Prop. 1 S (2017–2018) Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00

Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på Prop. 1 S www.regjeringen.no (2017 – 2018) Trykk: 07 PrintMedia AS – 10/2017 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige samferdselsdepartement

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 FOR BUDSJETTÅRET 2018 7 P 3 R 0 I 1 N 4 TM 0 EDIA – 2 Utgiftskapitler: 1300–1380 Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5619, 5622 og 5624 2 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet Innhold

Del I Innleiing og oversikt ...... 9 Kap. 5624 Renter av Svinesunds- forbindelsen AS ...... 86 1 Mål og hovudprioriteringar ...... 11 Nærmere om investeringsprogrammet ...... 92 1.1 Regjeringa sine mål med samferd- selspolitikken ...... 11 Programkategori 21.40 Særskilte 1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet transporttiltak ...... 128 for 2018 ...... 13 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak ...... 129 Kap. 4330 Særskilte transporttiltak ...... 135 2 Oversikt over budsjettforslaget Kap. 1331 Infrastrukturfond ...... 136 mv...... 18 Kap. 4331 Infrastrukturfond ...... 136 2.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel ...... 18 Programkategori 21.50 Jernbaneformål ...... 137 2.2 Bruk av stikkordet Kap. 1352 Jernbanedirektoratet ...... 151 «kan overførast» ...... 21 Kap. 4352 Jernbanedirektoratet ...... 173 2.3 Endringar i statsbudsjettet etter Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn ...... 174 saldert budsjett 2017 ...... 22 Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn ...... 175 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS ...... 176 3 Oppmodingsvedtak ...... 23 Programkategori 21.60 Kystforvaltning ...... 177 Del II Nærmere omtale av Kap. 1360 Kystverket ...... 183 bevilgningsforslagene ...... 25 Kap. 4360 Kystverket ...... 189 Kap. 1361 Samfunnet Jan Mayen ...... 189 4 Nærmere om budsjettforslaget 27 Kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen ...... 190 Kap. 1362 Oljevern- og miljøsenter i Lofoten Programområde 21 Innenlands og Vesterålen ...... 190 transport ...... 27 Programområde 22 Post og Programkategori 21.10 Administrasjon m.m. 27 telekommunikasjoner ...... 191 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet ...... 28 Kap. 4300 Samferdselsdepartementet ...... 31 Programkategori 22.10 Post og Kap. 5577 Sektoravgifter under telekommunikasjoner ...... 191 Samferdselsdepartementet ...... 32 Kap. 1370 Posttjenester ...... 198 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv...... 33 Kap. 1380 Nasjonal kommunikasjons- myndighet ...... 199 Programkategori 21.20 Luftfartsformål ...... 37 Kap. 4380 Nasjonal kommunikasjons- Kap. 1310 Flytransport ...... 45 myndighet ...... 201 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser .... 46 Kap. 1313 Luftfartstilsynet ...... 46 Programkategori 13.70 Rammeoverføringer Kap. 4313 Luftfartstilsynet ...... 47 til kommunesektoren mv...... 202 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport ...... 47 Del III Omtale av viktige Kap. 4312 Avinor AS ...... 48 oppfølgingsområde ...... 207 Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS ...... 48 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS ...... 48 5 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 ...... 209 Programkategori 21.30 Vegformål ...... 49 5.1 Oppfølging av økonomisk ramme Kap. 1320 Statens vegvesen ...... 59 for perioden 2018–2023 ...... 209 Kap. 4320 Statens vegvesen ...... 82 5.2 Oppfølging av hovudmåla ...... 209 Kap. 1321 Nye Veier AS ...... 83 5.2.1 Betre framkome for personar og Kap. 1323 Vegtilsynet ...... 85 gods i heile landet ...... 210 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS ...... 86 5.2.2 Redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen ...... 212 5.2.3 Redusere klimagassutsleppa 6.4.1 Reformer i samferdselssektoren .. 226 i tråd med ei omstilling mot eit 6.4.2 Program for effektivisering av lågutsleppsamfunn og redusere Statens vegvesen og andre negative miljøkonsekvensar 214 Bane NOR SF ...... 226 6.4.3 Andre effektiviseringstiltak ...... 228 6 Omtale av særlege tema ...... 219 6.5 Oppmodingsvedtak ...... 229 6.1 Samfunnstryggleik ...... 219 6.5.1 Oppmodingsvedtak i sesjonen 6.1.1 Klimatilpassing ...... 220 2016–2017 ...... 229 6.1.2 IKT-tryggleik ...... 220 6.5.2 Oppmodingsvedtak i sesjonen 6.1.3 Sikring av kritiske objekt og 2015–2016 ...... 236 funksjonar ...... 221 6.5.3 Oppmodingsvedtak i sesjonen 6.1.4 Andre saker ...... 222 2014–2015 ...... 236 6.2 Kollektivtransport ...... 222 6.6 Likestilling i transportsektoren .... 237 6.2.1 Utviklinga i kollektivtransporten .. 222 6.7 Tilsettingsvilkåra for leiarar 6.2.2 Løyvingar til kollektivtransporten 222 i heileigde statlege verksemder ... 245 6.2.3 Handlingsplan for kollektiv- transport ...... 223 Forslag ...... 248 6.3 Nordområda ...... 224 6.4 Forenklingsarbeid, modernisering Vedlegg 1 og betre gjennomføringskraft ...... 226 Fullmakter ...... 257

Tabelloversikt Tabell 1.1 Oppfølging av Nasjonal Tabell 4.10 Kjøp av eksterne tjenester transportplan 2018–2029 i første i Statens vegvesen ...... 87 seksårsperiode ...... 11 Tabell 4.11 Post 30 Riksveginvesteringer – Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak ordna etter forslag 2018 ...... 94 sesjon og nummer ...... 23 Tabell 4.12 Post 31 Skredsikring riksveger – Tabell 4.1 Prosentvis fordeling av forslag forslag 2018 ...... 95 2018 på operative oppgaver og Tabell 4.13 Post 36 E16 over Filefjell – administrative oppgaver ...... 60 forslag 2018 ...... 95 Tabell 4.2 Oppfølging av Nasjonal Tabell 4.14 Post 37 E6 vest for Alta – transportplan 2018–2029 i første forslag 2018 ...... 95 seksårsperiode ...... 62 Tabell 4.15 Utvikling i indikatorene som Tabell 4.3 Fordeling av midler på post 23 .. 63 inngår i mål- og resultatstyrings- Tabell 4.4 Oppfølging av Nasjonal systemet for Oslopakke 3 for transportplan 2018–2029 i 2018, 2015 og 2016 ...... 99 post 30 ...... 69 Tabell 4.16 Foreløpig forslag til fordeling Tabell 4.5 Bompenger stilt til disposisjon av midler i bymiljøavtalen, inkl. for investeringer og totalt Oslopakke 3 i 2018 ...... 101 innbetalte bompenger ...... 74 Tabell 4.17 Bruk av midler i Bergens- Tabell 4.6 Statlige bindinger til vedtatte programmet i 2016 ...... 103 prosjekter og prosjekter som Tabell 4.18 Foreløpig forslag til fordeling foreslås vedtatt i 2018 ...... 77 av midler i byvekstavtalen inkl. Tabell 4.7 Bindinger knyttet til riksveg- Bergensprogrammet/Bypakke prosjekter som har vært til KS2 . 78 Bergen i 2018 ...... 104 Tabell 4.8 Fylkesfordeling av rente- Tabell 4.19 Bruk av midler i Miljøpakke kompensasjon ...... 80 Trondheim i 2016 ...... 106 Tabell 4.9 Endringer i infrastruktur- Tabell 4.20 Foreløpig forslag til fordeling standard med budsjettforslaget av midler i bymiljøavtalen inkl. for 2018 ...... 81 Miljøpakke Trondheim i 2018 ... 107 Tabell 4.21 Bruk av midler i Nord-Jæren- Tabell 4.40 Sentrale data på fylkes- pakken i 2016 ...... 109 vegnettet ...... 205 Tabell 4.22 Foreløpig forslag til fordeling Tabell 5.1 Oppfølging Nasjonal av midler i byvekstavtalen inkl. transportplan 2018–2029 i første Bypakke Nord-Jæren i 2018 ...... 110 seksårsperiode ...... 209 Tabell 4.23 Jernbaneverket – mål og Tabell 6.1 Løyvingar til kollektivtransport .. 223 resultater 2016 ...... 144 Tabell 6.2 Deltidstilsette, mellombels Tabell 4.24 Persontrafikk med tog på ulike tilsette, overtid, foreldre- togtyper i 2016 ...... 145 permisjon – prosentdel kvinner 237 Tabell 4.25 Oppfølging av Nasjonal Tabell 6.3 Legemeldt sjukefråvær i prosent 237 transportplan 2018–2029 i første Tabell 6.4 Samferdselsdepartementet – seksårsperiode ...... 152 prosentdel kvinner fordelt på Tabell 4.26 Pågående store jernbane- stillingskategoriar og kvinner si prosjekter ...... 153 lønn i prosent av lønna til menn 238 Tabell 4.27 Jernbanedirektoratet – Tabell 6.5 Statens vegvesen – prosentdel mål 2018–2023 ...... 154 kvinner fordelt på stillings- Tabell 4.28 Fordeling av utgifter på post 71 kategoriar og kvinner si lønn Kjøp av infrastrukturtjenester – i prosent av lønna til menn ...... 239 drift og vedlikehold ...... 158 Tabell 6.6 Jernbaneverket – prosentdel Tabell 4.29 Brukeravgifter for kvinner fordelt på stillings- Gardermobanen ...... 158 kategoriar og kvinner si lønn Tabell 4.30 Jernbaneinvesteringer i 2018 – i prosent av lønna til menn ...... 240 planlegging og utbygging ...... 162 Tabell 6.7 Kystverket – prosentdel kvinner Tabell 4.31 Planlegging av jernbane- fordelt på stillingskategoriar og investeringer i 2018 ...... 164 kvinner si lønn i prosent av Tabell 4.32 Utbygging av jernbane- lønna til menn ...... 241 investeringer i 2018 ...... 168 Tabell 6.8 Nasjonal kommunikasjons- Tabell 4.33 Tilgjengelighet (oppetid) for myndigheit – prosentdel kvinner Kystverkets navigasjons- fordelt på stillingskategoriar og innretninger ...... 180 kvinner si lønn i prosent av Tabell 4.34 Antall seilingsklareringer lønna til menn ...... 242 fordelt på sjøtrafikksentral ...... 180 Tabell 6.9 Luftfartstilsynet – prosentdel Tabell 4.35 Antall og andel inngrep fra kvinner fordelt på stillings- sjøtrafikksentralene for å avklare kategoriar og kvinner si lønn trafikksituasjonen ...... 180 i prosent av lønna til menn ...... 243 Tabell 4.36 Oppfølging av Nasjonal Tabell 6.10 Statens jernbanetilsyn – transportplan 2018–2029 i første prosentdel kvinner fordelt på seksårsperiode ...... 184 stillingskategoriar og kvinner si Tabell 4.37 Dekningsgrad etter type nett pr. lønn i prosent av lønna til menn 244 første halvår 2017 ...... 194 Tabell 6.11 Statens havarikommisjon for Tabell 4.38 Statlig kjøp fra Posten ...... 199 transport – prosentdel kvinner Tabell 4.39 Fylkeskommunenes utgifter fordelt på stillingskategoriar og i 2016 innen samferdselsformål .. 204 kvinner si lønn i prosent av lønna til menn ...... 245 Figuroversikt Figur 4.1 Passasjerutvikling ved norske Figur 4.6 Utvikling i punktlighet for lufthavner 2006–2016 ...... 39 person- og godstog ...... 147 Figur 4.2 Utvikling i antall flybevegelser Figur 4.7 Punktlighet og kundetilfredshet .. 148 ved norske lufthavner 2006–2016 40 Figur 5.1 Registrerte tal på drepne og Figur 4.3 Utvikling i antall drepte hardt skadde for 2000–2016 og i vegtrafikken 1970–2016 ...... 55 målkurve fram til 2030 ...... 213 Figur 4.4 Persontrafikk med tog ...... 145 Figur 6.1 Kollektivpassasjerar i byområda Figur 4.5 Godstrafikk med tog ...... 146 (1 000 passasjerar) ...... 223 Prop. 1 S (2017–2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2018

Utgiftskapitler: 1300–1380

Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5619, 5622 og 5624

Tilråding fra Samferdselsdepartementet 22. september 2017, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 8 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet Del I Innleiing og oversikt 10 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet 2017–2018 Prop. 1 S 11 Samferdselsdepartementet

1 Mål og hovudprioriteringar

1.1 Regjeringa sine mål med Samferdselsdepartementet tek utgangspunkt i samferdselspolitikken hovudmåla i Nasjonal transportplan: – betre framkome for personer og gods i heile Det overordna og langsiktige målet i transportpo- landet litikken er eit transportsystem som er sikkert, – redusere transportulykker i tråd med nullvisjo- fremmer verdiskaping og bidreg til omstilling til nen lågutsleppsamfunnet. Fornying og forbetring av – redusere klimagassutsleppa i tråd med ein transportinfrastrukturen i landet er ei prioritert omstilling mot eit lågutsleppssamfunn og redu- oppgåve for regjeringa. sere andre negative miljøkonsekvensar. Regjeringas transportpolitikk er trekt opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan For å nå måla har regjeringa i Nasjonal transport- 2018–2029. Gode velferdstenester og konkurran- plan 2018–2029 lagt opp til ei statleg ramme på sekraft for næringslivet krev både ein moderne 933 mrd. 2017-kr for heile perioden. I tillegg er det infrastruktur med høg kvalitet og effektive og lagt til grunn om lag 131 mrd. 2017-kr i bompen- sikre transportløysingar. Nasjonal transportplan gar. Samla utgjer dette om lag 1 064 mrd. 2017-kr i 2018–2029 svarar på utfordringane og den helt planperioden. Det gjennomsnittlege årlege nivået nødvendige omstillinga landet står overfor. Redu- i statleg ramme blir på 77,7 mrd. kr, som er 37 pst. serte transportkostnader betrar konkurranseevna høgare enn saldert budsjett for 2017. Det inneber for næringslivet og legg til rette for ein velfunge- eit svært høgt løyvingsnivå til samferdselssekto- rande arbeidsmarknad over heile landet. Hovud- ren. prioriteringane i regjeringas budsjettforslag for

Tabell 1.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 i første seksårsperiode

Mill. kr Saldert Gj.snitt pr. år Forslag Oppfølging budsjett NTP 2018 NTP etter eitt 2017 2018–2023 år i pst. Vegformål 35 922,4 40 361,4 37 732,6 15,6 Jernbaneformål 18 763,2 24 442,3 19 488,6 13,3 Kystformål 1 417,5 2 018,2 1 415,7 11,7 Særskilde transporttiltak 1 852,4 2 920,0 2 166,4 12,4 Nye NTP-tiltak - 473,9 125,0 4,4 Sum 57 955,5 70 215,8 60 928,3 14,5

Regjeringa sitt forslag til løyving til NTP-formål ressursane til transportinfrastruktur i planen inneber ei oppfølging på 14,5 pst. av den økono- gradvis skal fasast inn, og at ressursbruken i dei miske planramma i første seksårsperiode av pla- enkelte budsjettår vil bli tilpassa det samla økono- nen. Med ei gradvis innfasing vil det vere normalt miske opplegget innanfor rammene som følgjer av å liggje under gjennomsnittet (ein sjettedel eller handlingsregelen og norsk økonomi for øvrig. 16,7 pst. av planramma) det første året. I Nasjonal Regjeringa vil leggje til rette for eit moderne transportplan 2018–2029 tok regjeringa sikte på at transportnett i Noreg med riks- og fylkesvegar, 12 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet jernbane og anna kollektivtransport, og infra- struktur, har regjeringa gjennomført viktige tiltak struktur for luft- og sjøtransport som tek omsyn til for å utnytte ressursane i sektoren betre. Nye framkome, transporttryggleik og miljø. Regje- Veier AS er etablert for å medverke til meir effek- ringa si satsing på digital infrastruktur og ny tek- tiv vegutbygging. Regjeringa gjennomfører jern- nologi vil gi betre moglegheiter til å nå måla for banereforma. Føremålet med denne reforma er transportpolitikken. Regjeringa foreslår å etablere ein betre styringsstruktur, ei meir forretnings- Pilot-T, ei tilskotsordning som skal bidra til at nye messig organisasjonsform, betre kundeoriente- løysingar raskare blir tekne i bruk innan trans- ring og tydelegare mål. Dette vil betre utnytte dei portsektoren og leggje grunnlag for at norske store investeringane i jernbaneinfrastruktur dei aktørar kan vere med i konkurransen om å levere seinare åra. nye mobilitetsløysingar for sektoren. Regjeringa Innkrevjing av bompengar kan bli meir effek- vil stimulere til lokal innovasjon og utvikling gjen- tiv. Arbeidet med bompengereforma held fram, nom konkurransen «Smartare transport i Noreg». m.a. har fylkeskommunane snart etablert dei regi- Næringsliv og samfunnskritiske funksjonar onale bompengeselskapa, og takst- og rabattsys- blir stadig meir avhengig av elektronisk kommu- temet blir lagt om i 50 bompengeprosjekt. Regje- nikasjon og IKT-system for å fungere godt til dag- ringa har eit mål om å redusere bompengebelas- leg og ved større hendingar. Dei kommersielle tinga for bilistane, og løyvinga for å redusere tak- ekomtilbydarane investerer mykje i meir robuste stane utanfor byområda blir foreslått vidareført. nett og tryggleik, og norske nett held bra kvalitet. Regjeringa vil leggje til rette for at meir av god- Regjeringa foreslår to nye satsingar for auka stransporten skal gå på sjøen. Under Kystverket tryggleik og robustheit. Det er ei løyving til ein blir den treårige forsøksordninga med tilskot til pilot for alternativt kjernenett og ei løyving som overføring av gods frå veg til sjø vidareført. skal leggje til rette for fiberkablar til utlandet. Folketalet i byområda aukar og er venta å Elektronisk kommunikasjon og internett er vekse kraftig i åra som kjem. Dette får konse- ein viktig innsatsfaktor i næringslivet, forvaltninga kvensar for samferdselspolitikken. Regjeringa vil og ikkje minst i kvardagen for folk flest. Løysingar gjennomføre ei kraftig satsing på bygging av infra- i ekomsektoren vil påverke korleis helsevesen, struktur i og rundt dei største byane. Vidare vil utdanning og arbeidsdag blir organisert i fram- regjeringa leggje betre til rette for at fleire kan tida. Regjeringa har foreslått nye og einsarta reise kollektivt, sykle og gå. Staten har no inngått reglar for leidningar under offentlege vegar som bymiljøavtalar eller byvekstavtalar med alle dei vil gjere bygging av breiband med høge hastighei- fire største byområda. For dei fem andre, store ter langt billegare. byområda vil innføring av byvekstavtalar skje på Eit oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vest- bakgrunn av erfaringane frå inngåing av avtalane erålen blir etablert som eit nasjonalt kompetanse- med dei fire største byområda. Det kan bli aktuelt senter for arbeidet med oljevern og marin forsøp- å starte forhandlingar med desse byområda i ling. 2018. Større effektivitet og samfunnsøkonomisk Postlova legg til rette for at brukarar over heile lønnsemd er eit mål for regjeringa. I tillegg til landet skal få tilgang til gode og framtidsretta auka løyvingar til ny infrastruktur og til å redu- posttenester og eit likeverdig tilbod av leverings- sere vedlikehaldsetterslepet på eksisterande infra- pliktige tenester til overkommeleg pris. 2017–2018 Prop. 1 S 13 Samferdselsdepartementet

1.2 Hovudprioriteringane i budsjettet for 2018

Utgifter fordelt på programkategori

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 21.10 Administrasjon m.m 561 538 567 324 569 100 0,3 21.20 Luftfartsformål 1 055 445 1 094 627 1 052 400 -3,9 21.30 Vegformål 30 477 121 33 299 544 35 859 400 7,7 21.40 Særskilte transporttiltak 32 283 886 3 091 100 3 553 500 15,0 21.50 Jernbaneformål 23 120 415 29 877 086 23 064 900 -22,8 21.60 Kystforvaltning 2 705 189 2 588 332 2 626 100 1,5 Sum programområde 21 90 203 594 70 518 013 66 725 400 -5,4 22.10 Post og telekommunikasjoner 777 000 701 000 725 500 3,5 Sum programområde 22 777 000 701 000 725 500 3,5 Sum utgifter 90 980 594 71 219 013 67 450 900 -5,3 Sum ekskl. 90-poster og mva. jernbane 63 312 713 67 450 900 6,5

Hovudprioriteringane i budsjettforslaget for Sam- tak som konkurransen «Smartare transport i ferdselsdepartementet er: Noreg», Pilot-T og innan teletryggleik og -bered- – tilskot til Nye Veier AS skap tilskot til alternativt kjernenett og leggje til – oppstart av OPS-prosjekt på veg rette for fiberkablar til utlandet. For meir om – tiltak i storbyområda Nasjonal transportplan sjå del III, pkt. 5. – vidareføre nytt signalsystem på jernbane Vegformål er området med den største auken i (ERTMS) og planlegging av InterCity, m.a. 2018. Det er foreslått å løyve om lag 35,9 mrd. kr, Ringeriksbanen ein auke på om lag 2,6 mrd. kr eller 7,7 pst. frå sal- – teletryggleik og -beredskap. dert budsjett 2017. Det er foreslått å løyve 2,2 – transportteknologi. mrd. kr til Nye Veier AS, i tråd med regjeringas ambisjon om årleg tilskot til selskapet frå og med Regjeringa foreslår å løyve 67,5 mrd. kr til Sam- 2018 på nær 5,3 mrd. kr. Med budsjettforslaget ferdselsdepartementet. Dette er ein auke på 4,1 blir vedlikehaldsetterslepet samla redusert med mrd. kr eller 6,5 pst. frå saldert budsjett 2017, der- om lag 1,3 mrd. kr. Oppgradering av tunnelar krev som lånetransaksjonar og meirverdiavgift på kjøp store beløp og er prioritert. Nivået til vegdekke vil av tenester frå Bane NOR blir haldne utanom. bli om lag som i 2017. Til føremål i Nasjonal transportplan 2018– For å vurdere nivået på riksveginvesteringane 2029 er det foreslått 60,9 mrd. kr, ein auke på 3 må ein sjå løyvingane til Nye Veier AS og Statens mrd. kr eller 5,1 pst. frå saldert budsjett 2017 målt vegvesen i samanheng. Samla er det foreslått å i 2018-kr. Regjeringa foreslår å auke tilskotet til løyve 20,6 mrd. kr til riksveginvesteringar, ein Nye Veier AS, men òg til andre område som OPS- auke på 1,5 mrd. kr eller 7,9 pst. frå saldert bud- prosjekt på veg, statleg tilskot til viktige kollektiv- sjett 2017. I tillegg er det til det nye OPS-prosjek- prosjekt i dei største byane, planlegging av indre tet rv 3/rv 25 Ommangsvollen–Grundset/Bast- InterCity og utrulling av signal- og sikringssys- hjørnet i Hedmark foreslått å løyve 510 mill. kr. temet ERTMS på jernbane. Nye ordningar i Det er lagt opp til førebuande arbeid og mogleg Nasjonal transportplan 2018–2029 som regjeringa oppstart av dei to riksvegprosjekta E16 Egge- foreslår å prioritera, er teknologistimulerande til- moen–Jevnaker–Olum i Oppland/Buskerud og 14 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

E6 Kappskarmo–Brattås–Lien i Nordland og oppheve reduserte satsar og fritak for ikkje-kvote- skredsikringsprosjektet E69 Skarvbergtunnelen i pliktige sektorar i CO2-avgiften, og forslaget om å Finnmark. Nye Veier AS har avtalt utbyggingsakti- auke den låge satsen på meirverdiavgift frå 10 pst. vitet i 2018 på prosjekta E18 Tvedestrand–Arendal til 12 pst., jf. Finansdepartementets Prop. 1 LS i Aust-Agder, E18 Rugtvedt–Dørdal og Kjørholt- (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. I budsjett- og Bambletunnelene i Telemark, E6 Kolomoen– forslaget er det lagt opp til kompensasjon i følgje Moelv i Hedmark og E39 Kristiansand vest–Lyng- inngåtte offentlege avtalar om kjøp av persontrafikk- dal vest i Vest-Agder. tenester som tog-, fly- og ferjeruter. Det er vidare Det er foreslått om lag 2,5 mrd. kr til tiltak i foreslått å innføre på nytt differensiert arbeids- storbyområda, ein auke på 23 pst. frå saldert bud- givaravgift frå 1. januar 2018, jf. Prop. 1 S (2017– sjett 2017. Satsing på tiltak i storbyområda er ein 2018), og at tilhøyrande kompensasjonsordningar sentral del av Nasjonal transportplan 2018–2029 blir fjerna, noko som gjer at kjøp av persontrafikk- for å nå målet om nullvekst i persontransporten tenester med fly og ferjer er redusert. Det er lagt med bil og stimulere til meir bruk av kollektiv- opp til at allereie planlagde investeringsprosjekt blir transport, sykkel og gange. Midlane vil nyttast til gjennomført. belønningsordninga for betre kollektivtransport Forslag til løyvingar på utgiftssida i 2018 inn- mv., og tiltak langs riksvegane, belønningsmidlar anfor dei ulike programkategoriane er kort og tilskot til store kollektivprosjekt i bymiljøav- omtalte under, jf. elles omtale i del II. talar og byvekstavtalar. Implementeringa av jernbanereforma held fram. Det er foreslått 23,1 mrd. kr til jernbane- Administrasjon, forsking og utvikling formål. På grunn av tekniske forhold knytt til Samla budsjettforslag til administrasjon m.m. er på reform, kan budsjettet 2018 ikkje samanliknast 569,1 mill. kr. Forslaget på kap. 1300 utgjer til saman direkte med saldert budsjett 2017. Korrigert inne- 385,8 mill. kr og går til drift av departementet, kon- ber budsjettforslaget for Jernbanedirektoratet ein tingentar mv. til internasjonale organisasjonar, til- auke på 1,2 mrd. kr eller 5,7 pst. frå saldert bud- skot til trafikktryggleiksformål, samferdselsbered- sjett 2017. Det er sett av 1,9 mrd. kr til vidare plan- skap, Redningsselskapet og Telemuseet. legging av InterCity, og 925 mill. kr til å vidareføre Vidare omfattar programkategorien løyvingar ERTMS. Det er vidare lagt opp til førebuande til forsking og utgreiingar, der det samla er fore- arbeid og ev. oppstart av InterCity-prosjekta Ven- slått å løyve 183,3 mill. kr. Løyvinga vil i hovudsak jar–Eidsvoll–Langset på Dovrebanen og Sand- gå til transportforsking og forsking på elektronisk bukta–Moss–Såstad på Østfoldbanen. Kjøp av per- kommunikasjon i regi av Norges forskningsråd. I sontransport er foreslått auka for m.a. å fase inn løyvinga til samferdselsforsking er det sett av 30 14 nye togsett på Gjøvikbanen og Vossebanen. mill. kr til tilskotsordninga Pilot-T. Vedlikehaldet på jernbanen blir oppretthalde på eit høgt nivå. Innanfor kystformål held arbeidet med å redu- Luftfartsformål sere vedlikehaldsetterslepet fram. Effektivi- Samla budsjettforslag til luftfartsformål er 1 052,4 seringstiltak og konkurranseutsetjing av tilbring- mill. kr. artenesta gjer at inntektene frå losavgiften blir Det er foreslått med 725,7 mill. kr til kjøp av fly- foreslått sett ned med 22,2 mill. kr frå 2017. Det er transport. Til ordninga med driftstilskot til ikkje- foreslått ei løyving til å prosjektere nytt hovud- statlege flyplassar er det foreslått 30,1 mill. kr. bygg på Jan Mayen. Vidare er det foreslått å løyve Til Luftfartstilsynet er det foreslått å løyve 27,3 mill. kr til eit oljevern- og miljøsenter i Lofo- 222,3 mill. kr og til Statens havarikommisjon for ten og Vesterålen. transport 74,3 mill. kr. Regjeringa foreslår å styrkje satsinga på tele- tryggleik- og beredskap m.a. ved å setje av 40 mill. kr til ein pilot for alternativt kjernenett og 40 mill. Vegformål kr til å leggje til rette for nye utanlandskablar. Til vegformål er det i alt foreslått å løyve nærmare For å stimulere til ny transportteknologi er det 35,9 mrd. kr. foreslått midlar til m.a. konkurransen Smartare Det er foreslått med 30,6 mrd. kr til Statens transport i Norge og til tilskotsordninga Pilot-T. vegvesen og 5,3 mrd. kr til Nye Veier AS. Regjeringa foreslår avgiftsendringar som får Det er foreslått om lag 12 mrd. kr til drift og betyding for ordningar med statleg kjøp under Sam- vedlikehald av riksvegar og trafikant- og køyretøy- ferdselsdepartementet. Dette gjeld forslaget om å tilsyn. På post 30 Riksveginvesteringar er det fore- 2017–2018 Prop. 1 S 15 Samferdselsdepartementet slått å løyve om lag 14,2 mrd. kr. I tillegg kjem keskommunale vegnettet. Til trafikktryggleikstil- investeringsmidlar til skredsikring og til prosjekta tak er det foreslått 505,5 mill. kr. E16 over Filefjell og E6 vest for Alta, som er førte Til riksvegferjedrifta er det foreslått å løyve på eigne postar. Til saman utgjer dette 15,1 mrd. 1 235 mill. kr. kr til investeringar på riksvegane over Statens Det blir foreslått å løyve nærmare 5,3 mrd. kr vegvesen sitt budsjett. I tillegg kjem løyvinga til til Nye Veier AS. I 2018 er det avtalt utbyggingsak- Nye Veier AS. tivitet på desse prosjekta: Dei statlege midlane til store vegprosjekt vil i – E18 Tvedestrand–Arendal i Aust-Agder hovudsak bli brukt til å følgje opp vedtekne riks- – E18 Rugtvedt–Dørdal og Kjørholt- og Bamble- vegprosjekt. Det er i 2018 òg lagt opp til føre- tunnelane i Telemark buande arbeid og mogleg anleggsstart på prosjek- – E6 Kolomoen–Moelv i Hedmark tet E6 Kapskarmo–Brattås–Lien i Nordland. I til- – E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i Vest- legg er det sett av midlar til førebuande arbeid på Agder. prosjektet E18 Lysaker–Strand–Ramstadsletta i Akershus og på OPS-prosjektet rv 555 Sotrasam- Vidare blir det foreslått å ta prosjektet E6 Skjer- bandet i Hordaland. dingstad-Melhus S i Sør-Trøndelag inn i porteføl- Det er lagt til grunn statlege midlar til føre- jen til Nye Veier AS. buande arbeid og mogleg anleggsstart på prosjek- Det er foreslått å løyve 19,1 mill. kr til Vegtil- tet E16 Eggemoen-Olum i Oppland/Buskerud, synet. med atterhald om at Stortinget sluttar seg til eit opplegg for delvis bompengefinansiert utbygging. Desse prosjekta med kostnad over 100 mill. kr Særskilde transporttiltak er venta opna for trafikk i 2018: Det er foreslått eit samla budsjett på 3 553,5 mill. – Rv 110 Ørebekk–Simo i Østfold kr til særskilde transporttiltak. – Rv 36 Skyggestein–Skjelbredstrand i Telemark Til belønningsordninga for betre kollektiv- – Rv 36 Slåttekås–Årnes i Telemark transport mv. i byområda er det foreslått å løyve – Rv 509 Sømmevågen-Sola skole i Rogaland 631,5 mill. kr. Det er vidare foreslått å løyve 750 – Rv 13 Deildo i Hordaland mill. kr i belønningsmidlar og 785 mill. kr i tilskot – E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Møre og til store kollektivprosjekt i bymiljøavtalar og Romsdal byvekstavtalar. – E6 Jaktøya-Sentervegen i Sør-Trøndelag Midlane til store kollektivprosjekt er fordelte – E6 Hålogalandsbrua i Nordland slik: – E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms – 185 mill. kr til MetroBussen i Trondheim – E6 Sørkjosfjellet i Troms – 300 mill. kr til Bybanen til Fyllingsdalen i – E6 Storsandnes–Langnesbukt i Finnmark. Bergen – 300 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren. Den samla løyvinga til fornyingstiltak er om lag 2,3 mrd. kr. Med dette forslaget vil det samla etter- Fornebubanen i Oslo og Akershus er òg omfatta slepet i vedlikehaldet på riksvegnettet bli redusert av tilskotsordninga, men der er løyvingar frå tidle- med om lag 1,3 mrd. kr i 2018. gare år enno ikkje nytta. Skredsikring er viktig for gjere vegane meir Det er foreslått å løyve 516,4 mill. kr til tilskot pålitelege og trygge. Det er foreslått å løyve 638,2 for reduserte bompengetakstar utanfor byom- mill. kr til skredsikring på riksvegar og 758,7 mill. råda. kr på fylkesvegar. I 2018 er det sett av midlar til Til ordninga for utvida TT-tilbod til brukarar førebuande arbeid og ev. anleggstart på skredsik- med særlege behov er det foreslått å løyve 90,4 ringsprosjektet E6 Skarvbergtunnelen i Finn- mill. kr. Det er foreslått 15 mill. kr til konkurransen mark. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake Smartare transport i Noreg, medan det er sett av til saka på eigna måte. 50,5 mill. kr til ordninga med forvaltning av system På Statens vegvesens budsjett er det foreslått for nasjonal reiseplanleggar og elektronisk billette- 300 mill. kr til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak i ring, m.a. til å vidareutvikle infrastruktur for å byområde med bymiljøavtalar og byvekstavtalar. hente inn informasjon om billettprodukt og –prisar. Vidare er det foreslått 226,2 mill. kr til tiltak for Vidare er det foreslått 13,9 mill. kr til kjøp av tenes- gåande og syklande på riksvegnettet utanfor ter frå Entur AS som blir finansiert med gebyr. desse områda og 76,4 mill. kr til tilskotsordninga For å vidareføre avtalen mellom Samferdsels- til gang- og sykkelveger på det kommunale og fyl- departementet og Hurtigruten AS for sjøtrans- 16 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet porttenester på strekninga Bergen–Kirkenes er tilbake til Stortinget med kostnadsrammer for det foreslått å løyve 700,8 mill. kr. Avtalen sikrar desse prosjekta før oppstart. daglege seglingar heile året mellom Bergen og Til Statens jernbanetilsyn er det foreslått å Kirkenes og til 32 hamner på strekninga. løyve 92,2 mill. kr. I løyvinga inngår tilsynet med Innskota i infrastrukturfondet i 2013–2016 på i tau- og kabelbanar og tivoli og moroparkar. alt 100 mrd. kr gir ei avkastning på 2 053 mill. kr i 2018. Avkastninga er foreslått fordelt som i 2017, med: Kystforvaltning – 479 mill. kr til fornying av riksvegnettet Til kystforvaltning er det foreslått å løyve om lag – 863 mill. kr til Nye Veier AS 2,6 mrd. kr. – 305 mill. kr til fornying av jernbanenettet Det er foreslått 1,7 mrd. kr til Kystverkets – 248 mill. kr til drift og vedlikehald av jernbane- driftsutgifter. Her inngår, i tillegg til drift av Kyst- nettet verket, m.a. navigasjonsinfrastruktur, sjøtrafikk- – 87 mill. kr til kystformål sentralar, transportplanlegging, losordninga, – 71 mill. kr for å finansiere reduksjon av sektor- beredskap mot akutt forureining og tilskot til kyst- avgifter for Kystverket. kultur. Det er foreslått å løyve 18,1 mill. kr til spesielle driftsutgifter. Løyvinga dekkjer utgifter til setje i Jernbaneformål verk tiltak mot akutt forureining og redusere Det er foreslått å løyve 23 mrd. kr til jernbane- faren for akutt forureining. formål. Utgifter i 2017 til meirverdiavgift, ein- Det er foreslått 415,4 mill. kr til nyanlegg og gongsutgifter til omstilling og eigenkapital er større vedlikehald. Midlane er fordelte med 243,6 ikkje vidareført i budsjettet for 2018. Sett bort frå mill. kr til utbetringar av farleier og 117,9 mill. kr desse endringane, er budsjettforslaget for 2018 til fiskerihamneprosjekt. I tillegg er det foreslått å om lag 1,25 mrd. kr høgare enn saldert budsjett setje av 54 mill. kr til navigasjonsinfrastruktur. 2017. Til større kjøp og vedlikehald er det foreslått å Til statleg kjøp av persontransporttenester løyve 260,3 mill. kr. Innanfor løyvinga er det sett med tog er det foreslått å løyve om lag 3,5 mrd. kr. av 85,2 mill. kr til å byggje eit femte multifunk- Det er foreslått å løyve 7,8 mrd. kr til drift og sjonsfartøy til Kystverket. Vidare er det foreslått vedlikehald av jernbaneinfrastrukturen. Løyvinga 30 mill. kr til å utvide tenesteområdet til sjøtrafikk- omfattar vidareføring av ERTMS-prosjektet, der sentralane på Vestlandet. det er foreslått å setje av 925 mill. kr for å sikre Det er foreslått 31,1 mill. kr i tilskot til fiskeri- rasjonell framdrift. hamneanlegg. Vidare er det foreslått 10,6 mill. kr i Til planlegging av ny jernbaneinfrastruktur er tilskot til hamnesamarbeid og 75,2 mill. kr til for- det foreslått å løyve 2,1 mrd. kr. Det er sett av 1,9 søksordninga med tilskot til overføring av gods mrd. kr til å vidareføre planlegginga av InterCity- frå veg til sjø. utbygginga, m.a. Ringeriksbanen. Til drift av Samfunnet Jan Mayen er det fore- Det er foreslått å løyve 8,9 mrd. kr til investe- slått å løyve 47,2 mill. kr. Det er foreslått 5 mill. kr ringar i jernbaneinfrastruktur. Forslaget gir rasjo- til å prosjektere nytt hovudbygg på Jan Mayen. nell gjennomføring av dei store investeringspro- Det er foreslått å løyve 27,3 mill. kr til etable- sjekta og utbygging av ein rekke mindre program- ringa av eit oljevern- og miljøsenter i Lofoten og områdetiltak. Vesterålen. I 2018 blir utbygginga av desse store prosjekta vidareført: – nytt dobbeltspor Oslo–Ski (Follobanen) Post og telekommunikasjonar – dobbeltspor Langset–Kleverud (Dovrebanen) Til post og telekommunikasjonar samla er det – dobbeltspor på Vestfoldbanen (strekningane foreslått å løyve 725,5 mill. kr. Det er foreslått å Holm–Holmestrand–Nykirke og Farriseidet– løyve 261,7 mill. kr til kjøp av post- og banktenes- Porsgrunn) ter. Forslaget omfattar 165 mill. kr til Posten – moderniseringa av Vossebanen (Arna-Fløen). Norge AS og 96,7 mill. kr til distribusjon av avisar i abonnement på laurdagar på stader utan ordi- Det er foreslått å setje av midlar til mogleg opp- nært avisbodnett. start på IC-prosjekta Venjar-Eidsvoll-Langset på Til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er Dovrebanen, og Sandbukta-Moss-Såstad på Øst- det foreslått å løyve 463,8 mill. kr. Av dette er foldbanen. Samferdselsdepartementet vil komme 197,3 mill. kr driftsutgifter. Det er foreslått å løyve 2017–2018 Prop. 1 S 17 Samferdselsdepartementet

183,3 mill. kr i tilskot til teletryggleik og -bered- For å auke kapasiteten og betre dekninga i skap. Innanfor dette forslaget er 40 mill. kr sett av geografiske område der det ikkje er kommersielt til pilot for alternativt kjernenett og 40 mill. kr til å grunnlag for investeringar er det foreslått å løyve leggje til rette for fiberkablar til utlandet. 69,7 mill. kr i tilskot til utbygging av breiband. 18 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

2 Oversikt over budsjettforslaget mv.

2.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapittel

Tabellane under viser løyvingane som blir fore- slått til samferdselsområdet fordelt på utgifts- og inntektskapittel.

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 Administrasjon m.m. 1300 Samferdselsdepartementet 403 667 408 506 385 800 -5,6 1301 Forskning og utvikling mv. 157 871 158 818 183 300 15,4 Sum kategori 21.10 561 538 567 324 569 100 0,3 Luftfartsformål 1310 Flytransport 761 189 765 400 725 700 -5,2 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 29 097 37 500 30 100 -19,7 1313 Luftfartstilsynet 193 450 219 818 222 300 1,1 1314 Statens havarikommisjon for transport 71 709 71 909 74 300 3,3 Sum kategori 21.20 1 055 445 1 094 627 1 052 400 -3,9 Vegformål 1320 Statens vegvesen 29 202 121 30 203 594 30 561 500 1,2 1321 Nye Veier AS 1 275 000 3 075 200 5 278 800 71,7 1323 Vegtilsynet 20 750 19 100 -8,0 Sum kategori 21.30 30 477 121 33 299 544 35 859 400 7,7 Særskilte transporttiltak 1330 Særskilte transporttiltak 2 283 886 3 091 100 3 553 500 15,0 1331 Infrastrukturfond 30 000 000 Sum kategori 21.40 32 283 886 3 091 100 3 553 500 15,0 2017–2018 Prop. 1 S 19 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 Jernbaneformål 1350 Jernbaneverket 19 735 305 1351 Persontransport med tog 3 175 137 1352 Jernbanedirektoratet 28 648 19 719 821 22 972 700 16,5 1354 Statens jernbanetilsyn 79 862 91 265 92 200 1,0 1356 Bane NOR SF 98 810 10 066 000 -100,0 1357 Togvedlikeholdsselskap 763 1358 Togmateriellselskap 935 1359 Salgs- og billetteringsselskap 955 Sum kategori 21.50 23 120 415 29 877 086 23 064 900 -22,8 Kystforvaltning 1360 Kystverket 2 654 574 2 541 117 2 546 100 0,2 1361 Samfunnet Jan Mayen 50 615 47 215 52 700 11,6 1362 Oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen 27 300 Sum kategori 21.60 2 705 189 2 588 332 2 626 100 1,5 Sum programområde 21 90 203 594 70 518 013 66 725 400 -5,4 Post og telekommunikasjoner 1370 Posttjenester 403 000 272 200 261 700 -3,9 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 374 000 428 800 463 800 8,2 Sum kategori 22.10 777 000 701 000 725 500 3,5 Sum programområde 22 777 000 701 000 725 500 3,5 Sum utgifter 90 980 594 71 219 013 67 450 900 -5,3 20 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 Administrasjon m.m. 4300 Samferdselsdepartementet 3 110 2 592 2 600 0,3 5577 Sektoravgifter under Samferdsels- departementet 745 906 986 000 977 800 -0,8 Sum kategori 21.10 749 016 988 592 980 400 -0,8 Luftfartsformål 4312 Avinor AS 444 370 444 400 444 400 0,0 4313 Luftfartstilsynet 127 575 136 812 138 400 1,2 5619 Renter av lån til Avinor AS 71 251 50 300 39 400 -21,7 5622 Aksjer i Avinor AS 500 000 550 000 232 000 -57,8 Sum kategori 21.20 1 143 196 1 181 512 854 200 -27,7 Vegformål 4320 Statens vegvesen 869 180 717 228 740 600 3,3 4322 Svinesundsforbindelsen AS 45 000 190 000 75 000 -60,5 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 43 887 20 000 4 000 -80,0 Sum kategori 21.30 958 067 927 228 819 600 -11,6 Særskilte transporttiltak 4330 Særskilte transporttiltak 13 900 4331 Infrastrukturfond 1 577 129 2 053 000 2 053 000 0,0 Sum kategori 21.40 1 577 129 2 053 000 2 066 900 0,7 Jernbaneformål 4350 Jernbaneverket 721 986 4352 Jernbanedirektoratet 31 000 95 800 209,0 4354 Statens jernbanetilsyn 13 728 13 959 14 300 2,4 4356 Bane NOR SF 3 500 000 -100,0 5611 Aksjer i NSB AS 595 000 150 000 Sum kategori 21.50 1 330 714 3 544 959 260 100 -92,7 Kystforvaltning 4360 Kystverket 12 791 11 700 12 000 2,6 4361 Samfunnet Jan Mayen 7 579 5 700 5 900 3,5 Sum kategori 21.60 20 370 17 400 17 900 2,9 Sum programområde 21 5 778 492 8 712 691 4 999 100 -42,6 Post og telekommunikasjoner 4370 Posttjenester 160 900 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 185 987 600 600 0,0 5618 Aksjer i Posten Norge AS 120 000 -100,0 Sum kategori 22.10 346 887 120 600 600 -99,5 Sum programområde 22 346 887 120 600 600 -99,5 Sum inntekter 6 125 379 8 833 291 4 999 700 -43,4 2017–2018 Prop. 1 S 21 Samferdselsdepartementet

2.2 Bruk av stikkordet «kan overførast»

Oversikten under viser dei postane utanom post- gruppe 30–49 som i 2017 har stikkordet «kan overførast».

(i 1 000 kr) Kap. Post Nemning Overført Forslag til 2017 2018 1301 50 Samferdselsforsking 0 167 300 1310 70 Kjøp av innanlandske flyruter 50 185 725 700 1311 71 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar 0 30 091 1320 23 Drift og vedlikehald av riksvegar, trafikant- og køyretøytilsyn m.m. 0 11 982 800 1320 29 Vederlag til OPS-prosjekt 3 478 989 300 1320 62 Skredsikring fylkesvegar 9 818 758 700 1320 63 Tilskot til gang- og sykkelvegar 144 417 76 400 1320 72 Kjøp av riksvegferjetenester 138 643 1 234 800 1330 60 Tilskot til utvida TT-ordning for brukarar med særskilde behov 22 929 90 400 1330 61 Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. i byområda 0 631 500 1330 63 Særskilt tilskot til store kollektivprosjekt 215 000 785 000 1330 64 Belønningsmidlar til bymiljøavtalar 750 000 1352 21 Spesielle driftsutgifter – planar og utgreiingar 203 700 1352 70 Kjøp av persontransport med tog1 75 832 3 484 100 1352 71 Kjøp av infrastrukturtenester – drift og vedlikehald2 33 742 7 792 700 1352 72 Kjøp av infrastrukturtenester – planlegging av investeringar 2 137 800 1352 73 Kjøp av infrastrukturtenester – investeringar3 212 289 8 896 200 1352 75 Tilskot til kompensasjon for auka arbeidsgivaravgift4 48 817 0 1360 21 Spesielle driftsutgifter 21 032 18 100 1360 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg 52 610 31 100 1360 72 Tilskot for overføring av gods frå veg til sjø 75 200 1380 70 Tilskot til teletryggleik og -beredskap 27 420 183 000 1380 71 Tilskot til breibandsutbygging 0 69 700

1 Tidlegare kap. 1351, post 71. Overføringa frå 2016 er frå kap. 1351, post 70. 2 Overføring frå 2016 er frå kap. 1350, post 25. 3 Overføring frå 2016 er frå kap. 1350, post 31. 4 Overføring frå 2016 er frå kap. 1350, post 34. 22 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

2.3 Endringar i statsbudsjettet etter saldert budsjett 2017

Oversiktene under viser endringane i statsbud- sjettet etter saldert budsjett 2017 for utgifter og inntekter.

Endring i utgifter fordelt på kapittel

(i 1000 kr) Kap. Post Prop. S Innst. S Saldert Endring Revidert budsjett budsjett 2017 1300 01 129 401 187 379 320 187 699 1300 21 129 401 12 727 -2 200 10 527 1300 71 401 60 900 1 500 62 400 1300 74 129 401 83 500 10 000 93 500 1320 23 129 401 11 477 894 -10 000 11 467 894 1320 30 129 401 14 321 800 -7 400 14 314 400 1320 36 401 478 100 -50 000 428 100 1321 71 129 401 0 6 632 6 632 1352 73 401 2 467 300 10 000 2 477 300 1360 01 129 401 1 706 272 10 700 1 716 972 1360 30 129 401 408 800 18 000 426 800 1370 70 129 401 272 200 1 500 273 700 1380 70 129 401 80 200 76 500 156 700

Endring i inntekter fordelt på kapittel

(i 1000 kr) Kap. Post Prop. S Innst. S Saldert Endring Revidert budsjett budsjett 2017 5577 74 129 401 789 800 -6 100 783 700 5618 85 129 401 120 000 -120 000 0 2017–2018 Prop. 1 S 23 Samferdselsdepartementet

3 Oppmodingsvedtak

Tabell 3.1 gir ei oversikt over dei oppmodingsved- som Stortinget ikkje har kvittert ut. Departemen- taka som Stortinget har vedteke for sesjonen tet gjer greie for oppfølginga av vedtaka i del III, 2016–2017 som gjeld Samferdselsdepartementet, pkt. 6.5. og vedtak frå sesjonane 2015–2016 og 2014–2015

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak ordna etter sesjon og nummer

Sesjon Vedtak nr. Stikkord 2016–2017 80 Sending av biologiske preparat, medisinar, avisar og førehandsstemmer 2016–2017 81 Krav i vedtektene om nynorsk for Posten Norge AS 2016–2017 82 Utleveringsdagar for postmottakarar 2016–2017 108, pkt. 2c Betaling av bompengar, ferjer og parkering for nullutsleppskøyretøy 2016–2017 108, pkt. 9 Satellittbasert vegprising for tungtransport 2016–2017 108, pkt. 16 Handlingsplan for fossilfrie bygg- og anleggsplassar i transportsektoren 2016–2017 108, pkt. 20 Landstraum ved hamner der Hurigruten legg til 2016–2017 108, pkt. 38 Plan for to timars grunnrute på fjerntogstrekningar 2016–2017 108, pkt. 39 Tiltak for timestog Oslo–Gjøvik 2016–2017 108, pkt. 40 Krav i bymiljøavtalene til fossilfri kollektivtrafikk 2016–2017 108, pkt. 41 Kompensasjon for kjørevegavgift på jernbane for godstransportørar 2016–2017 108, pkt. 50 Nullutsleppsteknologi ved nye ferjeanbod 2016–2017 108, pkt. 52 Elektrifisering av strekninga Trondheim–Stjørdal 2016–2017 108, pkt. 53 E39 Betna–Stormyra 2016–2017 444 Prøveordning med køyretøy med vekt opp til 74 tonn 2016–2017 501 Nye verkemiddel for betre trafikktryggleik 2016–2017 503 Innføring av alkolås 2016–2017 504 Trafikantretta trafikktryggleiksarbeid 2016–2017 506 Revidere STRAKS-registeret 2016–2017 547 Taubanar 2016–2017 838 Regional vegadministrasjon 2016–2017 839 Regelverket for løyve og behovsprøving for persontransport 2016–2017 957 Låg- eller nullutsleppsteknologi i ferjer og rutebåtar 2016–2017 973 Gjennomføring av delstrekningane i E6 Helgeland nord 24 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak ordna etter sesjon og nummer

Sesjon Vedtak nr. Stikkord 2016–2017 978 Samferdselspakke Kristiansandsregionen – bompengebelasting for næringstransport 2016–2017 984 E 39 Kristiansand vest–Lyngdal – bompengebelasting for nærings- transport 2016–2017 985 E 39 Kristiansand vest–Lyngdal – behov for bomstasjon på gamal veg 2016–2017 1106 Statleg, nasjonal TT-ordning 2015–2016 636 Fiberkablar til utlandet 2014–2015 582 Alkolås Del II Nærmere omtale av bevilgningsforslagene 26 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet 2017–2018 Prop. 1 S 27 Samferdselsdepartementet

4 Nærmere om budsjettforslaget

Programområde 21 Innenlands transport Programkategori 21.10 Administrasjon m.m.

Utgifter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 1300 Samferdselsdepartementet 403 667 408 506 385 782 -5,6 1301 Forskning og utvikling mv. 157 871 158 818 183 258 15,4 Sum kategori 21.10 561 538 567 324 569 040 0,3

Inntekter under programkategori 21.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 4300 Samferdselsdepartementet 3 110 2 592 2 649 2,2 5577 Sektoravgifter under Samferdselsde- partementet 745 906 986 000 977 764 -0,8 Sum kategori 21.10 749 016 988 592 980 413 -0,8

Bevilgningene under programkategori 21.10 Det foreslås 190,4 mill. kr til departementets Administrasjon m.m. dekker Samferdselsdeparte- driftsbudsjett og 45,2 mill. kr til kontingenter mv. mentets driftsutgifter, kontingenter mv. til delta- til internasjonale organisasjoner. Til tilskudd til kelse i internasjonale organisasjoner, samt til- trafikksikkerhetsformål mv. foreslås 57 mill. kr. skudd til trafikksikkerhetsformål, samferdselsbe- Videre foreslås 3,1 mill. kr til samferdselsbered- redskap, Redningsselskapet og Telemuseet. skap, 83,5 mill. kr i tilskudd til Redningsselskapet Videre omfatter programkategorien bevilgninger og 6,6 mill. kr til Telemuseet. Bevilgningen til mil- til departementets innsats innen forskning og jøbase/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen er fra utvikling mv. Sektoravgifter under Samferdsels- 2018 plassert under programkategori 21.60 Kyst- departementet er også plassert under program- forvaltning. kategori 21.10. Til forskning og utvikling mv. foreslås det Samlet budsjettforslag for programkategorien 183,3 mill. kr. Bevilgningen til forskning, som er er 569 mill. kr i utgifter og 980,4 mill. kr i inntek- på 167,3 mill. kr, vil gå til transportforsking og ter. forskning på elektronisk kommunikasjon. I denne 28 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet bevilgningen inngår også 30 mill. kr til den nye mål fastlagt i personal-, IKT- og kompetanseplan. satsingen Pilot-T. Utgangspunktet for departementets forsknings- innsats er FoU-strategi for Samferdselsdeparte- mentet 2016–2022. Nærmere om budsjettforslaget Mål og prioriteringer innen Samferdselsdepar- Samferdselsdepartementets prioriteringer gjøres tementets ansvarsområde realiseres i første rekke på grunnlag av de politiske målene gitt ved Stor- ved den politikken som utformes og de bevilgnin- tingets behandling av bl.a. Nasjonal transportplan gene som stilles til disposisjon til ulike formål og 2018–2029, jf. Meld St. 33 (2016–2017) og Innst. til etatene under departementets ansvarsområde. 460 S (2016–2017), og i andre proposisjoner og Rapportering for de ulike sektorene går fram av meldinger som Meld. St. 25 (2014–2015) På rett omtalene for de ulike fagområdene og øvrige vei. Reformer i veisektoren og Meld. St. 27 (2014– omtaler i budsjettproposisjonen. 2015) På rett spor. Reform av jernbanesektoren, jf. Samferdselsdepartementet forvalter statens Innst. 362 S (2014–2015) og Innst. 386 S (2014– eierskap i Avinor AS, NSB AS, Nye Veier AS, Nor- 2015). Prioriteringer innenfor departementets ske tog AS, Entur AS, Togvedlikehold AS og Bane driftsbudsjett følger også av virksomhetsinterne NOR SF.

Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 179 596 187 379 190 413 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, modernise- ring av transportsektoren 24 973 12 727 30 Miljø-/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen 6 844 17 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 41 654 44 000 45 188 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. 54 100 60 900 57 000 72 Tilskudd til samferdselsberedskap 3 000 3 000 3 081 74 Tilskudd til Redningsselskapet 93 500 83 500 83 500 75 Tilskudd til Telemuseet 6 600 Sum kap. 1300 403 667 408 506 385 782

Ved behandlingen av Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016– 2017) ble kap. 1300, postene 01, 71 og 74 økt med hhv. 0,3, 1,5 og 10 mill. kr, mens post 21 ble redusert med 2,2 mill. kr.

Post 01 Driftsutgifter Post 70 Tilskudd til internasjonale Det foreslås bevilget 190,4 mill. kr til drift av Sam- organisasjoner ferdselsdepartementet. Det foreslås bevilget 45,2 mill. kr. Bevilgningen på posten skal dekke lønn og Bevilgningen skal finansiere kontingenter til godtgjørelser til ansatte i departementet. Videre Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner skal den dekke driftsutgifter som husleie, anskaf- og programmer m.m. innen transport og kommu- felser av maskiner, IKT, inventar, utstyr, utgifter til nikasjon. tjenestereiser, kompetanseutviklingstiltak og kjøp Samferdselsdepartementet er medlem av føl- av konsulenttjenester. Det er også satt av midler gende større internasjonale organisasjoner/EU- til stillingen som samferdselsråd i Brussel. programmer: – Den internasjonale teleunion (ITU) – Verdenspostforeningen (UPU) 2017–2018 Prop. 1 S 29 Samferdselsdepartementet

– Den europeiske post- og teleorganisasjon bidrag til programmet opphøre. Norges kontin- (CEPT) gent dekkes av Nærings- og fiskeridepartementet, – Det europeiske jernbanebyrå (ERA) Samferdselsdepartementet og Kystverket, som – luftfartsorganisasjonene ECAC og ICAO alle betaler en tredjedel hver. – Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA) – Den internasjonale jernbaneorganisasjon (OTIF) Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål – Den internasjonale organisasjonen for offentlig Det foreslås bevilget 57 mill. kr som tilskudd til transport (UITP) trafikksikkerhetsformål, en reduksjon på 3,9 mill. – Det europeiske nettverks- og informasjonssik- kr sammenliknet med saldert budsjett 2017. kerhetsbyrået (ENISA) Reduksjonen gjelder tilskuddsordningen for – Det internasjonale transportforum (ITF) lokale trafikksikkerhetstiltak. Bevilgningen for – EU-programmene om forbedring av godstrans- 2018 foreslås fordelt med 44 mill. kr til Trygg Tra- portsystemets miljøegenskaper (Marco Polo fikk, 3,55 mill. kr til Syklistenes Landsforening, II) og om samvirkeløsninger og felles rammer 2,5 mill. kr til ITS Norge og 1,5 mill. kr til Norsk for europeiske offentlige forvaltninger, foretak elbilforening. Dette er en videreføring av tilskud- og borgere som et middel til å modernisere dene for 2017. Tilskuddet til Transportøkonomisk den offentlige sektor (ISA2). institutt for revisjon av «Trafikksikkerhetshåndbo- ken» foreslås økt med 100 000 kr til 450 000 kr. Videre omfatter bevilgningen departementets Videre foreslås det 4 mill. kr til tilskuddsordnin- andel av utgifter til Nordlig Dimensjon Partner- gen for lokale trafikksikkerhetstiltak og 1 mill. kr skap for Transport og Logistikk (ND PTL). til prisen «Årets trafikksikkerhetskommune». 18 pst. av kontingenten til ITU og 16 pst. av Trygg Trafikk er en landsomfattende, uavhen- kontingenten til UPU blir refundert av Utenriks- gig organisasjon for det frivillige trafikksikker- departementet, jf. kap. 4300, post 01. hetsarbeidet og skal fungere som et bindeledd ISA2 er et EU-program som skal løpe i perio- mellom frivillige aktører og offentlige myndig- den 2016–2020, jf. Prop. 75 S (2015–2016) Sam- heter. Organisasjonen er en viktig pådriver i det tykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet og arbeider om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-programmet for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle tra- ISA2 (2016–2020) og Innst. 302 S (2015–2016). fikantgrupper, og særlig barn og unge. Videre fun- Formålet er å legge til rette for elektronisk sam- gerer den som kunnskapsformidler og er et kom- handling på tvers av landegrenser og sektorer. petansesenter for trafikkopplæring for barn og Det er en videreføring av et mangeårig europeisk unge, bl.a. gjennom å utarbeide læremidler, arran- samarbeid med dette formålet. Samferdselsdepar- gere kurs og tilby veiledning. tementet er ett av flere departementer som finan- Finansieringen av Trygg Trafikk skjer dels sierer Norges andel. gjennom statstilskudd og dels gjennom andre til- EU-programmet for mer miljøvennlig gods- skudd og egne inntekter. transport, Marco Polo, skal bidra til at frakt av Tilskuddet til Trygg Trafikk i 2016 bidro bl.a. gods overføres fra veg til sjø og jernbane, og på til å styrke ungdomssatsingen, videreutvikle kom- denne måten bidra til mer miljøvennlig transport petansesenteret og styrke trafikkopplæringen i og avlaste et sterkt trafikkert vegnett. Norge har skolen og i barnehagene, spesielt gjennom relan- deltatt i programmet siden 2004. Marco Polo II ble seringen av Barnas Trafikklubb. Videre bidro avsluttet ved årsskiftet 2013/2014, men viderefø- Trygg Trafikk til økt sikkerhet for gående og res av EU under programmet for det transeuro- syklende, samt sikring av barn i bil gjennom ulike peiske transportnettverket, TEN-T, og finansier- aktiviteter og informasjonsarbeid. ingsordningen «Connecting Europe Facility». Trygg Trafikk vil i 2018 videreføre satsingen Norge deltar ikke i finansieringsordningen og der- på økt sikkerhet for ungdom og myke trafikanter med heller ikke i den nye Marco Polo-ordningen. og være tydelig i rollen som pådriver og veileder, Flere norske prosjekter har mottatt støtte særlig overfor kommunesektoren gjennom god- under Marco Polo II-programmet. De siste norske kjenningsordningen Trafikksikker kommune. prosjektene som mottok støtte, ble avsluttet som- Videre vil Trygg Trafikk styrke rollen som kom- meren 2016. Dette har bidratt til å overføre gods- petansesenter for trafikkopplæring av barn og transport i Norge fra veg til sjø og bane. unge, bl.a. gjennom å bidra til trygg sykling på Når de øvrige gjenværende prosjektene under skolevegen. Tilskuddet for 2018 vil utgjøre om lag Marco Polo avsluttes, vil Norges økonomiske 51 pst. av Trygg Trafikks inntekter. 30 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Syklistenes Landsforening skal bl.a. arbeide dag for elbilistene, langsiktige elbilfordeler og for å bedre trafikksikkerheten for syklister. Regje- flere ladestasjoner. På internasjonalt nivå bidrar ringen vil at flere sykler. For å få flere til å velge foreningen med å spre kunnskap om elbilpolitikk sykkel som transportmiddel, må dette oppleves og hvordan en slik politikk kan fremme elbiler i som trygt. Ikke minst gjelder dette i bytrafikk, der bilmarkedet. mange i dag opplever det som farlig å ferdes på Tilskuddet i 2016 bidro bl.a. til foreningens sykkel. Spesielt viktig er det å legge til rette for arbeid som kunnskapsformidler. trygge skoleveger, slik at flere barn og unge kan I 2018 vil tilskuddet til Norsk elbilforening gå sykle til skolen. I arbeidet med å bedre trafikksik- til drift av foreningen og bidra til at den kan fort- kerheten for syklister spiller Syklistenes lands- sette arbeidet som kunnskapsformidler nasjonalt forening en viktig rolle som en uavhengig organi- og internasjonalt. sasjon med kompetanse som kan gi faglige inn- Transportøkonomisk institutt har redaktøran- spill til myndighetene. Tilskuddet skal bidra til å svaret for «Trafikksikkerhetshåndboken» som er utvikle organisasjonens kompetanse om sykkel gratis tilgjengelig på internett. Håndboken gir en som transportmiddel, bl.a. temaer som trafikksik- oversikt over aktuell kunnskap om virkninger av kerhet, framkommelighet og miljø. 147 trafikksikkerhetstiltak, bl.a. om hvor effektive I arbeidet med trafikksikkerhet retter Sykliste- tiltakene er for å redusere ulykker eller skader nes Landsforening seg mot ulike målgrupper. ved ulykker. I 2016 ble tilskuddet benyttet til å Foreningen er bl.a. et informasjons- og rådgivnings- revidere kapitler og oppgradere webversjonen. senter for syklister, kommuner, bedrifter og skoler. For 2018 foreslås tilskuddet økt med 100 000 kr Mye av foreningens arbeid var i 2016 knyttet til for å kompensere for tilfang av nye trafikksikker- Nasjonal transportplan 2018–2029. Foreningen hetstiltak som må inkluderes i håndboken, økte gjennomførte også kampanjer rettet mot ulike kostnader og økte faglige krav. Oppdatert infor- målgrupper, herunder «Synlig syklist», med utde- masjon om trafikksikkerhetstiltakenes effekter er ling av sykkellykter, og «Sykkelens dag». Som vesentlig i utformingen av trafikksikkerhetsarbei- senter for informasjon og rådgivning har Sykliste- det, og målet er at ingen kapitler skal være eldre nes Landsforening bl.a. tatt opp trafikksikker- enn fire til fem år. hetsaspekter i prosjektene «Sykkelvennlig skole», Tilskuddsordningen for lokale trafikksikker- «Sykkelvennlig arbeidsplass» og «Opp på sykke- hetstiltak skal bidra til å styrke lokalt trafikksik- len». Videre gjennomførte Syklistenes Landsfore- kerhetsarbeid i regi av kommuner og frivillige ning Den nasjonale sykkelkonferansen i Tromsø. organisasjoner mv. I 2016 ble det tildelt tilskudd Bruk av ITS (Intelligente Transportsystemer) på til sammen 4 mill. kr til 15 ulike tiltak i regi av er et viktig bidrag for å oppnå regjeringens trans- kommuner, organisasjoner og andre aktører. Til- portpolitiske mål, herunder trafikksikkerhet. ITS takene omfatter mindre infrastrukturtiltak og tra- Norge er en medlemsforening for alle aktører i fikantrettede tiltak. transportbransjen og arbeider for bedre samord- Prisen «Årets trafikksikkerhetskommune» ning, bruk og utvikling av ITS-tjenester i trans- skal framheve og hedre kommuner som har portsektoren. utmerket seg i lokalt trafikksikkerhetsarbeid. Tilskuddet til ITS Norge i 2016 bidro til at Kåringen skjer på bakgrunn av innsendte forslag foreningen kunne spille en aktiv rolle som pådri- og skal bidra til å løfte fram forbilder som kan ver for å utvikle intelligente transportsystemer, inspirere andre kommuner til økt innsats. Prisen samt være en møteplass og arena for erfaringsut- ble i 2016 tildelt Ski kommune, mens Kvinesdal veksling og kunnskapsspredning om spørsmål kommune fikk den i 2017. knyttet til ITS. ITS Norge vil i 2018 drive kompetanseoppbyg- ging, stimulere til forsknings- og piloteringsinn- Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskap sats, arrangere konferanser og seminarer, drive Det foreslås bevilget 3,1 mill. kr som tilskudd til faggrupper og formidle kunnskap og informasjon samferdselsberedskap. om ITS. Formålet med ordningen er å finansiere ulike Norsk elbilforening representerer Norges sta- aktørers utgifter til arbeid og oppgaver som er vik- dig økende antall elbilbilister. Foreningen har tige for samferdselsberedskap, men som ikke som mål å fremme energieffektive, ladbare kjøre- finansieres direkte over statsbudsjettet. Bevilgnin- tøyer som helt eller delvis er drevet av elektrisitet gen skal dekke utgifter Avinor AS og Posten fra fornybare energikilder. Foreningen jobber for Norge AS har til risiko- og sårbarhetsanalyser, reduserte utslipp fra vegtrafikken, enklere hver- beredskapsplanlegging og øvelser. Bevilgningen 2017–2018 Prop. 1 S 31 Samferdselsdepartementet dekker også Avinors utgifter til kjøp av varslings- I 2016 reddet Redningsselskapet 45 personer tjeneste for vulkansk aske. Videre vil bevilgningen og berget 63 fartøyer fra forlis. Redningsskøytene dekke eventuelle utgifter som Nasjonal kommuni- assisterte til sammen om lag 6 500 fartøyer og kasjonsmyndighet vil ha i 2018 for å sikkerhets- 15 000 personer gjennom 7 529 oppdrag. Ambu- klarere personell i samferdselssektoren utover lansebåtene utførte om lag 2 200 oppdrag. eget ansvarsområde. Post 75 Tilskudd til Telemuseet Post 74 Tilskudd til Redningsselskapet Det foreslås å bevilge 6,6 mill. kr. Midlene vil gå til Det foreslås å bevilge 83,5 mill. kr til Redningssel- Norsk Teknisk Museum under forutsetning av at skapet, som er det samme som i saldert budsjett Telemuseet og Norsk Teknisk Museum inngår 2017. endelig avtale om sammenslåing. Tilskuddet skal bidra til å opprettholde Red- Telemuseet tar vare på museale samlinger og ningsselskapets innsats innen den aksjonsrettede kulturminner som dokumenterer norsk telehisto- redningstjenesten og det ulykkesforebyggende rie fra 1855 og fram til i dag, bl.a. gjenstander, foto- arbeidet. Det dekker en del av selskapets driftsut- grafier og bøker. Museet har i dag en utstilling på gifter med søk- og redningsberedskap. Norsk Teknisk Museum i Oslo. Redningsselskapet er en landsdekkende, frivil- Telenor har avviklet sitt bidrag til Telemuseet. lig, humanitær organisasjon. Det primære formå- Det har vært utredet ulike løsninger for å ta vare let er å redde liv og berge verdier på sjøen. Orga- på museets samlinger og kompetanse. Vinteren nisasjonen er en viktig beredskapsressurs og utfø- 2016 startet Telemuseet og Norsk Teknisk rer søk, rednings- og hjelpetjeneste langs norske- Museum et arbeid for å undersøke om de to muse- kysten og i tilstøtende havområder. Redningssel- ene kan slås sammen. Etter det Samferdselsde- skapet driver i tillegg med ulykkesforebyggende partementet er kjent med, vil en avtale om sam- arbeid og vern av kystmiljøet. menslåing inngås i løpet av høsten 2017. Et til- Organisasjonen har i dag en flåte på 54 red- skudd fra staten vil være avgjørende for å gjen- ningsskøyter. Halvparten er fast bemannet og har nomføre sammenslåingen. 24-timers beredskap hele året. De øvrige red- Ved å slå sammen Telemuseet og Norsk Tek- ningsskøytene bemannes av om lag 1 300 frivil- nisk Museum vil bevaring av Telemuseets samlin- lige. I tillegg har Redningsselskapet fire ambulan- ger sikres, og kompetansen Telemuseet har bygd sebåter som de opererer på vegne av helseforetak opp om samlingene og forskningskompetansen, i Nordland. Disse båtene er bemannet med 16 per- bli tatt vare på. soner.

Kap. 4300 Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 3 110 2 592 2 649 Sum kap. 4300 3 110 2 592 2 649

gjelder 18 pst. av bidraget til Den internasjonale Post 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet teleunion og 16 pst. av bidraget til Verdenspostfo- Enkelte bidrag til internasjonale organisasjoner reningen, jf. kap. 1300, post 70. Det vises for øvrig kan i samsvar med statistikkdirektivene til til omtale under Utenriksdepartementets kap. 170 OECD/DAC (Development Assistance Commit- FN-organisasjoner mv., post 78 Bidrag til andre tee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp FN-organisasjoner mv. (ODA). Inntektsanslaget for 2018 på 2,6 mill. kr 32 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 5577 Sektoravgifter under Samferdselsdepartementet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 74 Sektoravgifter Kystverket 745 906 789 800 767 569 75 Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjons- myndighet 196 200210 195 Sum kap. 5577 745 906 986 000 977 764

Kapitlet omfatter sektoravgifter for Kystverket og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og er derfor Post 75 Sektoravgifter Nasjonal plassert under programkategori 21.10 Administra- kommunikasjonsmyndighet sjon m.m. Det foreslås budsjettert med 210,2 mill. kr, som er en økning på om lag 14 mill. kr sammenliknet med saldert budsjett 2017. Endringen gjelder pre- Post 74 Sektoravgifter Kystverket miebetaling til Statens pensjonskasse som fra Det foreslås budsjettert med 767,6 mill. kr, en 2018 skal inngå i grunnlaget for å beregne sektor- reduksjon på 22,2 mill. kr fra saldert budsjett avgifter. 2017. Reduksjonen gjelder i hovedsak effektivi- Inntektene til Nasjonal kommunikasjonsmyn- seringstiltak for lostjenesten og full effekt av kon- dighet består i hovedsak av sektoravgifter betalt kurranseutsetting av tilbringertjenesten for los av tilbydere av elektronisk kommunikasjon og som medfører en tilsvarende reduksjon av Kyst- posttilbydere, og noen få gebyrer. Gebyrene bud- verkets utgifter. sjetteres på kap. 4380 Nasjonal kommunikasjons- Sektoravgiftene består av inntekter fra losav- myndighet, post 01 Diverse gebyrer. giftene og sikkerhetsavgiften. Sikkerhetsavgiften Sektoravgiftene og gebyrene skal i hovedsak skal dekke driftskostnadene ved sjøtrafikksentra- dekke Nasjonal kommunikasjonsmyndighets lene i Horten, Brevik, Kvitsøy og Fedje. utgifter som er budsjettert på kap. 1380, postene Losavgiftene skal dekke en andel av kostna- 01 og 45 og merverdiavgift på kap. 1633 Nettoord- dene for losordningen. Avgiftene består av: ning statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsut- – losingsavgift som betales ved faktisk bruk av gifter. los Nasjonal kommunikasjonsmyndighet adminis- – losberedskapsavgift som betales både ved fak- trerer ordningen med 5-sifret nummerforvaltning. tisk bruk av los og av fartøyer som seiler med Inntektene føres på kap. 5583 Særskilte avgifter i farledsbevis bruk av frekvenser, post 70 Avgift på frekvenser – farledsbevisavgift som betales ved utstedelse, mv. Sektoravgiftene for kostnadene ved å adminis- fornying eller endring av farledsbeviset. trere ordningen inntektsføres på kap. 5577, post 75. Det er knyttet en merinntektsfullmakt til posten, For øvrig vises det til omtalen under program- jf. forslag til romertallsvedtak. kategori 22.10 Post og telekommunikasjoner, kap. 4380, post 01. 2017–2018 Prop. 1 S 33 Samferdselsdepartementet

Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 17 745 16 038 15 958 50 Samferdselsforskning, kan overføres 140 126 142 780 167 300 Sum kap. 1301 157 871 158 818 183 258

miljø», med aktuelle artikler og indikatorer på Post 21 Utredninger vedrørende miljø, området. Fra og med 2017 blir artiklene og indika- trafikksikkerhet mv. torene publisert i en ny nettbasert løsning på Sta- Det foreslås å bevilge 16 mill. kr til Samferdsels- tistisk sentralbyrås nettsider. departementets ordinære utredningsvirksomhet. Samferdselsdepartementet har lagt om ruti- Utredningsprosjektene utgjør et viktig kunn- nene for den Nasjonale reisevaneundersøkelsen skapsgrunnlag for politikkutformingen. Resulta- fra å gjennomføre den hvert fjerde år til kontinuer- tene fra flere av utredningsprosjektene publiseres lig datainnsamling. Reisevaneundersøkelsen er bl.a. på nettsidene til departementet. den største undersøkelsen om befolkningens rei- I 2015 og 2016 gjennomførte Samferdselsde- sevaner, og data fra undersøkelsen benyttes i partementet en evaluering av den trafikksikker- transportmodeller, estimering og til forskning. hetsmessige effekten av ordningen med prikkbe- Estimater basert på undersøkelsen benyttes også lastning av førerkort. I evalueringen konkluderes i arbeidet med Nasjonal transportplan. Omleggin- det med at prikkbelastningsordningen fører til gen til kontinuerlig reisevaneundersøkelse gir nedgang i antall overtredelser blant førere som bedre tidsseriedata og mer effektiv og billigere står i fare for å få inndratt førerkortet ved neste gjennomføring. Datainnsamlingen foretas av Epo- overtredelse. For førere i prøveperioden, dvs. de nion. Transportøkonomisk institutt har ansvaret to første årene etter at de har fått førerkort, fant for å kvalitetssikre datamaterialet og utarbeider en dessuten at ulykkesrisikoen gikk ned etter inn- samlerapport og presentasjoner av statistikken. I føring av dobbel prikkbelastning i 2011. Prikkbe- 2018 vil arbeidet gå over i en ny fase der innsam- lastning av førerkort ser dermed ut til å ha en gun- lede data vil presenteres og kunne tas i bruk. stig effekt på trafikksikkerheten. Nettstedet Samferdsel publiseres av Transport- Regjeringen foreslo i Meld. St. 22 (2015–2016) økonomisk institutt og er det eneste i sitt slag i Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og opp- Norge. Det bidrar til å formidle kunnskap og gaver å utrede potensielle fordeler og ulemper ved debatt om samferdselspolitiske spørsmål. Depar- å overføre kjøp av innenlandske flyruter til de nye tementet vil også i 2018 bidra med midler. folkevalgte regionene, jf. Innst. 377 S (2015– 2016). Endelig rapport fra utredningen var ferdig i 2016 og ble sendt på høring. Bl.a. på bakgrunn av Post 50 Samferdselsforskning utredningen foreslo regjeringen i Prop. 84 S Det foreslås bevilget 167,3 mill. kr som er en (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt økning på 24,5 mill. kr fra saldert budsjett 2017. I nivå at ordningen med statlig kjøp blir overført til økningen inngår 30 mill. kr til den nye satsingen fylkeskommunene som en del av regionreformen, Pilot-T. Videre er det rammeoverført 8,6 mill. kr til noe Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. 385 S (2016– drift av Norges forskningsråd til Kunnskapsdepar- 2017). tementets budsjett. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Bevilgningen fordeles med 110,4 mill. kr til Statistisk sentralbyrå gjennomført Varetranspor- transportforskning og 56,9 mill. kr til forskning på tundersøkelsen 2014. Undersøkelsen som var fer- elektronisk kommunikasjon. dig i 2016, brukes som grunnlag for mange ulike God infrastruktur er en grunnpilar i et analyser av godstransporten. moderne samfunn. Forskning kan frambringe ny Videre har Statistisk sentralbyrå i flere år hatt i teknologi og innsikt og er et bidrag til regjerin- oppdrag å utarbeide rapporten «Samferdsel og gens arbeid for å sørge for at Norge har et 34 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet moderne mobil-, bredbånds- og transportnett. eringer og rapporter og annen særlig tjeneste- Samferdselsdepartementets bevilgning skal sikre yting. Overføringen er av teknisk karakter. at vi utnytter mulighetene som forskning, utvik- For nærmere omtale av styringssystemet, ling og innovasjon gir, til å nå de overordnede samlet resultat av Norges forskningsråds virk- målene for ekom- og transportpolitikken, slik somhet i 2016 og virksomhetskostnader, se Kunn- disse er uttrykt i Meld. St. 27 (2015–2016) Digital skapsdepartementets budsjettproposisjon for agenda for Norge og Meld. St. 33 (2016–2017) 2018. Nasjonal transportplan 2018–2029. For den nye satsingen Pilot-T er det noe usik- I Nasjonal transportplan 2018–2029 beskrives kert om satsingen medfører endrede virksom- det nærmere hvordan ny teknologi gir bedre hetskostnader. Dersom det viser seg at satsingen muligheter til å nå målene for transportpolitikken. medfører kostnader, vil midler bli rammeoverført. Det beskrives også hvordan nye mobilitetsløsnin- ger er et marked i betydelig vekst internasjonalt. Det er behov for en forsterket satsing på Transportforskning forskning, innovasjon og pilotering i transportsek- Kunnskap om og forståelse for befolkningsutvik- toren for å utnytte dette potensialet. Pilot-T skal ling, bosetting, nærings- og handelsmønstre er bidra til at nye løsninger raskere tas i bruk innen viktige forutsetninger for utformingen av trans- transportsektoren og legge grunnlag for at norske portsystemet. Samtidig pekes det i Nasjonal trans- aktører kan være med i konkurransen om å levere portplan 2018–2029 på at vi nå ser raske teknolo- nye mobilitetsløsninger for transportsektoren. giske endringer, særlig knyttet til digitalisering og Det settes av 30 mill. kr i 2018. Satsingen skal klimateknologi, som kan gjøre det enklere å skape bidra til et helhetlig og sammenhengende virke- et transportsystem som er sikkert og omstilt til middelapparat for forskning, innovasjon og pilote- lavutslippssamfunnet, og som fremmer verdiska- ring i transportsektoren. ping. Transportforskningen kan bidra både til inn- Det legges opp til at Pilot-T forvaltes av Nor- ovasjon og utvikling av nye løsninger, til forståelse ges forskningsråd og Innovasjon Norge. For øvrig av hvordan teknologiske endringer påvirker eksis- forvaltes bevilgningen til samferdselsforskning av terende transportsystem og framtidige behov for Norges forskningsråd. investeringer i infrastruktur, og til innsikt i hvor- Regjeringen har fastsatt fem mål for Norges dan transportpolitiske virkemidler kan benyttes forskningsråd som er felles for alle departemen- for å sikre at transportsystemet utvikler seg i tråd tene. De er: med målene vi har satt. – økt vitenskapelig kvalitet Bevilgningen til transportforskning ble i 2017 i – økt verdiskaping i næringslivet hovedsak fordelt mellom Norges forskningsråds – å møte store samfunnsutfordringer Transport 2025 og ENERGIX, samt til Forsknings- – et velfungerende forskningssystem rådets finansiering til strategiske instituttsatsin- – god rådgivning. ger ved Transportøkonomisk institutt. Ut over den nye satsingen Pilot-T vil Samferdselsdeparte- Samferdselsdepartementet styrer sine midler til mentet også for 2018 fordele bevilgningen til Forskningsrådet i tråd med målene og det fast- transportforskning mellom midler til Forsknings- satte styringssystemet. rådets utlysninger og til Transportøkonomisk Til nå har bevilgninger til drift inngått i det institutt. enkelte departements bevilgning til Norges Transport 2025 har i dag en relativt balansert forskningsråd. Fra 2018 foreslår regjeringen å portefølje fordelt på programplanens tre tema- samle alle bevilgninger til drift av Forsknings- tiske områder: rådets virksomhet på én rammestyrt post på – en innovasjonsdrevet transportsektor Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 285 Nor- – et bærekraftig transportsystem som bidrar til ges forskningsråd, post 55 Virksomhetskostnader. mindre utslipp av klimagasser og mindre foru- Regjeringen ønsker med dette å sikre mer over- rensing av det lokale miljø ordnet og effektiv styring av de samlede kostna- – et transportsystem for framtidsrettet by- og dene ved Forskningsrådets virksomhet. Midlene regionalutvikling, med noe mindre innsats som overføres, er kostnader som Forskningsrådet innenfor området innovasjonsdrevet transport- ikke fordeler videre til forskning, dvs. aktiviteter sektor. knyttet til drift, forvaltning av forskningsmidler, kommunikasjon og formidling, rådgivning, evalu- Forskningsrådets årsrapport viser at sammenlik- net med de foregående strategiske satsingene på 2017–2018 Prop. 1 S 35 Samferdselsdepartementet transport, Næringslivets transporter og ITS ivareta nasjonale interesser er det viktig å støtte (SMARTRANS) og Transportsikkerhet (TRAN- forskning. Bevilgningen skal bidra til forskning på SIKK), er bidraget til økt forskningskapasitet sikkerhetsmessige, teknologiske, næringsmes- gjennom nye doktorgradsstipendiater høyere, og sige, og samfunnsmessige problemstillinger kvaliteten på søknadene til programmet har økt innen elektronisk kommunikasjon. sammenliknet med første utlysning. Bevilgningen til ekomforskning er i 2017 i ENERGIX retter innsatsen mot energibruk og hovedsak fordelt mellom Norges forskningsråds konvertering (bygg, industri og transport) som IKTPLUSS (IKT og digital innovasjon) og ett av fire temaområder. Programmet finansierer Forskningsrådets finansiering av Simula Research forskningsaktivitet innen nye transportløsninger Laboratory. Samferdselsdepartementet vil også i og innen ny produksjon av biodrivstoff, der innsat- 2018 fordele midlene til ekomforskning mellom sen innen produksjon av drivstoff fra norsk råstoff Forskningsrådets utlysninger og Simula. er styrket de siste årene. Det var bl.a. en stor IKTPLUSS er Norges forskningsråds store utlysning høsten 2015 for prosjekter innen batte- satsing på IKT og innovasjon. Satsingen inklude- rier. rer både grunnleggende og anvendt forskning, I 2016 gjennomførte ENERGIX en aktørana- forskningsbasert innovasjon og formidling og lyse for å identifisere hvilke nasjonale og interna- implementering av resultater. Hovedmålet med sjonale aktører som får finansiering fra program- IKTPLUSS er ifølge Forskningsrådet å styrke kva- met. Analysen viser at programmet har høy liteten og øke dristigheten og relevansen i norsk næringslivsdeltakelse. Av 577 aktører som var IKT-forskning ved å koble investeringene i prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i 2015, forskning og utvikling med nasjonale forutsetnin- var 60 pst. bedrifter. Resultatene viser at størrelse ger og innovasjon. Programmet ser særlig på de på bedriften ikke er avgjørende for gjennomslag i IKT-faglige områdene «Kompleksitet og robust- ENERGIX. Programmet bidrar i stor grad til å het» og «Et trygt informasjonssamfunn» som utvikle næringslivet som en del av forskningssys- inkluderer sikkerhet, personvern, beredskap og temet. Programmet dokumenterer også svært robuste nett, samt «Data og tjenester overalt» som høy addisjonalitet, dvs. at det i stor grad er utlø- omfatter forskning på framtidsrettede ekomtje- sende for mer forskning og innovasjon i energi- nester i hele landet. Disse områdene er alle rele- sektoren. vante for ekomsektoren. Gjennom Norges forskningsråd støtter depar- I 2015 gjennomførte IKTPLUSS en stor utlys- tementet strategiske instituttsatsinger ved Trans- ning på 160 mill. kr på programområdet «Et trygt portøkonomisk institutt. Dette gjør det mulig med informasjonssamfunn», og i 2016 ble det satt i langsiktig forskning. I 2016 startet Transportøko- gang flere forskningsprosjekter innenfor sikker- nomisk institutt fem nye strategiske instituttsat- hetsfeltet og under tema data og tjenester overalt. singer innen områdene trafikksikkerhet, byutvik- Simula Research Laboratory driver grunnleg- ling og bytransport for klimavennlige og attraktive gende langsiktig forskning på utvalgte områder byer, transportøkonomi, konkurranse i person- innenfor programvare og kommunikasjonstekno- transportmarkedene – styring, regulering og logi. Via Norges forskningsråd mottar Simula effektivitet og nye data om mobilitet og transport. Research Laboratory en grunnfinansiering og Satsingene innovasjon, infrastruktur og regional støtte til to forskningssentre fra Samferdselsde- utvikling avsluttes i 2017, mens satsingen trender partementet. Simula ble i 2016/2017 evaluert av et og utfordringer innen reisevaner og mobilitet vil internasjonalt panel av anerkjente forskere. Evalu- strekke seg ut over 2017. Departementet vil høs- eringen bekreftet at Simula leverer forskning av ten 2017 være i dialog med Transportøkonomisk høy kvalitet, har et velutviklet internasjonalt nett- institutt om temaer for nye strategiske instituttsat- verk og er en driver for innovasjon gjennom opp- stinger. startbedrifter og langsiktige partnerskap. Videre viste evalueringen at Simula har lært av og forbe- dret områder der det i den forrige evalueringen i Forskning på elektronisk kommunikasjon 2012 ble trukket fram at det var behov for justerin- Innbyggere, næringsliv og forvaltning blir stadig ger. Robuste nett senter (CRNA) har også nylig mer avhengige av effektive, sikre og pålitelige blitt evaluert av en internasjonal jury med meget ekomtjenester for å utføre sine oppgaver. Samti- gode resultater. Det er en forutsetning for Sam- dig er ekommarkedet i stadig endring. For å ferdselsdepartementets støtte til Simula at denne kunne drive god politikkutvikling for sektoren, typen uavhengige evalueringer gjennomføres legge til rette for videre vekst i markedet og for å jevnlig, og at resultatene er gode. 36 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet og Nasjonal kom- dialogmøter med Robuste nett senter og munikasjonsmyndighet vil ha årlige styrings- og Simula@UiB. 2017–2018 Prop. 1 S 37 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.20 Luftfartsformål

Utgifter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 1310 Flytransport 761 189 765 400 725 700 -5,2 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 29 097 37 500 30 100 -19,7 1313 Luftfartstilsynet 193 450 219 818 222 300 1,1 1314 Statens havarikommisjon for transport 71 709 71 909 74 300 3,3 Sum kategori 21.20 1 055 445 1 094 627 1 052 400 -3,9

Inntekter under programkategori 21.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 4312 Avinor AS 444 370 444 400 444 400 0,0 4313 Luftfartstilsynet 127 575 136 812 138 400 1,2 5619 Renter av lån til Avinor AS 71 251 50 300 39 400 -21,7 5622 Aksjer i Avinor AS 500 000 550 000 232 000 -57,8 Sum kategori 21.20 1 143 196 1 181 512 854 200 -27,7

Regjeringen vil legge til rette for en framtidsrettet av Luftfartstilsynet og Statens havarikommisjon lufthavnstruktur gjennom eierskapet til Avinor AS for transport, eierstyring av Avinor AS, kjøp av fly- og sikre et landsdekkende flytransporttilbud gjen- transporttjenester samt tilskudd til ikke-statlige nom konkurransedyktige rammevilkår for flysel- lufthavner. skapene og gjennom kjøp av flytransporttjenester Departementet følger opp målsettingene som der markedet ikke gir et tilfredsstillende tilbud. er gitt på luftfartsområdet i Meld. St. 33 (2016– Økt konkurranse vil føre til økt innovasjonstakt og 2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. mer effektiv drift. Det er åpnet for å konkurran- 460 S (2016–2017) og Meld. St. 30 (2016–2017) seutsette tårn- og innflygingstjenester. Regjerin- Verksemda i Avinor, jf. Innst 430 S (2016–2017). gen vil legge til rette for større grad av konkur- Samlet forslag til bevilgning til luftfartsformål ranse innen utvikling, drift og vedlikehold av fly- er 1 052,4 mill. kr. Det foreslås å bevilge 725,7 plasser. mill. kr til kjøp av flytransport. Til ordningen med Samferdselsdepartementets virkemidler for driftstilskudd til regionale ikke-statlige flyplasser luftfarten omfatter rettslig regulering, etatsstyring foreslås det bevilget 30,1 mill. kr. 38 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Til Luftfartstilsynet foreslås det bevilget 222,3 selsdepartementet arbeider med å fornye og for- mill. kr, hvorav 138,4 mill. kr finansieres gjennom bedre luftfartsavtalene der dette er mulig, men gebyrinntekter. det er fortsatt en utfordring å forhandle fram avta- Det foreslås bevilget 74,3 mill. kr til Statens ler som sikrer god markedstilgang for norske havarikommisjon for transport som har ansvaret aktører som ønsker å opprette ruter til andre kon- for å undersøke ulykker og alvorlige hendelser tinenter. innenfor luftfart, jernbane, vegtrafikk og sjøfart. Dagens utvikling med internasjonalisering, For Avinor AS foreslår Samferdselsdeparte- globalisering og sterk konkurranse i luftfartsnæ- mentet å budsjettere med et utbytte på 232 mill. ringen ventes å fortsette. Dette gir en rask omstil- kr. Avdrag på statslånet til Avinor AS er på 444,4 lingstakt, og nye forretningsmodeller blir utviklet. mill. kr. De globale utfordringene i luftfarten gjelder i hovedsak også for Norge. I tillegg finnes det sær- norske utfordringer knyttet til operasjoner under Tilstandsvurdering og hovedutfordringer vanskelige geografiske og klimatiske forhold. Regjeringen legger nullvisjonen om ingen drepte Samferdselsdepartementet har gjennomført en og hardt skadde i transportsektoren til grunn for utredning om konsekvensene av globalisering og arbeidet med transportsikkerhet. Flysikkerheten i økt konkurranse innenfor sivil luftfart. Utrednin- norsk luftfart er generelt høy, og i Nasjonal trans- gen viser bl.a. at det kreves styrket samarbeid portplan 2018–2029 er det et mål å opprettholde internasjonalt for å sikre konkurranse på like vil- og styrke dagens høye sikkerhetsnivå. Sikker- kår, ryddige arbeidsforhold og å opprettholde og hetsutfordringene er større for innlands helikop- videreutvikle sikkerhetsnivået. Utredningen vil teroperasjoner enn annen kommersiell luftfart. De være ett av grunnlagene for et utvalgsarbeid om er også større innen allmennflygning og luftsport globalisering, bemanning og konsekvenser av nye enn innen kommersiell luftfart. Helikopterulyk- markedsmodeller. ken ved Turøy 29. april 2016 har økt oppmerksom- Luftfartstilsynet har hovedansvaret for tilsynet heten mot offshore helikoptervirksomhet. med norsk sivil luftfart. Etaten utfører samtidig en Sivil luftfart er i stor grad underlagt internasjo- rekke direktoratsoppgaver og har også ansvaret nal regulering gjennom tekniske krav og standar- for å føre tilsyn med arbeidsmiljøet for flygende der fastsatt av FNs internasjonale luftfartsorgani- personell. Videre skal Luftfartstilsynet være en sasjon ICAO (International Civil Aviation Organi- aktiv pådriver for sikker og samfunnsnyttig luft- zation) og felleseuropeisk regulering gjennom fart i tråd med overordnede målsettinger for EØS-avtalen. Norge deltar i internasjonalt samar- regjeringens samferdselspolitikk. Etatens kjerne- beid gjennom medlemskap i ulike organisasjoner, oppgaver er godkjenning, tilsyn, regelverksutvik- bl.a. ECAC (European Civil Aviation Conference) ling, informasjon og kommunikasjon samt sam- og Eurocontrol. Norge deltar også i det euro- funnssikkerhet og beredskap. Sammen med Sam- peiske luftfartssikkerhetsbyrået EASA (European ferdselsdepartementet deltar Luftfartstilsynet i Aviation Safety Agency). internasjonale organisasjoner for å ivareta norske Et effektivt og trygt flytilbud er viktig for interesser. Luftfartstilsynet har informert Sam- befolkningen og næringslivet. Innenriks i Norge ferdselsdepartementet om at det generelle bildet i har flyselskapene samlet sett et omfattende tilbud norsk luftfart er at sikkerhetsnivået er tilfredsstil- av kommersielle flyruter. I tillegg kjøper Samferd- lende. selsdepartementet flyrutetjenester, hovedsakelig i Luftfartstilsynet etablerte en ny organisasjons- Nord-Norge og på Vestlandet, for å sikre et flyru- modell med virkning fra 1. januar 2017, og arbei- tetilbud på regionale ruter der markedet alene der videre med å omstille virksomheten for å bli ikke gir en tilfredsstillende transportstandard. en mer effektiv luftfartsmyndighet. Det er viktig Mellom Norge og utlandet blir flyrutetilbudet at Luftfartstilsynet lykkes med sin satsing på digi- stadig bedre gjennom tilgang til flere internasjo- talisering, bl.a. gjennom å etablere automatiserte nale destinasjoner og flere direkteruter. Innenfor og selvbetjente løsninger. EØS kan alle EØS-flyselskaper fritt etablere flyru- Gjennom sine undersøkelser bidrar Statens ter. For å kunne etablere flyruter til og fra stater havarikommisjon for transport til økt kunnskap utenfor EØS, kreves det egne bilaterale eller mul- om ulykker og alvorlige hendelser i transportsek- tilaterale luftfartsavtaler. Luftfartsavtaler med tra- toren. Kunnskapen brukes til å forebygge nye fikkrestriksjoner legger begrensninger på mulig- ulykker og bidrar dermed til økt sikkerhet. Kra- hetene til å etablere direkteruter mellom Norge vene og forventningene til undersøkelsene er og enkelte destinasjoner utenfor Europa. Samferd- høye, samtidig som undersøkelsene blir stadig 2017–2018 Prop. 1 S 39 Samferdselsdepartementet mer krevende og komplekse. Undersøkelsesrap- ner i 2018. Økningen er ventet både innenriks og i porter skal foreligge senest tolv måneder etter trafikken til og fra utlandet. I offshoretrafikken ulykken eller hendelsen. Hvis undersøkelsene tar ventes en nedgang i 2017. Det ventes videre en lenger tid, skal det som et minimum utarbeides en liten økning i antallet kommersielle flybevegelser foreløpig rapport innen denne fristen. En del ulyk- både i 2017 og 2018 fra 733 974 i 2016 til om lag ker og alvorlige hendelser er havarikommisjonen 742 000 i 2018. Dette er likevel lavere enn toppåret pålagt å undersøke. I tillegg kan den velge å 2014, da det var 778 000 bevegelser. undersøke flere ulykker og hendelser innen trans- Luftfarten påvirker miljøet først og fremst portområdet der undersøkelsene har læringspo- gjennom utslipp av klimagasser, samt støy og tensial. Havarikommisjonen er i faglig sammen- lokal forurensning rundt flyplassene. Regjerin- heng et uavhengig organ. gen vil innføre et omsetningskrav på 1 pst. bære- Det meste av infrastrukturen for luftfart er eid kraftig biodrivstoff i luftfart fra 2019, med mål om av staten gjennom eierskapet i Avinor AS som for- 30 pst. i 2030, jf. Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal valtes av Samferdselsdepartementet. Selskapet transportplan 2018–2029. har ansvaret for 45 lufthavner for den sivile luftfar- Fra 2012 har norsk luftfart vært inkludert i ten og leverer flysikringstjenester til både sivil og EUs kvotehandelssystem som omfatter alle flygin- militær luftfart gjennom datterselskapet Avinor ger internt i EU/EØS-området. På generalforsam- Flysikring AS. Det er i dag god standard på det lingen i ICAO i oktober 2016, vedtok medlemssta- norske lufthavnnettet og god kvalitet på flysi- tene å etablere en global markedsbasert meka- kringstjenestene. Avinor finansierer sin virksom- nisme for kjøp av utslippsreduksjoner fra andre het gjennom avgifter og kommersielle inntekter. sektorer. Norge vil delta i markedsmekanismen. Det er et mål for regjeringen å effektivisere luft- havndriften og tjenesteproduksjonen innen flysik- ring, bl.a. gjennom økt bruk av konkurranse og Resultatrapport 2016 gjennom å holde luftfartsavgiftene på et konkur- Trafikkutvikling ransedyktig nivå, jf. Meld. St. 30 (2016–2017) Målt i antall passasjerer økte flytrafikken i Norge Verksemda i Avinor og Innst. 430 S (2016–2017). I med om lag 1,6 pst. fra 2015 til 2016. Totalt ble det 2017 åpnet nye terminalbygg ved lufthavnene i registrert 53,6 millioner passasjerer over norske Oslo og Bergen, noe som gir økt kapasitet og nye lufthavner, fordelt med 30,3 millioner innenlands, markedsmuligheter for Avinor. 22,8 millioner til og fra utlandet og 0,5 millioner I henhold til prognoser fra Avinor fra februar passasjerer til og fra offshore oljeinstallasjoner på 2017 ventes antall passasjerer å øke både i 2017 og kontinentalsokkelen. Dette innebærer at innen- 2018 fra 53,6 millioner i 2016 til om lag 55,3 millio- landstrafikken økte med 0,7 pst. og utenlandstra-

60

50

40

30

Mill. passasjerer 20

10

0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Innland Utland Offshore Totalt

Figur 4.1 Passasjerutvikling ved norske lufthavner 2006–2016 Kilde: Avinor AS 40 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

900

800

700

600

500

400

300 1000 flybevegelser 200

100

0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Innland Utland Offshore Totalt

