viser at det er behov for en engelsk- Eli Fremstad språklig oversikt over norske naturforhold i alminnelighet og vegetasjonstyper spesielt etter som det er særlig vanskelig å lage fornuftige navn på norske vegetasjonstyper uten relativt Eli Fremstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet god kjennskap til engelsk fagterminologi. Forvaltningen har også (NTNU), Vitenskapsmuseet, N-7004 Trondheim. behov for engelske versjoner i kontakt med internasjonale fora og samarbeidspartnere. Med tanke på bedre faglig kommu- nikasjon med ikke-norske miljøer har jeg derfor utarbeidet en engelsk kort-versjon av VN (kap. 6). Det vil også bli laget en 3 NINA Temahefte 12 Innhold Forord ...........................................................................................................................3 1 Innledning ............................................................................................................5 2 Vegetasjonstype-systemet ...................................................................6 2.1 Grunnlagsmateriale .....................................................................................6 2.2 Omfang..............................................................................................................6 2.3 Oppbygning ....................................................................................................6 2.4 Norske navn ...................................................................................................9 2.5 Problematiske arter ..................................................................................9 2.6 Bruk .....................................................................................................................9 3 Vegetasjonstyper i Norge Oversikt over grupper, typer og utforminger ................ 10 A- E Skogvegetasjon ..................................................................................... 10 A Lav/mose- og lyngskogvegetasjon ............................................... 10 B Lavurtskogvegetasjon ......................................................................... 24 C Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon ............................. 29 D Edelløvskogvegetasjon ....................................................................... 37 E Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon.......................................... 45 F- I Ikke tresatt vegetasjon på fastmark ........................................ 53 F Rasmark-, berg- og kantvegetasjon ............................................ 53 G Kulturbetinget engvegetasjon ........................................................ 62 H Kystlyngheivegetasjon ......................................................................... 82 I Kulturmarksvegetasjon ...................................................................... 92 J- N Myr- og kildevegetasjon ................................................................104 J Ombrotrof myrvegetasjon ...........................................................111 K Fattigmyrvegetasjon ..........................................................................113 L Intermediær myrvegetasjon .........................................................117 M Rikmyrvegetasjon ...............................................................................120 N Kilde- og sigvegetasjon ....................................................................123 O-Q Vannkant-, vann- og flommarksvegetasjon ........................127 O Vannkantvegetasjon ..........................................................................127