Figur 4.2 Utvikling i antall flybevegelser ved norske lufthavner 2006–2016 Kilde: Avinor AS fikken med 1,0 pst., mens offshoretrafikken falt tak av ruten Narvik-Bodø, fordi Narvik lufthavn med 17,8 pst. I perioden 2006–2016 økte antallet ble lagt ned 31. mars 2017. Fra 1. april 2016 startet flypassasjerer med 41 pst. Innenlandstrafikken var en ny kontraktsperiode på fire år for drift av regio- 26 pst. høyere i 2016 enn i 2006 og utenlandstrafik- nale ruteflyginger i Sør-Norge. For tre flyruter, ken var 69 pst. høyere. Antallet passasjerer til og Florø-Oslo, Florø-Bergen og Ørsta-Volda-Oslo, ble fra sokkelen var om lag det samme i 2016 som i det statlige kjøpet avviklet, og rutedriften ble vide- 2006. reført på kommersielle vilkår. For flyruten Fager- Antall kommersielle flybevegelser (avganger nes-Oslo, ble det statlige kjøpet avviklet og og landinger) ved norske lufthavner gikk i 2016 rutedriften lagt ned 1. april 2016. ned med 3,3 pst. i forhold til 2015. Nedgangen var 2,1 pst. innenlands og 3,0 pst. utenlands. Antall offshore helikopterflyginger gikk ned med 18,3 Lufthavner pst. Nedgangen i oljesektoren førte til en betyde- En ny tilskuddsordning til ikke-statlige flyplasser lig reduksjon i flytrafikken i 2015 og 2016 for luft- ble opprettet fra 2016. Ordningen erstattet tidli- havner med mye trafikk knyttet til denne sekto- gere tilskuddsordninger for disse flyplassene. ren. I 2016 var antall flybevegelser innenlands 3,0 Samferdselsdepartementet har inngått avtale om pst. høyere enn i 2006. I samme periode økte kompensasjon av kostnader til drift med lufthav- antall flybevegelser til og fra utlandet med 18,4 nene Ørland, Stord og Notodden for perioden pst. Antallet flybevegelser til og fra sokkelen var 2016–2020. om lag det samme i 2016 som i 2006. Ved behandlingen av Prop. 19 S (2015–2016) Større fly og bedre utnyttelse av kapasiteten Endringar i statsbudsjettet 2015 under Samferdsels- gjør at antall passasjerer pr. flybevegelse øker. departementet og Innst. 132 S (2015–2016), vedtok Dette forventes å fortsette. I lengre tid har fritids- Stortinget at Avinor skal drive Fagernes lufthavn, markedet økt vesentlig mer enn forretningsmar- Leirin som en ren charterlufthavn fram til lokale kedet og utlandstrafikken mer enn innenlandstra- eiere kan overta, men ikke lenger enn til januar fikken. I perioden fra 2006 til 2016 økte andelen 2019. Det ble også forutsatt at lokalt næringsliv passasjerer til og fra utlandet fra 35 pst. til 42 pst. skal dekke deler av Avinors kostnader i 2017 og av den totale trafikken. halvparten av Avinors kostnader i 2018. I 2016 inngikk Samferdselsdepartementet ny I Prop. 31 S (2016–2017) Endringar i statsbud- kontrakt om drift av regionale flyruter i Nord- sjettet 2016 under Samferdselsdepartementet, jf. Norge for perioden 1. april 2017–31. mars 2022. Innst. 129 S (2016–2017), ble det orientert om at Alle rutene i ordningen ble videreført, med unn- regjeringen i 2017 vil sette i gang et arbeid for å 2017–2018 Prop. 1 S 41 Samferdselsdepartementet innføre en tjenestekonsesjonsmodell ved Avinors Tjenesteyterne i Nord-Europa har etablert et lufthavn ved Haugesund. En tjenestekonsesjon industrielt samarbeid (Borealis). I tillegg til tje- innebærer at staten ved Avinor fortsatt eier luft- nesteyterne fra Estland, Danmark, Finland, Lat- havnen, men at hele driften settes bort til andre via, Norge og Sverige, inkluderer det også tjenes- aktører etter en anbudskonkurranse. Avinor har teyterne i Irland, Island og Storbritannia. Geo- fått ansvaret for å gjennomføre anskaffelsespro- grafisk utvidelse av fri ruteføring til Irland, Island sessen og planlegger utlysning av kontrakten for og Storbritannia er en målsetting innenfor Borea- lufthavndriften i løpet av høsten 2017. lis fram mot 2021. Som en del av omstillingen innenfor Luftfor- svaret overtok Avinor driften av Bodø lufthavn fra Forsvaret 1. august 2016. I den forbindelse la Universell utforming Avinor opp til en driftsmodell med eksterne leve- Forskrift om universell utforming i norsk luftfart randører av brann- og redningstjeneste, baneved- skal sikre at alle norske lufthavner oppfyller kra- likehold og elektrotjenester. vene til universell utforming. I samarbeid med Luftfartstilsynet satte Avinor i 2014 i gang en kart- legging av alle sine lufthavner. Kartleggingen skal Flysikring være ferdig innen sommeren 2018. Avinor Flysikring AS ble i september 2016 valgt som leverandør av flygekontroll- og flynaviga- sjonstjenester ved Sandefjord lufthavn, Torp, for Sikkerhet fem år fra 1. januar 2017. Dette var første tilbuds- Luftfartstilsynet fulgte i 2016 opp flysikkerhetsar- konkurranse for slike tjenester på norske flyplas- beidet på sine ansvarsområder. Turøy-ulykken og ser. omstillingsarbeid førte til at Luftfartstilsynet Norge utgjør sammen med Estland, Finland måtte omprioritere ressursbruken, men i all og Latvia den nordeuropeiske luftromsblokken hovedsak ble tilsyn gjennomført som planlagt. (NEFAB). Luftromsblokken ble etablert i 2012– Luftfartstilsynet har informert om at sikker- 2013 i tråd med EU-regelverk på området. Hensik- hetsnivået i norsk luftfart er tilfredsstillende. Vur- ten er å bidra til å hente ut optimalisering- og kost- deringen er basert på statistikk, rapportering av nadseffektivisering på flysikringsområdet gjen- hendelser og ulykker, tilsynsvirksomhet og analy- nom samarbeid på tvers av landegrensene. En for- ser. Det er likevel viktig å være særlig oppmerk- studie viste at det er et betydelig effektiviserings- som på enkelte områder, bl.a. omstillingsproses- potensial som nå gradvis blir realisert. ser i flyselskapene, den sikkerhetspolitiske situa- I 2016 vedtok medlemsstatene en egen imple- sjonen, innenlands helikoptervirksomhet, all- menteringsplan for å utfylle den vedtatte NEFAB- mennflyging og innføring av ny teknologi som strategien fra 2014. f.eks. droner og fjernstyrte tårn. Luftfartstilsynet Gjennom regimet for ytelsesregulering, som har satt i verk et større omstillingsarbeid for er forankret i EU-regelverk og tatt inn i EØS-avta- bedre å kunne møte endringene i luftfarten, for å len, er Avinor Flysikring AS og de andre flysi- bli bedre i stand til å ivareta ulike interessenter og kringstjenesteyterne i NEFAB forpliktet til en for å bli mer effektive. Dette innebærer bl.a. økt årlig enhetskostreduksjon på 2,9 pst. innsats innenfor det systematiske flysikkerhetsar- I 2016 har flysikringstjenesteyterne primært beidet, samfunnssikkerhet og beredskap og digi- arbeidet med å forbedre organiseringen av luft- talisering. rommet gjennom å legge til rette for såkalt fri Helikopterulykken ved Turøy i april 2016 med ruteføring (Free Route Airspace). Dette øker flek- 13 omkomne er den mest alvorlige ulykken i sibiliteten for flyselskapene ved planlegging og norsk luftfart på 20 år og første ulykke med døde- gjennomføring av flyginger frikoblet fra tvungne lig utgang innen offshore helikopter siden 1997. navigeringspunkter eller en fast rutestruktur. I Det var ingen dødsulykker med tunge norske fly i juni 2016 ble et luftrom for fri ruteføring etablert 2016. I januar 2016 havarerte et svensk postfly over Estland, Danmark, Finland, Latvia og Sve- underveis mellom Gardermoen og Tromsø på rige, mens luftrommet over Norge ble fullt inn- svensk side av grensen, og begge om bord lemmet fra mai 2017. omkom. Innen kommersiell flyging med norsk Flysikringstjenesteyterne oppgraderer konti- innlands helikopter var det to ulykker i 2016 og nuerlig sine systemer bl.a. for å legge til rette for innen allmennflyging én dødsulykke med et lett større grad av automatisering (behandling og motorfly. I tillegg havarerte ett norsk og ett tysk utveksling) av trafikkinformasjon. lett helikopter. 42 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Sett i forhold til antall flytimer har det de siste fartsmyndighet på deler av seilfly- og ballongom- årene vært en positiv utvikling i antall ulykker for rådet og skal utstede sertifikater til utøvere av innlands helikopter. Antallet ulykker og alvorlige seilfly- og ballongaktivitet, samt utføre adgangs- hendelser er likevel fortsatt så høyt at Luftfartstil- kontroll og drive tilsyn med relevante utdan- synet bl.a. har økt aktivitetsnivået på området og ningsinstitusjoner. Det ble i 2016 mottatt fire søk- gjennomført uanmeldte sekundærbase- og feltin- nader om konvertering av sertifikater og utstedt speksjoner. et sertifikat, alle for seilfly. Den store veksten i bruk av droner (ubeman- net luftfart) fortsetter. Luftfartstilsynet har drevet et utstrakt informasjonsarbeid for å gi kunnskap Miljø og skape gode holdninger hos aktørene. Samtidig Klimagassutslippene fra all innenriks sivil luftfart har tilsynet startet å bygge opp kompetanse og tilsvarte ifølge Statistisk sentralbyrå (siste offisi- kapasitet som vil være nødvendig for å kunne elle tall) 2,6 pst. av samlede innenriks utslipp i håndtere en økende portefølje i årene som kom- 2015 (1,4 av totalt 53,9 mill. tonn). Klimagassut- mer. Samferdselsdepartementet har også tatt initi- slippene fra utenrikstrafikken, dvs. fra norske luft- ativ for å utarbeide en strategi for dronevirksom- havner til første destinasjon i utlandet, ble bereg- heten i Norge. Denne skal etter planen være fer- net til 1,56 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2014. EUs dig i 2017. kvotehandelssystem omfatter alle flyginger Luftfartstilsynet samarbeider med Statens veg- internt i EU/EØS-området, og norsk luftfart har vesen om gjennomføring av eksamener. Fra vært inkludert i dette fra 2012. januar 2017 kan droneoperatører ta eksamen digi- Som et bidrag til å nå målet om karbonnøytral talt ved landets trafikkstasjoner. Dette digitalise- vekst i internasjonal luftfart, vedtok FNs luftfarts- ringsprosjektet har vært en suksess og gitt både organisasjon, ICAO, på sin generalforsamling i brukerne og Luftfartstilsynet en effektiviserings- oktober 2016 å etablere en global markedsbasert gevinst. Luftfartstilsynet vil utvide ordningen til mekanisme for kjøp av utslippsreduksjoner fra også å gjelde eksamen for privatflygere. andre sektorer. De første seks årene vil det være Omfanget av rusbruk i sivil luftfart har ikke frivillig å delta, og 67 stater, bl.a. Norge og 43 vært godt nok kjent for myndighetene. Etter andre europeiske land, har så langt meldt at de vil enkelte hendelser de siste årene har Luftfartstilsy- delta frivillig. Kjøp av utslippsreduksjoner skal net gjennomført en utredning. Denne vil ligge til komme i tillegg til mer effektive flymotorer, nye grunn for tilsynets videre arbeid for å redusere fly, teknologiutvikling, mindre omveger på flyru- risikoen for hendelser knyttet til rusbruk innenfor tene, grønne landinger, og utvikling av alternativt luftfarten. bærekraftig biodrivstoff. Luftfartsmyndighetene Som en oppfølging etter tidligere ulykker og har hatt en aktiv rolle i det internasjonale miljøar- rapporter fra Statens havarikommisjon for trans- beidet i ICAOs miljøkomite CAEP (Committee on port har Luftfartstilsynet gjennom sin revisjons- Aviation Environmental Protection). virksomhet i 2016, samt pålegg om merking, Avinor tar et omfattende miljøansvar som del bidratt til at et stort antall luftfartshindre ble mer- av selskapets samfunnsansvar og har en miljøstra- ket i 2016. tegi og miljømål for virksomheten. Selskapet har Luftfartstilsynet bruker store ressurser på gjennomført en rekke tiltak bl.a. mot utslipp til regelverksarbeid. Tilsynet planlegger, organise- vann og grunn, støy og klimagassutslipp. Avinor rer og gjennomfører arbeidet med regelverksut- samarbeider med flyselskapene om å redusere kli- vikling i henhold til både egen og Samferdselsde- magassutslipp fra flytrafikken. Et viktig tiltak er å partementets EØS-strategi. Det prioriteres spesi- legge til rette for bruk av biodrivstoff til luftfart. elt å delta i felleseuropeiske regelverksprosjekter Fra januar 2016 er drivstoffet som tilbys flyselska- med stor betydning for norske aktørers interesser pene på Oslo lufthavn, innblandet med biojetdriv- og særlige behov. Luftfartstilsynet har i 2016/2017 stoff. Avinor arbeider også for å legge til rette for f.eks. deltatt i regelverksarbeid på området rus/ at elektriske fly skal kunne bruke selskapets luft- psykiatri som ble satt i gang etter Germanwings- havner. ulykken i 2015, og et regelverksprosjekt knyttet til friksjon på rullebaner. Tilsynet har også fra star- ten deltatt arbeidet med regelverk for helikopter- Samfunnssikkerhet operasjoner offshore. Luftfartstilsynet har en viktig rolle når det gjelder Norges Luftsportforbunds tilsynsenhet, Norsk samfunnssikkerhet og fører tilsyn med at reglene Luftsportstilsyn, ble 1. januar 2016 utpekt til luft- 2017–2018 Prop. 1 S 43 Samferdselsdepartementet som skal forebygge anslag mot sikkerheten i luft- under Samferdselsdepartementet, jf. Innst. 129 S farten, overholdes. (2016–2017). Både Luftfartstilsynet og Avinor utarbeidet i 2016 strategier og tiltaksplaner for samfunnssik- kerhetsarbeidet i egen virksomhet. Utgangspunk- Mål og prioriteringer 2018 tet for arbeidet var mål og prioriteringer fra Stra- Lange avstander, spredt bosetning og en plasse- tegi for samfunnssikkerhet i samferdselssektoren. ring i utkanten av Europa gjør at befolkning og Arbeidet med klimatilpasning, IKT-sikkerhet og næringsliv i Norge er avhengig av flytransport for sikring av kritiske objekter skal prioriteres. å kunne reise raskt og effektivt, både mellom Klimaendringene påvirker og medfører en landsdelene og til og fra utlandet. Etterspørselen rekke utfordringer for både lufthavner og flytrafik- etter flyreiser følger normalt utviklingen i norsk ken. Avinor arbeider med risiko- og sårbar- økonomi. Regjeringen vil legge til rette for at luft- hetsanalyser knyttet til klimaendringer og har farten kan fortsette å vokse på linje med etterspør- gjennomført en rekke tiltak for å redusere kli- selen i markedet. Veksten skal skje på en bære- masårbarheten i kritisk infrastruktur innen luftfar- kraftig måte og i tråd med Norges miljømessige ten. Lufthavner, flysikringstjenester og luftfar- forpliktelser. tøyer er avhengig av fungerende IKT-systemer og Det skal være attraktivt for flyselskapene å -tjenester for å kunne levere sikre og effektive tje- drive virksomhet i Norge, og flyselskapene skal nester. Svikt eller bortfall av disse tjenestene kan ha rammevilkår som sikrer at det meste av flyrute- føre til full driftsstans og kan representere en fare tilbudet innenlands kan videreføres på kommersi- for liv og helse. For å styrke evnen til å beskytte elle vilkår. Det er viktig at det er flyselskaper som viktige IKT-systemer og sensitiv informasjon er tilbyr et landsdekkende rutenettverk i Norge med både Avinor og Luftfartstilsynet tilknyttet mulighet til gjennomgående reiser. NorCERTs nasjonale varslingssystem for digital Det er også ønskelig med et bredt tilbud av infrastruktur (VDI). internasjonale reisemål. Samferdselsdepartemen- Hendelser i Europa har vist at transportsekto- tet følger utviklingen i Europa og vil til enhver tid ren, herunder luftfarten, er et utsatt terrormål. søke å opprettholde samme konkurransebe- Særlig har sikkerheten i områdene utenfor sikker- tingelser og -muligheter for de norske flyselska- hetskontrollen fått økt oppmerksomhet etter ter- pene som de som gjelder for andre europeiske fly- roraksjonene i Brussel og Istanbul i 2016. selskaper på det internasjonale markedet. Depar- Luftfartstilsynet fullførte i 2016 implemente- tementet vil sette ned et utvalg som i løpet av 2018 ringen av et IT-verktøy for krisehåndtering. og 2019 skal gjennomføre en utredning om norsk For nærmere omtale av arbeidet med sam- luftfart. funnssikkerhet vises det til del III «Samfunns- Statlig kjøp av innenlandske flyrutetjenester er tryggleik». et unntak fra hovedregelen om fri markedstilgang til flyruter i Norge og mellom Norge og EØS-lan- dene. Kjøpet sikrer et flyrutetilbud der hvor flyru- Statens havarikommisjon for transport ter ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det I 2016 publiserte Statens havarikommisjon for reduserer avstandsulempene, bidrar til velfunge- transport 39 rapporter. Disse publiseres på havari- rende regioner og opprettholder sysselsetting og kommisjonens nettsider, og mange oversettes til bosetting i hele landet. I 2018 planlegger Samferd- engelsk. selsdepartementet å lyse ut ny konkurranse om I tillegg til de mange sikkerhetsfunn som drift av ruteflyging på helikopterruten Værøy- påpekes i rapportene, ble det avgitt 38 sikkerhets- Bodø med oppstart fra 1. august 2019. tilrådinger. Rapportene og sikkerhetstilrådingene Ved behandlingen av Meld. St. 33 (2016–2017) er sendt til operatører, tilsyn og departementet for Nasjonal transportplan 2018–2029, jf. Innst. 460 S oppfølging. Statens havarikommisjon for trans- (2016–2017), sluttet Stortinget seg til regjerin- port har gjennom EU-regelverk på noen områder gens forslag om at det settes av statlige midler, fått en større rolle med å følge opp tilrådinger og sammen med lokale bidrag og bidrag fra Avinor, rapportere til EU-databaser. til å finansiere en flytting av Bodø lufthavn. For- Arbeidet med undersøkelsen av helikopter- målet er å frigjøre sentrumsnære arealer til byut- ulykken ved Turøy i april 2016 var omfattende og vikling. Samferdselsdepartementet har gitt Avinor kostnadene høyere enn normalt, noe som ble dekt i oppdrag å fortsette arbeidet med å planlegge flyt- inn ved en økt bevilgning på 7,6 mill. kr, jf. Prop. tingen av lufthavnen med sikte på å fremme en 31 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2016 konsesjonssøknad. Arbeidet vil skje i nært samar- 44 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet beid med lokale og regionale myndigheter, og Aktiviteten offshore endres. Det er viktig at regjeringen tar sikte på en rask avgjørelse. Luftfartstilsynet er en sentral aktør for å påvirke Videre sluttet Stortinget seg til regjeringens sikkerheten og forstå konsekvenser av utviklin- forslag om å sette av statlige midler til bygging av gen. Luftfartstilsynet skal ha en rolle med å vide- ny lufthavn i Mo i Rana. Midlene er satt av i siste reutvikle sikkerhetskulturen og opprettholde det del av planperioden (2024–2029), samtidig som sikkerhetsnivået som er opparbeidet de siste ti det tas sikte på oppstart ved bruk av lokale bidrag årene. Det er regjeringens oppfatning at reglene i første del av planperioden (2018–2023). Sam- om helikopteroperasjoner offshore i forordning ferdselsdepartementet vil arbeide for å få en dia- (EU) 2016/1199 faller utenfor EØS-avtalens geo- log med lokale parter om en gjennomføringsav- grafiske virkeområde, og derfor ikke skal tas inn i tale. I denne sammenheng vil også nye gjennom- EØS-avtalen. føringsmodeller for utbygging og drift av en ny På securityområdet fører Luftfartstilsynet til- lufthavn, bl.a. offentlig-private samarbeidsløsnin- syn med stadig flere virksomheter. EFTAs overvå- ger, bli vurdert. Lufthavnene i de resterende regi- kingsorgan, ESA, har påpekt at Luftfartstilsynet onsentrene på Helgeland skal opprettholdes. ikke har etterkommet minimumskravene til til- Avinor vil starte prosessen med å konkurran- synsaktivitet på området, og det er derfor behov seutsette flysikringstjenester. På lufthavner som for å styrke denne aktiviteten. Det er videre behov får fjernstyrte tårn, vil Avinor i første omgang for effektive beredskapstiltak og økt kompetanse høste erfaringer med den nye teknologien før en på securityområdet, herunder IKT-sikkerhet. eventuell konkurranseutsetting. For å legge til Både Luftfartstilsynet og Avinor fortsetter arbei- rette for konkurranse vil Samferdselsdepartemen- det med å identifisere og sikre kritiske objekter, tet starte en prosess med sikte på å flytte eierska- systemer og funksjoner innen luftfarten, i henhold pet til Avinor Flysikring AS ut av Avinor-konser- til krav og føringer i objektsikkerhetsforskriften net. Avinor skal ellers evaluere erfaringene med og fra SAMROS II-prosjektet. Aktørene i luftfarts- konkurranseutsetting av bakketjenester ved Bodø sektoren skal arbeide for å styrke krisehåndte- lufthavn før videre konkurranseutsetting av slike ringsevnen i 2018. tjenester. I tillegg til tilsyn, regelverksutvikling og sik- I 2015 ble det satt i gang en prøveordning på kerhetsformidling skal Luftfartstilsynet identifi- Oslo lufthavn med forenklet overgang (transfer) sere og styre risiko innenfor de ulike sektorene av for reisende som kommer fra utlandet og skal luftfarten, og arbeide med å redusere risiko i sam- videre med innenriksfly. Prøveprosjektet skal gå spill med operatørene. Et tiltak som skal bidra til over tre år og gjelder nå for alle flyginger fra utlan- dette, er etablering av en helhetlig flysikkerhets- det. Avinor skal evaluere prøveordningen i 2018. styringsprosess (Safety Risk Management, SRM). For å sette organisasjonen bedre i stand til å Et nasjonalt flysikkerhetsprogram (State Safety utføre nåværende og framtidige oppgaver skal Program, SSP) ble innført i juni 2017. Som en del Luftfartstilsynet i 2018 fortsette med å omstille og av gjennomføringen av dette programmet skal effektivisere virksomheten. Digitalisering vil være Luftfartstilsynet forbedre prosessene for styring sentralt, noe som innebærer nye arbeidsprosesser av flysikkerheten og sette i verk relevante sikker- og omfordeling av oppgaver og ressurser i tilsy- hetstiltak. Luftfartstilsynet skal også arbeide sys- net. Flysikkerhetsarbeid i et framtidig luftfartstil- tematisk og langsiktig innenfor området syn vil preges av økt samarbeid i alle viktige rela- menneskelige faktorer, herunder med forebyg- sjoner mellom myndigheter og aktører i luftfar- ging av rusmiddelmisbruk. ten. Luftfartstilsynet skal etablere nye samar- Dronenæringen er i rask utvikling, og droner beidsformer med eksterne aktører for å samle, har stor nytteverdi på mange områder. Tilsyn med analysere og anvende informasjon. Arbeidet med integrerte operasjoner mellom bemannet og ube- digitalisering vil være viktig også i 2018. mannet luftfart vil bli en stadig større del av Luft- Luftfarten blir stadig mer global og kompleks, fartstilsynets oppgaver. Luftfartstilsynet skal bidra f.eks. ved at flyselskaper etablerer baser og virk- til at droneaktiviteten integreres i luftfarten på en somhet i flere land. Det er derfor et økt behov for sikker måte og i budsjettforslaget er det lagt opp samarbeid mellom flere lands myndigheter, både til styrke området ubemannet luftfart. bilateralt og gjennom EUs luftfartssikkerhetsbyrå, Luftfartstilsynets prosjekt for allmennflyging EASA. Luftfartstilsynet representerer Norge i sty- og luftsport (PAL II) vil pågå i perioden 2017– ringsorganet til EASA og deltar i utformingen og 2021 og skal bl.a. følge opp aktuelle saker i Sam- implementeringen av felleseuropeisk regelverk på ferdselsdepartementets strategi for småflyvirk- luftfartsområdet. somheten i Norge som ble lagt fram i august 2017. 2017–2018 Prop. 1 S 45 Samferdselsdepartementet

Statens havarikommisjon for transport skal transportsektoren, som også omfatter innen- også i 2018 levere rapporter om ulykker og hen- landsk luftfart, er pekt ut som et prioritert innsats- delser innen tolv måneder etter ulykken eller hen- område innen klimapolitikken. Det meste av kli- delsen. Hvis rapporten ikke kan gjøres ferdig magassutslippene fra innenriks luftfart og luftfart innen fristen, skal det utarbeides en foreløpig rap- mellom EØS-land er i dag omfattet av EUs kvote- port. handelssystem. Innenlands luftfart er i tillegg ilagt Havarikommisjonen opplever krav om flere CO2-avgift. undersøkelser og forventninger til stadig bedre Luftfartens klimautfordringer må løses inter- kvalitet på undersøkelsene. Kompetanse på alle nasjonalt. Rundt to pst. av globale CO2-utslipp områder og kvalitet gjennom undersøkelses- og kommer fra luftfartssektoren, men utslippene er forvaltningsprosesser er derfor prioritert. ventet å øke på grunn av den sterke veksten i luft- Antall døde og hardt skadde i transportsekto- farten. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid ren er generelt nedadgående. Tiltak for å bedre med Klima- og miljødepartementet bidra til arbei- sikkerheten basert på kunnskap fra havarikommi- det for å implementere i norsk rett den globale sjonens undersøkelser, vil være avgjørende i det markedsmekanismen for internasjonal luftfart videre arbeidet med å redusere antall ulykker og som ICAO har vedtatt. Mekanismen må være alvorlige hendelser i sektoren ytterligere. implementert innen starten av 2019. Statens havarikommisjon for transport har fått ICAOs markedsmekanisme for kjøp av en større rolle med å følge opp tilrådinger og rap- utslippsreduksjoner skal komme i tillegg til mer portere til EU-databaser. På bakgrunn av den sta- effektive flymotorer, nye fly, teknologiutvikling, dig økende internasjonaliseringen vil havarikom- mindre omveier på flyrutene, grønne landinger og misjonen i årene framover arbeide for å sikre et utvikling av alternativt bærekraftig biodrivstoff. godt internasjonalt samarbeid mellom havarikom- Samferdselsdepartementet vil videre bidra til mer misjoner og andre aktuelle aktører. kunnskap om luftfartens klimapåvirkninger glo- Samferdselsdepartementet vil i 2018 fortsette balt, gjennom støtte til norsk forskerdeltakelse i arbeidet for å redusere de negative miljøpåvirk- en arbeidsgruppe om temaet under ICAOs miljø- ningene fra luftfarten. Norge vil påta seg en betin- komité CAEP. get forpliktelse om minst 40 pst. reduksjon i kli- Samferdselsdepartementet vil også følge med magassutslipp i 2030 sammenliknet med 1990– på arbeidet i EU med mulige endringer i EUs kvo- nivå, jf. Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsfor- tehandelssystem som følge av den globale mar- pliktelse for 2030 – en felles løsning med EU og kedsmekanismen. Innst. 211 S (2014–2015). Reduserte utslipp i

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1310 Flytransport

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres 761 189 765 400 725 700 Sum kap. 1310 761 189 765 400 725 700

besparelser ved nye anbud på ruter i Nord-Norge Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter og Nord-Trøndelag fra april 2017. En gjeninnfø- Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale ring av differensiert arbeidsgiveravgift og endret flyruter innenlands. Departementet inngår flerår- merverdiavgift vil kunne gi grunnlag for refor- ige kontrakter (fire til fem år) for drift av rutene, handling av kontrakter om flyrutekjøp. som tildeles etter konkurranse. Det foreslås bevil- Samferdselsdepartementet skal i 2018 inngå get 725,7 mill. kr til statlig kjøp av regionale flyru- ny kontrakt for ruteflyging på den regionale heli- ter i 2018. Dette er en nedgang på 39,7 mill. kr fra kopterruten mellom Bodø og Værøy fra 1. august saldert budsjett 2017. Nedgangen skyldes bl.a. 2019. 46 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

På følgende ruteområder er det inngått kon- – Mosjøen–Bodø v.v. og Mosjøen–Trondheim trakter for ruteflyging som gjelder for perioden 1. v.v. april 2017–31. mars 2022: – Namsos–Trondheim v.v. og Rør vik–Trond- – Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båts- heim v.v. fjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Ham- merfest og Alta På følgende ruteområder er det inngått kontrakter – Hasvik–Tromsø v.v., Hasvik–Hammerfest v.v. for ruteflyging som gjelder for perioden 1. april og Sørkjosen–Tromsø v.v. 2016–31. mars 2020: –Lakselv–Tromsø v.v. – Førde–Oslo v.v. og Førde–Bergen v.v. – Andøya–Bodø v.v. og Andøya–Tromsø v.v. – Sogndal–Oslo v.v. og Sogndal–Bergen v.v. – Harstad/Narvik–Tromsø v.v. – Sandane–Oslo v.v. og Sandane–Bergen v.v. – Svolvær–Bodø v.v. – Ørsta-Volda–Bergen v.v. – Leknes–Bodø v.v. – Røros–Oslo v.v. – Røst–Bodø v.v. – Brønnøysund–Bodø v.v. og Brønnøysund– Ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny Trondheim v.v. inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S – Sandnessjøen–Bodø v.v. og Sandnessjøen– (2016–2017), sluttet Stortinget seg til at ordnin- Trondheim v.v. gen med statlig kjøp av flyruter skal overføres til – Mo i Rana–Bodø v.v. og Mo i Rana–Trondheim fylkeskommunene som en del av regionreformen. v.v.

Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres 29 097 37 500 30 100 Sum kap. 1311 29 097 37 500 30 100

tet har inngått avtaler med de regionale, ikke-stat- Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser lige flyplassene ved Notodden, Stord og Ørland, Det foreslås å bevilge 30,1 mill. kr i tilskudd til om kompensasjon for tjenester av allmenn økono- ikke-statlige flyplasser. Samferdselsdepartemen- misk betydning for årene 2016–2020.

Kap. 1313 Luftfartstilsynet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 193 450 219 818 222 300 Sum kap. 1313 193 450 219 818 222 300

ferdselspolitikken. En sentral oppgave er å bidra Post 01 Driftsutgifter til at aktørene i sivil luftfart oppfyller kravene i Luftfartstilsynet har hovedansvaret for sikkerhe- gjeldende regelverk på området. Luftfartstilsynet ten i norsk sivil luftfart, og skal være en pådriver fører tilsyn med bl.a. luftfartøyer, flyselskaper, for sikker og samfunnsnyttig luftfart i tråd med de utdanningsorganisasjoner, verksteder, personell, overordnede målsettinger regjeringen har i sam- flyplasser, flysikringstjenester, allmennflyging, 2017–2018 Prop. 1 S 47 Samferdselsdepartementet arbeidet med å sikre luftfarten mot terror og sabo- synet bistår Samferdselsdepartementet i forbin- tasje (security) samt helse, miljø og sikkerhet for delse med utredninger og andre større saker flygende personell. Videre fører Luftfartstilsynet innenfor luftfarten, og er representert i internasjo- tilsyn med at flypassasjerenes rettigheter blir iva- nale organisasjoner på luftfartsområdet med stor retatt på en tilfredsstillende måte. Luftfartstilsynet betydning for Norge. har også en rekke direktoratsoppgaver, herunder Det foreslås bevilget 222,3 mill. kr, som er en utvikling og oppdatering av regelverk, informa- økning på om lag 2,5 mill. kr. I økningen inngår sjonsarbeid overfor aktørene i luftfarten og sam- midler til nye oppgaver innen områdene security, funnet for øvrig, samt å yte god service som IKT-sikkerhet og en satsing på området ubeman- sakkyndig innenfor luftfartsområdet. Luftfartstil- nede luftfartøy (droner).

Kap. 4313 Luftfartstilsynet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Gebyrinntekter 126 864 136 812 138 400 02 Refusjon av diverse utgifter 711 Sum kap. 4313 127 575 136 812 138 400

troll og tilsyn med luftfartøyer, luftfartsselskaper, Post 01 Gebyrinntekter verksteder, lufthavner mv. Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak I 2018 budsjetteres det med 138,4 mill. kr i fra gebyrer betalt av næringen for adgangskon- gebyrinntekter.

Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 71 709 71 909 74 300 Sum kap. 1314 71 709 71 909 74 300

arbeidsulykker om bord på skip bidra til å øke sik- Post 01 Driftsutgifter kerheten i sjøfarten. Statens havarikommisjon for transport skal gjen- Det foreslås å bevilge 74,3 mill. kr til Statens nom uavhengige undersøkelser av ulykker og havarikommisjon for transport i 2018 som er en alvorlige hendelser i luftfarts-, jernbane- og veg- økning på om lag 2,4 mill. kr fra saldert budsjett sektoren bidra til å øke sikkerheten i disse sekto- 2017. I økningen inngår helårseffekt av nye stillin- rene. Videre skal havarikommisjonen gjennom ger, jf. omtale i Prop. 1 S (2016–2017). uavhengige undersøkelser av sjøulykker og 48 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 4312 Avinor AS

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 90 Avdrag på lån 444 370 444 400 444 400 Sum kap. 4312 444 370 444 400 444 400

Post 90 Avdrag på lån Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen ble finansiert gjennom et lån fra staten. Det årlige avdragsbeløpet utgjør 444,4 mill. kr.

Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 80 Renter 71 251 50 300 39 400 Sum kap. 5619 71 251 50 300 39 400

Post 80 Renter Renter av statens lån til Avinor AS, jf. kap. 4312, mellom staten og selskapet. For 2018 er rentene post 90, fastsettes i henhold til vilkår i låneavtaler beregnet å utgjøre 39,4 mill. kr.

Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 85 Utbytte 500 000 550 000 232 000 Sum kap. 5622 500 000 550 000 232 000

Avinors årsresultat etter skatt for regnskaps- Post 85 Utbytte året 2016 var på 1 028,6 mill. kr. Det ble i 2017 tatt Ved behandlingen av Prop. 97 S (2013–2014) Ein et utbytte på 550 mill. kr. del saker om luftfart, veg og jernbane, jf. Innst. 255 For regnskapsåret 2017 venter Avinor et resul- S (2013–2014), sluttet Stortinget seg til en utbytte- tat etter skatt på 464 mill. kr. I tråd med utbyttepo- politikk for Avinor AS som sier at for regnskapsår- litikken for regnskapsårene 2014–2017 er det fore- ene 2014–2017 vil det bli tatt utbytte på 50 pst. for slått å budsjettere med et utbytte fra Avinor AS på resultat opp til 1 mrd. kr, mens det ikke vil bli tatt 232 mill. kr i 2018. Endelig utbytte fastsettes på utbytte for resultat som overstiger dette beløpet. selskapets generalforsamling i 2018. 2017–2018 Prop. 1 S 49 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.30 Vegformål

Utgifter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 1320 Statens vegvesen 29 202 121 30 203 594 30 561 500 1,2 1321 Nye Veier AS 1 275 000 3 075 200 5 278 800 71,7 1323 Vegtilsynet 20 750 19 100 -8,0 Sum kategori 21.30 30 477 121 33 299 544 35 859 400 7,7

Inntekter under programkategori 21.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 4320 Statens vegvesen 869 180 717 228 740 600 3,3 4322 Svinesundsforbindelsen AS 45 000 190 000 75 000 -60,5 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 43 887 20 000 4 000 -80,0 Sum kategori 21.30 958 067 927 228 819 600 -11,6

Hovedmålene i regjeringens samferdselspolitikk tens vegvesen og Vegtilsynet og eierstyring av er trukket opp i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal Nye Veier AS. transportplan 2018–2029. For vegformål totalt er budsjettforslaget for Regjeringen følger opp hovedmålene i mel- 2018 på 35,8 mrd. kr. For kap. 1320 Statens vegve- dingen gjennom å utvikle et moderne og framtids- sen, er budsjettforslaget på 30,5 mrd. kr. For kap. rettet transportsystem som gjør trafikkavviklin- 1321 Nye Veier AS, er budsjettforslaget på 5,3 gen enklere, raskere og sikrere, og som bidrar til mrd. kr, en økning på 2,2 mrd. kr fra saldert bud- å styrke næringslivets konkurransekraft. Regje- sjett 2017. Dette er i tråd med opptrappingsplanen ringen vil fremme regional utvikling, og bidra til å for bevilgningene til selskapet. Budsjettforslaget nå nasjonale klimamål bl.a. gjennom bymiljøavta- for 2018 for kap. 1323 Vegtilsynet, er 19,1 mill. kr. ler og byvekstavtaler og ved å legge bedre til rette I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt for kollektivtransport, sykkel og gange. En robust vekt på å øke satsingen på vedlikehold for å øke infrastruktur med god standard og høy innsats på påliteligheten og driftssikkerheten til vegnettet. trafikant- og kjøretøyområdet bedrer trafikksik- Vedlikeholdsetterslepet ble i 2015 redusert for før- kerheten. ste gang på flere tiår. Også i 2016 og 2017 er vedli- Departementets virkemidler for vegformål keholdsetterslepet redusert. I 2018 vil vedlike- omfatter rettslig regulering, etatsstyring av Sta- holdsetterslepet samlet sett reduseres med om lag 1,3 mrd. kr. Det gjennomføres i første seksårs- 50 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet periode av planperioden 2018–2029 betydelige til- kesvegnettet utgjør riksvegene om lag 20 pst., tak i riksvegtunneler som er lengre enn 500 men står for om lag halvparten av vegtrafikkarbei- meter, og som bl.a. har mangler i henhold til tun- det. For næringstransport med tunge kjøretøy er nelsikkerhets- og elektroforskriftene. Vedlike- andelen om lag 65 pst. holdsetterslepet i tunnelene vil bli redusert. For å oppfylle krav fastsatt i vegnormalene bør Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved om lag 1 200 km av riksvegnettet være firefelts inngangen til 2018. Det er funnet rom for å priori- veg og om lag 1 450 km være to- eller trefeltsveg tere midler til forberedende arbeider og ev. med midtrekkverk. Ved utgangen av 2017 vil 633 anleggsstart på enkelte nye store prosjekter i km være firefelts veg, mens det vil være midtrekk- 2018. Videre vil rammen gå til å sikre rasjonell verk på 342 km to- eller tre-felts veger. Om lag gjennomføring av vedtatte store prosjekter. 1 510 km eller om lag 13 pst. av riksvegene er for Innenfor rammen til investeringer prioriteres smale for å tilfredsstille kravene til tofelts veg med fornyingstiltak. Videre vil programområdetiltak- gul midtlinje. For å oppfylle krav i vegnormalene ene i stor grad gå til å videreføre igangsatte tiltak. bør det være 1 700 km gang- og sykkelveger og Det er i tillegg funnet rom for å starte opp flere om lag 200 km kollektivfelt langs riksveg, mens nye tiltak, i hovedsak utbedringstiltak, tiltak for det vil være om lag 1 520 km gang- og sykkelveger gående og syklende samt trafikksikkerhetstiltak. og om lag 71 km kollektivfelt ved utgangen av Statlig bidrag til bymiljøavtaler og byvekstavtaler 2017. prioriteres. Forsinkede vegprosjekter medfører at forven- Regjeringen mener det er nødvendig å fort- tede effekter, som redusert reisetid, økt trafikk- sette satsingen på planlegging av nye vegprosjek- sikkerhet m.m. kommer senere enn forutsatt i ter, og prioriterer dette også i 2018. Dette vil bidra Nasjonal transportplan. Oppstart av et prosjekt til å sikre planavklaring for prosjekter som er prio- senere enn det som er lagt til grunn i Nasjonal ritert i Nasjonal transportplan 2018–2029. transportplan, kan skyldes at reguleringsplaner I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det opp- ikke er ferdige til planlagt tid, og det kan ha sam- gitt en planramme på 15,6 mrd. kr til opprusting menheng med oppfølging av økonomiske plan- av fylkesveger, inkl. tunnelsikkerhetsforskriften, i rammer. I en del prosjekter har det også vært planperioden over Kommunal- og modernise- betydelige kostnadsøkninger, særlig i tidlige plan- ringsdepartementets budsjett. I budsjettforslaget leggingsfaser. Dette kan bl.a. skyldes omfangsøk- foreslås det 1 648,4 mill. kr til dette formålet (til ninger gjennom planleggingen, lokale og regio- særskilt fordeling innenfor rammetilskuddet). Av nale krav, eller endrede forutsetninger som følge dette er 1 354,6 mill. kr fordelt mellom fylkeskom- av f.eks. nye lovpålagte krav. Det må derfor arbei- munene ut fra kriterier som reflekterer opp- des med tiltak for å forbedre kostnadsstyringen. rustings- og fornyingsbehovet i den enkelte fyl- Det vises til nærmere omtale under Mål og priori- keskommune. Videre fordeles 293,8 mill. kr til teringer. gjennomføring av tunnelsikkerhetsforskriften Stengte veger fører til ekstra kostnader og over rammetilskuddet til fylkeskommunene. ulemper for næringslivet og øvrige trafikanter. Fjelloverganger med ustabile kjøreforhold vinters- tid og skredutsatte strekninger fører til tidvis Tilstandsvurdering og hovedutfordringer redusert framkommelighet. Antallet stengninger Regjeringen har i Nasjonal transportplan 2018– ventes redusert som følge av tiltak på vegnettet 2029 lagt vekt på en balansert måloppnåelse. som gjennomføres. De fleste stengningene skyl- Dette innebærer å prioritere slik at ressursbruken des imidlertid forhold som det er vanskelig å gar- bidrar til å nå de tre hovedmålene: dere seg mot, som uvær, skred og trafikkuhell. – bedre framkommelighet for personer og gods i Vinteren 2016–2017 var rv 7 over Hardanger- hele landet vidda periodevis stengt i til sammen 432 timer, – redusere transportulykkene i tråd med nullvi- E134 Haukelifjell 185 timer og E6 Saltfjellet 186 sjonen timer. Tallene inkluderer ikke planlagte stengnin- – redusere klimagassutslippene i tråd med en ger. omstilling mot et lavutslippssamfunn og redu- For å redusere risiko for at naturfarer og ufor- sere andre negative miljøkonsekvenser. utsette hendelser skal gi redusert framkommelig- het, utarbeider Statens vegvesen strekningsvise Riksvegene er hovedårene i vegtransportsystemet analyser og vurderinger for å identifisere sårbar- og består av nærmere 10 700 km veg og 17 ferje- heter langs vegnettet. Oppgradering av vegtra- samband. Av den samlede lengden på riks- og fyl- fikksentralene gir bedre håndtering av uforutsette 2017–2018 Prop. 1 S 51 Samferdselsdepartementet hendelser på vegnettet. Etaten har en landsdek- eller nullutslippsteknologi ved anbudsutlysning av kende beredskap som kan gjenopprette brutte riksvegferjesamband. Dette vil over tid kunne vegforbindelser ved bruk av hurtigmonterbare bidra til å redusere utslippene fra ferjesektoren elementbruer og mobile ferjekaibruer. betydelig, men tiltakene fører til økte kostnader. Ekstremvær, flom og skred gjør stor skade Statens vegvesen har gjennomført en utred- også i områder som tidligere har blitt vurdert som ning om utfordringer og mulighetene for å videre- forholdsvis sikre. Klimaendringene krever økt utvikle ferjemarkedet på lang sikt, jf. omtale i forebyggende innsats. For å sikre liv, helse og Nasjonal transportplan 2018–2029. Utredningen samfunnsinvesteringer er det viktig å fortsette å danner grunnlag for langsiktige tiltak for å sikre bygge opp et felles grunnlag for klimatilpasning i brukerne et godt, sikkert og kostnadsriktig ferje- samarbeid med alle offentlige institusjoner og tilbud som bidrar til økt samfunnsnytte. Tiltakene andre samfunnsaktører i arealforvaltningen. Slik vil legge premissene for utviklingen i ferjemarke- samordning er etablert gjennom Naturfareforum det i årene framover mot 2050. hvor Statens vegvesen bidrar med ressurser inn i Det er betydelige utfordringer med å gjøre et felles sekretariat. Forumet ledes av Norges transportsystemet og hele reisekjeder universelt vassdrags- og energidirektorat (NVE). utformet og tilgjengelige hele året. Samarbeidet Utekontrollvirksomheten har økt de siste mellom staten, fylkeskommunene og kommunene årene. For å bedre framkommeligheten vinterstid er avgjørende for å få til gode løsninger for utfor- og hindre trafikale problemer forårsaket av tunge ming, drift og informasjon som gir god framkom- kjøretøyer, har Statens vegvesen økt beredskapen melighet og orientering for alle trafikantgrupper. i utekontrollvirksomheten på dager det er varslet En vesentlig del av bussholdeplasser og kollektiv- vanskelig føre. Den økte beredskapen videreføres knutepunkter på riksvegnettet må oppgraderes i 2018. for å bli universelt utformet. Om lag 700 holde- Det er fortsatt behov for å utbedre tunneler i plasser langs riksveg, dvs. mindre enn 10 pst. av henhold til kravene i tunnelsikkerhets- og elektro- holdeplassene, har fullgod standard i dag. Statens forskriftene. Det er lagt til grunn at utbedring av vegvesen anslår at standarden på om lag 2 750 hol- TEN-T-tunnelene fullføres innen 2020/2021. For deplasser ikke er i samsvar med standarder for de resterende riksvegtunnelene skal utbedrin- universell utforming. gene fullføres innen 2022/2023. Det er behov for Målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resulta- utbedring i 217 tunneler. I løpet av perioden 2014– ter. Det har over tid vært en stabil nedgang i antall 2017 vil 41 tunneler være utbedret. Samtidig med drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Norge var, dette arbeidet utbedres forfall som bl.a. omfatter sammen med Sveits, det landet i Europa som i utskifting/oppgradering av gammelt sikkerhetsut- 2016 hadde færrest drepte i vegtrafikken pr. inn- styr og tilhørende elektroinstallasjoner. I tillegg bygger. Utviklingen de siste årene har vært mer har to tunneler i Oslo som er kortere enn 500 positiv når det gjelder reduksjon i antall drepte meter, og dermed ikke omfattes av forskriften, enn for utviklingen i antall hardt skadde. Ved inn- blitt utbedret fordi de har stor trafikk og behov for gangen til 2017 viste tallene for drepte og hardt utskifting av sikkerhetsutstyr og utbedring av skadde om lag 30 flere enn det som er angitt i mål- annet forfall. I 2018 forventes det at om lag 25 tun- kurven i Nasjonal transportplan 2014–2023 som neler vil bli utbedret inkl. tunnelene Bamle og nødvendig progresjon for å nå etappemålet for Kjørholt på E18 i Grenland som utbedres av Nye 2024 om maksimalt 500 drepte og hardt skadde. Veier AS. Utforkjøringsulykker og møteulykker står for Statens kjøp av riksvegferjetjenester har økt mer enn 70 pst. av alle dødsulykker i trafikken. De fra om lag 975 mill. kr i 2016 til om lag 1 235 mill. siste årene har flere blitt drept i utforkjøringsulyk- kr i 2018. Økningen skyldes bl.a. generell kost- ker enn i møteulykker. Målrettet arbeid for å redu- nadsøkning i ferjedriften, behov for økt kapasitet sere møteulykker gjennom bygging av midtrekk- og flere avganger som følge av trafikkvekst, samt verk og forsterket midtoppmerking har bidratt til nye myndighetskrav som f.eks. kompensasjon til færre drepte i slike ulykker. Om lag 33 pst. av alle rederiene i forbindelse med rabattendring, bio- ulykkene med drepte og hardt skadde skjer på dieselavgift og CO2-avgift. riksvegnettet, om lag 43 pst. på fylkesveger, nær- Bruk av elektrisk drevne ferjer på enkelte fer- mere 18 pst. på kommunale veger og om lag 6 pst. jesamband bidrar til å redusere klimagassutslipp. på andre veger som er åpne for allmenn trafikk. Det er også satt i gang et prosjekt med utvikling Innsatsen fra fylkeskommunene og kommunene av hydrogenelektrisk ferje som vil bidra ytter- er derfor av stor betydning for ulykkesutviklin- ligere. De siste årene har det blitt stilt krav til lav- gen. På riksvegnettet er møteulykker den domine- 52 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet rende ulykkestypen. Utforkjøringsulykker domi- er i dialog med EU om felles oppfyllelse av klima- nerer på fylkesvegnettet, mens ulykker med målet for 2030. Norge er knyttet til EUs kvote- gående og syklende dominerer på det kommunale system gjennom EØS-avtalen. Norske bedrifter vil vegnettet. dermed på lik linje med bedrifter i EU bidra til å Statens vegvesen har analysert alle dødsulyk- redusere kvotepliktige utslipp med 43 pst. fra kene i trafikken siden 2005. Høyere fart enn farts- nivået i 2005, uavhengig av en avtale om felles grensen og/eller etter forholdene var i 2016 en oppfyllelse av 2030-målet. Ved en felles oppfyllelse medvirkende årsak til om lag 35 pst. av dødsulyk- vil også EUs regelverk om innsatsfordeling, bok- kene, mot om lag 42 pst. i gjennomsnitt for perio- føring av utslipp og opptak i skog og andre landa- den 2005–2016. Denne nedgangen er en positiv realer bli relevant for Norge. EU-kommisjonen utvikling, som bl.a. kan forklares med mer hold- har lagt fram et forslag til mål for utslippskutt i ningsskapende arbeid og bedre føreropplæring. ikke-kvotepliktig sektor i Norge på 40 pst. fra 2005 Manglende ferdigheter hos førerne, ruspåvirk- til 2030. Regjeringen la før sommeren fram en ning, forhold knyttet til veg og vegmiljø og teknisk strategi for hvordan Norge kan oppfylle klimafor- standard på involverte kjøretøyer er også medvir- pliktelsen for 2030 (se Meld. St. 41 (2016–2017)– kende årsaker til dødsulykker. Feil og manglende Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i euro- bruk av bilbelte er av stor betydning for hvor peisk samarbeid). Gjennom et samarbeid med EU alvorlige ulykkene blir. I perioden 2005–2016 vil 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås brukte 40 pst. av de som omkom i bilulykker, ikke med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjo- bilbelte. Bilbeltebruken er lavere for førere av ner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets tunge kjøretøyer enn for førere av personbiler. fleksibilitetsmekanismer. De ikke-kvotepliktige I trafikksikkerhetsarbeidet må satsingen på til- utslippene kommer i hovedsak fra transport, jord- tak som kan påvirke trafikantatferd, fysiske tiltak bruk, bygg og avfall, men også fra industrien og på vegnettet og kjøretøyrettede tiltak, videreføres. petroleumsvirksomheten. Utslipp fra vegtrafikken Av fysiske tiltak prioriteres virkemidler for å for- utgjør om lag 40 pst. av utslippene i ikke-kvote- hindre møteulykker og utforkjøringsulykker med pliktig sektor. I 2016 var utslippet fra vegtrafikken vekt på å etablere midtrekkverk og forsterket mid- på 9,9 mill. tonn CO2- ekvivalenter som er en ned- toppmerking (rumlefelt). Revidert føreropplæ- gang på 3,6 pst. fra 2015. Regjeringens strategi for ring, mer målrettet tilsyns- og kontrollvirksomhet 2030 legger til rette for betydelige utslippsreduk- samt utskifting av kjøretøyparken til kjøretøy med sjoner nasjonalt. stadig nyere teknologi vil også bidra. Nasjonal til- Økt trafikk, drift av vegnettet og vegutbygging taksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021, øker miljøskadelige utslipp og presset på natur, som Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med dyrket og dyrkbar mark, verdifulle kulturminner flere andre aktører, vil inneholde en rekke kon- m.m. Tiltak som skader naturmangfold, skal så krete tiltak som vil bidra til å oppnå etappemålet i langt som mulig unngås, før avbøtende tiltak, Nasjonal transportplan 2018–2029 om maksimalt restaureringstiltak eller økologisk kompensasjon 350 drepte og hardt skadde innen 2030. vurderes. Valg av løsninger som er mindre plass- Det er dokumentert et stort omfang av ulovlig krevende og mer tilpasset stedlige forhold, er sen- aktivitet innenfor trafikant- og kjøretøyområdet. trale for å redusere negative konsekvenser av veg- Eksempler på slik aktivitet er bruk av fiktive iden- prosjekter. For å redusere miljøskadelige utslipp titeter på kjøretøyer, teknisk manipulering av kjø- skal bruk av miljøgifter raskest mulig fases ut, og retøy, forfalskning av rettighetsdokumenter som det skal vurderes om ønsket effekt kan oppnås f.eks. vognkort og førerkort, ulovlig verksteddrift, ved bruk av mindre miljøskadelige kjemikalier. transportkriminalitet, juks ved førerprøver m.m. I Det legges vekt på dette i planlegging, utbygging, tillegg til fortsatt oppfølging gjennom tilsyn og drift og vedlikehold av vegene. kontroll etablerte Statens vegvesen i 2016 en egen For deler av påvirkningen på naturmangfold enhet som skal forebygge og avdekke kriminell går utviklingen i riktig retning, men høy utbyg- og samfunnsskadelig aktivitet innenfor trafikant- gingstakt gir nye utfordringer som må løses i plan- og kjøretøyområdet. Statens vegvesen samarbei- leggingsfasen. For klimagasser og spesielt lokal der tett med andre offentlige etater i dette arbei- luftforurensning vil utskiftning av kjøretøyparken det. gradvis forbedre situasjonen. Lokale problemer Som ledd i Paris-avtalen har Norge meldt inn med svevestøv kan også reduseres gjennom ren- at vi vil påta oss en betinget forpliktelse om å redu- hold av vegdekkene og redusert hastighet i sere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i utsatte områder. 2030 sammenliknet med norsk nivå i 1990. Norge 2017–2018 Prop. 1 S 53 Samferdselsdepartementet

I vegsektoren er det krevende å nå de nasjo- gjennomført foran de med lav eller negativ sam- nale målene for støy. Økt trafikk og befolk- funnsøkonomisk lønnsomhet. Prioriteringsmeto- ningsøkning i støyutsatte områder fører til at folk dikken selskapet bruker, bygger på kontinuerlig blir mer utsatt for støy. Statens vegvesen har oppdaterte nytte-/kostnadsanalyser av den sam- beregnet at om lag 13 000 personer som bor ved lede prosjektporteføljen. Nye Veier AS legger opp riksveg, har innendørsstøy på over 38 dBA. Nye til å prioritere innen sin tildelte utbyggingsporte- veger som blir lagt utenom tettsteder og mindre følje to ganger årlig. byer, bidrar til at færre blir utsatt for støy. Selskapets portefølje deles inn i følgende fire Saltforbruket gikk noe ned i 2016, og det blir utbyggingsområder: gjennomført tiltak som kan redusere saltskader i – E18 Sør-Østlandet fra Langangen til Grimstad innsjøer. Bruken av salt skal reduseres, og bruk – E39 Sør-Vestlandet fra Kristiansand til Ålgård av skadelige kjemikalier i bygging og drift skal – E6 Mjøsområdet fra Kolomoen til Ensby fases ut. – E6 Trøndelag fra Ulsberg til Melhus og fra Ran- Det var overskridelser av grenseverdiene for heim til Åsen. NO2 i Oslo og Bergen i 2016. Strengere avgass- krav gjør at det forventes at problemet avtar i Nye Veier AS har som mål å effektivisere vegbyg- årene som kommer, men det må likevel påregnes gingen ved at nytteverdien av investeringene økes tilfeller med høye NO2-nivåer i flere år, spesielt i og kostnadene til utbygging og drift reduseres. Oslo. Forskrift om lavutslippssoner for biler er Selskapet legger til grunn 20 pst. kostnadsreduk- fastsatt, og det arbeides med å tilrettelegge for sjon uten nyttetap selv innenfor dagens regelverk miljødifferensierte bompenger. Dette vil kunne og med gjeldende rammebetingelser. bidra til at grenseverdiene for NO2 kan overhol- Selskapet vil søke mer effektive planprosesser des raskere. Grenseverdien for svevestøv (PM10) som fokuserer på nytten av investeringene, sett ble overskredet i Narvik og Tromsø i 2016. Det opp mot kostnadene. Nye Veier AS ønsker å antas at vegstøv er hovedkilden i Tromsø, mens trekke inn kunnskapsinstitusjoner og leverandør- industri- og havneaktivitet bidrar i tillegg til markedet allerede i tidlig planfase. Digitalisering vegtrafikken i Narvik. De viktigste kildene til sve- og ny teknologi gir muligheter for raskere og vestøv er eksosutslipp, vegslitasje, vedfyring og bedre planprosesser. langtransportert forurensing. Nye Veier AS har invitert anleggsbransjen og Nasjonal transportplan 2018–2029 har som leverandørene til samarbeid om prosjektutvikling mål at veksten i persontransporten i byområdene og utvikling av nye løsninger. Ved å legge vekt på skal tas med kollektivtransport, sykling og gåing. livsløpsvurderinger og gi leverandørene større fri- Det er også et mål at 8 av 10 av elevenes skolerei- het i valg av løsninger, har selskapet allerede opp- ser skal være med sykling og gåing. nådd store effektiviseringsgevinster. For å utvikle Pålitelighet, god framkommelighet og god sektoren, og til fulle dra nytte av kompetansen i kapasitet er de viktigste virkemidlene for å gjøre rådgiver- og anleggsbransjen, er det viktig at stan- kollektivtransporten konkurransedyktig overfor darder og krav ikke er til hinder for nytenking og biltrafikken. Den siste nasjonale reisevaneunder- innovasjon. søkelsen fra 2013/2014 viste at kollektivtrafikkan- Rask og effektiv utbygging øker nytten av delen var 10 pst. Siden 2005 har bruken av kollek- veginvesteringene og gir muligheter for reduserte tivtransport økt med om lag 36 pst. Videre viser kostnader. Nye Veier AS har forutsigbar finansier- reisevaneundersøkelsen at det å gå utgjør 21 pst. ing gjennom både statlige bevilgninger og bom- av alle reiser. Undersøkelsen viste også at den penger. Basert på et langsiktig bevilgningsnivå til- nasjonale sykkelandelen var på 4,5 pst., mens svarende forslaget for 2018 vurderer selskapet at målet fram mot 2023 er 8 pst. utbygging av de fleste prosjektene i oppstartspor- Vegtilsynet må være en aktiv pådriver for et teføljen på 12 år er realistisk. sikkert og formålstjenlig vegnett, og også foreslå regelendringer der kravene til trafikksikkerhet Resultatrapport 2016 ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Gjennom vedtekter og avtaler med Samferd- Framkommelighet selsdepartementet har Nye Veier AS fått et spesi- I 2016 ble 83,4 km ny riksveg åpnet for trafikk, elt mandat for å søke å optimalisere nytte og kost- mens målet var 73 km. Prosjektene E6 Jansnes– nad. Vedtektene fastsetter bl.a. at strekningene i Halselv og E134 Stordalstunnelen som var forut- selskapets samlede utbyggingsportefølje med høy satt åpnet i henholdsvis 2014 og 2015, ble først samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal prioriteres åpnet for trafikk i 2016. 54 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Følgende prosjekter med kostnad over 200 åpnet i 2016. I tillegg ble det utbedret et skredut- mill. kr ble åpnet for trafikk: satt punkt på E39 i Romarheimsdalen etter at det – E18 Knapstad–Retvet i Østfold og Akershus. Pro- ble bevilget midler til prosjektet i revidert nasjo- sjektet omfattet bygging av firefelts veg i ny nalbudsjett for 2016. trasé på en om lag 6 km lang strekning i Hobøl Om lag 41 km veg ble utbedret slik at vegbred- kommune i Østfold og Ski kommune i Akers- den tilfredsstiller kravet til å etablere gul midt- hus, bygging av to planskilte kryss, samt tilhø- linje. Målet var om lag 23 km. Bl.a. ble prosjektet rende gang- og sykkelveger. E134 Stordalstunnelen som var forutsatt åpnet for – E39 Drægebø–Grytås og Birkeland–Sande N i trafikk i 2015, først åpnet i 2016. Sogn og Fjordane. Prosjektet omfattet bl.a. byg- Det var i 2016 ikke lagt opp til å etablere kol- ging av to delstrekninger på til sammen om lag lektivfelt langs riksvegnettet, men det ble etablert 9 km i Gaular kommune, hvorav 3 km er lagt i 2,6 km kollektivfelt. Det ble som et strakstiltak, ny trasé forbi Sande sentrum, en tunnel på om etablert om lag 1,5 km med kollektivfelt langs E6 lag 1 km, en bru på om lag 100 meter samt om på strekningen Mortensrud-Skullerud i forbin- lag 2 km gang- og sykkelveger. delse med gjennomføringen av tunneloppgrade- – E134 Stordalstunnelen i Hordaland. Prosjektet ringsprogrammet i Oslo. omfattet omlegging av E134 på strekningen Målet for 2016 var å legge til rette 49,2 km veg Lauareid og Bakka med om lag 4 km i Etne for gående og syklende, hvorav 2,4 km i byer og kommune, en tunnel på om lag 1,2 km, samt en tettsteder. Resultatet ble 41,4 km, hvorav 4,1 km i kortere tunnel, omlegging av sideveger og eta- byer og tettsteder. Det var forutsatt å etablere blering av nytt kryss med fv 48. Prosjektet har gang- og sykkelveg i forbindelse med prosjektet lagt til rette for at gående og syklende kan rv 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør i 2016, bruke tidligere E134 på strekningen. men dette prosjektet ble åpnet for trafikk først i – E6 Frya–Sjoa i Oppland. Prosjektet omfattet 2017. Økningen i byer og tettsteder skyldes at det bygging av tofelts veg med midtrekkverk og ble lagt til rette for gående og syklende som en del forbikjøringsfelt på en om lag 33 km lang strek- av arbeidet med å utbedre fv 354 Breiviksbrua i ning i Sør-Fron, Nord-Fron og Sel kommuner. Telemark i forbindelse med omklassifisering til E6 er bygd i ny trasé på nesten hele streknin- fylkesveg. gen og er lagt utenom tettstedene Hundorp, Statens vegvesen hadde 112 driftskontrakter Harpefoss, Vinstra og Kvam. Videre omfattet pr. 1. september 2016, fordelt på 15 ulike entrepre- prosjektet fem planskilte kryss, en ny døgnhvi- nører. I driftskontrakter som hadde oppstart fra leplass for tungtransporten samt to tunneler på og med 2013, ble det innført strengere krav til henholdsvis 3,7 km og 4,4 km. standard for vinterdrift, drenering og vegoppmer- – E6 Kråkmofjellet nord i Nordland. Prosjektet king enn tidligere. Dette vil være innført i alle omfattet utbedring av en om lag 5 km lang kontrakter i løpet av 2018. Endringen i standard strekning mellom Femtvassli og Kråkmo i gir bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. Hamarøy kommune, en bru på om lag 75 meter Til vedlikehold av vegdekker ble det i 2016 samt en tunnel på om lag 0,5 km. brukt om lag 1 230 mill. kr som medførte at 1 300 – E6 Halselv–Møllnes i Finnmark. Prosjektet km veg, inkludert gang- og sykkelveger, fikk nytt omfattet delvis bygging av ny veg og delvis vegdekke. Statens vegvesen har i sin vedlike- utbedring av eksisterende veg på en om lag 14 holdsstandard satt mål for vegdekkenes kvalitet km lang strekning i Alta kommune, og bygging gjennom krav til spordybde og jevnhet. Andelen av to tunneler på om lag 2,5 og 1,3 km. Prosjek- vegdekke på riksvegnettet som har god eller tet har kortet inn E6 med om lag 2 km. meget god standard, økte fra 79,9 pst. i 2015 til – E6 Jansnes–Halselv i Finnmark. Prosjektet 81,5 pst. i 2016. omfattet delvis bygging av ny veg og delvis I 2016 ble det meldt totalt 55 skipsulykker med utbedring av eksisterende veg på en om lag 3 ferjer på riks- og fylkesvegsamband til Sjøfartsdi- km lang strekning i Alta kommune, og bygging rektoratet, som er en nedgang på om lag 40 pst. av tunnel på om lag 1 km, samt 1,6 km gang- og fra 2015. 25 av ulykkene skyldtes grunnstøting og sykkelveger. Prosjektet har gitt en mindre inn- sammenstøt mellom ferje og ferjekai. I de fleste korting av E6. tilfeller av grunnstøting og sammenstøt registre- res det skade på fartøy og/eller ferjekai. Det har Ni skredutsatte punkter ble utbedret i 2016, mens vært en nedgang i antall hendelser, men antall målet var fem. Prosjektet E134 Stordalstunnelen personskader er fortsatt høyt. Statens vegvesen er som var forutsatt åpnet for trafikk i 2015, ble først derfor i dialog med næringen for å finne tiltak som 2017–2018 Prop. 1 S 55 Samferdselsdepartementet kan bidra til å redusere antall hendelser. Statens setning om å etablere dette tiltaket i forbindelse vegvesen har innarbeidet krav til sikkerhet i med dekkelegging på egnede strekninger på riks- større grad enn tidligere i kontraktsmalen for vegnettet. Det ble imidlertid etablert forsterket framtidige ferjekontrakter. midtoppmerking på færre strekninger enn forut- satt i forbindelse med dekkeleggingen. Ved utgan- gen av 2016 var det på landsbasis etablert forster- Trafikksikkerhet ket midtoppmerking på om lag 1 550 km riksveg. I 2016 ble 135 personer drept og 656 personer Statens vegvesens tilstandsundersøkelser hardt skadd i vegtrafikkulykker. Totalt er dette 19 viser at det i 2016 var 94,7 pst. som brukte bilbelte færre drepte og hardt skadde enn i 2015, og en i tettbygde strøk, og 96 pst. som brukte det uten- positiv utvikling mot etappemålet på maksimalt for tettbygde strøk. Sammenliknet med 2015 er 500 drepte og hardt skadde i 2024. Fra 1970 til dette en svak økning både i og utenfor tettbygde 2016 er antall omkomne i trafikken redusert med strøk. 76 pst. samtidig som trafikken er mer enn tre- Statens vegvesen videreførte trafikksikker- doblet (se figur 4.3). hetskampanjene fra 2015 med temaene bruk av I Prop. 1 S (2015–2016) ble det lagt til grunn at setebelte i buss, ungdom og fart, samt bedre sam- vegprosjekter som ble åpnet for trafikk i 2016, spill mellom syklister og bilister. Dette er langsik- ville gi fem færre drepte og hardt skadde. Gjen- tige nasjonale kampanjer, og evalueringer og til- nomførte tiltak i 2016 ga et beregnet resultat på standsundersøkelser viser at trafikantene har mer seks færre drepte og hardt skadde. Årsaken til kunnskap og bedre holdninger og atferd. dette er at forsterket midtoppmerking ble etablert Bruk av ny funksjonalitet i etablerte kontroll- på andre strekninger enn det som var forutsatt. systemer gir bedre statistikk og styringsgrunnlag Målet for 2016 var at 15,5 km firefelts veg for målretting av kontroller. Dette øker Statens skulle åpnes for trafikk. Resultatet ble 6,2 km fordi vegvesens evne til å legge til rette for effektive prosjektet rv 4 Lunner grense-Jaren og Lygna sør kontroller med høy oppdagelsesrisiko. Ved gjen- som var forutsatt åpnet for trafikk i 2016, først ble nomføring av målrettede kontroller brukes imid- åpnet i 2017. I 2016 ble det bygd midtrekkverk på lertid mer tid pr. kontrollobjekt på grunn av mer 33,7 km to- og trefeltsveger, mens målet var 32,4 oppfølgingsarbeid som bidrar til at antallet kjøre- km. Ved utgangen av 2016 var det i alt om lag 330 tøyer og sjåfører som kontrolleres, blir redusert. km to- og trefeltsveg med midtrekkverk. Effekten av å gjennomføre kontrollene med større Det ble i 2016 etablert forsterket midtoppmer- målretting er likevel positiv ved at etatens ressur- king på om lag 200 km riksveg, mens målet var ser benyttes mer effektivt, og at kontrollobjektene om lag 240 km. Målet var bl.a. basert på en forut- med mangler blir hyppigere kontrollert.

600 560 539 500 452

400 352

300 338 255 255 200 187

148 135 100 117

0 2011 2011 1970 1971 1972 1973 1974 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2016 1975 1985 1995 2005 2015

Figur 4.3 Utvikling i antall drepte i vegtrafikken 1970–2016 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Statens vegvesen 56 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Antall tungtransportkontroller har økt med ladbare hybrider, en økning på 62,9 pst. Det ble over 20 pst. fra 2015 til 2016 og er en økning på om registrert 607 nye varebiler med nullutslipp i lag 16 pst. av gjennomsnittet de tre foregående år. 2016, mot 680 i 2015. Økningen skyldes bl.a. effektivitetsgevinster ved For vegprosjektene som ble åpnet for trafikk i bruk av nye VaDIS, et elektronisk saksbehand- 2016, er det beregnet at CO2-utslippet fra trafik- lingsverktøy for utekontrollaktivitet. ken ble redusert med om lag 2 250 tonn i åpnings- Kontrollene i 2016 var særlig rettet mot vin- året. Reduksjonen er hovedsakelig knyttet til inn- terutrustning, bremser og kabotasje. De viste at korting av veg. Forskningsprogrammet EMI- andel kjøretøyer med mangler og bruksforbud er ROAD (Emission from road transport vehicles) redusert. Det var færre utenlandske vogntog som hadde som mål å skaffe ny kunnskap om utslipp ikke tilfredsstilte kravene for å ferdes på norske fra kjøretøyer under nordiske forhold, og ved vinterveger sammenliknet med tidligere år. Antall ulike kjøreforhold. Kunnskapen en har fått gir nye bruksforbud for mangelfull vinterutrustning muligheter i arbeidet med å redusere forurens- (dekk/kjetting) gikk ned. Dette skyldes bedre ning fra kjøretøyer. dekkutrustning. Tallene vil imidlertid kunne vari- Bruk av piggfrie dekk er avgjørende for å ere fra år til år ut fra føreforholdene. redusere svevestøv fra vegtrafikk. I Bergen og Antall stikkprøver av periodisk kjøretøykon- Oslo var piggfriandelen henholdsvis 87 og 88 pst. i troll i 2016 var på samme nivå som i 2015 og i sam- vintersesongen 2016/2017. I Drammen og Fred- svar med kravet om 0,3 pst. av gjennomførte kon- rikstad/Sarpsborg var andelen på henholdsvis 81 troller. og 80 pst., mens den i Stavanger/Sandnes var på På trafikantområdet er det ført tilsyn med den 75 pst. I alle disse byene var piggfriandelen på til- obligatoriske føreropplæringen. Det er fattet 50 nærmet samme nivå som i 2016. I Trondheim der vedtak om tilbakekalling av godkjenninger av kjø- piggdekkgebyr ble innført 1. november 2016, var reskoler i 2016, som er på nivå med 2015. Innsat- piggfriandelen på 70 pst. i februar 2017, mot 64 sen mot ulovlig trafikkopplæring har økt. pst. på samme tidspunkt i 2016. Stavanger har Statens vegvesen har videreutviklet samarbei- som mål å innføre piggdekkgebyr høsten 2017. det med andre tilsynsmyndigheter, og gjennom- Forskriftsfestede grenseverdier for NO2 ble i 2016 førte en landsomfattende aksjon rettet mot ulovlig overskredet i Oslo og Bergen, herunder time- og drift av ikke-godkjente verksteder. Aksjonen årsmiddelkrav. I Bergen var årsmiddelet 41 μg/m3, dokumenterer viktigheten av koordinert innsats mens grensen er på 40 μg/m3. I Oslo var årsmid- 3 fordi det ble avdekket brudd knyttet til alle delta- del 55 μg/m . Den viktigste kilden til NO2 er kende etaters ansvarsområder. Statens vegvesen vegtrafikk. anmeldte 54 virksomheter for ulovlig verksted- Forurensningsforskriftens bestemmelser om drift i forbindelse med aksjonen. støy overskrides for noen boliger. Det ble gjort til- tak ved 20 boliger for å få disse under grensever- dien for innendørs støy som er på 42 dB. I tillegg Miljø er det et nasjonalt mål å redusere antallet perso- I følge Statistisk sentralbyrå var utslippet av klima- ner som utsettes for innendørs støy over 38 dB. I gasser fra vegtrafikken 9,9 mill. tonn i 2016, en 2016 var målet 258 personer, mens resultatet ble reduksjon på 3,6 pst. fra 2015. Hovedårsaken til 144 personer. Avviket skyldes i hovedsak at noen reduksjonen er at omsetningen av biodrivstoff prosjekter har fått utsatt åpning til 2017. Det stør- økte fra 188 millioner liter i 2015 til 462 millioner ste avviket er knyttet til prosjektet E39 Hove– liter i 2016. Dette reduserte alene utslippene med Sandved i Rogaland. 6 pst. Utslippene av klimagasser fra nye personbi- Det var i 2016 et mål å utbedre 10 konflikt- ler ble redusert fra 100 g/km i 2015 til 93 g/km i punkter mellom veg og naturmangfold, mens det 2016. Det ble registrert 24 245 nye elbiler i 2016, ble utbedret 17. Økningen skyldes i hovedsak at en nedgang på 6 pst. fra 2015. Dette skyldes bl.a. vegetasjonsrydding og tiltak i tråd med vannfor- at ladbare hybridbiler i 2016 har blitt prismessig skriften ikke var en del av de opprinnelige kart- fordelaktige på grunn av redusert engangsavgift, lagte konfliktpunktene. Det var kartlagt frem- og færre har valgt elbil. Av de nyregistrerte nullut- mede arter i henhold til krav i standard for drift og slippsbilene var 23 hydrogendrevne. Inkludert vedlikehold for 40 driftskontrakter i 2016. Videre bruktimport ble det førstegangsregistrert totalt er det gjennomført tiltak mot fremmede arter som 29 526 personbiler med nullutslipp i 2016. Det ble er kartlagt tidligere. I driftskontraktområdene registrert 37 922 nye personbiler med hybriddrift foretas kartlegging om lag hvert femte år, og før som var en dobling fra 2015. Av disse var 20 633 utlysing av nye driftskontrakter. Det er nå gjen- 2017–2018 Prop. 1 S 57 Samferdselsdepartementet nomført kartlegging av fremmede arter for de Bl.a. legges det opp til at oppgjørsformen for sal- fleste pågående driftskontraktene. Bekjempelse ting vil bli endret i nye kontrakter som lyses ut. av fremmede arter er ivaretatt i 47 investerings- I 2016 ble 23 innsjøer nær veg undersøkt for prosjekter. Det er utarbeidet rapport som beskri- miljøpåvirkning av salt og metaller. 19 av disse er i ver hvordan Statens vegvesen følger opp regel- varierende grad påvirket av vegsalt. 12 innsjøer verk om fremmede arter. har blitt lagdelt på grunn av salttilførselen, dvs. at I 2016 var målet å begrense nedbyggingen av det blir liggende et tungt, stabilt lag med relativt dyrket mark til 678 dekar. Totalt ble det bygd ned høy saltkonsentrasjon på bunnen av innsjøen, som 711 dekar dyrket mark. Avviket gjelder beslag av fører til reduksjon av oksygen i bunnvannet. Inn- 25 dekar dyrket mark i forbindelse med utbyg- sjøene er i varierende grad forurenset av metaller. gingsprosjektet rv 9 Sandnes–Harstadberget i Kobber og sink, som er typiske for forurensning Aust-Agder og 8 dekar i forbindelse med prosjek- fra veg, fins i relativt høye konsentrasjoner. I til- tet E16 Hønenkrysset i Buskerud. legg er planteplanktonsamfunnene undersøkt i Statens vegvesen utga i 2016 håndbok V271 noen sjøer. Dette gir først og fremst gode data til Vegetasjon i veg- og gatemiljø, som gir rettledning framtidige trendundersøkelser, men det er indika- om vegetasjon langs veg og gate i forbindelse med sjoner på at noen arter er påvirket av saltingen. planlegging og bygging. Videre gjennomførte Sta- tens vegvesen en evaluering av prosjekter for øko- logisk kompensasjon. Vegvesenet videreførte Universell utforming arbeidet med metodikk for før- og etterundersø- Universell utforming ivaretas i planlegging og kelser av naturmangfold, og satte i gang arbeid bygging av nye veganlegg og gjennom systema- med ny metode og nytt kartbasert planleggings- tisk oppgradering av eksisterende infrastruktur. verktøy for vurdering av landskapsøkologiske Hensynet til universell utforming inngår i håndbø- virkninger av vegprosjekter. Første versjon av ker og innarbeides i kjøp av tjenester m.m. Statens planleggingsverktøyet skal være ferdigstilt innen vegvesen har videreført et faglig samarbeid med utgangen av desember 2017. brukerorganisasjoner, de andre transportetatene Statens vegvesen deltar i arbeidet med vann- og andre offentlige aktører innen fagområdet. forskriften på nasjonalt nivå gjennom en direkto- I 2016 ble 41 holdeplasser oppgradert, som er ratsgruppe med underliggende arbeidsgrupper. ni flere enn målsettingen. Økningen skyldes i Dette skjer regionalt gjennom vannregionutval- hovedsak at enkelte tiltak ble åpnet i 2016 mot tid- gene og på lokalt nivå gjennom vannområdeutval- ligere forutsatt i 2015. To av fire knutepunktsopp- gene. Etaten har satt i gang arbeid med rensean- graderinger ble utsatt på grunn av behov for nye legg i forbindelse med tunnelrehabiliteringer for å planavklaringer. håndtere avrenning av forurenset vaskevann. Det Statens vegvesen videreførte i 2016 kartleg- er også satt i gang et flerårig overvåkningspro- gingen av status for universell utforming av riks- gram for saltskader i innsjøer. Avrenning av vegs- vegferjesamband med tilhørende kaianlegg. alt, metaller og andre miljøskadelige kjemikaler Videre oppdaterte Statens vegvesen kravene til kan endre den kjemiske sammensetningen i inn- utforming av ferjer i anbudsmalen i 2015. Dette sjøer og endre artssammensetning i vannmiljø, medfører forbedring i ferjemateriellet etter hvert jordsmonn og vegetasjon. NORWAT (Nordic som nye kontrakter inngås. 1. januar 2018 vil halv- Road Water) var et fireårig forsknings- og parten av riksvegferjesambandene ha kontrakter utviklingsprogram i regi av Statens vegvesen som der det er nye krav til universell utforming, og ble avsluttet i 2016. Hensikten med programmet innen 2022 vil samtlige riksvegferjesamband ha var å få kunnskap som setter Statens vegvesen i slike kontrakter. stand til å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde Kartlegging av holdeplasser og kollektivknute- vegnettet og samtidig skade vannmiljøet minst punkter er videreført. Kollektivknutepunkter og mulig. hele reisekjeder var tema for felles befaring for Foreløpige tall for saltforbruket i vinterseson- brukermedvirkningsforaene for tog-, fly-, veg- og gen 2016/2017 viser at det var på i underkant av sjøtransport i 2016. Statens vegvesen har bidratt i 230 000 tonn, som er om lag 35 000 tonn mindre arbeidet med Nasjonal reiseplanlegger og hånd- enn i sesongen 2015/2016. Reduksjonen skyldes i bøker om rutedata og om elektronisk billettering. hovedsak været og en tettere oppfølging av for- Dette danner rammeverk for informasjon om uni- bruket. Forbruket er fortsatt høyt, og Statens veg- versell utforming som kan benyttes i kundeinfor- vesen har vedtatt flere tiltak for å redusere dette. masjonstjenester. Håndboken om nasjonale rute- 58 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet data og rammeverk for å registrere informasjon Vegtilsynet fikk i 2016 tildelt kontrollfunksjo- om universell utforming er ferdig. nen etter EU-forordning nr. 886/2013 om informa- Statens vegvesen innhenter erfaringer med sjonstjenester angående sikkerhetsrelevante hen- vinterdrift av gang- og sykkelveger for å evaluere delser eller forhold langs vegnettet. Det ble i 2016 krav og følge opp kontrakter og metoder som gir gjennomført ett tilsyn med Vegdirektoratet etter god framkommelighet for trafikantene. Nye ruti- forordningen. ner og krav til god tilgjengelighet hele året ble innført i kontrakter fra 2013 og vil bli implemen- tert på alle riksveger i 2018. Statens vegvesen Nye Veier AS gjennomfører inspeksjon av gang- og sykkelan- Nye Veier AS har vært i operativ drift siden 1. legg årlig, og mindre hindringer på deler av strek- januar 2016. Utbyggingsporteføljen er på 530 km, ningene utbedres. hovedsakelig firefelts motorveg, med en estimert utbyggingskostnad på 148 mrd. kr. Aktiviteten i selskapet reguleres i henhold til inngåtte avtaler Vegtilsynet med Samferdselsdepartementet. Selskapets finan- I 2016 var Vegtilsynets hovedvirksomhet knyttet sieringskilder er bevilgninger over statsbudsjet- til tilsyn med Statens vegvesens regioner, Vegdi- tet og bompenger. rektoratet og Nye Veier AS. Tilsynsprogrammet Ved utgangen av 2016 var det 85 fast ansatte i er rettet mot risiko for svikt i arbeidsmåter og selskapet, mens det pr. august 2017 var 128 ansatte. manglende etterlevelse av regelverket hos tilsyns- Driftsinntektene i 2016 ble 541 mill. kr mot part. Det ble gjennomført åtte tilsyn under tema- driftskostnader på 529 mill. kr. Årsresultatet i 2016 ene styringssystem for sikker veg, teknisk kvalitet ble 24 mill. kr. 2016 var det første året selskapet i utbyggingsprosjekt, oppfølging av driftskontrak- var operativt og startet opp sitt første utbyggings- ter, inspeksjon av bruer, arbeidsvarsling, behand- prosjekt. Hele det statlige tilskuddet, bevilget over ling av fravik fra krav og beredskapsplaner for kap. 1321 post 70 Tilskudd til Nye Veier AS, stilles værutsatte strekninger. Gjennomførte tilsyn til disposisjon for selskapet, men regnskapsmes- bekrefter at Statens vegvesen har et styringssys- sig blir det inntektsført gjennom fakturering til tem, men at dette ikke i tilstrekkelig grad blir departementet i takt med aktiviteten. De delene fulgt. Tilsyn med Nye Veier AS viste at selskapet av tilskuddet fra staten som ikke ble fakturert fra er godt i gang med å etablere et styringssystem selskapet, framgår av selskapets årsregnskap som for sikker veg. en gjeld til staten. 2017–2018 Prop. 1 S 59 Samferdselsdepartementet

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1320 Statens vegvesen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap 1Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 10 887 920 11 477 894 11 982 800 26 Vegtilsyn2 15 684 29 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 457 212 519 000 989 300 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 14 138 335 14 321 800 14 173 000 31 Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30 681 451 609 000 638 200 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 272 723 277 900 272 500 35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres -3 958 10 300 36 E16 over Filefjell, kan overføres 528 442 478 100 119 100 37 E6 vest for Alta, kan overføres 386 563 328 700 135 000 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 192 390 170 700 181 700 62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres 709 407 743 800 758 700 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres 74 328 122 500 76 400 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 861 624 1 143 900 1 234 800 Sum kap. 1320 29 202 121 30 203 594 30 561 500

1 Ved behandlingen av Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017) ble kap. 1320, postene 23, 30 og 36 redusert med hhv. 10 mill. kr, 7,4 mill. kr og 50 mill. kr. 2 Fra 2017 ble Vegtilsynet skilt ut fra Statens vegvesen og utgifter budsjetteres på kap. 1323.

Budsjettforslaget for 2018 for Statens vegvesen er Tabell 4.1 viser på postnivå prosentandel av totalt på 30 561,5 mill. kr som er 358 mill. kr høy- forslaget til budsjett for 2018 fordelt på operative ere enn saldert budsjett 2017. oppgaver og administrative oppgaver. Prosentan- For å gi en bedre oversikt over hva Statens delen er basert på regnskap for 2016. Tabellen gir vegvesens budsjett går til, vil det fra budsjettet for informasjon om hvor stor andel av midlene som 2019 innføres en 01-post (driftspost) på kap. 1320 brukes på konkrete vegtiltak og hvor mye som Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet vil benyttes til mer administrative oppgaver knyttet komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen til vegtiltak. for 2019. 60 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.1 Prosentvis fordeling av forslag 2018 på operative oppgaver og administrative oppgaver

Kap./post Operative Lønns- Kjøp av Husleie, oppgaver1 kostnader konsulent- IKT og øvrige tjenester adm.kostn. Kap. 1320 Statens vegvesen 68 16 9 7 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. 47 331 8 14 30 Riksveginvesteringer 79 7 11 3 31 Skredsikring riksveger 78 222 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 89 211 36 E16 over Filefjell 94 26 37 E6 vest for Alta 95 25

1 Midler knyttet til drift, vedlikehold og investeringer som entreprise, planlegging, prosjektering, byggherrekostnader og grunn- erverv. 2 Samlet for lønn, konsulenttjenester og husleie mv. 3 På post 23 er en relativt stor andel av kostnadene knyttet til lønnskostnader for forvaltning av riks- og fylkesveg m.m. og trafi- kant- og kjøretøytilsyn.

Den foreslåtte bevilgningen til post 23 er på ste byene. Regjeringens prioriteringer i budsjettet 11 982,8 mill. kr. Dette er en økning på 504,9 mill. vil bidra til å gjøre trafikkavviklingen enklere, ras- kr, eller 4,4 pst. fra saldert budsjett 2017. kere og sikrere og dermed bidra til å styrke Det foreslås bevilget 989,3 mill. kr til post 29 næringslivets konkurransekraft, bedre bymiljøet Vederlag til OPS-prosjekter. Av dette settes det av og fremme regional utvikling. En robust infra- 510 mill. kr til det nye OPS-prosjektet rv 3/rv 25 struktur med god standard og videreført innsats Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet i Hed- på trafikant- og kjøretøyområdet vil bedre trafikk- mark. sikkerheten. Til investeringer under Statens vegvesen (pos- Statens vegvesen vil i 2018 arbeide videre med tene 30, 31, 36 og 37) foreslås bevilget til sammen rammevilkårene for intelligente transport- 15 065,3 mill. kr fordelt med: systemer. Det skal legges til rette for at Norge – 14 173,0 mill. kr til riksveginvesteringer skal ligge i front innenfor bruk av intelligente – 638,2 mill. kr til skredsikring riksveger transportsystemer der vegteknologi og selvkjø- – 119,1 mill. kr til E16 over Filefjell rende kjøretøyer inngår, samtidig som personvern – 135,0 mill. kr til E6 vest for Alta. og informasjonssikkerhet ivaretas. Vedlikehold er viktig for å sikre et pålitelig og Videre foreslås 758,7 mill. kr til skredsikring på driftssikkert vegnett. I tillegg til midler til vedlike- fylkesveger (post 62) og 272,5 mill. kr til tiltak for hold settes det av betydelige midler til fornying å kompensere for økt arbeidsgiveravgift (post 34). for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Budsjett- Til post 61 Rentekompensasjon for transport- forslaget samlet sett (vedlikehold på post 23 og tiltak i fylkene, foreslås det bevilget 181,7 mill. kr. fornying på post 30) vil redusere vedlikeholdset- Det foreslås bevilget 76,4 mill. kr til post 63 terslepet med om lag 1,3 mrd. kr. Midlene til for- Tilskudd til gang- og sykkelveger. nying benyttes i 2018 hovedsakelig til å oppgra- Foreslått bevilgning til post 72 Kjøp av riksveg- dere tunneler. ferjetjenester, er 1 234,8 mill. kr. Arbeidet med å utbedre tunneler for å ivareta krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene og å ta igjen vedlikeholdsetterslep i disse viderefø- Mål og prioriteringer 2018 res. Dette er nødvendig både for framkommelig- Det er et mål å utvikle et moderne, sikkert og heten og trafikksikkerheten. 25 tunneler vil bli fer- framtidsrettet transportsystem, som løser innbyg- dig utbedret i løpet av 2018. Utbedring av TEN-T- gernes behov for framkommelighet på en sam- tunnelene fullføres innen 2020/2021, mens utbe- funnsøkonomisk lønnsom måte. Spesielt er det dring av øvrige riksvegtunneler fullføres innen utfordringer knyttet til trafikkavviklingen i de stør- 2022/2023. I Nasjonal transportplan 2018–2029 2017–2018 Prop. 1 S 61 Samferdselsdepartementet går det fram at kostnadene for å oppfylle kravene i stor grad benyttes til å videreføre disse tiltakene, tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene har økt. men det er også funnet rom for å starte opp nye Statens vegvesen ser nærmere på kostnadsutvik- tiltak, i hovedsak utbedringstiltak, tiltak for lingen innenfor dette området. gående og syklende, samt enkelte trafikksikker- Dekkeleggingen har vært prioritert i flere år. hetstiltak. Det er foreslått 300 mill. kr i statlig Andelen vegdekke med tilfredsstillende standard bidrag til kollektivfelt, holdeplasser og gang- og har derfor økt fra 74 pst. i 2013 til 81,5 pst. i 2016. sykkelveger langs riksveg i byområder med Satsingen er videreført i 2017. I 2018 legges det bymiljøavtaler eller byvekstavtaler. For årene opp til å prioritere midler til dekkelegging, slik at 2015–2017 er det bevilget til sammen 480 mill. kr nåværende standard opprettholdes på om lag til bymiljøavtaler som er udisponert, slik at samlet samme nivå. disponibelt beløp i 2018 blir 780 mill. kr. Aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved For å motvirke sosial dumping arbeider Statens inngangen til 2018. Det er funnet rom for å priori- vegvesen sammen med bransjen med forebyg- tere midler til forberedende arbeider og ev. gende tiltak og strengere kontroll og har bl.a. anleggsstart på enkelte nye store prosjekter i utviklet verktøy for å gjennomføre kontroll både 2018. Videre vil rammen gå til å sikre rasjonell innen utbygging, drift og vedlikehold. Innsatsen gjennomføring av vedtatte store prosjekter. styrkes ytterligere i 2018 ved at krimenheten i Sta- For større prosjekter vil Samferdselsdeparte- tens vegvesen også skal arbeide med å avdekke mentet fastsette styringsmål etter at det foreligger organisert kriminalitet knyttet til sosial dumping og kommunedelplan, ev. før oppstart av regulerings- kriminalitet i arbeidslivet innen anleggsmarkedet. plan der det ikke utarbeides kommunedelplan. Innen trafikant- og kjøretøyområdet priorite- Styringsmål vil forelegges regjeringen normalt i res risikobasert tilsyns- og kontrollvirksomhet, forbindelse med Nasjonal transportplan. Kostna- samt utvikling av digitale løsninger for brukerne. dene skal så langt som mulig styres mot det fast- Vegtransporten gir klimagassutslipp fra satte styringsmålet. Ev. større endringer skal leg- vegtrafikken, ferjedriften, drift og vedlikehold og ges fram for regjeringen. Det er Samferdselsde- bygging av infrastruktur. Viktige tiltak for å redu- partementet som tar stilling til hva som er større sere utslippene fra vegtrafikken er regjeringens endringer ut fra prosjektets egenart og tidspunkt i tilrettelegging for lav- og nullutslippskjøretøyer, planfasen. Det vil likevel kunne skje endringer i blande inn bærekraftig biodrivstoff i ordinært prosjektkostnadene etter hvert som et prosjekt drivstoff og at flere bruker kollektivtrafikk, går utvikles gjennom planleggingen, og som ikke vil eller sykler. Statens vegvesen vil fortsette arbeidet dekkes inn gjennom kutt for øvrig i prosjektet. for å nå nullvekstmålet i de store byene og øke sin For større prosjekter vil det samtidig etablereres kunnskap om kjøretøy og drivstoff med lave kli- kostnadsendringslogger fra KS1 til KS2, med magassutslipp og effektiv virkemiddelbruk. beskrivelse av bl.a. kostnader og konsekvenser. Statens vegvesen gjennomfører også kontroll Som ledd i kostnadsstyringen av store vegpro- av bilforhandlere og deres informasjon om CO2- sjekter, vil Statens vegvesen, etter oppdrag fra utslipp. Etaten deltar i EUs arbeid med nye kjøre- Samferdselsdepartementet etablere ekspertgrup- tøykrav. Videre inngår klima som en sentral del i per i etaten. Ekspertgruppene skal bl.a. kunne se arbeidet med bypakker, bymiljøavtaler og byvek- nærmere på prosjekter som har hatt vesentlige stavtaler. Etaten gjennomfører et FoU-program kostnadsøkninger i planfasene. Statens vegvesen om effektiv og miljøvennlig bytransport. vil videreføre og forsterke en rekke rutiner og til- Utslipp fra den statlige ferjedriften reduseres tak for å styrke prosjektstyringen av store vegpro- ved at det nå stilles krav til lav- og nullutslippstek- sjekter. Eksempler er kompetanseheving innen nologi i kontrakter der forholdene ligger til rette prosjektstyring- og prosjektledelse, samt innføring for det. Statens vegvesen har startet opp et nytt av kostnadsendringslogger i planfasen. Endrings- utviklingsprosjekt for en hydrogen/elektrisk dre- loggene, som Statens vegvesen vil innføre i 2018, vet ferje for å fortsette utviklingen av nullut- skal bl.a. inkludere en beskrivelse og konsekven- slippsalternativer til dagens fossilbaserte ener- ser av kostnadsendringer i fasen mellom KS1 og gisystemer. Norges første batteridrevne bilferje KS2 i statens prosjektstyringsmodell. I tillegg kan ble utviklet gjennom et tilsvarende prosjekt. Tek- nevnes utvikling av kontraktstrategier, mer sam- nologiutvikling innen ferjedriften vil ha betydning menhengende utbygging og samordning av pro- for framtidige utslippsreduksjoner fra skipsfart, gramområdetiltak på utbedringsstrekninger. og kan gi utviklingsmuligheter for norsk industri. Innenfor programområdetiltakene er det store For å redusere utslipp fra drift og vedlikehold bindinger knyttet til igangsatte tiltak. Midlene vil i og bygging av infrastruktur er det mulig å gjøre 62 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

CO2-reduserende tiltak i anleggsarbeidet, som og foreløpige resultater av Statens vegvesens f.eks. å elektrifisere anleggsarbeidet eller å ta i pågående effektiviseringsprogram. Den skal føre bruk bærekraftig biodrivstoff. I tillegg kan bevis- til en vurdering og anbefaling av tiltak for å for- ste valg av materialer gi lave CO2-utslipp gjennom bedre effektiviseringsprogrammet, herunder om infrastrukturens livsløp. Vegbygging medfører målene i effektiviseringsprogrammet bør justeres. energiforbruk både til drivstoff i forbindelse med Det skal òg vurderes ytterligere effektiviserings- byggearbeidet, massehåndtering og til framstil- potensialer innenfor tjenestestrukturen/tjeneste- ling av materialene som brukes. Statens vegvesen tilbudet på trafikant- og kjøretøyområdet og innen- arbeider med prosjektet «Krav om klimakutt i kon- for støttefunksjoner, herunder økt grad av etatsfel- kurransegrunnlag» for å stille klimarelaterte krav les løsninger. Formålet er å legge grunnlaget for i kontraktene. Se også omtale av anmodningsved- mulige endringer i Statens vegvesen slik at etaten tak nr. 108 pkt. 16 (2016–2017) i pkt. 6.5. kan bli mer effektiv. Prosjektet skal avsluttes før- Klimaendringene gir økte utfordringer med ste halvår 2018. flom og skred. Dette utgjør en betydelig risiko for vegnettet. Det arbeides fortsatt med å teste og videreutvikle teknologi for å kartlegge, overvåke Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 og sikre mot skred. I Meld. St. 33 (2016–2017) tok regjeringen sikte Statens vegvesen vil styrke effektiviseringsar- på at det skal være en gradvis innfasing av ressur- beidet i etaten. Etatens effektiviseringsprogram er sene til transportinfrastruktur i planen, og at res- nærmere omtalt under del III Omtale av viktige sursbruken i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset oppfølgingsområde. I tillegg vil vegvesenet for- det samlede økonomiske opplegget innenfor ram- sterke arbeidet med effektiv gjennomføring av mene som følger av handlingsregelen og tilstan- prosjekter og av drift og vedlikehold. den i norsk økonomi for øvrig. I tabell 4.2 som Samferdselsdepartementet, Finansdeparte- viser status for oppfølging av Nasjonal transport- mentet og Statens vegvesen, med støtte fra plan i perioden 2018–2023, er det brukt gjennom- eksterne konsulenter, skal gjennomføre en områ- snittlig ramme for første del av planperioden som degjennomgang av Statens vegvesen. Gjennom- referanse. gangen skal vurdere organisering, rapportering

Tabell 4.2 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 i første seksårsperiode

i mill. 2018-kr Kap. Saldert Gj.snitt pr. år Forslag Post budsjett NTP 2018 2017 2018–2023 1320 Statens vegvesen 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn mm. 11 787,8 12 915,0 11 982,8 29 Vederlag til OPS-prosjekter 530,1 2 461,6 989,3 30 Riksveginvesteringer 14 608,2 14 456,3 14 173,0 31 Skredsikring riksveger 621,2 576,3 638,2 36 E16 over Filefjell 487,7 83,6 119,1 37 E6 vest for Alta 335,3 34,7 135,0 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene 170,7 236,0 181,7 62 Skredsikring fylkesveger 758,7 759,9 758,7 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger 125,7 102,6 76,4 72 Kjøp av riksvegferjetjenester 1 174,8 1 609,3 1 234,8 Sum Statens vegvesen 30 600,1 33 235,4 30 289,0 2017–2018 Prop. 1 S 63 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.2 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 i første seksårsperiode

i mill. 2018-kr Kap. Saldert Gj.snitt pr. år Forslag Post budsjett NTP 2018 2017 2018–2023 1321 Nye Veier AS 3 158,2 5 278,8 5 278,8 1330 Særskilte transporttiltak 75 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene 516,4 513,5 516,4 Tilskudd til fylkesveger (inkl. tunnelsikkerhets- forskriften) 1 647,8 1 333,8 1 648,4 Sum Vegformål 35 922,4 40 361,4 37 732,6

For Vegformål er oppfølgingen etter første år av seksårsperioden 15,6 pst. Med gradvis opptrapp- Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, ing vil budsjettforslaget for det enkelte formål trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. ligge under gjennomsnittet (en sjettedel eller 16,7 Det foreslås bevilget 11 982,8 mill. kr. pst. av planrammen) det første året. Det vises for Tabell 4.3 viser fordelingen av forslaget til øvrig til omtale i Del III Oppfølging av Nasjonal bevilgning på post 23 og med saldert budsjett transportplan 2018–2029. 2017.

Tabell 4.3 Fordeling av midler på post 23

Mill. 2018-kr 2017 2018 Forvaltning av riks- og fylkesveg 2 700,4 2 756,2 Trafikant- og kjøretøytilsyn 2 339,2 2 371,0 Forskning og utvikling1 52,8 102,8 Norsk vegmuseum 39,6 65,3 Drift av riksveger 3 570,8 3 666,2 Vedlikehold av riksveger 3 074,7 3 021,3 Sum post 23 11 777,5 11 982,8

1 Økningen fra 2017 til 2018 skyldes at midler til FoU som tidligere ble ført på post 30, nå føres på post 23.

Bevilgningen benyttes til forvaltning av riks- og til å benytte 25 mill. kr til nytt bygg for Norsk kjø- fylkesveger, herunder overordnet ledelse og stra- retøyhistorisk museum på tomten til Norsk veg- tegisk planlegging, til drift, vedlikehold, byggher- museum i 2018. reoppgaver innen drift og vedlikehold, trafikant- På post 23 foreslås det om lag 102,8 mill. kr til og kjøretøytilsyn, forskning og utvikling og drift forskning og utvikling som omtales samlet under av Norsk vegmuseum. Andre saker. Til Norsk vegmuseum settes det av 65,3 mill. kr som er en økning med 25,7 mill. kr fra 2017. Det ble i 2016 vedtatt at Norsk vegmuseum og Forvaltning av riks- og fylkesveg m.m. Norsk kjøretøyhistorisk museum skal slås Det foreslås 2 756,2 mill. kr til forvaltning av riks- sammen, jf. Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker og fylkesveger, inkl. overordnet ledelse og strate- om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og jern- gisk planlegging. bane og Innst. 406 S (2015–2016). Det legges opp 64 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Overordnet ledelse og strategisk planlegging ITS-piloter innen samvirkende ITS som omtalt i omfatter Statens vegvesens arbeid med Nasjonal Nasjonal transportplan 2018–2029. Dette gjelder transportplan, handlingsprogram og budsjett, sek- bl.a. kommunikasjon mellom kjøretøy og elemen- toroppgaver, ledelses- og styringsoppgaver og ter langs vegen. kommunikasjon. I overordnet ledelse og strate- gisk planlegging inngår også bistand til fylkes- kommunene med utredninger og andre faglige Drift underlag i deres arbeid med strategier, økonomi- Det foreslås 3 666,2 mill. kr til drift av riksveger planer, handlingsprogrammer og budsjetter for som er en reell økning på om lag 100 mill. kr fra fylkesvegene. 2017. Økningen skyldes økt trafikk, nye vegan- Statens vegvesens sektoransvar innebærer et legg som åpnes for trafikk, nye døgnhvileplasser samlet ansvar for hele vegtransportsystemet. og innføring av økt standard i driftskontrakter. Dette omfatter bl.a. en pådriverrolle for å utvikle Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver som og opprettholde bedre, mer helhetlige og effektive er nødvendige for at vegnettet skal fungere for tra- løsninger innenfor areal- og transportplanlegging, fikantene, og for å holde god miljøstandard. Dette kollektivtrafikk og miljøarbeid, både nasjonalt, er aktiviteter som brøyting, strøing med salt og regionalt og lokalt. Etaten bidrar også i betydelig sand, vegoppmerking, vask og renhold, oppret- grad til å opprettholde og utvikle et velfungerende ting av skilt, skjøtsel av grøntarealer, trafikksty- marked for anleggsbransjen og rådgivningsbran- ring og trafikkinformasjon. sjen innenfor planlegging og byggherreområdet. Fra og med 2018 inngår byggherrekostnader Staten har ansvaret for forvaltning av riksve- innenfor drift og vedlikehold av fylkesveg under gene, og fylkeskommunene for forvaltningen av henholdsvis drift og vedlikehold. fylkesvegene. Statens vegvesen gjennomfører for- Byggherreoppgaver omfatter bl.a. planleg- valtningsoppgaver på riksveg. Regionene i Statens ging av tiltak, utarbeide konkurransegrunnlag, vegvesen gjennomfører også bl.a. forvaltnings- innhente og behandle tilbud, inngå kontrakter, oppgaver på fylkesveg som fylkeskommunene har følge opp og kontrollere entreprenørenes leveran- ansvaret for. Statens vegvesen har som statlig ser, ivareta byggherrens HMS-ansvar gjennom organ oppgaver både på riks- og fylkesveger, her- hele prosessen, overtakelsesforretning og oppføl- under: ging i garantiperioden. – vedta og gjennomføre trafikkregulerende til- Driftskontraktene som normalt har en varig- tak, fastsette veglister, behandle dispensasjon het på fem år, har blitt betydelig endret de siste for spesialtransporter årene. Oppgavene som de nye kontraktene omfat- – ansvar for å drifte vegtrafikksentralene som ter, har økt og det er satt høyere krav til standard overvåker og styrer trafikken, herunder tunne- og kvalitet. Statens vegvesen vil gå gjennom ret- ler på riks- og fylkesveger ningslinjer og krav for drift og renhold av toalett- – forvalte grunneiendommer, avgi eller bistå ved anlegg på rasteplasser og døgnhvileplasser for å uttalelser til andres planer etter plan- og byg- sikre gode forhold for trafikantene. ningsloven, behandle eller bistå ved behand- Basert på en vurdering av samfunnsøkono- ling av søknader om dispensasjon fra bygge- misk lønnsomhet ble det for vinterdriften innført grense, avkjørsel, gravetillatelse krav om høyere standard i kontraktene som gjel- – samle inn eller bistå ved innsamling og bear- der fra 2013. Den nye standarden omfatter bl.a. beiding av veg- og vegtrafikkdata krav om kontinuerlig brøyting under snøvær, økte – etablering og drift av automatisk trafikkontroll krav til friksjon på snø- og isdekke og skjerpede (ATK) krav til drift av anlegg for gående og syklende. – inspeksjon og sikkerhetskontroll av veg og Ved inngangen til 2018 vil den nye standarden veg-relaterte elementer inngå i alle driftskontraktene. – ivareta arbeidet med samfunnssikkerhet og Innenfor vinterdriften er brøyting, salting og beredskap strøing de viktigste oppgavene. Strekninger med – sikkerhetsgodkjenning av tunneler mange og alvorlige ulykker blir fulgt opp spesielt. – behandle fravikssøknader fra vegnormalene Riktig bruk av salt om vinteren er viktig for tra- for bruer og ferjekaier. fikksikkerheten, framkommeligheten og miljøet. Det er et mål at forbruket av salt er på et lavest Aktivitetsnivået økes fra 2017 til 2018 pga. utvik- mulig nivå, samtidig som kravene til trafikksikker- ling av et nytt hendelsesbasert trafikkstøtte- het og framkommelighet ivaretas. system for vegtrafikksentralene, samt oppstart av 2017–2018 Prop. 1 S 65 Samferdselsdepartementet

I kontrakter med oppstart i 2016 og senere er mill. kr mer enn i 2017. På post 23 budsjetteres det det satt strengere krav til dokumentasjon ved med 675 mill. kr til tunnelvedlikehold i 2018. Det bruk av salt for å bedre oversikten med forbruket. vises til nærmere omtale under fornying. For å redusere saltforbruket er relevante tiltak Samlet sett vil vedlikeholdsetterslepet på riks- bl.a. bedre opplæring av byggherrepersonell, vegnettet reduseres med om lag 1,3 mrd. kr. Det endret oppgjørsform for salt/strøing og forbe- er særlig prioriteringen av tunneloppgraderinger dring av systemer for oppfølging av vinterdrift. som gjør at etterslepet reduseres. Vannkvaliteten langs riksvegnettet overvåkes. For å bidra til at vedlikehold blir utført til rett Statens vegvesen har et overvåkningsprogram tid gjennomføres det inspeksjoner av bruer, ferje- som undersøker saltpåvirkningen i 68 innsjøer kaier og tunneler. Dette sikrer at skader blir opp- nær veg. For å se om forhøyede saltkonsentrasjo- daget, overvåket og rettet opp slik at alvorlige ner i overflatevannet påvirker mengden og sam- hendelser ikke oppstår. mensetningen av alger gjennomføres det i tillegg Mange av bruene på riksvegnettet ble bygd på biologiske undersøkelser i totalt 21 av innsjøene i 1960- og 70-tallet. Disse har nådd en levealder løpet av 2016–2018. med behov for omfattende vedlikehold og rehabi- litering for å opprettholde bæreevne. Tilstandsut- viklingen de siste årene viser at det er behov for Vedlikehold vedlikehold og større utbedringsarbeider på bru- Det foreslås om lag 3 021,3 mill. kr til vedlikehold ene. Vedlikehold av ferjekaier, herunder oppret- av riksveger som er om lag på samme nivå som i ting av skader etter uforutsette hendelser, er vik- 2017. tig for å ivareta regulariteten i ferjedriften. I 2018 Vedlikehold av vegnettet består av tiltak for å foreslås det satt av 350 mill. kr til vedlikehold av ta vare på og sikre funksjonaliteten på den fysiske bruer og ferjekaier, en økning med om lag 40 mill. infrastrukturen. Dette omfatter tiltak for å opprett- kr fra 2017. holde standarden på vegdekker, grøfter, bruer, Vedlikehold av vegdekker har vært prioritert tunneler, støyskjermer, holdeplasser og andre tek- de siste årene, og andelen vegdekke med tilfreds- niske anlegg i tråd med fastsatte kvalitetskrav. stillende standard har økt og var ved utgangen av Vedlikeholdet skal bidra til å sikre god trafikksik- 2016 om lag 81 pst. Det settes i 2018 av om lag kerhet, god framkommelighet, godt miljø og god 1 125 mill. kr til vedlikehold av vegdekker. Oljepri- tilgjengelighet for alle trafikantgrupper. I tillegg sen har økt det siste året, og Statistisk sentralby- vil tilstrekkelig med midler til vedlikehold bidra til rås dekkeindeks viser en økning på om lag 10,6 at driftskostnadene ikke øker. Ut fra en hensikts- pst. fra 2016 til første kvartal 2017. Prisutviklingen messig utnyttelse av ressursene vil fordelingen av gjenspeiles i kontraktene for dekkevedlikehold i midler mellom de ulike tiltakstypene variere noe 2017. Forutsatt at prisen holder seg på dagens fra år til år. nivå vil det foreslåtte beløpet gi nye vegdekker på Av tunneler på over 500 meter på riksvegnettet om lag 1 100 km riksveg. Andelen vegdekke med er om lag 30 pst. mer enn 30 år gamle. Mange av tilfredsstillende standard ved utgangen av 2018 disse er lange og har mye teknisk utstyr. Tiltak ventes å være på om lag samme nivå som ved som er kritiske for at tunnelene kan holdes åpne utgangen av 2017. for normal trafikk, og reparasjon av skader som Det er nødvendig å sette av midler for å sikre kan være starten på en akselererende skadeutvik- riktig levetid for de nye vegdekkene, herunder ling, prioriteres. rensk av grøfter og vedlikehold av dreneringssys- Tiltak i tunneler med vedlikeholdsetterslep og temet langs vegene. Flere perioder med intense behov for oppgraderinger for å ivareta krav i tun- nedbørsmengder påvirker vegenes bæreevne. Et nelsikkerhets- og elektroforskriftene, prioriteres. velfungerende dreneringssystem er en forutset- Det er behov for omfattende vedlikehold, repara- ning for en akseptabel levetid på vegdekkene, og sjon og utskifting av gammelt sikkerhetsutstyr. for at vegnettet skal kunne holdes åpent for tra- For å sikre en effektiv utnyttelse av ressursene er fikk i perioder med mye nedbør. Til grøfter, kum- det viktig at den totale satsingen på vedlikehold mer og rør foreslås det å sette av 210 mill. kr i og utbedring i henhold til tunnelsikkerhets- og 2018. elektroforskriftene ses i sammenheng. Utbedring Det er viktig å ta vare på vegutstyr for trafikk- av tunnelene finansieres derfor med midler både sikkerhet, framkommelighet og miljø. Dette fra post 23 og 30. Total innsats til vedlikehold og omfatter bl.a. utbedring av rekkverk langs vegen, fornying av tunneler (post 23 og post 30 samlet) i profilerte kantlinjer (rumlefelt), ettergivende mas- 2018 er på om lag 2 800 mill. kr, som er om lag 200 ter for lys, skilt, signaler og annet veg- og trafikk- 66 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet utstyr m.m. som skal redusere faren for person- Ulovlig aktivitet innenfor trafikant- og kjøretøy- skade ved påkjørsel. Det foreslås satt av 212 mill. området har et betydelig omfang. Et aktivt tilsyns- kr til vedlikehold av vegutstyr i 2018. Dagens veg- og kontrollarbeid er sentralt i trafikksikkerhetsar- utstyr har i større grad blitt digitalisert og krever beidet og bidrar til å sikre at kvaliteten i nasjonal en annen type vedlikehold enn tidligere. Det er trafikkopplæring og teknisk tilstand på kjøretøy- flere digitale skiltløsninger, både for omdirigering parken opprettholdes eller bedres. Statens vegve- av trafikk og for fartsgrenser. De alvorligste kon- sen viderefører innsatsen med tilsyn som bidrar til sekvensene knyttet til økt forfall på vegutstyr vil å forhindre svindel med kjøretøy og førerrettighe- være de som angår trafikksikkerhet. Mangelfull ter, samt å sikre forbrukerrettigheter og fremme skilting, trafikkinformasjon og vegbelysning, samt like konkurransevilkår mellom aktørene i trans- forfall av rekkverk er faktorer som alle er essensi- port-, trafikkopplærings- og verkstedbransjen. elle for trafikksikkerheten. Målrettet tilsyn skal videreføres gjennom kva- For å gjennomføre vedlikeholdstiltakene set- lifiserte metoder for å velge ut tilsynsobjekter og - tes det av samlet om lag 450 mill. kr i byggherre- temaer. Statens vegvesen vil samarbeide med kostnader, inklusive byggherrekostnader for fyl- andre kontroll- og tilsynsmyndigheter samt kesveger. Dette er samme nivå som i 2017. næringsvirksomheter gjennom bl.a. felles kontrol- ler og utveksling av informasjon. Videre er en vesentlig oppgave med tilsynet å opprettholde den Trafikant- og kjøretøytilsyn tekniske tilstanden på kjøretøy, gjennom tilsyn Det foreslås 2 371,0 mill. kr til trafikant- og kjøre- med periodisk kjøretøykontroll i kontrollorga- tøyområdet som er om lag samme nivå som i bud- nene. sjett 2017. I 2018 får Statens vegvesen ansvaret for god- Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet priori- kjenning og tilsyn med opplæringsinstitusjoner teres oppgaver i tråd med målene for trafikksik- for kontrollører for periodisk kjøretøykontroll, og kerhet og miljø i Nasjonal transportplan 2018– kursarrangører for sykkelritt. I tillegg vil Statens 2029. vegvesen få en godkjennings- og tilsynsoppgave I trafikksikkerhetsarbeidet er det viktig å når det innføres en prøveordning med selvkjø- legge til rette for gode trafikkferdigheter hos rende motorvogner. førere, samt sikre god trafikksikkerhetsmessig Statens vegvesen arbeider med å gjennomføre standard på kjøretøyene. For å redusere utslip- en god identifikasjonskontroll av personer som pene fra vegtrafikken er det viktig å sikre god mil- gjennomfører teoretiske og praktiske prøver. jømessig standard på kjøretøyene. Dette, i kombinasjon med andre tiltak, vil bidra til Trafikksikkerhetstiltak som gir god effekt og å motvirke juks både på teoretiske og praktiske utnyttelse av ressurser, vil bli prioritert. Systema- prøver. tisk og målrettet innsats innenfor tilsyns- og kon- Statens vegvesens enhet for å avdekke og fore- trollvirksomheten skal bidra til å redusere tallet bygge kriminalitet innenfor trafikant- og kjøretøy- på hardt skadde og drepte i trafikken ved å luke ut området vil i 2018 fortsette arbeidet og kartlegge farlige kjøretøy og trafikanter fra vegene. forhold og omfang knyttet til arbeidslivskriminali- Målrettet utekontroll videreføres med kontroll tet innenfor bygging, drift og vedlikehold av veg. til tider og steder som bidrar mest til økt trafikk- Statens vegvesen har ansvaret for å forvalte og sikkerhet og like konkurransevilkår i transport- utvikle nasjonalt regelverk samt påvirke utformin- bransjen, ved å påse at gjeldende regelverk følges. gen av og implementere EØS-regelverk innen tra- Det høye aktivitetsnivået for kontrollene viderefø- fikant- og kjøretøyområdet. Vegvesenet vil følge res og sikring av last, vinterutrustning, kjøre- og utviklingen knyttet til utprøving av selvkjørende hviletid og kabotasje prioriteres. Kontroller skal motorvogner og kravet om reduserte utslipp fra gjennomføres på bakgrunn av kvalifiserte meto- kjøretøy tett, slik at det kan vurderes nødvendige der for utvelgelse av kontrollobjekt, og bruken av tilpasninger i regelverket. elektroniske utvelgelsesmetoder skal økes. Et I henhold til endringer i EUs typegodkjen- system for risikoklassifisering av transportforetak ningsforordning skal det i 2018 implementeres et vil bli tatt i bruk i 2018, og vil bidra til mer målret- revidert godkjenningsregelverk for bil. Det nye tede kontroller. Målet er i minst mulig grad å regelverket er primært rettet mot bilindustrien og stanse kjøretøy uten feil og mangler, mens de som uavhengige testinstanser, og det skal sikre bedre klassifiseres som risikoobjekter, kontrolleres kvalitet i typegodkjenningsordningen og redusere grundigere. muligheten for juks. Dette skal gjøre nye kjøretøy sikrere og bidra til lavere utslipp. Det innføres 2017–2018 Prop. 1 S 67 Samferdselsdepartementet også nye krav til markedsovervåkning av kjøretøy strategien er et fåtall større nasjonale kampanjer samt deler og tilbehør til kjøretøy. med varighet over flere år, rettet mot de mest Statens vegvesen og bedrifter som kjøper alvorlige ulykkene og der kampanje som tiltak vil transport, har de senere årene samarbeidet for å kunne ha effekt. Nullvisjonen er førende for kam- bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten panjearbeidet. Kampanjene evalueres fortløpende, i vintersesongen for tunge kjøretøyer i Norge. og evalueringene brukes til justering og for å vur- Samarbeidet som kalles «Trygg trailer», viderefø- dere hvilke kampanjer som til enhver tid gjennom- res i 2018. føres. Nye kampanjetemaer utredes grundig. Flere av Statens vegvesens tjenester har blitt Statens vegvesen har gjennomført et betydelig selvbetjente slik at brukerne ikke lenger må møte arbeid for å kartlegge omfanget av uoppmerksom- opp på en trafikkstasjon for å få utført dem. Arbei- het og distraksjon som ulykkesårsak. I 2018 vil det med å utvikle digitale løsninger videreføres i Statens vegvesen utvikle og lansere en ny nasjonal 2018, og vil omfatte løsninger innenfor både trafi- trafikksikkerhetskampanje om oppmerksomhet i kant- og kjøretøyområdet. Målet er å øke andelen trafikken. I tillegg vil kampanjer om samspillet som benytter seg av digitale løsninger. mellom syklister og bilister samt bilbelte viderefø- God kvalitet på føreropplæringen og førerprø- res. Beltekampanjen rettes primært mot belte i ven er viktig for trafikksikkerheten. En revidert buss og kombineres med kontrollaktivitet. Videre føreropplæring ble iverksatt fra 2017. Tilstrekke- vil Statens vegvesen i 2018 utrede grunnlaget for lig kompetanse hos trafikklærerne er et viktig en ny fartskampanje. bidrag til at føreropplæringen blir gjennomført i tråd med intensjonen. Nye krav til etterutdanning samt en regodkjenningsordning for trafikklærere Autosys vil bli vurdert i 2018. Statens vegvesen arbeider med å modernisere Undersøkelser viser at mengdetrening er et førerkort- og motorvognregisteret Autosys. De viktig element for å få trafikksikre bilførere. For å delene av prosjektet som gjelder førerkort, er alle- motivere enda flere til å øvelseskjøre vil Statens rede satt i drift. Arbeidet med å erstatte kjøretøy- vegvesen videreføre tilbudet til foreldre og fore- delen av systemet startet i 2016 og første leve- satte om informasjonsmøte om mengdetrening. ranse, godkjenning av kjøretøy, skal etter planen Andre aktuelle tiltak som f.eks. å nå ungdommen være ferdig i 2017. på ulike digitale plattformer, vil bli vurdert i sam- Samferdselsdepartementet har tidligere rede- arbeid med ulike trafikksikkerhetsaktører og for- gjort for forsinkelse, økte kostnader og videre sikringsbransjen. arbeid og kvalitetssikring av prosjektet. I Prop. 1 S Undersøkelser foretatt av Transportøkono- (2015–2016) ble det gitt en omtale av det videre misk institutt viser at eldre som deltar på kurset arbeidet i prosjektet med en kostnadsramme for Bilfører 65+, har lavere ulykkesrisiko enn de som hele prosjektet på 1 910 mill. kr. Gjenstående leve- ikke deltar på kurs. Som følge av at andelen eldre ranser har en kostnadsramme på 906 mill. kr og med førerett øker, vil Statens vegvesen videreføre en styringsramme på 734 mill. kr. opplæringstiltaket Bilfører 65+. Basert på erfaringene fra tidligere, er prosjek- De siste årene har andre etater ønsket å tet delt opp i to uavhengige hovedleveranser, en benytte Statens vegvesens trafikkstasjoner for å for godkjenning og en for registrering av kjøretøy. gjennomføre teoretiske prøver. Det gjennomføres Den siste er splittet ytterligere opp. Dette gjøres prøver knyttet til transport av farlig gods for for å kunne ha løpende kontroll, styring og kvali- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tetsvurdering på mindre og håndterbare leveran- og prøver for droner og småfly for Luftfartstilsy- ser når det gjelder kostnad, omfang og tid. Leve- net. Luftfartstilsynet vil utvide ordningen til også å ransene settes i drift etter hvert som de ferdigstil- gjelde eksamen for privatflygere. Statens vegve- les. Statens vegvesen har i de senere årene lagt sen har også overtatt eksamensansvaret for perso- vekt på effektiv prosjektgjennomføring og eiersty- ner som skal erverve løyve for person- og godstra- ring ved å videreutvikle prosjektets og styrings- fikk, drosje, selskapsvogn og transport av funk- gruppens kompetanse innenfor IKT-området, pro- sjonshemmede. sjektgjennomføringsmetodikk, kontraktstrate- gier, prosjektkultur, gevinstrealisering og sty- ringsmetodikk. Prosjektet følger oppsatt plan for Kampanjer kostnad, omfang og tid. Statens vegvesen vil videreføre arbeidet med I planleggingen av Autosys kjøretøy ble det i nasjonale trafikksikkerhetskampanjer. Kampanje- samråd med Skattedirektoratet lagt til grunn 68 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet etterskuddsvis betaling av omregistreringsavgif- festede vederlaget 146 mill. kr som finansieres ten for kjøretøy. Skattedirektoratet har i ettertid, i med statlige midler. forbindelse med utvikling av egne systemløsnin- E39 Lyngdal–Flekkefjord i Vest-Agder ble satt ger beregnet at en slik løsning vil bety en vesent- i drift i 2006 samtidig som strekningen Hande- lig svakere samfunnsøkonomisk nytteverdi enn å land–Feda ble åpnet for trafikk. Kontrakten løper opprettholde forskuddsvis betaling. Forskuddsvis fram til 2031. For 2018 utgjør det kontraktsfestede betaling av omregistreringsavgift vil etter dette bli vederlaget 159 mill. kr som finansieres med stat- opprettholdt. For Statens vegvesen vil dette bety lige midler. noe økte utviklingskostnader, i størrelsesorden 3– E18 Grimstad–Kristiansand i Aust-Agder og 4 mill. kr, og 0,3–0,4 mill. kr i årlig økte driftskost- Vest-Agder ble satt i drift i 2009 da strekningen ble nader. åpnet for trafikk. Kontrakten løper fram til 2034. Effektiviseringsgevinster for Statens vegve- For 2018 utgjør det kontraktsfestede vederlaget sen som følge av leveranser fra prosjektet og inn- 354 mill. kr som forutsettes finansiert med 114 føring av digitale løsninger for brukerne internt i mill. kr i statlige midler og 240 mill. kr i bompen- Statens vegvesen, er for Autosys kjøretøy stipulert ger. til om lag 100 mill. kr. Foreløpig er gevinster på Innenfor rammen er det satt av 510 mill. kr i om lag 30 mill. kr hentet ut knyttet til førerkortle- statlig bidrag til det nye OPS-prosjektet rv 3/rv 25 veransen samt nye digitale løsninger. Disse er Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hed- benyttet til å håndtere økt oppgavemengde. De mark. Statens bidrag til prosjektet i anleggsperio- samfunnsmessige gevinstene av digitale løsninger den skal settes på en ikke rentebærende konto i er betydelige. Brukerne sparer tid når de ikke må Norges Bank og utbetales til OPS-selskapet ved møte opp på en trafikkstasjon, og Statens vegve- trafikkåpning, jf. Prop. 45 S (2016–2017) om gjen- sens ansatte unngår å utføre en manuell behand- nomføring og finansiering av prosjektet. Det stat- ling. De nye løsningene inneholder mer automati- lige bidraget er anslått til om lag 2 mrd. kr. Det er sert saksbehandlerstøtte som bl.a. sikrer likebe- lagt opp til at det inngås kontrakt for prosjektet handling og mer effektiv saksbehandling. Det er våren 2018, og det er ventet at det vil kunne åpnes forventet at bruken av digitale selvbetjeningsløs- for trafikk i 2020. ninger fortsetter å øke i tiden som kommer. Det er også lagt til grunn 60 mill. kr til enkelte Samferdselsdepartementet vil også i 2018 tilleggsoppdrag, bl.a. oppstart av oppgraderingen følge opp prosjektet gjennom regelmessig rappor- av fire tunneler på E39 Lyngdal-Flekkefjord og tering og statusmøter. For å bistå i oppfølgingen fem tunneler på E39 Klett-Bårdshaug. av prosjektet har departementet knyttet til seg ekstern rådgiver. Prosjektet finansieres innenfor Statens vegve- Post 30 Riksveginvesteringer sens budsjett, og det settes av 205 mill. kr til å Det foreslås bevilget 14 173 mill. kr. I tillegg er det videreføre arbeidet i 2018. lagt til grunn om lag 4 785 mill. kr i ekstern finan- siering. Tabell 4.4 viser fordelingen av forslaget til Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter bevilgninger på post 30 for 2018 sammenliknet Det foreslås bevilget 989,3 mill. kr. I tillegg er det med den økonomiske rammen for første seksårs- lagt til grunn 240 mill. kr i bompenger. periode av Nasjonal transportplan 2018–2029 E39 Klett–Bårdshaug i Sør-Trøndelag ble satt i etter første år. I tabellen er budsjettrammen til drift i 2005, samtidig som strekningen Øysand– programområdetiltakene fordelt mellom de ulike Thamshamn ble åpnet for trafikk. Kontrakten områdene, mens det i Nasjonal transportplan løper fram til 2030. For 2018 utgjør det kontrakts- 2018–2029 kun er satt av en samlet ramme. 2017–2018 Prop. 1 S 69 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.4 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 i 2018, post 30

Mill. 2018-kr. Saldert Gj.snitt pr. år Forslag budsjett NTP 2018 2017 2018–2023 Store prosjekter 8 638,4 7 002,3 8 287,3 Bymiljøavtaler og byvekstavtaler 204,0 1 773,3 300,0 Programområdetiltak 1 601,3 2 446,0 1 584,7 – utbedringstiltak 364,0 618,3 – tiltak for gående og syklende 490,9 226,2 – trafikksikkerhetstiltak 565,7 505,5 – miljø- og servicetiltak 80,0 159,4 – kollektivtrafikk og universell utforming 100,7 75,3 Fornying av riksveg 1 932,9 1 562,0 2 291,5 Planlegging og grunnerverv m.m. 1 539,2 1 161,5 1 088,5 Nasjonale turistveger 184,6 162,9 180,0 Ikke rutefordelte midler 508,0 348,5 441,0 Sum post 30 14 608,2 14 456,5 14 173,0

slutning til et opplegg for delvis bompengefinansi- Store prosjekter ert utbygging. Det foreslås 8 287,3 mill. kr til store prosjekter i Videre er det lagt til grunn midler til forbere- 2018. I tillegg er det lagt til grunn om lag 4 120 dende arbeider og eventuell anleggsstart på pro- mill. kr i ekstern finansiering. sjektet E6 Kapskarmo–Brattås–Lien i Nordland. Følgende prosjekter med kostnad over 100 Prosjektet er vedtatt delvis bompengefinansiert mill. kr er ventet åpnet for trafikk i 2018: som del av prosjektet E6 Helgeland sør, jf. Prop. – Rv 110 Ørebekk–Simo i Østfold 148 S (2014–2015). – Rv 36 Skyggestein–Skjelbredstrand i Telemark Det er satt av midler til prosjektering og grun- – Rv 36 Slåttekås–Årnes i Telemark nerverv for prosjektet E18 Lysaker–Strand–Ram- – Rv 509 Sømmevågen-Sola skole i Rogaland stadsletta i Akershus samt til forberedende arbei- – Rv 13 Deildo i Hordaland (post 31) der på OPS-prosjektet rv 555 Sotrasambandet i – E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Møre og Hordaland. Romsdal (post 31) For øvrig vil de statlige midlene i hovedsak bli – E6 Jaktøya-Sentervegen i Sør-Trøndelag benyttet til å følge opp vedtatte prosjekter. – E6 Hålogalandsbrua i Nordland Det vises til den rutevise omtalen under Nær- – E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms (post 31) mere om investeringsprogrammet. – E6 Sørkjosfjellet i Troms – E6 Storsandnes–Langnesbukt i Finnmark (post 37). Programområdetiltak Det foreslås 1 584,7 mill. kr til programområdetil- Det er lagt til grunn statlige midler til forbere- tak. I tillegg er det lagt til grunn om lag 615 mill. dende arbeider og eventuell anleggsstart på pro- kr i ekstern finansiering. sjektet E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum i Opp- Nedenfor omtales prioriteringene innenfor de land/Buskerud med forbehold om Stortingets til- ulike programområdtiltakene. 70 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Utbedringstiltak Trafikksikkerhetstiltak Det foreslås 618,3 mill. kr til utbedringstiltak. I til- Det foreslås 505,5 mill. kr til trafikksikkerhetstil- legg er det lagt til grunn om lag 220 mill. kr i tak. I tillegg er det lagt til grunn om lag 60 mill. kr ekstern finansiering. i ekstern finansiering. Utbedringstiltak er mindre tiltak for å forbedre Midlene vil i hovedsak benyttes til tiltak for å vegens funksjonalitet. Midlene vil i hovedsak forhindre de alvorligste ulykkene som møteulyk- benyttes til å oppgradere ferjekaier, breddeutvi- ker og utforkjøringsulykker. Bygging av midt- delser, forsterkning av bruer, utbedring av kryss rekkverk er prioritert. Andre tiltak er bl.a. utbe- og kurver og andre mindre oppgraderinger av dring av terrenget langs vegen, vegbelysning, riksvegnettet. Utbedringstiltak vil, der det er hen- kurve- og kryssutbedringer, rekkverk og tilrette- siktsmessig, gjennomføres sammen med tiltak til legging for forsterket midtoppmerking (rumle- fornying. felt). Det er bl.a. prioritert midler til delfinansiering I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det satt av prosjektet E6 Helgeland sør, jf. Prop. 148 S som mål at alle riksveger med fartsgrense 70 km/t (2014–2015), og til delfinansiering av enkelte til- eller høyere innen 1. januar 2024 skal oppfylle en tak innenfor Vegpakke Harstad, jf. Prop. 119 S nærmere angitt minstestandard for å bidra til å (2013–2014). I tillegg er det lagt til grunn midler forhindre alvorlige utforkjøringsulykker. til å oppgradere flere ferjekaier i forbindelse med Det er prioritert midler til å starte byggingen utlysning av kontrakt om drift av nye ferjesam- av nytt og mer trafikksikkert kryss på rv 658 i Åle- band. Innenfor rammen prioriteres også midler til sund i Møre og Romsdal, samt til å starte arbei- å videreføre utbedringsarbeidene på rv 19 Moss dene med kryssutbedring på E6 ved Mulelia i ferjekai. Det prioriteres også midler til restfinansi- Nord-Trøndelag. I tillegg prioriteres midler til å ering av utbedringen av rv 94 på strekningen videreføre arbeidene med: Skaidi-Arisberg i Finnmark. – ny kontrollplass langs E39 nord for Bergen i Hordaland – ny kontrollplass langs E136 i Romsdalen i Tiltak for gående og syklende Møre og Romsdal Det foreslås 226,2 mill. kr. I tillegg er det lagt til – nytt kryss på rv 5 ved Bergum i Sogn og Fjor- grunn 70 mill. kr i ekstern finansiering. dane Midlene vil i hovedsak benyttes til å etablere – ulike trafikksikkerhetstiltak på rv 93 Salkobek- sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettste- ken–Øvre Alta i Finnmark der og bygge ut strekninger knyttet til skoleveger. – midtrekkverk på E6 Vassmarka–Ronglan i Det er prioritert midler til å starte byggingen Nord-Trøndelag. av gang- og sykkelveg langs: – E6 på strekningen Skurva–Lillehammer i Opp- land Miljø- og servicetiltak – E16 på strekningen Øyset–Langeland i Hed- Det foreslås 159,4 mill. kr til miljø- og servicetil- mark tak. I tillegg er det lagt til grunn om lag 5 mill. kr i – Rv 4 på strekningen Hans Mustadsgate– ekstern finansiering. Wergelandsgate i Gjøvik i Oppland. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til støyskjermingstiltak og tiltak for å følge opp Sta- Det prioriteres midler bl.a. til å videreføre byggin- tens vegvesens forpliktelser etter vannforskriften gen av gang- og sykkelveger på: og for å ivareta biologisk mangfold. Videre priori- – E134 Ølen–Ølensvåg i Rogaland. teres midler til å etablere og oppgradere flere – E6 Sandbakken–Skjeberg i Østfold døgnhvileplasser og rasteplasser. – Rv 55 Fardal–Ylvisåker i Sogn og Fjordane. Det er bl.a. prioritert midler til å starte opp arbeidene med etablering av døgnhvileplasser Det er prioritert bompenger innenfor Oslopakke 3 langs: til å bygge gang- og sykkelveg på: – E39 ved Aksdal i Rogaland – E6 Vevelstadveien–Smedsrudveien i Akershus – E6 ved Svinesundsparken i Østfold – Rv 163 Veitvet skole–Grorud stasjon i Oslo – rv 7 ved Gol i Buskerud. – Rv 150 Nydalen–Storo i Oslo – Etablere ny løsning for kryssing av rv 150 ved Det prioriteres også midler til å starte arbeidene Ullevål i Oslo. med en rekke rasteplasser, bl.a. langs: 2017–2018 Prop. 1 S 71 Samferdselsdepartementet

– E39 ved Svidalsneset i Sogn og Fjordane troforskriftene. I tillegg er det satt av midler til å – E134 ved Morgedal i Telemark delfinansiere prosjektet E6 Helgeland sør i Nord- – E6 ved Krekke i Oppland. land og til å videreføre arbeidene med å utbedre Nordhordlandsbrua på E39 i Hordaland. Samferdselsdepartementet vil be Statens vegve- I 2018 foreslås det prioritert om lag 2 100 mill. sen se på mulighetene for standardisering av ras- kr til fornyingstiltak i tunneler over post 30. I til- teplasser, herunder toaletter, benker og andre legg prioriteres vedlikehold av tunneler over post fasiliteter. Målet med en eventuell standardisering 23. Det er prioritert midler til større tiltak i en er kostnadsreduksjon. rekke tunneler. Det vises til nærmere omtale av fornyingstiltak i tunneler under Nærmere om investeringsprogrammet. Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Det foreslås 75,3 mill. kr til kollektivtrafikktiltak og tiltak for universell utforming. I tillegg er det Planlegging og grunnerverv m.m. lagt til grunn om lag 260 mill. kr i ekstern finansi- Det foreslås 1 088,5 mill. kr til planlegging og ering. grunnerverv m.m. I tillegg er det lagt til grunn Midlene vil i hovedsak benyttes til tiltak for å om lag 50 mill. kr i ekstern finansiering. oppgradere holdeplasser og knutepunkter for å Planleggingsmidlene vil benyttes til å legge til sikre bedret framkommelighet og tilgjengelighet rette for tilstrekkelig planavklaring for prosjekter for alle trafikanter. Det er prioritert midler til å prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029 og starte opp arbeidene med kollektivknutepunkt på legge grunnlaget for framtidig prioritering av en E18 ved Fokserød i Vestfold. Det legges til grunn rekke prosjekter og tiltak. Planleggingsopp- midler til å videreføre etableringen av kollektivfelt gavene omfatter arbeid med konseptvalgutrednin- langs rv 80 ved jernbanestasjonen i Bodø i Nord- ger, kommunedelplanlegging/reguleringsplanleg- land, og til delfinansiering av enkelte tiltak innen- ging av større investeringsprosjekter og planleg- for Vegpakke Harstad, jf. Prop. 119 S (2013– ging av samordnede utbedringer gjennom mindre 2014). tiltak langs eksisterende vegnett. Midlene til grunnerverv vil benyttes til grun- nerverv som skjer før prosjekter tas opp til bevilg- Bymiljøavtaler og byvekstavtaler ning, inkl. innløsning av boliger i eller nær framti- Det foreslås 300 mill. kr til bymiljøavtaler og dige veglinjer og ev. til erverv av kompensasjons- byvekstavtaler. For årene 2015–2017 er det bevil- områder for dyrket mark og verdifulle naturområ- get til sammen 480 mill. kr til bymiljøavtaler som der som omdisponeres til vegformål. er udisponert, slik at samlet disponibelt beløp i 2018 blir 780 mill. kr. Midlene skal benyttes til kol- lektivfelt, holdeplasser og gang- og sykkelveger Nasjonale turistveger langs riksveg i byområder med bymiljøavtale eller Det foreslås 180 mill. kr til Nasjonale turistveger. byvekstavtale. Midlene vil bli fordelt mellom Nasjonale turistveger omfatter 18 vegstreknin- byområdene som har inngått avtaler, når det fore- ger med en samlet veglengde på 2 151 km. Sats- ligger nærmere avklaringer. ingen styrker det norske reiselivsproduktet med Bymiljøavtalene og byvekstavtalene omfattes en særegen attraksjon der kombinasjonen av land- også av annen statlig finansiering gjennom sær- skap, kjøretur, arkitektur og kunst frister bilturis- skilt tilskudd til store kollektivprosjekter og beløn- ter til å komme til Norge. ningsmidler. Disse midlene bevilges over kap. I 2018 vil 149 av et langtidsprogram på 247 til- 1330, postene 63 og 64 og er omtalt under Pro- tak være gjennomført, bl.a. 6 av 10 særskilte gramkategori 21.40 Særskilte transporttiltak. attraksjoner. I tråd med Nasjonal transportplan Det vises til nærmere omtale av bymiljøavtaler 2018–2029 skal Nasjonale turistveger framstå som og byvekstavtaler under Nærmere om investerings- en helhetlig attraksjon innen utgangen av 2023. Av programmet, Byomtaler. resterende 98 tiltak legges det opp til å fullføre ytterligere 46 tiltak i løpet av perioden 2018–2023, bl.a. Vøringsfossen, Gjende, Torghatten og Låte- Fornying foss. Enkelte strekninger vil bli supplert med nye Det foreslås 2 291,5 mill. kr til fornyingstiltak. tiltak etter 2023. Samarbeidsavtaler med alle Midlene vil i hovedsak benyttes til tiltak for å berørte fylkeskommuner skal sikre god drift, ved- tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elek- likehold og forvaltning av de 18 strekningene. 72 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Vøringsfossen langs Nasjonal turistveg Har- dangervidda er en av Norges mest profilerte Felles etatsutgifter turistattraksjoner. Området rundt fossen har store Det foreslås 389 mill. kr til de felles etatsutgifter mangler når det gjelder sikring og tilrettelegging. for Vegdirektoratet som dekkes innenfor post 30. Første etappe ved Fossli hotell fullføres i 2018. Dette omfatter bl.a. arbeid med: Andre rasteplasser og utsiktspunkter som står – utvikling og drift av IKT-systemer som brukes klar til sommeren 2018, er Bukkekjerka på i gjennomføringen av prosjekter Andøya, Ureddplassen på Helgelandskysten, – utvikling av normaler og retningslinjer for plan- Skreda i Lofoten og Ostasteidn i Ryfylke. legging og gjennomføring av utbyggingspro- Arbeidet med en trappebro som forbinder sjekter Fossli og Fossetromma ved Vøringsfossen, starter – styring av investeringsbudsjettet opp i 2018. Øvrige prosjekter under bygging er – faglig utvikling og kompetanseheving utsikten mot Husøya (Senja), Jøl bru (Gamle Stry- – faglig støtte til enhetene som gjennomfører nefjellsvegen), Borestranda (Jæren), samt Flye investeringsprosjektene. 1389 og første etappe på Gjende langs Nasjonal turistveg Valdresflye. Til utviklingen av de store attraksjonene og Post 31 Skredsikring riksveger andre samarbeidspunkt ventes det bidrag fra fyl- Det foreslås bevilget 638,2 mill. kr til skredsi- keskommuner og kommuner på til sammen 33 kringstiltak på riksvegnettet. mill. kr i 2018. Innenfor rammen prioriteres midler til å sikre Samferdselsdepartementet vil be Statens veg- rasjonell anleggsdrift for allerede vedtatte prosjek- vesen se på mulighetene for standardisering av ter. Videre er det funnet rom for midler til forbere- rasteplasser, herunder toaletter, benker og andre dende arbeider og eventuell anleggsstart for pro- fasiliteter. Målet med en eventuell standardisering sjektet E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark. I til- er kostnadsreduksjon. Det vises også til omtale av legg er det funnet rom for midler til forberedende rasteplasser under Andre saker. arbeider for prosjektet rv 5 Kjøsnesfjorden i Sogn og Fjordane med sikte på anleggsstart i 2019. Det vises til den korridorvise omtalen under Ikke rutefordelte midler Nærmere om investeringsprogrammet. Det foreslås 441 mill. kr til ikke rutefordelte mid- ler. Dette inkluderer kjøp av reservebrumateriell, ferjefri E39 og felles etatsutgifter. Post 34 Kompensasjon for økt Det settes av 21 mill. kr til kjøp av reservebru- arbeidsgiveravgift materiell, jf. omtale under Andre saker. Det foreslås bevilget 272,5 mill. kr. Det ble 1. juli 2014 innført en ordning med kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, jf. Prop. Ferjefri E39 118 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2014 Det foreslås 31 mill. kr til forskning på bl.a. tek- (endring av den differensierte arbeidsgiveravgiften niske løsninger for fjordkryssinger og samfunns- og kompenserende tiltak). Ordningen omfattet utvikling, jf. omtale om Forskning og utvikling bevilgninger til infrastrukturtiltak og kjøp av per- under Andre saker. sontransporttjenester. Tiltakene skulle bidra til å Midlene vil bli benyttet til et forskningspro- redusere transportkostnadene for næringsvirk- gram som skal bidra til effektive og lønnsomme somhet. Regjeringen foreslår nå å gjeninnføre dif- løsninger for fjordkryssinger på strekningen. Pro- ferensierte satser for arbeidsgiveravgift fra 1. grammet skal vurdere samfunnsnytten av prosjek- januar 2018, jf. Prop. 1 LS (2017–2018). tet, hvordan prosjektet (strekningene/konstruk- Bevilgningen i 2018 vil i sin helhet bli brukt til sjonene) kan bidra til en bærekraftig utvikling å videreføre allerede igangsatte infrastrukturtil- langs traséen, hvilke kontraktsformer som vil tak. Det legges bl.a. til grunn om lag 206 mill. kr være de mest effektive og gi best kompetanseut- til å videreføre prosjektet rv 77 Tjernfjellet i Nord- nyttelse, samt tekniske løsninger for konstruksjo- land. Det vises til omtalen under Nærmere om nene som skal bygges. investeringsprogrammet (korridor 7). Videre vil om lag 66 mill. kr benyttes til å utbedre flere mindre flaskehalser i Nordland, Troms og Finnmark. 2017–2018 Prop. 1 S 73 Samferdselsdepartementet

Post 36 E16 over Filefjell Bompenger, forskudd og refusjoner For å sikre rasjonell framdrift i byggingen av I byområder kan takstene fastsettes slik at de får igangsatte delstrekninger foreslås det bevilget trafikkregulerende effekt og/eller effekt på kli- 119,1 mill. kr. mautslipp. Bompengetakstene fastsettes ut fra kjø- Utbyggingen av E16 over Filefjell omfatter retøyenes vekt, de kan varieres ut fra tiden på døg- strekningen mellom Øye i Vang kommune i Opp- net, og varieres ut fra de ulike kjøretøyenes miljø- land og Borlaug i Lærdal kommune i Sogn og egenskaper eller lignende. Hjemmelen til å bruke Fjordane. Prosjektet er delt inn i delstrekningene: bompenger til trafikkregulerende tiltak ligger i de – Øye–Eidsbru (planlagt åpnet for trafikk i endringer som ble gjort i vegloven i 2017. Det er desember 2018) nå også mulig, etter initiativ fra lokale myndig- – Eidsbru–Varpe bru (åpnet for trafikk i 2012) heter, å øke bompengetakstene med inntil fem – Varpe bru–Otrøosen-Smedalsosen (planlagt ganger normaltakst på dager med høy luftforuren- åpnet for trafikk i oktober 2017) sing i bestemte byområder. – Smedalsosen–Maristova–Borlaug (åpnet for Riksvegtiltak kan også delfinansieres med til- trafikk i 2014). skudd fra lokale myndigheter eller næringsliv. I tilfeller der det ikke er aktuelt med lokale bidrag i Det prioriteres midler til å videreføre utbyggingen form av tilskudd, men der det likevel er sterke av delstrekningen Øye–Eidsbru i Oppland. I til- ønsker lokalt om raskere oppstart av tiltak/pro- legg er det satt av midler til restarbeider på pro- sjekter, kan lokale myndigheter eller andre bidra sjektet Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen i Opp- med forskudd som staten betaler tilbake etter land og Sogn og Fjordane. Det vises til omtalen nærmere avtale. under Nærmere om investeringsprogrammet (kor- I 2016 ble det stilt til rådighet om lag 8 500 ridor 5). mill. kr i ekstern finansiering til tiltak på riksveg, fordelt med om lag 7 540 mill. kr i bompenger, 850 mill. kr i forskudd og 110 mill. kr i tilskudd. Dette Post 37 E6 vest for Alta er om lag 1,3 mrd. kr mindre enn lagt til grunn i For å sikre rasjonell framdrift i byggingen av Prop. 1 S (2015–2016). Årsaken til dette er i igangsatte delstrekninger foreslås det bevilget hovedsak at rekvirering av bompenger er utsatt 135,0 mill. kr. fordi prosjekter er forsinket. Utbyggingen av E6 vest for Alta omfatter For 2017 ventes ekstern finansiering av tiltak strekningen mellom Storsandnes og Hjemmeluft i på riksveg å utgjøre om lag 11 600 mill. kr, hvorav Alta kommune i Finnmark. Prosjektet er delt inn i bompenger utgjør om lag 11 200 mill. kr, inkl. mid- delstrekningene: ler til Nye Veier AS. Dette er om lag 3,0 mrd. kr – Storsandnes–Langnesbukt (planlagt åpnet for mer enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2016–2017). trafikk i desember 2017) Økningen skyldes at mindreforbruk av bompen- – Langnesbukt–Jansnes (åpnet for trafikk i 2009) ger og forskudd som følge av forsinkelser på – Jansnes–Halselv (hoveddelen åpnet for trafikk enkelte prosjekter tidligere år, blir rekvirert fra høsten 2014, mens delstrekningen gjennom bompengeselskapene i 2017. Talvik sentrum åpnet for trafikk i 2015) For 2018 ventes ekstern finansiering av tiltak – Halselv–Sandelv–Møllnes (åpnet for trafikk på riksveg å utgjøre om lag 7 900 mill. kr, inkl. desember 2016) Nye Veier AS. Av dette utgjør 55 mill. kr forskudd, – Møllnes–Kvenvik-Hjemmeluft (åpnet for tra- 125 mill. kr tilskudd og 7 700 mill. kr bompenger. fikk i 2013). Det arbeides med sikte på anleggsstart for noen nye bompengeprosjekter i 2018. Hvor stort omfan- Bevilgningen vil benyttes til restfinansiering av get av ekstern finansiering vil bli i 2018 avhenger utbyggingen på delstrekningene Storsandnes- bl.a. av prosjekter som ennå ikke er behandlet av Langnesbukt og Halselv–Sandelv–Møllnes. Det Stortinget. vises til omtalen under Nærmere om investerings- Tabell 4.5 viser bompenger som er stilt til dis- programmet (korridor 8). posisjon i årene 2010–2016, prognoser for 2017 og anslag for 2018, fordelt på riks- og fylkesveger, og innbetalte bompenger totalt i årene 2010–2016. 74 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.5 Bompenger stilt til disposisjon for investeringer og totalt innbetalte bompenger

Mill. 2018-kr År Bompenger Bompenger stilt til Bompenger Innbetalte stilt til disposisjon disposisjon fylkes- stilt til disposisjon bompenger – riksveg veg (inkl. Oslo totalt totalt kommune) 2010 5 591 4 403 9 994 7 648 2011 5 773 4 502 10 275 8 057 2012 8 137 4 375 12 512 8 494 2013 8 596 5 150 13 746 9 087 2014 9 499 4 929 14 428 9 360 2015 7 924 3 906 11 830 10 016 2016 7 542 3 569 11 111 10 141 2017 Prognose1211 200 4 400 15 600 2018 Anslag127 700 5 800 13 500

1 Tallene for innbetalte bompenger fra trafikantene er basert på etterskuddsvis rapportering fra bompengeselskapene. Prognoser for 2017 og anslag for 2018 foreligger ikke. 2 Inkl. bompenger til Nye Veier AS med 2 040 mill. kr i 2017 og 2 850 mill. kr i 2018.

Av forutsatte bompenger til investeringstiltak på fylkesvegnettet i 2018 er det lagt til grunn at om Bompengereformen lag 1 600 mill. kr vil gå til kollektivtrafikktiltak. Av Regjeringens arbeid med de ulike elementene i dette vil om lag 350 mill. kr gå til Bergenspro- bompengereformen er omtalt i bl.a. Meld. St. 25 grammet til byggetrinn 4 på Bybanen. Om lag (2014–2015) På rett vei og Prop. 1 S Tillegg 2 1 250 mill. kr vil gå til investeringer i kollektivtra- (2015–2016). fikk i Oslopakke 3, i hovedsak knyttet til ulike til- Formålet med reformen er å legge til rette for tak for T-banen og trikken. mer kostnadseffektiv og brukervennlig bompen- I tillegg til anslaget for bompenger stilt til dis- geinnkreving, samt legge til rette for myndighete- posisjon på fylkesveg på 5,7 mrd. kr i 2018 er det nes kontroll og oppfølging med bruken av bom- forutsatt om lag 850 mill. kr til drift av kollektiv- penger. De sentrale rammene for reformen er: transport fra Oslopakke 3. – fem regionale bompengeselskaper skal stå for bompengeinnkrevingen i framtiden – utstederrollen skal skilles fra de regionale Innbetalte bompenger bompengeselskapene Trafikantene betalte om lag 10,1 mrd. kr i bom- – rolle- og ansvarsdelingen i sektoren skal vurde- penger på riks- og fylkesveger i 2016. Dette er res i lys av ny organisering nominelt om lag 400 mill. kr mer enn året før. Pr. – ny takst- og rabattstruktur skal legges til grunn 1. juli 2017 var 79 bompengeprosjekter enten i for nye bompengeprosjekter. For eksisterende drift eller vedtatt bygd. Siden 1. januar 2016 er det prosjekter skal omleggingen være basert på vedtatt 11 nye prosjekter, og tre prosjekter er ved- lokalpolitisk tilslutning tatt utvidet. I samme periode er seks bompenge- – tilskudd for reduserte bompengetakster uten- prosjekter avviklet. Ingen bompengeprosjekter for byområdene. ventes avviklet i 2017. Det ventes at to bompenge- prosjekter avvikles i 2018. I tillegg vil bompenge- Vegdirektoratet har et sentralt ansvar for å legge innkrevingen i ytterligere ett prosjekt bli avsluttet, til rette for gjennomføring av reformen innenfor mens innkrevingen vil fortsette i samme område i disse rammene. forbindelse med et nytt prosjekt (Bypakke Nord- Jæren). 2017–2018 Prop. 1 S 75 Samferdselsdepartementet

gavene som følger av utskilt utstederfunksjon i Fem regionale bompengeselskaper bompengeselskapene, herunder å føre tilsyn med I arbeidet med bompengereformen er nå to av de og godkjenne utstederselskapene. fem regionale selskapene formelt etablert som regionale bompengeselskap ved signering av den overordnede bompengeavtalen med Samferdsels- Rolle- og ansvarsdelingen i sektoren departementet. Avtalen bygger på de generelle Samferdselsdepartementet har fastsatt rammene rammebetingelsene ved omorganiseringen slik for ny rolle- og ansvarsdeling i bompengesekto- disse er presentert for Stortinget. I løpet av høs- ren. Departementet har bedt Statens vegvesen, i ten vil trolig alle fem selskapene ha signert, og samarbeid med de regionale bompengeselska- arbeidet med å gå fra 60 til fem selskaper som skal pene, å fastsette frister for ansvarsovertakelse. stå for innkrevingen i fremtiden, har tatt et viktig Statens vegvesen legger opp til at overføring av steg videre. Statens vegvesen vil ha en sentral ansvaret for vegkantutstyr (utstyret for innkreving rolle i den nye organiseringen, bl.a. gjennom av bompenger) kan gjennomføres så snart bom- ansvaret for å påse at bompengeselskapene driver pengeavtale, prosjektavtale og finansieringsavtale i tråd med den overordnede bompengeavtalen. er inngått for de aktuelle prosjektene. Etter 1. Alle de regionale bompengeselskapene går så januar 2019 skal ansvaret følge med ved avtaleinn- i gang med å samle eksisterende bompengepro- gåelse. Statens vegvesen skal fortsatt være sjekter innen den regionale strukturen. ansvarlig for enkelte deler av den operative driften For hvert enkelt prosjekt skal det inngås en fram til gjeldende avtaler utløper. Dette gjelder prosjektavtale med Statens vegvesen, samt en f.eks. rammeavtaler for brikker, utenlandsinnkre- finansieringsavtale med Statens vegvesen eller ving, datalinjer m.m. Flere av disse avtalene har med Nye Veier AS for prosjekter i deres porte- varighet på to til tre år før de lyses ut på nytt. Etter følje. Dette arbeidet vil bli satt i verk så snart bom- dette kan de regionale bompengeselskapene pengeavtalen mellom Samferdselsdepartementet overta ansvaret. og de regionale bompengeselskapene er på plass. Departementet har lagt til grunn at Statens For eksisterende prosjekter er det lagt opp til vegvesen har ansvaret for baksystemet for bom- at tilknytning til de regionale bompengeselska- pengeinnkrevingen fram til ny systemløsning for pene er frivillig. Det forventes at flertallet av bompengeinnkreving er i drift. Deretter skal dagens selskaper vil inngå i den nye regionale ansvarsforholdet for systemløsningen vurderes. strukturen. Svinesundforbindelsen AS holdes Jf. nærmere omtale under Nye systemløsninger for utenfor reformen inntil videre. Dette er et felles- bompengeinnkrevingen. prosjekt mellom norske og svenske myndigheter og reguleres av en egen avtale. Omlegging av takst- og rabattstrukturen Stortinget har sluttet seg til å innføre ny takst- og Utstederrollen rabattstruktur for bompengeprosjekter, jf. Prop. 1 Å skille ut utstederrollen fra bompengeselska- S Tillegg 2 (2015–2016). Formålet er å legge til pene blir den neste store milepælen i reformen. rette for en mer effektiv og brukervennlig bom- Utsteder tilbyr brikke og avtale og forestår innkre- pengeinnkreving. vingen fra kundene via brikken. Dette vil sikre at For prosjekter som er lagt fram for Stortinget bompengeselskapene kan konsentrere seg om etter 6. november 2015, er rabattene fastsatt i tråd låneforvaltning og registrering av passeringer, med det nye systemet. For prosjekter som er mens utstederselskapene krever inn bompengene behandlet av Stortinget før dette tidspunktet, fra bilistene med avtale. Videre åpner dette for betinger omlegging til det nye rabattsystemet til- utvidet bruk av brikkene, samtidig som en hin- slutning fra lokalpolitiske myndigheter. drer kryssubsidiering og risiko for bompengesel- Det er om lag 50 igangsatte bompengeprosjek- skapene. Det arbeides nå med en forskrift for ter der det er aktuelt å legge om til nytt takst- og utstederrollen. rabattsystem. For de fleste av disse har Statens Det legges opp til en tidsavgrenset overgangs- vegvesen utarbeidet faglig grunnlag for omleggin- periode der bompengeselskapene kan fortsette gen. Den lokalpolitiske behandlingen i de fleste som utstedere inntil utstederdelen blir skilt ut i et berørte kommuner og fylkeskommuner pågår eget selskap eller solgt. Statens vegvesen får også fortsatt. Det er lagt om til nytt system for prosjek- på dette området en viktig rolle og må tilpasse tene: organisasjonen til å kunne håndtere de nye opp- 76 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

– Førdepakken Restgjelden i fire bompengeprosjekter er ned- – E6 Gardermoen–Kolomoen betalt og bompengeinnkrevingen avviklet i 2014, – Namdalsprosjektet jf. Prop. 21 S (2013–2014) Endringar i statsbudsjet- – E16 Kongsvinger–Slomarka tet 2013 under Samferdselsdepartementet og Innst. – rv 4 Lunner grense–Jaren og Lygna sør 88 S (2013–2014). I tillegg ble gjelden i ett pro- – E6 Ringebu–Otta. sjekt nedbetalt før bompengeinnkrevingen ble startet opp, samt delvis innfridd i ett prosjekt. Omleggingen av takst- og rabattsystemet er frivil- Dette har til sammen spart bilistene årlig for 80– lig. Den foreslåtte takstomleggingen skal ikke 85 mill. kr i bompenger. endre bompengebidraget fra bompengeselska- Bilistene spares for vel 900 mill. kr som følge pet, men endringen vil slå ulikt ut for ulike trafi- av endringer i tidligere fastsatt finansieringsopp- kanter. Samferdselsdepartementet legger til grunn legg for utbygging av de to viktige prosjektene at det for eksisterende bompengeprosjekt kan E134 Seljord-Åmot i Telemark og E6 Helgeland utvises en betydelig grad av skjønn knyttet til bru- nord i Nordland. Regjeringen har også redusert ken av passeringstak for å skjerme lokale trafikan- bompengebidraget i prosjektet E16 Fønhus-Bagn ter. i Oppland med 120 mill. kr. Ordningen med tilskudd for reduserte bom- pengetakster utenfor byområdene, jf. kap. 1330, Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor post 75, vil spare bilistene årlig for om lag 500 mill. byområdene kr i bompenger. Regjeringen foreslår at ordningen med tilskudd for å redusere bompengetakstene utenfor de stør- ste byområdene videreføres i 2018, jf. omtale av Forskudd og refusjoner kap. 1330, post 75. Inngåtte forskutteringsavtaler medførte at statens refusjonsforpliktelser pr. 1. januar 2017 var på om lag 3,0 mrd. kr. Det er ventet at refusjonsforpliktel- Nye systemløsninger for bompengeinnkrevingen sene pr. 1. januar 2018 vil være om lag 2,3 mrd. kr. For å sikre en fungerende bompengeinnkreving Det foreslås at Samferdselsdepartementet for er det behov for et baksystem som bl.a. sørger for 2018 gis en fullmakt til å inngå avtaler om forskut- riktig identifisering og prising av passeringer. Sta- tering av midler til vegformål ut over gitt bevilg- tens vegvesen er sammen med de regionale bom- ning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riks- pengeselskapene i gang med å anskaffe nye løs- veginvesteringer, post 31 Skredsikring riksveger, ninger som skal erstatte dagens system, CS post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Norge. Det nye systemet består av flere deler. Alta, likevel slik at samlede refusjonsforpliktelser Den sentrale delen i den nye løsningen er den ikke overstiger 3,5 mrd. kr, jf. forslag til romer- såkalte kjerneløsningen som er felles og skal bru- tallsvedtak. kes av alle de regionale bompengeselskapene. Arbeidet med å anskaffe ny kjerneløsning pågår, og kontrakt er ventet inngått ved årsskiftet 2017/ Bindinger 2018. Det jobbes også med å få på plass de øvrige Pr. 1. januar 2018 vil bindingene knyttet til fullfø- delene av systemet. Kostnaden ved utvikling og ring av vedtatte prosjekter utgjøre om lag 58 mrd. drift av nye systemløsninger er å anse som kostna- kr. Om lag 35,7 mrd. kr skal dekkes med statlige der knyttet til innkreving av bompenger og finan- midler. Med budsjettforslaget for 2018 vil bindin- sieres derfor av bompenger, jf. Prop. 131 S (2016– gene pr. 31. desember 2018 utgjøre om lag 47 2017) Nokre saker om administrasjon, veg, jern- mrd. kr. Av dette skal om lag 27,2 mrd. kr dekkes bane og post og telekommunikasjonar, og Prop. 1 S med statlige midler. Inkl. refusjonsavtaler som (2012–2013). ventes inngått før 2018, vil de totale statlige bin- dingene utgjøre om lag 29,6 mrd. kr. I tillegg kom- mer statens forpliktelser knyttet til oppfølging av Sparte bompenger vedtatte bompengepakker og tidligere gjennom- De siste fire årene har bompengeveksten blitt førte OPS-prosjekter. redusert ved at en rekke bomstasjoner er nedlagt, Tabell 4.6 viser statlige bindinger på investe- økte statlige andeler i prosjekter og reduserte ringspostene ved inngangen til 2018, budsjettfor- takster utenfor byområdene. slag for 2018, bindinger ved inngangen til 2019, behov/bindinger i 2019 og 2020 og bindinger 2017–2018 Prop. 1 S 77 Samferdselsdepartementet etter 2020. Tabellen omfatter prosjekter med for- prosjekter der det kan være aktuelt med bompen- slag til bevilgning i 2018 selv om bompengeopp- geproposisjon i 2018. legg ikke er vedtatt. Tabellen omfatter ikke andre

Tabell 4.6 Statlige bindinger til vedtatte prosjekter og prosjekter som foreslås vedtatt i 2018

Mill. 2018-kr Bindinger Forslag Bindinger Behov Behov Bindinger pr. 2018 pr. 2019 2020 etter 2020 01.01.2018 01.01.2019 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter 989,3 1 250 1 340 – gjennomførte prosjekter 479,3 750 690 – nye prosjekter 1 850 510,0 1 340 500 650 190 Post 30 Riksveginvesteringer 31 200 14 173,0 23 000 12 050 7 360 6 900 – store prosjekter 25 000 8 287,3 18 900 7 200 5 200 6 500 – programområdene 2 200 1 584,7 1 700 1 300 300 100 – bymiljøavtaler og byvekstavtaler1 300,0 - – fornying 4 000 2 291,5 2 400 1 900 200 300 – planlegging og grunnerverv 1 088,5 1 060 1 110 - – nasjonale turistveger 180,0 180 180 - – ikke rutefordelte midler 441,0 410 370 - Post 31 Skredsikring riksveger 2 060 638,2 2 550 780 1 020 750 Post 36 E16 over Filefjell 410 119,1 290 190 100 0 Post 37 E6 vest for Alta 160 135,0 20 20 0 0 Sum ekskl. refusjoner2 35 680 16 054,6 27 200 14 290 9 820 7 840 Vedtatte refusjonsforpliktelser2 3 3 200 2 400 400 400 1 600 Sum 38 880 16 054,6 29 600 14 690 10 220 9 440

1 De årlige bevilgningene vil fastsettes av Stortinget. 2 Refusjoner i 2018 er inkludert i foreslåtte rammer til de ulike postene. 3 Omfatter ikke ev. nye forskutteringsavtaler i 2018.

Tabell 4.7 viser tilsvarende informasjon for pro- sjekter som har vært eller skal til ekstern kvali- tetssikring (KS2). 78 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet sum Mill. 2018-kr annen finans. midler sum statlige annen finans. midler sum statlige annen finans. midler sum statlige annen finans. Tildelt før 2018 Forslag 2018 Anslag 2019 Anslag etter 2019 midler statlige 2 670 50 310 360 150 450 600 920 790 1 710 sluttkostnad Prognose for 7 911 401 7 508 5 017 525 5 240 860 1100 140 310 450 198 128 326 4 702 323 4 102 51 153 30 30 60 200 600 800 1 959 1351 310 3 19 23719 146 17 103 153 256 100 400 500 300600 1 900 1 169 3 121 11 290 14 ramme Kostnads- med tilknytninger med vegprosjekter som har vært til KS2vegprosjekter som har vært 35 Høenfoss – Hokksund med tilknytninger 35 Høenfoss – Hokksund 1 2 ansand – Stavanger Stavanger – ansand nytninger med tilk 1 2 E16 SandvikaWøyen– E16 Bjørum – Skaret 419 4 040 4 375 1 1 490 865 2 38 242 280 510 510 385 385 E39 Svegatjørn – Rådal – Skei E39 Bjørset – Bergen E16 Sandvika 638 7 044 7 863 777 2 403 180 3 800160 1 270 230390 1 790 270 206 996 190 1 478 190 478 1 250 250 90 90 Tabell 4.7Tabell til riks Bindinger knyttet Ørje/Magnor/Riksåsen 2. Oslo – KORRIDOR Hønefoss og rv – E16 Riksgrensen/Riksåsen – Stavanger Kristiansand – Grenland – 3. Oslo KORRIDOR E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kristi E18 BommestadSky– VaroddbruaE18 Sandved – Hove E39 E39 Eiganestunnelen – Linnes Rv 23 Dagslett – Bergen 4. Stavanger KORRIDOR Trondheim – Ålesund – tilknytninger med Ålesund – Bergen E39 Rogfast E39 Bergen/Haugesund – arm 5. Oslo med FlorøKORRIDOR til Sogn via E134 Drammen – Haugesund med tilknytninger E134Damåsen Saggrenda– Gvammen – ÅrhusE134 Rv 13 Ryfast 5 480 681 4 064 1 834 768 3 439 3 342 2 576 110 4 937 799 366 3 200 2 297 339101 1 272 1 438 153 539 2 402 200 411 674 385 339 564 150 125 250 65 385 092 5 280 150 125 345 340 250 486 4 2 443 221 180 245 18 582 358 290 2 260 1 817 470 399 2 1 324 84 221 245 466 400 103 452 700 1 324100 1 918 340 84 470 103 40 510 340 477 490 490 477 106 106 E16 Eggemoen – Jevnaker – Olum – Jevnaker E16 Eggemoen Prosjekt E16 Bagn – Bjørgo bru 36)(post – Smedalsosen E16 Varpe 1 897 1 663 1 567 1 685 1 567 518 1 10 384 360 744 10 310 86 310 86 320 320 144 144 2017–2018 Prop. 1 S 79 Samferdselsdepartementet sum Mill. 2018-kr annen finans. midler sum statlige annen finans. midler sum statlige annen finans. midler sum statlige annen finans. Tildelt før 2018 Forslag 2018 Anslag 2019 Anslag etter 2019 midler statlige 785 36 36 70 70 250 250 429 429 sluttkostnad Prognose for 4 648 555 4 280 392 672 890 154044 1 205 1 50255 1 584 1 584 1 ramme Kostnads- rivik (post 31)(post rivik 030 4 927 3 345 2 084 1 429 3 102 78 180 319 319 3 vegprosjekter som har vært til KS2vegprosjekter som har vært r til Måløy, og Ålesund Kristiansund r til Måløy, yrings- og kostnadsramme ikke fastsatt. kostnadsrammeyrings- og 1 karmo– Brattåsen Lien Foreløpig prognose for sluttkostnad - st Bompengeopplegget ennå ikke lagt fram for Stortinget. Inkl. tildelinger innenfor rammene programområdetiltak til og fornying. Tabell 4.7Tabell til riks Bindinger knyttet armemed Trondheim 6. Oslo – KORRIDOR tilknytninger med – Trondheim E6 Oslo E6Frya – Sjoa,inkl forskuttering/refusjon E6 Vindåsliene – KorporalsbruaE6 Jaktøya – Klett – SentervegenKORRIDOR 7. Trondheim – Bodø med armer mot Sverige E 6 Trondheim – Fauske med tilknytninger Helgeland sørE6 og Kapps – Narvik 8. Bodø KORRIDOR armermed Kirkenes Tromsø – – til Lofoten Finland og Russland Sverige, og mot E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger 990 6 E6 Hålogalandsbrua, skredsikring E10 Trældalinkl – Le 925 6 233 3 3 482 1 863 715 6 2 958 360 1 714 2 7301 1562 3163 360 1 072 1 388 150 156 225 60 310 150 535 160 220 322 640 250 38 678 200 450 322 129 462 426 888 129 E6 Nordkjosbotn – Kirkenes med tilknytninger E6 Nordkjosbotn – E6 SørkjosfjelletE6 Indre Nordnes – Skardalen 31)(post (post 36) – Møllnes – E6 Halselv Sandelv E69 Skarvbergtunnelen (post 31) 1 314 1 107 1 083 964 714 948 1 050 714 982 948 240 885 16 240 885 129 16 86 129 86 11 11 Prosjekt E6Helgeland nordRv80 Hunstadmoen – Thallekrysset 596 2 536 2 2 006 234 1 338 572 1 006 2 175085 1 260 384 469 1 435 445 100 130 32 230 477 76 60 223 299 60 80 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

bærer gjeldende rentenivå en ramme på 181,7 Post 61 Rentekompensasjon for mill. kr i 2018. transporttiltak i fylkene I tråd med St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, ble det innført en rente- Post 62 Skredsikring fylkesveger kompensasjonsordning for transporttiltak i fyl- Det foreslås bevilget 758,7 mill. kr. I tillegg til kene fra 2010. For årene 2010–2014 var den årlige bevilgningen kommer refusjon av merverdiavgift lånerammen på 2 mrd. kr. For årene 2015–2017 som fylkeskommunene mottar for sine investerin- var den årlige lånerammen på 3 mrd. kr. Det fore- ger. slås ikke ny låneramme for 2018. Statlige midler til skredsikringstiltak på fylkes- vegnettet tildeles som tilskudd til fylkeskommu- Tabell 4.8 Fylkesfordeling av rentekompensasjon nene. Dette innebærer at fylkeskommunene vil være ansvarlig for å finansiere de prosjektene som Fylke Rentekompensasjon tilskuddet bidrar til å finansiere, inkl. dekning av for 2018 ev. kostnadsøkninger. Det pågår en prosess for å 1 000-kr fastsette et tilskuddsprogram for planperioden 2018–2023 som ventes å bli fastsatt i 2017. Østfold 8 248 For å sikre at bevilgningene utnyttes best Akershus 13 418 mulig kan midlene, som tidligere, omdisponeres mellom prosjekter i et fylke. Det kan også foretas Oslo 11 027 midlertidige omdisponeringer mellom fylkene. Hedmark 10 267 Oppland 8 470 Post 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger Buskerud 8 435 Det foreslås bevilget 76,4 mill. kr. Tilskuddsordningen er søknadsbasert og Vestfold 6 552 betinger en egenandel på minimum 50 pst. fra til- Telemark 7 197 skuddsmottaker. Midlene kan benyttes til fysiske tiltak og tilrettelegging av infrastruktur for mer Aust-Agder 4 896 sykling og gåing på kommunale og fylkeskommu- Vest-Agder 6 825 nale veger. Dette kan være i form av sykkelfelt, gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau, fortau, Rogaland 12 616 utbedring av kryss og sykkelparkering. Hordaland 15 526 Sogn og Fjordane 9 877 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Møre og Romsdal 11 442 Det foreslås bevilget 1 234,8 mill. kr. Forslaget sikrer tilstrekkelig kapasitet i riks- Trøndelag1 19 542 vegferjedriften, viderefører dagens rutetilbud på Nordland 13 468 riksvegsambandene og ivaretar krav om null- og lavutslippsteknologi ved utlysning av nye anbud. Troms 8 904 Det er lagt til grunn at takstene økes med 2,4 Finnmark 4 990 pst. i gjennomsnitt. Ny kontrakt for ferjesambandet E39 Anda– Sum 181 700 Lote starter opp 1. januar 2018. Kontrakten inne- 1 Sør- og Nord-Trøndelag slås sammen fra 1. januar 2018. bærer at frekvensen på sambandet økes fra dagens ett til to fartøyer. Det årlige behovet for bevilgninger avhenger av Det har gjennom flere år vært høy kostnads- rentenivået. Rentekompensasjonen for 2018 er vekst og tilsvarende vekst i utgifter til kjøp av fer- basert på Husbankrenten for lånetilsagn for perio- jetjenester, en konsentrasjon på leverandørsiden, den 2010–2014 som for 2018 er forutsatt til 1,0 pst. samt behov for å fornye ferjeflåten. Som omtalt i For lånetilsagn gitt i perioden 2015–2017 er det Nasjonal transportplan 2018–2029, har Statens også lagt til grunn 1,0 pst. rente. Med utgangs- vegvesen gjennomført et utredningsarbeid for å punkt i lånetilsagn gitt for årene 2010–2017 på utvikle ferjemarkedet fram mot 2050, med sikte på totalt 19 mrd. kr og forutsatt nedbetaling, inne- bedre innkjøpsprosesser og konkurranse i sekto- 2017–2018 Prop. 1 S 81 Samferdselsdepartementet ren. Det er satt i gang en rekke tiltak på grunnlag lyst ut med krav om tre nullutslippsferjer og én av utredningsarbeidet. I 2018 vil Statens vegvesen lav- eller nullutslippsferje. E39 Molde-Vestnes arbeide videre med bl.a. å forbedre innkjøpspro- lyses ut med fire fartøyer med null- eller lavut- sesser, bedre samordningen mellom stat og fyl- slippsteknologi. I løpet av perioden skal det være keskommuner gjennom å utforme en nasjonal fer- faset inn minst to fullelektriske fartøyer. Rv 5 jestrategi og utarbeide IKT-løsninger som sikrer Mannheller-Fodnes og rv 55/13 Hella-Vangsnes- samlede styringsdata for riks- og fylkesvegfer- Dragsvik lyses ut med fem null-/eller lavutslipps- jedrift. Statens vegvesen vil ha en koordinerende ferjer. rolle i dette arbeidet. Det skal være god balanse mellom å stimulere Statens vegvesen planlegger å innføre Auto- til utvikling og implementering av ny og framtids- PASS brikkebetaling i løpet av 2018 på riksvegfer- rettet teknologi, samtidig som eksisterende far- jesambandene: tøyer utnyttes på en fornuftig måte. Statens vegve- – Rv 5 Mannheller–Fodnes og rv 55/13 Hella– sen har etablert et utviklingsprosjekt for en hydro- Vangsnes–Dragsvik genelektrisk ferje for å gjøre nullutslippsteknologi – E39 Anda–Lote mulig for ferjestrekninger som ikke er egnet for – Rv 827 Drag–Kjøpsvik elektrisk drift. En hydrogenelektrisk ferje vil – E6 Bognes–Skarberget. kunne driftes der det ikke er tilstrekkelig tilgang på strøm eller i samband som er mer energikre- I tillegg vil enkelte fylkesferjesamband starte opp vende enn hva som er egnet for elektrisk drift med AutoPASS brikkebetaling i 2018. Flere sam- alene. Statens vegvesen har lyst ut kontrakt med band vil følge etter ved oppstart av nye anbuds- driftsoppstart med hydrogenelektrisk ferje på kontrakter i 2019 til 2021. Dagens nasjonale ferje- sambandet rv 13 Hjelmeland-Nesvik-Skipavik i kort vil bli avløst av et nytt AutoPASS-ferjekort når 2021. sentral tjenesteleverandør er på plass. Krav til lav- eller nullutslippsteknologi vil over Regjeringen vil sikre at alle nye riksvegferje- tid redusere utslippene fra ferjesektoren betyde- kontrakter har krav til lav- eller nullutslippsløsnin- lig, men fører samtidig til økte kostnader. ger. De siste årene er det lyst ut en rekke riksveg- ferjesamband med miljøkrav og bruk av miljø som tildelingskriterium. Batteriferja Ampere ble satt i Virkninger av budsjettforslaget drift i 2015. Sambandet E39 Anda-Lote vil fra 2018 Tabell 4.9 viser forventede virkninger av budsjett- bli trafikkert av et helelektrisk fartøy og et lavut- forslaget for 2018 på indikatorer for infrastruktur- slippsfartøy. Kontrakt for sambandene E39 standard på riksvegnettet. Festøya-Solavågen og rv 651 Volda-Folkestad er

Tabell 4.9 Endringer i infrastrukturstandard med budsjettforslaget for 2018

Antall km vegnett utbedret med gul midtstripe 26,1 Antall km firefelts veg med fysisk adskilte kjørebaner åpnet for trafikk 2,3 Antall km midtrekkverk bygd på to- og trefelts veger 5,0 Antall skredutsatte strekninger/punkt utbedret 8,0 Antall km tilrettelagt for gående og syklende 25,5 Antall km kollektivfelt bygd 4,0 Antall holdeplasser for kollektivtransport universelt utformet 31

I 2018 er det lagt opp til å fullføre 26 km gang- og sterket midtoppmerking på om lag 11 km av riks- sykkelveganlegg. Av dette er 10 km i byer og tett- vegnettet i 2018. steder. Fire kollektivknutepunkter vil bli univer- Målene i Nasjonal transportplan 2018–2029 er selt utformet. I tillegg forutsettes det etablert for- nærmere omtalt i Del III. 82 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 4320 Statens vegvesen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Salgsinntekter m.m. 232 564 188 400 193 500 02 Diverse gebyrer 525 195 423 128 438 500 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper 111 422 105 700 108 600 Sum kap. 4320 869 181 717 228 740 600

– praktiske og teoretiske førerprøver Post 01 Salgsinntekter m.m. – førerkortutstedelser Det foreslås budsjettert med inntekter på 193,5 – utstedelse av dagsprøvekjennemerker mill. kr. Omfanget av oppgaver og aktiviteter som – utstedelse av ADR-kompetansebevis og kom- Statens vegvesen har ansvaret for, varierer over petansebevis for yrkessjåfører tid. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til inn- – utlevering av inndratte kjennemerker tektene. De største inntektskildene er innbetalin- – myndighetskontroller ger fra eksterne knyttet til samarbeidsprosjekter, – kontroll av amatørbygde kjøretøy salg av oppslag i Autosys og salg av kjennemer- – utstedelse av fartsskriverkort ker. – typegodkjenning av kjøretøy En ordning med personlige kjennemerker ble – utstedelse av internasjonale felleskapslisenser innført i juni 2017, og overskuddet vil bli øremer- – gebyr for vilkårsparkering ket trafikksikkerhetstiltak. Siden ordningen er ny, – gebyr for godkjenning som kontrollorgan for er det vanskelig å anslå inntekter for 2018, og det periodisk kjøretøykontroll (herunder som tek- budsjetteres derfor ikke med overskudd knyttet nisk leder og kontrollør). til dette. Merinntektsfullmakten for posten foreslås Gebyrene justeres i henhold til den generelle videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. prisstigningen. Merinntektsfullmakten for posten foreslås videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. Post 02 Diverse gebyrer Det foreslås budsjettert med inntekter på 438,5 mill. kr. Post 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper Etterspørselen etter de gebyrbelagte tjenes- Det foreslås budsjettert med inntekter på 108,6 tene på trafikant- og kjøretøyområdet har økt de mill. kr. Inntektene dekker utbedring av skader senere årene som over tid gir utslag i økte inntek- som kjøretøyer har påført bl.a. vegutstyr, og som ter. Dette gjelder spesielt fordi førerkort nå må betales av forsikringsselskapene. Omfanget av for- fornyes oftere. sikringsskader er vanskelig å anslå og vil variere Statens vegvesen har inntekter fra flere fra år til år. gebyrordninger. De gebyrbelagte tjenestene Merinntektsfullmakten for posten foreslås omfatter: videreført, jf. forslag til romertallsvedtak. 2017–2018 Prop. 1 S 83 Samferdselsdepartementet

Kap. 1321 Nye Veier AS

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 70 Tilskudd til Nye Veier AS 675 000 2 075 200 5 278 800 75 Tilskudd til egenkapital 600 000 1 000 000 Sum kap. 1321 1 275 000 3 075 200 5 278 800

Nye Veier AS har vært operativt siden 1. januar pets finansieringskilder er bevilgninger over stats- 2016. Selskapet skal planlegge, bygge, drifte og budsjettet og bompenger. Statlige midler er basert vedlikeholde viktige hovedveger i Norge. Videre på rammeavtale mellom Samferdselsdepartemen- skal det være en effektiv byggherreorganisasjon tet og Nye Veier AS. Selskapets omsetning ventes som skal sikre helhetlig og kostnadseffektiv å ligge på om lag 5 mrd. kr i 2017, mens dette øker utbygging og drift av disse. til om lag 8 mrd. kr i 2018. I samsvar med Prop. 1 S (2015–2016) har Nye Veier AS har siden 1. januar 2016 inngått regjeringen med bevilgningsforslaget for 2018 utbyggingsavtaler med Samferdselsdepartemen- fulgt opp føringen om en lineær opptrapping av de tet med samlet forventet utbyggingskostnad på økonomiske rammene for Nye Veier AS til et lang- nær 42 mrd. kr. For disse utbyggingsavtalene er siktig bevilgningsnivå på 5,3 mrd. kr. det gjennom særskilte proposisjoner behandlet av Stortinget lagt til grunn et samlet bompengebi- drag på om lag 16,7 mrd. kr. Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS Prosjektene som det er inngått avtale om, sik- Det foreslås bevilget 5 278,8 mrd. kr som er en rer store helhetlige utbygginger av sammenheng- økning på 3 203,6 mill. kr fra saldert budsjett 2017. ende firefelts motorveg. Økningen er i tråd med fullmakt fra Stortinget om Nye Veier AS prioriterer rekkefølgene for adgang til å inngå forpliktelser med årlig forfall på utbygging av vegstrekningene som inngår i sel- 5 mrd. kr (prisnivå 2017). skapets portefølje, etter samfunnsøkonomisk Bevilgningen vil gå til å finansiere de vederlag lønnsomhet. Nye Veier AS etter avtaler med Samferdselsdepar- De første kontraktene som Nye Veier AS har tementet har krav på knyttet til sin aktivitet, bl.a. inngått, er gjort med utgangspunkt i relativt detal- knyttet til planlegging og annet forberedende jerte reguleringsplaner. Selskapets muligheter til arbeid og utbygging av veger. I 2018 er det forelø- å påvirke har derfor vært noe begrenset. Spesielt pig avtalt utbyggingsaktivitet på følgende prosjek- gjelder dette prosjektet E18 Tvedestrand–Aren- ter: dal, som var kommet langt i prosessen da selska- – E18 Tvedestrand–Arendal i Aust-Agder pet overtok. For å optimalisere vegbyggingen leg- – E18 Rugtvedt–Dørdal og Kjørholt- og Bamble- ger selskapet opp til økt samarbeid med og tidlig tunnelene i Telemark involvering av leverandørene og entreprenørene. – E6 Kolomoen–Moelv i Hedmark Videre er selskapet opptatt av å redusere – E39 Kristiansand vest–Lyngdal vest i Vest- omfang som sprengningsvolum og massetrans- Agder. port, ved å optimalisere vegtraséen og gjenbruk av vegelementer som kryss/betongkonstruksjoner Videre foreslås prosjektet E6 Skjerdingstad–Mel- med lang restlevetid, samt redusert omfang av hus S i Sør-Trøndelag tatt inn i selskapets porte- kostbare konstruksjoner som tunneler og bruer. følje. Det vil, etter selskapets vurdering, oppnås betyde- Samferdselsdepartementet foreslår å øke full- lig forutsigbarhet gjennom samlet finansiering, makten til å pådra staten forpliktelser for Nye helhetlig planlegging og utbygging av lange strek- Veier AS i tråd med prisstigningen, jf. forslag til ninger. romertallsvedtak. Tidlig involvering av leverandører og entrepre- Aktiviteten i Nye Veier AS reguleres i inngåtte nører, sammen med en modell der planlegging og avtaler med Samferdselsdepartementet. Selska- 84 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet finansiering henger sammen, vil etter selskapets Prosjektet E6 Kolomoen–Moelv i Hedmark er vurdering gi mulighet for ytterligere besparelser. den største sammenhengende utbyggingen som Prioriteringene i de avtalte prosjektene tar Nye Veier AS så langt har satt i gang. Anleggsar- utgangspunkt i et samlet kostnadsanslag på 148 beidene er inndelt i to utbyggingskontrakter. Før- mrd. 2016-kr for hele utbyggingsporteføljen, utar- ste kontrakt omfatter utbyggingen Kolomoen- beidet av Statens vegvesen da prosjektene ble Arnkvern. Andre utbyggingskontrakt gjelder overført til Nye Veier AS. Basert på gjennomførte Arnkvern-Moelv. Nye Veier AS inngikk totalentre- verdianalyser, og videre bekreftelser gjennom de prisekontrakt med entreprenør for første utbyg- inngåtte totalentreprisekontraktene, mener sel- gingskontrakt i juni 2017. Strekningen er 19 km skapet at kostnadene kan reduseres med anslags- og skal bygges som firefelts motorveg. Streknin- vis 20 pst. Besparelsen vil da være på om lag 30 gen Kolomoen-Kåterud planlegges åpnet somme- mrd. kr, som etter selskapets vurdering gir mulig- ren 2019, mens resten av strekningen til Arnkvern heten til å bygge hele porteføljen, med få unntak, åpnes sommeren 2020. Nye Veier AS planlegger å ferdig på ned mot 12 år. Dette er vesentlig raskere inngå kontrakt for strekningen E6 Arnkvern– enn de 20 årene som ble angitt i Meld. St. 25 Moelv i oktober 2017. Strekningen ventes ferdigs- (2014–2015) På rett vei. tilt sommeren 2021. Vegutbyggingsavtalen med Samferdselsdepartementet angir et samlet veder- lag for utbyggingen på 9 768 mill. 2017-kr. Bom- Nærmere omtale av prosjektporteføljen pengefinansieringen utgjør 4 592 mill. 2017-kr. Nye Veier AS legger samfunnsøkonomisk lønn- Prosjektet E18 Kristiansand–Lyngdal i Vest- somhet til grunn for prioritering av utbyggings- Agder er en lang utbyggingsstrekning på vel 70 rekkefølgen. Selskapets prioriteringsmodell fører km. Nye Veier AS planlegger å starte utbygging til konkurranse mellom utbyggingsområdene, av første delstrekning Kristiansand-Mandal øst i ikke bare for å redusere utbyggingskostnadene, første halvår 2018, med ventet åpning i slutten av men også for å øke nytten i prosjektene. Gjennom 2021. Det er inngått vegutbyggingsavtale med dette arbeidet har selskapet identifisert store nyt- Samferdselsdepartementet med et totalt vederlag teforbedringer. for utbyggingen på 24 600 mill. 2017-kr. Bompen- Prosjektet E18 Tvedestrand–Arendal i Aust- gefinansieringen utgjør 7 862 mill. 2017-kr. Agder er det første utbyggingsprosjektet som ble Prosjektet E6 Ranheim–Åsen i Sør- og Nord- satt i gang av Nye Veier AS. Det ble inngått total- Trøndelag er det siste av prosjektene i selskapets entreprisekontrakt med entreprenør for anleggs- portefølje som klargjøres for utbygging. Prosjek- arbeidene, og arbeidene er igangsatt. I vegutbyg- tet er inndelt i to delstrekninger. Delprosjektet gingsavtalen med Samferdselsdepartementet er Ranheim–Værnes er utvidelse til firefelts veg mel- det avtalt et samlet vederlag på 6 037 mill. 2017-kr. lom Trondheim og Stjørdal. Nye tunnelløp er en Bompengefinansieringen utgjør 2 126 mill. 2017- del av utbyggingen. Nye tunnelløp er viktig for å kr. Det planlegges åpning av anlegget høsten sikre rømmingsmulighet i tunnelene. Delstreknin- 2019. Investeringskostnadene vil påløpe i årene gen Kvithammar–Åsen er et viktig prosjekt for å 2016–2019. utbedre vegforbindelsen mellom Trondheim og Prosjektet E18 Langangen–Dørdal i Telmark Steinkjer. Dagens vegstandard er svært dårlig og er delt inn i to etapper. Det ble inngått totalentre- prosjektet har høy samfunnsnytte. Før Nye Veier prisekontrakt med entreprenør i mai 2017 for den AS overtok utbyggingsansvaret for strekningen første etappen E18 Rugtvedt–Dørdal. Anleggsåp- utarbeidet Statens vegvesen på oppdrag fra Sam- ning planlegges i desember 2019. Det er i tillegg ferdselsdepartementet kostnadsoverslag for inngått egen kontrakt med entreprenør for opp- utbyggingene. Delprosjektet Ranheim–Værnes gradering av E18 Kjørholt- og Bambletunnelene har et kostnadsoverslag på 6 602 mill. 2017-kr. For og sprengning av nye parallelle løp. Tunnelpro- delprosjektet Kvithammar–Åsen er kostnadsover- sjektet er planlagt ferdig høsten 2018. Det fore- slaget på 5 742 mill. 2017-kr. Det ble før somme- ligger lokalpolitisk tilslutning til bompengefinansi- ren 2017 gitt lokalpolitisk tilslutning til bompenge- ering av hele utbyggingsstrekningen. Regjeringen finansiering av E6 Ranheim–Åsen. Bompengean- vil legge fram for Stortinget et forslag til bompen- delen i de lokale vedtakene er 50 pst. Regjeringen gefinansiering av utbyggingen så snart tilstrekke- vil legge fram for Stortinget et forslag til bompen- lige avklaringer foreligger. Totalt vederlag avtalt i gefinansiering av utbyggingen så snart tilstrekke- vegutbyggingsavtalen for delstrekningen E18 lige avklaringer foreligger. Selskapet legger opp Rugtvedt–Dørdal er 4 892 mill. 2017-kr. Bompen- til oppstart av anleggsarbeid i løpet av 2019. gefinansieringen utgjør 1 856 mill. 2017-kr. 2017–2018 Prop. 1 S 85 Samferdselsdepartementet

tens vegvesen. I forlengelsen nordover av denne Prosjekter under planlegging strekningen ligger prosjektet E6 Skjerdingstad– Nye Veier AS har som mål å bygge ut porteføljen i Melhus S som omfatter bygging av firefelt veg på løpet av 12 år. På denne bakgrunn er selskapet i en om lag 4 km lang strekning i Sør-Trøndelag. gang med å utvikle alle prosjektene i porteføljen. Utbyggingskostnadene er av Statens vegvesen Fram til disse prosjektene blir prioritert for utbyg- anslått til å være i størrelsesorden 450 mill. kr, og ging, vil Nye Veier AS arbeide målrettet for å øke utbyggingen er i Nasjonal transportplan 2018– netto nytte på enkeltprosjektene og for porteføljen 2029 prioritert for utbygging i siste del av planpe- som helhet. Dette vil måtte gjøres i tett dialog rioden. med kommuner og fylkeskommuner. Selskapet vil Nye Veier AS har vurdert hensiktsmessighe- framover engasjere leverandører og entreprenø- ten av å se prosjektet E6 Skjerdingstad–Melhus S rer i en tidlig fase for å sikre seg kompetanse og i sammenheng med utbyggingen av E6 videre sør- samspill allerede fra prosjekteringsfasen. over og finner at det er betydelige gevinster å Nye Veier AS samarbeider med fylkeskommu- hente ved en slik samordning. Disse gevinstene er ner og kommuner i tidlig fase for å sikre raske, knyttet til mange ulike forhold, herunder betyde- smidige og effektive planprosesser. Selskapet har lig reduksjon i CO2-utslipp i anleggsfasen grunnet ansvar for kommunedelplanprosessen for strek- redusert behov for massetransport, den vil legge ningene Arendal–Grimstad og Dørdal–Tvedes- til rette for kryssløsninger som gir bedre trafikale trand. Nye Veier AS arbeider her sammen med sju forhold og som reduserer beslaget av dyrket kommuner og to fylkeskommuner for å utvikle et mark. Besparelsene anslås å være i størrelsesor- samfunnsøkonomisk lønnsomt utbyggingspro- den 280–400 mill. kr. Vurderingene støttes av Sta- sjekt. tens vegvesen. For å kunne hente ut disse gevinstene, foreslår regjeringen at prosjektet E6 Skjerdingstad–Mel- Selskapets portefølje – justering hus S ikke bygges ut i regi av Statens vegvesen, Nye Veier AS sin utbyggingsportefølje omfatter en men tas inn i selskapets portefølje, jf. omtale av strekning på E6 sør for Trondheim fra Skjer- prosjektet under Nærmere om investeringspro- dingstad til Ulsberg, med unntak av prosjektet grammet (korridor 6). Vindåsliene–Korporalsbrua som bygges ut av Sta-

Kap. 1323 Vegtilsynet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 20 75019 100 Sum kap. 1323 20 750 19 100

Vegtilsynet fører tilsyn med at Statens vegve- Post 01 Driftsutgifter sen og Nye Veier AS oppfyller sine plikter til å ha I perioden 2012–2016 var Vegtilsynet organisert og å bruke tilstrekkelige og effektive styrings- som en egen enhet i Statens vegvesen direkte systemer som ivaretar sikkerheten i infrastruktu- underlagt vegdirektøren. Fra 2017 er Vegtilsynet ren på riksvegnettet. Formålet med arbeidet er å et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepar- bedre riksvegnettet i tråd med nullvisjonen og tementet. nasjonalt fastsatte mål. I tillegg til å føre tilsyn skal Det foreslås bevilget 19,1 mill. kr til Vegtilsy- Vegtilsynet være en pådriver for et sikkert og for- net. Reduksjonen i bevilgningen fra saldert bud- målstjenlig vegnett, foreslå endringer i regelverk, sjett 2017 gjelder etableringskostnader i 2017 i ta initiativ til FoU-arbeid og delta i internasjonalt forbindelse med fristillelsen av Vegtilsynet fra Sta- arbeid som ligger opptil Vegtilsynets arbeidsområ- tens vegvesen. der. 86 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 90 Avdrag på lån 45 000 190 000 75 000 Sum kap. 4322 45 000 190 000 75 000

partementet legger til grunn at Norges andel av Post 90 Avdrag på lån nettoinntektene i 2018 vil være om lag 80 mill. kr. Sverige og Norges nettogjeld utgjorde henholds- Fastrenteavtalene, og tilhørende fast avdragsplan, vis 321,9 og 376,9 mill. norske kr ved utløpet av som utløp i 2016 og 2017, har medført at bompen- 2016. Bompengeselskapets to fastrenteavtaler for geinntektene har vært høyere enn årlige innbe- det samlede norske lånet utløp henholdsvis 31. talte renter og avdrag. Det betales i 2017 et ekstra- desember 2016 og 30. juni 2017. De er erstattet ordinært avdrag. Det legges opp til at selskapet med nye avtaler basert på flytende renter. betaler 75 mill. kr i avdrag i 2018 i tråd med Nor- Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen ges forventede andel av nettoinntekten fratrukket skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsva- rentekostnader. rende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsde-

Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 80 Renter 43 887 20 000 4 000 Sum kap. 5624 43 887 20 000 4 000

Bemanningen i Statens vegvesen målt i hele Post 80 Renter stillinger gikk ned fra 7 313 i 2015 til 7 281 ved Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter på utgangen av 2016. Selv om bemanningen totalt har det statlige lånet i forbindelse med prosjektet, jf. gått svakt ned i 2016, har likevel bemanningen omtale under kap. 4322, post 90. Det er budsjet- innenfor veg- og vegtrafikkforvalterområdet økt tert med 4,0 mill. kr i renter i 2018. for å sikre kompetanse og kapasitet til god oppga- vegjennomføring. Statens vegvesen utvikler og dreier kompetan- Andre saker sen sterkere mot kjerneområdene veg, transport Kompetanse og kapasitet og trafikant og kjøretøy både ved å rekruttere Statens vegvesen skal ha riktig kompetanse og relevant kompetanse og gjennom intern opplæ- kapasitet for å gjennomføre oppgavene mest ring. Etaten har et omfattende samarbeid med mulig effektivt og med riktig kvalitet. Vegvesenet høgskoler og universiteter for å bidra til at innhol- har gjennom flere år hatt et økende oppgaveom- det i utdanningene er det som sektoren behøver, fang og høyere aktivitetsnivå som har gjort det og at studenter velger aktuelle fagretninger. nødvendig å øke bemanningen. Effektiviserings- Statens vegvesen følger opp regjeringens krav programmet og ressursstyring bidrar til at etaten om statlige lærlingeplasser. I tillegg setter etaten gjennomfører oppgavene med lavere bemanning krav i kontraktene med entreprenørene om at de og mindre tjenestekjøp. skal ta inn lærlinger når de har oppdrag for Sta- tens vegvesen. Det arbeides med å få på plass et 2017–2018 Prop. 1 S 87 Samferdselsdepartementet rapporteringssystem slik at etaten kan holde over- nede mål er å bidra til lavere risiko og lavere sikt over hvor mange lærlinger entreprenørene kostnader på anskaffelsesområdet. har til enhver tid. – ny plan- og byggherrestrategi I 2016 ble det kjøpt eksterne tjenester for om • opplæring av planleggere i planprosessle- lag 4 mrd. kr. Dette inkluderer Statens vegvesens delse videreføres bruk av konsulenttjenester ved forvaltningen av • prosjektlederopplæring for alle faser vide- fylkesveger. Av dette var 85 pst. knyttet direkte til reutvikles kjerneoppgavene i Statens vegvesen, bl.a. planleg- • nye kontraktsmaler for rådgiverkontrakter ging og byggherreoppgaver og trafikant- og kjøre- innføres tøyoppgaver, samt strategisk planlegging som • Håndbok i prosjektstyring revideres. Dette f.eks. arbeid med Nasjonal transportplan. 15 pst. inkluderer planlegging, bygging, drift og gikk til ulike støtte- og ledelsesfunksjoner som vedlikehold IKT, organisasjonsutvikling, forvaltning av eien- • bransjedialogen forsterkes. dommer og kompetanseutvikling. Statens vegvesen har gjennomgått sin praksis Tabell 4.10 viser utviklingen i kjøp av eksterne tje- for kjøp fra konsulenter innen planlegging, pro- nester i Statens vegvesen fra 2012, og fordelingen sjektering og byggeledelse. Av tiltak som blir mellom planlegging og byggherre, øvrige kjerne- gjennomført fortløpende, kan nevnes: oppgaver samt støtte og ledelse. – et program for utvikling av anskaffelsesområ- det skal gjennomføres. Programmets overord-

Tabell 4.10 Kjøp av eksterne tjenester i Statens vegvesen

Mill. 2018-kr År Totalt Planlegging Øvrige Støtte- og og byggherre kjerneoppgaver ledelsesfunksjoner 2012 3 030 2 090 350 590 2013 3 490 2 590 320 580 2014 3 970 3 070 355 545 2015 4 120 3 270 290 560 2016 3 960 3 090 280 590

Tallene omfatter anskaffelser til riksveger og Sta- større hendelser. Vegvesenet skal legge til rette tens vegvesens bruk av konsulenttjenester ved for en robust og pålitelig veginfrastruktur som forvaltningen av fylkesveger. skal kunne bidra til å ivareta samfunnets behov for vare- og persontransport, også i en beredskaps- og krisesituasjon. Videre skal Statens vegvesen Samfunnssikkerhet og beredskap håndtere beredskapssituasjoner og større hendel- I følge Samferdselsdepartementets strategi for ser i samarbeid med sentrale samvirkeaktører. samfunnssikkerhet i samferdselssektoren fra Etaten har i 2017 utarbeidet en strategi for 2015 skal virksomhetene innen samferdselssekto- samfunnssikkerhet i Statens vegvesen hvor natur- ren: fare og klimatilpasning er et særskilt prioritert – unngå store, uønskede hendelser som medfø- område. Strategiske overordnede risiko- og sår- rer skader på personer, miljø eller materiell og barhetsanalyser (SOROS) fra 2013 er integrert i minske følgene av slike hendelser hvis de denne strategien. skulle oppstå Vegvesenet har ansvar for samfunnsviktig – sikre pålitelighet og framkommelighet i trans- infrastruktur, funksjoner, systemer og tjenester port- og kommunikasjonsnett, både i normalsi- som er nødvendig for å ivareta nasjonal sikkerhet tuasjon og under påkjenninger. og befolkningens trygghetsfølelse. Det kan for enkelte strekninger, objekter eller systemer være Statens vegvesen forvalter viktige samfunnsver- aktuelt med tiltak for å motvirke konsekvenser av dier og er en sentral aktør ved beredskap og 88 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet ev. tilsiktede handlinger. Dette vil bli vurdert fort- rende oppgaver på fylkesvegnettet ivaretas av Sta- løpende ved fornying, drift og vedlikehold. tens vegvesen i henhold til avtaler med fylkes- Statens vegvesen har i 2017 utarbeidet strek- kommunene. Gjennom avtalene håndterer Statens ningsvise analyser og vurderinger for å identifi- vegvesen hendelser på fylkesveg slik at skade på sere sårbarheter langs vegnettet. Noen sårbare liv og helse, miljø og materielle verdier hindres punkter vil kunne håndteres med rene bered- eller begrenses, og framkommeligheten ivaretas skapstiltak, mens andre vil kreve tiltak som gjør på best mulig måte. Trafikkberedskap og ret- vegen eller vegobjektet mer robust. Slike analyser ningslinjer for håndtering av uforutsette hendel- og vurderinger vil også bli gjennomført i 2018. ser på veg, omkjøring, skilting mv., er etablert og følges opp med egne planer. Dette er et omfat- tende arbeid som videreføres i 2018. Naturfare I 2017 har det vært tunnelulykker med fare for Statens vegvesen vil i 2018 videreføre arbeidet tap av menneskeliv og nedsatt framkommelighet. med å ta høyde for de varslede klimaendringene Statens vegvesen vil også i 2018 samvirke med ved utredning, planlegging, utbygging, forvalt- nød- og redningsetatene, slik at deres oppgaver ning, drift og vedlikehold av infrastruktur. Kart- kan ivaretas på en best mulig måte. En god tunnel- legging av flom- og skredfare er sentralt for både forvaltning vil være avgjørende for sikkerheten og vedlikehold av vegnettet og videreutvikling av vik- trygghetsfølelsen til trafikantene. tig infrastruktur. God arealplanlegging, overvå- Det pågår et omfattende arbeid med å utbedre king og varsling av naturfare øker forutsigbarhe- riks- og fylkesvegtunneler åpnet for trafikk før ten og gir mulighet for å redusere risiko. Samord- desember 2006. Utbedringsarbeidene vil redusere ning av utstyr og tjenester for overvåking av stabi- risikoen for alvorlige hendelser i tunnelene og litet har blitt testet på tvers av etatene. Dette har konsekvensene av disse, samt bety færre steng- gitt bedre utnyttelse av kompetanse, utstyr og ninger av tunneler. Arbeidet med å skifte ut ana- instrumenter, raskere responstid og bedre kvali- logt nødnett med et digitalt er nå ferdig. I forbin- tet når det har vært behov for hurtig utrykning. delse med tunnelutbedringsarbeidene blir det Det er behov for å videreføre og forsterke installert nødnett i alle riksvegtunneler lengre enn kartlegging og innsamling av alle offentlige data 500 meter, også de som tidligere ikke har hatt ana- om grunnforhold og utarbeide kart over faresoner logt utstyr. Det arbeides med en rekke tiltak som i kvikkleireområder. Dagens samarbeid mellom vil styrke forvaltningen av tunnelene på riks- og Statens vegvesen, Norges vassdrags- og energidi- fylkesveger, bl.a. med bakgrunn i Riksrevisjonens rektorat og andre forvaltere av grunnundersøkel- undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ser vil bli videreutviklet gjennom forpliktende styrke sikkerheten i vegtunneler, jf. Dokument avtaler om utveksling og utlevering av data, bl.a. 3:16 (2015–2016). gjennom den nasjonale databasen for grunnundersøkelser, NADAG. Transportetatene vil også videreføre samarbeidet med kommunene Reservebruer om å innarbeide hensyn til flom og ras i kommu- Landsdekkende bruberedskap har som hoved- nenes arealplaner. oppgave å gjenopprette brutte vegforbindelser. Årlig er det om lag 10 slike hendelser. I dette arbeidet benyttes en rekke forskjellige typer Beredskap og hendelseshåndtering reservebrumateriell. System for krisehåndtering i Statens vegvesen vil Arbeidet med å utfase utdatert utstyr og opp- 1. januar 2018 bli erstattet av system for bered- gradere til nye typer reservebrumateriell er kom- skap og hendelseshåndtering. Statens vegvesen met godt i gang. Dette arbeidet omfatter anskaf- har i 2017 utarbeidet beredskapsplaner og eta- felse av hurtigmonterbare elementbruer, mobile blert hjelpemidler som understøtter det nye ferjekaibruer og bygningsmessige forbedringer systemet. I det nye systemet ivaretas samfunns- av lagrene. Oppgraderingen av lagrene er viktig sikkerhet som en forebyggingsstrategi, der bered- for at Statens vegvesen skal ha en moderne og skap og hendelseshåndtering er en integrert del framtidsrettet bruberedskap. Statens vegvesen av normal drift. har et godt samarbeid med Jernbanedirektoratet/ Statens vegvesen har ansvaret for beredskap Bane NOR SF, Forsvaret og Trafikverket i Sve- og hendelseshåndtering på riksvegnettet. Tilsva- rige. 2017–2018 Prop. 1 S 89 Samferdselsdepartementet

mende ikke får tilgang til etatens data. Det er inn- Forebyggende sikkerhet og sikring gått avtale med et norsk selskap som utfører For bedre å kunne håndtere framtidens trusselut- dette. fordringer utarbeidet Statens vegvesen i 2016 Statens vegvesen er tilknyttet NorCERT, som Policy for forebyggende sikkerhet og sikring, hvor overvåker internettrafikk inn mot etatens IT- arbeidet med fysisk sikring, informasjonssikker- systemer. NorCERT skal avdekke mulig sabotasje het og oppfølging av sikkerhetslovens bestemmel- eller spionasje. Statens vegvesen har opprettet ser ivaretas. Statens vegvesen vil i 2018 videreføre responsteam for å håndtere dataangrep og -krimi- og utvikle etatens sikkerhetsorganisasjon. nalitet. Det etablerte samarbeidsforumet om IKT- Statens vegvesen har rundt 300 IKT-løsninger sikkerhet mellom Statens vegvesen, Avinor AS, som inneholder den informasjonen etaten trenger Kystverket, NSB AS, Jernbanedirektoratet og for å utføre sine arbeidsoppgaver. Rundt 200 av Bane NOR SF blir videreført i 2018. disse inneholder personopplysninger, og enkelte inneholder sensitive personopplysninger. I 2017 har Statens vegvesen arbeidet med å Personvern etablere et styringssystem for informasjonssikker- Den nye personvernforordningen fra EU, som het. Arbeidet videreføres i 2018. Formålet er å trer i kraft i mai 2018, vil skjerpe enkelte av kra- sikre etterlevelse av lovpålagte krav og interne vene til behandling av personopplysninger. Fram retningslinjer innen personvern og informasjons- til den trer i kraft, vil Vegdirektoratet kartlegge sikkerhet. behov for nye hjemler og behov for endring og Informasjonen i Statens vegvesens IKT- utvikling av prosessene og IKT-systemene. systemer klassifiseres og vurderes etter kritikali- tet. Etaten har god oversikt over hva slags type informasjon som plasseres i hvilke systemer og Forskning og utvikling hvordan denne sikres. Det er inngått databehand- Statens vegvesens forskning og utvikling (FoU) er leravtaler der tredjepart behandler personopplys- rettet mot hovedmålene i transportpolitikken. ninger på etatens vegne i de fleste systemene. Hovedsatsingene i arbeidet gjennomføres i større Avtalene regulerer rettigheter og plikter for data- forsknings- og utviklingsprogrammer som går behandlerne der også tilganger til data og taushet- over 3–6 år i samarbeid med norske universiteter serklæringer er sentrale momenter. Enkelte slike og forskningsinstitutter. Det gjennomføres også avtaler mangler, og det pågår et arbeid med å full- mindre, interne prosjekter av mer kortvarig føre disse. karakter og samarbeidsprosjekter nasjonalt og I all hovedsak driftes etatens systemer internt, internasjonalt. men deler av systemporteføljen for trafikant- og Totalt foreslås om lag 130 mill. kr til kjøp av kjøretøyområdet, samt bompengesystemet Auto- FoU-tjenester i 2018, hvorav om lag 30 mill. kr til pass, driftes eksternt. Statens vegvesen har kon- prosjektet Ferjefri E39. Statens vegvesens trakter med norske leverandører og driften skjer i egeninnsats for å følge opp og gjennomføre FoU- Norge. Det er planlagt revisjoner av driften høsten kontrakter med forskningsinstitutter, universite- 2017, bl.a. for å verifisere at kontraktene overhol- ter og høgskoler utgjør i tillegg om lag 70 mill. kr. des. I 2018 pågår FoU-program med følgende Statens vegvesen har gode prosesser som sør- temaer: ger for at datasikkerheten blir ivaretatt når et sys- – miljøvennlig og effektiv bylogistikk tem skal driftes både internt og eksternt. Ved – tiltak for å endre transportmiddelfordeling i anskaffelse av et system setter etaten ulike sikker- byområder hetskrav, bl.a. til ekstern drift. Disse kravene går –vegutforming på adgangskontroll, fysisk sikkerhet, byggsikker- – drift og vedlikehold på strekninger for gående het, nettverkssikkerhet, systemtilgang, tjenes- og syklende tenivå, penetrasjonstesting, databehandleravtale, – trafikkteknikk og «nye» datakilder revisjoner osv. Før et system kan bli tatt i bruk – mer effektiv planlegging med bedre kvalitet skal det også utføres en risikovurdering om – bedre bruvedlikehold systemet er sikkert nok. Etter at et system er tatt i – sikkerhetsstyring i vegtunneler. bruk gjennomføres revisjoner for å ha kontroll på at informasjonen er godt nok sikret. Forskningsvirksomheten knyttet til utviklingen av Statens vegvesen gjennomfører regelmessige Ferjefri E39 vil fortsette innen fagområder som sam- inntrengningstester for å forsikre at uvedkom- funnsutvikling, gjennomføringsstrategier, energi- 90 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet utvinning og -utnyttelse i tillegg til teknologiutvik- Løsningen utvikles i samarbeid med Trafikver- ling for ekstreme fjordkryssinger. ket i Sverige, som har et sammenfallende behov FoU-prosjektet Aurora Borealis på E8 fra Ski- for funksjonalitet. Det er i den forbindelse inngått botn til Helsinki er et samarbeidsprosjekt mellom en samarbeidsavtale med Trafikverket i 2017. Finland og Norge hvor en tester og demonstrerer I 2016 ble arbeidet med felles prosedyrer for å ITS-løsninger under krevende vær- og klimafor- håndtere hendelser startet opp og en større grad hold. Prosjektet tester også ut løsningenes hold- av teknisk samordning vil pågå i perioden 2017– barhet på tvers av landegrenser og er knyttet til 2019. ulike næringsaktører, bl.a. fiskeindustrien. Kon- Behov for trafikkstyring øker parallelt med septanalysen ELinGO (elektrisk infrastruktur for innføringen av intelligente transportsystemer. For godstransport) undersøker mulighetene for å løse å sikre samordning og effektivitet er det utviklet tungtransportens klimautfordring ved å lade fra en håndbok med felles spesifikasjoner for tra- strømnett under kjøring. Prosjektet avsluttes i fikkstyring. Statens vegvesen arbeider med å andre kvartal 2018. styrke servicen som gis til trafikanter og øvrige Statens vegvesen vil samarbeide med og støtte brukere av vegtrafikksentralene. Norges forskningsråds økte satsing på transport- forskning, spesielt innen lavutslipp, energi og digi- talisering. Videre samarbeider Statens vegvesen Rasteplasser med Innovasjon Norge for å få fram relevante inn- Rasteplasser langs vegnettet er et viktig miljø- og ovasjoner på infrastruktur- og transportsiden i trafikksikkerhetstiltak. samhandling med næringslivet. Internasjonalt pri- Det er i dag et stort antall rasteplasser langs oriteres FoU-samarbeidet gjennom «NordFoU» riksvegnettet med store variasjoner i standard og og de europeiske organisasjonene Conference of kvalitet. I brukerundersøkelser om Statens vegve- European Directors of Roads (CEDR) og Forum sen får rasteplasser en skåre på rundt 4 av 6 of European National Highway Research Labo- mulige poeng. ratories (FEHRL). Deltagelse i FEHRL gir også Statens vegvesen vurderer tiltak som allerede i innsikt i og muligheter til samarbeid med både 2018 kan gi bedre renhold av toalettanlegg på ras- amerikanske og australske vegmyndigheter. teplasser og ferjeleier, der dette ikke fungerer Statens vegvesen vil delta i både nasjonale og godt nok i dag. Det vil særlig bli prioritert i områ- internasjonale prosjekter for å bidra til å skape der med mye turisme. framtidens transportsystem. Vegvesenet har startet arbeidet med en stra- tegi som grunnlag for en mer målrettet satsing som skal bidra til at trafikantene på sikt får et Utvikling av vegtrafikksentralene bedre tilbud av gode og funksjonelle rasteplasser. Statens vegvesen har i dag fem vegtrafikksentraler. Dette omfatter også rasteplasser ved Nasjonale Etaten har satt i gang et prosjekt for utvikling og turistveger. Strategien vil omhandle en rekke for- effektivisering av disse som vil pågå fram til 2019. hold som: Målet er bedre koordinering og samordning av tje- – antall og tetthet av rasteplasser nestene. Sentralene skal på sikt være i stand til i – i hvilken grad behovet kan dekkes av kommer- større grad å hjelpe hverandre og kunne ta over kri- sielle tilbud langs vegnettet tiske funksjoner når situasjonen krever dette, f.eks. – samarbeidsformer med kommersielle aktører ved krisesituasjoner eller kapasitetsproblemer. for etablering Som ledd i dette arbeidet skal Statens vegve- – krav til utforming sen innføre et hendelsesbasert system. Systemet – fasiliteter og andre tilbud på rasteplassene vil være felles for alle trafikkoperatørene, uavhen- – ev. tilrettelegging for ladepunkter til el-biler gig av hvilken vegtrafikksentral de tilhører. Dette – ulike typer rasteplasser gir grunnlag for felles prosedyrer og samordning, – samarbeid med lokale myndigheter og vil være et viktig bidrag for å styrke evnen til å – muligheter for standardisering av toalettan- ivareta samfunnssikkerhet og beredskap på et legg/servicebygg nasjonalt nivå. – tekniske løsninger som kan forenkle daglig Det nye systemet skal støtte trafikkoperatø- renhold rene ved håndtering av hendelser fra de oppstår til – innkjøpsstrategier ved bygging av toalettan- de avsluttes. I dette inngår funksjonalitet for tra- legg fikkstyring og funksjonalitet for produksjon og – kontraktstrategier for drift og vedlikehold distribusjon av veg- og trafikkmeldinger. m.m. 2017–2018 Prop. 1 S 91 Samferdselsdepartementet

Gjeldende veileder for rasteplasser vil også bli kort og lang sikt. Sentralt i pilotene vil være C-ITS revidert/oppdatert. Strategien vil dekke det lang- (Samvirkende ITS). Dette gjelder muligheten til å siktige arbeidet, men det vil også bli vurdert hvor- koble applikasjoner, løsninger og systemer dan en kan få til raske løsninger for å oppgradere sammen på tvers av transportformene, slik at og skifte ut toalettanlegg som enten har for liten disse kan virke sammen. kapasitet eller for dårlig standard. Statens vegvesens offisielle veg- og trafikkdata om bl.a. kjøreforhold og trafikksituasjoner ligger åpent tilgjengelig for private aktører. I 2017 og ITS og trafikkinformasjon 2018 vil Statens vegvesen forberede for implemen- Ny teknologi gjør transportinfrastrukturen og kjø- tering av et nasjonalt tilgangspunkt for veg- og tra- retøyene mer «intelligente». Transportbrukerne fikkdata i tråd med ITS-direktivets krav og bruker- har forventninger til attraktive og helhetlige trans- nes behov. port- og informasjonstjenester. Digitaliseringen gjør det mulig med virkemidler for å gjøre trans- portsystemet mer effektivt, tilgjengelig, sikkert Selvkjørende kjøretøyer og miljøvennlig. ITS (intelligente transport- Det er en stor utvikling innen førerstøttesystemer systemer) er en samlebetegnelse for digitale vir- og automatiserte kjøretøyer. Dette kan omfatte kemidler. Statens vegvesen vil utrede behov for å alle grader av automatikk i kjøretøy, fra enkeltstå- legge til rette og regulere for å fremme morgenda- ende førerstøttesystemer via gradvis sammenkob- gens transportløsninger, herunder samle og sys- ling til helt «førerløse» kjøretøy. Regjeringen la tematisere kunnskapsutvikling fra prosjekter og våren 2017 fram lovforslag om utprøving av selv- piloter i Norge og internasjonalt. kjørende kjøretøy, jf. Prop. 152 L (2016–2017) Lov ITS og den generelle digitaliseringen medfø- om utprøving av selvkjørende kjøretøy. Formålet for rer et stort volum av trafikkinformasjon, både utprøvingen er å avdekke hvilke effekter selvkjø- sanntids- og historiske data. Dette er data som rende kjøretøyer kan ha for trafikksikkerhet, kan ha stor nytteverdi både for myndighetene og effektivitet i trafikkavviklingen, mobilitet og miljø. private aktører, og det kan være nødvendig å regu- Det arbeides med å etablere de praktiske rutinene lere eierskap og bruk av disse dataene. Statens rundt en prøveordning. Statens vegvesen skal vegvesen vil på dette området se hen til EU-kom- følge opp denne ordningen i 2018, både som myn- misjonens strategi for C-ITS (COM (2016)766) dighetsutøver og som fagorgan. Vegvesenet er hvor det varsles initiativ om utvikling av felleseu- bl.a. tiltenkt en rolle som godkjennings- og tilsyns- ropeiske regler. myndighet for prøveordningen. Statens vegvesen skal: – implementere kravene som stilles gjennom ITS-direktivet og ITS-loven Prosjekt «Vilkår for førerrett» – legge til rette for bruk av samvirkende ITS i Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet vegnettet, sanntids informasjonstjenester, for e-helse og Vegdirektoratet har gjennom et utvikling av systemer med prediksjonsstøtte samarbeid med Difi etablert et prosjekt «vilkår for for driftsvirksomhet og trafikkstyring i vegnet- førerett» som har som mål å forbedre prosessen tet, og bruk av ITS som verktøy for prioritering med fornyelse av førerrett for personer som tren- av kollektivtrafikk, næringstrafikk og sykkel- ger en jevnlig vurdering av om de er egnet til å ha trafikk i by førerett. Om lag to hundre tusen førerkortinne- – være aktiv innen kunnskapsoppbygging ved å havere må hvert år innhente helseattest fra fast- delta i internasjonalt arbeid og gjennom å legge legen før de fornyer førerkortet. Halvparten av til rette for uttesting av ny teknologi på det nor- disse har tunge førerkortklasser, og resten er 75 ske vegnettet år eller eldre. Sistnevnte gruppe vil øke i årene – arbeide for at brukerne av person- og som kommer. næringstransport får relevant og riktig trafikk- Prosjektet vil i 2017 levere en plan for det informasjon. videre arbeidet. Etatene har ulike roller i fører- kortarbeidet, og det er behov for å se på organise- Det kommer stadig flere kjøretøyer som har ring og samhandling i førerkortsaker. Når pro- mulighet til å kommunisere og være tilkoblet til sjektet er ferdig, vil det etter planen videreføres infrastrukturen. Statens vegvesen vil øke satsin- som prosjekter i den enkelte etat. gen på ITS-piloter for bedre å forstå muligheter på 92 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Modulvogntog Oppfølging av UAG-utvalget En prøveordning for modulvogntog (vogntog- Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) lengde inntil 25,25 meter og totalvekt 50–60 tonn) har siden 2005 analysert alle dødsulykker i trafik- på utvalgte strekninger ble innført i 2008 og er ken. Et uavhengig utvalg som skulle vurdere senere erstattet med en permanent ordning. hvordan Statens vegvesen hadde praktisert deling Dagens ordning omfatter 3 950 km riksveg med av informasjon fra ulykkesrapportene til politiet, tillatt totalvekt inntil 60 tonn. Dette utgjør om lag pressen og andre interesserte, avga rapport i juni 38 pst. av hele riksvegnettet. I tillegg er det mange 2015. Rapporten konkluderte med at Statens veg- tilknytninger frem til terminaler, industriområder vesens UAG-praksis ikke var ulovlig, men uheldig og bedrifter som er godkjent for modulvogntog på enkelte punkter. Den inneholdt ni konkrete basert på enkeltsøknader. anbefalinger for ytterligere forbedring av etatens Statens vegvesen har vurdert hvilke streknin- ulykkesanalysearbeid. Statens vegvesen fikk i ger som kan åpnes for modulvogntog, med formål oppgave av Samferdselsdepartementet å følge opp å gi tilgang til mest mulig av vegnettet. Før nye åtte av anbefalingene fra utvalget. Departementet strekninger åpnes for modulvogntog må det imid- vil følge opp punktet om hjemmelsarbeid knyttet lertid sikres at dette er trafikksikkerhetsmessig til obduksjon av alle dødsofre i trafikkulykker og forsvarlig. Det er utviklet objektive kriterier for UAG-legenes tilgang til helseopplysninger. denne vurderingen, om bl.a. bæreevnen til veger Statens vegvesen har arbeidet med å videreutvi- og bruer, stigningsforhold og framkommelighet i kle og forbedre ulykkesanalysearbeidet. På bak- kurver og kryss og sikkerheten til gående og grunn av rapporten fra UAG-utvalget ble det nedsatt syklende på strekningen. For å sikre at et eget prosjekt i Statens vegvesen for å følge opp modulvogntog ikke blir stående fast på vinterføre anbefalingene i rapporten, herunder gi et grunnlag og dermed hindrer øvrig trafikk, settes tillatt total- for beslutning om innrettingen av det videre arbei- vekt ned til 50 tonn i piggdekkperioden dersom det med trafikksikkerhet i Statens vegvesen. stigning på strekningen er over 6 pst. Framkom- Prosjektgruppen har utarbeidet 19 forslag til melighet i kurver på smal veg (mindre enn 6,3 forbedringstiltak for arbeidet med trafikkulykker, meter asfaltert bredde og kurveradius mindre herunder samhandling med andre etater og offent- enn 100 m) og i kryss vurderes ved å simulere lighet rundt arbeidet. Tiltakene omfatter både gjen- kjøring/sporing i et dataprogram. nomføring og organisering av selve analysearbei- Gjennomgangen av vegnettet viser at det er det, profesjonalisering og effektivisering, bedre for- mange strekninger som ikke oppfyller kriteriene, ankring av arbeidet i ledelsen og samhandling med både på fylkesvegnettet og på riksvegnettet. andre aktører og gode rutiner for sikring og deling Resultatet av gjennomgangen med tiltaksbehov av taushetsbelagt informasjon. Statens vegvesen og anslag på kostnader for å kunne åpne for fortsetter arbeidet med å gjennomføre tiltakene. modulvogntog vil utarbeides i forbindelse med Det arbeides også med kompetanseheving for Statens vegvesens arbeid med handlingsprogram personer som er involvert i ulykkesanalysearbeid. for Nasjonal transportplan 2018–2023. Foreløpige Det er utarbeidet gode rutiner for Statens vegve- vurderinger viser at det vil være vesentlige kost- sens samhandling med fylkeskommuner og kom- nader som det ikke er tatt høyde for innen de øko- muner, samt med Arbeidstilsynet, politi og Statens nomiske rammene i Nasjonal transportplan 2018– havarikommisjon for transport (SHT). I rapporten 2029. Testkjøring som er gjennomført, viser at fra fase to legges det opp til et mer langsiktig Statens vegvesen sine simuleringer av framkom- arbeid med ytterligere forbedring og effektivise- melighet harmonerer med reell utprøving. Gjel- ring av hele UAG-arbeidet for å sikre fortsatt fag- dende kriterier for vurdering av vegers egnethet lig kvalitet, god og sikker behandling av person- for modulvogntog harmonerer også med gjel- opplysninger, samt videre utvikling av arbeidet dende normaler og lovverk. Statens vegvesen med å sikre tilfredsstillende informasjonsformid- arbeider nå med å finne mulige løsninger, både ling til alle berørte parter. tekniske og kontrollmuligheter, som kan bidra til at et større vegnett kan åpnes uten at det får kon- Nærmere om investeringsprogrammet sekvenser for trafikksikkerheten. Investeringer på riksvegnettet Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene i prio- riteringene innenfor den enkelte riksvegrute i 2018 samt en omtale av de største byområdene. 2017–2018 Prop. 1 S 93 Samferdselsdepartementet

Alle prosjekter med kostnadsoverslag over 500 rings- og kostnadsramme. For øvrige prosjekter mill. kr er nærmere omtalt. Investeringsprosjek- er usikkerhetsmarginen +/– 10 pst. Kostnadsram- ter som er omtalt, forutsettes gjennomført innen- men settes som tidligere lik styringsrammen + 10 for de kostnadsrammer som er angitt. Øvrige pro- pst. Kostnadsendringer omtales dersom disse sjekter forutsettes gjennomført innenfor en angitt overskrider kostnadsrammen for prosjektet, og samlet ramme, jf. forslag til romertallsvedtak. I det ikke i all hovedsak er gjort rede for tabellene over omtalte prosjekter oppgis både gjel- endringene i tidligere budsjettproposisjoner. dende prognose for sluttkostnad og kostnads- Tabellene 4.11 til 4.14 oppsummerer fordelin- ramme. For prosjekter som har vært eksternt kva- gen av investeringsmidler i budsjettforslaget for litetssikret (KS2), dvs. prosjekter over 750 mill. kr, 2018, fordelt på korridorer og ruter. er det gjennom denne prosessen fastsatt både sty- 94 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet Totalt til Totalt Mill. 2018-kr investeringer i 2018 2018 Anslag 2018 70,362,470,211,0 70 62 70 11 650,2299,0 28 8 678 832,7 307 308 1 140 418,2111,0566,8434,7946,0 98 418 111 665 435 946 Forslag 1388,1 640 1 3 028 1980,42582,9 755 7791598,0 2 735 3 362 913 2 511 1873,8 496 2 369 13 227,013 173,014 024 5 024 5 251 18 197 19 Statlige midlerStatlige Ekstern finansiering Hella – Sogndal 185,0 185 kksund med tilknytninger med kksund 92,3 92 til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland og Finland Sverige, mot og Lofoten til 55 Jøsendal – Voss – 55 Jøsendal – Voss tiansand – Stavanger med tilknytninger foss og rv 35 Hønefoss – Ho nvesteringer – forslag 2018 med tilknytninger med Rv 7 Hønefoss – Bu og Rv 7 Hønefoss rv – Borlaug 52 Gol E134 Drammen – Haugesund med tilknytninger Drammen – E134 E6 Riksgrensen/SvinesundE6 – Oslo med tilknytninger Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend og rv 13/rv SandvikaBergenE16 med tilknytninger – Rv 15 Otta – Måløy E136 Dombås – Ålesund E18 Riksgrensen/Ørje – Oslo E39 Stavanger – Bergen – Ålesund med tilknytninger E6 Oslo – Trondheim med tilknytninger E16 Riksgrensen/Riksåsen – Høne E39 Ålesund – Trondheim – UlsbergRv 3 Kolomoen E18 Oslo – Kristiansand og E39 Kris E6 Fauske – Nordkjosbotn med tilknytninger med – Nordkjosbotn Fauske E6 E6 Trondheim – Fauske med tilknytninger Rv 70 Oppdal – Kristiansund NordkjosbotnE6 – Kirkenes med tilknytninger Korridor/rute 5.Bergen/Haugesund Oslo– med arm via SognFlorø til Tabell4.11 Post 30 Riksvegi 1. Oslo – Svinesund/Kornsjø 2. Oslo – Ørje/Magnor 4. Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim 6. Oslo Trondheim merÅlesund armer og Kristiansund til Måløy, 3. Oslo – Grenland – Kristiansand – Stavanger 7. Trondheim med armer– Bodø Sverige mot 8. Bodø – Narvik – Tromsø armer– Kirkenes med Sum rutefordelte midler Ikke rutefordelte midler 30 post Sum 2017–2018 Prop. 1 S 95 Samferdselsdepartementet Totalt til Totalt til Totalt Totalt til Totalt Mill. 2018-kr Mill. 2018-kr Mill. 2018-kr investeringer i 2018 investeringer i 2018 investeringer i 2018 2018 2018 2018 Anslag Anslag Anslag ern finansisering ern finansisering Ekstern finansiering 2018 2018 119,1119,1 0 0135,0135,0 119 119 0 0 135 135 Forslag Forslag 2018 10,015,2 10 15 303,0310,0638,2 303 310 638 Forslag Statlige midler Ekst Statlige midler Ekst Statlige midler til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland og Finland Sverige, mot og Lofoten til ng riksveger – forslag 2018– forslagng riksveger Rv 9 Kristiansand – Haukeligrend og rv og Haukeligrend – Sogndal – – Hella Kristiansand 9 Rv 13/rv– Voss Jøsendal 55 E16 Sandvika– Bergen med tilknytninger E136 Dombås – Ålesundmed tilknytninger tilknytninger med Kirkenes – Nordkjosbotn E6 E16 SandvikaBergenE16 med tilknytninger – 36 Sum post NordkjosbotnE6 – Kirkenes med tilknytninger 37 Sum post Sum post 31 Korridor/rute Korridor/rute Korridor/rute Tabell 4.12 Tabell Skredsikri 31 Post 4.Trondheim – – Ålesund Bergen – Stavanger 5. Florø til arm Sogn med via Bergen/Haugesund – Oslo 6. og Kristiansund Ålesund Trondheim Oslo armerMåløy, med til 8.Narvik – Bodø Russland og Finland Sverige, – Tromsø armer og mot med Lofoten til Kirkenes – Tabell 4.13 Post 36 E16 over Filefjell – forslag 2018 5.Bergen/Haugesund Oslo– med arm via SognFlorø til Tabell4.14 forslag 2018 vest for Alta – Post 37 E6 8. Bodø – Narvik – Tromsø armer– Kirkenes med 96 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

deltatt som en av statens representanter. I ramme- Byomtaler verket for byvekstavtalene er det lagt til grunn at Bymiljøavtaler og byvekstavtaler er gjensidig for- forhandlingene skal organiseres med en politisk pliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner styringsgruppe og en administrativ forhandlings- og kommuner for å nå målet om at veksten i per- gruppe. Den nye modellen er nærmere omtalt i sontransporten i byområdene skal tas med kollek- Nasjonal transportplan 2018–2029. tivtransport, sykkel og gange. Løsningene som Statlig bidrag til finansieringen av tiltakene i velges skal bidra til å sikre bedre framkommelig- bymiljøavtalene og byvekstavtalene bevilges over het samlet sett, og spesielt ved å tilrettelegge for budsjettet til Statens vegvesen, Jernbanedirektora- attraktive alternativer til privatbil. God måloppnå- tet og Samferdselsdepartementet. Videre finansi- else forutsetter en sterk satsing på kollektivtrans- eres tiltakene av bompenger, kommunale midler og port, sykkel og gange og en arealpolitikk som fylkeskommunale midler. I tillegg er bidrag fra bygger opp under investeringene. Avtalene er et grunneiere og fra kollektivtrafikanter gjennom økte viktig verktøy for å sørge for bedre samordning i billettpriser eksempler på finansieringskilder i avta- areal- og transportpolitikken. lene. Det vises til omtale av statlige midler til kollek- Rammeverket for bymiljøavtalene ble presen- tivtransport, sykkel og gange langs riksveg under tert i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transport- kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringer. Statlige plan 2014–2023, og ytterligere konkretisert i brev bidrag til fylkeskommunale prosjekter og tiltak av 2. juni 2014 fra Samferdselsdepartementet til omtales under kap. 1330, post 63 Særskilt tilskudd Vegdirektoratet. For å styrke arbeidet med areal- til store kollektivprosjekter og post 64 Belønnings- tiltak som bygger opp under nullvekstmålet for midler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler. Bypak- persontransport med bil, ble det senere besluttet kene med tilhørende vegprosjekter og programom- at arealforpliktelsene i bymiljøavtalene skulle kon- rådetiltak er en del av bymiljøavtalene og byvekstav- kretiseres i byutviklingsavtaler. For å integrere talene. Det vises til omtale under kap. 1320, post 30 areal- og transportpolitikken ytterligere besluttet Riksveginvesteringer. Store jernbaneprosjekter i regjeringen i 2016 at bymiljøavtalene og byområdene er omtalt under kap. 1352, post 73 byutviklingsavtalene skal samordnes til en felles Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer. avtale, byvekstavtale. Rammeverket for byvekstav- taler er omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. Oslo og Akershus Staten har åpnet for å inngå byvekstavtaler for Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og de ni byområdene Osloregionen, Bergensregio- Akershus fylkeskommune inngikk i juni 2017 en nen, Trondheimsregionen, Nord-Jæren, Kristi- bymiljøavtale som skal legge til rette for at vek- ansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, sten i persontransporten i Oslo og Akershus skal Nedre Glommaregionen og Tromsø. tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det er nå inngått bymiljøavtaler for Trondheim Bymiljøavtalen beskriver oppgavedeling og ansvar og Oslo og Akershus. For sistnevnte er det også for finansiering av tiltak mellom aktørene. Avtalen ingått en byutviklingsavtale. For Bergen og Nord- er basert på Nasjonal transportplan 2014–2023, Jæren er det inngått byvekstavtaler. Det vises til og gjelder for perioden 2017–2023. Det legges omtalen under de enkelte byområdene. opp til å reforhandle avtalen til en byvekstavtale i De fire avtalene er basert på Nasjonal trans- 2018, basert på rammene og føringene i Nasjonal portplan 2014–2023 og strekker seg fram til 2023. transportplan 2018–2029. Det er åpnet for reforhandling av avtalene våren Bymiljøavtalen omfatter porteføljen i Oslo- 2018 basert på føringer og økonomiske rammer i pakke 3, jernbaneinvesteringer, riksvegtiltak for Nasjonal transportplan 2018–2029. For Oslo og kollektivtransport, sykkel og gange, samt tiltak Akershus og Trondheim vil inngåtte avtaler bli finansiert med belønningsmidler. I tillegg inngår reforhandlet til byvekstavtaler. Regjeringen vil statlig delfinansiering av 50 pst. av prosjektkostna- legge til rette for at forhandlinger i de fem øvrige dene for Fornebubanen. byområdene som er omfattet av ordningen, kan Prosjektene i bymiljøavtalen inkludert Oslo- komme i gang raskt. Byutredninger skal være pakke 3 prioriteres gjennom porteføljestyring. gjennomført før avtale kan inngås. Det kan bli Dette innebærer at tiltakene prioriteres etter en aktuelt å starte forhandlinger i 2018. helhetlig vurdering basert på tiltakenes bidrag til Statens vegvesen har hittil ledet forhandlin- måloppfyllelse, disponible midler, samfunnsøko- gene om bymiljøavtaler og byvekstavtaler på nomisk lønnsomhet, planstatus og kapasitet på vegne av staten. Jernbanedirektoratet har også planlegging og gjennomføring. 2017–2018 Prop. 1 S 97 Samferdselsdepartementet

Tiltakene i bymiljøavtalen finansieres gjennom – Den lokale tilleggsavtalen gjelder trinn 2, og statlige bevilgninger over budsjettet til Statens veg- forutsetter supplerende bompengesnitt på vesen, Jernbanedirektoratet og Samferdselsdepar- Oslos bygrense for trafikk fra Romerike og tementet samt bompenger, kommunale og fylkes- Follo. Samtidig planlegges nye bomsnitt i Oslo. kommunale midler. I tillegg er det forutsatt bidrag Lokalt er det forutsatt at trinn 2 skal innføres fra grunneiere og fra kollektivtrafikanter gjennom fra 1. mars 2019. økte billettpriser. For statlige midler vises det til – Det er også aktuelt med et trinn 3 med økte omtalen under Programkategori 21.30 Vegformål takster for nullutslippskjøretøyer, som lokale (kap. 1320 post 30) og Programkategori 21.40 Sær- myndigheter ønsker å innføre fra 1. mars 2020. skilte transporttiltak (kap. 1330 postene 63 og 64). I bymiljøavtalen er det lagt til grunn at statens Stortinget har godkjent trinn 1 gjennom behandlin- halvpart av kostnadene for Fornebubanen utgjør gen av Prop. 86 S (2016–2017) om revidert avtale 5,6 mrd. 2014-kr. Statens endelige bidrag blir fast- for Oslopakke 3, jf. Innst. 464 S (2016–2017). satt av Stortinget i de ordinære budsjettproses- Samferdselsdepartementet vil komme tilbake sene på bakgrunn av styringsramme etter gjen- til Stortinget når det gjelder trinn 2 av det lokalt nomført KS2 og endelig finansieringsplan. Beløn- foreslåtte takstsystemet på egnet måte. ningsmidlene videreføres i bymiljøavtalen innen- Det overordnede målet for Oslopakke 3 er å for en ramme på 1 960 mill. kr for perioden 2017– utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjen- 2023. Dette tilsvarer 280 mill. kr pr. år. I tillegg er gelig transportsystem i Oslo og Akershus. Oslo- det lagt til grunn 2 mrd. 2016-kr til tiltak for kol- pakke 3 har to hovedmål. Det ene er god fram- lektivtransport, sykkel og gange langs riksveg i kommelighet for alle trafikantgrupper med priori- avtaleperioden. Dette tilsvarer i gjennomsnitt om tering av kollektiv-, nærings-, gang- og sykkeltra- lag 285 mill. 2016-kr pr. år. fikk. Det andre er å ta forventet vekst i person- Bymiljøavtalen forplikter Oslo kommune og transport med kollektivtransport, gange og Akershus fylkeskommune til å legge til rette for en sykling, jf. St.prp. nr. 40 (2007–2008) Om Oslo- høy arealutnyttelse ved eksisterende og nye kollek- pakke 3 trinn 1, St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om tivtraseer, spesielt rundt holdeplasser og stasjoner Oslopakke 3 trinn 2 og Prop. 1 S (2014–2015). der dette er i tråd med Regional plan for areal og I styringsgruppens foreløpige forslag til hand- transport for Oslo og Akershus. Dersom det er behov lingsprogram for Oslopakke 3 2018–2021 legges for restriktive tiltak for å sikre måloppnåelse, er det til grunn netto bompengeinntekter på om lag partene forpliktet til å ta nødvendige initiativ. 14,8 mrd. kr. I tillegg kommer bidrag fra staten, For å konkretisere arealdelen i bymiljøavtalen Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og bil- har staten ved Kommunal- og moderniseringsde- lettinntekter, slik at det legges til grunn en dispo- partementet, Oslo kommune og Akershus fylkes- nibel ramme på til sammen om lag 21,2 mrd. kr. kommune inngått en byutviklingsavtale for perio- Dette tilsvarer om lag 5,3 mrd. kr pr. år. Beregnet den 2017–2023. Avtalen regulerer hvordan par- bompengeandel i handlingsprogramperioden er tene vil samhandle for å følge opp føringene i Regi- 70 pst. (inkl. merverdiavgift, ekskl. jernbane). onal plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Jernbanen har en viktig transportfunksjon i Ved reforhandling av bymiljøavtalen legger regje- hovedstadsområdet og inngår som en del av Oslo- ringen til grunn at den skal integreres med pakke 3. Utbygging av jernbanenettet fullfinansi- byutviklingsavtalen til en felles enhetlig avtale; eres av staten, men tiltak for bedre tilgjengelighet byvekstavtale. til stasjonene skjer i nært samarbeid med øvrige Oslopakke 3 er en viktig del av bymiljøavtalen. parter og kan ha flere finansieringskilder innenfor Ny revidert lokal Oslopakke 3-avtale for perioden Oslopakke 3. Den statlige jernbanesatsingen i 2017–2036 ble inngått i juni 2016 mellom Akers- Oslo og Akershus beregnes å ligge på om lag 24 hus fylkeskommune og Oslo kommune. Avtalen mrd. kr i perioden 2018–2021. Når den statlige ble supplert med en lokal tilleggsavtale 13. juni jernbanesatsingen i Oslopakke 3-området er 2017. I den lokalt vedtatte avtalen foreslås det å inkludert, er bompengeandelen om lag 33 pst. i innføre det nye takstsystemet for bompenger med handlingsprogramperioden. Det er omtrent tids- og miljødifferensierte takster i tre ulike trinn. samme andel i 2018. – Trinn 1 innebærer å innføre tids- og miljødiffe- rensierte bompengetakster for lette og tunge kjøretøyer i eksisterende bomsnitt i Oslo. End- Bruk av midler i 2016 ringen innføres i oktober 2017. Totalt var bruken av midler til tiltak innenfor Oslo- pakke 3 om lag 4,2 mrd. kr i 2016, hvorav 2,0 mrd. 98 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet kr i statlige og lokale midler og om lag 2,2 mrd. kr mellom enkeltprosjekter. Om lag 4,4 mrd. kr ble i bompenger. brukt på Follobanen. Det er investert en del i til- I 2016 ble det brukt om lag 1,9 mrd. kr til tiltak tak for å bedre togtilbudet på Østlandet, herunder på riksvegnettet i Oslo og Akershus, fordelt med nytt vende- og hensettingsanlegg på Høvik og til- 1,5 mrd. kr til store prosjekter og om lag 0,4 mrd. gjengelighetstiltak på Stabekk stasjon. I tillegg er kr til mindre tiltak innenfor programområdene. det gjennomført tiltak på sikringsanlegget på En stor del av midlene til store prosjekter ble Hoved- og Gardermobanen og sportiltak på Oslo brukt til å videreføre E16 Sandvika–Wøyen og til S. bl.a. grunnerverv for E18 Vestkorridoren. I tillegg er E18 Sydhavna ferdigstilt. Disse prosjektene skjermer nærmiljø for støy og luftforurensing, leg- Resultatrapportering 2016 ger til rette for byutvikling og bidrar til økt trafikk- Det ble foretatt 15 millioner flere kollektivreiser i sikkerhet og framkommelighet for prioriterte tra- Oslo og Akershus i 2016 sammenliknet med 2015. fikantgrupper. Innenfor programområdene ble det Det er en vekst på 4,7 pst., noe som er betydelig gjennomført flere prosjekter for kollektivtrafikk, over befolkningsveksten. Tall for vegtrafikkarbei- trafikksikkerhet, støyskjerming og gange og syk- det viser at det var tilnærmet nullvekst i vegtrafik- kel. Det ble åpnet 22 km sykkelanlegg i 2016. ken (sum person- og næringstrafikk) samlet for Innenfor lokale vegtiltak i Oslo og Akershus Oslo og Akershus fra 2015 til 2016. Antall daglige var forbruket på 900 mill. kr i 2016. Av dette ble passeringer i bomringen i Oslo og Bærum gikk det brukt 380 mill. kr på tiltak for gående og ned 0,3 pst. fra 2015 til 2016. syklende og 135 mill. kr på kollektivtiltak. Reisene som bosatte i Oslo og Akershus utfø- For lokale kollektivtiltak var det i 2016 et for- rer i løpet av en vanlig hverdag, viser et enda tyde- bruk på om lag 1,4 mrd. kr i bompenger, hvor de ligere bilde. Andelen kollektivtrafikk økte med tre store kollektivtiltakene utgjorde om lag 600 mill. prosentpoeng fra 2015 til 2016. Ruters reisevane- kr og midler til drift og småinvesteringer i under- undersøkelse viste at 37 pst. av alle motoriserte kant av 800 mill. kr. Eksempler på kollektivtrafikk- personreiser i Oslo og Akershus på hverdager ble tiltak som fikk midler i 2016 var: utført med kollektivtransport i 2016. Dette er den – fullføringen av Lørenbanen høyeste andelen siden målingene startet. Økt kol- – store kollektivtrafikktiltak Oslo – T-bane og lektivandel bidrar positivt til miljøet og by- og tett- trikk, oppgradering av T-banen og oppgrade- stedskvaliteten. ring av trikketraseer Antall elbiler over bomringen i Oslo og – nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen Bærum gir et bilde på utviklingen i kjøretøypar- – Fornebubanen – planlegging kens miljøegenskaper. Fra 2015 til 2016 økte antal- – midler til drift og mindre investeringer fra let med 47 pst. I 2016 kjørte i gjennomsnitt over Oslopakke 3 24 000 elbiler gjennom Fjellinjens bomstasjoner i – videreføre økt frekvens på Grorud-, Røa- og Oslo og Bærum pr. dag (én retning), noe som Furusetbanen utgjør 7,9 pst. av alle bompasseringer. – økt kapasitet og frekvens på busstilbudet i Fra 2015 til 2016 ble det betydelig mer kø på Akershus og Oslo hovedvegene i Oslo og Akershus i rushtidene. – mindre oppgraderingstiltak på T-bane og Gjennomsnittshastigheten gikk ned med om lag 7 trikkenettet. pst., og rushtidsvarigheten økte med over 40 pst. på europavegene fra Oslo til hhv. Asker, Skedsmo- Ved inngangen til 2016 ble det overført om lag 900 vollen og Vinterbro, samt for hele rv 150 Ring 3 i mill. kr fra 2015 og tidligere år. Av dette utgjorde Oslo. Størst nedgang i gjennomsnittshastigheten bompenger om lag 600 mill. kr og statlige/lokale var det på Ring 3 hvor rehabiliteringen av midler om lag 300 mill. kr. Mindreforbruket på Brynstunnelen halverte kapasiteten og ga store bompenger var ved utgangen av 2016 økt med 680 trafikale utfordringer. For kollektivtrafikken var mill. kr sammenliknet med inngangen til 2016, utviklingen blandet. Her gikk reisehastigheten litt mens mindreforbruket av statlige/lokale midler opp for trikk og regionbuss, mens den for bybuss var redusert med 155 mill. kr. Mindreforbruket gikk noe ned. skyldes dels senere framdrift for prosjekter og I Oslo og Akershus ble 25 færre personer dels reduserte kostnader på enkelte prosjekter. hardt skadet i trafikkulykker i 2016 sammenliknet I 2016 var budsjettet på 4,9 mrd. kr til jern- med 2015, mens antall omkomne økte med 11. baneinvesteringer i Oslo og Akershus. Hele belø- Det har vært en negativ utvikling for både lokal pet ble brukt, men det var noen omdisponeringer luftkvalitet og støy mellom 2015 og 2016. 2017–2018 Prop. 1 S 99 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.15 Utvikling i indikatorene som inngår i mål- og resultatstyringssystemet for Oslopakke 3 for 2015 og 2016

Mål Indikator 2015 2016 Endring 2015–16 God framkommelighet Personbil og næringstrafikk Hastighet i rush på hovedvegnettet (km/t) 50,6 47,1 -6,9 % Rushtidsvarighet (timer: minutt) 02:33 03:40 43,8 % Kollektivtrafikk Reisehastighet i rush (km/t) – Regionbuss 27,6 27,2 -1,4 % – Bybuss 17,7 17,7 0,0 % – Trikk 16,0 16,3 1,9 % Gang og sykkel Antall km nye sykkelanlegg – Riksveg (Oslo og Akershus+) 21,9 1,5 1,5 km – Fylkesveg Akershus 14,8 11,6 11,6 km – Kommunal veg Oslo: 3,5 8,9 8,9 km – I alt: 40,2 22,0 22,0 km Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gange og sykling Kollektivtrafikk (mill. reiser) – Oslo 239 251 5,0 % – Akershus 80 83 3,8 % – Oslo og Akershus 319 334 4,7 % Vegtrafikk (mill. kjøretøykm) – Oslo 1 3 717 3 665 -1,4 % – Akershus 5 502 5 574 1,3 % – Oslo og Akershus 9 219 9 239 0,2 % Bompasseringer/døgn (ÅDT én retning) Osloringen 244 426 243 895 -0,2 % Bærumsringen 67 101 66 728 -0,6 % Sum 311 526 310 623 -0,3 % Reisemiddelfordeling på hverdager blant bosatte i Oslo og Akers- Kollektiv 25 % 28 % 3 %-poeng hus 15 år og eldre Gange 22 % 21 % -1 %-poeng Sykkel 5 % 5 % 0 %-poeng Bil 48 % 46 % -2 %-poeng Sikkert og universelt utformet transportsystem Trafikksikkerhet alle transportformer Antall hardt skadde 163 138 -15 % Antall drepte 9 20 122 % Universell utforming Antall holdeplasser og stasjoner opp- 92 hpl/ gradert pr. år 77 92 stasjoner Attraktivt kollektivtilbud Tilbudt kapasitet: – Buss, T-bane og trikk (plasskm) 8 562 9 784 14,3 % – Tog (setekm): 3 678 3 729 1,4 % Punktlighet2 – T-bane 76 % 64 % -12 %-poeng – Bybuss (utvalg) 51 % 49 % -2 %-poeng – Trikk 50 % 53 % 3 %-poeng – Tog 93 % 92 % -1 %-poeng Innbyggernes tilfredshet med kollektivtilbudet 72 pst. 70 % -2 %-poeng Brukertilfredshet kollektivtilbudet 98 pst. 97 % -1 %-poeng Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet 3 Klimagassutslipp fra vegtrafikk (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) 1 968 n/a n/a Antall timer med overskridelser nasjonale mål NO2 138 147 6,5 % Antall døgn overskridelser nasjonale mål PM10 45 46 2,2 % Antall personer utsatt for støy > 38 dB fra riksveg 4 103 4 236 3,2 % Kollektivtrafikkens andel av motoriserte reiser 34 % 37 % 3 %-poeng Elbiler over bomringen i Oslo og Bærum (ÅDT en retning) 16 592 24 453 47 %

N/a: ikke tilgjengelige data 1 Vegtrafikkindeksen for Oslo for 2015 er interpolert 2 Punktlighet for tog defineres som under 4 min forsinkelse ved endestasjon hele døgnet, for T-bane, trikk og buss er kravet under 3 min forsinkelse ved passering av Jernbanetorget i rush 3 Foreligger kun tall for klimagassutslipp fra vegtrafikk på fylkesnivå fra SSB annet hvert år. Siste tilgjengelige data er fra 2015. 100 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Det er foreslått om lag 830 mill. kr i fylkeskom- Forslag til prioriteringer i 2018 munale bidrag og bompenger til lokale vegtiltak i Det nye takstsystemet for Oslopakke 3 som Stor- Akershus og om lag 760 mill. kr i kommunale tinget ga samtykke til i juni 2017, og som innføres bidrag og bompenger til lokale vegtiltak i Oslo i i oktober 2017, innebærer at netto bompengeinn- 2018. tekter i 2018 ventes å øke til om lag 3,0 mrd. kr. I Videre foreslås om lag 1,4 mrd. kr til store kol- tillegg bidrar staten, Akershus fylkeskommune og lektivtrafikkprosjekter og om lag 850 mill. kr til Oslo kommune med midler, og det planlegges å drift og småinvesteringer i kollektivtrafikk. Mid- bruke billettinntekter fra kollektivtrafikken til lene går først og fremst til tiltak i T-banesystemet investeringstiltak i Oslopakke 3. Det legges opp til og trikkesystemet. Det er satt av midler til nytt en samlet ramme på om lag 4,8 mrd. kr til Oslo- signal- og sikringsanlegg på T-banen. Fornying av pakke 3 i 2018. Endelig prioritering mellom dette anlegget planlegges slik at Fornebubanen enkelte tiltak skjer gjennom porteføljestyringen. kan bygges med nytt signalanlegg, og at det blir Styringsgruppen for bymiljøavtalen og Oslo- mulig å kjøre to avganger i kvarteret fra Fornebu pakke 3 har utarbeidet et forslag til handlingspro- gjennom sentrum uten å redusere dagens trafikk. gram for perioden 2018–2021, inkl. budsjett for Nytt signal- og sikringsanlegg gjør det mulig å 2018. Forslaget fikk bred tilslutning ved behand- opprettholde T-banens konkurransekraft fram til lingen i Oslo bystyre og Akershus fylkesting i juni bygging av ny metrotunnel gjennom sentrum. Det 2017. er gjennomført KS1 og KS2, og detaljprosjekte- For 2018 foreslås det om lag 620 mill. kr i stat- ring er satt i gang. Det er arbeides nå med en lige midler og bompenger til tiltak på riksvegnet- framdriftsplan for utbyggingen. Det er foreløpig tet i Oslo og Akershus, hvorav 280 mill. kr til E16 satt av om lag 240 mill. kr til prosjektering og Sandvika–Wøyen. I tillegg prioriteres det til andre forberedelser i 2018. sammen 300 mill. kr i statlig bidrag til program- Som en følge av at det er ubenyttede midler til områdetiltak for kollektivtransport, sykkel og Fornebubanen fra bevilgninger før 2018, er det gange langs riksveg i bymiljøavtaler og byvekstav- ikke behov for å bevilge midler til dette prosjektet taler. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene i 2018. når det foreligger nærmere avklaringer. Det leg- Det er foreslått om lag 4,9 mrd. kr i statlige ges også opp til å bruke bompenger fra Oslopakke midler til investeringsprosjekter på jernbanen i 3 til slike tiltak i bymiljøavtalen. Videre prioriteres Oslo og Akershus i 2018. Hoveddelen av beløpet statlige midler til øvrige programområdetiltak er satt av til bygging av Follobanen som planleg- som trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak, samt til ges ferdigstilt i desember 2021. I beløpet inngår planlegging. I tillegg bevilges det statlige midler også strakstiltak på Alnabruterminalen, nye platt- utenom Oslopakke 3 til fornyingstiltak som tun- former og spor på Sørumsand og mindre tiltak på nelrehabilitering for å ta igjen vedlikeholdsetter- strekningen Asker–Lysaker for å sikre streknin- slepet på riksvegnettet i Oslo og Akershus. gen mot feil. Videre er det foreslått bevilget 280 mill. kr i belønningsmidler, jf. kap. 1330, post 64. 2017–2018 Prop. 1 S 101 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.16 Foreløpig forslag til fordeling av midler i bymiljøavtalen, inkl. Oslopakke 3 i 2018

Mill. 2018-kr Budsjett 2018 Stat/lokalt Bom/annen Sum Riksveg E16 Sandvika–Wøyen 38 242 280 Bymiljøavtale – programområdetiltak riksveg1 56 56 Øvrige programområdetiltak riksveg 18 18 Planlegging 245 20 265 Sum riksveg 301 318 619 Bymiljøavtale–Fornebubanen Belønningsmidler i bymiljøavtalen 280 280 Lokale vegtiltak og programområder Akershus 529 302 831 Oslo 361 401 762 Sum lokale vegtiltak og programområder 890 703 1 593 Store kollektivtiltak Oslo T-bane og trikk2 1 182 1 182 Signal- og sikringsanlegg T-bane2 236 236 Sentrumstunnel Majorstuen–Bryn 10 10 Sum store kollektivtiltak 1 428 1 428 Drift og småinvesteringer kollektivtrafikk Akershus 409 409 Oslo 437 437 Sum drift og småinvesteringer kollektivtrafikk 846 846 Sum bymiljøavtale inkl. Oslopakke 3 1 471 3 295 4 766

1 Det er prioritert til sammen 300 mill. kr i statlige midler til programområdetiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveg i bymiljøavtalene og byvekstavtalene i 2018. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene når det foreligger nærmere av- klaringer. 2 Inkl. 79 mill. kr i billettinntekter.

og andre tiltak på jernbanenettet som forbedrer Forventet måloppnåelse av prioriteringer i bymiljø- togtilbudet i Oslo og Akershus. Sammen med avtalen inkl. Oslopakke 3 i 2018 endret bomtakstsystem med miljø- og tidsdiffe- Hovedvekten i 2018 er lagt på satsing på tiltak for rensierte takster fra oktober 2017, forventes tilta- T-bane, trikk og gange/sykkel som vil gjøre det kene å bidra til målet om å ta veksten i person- mer attraktivt å reise kollektivt, sykle og gå. Det transport med kollektivtransport, sykkel og gange er satt av midler til rasjonell framdrift på E16 samlet for Oslo og Akershus. Sandvika–Wøyen som gir økt trafikksikkerhet og I tillegg er det forventet at prioriteringene for fremkommelighet, og som legger til rette for 2018 vil bidra til bedre luftkvalitet og reduserte ønsket byutvikling langs dagens vegtrasé. Videre klimagassutslipp. er det lagt til grunn statlige midler til Follobanen 102 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

I byvekstavtalen er det lagt til grunn at statens Bergen halvpart av kostnadene for Bybanen til Fyllings- Samferdselsdepartementet og Kommunal- og dalen utgjør 3,1 mrd. 2016-kr. Statens endelige moderniseringsdepartementet, Bergen kommune bidrag blir fastsatt av Stortinget i de ordinære og Hordaland fylkeskommune inngikk i septem- budsjettprosessene på bakgrunn av styrings- ber 2017 en byvekstavtale som skal legge til rette ramme etter gjennomført KS2 og endelig finansi- for at veksten i persontransporten i Bergen skal eringsplan. Samferdselsdepartementet, Bergen tas med kollektivtransport, sykkel og gange. kommune og Hordaland fylkeskommune har hatt Byvekstavtalen omfatter transporttiltak, finan- en avtale om midler fra Belønningsordningen for siering og arealplanlegging. Den er basert på bedre kollektivtransport mv. i de store byområ- Nasjonal transportplan 2014–2023, og gjelder for dene for perioden 2015–2018, som nå er avløst av perioden 2017–2023. Det legges opp til å refor- byvekstavtalen. I byvekstavtalen videreføres handle avtalen våren 2018, basert på rammene og belønningsmidlene innenfor en ramme på 1,4 føringene i Nasjonal transportplan 2018–2029. mrd. kr, som tilsvarer 200 mill. kr pr. år i perioden I avtalen inngår porteføljen i Bergensprogram- 2017–2023. I 2017 ble det i tillegg tildelt 100 mill. met/ny bypakke for Bergen, jernbaneinvesterin- kr ekstra i belønningsmidler. I tillegg er det lagt til ger, riksvegtiltak for kollektivtransport, sykkel og grunn 1,5 mrd. 2017-kr til tiltak for kollektivtrans- gange, samt tiltak finansiert med belønningsmid- port, sykkel og gange langs riksveg i avtaleperio- ler. I tillegg inngår statlig delfinansiering av 50 pst. den. Dette tilsvarer i gjennomsnitt om lag 215 mill. av prosjektkostnadene for Bybanen, fjerde bygge- 2017-kr pr. år. trinn til Fyllingsdalen. Den nye bypakken for Bergen skal erstatte Prosjektene og tiltakene i byvekstavtalen skal Bergensprogrammet og er en viktig del av byvek- bidra til å nå nullvekstmålet og bedre framkom- stavtalen. Innkrevingen av bompenger i Bergen melighet totalt sett samt legge til rette for høy startet i 1986, og det har vært flere utvidelser og arealutnyttelse i sentrale områder og ved viktige endringer av bompengeopplegget. Bergenspro- knutepunkter for kollektivtrafikken. Byvekstavta- grammet ble sist utvidet etter behandlingen av len forplikter Bergen kommune og Hordaland fyl- Prop. 143 S (2012–2013) Utviding og finansiering keskommune til å legge til rette for konsentrert av Bergensprogrammet med tredje etappe av byutvikling rundt kollektivknutepunkter og i sen- Bybanen m.m., jf. Innst. 324 S (2012–2013). Utvi- trale områder. Det legges også opp til en parke- delsen ga rom for bl.a. finansiering av tredje byg- ringspolitikk som kan bidra til måloppnåelsen. getrinn av Bybanen fra Rådal til Flesland, etable- Parallelt med forhandlingene om byvekst- ring av verksted/depot for Bybanen og økt satsing avtale er det utarbeidet et forslag til ny bypakke på programområdetiltak. For å sikre finansierin- for Bergen. Bypakken med sine prosjekter og til- gen av tiltakene, ble bompengetakstene økt og tak er en del av byvekstavtalen, men det tas forbe- den maksimale rabatten redusert til 20 pst. hold om Stortingets behandling av bypakken. Det På bakgrunn av Stortingets behandling av legges opp til at et forslag til ny bypakke for Ber- Prop. 1 S (2015–2016) ble det 1. februar 2016 inn- gen vil bli fremmet for Stortinget høsten 2017. ført tidsdifferensierte bompengetakster i Bergen. Prosjektene i byvekstavtalen inkludert den Det var ventet at trafikkavvisningen ville bli 5–9 nye bypakken for Bergen prioriteres gjennom por- pst. i morgenrushet, 3–7 pst. i ettermiddagsrus- teføljestyring. Dette innebærer at tiltakene priori- het og 0–3 pst. samlet over døgnet. Trafikkavvis- teres etter en helhetlig vurdering basert på bidrag ningen har imidlertid vært noe større enn forven- til måloppfyllelse, disponible midler, samfunns- tet. I morgenrushet har den vært drøyt 13 pst., i økonomisk lønnsomhet, planstatus og kapasitet ettermiddagsrushet nesten 15 pst., og samlet over på planlegging og gjennomføring. døgnet drøyt 5 pst. Tiltakene i byvekstavtalen finansieres gjen- Samferdselsdepartementet fastsatte i desem- nom statlige bevilgninger over budsjettet til Sta- ber 2016 en lokal takstforskrift for Bergen som gir tens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Samferd- kommunen mulighet til å innføre midlertidige, selsdepartementet samt bompenger, fylkeskom- såkalte beredskapstakster i bomringen som straks- munale og kommunale midler. For statlige midler tiltak i perioder med høy luftforurensning. vises det til omtalen under programkategori 21.30 Det pågår omfattende utbyggingsprosjekter på Vegformål (kap. 1320, post 30) og programkate- jernbanen i Bergen, bl.a. nytt tunnelløp gjennom gori 21.40 Særskilte transporttiltak (kap. 1330, Ulriken slik at det blir dobbeltspor. Dette er nær- postene 63 og 64). mere omtalt under programkategori 21.50 Jernba- neformål (kap. 1352, post 73). 2017–2018 Prop. 1 S 103 Samferdselsdepartementet

Rådal–Birkelandskiftet ble åpnet for trafikk i Bruk av midler i 2016 august 2016, og siste delstrekning fram til Fles- Prioritering av bompenger og midler over ordi- land ble åpnet for trafikk i april 2017. nære budsjetter i 2016 ble fastsatt gjennom fylkes- I tillegg ble det benyttet midler til planlegging kommunens budsjettvedtak. Bompengene ble i all av Bybanens fjerde byggetrinn, utbygging av fv hovedsak benyttet til Bybanens tredje byggetrinn 577 Ringveg vest og programområdetiltak. Tabell fra Rådal til Bergen lufthavn Flesland, der 4.17 viser bruken av midler i 2016. anleggsarbeidene startet i juni 2013. Strekningen

Tabell 4.17 Bruk av midler i Bergensprogrammet i 2016

Mill. 2016-kr Regnskap 2016 Fylkeskommune Bom/annen Totalt Bybanen tredje byggetrinn 390 390 Bybanen fjerde byggetrinn 56 56 Fv 557 Ringveg vest andre etappe 8 19 27 Programområdetiltak fylkesveg 423 423 Sum Bergensprogrammet 431 465 896 Belønningsmidler 200

Fylkeskommunens budsjettprosess for 2018 Forslag til prioriteringer i 2018 pågår. Endelig prioritering av tiltak innenfor pro- I statsbudsjettet for 2018 er det prioritert til gramområdene på fylkesveg vil derfor først fore- sammen 300 mill. kr i statlig bidrag til program- ligge i desember 2017. Andre byggetrinn av Ring- områdetiltak for kollektivtransport, sykkel og veg vest åpnes for trafikk i 2018. Tabell 4.18 viser gange langs riksveg i bymiljøavtaler og byvekstav- foreløpig forslag til fordeling av midler i 2018. taler. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene Endelig prioritering mellom enkelte tiltak skjer når det foreligger nærmere avklaringer. gjennom porteføljestyringen. Statlig tilskudd gjennom byvekstavtalen til I tillegg prioriteres videreføring av jernbane- Bybanen til Fyllingsdalen over kap. 1330, post 63 prosjektet Arna–Fløen (Ulriken tunnel) og plan- og belønningsmidler over kap. 1330, post 64 er legging av Bergen–Fløen. Regjeringen legger opp nærmere omtalt under Programkategori 21.40 til å prioritere framdriften på Bybanen til Fyllings- Særskilte transporttiltak. Det foreslås 300 mill. kr dalen framfor Bergen-Fløen. Dette er nærmere til Bybanens fjerde byggetrinn og 200 mill. kr i omtalt under kap. 1352, post 73. belønningsmidler i 2018. 104 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.18 Foreløpig forslag til fordeling av midler i byvekstavtalen inkl. Bergensprogrammet/Bypakke Bergen i 2018

Mill. 2018-kr Budsjett 2018 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Byvekstavtale – programområdetiltak riksveg1 Byvekstavtale – Bybanen, fjerde byggetrinn 300 300 600 Belønningsmidler i byvekstavtalen 200 200 Lokale vegtiltak og programområder Fv 557 Ringveg vest andre etappe 10 10 Programområdetiltak fylkesveg 255 255 Etablering av nye bomstasjoner 150 150 Sum lokale vegtiltak og programområder 265 150 415 Sum byvekstavtale, inkl. Bergensprogrammet/Bypakke Bergen 765 450 1 215

1 Det er prioritert til sammen 300 mill. kr i statlige midler til programområdetiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveg i bymiljøavtalene og byvekstavtalene i 2018. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene når det foreligger nærmere av- klaringer.

Tiltakene i 2018 innebærer økt konkurransekraft etter en helhetlig vurdering basert på tiltakenes for kollektivtrafikk, gående og syklende slik at det bidrag til måloppfyllelse, disponible midler, sam- bidrar til å nå nullvekstmålet. En nærmere vurde- funnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og kapa- ring av virkningene av prioriterte tiltak vil først sitet på planlegging og gjennomføring. foreligge når prioriteringen av tiltak innenfor pro- Tiltakene i bymiljøavtalen finansieres gjennom gramområdene er vedtatt i desember 2017. statlige bevilgninger over budsjettet til Statens vegvesen, Jernbaneverket og Samferdsels- departementet, samt bompenger, fylkeskommu- Trondheim nale og kommunale midler. For statlige midler Samferdselsdepartementet, Trondheim kom- vises det til omtalen under Programkategori 21.30 mune og Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk i Vegformål (kap. 1320 post 30) og Programkate- september 2016 en bymiljøavtale som skal legge gori 21.40 Særskilte transporttiltak (kap. 1330 pos- til rette for at veksten i persontransporten i Trond- tene 63 og 64). heim skal tas med kollektivtransport, sykkel og I bymiljøavtalen er det lagt til grunn at statens gange. Bymiljøavtalen beskriver oppgavedeling halvpart av kostnadene for MetroBussen utgjør og ansvar for finansiering av tiltak mellom aktø- 1,4 mrd. 2016-kr. Statens endelige bidrag blir fast- rene. Avtalen er basert på Nasjonal transportplan satt av Stortinget i de ordinære budsjettproses- 2014–2023, og gjelder for perioden 2016–2023. sene på bakgrunn av styringsramme etter gjen- Det legges opp til å reforhandle avtalen til en nomført KS2 eller byggeplan for de enkelte pro- byvekstavtale i 2018, basert på rammene og førin- sjektene som inngår i MetroBussen. Belønnings- gene i Nasjonal transportplan 2018–2029. midlene for 2016 er i avtalen satt til 170 mill. kr, og Bymiljøavtalen omfatter porteføljen i Miljø- for perioden 2017–2023 videreført innenfor en pakke Trondheim, jernbaneinvesteringer, riks- ramme på 1 190 mill. kr. Dette tilsvarer 170 mill. vegtiltak for kollektivtransport, sykkel og gange, kr pr. år. I 2016 fikk Trondheim i tillegg tildelt 60 samt tiltak finansiert med belønningsmidler. I til- mill. kr ekstra i belønningsmidler, slik at samlet legg inngår statlig delfinansiering av 50 pst. av beløp ble 230 mill. kr. For 2017 ble det tildelt 41 prosjektkostnadene for MetroBussen (tidligere mill. kr ekstra, og samlet beløp ble 211 mill. kr. I kalt Superbussen). tillegg er det lagt til grunn 1 mrd. 2016-kr til tiltak Prosjektene i bymiljøavtalen inkludert Miljø- for kollektivtransport, sykkel og gange langs riks- pakke Trondheim prioriteres gjennom portefølje- veg i avtaleperioden. Dette tilsvarer i gjennom- styring. Dette innebærer at tiltakene prioriteres snitt om lag 125 mill. 2016-kr pr. år. 2017–2018 Prop. 1 S 105 Samferdselsdepartementet

Bymiljøavtalen forplikter Trondheim kom- slåtte takstøkningen vil også bidra til å redusere mune og Sør-Trøndelag fylkeskommune til å trafikkveksten. Videre vil midlene bli benyttet til å legge til rette for en høy arealutnyttelse rundt kol- sikre realisering av de prosjektene som inngår i lektivtransporttraseer, eventuelt også innføre Miljøpakke Trondheim. Det legges opp til at trinn restriktive tiltak dersom dette blir nødvendig for å 3 av Miljøpakke Trondheim vil bli lagt fram som sikre måloppnåelse. egen sak for Stortinget så snart som mulig. Miljøpakke Trondheim er en viktig del av bymiljøavtalen. Trinn 1 av Miljøpakke Trondheim ble vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Bruk av midler i 2016 St.prp. nr. 85 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 347 Bruken av midler i 2016 ble fastsatt gjennom Stor- (2008–2009). Trinn 2 ble vedtatt av Stortinget tingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016) og gjennom behandlingen av Prop. 172 S (2012– lokale myndigheters budsjettvedtak. I 2016 ble det 2013), jf. Innst. 494 S (2012–2013). I tillegg til de gjennomført tiltak innenfor de ulike program- sju bomstasjonene fordelt på tre snitt som allerede områdene i Miljøpakke Trondheim. Anleggsarbei- tidligere var etablert, ble det våren 2014 startet dene på prosjektet E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen opp innkreving i 15 nye bomstasjoner fordelt på til ble videreført med statlige midler og bompenger. sammen sju snitt. I tillegg ble takst- og rabattsys- Det ble etablert om lag 1 km gang- og sykkelveg temet endret. Omleggingen av bompenge- mellom Heimdalsvegen og Heggstadmoen som systemet gir en mer rettferdig fordeling av bom- en del av denne utbyggingen. Dybdahls veg ble i pengebelastningen og økte inntekter. 2016 bygd om som det første MetroBussprosjek- For å følge opp bymiljøavtalen legges det opp tet i Trondheim. I tillegg ble det gjennomført til- til en revisjon av Miljøpakke Trondheim. Revisjo- tak for gående og syklende i og utenfor sentrum, nen vil innebære en forlenget bompengeperiode kryssutbedringer, holdeplassutbedringer, videre- og økte takster. Den foreslåtte revisjonen er en føring av sanntidsinformasjon, etablering og opp- viktig forutsetning for å nå nullvekstmålet i bymiljø- rusting av snarveger, markering av sykkelfelt avtalen. De økte inntektene vil bidra til at kommu- med rødbrun asfalt, samt økt standard på vinter- nen og fylkeskommunen kan finansiere sin del av drift av sykkelveger. I tillegg til dette ble det gjen- MetroBussen. I tillegg vil de bidra til knutepunkt- nomført flere kryssutbedringstiltak, holdeplass- utvikling og utvikling av et sammenhengende nett utbedringer, signalprioritering, samt flere tiltak for gående og syklende i tråd med arealdelen i for gående i og rundt sentrum. Tabell 4.19 viser Trondheim kommunes kommuneplan. Den fore- bruken av midler i 2016. 106 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.19 Bruk av midler i Miljøpakke Trondheim i 2016

Mill. 2016-kr Regnskap 20161 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen 150 600 750 Planlegging 1 1 2 Sum riksveg 151 601 752 Lokale vegtiltak og programområder Gatebrukstiltak/lokal veg 1 10 11 Gang- og sykkelveger 26 55 81 Trafikksikkerhetstiltak 18 15 33 Miljøtiltak 151025 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 17 5 22 Planlegging/informasjon 12 7 19 Sum lokale vegtiltak og programområder 89 102 191 Sum Miljøpakke Trondheim 240 703 943 Belønningsmidler 230

1 For store riksvegprosjekter og belønningsmidler viser tabellen bevilgninger, og ikke regnskapstall.

Statlig tilskudd gjennom bymiljøavtalen til Forslag til prioriteringer i 2018 MetroBussen over kap. 1330, post 63 og beløn- Innenfor rammen på kap. 1320, post 30 Riksvegin- ningsmidler over kap. 1330, post 64 er nærmere vesteringer videreføres utbyggingen av prosjektet omtalt under Programkategori 21.40 Særskilte E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen med statlige mid- transporttiltak. Det foreslås 185 mill. kr til Metro- ler og bompenger. Anleggsarbeidene startet opp Bussen og 170 mill. kr i belønningsmidler i 2018. høsten 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk Det er ikke lagt til grunn bompenger til drift av i 2019. kollektivtrafikken i 2018. I statsbudsjettet for 2018 er det prioritert til Endelig prioritering av midler til tiltak i 2018 sammen 300 mill. kr i statlig bidrag til program- vil skje gjennom porteføljestyringen. Foreløpig er områdetiltak for kollektivtransport, sykkel og prioriteringene i foreliggende handlingsprogram gange langs riksveg i bymiljøavtaler og byvekst- for Miljøpakke Trondheim lagt til grunn for tabell avtaler. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene 4.20. når det foreligger nærmere avklaringer. 2017–2018 Prop. 1 S 107 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.20 Foreløpig forslag til fordeling av midler i bymiljøavtalen inkl. Miljøpakke Trondheim i 2018

Mill. 2018-kr Budsjett 2018 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen 225 310 535 Bymiljøavtale – programområdetiltak riksveg1 Planlegging 10 10 Sum riksveg 235 310 545 Bymiljøavtale – MetroBussen 185 185 370 Belønningsmidler i bymiljøavtalen 170 170 Lokale vegtiltak og programområder Gatebrukstiltak/Lokale veger 4 112 116 Tiltak for syklende 11 102 113 Tiltak for gående 8 7 15 Trafikksikkerhetstiltak 36 33 69 Miljøtiltak 2 15 17 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 17 23 40 Sum lokale tiltak og programområder 78 292 370 Sum bymiljøavtale inkl. Miljøpakke Trondheim 668 787 1 455

1 Det er prioritert til sammen 300 mill. kr i statlige midler til programområdetiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveg i bymiljøavtalene og byvekstavtalene i 2018. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene når det foreligger nærmere av- klaringer.

ned, og kollektiv- og sykkelandelene går opp sam- Virkninger av bymiljøavtalen inkl. Miljøpakke menliknet med situasjonen før oppstart på Miljø- Trondheim pakken. Reisevaneundersøkelsen viser positiv Miljøpakken har ti hovedmål. Bl.a. skal CO2- utvikling for Trondheim i perioden 2009/2010– utslippene fra transport reduseres med minst 20 2013/2014. Gangtrafikken har økt med 8 pst. i pst. innen 2018, andelen som reiser med privatbil perioden, sykkeltrafikken har økt med 33 pst. og skal reduseres fra 58 til 50 pst., antallet personer antall kollektivreisende har økt med 38 pst. Trafik- som er plaget av vegtrafikkstøy skal reduseres ken med personbiler har blitt redusert med 2 pst., med 15 pst., og antallet trafikkulykker skal redu- og nedgangen i bilpassasjerer har vært 21 pst. seres med minst 20 pst. Miljøpakkens mål vil bli Miljøpakken er en del av bymiljøavtalen. Det revidert fordi en del av målene går ut i 2018. er utarbeidet et eget felles indikatorsett som skal Det er utviklet indikatorer for å følge opp de ti brukes i oppfølgingen av alle bymiljøavtaler og målområdene. Den første evalueringen av Miljø- byvekstavtaler. Trafikkutviklingen for person- pakken ble gjennomført i 2012, og den siste i 2016. transport med bil målt med en bytrafikkindeks og I tillegg er det gjennomført flere mindre reise- reisevaneundersøkelsene skal ligge til grunn for vaneundersøkelser. Resultater fra den nasjonale vurderingen av måloppnåelsen i bymiljøavtalen reisevaneundersøkelsen fra 2014 er også benyttet for Trondheim. Videre skal det rapporteres på i evalueringen. transportmiddelfordelingen, endring i kollektiv- Evalueringen viser en positiv utvikling innen- reiser og CO2-utslipp. Indikatorer for arealbruk for de aller fleste målområdene. Reisevaneunder- og parkering skal også brukes. Referanseår for søkelsene viser at andelen som bruker bil går alle indikatorene er 2016, med unntak av informa- 108 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet sjon fra reisevaneundersøkelsen som er fra 2013/ bakgrunn av styringsramme etter gjennomført 2014. Første hele år for rapportering på indikato- KS2 eller byggeplan for de enkelte prosjektene rene er dermed 2017. som inngår i Bussveien samt endelige finansier- ingsplaner. Belønningsmidlene videreføres innen- for en ramme på 700 mill. kr, som tilsvarer 100 Nord-Jæren mill. kr pr. år i perioden 2017–2023. I 2017 ble det Samferdselsdepartementet og Kommunal- og tildelt 70 mill. kr ekstra i belønningsmidler, slik at moderniseringsdepartementet, Rogaland fylkes- samlet beløp ble 170 mill. kr dette året. I tillegg er kommune samt Stavanger, Sandnes, Sola og Ran- det lagt til grunn 1,3 mrd. 2017-kr til tiltak for kol- daberg kommuner inngikk i september 2017 en lektivtransport, sykkel og gange langs riksveg i byvekstavtale som skal legge til rette for at vek- avtaleperioden. Dette tilsvarer i gjennomsnitt om sten i persontransporten på Nord-Jæren skal tas lag 185 mill. 2017-kr pr. år. med kollektivtransport, sykkel og gange. Bypakke Nord-Jæren er en viktig del av byvek- Byvekstavtalen omfatter transporttiltak, finan- stavtalen. Innkrevingen av bompenger på Nord- siering og arealplanlegging. Den er basert på Jæren startet i 2001, og den er blitt utvidet og for- Nasjonal transportplan 2014–2023, og gjelder for lenget flere ganger. Stortinget sluttet seg til fore- perioden 2017–2023. Det legges opp til reforhand- slått opplegg for delvis bompengefinansiering av ling av avtalen våren 2018, basert på rammene og Bypakke Nord-Jæren i mars 2017, jf. Prop. 47 S føringene i Nasjonal transportplan 2018–2029. (2016–2017) og Innst. 214 S (2016–2017). Det I avtalen inngår porteføljen i Bypakke Nord- skal etableres til sammen 38 bomstasjoner med Jæren, jernbaneinvesteringer, riksvegtiltak for envegs innkreving i tette ringer rundt viktige reise- kollektivtransport, sykkel og gange, samt tiltak mål på Nord-Jæren. Det er lagt opp til bompenge- finansiert med belønningsmidler. I tillegg inngår innkreving i 15 år fra 2018. Innkrevingen i dagens statlig delfinansiering av 50 pst. av prosjektkostna- bomstasjoner skal videreføres inntil de nye stasjo- dene for Bussveien. nene settes i drift. Prosjektene og tiltakene i byvekstavtalen skal Persontogtilbudet på Sørlandsbanen og Jærba- bidra til å nå nullvekstmålet og bedre framkom- nen skal konkurranseutsettes. Samferdselsdepar- melighet totalt sett samt legge til rette for høy are- tementet har varslet at konkurransen om Trafikk- alutnyttelse i sentrale områder og ved viktige knu- pakke 1 «Sør», som disse banestrekningene er en tepunkter for kollektivtrafikken i tråd med Regio- del av, skal lyses ut høsten 2017. Planlagt oppstart nalplan Jæren. Partene skal aktivt bidra til at Regi- for ny operatør er i juni 2019. Jernbanedirektora- onalplan Jæren blir realisert i tråd med avtalens tet samarbeider med Rogaland fylkeskommunes mål. Videre forplikter partene seg også til å revi- administrasjonsselskap for kollektivtrafikk, dere gjeldende regionalplan i tråd med målene. Kolumbus, for å legge til rette for god samordning Prosjektene i byvekstavtalen inkludert av togtilbudet og resten av kollektivtrafikken. Bypakke Nord-Jæren prioriteres gjennom porte- føljestyring. Dette innebærer at tiltakene priorite- res etter en helhetlig vurdering basert på tiltake- Bruk av midler i 2016 nes bidrag til måloppfyllelse, disponible midler, Bruken av midler i 2016 ble fastsatt gjennom Stor- samfunnsøkonomisk lønnsomhet, planstatus og tingets behandling av Prop. 1 S (2015–2016), kapasitet på planlegging og gjennomføring. lokale myndigheters budsjettvedtak og behand- Tiltakene i byvekstavtalen finansieres gjen- ling i den politiske styringsgruppen. Anleggsar- nom statlige bevilgninger over budsjettet til Sta- beidene på prosjektene E39 Eiganestunnelen, E39 tens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Samferd- Hove–Sandved og rv 509 Sømmevågen ble videre- selsdepartementet samt bompenger, fylkeskom- ført med statlige midler og bompenger. Videre ble munale og kommunale midler. For statlige midler det brukt midler til sluttoppgjør og refusjoner for vises det til omtalen under programkategori 21.30 prosjektet rv 509 Solasplitten. Prosjektet rv 509 Vegformål (kap. 1320 post 30) og programkate- Sømmevågen–Sola skole ble startet opp med for- gori 21.40 Særskilte transporttiltak (kap. 1330 pos- skutterte midler fra Rogaland fylkeskommune. tene 63 og 64). Innenfor rammen til lokale vegtiltak og program- I byvekstavtalen er det lagt til grunn at statens områder ble det i 2016 i hovedsak prioritert mid- halvpart av kostnadene for Bussveien utgjør 5,1 ler til å videreføre allerede igangsatte tiltak, med mrd. 2016-kr. Statens endelige bidrag blir fastsatt hovedvekt på kollektivtrafikktiltak. Tabell 4.21 av Stortinget i de ordinære budsjettprosessene på viser bruken av midler i 2016. 2017–2018 Prop. 1 S 109 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.21 Bruk av midler i Nord-Jærenpakken i 2016

Mill. 2016-kr Regnskap/budsjett 20161 Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg Rv 509 Solasplitten, inkl. refusjon 101 0 101 E39 Eiganestunnelen 150 300 450 Rv 509 Sømmevågen 25 185 210 Rv 509 Sømmevågen–Sola skole 0 29 29 E39 Hove–Sandved 150 225 375 Sum riksveg 426 739 1 165 Lokale vegtiltak og programområder Fv 505 Skjæveland–Foss Eikeland 1 30 31 Kollektivfelt fv 44 Breidablikkveien–Stasjonsveien 55 3 58 Tiltak for gående og syklende 5 39 44 Sum lokale vegtiltak og programområder 61 72 133 Sum Nord-Jærenpakken 487 811 1 298 Belønningsmidler 100

1 For store riksvegprosjekter og belønningsmidler viser tabellen bevilgninger, og ikke regnskapstall.

områdetiltak for kollektivtransport, sykkel og Forslag til prioriteringer i 2018 gange langs riksveg i bymiljøavtaler og byvekstav- Innenfor rammen til riksvegtiltak prioriteres mid- taler. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene ler til å videreføre utbyggingen av prosjektene når det foreligger nærmere avklaringer. E39 Eiganestunnelen, E39 Hove–Sandved og rv Statlig tilskudd gjennom byvekstavtalen til 509 Sømmevågen. Utbyggingen av rv 509 Sømme- Bussveien over kap. 1330, post 63 og belønnings- vågen startet høsten 2014, mens anleggsarbei- midler over kap. 1330, post 64 er nærmere omtalt dene på prosjektet E39 Hove–Sandved startet i under Programkategori 21.40 Særskilte transport- mars 2015. Rv 509 Sømmevågen og E39 Hove– tiltak. Det er foreslått bevilget 300 mill. kr til Buss- Sandved ble åpnet for trafikk i juni 2017, mens veien og 100 mill. kr i belønningsmidler i 2018. E39 Eiganestunnelen ventes åpnet for trafikk i Det ventes at belønningsmidlene først og fremst 2019. Med forskutterte midler fra Rogaland fyl- vil bli brukt til drift av kollektivtrafikk. keskommune videreføres utbyggingen av rv 509 Innenfor rammen til lokale vegtiltak og pro- på strekningen Sømmevågen–Sola skole. gramområder er kollektivtrafikktiltak prioritert. I Anleggsarbeidene startet i september 2016, og tillegg er det prioritert midler til tiltak for å legge prosjektet ventes åpnet for trafikk våren 2018. I til- til rette for gående og syklende. legg prioriteres midler til trafikksikkerhetstiltak. Tabell 4.22 viser foreløpig forslag til fordeling I statsbudsjettet for 2018 er det prioritert til av midler i 2018. Endelig prioritering mellom sammen 300 mill. kr i statlig bidrag til program- enkelte tiltak skjer gjennom porteføljestyringen. 110 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.22 Foreløpig forslag til fordeling av midler i byvekstavtalen inkl. Bypakke Nord-Jæren i 2018

Mill. 2018-kr Stat/lokalt Bom/annen Totalt Riksveg E39 Eiganestunnelen 385 0 385 Rv 509 Sømmevågen 20 50 70 Rv 509 Sømmevågen–Sola skole 55 55 E39 Hove–Sandved 125 0 125 Byvekstavtale – programområdetiltak riksveg1 Trafikksikkerhetstiltak 60 60 Sum riksveg 590 105 695 Byvekstavtale – Bussveien 300 300 600 Belønningsmidler i byvekstavtalen 100 100 Lokale vegtiltak og programområder Etablering av nye bomstasjoner Bypakke Nord-Jæren 152 152 Fv 505 Skjæveland–Foss Eikeland 250 250 Tiltak for gående og syklende 140 140 Planlegging 40 40 Sum lokale vegtiltak og programområder 0 582 582 Sum Byvekstavtalen, inkl. Bypakke Nord-Jæren 990 987 1 977

1 Det er prioritert til sammen 300 mill. kr i statlige midler til programområdetiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveg i bymiljøavtalene og byvekstavtalene i 2018. Midlene vil bli fordelt mellom byområdene når det foreligger nærmere av- klaringer.

Bypakke Nord-Jæren er etablert for å bidra til Bl.a. settes det av midler til å videreføre byggin- nullvekstmålet og finansiere gitte tiltak. Virknin- gen av gang- og sykkelveg langs E6 på streknin- gen av Bypakke Nord-Jæren i 2018 vil være bedret gen Sandbakken–Skjeberg. Det prioriteres midler framkommelighet gjennom ferdigstillelse av veg- til å starte byggingen av døgnhvileplass ved Svine- prosjekter, kollektivprosjekter og tiltak for gående sund og til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak og syklende. på E6 mellom Manglerud og Bryn i Oslo. Det er lagt til grunn bompenger til å videreføre byggin- Korridoromtaler gen av gang- og sykkelveg langs E6 på streknin- gen Vevelstadveien–Smedsrudveien i Akershus, Korridor 1 Oslo–Svinesund/Kornsjø og til å etablere undergang ved Rakkestadsvingen på rv 110 i Østfold. E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo med tilknytninger Under fornying settes det av midler til å reha- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig bilitere E6 Smiehagentunnelen og E6 Nordbytun- ramme på 650 mill. kr over post 30. I tillegg er det nelen (fase 2) i Akershus. I tillegg settes det av forutsatt om lag 30 mill. kr i bompenger. midler til restfinansiering av den gjennomførte Innenfor denne rammen settes det av midler rehabiliteringen av Brynstunnelen på E6 i Oslo. til å fullføre prosjektet rv 110 Ørebekk–Simo i Øst- Det settes også av midler til bl.a. videre plan- fold. legging av rv 22 Bru over Glomma i Akershus. Innenfor programområdene er det i hovedsak satt av midler for å legge til rette for gående og syklende, servicetiltak og trafikksikkerhetstiltak. 2017–2018 Prop. 1 S 111 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 Rv 110 Ørebekk–Simo 807 757 149 0

Rv 110 Ørebekk–Simo Korridor 2 Oslo–Ørje/Magnor/Riksåsen Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), E18 Riksgrensen/Ørje–Oslo side 112. Prosjektet inngår i Bypakke Nedre Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Glomma, jf. Prop. 50 S (2014–2015) Utbygging og ramme på 299 mill. kr over post 30. I tillegg er det finansiering av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma i forutsatt om lag 10 mill. kr i bompenger. Østfold. Innenfor denne rammen prioriteres statlige Prosjektet omfatter utvidelse av rv 110 mellom midler til slutfinansiering og refusjon av forskut- Ørebekk og Simo til firefelts veg over en 1,4 km terte midler til prosjektet E18 Riksgrensen–Ørje i lang strekning. Vegen skal bygges med to felt i Østfold. I tillegg er det lagt til grunn statlige mid- hver kjøreretning adskilt av midtrabatt. Ett av fel- ler til refusjon av forskutterte midler til prosjektet tene i hver retning reserveres som sambruksfelt, E18 Knapstad–Retvet i Østfold og Akershus. Det ev. som kollektivfelt. Prosjektet inkluderer ny og foreslås også midler til å dekke kostnadsøkninger utvidet bruforbindelse over Seutelva. Det skal på prosjektet E18 Melleby–Momarken i Østfold også bygges sykkelveg og fortau på strekningen. som ble åpnet for trafikk i 2014, jf. Prop. 131 S Anleggsarbeidene startet i september 2015. (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, Prosjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2018, mot jernbane og post og telekommunikasjonar. tidligere forutsatt i oktober 2017. Av foreslåtte Det settes også av midler til planlegging. midler i 2018 forutsettes 9 mill. kr stilt til disposi- sjon av bompengeselskapet.

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E18 Riksgrensen–Ørje 924 923 90 0

tet til sluttoppgjør, samt utbetalinger etter grun- E18 Riksgrensen–Ørje nerverv. I tillegg er det satt av 40 mill. kr i statlige Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), midler til refusjon til bompengeselskapet. side 112–113. Prosjektet er vedtatt delvis bompen- gefinansiert som en del av Østfoldpakka, jf. Prop. 176 S (2012–2013) om revisjon og sluttføring av E16 Riksgrensen/Riksåsen–Hønefoss og rv 35 Østfoldpakka. Hønefoss–Hokksund med tilknytninger Prosjektet omfatter bygging av 6,2 km tofelts Samferdselsdepartementet forutsetter en statlig veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Fra ramme på 92 mill. kr over post 30. riksgrensen til like øst for Ørje sentrum bygges Det prioriteres statlige midler til forberedende vegen i ny trasé. arbeider og ev. anleggsstart på prosjektet E16 Anleggsarbeidene startet i juni 2015, og pro- Eggemoen–Jevnaker–Olum i Buskerud og Opp- sjektet åpnes for trafikk i november 2017, mot tid- land. ligere forutsatt i juli 2017. Av foreslåtte midler i Innenfor programområdene prioriteres mid- 2018 forutsettes 8 mill. kr stilt til disposisjon av ler til tiltak for gående og syklende og trafikksik- bompengeselskapet. Midlene i 2018 vil bli benyt- kerhetstiltak. Det settes av midler til å bygge 112 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet gang- og sykkelveg langs E16 på strekningen Det settes også av midler til planlegging, bl.a. Øyset–Langeland ved Kongsvinger i Hedmark. I til arbeid med kommunedelplan for E16 Egge- tillegg prioriteres midler til ombygging av kryss moen–Nymoen i Buskerud. ved Korsmo på E16 i Hedmark.

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum - 2 6701 50 2 620

1 Foreløpig styringsramme i påvente av resultat av KS2-prosess.

E16 Eggemoen–Jevnaker–Olum Korridor 3 Oslo–Grenland–Kristiansand– Stavanger Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2016– 2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, side E18 Oslo–Kristiansand og E39 Kristiansand– 278. Stavanger med tilknytninger Prosjektet ligger i Ringerike kommune i Bus- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig kerud og Jevnaker kommune i Oppland. Deler av ramme på 1 980 mill. kr over post 30. I tillegg er dagens veg er smal og svingete. Trafikken går det forutsatt om lag 520 mill. kr i bompenger og under en lav jernbanebru og gjennom Jevnaker forskudd. sentrum. Innenfor denne rammen prioriteres det stat- Prosjektet omfatter bygging av 12,5 km tofelts lige midler til prosjektering og grunnerverv på veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt, i E18 Lysaker–Strand-Ramstadsletta i Akershus. hovedsak i ny trasé. Til sammen omfatter prosjek- Det settes av statlige midler til å fullføre pro- tet om lag 7 km forbikjøringsfelt. Det blir bygd sjektet E18 Bommestad–Sky som inngår i utbyg- bruer for kryssing av Randelva og Svenåa, og det gingen av E18 i Vestfold. blir bygd planskilte kryss ved Kleggerud og På E18 i Vest-Agder videreføres prosjektet E18 Olum. Tilkoblingen til dagens E16 ved Eggemoen Varoddbrua. skjer ved en rundkjøring i påvente av at E16 skal Innenfor Nord-Jærenpakken videreføres pro- bygges ut på strekningen Nymoen–Eggemoen. sjektet E39 Eiganestunnelen, og det settes av mid- Prosjektet omfatter også utbedring av fv 241 ler til restfinansiering av prosjektene E39 Hove– inkl. bygging av gang- og sykkelveg over en strek- Sandved og rv 509 Sømmevågen. Med forskut- ning på om lag 2,6 km. Fv 241 vil bli ny hovedad- terte midler fra Rogaland fylkeskommune fullfø- komst fra E16 til Jevnaker sentrum. I tillegg kom- res i tillegg utbyggingen av rv 509 på delstreknin- mer tilpasninger til lokalt vegnett. gen Sømmevågen–Sola skole. Prosjektet ventes Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for åpnet for trafikk våren 2018. delvis bompengefinansiering. Arbeidet med Det settes av midler til forberedende arbeider ekstern kvalitetssikring (KS2) pågår. Regjeringen og anleggsstart på prosjektet rv 23 Dagslett–Lin- tar sikte på å legge fram et opplegg for utbygging nes i Buskerud. og delvis bompengefinansiering av prosjektet så Innenfor programområdene er det i all hoved- snart tilstrekkelige avklaringer foreligger. sak satt av midler til utbedringstiltak, samt kollek- Med forbehold om Stortingets tilslutning til et tivtrafikktiltak og universell utforming og trafikk- opplegg for delvis bompengefinansiering legges sikkerhetstiltak. Bl.a. legges det opp til å videreføre det opp til anleggsstart høsten 2018. Prosjektet utbedringen av ferjekaia på rv 19 i Moss, jf. Prop. ventes åpnet for trafikk i 2021. Arbeidene med 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og ompriori- lokalvegnettet ventes ferdigstilt i 2022. Midlene teringer i statsbudsjettet 2017, og å starte byggingen for 2018 vil bli benyttet til grunnerverv, prosjekte- av kollektivknutepunkt ved Fokserød på E18 ved ring, forberedende arbeider og ev. anleggsstart. Sandefjord i Vestfold. Videre settes det av midler til å fullføre byggingen av kryss mellom E39 og fv 14 ved Lund i Rogaland og etableringen av veglys på rv 42 mellom Krossmoen og Slettebø i Rogaland. 2017–2018 Prop. 1 S 113 Samferdselsdepartementet

Under fornying settes det av midler bl.a. til å: legg er det lagt til grunn bompenger til planleg- – ferdigstille arbeidene med å utbedre seks tun- ging av tiltak innenfor Samferdselspakke for Kris- neler på E18 i Nordre Vestfold samt til E18 tiansandsregionen, jf. Prop. 134 S (2016–2017) om Grimstadporten i Aust-Agder og E18 Banehei- forlengelse av bompengeordningen for samferd- og Oddernestunnelene i Vest-Agder selspakken. – ferdigstille utbedringen av rv 19 Hortenstunne- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig len i Vestfold og rv 23 Merraskott- og Elgskau- ramme på 299 mill. kr over post 29 Vederlag til åstunnelene i Buskerud OPS-prosjekter for 2018. Innenfor denne rammen – finansiere resten av arbeidene i E18 Fosskoll- prioriteres midler til årlig kontraktsfestet vederlag tunnelen i Buskerud og E39 Skjeggestadtunne- til OPS-selskapene for E18 Grimstad-Kristiansand len i Vest-Agder. i Aust-Agder og E39 Lyngdal–Flekkefjord i Vest- Agder. I tillegg er det bl.a. prioritert midler til å Det settes av midler til planlegging, bl.a. til arbei- starte opp arbeidene med å utbedre enkelte tun- det med reguleringsplan for rv 282 Holmenbrua i neler på strekningen E39 Lyngdal–Flekkefjord i Buskerud, kommunedelplan for E39 Lyngdal henhold til krav i tunnelsikkerhets- og elektrofor- vest–Ålgård i Vest-Agder og Rogaland og regule- skriftene. ringsplan for E39 Ålgård–Hove i Rogaland. I til-

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E18 Bommestad–Sky 5 480 4 681 200 371 E18 Varoddbrua 1 064 937 250 348 E39 Hove–Sandved 834 799 125 0 E39 Eiganestunnelen 3 439 3 366 385 442 Rv 509 Sømmevågen 849 795 70 58 Rv 23 Dagslett–Linnes 2 576 2 297 345 1 388

sørgående feltet åpnet for trafikk i september E18 Bommestad–Sky 2017. Resten av prosjektet ventes åpnet for trafikk Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), i desember 2017. Midlene i 2018 vil bli benyttet til side 114. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- sluttoppgjør på E18 og oppstart på arbeidet med nansiert, jf. Prop. 123 S (2012–2013) Utbygging og ombygging av lokalvegsystemet. finansiering av E18 på strekningen Bommestad– Sky i Vestfold og Prop. 32 S (2014–2015) Endringar i statsbudsjettet 2014 under Samferdselsdeparte- E18 Varoddbrua mentet. Prosjektet er siste etappe i utbyggingen av Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), E18 gjennom Vestfold og vil gi sammenhengende side 115. firefelts veg fra Oslo til Telemark grense. Prosjektet omfatter riving av eksisterende hen- Strekningen bygges som firefelts veg over en gebru og etablering av ny bru mellom dagens lengde på 6,7 km. Utbyggingen omfatter en bru på bruer. Lengden på den nye brua blir om lag 650 570 meter på nye E18 som delvis går over inn- meter. Den nye brua skal betjene østgående biltra- sjøen Farris ved Larvik, og to tunneler på om lag fikk. Eksisterende kassebru skal fortsatt betjene 2,8 km og 1,3 km henholdsvis øst og vest for Far- vestgående biltrafikk. Begge bruene skal ha to ris. kjørefelt pluss ett kollektivfelt, til sammen seks Anleggsarbeidene startet i januar 2014. På den felt. Dagens gang- og sykkelfelt på kassebrua gjø- om lag fire km lange strekningen fra Bommestad res om til kollektivfelt. Gang- og sykkelveg for til Farriseidet ble de to nordgående og det ene 114 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet begge retninger etableres på den nye brua og Det legges opp til anleggsstart i april 2018 mot knyttes til eksisterende vegnett. tidligere forutsatt i august 2017, og prosjektet ven- Anleggsarbeidene startet i mars 2017 mot tidli- tes åpnet for trafikk i 2021. Av foreslåtte midler i gere forutsatt i desember 2016. Prosjektet ventes 2018 forutsettes 280 mill. kr stilt til disposisjon av åpnet for trafikk i 2020. bompengeselskapet.

E39 Hove–Sandved Rv 509 Sømmevågen Prosjektet er bl.a. omtalt i Meld. St. 26 (2012– Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), 2013) som del av prosjektet E39 Ålgård–Sandved, side 115. Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken, og sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), side 115. jf. Prop. 28 S (2011–2012) Forlenging av bompenge- Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken, jf. Prop. 28 ordninga i Nord-Jærenpakka i Rogaland. S (2011–2012) Forlenging av bompengeordninga i Prosjektet omfatter ombygging av dagens veg Nord-Jærenpakka i Rogaland. til firefelts veg fra Solasplitten til Sømmevågen Prosjektet er første etappe i utbyggingen av vest. Videre omfatter prosjektet ombygging av strekningen Ålgård–Sandved. Prosjektet omfatter Flyplassvegen inn mot Stavanger lufthavn, Sola. ombygging av dagens tofelts veg med midtrekk- Anleggsarbeidene startet i november 2014, og verk til firefelts veg på en 1,6 km lang strekning. prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2017. Av fore- Anleggsarbeidene startet i mars 2015, og pro- slåtte midler i 2018 forutsettes 50 mill. kr stilt til sjektet ble åpnet for trafikk i juni 2017. Midlene i disposisjon av bompengeselskapet. Midlene i 2018 vil bli benyttet til restfinansiering av prosjek- 2018 vil bli benyttet til restfinansiering av prosjek- tet. tet.

E39 Eiganestunnelen Korridor 4 Stavanger–Bergen–Ålesund–Trond- heim Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), side 115. Prosjektet inngår i Nord-Jærenpakken, E39 Stavanger–Bergen–Ålesund med tilknytninger jf. Prop. 28 S (2011–2012) Forlenging av bompenge- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ordninga i Nord-Jærenpakka i Rogaland. ramme på 2 583 mill. kr over post 30. I tillegg er Prosjektet omfatter bygging av 5 km firefelts det forutsatt om lag 780 mill. kr i bompenger og veg forbi Stavanger sentrum mellom Schancheho- tilskudd. len og Smiene, inkl. Eiganestunnelen som er 3,7 Det prioriteres midler til anleggsstart på E39 km lang. Tunnelen har en fellesstrekning på om Rogfast i Rogaland. lag 0,9 km med Hundvågtunnelen i Ryfast-prosjek- Det legges til grunn statlige midler og bom- tet. Dagens E39 mellom Schancheholen og penger til å videreføre utbyggingen av E39 Sve- Madlaveien bygges om til lokalveg, og gatjørn–Rådal i Hordaland. Byhaugtunnelen på dagens E39 blir utbedret og Prosjektet rv 555 Sotrasambandet skal gjen- lagt om for å inngå i lokalvegnettet. nomføres som et OPS-prosjekt, jf. Prop. 1 S (2014– Anleggsarbeidene startet i april 2014, og pro- 2015), side 76. Det settes av statlige midler i 2018 sjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2019. til forberedende arbeider inkl. grunnerverv og flytting av høyspentlinje. I Sogn og Fjordane legges det til grunn stat- Rv 23 Dagslett–Linnes lige midler til restfinansiering av utbyggingen av Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), E39 på strekningene Dregebø–Grytås og Birke- side 115. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- land–Sande nord. Videre settes det av statlige nansiert, jf. Prop. 146 S (2014–2015) Utbygging og midler til å videreføre utbyggingen av E39 Bjør- finansiering av rv 23 Dagslett–Linnes i Buskerud. set–Skei. Prosjektet ligger i Røyken og Lier kommuner i Innenfor programområdene er det i all hoved- Buskerud og omfatter bygging av 5,5 km ny fire- sak satt av midler til utbedringstiltak, tiltak for felts veg. Vegen vil delvis følge dagens trasé og gående og syklende og trafikksikkerhetstiltak. delvis gå i ny trasé. Hovedelementene i prosjektet Det settes av midler til bl.a. å: er en tunnel på 2,2 km og nye kryss ved Dagslett – utbedre ferjekaiene på sambandene E39 og Linnes. I prosjektet inngår også bygging av 3 Festøya–Solavågen og rv 651 Volda–Folkestad km gang- og sykkelveg. i Møre og Romsdal i forbindelse med innføring av nye ferjer 2017–2018 Prop. 1 S 115 Samferdselsdepartementet

– legge til rette for landstrøm på ferjekaiene Mor- Det er lagt til grunn bompenger til mindre tiltak tavika og Arsvågen på E39 i Rogaland og Hal- innenfor Førdepakken i Sogn og Fjordane. hjem og Sandvikvåg på E39 i Hordaland Under fornying settes det bl.a. av midler til å: – bygge om Hanasand ferjekai som reserveferje- – fullføre utbedringen av Byfjordtunnelen på E39 kai for sambandet E39 Mortavika–Arsvågen i i Rogaland Rogaland. – fullføre utbedringen av Masfjord-, Bømlafjord-, – bygge om Sandslikrysset på rv 580 i Hordaland Matreberg-, Trodals-, Munkebotn- og Uføre- – bygge gang- og sykkelveg langs E39 på strek- tunnelen på E39 i Hordaland ningen Rådal–Nesttun–Skjold og langs rv 555 – fullføre utbedringen av Blindheim- og Moatun- på strekningen Gyldenpriskrysset–Carl nelen på E39 i Møre og Romsdal Konows gate i Hordaland – fullføre utbedringen av Lyderhorntunnelen på – bygge gang- og sykkelveg langs E39 på strek- rv 555 i Hordaland ningen Farsund–Kussli i Sogn og Fjordane – videreføre utbedringen av Nordhordlandsbrua – bygge kontrollplass nord for Bergen (Horda- på E39 i Hordaland. land) – bygge om Askvollkrysset mellom E39 og fv 609 Til planlegging settes det av midler bl.a. til arbei- i Sogn og Fjordane det med kommunedelplan på enkelte strekninger – bygge undergang ved Ekset på E39 i Møre og på E39 mellom Bokn og Stord i Rogaland og Hor- Romsdal. daland samt til reguleringsplan på E39 på strek- ningen Stord–Os i Hordaland.

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E39 Rogfast 19 237 17 146 500 16 190 E39 Svegatjørn–Rådal 7 638 7 044 1 390 2 474 E39 Bjørset–Skei 863 800 190 340

eksisterende E39 i Randaberg vil skje i Harestad- E39 Rogfast krysset, som er forutsatt gjennomført som del av Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) prosjektet E39 Smiene–Harestad innenfor Nasjonal transportplan 2018–2029, side 289, og Bypakke Nord-Jæren, jf. Prop. 47 S (2016–2017) Prop. 1 S (2016–2017), side 116. Prosjektet er ved- om finansiering av Bypakke Nord-Jæren. tatt delvis bompengefinansiert, jf. Prop. 105 S Ferjesambandene E39 Mortavika–Arsvågen (2016–2017) Utbygging og finansiering av E39 Rog- og fv 521 Mekjarvik–Kvitsøy vil bli lagt ned når fast i Rogaland. Rogfast åpnes for trafikk. Det er forutsatt at E39 Rogfast er det første ferjeavløsningspro- dagens E39 fra Randaberg over Rennesøy til Mor- sjektet i ambisjonen ferjefri E39 mellom Kristi- tavika blir omklassifisert til fylkesveg. ansand og Trondheim. Prosjektet omfatter byg- Det er lagt opp til anleggsstart våren 2018, og ging av en 26,7 km lang undersjøisk tunnel i to løp prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2025/2026. Av mellom Harestad i Randaberg kommune og Ars- foreslåtte midler i 2018 forutsettes 400 mill. kr stilt vågen i Bokn kommune og en 3,7 km lang tunnel- til disposisjon av bompengeselskapet. arm til Kvitsøy. Tunnelen blir den lengste og dypeste undersjøiske vegtunnelen i verden, med laveste punkt 392 meter under havoverflaten. E39 Svegatjørn–Rådal Tunnelen på E39 vil ha maksimal stigning på 5 Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), pst. Maksimal stigning i tunnelarmen opp til side 117. Prosjektet er vedtatt delvis bompengefi- Kvitsøy vil være på 7 pst. Det vil bli bygd 2,7 km nansiert, jf. Prop. 134 S (2013–2014) Utbygging og veg i dagen på Bokn, og ved Knarholmen og Aus- finansiering av E39 Svegatjørn–Rådal i Horda- tre Bokn vil kryssene bli bygd om. Tilknytning til land. 116 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Prosjektet ligger i kommunene Os og Bergen kr over post 29 Vederlag til OPS-prosjekter. Innen- og omfatter bygging av om lag 16 km firefelts veg for denne rammen prioriteres midler til årlig kon- i ny trasé vest for Nesttun. Det omfatter bl.a. byg- traktsfestet vederlag til OPS-selskapet. I tillegg er ging av tre tunneler på til sammen om lag 13 km. det bl.a. prioritert midler til å videreføre arbeidene Prosjektet omfatter også utbedring av tre eksis- med å utbedre flere tunneler på strekningen i hen- terende tunneler, Troldhaugtunnelen på rv 580 og hold til krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskrif- Nesttun- og Hopstunnelen på E39. tene. Anleggsarbeidene startet i september 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Av fore- slåtte midler i 2018 forutsettes 260 mill. kr stilt til Rv 9 Kristiansand–Haukeligrend og rv 13/rv 55 disposisjon av bompengeselskapet. Jøsendal–Voss–Hella–Sogndal Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 185 mill. kr over post 30. E39 Bjørset–Skei Innenfor denne rammen er det satt av midler Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), til refusjon til bompengeselskapet etter ordningen side 117. med alternativ bruk av ferjetilskudd for utbyggin- Strekningen ligger i Jølster kommune i Sogn gen av rv 13 Hardangerbrua i Hordaland. Det leg- og Fjordane. Prosjektet omfatter utvidelse av ges til grunn statlige midler til restfinansiering av eksisterende veg til 8,5 m vegbredde og utretting utbyggingen av rv 9 ved Skomedal i Setesdal i av svinger. Fra Bjørset til Indre Årdal er det plan- Aust-Agder. Prosjektet åpnes for trafikk i oktober lagt ekstra bred skulder for myke trafikanter, og 2017. fra Indre Årdal til Skei er det planlagt gang- og Innenfor programområdene legges det til sykkelveg. En rekke avkjørsler er planlagt sanert grunn midler til utbedringstiltak og tiltak for eller samlet. Prosjektet omfatter også utbedring gående og syklende. Innenfor rammen prioriteres av et skredpunkt. det midler til å videreføre arbeidene med strek- Anleggsarbeidene startet i mars 2017, og pro- ningsvise utbedringstiltak på rv 9 i Setesdal i Aust- sjektet ventes åpnet for trafikk i juni 2019. Agder. Det legges derfor opp til anleggsstart for utbyggingen av delstrekningen Bjørnaråa–Opte- støyl i 2018. Det settes av midler til å utbedre ferje- E39 Ålesund–Trondheim kaier for å legge til rette for nye ferjer i sambandet Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Hella–Dragsvik–Vangsnes på rv 13/rv 55. Byggin- ramme på 70 mill. kr over post 30. gen av gang- og sykkelveg på strekningen Fardal– Innenfor programområdene er det i hovedsak Ylvisåker på rv 55 i Sogn og Fjordane fullføres. satt av midler til tiltak for gående og syklende, mil- Det settes også av midler til planlegging. jøtiltak og trafikksikkerhetstiltak. Det settes av Samferdselsdepartementet foreslår en statlig midler til å etablere fortau på E39 ved Hjelset i ramme på 303 mill. kr over post 31. Innenfor Møre og Romsdal og til støytiltak på E39. Videre denne rammen legges det til grunn statlige midler settes det av midler til refusjon av forskutterte til å fullføre arbeidene med skredsikring av rv 13 midler til bygging av gangbru over E39 ved Årø i ved Joberget i Hordaland. I tillegg settes det av Møre og Romsdal. midler til å videreføre arbeidene med skredsik- I tillegg settes det av midler til planlegging, ring av rv 13 ved Deildo i samme fylke. Anleggsar- bl.a. til arbeidet med kommunedelplan på E39 på beidene startet i desember 2015, og prosjektet strekningen Vegsund–Breivika i Møre og Roms- ventes åpnet for trafikk i juni 2018. dal og reguleringsplan på E39 på strekningen Det prioriteres også midler til anleggsstart for Volda–Furene i Møre og Romsdal. skredsikringsprosjektet rv 13 Vik–Vangsnes i Til OPS-prosjektet E39 Klett-Bårdshaug i Sør- Sogn og Fjordane. Trøndelag foreslås en statlig ramme på 180,3 mill. 2017–2018 Prop. 1 S 117 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 Rv 13 Joberget 612 582 85 0 Rv 13 Vik–Vangsnes 676 642 118 463

Innenfor denne rammen legges det til grunn Rv 13 Joberget statlige midler og bompenger til å videreføre Prosjektet er sist omtalt i Prop. 131 S (2016–2017) utbyggingen av E134 Damåsen–Saggrenda i Bus- Nokre saker om administrasjon, veg, jernbane og kerud. post og telekommunikasjonar med forslag til endret Det settes av statlige midler til å videreføre kostnadsramme. Prosjektet er vedtatt delvis bom- utbedringen av delstrekninger på E134 mellom pengefinansiert gjennom Vossapakken, jf. Prop. Seljord og Åmot i Telemark, jf. Prop. 134 S (2014– 81 S (2013–2014) Utbygging og finansiering av rv 2015) om Bypakke Grenland. Anleggsarbeidene 13 ved Joberget i Hordaland. startet i mai 2015. Hele prosjektet ventes åpnet for Prosjektet omfatter bygging av 4,6 km ny veg, trafikk høsten 2019, mot tidligere forutsatt høsten hvorav om lag 2 km er tunnel. Prosjektet vil sikre 2018. I tillegg settes det av midler til å videreføre en skredutsatt strekning og eliminere en flaske- utbyggingen av E134 Gvammen–Århus i Tele- hals ved Øvre Vassenden. mark. Anleggsarbeidene startet i september 2015, og Det legges til grunn statlige midler og bom- prosjektet åpnes for trafikk i desember 2017. Mid- penger til å videreføre utbyggingen av rv 13 lene i 2018 vil gå til restarbeider og sluttoppgjør. Ryfast i Rogaland. Det settes av statlige midler til å fullføre arbei- dene på prosjektet rv 36 Skyggestein–Skjelbred- Rv 13 Vik–Vangsnes strand i Skien kommune i Telemark. Videre leg- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), ges det til grunn statlige midler og bompenger til side 119. å fullføre utbyggingen av rv 36 på strekningen Strekningen mellom Vik og Vangsnes er svært Slåttekås–Årnes i Nome og Sauherad kommuner i utsatt for skred. Det er registrert 134 skred i peri- Telemark, jf. Prop. 108 S (2014–2015) om utbyg- oden 1986 til 2012. Prosjektet omfatter bygging av ging og finansiering av strekningen. Anleggsar- om lag 3,8 km ny veg, inkl. en om lag 3 km lang beidene startet i september 2016, og prosjektet tunnel på den mest skredutsatte delen av streknin- ventes åpnet for trafikk i november 2018. gen. Innenfor programområdene er det i all hoved- Det er lagt opp til anleggsstart i februar 2018 sak satt av midler til tiltak for gående og syklende, mot tidligere forutsatt høsten 2017. Prosjektet utbedringstiltak, trafikksikkerhetstiltak og ser- ventes åpnet for trafikk i 2020, mot tidligere forut- vicetiltak. satt i 2021. Det settes av midler til å videreføre byggingen av gang- og sykkelveg langs E134 på strekningen Korridor 5 Oslo–Bergen/Haugesund med arm via Ølen–Ølensvåg i Rogaland og til rasteplasser på Sogn til Florø E134 ved Morgedal i Telemark og ved Langfoss i Hordaland. På rv 13 i Rogaland settes det av mid- E134 Drammen–Haugesund med tilknytninger ler til å utbedre Hjelmeland og Nesvik ferjekaier Samferdselsdepartementet foreslår en statlig og til å sette opp nytt veglys på strekningen ramme på 1 388 mill. kr over post 30. I tillegg er Kvam–Bjørheimsbygd. det forutsatt om lag 1 650 mill. kr i bompenger. Det settes også av midler til planlegging. 118 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E134 Damåsen–Saggrenda 5 092 4 486 1 100 987 E134 Gvammen–Århus 2 443 2 260 340 596 Rv 13 Ryfast 7 911 7 482 1 100 857 Rv 36 Skyggestein–Skjelbredstrand 656 596 235 64

Hundvåg og Solbakk i Strand kommune. Hundvå- E134 Damåsen–Saggrenda gtunnelen er 5,7 km lang og Solbakktunnelen er Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), 14,3 km lang. I tillegg inngår utbedring av den side 119–120. Prosjektet er vedtatt delvis bompen- eksisterende Hølleslitunnelen på rv 13. gefinansiert, jf. Prop. 49 S (2014–2015) Utbygging Anleggsarbeidene startet i desember 2012, og og finansiering av E134 Damåsen–Saggrenda i prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2019. Buskerud. Av foreslåtte midler i 2018 forutsettes 860 mill. kr Prosjektet omfatter bygging av 13,2 km veg i stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Etter ny trasé forbi Kongsberg. Om lag 8,5 km bygges 2013, som følge av at merverdifritaket på veg ble som firefelts veg, og resten som tofelts veg med opphevet, omfatter finansieringen også statlige midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Det bygges fire midler som kompensasjon for økt merverdiav- tunneler med en samlet lengde på om lag 4,5 km. giftsbelastning. Anleggsarbeidene startet i juni 2015, og ny veg ventes åpnet for trafikk høsten 2019. Av foreslåtte midler i 2018 forutsettes 700 mill. kr stilt til dispo- Rv 36 Skyggestein–Skjelbredstrand sisjon av bompengeselskapet. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), side 120. Det inngår i Bypakke Grenland, fase 1, men forutsettes finansiert med statlige midler, jf. E134 Gvammen–Århus Prop. 134 S (2014–2015) om Bypakke Grenland. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), Prosjektet omfatter bygging av 3,6 km trefelts side 120. veg med midtrekkverk i ny trasé. I tillegg inngår Prosjektet omfatter bygging av 11,6 km ny nødvendige tilknytninger til dagens vegnett. veg, hvorav 9,4 km i tunnel. Vegen bygges med ti Anleggsarbeidene startet i januar 2017, og pro- meter vegbredde og forsterket midtoppmerking. sjektet ventes åpnet for trafikk i november 2018. Den nye vegen fører til at E134 mellom Hjartdal og Seljord kortes inn med om lag 11 km. Anleggsarbeidene startet i desember 2014, og Rv 7 Hønefoss–Bu og rv 52 Gol–Borlaug prosjektet ventes åpnet for trafikk i løpet av 2019. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 62 mill. kr over post 30. Innenfor programområdene settes det i hoved- Rv 13 Ryfast sak av midler til tiltak for gående og syklende, ser- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), vicetiltak og trafikksikkerhetstiltak. Det priorite- side 120. Det er vedtatt finansiert med lokale til- res midler til å bygge gang- og sykkelveg langs skudd og bompenger, jf. Prop. 109 S (2011–2012) Eidfjordvatnet på rv 7 i Hordaland og til å bygge om utbygging og finansiering av prosjektet. døgnhvileplass ved Gol på rv 7 i Buskerud. Videre Prosjektet omfatter en strekning på 20,7 km, legges det til grunn midler til statlig refusjon for bl.a. med bygging av to undersjøiske toløps tunne- adkomst til sambruksstasjon på rv 7 ved Gol. ler mellom Stavanger og Hundvåg og mellom Det settes også av midler til planlegging. 2017–2018 Prop. 1 S 119 Samferdselsdepartementet

innføring av nye ferjer. Videre legges det også opp E16 Sandvika–Bergen med tilknytninger til å bygge om kryss på rv 5 ved Bergum i Sogn og Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Fjordane. På E16 settes det bl.a. av midler til stat- ramme på 833 mill. kr over post 30. I tillegg er det lig refusjon etter bygging av kollektivterminal på forutsatt om lag 310 mill. kr i bompenger. Voss i Hordaland. Innenfor Oslopakke 3 settes det av statlige Det settes også av midler til planlegging til midler og bompenger til å videreføre utbyggingen arbeidet med reguleringsplaner på E16/Vosse- av E16 Sandvika–Wøyen i Akershus. banen på strekningen Stanghelle–Arna i Horda- Det legges til grunn statlige midler og bom- land med sikte på fremskyndet oppstart, jf. Meld. penger til forberedende arbeider på strekningen St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018– E16 Bjørum–Skaret i Akershus og Buskerud. Det 2029. Beløpet er tilstrekkelig til å dekke planleg- settes også av statlige midler til å videreføre gingsutgifter for både veg og bane i 2018. utbyggingen av E16 på strekningen Bagn–Bjørgo Under fornying settes det av midler til å i Oppland. utbedre Gudvanga-, Flenja-, Fretheim- og Onstad- På rv 5 settes det av statlige midler til å fullføre tunnelene på E16 i Sogn og Fjordane. utbyggingen av rv 5 Loftesnesbrui i Sogn og Fjor- Samferdselsdepartementet forutsetter en stat- dane. Anleggsarbeidene startet i desember 2015. lig ramme på 10 mill. kr over post 31. Innenfor Det nye brua ventes åpnet for trafikk i november denne rammen prioriteres midler til forberedende 2017, mot tidligere forutsatt sommeren 2018. Mid- arbeider på prosjektet rv 5 Kjøsnesfjorden i Sogn lene i 2018 vil i hovedsak benyttes til å rive eksis- og Fjordane med sikte på anleggsstart i 2019. terende bru, samt til å bygge gang- og sykkelfelt Utbyggingen av E16 over Filefjell finansieres på den nye brua. over post 36, hvor budsjettforslaget er på 119 mill. Innenfor programområdene er det satt av mid- kr. Innenfor rammen prioriteres midler til å vide- ler til utbedringstiltak, trafikksikkerhetstiltak og reføre utbyggingen av strekningen Øye–Eidsbru i kollektivtrafikktiltak og universell utforming. Det Oppland. I tillegg settes det av midler til å fullføre settes bl.a. av midler til å utbedre Mannheller fer- utbyggingen av strekningen Varpe bru–Otrøo- jekai på rv 5 i Sogn og Fjordane i forbindelse med sen–Smedalsosen i Oppland og Sogn og Fjordane.

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E16 Sandvika–Wøyen 4 419 4 040 280 895 E16 Bjørum–Skaret 4 702 4 323 60 4 110 E16 Bagn–Bjørgo 1 685 1 518 310 464 E16 Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen 1 897 1 663 10 86 E16 Øye–Eidsbru 791 657 109 206

en betydelig ombygging av lokalvegsystemet i E16 Sandvika–Wøyen Hamangområdet i Sandvika. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), Anleggsarbeidene startet i januar 2015, og pro- side 99–102 og side 121. Det inngår i Oslopakke 3, sjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2019. Av jf. bl.a. St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om Oslopakke foreslåtte midler i 2018 forutsettes 242 mill. kr stilt 3 trinn 2. til disposisjon av bompengeselskapet. Strekningen er 3,5 km lang, og er planlagt bygd som firefelts veg i tunnel (Bjørnegårdtunne- len) under Sandvika fra Kjørbo til Bærumsveien E16 Bjørum–Skaret og videre som firefelts veg i dagen fra Bærums- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), veien til Vøyenenga. Prosjektet omfatter i tillegg side 121–122. Det er vedtatt delvis bompengefi- 120 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet nansiert, jf. Prop. 46 S (2016–2017) om utbygging sen for sluttkostnad er nå redusert til 657 mill. og finansiering av prosjektet. 2018-kr. Dette er om lag 60 mill. kr lavere enn fast- Prosjektet omfatter bygging av om lag 8,4 km satt styringsramme og om lag 130 mill. kr lavere ny firefelts veg. Det skal bl.a. bygges en tunnel på enn fastsatt kostnadsramme. om lag 3,4 km under Sollihøgda og en tunnel på Anleggsarbeidene startet i juni 2016, og pro- om lag 0,8 km under Bukkesteinshøgda. sjektet ventes åpnet for trafikk våren 2019. Det legges opp til anleggsstart mot slutten av 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2023, Korridor 6 Oslo–Trondheim med armer til Måløy, mot tidligere lagt til grunn i 2022. Av foreslåtte Ålesund og Kristiansund midler i 2018 forutsettes 30 mill. kr stilt til disposi- sjon av bompengeselskapet. E6 Oslo–Trondheim med tilknytninger Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 1 598 mill. kr over post 30. I tillegg er E16 Bagn–Bjørgo det forutsatt om lag 910 mill. kr i bompenger. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), Innenfor denne rammen settes det av midler side 122. Det er vedtatt delvis bompengefinansi- til fullføring og statlig refusjon av prosjektet E6 ert, jf. Prop. 140 S (2014–2015) om utbygging og Frya–Sjoa i Oppland. Videre settes det av midler finansiering av prosjektet. til statlig refusjon av prosjektene nytt kryss for Prosjektet omfatter delvis omlegging og delvis avkjøringen fra E6 mot Oslo lufthavn Garder- utbedring av eksisterende veg til tofelts veg med moen, E6 Minnesund–Skaberud i Akershus og 8,5 meter vegbredde. Fra nord for Bagn sentrum Hedmark, rv 4 Lunner grense–Jaren inkl. Lygna skal det bygges en 4,3 km lang tunnel med forbi- sør i Oppland og rv 706 Nordre avlastningsveg i kjøringsfelt i stigningen i retning Bjørgo. Trondheim. Anleggsarbeidene startet i august 2016, og Videre er det prioritert statlige midler og bom- prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2019 penger til å videreføre utbyggingen av E6 på mot tidligere forutsatt i 2020. strekningen Vindåsliene–Korporalsbrua i Sør- Trøndelag. Innenfor Miljøpakke Trondheim settes det av E16 Varpe bru–Otrøosen–Smedalsosen statlige midler og bompenger til å videreføre pro- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), sjektet E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen. side 122. Det er en del av den samlede utbyggin- Innenfor programområdene er det i hovedsak gen av E16 over Filefjell. satt av midler til tiltak for gående og syklende, ser- Prosjektet omfatter bygging av om lag 20 km vicetiltak, utbedringstiltak og trafikksikkerhetstil- veg med om lag 6 km i tunnel. Veg i dagen følger tak. Det settes bl.a. av midler til bygging av gang- stort sett eksisterende trasé, og legges høyt i ter- og sykkelveg langs E6 på fv 213 i Lillehammer og renget med slake skråninger for å redusere pro- langs rv 4 på fv 172 i Gjøvik. Det prioriteres midler blemene med snødrev. til bygging av rasteplass på E6 ved Krekke i Opp- Anleggsarbeidene startet i mai 2014, og pro- land. Videre settes det av midler til reparasjon av sjektet åpnet for trafikk i september 2017. Midlene drenering langs E6 mellom Hvam og Gardermoen i 2018 vil bli benyttet til sluttfinansiering. nord i Akershus. Det legges også opp til å gjen- nomføre trafikksikkerhetstiltak på rv 4 fra Gjøvik til Mjøsbrua. E16 Øye–Eidsbru Under fornying settes det av midler til utbe- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), dring av tunneler i Oslo. Dette omfatter midler til side 122. Det er siste etappe av den samlede restfinansiering av utbedringsarbeidene i Tåsen- utbyggingen av E16 over Filefjell. tunnelen på rv 150. Det prioriteres midler til å Prosjektet omfatter om lag 4 km veg i ny trasé videreføre arbeidene med utbedring av Ekeberg- utenom Øye sentrum. Om lag 2 km av vegen leg- og Svartdalstunnelene på E6. ges i tunnel. Vegen bygges med 8,5 meter veg- Det settes også av midler til planlegging, bl.a. bredde. til arbeidet med reguleringsplaner for den videre I Prop. 1 S (2016–2017) ble det varslet at det utbyggingen av E6 på strekningen Ringebu–Otta i etter kontraktsinngåelse med entreprenør kunne Oppland. være grunnlag for kostnadsreduksjoner. Progno- 2017–2018 Prop. 1 S 121 Samferdselsdepartementet

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E6 Frya–Sjoa 6 990 6 925 210 0 E6 Vindåsliene–Korporalsbrua 1 863 1 714 220 1 338 E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen 2 958 2 730 535 807 E6 Ekeberg- og Svartdalstunnelene 880 800 290 459

Strekningen Frya–Sjoa er om lag 34 km lang. E6 Ekeberg- og Svartdalstunnelen Prosjektet omfatter bygging av tofelts veg med Prosjektet er en del av det nasjonale programmet midtrekkverk og forbikjøringsfelt. for rehabilitering av tunneler ut fra kravene i tun- Anleggsarbeidene startet i juni 2013, og pro- nelsikkerhetsforskriften. sjektet ble åpnet for trafikk i desember 2016. Mid- Prosjektet omfatter utbedring av to tunneler lene i 2018 vil bli benyttet til restarbeider og slutt- på henholdsvis 1 583 meter og 1 264 meter, og er oppgjør, samt tiltak i tettstedene på tidligere E6. I femte og sjette tunnel i det omfattende tunnelutbe- tillegg er det satt av 150 mill. kr i statlige midler til dringsprogrammet i Oslo. Utbedringene omfatter refusjon til bompengeselskapet. en rekke tiltak for å ivareta krav i tunnelsikker- hets- og elektroforskriftene, samt utbedring av generelt forfall i tunnelene. E6 Vindåsliene–Korporalsbrua Det er inngått kontrakt for arbeidene, og arbei- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), dene i tunnelene startet opp i juni 2017. Det vil side 123. Det er vedtatt delvis bompengefinansi- ikke bli inngått nye forpliktelser etter 2017. Arbei- ert, jf. Prop. 124 S (2016–2017) om utbygging og dene er forutsatt avsluttet i løpet av 2019. finansiering av prosjektet. Prosjektet hadde et kostnadsoverslag på 590 Prosjektet omfatter bygging av 6,4 km tofelts mill. 2017-kr da det ble startet opp i 2017. Prosjek- veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt i ny tet har hatt en vesentlig kostnadsøkning etter at trasé på vestsiden av elva Sokna. Vegen blir lagt det ble tatt opp til bevilgning. Kostnadsøkningen utenom Soknedal sentrum med tilkobling til tett- skyldes i hovedsak at anslaget som ble foretatt i stedet gjennom et planskilt kryss sør for sentrum. 2016, i for liten grad tok hensyn til den betydelige Anleggsarbeidene startet opp i september generelle usikkerheten som er knyttet til å 2017, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2020. utbedre gamle tunneler. Det er ikke foretatt Av foreslåtte midler i 2018 forutsettes 160 mill. kr endringer i prosjektet som isolert har økt kostna- stilt til disposisjon av bompengeselskapet. dene. Prosjektet har til nå vært omfattet av full- makten til å inngå forpliktelser for prosjekter under 500 mill. kr. På grunn av prosjektets stør- E6 Skjerdingstad–Melhus S relse vil Samferdselsdepartementet komme til- Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2016– bake til Stortinget med endelig kostnadsramme 2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, og pro- for prosjektet i nysalderingen av statsbudsjettet sjektet er her prioritert for utbygging i siste del av for 2017. planperioden. For å realisere gevinster av å se pro- sjektet E6 Skjerdingstad–Melhus S i sammen- heng med Nye Veier AS sin utbygging av E6 E6 Frya–Sjoa videre sørover, foreslår regjeringen at prosjektet Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), ikke bygges ut i regi av Statens vegvesen, men tas side 123. Det er vedtatt delvis bompengefinansi- inn i selskapets portefølje, jf. omtale under kap. ert, jf. Prop. 51 S (2012–2013) om utbygging og 1321 Nye Veier AS. finansiering av prosjektet. 122 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

bygging og drift av ny kontroll- og trafikkstasjon E6 Jaktøya–Klett–Sentervegen på Ånestad vil inngå i OPS-kontrakten. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), Omlegging av en del eksisterende veger, samt side 106–108 og side 123–124. Det inngår i Miljø- utbygging av rv 25 ved Terningmoen i Elverum, pakke Trondheim trinn 2, jf. Prop. 172 S (2012– vil ikke inngå i OPS-kontrakten. Disse arbeidene 2013) Finansiering av Miljøpakke Trondheim trinn vil bli gjennomført av Statens vegvesen og finansi- 2. ert over post 30 Riksveginvesteringer. Prosjektet er en videreføring av den planlagte Anbudskonkurranse for OPS-kontrakten utbyggingen av E6 mellom Jaktøya og Tonstad. pågår, og det forventes kontraktsinngåelse våren Den nordligste delen fra Sentervegen til Tonstad 2018. Det er lagt opp til at anleggsarbeidene kan ble åpnet for trafikk høsten 2013. Prosjektet startes opp våren 2018, og prosjektet ventes åpnet omfatter utbygging av E6 til firefelts veg over en for trafikk i 2020. strekning på 7,9 km. I Prop. 45 S (2016–2017) er det lagt til grunn Anleggsarbeidene startet i oktober 2015, og at forutsatt milepælsbetaling til OPS-selskapet ved prosjektet ventes åpnet for trafikk vinteren 2019, trafikkåpning skal finansieres ved årlig avsetning mot tidligere forutsatt høsten 2018. Av foreslåtte på en ikke rentebærende konto i Norges Bank i midler i 2018 forutsettes 310 mill. kr stilt til dispo- anleggsperioden. Det foreslås 510 mill. kr til dette sisjon av bompengeselskapet. formålet i 2018.

Rv 3 Kolomoen–Ulsberg med tilknytninger Rv 15 Otta–Måløy Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Samferdselsdepartementet foreslår en statlig ramme på 70 mill. kr over post 30. ramme på 11 mill. kr over post 30. Innenfor programområdene settes det i hoved- Innenfor rammen prioriteres midler til pro- sak av midler til trafikksikkerhetstiltak, utbe- gramområdetiltak, i hovedsak for å legge til rette dringstiltak og servicetiltak. Det prioriteres mid- for gående og syklende og kollektivtrafikktiltak og ler til trafikksikkerhetstiltak mellom Atna sør og universell utforming. Det settes av midler til tiltak Atna nord i Hedmark. Videre settes det av midler i forbindelse med gang- og sykkelveginspeksjon til rasteplass ved Bjørå i Stor-Elvdal i Hedmark. på rv 15 i Sogn og Fjordane. Videre prioriteres det Det settes også av midler til planlegging. midler til busslommer ved Ytreeide på rv 15 i Til OPS-prosjektet rv 3/rv 25 Ommangsvollen- Sogn og Fjordane. Grundset/Basthjørnet i Hedmark foreslås en stat- Det settes også av midler til planlegging. lig ramme på 510 mill. kr over post 29 Vederlag til OPS-prosjekter. E136 Dombås–Ålesund med tilknytninger Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Rv 3/rv 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet ramme på 418 mill. kr over post 30. Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2016– Innenfor programområdene er det i hovedsak 2017) og Prop. 1 S (2016–2017), side 124. Det er satt av midler til tiltak for gående og syklende og vedtatt delvis bompengefinansiert og med OPS trafikksikkerhetstiltak. Det settes bl.a. av midler som kontraktsform, jf. Prop. 45 S (2016–2017) om til å bygge rundkjøring på rv 658 ved Kverve og til gjennomføring og finansiering av prosjektet. å videreføre byggingen av kontrollstasjon på E136 Prosjektet omfatter bygging av 26,6 km ny i Romsdalen Møre og Romsdal. Det settes også av riksveg, herav 16,0 km firefelts veg og 10,6 km midler til statlig refusjon av forskutterte midler til tofelts veg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. å bygge gang- og sykkelveg langs rv 658 fra Gjø- Fellesstrekningen for rv 3 og rv 25 bygges som sund til Røysa på Vigra i Møre og Romsdal. firefelts veg. Rv 3 sør og nord for fellesstreknin- Under fornying settes det av midler til å vide- gen bygges som tofelts veg med midtrekkverk og reføre utbedringen av Innfjord- og Måndalstunne- forbikjøringsfelt. Flere kryss inngår i prosjektet. lene på E136 og Ellingsøy- og Valderøytunnelene Rv 25 inn mot Elverum utformes i tråd med prin- på rv 658 i Møre og Romsdal. sippene for veg i bystrøk med rundkjøringer og Det settes også av midler til planlegging. redusert fartsgrense. Om lag 8 km gang- og syk- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig kelveger skal bygges, og om lag 34 km lokalveger ramme på 15 mill. kr over post 31. Innenfor denne skal bygges eller legges om. Det legges opp til at rammen prioriteres midler til å fullføre prosjektet E136 Dølsteinfonna og Fantebrauta i Møre og 2017–2018 Prop. 1 S 123 Samferdselsdepartementet

Romsdal. Anleggsarbeidene startet i oktober det forutsatt om lag 500 mill. kr i tilskudd og bom- 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i mai penger. 2018. Innenfor denne rammen er det lagt til grunn midler til videreføring av prosjektene E6 Helge- land sør, E6 Helgeland nord og rv 80 Hunstad- Rv 70 Oppdal–Kristiansund med tilknytninger moen–Thallekrysset i Nordland. Innenfor Helge- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig land sør er det prioritert midler til anleggsstart på ramme på 111 mill. kr over post 30. delstrekningen Kapskarmo–Brattåsen–Lien. Innenfor denne rammen legges det opp til å Innenfor programområdene er det i all hoved- videreføre utbyggingen av prosjektet rv 70 Mei- sak satt av midler til trafikksikkerhetstiltak og singset–Tingvoll i Tingvoll kommune i Møre og utbedringstiltak. For E6 i Nord-Trøndelag videre- Romsdal. Anleggsarbeidene startet i mars 2016. føres byggingen av midtrekkverk på strekningen Prosjektet ventes åpnet for trafikk våren 2019, mot Vassmarka–Ronglan og etablering av jernbaneun- tidligere forutsatt høsten 2018. dergang ved Vintermyr. Det settes også av midler Innenfor programområdene er det satt av mid- til fjerning av farlige avkjørsler ved Mulelia. ler til servicetiltak og miljøtiltak. Det prioriteres Innenfor utbedringstiltak går det vesentlige av midler til å etablere døgnhvileplass i Kristiansund midlene til delfinansiering av prosjektet E6 Helge- og til støytiltak langs rv 70. land sør. I tillegg settes det av midler til flomsik- Det settes også av midler til planlegging. ring ved Fossland i Nord-Trøndelag. Under fornying settes det av midler til å vide- Korridor 7 Trondheim–Bodø med armer mot reføre utbedringsarbeidene i flere tunneler på E6 i Sverige Nordland (Finneidfjord, Nesset, Illhølia, Saksen- vik og Kvænfloget). I tillegg settes det av midler til E6 Trondheim–Fauske med tilknytninger delfinansiering av prosjektet E6 Helgeland sør. Samferdselsdepartementet foreslår en statlig Det settes også av midler til planlegging. ramme på 1 874 mill. kr over post 30. I tillegg er

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E6 Helgeland sør 4 648 4 555 1 044 2 839 E6 Helgeland nord 2 006 2 006 477 60 Rv 77 Tjernfjellet 630 599 145 148 Rv 80 Hunstadmoen–Thallekrysset 2 596 2 536 435 529

E6 Helgeland sør Vegutviklingskontrakt Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2016– Som for E6 Helgeland nord, er utbyggingen av sju 2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, side av delstrekningene blitt lyst ut i en samlet konkur- 308, og Prop. 1 S (2016–2017), side 125. Det utgjør ranse, også kalt en vegutviklingskontrakt. Samme andre etappe av den planlagte utbyggingen av E6 entreprenør står for utbygging samt drift og vedli- på Helgeland og er foreslått delvis bompengefi- kehold i en periode på inntil 15 år. Tiltakene på nansiert, jf. Prop. 148 S (2014–2015) om Helge- disse delstrekningene omfatter utvidelse av veg- land sør. Det er lagt opp til å bygge ut til sammen bredde, utretting av svinger, styrking av bæreevne om lag 80 km veg, fordelt på ni delstrekninger. i eksisterende vegtrasé, utbedring av bruer og Prosjektet består av to delprosjekter, en veg- tunneler, samt bygging av gang- og sykkelveger. utviklingskontrakt og Kapskarmo–Brattåsen– Anleggsarbeidene innenfor vegutviklingskon- Lien. trakten var opprinnelig planlagt startet opp høsten 2016. Som følge av en tvist knyttet til gyldigheten av ett av de mottatte tilbudene, startet anleggsar- 124 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet beidene først i mai 2017. Prosjektet ventes åpnet Rana kommune og Nordland fylkeskommune for trafikk i 2021. Av foreslåtte midler i 2018 forut- har gått inn for endringer i bompengeopplegget, settes 44 mill. kr stilt til disposisjon av bompenge- slik at opsjonsstrekningene likevel kan gjennom- selskapet (ekskl. strekningen Kapskarmo-Brattå- føres som planlagt. sen–Lien). Departementet vil komme tilbake med et for- slag til ny kostnadsramme og nytt finansierings- opplegg når det foreligger nærmere avklaringer. Kapskarmo–Brattåsen–Lien Samferdelsdepartementet har derfor ikke tatt i For utbygging av strekningen Kapskarmo–Brattå- bruk opsjonene om å avbestille parseller. sen–Lien vil det bli benyttet tradisjonelle konkur- Arbeidene på utviklingskontrakten startet i ranseformer, der drift og vedlikehold ikke inngår. september 2015. Delstrekningene Urlandå–Skam- E6 skal legges i ny trasé vest for tettstedene Tro- dal og Tjæraskaret–Eiterå på til sammen 11,6 km, fors og Grane over en strekning på om lag 22 km. ble åpnet for trafikk i juli 2017. Resten av prosjek- Det skal bl.a. bygges en tunnel og to bruer for tet ventes åpnet for trafikk i løpet av høsten 2019. kryssing av Vefsna og Svenningdalselva. I tillegg Av foreslåtte midler i 2018 forutsettes 31,6 mill. kr inngår ombygging av lokalt vegnett. stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Det legges opp til anleggsstart sommeren 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2022. Av foreslåtte midler i 2018 forutsettes 110 mill. kr Rv 77 Tjernfjellet stilt til disposisjon av bompengeselskapet. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), side 126. Prosjektet finansieres over post 34 Kom- pensasjon for økt arbeidsgiveravgift. E6 Helgeland nord Prosjektet omfatter bygging av en om lag 3,4 Prosjektet er sist omtalt i Meld. St. 33 (2016– km lang tunnel gjennom Tjernfjellet i Nordland. 2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, side Det vil bli etablert nytt kryss med E6 og ny 308, Prop. 1 S (2016–2017), side 125–126, og adkomstveg mellom eksisterende og ny rv 77. Prop. 56 S (2016–2017). Det er vedtatt delvis bom- Nye kostnadsberegninger etter at de største pengefinansiert, jf. Prop. 55 S (2013–2014) om kontraktene er inngått, viser at kostnadene blir Helgeland nord. Prosjektet omfatter utbedring og høyere enn tidligere lagt til grunn. Det er ventet at utbygging av til sammen 62 km veg fordelt på ni kostnadene vil øke med om lag 20 mill. kr i for- delstrekninger. hold til fastsatt kostnadsramme og om lag 80 mill. Gjennom behandlingen av Prop. 56 S (2016– kr i forhold til fastsatt styringsramme. Samferd- 2017) om bl.a. økt kostnadsramme for E6 Helge- selsdepartementet foreslår at kostnadsrammen land nord har Stortinget sluttet seg til et opplegg økes til 627 mill. kr (615 mill. 2017-kr), jf. forslag som innebærer at kostnadsrammen økes med 30 til romertallsfullmakt. mill. kr, slik at det ikke blir nødvendig å avbestille Anleggsarbeidene startet i februar 2016, og arbeidene på delstrekningen Raudfjellfoss–Krok- prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten 2019. strand. Planlagte programområdetiltak er som for- utsatt tatt ut av prosjektet. I Prop. 56 S (2016–2017) ble det opplyst at fris- Rv 80 Hunstadmoen–Thallekrysset ten for å ta i bruk opsjonen og avbestille arbeidene Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), på delstrekningene Krokstrand sentrum og Krok- side 126. Det inngår i Bypakke Bodø, jf. Prop. 131 strand–Bolna går ut i september 2017. Samferd- S (2013–2014) om Bypakke Bodø. selsdepartementet gikk inn for at det først blir tatt Samlet lengde for prosjektet er 5,4 km, her- stilling til om opsjonen skal benyttes etter at Meld. under en 2,8 km lang toløps tunnel mellom Hun- St. 33 (2016–2017) var lagt fram og behandlet av stadmoen og Bodøelv. Strekningen Bodøelv–Thal- Stortinget. Ved behandlingen av Nasjonal trans- lekrysset og Bodøelv–Gamle riksveg (riksvegarm portplan 2018–2029 ba Stortinget om at regjerin- mot flyplassen) bygges om til firefelts veg med gen sikrer en helhetlig og sammenhengende gjen- rundkjøringer. nomføring av alle delstrekningene som inngår i Anleggsarbeidene startet i januar 2015, og pro- prosjektet E6 Helgeland nord, og i samarbeid med sjektet ventes åpnet for trafikk sommeren 2019. lokale myndigheter finner en løsning i tråd med Av foreslåtte midler i 2018 forutsettes 260 mill. kr de lokale og regionale myndigheters vedtak. stilt til disposisjon av bompengeselskapet. 2017–2018 Prop. 1 S 125 Samferdselsdepartementet

Korridor 8 Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med Innenfor programområdene er det satt av mid- armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og ler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak, kol- Russland lektivtrafikktiltak og universell utforming og tiltak for gående og syklende. Midlene går i sin helhet E6 Fauske–Nordkjosbotn med tilknytninger til utbygging av strekningen Kanebogen–Byskillet Samferdselsdepartementet foreslår en statlig på rv 83 og tunnel mellom Seljestad og Sama, som ramme på 567 mill. kr over post 30. I tillegg er det gjennomføres som en del av Vegpakke Harstad. forutsatt om lag 100 mill. kr i tilskudd og bompen- Under fornying settes det av midler til å ferdig- ger. stille utbedringsarbeidene i E8 Tromsøysundtun- Innenfor denne rammen er det lagt til grunn nelen. I tillegg settes det av midler til å videreføre midler til å videreføre prosjektet E6 Hålogalands- arbeidene med utbedring av Tømmernes-, Forså-, brua i Nordland. I tillegg settes det av stalige og Fagernes-, Larsberg-, Skardals- og Isfjelltunnelene lokale midler, herunder innkreving fra lokal finan- på E6 i Nordland og Troms. sieringstilskudd på omsetnig av drifstoff, til å Det settes også av midler til planlegging og bygge om den nordre adkomsten til Tromsø havn, grunnerverv. Breivika.

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E6 Hålogalandsbrua, inkl skredsikring E10 Trældal–Leirvik 4 080 3 927 180 319

kostnadsrammen økes til 4 080 mill. kr fra 3 779 E6 Hålogalandsbrua, inkl. skredsikring E10 Trældal– mill. kroner (prisnivå 2017), jf. forslag til romer- Leirvik tallsvedtak. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), Anleggsarbeidene startet i februar 2013. side 127. Skredsikringsprosjektet ble åpnet for trafikk i sep- Det er vedtatt delvis bompengefinansiert, jf. tember 2015, og Hålogalandsbrua ventes åpnet for Prop. 117 S (2011–2012) om utbygging og finansi- trafikk i juli 2018. Av foreslåtte midler i 2018 forut- ering av prosjektet. settes 78 mill. kr stilt til disposisjon av bompenge- Utbyggingen omfatter 6,4 km ny veg fra Ornes selskapet. like nord for Narvik sentrum via en 220 meter lang tunnel til Karistranda. Herfra bygges Håloga- landsbrua over Rombaken til Øyjord. Brua byg- E6 Nordkjosbotn–Kirkenes med tilknytninger ges som hengebru med total lengde 1 533 meter. I Samferdselsdepartementet foreslår en statlig prosjektet inngår også skredsikring av 1,5 km av ramme på 434,7 mill. kr over post 30. E10 på strekningen Trældal–Leirvik, hvorav 1,1 Innenfor denne rammen legges det til grunn km legges i tunnel. midler til å fullføre utbyggingen av prosjektene E6 Det er varslet kostnadsøkninger på prosjektet. Sørkjosfjellet i Troms og E105 Elvenes–Hesseng i Det er ventet at kostnadene vil øke med om lag Finnmark. I tillegg settes det av midler til å videre- 110 mill. kr i forhold til fastsatt kostnadsramme og føre prosjektet E6 Tana bru i Finnmark. om lag 590 mill. kr i forhold til fastsatt styrings- Innenfor programområdene er det i all hoved- ramme. Hovedårsakene er større mengder knyt- sak satt av midler til utbedringstiltak og trafikksik- tet til betongarbeider, lengre byggetid enn lagt til kerhetstiltak. Det settes av midler til å fullføre grunn, forsinket oppstart på stålentreprisen som utbedringen av rv 94 på strekningen Skaidi–Aris- har utløst flere tilleggskrav fra entreprenøren, og berg. Videre settes det av midler til trafikksikker- økte anleggsbidrag til kraftleverandør. I tillegg er hetstiltak på rv 93 mellom Salkobekken og Øvre kostnader ved tiltak på eksisterende veg i forbin- Alta. Det settes også av midler til planlegging. delse med omklassifisering tatt med i kostnads- Samferdselsdepartementet foreslår en statlig rammen. Samferdselsdepartementet foreslår at ramme på 310 mill. kr over post 31. Innenfor 126 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet denne rammen videreføres prosjektet E6 Indre Utbyggingen av E6 vest for Alta finansieres Nordnes–Skardalen i Troms. I tillegg prioriteres over post 37, hvor budsjettforslaget er på 135 mill. midler til forberedende arbeider, og ev. anleggs- kr. Innenfor denne rammen videreføres utbyggin- start på prosjektet E69 Skarvbergtunnelen i Finn- gen på strekningen Storsandnes–Langnesbukt, og mark. utbyggingen av strekningen Halselv–Sandelv– Møllnes sluttfinansieres.

(i mill. 2018-kr) Kostnads- Prognose Statsmidler Restbehov ramme for og annen pr. sluttkostnad finansiering 1.1.19 i 2018 E6 Indre Nordnes–Skardalen 1 314 1 083 240 129 E6 Sørkjosfjellet 1 050 982 86 11 E6 Storsandnes–Langnesbukt 691 628 119 21 E6 Tana bru 659 599 135 168 E69 Skarvbergtunnelen1 - 785 70 679 E105 Elvenes–Hesseng 751 731 65 0

1 Foreløpig styringsramme i påvente av resultat av KS2-prosess.

E6 Indre Nordnes–Skardalen E6 Storsandnes–Langnesbukt Prosjektet er sist omtalt Prop. 1 S (2016–2017), Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), side 127. side 71 og side 128. Dette er siste etappe av den Prosjektet omfatter bygging av en om lag 5,8 samlede utbyggingen av E6 vest for Alta. km lang tunnel gjennom Nordnesfjellet i Kåfjord Prosjektet omfatter bygging av 4,8 km ny veg, kommune, fra vestsiden av fjellet fram til Mannda- hvorav 3,4 km legges i tunnel. Tunnelen vil len på østsiden. Prosjektet omfatter også en bru erstatte dagens veg som har dårlig vegstandard over Manndalselva og nødvendige tilknytninger til og noe randbebyggelse. En mindre del av strek- eksisterende E6. ningen er skredutsatt. Anleggsarbeidene startet i oktober 2014, og Anleggsarbeidene startet i desember 2015, og prosjektet ventes åpnet for trafikk mot slutten av prosjektet ventes åpnet for trafikk i juli 2018, mot 2018. tidligere forutsatt i desember 2017.

E6 Sørkjosfjellet E6 Tana bru Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), side 123. side 128. Prosjektet omfatter bygging av 2,3 km ny veg i Det omfatter bygging av en ny bru over Tana- dagen og 4,7 km tunnel mellom Langslettkrysset elva, samt utbygging av tilgrensende vegnett, inkl. (fv 866 til Skjervøy) og Sørkjosen i Nordreisa gang- og sykkelveger. Brua bygges som en skrå- kommune. I tillegg inngår utbedring av om lag 2 stagsbru og vil erstatte dagens bru fra 1948, som km veg sør-vestover fra Langslettkrysset. er preget av forfall. Anleggsarbeidene startet i desember 2013, og Anleggsarbeidene startet i oktober 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i januar 2018. prosjektet ventes åpnet for trafikk sommeren Midlene i 2018 vil bli benyttet til sluttoppgjør. 2019. 2017–2018 Prop. 1 S 127 Samferdselsdepartementet

nelen hvor kjøretøyer blir fysisk adskilt fra gående E69 Skarvbergtunnelen og syklende med rekkverk. Dagens rasteplass i Prosjektet er omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) Skarvbergvika skal utvides og oppgraderes. Nasjonal transportplan 2018–2029, side 315, og Det foreligger godkjent reguleringsplan for Prop. 1 S (2016–2017), side 127. prosjektet. Det skal gjennomføres ekstern kvali- Dagens tunnel under Skarvberget er om lag 3 tetssikring (KS2). Samferdselsdepartementet vil km lang og har lav standard. Den er smal, lav og komme tilbake til saken på egnet måte. tilfredsstiller ikke kravene i tunnelsikkerhetsfor- skriften. Prosjektet omfatter bygging av ny veg på en 6,8 km lang strekning i Porsanger kommune i E105 Elvenes–Hesseng Finnmark, hvorav om lag 3,5 km tunnel. En stor Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), del av dagstrekningen vil følge dagens trasé. side 128. Dagens tunnel skal stenges når den nye tunnelen Det omfatter utbedring av en om lag 5,5 km åpnes for trafikk. lang strekning. Prosjektet omfatter også en bru Den nye og lengre tunnelen skal sikre to punk- over Pasvikelva og en omlegging av eksisterende ter nord for dagens tunnel mot snø- og steinskred. veg forbi Elvenes sentrum. Det blir foretatt skredsikringstiltak på dagstrek- Anleggsarbeidene startet i august 2014, og ningen med bl.a. rasvoller. Prosjektet vil korte inn prosjektet ble åpnet for trafikk i september 2017. E69 med om lag 1,4 km. Midlene i 2018 vil bli benyttet til tiltak på eksis- Det legges til rette for gang- og sykkeltrafikk terende veg i forbindelse med omklassifisering og inn mot tunnelen på begge sider og gjennom tun- bygging av rasteplass. 128 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.40 Særskilte transporttiltak

Utgifter under programkategori 21.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 1330 Særskilte transporttiltak 2 283 886 3 091 100 3 553 500 15,0 1331 Infrastrukturfond 30 000 000 Sum kategori 21.40 32 283 886 3 091 100 3 553 500 15,0

Inntekter under programkategori 21.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 4330 Særskilte transporttiltak 13 900 4331 Infrastrukturfond 1 577 129 2 053 000 2 053 000 0,0 Sum kategori 21.40 1 577 129 2 053 000 2 066 900 0,7

Programkategorien omfatter ulike ordninger lektivprosjekter, 750 mill. kr til belønningsmidler knyttet til kollektivtransport, samt tilskudd til til bymiljøavtaler og byvekstavtaler samt 15 mill. reduserte bompengetakster utenfor byområdene. kr til konkurransen Smartere transport i Norge. Det foreslås bevilget 3 553,5 mill. kr til særskilte Videre foreslås det 50,5 mill. kr til nasjonal reise- transporttiltak. For innskuddene i infrastruktur- planlegger og elektronisk billettering og 13,9 mill. fondet i 2013–2016 er avkastningen 2 053 mill. kr i kr til kjøp av tjenester fra Entur AS. Sistnevnte 2018. finansieres ved gebyrer. Basert på gjeldende Til ulike ordninger som skal bidra til å styrke avtale med Hurtigruten AS for perioden 2012– kollektivtransporten, foreslås det bevilget 90,4 2019 foreslås det bevilget 700,8 mill. kr til kjøp av mill. kr til utvidet TT-ordning for brukere med sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kir- særskilte behov, 631,5 mill. kr til belønningsord- kenes. Det foreslås bevilget 516,4 mill. kr til redu- ningen for bedre kollektivtransport mv. i byområ- serte bompengetakster utenfor byområdene. dene, 785 mill. kr i særskilt tilskudd til store kol- 2017–2018 Prop. 1 S 129 Samferdselsdepartementet

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres 84 185 100 900 90 400 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres, kan nyttes under post 64 1 380 000 1 364 700 631 500 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres 229 800 785 000 64 Belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler, kan overføres 211 000 750 000 65 Konkurransen Smartere transport 15 000 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes 719 701 681 900 700 800 75 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene 100 000 502 800 516 400 76 Reiseplanlegger og elektronisk billettering 50 500 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS 13 900 Sum kap. 1330 2 283 886 3 091 100 3 553 500

Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold fylkeskom- Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med muner deltok i forsøket. særskilte behov Fra andre halvår 2016 ble forsøksordningen Fra 2018 gjelder bevilgningen på posten kun utvi- videreført som en utvidet TT-ordning, og den byg- det TT-forsøk for brukere med særskilte behov, ger på den etablerte TT-ordningen som fylkes- mens midler til nasjonal reiseplanlegger og elek- kommunene har ansvaret for. Den utvidede ord- tronisk billettering bevilges på post 76. ningen skal sikre brukere med særlige behov, for- Det foreslås bevilget 90,4 mill. kr. trinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, Fylkeskommunene har som en del av ansvaret rett til 200 enkeltreiser i året. I stedet for å tildele for den lokale kollektivtransporten, også ansvaret en fast reisekvote på 200 enkeltreiser kan fylkes- for TT-ordningen (tilrettelagt transport for funk- kommunen tildele et fast reisebeløp som tilsvarer sjonshemmede). Ordningen omfatter fritidsreiser. 200 enkeltreiser i året basert på en gjennomsnitt- I likhet med det ordinære kollektivtilbudet er det lig TT-reise i fylkeskommunen. Samferdselsde- store variasjoner i TT-tilbudet fra fylke til fylke. De partementet har utarbeidet retningslinjer med fleste fylkeskommunene differensierer tilbudet nærmere kriterier for ordningen, herunder krav mellom godkjente brukere, gir flere reiser til per- til årlig rapportering. soner med særlige behov og mer til yngre enn til Samtlige fylkeskommuner og Oslo kommune eldre brukere. En del brukere opplever likevel at ble invitert til å søke om å delta i den utvidede ord- tilbudet ikke er tilstrekkelig. ningen. I tillegg til de tre fylkeskommunene som For å få økt kunnskap om organisering og deltok i forsøksordningen, ble Aust-Agder inn- kostnader satte Samferdselsdepartementet i 2012 lemmet i ordningen fra andre halvår 2016. I Øst- i gang et forsøk med et utvidet transporttilbud ret- fold, Nord-Trøndelag og Aust-Agder omfatter den tet mot TT-brukere med særlige behov. Møre og utvidede ordningen brukere i alle kommuner. I Møre og Romsdal er ordningen i denne omgang 130 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet videreført i de kommunene som var med i forsøks- 2019 med en ramme på 300 mill. kr (90 mill. kr ordningen. Samferdselsdepartementet tildelte i 2018) totalt 21,5 mill. kr til den utvidede ordningen for – Grenland (Telemark fylkeskommune og kom- andre halvår 2016. munene Skien, Porsgrunn og Siljan) for perio- Statusrapportene for 2016 fra de fire fylkes- den 2017–2020 med en ramme på 250,2 mill. kr kommunene viser at de færreste brukerne utnyt- (60 mill. kr i 2018) ter hele reisekvoten på 200 enkeltturer i året. Det – Tromsø (Troms fylkeskommune og Tromsø kan ta tid før brukerne endrer atferd, men fylkes- kommune) for perioden 2015–2018 med en kommunene venter at brukerne vil benytte seg av ramme på 285,6 mill. kr (64,5 mill. kr i 2018) flere turer i kommende år. Fylkeskommunenes – Bergen (Hordaland fylkeskommune og Ber- utbetalinger til tilrettelagt transport har likevel økt gen kommune) for perioden 2015–2018 med en som følge av en viss økning i antall reiser, og at ramme på 884 mill. kr. Avtalen ble avløst av en brukerne foretar lengre reiser enn tidligere. byvekstavtale for perioden 2017–2023 etter at For 2017 er det bevilget 67,8 mill. kr. Av dette midlene for 2017 var utbetalt gjelder 22,6 mill. kr en utvidelse av ordningen fra – Buskerudbyen (Buskerud fylkeskommune og andre halvår 2017. Fra dette tidspunktet omfatter kommunene Drammen, Kongsberg, Lier, ordningen også fylkeskommunene Finnmark, Nedre Eiker og Øvre Eiker) for perioden 2014– Sogn og Fjordane og Troms. I 2017 har departe- 2017 med en ramme på 358,3 mill. kr mentet tildelt i alt 67 mill. kr til de sju fylkeskom- – Nedre Glomma-regionen (Østfold fylkeskom- munene som nå er med i ordningen. mune og kommunene Fredrikstad og Sarps- Bevilgningsforslaget for 2018 viderefører ord- borg) for perioden 2014–2017 med en ramme ningen i de sju fylkeskommunene som nå deltar. på 250 mill. kr.

Midlene for 2017 er utbetalt i tråd med avtalte Post 61 Belønningsordningen for bedre beløp. kollektivtransport mv. i byområdene I allerede inngåtte belønningsavtaler er det Regjeringen har som mål at veksten i persontrans- lagt til grunn utbetalinger på til sammen 214,5 porten i byområdene skal tas med kollektivtrans- mill. kr i 2018. Utbetalinger i tråd med avtalene er port, sykkel og gange. Belønningsordningen er en avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger incentivordning som skal bidra til å nå dette det enkelte år. Resten av bevilgningen som utgjør målet. 417 mill. kr, vil nyttes til nye belønningsavtaler for Det foreslås bevilget 631,5 mill. kr. byområder der inngåtte avtaler utløper i 2017, og Belønningsordningen skal stimulere til bedre til nye og reforhandlede byvekstavtaler, jf. stikkor- framkommelighet, miljø og helse i storbyområ- det «kan nyttes under post 64». dene ved å dempe veksten i personbiltransport og Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet øke antallet kollektivreiser på bekostning av rei- for 2017 ble bevilgningen på kap. 1330, post 61, ser med personbil. Belønningsavtalene skal legge økt med 425 mill. kr. De åtte byområdene som til rette for en markert endring i transportutvik- ikke hadde bymiljøavtale da budsjettet for 2017 lingen i det aktuelle byområdet. ble vedtatt, kunne søke om tildeling. De ekstra Mål knyttet til utviklingen av persontranspor- belønningsmidlene ble fordelt med: ten er fastsatt i avtalene. Departementet legger i – 185 mill. kr til Oslo og Akershus oppfølgingen av avtalene vekt på måloppnåelse. – 100 mill. kr til Bergen Byområdene må endre virkemiddelbruken i avta- – 70 mill. kr til Nord-Jæren leperioden dersom det er nødvendig for å nå – 20 mill. kr til Kristiansand målet. Før de årlige midlene tildeles byområdene, – 20 mill. kr til Buskerudbyen skal de rapportere om utviklingen i foregående år. – 10 mill. kr til Grenland For å legge til rette for mer langsiktige priori- – 10 mill. kr til Nedre Glomma-regionen teringer og helhetlig virkemiddelbruk, blir beløn- – 10 mill. kr til Tromsø. ningsordningen som separat ordning nå gradvis faset ut, men midlene videreføres i bymiljøavta- Midlene går inn i eksisterende avtaler, med tilhø- lene og byvekstavtalene. rende krav til måloppnåelse og rapportering. I 2017 har følgende byområder belønningsav- Trondheim som hadde bymiljøavtale på det aktu- tale: elle tidspunktet, fikk tildelt 41 mill. kr ekstra over – Kristiansand (Vest-Agder fylkeskommune og kap. 1330, post 64. Kristiansand kommune) for perioden 2017– 2017–2018 Prop. 1 S 131 Samferdselsdepartementet

Belønningsavtalene for Oslo og Akershus, eller byvekstavtale. Lokale myndigheter må stille Trondheim, Nord-Jæren, Kristiansand og Gren- med tilsvarende beløp som staten bidrar med det land løp ut i 2016. enkelte år. Bompenger kan benyttes som lokal Målet i avtalen for Oslo og Akershus om at andel. personbiltrafikken gjennom bomringen i Oslo, Det vises til nærmere omtale av bymiljøavta- inkludert innkrevingspunktene i Bærum, ikke lene for Trondheim og Oslo og Akershus samt skal øke, ble nådd i avtaleperioden. Videre har det byvekstavtalene for Bergen og Nord-Jæren under vært en vekst i kollektivtrafikken. programkategori 21.30 Vegformål (byomtaler). På Belønningsavtalen med Trondheim ble avløst bakgrunn av forpliktelsene i disse avtalene fore- av en bymiljøavtale i 2016. Målet om at all trafikk- slås bevilget 785 mill. kr fordelt med: vekst skulle skje med bruk av miljøvennlige trans- – 185 mill. kr til MetroBussen i Trondheim portmidler i avtaleperioden ansees som oppnådd. – 300 mill. kr til Bybanen til Fyllingsdalen i Ber- Kollektivtransporten har økt. gen Målet i avtalen med Nord-Jæren som var null- – 300 mill. kr til Bussveien på Nord-Jæren. vekst i personbiltrafikken i avtaleperioden, er opp- nådd ved at det har vært en liten nedgang. Passa- Den foreslåtte bevilgningen vil dekke 50 pst. av sjerutviklingen på buss var positiv. forventede utbyggingskostnader i 2018. I tillegg I avtalen med Kristiansand var målet nullvekst vil staten dekke 50 pst. av kostnadene ved regule- i personbiltrafikken i avtaleperioden, målt gjen- ringsplanlegging. Disse midlene utbetales etter- nom bomringen. Det var en liten nedgang i per- skuddsvis i utbyggingsfasen. sontrafikken med bil i avtaleperioden, og kollek- Fornebubanen i Oslo og Akershus er omfattet tivtransporten har økt. av tilskuddsordningen. Det statlige bidraget til For Grenland var målet i avtalen at veksten i reguleringsplanlegging i 2018 dekkes av ubrukt persontransporten skulle tas av kollektivtrans- bevilgning fra 2016 og 2017. port, sykling og gange. Det er videre presisert at personbiltrafikken ikke skal øke i avtaleperioden. Biltrafikken er redusert noe, og antallet kollektiv- MetroBussen i Trondheim reiser har økt. I Trondheim planlegges et helhetlig busskonsept Dette innebærer at for alle de fem byområdene med høy kvalitet på veginfrastruktur, teknisk anses målet i belønningsavtalene som oppnådd. infrastruktur, publikumsområder og bussmateri- Videre har kollektivtransporten økt i alle de fem ell. Konseptet har nå endret navn til MetroBus- byene. sen, tidligere kalt Superbussløsningen. MetroBus- Det er i 2017 inngått nye belønningsavtaler for sen skal gi et tilbud som i stor grad inneholder Kristiansand og Grenland. Oslo og Akershus, Ber- bybanens kvaliteter; god komfort, høy standard gen, Nord-Jæren og Trondheim som har bymiljø- på billettering, holdeplasser og vognmateriell og avtale eller byvekstavtale, får tildelt belønnings- rask framføring med god framkommelighet og midler over kap. 1330, post 64. regularitet. Det tas sikte på å lansere de første Belønningsavtalene for Buskerudbyen og rutene med høykvalitets vognmateriell og stor Nedre Glomma-regionen løper ut i 2017. Disse kapasitet i siste halvår av 2018. I første trinn plan- byområdene kan søke om ny belønningsavtale fra legges det to ruter fra Heimdalsområdet til østlige 2018. Departementet har mottatt søknad fra bydeler og en rute fra Byåsen til Dragvoll. Nedre Glomma-regionen. En belønningsavtale er I den inngåtte bymiljøavtalen for Trondheim ikke til hinder for å inngå byvekstavtale på et er det lagt til grunn en samlet kostnad for Metro- senere tidspunkt. Bussen på om lag 2 800 mill. 2016-kr, dvs. om lag 2 900 mill. 2018-kr. Videre er det lagt til grunn at staten dekker 50 pst. av kostnadene, slik kollektiv- Post 63 Særskilt tilskudd til store løsningen er avgrenset i avtalen. Det innebærer et kollektivprosjekter statlig bidrag på om lag 1 400 mill. 2016-kr. Statens Gjennom bymiljøavtalene og byvekstavtalene vil endelige bidrag blir fastsatt av Stortinget i de ordi- staten bidra med inntil 50 pst. av prosjektkostna- nære budsjettprosessene på bakgrunn av sty- dene for viktige fylkeskommunale kollektivtrans- ringsramme etter gjennomført KS2 eller bygge- portprosjekter i tråd med retningslinjene for til- plan for de enkelte prosjektene som inngår i skuddsordningen for slike prosjekter. Tilskudds- MetroBussen. ordningen er avgrenset til de fire største byområ- I de første fire årene av bymiljøavtalen priorite- dene og forutsetter at det er inngått bymiljøavtale res det å legge til rette for nødvendig infrastruktur 132 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet langs rutene. Hovedstrategien er å bedre fram- Det foreslås 300 mill. kr i statlig bidrag til kommeligheten i de aktuelle traséene samtidig Bybanen til Fyllingsdalen i 2018. Midlene skal som infrastrukturen og fasilitetene ved holdeplas- brukes til grunnerverv, prosjektering og bygging. sene (sykkelparkering, billettering osv.) utbedres. Areal- og parkeringspolitikken skal sikre vekst i trafikkgrunnlaget langs sentrale deler av traséen Bussveien på Nord-Jæren og i viktige kollektivknutepunkter. I 2018 vil det Bussveien er et sammenhengende høykvalitets først og fremst bli gjennomført tiltak for å oppgra- bussystem på Nord-Jæren. Prosjektet er delt inn i dere bussholdeplasser. fire korridorer på til sammen 50 km. Den første Det foreslås 185 mill. kr i statlig bidrag til korridoren fra Stavanger til Sandnes med sidearm MetroBussen i 2018. I tillegg kommer statlig til Forus planlegges å stå ferdig i 2021. bidrag til reguleringsplanlegging, som er anslått Bussveien vil bli trafikkert av tre ulike busslin- til om lag 60 mill. kr i 2018 og som utbetales etter- jer som skal ha prioritert framkommelighet. skuddsvis i utbyggingsfasen. I den inngåtte byvekstavtalen for Nord-Jæren der det er lagt til grunn en samlet kostnad på om lag 10 200 mill. 2016-kr, dvs. om lag 10 700 mill. Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen 2018-kr. Videre er det lagt til grunn at staten dek- Første etappe av Bybanen fra Bergen sentrum til ker 50 pst. av kostnadene slik kollektivløsningen Nesttun ble åpnet for trafikk i 2010, mens andre er avgrenset i avtalen. Det innebærer et statlig etappe fra Nesttun til Rådal (ved Lagunen kjøpe- bidrag på om lag 5 100 mill. 2016-kr. Statens ende- senter), inklusive tiltak på eksisterende vegnett lige bidrag blir fastsatt av Stortinget i de ordinære og terminal ved Rådal, ble åpnet for trafikk i 2013. budsjettprosessene på bakgrunn av styrings- Tredje etappe fra Rådal til Bergen lufthavn, Fle- ramme etter gjennomført KS2 eller byggeplan for sland, ble åpnet for trafikk fram til flyplassen i de enkelte prosjektene som inngår i Bussveien, 2017. Finansieringen har i hovedsak skjedd med samt endelige finansieringsplaner. bompenger. Det foreslås 300 mill. kr i statlig bidrag til Det er vedtatt at fjerde etappe av Bybanen skal Bussveien i 2018. Midlene skal brukes til prosjek- bygges fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen. tering og grunnerverv, samt gjennomføring av til- Banen til Fyllingsdalen kobles på eksisterende tak på fv 44 mellom Stavanger og Sandnes og på fv strekning ved Nonneseter i Bergen sentrum og 350 til Forus. I tillegg kommer statlig bidrag til går til Spelhaugen i Fyllingsdalen. Strekningen er reguleringsplanlegging, som er anslått til om lag 10 km og får åtte stopp, hvorav ett underjordisk 25 mill. kr i 2018 og som utbetales etterskuddsvis i stopp ved Haukeland sykehus. Om lag halvparten utbyggingsfasen. av strekningen går i tunnel. Stortinget har gjen- nom behandlingen av Prop. 117 S (2014–2015) Nokre saker om luftfart, veg og jernbane sluttet seg Post 64 Belønningsmidler til bymiljøavtaler til at det kan brukes bompenger til å prosjektere og byvekstavtaler den fjerde etappen av Bybanen. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport Reguleringsplan for hele strekningen til Fyl- mv. i byområdene har vært et viktig verktøy for å lingsdalen ble vedtatt i 2017. Anleggsarbeidene er nå målet om at veksten i persontransporten i planlagt startet opp i 2018, med trafikkåpning før byområdene skal tas med kollektivtransport, syk- sommeren 2022. Forberedende arbeider med kel og gange, jf. omtale under kap. 1330, post 61. utfylling i Store Lungegårdsvannet startet i 2017. Ordningen blir nå gradvis faset ut, men beløn- I den inngåtte byvekstavtalen for Bergen er ningsmidlene videreføres i bymiljøavtalene og det lagt til grunn en samlet kostnad for Bybanen byvekstavtalene. Det vil legge til rette for mer til Fyllingsdalen på om lag 6 200 mill. 2016-kr, dvs. langsiktige prioriteringer og helhetlig virkemid- om lag 6 500 mill. 2018-kr. Videre er det lagt til delbruk, og belønningsmidlene i disse avtalene vil grunn at staten dekker 50 pst. av kostnadene slik være en del av en styrket satsing for å nå null- prosjektet er avgrenset i avtalen. Det innebærer et vekstmålet for persontransport med bil i de ni statlig bidrag på om lag 3 100 mill. 2016-kr. Statens største byområdene. endelige bidrag blir fastsatt av Stortinget i de ordi- Belønningsmidlene i bymiljøavtaler og byvek- nære budsjettprosessene på bakgrunn av sty- stavtaler vil kunne brukes til samme type tiltak ringsramme etter gjennomført KS2 og endelig som tidligere, men kan også i sin helhet gå til drift finansieringsplan. KS2 gjennomføres høsten 2017. av kollektivtransport. Midlene skal brukes i tråd med det overordnede målet i avtalene. Forbedring 2017–2018 Prop. 1 S 133 Samferdselsdepartementet av kollektivtilbudet må ses i sammenheng med en Det skal konkurreres om midler til konkrete målrettet arealplanlegging og parkeringspolitikk, løsninger som tar i bruk ny teknologi, og det stil- samt med helhetlig satsing på sykkel og gange. les krav om at det skal brukes nullutslippsløsnin- Oppfølgingen skal skje gjennom de etablerte sty- ger der det er relevant. Bruk av ny teknologi kan rings- og rapporteringssystemene for bymiljøavta- eksempelvis være prosjekter rettet mot automati- lene og byvekstavtalene. sering, autonome kjøretøyer og sensorbasert For Trondheim og Oslo og Akershus er beløn- infrastruktur. Det er i Nasjonal transportplan ningsmidlene nå en del av bymiljøavtalene. For 2018–2029 lagt opp til at konkurransen vil gå over Bergen og Nord-Jæren inngår belønningsmid- første del av planperioden, dvs. til og med 2023. lene i byvekstavtalene. Vi viser til nærmere Videre er det i Nasjonal transportplan 2018– omtale av hver enkelt avtale under byomtaler i 2029 lagt opp til å tildele totalt 100 mill. kr som for- programkategori 21.30 Vegformål. deles på 1–3 vinnere i perioden 2018–2023. Den Det foreslås bevilget 750 mill. kr til beløn- årlige fordelingen av midler kan variere og vil vur- ningsmidler i bymiljøavtaler og byvekstavtaler i deres i den ordinære budsjettprosessen. For 2018 2018 og fordelt med: foreslås det bevilget 15 mill. kr. – 280 mill. kr til Oslo og Akershus – 200 mill. kr til Bergen – 170 mill. kr til Trondheim Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på – 100 mill. kr til Nord-Jæren. strekningen Bergen–Kirkenes Formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenes- Regjeringen tar sikte på at bymiljøavtalene og ter er å sikre et tilbud mellom Bergen og Kirkenes byvekstavtalene som er inngått, blir reforhandlet i for distansereisende og godstransport nord for 2018. For Trondheim og Oslo og Akershus vil det Tromsø. Det foreslås bevilget 700,8 mill. kr. innebære at bymiljøavtalene blir reforhandlet til Gjeldende avtale med Hurtigruten AS for peri- byvekstavtaler. Regjeringen vil legge til rette for at oden 2012–2019 ble inngått etter en anbudskon- forhandlinger i de fem øvrige byområdene som er kurranse. Staten har opsjon til å forlenge avtalen omfattet av ordningen, kan komme i gang raskt. med inntil ett år. I henhold til avtalen skal staten Byutredninger skal være gjennomført før avtale kjøpe sjøtransporttjenester mellom Bergen og kan inngås. Det kan bli aktuelt å starte forhandlin- Kirkenes for totalt 5 120 mill. 2011-kr i hele avtale- ger i 2018. Ufordelte belønningsmidler på kap. perioden. Det er avtalt en større godtgjørelse i 1330, post 61 kan nyttes til nye eller reforhandlede begynnelsen av avtaleperioden med gradvis ned- byvekstavtaler, jf. stikkordet «kan nyttes under trapping over resten av perioden. Avtalen sikrer post 64». daglige seilinger hele året mellom Bergen og Kir- kenes og til 32 havner i mellom. Forpliktelsen i gjeldende avtale omfatter befordring av distanse- Post 65 Konkurransen Smartere transport passasjerer. Dette er reisende som kun kjøper bil- Framtidas transportbrukere vil i større grad etter- lett for reise på selvvalgt strekning og består for- spørre attraktive og helhetlige transport- og infor- trinnsvis av lokale reisende. masjonstjenester. Gode løsninger vil kreve et godt Trafikken med Kystruten Bergen–Kirkenes samarbeid og samspill mellom de ulike aktørene, målt i antall distansepassasjerkilometer viste en både offentlige og private. Ikke minst vil digitale nedgang på 2,3 pst. fra 2015 til 2016. Antall distan- løsninger i stor grad påvirke transportsektoren og sepassasjerer befordret i samme periode gikk ned kunne gjøre den både mer effektiv og mer miljø- med 2,2 pst. I 2016 oppnådde Kystruten Bergen– vennlig. Kirkenes en regularitet på 94,8 pst. målt i forhold Som det går fram av Meld. St. 33 (2016–2017) til selskapets ruteplan. Nasjonal transportplan 2018–2029, vil Samferd- Samferdselsdepartementet har satt i gang selsdepartementet stimulere til lokal innovasjon arbeidet med å forberede kjøp av tjenester på og utvikling gjennom å invitere fylkeskommunene strekningen Bergen–Kirkenes etter 2019. Depar- og Oslo kommune til å delta i en konkurranse om tementet tar sikte på å gjennomføre konkurransen «Smartere transport i Norge». Stortinget har slut- om det framtidige tjenestekjøpet på en slik måte at tet seg til dette, jf. Innst. 460 S (2016–2017). Sam- kontrakt kan tildeles så tidlig som mulig i 2018. ferdselsdepartementet vil utarbeide et konkurran- Det vises til nærmere omtale i Meld. St. 33 (2016– segrunnlag. Søknadene vil bli vurdert av et panel 2017) Nasjonal transportplan 2018–2029. oppnevnt av departementet. Det legges opp til å kåre 1–3 vinnere i første halvår 2018. 134 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

planleggingstjeneste forutsetter en rutedatabank Post 75 Tilskudd for reduserte med ruteinformasjon fra hele landet. bompengetakster utenfor byområdene Det foreslås bevilget 50,5 mill. kr. Det foreslås å bevilge 516,4 mill. kr. Staten legger til rette for reiseplanlegging og Tilskudd for reduserte bompengetakster uten- elektronisk billettering gjennom å: for byområdene benyttes til en generell reduksjon – fastsette standarder for å kunngjøre rutedata i bompengetakstene utenfor byområdene, – innhente og gjøre tilgjengelig rutedata for rei- anslagsvis på minst 10 pst. Hovedformålet med seplanleggingstjenester ordningen er redusert bompengebelastning for – etablere en nasjonal og konkurransenøytral bilistene. Reduserte takster vil trolig medføre noe reiseplanleggingstjeneste mindre trafikkavvisning. Tilskuddet er videre – fastsette standarder for elektronisk billettering ment å motivere bompengeselskapene til å gjen- – sørge for grunnleggende infrastrukturtjenes- nomføre bompengereformen. ter knyttet til de fastsatte standardene for elek- Tilskuddet omfatter riksvegprosjekter som er tronisk billettering. utenfor områdene/byene. Prosjekter som i dag mottar tilskudd over kap. 1330, post 61 Beløn- Staten har nå samlet sine initiativer knyttet til tje- ningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i nester innen rutedata, reiseplanlegging og elek- byområdene, og post 64 Belønningsmidler til tronisk billettering i ett statlig eid selskap, Entur bymiljøavtaler, er ikke omfattet av ordningen. AS, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgnin- Ordningen gjelder for bompengeprosjekter ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 og der bompengeopplegget ble lagt fram for Stortin- Prop. 126 S (2015–2016) Nokre saker om luftfart, get innen utgangen av 2016. Det er stilt som krav veg, særskilde transporttiltak og jernbane. at bompengeselskapene som mottar tilskudd, Entur AS skal hente inn og gjøre tilgjengelig knytter seg til ett av de regionale bompengesel- rutedata for reiseplanleggingstjenester og eta- skapene og legger om takst- og rabattstruktur i blere en nasjonal og konkurransenøytral reise- tråd med det som går fram av Prop. 1 S Tillegg 2 planleggingstjeneste, basert på standarder fastsatt (2015–2016). av Jernbanedirektoratet. Tilskuddsordningen er søknadsbasert, og til- Jernbanedirektoratet har ansvaret for å fast- skuddet beregnes ut fra et gjennomsnittlig årlig sette standardene knyttet til å kunngjøre rutedata tilskuddsbehov ved å redusere bomtakstene med og elektronisk billettering. I tillegg har direktora- anslagsvis 10 pst. over den gjenstående delen av tet ansvaret for statens kjøp av tjenester fra Entur, innkrevingsperioden som er fastsatt i stortings- herunder av infrastrukturtjenester innen elektro- proposisjonen for prosjektet. nisk billettering, jf. bl.a. omtale under kap. 1330, Av 43 prosjekter som tilfredsstiller kravene for post 77. å søke om tilskudd, har 41 søkt. Før tilskuddet Samordningen av statens initiativer legger til utbetales, må bompengeselskapene oversende rette for at data gjøres tilgjengelig, slik at det kan dokumentasjon til Statens vegvesen som viser at utarbeides reiseplanleggingstjenester basert på det er lokalpolitisk tilslutning til å legge om til ny nasjonale rutedata. Rutedataene vil være tilgjenge- takst- og rabattstruktur i tråd med Prop. 1 S Til- lige for enhver aktør som ønsker å etablere en slik legg 2 (2015–2016), at det aktuelle prosjektet leg- tjeneste, og aktørene kan utforme tjenesten slik ges inn i ett av de de regionale bompengeselska- de selv ønsker. For å sørge for at de reisende har pene og at det foreligger tilslutning fra garantis- tilgang til søkeresultater basert på objektive krite- tene for bompengelånet til at gjennomsnitt- rier, skal det også etableres en nasjonal, konkur- staksten i prosjektet kan reduseres med minst 10 ransenøytral reiseplanleggingstjeneste. Denne pst. i forhold til dagens gjennomsnittstakst. Det er ferdigstilles høsten 2017. ventet at den lokalpolitiske behandlingen av ord- Det foreslås å sette av 33,1 mill. kr til tjenester ningen vil skje høsten 2017/våren 2018. innen rutedata, nasjonal reiseplanlegging og elek- tronisk billettering. Hoveddelen av dette vil gå til drift og videreutvikling av rutedatabank og reise- Post 76 Reiseplanlegger og elektronisk planleggingstjeneste, samt sentrale tjenester billettering innen elektronisk billettering. Det skal være enkelt å reise kollektivt. Lett tilgjen- Videre foreslås det å sette av 17,4 mill. kr til å gelig og pålitelig reiseinformasjon og enkel billet- utvikle underliggende infrastruktur for å hente tering er viktige faktorer for å styrke kollektiv- inn informasjon om billettprodukter og -priser. En transportens konkurranseevne. En nasjonal reise- god nasjonal reiseplanleggingstjeneste bør omfatte 2017–2018 Prop. 1 S 135 Samferdselsdepartementet informasjon om prisen knyttet til reisen. Slik infra- De grunnleggende tjenestene utføres i dag av struktur er også et viktig virkemiddel for at søm- Interoperabilitetstjenester AS. Det er i dag fylkes- løs billettering på sikt skal kunne bli en realitet. kommunene, eventuelt ved sine administrasjons- Entur skal i 2018 etablere en database som omfat- selskaper, NSB og staten som betaler for de aktu- ter pris- og produktinformasjon, samt løsninger elle tjenestene ved å kjøpe tjenestene fra Interope- som kobler pris- og produktdatabasen med reise- rabilitetstjenester. Entur AS har fått i oppgave å planleggingstjenesten, slik at denne omfatter arbeide for at selskapet overtar samtlige aksjer i muligheter for kjøp. Interoperabilitetstjenester og ansvaret for opp- gavene som dette selskapet har i dag. Når ansvaret for disse oppgavene overføres til Post 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS Entur AS, skal brukerne fortsatt betale for de I forbindelse med at statens initiativer innen reise- grunnleggende tjenestene innen elektronisk bil- planlegging og billettering samordnes i Entur AS, lettering. Stortinget har i lovvedtak 84 (2016– er det lagt opp til at selskapet overtar ansvaret for 2017) av 29. mai 2017 vedtatt endringer i jernba- å levere grunnleggende tjenester knyttet til elek- neloven, og yrkestransportlova er endret slik at troniske støttesystemer for billettering. I de det er hjemmel til å fastsette i forskrift en plikt til å grunnleggende tjenestene inngår bl.a. tjenester betale gebyr for tilknytning til og bruk av elektro- for å ivareta at billettsystemene som kollektivope- niske støttesystemer for billettering, jf. Prop. 107 ratørene benytter, er i henhold til fastsatte stan- L (2016–2017) Endringer i jernbaneloven og yrke- darder og tjenester knyttet til administrasjon og stransportloven (billetteringsløsninger) og Innst. sikkerhet for interoperable billetteringsplattfor- 292 L (2016–2017). Grunnleggende tjenester mer, som reisekort og mobilbilletter. De grunn- knyttet til elektroniske støttesystemer for billette- leggende tjenestene omfatter også håndtering av ring foreslås derfor finansiert ved gebyr fra bru- transaksjoner og nødvendig infrastruktur knyttet kerne, jf. kap. 4330, post 01 Gebyrer. til dette. Disse tjenestene kommer i tillegg til inn- Det tas sikte på at oppgavene knyttet til grunn- henting av rutedata og etablering av en reiseplan- leggende tjenester innen elektronisk billettering leggingstjeneste og sentrale oppgaver knyttet til overføres til Entur AS fra 2018. På denne bak- elektronisk billettering, jf. omtale under kap. 1330, grunn foreslås en bevilgning på 13,9 mill. kr, jf. post 76. kap. 4330, post 01.

Kap. 4330 Særskilte transporttiltak

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Gebyrer 13 900 Sum kap. 4330 13 900

niske støttesystemer for billettering, jf. omtale i Post 01 Gebyrer kap. 1330, post 77. I 2018 budsjetteres det med om lag 13,9 mill. kr i gebyrinntekt for tilknytning til og bruk av elektro- 136 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 1331 Infrastrukturfond

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 95 Innskudd av fondskapital 30 000 000 Sum kap. 1331 30 000 000

sigbar finansiering av infrastruktur. Bruken av Post 95 Innskudd av fondskapital avkastningen fra innskuddene i perioden 2013– I samsvar med regjeringsplattformen er det eta- 2016 går fram av omtalen under kap. 4331, post blert et infrastrukturfond på 100 mrd. kr. Det 85. overordnede målet med fondet er varig og forut-

Kap. 4331 Infrastrukturfond

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 85 Avkastning infrastrukturfond 1 577 129 2 053 000 2 053 000 Sum kap. 4331 1 577 129 2 053 000 2 053 000

– 863 mill. kr til Nye Veier AS, jf. kap. 1321, post Post 85 Avkastning 70 I tråd med vanlig praksis for liknende statlige fond – 305 mill. kr til fornying av jernbanenettet, jf. er det lagt til grunn at innskuddene i fondet får en kap. 1352, post 71 rente som tilsvarer rente på statsobligasjoner med – 248 mill. kr til drift og vedlikehold av jernbane- 10 års bindingstid på innskuddstidspunktet. nettet, jf. kap. 1352, post 71 Innskuddene i infrastrukturfondet i 2013–2016 – 87 mill. kr til kystformål, jf. kap. 1360, postene på i alt 100 mrd. kr gir i 2018 en avkastning på 01 og 30 2 053 mill. kr. Denne avkastningen fordeles i 2018, – 71 mill. kr for å finansiere reduksjon av sektor- som i 2017, med: avgifter for Kystverket, jf. kap. 5577, post 74. – 479 mill. kr til fornying av riksvegnettet, jf. kap. 1320, post 30 2017–2018 Prop. 1 S 137 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.50 Jernbaneformål

Utgifter under programkategori 21.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 1350 Jernbaneverket 19 735 305 1351 Persontransport med tog 3 175 137 1352 Jernbanedirektoratet 28 648 19 719 821 22 972 700 16,5 1354 Statens jernbanetilsyn 79 862 91 265 92 200 1,0 1356 Bane NOR SF 98 810 10 066 000 -100,0 1357 Togvedlikeholdsselskap 763 1358 Togmateriellselskap 935 1359 Salgs- og billetteringsselskap 955 Sum kategori 21.50 23 120 415 29 877 086 23 064 900 -22,8

Inntekter under programkategori 21.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 4350 Jernbaneverket 721 986 4352 Jernbanedirektoratet 31 000 95 800 209,0 4354 Statens jernbanetilsyn 13 728 13 959 14 300 2,4 4356 Bane NOR SF 3 500 000 -100,0 5611 Aksjer i NSB AS 595 000 150 000 Sum kategori 21.50 1 330 714 3 544 959 260 100 -92,7

Hovedmålene for regjeringens samferdselspoli- Samferdselsdepartementets virkemidler i jern- tikk er trukket opp i Meld. St. 33 (2016–2017) banesektoren omfatter rettslig regulering, etats- Nasjonal transportplan 2018–2029. Det overord- styring av Jernbanedirektoratet og Statens jernba- nede målet er et transportsystem som er sikkert, netilsyn, samt eierstyring av Bane NOR SF, NSB fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til AS, Norske tog AS, Mantena AS og Entur AS. lavutslippssamfunnet. Hovedmålene i transportpo- Til jernbaneformål foreslås det bevilget til litikken er å bedre framkommeligheten, redusere sammen om lag 23,1 mrd. kr, som er en reduksjon transportulykker i tråd med nullvisjonen og redu- med om lag 6,8 mrd. kr fra saldert budsjett 2017. sere klimagassutslippene. Forslaget er imidlertid om lag 1,25 mrd. kr, eller 138 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

5,7 pst. høyere enn saldert budsjett 2017, når en billetteringstjeneste. Dette bidrar til å redusere ser bort fra utgifter som ikke videreføres i 2018. etableringskostnadene for nye operatører og sik- Det er bevilgning til merverdiavgift på kap. 1352 rer dem tilgang til viktige innsatsfaktorer. med om lag 4,4 mrd. kr, og engangsutgifter til ROM Eiendom AS ble fisjonert fra NSB og ble omstilling og egenkapital på kap. 1356 med 3,65 en del av Bane NOR-konsernets virksomhet i mai mrd. kr. 2017. Til Jernbanedirektoratet foreslås det bevilget Norsk jernbanemuseum er skilt ut av Jernba- 22 972,7 mill. kr. Bevilgningen dekker Jernbanedi- nedirektoratet som en egen virksomhet. Styrin- rektoratets drift og utgifter til planlegging og gen av museet er delegert til Jernbanedirektora- utredninger, kjøp av persontransporttjenester, tet. Norsk jernbaneskole er inntil videre plassert i samt drift og vedlikehold, planlegging og investe- Jernbanedirektoratet og fungerer som et nasjonalt ringer i jernbaneinfrastrukturen. I 2018 priorite- kompetansesenter for jernbanesektoren. res innfasing av nye tog på Gjøvik- og Vossebanen, planlegging av IC-utbyggingen fram mot milepæ- lene i Nasjonal transportplan 2018–2029, rasjonell Styringsstruktur i sektoren framdrift i alle pågående store investeringspro- I tillegg til strukturelle endringer innebærer jern- sjekter og ERTMS-prosjektet, og eventuell opp- banereformen endringer i styringen av sektoren. start av to nye IC-prosjekter, Venjar–Eidsvoll– Regjeringen ønsker å styre på overordnet nivå og Langset på Dovrebanen og Sandbukta–Moss– delegere operative og faglige beslutninger til utø- Såstad på Østfoldbanen. For disse prosjektene vil vende organer. Samferdselsdepartementet har det Samferdselsdepartementet fremme forslag for overordnede, strategiske ansvaret for utviklingen Stortinget om kostnadsramme før oppstart. av jernbanesektoren innenfor rammen av en hel- Til Statens jernbanetilsyn foreslås det bevilget hetlig transportpolitikk. Sektoren følges opp i de 92,2 mill. kr, som viderefører bevilgningsnivået i årlige budsjett- og styringsprosessene. saldert budsjett 2017. Jernbanedirektoratet ivaretar den operasjo- Det foreslås å budsjettere med et utbytte på nelle styringen og koordineringen av enheter i 150 mill. kr fra NSB AS. sektoren og forvalter tildelte bevilgninger. Styrin- gen ivaretas i all hovedsak ved inngåelse av avta- Gjennomføring av jernbanereformen ler mellom Jernbanedirektoratet og henholdsvis Bane NOR, togselskaper og på enkelte områder Status for reformen med Entur og Norske tog. Avtalene direktoratet Regjeringen redegjorde i Meld. St. 27 (2014–2015) forvalter, innrettes slik at kravene til leverandøren På rett spor for innholdet i jernbanereformen. er i samsvar med Stortingets forutsetninger og Jernbanereformen er omgripende og represente- føringer for bevilgningsvedtakene. rer den største strukturelle endringen i sektoren For å oppnå gevinster fra reformen, vil regje- siden 1996, da forvaltningsbedriften NSB ble delt i ringen arbeide for at avtalestyringen fra Jernbane- etaten Jernbaneverket og selskapet NSB BA. direktoratet gradvis innrettes mot realisering av Reformen skal bidra til en mer hensiktsmessig effekter (flere avganger, redusert reisetid, bedret styringsstruktur, en mer forretningsmessig inn- driftsstabilitet mv.), resultatmål og større pakker retning av sektoren, bedre effektivitet og sterkere av tiltak som strekker seg over flere år, heller enn kundeorientering. gjennomføring av beskrevne enkelttiltak og aktivi- Styrings- og samordningsoppgaver er plassert teter. Kunnskap om markedet og kundenes behov i Jernbanedirektoratet. Utførende oppgaver er for mobilitet vil ligge til grunn for Jernbanedirek- skilt ut i statlige selskap som inngår avtaler med toratets operative styring og utforming av det staten ved Jernbanedirektoratet, eller utføres av framtidige togtilbudet der kjøp av persontogtje- aktører i privat sektor på oppdrag fra staten basert nester, infrastruktur, materiell, salg og distribu- på konkurranseutsetting. Jernbanedirektoratet og sjon og kompetanse ses i sammenheng. jernbaneinfrastrukturforetaket Bane NOR SF var Samferdselsdepartementet er eier av statsfore- i operativ drift 1. januar 2017. Eierskapet til Man- taket Bane NOR. Foretaksmodellen med andre tena AS og selskapene Norske tog AS og Entur AS rettslige rammevilkår, et ansvarlig styre, bestilling ble overført fra NSB til Samferdselsdepartemen- av infrastrukturtjenester gjennom langsiktige tet i april 2017. Et viktig formål med Norske tog avtaler med klare resultatkrav, forutsigbar finansi- og Entur er å gi alle togselskaper som trafikkerer ering og avklarte forventninger fra eier, har til det norske jernbanenettet tilgang til rullende hensikt å legge til rette for mer effektiv drift, for- materiell og en samordnet reiseplanleggings- og valtning og utbygging av jernbaneinfrastruktur. 2017–2018 Prop. 1 S 139 Samferdselsdepartementet

Målet med statens eierskap i Bane NOR er å sikre togselskapene. Infrastrukturavgifter, ytelsesord- tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og effektive og ningen (nærmere beskrevet under) og større brukervennlige jernbaneinfrastrukturtjenester, grad av betaling for tjenester bidrar til å synlig- inkludert knutepunkts- og terminalutvikling, som gjøre kostnaden ved å benytte infrastrukturen og grunnlag for transport av personer og gods på det vil gi riktigere kapasitetsutnyttelse. Avgiftsordnin- nasjonale jernbanenettet. Den sektorpolitiske gen vil derfor legges om. delen av foretaket skal drives effektivt. Denne Ytelsesordningen innebærer at togselskapene utgjør hoveddelen av selskapets virksomhet, sær- kompenseres når infrastrukturen ikke er tilgjen- lig innen forvaltning av infrastrukturen. Den kom- gelig som forutsatt i ruteplanen og pålegger et mersielle delen av foretaket, som i hovedsak er togselskap som forårsaker forsinkelser for andre å den kommersielle eiendomsvirksomheten, skal betale en kompensasjon til Bane NOR og berørte drives på forretningsmessig grunnlag. togselskap. Hensikten med ytelsesordningen er å Bane NOR styres gjennom avtaler med Jern- gi Bane NOR og togselskapene insentiver til å banedirektoratet og gjennom Samferdselsdepar- redusere avvik i rutetilbudet for trafikanter og tementets eierstyring. For å oppnå gevinster med godstransporten. jernbanereformen, krever den samlede styrings- Ved behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 2 modellen at Samferdselsdepartementet og Jern- (2016–2017), jf. Innst. 13 S (2016–2017) ble det banedirektoratet avstemmer sin styring av Bane bevilget et kapitalinnskudd i Bane NOR SF på 6 NOR. Samferdselsdepartementet vil derfor legge 416 mill. kr. Denne bevilgningen ble dekket inn vekt på oppfølgingen av virksomhetsområder som ved en tilsvarende reduksjon av kap. 1352 Jernba- ikke er regulert i avtaleforholdet mellom Jernba- nedirektoratet, post 73 Kjøp av infrastrukturtje- nedirektoratet og Bane NOR. Dette gjelder bl.a. nester – investeringer. Denne omdisponeringen eiendomsvirksomheten. var av teknisk karakter, og har ikke påvirket Bane NORs økonomiske handlingsrom i 2017. Investe- ringsaktiviteten i 2017 gjennomføres i henhold til Rammebetingelser for Bane NOR avtale med staten, og utgiftene dekkes delvis ved Foretakets største inntektskilde er statens kjøp av investeringstilskudd og delvis ved foretakets egne infrastrukturtjenester. Videre har foretaket inn- midler. I 2018 foreslår regjeringen å bevilge tekter fra kjørevegsavgift/brukerbetaling og fra 8 896,2 mill. kr på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, kommersiell eiendomsvirksomhet gjennom Bane post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investerin- NOR Eiendom (tidligere ROM Eiendom). Veder- ger. Deler av bevilgningen vil teknisk sett dekke laget for avtale om tilgang til eksisterende infra- fordringen Bane NOR har til staten fra 2017, men struktur (drift og vedlikehold) tar hensyn til inn- dette vil ikke påvirke foretakets aktivitetsnivå i tekter fra kjørevegsavgift/brukerbetaling. 2018. Denne mekanismen innebærer en årlig rul- Flerårige avtaler mellom Jernbanedirektora- lering av midler, slik at kontante midler ikke står tet og Bane NOR med forutsigbar finansiering er uvirksomme i foretaket. kostnadsbesparende og vil bidra til å øke konkur- ranseutsettingen av drift og vedlikeholdsarbeid. Flerårige avtaler for drift og vedlikehold skal gi Avtaler mellom Jernbanedirektoratet og Bane NOR Bane NOR større finansiell forutsigbarhet og ope- Oppdragene Bane NOR tildeles fra staten ved rasjonell frihet innenfor de rammer som avtalene Jernbanedirektoratet inngås gjennom avtaler som med Jernbanedirektoratet setter. Dette har stor partene forhandler fram. betydning i en tid hvor det gjennomføres betyde- Avtalene direktoratet inngår med Bane NOR lige investeringer i jernbanenettet, for å koordi- vil i hovedsak være flerårige. Utbetaling av veder- nere de ulike aktivitetene og begrense forstyrrel- lag fra staten vil tilpasses Bane NORs likviditets- sene i trafikken. En slik forutsigbarhet er også behov for å oppfylle inngåtte avtaler, begrenset viktig for leverandører av jernbanetekniske vedli- oppad til bevilgningen det enkelte år. Jernbanedi- keholdstjenester. Regjeringen foreslår derfor at rektoratet følger opp inngåtte avtaler og rapporte- Samferdselsdepartementets fullmakt til å forplikte rer jevnlig til Samferdselsdepartementet. staten utover budsjettåret for utgifter til drift og vedlikehold utvides, jf. forslag til romertallsved- tak. Overordnet avtale For å øke kundeorienteringen og effektivite- Den overordnede avtalen fastsetter prinsipper for ten legger regjeringen opp til å etablere forret- avtalestyring og rapportering, er løpende og påvir- ningsmessige relasjoner mellom Bane NOR og kes ikke av de årlige statsbudsjettene. Avtalen 140 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet angir de generelle rammene for Bane NORs løpende oppgaver og finansieringen av disse. Avtaler om planlegging og prosjektering av ny infra- struktur Avtalene vil omfatte bevilgningen på kap. 1352 Avtale om tilgang til eksisterende infrastruktur Jernbanedirektoratet, post 72 Kjøp av infrastruk- (drift og vedlikehold) turtjenester – planlegging av investeringer. Denne avtalen gjelder kjøp av tjenester som angår Bane NOR har oppgaven med å planlegge ny drift, vedlikehold, fornying og trafikkstyring. Avta- infrastruktur fra og med kommunedelplannivå. len omfatter bevilgningen på kap. 1352 Jernbane- For de store prosjektene innebærer dette at fore- direktoratet, post 71 Kjøp av infrastrukturtjenes- taket skal stå for planleggingen etter at regjerin- ter – drift og vedlikehold. gen har besluttet hvilket konsept som skal legges Avtalen mellom direktoratet og Bane NOR vil til grunn for videre planlegging på grunnlag av beskrive hvilken funksjon og kvalitet infrastruktu- KVU og ekstern kvalitetssikring KS1. Oppdraget ren skal ha (ytelse) i tillegg til at det stilles enkelte konkretiseres i avtale mellom Jernbanedirektora- andre krav, jf. omtale under post 71. Bane NOR får tet og Bane NOR. den operative handlefriheten til å vurdere hvilket Avtalene vil omfatte effektpakker og enkelt- vedlikehold som skal utføres og hvordan dette prosjekter, og vil gjelde både kommunedelplaner gjennomføres for å nå de avtalefestede kravene. og reguleringsplaner med tilhørende teknisk Bane NORs hovedoppgave er å sørge for at infra- grunnlag, dvs. hovedplaner og detaljplaner. Avta- strukturen er kapasitetssterk, driftsstabil og sik- leperiodene vil variere etter omfang på oppgaven ker, tilpasset den planlagte togtrafikken. Samtidig og løper fra avtaleinngåelse og fram til kommune- skal foretaket sørge for at infrastrukturen over tid delplan og/eller reguleringsplan med tilhørende er i god stand. Avtalen definerer en bindende leve- teknisk grunnlag leveres. ranse av tilgjengelig infrastruktur for avtaleperio- Avtalene for planlegging og prosjektering av den. Det vil i avtalen stilles krav om at Bane NOR tiltak over 750 mill. kr, som tilsvarer grensen for rapporterer på bl.a. infrastrukturens tilstand. KS2, skal omfatte grunnlag for å fastsette styrings- Jernbanedirektoratet arbeider med hvordan øko- mål (etter kommunedelplan) og grunnlag for å nomiske incentiver for tilgjengelig infrastruktur fastsette styrings- og kostnadsrammer. Etter god- kan innarbeides i denne avtalen. kjent reguleringsplan vil Bane NOR sørge for Avtalene vil ha en varighet på flere år med for- ekstern kvalitetssikring tilsvarende KS2-ordnin- behold om Stortingets årlige bevilgningsvedtak. gen av overordnet styringsdokument før investe- ringsbeslutning. Avtalene for planlegging og pro- sjektering av tiltak mellom 500–750 mill. kr skal Avtale om utredning av ny infrastruktur omfatte grunnlag for å fastsette styrings- og kost- Avtalen vil omfatte deler av bevilgningen på kap. nadsrammer. 1352 Jernbanedirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger. Innen utredningsarbeid innebærer ansvarsde- Avtaler om bygging av ny infrastruktur lingen mellom direktoratet og foretaket at Bane Avtalene vil omfatte bevilgningen på kapittel 1352 NOR er ansvarlig for å utarbeide konseptval- Jernbanedirektoratet, post 73 Kjøp av infrastruk- gutredninger (KVU) og øvrige utredninger som turtjenester – investeringer. kun gjelder jernbane. Direktoratet vil bestille hele Avtalene om bygging av ny infrastruktur vil ha utredninger eller deler av dette fra foretaket. Avta- ulik varighet, avhengig av prosjektenes omfang og leperioden vil variere etter omfanget på oppgaven kompleksitet. For de store investeringsprosjek- og løper fra avtaleinngåelse og fram til utredning tene over 750 mill. kr inngår Jernbanedirektoratet leveres. egne avtaler knyttet til hvert enkelt prosjekt. Det KVU-er som også omfatter annen kollektivtra- vil være separat rapportering for alle investerings- fikk og/eller veg, arealutvikling mv. skal utføres prosjekter over 500 mill. kr, også der disse inngår av Jernbanedirektoratet, som regel i samarbeid sammen med andre kompletterende prosjekt. I med andre berørte aktører. Fellesprosjektet Dov- avtalene fastsettes bl.a. ferdigstillelsestidspunkt rebanen/E6 langs Mjøsa, som ble utviklet i samar- og en konkretisering av infrastrukturleveransen. beid mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen, Utbyggingsavtalen er avgrenset av fullmaktene er et godt eksempel på en type arbeid som Jernba- Stortinget vedtar ved fastsettelse av kostnads- nedirektoratet skal ha ansvar for. ramme og beslutning om oppstart. For prosjekter 2017–2018 Prop. 1 S 141 Samferdselsdepartementet mellom 500 mill. kr og 750 mill. kr kan flere pro- innen nasjonal reiseplanlegger, baksystem og sjekter inngå i samme avtale. elektronisk billettering for hele kollektivtransport- sektoren, jf. kap. 1330, postene 76 og 77. Regjerin- gen legger opp til at tjenester innen elektronisk Avtaler mellom Jernbanedirektoratet og øvrige billettering delfinansieres ved et gebyr som Jern- aktører banedirektoratet krever inn fra fylkeskommu- Jernbanedirektoratet skal koordinere alle aktø- nene, jf. Prop. 107 L (2016–2017) Endringer i jern- rene i jernbanesektoren. Et viktig grep for å sikre baneloven og yrkestransportloven (billetteringsløs- denne koordineringen er at Jernbanedirektoratet ninger mv.). sikrer at alle de ulike avtalene innrettes slik at de bidrar til felles måloppnåelse. Gevinster ved jernbanereformen Samferdselsdepartementet utarbeider i samråd Konkurranse om persontogtransport med Jernbanedirektoratet og Bane NOR en gevin- I tillegg til de strukturelle tiltakene i jernbanere- strealiseringsplan for jernbanereformen. Arbei- formen, gjennomføres andre store grep. Et viktig det innebærer identifikasjon av nødvendige tilret- tiltak for å øke kundeorienteringen i sektoren er teleggende tiltak, vurdering av risiko og indikato- innføringen av konkurranse om retten til å drive rer for å måle graden av måloppnåelse for de ulike persontransport med tog. Trafikkavtalene Jernba- gevinstene. Departementet vil følge opp realise- nedirektoratet inngår med togselskapene vil være ring av gevinstene i den ordinære styringen av flerårige basert på fullmakter gitt av Stortinget, jf. sektoren gjennom budsjettarbeidet, etats- og eier- omtale under kap. 1352, post 70. Samferdselsde- styring og som overordnet sektormyndighet. partementet vil fremme forslag om fullmakt for Totalt er det identifisert åtte gevinster av refor- Stortinget før trafikkavtaler inngås. men. De kvalitative gevinstene er: NSB gjennomfører nå et omfattende omstil- – etableringen av et direktorat og styringen på lingsprogram. Regjeringen legger til grunn at effekter gjennom porteføljestyring gjør at dette sammen med konkurranseutsettingen vil gi effekten av infrastrukturinvesteringene kan tas betydelig positiv effekt på den trafikken Jernbane- ut tidligere enn før. direktoratet inntil videre kjøper direkte fra NSB. – direktoratets koordinering og samarbeid med andre aktører i sektoren, etablering av Entur med oppgaver knyttet til all kollektivtransport, Selskapene Norske tog og Entur bidrar til mer sømløse reiseopplevelser for tra- Norske tog AS skal anskaffe, eie og forvalte per- fikantene. sontogmateriell, og stille materiell til rådighet for – konkurranseutsetting av kjøring av person- togselskapene som konkurrerer om trafikkpak- togtransport med nettokontrakter skal bidra til kene. Selskapet skal også ha en rådgivende funk- flere og bedre produkttilbud til trafikantene. sjon, bl.a. ved å bistå Jernbanedirektoratet med å – endringer av finansieringsformer i sektoren utrede en materiellstrategi for fremtidig person- kombinert med insentiver for togselskapene togtilbud. for å sikre fornøyde kunder vil bidra til mindre Entur AS skal levere salgs- og billettløsninger avvik i rutetilbudet for trafikanter og god- for jernbanen. I tillegg skal selskapet levere tje- stransport. nester som gjør det enkelt å planlegge, sammen- likne og kjøpe sømløse reiser på tvers av all kol- De kvantitative gevinstene er: lektivtransport i Norge. – byggekostnadene for ny infrastruktur kan Jernbanedirektoratet framforhandler tilgangs- reduseres fordi Bane NOR gjennom operasjo- avtaler om togmateriell med Norske tog, verksted- nell frihet kan sikre at jernbanen bygges ut kapasitet med Bane NOR, og kundeinformasjon, med riktig standard, og at prosjektene gjen- salg og billettering med Entur. Disse tilgangsavta- nomføres mer effektivt. lene er en del av konkurransegrunnlaget når Jern- – reduserte utgifter til forvaltning, drift og vedli- banedirektoratet lyser ut konkurranse om trafikk- kehold av infrastrukturen kan sikres gjennom avtaler om drift av persontransport, og sikrer vin- bruk av langsiktige avtaler og økt bruk av kon- nende operatør tilgang til materiell, verksteder og kurranse jf. forslag til romertallsvedtak om økt salgs- og billetteringstjenester. I tillegg kjøper fullmaktsramme. Det forutsettes at gevinsten Jernbanedirektoratet tjenester direkte fra Entur benyttes til å redusere etterslepet i vedlikehold på jernbanen. 142 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

– konkurranse om persontogtransporten skal gi tog, omlegging til mer markedsrettede rutemodel- reduserte kostnader, også for den trafikken ler og gjennom reformer av sektoren. som kjøpes direkte uten konkurranse fra NSB En hovedutfordring er at driftsstabiliteten i tra- gjennom forhandlinger med Jernbanedirekto- fikkavviklingen på jernbanenettet er sårbar for feil ratet. i infrastrukturen. Dette skyldes både høy kapasi- – samling av jernbaneeiendom i Bane NOR Eien- tetsutnyttelse på en stedvis gammel infrastruktur dom vil gi en mer effektiv eiendomsforvalt- og mangel på omkjøringsmuligheter. Selv et fåtall ning. driftsbrudd kan gi store utslag. På kort sikt er forebygging og rask retting av feil ved slike drifts- Foreløpige analyser viser at potensialet for effekti- avbrudd viktig. En utfordring på lengre sikt er å visering som følge av jernbanereformen er bety- øke kapasiteten slik at toget kan ta en større andel delig over en 20-årsperiode. Realisering av poten- av trafikkveksten. sialet forutsetter ikke minst innføring av konkur- Med innføring av ny grunnrute i Oslo-området ranse om persontogtransporten for alle togstrek- har togtettheten og utnyttelsen av infrastrukturka- ninger, at Bane NOR får nødvendig handlingsfri- pasiteten økt på flere linjer. Høy frekvens og kapa- het for effektiv oppgaveløsning i form av flerårige sitetsutnyttelse gjør at driftsforstyrrelser og for- avtaler fra Jernbanedirektoratet og tilfredsstil- sinkelser forplanter seg utover i jernbanenettet. lende finansiell fleksibilitet, og at styringen av sek- For å gjenopprette punktligheten så raskt som toren legges om til styring på effekter og mindre mulig, innstilles flere togavganger helt eller del- detaljert styring av aktiviteter og innsatsfaktorer. vis. På denne måten prioriteres punktligheten Samferdselsdepartementet vil komme tilbake framfor regularitet. Planlagte saktekjøringer i for- til Stortinget med en nærmere orientering om bindelse med gjennomføring av investeringspro- gevinstrealiseringsplanen for jernbanereformen. sjekter, påvirker også måloppnåelsen. Gjennomføring av reformen har kostnader For å øke kapasiteten og forbedre driftsstabili- knyttet til etablering av nye selskaper, overføring teten gjennomføres tiltak for bedre framkommelig- av ansatte, eiendom og kapital, og kostnader ved het for persontransport på jernbane. Punktlighe- mulig overgang til nye pensjonssystemer for NSB ten har hovedsakelig vært bedre enn målene på og Mantena. Flere aktører i sektoren vil gi økte 90 pst. for alle persontog og 95 pst. isolert for Gar- transaksjonskostnader. Samferdselsdepartemen- dermobanen. I rushtidstrafikken og for godstra- tet legger vekt på å begrense kostnadene ved jern- fikken er derimot punktligheten lavere enn målet. banereformen. Videre legger departementet til Driftsavbrudd i togtrafikken påfører kostnader grunn at foreløpige beregninger tyder på en bety- og andre ulemper for togselskapene, togpassasje- delig netto innsparing gjennom reformen, gitt for- rene, vareeiere og infrastrukturforvalter. Utfor- utsetningene beskrevet her. dringer med signal- og sikringsanlegg er den stør- ste enkeltårsaken til innstilling av tog. Klimaendringer med økt omfang av ras og Tilstandsvurdering og hovedutfordringer flom som medfører driftsavbrudd, er en utfor- Hovedmålene i transportpolitikken er bedre fram- dring for jernbanen. For å opprettholde og for- kommelighet for personer og gods, bedre trans- bedre framkommeligheten må infrastrukturen portsikkerhet, samt bedre klima og miljø. I Nasjo- dimensjoneres for konsekvensene av klimautvik- nal transportplan 2018–2029 er det lagt opp til en lingen. Dette gjelder både utbedring av eksis- betydelig satsing på jernbane. Noen av de viktig- terende infrastruktur ved fornying og annet vedli- ste investeringene er utbygging av dobbeltspor i kehold, investeringer i ras- og flomsikring samt InterCity-området på Østlandet med dobbeltspor utforming og bygging av ny infrastruktur. til Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrikstad Det er et transportpolitisk mål om nullvekst i innen 2024. Follobanen er planlagt tatt i bruk i persontransport med bil for de ni største byområ- 2021. dene. Veksten i persontransport skal tas med kol- Jernbanen er viktig for transport av pendlere lektivtransport, sykkel og gange. Utvikling av tog- inn og ut av de store byene og for transport av tilbudet og investeringer i ny jernbaneinfrastruk- gods over lengre avstander, samt malmtransport, tur er viktige bidrag for å nå nullvekstmålet. spesielt på Ofotbanen og Dunderlandsbanen/ Det er en ambisjon å overføre mer godstrans- Nordlandsbanen. Jernbanen har de siste årene port fra veg til sjø og bane. Godstransport på jern- fått stor offentlig oppmerksomhet og har blitt revi- bane har et konkurransefortrinn ved transport av talisert gjennom økt utbygging, investering i nye store volumer over lange avstander. Godstiltak i alle transportkorridorer på jernbanenettet er prio- 2017–2018 Prop. 1 S 143 Samferdselsdepartementet ritert i Nasjonal transportplan 2018–2029, der naturmangfold er god planlegging og valg av trasé hovedtiltakene er: avgjørende. I tillegg kan det være nødvendig med – En pålitelig og punktlig jernbane avbøtende tiltak. – Tilgjengelige og effektive terminaler Arbeidet med Jernbaneverkets effektivise- – Kapasitet og effektivitet i framføringen ringsprogram blir videreført av Bane NOR. Effek- – Et utvidet og sammenkoblet nettverk. tiviseringsprogrammet og gevinstrealiseringspla- nen fra jernbanereformen ligger til grunn for Ved å satse på kombitransport, industrigods, Jernbanedirektoratets kjøp av infrastrukturtjenes- skognæringen og internasjonale godsstrømmer ter fra foretaket. Departementet arbeider nå med legger godsstrategien presentert i Nasjonal trans- gevinstrealiseringsplanen for jernbanereformen portplan 2018–2029 opp til en bredere satsing enn og vil komme tilbake til Stortinget med en oriente- tidligere. Godstransporten er særlig følsom for ring om denne og sammenhengen med effektivi- større driftsavbrudd i togtrafikken etter flom og seringsprogrammet. ras siden det er få omkjøringsmuligheter. Omorganiseringen av jernbanesektoren er Transportsikkerhet, med en nullvisjon for hardt omfattende og det må påregnes tid før endringene skadde og drepte, er et overordnet mål for sam- er fullt ut gjennomført, herunder at styringsstruk- ferdselspolitikken. Statens jernbanetilsyn har turen er ferdig utviklet og implementert. De hovedansvaret for tilsyn med norsk jernbane, her- omfattende endringene gir økt risiko for målfor- under tunnelbane, sporveg og forstadsbane, tau- skyvninger, uhensiktsmessige incentiver og økt og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger. Tilsy- kostnadsnivå i sektoren. Risikoforholdene er kart- net skal være en pådriver for en sikker og hen- lagt og følges opp. siktsmessig jernbane, og se til at virksomhet Kompetanseutvikling, utdanning, forskning og underlagt jernbanelovgivningen utøves på en sik- innovasjon er viktige bidrag for å nå målene i ker og hensiktsmessig måte til det beste for mil- Nasjonal transportplan 2018–2029. Jernbanedi- jøet, de reisende, jernbanens personale og publi- rektoratet vil utvikle en kompetansestrategi i kum i alminnelighet. Tilsynets oppgaver er knyt- 2018. Direktoratet og Norsk jernbaneskole over- tet til både sikkerhet, samtrafikkevne og mar- våker kompetansesituasjonen gjennom å innhente kedsovervåkning. Jernbanetilsynet deltar også i informasjon, gjennomføre analyser og utarbeide utviklingen av felleseuropeiske regler for sikker- strategier for å sikre gjennomføringsevnen i sek- hetsstyring, samtrafikk og markedsovervåkning toren. på jernbane. Pågående reformer i Norge og i Europa for jernbaneaktørene og i jernbanemarkedet vil inne- Resultatrapport 2016 bære endringer i bransjene underlagt tilsyn. Sam- Resultatrapporteringen er inndelt etter hovedmå- tidig pågår det en harmonisering av regelverk lene i Nasjonal transportplan 2014–2023. Det rap- innen jernbane i Europa, og innen jernbane skal porteres på målene satt i Prop. 1 S (2015–2016). det enkelte lands behandling av søknader, tillatel- Dette er framkommelighet, sikkerhet, miljø og ser og klager samordnes. Statens jernbanetilsyns universell utforming. Det overordnede målet er å oppgaver og prioriteringer i årene framover må til- gi jernbanens brukere gode togtilbud i tråd med passes disse endringene slik at etaten fortsatt dri- transportbehovene. ver et risikobasert tilsyn. Tabell 4.23 oppsummerer Jernbaneverkets Jernbanesektoren har lave klimagassutslipp måloppnåelse i 2016. Mål 2017 og mål 2023 er sammenliknet med andre transportformer. Utslip- med som referanse for hhv. siste år i første fireår- pene fra transportsektoren var om lag 16,4 mill. speriode og siste år i Nasjonal transportplan tonn CO2-ekvivalenter i 2016, hvorav utslipp fra 2014–2023. Omtalene av de enkelte områdene er jernbane utgjorde 0,05 mill. tonn CO2-ekvivalen- supplert med resultater for NSB AS der disse er ter. Det gjennomføres tiltak for å redusere støy fra relevante. jernbanetrafikken. For å redusere tapet av 144 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.23 Jernbaneverket – mål og resultater 2016

Parameter Mål 2016 Res. 2016 Mål 2017 Mål 2023 Sikkerhet Maksimalt antall drepte siste 5 år 21 14 20 15 Maksimalt antall personskader, hardt skadd, siste 5 år 16 16 16 12 Maksimalt antall alvorlige hendelser, «jernbane- ulykker», siste 5 år 106 131 101 76 Driftsstabilitet Oppetid i pst. 99,1 99,1 99,3 99,3 Regularitet i pst. 98,5 95,3 99,2 99,3 Kundetilfredshet Jernbaneverkets resultat i NSBs kundeundersøkelse 75 74 75 75 Brukerundersøkelse blant togselskapene 62 57 65 70 Økonomi Fornyingsgrad1 100 103 100 100

1 Årlig fornying i pst. av årlig gjennomsnitt i Nasjonal transportplan 2014–2023. I pst. av årlig gjennomsnitt for perioden 2014–2017 er fornyingsgraden i 2016 om lag 135 pst.

Antallet dødsfall og alvorlige personskader ligger stabilt på et relativt lavt nivå, selv om trafikken på Trafikkutvikling – persontog jernbanenettet øker. I 2016 omkom tre personer i Figur 4.4 viser utviklingen i persontrafikk på jern- forbindelse med togframføring og skifting. Med banen i perioden 2007–2016, målt i transportvo- dette er totalt 14 personer drept i forbindelse med lum (antall togreiser) og transportarbeid (antall togframføringen de siste fem årene. Reduksjonen personkilometer). I løpet av denne tiårsperioden i antall omkomne i forbindelse med togframføring har transportvolumet økt med 30,8 pst., mens de siste fem årene er høyere enn målene i Nasjo- transportarbeidet har økt med 24,9 pst. Det er nal transportplan 2014–2023. grunn til å tro at trafikkutviklingen i 2016 er noe Punktligheten for alle persontog var 91 pst. i lavere på grunn av streiken høsten 2016 som varte 2016. Målet på 90 pst. ble dermed nådd for femte i fem uker. I 2016 var det til sammen 74,3 mill. tog- året på rad. Regulariteten ble 95,3 pst. i 2016, som passasjerer på det norske jernbanenettet. 78 pst. er lavere enn målet på 98,5 pst. Hovedårsaken til av disse reiste med lokaltog, som tilsvarer 44,6 at målet ikke ble nådd, var streiken høsten 2016, pst. av transportarbeidet. Passasjerer med tog på og som medførte 8 335 innstillinger. Antall innstil- mellomdistanse og Flytoget sto for 27,2 pst. av rei- linger som Jernbaneverket har forårsaket og uten- sene, og 34,6 pst. av transportarbeidet. Langdis- forliggende forhold var til sammen på 6 968, som tanse og grensekryssende togtrafikk hadde til er 5 pst. lavere enn i 2015. sammen 5,4 pst. av passasjerene og 31,8 pst. av Kundetilfredsheten har holdt seg på et høyt transportarbeidet. Tabell 4.24 viser fordelingen i nivå. I NSBs kundeundersøkelse høsten 2016 opp- persontrafikken på jernbane i 2016 på de ulike tog- nådde Jernbaneverket et resultat på 74 av 100 gruppene. poeng. Dette er på samme nivå som i 2014 og vur- deres som tilfredsstillende. 2017–2018 Prop. 1 S 145 Samferdselsdepartementet

80 000 4 000

75 000 3 750

70 000 3 500

65 000 3 250

60 000 3 000 Togreiser (tusen) Togreiser Personkilometer (mill.)

55 000 2 750

50 000 2 500 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Togreiser (tusen) Personkilometer (mill.)

Figur 4.4 Persontrafikk med tog Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 4.24 Persontrafikk med tog på ulike togtyper i 2016

Transportvolum Transportarbeid Togtype Togreiser Andel Personkm Andel Km (tusen) i pst. (mill.) i pst. pr. reise Lokaltog Oslo 43 365 58,4 1 038 28,1 24 Lokaltog Stavanger, Bergen, Trondheim 6 706 9,0 205 5,5 31 Flytoget 6 449 8,7 337 9,1 52 Mellomdistanse1 13 715 18,5 942 25,5 69 Langdistanse og nattog2 3 520 4,7 1 122 30,4 319 Grensekryssende tog 539 0,7 51 1,4 95 Sum alle togtyper 74 294 100,0 3 695 100,0 50

1 Mellomdistanse omfatter InterCity-strekningene, Gjøvikbanen og korte regiontog 2 Langdistanse omfatter Bergensbanen, Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen Kilde: Statistisk sentralbyrå

En viktig faktor i trafikkutviklingen for person- på dagtid og i morgen- og ettermiddagsrushet. I transport med jernbane er tilbudet av setekapasi- 2016 leverte NSB 14 pst. mer setekapasitet enn tet på togene. Samferdselsdepartementet har i tra- fastsatt krav for IC-tog. fikkavtalen med NSB AS satt som krav at NSB i avtaleperioden 2012–2017 skal opprettholde eller øke den totale setekapasiteten sammenliknet med Trafikkutvikling – godstog kapasiteten ved inngangen til perioden. Kravene Figur 4.5 viser utviklingen i godstransport med er ytterligere konkretisert for nærtrafikk og Inter- jernbane i perioden 2007–2016, målt i transport- City-trafikk inn og ut av Oslo i rushtid. mengde (antall tonn) og transportarbeid (tonnki- I 2016 leverte NSB AS gjennomgående mer lometer). I løpet av tiårsperioden har transport- setekapasitet på Østlandet enn fastsatt krav, både mengden økt med 35,1 pst., mens transportarbei- 146 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

40 000 4 000

35 000 3 500

30 000 3 000 Tonn (tusen) Tonn 25 000 2 500 Tonnkilometer (mill.) Tonnkilometer

20 000 2 000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tonn (tusen) Tonnkilometer (mill.)

Figur 4.5 Godstrafikk med tog Kilde: Statistisk sentralbyrå det har økt med 4,8 pst. Fra 2015 til 2016 økte Punktligheten beregnes som andelen tog i rute transportmengden og -arbeidet med henholdsvis til endestasjonen. Togene regnes å være i rute når 7,6 pst. og 4,9 pst. Det er grunn til å tro at trafikk- ankomst til endestasjon ikke avviker mer fra ruten utviklingen i 2016 ble noe lavere på grunn av strei- enn 3:59 minutter for lokaltog, Flytoget og Inter- ken høsten 2016 som varte i fem uker. City-tog, og ikke mer enn 5:59 minutter for øvrige Innenlandsk intermodal transport, dvs. trans- tog. Målet for punktlighet er 90 pst. for alle per- port av standardiserte containere og andre trans- son- og godstog, utenom for Gardermobanen der portenheter som kan fraktes av flere transport- målet er 95 pst. midler (bil, tog, båt), utgjorde omtrent 4,7 millio- Punktligheten for alle persontog ble 91 pst. i ner tonn i 2016. Intermodal transport går typisk 2016, og målet ble dermed nådd for femte år på over lange avstander, og utgjorde 59 pst. av det rad. Resultatet er imidlertid noe lavere enn i 2015, samlede godstransportarbeidet på norsk jernbane og den viktigste årsaken er knyttet til kuldepro- i 2016. 96,5 pst. av de intermodale tonnkilome- blemer i januar. Kulde førte til flere sporvekselfeil terne var i 2016 frakt av gods innenlands. Den og to skinnebrudd, som bidro til at punktligheten i gjennomsnittlige lengden for de innenlandske januar kun ble 87 pst. intermodale transportene økte fra 503 km i 2015, Med Flytogets punktlighet på 95,8 pst. ble til 532 km i 2016. målet om 95 pst. punktlighet på Gardermobanen oppfylt. For persontog i rushtrafikken i Oslo- området var det en liten nedgang til punktlighet Driftsstabilitet – punktlighet, regularitet og oppetid på 85,3 pst., mens punktligheten for persontog i Jernbaneverket hadde et overordnet ansvar for at rushtrafikken rundt de øvrige store byene ble for- den samlede trafikkavviklingen kunne gjennomfø- bedret til 89,6 pst. Bakgrunnen for nedgangen i res som planlagt. Driftsstabiliteten måles gjennom Oslo-området skyldes flere store hendelser i punktlighet, regularitet og oppetid. Etter en bety- januar 2016. delig innsats med fornying av infrastrukturen, Punktligheten for godstog gikk noe ned til særlig i Oslo-området, har det siden høsten 2011 78,8 pst. i 2016. I februar til desember var det en vært en positiv utvikling i driftsstabiliteten, jf. samlet punktlighet på 80,1 pst., mens punktlighe- figur 4.6. Jernbaneverkets resultater for driftssta- ten i januar på 64,4 pst. I tillegg var januar den biliteten i 2016 var gode, men noe svakere enn i måneden i 2016 da det ble registrert flest forsin- 2015. Resultatnedgangen skyldes i stor grad kul- kelsestimer som skyldes feil på kjøretøy og forsin- deproblemer i januar og konsekvenser av streiken kelse fra utlandet. høsten 2016. 2017–2018 Prop. 1 S 147 Samferdselsdepartementet

100,0

95,0 Mål Gardermobanen

90,0 Mål alle person- og godstog

85,0

80,0

75,0

70,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Alle persontog Flytoget Persontog Oslo i rush Godstog

Figur 4.6 Utvikling i punktlighet for person- og godstog Kilde: Jernbaneverket/Jernbanedirektoratet

Den viktigste driveren bak punktlighetstallene og sikringsanlegg. Bl.a. medførte problemer med er stabilitet i infrastrukturen, kvaliteten på rute- strømtilførselen mellom Oslo S og Asker over 400 planen, effektiv styring/håndtering av trafikkav- innstillinger i august 2016. vik, samt driftsstabile tog. Gjennom året bidro Oppetiden i 2016 ble 99,1 pst., og målet ble der- bedre oppetid til å opprettholde en god punktlig- med oppnådd. Det ble registrert 8 549 forsinkel- het, selv med økende trafikkmengde. sestimer, som er drøyt 3 pst. flere enn i 2015. Når Regularitet er andelen tog som kjøres i hen- oppetiden i 2016 likevel er 0,2 prosentpoeng bedre hold til ruteplan. Det langsiktige målet i Nasjonal enn i 2015, skyldes det at togtrafikken har økt transportplan 2014–2023 er minst 99,2 pst. Resul- relativt mer enn forsinkelsestimene i samme peri- tatet i 2016 ble 95,3 pst. som er lavere enn målet ode. De fleste forsinkelsestimene er registrert på på 98,5 pst. Totalt ble 17 925 tog helt eller delvis Bergensbanen, Sørlandsbanen, Drammenbanen, innstilt. Dette var 11 785 flere innstillinger enn Ofotbanen, Østfoldbanen og strekningen Oslo S– målet på 6 050, og dobbelt så mange som i 2015. Skøyen. Store deler av forsinkelsene skyldtes Det var 10 957 innstillinger i 2016 med årsak hos skinnebrudd på flere strekninger i begynnelsen togselskapene, som er en økning på 9 324 fra av året, saktekjøringer og glatte skinner, samt sol- 2015. Streiken høsten 2016 medførte 8 335 innstil- slyng og fare for solslyng på sommeren. Forsin- linger. Utenom denne perioden var antall innstil- kelsestimer som følge av værforhold er betydelig linger med årsak hos togselskapene 2 622, som er redusert sammenliknet med tidligere år. Reduk- om lag 1 000 flere enn i 2015. De to viktigste årsa- sjonen skyldes bl.a. at det de siste årene er gjen- kene til dette var feil på materiell og mangel på nomført tiltak for å gjøre infrastrukturen mer togpersonell, dvs. enten lokomotivfører og/eller robust mot dårlige værforhold. konduktør. Jernbaneverket og utenforliggende forhold var årsak til 6 968 innstillinger i 2016, som er 5 pst. Kundetilfredshet – passasjerer lavere enn i 2015. De to viktigste årsakene var feil Samferdselsdepartementet har overfor NSB AS på togmateriell og manglende personell. Det ble og Jernbaneverket satt krav til togpassasjerenes registrert vesentlig færre innstillinger som følge tilfredshet og opplevelse av det samlede togtilbu- av ytre forhold enn i 2015, som var preget av vær- det. Kundetilfredsheten samvarierer sterkt med messige utfordringer. Samtidig var det en økning i driftsstabiliteten i togtrafikken. Dette understre- antall innstillinger som følge av feil på elkraft-/ ker betydningen av å prioritere aktiviteter rettet kontaktledningsanlegg, tele-/transmisjonsanlegg 148 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet mot å bedre punktligheten, regulariteten og oppe- skal gi rask, riktig og oppdatert sanntidsinforma- tiden. sjon likt i alle kanaler. Det omfatter også nytt kun- Togpassasjerenes tilfredshet med Jernbane- deinformasjonsutstyr, ny grafisk utforming av verket måles i NSBs halvårlige undersøkelser. I informasjonssystemer på stasjonene og nye ruti- undersøkelsen gjennomført høsten 2016 fikk eta- ner for kundehåndtering ved avvikssituasjoner. ten en samlet score på 74 av 100 poeng, som er ett Jernbaneverket gjennomførte høsten 2015 en poeng under målet for 2016, og på samme nivå kartlegging av kundenes informasjonsbehov, med som i høstundersøkelsen fra 2015. Figur 4.7 viser hovedvekt på det som skjer på stasjonene. Med utviklingen i punktlighet sammen med kundetil- bakgrunn i dette iverksatte etaten i 2016 flere til- fredshet. tak, bl.a. innføring av tjenesten «Togkart». Denne Flytoget AS gjennomførte egne målinger av viser togene i bevegelse på kart, med oppdatert kundetilfredsheten og oppnådde i 2016 et resultat sanntidsinformasjon og bedre koordinering av på 96,8 pst. Selskapet har hatt høy og stabil kunde- kundeinformasjon ved totalbrudd og planlagte tilfredshet over flere år. NSB Gjøvikbanen AS, arbeider på infrastrukturen. som inngår i NSB AS sine undersøkelser, opp- nådde 74 av 100 poeng i 2016. Dette er NSB Gjø- vikbanen AS sitt beste resultat hittil. Kundetilfredshet – togselskapene Kundetilfredshetsundersøkelsen til NSB AS Togselskapenes tilfredshet med Jernbaneverket høsten 2016 ga selskapet en kundetilfredshetsin- ble målt i etatens egen årlige brukerundersø- deks (KTI) på 73,5 av 100 poeng, som var en for- kelse. I 2016 oppnådde Jernbaneverket 57 av 100 bedring på 0,5 poeng sammenliknet med 2015. poeng, som er under målet for året på 62 poeng, Resultatet er det høyeste som er målt, og godt men en forbedring fra 54 poeng i 2015. over minstekravet på 65 poeng i trafikkavtalen mellom NSB AS og Samferdselsdepartementet. De reisende er særlig godt tilfreds med stasjo- Sikkerhet nenes servicetilbud, informasjon (i normalsitua- Det er trygt å kjøre tog i Norge. Sikkerhetsnivået sjoner) og tilstand for øvrig, med resultater for på det norske jernbanenettet er blant de beste i disse faktorene på 82–86 av 100 poeng for hhv. Europa. Ulykkesrisikoen er på et stabilt lavt nivå, lokal- og regiontogtrafikken. For å bedre informa- selv om trafikken øker. Personer som oppholder sjonen til de reisende ytterligere har Jernbanever- seg i sporet og på planoverganger utgjør i tillegg ket gjennomført flere tiltak, som bl.a. nytt automa- til ras/skred den største risikoen for jernbane- tisk system for kunde- og trafikkinformasjon som ulykker.

100 80

95 75

90 70 Punktlighet (pst) 85 65

80 60 Poeng i NSBs brukerundersøkelse (0-100) 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Punktlighet Alle persontog Kundetilfredshet JBV (passasjerer) Kundetilfredshet NSB (passasjerer)

Figur 4.7 Punktlighet og kundetilfredshet Kilde: Jernbaneverket og kundeundersøkelser utført av NSB AS 2017–2018 Prop. 1 S 149 Samferdselsdepartementet

Å opprettholde og forbedre sikkerheten på fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16 Høgkastet– jernbanen er et langsiktig, systematisk og målret- Hønefoss. Follobanen var pilot i arbeidet med kli- tet arbeid. Identifisering og håndtering av nye risi- magassbudsjett- og regnskap, og det pågår arbei- koforhold, f.eks. knyttet til klimapåvirkning, er en der med å samle inn nødvendig informasjon for å viktig del av dette. lage et klimaregnskap. I 2016 omkom tre personer i forbindelse med Mer enn 80 pst. av togtrafikken i Norge skjer togframføring og skifting. Totalt har 14 personer med elektriske tog. Med økt togtrafikk øker sek- omkommet i forbindelse med togframføringen de torens totale utslipp. For å hindre eller redusere siste fem årene, som er lavere enn måltallet på utslippsvekst satses det på energieffektivisering. maksimalt 21. Selv om hvert dødsfall er ett for Jernbaneverket har lagt til rette for en mer energi- mye, viser dette at det forebyggende arbeidet har effektiv togframføring gjennom energiavregnings- hatt effekt. systemet Erex. Dette arbeidet videreføres av Bane Ingen personer ble hardt skadd i forbindelse NOR. med togframføring eller skifting i 2016. De siste Jernbaneverket hadde i 2016 et eget forbruk fem årene har 16 personer blitt hardt skadd, som på om lag 113,6 GWh elektrisitet til drift og vedli- er innenfor måltallet på maksimalt 16. kehold av infrastruktur og eiendom. I 2016 ble det I 2016 ble 18 hendelser klassifisert som «jern- forbrukt om lag 536 GWh elektrisitet til togframfø- baneulykker», noe som er 4 færre enn i 2015. De ring og oppvarming av tog. Forbruket av diesel til siste fem årene har det vært 131 jernbaneulykker, togframføring var om lag 167 GWh. Jernbanever- mens målet var mindre enn 106. ket hadde som mål å redusere energiforbruket Statens jernbanetilsyn førte tilsyn og kontroll med 8,7 GWh i løpet av perioden 2014–2017. I med i underkant av 40 jernbanevirksomheter i henhold til handlingsplan for energieffektivise- 2016. De fleste virksomhetene hadde i store trekk ring ble det gjennomført en rekke tiltak, og i 2016 tilfredsstillende sikkerhetsstyring, selv om det er ble det spart 3,4 GWh. Jernbaneverket anskaffet i avvik fra regelverket i nesten alle tilsyn. Tilsynet 2016 energioppfølgingssystemet EOS, som bidrar hadde i 2016 stor oppmerksomhet på Jernbane- til bedre styring og reduksjon i elforbruk for drift verkets arbeid med sikkerhet og beredskap og og vedlikehold av infrastrukturen og dermed indi- det ble gjort forbedringer på området. rekte til reduserte klimagassutslipp. Energifor- Jernbaneverket har arbeidet for å redusere bruk fra fyringsolje til oppvarming var 1,9 GWh i risikoen for uønskede hendelser så mye som 2016. Av Jernbaneverkets opprinnelige 20 oljefy- mulig. Sikkerheten i togframføringen ble ivaretatt rer var halvparten utfaset ved utgangen av 2016, bl.a. gjennom å opprettholde kompetanse på, inn- og de resterende er planlagt utfaset i 2017. Energi- hold i og etterlevelse av regelverk og rutiner. I det forbruket til Jernbaneverkets anleggsmaskiner i løpende vedlikeholdet av infrastrukturen er kra- drift og vedlikehold var på 17,1 GWh. Drivstoffor- vene til sikkerhet prioritert. Jernbaneverket har bruket til tjenestebiler var på 14,5 GWh. også gjennomført investeringstiltak særlig rettet Det arbeides med å redusere støyplager. mot sikkerhet gjennom programområdet «Sikker- Utkast til støyhandlingsplan ble sendt på høring i het og miljø», som inkluderer tiltak for rassikring slutten av 2016. Jernbanen har nådd det nasjonale og sikring/sanering av planoverganger. målet for støy, og har få overskridelser av for- skriftskrav. Av totalt seks boliger utsatt for støy over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften, ble Miljø og klima de fem som ønsket tiltak ferdig støyisolert i 2016. Bane NOR viderefører Jernbaneverkets arbeid Skinnesliping er et tiltak som i utgangspunktet innen miljø og klima. Jernbanen har lite arealbe- prioriteres av hensyn til vedlikeholdet av infra- hov og klimagassutslipp pr. transportert enhet strukturen og togframføringen, men som også sammenliknet med andre motoriserte transport- bidrar til å redusere støynivået. Dette er særlig former. Jernbanens viktigste bidrag til å redusere viktig i tett befolkede områder. I 2016 ble skinne- klimagassutslippene er derfor å overføre person- sliping utført på om lag 800 km spor (hvorav om og godstransport fra veg og fly til elektrisk jern- lag 300 km i Oslo-området) og på 180 sporveksler. bane. Transportetatene samarbeider om å doku- Det ble også gjort forsøk med skinnesmøring for mentere slike overføringseffekter. å avhjelpe kurveskrik, en høyfrekvent lyd som Det arbeides med å redusere utslippene fra kan oppstå når et tog kjører i en krapp kurve. bygging og drift av jernbanen. Flere prosjekter Dyrepåkjørsler er både et dyrevelferdspro- har klimabudsjett for utbygging, som bl.a. pro- blem og et problem for reindrift, landbruksnærin- sjektene dobbeltspor Sandbukta–Moss–Såstad og gen og togtrafikken. I 2016 ble det registrert 2 016 150 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet påkjørte dyr, som er flere enn målet på maksimalt dobbeltspor Sørli–Brumunddal. Trasévalg over 1 400 i Jernbaneverkets handlingsplan mot dyre- Åkersvika er ikke avklart, og omfang av kompen- påkjørsler, men omtrent på nivå med gjennomsnit- sasjon er ikke definert. For prosjektet Ringeriks- tet for de siste ti årene. Risikoen for dyrepåkjørs- banen ble det i 2016 vurdert og identifisert mulige ler påvirkes av en rekke faktorer som vær- og snø- kompensasjonsarealer, og resultatene ble lagt forhold og vinterlengde, bestandstetthet, sideter- fram i en egen rapport i desember 2016. reng og vegetasjon. Bane NOR viderefører Jern- Det har ikke vært noen inngrep i kulturminner baneverkets arbeid med å finne gode løsninger for i 2016. Arbeidet med å merke fredede og vernede å redusere dyrepåkjørsler, og vurderer tiltak i objekter ble videreført. Det ble bl.a. gjennomført samråd med næringen. I 2016 ble det gjennomført omfattende registrering av objekter langs Gamle forebyggende tiltak i henhold til handlingsplan Vossebanen som i 2016 ble fredet av Riksantikva- mot dyrepåkjørsler. Vegetasjonsrydding har god ren. effekt for å redusere antallet påkjørte elg, som Det ble registret inngrep i totalt 15,5 dekar utgjør over en tredjedel av alle påkjørslene. I til- dyrket jord i 2016. Av dette er 4,2 tilknyttet Trøn- legg blir det gitt tilskudd til fôring av dyr, og til derbanen og 6,3 er tilknyttet Røros- og Solørba- bygging og vedlikehold av gjerder. Bane NOR nen. Inngrepene ble gjort i forbindelse med tiltak viderefører Jernbaneverkets deltakelse i samar- på planovergang og tilhørende utbygging av veg. beidsforum med reinbeitedistriktene, der det er De gjenstående 5 dekar omfatter omgjøring av etablert en rutine for erstatning til dyreeiere. Det dyrket jord til parkering i tilknytning til prosjektet samarbeides også lokalt om tiltak. I 2016 bestilte Hell–Værnes. Jernbaneverket et forskningsprosjekt om tamrein- påkjørsler og hvilke tiltak som kan være aktuelle for å redusere omfanget. Universell utforming Det er ikke registrert noen prosjekter med Det er definert to nivåer i arbeidet med universell meget stor negativ konsekvens for naturmiljøet i utforming av jernbanestasjoner; «Universell utfor- 2016. Jernbaneverket fortsatte arbeidet med å ming» og «Tilgjengelig». «Universell utforming» redusere den negative påvirkningen fra utbyg- oppfyller kravene i det nasjonale regelverket, der ging, drift og vedlikehold. De største konfliktene det bl.a. må etableres et ledelinjesystem og trinn- mellom naturmangfold og jernbanen er knyttet til fri påstigning. «Tilgjengelig» er et delmål på bruk av sprøytemidler. Gjennom vedlikeholdspla- vegen mot universell utforming, der det stilles ner for vegetasjonskontroll langs sporet er dette krav til minst én adkomst til plattform som er fri tatt hensyn til. for hindre, og at det kan brukes rullestolheis eller I en tidligfase av prosjekter er kartlegging av rampe fra plattform og inn i toget. Prinsippet om naturmangfold, svartelistede arter og vannfore- universell utforming legges til grunn ved bygging komster, og utarbeidelse av miljøoppfølgingspla- av nye jernbanestasjoner og ved vesentlige ner for prosjekter viktige tiltak. I avslutningsfasen endringer av eksisterende stasjoner. For eksis- av prosjekter ble det i 2016 gjennomført tilbake- terende stasjoner, der det ikke planlegges vesent- føring av arealer, deponier og riggområder, dispo- lige endringer eller bygging av ny stasjon, legges nering av jordmasser med svartelistede arter, det opp til å oppgradere for å bedre tilgjengelig- vannkvalitetsovervåking i bekker og elver, samt heten. Ved tiltak på eksisterende stasjoner er det revegetering og restaurering av bekkeløp. Det ble ofte praktiske hindringer for universell utforming i 2016 gjennomført tiltak for å bekjempe den på grunn av beliggenhet, tilgrensende bygninger, svartelistede arten kjempespringfrø på Røros- og anlegg, topografi mv. Solørbanen. Det er 336 stasjoner på jernbanenettet, hvorav I desember 2016 ble kartleggingen av foruren- 23 stasjoner oppfyller kravene til universell utfor- set grunn på Jernbaneverkets eiendommer avslut- ming, mens 98 stasjoner vurderes som tilgjenge- tet. Denne viser at det må ryddes opp på 48 ste- lige. Alle stasjonene på jernbanenettet oppfyller der. Bane NOR vil utarbeide en handlingsplan, kravene til et universelt utformet informasjonssys- som drøftes med Miljødirektoratet. tem. Assistansetjeneste tilbys i dag på åtte stasjo- I 2016 har Jernbaneverket vurdert økologisk ner. Disse stasjonene er Oslo S, Oslo lufthavn, kompensasjon i tre prosjekter som er under plan- Gardermoen, Bergen, Lillehammer, Trondheim S, legging. For prosjektet dobbeltspor Trondheim– Drammen, Asker og Sandvika. Stjørdal er det valgt et traséalternativ som mini- Arbeid med å fjerne mindre hindringer på sta- merer behovet for kompensasjon. Det arbeides sjoner ble gjennomført på 32 stasjoner i 2016, slik med plan for kompenserende tiltak for prosjektet at totalt 234 stasjoner nå er fri for mindre hind- 2017–2018 Prop. 1 S 151 Samferdselsdepartementet ringer. Eksempler på slike tiltak er kontrastmer- døråpnere. Alle universelt utformede stasjoner er king på trappeneser og gjennomsiktige flater, jus- fri for mindre hindringer. tering av dørtrykk og montering av automatiske

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 28 648 370 879 458 200 21 Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72 199 343 203 700 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres 3 390 500 3 484 100 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlike- hold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74 7 121 899 7 792 700 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73 1 697 000 2 137 800 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 741 2 467 300 8 896 200 75 Tilskudd til kompensasjon for økt arbeids- giveravgift, kan overføres2 66 600 76 Merverdiavgift på kjøp av infrastrukturtjenester , kan overføres, kan nyttes under post, 71, post 72, post 73 og post 753 4 406 300 Sum kap. 1352 28 648 19 719 821 22 972 700

1 I Prop. 1 S Tillegg 2 (2016–2017) ble 6 416 mill. kr omdisponert fra kap. 1352, post 73 til kap. 1356, post 76 Kapitalinnskudd. Dette er ført tilbake til kap. 1352, post 73 i 2018-budsjettet. 2 Post 75 utgår fra og med 2018. Tiltakene som inngår i posten er fullfinansierte med saldert budsjett 2017, og ev. behov for etter- arbeider i 2018 blir dekket av overføringer av ubrukte bevilgninger fra 2017 til 2018. 3 Post 76 utgår fra og med 2018. Det er nå avklart at statens kjøp av infrastrukturtjenester på postene 71, 72, 73 og 75 ikke er mer- verdiavgiftspliktig.

Jernbanedirektoratet ble opprettet ved delingen – økt aktivitet innenfor planleggingen av nye av Jernbaneverket i et direktorat og et foretak, og investeringsprosjekter, særlig InterCity (IC)- har vært i ordinær drift siden 1. januar 2017. strekninger med mål om ferdigstilling innen Det foreslås bevilget 22 972,7 mill. kr til kap. 2024–2026, og planleggingen av Ringeriksba- 1352 Jernbanedirektoratet i 2018. Etter budsjet- nen. tekniske endringer i 2017 og 2018 er budsjettfor- slaget for 2018 om lag 1 130 mill. kr, eller 5,2 pst., Det høye bevilgningsnivået til investeringer vide- høyere enn saldert budsjett 2017. Økningen reføres i 2018, for å gi rasjonell gjennomføring av omfatter: de store investeringsprosjektene, samt utbygging – innfasing av 14 nye togsett på Gjøvikbanen og av en rekke mindre programområdetiltak. Innen- Vossebanen i 2018 for rammen er det bl.a. satt av midler til ev. opp- – økt aktivitet for å sikre rasjonell framdrift i start på IC-prosjektene Venjar–Eidsvoll–Langset ERTMS-prosjektet på Dovrebanen, og Sandbukta–Moss–Såstad på 152 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Østfoldbanen. Samferdselsdepartementet kom- Jernbanedirektoratet forvalter statens tilskudd mer på egnet tidspunkt tilbake til Stortinget med til reiseplanlegger og elektronisk billettering, jf. forslag om oppstart og kostnadsrammer for disse kap. 1330, post 76. prosjektene. Oppstart igangsettes etter at kost- nadsramme er fastsatt. Samferdselsdepartemen- tet vil fremme forslag om kostnadsramme til Stor- Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 tinget etter at gjennomførte KS2-er er nærmere I Meld. St. 33 (2016–2017) tok regjeringen sikte vurdert. på at det skal være en gradvis innfasing av ressur- Etter vurdering fra Sentralskattekontoret for sene til transportinfrastruktur i planen, og at res- storbedrifter er det avklart at statens kjøp av infra- sursbruken i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset strukturtjenester fra Bane NOR SF, jf. postene 71, det samlede økonomiske opplegget innenfor ram- 72, 73 og 75, ikke er merverdiavgiftspliktig, og mene som følger av handlingsregelen og tilstan- post 76 utgår derfor fra og med 2018. I Prop. 1 S den i norsk økonomi for øvrig. I tabell 4.25 som Tillegg 2 (2016–2017) ble det foreslått å omdispo- viser status for oppfølging av Nasjonal transport- nere 6 416 mill. kr fra kap. 1352, post 73 til kap. plan i perioden 2018–2023, er det brukt gjennom- 1356, post 76 Kapitalinnskudd. Dette er ført til- snittlig ramme for første del av planperioden som bake til kap. 1352, post 73 i budsjettet for 2018. referanse.

Tabell 4.25 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 i første seksårsperiode

Mill. 2018-kr Kap. Saldert Gj.snitt pr. år Forslag Post budsjett NTP 2018 20171 2018–2023 1352 Jernbanedirektoratet 01 Driftsutgifter 378,3 378,3 458,2 21 Utredninger 204,7 204,7 203,7 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold 7 314,2 9 085,9 7 792,7 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer 1 742,8 1 317,6 2 137,8 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer 9 123,2 13 455,8 8 896,2 Sum NTP-formål på kap. 1352 18 763,2 24 442,3 19 488,6

1 I Prop. 1 S Tillegg 2 (2016–2017) ble 6 416 mill. kr omdisponert fra kap. 1352, post 73 til kap. 1356, post 76 Kapitalinnskudd, som er ført tilbake til kap. 1352, post 73 i 2018-budsjettet. Saldert budsjett 2017 er uten denne omdisponeringen.

For Jernbanedirektoratet er oppfølgingen etter målet er et transportsystem som er sikkert, frem- første år av seksårsperioden 13,3 pst. Med gradvis mer verdiskaping og bidrar til en omstilling til lav- opptrapping vil budsjettforslaget for det enkelte utslippssamfunnet. Hovedmålene i transportpoli- formål ligge under gjennomsnittet (en sjettedel tikken er bedre framkommelighet, reduserte eller 16,7 pst. av planrammen) det første året. Det transportulykker i tråd med nullvisjonen og redu- vises for øvrig til omtale i Del III Oppfølging av serte klimagassutslipp. Under hvert av hovedmå- Nasjonal transportplan 2018–2029. lene er det flere etappemål med indikatorer. Prio- riteringene i budsjettforslaget er basert på den nye målstrukturen. Mål og prioriteringer 2018 Målet med bevilgningene til drift og vedlike- Prioriteringen i budsjettforslaget tar utgangs- hold (post 71) er å opprettholde og videreutvikle punkt i at 2018 er det første året i Nasjonal trans- en sikker og driftsstabil trafikkavvikling på jernba- portplan 2018–2029. I Nasjonal transportplan ble nen. Regjeringen viderefører satsingen på drift og det lagt fram en revidert målstruktur for trans- vedlikehold for å opprettholde infrastrukturens portsektoren og jernbanen. Det overordnede ytelse slik at oppetid og regularitet som et mini- 2017–2018 Prop. 1 S 153 Samferdselsdepartementet mum kan opprettholdes på nivå med resultatene i nye tog til Gjøvik- og Vossebanen, et høyt aktivi- 2016, men med mål om høyere måloppnåelse, jf. tetsnivå til planlegging av nye investeringer i jern- tabell 4.26. Målene med bevilgningene til planleg- baneinfrastrukturen, og rasjonell gjennomføring ging (post 72) er å gjennomføre planlegging av de av pågående jernbaneprosjekter og ev. oppstart av investeringene (prosjektene og områdene) som er IC-prosjektene Venjar–Eidsvoll–Langset på Dovre- prioritert i Nasjonal transportplan 2018–2029. banen og Sandbukta–Moss–Såstad på Østfoldba- Målene med bevilgningene til investeringer (post nen. 73) er å gjennomføre utbyggingen av jernbanenet- Tabell 4.26 gir en oversikt over de store pågå- tet innen kostnadsrammene for å bygge opp om ende prosjektene, med første framlegg av kost- hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018–2029. nadsrammer, opprinnelige kostnadsrammer, pro- I budsjettforslaget er det prioritert rasjonell sjektoppstart, når de er planlagt tatt i bruk og gjel- videreføring av ERTMS-prosjektet, innfasing av dende kostnadsramme.

Tabell 4.26 Pågående store jernbaneprosjekter

(i mill. 2018-kr) Strekning Først Opprinnelig Oppstart Planlagt Gjeldende Prosjekt behandlet1 kostnadsramme tatt i bruk kostnadsramme Vestfoldbanen Holm–Holmestrand–Nykirke Prop. 1 S (2009–2010) 6 590 2010 2016 6 645 Farriseidet–Porsgrunn Prop. 1 S Nytt forslag i 2018 (2011–2012) 7 176 2012 2018 7 559 Dovrebanen Langset–Kleverud Prop. 13 S (2011–2012) 5 357 2012 2015/2018 5 357 Vossebanen Arna–Fløen Ny ramme Prop. 1 S i Prop 131 S (2016–2017) (2013–2014) 3 370 2014 2020/2021 4 597 Follobanen Nytt dobbeltspor Oslo–Ski Prop. 97 S (2013–2014) 27 876 2014 2021 27 876 ERTMS-prosjektet (post 71) Prop. 126 S (2015–2016) 28 059 2016 2032 28 059

Tabell 4.27 viser målstrukturen for Jernbanedi- nal transportplan 2018–2029. Målene for 2017 er rektoratet for årene 2018 og 2023, basert på Nasjo- tatt med som referanse. 154 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.27 Jernbanedirektoratet – mål 2018–2023

Parameter Mål 2017 Mål 2018 Mål 2023 Sikkerhet Maksimalt antall drepte siste 5 år 20 19 15 Maksimalt antall personskader (hardt skadd) siste 5 år 16 15 12 Maksimalt antall alvorlige hendelser – «Jernbaneulykker» 102 98 77 Driftsstabilitet Oppetid i pst. 99,3 99,3 99,3 Regularitet i pst.1 99,2 99,2 99,3 Punktlighet i pst. 90 90 90 Punktlighet Gardermobanen i pst. 95 95 95 Kundetilfredshet Resultat i NSBs kundeundersøkelse i poeng 75 75 75 Brukerundersøkelse blant togselskapene i poeng 65 65 70

1 Jernbaneverket har ikke nådd regularitetsmålet de siste årene fordi delinnstillinger i tett trafikkerte områder har blitt benyttet for å få trafikken i rute igjen. Dette er en praksis også Samferdselsdepartementet har vært enig i, og tillatt i trafikkavtalen med NSB siden konsekvensene anses mindre for de reisende ved å tillate enkelte delinnstillinger enn ved å få store punktlighetsfor- styrrelser. Samferdselsdepartementet vil i forkant av 2019-budsjettet ha en større gjennomgang av både mål og sanksjonsmeka- nismer.

2018, hvorav om lag 60 årsverk på Norsk jernba- Post 01 Driftsutgifter neskole og om lag 20 årsverk på Norsk jernbane- Det foreslås bevilget 458,2 mill. kr til Jernbanedi- museum. rektoratets driftsutgifter, herunder Norsk jernba- neskole og Norsk Jernbanemuseum. Jernbanedi- rektoratets driftsutgifter er økt med 84 mill. kr Norsk jernbaneskole sammenliknet med saldert budsjett 2017. Dette Det settes av 190 mill. kr til drift av Norsk jernba- skyldes utgifter til Norsk jernbaneskole som det i neskole. Budsjetterte utgifter til jernbaneskolen 2017-budsjettet ikke var tatt hensyn til ved delin- er økt med om lag 84 mill. kr sammenliknet med gen av Jernbaneverket. saldert budsjett 2017. Økningen er fordelt med 20 Direktoratet skal bidra til at jernbanesektoren mill. kr i husleie til Bane NOR SF og om lag 64 drives effektivt, sikkert og miljøvennlig, til beste mill. kr knyttet til økte inntekter fra kursvirksom- for samfunnet, passasjerene og vareeiere. Direk- heten, se egen omtale av kap. 4352, post 01. toratets drift omfatter utgifter til: Norsk jernbaneskole er en offentlig fagskole – overordnet langsiktig utvikling av togtilbudet for utdanning av lokomotivførere, trafikkstyrere og jernbanens rolle i transportsystemet og togledere, samt kurs og sertifiseringer innen – kjøp av persontransporttjenester med tog de ulike jernbanefagene. Skolen er et bransjenøy- – forvaltning av følgende kjøp fra Bane NOR: tralt, jernbanefaglig kompetansesenter og bidrar – drift og vedlikehold av jernbaneinfrastruk- til nødvendig kontinuitet og kapasitet innenfor turen jernbanefagene. Undervisningen av jernbanefag – planlegging av investeringer i ny jernbane- finansieres gjennom kursavgifter. infrastruktur – utbygging av ny jernbaneinfrastruktur – forvaltning av statlige støtteordninger for hhv. Norsk jernbanemuseum ERTMS-ombordutstyr i tog til eiere av togma- Det foreslås 25 mill. kr til drift av Norsk jernbane- teriell og støtteordning for sidespor mv. museum. Dette omfatter utgifter til drift av museet på Hamar, publikumsutstillinger, dokumentasjon Jernbanedirektoratet anslår at det vil ha 246 og restaureringsvirksomhet. årsverk når etaten ventes å være i normal drift fra 2017–2018 Prop. 1 S 155 Samferdselsdepartementet

Norsk jernbanemuseum har siden 1896 doku- Justert for tekniske endringer er budsjettfor- mentert jernbanens historie i Norge og dens rolle slaget for 2018 om lag 250 mill. kr, eller 7,4 pst. for utviklingen av det norske samfunnet. Museet høyere enn saldert budsjett 2017. Fra 2018 dekkes tar vare på gjenstander som har vært typiske for 80 pst. av togoperatørenes utgifter til buss for tog norsk jernbane i forskjellige tidsepoker. ved planlagte innstillinger gjennom Jernbanedi- Utstillinger og arrangementer ved Norsk jern- rektoratets utgifter til drift og vedlikehold av jern- banemuseum har årlig i underkant av 30 000 besø- baneinfrastrukturen, i stedet for gjennom utgif- kende. Jernbanemuseets inntekter føres på kap. tene til persontransport med tog. Denne ordnin- 4352 Jernbanedirektoratet. gen inngår i den samlede ytelsesordningen til Bane NOR. Budsjetterte utgifter i 2018 er på nivå med tilsvarende utgifter ved denne typen avvik- Post 21 Spesielle driftsutgifter – planer og stransport i tidligere år. I forslaget er det derfor utredninger overført 220 mill. kr til post 71 drift og vedlikehold Det foreslås bevilget 204 mill. kr til planer og av jernbaneinfrastrukturen. utredninger. Posten omfatter Jernbanedirektora- Bevilgningen skal dekke vederlag for de per- tets utgifter til planlegging og utredning av nye sontogtilbudene som staten ved Jernbanedirekto- jernbaneprosjekter i tidlig innledende fase, dvs. ratet kjøper fra NSB AS og NSB Gjøvikbanen AS, fram til og med kvalitetssikring av konseptvalg grensekryssende trafikk på strekningen Narvik– (KS1), før beslutning om ev. oppstart av et forpro- Kiruna–Stockholm med om lag 6 mill. kr og på sjekt. Det omfatter også oppfølging av Nasjonal strekningen Oslo–Karlstad–Stockholm med om transportplan 2018–2029 med tilhørende utred- lag 4 mill. kr. Avtalene inkluderer ikke NSB AS ningsoppgaver. Jernbanedirektoratet kjøper sine dagtog på Bergensbanen og Dovrebanen, tra- enkelte tjenester fra Bane NOR ved utarbeidelse fikken på Flåmsbana og «cruisetrafikken» på Rau- av hovedplaner og kommunedelplaner for mindre mabanen. Det er knyttet noe usikkerhet til størrel- prosjekter, samt jernbanefaglig bistand fra foreta- sen både på vederlaget i de ulike avtalene på ket til direktoratets eget arbeid. grunn av ulike prisreguleringer og bonusordnin- Utgifter til reguleringsplaner og detaljplaner ger, og på vederlag knyttet til alternativ transport i for vedtatte prosjekter, bl.a. utrednings- og planar- Trafikkavtalen med NSB AS for 2017, som etter- beid for InterCity-prosjekter, inkl. Ringeriksba- regnes i 2018. nen, budsjetteres på post 72. Trafikkavtalen med NSB AS utløper 31. desem- De største utredningsoppgavene i 2018 er ber 2017 mens trafikkavtalen med NSB Gjøvikba- knyttet til utredningsoppgaver som oppfølging av nen AS utløper ved ruteterminskiftet i desember Nasjonal transportplan 2018–2029 og grunnlag 2017. Staten ved Jernbanedirektoratet forhandler for neste rullering av Nasjonal transportplan. De med selskapene om nye direktekjøpsavtaler, gjel- viktigste planoppgavene (kommunedelplaner dende fra og med 2018. De nye direktekjøpsavta- m.m.) omfatter mindre investeringer for å kunne lene skal legge til rette for å gjennomføre konkur- ta imot nye persontog (i hovedsak plattformfor- ranseutsetting av statens kjøp av persontrans- lengelser og hensetting) og konkrete godstiltak i porttjenester. Samferdselsdepartementet legger tråd med godsstrategien i Nasjonal transportplan opp til en avtalelengde på inntil sju år, og vil 2018–2029. Dette gjelder bl.a. planlegging av komme tilbake til Stortinget med forslag til full- kryssingsspor på Kongsvingerbanen, Sørlandsba- makt for flerårige avtaler når forhandlingene er nen, Gjøvik- og Bergensbanen, tiltak for tømmer- gjennomført. Departementet forventer at NSB AS transport på jernbanen (tømmerterminaler) og sitt omfattende omstillingsprogram har en positiv andre kapasitetsøkende tiltak. effekt på den nye avtalen med selskapet. Jernbanedirektoratet skal inngå flerårige takstsamarbeidsavtaler med lokale myndigheter. Post 70 Kjøp av persontransport med tog Disse vil ligge som premiss for trafikkavtalene Det foreslås bevilget 3 484 mill. kr til statlig kjøp med togoperatørene. av persontransporttjenester med tog. Dette er en Totalt var det 63 mill. passasjerer med tog som økning på 94 mill. kr, eller 2,8 pst. fra saldert bud- inngår i statens kjøp av persontransporttjenester sjett 2017. Budsjettforslaget er økt med 160 mill. fra NSB AS i 2016. Dette innebærer en økning i kr til å fase inn 14 nye tog på Gjøvik- og Vosseba- antall passasjerer med 0,5 pst. fra 2015 til 2016. nen, som er bestilt i samsvar med tidligere rest- Antall personkilometer økte med 4,8 pst. Streiken verdisikring. Forslaget omfatter også kompensa- høsten 2016 bidro til å trekke ned enkelte nøkkel- sjon for økt merverdiavgiftssats fra 10 til 12 pst. tall, men de reisende kom raskt tilbake da normal 156 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet drift ble gjenopprettet. I 2016 hadde NSB Gjøvik- Trafikkavtalen med SJ Norrlandståg AB om banen AS 1,4 mill. passasjerer, som er en liten persontransport på Ofotbanen gjelder fra juni nedgang på 0,1 pst. fra 2015. Selskapets transport- 2013 til desember 2020, etter at det ble løst ut arbeid var 69 mill. passasjerkilometer, som er en opsjon på ytterligere to år i 2017. Trafikkavtalen økning på 1,2 pst. fra 2015. ble tildelt gjennom konkurranse. Det er to daglige I henhold til avtalen med NSB AS skal vederla- avganger hver veg mellom Narvik via Kiruna til get for 2016 og 2017 justeres dersom trafikkinn- Stockholm. tektene fra persontogtrafikken på Østlandet i 2015 avviker med mer enn 20 mill. kr fra prognosene i avtalen. Trafikkinntektene i 2015 var høyere enn Gjennomføring av konkurranse denne terskelverdien, og vederlaget for 2016 og Regjeringen presenterte i Meld. St. 27 (2014– 2017 er justert tilsvarende differansen. I februar 2015) På rett spor intensjonen om å innføre kon- 2017 ble oppgjøret mellom Ruter AS og NSB AS kurranse om å inngå avtale med staten om å for 2015 ferdigstilt. Dette ga NSB AS en merinn- utføre persontrafikk med tog. Dette er en viktig tekt i 2015 på 115,6 mill. kr, og vederlaget til NSB del av jernbanereformen. Jernbanedirektoratet AS blir ytterligere nedjustert med 122 mill. kr for har oppgaven med kjøp av persontransport med 2016 og 126 mill. kr for 2017. NSB AS har det ope- tog, og har med utgangspunkt i meldingen rative ansvaret med krav om en effektiv drift og utviklet en plan for konkurranseutsettingen. klare krav til kvalitet i produksjonen. I 2016 opp- For å gi berørte aktører nok tid til omstilling, fylte NSB AS disse kravene i avtalen. muligheter til å videreutvikle planer basert på I mai 2017 inngikk Jernbanedirektoratet og erfaringer og å skape interesse for det norske per- NSB AS avtale om konsesjon for persontransport sontogmarkedet, legger Jernbanedirektoratet opp med tog som offentlig tjeneste på Flåmsbana for til å gradvis konkurranseutsette utføringen av alle perioden 2018–2027. Formålet med avtalen er å statlig kjøpte persontransporttjenester, fortrinns- sikre et minimumsnivå av persontransport med vis gjennom å dele togtilbudet inn i seks–sju pak- tog mellom Myrdal og Flåm. Avtalen innebærer ker. Normal avtaleperiode vil være åtte–ti år, men ikke vederlag, men formaliserer NSBs rettigheter avtalelengden tilpasses innholdet i den enkelte og plikter. trafikkpakke. Planen innebærer årlig konkurran- Trafikkavtalen med Flytoget AS innebærer en seutsetting av en trafikkpakke de neste årene. formalisering av selskapets rettigheter og plikter Geografisk marked og rutetilbud, trafikkpakkens knyttet til tilbringertransporten til Oslo lufthavn, størrelse, kjøretøyer, service og vedlikeholdsan- Gardermoen i perioden 2013–2028. Det er ikke legg, infrastruktur, valg av kontraktsform og tids- knyttet noe økonomisk vederlag til avtalen, men plan har vært viktige vurderingsmomenter for å sikrer Flytoget en fortrinnsrett til jevn avgangs- planlegge trafikkpakkene. frekvens på 10 og 20 minutter til/fra Oslo lufthavn Jernbanedirektoratet har i 2016 og 2017 gjen- til henholdsvis Oslo S og Asker. Flytoget hadde i nomført en felles prekvalifiseringsprosess, som 2016 om lag 6,5 mill. passasjerer og kjørte 336 gjelder i fem år fra den enkelte er prekvalifisert. mill. passasjerkilometer, som er en reduksjon på Prekvalifiseringen benyttes for de to første trafikk- 2,2 pst. fra 2015. Reduksjonen kan ses i sammen- pakkene, «Sør» og «Nord». Trafikkpakke 1 Sør heng med en endret konkurransesituasjon etter at omfatter togtrafikk på Sørlandsbanen, Jærbanen NSB AS i desember 2014 økte avgangsfrekvensen og Arendalsbanen. Trafikkpakke 2 Nord omfatter mellom Oslo S og Oslo lufthavn, fra to til tre tog i togtrafikk på strekningene Trondheim–Bodø, timen. Bodø–Rognan, Melhus–Trondheim–Steinkjer, Dombås–Åndalsnes, Hamar–Røros, Røros–Trond- heim, Trondheim–Storlien og Oslo–Trondheim. Kjøpsavtaler om grensekryssende persontogtrafikk Selve konkurransen om Trafikkpakke 1 Sør Jernbanedirektoratet har i samarbeid med Trafi- planlegges utlyst høsten 2017. Jernbanedirektora- kverket i Sverige to trafikkavtaler om det grense- tet tar sikte på å inngå avtale om denne trafikkpak- kryssende togtilbudet. ken i juni 2018, med trafikkoppstart i juni 2019. Trafikkavtalen med svenske SJ AB om togtil- Det legges opp til at konkurransen om Trafikk- budet mellom Oslo S og Karlstad–Stockholm C pakke 2 Nord utlyses våren 2018, med avtaleinn- gjelder fra desember 2012 til desember 2020, etter gåelse i desember 2018 og trafikkoppstart i at det ble løst ut opsjon på ytterligere to år i desember 2019. desember 2016. Jernbanedirektoratet legger opp til at trafikk- pakkene på resten av jernbanenettet konkurran- 2017–2018 Prop. 1 S 157 Samferdselsdepartementet seutsettes suksessivt, med oppstart av Trafikk- pakke 3 Vest i desember 2020. Trafikkpakke 3 Nye togsett Vest vil omfatte all persontogtrafikk på Bergens- Siden 2008 er det gitt restverdisikring for til banen og Vossebanen. sammen 125 persontog hvorav 91 skal være levert Det legges opp til at endelig pakkeinndeling og satt i trafikk ved utgangen av 2017. Resten blir for det sentrale Østlandsområdet og framdrift for levert i perioden 2018–2020. I 2018 blir 14 nye tog- konkurranseutsettingen av de siste tre–fire tra- sett satt i trafikk på Gjøvikbanen og Vossebanen. fikkpakkene vil besluttes i forbindelse med stats- Deretter er det planlagt levert 17 togsett i 2019 og budsjettet for 2020. Dette vil sikre tilstrekkelig tid tre i 2020. Disse er planlagt brukt til kapasitetsøk- til evaluering og erfaringsoverføring fra arbeidet ninger og utskifting av materiell på Østlandet inkl. med de tre første trafikkpakkene. Endelig innde- Gjøvikbanen, utskifting av materiell på Vosseba- ling av trafikkpakkene må ses i sammenheng med nen, og til materiellreserver i forbindelse med at valg av kontraktsform, implementering av rute- togsett må tas ut av drift for å få installert ERTMS- plan 2027, tilbringertjenestens rolle og regelverk- ombordutstyr. I tillegg skal to bimodale togsett, sendringer som følge av EUs Jernbanepakke IV. som kan kjøre både på diesel og kjørestrøm, tes- Tempoet i konkurranseutsettingen kan bli økt tes ut i Trondheimsregionen. Innfasingen av det i lys av hvilke effekter som oppnås med direkte- nye togmateriellet må avstemmes mot gjennomfø- kjøpsavtalene med NSB AS og NSB Gjøvikbanen ringen av nødvendige tiltak i infrastrukturen som AS. hensettingskapasitet, plattformforlengelser og for- Mulig trafikkstart for Trafikkpakke 4 vil være sterking av strømforsyning, særlig på Gjøvikba- desember 2022 som er to år etter trafikkstart for nen og Vossebanen. Trafikkpakke 3, med kunngjøring tidlig i 2020. Trafikkpakkene 5 og 6 følger deretter med ett års mellomrom. Planen er at lokaltogene som stopper Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift på alle stasjoner på strekningene Spikkestad–Lil- og vedlikehold lestrøm og Stabekk–Ski, kan lyses ut som Trafikk- Det foreslås bevilget 7 792,7 mill. kr til drift og pakke 4. Togtilbudet på Østfoldbanen tenkes lagt i vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen på post samme pakke som Gjøvikbanen og lyses ut som 71. Justert for funksjonsendringer og tekniske den femte trafikkpakken. Togene i Oslo-korrido- endringer er budsjettforslaget for 2018 om lag 420 ren, som kun stopper på knutepunktene og mill. kr, eller 6,2 pst. høyere enn saldert budsjett sammen utgjør 10-minutters systemet, kan 2017. Store deler av denne økningen er knyttet til utgjøre Trafikkpakke 6. Det er tenkt at togtilbudet rasjonell framdrift i ERTMS-prosjektet. Det settes på Bratsbergbanen vil kunne inngå i trafikkpak- av 925 mill. kr til prosjektet iht. inngått avtale med ken som omfatter Oslo-korridoren. Togtilbudet Bane NOR. som betjener Oslo Lufthavn Gardermoen, vil I den flerårige avtalen som inngås med Bane kunne inngå i trafikkpakken som omfatter Oslo- NOR vil det stilles krav om at samlede driftsutgif- korridoren, eller utgjøre Trafikkpakke 7. ter for Bane NOR holdes på inntil samme nivå I løpet av høsten 2017 vil Jernbanedirektoratet som for 2017 og at driftsutgiftene på sikt skal starte arbeidet med supplerende analyser om reduseres som følge av effektivisering. Driftsutgif- alternativ anvendelse av infrastrukturen Flytoget tene dekkes av inntil 2 600 mill. kr av bevilgningen benytter i dag og utviklingsmuligheter for tilbrin- på kap. 1352, post 71. De øvrige driftskostnadene gertjenesten. Analysene vil bli gjort i lys av målet dekkes av Bane NOR sine inntekter. Til vedlike- om å øke andelen kollektivreisende til flyplassen hold er det satt av minimum 5 192,7 mill. kr, og veies opp mot samfunnsøkonomi, samt det hvorav det i avtale med Bane NOR stilles krav om omforente politiske målet om at veksten i person- at minimum 2 100 mill. kr skal anvendes til forny- transporten i storbyområdene skal tas med kollek- ing av infrastrukturen. Dette vil bidra til å opprett- tivtrafikk, sykkel og gange. De supplerende analy- holde et minimumsnivå i leverandørmarkedet, der sene skal foreligge i løpet av 2018, og danner Bane NOR er tilnærmet eneste kunde. Bevilgnin- grunnlag for beslutning av når og hvordan tilbrin- gen skal anvendes for å nå målene om en sikker gertjenesten skal eksponeres for konkurranse. og tilgjengelig infrastruktur. Jernbanedirektoratet vil i samråd med Sam- Regjeringen har i budsjettforslaget for 2018 ferdselsdepartementet løpende evaluere erfarin- lagt til grunn at det kan realiseres effektiviserings- ger fra konkurranseutsettingen og i nødvendig gevinster fra jernbanereformen for 160 mill. kr. grad gjøre tilpasninger, for eksempel mht. hvilke Kravet om realisering av effektiviseringsgevinster togtilbud som inngår i de ulike trafikkpakkene. er trukket fra budsjetterte driftsutgifter i 2018. 158 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Ytterligere effektivisering innen drift og en mer leieutgifter på 20 mill. kr, og en funksjonsendring langsiktig innretning av vedlikeholdsarbeidet vil ved overføringen av 80 pst. av statens utgifter til kunne frigi midler til fornying. buss for tog fra statens kjøp av persontransport Budsjettforslaget omfatter også noen justerin- med tog som øker utgiftene med 220 mill. kr. ger av teknisk karakter med økte pensjonsutgifter Tabell 4.28 viser fordelingen av budsjettforsla- på 48,7 mill. kr, fratrekk for jernbaneskolens hus- get på hhv. drift og vedlikehold.

Tabell 4.28 Fordeling av utgifter på post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

Mill. kr Saldert Forslag Endring budsjett 2018 2017–2018 2017 i pst Drift 2 502 2 600 3,9 Vedlikehold 4 620 5 192 12,4 Sum post 71 Drift og vedlikehold av jernbane 7 122 7 792 9,4

tementet legger til grunn et videreført inntekts- Inntektsforutsetninger for budsjettforslaget til drift og nivå fra saldert budsjett for 2017 på 825 mill. kr. vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen Samferdselsdepartementet legger videre til Inntekter som tidligere tilfalt staten ved Jernbane- grunn at brukerbetalingen av Gardermobanen i verket og var en del av statsbudsjettet, tilfaller nå 2018 skal videreføres reelt sett uendret fra saldert Bane NOR direkte. Bane NOR sine inntekter er budsjett 2017, og en uendret avgiftsstruktur. trukket fra forslaget til utgiftsbevilgning. Foreta- Departementet forutsetter at det budsjetteres ket har ansvaret for å drive inn inntekter i samsvar med 135 mill. kr i inntekter fra brukerbetalingen med budsjettforutsetningene. Samferdselsdepar- og at avgiftssatser for betaling for bruk av Garder- mobanen fastsettes som vist i tabell 4.29.

Tabell 4.29 Brukeravgifter for Gardermobanen

Avgiftssats Avgiftssats i 2017 i 2018 Kjørevegsavgift for Gardermobanen, kr pr. togkm 20,30 20,81 Avgift for prioriterte stasjonstjenester, kr pr. togbevegelse: Oslo S Flytogterminalen 134,80 138,17 Lillestrøm 22,80 23,37 Gardermoen 90,00 92,25

I forbindelse med jernbanereformen er det lagt opp til en gradvis økning av kjørevegsavgiften og Forslag til fullmakter for kjøp av infrastrukturtjenester betaling fra togselskapene for tilleggstjenester. drift- og vedlikehold Bane NOR har utarbeidet en plan for å gradvis I Meld. St. 27 (2014–2015) om jernbanereformen kreve inn slike avgifter over hele jernbanenettet. er det gjort rede for at markedet for drifts- og ved- Dette kan medføre at enkelte togselskap vil opp- likeholdstjenester i jernbanesektoren er preget av leve en økning eller reduksjon i avgiftene som inn- én hovedkjøper og flere små leverandører. Leve- kreves i innfasingsperioden. I tillegg arbeider randørene i jernbanebransjen har spesialisert Jernbanedirektoratet og foretaket med å innføre utstyr og på mange områder særegen kompetanse økt betaling for stasjonstjenester og hensettings- som er kostbar å utvikle. Størrelsen på de volu- tjenester. Samferdselsdepartementet vil komme mene som legges ut i jernbanemarkedet avgjør tilbake til Stortinget om dette. hvor effektivt leverandørene kan yte tjenester. 2017–2018 Prop. 1 S 159 Samferdselsdepartementet

Omfanget av vedlikeholdsoppdrag som er kjøpt For å legge til rette for et velfungerende leve- eksternt oppleves som uforutsigbart av leveran- randørmarked, opprettholdelse av standarden på dørbransjen. En slik uforutsigbarhet har trolig gitt jernbaneinfrastrukturen og realisering av effekti- mindre rasjonell anvendelse av ressursene i bran- viseringsgevinster skal avtalen om kjøp av infra- sjen. I meldingen om jernbanereformen varslet strukturtjenester for tilgjengelig infrastruktur for regjeringen at infrastrukturforetaket (Bane NOR perioden 2018–2021 sikre at minimum 2 100 mill. SF) skal konkurranseutsette alle drifts- og vedli- kr brukes på fornyelsesaktiviteter (ekskludert keholdsoppgaver som er egnet for det. Økt ERTMS) årlig. Avtalen mellom direktoratet og omfang av konkurranseutsetting krever både sta- Bane NOR vil beskrive hvilken funksjon og kvali- bile finansielle rammebetingelser for Bane NOR tet infrastrukturen skal ha (ytelse), jf. tabell 1.5. SF, og at foretaket selv har god kontroll på tilstan- Innenfor de rammer avtalen setter, må Bane NOR den i egen infrastruktur og opptrer forutsigbart vurdere hvilke tiltak som best når de avtalefestede overfor markedet. kravene, herunder vurdere fordelingen mellom På denne bakgrunn er det grunnleggende i korrektivt vedlikehold, forebyggende vedlike- jernbanereformen at bevilgningene til drift og hold og fornyelsestiltak på de ulike banestreknin- vedlikehold er forutsigbare på et nivå som gjør det ger. mulig med effektiv produksjon. Med en flerårig Samferdselsdepartementet ble ved av behand- avtale mellom Jernbanedirektoratet og Bane lingen av 2017-budsjettet gitt i fullmakt å kunne NOR, vil foretaket kunne prioritere langsiktig og forplikte staten for framtidige budsjettår utover planlegge sammensetningen av vedlikehold på en gitt bevilgning på kap. 1352, post 71, innenfor en bedre måte både med tanke på hvordan stengnin- samlet ramme på 6 000 mill. kr. Forpliktelsen som ger av banene skal foregå og rekkefølgen på og forfaller hvert år kan ikke overstige 2 400 mill. kr. sammensetningen av oppdragene som settes ut i Stortinget har vedtatt en egen kostnadsramme for markedet. Bane NOR vil kunne inngå langsiktige ERTMS-prosjektet og prosjektet er derfor ikke kontrakter med sine leverandører som gjør dem i omfattet av denne fullmakten, jf. Prop. 126 S stand til å gi bedre tilbud fordi risikoen i kontrak- (2015–2016) Nokre saker om luftfart, veg, særskilde tene reduseres i tillegg til at de kan gjennomføre transporttiltak og jernbane. selve arbeidet mer effektivt. Spesialiserte maski- Regjeringen foreslår at Samferdselsdeparte- ner, kompetent arbeidskraft og langsiktige kon- mentet i 2018 får fullmakt til å forplikte staten for trakter gjør det mulig å utnytte hele året til pro- inntil 9 000 mill. kr i samlet ramme for gamle og duksjon. Det gir mer effektivt vedlikehold samt nye forpliktelser, men innenfor en ramme for for- mer forutsigbarhet for de reisende og godsvirk- pliktelser som forfaller hvert år på 3 000 mill. kr. somhetene. Regjeringen legger til grunn at en Dette gir Bane NOR sikkerhet for å kunne inngå flerårig avtale gir Bane NOR forutsigbarhet og kontrakter på inntil 3 000 mill. kroner årlig i det dermed bedre mulighet til å oppnå effektivise- eksterne leverandørmarkedet i en periode på fire ringsgevinster i det eksterne leverandørmarke- år. det og rom for å øke andelen tjenester som kjøpes En godt dokumentert infrastruktur er en forut- eksternt. setning for en effektiv og sikker jernbane. Det har For å gi Bane NOR forutsigbarhet for å ta ut i flere år pågått et arbeid for å forbedre denne effektiviseringsgevinster, legger departementet dokumentasjonen. I den flerårige avtalen som inn- opp til at Jernbanedirektoratet skal kunne inngå gås med Bane NOR vil det stilles konkrete krav til en fireårig avtale for perioden 2018–2021 om kjøp ferdigstillelse av dette arbeidet. I avtalene vil det av infrastrukturtjenester med Bane NOR som en også stilles krav til at Bane NOR rapporterer om intensjonsavtale basert på en forutsetning om at bruken av midler og om utvikling i tilstand og ved- 2018-nivået til drift og vedlikehold videreføres i likeholdsetterslep. 2019–2021. Intensjonsavtalen må ha forbehold om Stortingets framtidige budsjettvedtak. For samti- dig å ta høyde for en økning i bevilgningene, i tråd Drift med Nasjonal transportplan 2018–2029, legges Driftsutgiftene omfatter administrasjon, strømfor- det opp til avtalene må oppdateres årlig basert på syning, eiendomsdrift, trafikkstyring, kundeinfor- oppdaterte forutsetninger. Samferdselsdeparte- masjon, drift av stasjoner og stasjonsarealer, publi- mentet er innforstått med at dersom det oppstår kumsarealer, adkomster, og parkeringsplasser, behov for redusert vederlag i en reforhandlet vinterdrift, rydding/renhold, samt konkurran- avtale, kan dette bety reduserte krav til resultater seutsetting av drift på godsterminaler. Utgifter til sammenliknet med det som var avtalt. å utbedre skader i infrastrukturen etter natur- og 160 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet trafikkhendelser som flom, ras, brann, avsporin- vedlikeholdsarbeider eller som fornying. I tillegg ger m.m. inngår også, mens utbedring av feil i omfatter forebyggende vedlikehold maskinelt infrastrukturen som skyldes normal aldring og sli- sporvedlikehold, sporjustering, skinnesliping, bal- tasje inngår i korrektivt vedlikehold. lastsupplering m.m. Jernbaneverkets tidligere arbeid med å Det pågår et omfattende arbeid i Bane NOR modernisere driften av infrastrukturen viderefø- med å kartlegge, oppdatere og systematisere den res av Bane NOR i 2018, og Jernbanedirektoratet tekniske dokumentasjonen av eksisterende infra- følger opp arbeidet med sikte på å få bedre kvali- struktur. Det er også utviklet programvare for å tet på jernbanen. gjøre dokumentasjonen elektronisk tilgjengelig Vedlikehold er avgjørende for å opprettholde ute i sporet. Bedre dokumentasjon av infrastruk- og videreutvikle sikkerhetsnivået og kvaliteten i turen bidrar til et mer effektivt vedlikehold, og er det eksisterende jernbanenettet og driftsstabilite- et viktig grunnlag for å kunne konkurranseutsette ten i togtrafikken. Vedlikeholdet er viktig for å nå vedlikeholdsarbeidet. målene for driftsstabilitet – høy oppetid, punktlig- het og regularitet, jf. omtale av hovedutfordrin- gene over. Nye anlegg har etter en innkjørings- Fornying fase et lavere behov for akutt feilretting. Samtidig Fornying av jernbaneinfrastrukturen bidrar til å øker anleggsmassen og kompleksiteten i denne opprettholde og utvikle realverdiene og standar- samtidig som trafikkmengden øker. Disse forhol- den i eksisterende jernbaneinfrastruktur, og er dene øker utgiftene til å opprettholde kvalitet og avgjørende for å kunne nå og opprettholde de standard. langsiktige målene for driftsstabilitet. Fornying omfatter større systematiske tiltak for å ivareta den langsiktige funksjonaliteten og Korrektivt vedlikehold standarden i anleggene, samt mindre tiltak som Beredskapen og responstiden for utbedring av feil skal ivareta sikkerheten inntil mer omfattende til- som reduserer punktligheten er avgjørende for å tak kan settes i verk. Dokumentasjonen av infra- nå målene for oppetid og regularitet i 2018. Av strukturen og kunnskap om anleggenes tilstand hensyn til togframføringen prioriterer Bane NOR er viktig for riktig prioritering av fornyingen. korrektivt vedlikehold for å rette vesentlige feil i Anlegg bør fornyes når feilratene øker på grunn infrastrukturen, dvs. feil som ventes å påvirke av alder og slitasje, og når det er rimeligere å punktligheten. Andre feil blir registrert og utbe- skifte ut anleggene framfor å kontrollere, utbedre dret på et senere tidspunkt som del av forebyg- eller skifte anleggsdeler og komponenter. Dagens gende vedlikehold eller fornying. infrastruktur preges av store variasjoner i alder og Lav standard på store deler av infrastrukturen tilstand, noe som påvirker driftsstabiliteten i fører til økt feilfrekvens og økt sårbarhet for drifts- anleggene. Bane NOR arbeider etter en langsiktig avbrudd etter ras og flom. Beredskapen er avgjø- fornyingsplan som oppdateres med tilstandsutvik- rende for hvor raskt feil i infrastrukturen blir ret- lingen i infrastrukturen og tilpasses prioriteringen tet for å få trafikken i gang igjen. i statsbudsjettet. Samferdselsdepartementet ba i forbindelse med forarbeidene til Nasjonal transportplan 2018– Forebyggende vedlikehold 2029 Jernbaneverket vurdere hvordan behovet Forebyggende vedlikehold omfatter periodisk for fornying påvirkes av bl.a. økt trafikk, nye vedlikehold for å opprettholde levetiden på eksis- anlegg som tas i bruk og et vanskeligere klima. terende infrastruktur, tilstandskontroller av infra- Jernbaneverket har anslått et gjennomsnittlig like- strukturen og utbedring av feil som ikke påvirker vektsnivå for uendret etterslep på 3,4 mrd. kr. Det punktligheten. En stor del av det forebyggende økte etterslepet skyldes i stor grad flere gamle vedlikeholdet gjennomføres for å unngå at det anlegg som når sin levealder (særlig kontaktled- oppstår feil i infrastrukturen som reduserer sik- ningsanlegg som ble bygget ut på 1960-tallet), kerheten og/eller driftsstabiliteten i infrastruktu- økte kostnader basert på erfaringstall de siste ren. årene og at fornyingsbehov på maskiner, stasjons- Tilstandskontrollene er avgjørende for å ha bygninger og jernbaneinfrastruktur på terminaler oppdatert kunnskap om tilstand og utvikling i er bedre dokumentert enn tidligere. infrastrukturen, og for å kunne prioritere og sette I 2016 ble fornying forsert med om lag 750 i verk nødvendig vedlikehold på kort og lang sikt. mill. kr fordi flere investeringer hadde lavere Utbedring gjennomføres enten som forebyggende framdrift enn forutsatt. I 2017 er enkelte av disse 2017–2018 Prop. 1 S 161 Samferdselsdepartementet investeringsprosjektene ferdigstilt, og utgiftene til kabler mv. ble startet sommeren 2016 i henhold til dette er dekket av en reduksjon i fornyingsnivået plan. Støtteordningen for ombordutstyr i tog som på om lag 200 mill. kr. Etterslepet ved utgangen av forvaltes av Jernbanedirektoratet, er nå etablert. 2017 estimeres av Jernbanedirektoratet til om lag Ordningen gir en maksimal støtte på 50 pst. av 17,1 mrd. kr. Det vil bli stilt krav om at Bane NOR kostnadene forbundet med ombygging av tog. bruker minimum 2,1 mrd. kr til fornying i 2018. Dette er et viktig virkemiddel for å få operatørene til å følge planlagt framdrift. Flere land har satt i drift den europeiske stan- ERTMS darden. I Norge benyttet ERTMS på Østfoldba- Det settes av 925 mill. kr til rasjonell videreføring nens Østre Linje, mens den i utlandet benyttes av ERTMS-prosjektet (European Rail Traffic bl.a. på Mattstetten–Rothrist new line, Gotthard- Management System) i 2018. Ekstern kvalitetssik- Basetunnelen og Lötschberg Base Tunnel i Sveits, ring (KS2) av prosjektet ble fullført våren 2016, og på høyhastighetsbanen Roma–Napoli i Italia og på Stortinget vedtok kostnadsrammen for prosjektet Haparandabanen og Botniabanen i Sverige. i behandlingen av Prop. 126 S (2015–2016) Nokre Samferdselsdepartementet skal notifisere til saker om luftfart, veg, særskilde transporttiltak og ESA en oppdatert ERTMS-plan i henhold til jernbane, jf. Innst. 406 S (2015–2016). Kostnads- Nasjonal transportplan 2018–2029. rammen er på 28,1 mrd. 2018-kr, og styringsram- men og prognosen for sluttkostnad er 24,6 mrd. 2018-kr. Jernbaneinvesteringer ERTMS-prosjektet består av tre større tek- Til sammen på postene 72 og 73 foreslås det bevil- niske systemkontrakter, signalanlegg, trafikksty- get 11 034 mill. kr til planlegging og utbygging av ring (TMS) og ombordutstyr i tog. Erfaringen fra ny jernbaneinfrastruktur. Forslaget er fordelt med tilsvarende prosjekter i Norge og andre land viser 2 137,8 mill. kr til planlegging på post 72 og at det er svært krevende å komme i mål til plan- 8 896,2 mill. kr til utbygging på post 73. Dette er lagt kvalitet, tid og kostnad. ERTMS-innføringen en økning med om lag 453,7 mill. kr eller 4,3 pst. er et stort programvareprosjekt med betydelig fra saldert budsjett 2017. I Prop. 1 S Tillegg 2 utvikling, samtidig som prosjektet har betydelige (2016–2017) ble det foreslått å omdisponere 6 416 organisatoriske konsekvenser for Bane NOR og mill. kr fra kap. 1352, post 73 til kap. 1356, post 73 også krever tett koordinering mot materielleiere Kapitalinnskudd. I sammenlikningen mellom sal- og operatører. Det er derfor betydelig fremdrifts- dert budsjett 2017 og budsjettframlegget for 2018 risiko forbundet med prosjektet. Prosjektet følges er kontantinnskuddet inkludert i midler til inves- nøye opp. I tillegg innhentes fortløpende erfarin- teringer i 2017. ger fra tilsvarende prosjekter fra andre land. Rasjonell gjennomføring av pågående bygge- Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, prosjekter og planlegging og utbygging av Inter- kvalitet og fremdrift. Oppdatert tilbudsforespørsel City (IC) er prioritert i 2018. Det er satt av midler ble sendt ut sommeren 2017. Til sammen er seks til mulig oppstart av IC-prosjektene Venjar–Eids- leverandører prekvalifisert for å delta i konkurran- voll–Langset på Dovrebanen og Sandbukta– sen om kontraktene. Prosessen med å velge leve- Moss–Såstad på Østfoldbanen. Av mindre tiltak randører pågår, og neste planlagte milepæl er å prioriteres særlig kapasitetsøkende tiltak for god- inngå kontrakter i løpet av første kvartal 2018. strafikk og innfasing av nye tog. Tabell 4.30 opp- Forberedende arbeider som føringsveger for summerer investeringsbudsjettet i 2018. 162 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.30 Jernbaneinvesteringer i 2018 – planlegging og utbygging

Mill. kr Effektpakke Post 72 Post 73 Sum Prosjekt/tiltak Planlegging Utbygging IC Dovrebanen – Mål: Halvtimesintervall til Hamar hele dagen 255 591 846 Langset–Kleverud Venjar–Eidsvoll–Langset Sørli–Åkersvika Hove hensetting Kleverud–Sørli IC Vestfoldbanen – Mål: Halvtimesintervall til Skien hele dagen 642 589 1 231 Holm–Holmestrand–Nykirke, Farriseidet–Porsgrunn Drammen–Kobbervikdalen/–Gulskogen Nykirke–Barkåker Tønsberg–Larvik IC Østfoldbanen – Mål: Halvtimesintervall til Sarpsborg hele dagen 223 745 968 Sandbukta–Moss–Såstad Haug–Seut Seut–Sarpsborg IC Ringeriksbanen – Mål: Kortere reisetid til Hønefoss og Bergen 576 576 Sandvika–Hønefoss IC felles – tekniske løsninger, knutepunkter og kapasitet for nytt togtilbud 208 208 Sum IC 1 904 1 925 3 829 Øvrige store prosjekter Follobanen – redusert reisetid Oslo–Ski, Arna– Fløen 5 413 5 413 Programområdetiltak 234 1 558 1 791 Sum planlegging og utbygging 2 138 8 896 11 034

For å nå målene må alle tiltakene innenfor strek- rette for flere avganger, redusert reisetid og bedre ningen, en såkalt effektpakke, ferdigstilles og driftsstabilitet i togtrafikken. sees i sammenheng med endringer i rutemodeller Ringeriksbanen – Byggestart i 2021/2022. Til- og eventuelt anskaffelse av nye tog. Jernbanedi- taket skal gi reisetid på om lag 35 minutter mel- rektoratet skal påse at alle tiltakene koordineres lom Oslo og Hønefoss, og muliggjøre to tog i gjennom bl.a. inngåelse av avtaler med Bane NOR timen i grunnrute, samt fjerntog. om planlegging og utbygging av tiltakene. Vestfoldbanen – Ferdigstille dobbeltspor til Tøns- berg i 2024. Tiltakene på strekningen skal gi en reisetid på om lag 1 time til Tønsberg og mulig- IC-utbyggingen gjøre inntil fire tog i timen. Utviklingen av togtilbudet på IC-strekningene ble Vestfoldbanen – Ferdigstille dobbeltspor til Lar- omtalt i Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal trans- vik i 2032. Tiltakene på strekningen skal gi en kjø- portplan 2018–2029. Målsetningen med utbyggin- retid på om lag 1 time og 55 minutter til Skien og gen av InterCity (IC)-strekningene er å legge til muliggjøre to tog i timen i grunnrute. Stasjonene i 2017–2018 Prop. 1 S 163 Samferdselsdepartementet

Sandefjord og Larvik utvikles til moderne knute- transportplan 2018–2029 er prioritert. Det plan- punkter. legges mindre kapasitetsøkende infrastrukturtil- Dovrebanen – Ferdigstille dobbeltspor til Hamar tak for å kunne ta imot flere nye tog i Østlandsom- (Åkersvika) i 2024. Tiltakene på strekningen skal rådet og på Vossebanen. Videre planlegges det gi en reisetid på om lag 1 time til Hamar og mulig- flere godstiltak. gjøre to tog i timen i grunnrute samt fjerntog og Tabell 4.31 oppsummerer planleggingsbud- ev. innsatstog. sjettet i 2018, med status som følge av budsjettfor- Dovrebanen – Ferdigstille dobbeltspor til Lille- slaget og ambisjoner for framdrift iht. Nasjonal hammer i 2034. Tiltakene på strekningen skal gi transportplan 2018–2029. en reisetid på om lag 1 time og 35 minutter og muliggjøre to tog i timen i grunnrute. Stasjonen i Hamar utvikles til et moderne knutepunkt. Forslag til utvidet fullmakt Østfoldbanen – Ferdigstille dobbeltspor til Fred- For å legge til rette for mer sammenhengende rikstad (Seut) i 2024 og Sarpsborg i 2026. Tilta- planlegging av de nye store jernbaneprosjektene kene på strekningen frem til 2026 skal gi en reise- foreslår regjeringen å utvide dagens fullmakt om tid på om lag 50 minutter til Fredrikstad og mulig- forpliktelser for framtidige budsjettår på post 72. gjøre to tog i timen i grunnrute og fire tog i timen Jernbanedirektoratet kjøper all planlegging av nye i rush. Moss, Fredrikstad og Sarpsborg stasjoner infrastrukturprosjekter fra Bane NOR, som i sin utvikles til moderne knutepunkter. tur kjøper om lag 80 pst. av arbeidet i det eksterne Østfoldbanen – Ferdigstille dobbeltspor til Hal- markedet. Det foreslås utvidet fullmakt til å for- den i 2034. Tiltaket skal gi en reisetid på om lag 1 plikte staten utover budsjettåret innenfor en sam- time og 10 minutter og mulighet for to tog i timen let ramme for gamle og nye forpliktelser på 3 000 i grunnrute. mill. kr, men slik at forpliktelsene som forfaller Det foreslås til sammen 3 829 mill. kr til plan- hvert budsjettår ikke overstiger 1 500 mill. kr, jf. legging og bygging av IC-prosjektene, fordelt med forslag til romertallsvedtak. Jernbanedirektoratet 1 904 mill. kr til planlegging (post 72) og 1 925 vil innenfor fullmakten inngå avtaler om å videre- mill. kr til bygging (post 73). føre planleggingen av IC-prosjektene. Jernbanedirektoratet har i planleggingskon- traktene for 2017 stilt krav om at det skal planleg- Post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – ges for at samfunnsmål, effektmål (reisetid, pålite- planlegging av investeringer lighet, frekvens og kapasitet) og resultatmål (fer- Det foreslås bevilget 2 137,8 mill. kr til planleg- digstillelsesdato og forventet sluttkostnad) skal ging av investeringer. Det er en økning med 440,8 kunne oppnås ved ferdig utbygd effektpakke. mill. kr, eller 26 pst. fra saldert budsjett 2017. Disse planene videreføres for de flerårige planleg- Videreføring av planleggingen av InterCity-utbyg- gingsavtalene direktoratet inngår med Bane NOR. gingen med sikte på å nå ambisjonene i Nasjonal 164 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.31 Planlegging av jernbaneinvesteringer i 2018

Mill. kr Effektpakke Forslag Prosjekt, framdrift 2018 IC Dovrebanen – Mål: Halvtimesintervall til Hamar hele dagen 255 Sørli–Åkersvika: Reguleringsplan 2018, ferdig 2024 Hove hensetting: Ferdig 2021–2022 IC Vestfoldbanen – Mål: Halvtimesintervall til Skien hele dagen 642 Drammen–Kobbervikdalen og Drammen–Gulskogen: Reguleringsplan 2018, ferdig 2024 Nykirke–Barkåker: Reguleringsplan 2018, ferdig 2024 Tønsberg–Larvik: Kommunedelplan 2018 IC Østfoldbanen – Mål: Halvtimesintervall til Sarpsborg hele dagen 223 Haug–Seut: Reguleringsplan 2019, ferdig 2024 Seut–Sarpsborg: Kommunedelplan 2018, ferdig 2026 IC Ringeriksbanen – Mål: Kortere reisetid til Hønefoss og Bergen 576 Sandvika–Hønefoss: Byggestart 2021/2022 IC felles – tekniske løsninger, knutepunkter og kapasitet for nytt togtilbud 208 Sum IC planlegging 1 904 Planlegging programområder 234 Sum planlegging 2 138

behov for å se strekningen i sammenheng med IC Dovrebanen planleggingsarbeid som pågår på strekningen Det foreslås 255 mill. kr til videre planlegging av Sørli–Åkersvika. Etaten skal vurdere om dette kan IC på Dovrebanen. Dette omfatter prosjektene gi mer helhetlig utbygging med tilhørende kost- Kleverud–Sørli, Sørli–Åkersvika, og nytt henset- nadsreduksjon. tingsanlegg på Hove nord for Lillehammer. Planleggingen av Sørli–Åkersvika gjennomfø- Kleverud–Sørli omfatter 16 km nytt dobbelt- res med sikte på å fullføre detalj- og regulerings- spor nordover mot Hamar. Det er en videreføring planarbeidet i 2018, slik at parsellen kan ferdigstil- av dobbeltsporet Langset–Kleverud som ble åpnet les i 2024 iht. Nasjonal transportplan 2018–2029. i 2015. I 2017 ble det gjennomført ekstern kvali- Kommunedelplanen for den 30 km lange streknin- tetssikring (KS2) av prosjektet og av ny omfor- gen fra Sørli via Stange og Hamar stasjoner til merstasjon nord for Hamar. I kvalitetssikringen Brumunddal er under utarbeidelse. Videre par- gis det en rekke anbefalinger om prosjektets inn- sellinndeling blir avklart gjennom planarbeidet i retning og gjennomføring, særlig når det gjelder 2018. kontraktstrategi og bygging av ny bru over Tan- Planen for nytt hensettingsanlegg på Hove nord genvika. I kvalitetssikringen anbefales en kost- for Lillehammer er sist omtalt i Prop. 1 S (2016– nadsramme, inkl. ny omformerstasjon, på 6 224 2017). Det er også behov for økt hensettingskapa- mill. 2017-kr og en styringsramme på 5 630 mill. sitet for både dagens materiell og nytt materiell 2017-kr. Anbefalt styringsramme er 355 mill. kr fram mot tilbudsforbedringene som er planlagt fra lavere enn kostnadsanslaget som er angitt i Nasjo- 2024. I planleggingen har det kommet fram behov nal transportplan 2018–2029, der kostnadsansla- for økt kapasitet på anlegget. Det er derfor satt i get ikke inkluderer ny omformerstasjon nord for gang en revisjon av hovedplanen til prosjektet, Hamar. Omformerstasjoner utgjør i tillegg om lag bl.a. for å se på kostnadsreduserende tiltak. Den 300 mill. kr. Jernbanedirektoratet mener det er reviderte hovedplanen er planlagt ferdig i 2017. I 2017–2018 Prop. 1 S 165 Samferdselsdepartementet planen legges det opp til at prosjektet deles inn i to faser. Detaljplanarbeidet for fase én, som omfat- IC Østfoldbanen ter ti hensettingsspor og ivaretar de kortsiktige Det foreslås 223 mill. kr til videre planlegging av behovene, starter opp høsten 2017, med sikte på IC på Østfoldbanen. Dette omfatter prosjektene mulig oppstart i 2019. Fase to omfatter ytterligere Haug–Seut (ved Fredrikstad) og Seut–Sarpsborg. seks hensettingsspor og planlegges med sikte på Planleggingen av Haug–Seut i 2018 gjennomfø- at anlegget kan tas i bruk i 2022. Dette innebærer res med sikte på behandling av reguleringsplan i en forsinkelse med to år sammenliknet med opp- 2019, mulig byggestart i 2021 og klar til bruk i rinnelig plan. 2024 iht. mål i Nasjonal transportplan 2018–2029. Prosjektet omfatter 16 km nytt dobbeltspor og sta- sjon med to spor ved Råde, der stasjonen må flyt- IC Vestfoldbanen tes for å rette ut traseen. Det foreslås 642 mill. kr til videreføring av planleg- Planleggingen av Seut–Sarpsborg i 2018 gjen- gingen av IC på Vestfoldbanen. Dette omfatter nomføres med sikte på at kommunedelplan med prosjektene Drammen–Kobbervikdalen/Drammen– konsekvensutredning og teknisk hovedplan kan Gulskogen, Nykirke–Barkåker og avslutting av sluttføres i 2018. Det tas sikte på at prosjektet kan pågående planarbeider på Tønsberg–Larvik. bli ferdig i 2026. Prosjektet omfatter 18 km nytt På strekningene Drammen–Kobbervikdalen og dobbeltspor fra Seut via ny Fredrikstad stasjon på Drammen–Gulskogen videreføres arbeidene med Grønli, og gir sammenhengende dobbeltspor til detalj- og reguleringsplan i 2018 med sikte på å Sarpsborg. Deler av planleggingen, hovedsakelig ferdigstille planene. Det legges opp til å gjennom- gjennom Fredrikstad og over Sarpfossen, er felles føre kvalitetssikring, grunnerverv, planlegging for for veg og bane. anleggsgjennomføring og utarbeidelse av konkur- ransegrunnlag for arbeidene, med sikte på mulig byggestart i 2019 og at prosjektet er klart til bruk i IC Ringeriksbanen siste del av 2024. Prosjektet omfatter 9 km nytt Det foreslås 576 mill. kr til å videreføre planleggin- dobbeltspor på strekningen Drammen–Kobber- gen av Ringeriksbanen og ny E16 Høgkastet– vikdalen, 2 km nytt dobbeltspor på strekningen Hønefoss, med sikte på mulig byggestart i 2021/ Drammen–Gulskogen samt ombygging av Dram- 2022. Dette omfatter bl.a. grunnundersøkelser, men og Gulskogen stasjoner. Drammen stasjon strategisk grunnerverv, byggeplaner, utarbei- bygges om til seks spor med plattform, mens Gul- delse av grunnlag for kontrakter, arkeologiske skogen stasjon bygges om til fire spor med platt- kartlegginger og arkeologiske utgravinger. form. Videre skal inn- og utkjøring til verkstedom- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016– rådene på Sundland utbedres for økt kapasitet og 2017). Bane NOR SF og Statens vegvesen gjen- fleksibilitet, og det skal bygges et tredje ventespor nomfører reguleringsplanarbeidet for Ringeriks- for avvikling av godstrafikken. banen og ny E16 som et felles prosjekt. Fellespro- I 2018 videreføres planleggingen av Nykirke– sjektet består av hele Ringeriksbanen fra Jong til Barkåker med mål om å ferdigstille arbeidet med Hønefoss og E16 Høgkastet–Hønefoss. Det gjen- detalj- og reguleringsplan, kvalitetssikring og nomføres som statlig plan under ledelse av Bane grunnerverv med sikte på å inngå kontrakter og NOR. Bevilgningen til fellesprosjektet inkluderer mulig byggestart i 2019. Det tas sikte på at pro- hele planaktiviteten inkludert veg. Avhengig av sjektet kan bli klart til bruk i siste del av 2024. Pro- organisering av prosjektet videre kan dette endre sjektet omfatter 14 km nytt dobbeltspor og ny seg. Horten stasjon ved Skoppum vest. Den nye stasjo- Jernbanedelen av prosjektet omfatter totalt om nen bygges ut med tre spor, der ett av disse leg- lag 40 km med dobbeltspor. Den nye banen skal ges til rette for gjennomgående togtrafikk. gå i tunnel fra Jong vest for Sandvika til Sundvol- På strekningen Tønsberg–Larvik pågår det len, med om lag 15 km felles trasé for veg og bane arbeid med kommunedelplan, som det tas sikte på over Kroksund og videre mot Hønefoss. Totalt å fullføre i 2018. Kommunedelplanen sikrer forut- planlegges det med veg- og jernbanetunneler på sigbarhet for øvrige infrastrukturprosjekter og totalt 26 km, der den lengste er tunnelen fra Jong annen arealplanlegging, i påvente av dobbeltspor- til Sundvollen. Kostnadsanslaget fra utredningsfa- utbygging på resten av strekningen. Det er lagt sen med ekstern kvalitetssikring for hele felles- opp til noe mindre planleggingsarbeid i perioden prosjektet (veg og bane) er på om lag 28,3 mrd. 2019 til 2021. kr. 166 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

togsett, for på sikt å kunne håndtere fem doble IC Felles – tekniske løsninger, knutepunkter og kapa- togsett. De første togsettene planlegges satt i drift sitet for nytt togtilbud innen årsskiftet 2018/2019. I 2018 videreføres Det foreslås samlet om lag 208 mill. kr til felles arbeidet med hovedplan for tiltaket. For å øke planlegging av IC i 2018. Det omfatter bl.a. plan- kapasiteten på strekningen planlegges det å fjerne legging av framtidig knutepunktutvikling, felles tre planoverganger slik at det blir mulig for lengre funksjonelle og tekniske løsninger for IC-parsellene, tog å krysse. samt planlegging av økt kapasitet for vending og Nytt vendespor ved Asker stasjon er ett av flere hensetting av togmateriell. Det pågår planlegging kapasitetsøkende tiltak som planlegges for togtra- av nytt hensettingsanlegg for Mosseområdet, som fikk på ruten Spikkestad–Asker–Oslo S–Lillestrøm. legger til rette for et bedre togtilbud til Moss når I 2018 videreføres arbeidet med hovedplan. Follobanen og dobbeltspor Sandbukta–Moss– Planlegging av kapasitetsøkende tiltak på Ofot- Såstad blir tatt i bruk. For Drammens-området banen omfatter ny Narvik omformerstasjon og til- planlegges det for både nytt permanent henset- tak på Narvik stasjon. Tiltakene er sist omtalt i tingsanlegg og for midlertidig hensettingskapasi- Prop. 1 S (2016–2017). Narvik omformerstasjon tet fram til nytt permanent anlegg er på plass. skal erstatte den eksisterende omformerstasjonen Videre planlegges nye hensettingsanlegg i øvrige på Rombak. Det planlegges å legge til rette for 750 deler av IC-nettet. meter lange godstog, samt å skille malmtrafikken til Luossavaarra-Kiirunavaara AB (LKAB)/Malm- trafikk AS (MTAS) og godstrafikken til Narvikter- Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen minalen. Det har pågått forhandlinger med LKAB Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), om anleggsbidrag siden høsten 2016. og gjelder elektrifisering av til sammen om lag Modernisering av Nygårdstangen godsterminal 200 km jernbane på dagens trasé fra Trondheim er en oppfølging av konseptvalgutredningen for til Hell, og videre fra Hell til henholdsvis Storlien nytt logistikk-knutepunkt for Bergensregionen. (Meråkerbanen) og Steinkjer (Trønderbanen), På grunnlag av konseptvalgutredningen anbefalte samt Stavne-Leangenbanen. Jernbaneverket at godsterminalen på sikt flyttes Ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet ut av Bergen. Fram til en slik framtidig terminal er ble gjennomført i andre kvartal 2017. Kvalitets- på plass, er det nødvendig å opprettholde og øke sikrer tilrår en kostnadsramme på 4 253 mill. kr kapasiteten på Nygårdstangen godsterminal, slik og en styringsramme på 3 678 mill. kr. Kvalitets- at denne kan håndtere den forventede veksten i sikringen inneholder en rekke vurderinger og til- godsmengder de kommende årene. Jernbanedi- rådinger om gjennomføring, usikkerhet, mulige rektoratet har foreslått at den videre planleggin- forenklinger og omfangsreduksjoner. gen av moderniseringen av Nygårdstangen gods- Regjeringen foreslår ikke oppstart av prosjek- terminal slås sammen med ny planlegging av Ber- tet i 2018. gen–Fløen slik at disse to tiltakene sees under ett. Planleggingen skal også legge til rette for opp- rusting/ombygging av hensetting og verksteder Planlegging av programområdetiltak på Bergen stasjon i forbindelse med innfasingen Det foreslås totalt 234 mill. kr til planlegging av av nye tog på Vossebanen. Samferdselsdeparte- programområdetiltak, kapasitetsøkende tiltak og mentet kommer tilbake til saken etter at Jernba- stasjoner og knutepunkter. nedirektoratets forslag er nærmere vurdert. Pro- Jernbanedirektoratet har inngått flere avtaler sjektet Bergen–Fløen er nærmere omtalt under med Bane NOR for å oppnå ulike effektmål for post 73. grupper av tiltak, herunder tiltak som er nødven- dig for innfasing av nye tog på Gjøvikbanen og Vossebanen og tiltak for godstrafikk på jernbanen. Stasjoner og knutepunkter Jernbanedirektoratet inngår suksessivt utbyg- Leangen stasjon på Trønderbanen er sist omtalt i gingsavtaler for de prioriterte tiltak som blir eller Prop. 1 S (2016–2017). For å kunne ta i bruk nytt er ferdig planlagt. togmateriell på Trønderbanen planlegges en ny og lengre mellomplattform på Leangen stasjon, med adkomst fra ny vegbru som skal gå over Kapasitetsøkende tiltak Trønderbanen. Prosjektet vurderes bygget i to Det planlegges økt hensettingskapasitet på Kongs- etapper. I 2018 videreføres detaljplanlegging med vingerbanen i sammenheng med innføring av nye sikte på byggestart, jf. omtale under post 73. 2017–2018 Prop. 1 S 167 Samferdselsdepartementet

Skarnes stasjon på Kongsvingerbanen er sist Budsjettforslaget gir rasjonell gjennomføring omtalt i Prop. 1 S (2016–2017), og er ett av flere av alle pågående store investeringsprosjekter i tiltak som planlegges for å øke transportkapasite- 2018, bl.a. nytt dobbeltspor på Follobanen (Oslo– ten med flere doble togsett mellom Oslo og Ski), strekningene Holm–Holmestrand–Nykirke Kongsvinger. Prosjektet omfatter oppgradering av som er planlagt fullført i 2017, og Farriseidet– stasjonen med nye spor og større sporveksler og Porsgrunn som er planlagt åpnet i 2018, begge på en universelt utformet personundergang. I 2018 Vestfoldbanen, samt Arna–Fløen på Vossebanen. sluttføres detaljplan. Det prioriteres en rekke mindre tiltak for å ivareta Myrdal stasjon på Bergens-/Flåmsbanen er sist sikkerheten og miljøet, øke kapasiteten, utvikle omtalt i Prop. 1 S (2016–2017). For å bedre sikker- stasjoner og knutepunkter, samt legge til rette for heten og reiseopplevelsen for passasjerene samt å ta i bruk flere nye tog og utvikle et bedre togtil- øke kapasiteten, planlegges det å bygge ny platt- bud. form for Flåmsbanen og overgang fra Rallarve- Jernbanedirektoratet har stilt krav om sam- gen. I 2018 sluttføres arbeidet med byggeplan. funnsmål, effektmål, dvs. reisetid, pålitelighet, fre- Plattformforlengelser på Vossebanen er sist kvens og kapasitet, og resultatmål, dvs. ferdigstil- omtalt i Prop. 1 S (2016–2017). I forbindelse med lelsesdato og forventet sluttkostnad, i inngåtte innføring av nye og lengre Flirt-togsett på Vosse- utbyggingsavtaler fram til ferdigstillelse. banen er det behov for å forlenge plattformer ved Tabell 4.32 oppsummerer utbyggingsbudsjet- flere stasjoner. I 2018 videreføres arbeid med tet i 2018. detaljplan. Det planlegges også hensettingskapasi- tet til nye tog, jf. omtale under post 73. Plattformforlengelser på Gjøvikbanen er sist Forslag til økte fullmakter omtalt i Prop. 1 S (2016–2017). Ved innføring av For investeringsprosjektene over 500 mill. kr fore- nye og lengre togsett på Gjøvikbanen i 2018 er det slås det, som tidligere år, at Stortinget gir Sam- behov for å tilpasse både lengden og høyden på ferdselsdepartementet fullmakt til å forplikte sta- plattformene ved flere stasjoner. Det er varierende ten for framtidige budsjettår innenfor en kostnads- planstatus for de enkelte stasjoner og arbeidet ramme. videreføres i 2018. For de prosjektene som ikke omtales med På Otta stasjon planlegges det oppgradering kostnadsramme foreslås det at Samferdselsdepar- med etablering av planskilt kryssing mellom platt- tementet får en utvidet rammefullmakt til å for- former og mellom sentrumsområdene øst og vest plikte framtidige budsjettår. Regjeringen foreslår for jernbanen. Hovedplanen for oppgraderingen en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på sluttføres i 2018. 3 000 mill. kr, men slik at forpliktelsene som forfal- ler hvert år ikke overstiger 1 000 mill. kr, jf. for- slag til romertallsvedtak. Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – Jernbanedirektoratet vil innenfor fullmakten investeringer videreføre og inngå avtaler med Bane NOR om å Det foreslås bevilget 8 896,2 mill. kr. Posten sette i gang nye tiltak. omfatter utgifter til bygging av nye investerings- prosjekter på jernbanenettet. 168 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.32 Utbygging av jernbaneinvesteringer i 2018

Mill. kr Kost. Prog- Forbruk Forslag Anslag Rest ramme nose t.o.m. 2018 2019 etter Prosjekt/tiltak sluttkost. 2017 2019 Dovrebanen: Langset–Kleverud 5 357 4 334 3 971 241 122 Dovrebanen: Venjar–Eidsvoll–Langset1 5 740 443 350 1 214 3 733 Vestfoldbanen: Holm–Holmestrand–Nykirke 6 645 6 318 6 301 17 Vestfoldbanen: Farriseidet–Porsgrunn 7 559 7 435 6 468 572 83 312 Østfoldbanen: Sandbukta–Moss–Såstad1 9 249 668 745 1 027 6 809 Vossebanen: Arna–Fløen (Ulriken tunnel) 4 597 4 134 2 043 611 544 1 491 Vossebanen: Bergen–Fløen 105 Follobanen: Nytt dobbeltspor Oslo–Ski 27 876 25 997 13 853 4 697 3 158 4 686 Sum store prosjekter 33 747 7 338 6 148 17 031 Programområder: 1 558 Kapasitetsøkende tiltak 854 Stasjoner og knutepunkter 185 Tekniske tiltak 169 Sikkerhet og miljø 350 Sum utbygging 33 747 8 896

1 For IC-prosjektene Venjar–Eidsvoll–Langset og Sandbukta–Moss–Såstad legges det ikke fram forslag om kostnadsramme i bud- sjettframlegget, se de respektive prosjektomtalene.

IC Dovrebanen: Langset–Kleverud IC Dovrebanen: Venjar–Eidsvoll–Langset Det foreslås 241 mill. kr til avsluttende aktiviteter Det foreslås 350 mill. kr til ev. anleggsstart på pro- inkludert sluttoppgjør. Prosjektet er sist omtalt i sjektet i 2018. Reguleringsplan ble vedtatt og Prop. 1 S (2016–2017). detaljplan ble godkjent høsten 2016. Grunnerverv Jernbanedelen av fellesprosjektet E6-Dovreba- forventes ferdig i 2017. Samferdselsdepartemen- nen omfatter om lag 17 km nytt dobbeltspor og er tet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om første del av nytt dobbeltspor på strekningen Eids- kostnadsramme før oppstart. voll–Hamar. Dobbeltsporet ble tatt i bruk i desem- Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016– ber 2015. Det har gitt høyere hastighet, økt kapa- 2017), under post 72. Prosjektet omfatter utvi- sitet for kryssing samt en mer driftsstabil trafikka- delse fra ett til to spor på Gardermobanen mellom vvikling. Utbyggingen er samordnet med Statens Venjar og Eidsvoll, jernbanetekniske tilpasninger vegvesen. på Eidsvoll stasjon og nytt dobbeltspor fra Eids- Kostnadsrammen for dobbeltsporet Langset– voll til Langset. Strekningen er på totalt 13 km og Kleverud er 5 357 mill. kr. Prognosen for slutt- knytter dobbeltsporet Langset–Kleverud sammen kostnad er 4 334 mill. kr, som er 190 mill. kr lavere med Gardermobanen. enn styringsrammen på 4 524 mill. kr. Det er usik- kerhet om endelig sluttkostnad på grunn av uenighet med entreprenør om sluttoppgjør. IC Vestfoldbanen: Holm–Holmestrand–Nykirke Det foreslås 17 mill. kr til ferdigstilling av prosjek- tet. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2016– 2017). I Prop. 127 S (2009–2010) Ein del saker på Samferdselsdepartementet sitt område ble prosjek- 2017–2018 Prop. 1 S 169 Samferdselsdepartementet tet lagt fram med kvalitetssikret kostnadsramme Dag- og tunnelarbeidene på strekningen har tilsvarende 6 618 mill. 2018-kr. Anleggsstart var i vært fordelt på fire entrepriser, som ble startet 2010. I Prop. 1 S (2013–2014) ble Stortinget orien- opp sommeren 2012 og ferdigstilt i 2016. Samtidig tert om at omfanget av prosjektet ble utvidet med ble kontrakter inngått og arbeidene påbegynt for bygging av heis i fjellet fra Holmestrandplatået og de jernbanetekniske entreprisene. Gjenstående ned til nye Holmestrand stasjon. Kostnadsram- risiko er knyttet til omtvistet krav fra entreprenør. men ble økt til 6 645 mill. kr for å dekke prosjektet Det er risiko for framdriften på signal- og sikrings- sin andel av merkostnadene. I Prop. 1 S (2015– anlegget. 2016) orienterte departementet om at Jernbane- verket hadde besluttet å endre løsningen for vann- og frostsikring i tunnelen samt tekniske og byg- IC Østfoldbanen: Sandbukta–Moss–Såstad ningsmessige løsninger i stasjonshallen, for å iva- Det foreslås 745 mill. kr til ev. oppstart av prosjek- reta dimensjonering for hastighet inntil 250 km/t. tet i 2018. Reguleringsplanen var vedtatt i Rygge Prognosen for sluttkostnad er 6 318 mill. kr. og Moss kommuner i februar 2017. Hovedarbei- Dobbeltsporet ble satt i drift i forbindelse med dene skal etter planen starte opp tidlig i 2019, med ruteomleggingen i desember 2016. Etter åpnin- sikte på at de nye dobbeltsporene kan tas i bruk i gen og ruteomleggingen er reisetiden mellom desember 2024. Samferdselsdepartementet vil Tønsberg og Oslo redusert med opptil 9 minutter. komme tilbake til Stortinget med forslag om kost- Ruteomleggingen ga i tillegg to nye ekspressav- nadsramme før oppstart. ganger morgen/ettermiddag direkte mellom Prosjektet ble sist omtalt under post 72 i Prop. Tønsberg–Oslo/v.v. Disse direkteavgangene har 1 S (2016–2017). Prosjektet er videre omtalt i en kjøretid på om lag 64 minutter, som er 15–18 Nasjonal transportplan 2018–2029, hvor det er pri- minutter raskere enn den tidligere ruten. I 2017 er oritert innenfor første planperiode 2018–2023. det etablert en midlertidig døgnbemannet vakt- Prosjektet omfatter drøye 10 km med nytt dob- sentral på Holmestrand stasjon, for å sikre at hei- beltspor, hvorav om lag 5 km i tunnel og kulvert, ser, branndører og andre anlegg i fjellet fungerer ny stasjon i Moss, anlegg for vending av tog, samt som de skal. I 2017 ferdigstilles arbeidene med tilrettelegging for og tilkobling til nytt havnespor. kollektivterminalen og med tilbakeføring av den Banen går gjennom Moss sentrum, og nye Moss nedlagte banen i tråd med reguleringsbestemmel- stasjon skal ligge i dagen sør for dagens stasjon og sene. dimensjoneres for ni tog i timen (lokal-, region-, og godstog).

IC Vestfoldbanen: Farriseidet–Porsgrunn Det foreslås 572 mill. kr til rasjonell videreføring Vossebanen: Arna–Fløen (Ulriken tunnel) av de jernbanetekniske entreprisene og kontrakts- Det foreslås totalt 611 mill. kr til å videreføre inngåelse å fjerne gamle jernbanetekniske instal- Arna–Fløen (Ulriken tunnel). Prosjektet er sist lasjoner på den eksisterende traseen. Det tas sikte omtalt i Prop. 131 S (2016–2017) Nokre saker om på at det nye dobbeltsporet kan tas i bruk fra høs- administrasjon, veg, jernbane og post og telekom- ten 2018 og at prosjektet ferdigstilles i 2019. Bane munikasjonar. Som det går fram av Prop. 131 S NOR har i samarbeid med Porsgrunn og Larvik (2016–2017) fikk Samferdselsdepartementet i kommuner startet arbeidet med å avklare etter- 2016 gjennomført en ny ekstern kvalitetssikring bruken av dagens trasé. (KS2) av Arna–Fløen og Bergen–Fløen, og inntil Prosjektet ble sist omtalt i Prop. 1 S (2016– nærmere avklaring foreligger ble det satt en ny 2017), der det ble orientert om at Jernbaneverket kostnadsramme for Arna–Fløen (Ulriken tunnel) hadde endret løsning for vann- og frostsikring i på 4 508 mill. 2017-kr, jf. Innst. 472 S (2016–2017). tunnelene og at signalarbeidene er utvidet til å Regjeringen legger opp til å prioritere fram- inkludere nytt signalanlegg på Porsgrunn stasjon. driften til Bybanen i Bergen, framfor Bergen– Prognosen for sluttkostnad var på det tidspunktet Fløen, se egen omtale av Bergen–Fløen. Priorite- anslått til 7 215 mill. kr. Siden dette har kostna- ring av framdriften til Bybanen i Bergen påfører dene på dag- og tunnelentrepriser økt utover tidli- merkostnader for Arna–Fløen (Ulriken tunnel). gere forventet sluttkostnad. På denne bakgrunn Dette gjelder rehabilitering av eksisterende Ulri- foreslås kostnadsrammen økt til 7 559 mill. kr, jf. ken tunnel, i form av tapt riggområde, behov for forslag til romertallsvedtak. Prognosen for slutt- ny planlegging av framdriften og mindre rasjonell kostnad er nå 7 435 mill. kr. gjennomføring av oppgraderingen av eksis- terende Ulriken tunnel. Jernbanedirektoratet har 170 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet foreløpig anslått disse merkostnadene til om lag tiltakene grenseflater mot planlagt utvidelser av 240 mill. kr. Etaten legger opp til at merkostna- hensettingskapasiteten og tilpassinger av verk- dene på Arna–Fløen (Ulriken tunnel) kan håndte- sted på Bergen stasjon, begge i forbindelse med res innenfor kostnadsrammen som Stortinget ved- innfasingen av nye tog på Bergensbanen. tok ved behandlingen av Prop. 131 S (2016–2017). Regjeringen legger opp til å prioritere fram- Arna–Fløen (Ulriken tunnel) omfatter et nytt driften til Bybanen i Bergen, framfor Bergen– enkelt tunnelløp gjennom Ulriken parallelt med Fløen, slik at videre utbygging av Bybanen mot dagens, og ombygging av Arna stasjon. Det omfat- Fyllingsdalen kan følge planlagte framdrift. ter videre nye bruer ved Fløen og oppgradering Bybanen har planlagt å ta i bruk arealer som i dag av eksisterende Ulriken tunnel for å tilfredsstille brukes til Kronstadssporet og Mindemyren gods- krav til rømming og brannsikkerhet. Ulriken tun- terminal. For å frigi disse arealene må det bygges nel (inkludert Arna stasjon) har en total lengde på en midlertidig erstatningsterminal for biltogene 10,6 km, hvorav om lag 8 km går i den nye tunne- som i dag kjører til Mindemyren. len. Kontrakt for Ulriken tunnel ble inngått i mai Jernbanedirektoratet skal gjøre en nærmere 2014. Tunnelarbeidene startet med konvensjonell kartlegging av konsekvensene av å prioritere tunneldriving på de første 800 meterne høsten framdriften av Bybanen framfor Bergen–Fløen. 2014, og høsten 2017 var tunnelen ferdig boret Samferdselsdepartementet kommer tilbake til med tunnelboremaskin. saken etter at Jernbanedirektoratets forslag er vurdert nærmere.

Vossebanen: Bergen–Fløen Det settes av 105 mill. kr til Bergen–Fløen. Pro- Follobanen: Nytt dobbeltspor Oslo–Ski sjektet er sist omtalt i Prop. 131 S (2016–2017) Det foreslås 4 697 mill. kr til gjenstående grunner- Nokre saker om administrasjon, veg, jernbane og verv og hovedarbeider for innføring til Oslo S, tun- post og telekommunikasjonar, der Samferdselsde- nelen og dagstrekningen mot Ski og Ski stasjon. I partementet redegjorde for den gjennomførte fel- forslaget er det også satt av midler til å dekke ven- les kvalitetssikringen av Arna–Bergen, og at pro- tet valutatap for 2018. Det legges opp til at det nye sjektet Bergen–Fløen har økt betydelig i omfang dobbeltsporet kan tas i bruk fra desember 2021. etter at det ble stanset i 2010. Det ble videre orien- Follobanen er et av de største prosjektene som tert om at kvalitetssikringen anbefalte at Bergen– gjennomføres i Norge. Det er sist omtalt i Prop. 1 Fløen og Arna–Fløen ble slått sammen til ett pro- S (2016–2017). Omregnet til 2018-kr er kostnads- sjekt og at det ble skjermet for ytterligere omfang- rammen på 27 876 mill. kr, og styringsrammen er sendringer. Samferdselsdepartementet tilrådde at på 25 800 mill. kr. Prognosen for sluttkostnad er det ikke ble satt ny kostnadsramme for Bergen– 25 997 mill. kr. Kostnads- og styringsrammene Fløen, og at det ikke ble slått sammen med Arna– samt prognosen for sluttkostnad er ekskl. valutari- Fløen på grunn av at sammenhengen med og rek- siko. Jernbanedirektoratet har inngått avtale med kefølgen av moderniseringen av Nygårdstangen Bane NOR som regulerer kostnad, framdrift og godsterminal, Bybanen i Bergen, Kronstadsporet kvalitet. og Mindemyren godsterminal måtte avklares nær- Prosjektet bidrar til et effektivt kollektivtra- mere. fikksystem med god kapasitet i Oslo-regionen. Med bakgrunn i den tette sammenhengen i Østfoldbanen er i dag overbelastet, og det er ikke omfang, tid og sted for gjennomføringen av Ber- mulig å forbedre togtilbudet verken for lokal-, IC- gen–Fløen og moderniseringen av Nygårdstan- eller godstrafikken. For vesentlige utbedringer av gen godsterminal, anbefaler Jernbanedirektora- tilbudet må kapasiteten mellom Oslo og Moss/ tet nå at prosjektene stanses og planlegges på Fredrikstad økes ved å bygge ut mer dobbeltspor nytt. Planleggingen av moderniseringen på på strekningen. Det første prosjektet er Folloba- Nygårdstangen godsterminal er omtalt under post nen, som med to nye spor gir fire spor mellom 72. Planleggingen må også ta hensyn til grense- Oslo S og Ski, noe som legger til rette for tilbuds- snitt mot både Bybanen, verksted for tog og hen- forbedringer for lokal- og pendlertrafikken. setting. Dette for i størst mulig grad å unngå flere Bygging av Follobanen gir bedre framkomme- ombygginger og redusere ulempene for togpassa- lighet ved å halvere reisetiden mellom Oslo S og sjerer og gods i byggeperioden. Jernbanedirekto- Ski, fra om lag 22 til 11 minutter. Follobanen leg- ratet anslår at ny planlegging av Bergen–Fløen og ger til rette for en betydelig tilbudsforbedring for moderniseringen av Nygårdstangen innebærer en region- og lokaltog mellom Oslo S og Ski, og utsettelse av prosjektene med 1–2 år. I tillegg har videre østover sammen med andre prosjekter i 2017–2018 Prop. 1 S 171 Samferdselsdepartementet korridoren, herunder dobbeltsporutbygging på planlagte togtrafikken på Follobanen. Forventet Vestre linje og planskilt avgrening til Østre linje. sluttkostnad for prosjektet er om lag 450–500 mill. Kontraktene for hovedarbeidene med tun- kr. neldrivingen, Ski stasjon og underbygningsarbei- Solum omformerstasjon bygges med sikte på å der for innføring til Oslo S, samt første avrop på ta den i bruk samtidig med dobbeltsporet Farri- rammeavtale for signalanlegg, ble tildelt i 2015. seidet–Porsgrunn høsten 2018. Prosjektet forster- Kontrakt for hovedarbeidene med jernbanetek- ker strømforsyningen på den sørlige delen av nikk for innføring til Oslo S ble tildelt våren 2017. Vestfoldbanen, og skal gi tilstrekkelig kapasitet til Siste avrop på rammeavtale signalanlegg planleg- togtrafikken på det nye dobbeltsporet mellom Far- ges tildelt i fjerde kvartal 2017. Prosjektet følger riseidet og Porsgrunn. Forventet sluttkostnad for planlagt framdrift. prosjektet er 310 mill. kr. Arbeidene med tunnelen og med innføring til Oslo S er tidskritiske og utgjør den største risi- koen for framdriften i prosjektet. Hovedarbeidene Tiltak for godstrafikken for underbygning videreføres i 2018, med jernba- Samlet foreslås det satt av 546 mill. kr til tiltak netekniske arbeider fram til sommeren 2021. som legger til rette for økt godstrafikk. Det er satt Hovedarbeidene for Ski stasjon videreføres fram av mindre beløp til sluttoppgjør for tømmertermi- til våren 2020, når stasjonen etter planen skal nalen på Vestmo på Solørbanen som tas i bruk i være klar til bruk. 2017, og på Fauske godsterminal. Fauske godster- Prosjektet har inngått tre kontrakter med bety- minal har en forventet sluttkostnad på 21 mill. kr. delige utbetalinger i euro. Prosjektet har i 2018 Som del av de kapasitetsøkende tiltakene på budsjettert med utbetalinger av 213 mill. euro, og Ofotbanen foreslås 55 mill. kr, til sluttarbeider og det er budsjettert med en avsetting for valutarisi- -oppgjør på Djupvik kryssingsspor og strakstiltak koen på 230 mill. kr basert på en valutakurs på 9,3 på Narvik stasjon. Det er behov for å gjennomføre kr pr. euro. strakstiltak på stasjonen for å tilpasse infrastruktu- ren til det svenske selskapet LKABs nye sikrings- Programområder anlegg, sporveksler, signaler og driftsveger. For- ventet sluttkostnad for disse strakstiltakene er 50 Kapasitetsøkende tiltak mill. kr. Det foreslås 854 mill. kr til kapasitetsøkende til- Det settes av 103 mill. kr til strakstiltak på tak. I 2018 prioriteres bygging av nye omformer- Alnabru godsterminal som sist er omtalt i Prop. 1 stasjoner, kapasitetsøkende tiltak for gods, og nye S (2016–2017). Tiltakene skal gi bedre driftsstabi- hensettingsanlegg for å ta imot nye tog. litet og effektivitet. Deler av tiltakene er allerede fullført. Det planlegges byggestart i 2018 på de mest omfattende delene av prosjektet (bl.a. arbeid Nye omformerstasjoner med terminalens ankomstspor), med sikte på å Det settes av 124 mill. kr til å bygge av nye omfor- være ferdig med disse i 2019. Prosjektet har økt i merstasjoner på Arna (i tilknytning til Ulriken tun- omfang og forventet sluttkostnad for strakstilta- nel), ved Gjøvik (i forbindelse med innfasing av kene har økt, fra opprinnelig 200 mill. kr til om lag nye tog), i Oslo (i tilknytning til Follobanen) samt 280 mill. kr. Dette gjelder bl.a. ombygging av ved Solum (i tilknytning til Farriseidet–Pors- deler av kontaktledningsanlegget. grunn). Gjøvik omformerstasjon sluttføres i 2018. Det settes av 44 mill. kr til ferdigstilling av Arna omformerstasjon forsterker strømforsy- Heggstadmoen godsterminal og Heimdal stasjon. ningen på Bergensbanen generelt, og gir tilstrek- Utbyggingen legger til rette for bedre kapasitet og kelig kapasitet til den planlagte togtrafikken nær avgangspunktlighet. Forventet sluttkostnad for Bergen. Omformerstasjonen er nødvendig for å utbyggingen av Heggstadmoen godsterminal og kunne ta i bruk strekningen Arna–Bergen. For- Heimdal stasjon er samlet på om lag 296 mill. kr, ventet sluttkostnad for prosjektet er om lag 315 hvorav 149 mill. kr gjelder Heimdal stasjon. mill. kr. Det settes av 320 mill. kr til krysningssporene Oslo omformerstasjon planlegges bygd ved Ler og Kvam på Dovrebanen samt Bolstadøyri på Åsland til erstatning for dagens omformerstasjo- Bergensbanen. Kryssingssporene bidrar til å økt ner på Alnabru og Holmlia med sikte på ferdigstil- kapasitet og driftsstabilitet. Kostnadsanslaget for ling i 2021. Prosjektet forsterker strømforsynin- Ler er 230 mill. kr med planlagt ferdigstilling i gen til den sør-østlige delen av jernbanen i Oslo- 2019. For Kvam er kostnadsanslaget 160 mill. kr området, og skal gi tilstrekkelig kapasitet til den med planlagt ferdigstilling i 2018. Kostnadsansla- 172 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet get for Bolstadøyri er 200 mill. kr med planlagt fer- bindelse med framtidig bygging av IC på Vestfold- digstilling i 2019. banen ut fra Drammen. Behovet for hensetting i Det settes av 21 mill. kr til blokkposter på Drammen er heller ikke tidligere omtalt for Stor- Kongsvingerbanen i 2018. Prosjektet gjennomføres tinget. Det planlegges å bygge ny kapasitet for i sin helhet i 2018 og legger til rette for at flere tog hensetting innen 2020. Kostnadsanslaget er 225 kan kjøre tettere, slik at kapasiteten på streknin- mill. kr. gen kan økes og utnyttes bedre.

Stasjoner og knutepunkter Kapasitetsøkende tiltak i Oslo-området Det foreslås 185 mill. kr til tiltak på stasjoner og Det foreslås 30 mill. kr til tiltak for å gi en mer knutepunkter. I 2018 prioriteres tiltak på stasjo- robust infrastruktur og bedre trafikkavvikling i nene på Leangen og Sørumsand. Oslo-området. I 2018 videreføres tiltakene på I tillegg til planlegging av tiltak for å kunne ta Asker–Lysaker og Lillestrøm stasjon, i hovedsak imot nye tog på Leangen stasjon på Trønderbanen, sporveksler, signaler, blokkposter samt div. spor- jf. nærmere omtale under post 72, legges det opp arbeider, ombygging av kontaktledning og jernba- til byggestart for prosjektet i 2018 med sikte på netekniske arbeider. Kostnadsanslaget for tilta- ferdigstilling i 2019–2020. kene er 230 mill. kr. I tillegg videreføres tiltak som Sørumsand stasjon er sist omtalt i Prop. 1 S gjør det mulig for flere tog å kjøre samtidig på (2015–2016). Prosjektet omfatter ombygging av strekningen Nationaltheatret–Lysaker i Oslotun- stasjonen med to nye sideplattformer og et nytt nelen. spor til plattform 2. I tillegg erstattes mellomplatt- Det pågår også planarbeid for tiltak på stasjo- formen og tilhørende planovergang med en uni- nene Lillestrøm, Skøyen, Lysaker, Sandvika og verselt utformet undergang. Prosjektet legger til Asker, samt på strekningen videre mot Brakerøya. rette for systemkryssing ved Sørumsand og Prioritering og rekkefølgen på gjennomføringen bidrar til en mer robust ruteplan. I 2016 ble bygge- av tiltakene ses på i det pågående planarbeidet. planen ferdigstilt, og det ble gjennomført forbere- dende arbeider. Det legges opp til at den nye sta- sjonen kan tas i bruk i 2018, med sluttarbeider i Hensetting av tog 2019. Forventet sluttkostnad for prosjektet er Det foreslås totalt 154 mill. kr til økt kapasitet for 190–200 mill. kr. hensetting av nye tog på Vossebanen, ved Jaren på Gjøvikbanen, i Gjøvik-området for øvrig, samt i Drammens-området. Det er samlet sett bestilt 125 Tekniske tiltak nye togsett siden 2008, der 34 av togsettene plan- Det foreslås totalt 169 mill. kr til utbygging av legges levert og innfaset i trafikk i perioden 2018– jernbanens telesystemer og IKT-systemer for tra- 2020. De nye togene øker behovet for kapasitet til fikk- og publikumsinformasjon, trafikkstyring, hensetting langs de strekningene de tas i bruk. planlegging av sportilgang og video-overvåkning På Gjøvikbanen er det lagt opp til å fase inn ti mv. nye togsett i 2017 og 2018. Det er behov for økt I 2018 videreføres løpende oppgraderinger og kapasitet for hensetting ved Jaren og Gjøvik. Tilta- utbedringer av jernbanens mobilnett, GSM-R. Det kene er ikke tidligere omtalt for Stortinget. Det gjennomføres flere mindre tiltak for å sikre at de pågår detaljplanlegging av prosjektet Jaren hen- sentrale GSM-R-systemene, radionettet og funk- setting, som omfatter oppgradering av plattfor- sjonaliteten i GSM-R-nettet tilfredsstiller kravene mer, hensettingsanlegg, samt ny driftsbase på til sikkerhet og kvalitet. Det omfatter bl.a. tiltak Jaren stasjon. Planleggingen videreføres i 2018. I for å begrense forstyrrelser i GSM-R-nettet fra forbindelse med innfasingen av de nye togsettene kommersielle mobiltelefonnett, og dermed opp- er det også behov for fire nye hensettingsplasser rettholde tilgjengeligheten i GSM-R-nettet. Videre ved Gjøvik i 2018. Detaljplan og bygging av disse jobbes det med tiltak på et sikkerhetsnett (redun- plassene gjennomføres i 2018, med sikte på at de dant kjernenett) i kommunikasjonen for bedre til- nødvendige plasser til hensetting av tog er klare gjengelighet og driftsstabilitet, som forhindrer at til bruk i desember 2018. togtrafikken stanser på grunn av utfall i kommuni- Det er behov for økt kapasitet for hensetting kasjon mellom togledersentralen og lokførere. av tog i Drammen for å legge til rette for framti- I 2018 fullføres et prosjekt for å gjøre telenettet dige tilbudsforbedringer, ta imot nye tog, samt for mindre sårbart for ytre påvirkninger og driftsav- å erstatte hensettingsplasser som bortfaller i for- brudd. Dette omfatter nye reservestrømforsy- 2017–2018 Prop. 1 S 173 Samferdselsdepartementet ning, samt fysisk oppgradering og sikring av kri- Jernbanedirektoratet vil videreføre eksis- tiske tekniske rom for telenettet. Prosjektet star- terende avtale med Bane NOR som omfatter samt- tet opp i 2015 og forventet sluttkostnad er om lag lige av de nevnte områdene. Bane NOR må, innen- 35 mill. kr. for rammene avtalen setter, vurdere hvilke tiltak Det pågår også utbygging av kapasitet og til- som gir best måloppnåelse. Bane NOR skal analy- gjengelighet i transmisjonsnettet, som skal sikre sere jernbanestrekningene for å identifisere risi- nødvendig samband for togframføringen og for koforhold og prioritere tiltak. Basert på en samlet styring og kontroll av tekniske anlegg knyttet til vurdering av risikobildet skal Bane NOR gjen- togframføringen. nomføre tiltak for å forebygge ulykker på plano- Det pågående prosjektet for utbedring av kun- verganger, forhindre avsporing og sammenstøt deinformasjon videreføres. Dette omfatter utbyg- mellom tog, rassikringstiltak mv. Målet er at alle ging av kundeinformasjonsanlegg, høyttalere og tiltak skal bidra til å opprettholde eller forbedre visuell dynamisk informasjon, samt teknisk utstyr sikkerhetsnivået. som er nødvendig for driften av disse anleggene Det er på usikrede planoverganger at det skjer på togstasjonene. Tiltakene bidrar til bedre kun- flest dødsfall i forbindelse med togframføring. Til- detilfredshet og mer effektiv trafikkavvikling. På tak for sikring og sanering av planoverganger stasjoner med mye trafikk vises sammensettingen omfatter planskilte kryssinger (kulverter og av togene på skjermene. Dette bidrar til mer effek- bruer), sikring/varsling, vegomlegging/utbe- tiv av- og påstigning, mer effektive stasjonsopp- dring av veg-geometri, holdningsskapende arbeid hold, mindre forsinkelser og dermed bedre drifts- m.m. stabilitet i togtrafikken. Prosjektplanen omfatter Klimaendringer har ført til mer flom og flere løsninger for universelt utformet kundeinforma- ras. Slike hendelser gir økt risiko for ulykker og sjon. I 2018 er det planlagt å innføre to nye nettba- driftsforstyrrelser i togtrafikken. Rassikringstil- serte løsninger for trafikkinformasjon til personer tak omfatter bl.a. sikring mot steinsprang, flom og med nedsatt funksjonsevne. løsmasseskred, drenering, stabilisering av linjen m.m. Tunnelsikkerhetstiltak omfatter i hovedsak til- Sikkerhet og miljø tak for selvevakuering, herunder nødlys og skil- Det foreslås 350 mill. kr til programområdet, som ting, tiltak for assistert evakuering, brannhem- omfatter tiltak for å opprettholde eller forbedre mende tiltak og ulykkesforebyggende tiltak. sikkerheten og miljøet rundt eksisterende infra- Miljøtiltak omfatter håndtering av forurens- struktur. Dette omfatter tiltak for sikring og sane- ning og avfall, tiltak mot dyrepåkjørsler, arbeid ring av planoverganger, rassikring, tunnelsikker- med å redusere støyplager, energieffektivisering, het, teknisk trafikksikkerhet, og miljøtiltak. samt å minske konflikter mellom jernbanen og naturmangfoldet.

Kap. 4352 Jernbanedirektoratet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Innbetalinger til Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum 31 00095 800 Sum kap. 4352 31 000 95 800

museet, og de resterende gjelder jernbaneskolen. Post 01 Innbetalinger til Norsk Jernbaneskolen sine inntekter øker med 64,8 mill. jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum kr fra saldert budsjett 2017 og tilsvares av en Det budsjetteres med 95,8 mill. kr i inntekter fra økning i utgiftene under kap 1352, post 01. Øknin- Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum. gen er knyttet til at Bane NOR nå skal betale for Om lag 1 mill. kr av inntektene gjelder jernbane- kurs som gjennomføres på jernbaneskolen. 174 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 63 302 71 514 72 000 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabel- baner og fornøyelsesinnretninger 16 560 19 751 20 200 Sum kap. 1354 79 862 91 265 92 200

Det foreslås bevilget 92,2 mill. kr til Statens jern- banetilsyn, som er en videreføring av aktivitetsni- Status og resultater vået i 2017. Det er trygt å kjøre tog, trikk og t-bane i Norge. Statens jernbanetilsyn har hovedansvaret for Tall for årene 2011–2015 viser at blant EU/EØS- tilsyn med norsk jernbane, herunder tunnelbane, landene er Norge det nest tryggeste, etter Irland. sporveg og forstadsbane, samt tau- og kabelbaner Det høye sikkerhetsnivået har vært stabilt i og fornøyelsesinnretninger. Etaten er Samferd- mange år, med et gjennomsnitt på 33 jernbane- selsdepartementets fagorgan og sakkyndig for ulykker de siste seks årene. kontroll og tilsyn med virksomheter underlagt Jernbanevirksomhetene som opererer i Norge jernbanelovgivningen og lover om taubaner og har tilfredsstillende sikkerhetsstyring, men bran- fornøyelsesinnretninger. sjen har noen felles utfordringer innen bl.a. bered- På jernbaneområdet er tilsynets oppgaver skap, leverandøroppfølging, føreropplæring, sys- knyttet til sikkerhet, samtrafikkevne, konkur- tematikk rundt avviksoppfølging og sikring mot ranse i jernbanemarkedet og passasjerrettigheter. terror og sabotasje. På flere av områdene har til- Sikring av jernbanen mot terror og sabotasje sam- synets innsats de siste årene gitt tydelige resulta- ordnes i tilsynet med sikkerhetstilsyn. Tilsynet ter, men videre innsats er nødvendig for å opprett- deltar i utviklingen av felleseuropeiske regler for holde forbedringsarbeidet og komme opp på godt sikkerhetsstyring, samtrafikk og markedsover- nivå. Innsatsen på disse og andre områder blir våkning på jernbane, gjennom ekspertgrupper, enda viktigere med nye aktører i markedet. Bane komiteer og European Railway Agency (ERA). NOR SF har en sentral rolle som premissgiver, og På områdene tau- og kabelbaner og fornøyel- fortsatt oppfølging av deres arbeid på mange sesinnretning er tilsynets oppgaver knyttet til sik- områder vil være avgjørende. kerhet ved transport med tau- og kabelbaner og Tilsynet har god oversikt over konkurranse- sikkerhet for publikum i fornøyelsesinnretninger. og markedsforholdene i jernbanesektoren, og et Tilsynet deltar i internasjonalt arbeid på flere godt grunnlag for å prioritere ressurser der de gir områder innen bl.a. internasjonal regelverksutvik- størst effekt. Tre klagesaker og en sak initiert av ling, markedsovervåking og sikkerhet med betyd- tilsynet selv ble behandlet i 2016. Det er utstrakt ning for Norge samarbeid mellom markedsovervåkningsorganer Statens jernbanetilsyn har 64 ansatte med kon- i EU/EØS, noe som har medført norsk påvirkning torer i Oslo og Trondheim. Etaten fører tilsyn på felles regelverk og verdifull erfaring til intern med i underkant av 40 jernbanevirksomheter og i videreutvikling. underkant av 700 virksomheter med ansvar for Sikkerheten for publikum i taubaner og for- om lag 900 fornøyelsesinnretninger og om lag 800 nøyelsesinnretninger er på et stabilt og høyt nivå. taubaneanlegg. På jernbanesiden er aktørene Fire hendelser med alvorlig personskade eller tek- store og relativt ensartede, med Bane NOR SF i nisk uhell ble registrert for taubaner i sesongen en særstilling. Blant virksomhetene som driver 2015/2016. 14 ulykker med middels alvorlig per- taubaner og fornøyelsesinnretninger er det store sonskade eller teknisk uhell/svikt ble registrert forskjeller i størrelse og organisering. for fornøyelsesinnretninger i 2016. 2017–2018 Prop. 1 S 175 Samferdselsdepartementet

utrede en mulig innføring av gebyrfinansiering av Post 01 Driftsutgifter deler av tilsynet sine driftsutgifter på post 01. For- Det foreslås bevilget 72 mill. kr til tilsynet med målet med en ev. gebyrfinansiering er bl.a. å vise jernbane, trikk og t-bane. Dette er en videreføring for aktørene at tilsynets «tjenester», bl.a. tillatelser av nivået fra saldert budsjett 2017. og godkjenninger mv., har en kostnad og å bidra Åpning for konkurranse om persontransport til en viss aktivitetsregulering av tilsynets virk- som følge av jernbanereformen vil medføre nye somhet på områder der tilsynets aktivitet er styrt aktører inn i det norske jernbanemarkedet. Det av behovene til og etterspørselen fra aktørene på samme vil EUs jernbanepakke IV. Det er sannsyn- jernbanenettet. lig at det blir behov for økt innsats på områdene veiledning, tillatelser, sikkerhetssertifikater, tilsyn og saker knyttet til konkurransen i markedet. I Post 21 Spesielle driftsutgifter, tilsyn med første omgang innebærer jernbanepakke IV, hvis tau- og kabelbaner og fornøyelses- rettsakten tas inn i EØS-avtalen, et behov for til- innretninger pasninger av jernbanetilsynet til ERA sin utvidede Det foreslås bevilget 20,2 mill. kr til tilsyn med rolle knyttet til sikkerhetssertifikater og tillatelser tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger. Av til å ta i bruk kjøretøy («One Stop Shop»). utgiftene er 14,3 mill. kr brukerfinansiert med Basert på Statens jernbanetilsyn sitt kunn- gebyrer, jf. kap. 4354 post 01. Dette er en viderefø- skapsgrunnlag og oversikt over situasjonen i 2018 ring av aktivitetsnivået fra 2017. vil fortsatt tilgang til rett og tilstrekkelig kompe- Lov om taubaner og lov om fornøyelsesinnret- tanse og kapasitet være kritiske faktorer for ninger trådte i kraft fra 1. juli 2017. Tilsynet følger måloppnåelse. De viktigste aktivitetene for 2018 opp innføringen av regelverket som har pågått de er: siste årene. Dette innebærer bl.a. at tilsynet job- – tilsyn tilpasset et jernbanemarked med flere ber med å være tydelige i kommunikasjonen med aktører aktørene, og viderefører arbeidet med å fremstille – tilpasninger til ERA sin utvidede rolle knyttet til regelverket på en oversiktlig og brukervennlig sikkerhetssertifikater og tillatelser måte. Tilsynet følger opp konsekvenser av nye – markedsovervåker på jernbanemarkedet. lover og forskrifter både gjennom videre tilpas- ning av risikobasert tilsynsmetodikk, og nødven- Statens jernbanetilsyn skal i 2018 utnytte og styre dige endringer i prosessen for behandling av søk- ressurser og kompetanse bedre etter en kartleg- nader om tillatelser til drift for taubaner og fornøy- ging og analyse i 2017. elsesinnretninger. Begge lovene inneholder nye Med bakgrunn i gjennomføringen av jernba- bestemmelser om rapportering av ulykker, alvor- nereformen, flere aktører og internasjonale aktø- lige hendelser og hendelser til Statens jernbanetil- rer på det norske jernbanenettet har Samferdsels- syn. Denne rapporteringen følges også opp i 2018. departementet bedt Statens jernbanetilsyn om å

Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og for- nøyelsesinnretninger 13 728 13 959 14 300 Sum kap. 4354 13 728 13 959 14 300

ninger, som er videreføring av nivået fra saldert Post 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og budsjett 2017. kabelbaner og fornøyelsesinnretninger Det budsjetteres med 14,3 mill. kr i gebyrer for til- syn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnret- 176 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 85 Utbytte 595 000150 000 Sum kap. 5611 595 000 150 000

skuddet etter skatt. I tråd med gjeldende utbytte- Post 85 Utbytte politikk foreslås det budsjettert med et utbytte fra Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer NSB AS på 150 mill. kr i 2018. et forventet utbytte på 50 pst. av konsernover- 2017–2018 Prop. 1 S 177 Samferdselsdepartementet

Programkategori 21.60 Kystforvaltning

Utgifter under programkategori 21.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 1360 Kystverket 2 654 574 2 541 117 2 546 100 0,2 1361 Samfunnet Jan Mayen 50 615 47 215 52 700 11,6 1362 Oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen 27 300 Sum kategori 21.60 2 705 189 2 588 332 2 626 100 1,5

Inntekter under programkategori 21.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 4360 Kystverket 12 791 11 700 12 000 2,6 4361 Samfunnet Jan Mayen 7 579 5 700 5 900 3,5 Sum kategori 21.60 20 370 17 400 17 900 2,9

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av en Til Kystverket foreslås bevilget 2 546,1 mill. kr. konkurransedyktig, trygg og miljøvennlig sjø- Det budsjetteres med 767,6 mill. kr i sektoravgif- transport og en effektiv beredskap mot akutt foru- ter, jf. omtale av kap. 5577 under programkategori rensning som hindrer og begrenser miljøskade. I 21.10 Administrasjon. den løpende forvaltningen av sjøtransport, havner Samferdselsdepartementet har forvaltnings- og for sjøsikkerhet og beredskap har Kystverket ansvaret for Samfunnet Jan Mayen, mens driften ansvaret for å redusere klimagassutslippene og ta ivaretas av Forsvaret. Til Samfunnet Jan Mayen miljøhensyn innen egen sektor. foreslås det bevilget 52,7 mill. kr, inkludert 5 mill. Regjeringen vil utvikle de enkelte transport- kr til forprosjekt for nytt hovedbygg. midlenes fortrinn og styrke samspillet mellom Til det nye oljevern- og miljøsenteret i Lofoten dem, slik at det legges til rette for effektiv res- og Vesterålen foreslås en bevilgning på 27,3 mill. sursutnyttelse. Som en del av dette arbeidet vil kr. regjeringen legge til rette for at godstransport på veg kan overføres både til sjø og bane. Samferdselsdepartementets virkemidler innen- Tilstandsvurdering og hovedutfordringer for kystforvaltningen omfatter rettslig regulering, Sjøtransport er dominerende når det gjelder gods- etatsstyring av Kystverket og tilskuddsordninger transport ut og inn av Norge, med en andel på 80 innen havneområdet. pst. Utenrikstransporten omfatter i stor grad 178 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet transport av store volumer, gjerne med bulklast bidrar til forutsigbar og sikker seilas og reduserer som f.eks. petroleumsprodukter og mineraler risiko for alvorlige hendelser. Kystverkets naviga- over lange avstander. Dersom en ikke regner med sjonsinfrastruktur omfatter i overkant av 21 000 transport av petroleumsprodukter, er andelen 75 navigasjonsinnretninger som bl.a. fyr, lykter, faste pst. I innenrikstransporten står sjøtransporten for og flytende merker og radarsvarere. Tilgjengelig- om lag 50 pst. av godstransportarbeidet. heten (oppetid) til navigasjonsinnretningene er Sjøtransporten har lave infrastrukturkostna- høy og i tråd med anbefalingene i internasjonale der og lave eksterne kostnader knyttet til arealbe- retningslinjer. slag, kø, støy, ulykker og personskader sammen- Vedlikeholdsetterslepet for navigasjonsinnret- liknet med andre transportformer. Ved høy kapa- ninger og fyrstasjoner ble i 2016 beregnet til om sitetsutnyttelse, har godstransport på sjø over lag 1,65 mrd. kr, hvorav 1,2 mrd. kr gjelder naviga- lange avstander relativt lavt energiforbruk og lave sjonsinnretninger. Vedlikeholdsetterslepet er klimagassutslipp. Tekniske tiltak, operasjonelle redusert, og navigasjonsinnretninger som er vik- tiltak og drivstofftiltak kan bidra til å redusere tig for sikkerheten, er prioritert. Kystverket har utslippene av CO2. ansvar for nærmere 700 moloer og 450 kaianlegg. Overføring av gods fra veg til sjø er viktig for å For å unngå at denne infrastrukturen ytterligere bedre framkommeligheten, øke transportsikker- forvitrer må det utføres jevnlig vedlikehold. heten på vegnettet, redusere infrastrukturkostna- Det ventes at klimaendringene vil øke hav- dene, og redusere transportsektorens samlede nivået og føre til kraftigere vind og mer intens klima- og miljøpåvirkning. NTP Godsanalyse viser nedbør. Klimaendringene kan kreve endret stan- at potensialet for godsoverføring mellom trans- dard på nyanlegg og øke kostnadene til planleg- portformene utgjør en relativt liten andel av trans- ging, etablering, vedlikehold og drift av maritim portvolumet på norsk område. Det anslås at 5–7 infrastruktur. Dette følges opp i planprosessene mill. tonn av dagens godstransport på om lag 270 og ved prosjektering bl.a. gjennom endrede krav mill. tonn på veg potensielt kan overføres til sjø til dimensjonering. eller jernbane. Den samlede overføringseffekten Videre har Kystverket det operative ansvaret av de foreslåtte tiltakene i Meld. St. 33 (2016– for den statlige beredskapen mot akutt forurens- 2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 er ning, og for å samordne privat, kommunal og stat- beregnet til om lag 2,4 mill. tonn gods eller 1,4 lig beredskap i et nasjonalt beredskapssystem. mrd. tonnkm. Det forventes at sjøtransportens aktivitet, målt i For å lykkes med godsoverføring må aktører i utseilt distanse, vil øke i årene framover. Dette hele transportkjeden bidra. De fleste trafikkhav- kan føre til flere skipsulykker og akutte forurens- nene er kommunale, og staten eier ingen ordi- ningshendelser dersom det ikke iverksettes nye nære trafikkhavner. Kommunene har som plan- tiltak, eller at eksisterende tiltak videreutvikles. myndighet og havneeier derfor en helt sentral Aktuelle tiltak er beskrevet i Meld. St. 35 (2015– rolle i å tilby og legge til rette for attraktive hav- 2016) På rett kurs. netjenester. Effektiv drift og forvaltning av hav- Med økt maritim aktivitet i nordområdene er nene vil kunne legge til rette for å overføre gods det behov for å utvikle nye metoder for å fra veg til sjø. Men det er markedsaktørene, her- bekjempe oljeforurensning i islagte farvann. Nye under vareeiere og transportører, som velger den metoder kan medføre økt behov for opplæring og transportformen som er best tilpasset egne behov. gjennomføring av øvelser. Samferdselsdeparte- Regjeringen har de siste årene etablert nye til- mentet skal etablere og utvikle et oljevern- og mil- skuddsordninger for å stimulere til økt godstrans- jøsenter i Lofoten/Vesterålen, jf. kap. 1362. Sente- port på sjø. Fra 2015 gis det tilskudd til havnesam- ret skal utvikles til å bli et kompetansesenter arbeid som skal bidra til mer effektive havner. Det innenfor arbeidet med oljevern og marin forsøp- ble innført en ny tilskuddsordning for overføring ling og fremme kunnskap, kostnadseffektive og av gods fra veg til sjø i 2017. Redere kan søke til- miljøvennlige teknologier og metoder. skudd til prosjekter som vil bidra til å overføre Krav til sjøsikkerhet og stadig større fartøyer gods fra veg til sjø. Ordningen er basert på at krever større manøvreringsrom og øker behovet vegtransport medfører høyere kostnader for sam- for å utdype og utvide farleder og havneområder. funnet i form av bl.a. kø, ulykker, klimagassut- Disse tiltakene kan på den annen side gi negative slipp, lokal forurensning og støy. konsekvenser lokalt bl.a. for naturmangfold og Kystverket har ansvaret for forebyggende sjø- vannkvalitet. I forbindelse med tiltakene gjennom- sikkerhetstiltak, som navigasjonsinfrastruktur, føres imidlertid også en rekke miljømudringspro- lostjenesten og sjøtrafikksentraltjenesten. Dette 2017–2018 Prop. 1 S 179 Samferdselsdepartementet sjekter som fjerner forurensede masser og sikrer partementet har hatt ansvaret for å bedre data- disse i godkjente deponier. grunnlaget for å utvikle mer pålitelig statistikk og Den teknologiske utviklingen stiller sjøtrans- kartlegging av varestrømmer. Kystverket har styr- porten overfor nye utfordringer. Målet er å legge ket sin kapasitet og kompetanse innen analyse og til rette for å utvikle en konkurransedyktig, effek- utredning. tiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport. Utviklin- Følgende investeringsprosjekter ble avsluttet i gen av autonome fartøyer kan gjøre sjøtransport 2016: konkurransedyktig på nye områder, og dermed bidra til å flytte godstransport fra veg til sjø. Samti- dig vil utviklingen av autonome fartøyer kreve Fiskerihavner videreutvikling av statlige sjøsikkerhetstjenester, – Salthella fiskerihavn i Austevoll kommune, infrastruktur og regelverk. Kystverket og Sjøfarts- Hordaland – utdyping av havna og bygging av direktoratet samarbeider derfor i dag med indus- molo tri og forskningsmiljøer for å bygge opp ny kunn- – Myre fiskerihavn i Øksnes kommune, Nord- skap. Verdens første testeområde for autonome land – utdyping av innseilingsled, nye moloer fartøyer, som ble etablert i Trondheimsfjorden i og etablering av nytt næringsareal 2016, er et viktig tiltak i denne sammenhengen. – Træna fiskerihavn i Træna kommune, Nord- Utviklingen av autonome fartøyer og automati- land – utdyping av innseilingsled og bygging av serte maritime operasjoner går raskt, og norsk nytt næringsareal maritim industri er ledende på området. Det er en – Berlevåg fiskerihavn i Berlevåg kommune, viktig oppgave å legge til rette for at norsk Finnmark – utdyping indre havn og bygging av forskning og utvikling fortsetter å være verdensle- ny molo dende innen maritim automatisering og autonomi. – Sommarøy fiskerihavn i Tromsø kommune, I 2017 startet Kystverket etablering av AIS- Troms – utdyping av indre havn og breddeutvi- basestasjoner på Svalbard. Et nytt basestasjons- delse av innseilingsled. konsept for bruk på steder uten infrastruktur som kraftforsyning og sambandsnett er under utprøving, særlig med tanke på bruk ved videre Farleder utbygging på Svalbard. I juli 2017 ble de to AIS- – Innseiling til Svelgen i Svelgen kommune, satellittene NORSAT-1 og NORSAT-2 satt i drift. Sogn og Fjordane AISSat-3 planlegges satt i drift i 2018. – Gjennomseiling Olstokvær i Meløy kommune, Norsk tilstedeværelse på Jan Mayen opprett- Nordland holdes også etter at Loran-C ble lagt ned 1. januar – Nordlig innseiling til Ålesund, Møre og Roms- 2016. Jan Mayens beliggenhet gjør øya godt egnet dal for referansestasjoner for satellittbaserte naviga- – Borg indre havn – vedlikeholdsmudring i Fred- sjonssystemer, slik som EGNOS og Galileo. Byg- rikstad kommune, Østfold ningsmassen på øya er av eldre dato. – Borg havn – mudring Ørakanalen i Fredrikstad kommune, Østfold. Resultatrapport 2016 Kystverket har utarbeidet et forprosjekt for Stad Framkommelighet skipstunnel. Det skal nå foretas en ekstern kvali- I august 2016 satte regjeringen ned et lovutvalg tetssikring, KS2, av prosjektet. som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til ny Kystverket fikk i desember 2015 i oppdrag å havne- og farvannslov. Formålet er å få på plass et gjennomføre en utredning for å vurdere ulike kon- mer brukervennlig og tidsriktig regelverk for å septer for ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. bedre sikkerheten til sjøs og legge til rette for en Endelig rapport med anbefaling om videre arbeid mer effektiv og miljøvennlig sjøtransport. Utval- ble lagt fram høsten 2016. get skal levere sin utredning innen 1. mars 2018. Analyser og utredninger av godstransportsek- toren generelt, og sjøtransport og havnemarkedet Sjøsikkerhet spesielt, har gitt et bedre faglig grunnlag for å Vedlikeholdet av navigasjonsinnretninger ble i utvikle virkemidler og tiltak innen transportsekto- 2016 i hovedsak gjennomført etter plan. Økte ren. Kystverket har utredet mulige effektivise- bevilgninger de siste fire årene har redusert vedli- rings- og miljøtiltak i havner og analysert keholdsetterslepet. Av hensyn til sjøsikkerheten godsomslaget i stamnetthavnene. Samferdselsde- er vedlikehold av innretninger med direkte betyd- 180 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet ning for sikker navigasjon prioritert framfor byg- dvs. fyr, lykter, lanterner og lysbøyer, samt radar- ninger. For å opprettholde sikkerhetsnivået ble svarere. Tilgjengeligheten var 99,8 pst. i 2016. det i 2016 også prioritert å utbedre stormskader Den høye tilgjengeligheten bidro til at det i 2016 på innretningene. ikke var ulykker som følge av svikt i navigasjons- Tabell 4.33 viser tilgjengelighet (oppetid) for innretningene. Kystverkets navigasjonsinnretninger med lys,

Tabell 4.33 Tilgjengelighet (oppetid) for Kystverkets navigasjonsinnretninger

2014 2015 2016 Endring i pst. 2015–2016 Antall anlegg 5 979 6 094 6 244 2,5 Antall slukninger 956 992 828 -16,5 Antall slukkedøgn 6 242 6 731 4 754 -29,4 Tilgjengelighet i pst. 99,7 99,7 99,8 0,1

Kilde: Kystverket

Automatisk Identifikasjon System (AIS) er et sen- skipstrafikk, assisterer fartøyer med navigeringen tralt hjelpemiddel i sjøtrafikkovervåkingen. Sjøtra- ved behov og organiserer trafikken i sine tjeneste- fikksentralene benytter informasjon både fra de områder. Sjøtrafikksentralene ga i overkant av landbaserte AIS-basestasjonene og AIS-satellit- 408 000 seilingsklareringer i 2016, som er en tene. Gjennomsnittlig tilgjengelighet (oppetid) for økning med 10,7 pst. fra 2015, jf. tabell 4.34. Årsa- de 58 AIS-basestasjonene som opereres av Kyst- ken til den store økningen er utvidelsen av dek- verket, var 99,7 pst. i 2016. ningsområdet til Horten sjøtrafikksentral VTS For å unngå farlige situasjoner og sikre god (Vessel Traffic Service) til også å omfatte Oslo trafikkflyt gir Kystverkets sjøtrafikksentraler havn. Fra 2010 til 2016 økte antall seilingsklarerin- informasjon til fartøyer om bl.a. værforhold og ger med over 58 pst.

Tabell 4.34 Antall seilingsklareringer fordelt på sjøtrafikksentral

2014 2015 2016 Endring pst. 2015–2016 Fedje 93 251 93 466 93 258 -0,2 Kvitsøy 155 438 151 796 151 631 -0,1 Horten 103 580 114 268 154 716 35,4 Brevik 8 608 9 063 8 571 -5,4 Alle seilingsklareringer 360 877 368 593 408 176 10,7

Kilde: Statistisk sentralbyrå/Kystverket – StatRes

Tabell 4.35 Antall og andel inngrep fra sjøtrafikksentralene for å avklare trafikksituasjonen

2014 2015 Endring pst. 2016 2015–2016 Antall inngrep 7 225 7 403 6 973 -5,8 Andel inngrep av alle seilaser 2,0 2,0 1,7

Kilde: Kystverket 2017–2018 Prop. 1 S 181 Samferdselsdepartementet

Det ble registrert 14 ulykker med skip i sjøtrafikk- For å følge opp EUs bestemmelser om havne- sentralenes tjenesteområder i 2016. Ingen av disse sikring gjennomførte Kystverket også i 2016 et skyldtes svikt i sjøtrafikksentraltjenesten, og det stort antall verifikasjoner og andre oppfølgingstil- er ikke rapportert om person- eller miljøskade ved syn av havneanlegg i henhold til gjeldende for- disse ulykkene. skrifter. Ved avvik fra regelverket utsteder Kyst- Lospliktig trafikk omfatter både fartøyer med verket pålegg om å lukke avvikene og at opprettin- los om bord og fartøyer der føreren har farledsbe- gen skal dokumenteres. Havneanleggene kan bli vis. Den registrerte lospliktige trafikken i 2016 var fratatt sin godkjenning hvis dette ikke følges opp. på om lag samme nivå som i 2015, men fordelin- BarentsWatch er et helhetlig overvåkings- og gen har endret seg ved at antall registrerte seila- informasjonssystem for Norges hav- og kystområ- ser på farledsbevis økte med 3 316 seilaser eller der som består av to hoveddeler: Åpne tilgjenge- 4,5 pst. fra 2015 til 2016, samtidig som antall seila- lige tjenester og en lukket del for tjenester som ser med los om bord gikk ned med 3 035 eller 7,2 effektiviserer operasjonell innsats fra myndighe- pst. Dette indikerer at den nye farledsbevisordnin- tene. gen som legger til rette for økt bruk av farledsbe- Trafikken på den åpne delen av BarentsWatch vis, og dermed lavere kostnader for skipsfarten, er doblet fra 2015. I 2016 ble det i gjennomsnitt fungerer etter hensikten. registrert om lag 10 000 unike brukere i måne- Det ble i 2016 registrert 16 ulykker med den. De mest populære tjenestene er «Bølgevar- lospliktige fartøyer, hvorav seks ulykker med los sel», «Fiskinfo» og «Fiskehelse». I den lukkede ombord. Det var ingen ulykker med fartøyer som delen av BarentsWatch var det først og fremst tje- hadde dispensasjon fra losplikten. nesten «Felles ressursregister» (FRR) som ble I 2016 ble det gitt til sammen 10 mill. kr i til- benyttet i 2016. Ressursregisteret skal gi en opp- skudd til havnesamarbeid fordelt på 17 tiltak. Støt- datert og samlet oversikt over relevant personell ten gis innenfor rammen av EUs statsstøtte- og og utstyr, både offentlige og private, som kan tas i konkurranseregelverk. Tilskuddsordningen for- bruk under en aksjon. Registeret skal effektivi- valtes av Kystverket sere den operasjonelle innsatsen for etater med Kystverkets nettbaserte meldingsportal Safe- ansvar for søk og redning. Informasjonen fra res- SeaNet Norway er en nasjonal meldingsportal for sursregisteret er avgjørende og kan redde liv i skip som benyttes til å gi informasjon til flere redningsaksjoner til sjøs og på land. I 2016 var det myndigheter ved anløp til havn. I 2016 er portalen over 5 000 registrerte ressurser som kan tas i utviklet videre bl.a. gjennom økt grad av automati- bruk i redningsaksjoner. Registeret ble tatt i bruk sering, tilrettelegging for egenadministrasjon for av hovedredningssentralene i mars 2017. havnene og flere metoder for brukere til å regis- trere meldinger. I 2016 var tjenesten tilgjengelig for brukerne i 99,9 pst. av tiden. Miljø E-navigasjon er et globalt konsept som utvi- Ifølge Statistisk sentralbyrå var klimagassutslip- kles i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Den pene fra innenriks sjøfart og fiske på 2,8 mill. tonn skal legge til rette for digital, automatisk og søm- CO2-ekvivalenter i 2015, eller 5,2 pst. av de nasjo- løs utveksling av informasjon mellom skip og mel- nale klimagassutslippene. Nedgangen i klimagass- lom skip og myndigheter og havner. Kystverket utslipp de siste årene skyldes bl.a. energieffektivi- deltar i flere samarbeidsprosjekter med norsk sering og noe redusert aktivitet. Ifølge nye bereg- industri og forskningsinstitusjoner for å utvikle og ninger av NOx-utslipp sto innenriks sjøfart og prøve ut e-navigasjonstjenester. fiske for om lag 20,5 pst. av de samlede NOx- For en raskere situasjonsvurdering og mer utslippene i Norge i 2015. Sektorens NOx-utslipp effektiv beslutning om endring av sikringsnivået i har blitt betydelig redusert siden 1990. havnene oppdateres rutiner og varslingssystemer Kystverket stiller strenge krav til lav- og nullut- kontinuerlig. For å styrke beredskapsvakten er slippsløsninger til egne fartøyer og innleide trans- bemanningen økt. Både IMOs og EUs regelverk porttjenester, som f.eks. slepeberedskap og til- krever at det gjennomføres sårbarhetsvurderin- bringertjenesten for los. Dette gjelder også ved ger og sikringsplaner for alle havner og havnean- vedlikeholds- og anleggsarbeid med innleide legg som betjener internasjonal trafikk. Ved entreprenører. Kystverket har etablert landstrøm- utgangen av 2016 var om lag 640 havneanlegg god- tilkobling i Måløy, Ålesund og Sortland for slepe- kjent for å ta imot trafikk som faller inn under båtene i egen tjeneste. Multifunksjonsfartøyet OV disse regelverkene. Bøkfjord ble overlevert Kystverket i 2016 og er et fullintegrert diesel/batterihybrid fartøy. Det er 182 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet stilt klare miljøkrav i anskaffelsen av det neste far- tøyet OV Ryvingen som blir levert i 2018. Beredskap mot akutt forurensning Videre arbeider Kystverket for å redusere kli- Statens beredskap mot akutt forurensning er ret- magassutslipp og energibruk i egen virksomhet tet inn mot fare for, og bekjempelse av, større til- med bl.a. overgang til LED-lys, fossilfrie energikil- feller av akutt forurensning som ikke er dekket av der, og automatisering og modernisering av navi- kommunal eller privat beredskap. Kystverket er gasjonsinnretninger. nasjonal forurensningsmyndighet ved akutt foru- Undersøkelser i forkant av fiskerihavn- og far- rensning og ivaretar statens beredskap gjennom å ledsprosjekter avdekker ofte forurensede sedi- ha personell og materiell i beredskap. Ved større menter fra bl.a. havnevirksomhet, skipsverft, forurensningshendelser kan Kystverket helt eller gamle avfallsfyllinger og avløp. Grundig planleg- delvis overta håndteringen. ging og overvåking, skånsomme metoder for I motsetning til større bedrifter og petrole- gjennomføring og avbøtende tiltak sikrer at foru- umsvirksomheten har skipsfarten ingen krav om rensning ikke spres, og at den fjernes på en for- egen beredskap for å håndtere en akutt forurens- svarlig måte. Kystverket samarbeider med aktu- ningshendelse. Den statlige beredskapen er der- elle kommuner og Miljødirektoratet om miljø- for først og fremst innrettet mot tilfeller av større mudring i tilknytning til egne prosjekter og er i utslipp fra skipsfarten. Dimensjoneringen bygger dialog om mulig samarbeid i havnene Ålesund og på kunnskap om miljørisiko og analyser av bered- Hammerfest. skapen. I 2016 sto hensynet til naturmangfold sentralt Anbefalingene i Kystverkets miljørisiko- og både i prosjektet innseiling til Tromsø og ved beredskapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen fra utbedringen av farleden inn til Oslo. Betydelige 2014 ble fulgt opp i 2015 og 2016. Det er bl.a. avbøtende tiltak ble iverksatt. anskaffet maritim bredbåndsradio til fartøyer med Kystverket har ferdigstilt og implementert ny oljevernmateriell om bord. instruks for planlegging og gjennomføring av fis- Det var ingen statlige aksjoner for å begrense kerihavne- og farledsprosjekter, der det er lagt eller unngå akutt forurensning i forbindelse med mer vekt på miljøhensyn i tidlig planfase og stren- skipsulykker i 2016. Kystverket har ført tilsyn og gere krav til ytre miljøplan gitt pålegg om å iverksette tiltak ved uønskede For å redusere forbruk av energi og fossilt hendelser som kunne ha ført til betydelig akutt drivstoff har Kystverket fortsatt overgangen til forurensning. LED- lys, solceller og automatisering og fjernover- Utvikling av nye og bedre metoder og utstyr er våking av fyr. Dieselaggregat byttes ut med batteri nødvendig for å bekjempe akutt forurensing, og eller solceller der dette er mulig eller aggregatene Kystverket legger til rette for slik utvikling. Etter moderniseres. Ved tre fyrstasjoner ble diesel- oppgradering av Kystverkets senter for testing av aggregat erstattet av solcellepaneler og batterier, oljevernutstyr er det gjennomført en rekke aktivi- og ved seks stasjoner ble det installert nye teter. Testanlegget er bl.a. brukt av programmet tankings- og oppbevaringsanlegg for diesel i hen- Oljevern 2015, som er et teknologiutviklingspro- hold til nye forskriftskrav. Fra og med 2016 blir gram som Norsk Oljevernforening For Operatør- alle nye HIB-er (sjømerke med indirekte belysnin- selskapene (NOFO) gjennomfører i samarbeid ger) levert med solcelledrift. med Kystverket. Kystverket skal fjerne kvikksølv fra linserota- Kurs og øvelser er viktig for å være oppdatert sjon på alle fyr innen utgangen av 2018. I 2016 ble og godt samordnet ved tilfeller av akutt forurens- fire av 12 registrerte kilder sanert. Kystverket har ning. I 2016 gjennomførte Kystverket interne mottatt informasjon om funn av gamle engangs- øvelser, øvelser med kommuner og andre samar- batterier i sjø ved enkelte navigasjonsinnretnin- beidspartnere i Norge og øvelser med andre sta- ger. Etaten har i 2017 gjennomført en opprydning ter i henhold til internasjonale avtaler om varsling av batterier i region Midt-Norge, der slike ble fun- og assistanse. Kystverket har mottatt støtte fra EU net i 2016. Samtidig blir det gjennomført kartleg- til å gjennomføre en stor internasjonal øvelse for ging og opprydning i alle øvrige regioner. Foru- olje- og kjemikalievern i 2017 (øvelse SCOPE renset grunn etter oljeutslipp fra Vardø fyrstasjon 2017) med deltakelse fra relevante nasjonale og i 2015 er nå fjernet, og etterkontroll pågår. internasjonale aktører. Øvelsen inngår som del av Københavnavtalens regionavtale mellom Norge, Sverige og Danmark. Det internasjonale arbeidet følges opp bl.a. ved at Kystverket deltar i møter og prosjekter. 2017–2018 Prop. 1 S 183 Samferdselsdepartementet

Arbeid med nordområdene, Russland og EU er menter. Støttefyllingen og havbunnen under prioritert. Kystverket leder og følger opp flere denne må sette seg i 18 måneder før videre tiltak prosjekter innen Arktisk råd i samarbeid med kan gjennomføres. andre land. Det ble gjennomført en «table top»- I 2016 ble den statlige slepeberedskapen i regi øvelse med russiske myndigheter i oktober 2016. av Kystverket ivaretatt av fire fartøyer, to i Nord- Etaten har forprosjektert to alternative miljøtil- Norge, ett på Vestlandet og ett på Sørlandet. tak mot kvikksølvforurensning ved ubåtvraket U- Denne beredskapen må ses i sammenheng med 864 utenfor Fedje i Hordaland; tildekking av vra- Kystvaktens og Redningsselskapets ressurser, ket med last og den forurensede havbunnen, og samt andre private og offentlige fartøyer med sle- heving av last med etterfølgende tildekking av pekapasitet. vrak og havbunn. Det er, uansett hvilket tiltak som Etter andre verdenskrig ble fartøyer lastet iverksettes, nødvendig å etablere en støttefylling med tyskproduserte kjemiske stridsmidler senket for å sikre den ustabile skråningen under og i Skagerrak. Med bistand fra Forsvarets nedenfor vrakets baugseksjon mot utrasing og forskningsinstitutt har Kystverket lokalisert 36 ytterligere spredning av forurensede sedimenter. skipsvrak med last av kjemiske stridsmidler. Støttefyllingen ble ferdigstilt i juli 2016. Det var en Dumpefeltets grenser med aktuelle vrak og infor- omfattende miljøovervåking av arbeidene og det masjon om dette vil foreligge høsten 2017. ble ikke registrert spredning av forurensede sedi-

Nærmere om budsjettforslaget Kap. 1360 Kystverket

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 1 699 118 1 706 272 1 696 100 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 122 131 17 745 18 100 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres 519 080 408 800 415 400 34 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres 7 910 38 500 39 300 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01 236 016 217 000 260 300 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres 60 559 60 500 31 100 71 Tilskudd til havnesamarbeid 9 760 10 300 10 600 72 Tilskudd for overføring av gods fra veg til sjø, kan overføres 82 000 75 200 Sum kap. 1360 2 654 574 2 541 117 2 546 100

Ved behandlingen av Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), ble bevilgningen på kap. 1360, postene 01 og 30 økt med henholdsvis 10,7 og 18 mill. kr.

Til Kystverket foreslås det bevilget 2,55 mrd. kr. skuddsordningen til overføring av gods fra veg til Det foreslås 1,7 mrd. kr på post 01 Driftsutgif- sjø. ter. På post 30 Nyanlegg og større vedlikehold, og post 45 Større utstyrsanskaffelser, foreslås det bevilget henholdsvis 415,4 mill. kr og 260 mill. kr. Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 Midlene vil bl.a. nyttes til oppstart av nye farleds- I Meld. St. 33 (2016–2017) tok regjeringen sikte prosjekter og bygging av nytt fartøy for Kystver- på at det skal være en gradvis innfasing av ressur- ket. Videre foreslås det bevilget 75,2 mill. kr til til- sene til transportinfrastruktur i planen, og at res- 184 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet sursbruken i de enkelte budsjettår vil bli tilpasset viser status for oppfølging av Nasjonal transport- det samlede økonomiske opplegget innenfor ram- plan i perioden 2018–2023, er det brukt gjennom- mene som følger av handlingsregelen og tilstan- snittlig ramme for første del av planperioden som den i norsk økonomi for øvrig. I tabell 4.36 som referanse.

Tabell 4.36 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029 i første seksårsperiode

Mill. 2018-kr Kap. Post Saldert Gj.snitt pr. år Forslag budsjett NTP 2018 2017 2018–2023 1360 Kystverket 01 Driftsutgifter 640,6 754,4 641,4 30 Nyanlegg og større vedlikehold 417,0 713,4 415,4 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 203,0 276,2 242,0 60 Tilskudd fiskerihavner 62,1 61,6 31,1 71 Tilskudd til havnesamarbeid 10,6 7,2 10,6 72 Tilskudd til godsoverføring 84,2 102,7 75,2 73 Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner – 102,7 – Sum NTP-formål på kap. 1360 1 417,5 2 018,2 1 415,7

Tabellen omfatter kun de delene av Kystverkets tilsyn og kontroll med farledsbevisordningen og virksomhet som inngår i den økonomiske ram- etterlevelsen av losplikt. Kystverket skal prioritere men for Nasjonal transportplan 2018–2029. Belø- å følge opp hendelser/ulykker hvor fører har far- pene er av den grunn ikke direkte sammenlikn- ledsbevis. bare med bevilgningstallene under kap. 1360. For Kostnadseffektivisering av losordningen er Kystverket er oppfølgingen etter første år av seks- anslått til 17,6 mill. kr i 2018. Videre er det ventet årsperioden 11,7 pst. Med gradvis opptrapping vil at konkurranseutsettingen av tilbringertjenesten budsjettforslaget for det enkelte formål ligge for los vil gi en ytterligere kostnadseffektivisering under gjennomsnittet (en sjettedel eller 16,7 pst. på 10 mill. kr. Sistnevnte innebærer en årlig inns- av planrammen) det første året. Det vises for øvrig paring på 25 mill. kr for tilbringertjenesten. Dette til omtale i Del III Oppfølging av Nasjonal trans- er i overensstemmelse med målet som ble satt i portplan 2018–2029. 2016 ved gjennomføringen av konkurranseutset- tingen i 2016. Reduksjonen av losberedskapsavgif- tene på 86 mill. kr fra 2016 videreføres i 2018. Mål og prioriteringer 2018 Kystverket og Statistisk sentralbyrå samarbei- For å stimulere til mer godstransport på sjø vide- der om å utvikle en ny transportstatistikk som reføres tilskuddsordningen for godsoverføring fra baserer seg på gods- og lastemengder som rap- veg til sjø. Tilskudd kan tildeles redere med pro- porteres inn gjennom Kystverkets nettbaserte sjekter som fører til godsoverføring fra norske meldingsportal SafeSeaNet Norway (SSN). Fra og veger til sjø og som har en nytteeffekt for samfun- med første kvartal 2017 publiseres anløpsstatis- net. Prosjektene forutsettes å kunne drives videre tikk basert på data fra portalen. Kystverket og Sta- uten tilskudd etter tilskuddsperiodens utløp. tistisk sentralbyrå vil i 2018 videreføre statistikkar- Tilskuddsordningen for havnesamarbeid skal beidet med sikte på ytterligere forenkling av rap- også bidra til mer sjøtransport. Utbedring av farle- porteringen av statistikkopplysninger og forbe- der og reduksjon i losberedskapsavgiften er andre dring av datakvaliteten. viktige tiltak for å bidra til mer godstransport på Gjennom planmedvirkning og planlegging av sjø. egne farledstiltak vil Kystverket bidra til en hel- For losordningen vil hovedprioriteringene i hetlig regional- og nasjonal infrastruktur. I 2018 vil 2018 være forskriftsarbeid under ny loslov, samt farledsprosjektene i innseilingen til Grenland, 2017–2018 Prop. 1 S 185 Samferdselsdepartementet

Bodø og Florø øst for Nekkøya ferdigstilles, mens kontinuerlige vaktordning for maritime sikrings- innseiling Sandnessjøen startes opp. Fiskerihavn- hendelser prosjektene Gjerdsvika og Breivikbotn startes Kystverket vil ta en større rolle i arbeidet med opp, mens prosjektene Båtsfjord og Mehamn fer- å styrke sikkerheten for fritidsfartøyer. Det gjel- digstilles. der både innenfor det holdningsskapende arbei- For BarentsWatch vil det i 2018 prioriteres å det så vel som gjennom å etablere konkrete sjøsik- utvikle tjenester som bidrar til felles situasjonsfor- kerhetstiltak rettet spesielt mot denne bruker- ståelse, sikker samhandling og effektiv innsats for gruppen. etater med operativt ansvar i hav- og kystområ- Sjøtransporten skal være en effektiv, trygg og dene. Prosjektene Felles ressursregister og Sporing miljøvennlig transportform. Kystverket har ansvar og samhandling prioriteres. I tillegg er målet å ta for å følge opp nasjonale mål for klima og miljø sikkert samhandlingssystem i bruk i Felles res- innen egen sektor og gjennom egen virksomhet, sursregister i operative situasjoner. Det arbeides bl.a. ved forvaltning av havner og sjøtransport og med å integrere Felles ressursregister i Sporing og ansvaret for sjøsikkerhet og beredskap. Klima- og samhandling for å gi beredskaps- og redningseta- miljøansvaret blir fulgt opp gjennom Kystverkets tene en tydelig felles situasjonsforståelse. klima- og miljøstrategi 2016–2018. En viktig forut- For åpne tjenester vil hovedsatsingsområdet setning for å redusere utslippet av klimagasser i være utvikling av e-navigasjonstjenester som byg- transportsektoren er tilgang på fornybare energi- ger på de eksisterende prosjektene Fiskinfo og bærere og null- og lavutslippsdrivstoff. Bedre til- Navigasjonsassistanse samt videreføring av pro- gang til landstrøm og ladeinfrastruktur, innblan- sjektet Fiskehelse. Første fase av prosjektet Areal- ding av biodrivstoff i marin diesel og bunkringsfa- verktøy for forvaltningsplanene blir avsluttet i 2017. siliteter for LNG kan være viktige bidrag for å På bakgrunn av evaluering høsten 2017 settes det oppnå dette. Kystverket vil heve sin kompetanse av midler til en ev. videreføring av prosjektets del på dette området og videreføre samarbeidet med II i 2018. Det settes av noe midler til utvikling av Norske Havner og KS Bedrift Havn om å heve nye prosjekter. kompetansen i havnene om klima og miljø. Navigasjonsinfrastrukturen må ha høy kvalitet Kystverket vil sammen med andre myndig- og levere stabil informasjon til brukerne. Arbeidet heter ta et faglig ansvar for å vurdere tiltak og med å redusere vedlikeholdsetterslepet fortsetter egnede virkemidler for å stimulere til økt bruk av i 2018. Vedlikehold og fornying av navigasjonsinn- lavutslippsteknologi i nærskipsfartsflåten. Etaten retninger og modernisering av navigasjonsinfra- vil i 2018 fortsette arbeidet med å videreutvikle strukturen vil prioriteres med bakgrunn i bl.a. tra- Havbase til å gi mer og bedre kunnskap om skips- fikk- og risikovurderinger. For å sikre en framtidig fartens klima- og miljøpåvirkning, både for å følge robust tjeneste vil også funnene fra SOROS (Stra- opp Norges internasjonale forpliktelser om reduk- tegisk overordnet risiko og sårbarhetsanalyse) bli sjon av klimagassutslipp fra transportsektoren og lagt til grunn ved prioritering av tiltak. Tiltakene for å gi bedre kunnskap om skipsfartens utslipp i fra SOROS sluttføres i 2018. norsk område. Kystverket deltar i flere prosjekter sammen Ved planlegging, utbygging, drift og vedlike- med norsk industri og forskningsmiljøer for å hold av maritim infrastruktur og når sjøsikker- prøve ut enkelte e-navigasjonsløsninger. Arbeidet hetstiltak gjennomføres, vil det tas miljøhensyn. videreføres i 2018. Kystverket vil fortsette samarbeidet med kommu- De fem sjøtrafikksentralene fornyes og opp- ner og andre statlige myndigheter ved oppryd- graderes for å sikre nødvendig ytelse. I 2018 prio- ding av forurensede sedimenter i forbindelse med riteres fornying av teknisk utstyr. Arbeidet med å havne- og farledstiltak. Kystverket bidrar til vurde- utvide dekningsområdet til sjøtrafikksentralene på ring av miljøpåvirkning fra fysiske inngrep i sjø Vestlandet vil også bli igangsatt. Som en del av innenfor vannforvaltningen og følger opp egne til- arbeidet med å opprettholde kapasiteten til å over- taks påvirkning på vannkvaliteten. våke skipstrafikken i norske havområder vil AIS- Bevilgningen til beredskap mot akutt foru- Sat-3 settes i drift tidlig i 2018. rensning vil benyttes til å gjennomføre tiltak som Innenfor havnesikring og terrorberedskap i er anbefalt i Kystverkets miljørisiko- og bered- havner videreføres arbeidet med å påse at norske skapsanalyser for fastlandskysten og for Svalbard havneanlegg er sikret i henhold til gjeldende hav- og Jan Mayen. I 2018 prioriteres forskning og nesikringsregelverk, samt å føre tilsyn med hav- utvikling innen håndtering av akutt forurensning ner og havneanlegg som er godkjent i henhold til og utstyr i islagte farvann samt konkrete tiltak regelverket. Kystverket vil opprettholde sin døgn- som styrker oljevernberedskapen i nordområ- 186 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet dene. Beredskapsanalysene har pekt på viktighe- etatens ansvarsområder i ulike planprosesser ten av å få mer utstyr flyttet fra depoter og over på etter annet lovverk. fartøyer for å redusere responstiden. Mye av dette Det settes videre av midler til Short Sea Pro- er nå gjennomført, og det blir viktig å sikre riktig motion Centre, som skal bidra til å fremme sjø- kompetanse hos alle mannskapene. Analyseverk- transporten. tøyene som skal brukes til å se på endringer i sannsynlighet for skipsulykker og endring i miljø- risiko videreutvikles. Navigasjonsinfrastruktur Samarbeidet mellom Kystverket og NOFO Det foreslås 354,1 mill. kr til drift og vedlikehold (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) av navigasjonsinfrastruktur, som vil bidra til å om oppfølging av teknologiutviklingsprogrammet redusere vedlikeholdsetterslepet. Drift og vedlike- Oljevern 2015, vil sluttføres i 2018. Om lag 15 pro- hold av installasjoner som har direkte betydning sjekter har fått støtte og blir videreutviklet til en for navigasjonssikkerheten prioriteres. Av dette prototyp. Hoveddelen av prosjektene skal for- vil 17,8 mill. kr gå til drift og videreutvikling av bedre oljevernberedskapen i arktiske farvann. BarentsWatch. Til drift av elektroniske meldings- Kystverket deltar med kompetanse, noe budsjett- og navigasjonstjenester settes det av 23,5 mill. kr. midler og ved å stille nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr til disposisjon. Dagens slepeberedskap videreføres, og det vil Sjøtrafikksentraler i 2018 bli inngått nye avtaler om drift av fartøyer. Det foreslås 26,4 mill. kr til drift av sjøtrafikksen- Etter gjennomføringen av den EU-finansierte tralene. Driften av de fire sjøtrafikksentralene i øvelsen SCOPE høsten 2017 vil Kystverket følge Sør-Norge er avgiftsfinansiert, jf. omtalen av kap. opp med evaluering og påfølgende implemente- 5577, post 74 under programkategori 21.10 Admi- ring av bl.a. rutiner og prosedyrer. En hoved- nistrasjon. Utgiftene til driften av sjøtrafikksentra- hensikt med øvelsen er å teste ut systemer og ruti- len i Vardø dekkes i sin helhet over statsbudsjet- ner for mottak av fartøyer, utstyr og mannskaper tet. fra andre land ved større hendelser. Arbeidet med å bygge kapasitet for å gjennom- føre oljevernaksjoner i mørke videreføres med KV Transportplanlegging, kystforvaltning og Svalbard og indre Kystvakt. På Svalbard kombine- administrasjon res utbyggingen av AIS-landstasjoner med etable- Det foreslås 196,9 mill. kr til transportplanlegging, ring av marin bredbåndsradio. Dette vil forbedre kystforvaltning, havnesikkerhet og administra- beredskapen i et område hvor kommunikasjon er sjon. en stor utfordring. Kystverket vil videre arbeide I tillegg til planlegging av farledsprosjekter for å forbedre lagringskapasiteten, og for å få et skal midlene gå til å heve Kystverkets kompe- mer tilrettelagt aksjonslokale, på øygruppa. tanse innenfor godstransport og intermodale transportløsninger, slik at etaten styrkes som transportetat. En del vil bli brukt til å heve etatens Post 01 Driftsutgifter kompetanse innenfor klima og miljø. Det foreslås bevilget 1 696,1 mill. kr. Kystverkets oppgaver omfatter overordnet ledelse og strate- gisk planlegging, bl.a. transportplanlegging i for- Losordningen bindelse med Nasjonal transportplan, handlings- Losordningen omfatter lostjenesten, lospliktsys- program og budsjett, sektoroppgaver, ledelses- og temet og farledsbevisordningen. styringsoppgaver, kommunikasjon og deltakelse i Det foreslås 702,5 mill. kr til drift av losordnin- internasjonale organisasjoner. En sentral oppgave gen inkludert kjøp av tilbringertjenester. Losord- i sjøsikkerhetsarbeidet er å forebygge ulykker og ningen er i hovedsak avgiftsfinansiert, men 86 mill. begrense skadeeffektene ved akutt forurensning. kr finansieres gjennom statlig bevilgning. Avgif- En stor del av Kystverkets oppgaver er knyttet tene er redusert tilsvarende, jf. kap. 5577, post 74. til investeringer og tjenesteproduksjon, som los- ordningen, sjøtrafikksentraler og utbygging og utbedring av farleder og fiskerihavner. Kyst- Beredskap mot akutt forurensning verkets forvaltningsoppgaver er nedfelt i bl.a. Det foreslås 317 mill. kr til drift og videreutvikling havne- og farvannsloven, losloven, forurensnings- av beredskapen mot akutt forurensning. Dette loven og Svalbardmiljøloven. Dessuten ivaretas omfatter bl.a. utgifter til flyovervåking og satel- 2017–2018 Prop. 1 S 187 Samferdselsdepartementet littjenester, lagring og vedlikehold av utstyr, samt gjennomføring av kurs og øvelser for å sikre raske Navigasjonsinfrastruktur og effektive aksjoner mot akutt forurensning. Det foreslås 54 mill. kr til å fornye og sette opp Videre vil bevilgningen bli benyttet til slepebered- nye navigasjonsinnretninger. Fornying av innret- skap, oppfølging av samarbeids- og beredskaps- ninger er en del av arbeidet med å redusere vedli- avtaler med private aktører, forskning, teknologi- keholdsetterslepet. Det foretas en vurdering av utvikling og oppfølging av internasjonale forplik- nytte og kostnader av fortsatt vedlikehold, sam- telser og samarbeid. menliknet med modernisering til innretninger med lavere framtidige vedlikeholdsbehov. Nye innretninger etableres på grunnlag av bl.a. trafikk- Kystkultur og risikovurderinger, særlig i farleder for hurtig- Kystverket har også ansvaret for arbeidet med båter og ro-ro passasjerferger. kystkultur. Mange av etatens kulturminner er helt eller delvis fortsatt i bruk, enten av Kystverket selv eller av leietakere. Kystverket skal arbeide Fiskerihavner for å forbedre forvaltning og alternativ bruk av Kystverket foretar utdyping av innseiling til fiske- fyrstasjonene. Arbeidet med forvaltningsplaner rihavner og bygging/vedlikehold av moloer i for og formidlingstiltak på fyrstasjoner skal vide- disse havnene. Etaten skal søke å avhende ikke- reføres i samarbeid med Kystverkmusea. næringsaktive fiskerihavner. Kystverkmusea er organisert som et nett- For 2018 foreslås 117,9 mill. kr til å gjennom- verkssamarbeid mellom Lindesnes fyrmuseum, føre fiskerihavneprosjekter. Av dette settes 21 Jærmuseet, Sunnmøre museum, Museum nord mill. kr av til større vedlikehold og 97 mill. kr til å og Museene for kystkultur og gjenreising i Finn- gjennomføre tiltak i bl.a. følgende fiskerihavner: mark. Kystverkmusea skal dokumentere og for- – Mehamn fiskerihavn, Gamvik kommune, Finn- midle etatens historie. Det settes av 10,3 mill. kr til mark – ferdigstilles i 2018 kystkultur i 2018. – Båtsfjord fiskerihavn, Båtsfjord kommune, Finnmark – ferdigstilles i 2018 – Gjerdsvika fiskerihavn, Sande kommune, Post 21 Spesielle driftsutgifter Møre og Romsdal – oppstart i 2018 Det foreslås bevilget 18,1 mill. kr. Bevilgningen dekker utgifter til tiltak for å bekjempe akutt foru- rensning og redusere faren for akutt forurens- Farleder ning. Det foreslås 243,6 mill. kr for å gjennomføre far- I tilfeller av akutt forurensning kan det raskt ledsutbedringer. Tiltakene skal bidra til at farleder være behov for midler til aksjoner som staten set- får dybde, bredde, og navigasjonsinfrastruktur ter i gang, eller garantier til kommuner som star- som gir god sikkerhet og framkommelighet. Det ter aksjoner med vesentlige driftsutgifter, og som gjennomføres bl.a. følgende farledsutbedringer i selv ikke er i stand til å dekke påløpte utgifter før 2018: refusjon for aksjonen fra ansvarlig forurenser er – Innseiling Grenland, Porsgrunn/Bamble kom- betalt. Det foreslås derfor at Samferdselsdeparte- mune, Telemark – ferdigstilles i 2018 mentet får fullmakt til å utgiftsføre inntil 70 mill. – Innseiling Bodø, Bodø kommune, Nordland – kr pr. aksjon utover bevilgningen dersom det er ferdigstilles i 2018 nødvendig for å iverksette tiltak uten opphold, jf. forslag til romertallsvedtak. Post 34 Kompensasjon for bortfall av Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold differensiert arbeidsgiveravgift Det foreslås bevilget 415,4 mill. kr. Videre foreslås Det foreslås bevilget 39,3 mill. kr for å bedre inns- en fullmakt til å pådra forpliktelser ut over bud- eilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i sjettåret for investeringer, jf. forslag til romertalls- Leirpollen i Tana kommune i Finnmark. vedtak. Dette tiltaket er ett av flere tiltak som skulle Bevilgningen omfatter investeringer i naviga- kompensere for økt arbeidsgiveravgift fra 1. juli sjonsinfrastruktur, fiskerihavner og farleder. 2014. Differensiert arbeidsgiveravgift foreslås gjeninnført fra 1. januar 2018, men igangsatte investeringstiltak sluttføres. 188 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tiltaket for å bedre innseilingsforholdene til bedre kapasiteten ved framtidige oljevernaksjo- Leirpollen omfatter breddeutvidelse og utdyping ner. ned til -9 meter. Kostnadsrammen på prosjektet er Innen området beredskap mot akutt foruren- totalt på 124 mill. kr, og prosjektet ferdigstilles i sing foreslås 17,9 mill. kr for å følge opp den ordi- 2020. nære utskiftingsplanen for oljevernmateriell og oppfølging av miljø- og beredskapsanalysen med hovedfokus på beredskapen i og rundt Svalbard. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Det foreslås 4,2 mill. kr til investeringer på vedlikehold området transportplanlegging, kystforvaltning og Det foreslås bevilget 260,3 mill. kr. administrasjon. Midlene vil bli benyttet til teknisk Bevilgningen omfatter anskaffelser av produk- utstyr og infrastruktur. sjons- og anleggsmidler til navigasjonsinfrastruk- tur, sjøtrafikksentraler, transportplanlegging, kyst- forvaltning, administrasjon, Kystverket rederi, los- Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ordningen og beredskap mot akutt forurensning. Det foreslås bevilget 31,1 mill. kr. Til tyngre anleggsmidler for vedlikehold og Bevilgningen går til å delfinansiere kommunale utbedring av navigasjonsinfrastruktur, samt til for- fiskerihavneanlegg etter søknad. Hensikten med nying av AIS og DGPS, (Differensiell GPS, for tilskuddsordningen er å stimulere til lokal og regi- nøyaktig posisjonering) foreslås 46,4 mill. kr. I onal næringsutvikling. Det kan gis inntil 50 pst. i dette inngår også midler til å etablere landbaserte samlet statlig tilskudd. Tilskuddsordningen AIS-basestasjoner på Svalbard som vil gi sanntids administreres av Kystverket, og det gis hvert år til- oversikt over skipstrafikken i farvannet rundt skudd til 15–20 prosjekter av varierende størrelse. øygruppen. Dette vil gi bedre mulighet til å avverge ulykker og forenkle søk- og redningsope- rasjoner, jf. også Meld. St. 32 (2015–2016) Sval- Post 71 Tilskudd til havnesamarbeid bard og Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs. Det foreslås bevilget 10,6 mill. kr. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt Formålet med tilskuddsordningen er å støtte forurensning. havnesamarbeid som stimulerer til transport av Det foreslås 30,6 mill. kr til investering i tek- mer gods på sjø. Ordningen skal legge til rette for nisk utstyr til BarentsWatch. at sjøtransportens konkurranseevne styrkes ved Til fornying av det tekniske utstyret ved sjøtra- at havnene etablerer samarbeidsløsninger som gir fikksentralene foreslås 30 mill. kr. Om lag 2 mill. bedret transportkvalitet og reduserte kostnader kr er avgiftsfinansiert, jf. kap. 5577, post 74. Den for brukerne. Ordningen skal evalueres i 2018. tekniske fornyingen av sjøtrafikksentralene bidrar til økt sjøsikkerhet gjennom å bedre driftssikker- heten og overvåkingsevnen til sentralene. Videre Post 72 Tilskudd til overføring av gods fra vil det bli lettere for sjøtrafikksentralene å identifi- veg til sjø sere fartøyer eller situasjoner som innebærer Det foreslås bevilget 75,2 mill. kr. potensielt høy risiko for uhell og ulykker. Fornyin- Tilskuddsordningen ble etablert i 2017 som en gen vil også bidra til å redusere det framtidige midlertidig forsøksordning over tre år. Tilbydere vedlikeholdsbehovet og således gjøre driften av av sjøtransporttjenester som innretter tjenesten sjøtrafikksentralene mer kostnadseffektiv. slik at den blir konkurransedyktig mot vegtrans- Det foreslås videre 30 mill. kr til å utvide tje- port kan motta støtte i maksimalt tre år til forbin- nesteområdet til sjøtrafikksentralene på Vestlan- delser mellom EØS-havner. det. Tjenesteområdet vil da omfatte farvannet fra Ordningen er innrettet som en midlertidig Fedje til Kristiansund. Radardekning i spesielt støtte til reder, eventuelt i samarbeid med andre risikoutsatt farvann ved Florø og Måløy priorite- aktører. Hensikten med ordningen er overføring res i 2018, noe som vil styrke sjøsikkerheten. av eksisterende godstransport fra veg til sjø, samt Det foreslås 15,7 mill. kr til investeringer i bidra til at veksten i godstransport i størst mulig IKT-verktøy og losstasjoner. grad tas på sjø. Aktuelle støttemottakere må Det foreslås 85,2 mill. kr til å bygge et femte utvikle nye transportkonsepter som gjør sjøtrans- multifunksjonsfartøy til Kystverket. Byggingen port mer attraktivt enn vegtransport på visse tar normalt 18 måneder fra signert kontrakt. Det strekninger. Støtten kan dekke opp til 30 pst. av nye fartøyet vil ytterligere bedre effektiviteten i driftskostnadene eller opptil 10 pst. av investe- vedlikeholdet av navigasjonsinnretningene og for- ringskostnadene. Det har vært stor interesse for 2017–2018 Prop. 1 S 189 Samferdselsdepartementet ordningen. Kystverket har mottatt 11 søknader, Det foreslås en tilsagnsfullmakt, jf. forslag til og det er gitt tilsagn om støtte til flere prosjekter. romertallsvedtak.

Kap. 4360 Kystverket

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 02 Andre inntekter 12 791 11 700 12 000 Sum kap. 4360 12 791 11 700 12 000

skap mot akutt forurensning. Det budsjetteres Post 02 Andre inntekter med 12 mill. kr på posten i 2018. Posten omfatter refusjoner og inntekter fra Det er knyttet en merinntektsfullmakt til pos- eksterne og inntekter knyttet til statens bered- ten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 1361 Samfunnet Jan Mayen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 50 615 47 215 47 700 30 Nytt hovedbygg på Jan Mayen 5 000 Sum kap. 1361 50 615 47 215 52 700

Det foreslås å bevilge 47,5 mill. kr. Bevilgnin- Post 01 Driftsutgifter gen skal dekke kostnadene til drift av fellesfunk- Samferdselsdepartementet koordinerer driften av sjonene. Videre skal bevilgningen dekke utgifter i og har budsjettansvaret for Samfunnet Jan Mayen, forbindelse med avvikling av navigasjonssys- men den daglige driften utføres av Forsvaret. temet Loran-C. Samfunnet Jan Mayen omfatter all felles infra- struktur på øya og personellet som driver denne. Samfunnet yter i dag tjenester til Meteorologisk Post 30 Nytt hovedbygg på Jan Mayen institutt, bakkestasjonene for EGNOS og Galileo, Bygningsmassen på Jan Mayen er utdatert og har Telenor Maritim Radio og seismiske stasjoner. behov for utskifting. Bygget ble satt opp i 1958– Samferdselsdepartementet har avtaler med de 60, med en forventet levetid på 10 år. Det foreslås institusjonene som har ansvaret for disse tjenes- derfor bevilget 5 mill. kr til prosjektering av nytt tene. Avtalene omfatter bl.a. hvilke arbeidsoppga- hovedbygg. ver som skal utføres av personellet på øya og inn- dekning av fellesutgifter. 190 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. 4361 Samfunnet Jan Mayen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 07 Refusjoner og andre utgifter 7 579 5 700 5 900 Sum kap. 4361 7 579 5 700 5 900

berg Satellite Services AS (KSAT), Telenor Mari- Post 07 Refusjoner og andre inntekter tim Radio og andre som kjøper tjenester på Jan Det budsjetteres med 5,9 mill. kr på posten i 2018. Mayen. Også inntekter fra kioskdriften på Jan Posten omfatter refusjoner for deler av felles- Mayen føres på denne posten. kostnadene knyttet til Samfunnet Jan Mayen. De Det er knyttet merinntektsfullmakt til posten, som betaler er Meteorologisk Institutt, Kongs- jf. forslag til romertallsvedtak

Kap. 1362 Oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 50 Tilskudd 27 300 Sum kap. 1362 27 300

medvirke til utvikling av kostnadseffektive og mil- Post 50 Tilskudd jøvennlige teknologier og metoder for arbeidet Det foreslås bevilget 27,3 mill. kr til å etablere et med oljevern og mot marin plastforsøpling for et oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen. renere havmiljø. Senteret skal samarbeide med Samferdselsdepartementet utredet i 2016 et fagetater og aktører om å legge til rette for og oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. gjennomføre tiltak innenfor begge områda. Regjeringa vil etablere senteret som et kompetan- Oljevern- og miljøsenteret blir etablert som et sesenter innenfor arbeidet med oljevern og marin forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Kom- forsøpling. Senteret blir et nasjonalt kompetanse- petansesenteret lokaliseres på Svolvær i Vågan senter for arbeidet med oljevern og marin forsøp- kommune med tilhørende FoU/praktiske opp- ling. Det skal arbeide for å fremme kunnskap, og gaver på Fiskebøl i Hadsel kommune. 2017–2018 Prop. 1 S 191 Samferdselsdepartementet

Programområde 22 Post og telekommunikasjoner Programkategori 22.10 Post og telekommunikasjoner

Utgifter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 1370 Posttjenester 403 000 272 200 261 700 -3,9 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 374 000 428 800 463 800 8,2 Sum kategori 22.10 777 000 701 000 725 500 3,5

Inntekter under programkategori 22.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2016 budsjett 2018 17/18 2017 4370 Posttjenester 160 900 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 185 987 600 600 0,0 5618 Aksjer i Posten Norge AS 120 000 -100,0 Sum kategori 22.10 346 887 120 600 600 -99,5

Regjeringen vil legge til rette for et likeverdig til- tilskudd til bredbåndsutbygging henholdsvis bud av grunnleggende posttjenester og elektro- 183,0 og 69,7 mill. kr. I bevilgningen til telesikker- niske kommunikasjonstjenester av høy kvalitet og het og -beredskap inngår forslag til midler for å til rimelige priser over hele landet. legge til rette for fiberkabler til utlandet og en Samferdselsdepartementets virkemidler på pilot for alternativt kjernenett. post- og ekomområdet omfatter regulering, etats- Inntektene fra gebyrer budsjetteres på kap. styring av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, 4380, post 01 og fra sektoravgifter på kap. 5577, kjøp av post- og banktjenester, tilskudd til telesik- post 75. Det er budsjettert med i alt 210,8 mill. kr i kerhet og -beredskap, og tilskudd til bredbåndsut- inntekter. bygging. Samlet foreslås det å bevilge 725,5 mill. kr til post og telekommunikasjoner. Hovedutfordringer og tilstandsvurdering Til kjøp av post- og banktjenester foreslås Det legges til rette for et likeverdig tilbud av 261,7 mill. kr. grunnleggende og trygge posttjenester og elek- Til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet fore- troniske kommunikasjonstjenester over hele lan- slås bevilget i alt 463,8 mill. kr. Til drift og investe- det, bl.a. gjennom lover, forskrifter, konsesjoner, ringer foreslås 211,1 mill. kr, og til de to ordnin- avtaler og pålegg om leveringspliktige post- og gene tilskudd til telesikkerhet og -beredskap og ekomtjenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndig- 192 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet het ivaretar viktige tilsynsfunksjoner i markedene nett ligger i stor grad fast, mens inntektene faller i for post og elektronisk kommunikasjon. Tilsyns- takt med de fallende brevvolumene. Denne utvik- oppgavene omfatter bl.a. å kontrollere kvaliteten lingen medfører at det er behov for tilpasning av på tjenestene, sikkerheten i nett og tjenester og servicenivået i leveringsplikten. legge til rette for gode og framtidsrettede tjenes- Markedet for elektronisk kommunikasjon er ter gjennom regulering av post- og ekomtilby- fortsatt i rask utvikling og sterkt preget av tekno- derne. logiske og markedsmessige endringer. Sikre og Posttjenestene er en viktig del av infrastruktu- robuste elektroniske kommunikasjonstjenester av ren for å sikre bosetting og næringsliv over hele høy kvalitet er nødvendige og forventes i dagens landet. Det overordnede målet er å sikre et lands- samfunn. I deler av markedet er det fortsatt behov dekkende formidlingstilbud av leveringspliktige for regulering for å legge til rette for bærekraftig posttjenester til overkommelig pris og med høy konkurranse og for å fremme sikre, gode, rime- kvalitet. Målet følges i hovedsak opp gjennom lige og framtidsrettede tjenester. regulering av sektoren, krav i konsesjonen til Pos- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet følger ten Norge AS (Posten) og statlig kjøp av ulønn- opp konkurransereguleringen i sektoren gjennom somme leveringspliktige post- og banktjenester. analyser og vedtak i de relevante markedene og Den nye postloven trådte i kraft 1. januar 2016. med en effektiv og hensiktsmessig forvaltning av En del av postreguleringen er å sikre et godt og frekvensressursene. likeverdig posttilbud over hele landet gjennom En hovedutfordring er å legge forholdene til leveringsplikt for grunnleggende posttjenester. rette for videre nettutbygging og et godt tilbud av Loven åpner for konkurranse i hele postsektoren. ekomtjenester over hele landet. For å stimulere til Gjennom leveringsplikt sikres at Posten omdeler økt konkurranse må også utfordrere i markedet, post fem dager i uken over hele landet, og gjen- herunder nye aktører, sikres tilgang til eksis- nom kontrakt med Kvikkas AS sikres omdeling av terende infrastruktur. En utfordring for nettutbyg- lørdagsaviser. gingen er at kostnadene for å bygge ut et tilbud i Regjeringen mener denne loven og endringer områder med få brukere, er svært mye høyere pr. våren 2017, jf. Prop. 122 L (2016–2017) Endringer bruker enn utbyggingskostnadene i områder med i postloven mv. (tilgang til sonenøkkelsystemer), sik- flere brukere. Ordningen med tilskudd til bred- rer at det legges til rette for videre utvikling av båndsutbygging videreføres. gode posttjenester i et konkurranseutsatt marked. Med virkning fra 3. februar 2018 har Telenor Samferdselsdepartementet har sendt på høring sagt opp avtalen om leveringspliktige tjenester endringer i postforskriften som skal følge opp lov- som selskapet inngikk med staten i 2004. Avtalen endringen og legge bedre til rette for konkur- omfatter telefontjenesten, tilknytning som gjør det ranse. mulig å bruke internett med lav hastighet og tje- Som oppfølging av Stortingets behandling av nester til brukere med særlige behov. En utfor- Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, vil dring er derfor å få i stand en annen ordning som Postens konsesjonsforpliktelser erstattes av en sikrer tjenestetilbudet utover i landet i tråd med avtale mellom staten og selskapet om å utføre Nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon, jf. leveringspliktige posttjenester. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge Forvaltningen av statens eierskap i Posten ble – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. fra 1. januar 2017 overført fra Samferdselsdeparte- En annen hovedutfordring er å sikre elektro- mentet til Nærings- og fiskeridepartementet. Sek- niske kommunikasjonstjenester og –nett. Samfun- torpolitiske mål blir sikret gjennom avtaler og sek- net blir stadig mer avhengig av elektronisk kom- torregulering. munikasjon og IKT-systemer. Endringer i tekno- Posten har som følge av sterkt fallende brevvo- logi, bruksmønstre og internasjonalisering av tje- lum på grunn av digitalisering, gjennomført bety- nesteproduksjon, har skapt et behov for økt sik- delige omstillinger innenfor postvirksomheten de kerhet og beredskap knyttet til nett og tjenester, siste 20 årene. Brevvolumene er mer enn halvert både nasjonalt og for tilknytning til de globale net- siden 2000 og er ventet å falle betydelig også fram- tene. Bortfall av ekomtjenester som følge av bl.a. over. I mange land med en tilsvarende utvikling er ekstremvær, sabotasje og teknisk eller menneske- leveringspliktig posttilbyder i en svært vanskelig lig svikt, kan derfor få store konsekvenser for økonomisk situasjon, og flere land gjennomfører samfunnet. Ordningen med tilskudd til telesikker- nå endringer for å tilpasse seg utviklingen. Nor- het og -beredskap videreføres og utvikles i takt den har kommet langt i digitaliseringen. Kostna- med endringene i teknologi og bruk. dene for Postens landsomfattende distribusjons- 2017–2018 Prop. 1 S 193 Samferdselsdepartementet

Utviklingen i teknologi og tjenester i ekomsek- tilpasninger, jf. Prop. 122 L (2016–2017) End- toren skaper utfordringer for personvern, integri- ringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkler) og tet og konfidensialitet. Disse må håndteres på en Innst. 291 L (2016–2017). Endringene skal bl.a. gi tilfredsstillende måte for brukerne, bl.a. i forbin- bedre tilgang til eksisterende sonenøkler til post- delse med forvaltningen av fritak fra tilbydernes kasseanlegg og inngangsdører for Postens kon- taushetsplikt. Særlig vil dette bli viktig for nye tje- kurrenter slik at det legges bedre til rette for kon- nester innenfor Tingenes Internett. I forbindelse kurranse i postmarkedet. med EUs nye regler for personvern har EU-kom- For det norske ekommarkedet var totalomset- misjonen også foreslått nye regler for kommuni- ningen om lag 34,0 mrd. kr i 2016, en nedgang på kasjonsvern. Samferdselsdepartementet vil jobbe om lag 100 mill. kr fra 2015. Nedgangen skyldes for å fremme norske posisjoner. 500 mill. kr i reduserte inntekter på grunn av ny regulering med «fri roaming» i 2016. Tilbyderne investerte mer enn 10,7 mrd. kr i elektroniske Resultatrapport 2016 kommunikasjonstjenester og utbygging av tilhø- Bevilgningen til statlig kjøp av ulønnsomme post- rende infrastruktur i 2016. Det er en økning på og banktjenester fra Posten, dvs. tjenester selska- nærmere 1,8 mrd. kr sammenliknet med 2015, og pet ikke ville levert ut fra forretningsmessige hen- investeringene utgjør over 30 pst. av den samlede syn, sikret i 2016 postomdeling i alle deler av lan- omsetningen. Denne andelen er blant de aller det, framsending av blindeskriftsendinger, grunn- høyeste i Europa. leggende banktjenester i landspostnettet og Brukerne kjøper nå pakker der data prises og omdeling av lørdagsaviser. der tjenester som mobiltelefoni og meldingstje- Etter en anbudskonkurranse inngikk Samferd- nester som SMS og MMS stort sett inngår. Dedi- selsdepartementet kontrakt med Kvikkas AS om kerte dataabonnementer gjelder i dag stort sett omdeling av lørdagsaviser i områder som da ikke maskin-til-maskin-kommunikasjon (hytteovner, hadde eksisterende avisbudnett. Kvikkas leverer i alarmsystemer og lignende). Basert på trenden de de geografisk mest krevende områdene for distri- siste to årene ventes det at antall mobilabonnemen- busjon. Departementet har i samforståelse med ter totalt vil flate ut. Antall mobilabonnementer steg avisbransjen og Kvikkas, stilt krav om at Kvikkas med ca. 15 000 fra utgangen av 2015 til utgangen av over tid skal ha en klagepromille (klage pr. 1 000 2016, til totalt om lag 5,73 millioner abonnementer. aviser) på 3–4 eller bedre. Etter noen opp- I 2016 var om lag 86 pst. av den totale taletra- startsproblemer var gjennomsnittlig klagepro- fikken i norske nett fra mobiltelefon, mot 84 pst. i mille i perioden april til juni 2017 på 3,15. 2015. Mobilnettene brukes også i svært stor grad I den midlertidige konsesjonen for Posten var til oppkobling mot internett, og trafikkøkningen det i 2016 stilt krav om at minst 85 pst. av priori- er svært stor. Den totale datatrafikken i mobilnett tert brevpost innenlands skal være framme dagen økte med over 52 pst. fra 2015 til 2016, fra om lag etter innlevering og 97 pst. etter tre dager. I 2016 103 millioner gigabyte til om lag 157 millioner kom 86,1 pst. av slik brevpost fram dagen etter, gigabyte. mens 99,6 pst. var framme etter tre dager. I Norge er det gitt tillatelser for etablering og Ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) drift av flere systemer for offentlig mobilkommu- Postsektoren i endring sluttet Stortinget seg til de nikasjon og mobilt bredbånd. De vanligste tekno- tilpasninger i servicenivået som går fram av mel- logiene er GSM, UMTS og LTE. Neste genera- dingen, bl.a. overgang til én adressert brevstrøm sjons mobilnett (5G) er under utvikling, og det vil med to dagers normal framsendingstid. Dette leg- være en gradvis utprøving og introduksjon av ger til rette for en kostnadsreduksjon på over 200 denne teknologien de nærmeste årene. Større mill. kr årlig for Posten. For det store flertallet av kommersiell lansering forventes i 2020. Kringkas- sendinger vil overgangen til én brevstrøm inne- terne i Norge er i full gang med overgangen fra bære et skjerpet krav til framsendingstid i forhold analog (FM) til digital radio (DAB/DAB+). Dek- til dagens B-post. Det vises for øvrig til svar på ningsgraden for de ulike nettene går fram av anmodningsvedtak nr. 80 fra sesjonen 2016–2017 i tabell 4.37. pkt. 6.5. Etter at den nye postloven trådte i kraft 1. januar 2016, viste det seg å være behov for enkelte 194 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.37 Dekningsgrad etter type nett pr. første halvår 2017

Nett Dekning der folk bor Flatedekning i pst. av husstandene i pst. av landarealet Mobil 2G (GSM)1 99,8 86,2 3G (UMTS)1 99,6 82,3 4G (LTE)2 99,9 88,9 Bredbånd over 4 Mbit/s / 30 Mbit/s / 100 Mbit/s3 99,98/84,0/80,0

1 Tallene for flatedekning og befolkningsdekning for 2G og 3G er hentet fra teoretiske beregninger foretatt av Nasjonal kommuni- kasjonsmyndighet. Tallene for 2G og 3G antas å ha endret seg minimalt fra 2016 til 2017, og fordi endringen vil være ubetydelig er det ikke foretatt nye beregninger. 2 Tallene for flatedekning og befolkningsdekning for 4G er hentet fra teoretiske beregninger foretatt av Nasjonal kommunika- sjonsmyndighet. Dekningstallet er den samlede dekningen for de tre mobilnettene til Telenor, Telia og Ice. Dekningen for 4G in- kluderer 450 MHz-båndet. Mobiltelefoner som bruker 450 MHz-båndet er ikke tilgjengelig. Flatedekningen uten bidraget fra 450 MHz-båndet er på 84,0 pst., mens befolkningsdekningen uten bidraget fra 450 MHz-båndet er 99,8 pst. Grunnen til at flate- dekningen er redusert med om lag 2 prosentpoeng siden 2016 er at Nkom og tilbyderne har blitt enige om nye, felles og mer konservative forutsetninger for beregning av dekning. Opplevd dekning vil kunne være noe lavere enn beregnet og varierer også med hvilket brukerutstyr en har. 3 Tallene for bredbåndsdekning er hentet fra rapporten Bredbåndsdekning 2017, laget av Analysis Mason (tidligere Nexia).

Konkurransen i markedet og etterspørselen etter Ved utgangen av 2016 var det i overkant av 2,1 mobiltjenester der folk til enhver tid måtte befinne mill. faste bredbåndsabonnementer, en økning på seg, har bidratt til en utbygging som langt overgår om lag 73 000 fra 2015. Privatmarkedet for bred- utbyggingskravene som ble fastsatt ved netteta- bånd utgjør 94 pst. av abonnementene. Ved utgan- blering og i forbindelse med tildeling av enkelte gen av 2016 fordelte disse abonnementene seg frekvensressurser. med om lag 28 pst. på telefonlinjer (kobbernettet), I dag har Telenor ASA, Telia Norge AS og ICE om lag 32 pst. på kabel-TV-tilknytninger og om lag Norge AS frekvenstillatelser som gir grunnlag for 38 pst. på fibertilknytninger. I tillegg benyttet om utbygging av mobilnett. Disse oppgraderes stadig lag 2 pst. andre teknologier (i hovedsak såkalt fast for å tilby nye og mer avanserte tjenester, høyere radioforbindelse). dataoverføringshastigheter og bedre dekning. Etter dekningsberegninger og målinger kon- En forsert utbygging av høyhastighets mobilt kluderte Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i bredbånd basert på LTE-teknologi har gitt et godt februar 2015 med at Stortingets dekningskrav tilbud til store deler av landet i løpet av svært kort knyttet til slukkevilkår for FM-nettet var oppfylt. tid. Telia kjøpte eksempelvis den såkalte dek- Nye beregninger av NRKs DAB-nett i 2016 viste at ningsblokken i 800 MHz-båndet i en stor spek- dekningen var ytterligere forbedret. Nasjonal trumsauksjon i desember 2013, og forpliktet seg kommunikasjonsmyndighet har så langt tildelt tre til å tilby mobilt bredbånd til 98 pst. av befolknin- landsdekkende frekvensblokker for digital radio; gen senest innen utgangen av 2018. I juni 2016 Regionblokka (NRK), Riksblokk 1 og Riksblokk 2. informerte Telia om at kravet allerede var inn- Videre tildelte etaten i 2016 tillatelser i Lokalradio- fridd. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har blokka for digital lydkringkasting i 31 av 37 lokal- beregnet at Telias nett innfrir kravet, men vil i regioner. løpet av 2017 starte med fysiske målinger av net- Det er bestemt at frekvensområdet 470–694 tene for å understøtte beregningene. MHz skal benyttes til digital bakkenettvirksomhet I dag har nesten alle et bredbåndstilbud der de for fjernsyn fram til 2030. Nasjonal kommunika- bor. Utbyggingen av bredbånd med høy kapasitet sjonsmyndighet tildelte ved auksjon i mai 2017 pågår for fullt, men det er fortsatt betydelige geo- nye tillatelser i blokker i 900 MHz-båndet der grafiske forskjeller i tilbudet av bredbånd med de eksisterende tillatelser snart utløper. Dette ga en høyeste kapasitetene. Videre er kapasitetsbehovet inntekt på i overkant av 790 mill. kr. hos bredbåndsbrukere stadig økende. Gjennom- I 2016 fikk Nasjonal kommunikasjonsmyndig- snittlig hastighet for private bredbåndsabonnement het hele forvaltningsansvaret etter nytt regelverk var 47 Mbit/s (nedlasting) ved utgangen av 2016, for satellittjordstasjoner på Svalbard og i Antark- mot 35 Mbit/s i 2015. For bedrifter var det var om tis. Etaten er godt i gang med å legge om tilsyns- lag 27 Mbit/s ved utgangen av 2016, mot om lag 20 arbeidet. Mbit/s i 2015 (kilde: Statistisk sentralbyrå). 2017–2018 Prop. 1 S 195 Samferdselsdepartementet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet arbei- nasjonal cyberøvelse IKT16. Fra 1. juli 2017 har der med sikkerhet og beredskap i de norske NkomCSIRT status som et hendelseshåndterings- ekomnettene gjennom tilsyn, veiledning, risiko- miljø for ekomsektoren og har skiftet navn til og sårbarhetsanalyser, hendelsesrapportering, EkomCERT (Computer Emergency Response øvelser, systematisk kartlegging av infrastruktur Team). og forvaltning av tilskuddsmidler. Formålet er at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har styr- myndighetene skal være oppdatert på sikkerhets- ket tilsynsvirksomheten på sikkerhetsområdet. tilstanden i nettene, gjennomføre nødvendige til- Det ble i 2016 ført mer omfattende stedlige tilsyn tak og foreslå kostnadseffektive tiltak dersom det med ekomtilbydere for å sikre at krav satt i ekom- er nødvendig. loven og i sikkerhetsloven tilfredsstilles. Flere av I 2016 har Nasjonal kommunikasjonsmyndig- tilsynsbesøkene har avdekket avvik som selska- het arbeidet videre med tiltak som følge av ulike pene har blitt pålagt å rette. I tilsynene ble det hendelser som uvær, flom, tekniske utfall, særlig sett på fysisk sikring, kraftforsyning, bered- menneskelige feil mv. Prioriterte tiltak i 2015 var skapsevne og sikkerhetskompetanse. rettet mot mobilnett og -tjenester, bl.a. å styrke I desember 2015 sendte Nasjonal kommunika- Nasjonal kommunikasjonsmyndighets tilsynska- sjonsmyndighet ut til mobilnetteierne anbefalte pasitet, etablere årlige nasjonale risiko- og sårbar- tiltak for å redusere sårbarheter i mobilnettenes hetsanalyser, styrke sektorens beredskaps- og signaleringssystemer. Flere av tiltakene ble imple- hendelseshåndteringsevne, sikre samhandling og mentert i 2016. Nasjonal kommunikasjonsmyndig- informasjonsutveksling mellom sikkerhetsmyn- het følger i 2017 opp tilbydernes implementering dighetene og ekomtilbydere, og sikre kommuni- av de øvrige anbefalte tiltakene. Tiltakene er kasjonsvern i mobilnettene. Disse ble fulgt opp utviklet i samarbeid med andre nordiske regulatø- også i 2016. rer og vil gi de nordiske mobilnettene verdensle- Den første helhetlige, nasjonale risiko- og sår- dende beskyttelse mot uønskede inntrengingsfor- barhetsanalysen for ekomsektoren (EkomROS søk via nettenes signaleringssystemer. 2016) ble levert i april 2016. I rapporten oppsum- For å styrke den generelle sambandsinfra- meres sårbarheter og uønskede hendelser i 2014 strukturen ga Nasjonal kommunikasjonsmyndig- og 2015. Videre gis det i rapporten en vurdering het også i 2016 tilskudd til innkjøp av reservema- av utviklingstrekk i teknologi, marked og samfunn teriell til tilbydernes beredskapslagre. som har relevans for risikobildet i ekomsektoren Videre ble det tildelt midler under program- de kommende årene. Analysen identifiserte høy- met for forsterket ekom. I samarbeid med Direk- est risiko knyttet til potensielle uønskede hendel- toratet for samfunnssikkerhet og beredskap og ser i landsdekkende transportnett, utløst av util- fylkesmennene utpekes ett område i den enkelte siktede logiske feil, eller av tilsiktede handlinger kommune som er særlig viktig for lokal krise- som involverer etterretning eller utpressing. Uøn- håndtering. Mobilnettet i området forsterkes både skede fysiske hendelser som fiberbrudd og strøm- med utvidet reservestrømkapasitet (tre døgn) for brudd får betydelige konsekvenser, noe de mange basestasjonene og alternative transmisjonsløsnin- ekstremværsituasjonene de siste årene har vist. ger for å sikre vedvarende tilgjengelighet til Samtidig har økt krisehåndteringsevne hos både mobile ekomtjenester ved langvarig strømutfall. myndighetene, ekomtilbyderne og andre eiere av De mest sårbare kommunene prioriteres. I 2016 kritisk infrastruktur bidratt til å redusere denne ble det satt i gang tiltak i ni nye kommuner. Til risikoen noe. EkomROS 2017 ble levert i juni 2017 sammen er forsterket ekom etablert eller under og bygger videre på risikobildet fra EkomROS etablering i 22 kommuner. Videre er det etablert 2016. Rapportene er viktige grunnlag for det en ny fiberkabel mellom Bodø og Røst. Fiberkabe- videre sikkerhets- og beredskapsarbeid. len og tiltakene i kommunene i Lofoten vil gi hele Nasjonal kommunikasjonsmyndighets vak- regionen en betydelig styrket ekominfrastruktur. tordning for hendelseshåndtering i ekomnettene Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tildeler håndterte 42 hendelser i 2016. Et eget krise- og midler til bredbåndsutbygging etter at fylkeskom- beredskapsrom er etablert, og responsmiljøet munene har vurdert og rangert søknader fra sitt NkomCSIRT (Computer Security Incident eget fylke. I 2016 fikk 30 prosjekter fra 14 fylker Response Team) ble satt i drift. Responsmiljøet tilskudd på til sammen 126,5 mill. kr. Til sammen skal ha et grunnleggende operativt aktivitetsnivå i ble det søkt om 465 mill. kr i støtte i 2016. Tildelin- forbindelse med å koordinere og håndtere cyber- gen i 2016 gir om lag 9 200 husstander ny eller for- hendelser. Grunnleggende evne til digital hendel- bedret bredbåndsdekning. Den totale kostnads- seshåndtering ble verifisert gjennom deltakelse i rammen for prosjektene som fikk støtte er om lag 196 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

334 mill. kr. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig Innen elektronisk kommunikasjon foreslår totalkostnad på om lag 36 300 pr. tilknytning. regjeringen to nye satsinger for økt sikkerhet og Gjennomsnittlig tilskudd for hver ny bredbåndstil- robusthet. knytning i tildelingen er om lag 14 000 kr. Den Samtlige ekomtilbydere er i dag avhengig av statlige andelen utgjør dermed i gjennomsnitt om sentrale funksjoner i Telenors kjernenett for å lag 37 pst. av totalkostnaden for prosjektene som kunne levere sine tjenester. Større feil i dette net- fikk tilskudd i 2016. tet vil kunne lamme ekom over hele landet og få alvorlige konsekvenser for samfunnskritiske funk- sjoner i mange sektorer. Det foreslås derfor 40 Mål og prioriteringer mill. kr i 2018 til en pilot for alternativt kjernenett. Postloven har som mål å legge til rette for at bru- Målet med piloten er å etablere et fungerende kere over hele landet skal få tilgang til gode og marked for alternativt kjernenett som samfunns- framtidsrettede posttjenester og et likeverdig til- kritiske virksomheter og andre benytter. bud av leveringspliktige tjenester til overkomme- I tillegg foreslås totalt 100 mill. kr som skal lig pris, gjennom effektiv bruk av samfunnets res- legge til rette for flere fiberkabler til utlandet, med surser. en bevilgning på 40 mill. kr i 2018 og en tilsagns- Digitaliseringen av samfunnet skjer svært fullmakt på inntil 60 mill. kr. Bakgrunnen er bl.a. raskt. Behovet for å sende brevpost går kraftig Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport ned. På grunn av sterkt fallende brevvolumer og Kartlegging og vurdering av infrastruktur som kan dermed sterkt fallende inntekter, og de stort sett nyttiggjøres av datasentre fra desember 2016 som fastlagte kostnadene for distribusjonsnettet, stilles avdekket en betydelig sårbarhet som følge av at leveringspliktige tilbydere på tvers av landegren- mesteparten av norsk ekomtrafikk til utlandet går ser overfor svært store utfordringer. I mange land via Sverige. Bevilgningen skal først og fremst er det derfor foreslått eller gjennomført endringer bidra til å bøte på sårbarhetene med ensidig trasé i leveringsplikten Departementet får nå utredet via Sverige, men vil samtidig kunne legge til rette alternative servicenivåer i leveringsplikten og for databasert næringsvirksomhet, bl.a. datasenter- konsekvenser for statlig kjøp av post- og banktje- industri, og bedre forbindelser langs kysten og til nester. Regjeringen vil komme tilbake til Stortin- Nord-Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndig- get på egnet måte etter at utredningen foreligger. het vil få ansvar for den praktiske gjennomførin- Som oppfølging av Stortingets behandling av gen av piloten og for bevilgningen av fiberkabler Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, til utlandet, i tett samråd med Samferdselsdepar- vil Postens konsesjonsforpliktelser erstattes av en tementet. avtale mellom staten og selskapet om å utføre En av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets leveringspliktige posttjenester. Samferdselsdepar- oppgaver er å legge til rette for videre utvikling av tementet tar sikte på å starte arbeidet med avtalen tjenester og konkurranse i markedet for elektro- i 2018. nisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjons- Som en oppfølging av Prop. 122 L (2016–2017) myndighet skal i 2018 fortsatt følge opp markeds- Endringer i postloven mv. (tilgang til sonenøkkel- reguleringen gjennom analyser og vedtak i de systemer) og Innst. 291 L (2016–2017), sendte ulike markedene. I dag analyserer Nasjonal kom- departementet sommeren 2017 på høring end- munikasjonsmyndighet seks forhåndsdefinerte ringer i postforskriften knyttet til tilgang til markeder og avgjør hvilke tilbydere som har sterk sonenøkkelsystemer, samt enkelte andre end- markedsstilling, og pålegger deretter virkemidler ringer. Det tas sikte på å fastsette forskriften i for å hindre at den sterke markedsstillingen mis- 2017. brukes. Arbeidet er en kontinuerlig, ressurskre- En brukerklagenemnd for posttjenester etter vende prosess og følges opp gjennom tilsyn og postloven er under opprettelse. Det tas sikte på at behandling av klagesaker. denne trer i funksjon i første halvdel av 2018. Det er ventet at EU vil vedta et revidert ekom- Videre vil det bli startet opp et arbeid i 2018, slik regelverk mot slutten av 2017 eller første halvår i at forvaltningen av det offentlige postnummersys- 2018. Den nye reguleringen vil være EØS-rele- temet kan flyttes fra Posten til Nasjonal kommuni- vant. Samferdselsdepartementet og Nasjonal kasjonsmyndighet. kommunikasjonsmyndighet vil fortsette å arbeide Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal fort- for å fremme norske interesser i alle relevante satt føre tilsyn med postsektoren og følge opp at fora i 2017 og i 2018. Posten etterlever kravene til leveringspliktige Regjeringen vil videreføre en markedsbasert, posttjenester. teknologinøytral bredbåndspolitikk og arbeide for 2017–2018 Prop. 1 S 197 Samferdselsdepartementet mest mulig kostnadseffektive føringsveger, slik at med at dekningskravene for bruk av 800 MHz- det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Departe- båndet etterleves. mentet vil i 2018 fortsatt prioritere tiltak som Videre skal Nasjonal kommunikasjonsmyndig- bidrar til størst mulig grad av markedsbasert het føre tilsyn med frekvensbruk, samt arbeide utbygging av bredbånd med tilstrekkelig god med å avdekke støy- og interferenskilder som ska- kapasitet. Samferdselsdepartementet har sendt på per problemer for elektronisk kommunikasjon. høring utkast til lov om tilrettelegging for utbyg- Forstyrrelser av elektronisk kommunikasjon vil i ging av høyhastighetsnett for elektronisk kommu- mange tilfeller være kritisk, og det er derfor viktig nikasjon (bredbåndsutbyggingsloven). å være forberedt gjennom kompetansebygging og Videre har departementet sendt på høring for- innkjøp av avansert utstyr. slag til endringer i ledningsforskriften, ofte omtalt Funnene fra sårbarhetsanalyse av mobilnet- som «graveforskriften» (forskrift etter veglova). tene og kost-/nyttevurdering av tiltak i sambands- Det tas sikte på å fastsette endringene i forskriften infrastrukturen har vært viktige for innrettingen løpet av høsten 2017. Formålet med forslagene er av Nasjonal kommunikasjonsmyndighets tiltak de bl.a. å bidra til reduserte og forutsigbare utbyg- senere årene. Dette følges opp videre gjennom til- gingskostnader for bredbånd. Staten vil fortsatt tak for å forebygge utfall og brudd i kommunika- bidra med tilskudd til utbygging av bredbånd i sjonen. geografiske områder der det ikke er kommersielt Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal føre grunnlag for investeringer, for å bidra til at alle tilsyn med og følge opp klassifisering og sikring husstander får et tilbud om bredbånd med god av anlegg, sikkerhet/beredskap/varslingsrutiner kvalitet. hos tilbyderne, nettkonfidensialitet og -integritet, Som nevnt har Telenor sagt opp avtalen om utfallshendelser, tjenesteutsetting, personvern og leveringsplikt. Samferdselsdepartementet legger datalagring, samt relevante bestemmelser i sik- opp til å få i stand en annen ordning som sikrer kerhetsloven. det leveringspliktige tjenestetilbudet for elektro- Videre skal Nasjonal kommunikasjonsmyndig- nisk kommunikasjon innen avtalen løper ut. Sta- het fortsette arbeidet med å tydeliggjøre og ten kan inngå avtaler eller gi pålegg for å få oppfylt skjerpe kravene til robusthet i ekomnettene. leveringsplikten. Rammene for den kommende Årlige nasjonale risiko- og sårbarhetsanalyser, nasjonale ordningen er lagt i Nasjonal plan for med løpende oppdatering av nettenes logiske og elektronisk kommunikasjon, jf. Meld. St. 27 fysiske oppbygning, vil styrke evnen til tidlig iden- (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en tifisering og kost-/nytteanalyse av aktuelle tiltak. enklere hverdag og økt produktivitet. EkomCERT har vært fullt operativ fra juli Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i 2017. Når alvorlige hendelser inntreffer, vil arbeidet med frekvensforvaltningen, bl.a. ved til- EkomCERT sammenfatte situasjonsbildet og deling av frekvensressurser til tilbydere av elek- bidra til riktig informasjonsflyt til Nasjonal kom- troniske kommunikasjonstjenester, legge vekt på munikasjonsmyndighets ledelse og fagmiljø, en teknologinøytral og fleksibel forvaltning for å Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NorCERT, berørte imøtekomme markedsaktørenes behov for ressur- fylkesmenn og andre relevante aktører. Ekomtil- ser, og gjennom det legge til rette for å utvikle byderne vil ved behov få bistand i hendelseshånd- nye, framtidsrettede tjenester til nytte for befolk- teringen enten fra Nasjonal kommunikasjonsmyn- ningen i hele landet. Særlig viktig blir planlegging dighet eller andre samarbeidspartnere. og tilrettelegging av nye frekvensressurser til Ekomtilbydernes evne til å samarbeide seg mobil bredbåndskommunikasjon og innføring av imellom og med myndighetene for å håndtere kri- 5G, herunder 700 MHz-båndet og andre frekvens- tiske situasjoner bedres gjennom øvelser og vide- bånd som planlegges harmonisert internasjonalt reutvikling av rutiner. Erfaringer fra øvelsen til dette formålet. Regjeringen besluttet i 2015 at IKT16 vil bli benyttet til å styrke hendelseshåndte- 700 MHz-båndet (694–790 MHz) i framtiden skal ringen ved cyberangrep. Nasjonal kommunika- tildeles mobile tjenester, og det legges opp til å sjonsmyndighet arbeider med tiltak for å kunne gi foreta tildeling av ressurser i båndet innen utgan- ekomtilbydernes representanter i fylkesbered- gen av 2018. I utredningsarbeidet fram mot tilde- skapsrådene bedre støtte og styrke arbeidet med ling ses det også på samfunnskritiske tjenesters felles beredskapsutfordringer for sektoren. Nasjo- behov. Tilsvarende viktig blir det å legge til rette nal kommunikasjonsmyndighet styrker egen evne for ny tildeling av frekvenser i bånd der eksite- til hendelseshåndtering, bl.a. ved å videreutvikle rende tillatelser snart løper ut. I tillegg vil Nasjo- verktøy for krisehåndtering og kompetanse for å nal kommunikasjonsmyndighet prioritere tilsynet håndtere cyberhendelser. 198 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Arbeidet med å ivareta konfidensialitet, integri- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i tet og kommunikasjonsvern i ekomnett er i større 2018 gjennomføre tilsyn etter nytt regelverk for grad aktualisert de senere årene. For å lykkes i satellittjordstasjoner på Svalbard og i Antarktis. arbeidet med digitale sikkerhetsutfordringer er det For å sikre at internett forblir en åpen og nødvendig å ha et godt samarbeid mellom sikker- demokratisk plattform som stimulerer til fortsatt hetsmyndighetene og de sentrale ekomtilbyderne. økonomisk utvikling og innovasjon, er det viktig Nasjonal kommunikasjonsmyndighet legger til at departementet og Nasjonal kommunikasjons- rette for møteplasser og prosesser mellom aktuelle myndighet også i 2018 fortsetter sitt arbeid i inter- sikkerhetstjenester og ekomtilbydere. Videre har nasjonale fora der den videre utviklingen formes. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet styrket Det er behov for stadig mer internasjonal koordi- arbeidet med regelverksveiledning for tilbyderne nering for å bidra til god internettforvaltning, på sikkerhets- og beredskapsområdet. Arbeidet samt for å ivareta internettsikkerhet og -stabilitet, har hatt god effekt og prioriteres også i 2018. I til- herunder sikring av domenenavnshierarkiet og legg vil Nasjonal kommunikasjonsmyndighet følge tildeling av IP-adresser. opp nye anbefalinger og krav til konfidensialitet- og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet deltar integritetsbeskyttelse relatert til aktuelle sårbarhe- bl.a. i den internasjonale domenenavnsforvalteren ter i elektroniske kommunikasjonssystemer. ICANNs arbeid. Norge er som en av to nasjoner Nasjonal kommunikasjonsmyndighets videre særlig utvalgt til å delta i den pågående prosessen arbeid med programmet Forsterket ekom er svært med å etablere nye rutiner og mekanismer for viktig for å understøtte en bedre lokal og regional ansvarliggjøring av ICANN. Videre deltar også krisehåndteringsevne med mobil kommunika- departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyn- sjon i krisesituasjoner, og videreføres i 2018 med dighet i European dialogue on Internet Gover- utbygging i nye kommuner. Det langsiktige målet nance (EuroDIG) og i OECDs og FNs arbeid med er å etablere ett område i alle landets kommuner internettforvaltning, herunder Internet Gover- med forsterket ekom, slik at lokal kriseledelse og nance Forum (IGF) og World Summit on the den øvrige befolkningen skal ha ett sted i nærom- Information Society (WSIS). Det legges opp til å rådet for å gi og motta beskjeder, selv ved bortfall videreføre det aktive engasjementet Norge i dag av strøm over lengre tid. har i slike internasjonale fora og arbeidsgrupper.

Kap. 1370 Posttjenester

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 70 Kjøp av post- og banktjenester 403 000 272 200 261 700 Sum kap. 1370 403 000 272 200 261 700

Kvikkas AS for distribusjon av aviser i abonne- Post 70 Kjøp av post- og banktjenester ment på lørdager på steder uten ordinært avis- Det foreslås å bevilge totalt 261,7 mill. kr. Bevilg- budsnett og 165 mill. kr til Posten Norge AS. Stat- ningen omfatter 96,7 mill. kr til kontrakten med lig kjøp fra Posten går fram av tabell 4.38. 2017–2018 Prop. 1 S 199 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.38 Statlig kjøp fra Posten

Mill. kr 3 omdelingsdager for 5 pst. av husstandene 135 Gratis framsending av blindeskriftsendinger 14 Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester 149 Merkostnader grunnleggende banktjenester i landpostnettet 16 Sum merkostnader ulønnsomme tjenester 165 Sum statlig kjøp fra Posten 165

I et stadig mer konkurranseutsatt postmarked blir Dette vil i 2018 sikre at alle får post levert fem statlig kjøp av post- og banktjenester brukt for å dager i uken, gratis framsending av blindeskrift- sikre tjenester som leveringspliktig tilbyder ikke sendinger og grunnleggende banktjenester i land- ville levert basert på forretningsmessige hensyn. postnettet.

Kap. 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Driftsutgifter 171 528 194 900 197 300 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 13 108 15 000 13 800 51 Til reguleringsfondet 4 484 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 58 436 80 200 183 000 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres 126 444 138 700 69 700 Sum kap. 1380 374 000 428 800 463 800

Post 01 Driftsutgifter Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Nasjonal kommunikasjonsmyndighets hovedopp- vedlikehold gaver er å føre tilsyn med markedene for post og Det foreslås bevilget 13,8 mill. kr. elektronisk kommunikasjon, og føre kontroll med Bevilgningen skal bl.a. dekke nødvendig vide- at regelverket på området etterleves. Etaten bistår reutvikling av IT-baserte fagsystemer og innkjøp Samferdselsdepartementet med å utarbeide lov- av utstyr til frekvenskontrollen. Reduksjonen fra og forskriftsutkast på post- og ekomområdet, tref- 2017 gjelder bortfall av engangskostnader til fer enkeltvedtak om markedsregulering og forval- nasjonalt nett med gradering hemmelig og etable- ter radiofrekvens-, navn- og nummerressurser. ring av beredskapsnett. Videre har etaten ansvar for markedskontroll av radio- og terminalutstyr og utfører løpende opp- gaver i forbindelse med sikkerhet og beredskap Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og på ekommarkedet. Etaten representerer også nor- beredskap ske interesser internasjonalt på post- og ekomom- Det foreslås bevilget 183 mill. kr. Det er en økning rådet. på 102,8 mill. kr fra saldert budsjett 2017 og gjel- Det foreslås bevilget 197,3 mill. kr. der: 200 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

– 40 mill. kr til pilot for alternativt kjernenett men som likevel har stor betydning for nærings- – 40 mill. kr som skal legge til rette for fiberka- drift, varsling av hendelser, turisme eller annen bler til utlandet samfunnsmessig betydning. – 20,6 mill. kr til å dekke merverdiavgift etter at Pilot for alternativt kjernenett og bevilgningen Skattekontoret for storbedrifter vedtok at kom- som skal legge til rette for fiberkabler til utlandet, pensasjoner for pålagte tiltak etter ekomloven § er nærmere beskrevet under Mål og prioriterin- 2–10 annet ledd er å anse som merverdiavgifts- ger. Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på inntil pliktig omsetning. 60 mill. kr knyttet til bevilgningen som skal legge til rette for fiberkabler til utlandet, som gjør at det Nasjonal kommunikasjonsmyndighet inngår avta- foreslås totalt 100 mill. kr til formålet, jf. forslag til ler om sikkerhet og beredskap med tilbydere av romertallsvedtak. ekomnett og tjenester om tiltak utover det som Bevilgningen inngår ikke i Nasjonal kommuni- kan pålegges tilbyderne i henhold til ekomloven kasjonsmyndighets ordning for selvfinansiering. uten å måtte kompensere for det. Tildelte midler skal brukes til administrative og organisatoriske beredskapstiltak, lagring og Post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging vedlikehold av transportabelt beredskapsutstyr, Det foreslås bevilget 69,7 mill. kr. Tilskuddet skal samt til investeringer i ekominfrastruktur og bidra til utbygging av bredbånd i geografiske beredskapsmateriell. Tiltakene skal bidra til en områder der det ikke er kommersielt grunnlag for mer robust infrastruktur, alternative framførings- investeringer. veger og bedre håndtering av bortfall av elektro- Formålet med ordningen er å sikre alle hus- nisk kommunikasjon. I tillegg dekkes tilbydernes stander et tilbud om bredbånd med god kvalitet. I merkostnader til særskilte lovpålagte oppgaver. tillegg kan midlene brukes til å øke kapasiteten på Mer ekstremvær, og ikke minst økt avhengig- bredbåndet i områder der markedet ikke leverer het av elektronisk kommunikasjon, gjør at det er tilfredsstillende kapasitet. behov for å styrke beredskapsevnen og øke Tilskuddsordningen administreres av Nasjo- robustheten i ekomnettene. Midlene skal bl.a. nal kommunikasjonsmyndighet i samarbeid med brukes til å sikre viktige elementer i det nasjonale fylkeskommunene. transportnettet for elektronisk kommunikasjon, Kommuner og fylkeskommuner kan søke om forsterke basestasjoner for mobiltelefoni (reserve- midler til bredbåndsprosjekter. Førstnevnte må strømforsyning og transmisjon) utvalgt i samråd søke gjennom fylkeskommunene. Nasjonal kom- med berørte fylkesmenn og utplassere bered- munikasjonsmyndighet vurderer søknadene i skapsmateriell og mobilt transmisjonsutstyr på samarbeid med fylkeskommunene og tildeler mid- beredskapslagre over hele landet. ler til det enkelte prosjekt etter nærmere fastsatte En andel av bevilgningen vil benyttes til pro- kriterier. grammet Forsterket ekom. Det er et viktig bidrag Ny sivil klareringsmyndighet vil bli etablert i til å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i Moss. Samferdselsdepartementet har valgt å ekomnettene, herunder styrking av lokal krise- dekke inn sin andel av utgiftene til dette ved å håndteringsevne. I 2018 vil utbyggingen fortsette i redusere bevilgningen på kap. 1380, post 71, med nye kommuner. 5,6 mill. kr. Det foreslås å øke bevilgningen på Tilgang til mobildata og mobilsamtale er viktig kap. 453 Sivil klareringsmyndighet, post 01 Drifts- i mange situasjoner og sammenhenger. Samferd- utgifter, tilsvarende. For nærmere omtale vises selsdepartementet legger derfor opp til at Nasjo- det til Justis- og beredskapsdepartementets Prop. nal kommunikasjonsmyndighet også vil kunne 1 S (2017–2018). vurdere støtte til mobilutbygging på utfartssteder, Bevilgningen inngår ikke i Nasjonal kommuni- vegstrekninger eller lignende, der de kommersi- kasjonsmyndighets ordning for selvfinansiering. elle utbyggerne finner det for kostbart å bygge ut, 2017–2018 Prop. 1 S 201 Samferdselsdepartementet

Kap. 4380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2016 budsjett 2018 2017 01 Diverse gebyrer 185 987 600 600 Sum kap. 4380 185 987 600 600

på kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merver- Post 01 Diverse gebyrer diavgift, post 01 Driftsutgifter. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets utgifter på Det er budsjettert med 0,6 mill. kr i gebyrinn- kap. 1380, postene 01 og 45 dekkes i hovedsak av tekter og med 210,2 mill. kr i inntekter fra sektor- inntekter fra sektoravgifter og gebyrer. I selvfinan- avgifter, ført på kap. 5577, post 75. Sektoravgiftene sieringsordningen inngår ikke: er omtalt under programkategori 21.10 Adminis- – 10,0 mill. kr i refusjon til drift av Radiostøykon- trasjon. trollen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighets regule- – 0,9 mill. kr til å administrere tilskudd til bred- ringsfond er et hjelpemiddel for å kompensere for båndsutbygging. tilfeldige inntekts- og utgiftvariasjoner. Fullmak- ten til å overføre inntil 10 mill. kr til eller fra regu- I tillegg til å dekke Nasjonal kommunikasjons- leringsfondet for inntekter på kap. 4380, post 01 myndighets utgifter over kap. 1380, postene 01 og og kap. 5577, post 75 foreslås videreført i 2018, jf. 45, skal inntektene fra sektoravgifter og gebyrer forslag til romertallsvedtak. også dekke merverdiavgift som belastes sentralt 202 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Fylkeskommunene finansieres med frie inntekter for inntil 40 år, skal det likevel ikke kompenseres og øremerkede tilskudd. Frie inntekter (rammetil- for mer enn totalkostnaden for prosjektet. skudd og skatteinntekter) kan fylkeskommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet disponere fritt uten andre føringer fra staten enn og Samferdselsdepartementet har utarbeidet ret- gjeldende lover og regler. Inntektssystemet forde- ningslinjer for ferjeavløsningsordningen. Justerte ler frie inntekter mellom fylkeskommunene retningslinjer ble presentert i kommuneproposi- basert på kostnadsnøkler med tilhørende vekter. sjonen for 2018, jf. Prop. 128 S (2016–2017). Av Over Samferdselsdepartementets budsjett retningslinjene går det bl.a. fram at den enkelte bevilges det også midler som er rettet mot eller fylkeskommune vedtar utbygging, utarbeider har betydning, for fylkeskommunene. finansieringsplan og søker om prosjektet kommer Fra 2018 innføres en ny delkostandsnøkkel for inn under ordningen. Kommunal- og modernise- båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommu- ringsdepartementet fastsetter størrelsen på ferje- nene. Forslaget bygger på anbefalingene i rappor- avløsningsmidlene. Den beregnes på bakgrunn av ten Utgiftsbehov til ferjer og hurtigbåter, som er tap i inntektssystemet når et ferjesamband blir utarbeidet av Møreforskning Molde på oppdrag avløst eller nedkortet av bru eller tunnel, men fra Kommunal- og moderniseringsdepartemen- beregnet innsparing justeres for økt kompensa- tet, samt departementets egne analyser. Møre- sjon i inntektssystemet til den nye brua eller tun- forsknings beregninger av kriteriet «normerte fer- nelen. jekostnader» i den nye nøkkelen bygger bl.a. på Som nevnt er flere tilskuddsordninger og ferjestandarden fra St.meld. nr. 16 (2008–2009) andre tiltak over Samferdselsdepartementets bud- Nasjonal transportplan 2010–2019. Kommunal- sjett rettet mot eller har betydning, for fylkeskom- og moderniseringsdepartementet har bedt Sta- munene. For omtale av rentekompensasjonsord- tens vegvesen oppdatere ferjestandarden, og vil ningen for transporttiltak i fylkene, bymiljøavta- gjøre nye beregninger når en oppdatert standard lene og byvekstavtalene, tilskudd til skredsikring foreligger. For nærmere omtale av den nye nøkke- på fylkesveger og tilskudd til gang- og sykkelve- len vises det til Prop. 128 S (2016–2017) Kommu- ger vises det til programkategori 21.30 Vegformål. neproposisjonen 2018, jf. Innst. 422 S (2016–2017). For omtale av nasjonal reiseplanlegger og I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 elektronisk billettering, belønningsordningen for fikk fylkeskommunene overført ansvaret for en bedre kollektivtransport mv. i byområdene og stor del av riksvegnettet med tilhørende ferjefor- utvidet ordning med forbedret TT-tilbud til bru- bindelser, inkludert fire påbegynte og fire ferdig- kere med særlige behov vises det til programkate- stilte statlige ferjeavløsningsprosjekter. gori 21.40 Særskilte transporttiltak. Ferjeavløsningsmidlene utgjør om lag 100 mill. Regjeringen foreslår å øke den lave satsen for kr for 2018. Det vises til Beregningsteknisk doku- merverdiavgift på bl.a. transport fra 10 til 12 pst. mentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- fra 1. januar 2018, jf. Prop. 1 LS (2017–2018) Skat- og moderniseringsdepartementet (Grønt hefte). ter, avgifter og toll 2018. Fylkeskommunene fore- I kommuneproposisjonen for 2016 ble det fore- slås kompensert gjennom en økning i rammetil- slått en ferjeavløsningsordning for fylkesvegferjer. skuddet med 164 mill. kr som følge av inngåtte Det ble lagt opp til at ferjeavløsningsmidler utbeta- avtaler om offentlig kjøp av persontransporttje- les i inntil 30 år, som for gjeldende ferjeavløsnings- nester. Det vises til Beregningsteknisk dokumen- ordning for riksvegferjer. Ved behandlingen av tasjon til Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og proposisjonen vedtok Stortinget anmodningsved- moderniseringsdepartementet (Grønt hefte). tak nr. 692 om å legge til grunn inntil 40 år med Regjeringen foreslår at 100 mill. kr av øknin- ferjeavløsning for fylkesvegferjene, jf. Innst. 375 S gen i de frie inntektene til fylkeskommunene gis (2014–2015). Regjeringen legger til grunn inntil en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene (tabell 40 år med ferjeavløsning i inntektssystemet for fyl- C). Dette skal bidra til å sikre god infrastruktur keskommunene. Selv om ordningen kan gjelde for folk og næringsliv langs kysten, og legge til 2017–2018 Prop. 1 S 203 Samferdselsdepartementet rette for investeringer i miljøvennlig teknologi. ler til dette lagt inn i tabell C. I 2017 utgjorde dette Det vises til Beregningsteknisk dokumentasjon til om lag 8,7 mill. kr. Beløpet foreslås videreført Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og modernise- med om lag 8,9 mill. kr i 2018. Det vises til Bereg- ringsdepartementet (Grønt hefte). ningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017– Regjeringen foreslår å oppheve fritaket for 2018) Kommunal- og moderniseringsdepartemen- CO2-avgift på naturgass og LPG til gods- og passa- tet (Grønt hefte). sjertransport i innenriks sjøfart fra 1. januar 2018, Stortinget vedtok å øke CO2-avgiften på LPG jf. Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll og naturgass med 0,15 kr pr. m3 til nivået for ben- 2018. Fylkeskommunene foreslås kompensert sin fra 1. juli 2015. Vedtaket berører gassdrevne med 14 mill. kr som følge av inngåtte avtaler om busser. Det vises til Prop. 119 S (2014–2015) Til- offentlig kjøp av persontransporttjenester. Forde- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjet- lingen av kompensasjonen for opphevingen av fri- tet 2015, jf. Innst. 360 S (2014–2015). Kompensa- taket for CO2-avgift skjer etter en særskilt forde- sjonen til berørte fylkeskommuner er i 2017 om ling (tabell C). Kompensasjonen er foreløpig ikke lag 2,1 mill. kr. Beløpet foreslås videreført med fordelt i Beregningsteknisk dokumentasjon til om lag 2,1 mill. kr i 2018. Fordelingen av denne Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- og modernise- kompensasjonen skjer etter en særskilt fordeling ringsdepartementet (Grønt hefte), men vil bli for- (tabell C). Det vises til Beregningsteknisk doku- delt i løpet av høsten 2017. mentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) Kommunal- I statsbudsjettet for 2014 ble rammetilskuddet og moderniseringsdepartementet (Grønt hefte). til fylkeskommunene styrket med 780 mill. kr, Med virkning fra 1. juli 2014 ble ordningen som kunne nyttes til å fornye og ruste opp fylkes- med differensiert arbeidsgiveravgift endret, slik vegnettet. Ordningen er senere videreført og økt, at transport- og energiforetak som hovedregel slik at kompensasjonen for 2017 er 1 320 mill. kr. måtte beregne avgift med full sats uavhengig av Kompensasjonen foreslås videreført med om lag beliggenhet. Det ble vedtatt kompenserende til- 1 355 mill. kr i 2018. Midlene fordeles ut fra kart- tak, jf. Prop. 118 S (2013–2014) Endringer i stats- lagt forfall på fylkesvegnettet i den enkelte fylkes- budsjettet 2014 (endring av den differensierte kommune (tabell C). Det vises til Beregningstek- arbeidsgiveravgiften og kompenserende tiltak) og nisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) Innst. 311 S (2013–2014). Regjeringen har nå fått Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomslag for endringer i EUs regelverk som (Grønt hefte). tillater reduserte satser for transport- og energi- Fylkeskommunene påføres merutgifter når foretak og foreslår derfor å gjeninnføre differensi- kravene i forskrift om minimum sikkerhetskrav til erte satser for transport- og energisektoren fra 1. visse vegtunneler for fylkesveg og kommunal veg januar 2018. Det foreslås likevel at igangsatte i Oslo (tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg kompenserende infrastrukturtiltak for veg og kyst m.m.) settes i verk. Nasjonale føringer som fører ferdigstilles. Det vises til omtale under program- til merutgifter, vil bli kompensert. Kompensasjo- kategoriene 21.30 Vegformål og 21.60 Kystforvalt- nen for 2016 og 2017 var på henholdsvis 279 og ning. 286 mill. kr. Den foreslås videreført med om lag Der det er inngått avtaler med det offentlige 294 mill. kr i 2018. Merutgiftene for å oppfylle kra- om kjøp av transporttjenester, har transport- vene i forskriften vil variere fra fylke til fylke både selskapene blitt kompensert av fylkeskommu- på grunn av variasjon i antall tunneler og fordi nene. Fylkeskommunene har blitt kompensert av noen tunneler allerede oppfyller kravene. Det er staten i denne forbindelse. Denne kompensasjo- derfor foretatt en fylkesfordeling av kompensa- nen avvikles når differensierte satser for arbeids- sjon for merutgiftene, fordelt på samlet lengde giveravgift gjeninnføres for transport- og energi- tunnelløp i aktuelle fylker som krever sikkerhets- sektoren. Kompensasjonen er gitt over skjønnstil- tiltak etter forskriften (tabell C). Det vises til skuddet som inngår i de frie inntektene. Det er Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S også lagt til grunn at slik kompensasjon til kjøp av (2017–2018) Kommunal- og moderniseringsde- innenlandske flyruter og riksvegferjetjenester partementet (Grønt hefte). avvikles. Ordningen med felles vegadministrasjon etter forvaltningsreformen innebærer at staten og fyl- keskommunene bruker den samme vegadminis- Lokal kollektivtransport og fylkesveger trasjonen på regionalt nivå til å utføre riks- og fyl- Tabell 4.39 gir en oversikt over fylkeskommune- kesvegoppgaver etter vegloven. Oslo kommune nes netto driftsutgifter for rutedrift og fylkesveger må bruke egen administrasjon. Fra 2016 ble mid- i 2016. I tillegg gis det en oversikt over fylkeskom- 204 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet munenes brutto investeringsutgifter til fylkesve- var om lag 16,1 mrd. kr. Til sammenlikning ger. Brutto investeringsutgifter inkluderer som utgjorde utgiftene til rutedrift om lag 9,9 mrd. kr regel bruk av bompenger. og utgiftene til fylkesveger om lag 11,4 mrd. kr i Fylkeskommunene har ansvaret for drift av 2010. lokal kollektivtransport utenom jernbane. De fyl- Opplysningene bygger på regnskapstall fra keskommunale utgiftene til rutedrift utgjorde om rapporteringssystemet KOSTRA. lag 12,7 mrd. kr i 2016. Utgiftene til fylkesveger

Tabell 4.39 Fylkeskommunenes utgifter i 2016 innen samferdselsformål

(i 1000 kr) Fylkeskommune Rutedrift1 Fylkesveg Fylkesveg Sum driftsutgifter2 investeringsutgifter3 Østfold 305 359 277 014 230 103 812 476 Akershus 1 024 072 572 061 803 861 2 399 994 Oslo 1 987 793 261 460 212 713 2 461 966 Hedmark 323 003 355 746 166 749 845 498 Oppland 364 423 428 130 575 934 1 368 487 Buskerud 419 684 401 032 358 807 1 179 523 Vestfold 280 747 239 990 87 591 608 328 Telemark 247 604 277 865 344 872 870 341 Aust-Agder 168 616 192 523 173 828 534 967 Vest-Agder 352 683 261 038 243 468 857 189 Rogaland 956 862 651 332 419 726 2 027 920 Hordaland 1 581 558 701 048 1 465 148 3 747 754 Sogn og Fjordane 481 841 599 690 343 075 1 424 606 Møre og Romsdal 885 857 605 834 512 365 2 004 056 Sør-Trøndelag 797 913 475 067 768 782 2 041 762 Nord-Trøndelag 333 361 382 375 139 063 854 799 Nordland 1 257 271 680 204 430 119 2 367 594 Troms 558 745 600 528 428 381 1 587 654 Finnmark 398 906 261 056 181 599 841 561 Sum 12 726 298 8 223 993 7 886 184 28 836 475

1 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonene 730 Bilruter, 731 Fylkesvegferjer, 732 Båtruter, 733 Transport for funksjonshem- mede og 734 Sporveger og forstadsbaner. 2 Omfatter netto driftsutgifter for funksjonen 722 Fylkesveger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. 3 Omfatter brutto investeringsutgifter for funksjonen 722 Fylkesveger, miljø- og trafikksikkerhetstiltak.

Ifølge KOSTRA var det i 2016 om lag 107 000 bru- ger) som følge av forvaltningsreformen. Vegleng- kere av den fylkeskommunalt administrerte trans- dene for 2017 i tabell 4.40 omfatter imidlertid portordningen for funksjonshemmede. 2 576 km gang- sykkelveger. Ved beregning av Fylkesvegnettet økte fra om lag 27 000 km til andel av det offentlige vegnettet og andel med fast om lag 44 000 km i 2010 (ekskl. gang- sykkelve- dekke for 2017 inngår gang- og sykkelveger. 2017–2018 Prop. 1 S 205 Samferdselsdepartementet

Tabell 4.40 Sentrale data på fylkesvegnettet

Fylkesveger Andel av det off. Andel fast dekke Andel tillatt 10 t km vegnett i pst. i pst. aksellast i pst. Fylkeskommune 31.12.09 Juni 2017 31.12.09 Juni 2017 31.12.09 Juni 2017 31.12.09 Juni 2017 Østfold 1 003 1 879 27 45 78 90 57 81 Akershus 1 127 2 080 24 36 91 96 65 78 Oslo1 00 Hedmark 2 534 3 953 38 53 64 80 51 73 Oppland 2 074 3 200 37 52 83 90 59 74 Buskerud 1 182 1 943 29 41 98 99 79 91 Vestfold 699 1 452 26 46 100 100 74 94 Telemark 1 099 1 962 27 44 89 94 44 92 Aust-Agder 990 1 670 33 51 85 92 80 88 Vest-Agder 1 311 2 192 33 50 66 80 62 75 Rogaland 1 823 2 724 30 37 97 100 76 84 Hordaland 1 750 3 180 26 43 100 100 68 80 Sogn og Fjordane 1 443 2 637 27 48 100 100 74 87 Møre og Romsdal 1 762 3 265 28 46 93 100 41 80 Trøndelag 3 553 6 302 34 55 68 83 57 78 Nordland 2 569 4 220 29 45 79 93 71 81 Troms 1 728 3 001 32 54 78 90 41 59 Finnmark 626 1 500 15 35 100 99 93 95 Sum 27 273 47 160 29 46 82 92 62 79

1 Oslo har ikke fylkesveger. Ved tilskuddsberegningen i inntektssystemet legges det for 2017 til grunn et normert fylkesvegnett på 313 km.

De fleste fylkeskommunene hadde alt før forvalt- andelen fast dekke likevel økt betydelig etter for- ningsreformen fast dekke på hele eller store deler valtningsreformen. Også andelen av fylkesvegnet- av vegnettet. For enkelte fylkeskommuner har tet med tillatt 10 tonn aksellast har økt betydelig. 206 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet Del III Omtale av viktige oppfølgingsområde 208 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet 2017–2018 Prop. 1 S 209 Samferdselsdepartementet

5 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2018–2029

5.1 Oppfølging av økonomisk ramme oppstart av eit vegprosjekt med OPS-kontrakt, til- for perioden 2018–2023 tak i storbyområda, planlegging av indre InterCity på jernbane og signal- og sikringssystemet Til oppfølging av Nasjonal transportplan er det ERTMS. Nye ordningar i Nasjonal transportplan foreslått å løyve 60,9 mrd. kr, ein auke på 3 mrd. som regjeringa foreslår å prioritere, er teknologi- kr eller 5,1 pst. frå saldert budsjett 2017 målt i stimulerande tiltak som konkurransen Smartare 2018-kr. Auken går særleg til Nye Veier AS, transport i Noreg og Pilot-T, midlar til fiberkablar medan andre område som blir vesentleg styrkt er til utlandet og ein pilot for alternativt kjernenett.

Tabell 5.1 Oppfølging Nasjonal transportplan 2018–2029 i første seksårsperiode

Saldert Gj.snitt pr. år Forslag Oppfølging budsjett NTP 2018 NTP etter 2017 2018–2023 eitt år i pst. Vegformål 35 922,4 40 361,4 37 732,6 15,6 Jernbaneformål 18 763,2 24 442,3 19 488,6 13,3 Kystformål 1 417,5 2 018,2 1 415,7 11,7 Særskilte transporttiltak 1 852,4 2 920,0 2 166,4 12,4 Nye NTP-tiltak - 473,9 125,0 4,4 Sum 57 955,5 70 215,8 60 928,3 14,5

Som det går fram av Meld. St. 33 (2016–2017) budsjett 2017. I tråd med føringane frå Prop. 1 S Nasjonal transportplan 2018–2029, tek regjeringa (2015–2016) foreslår regjeringa ei løyving på 5,3 sikte på ei gradvis innfasing av ressursane til mrd. kr til Nye Veier AS i 2018. Løyvinga er med transportinfrastruktur i planen. Ressursbruken i dette trappa opp til det varsla nivået. Pålagt opp- dei enkelte budsjettår vil bli tilpassa det samla gradering av tunnelar bind opp ein betydeleg del økonomiske opplegget innafor rammene som føl- av vegbudsjettet til vedlikehald og fornying dei gjer av handlingsregelen og tilstanden i norsk nærmaste åra. Planlegging av indre InterCity og økonomi. Ringeriksbana er òg prioritert. I tabellen over, som viser status for oppføl- «Nye NTP-tiltak» omfattar i budsjettframleg- ginga av Nasjonal transportplan i budsjettframleg- get midlar til Pilot-T, tilskot til konkurransen get for 2018, er det på vanleg måte brukt gjennom- «Smartare transport i Noreg» i tillegg til forslag til snittleg ramme for første del av planperioden som løyvingar til alternativt kjernenett og til tilretteleg- referanse. Med gradvis opptrapping vil budsjett- ging for fiberkablar til utlandet. oppfølginga liggje under det årlege gjennomsnit- For nærmare omtale av dei konkrete forslaga, tet for første seksårsperiode (ein sjettedel eller sjå programkategoriomtalen i del II. 16,7 pst.) det første året. Det vil òg vere ulik opp- følging for dei ulike formåla. Regjeringas forslag til løyving til NTP-formål i 2018 inneber ei oppføl- 5.2 Oppfølging av hovudmåla ging av den samla økonomiske planramma for før- ste seksårsperiode i planen på 14,5 pst. Regjeringa har som mål å utvikle eit transportsys- Med regjeringas framlegg aukar løyvingane til tem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bid- NTP-formål med om lag 3 mrd. kroner frå saldert reg til omstilling til lågutsleppsamfunnet. Vi står 210 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet overfor store behov og utfordringar for å realisere – transportkostnader for godstransport skal dette. Det vil krevje eit omfattande infrastruktur- reduserast, fortrinna for dei ulike transport- løft for å styrkje konkurransekrafta for næringsli- midla skal utnyttast og meir gods overførast frå vet og skape betre bu- og arbeidsregionar. Ein veg til sjø og bane. betre utvikla infrastruktur vil knytte landet betre saman, sikre høg mobilitet og gi kortare reise- tider. Regjeringa har lagt vekt på ei balansert Etappemål: Transportsystemet skal bli meir robust måloppnåing. og påliteleg Regjeringa vil i planperioden prioritere res- Eit robust og påliteleg transportsystem har særleg sursbruken for å utvikle transportsystemet i ret- betyding for transportkostnadene til næringslivet. ning av dei tre hovudmåla: Med dei prioriterte tiltaka i Nasjonal transportplan – betre framkome for personar og gods i heile 2018–2029 vil talet på timar med stengde vegar og landet talet på forseinkingstimar på jernbane bli redusert. – redusere transportulykker i tråd med nullvisjo- Midlane som er sett av til drift og vedlikehald, vil nen redusere etterslepet. Dei store investeringspro- – redusere klimagassutsleppa i tråd med ei sjekta, skredsikringstiltaka og utbetring av flaske- omstilling mot eit lågutsleppsamfunn og redu- halsar vil gjere riksvegnettet enno meir påliteleg. sere andre negative miljøkonsekvensar. For sjøtransporten er det i hovudsak førebyg- gande sjøtryggleik som gjer transporten påliteleg. For dei enkelte hovudmåla er det utarbeidd fleire Auka innsats på vedlikehald av infrastrukturen etappemål som uttrykker kva regjeringa ønsker å på jernbane, særleg fornying, har gjort at dei tek- oppnå i planperioden. For å vurdere i kva grad niske anlegga har blitt meir driftsstabile og togtra- måla blir nådde er det utvikla indikatorar for dei fikken er meir påliteleg, sjølv med aukande tra- ulike etappemåla. Indikatorane er nødvendige for fikkmengd. Persontoga er blitt meir punktlege, å oppnå ein betre samanheng mellom politisk men det er framleis utfordringar for persontog i uttrykte mål og venta resultat på utvalde område, rushtidstrafikken og for godstog. Sjølv om mykje og for å etterprøve i kva grad måla blir nådde. har blitt betre dei seinare åra, er forfallet i infra- Indikatorane vil bli nærmare konkretiserte i hand- strukturen omfattande og store delar av anlegga lingsprogramma som etatane skal utarbeide for er gamle og slitte. Auka trafikk og auka utnytting seksårsperioden 2018–2023. av kapasiteten i infrastrukturen gjer at trafikkavvi- Nedanfor blir dei viktigaste prioriteringane og klinga er meir sårbar for feil i infrastrukturen, ambisjonane for å følgje opp hovudmåla gjennom- m.a. som følgje av ekstremvêr. I den daglege drifta gått. av togtrafikken er det prioritert at toga er punkt- lege framfor regularitet, ved at enkelte forseinka tog, særleg «pendeltog», blir innstilte slik at nor- 5.2.1 Betre framkome for personar og gods mal rute kan opprettast på nytt. Med den gene- i heile landet relle tilstanden på jernbaneanlegga, tett togtra- Transportsystemet skal bli meir påliteleg og fikk, særleg på det sentrale Austlandet, planlagde robust gjennom styrkt drift og vedlikehald, tiltak saktekjøringar i samband med gjennomføring av for å ta igjen forfall og skredsikring. Det er i investeringar i 2018 og risiko for driftsavbrot på Nasjonal transportplan 2018–2029 lagt opp til å grunn av ekstremt/ustabilt vêr, er det høg risiko gjennomføre tiltak som legg til rette for kortare knytt til måloppnåinga for regulariteten i 2018. reisetider og tilstrekkeleg kapasitet. Den styrkte satsinga vil bidra til at veksten i persontranspor- ten i byområda kan takast av kollektivtransport, Etappemål: Kortare reisetider og tilstrekkeleg sykkel og gange. Tiltaka vil òg bidra til universelt kapasitet utforma reisekjeder. I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det sett Etappemål i planperioden er: som mål at reisetidene i og mellom landsdelane – transportsystemet skal bli meir robust og skal reduserast. påliteleg Spart reisetid utgjer ofte ein vesentleg del av – kortare reisetider og tilstrekkeleg kapasitet den samfunnsøkonomiske nytten ved investe- – persontransportveksten i byområda skal takast ringsprosjekt i transportsektoren. Reisetid mel- av kollektivtransport, sykkel og gange lom bustad og arbeidsstad er òg vesentleg for – universelt utforma reisekjeder storleiken på arbeidsmarknadene og dermed for regional utvikling. Ny infrastruktur og styrkt 2017–2018 Prop. 1 S 211 Samferdselsdepartementet transporttilbod kan ha stor effekt på mobiliteten i – bymiljøavtalar i Oslo/Akershus og Trond- ein arbeidsmarknad. I byane kan det dreie seg om heim/Sør-Trøndelag, som vil bli reforhandla til små reisetidsinnsparingar for mange menneske, byvekstavtalar i 2018 medan store innkortingar og ferjefrie samband – byvekstavtalar i Bergen/Hordaland og Stavan- utanfor byområda kan gi store innsparingar i rei- ger, Sandnes, Sola og Randaberg kommunar/ setida. Rogaland fylkeskommune. Dei riksvegprosjekta som det i Nasjonal trans- portplan 2018–2029 er lagt opp til å opne i planperioden, vil til saman gi 4 timar og 55 minutt Etappemål: Universelt utforma reisekjeder redusert reisetid. På jernbanenettet vil utbyggin- Eit universelt utforma transportsystem er eit vik- gar og utbetringer i planperioden redusere reise- tig verkemiddel for at flest mogleg skal kunne ta tida og auke frekvensen i togtrafikken på Aust- del i arbeidsliv, skule og sosiale aktivitetar. Regje- landet. ringa vil utvikle og leggje transportsystemet til Fleire vegprosjekt som opnar for trafikk i 2018, rette slik at flest mogleg blir sikra ein god mobili- vil redusere reisetida. Den største reduksjonen tet, og at ein i størst mogleg grad finn løysingar kjem når E6 Indre Nordnes–Skardalen i Troms og som alle kan nytte. rv 36 Skyggestein–Skjelbredstrand i Telemark All ny transportinfrastruktur, som busshalde- opnar for trafikk hausten 2018. plassar, jernbanestasjonar, kollektivknutepunkt og Dobbeltsporet Holm–Holmestrand–Nykirke lufthamner, blir bygde med universell utforming. på Vestfoldbanen (strekninga Oslo–Skien) blei Tiltak som medverkar til samanhengande, univer- teken i bruk i samband med ruteendringa i selt utforma reisekjeder der mange har nytte av desember 2016. Etter opninga blei reisetida mel- dei, blir prioriterte. lom Tønsberg og Oslo redusert med 8–9 minutt. Ruteendringa innførte òg to nye direkte avgangar, morgon og ettermiddag, mellom Tønsberg–Oslo– Veg Tønsberg. Direkteavgangane har ei reisetid på om Det er om lag 250 knutepunkt og 6 500 busshalde- lag 64 minutt, som er 15–18 minutt kortare enn plassar på riksvegnettet. Om lag 65 pst. av desse tidlegare. Når parsellen Farriseidet–Porsgrunn haldeplassane ligg utanfor by/tettstad. Om lag blir teken i bruk hausten 2018, blir reisetida redu- 1 000 av haldeplassane på riksveg ligg langs stam- sert ytterlegare med inntil 30 minutt for heile rute for kollektivtrafikk. Statens vegvesen arbei- strekninga Oslo–Skien. der med å gjere haldeplassane og knutepunkta meir tilgjengelege. Arbeidet blir sett i samanheng med kommunale og fylkeskommunale tiltak og Etappemål: Persontransportveksten i byområda skal med andre tiltak langs riksvegane, t.d. utbetring takast av kollektivtransport, sykkel og gange av gangfelt og gang- og sykkelanlegg. I tillegg Etappemålet for vekst i persontransporten gjeld kjem tiltak i dei komande byvekstavtalane. I 2018 dei ni største byområda som i Nasjonal transport- er det planlagt å utbetre 27 haldeplassar og 4 vik- plan 2018–2029 er peika ut som aktuelle for bymiljø- tige knutepunkt på riksvegnettet til å bli universelt avtalar og byvekstavtalar. Målet er avgrensa til utforma. persontransport. Transport knytt til offentleg og Frå 2018 skal tre kollektivknutepunkt i høves- privat tenesteyting, varetransport og godstrans- vis Oslo, Bergen og Lillehammer tilby assistanse port skal haldast utanom. Gjennomgangstrafikk, til busspassasjerar med nedsett funksjonsevne. dvs. trafikken som passerer utan start- og ende- Ein viktig del av den universelle utforminga er punkt i avtaleområdet, skal òg haldast utanfor. pålitelige forhold for trafikantane heile året. Sta- Tidsperspektivet for måloppnåing følgjer avtalepe- tens vegvesen prioriterer betre drift og vedlike- rioden for byvekstavtalane. hald av gangareal, særleg vinterdrift og rutinar for Byvekstavtalane skal ha dokumenterbare å sikre universell utforming. resultat for måloppnåinga, og det er utvikla felles indikatorar for å følgje opp avtalane. Endring i tra- fikkarbeidet med personbil og årsdøgntrafikk for Jernbane lette køyretøy er dei primære indikatorane, men Det er i dag 336 stasjonar med persontogtrafikk det skal òg rapporterast på m.a. klimagassutslepp, på jernbanenettet. Universell utforming krev at transportmiddelfordeling, areal og parkering. Det den fysiske utforminga av stasjonen og informa- er no inngått fire avtalar: sjonssystema er slik at stasjonen kan nyttast av så mange som mogleg. Alle stasjonar på jernbane- 212 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet nettet har universelt utforma informasjonssystem. 2,7 millionar tonn. I tillegg blir tilskotsordninga til Tilgjengelege stasjonar er eit delmål på vegen til hamnesamarbeid vidareført. universell utforming. Ved inngangen til 2018 vil 28 I budsjettforslaget er det sett av 546 mill. kr til stasjonar fylle krava til universell utforming og 93 tiltak for godstrafikken på jernbanen. Dette gjeld stasjonar vil vere tilgjengelege. Målsettinga for bygging av kryssingsspor på Ofotbanen, Dovreba- perioden 2018–2029 er at om lag 44 pst. av alle av- nen og Bergensbanen, opprusting av Alnabru og påstigingar er på ein universelt utforma sta- godsterminal (strakstiltak), ferdigstilling av sjon. I dagens jernbanenett er prognosen for 2017 arbeida med Heggstadmoen godsterminal og om lag 7 pst. Heimdal stasjon sør for Trondheim, og tekniske tiltak på Kongsvingerbanen.

Lufthamner I arbeidet med universelt utforma bygningar skal 5.2.2 Redusere transportulykker i tråd med Avinor AS følgje krava i plan- og bygningsloven og nullvisjonen tilhøyrande forskrifter, og andre relevante for- Nullvisjonen inneber at transportsystemet, trans- skrifter/retningslinjer. Universell utforming blir portmidlane og regelverket skal utformast slik at implementert på lufthamner i samband med det fremmer trafikksikker åtferd hos trafikantane nybygg eller ved ombygging. I forståing med Luft- og i størst mogleg grad bidreg til at menneskelege fartstilsynet kartlegg Avinor lufthamnene, slik at feilhandlingar ikkje fører til alvorlege skadar. Null- det kan leggjast til rette for planlagde og koordi- visjonen er utgangspunktet for trafikktryggleiks- nerte tiltak. Kartlegginga skal etter planen avslut- arbeidet i heile transportsektoren, men utfordrin- tast sommaren 2018. Innan 2018 skal det lagast gane og behovet for tiltak varierer betydeleg mel- ein overordna tiltaksplan med oversikt over status lom dei ulike delane av sektoren. Transportarbei- for universell utforming ved lufthamnene. Tiltaks- det veks, og ein ytterlegare reduksjon i talet på planen skal sikre at alle avvika blir utbetra. Avinor drepne og hardt skadde krev derfor ei fortsatt legg opp til at alle lufthamnene som selskapet dis- sterk satsing på trafikktryggleiksarbeid. ponerer, skal vere universelt utforma i 2025. På Etappemål i planperioden er: dei to største lufthamnene, Bergen lufthamn, Fle- – talet på drepne og hardt skadde i vegtrafikken sland, og Oslo lufthamn, Gardermoen, er det no skal reduserast til maksimalt 350 innan 2030 bygd nye terminalbygg, og dei gamle blir bygde – oppretthalde og styrkje det høge tryggleiks- om. Avinor vil ivareta omsynet til universell utfor- nivået i jernbane, luftfart og sjøtransport. ming både av bygg og installasjonar. Det har vore eit nært samarbeid med brukarorganisasjonane Dei ulike tilsynsetatane på transportområdet har for å få til gode løysingar. For Bergen lufthamn, ei viktig rolle i arbeidet for betre trafikktrygglei- Flesland, er det no ei gjennomgang av universell ken. Statens havarikommisjon for transport har utforming. òg ei viktig rolle gjennom undersøkingar av ulyk- ker og hendingar i transportsektoren.

Etappemål: Transportkostnader for godstransport skal reduserast, dei ulike transportmidla sine fortrinn Etappemål: Talet på drepne og hardt skadde i vegtra- utnyttast og meir gods overførast frå veg til sjø og fikken skal reduserast til maksimalt 350 innan 2030 bane Etappemålet for trafikktryggleiken på veg inneber Tiltaka som er prioriterte innanfor jernbane og sjø ein reduksjon på om lag 60 pst. samanlikna med i Nasjonal transportplan 2018–2029, er venta å gjennomsnittet for perioden 2012–2015. Målet i bidra til å behalde dagens volum og leggje til rette Nasjonal transportplan 2014–2023 om maksimalt for å overføre gods frå veg til sjø og bane. Tiltak 500 drepne og hardt skadde i 2024 er behalde som retta mot terminalar bidreg til at transporttilbod eit delmål på veg mot målet for 2030. som kombinerer fleire transportformer blir meir Det er i dag eit godt tverrsektorielt samarbeid effektive og attraktive. På sjøtransportområdet vil mellom aktørane i trafikktryggleiksarbeidet. Sam- tilkomsten til terminalar bli betre og farleiene blir ferdselsdepartementet ser at det er rom for ytter- utbetra. legare samordning og samarbeid. Dette er derfor Tilskotsordninga for å overføre gods frå veg til hovudretninga i Meld. St. 40 (2015–2016) Trafikk- sjø blei etablert i 2017. Første utlysing er venta sikkerhet på veg som blei lagt fram i september maksimalt å kunne gi godsoverføring tilsvarande 2016. Det blir arbeidd med å følgje opp tiltaks- og satsingsområda i meldinga, m.a. gjennom revide- 2017–2018 Prop. 1 S 213 Samferdselsdepartementet

1800 1593 1600

1400

1200

1000 840 791 800 82 760 500 600 350 400 Tal på drepne og hardt skadde Tal 200

0 2011 2011 2000 2001 2002 2003 2004 2006 2007 2008 2009 2010 2012 2013 2014 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2026 2027 2028 2029 2030 2005 2015 2025

Registrert tal på drepne og hardt skadde Målkurve i NTP 2018-2029

Figur 5.1 Registrerte tal på drepne og hardt skadde for 2000–2016 og målkurve fram til 2030 ringa av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet førebyggjande tiltak mot ulykkene som skjer på veg. oftast og ulykker som skjer sjeldan, men med Det er rekna at gjennomførte investeringar på alvorlege konsekvensar. Risikotilhøva er i hovud- riksvegnettet i 2018 vil gi ein årleg, gjennomsnitt- sak knytte til planovergangar, personar som opp- leg reduksjon i drepne og hardt skadde med til held seg i eller ved sporet, avsporingar og ras. saman 2,5. I tillegg kjem bidrag frå den trafikant- I perioden 2012–2016 omkom i alt 14 personar og køyretøyretta verksemda til Statens vegvesen, i ulykker knytt til jernbanetransporten i Noreg, som kampanjar, tilsyn, kontrollar, tiltak knytt til medan 16 personar blei hardt skadde føraropplæringa, og frå trafikktryggingstiltak i Ved utgangen av 2016 var det 3 553 planover- regi av andre aktørar. gangar på jernbanenettet. Totalt blei det i 2016 Midlane til programområdet trafikktryggleik gjennomført 170 planovergangstiltak der 57 plan- blir i 2018 i hovudsak nytta til tiltak for å hindre overgangar blei nedlagde. dei alvorlegaste ulykkene på riksvegnettet, som Konkrete tiltak som blir gjennomført i eksiste- møteulykker, utforkøyringsulykker og ulykker rande infrastruktur omfattar tekniske tiltak og med gåande og syklande. barrierar mot menneskelege feil, skredsikring, Det er i 2018 planlagt å opne om lag 2,3 km sikring og sanering av planovergangar, tunnelsik- firefelts veg og 5,0 km to- og trefelts veg med ring og miljøtiltak. midtrekkverk. Det er i tillegg lagt opp til å eta- blere forsterka midtoppmerking på om lag 6 km riksveg. Luftfart Statens vegvesens tiltak retta mot trafikantar Luftfarten har generelt eit høgt tryggleiksnivå. og køyretøy blir ført vidare. Luftfartstilsynet har hovudansvaret for tilsynet med norsk luftfart. Etappemål: Oppretthalde og styrkje det høge Globalisering og auka konkurranse har ført til tryggleiksnivået i jernbane, luftfart og sjøtransport endringar i luftfarten, og Luftfartstilsynet følgjer denne utviklinga. Det er òg ei prioritert oppgåve å Jernbane følgje opp tryggleiksmessige utfordringar for Jernbanesektoren arbeider systematisk med å offshore helikopteroperasjonar. Det same gjeld vidareutvikle og betre transporttryggleiken. Jern- førebygging av terror og sabotasje (security), og banestrekningane blir analyserte for å identifisere IKT-tryggleik der det er behov for strykt kompe- risikotilhøve og prioritere tiltak. Tiltak for å føre- tanse og kapasitet. Droneverksemda er i rask byggje ulykker blir prioriterte basert på ei samla utvikling, og styresmaktene skal bidra til at verk- vurdering av risikobiletet. Det blir gjennomført 214 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet semda blir integrert i luftfarten på ein sikker måte. 5.2.3 Redusere klimagassutsleppa i tråd For Avinor er hovudmålet å førebyggje uønskte med ei omstilling mot eit hendingar og sikre god beredskap. Avinor skal lågutsleppsamfunn og redusere andre oppretthalde og vidareutvikle eit høgt kvalitativt negative miljøkonsekvensar tryggleiksnivå i heile verksemda. Regjeringa sin klima- og miljøpolitikk byggjer på at Beredskapsstyring og førebyggjande trygg- alle samfunnssektorar har eit sjølvstendig ansvar leiksstyring er viktige og integrerte delar av sty- for å leggje miljøomsyn til grunn for sine aktivite- ringa av verksemda i Avinor. I dette ligg å sikre tar og for å medverke til at vi når dei nasjonale samfunnet sitt behov for meir robust og påliteleg klima- og miljømåla. For ein samla omtale av regje- transport av menneske og gods, bidra til å redu- ringa sine klima- og miljørelevante saker, sjå Prop. sere risikoen for ulykker, førebyggje hendingar 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet. som kan truge tryggleiken i luftfarten, ha ein Eitt av hovudmåla i Nasjonal transportplan beredskap og ei krisehandtering som reduserer 2018–2029 er at transportpolitikken skal med- konsekvensar dersom uønskte hendingar oppstår. verke til å redusere klimagassutsleppa i tråd med omstillinga mot eit lågutsleppsamfunn og redu- sere andre negative miljøkonsekvensar. Sjøtransport Samferdselsdepartementet skal leggje til rette Tryggleiken i sjøtransporten er høg. Risikoen for for arealbruk som reduserer transportbehovet, og skipsulykker i sjøtransporten er knytt til hendin- det skal bli tilbydd klimavennleg mobilitet for per- gar med skip og last som m.a. kollisjon, grunn- sonar og gods. Regjeringa vil bidra til å redusere støyting, kontaktskade, brann, eksplosjon, struk- klimagassutsleppa frå godstransport ved å stimu- turskade på skrog, maskinhavari m.m. Det er lite lere til å ta i bruk meir miljøvennleg transportmid- sannsynleg at det skjer større ulykker, men ulyk- delteknologi, alternative drivstoff og effektivisere kene kan ha alvorlege konsekvensar. transport og logistikk. I Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs blir det Etappemål i planperioden er: peika på at det er nødvendig å auke omfanget av – redusere klimagassutsleppa i tråd med Noregs tiltak når sjøtrafikken aukar. I meldinga blir det klimamål peika på utviding av sjøtrafikksentralane sitt – bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og ansvarsområde på Vestlandet og på etablering av støy betre trafikkovervaking rundt Svalbard som vik- – avgrense tapet av naturmangfald. tige tiltak. Det er planlagt å starte arbeidet med å utvide ansvarsområdet for sjøtrafikksentralane i 2018, og styrking av trafikkovervakinga rundt Etappemål: Redusere klimagassutsleppa i tråd med Svalbard held fram. Noregs klimamål Oppetida i maritim infrastruktur baserer seg CO2-avgifter og kvotar er dei viktigaste klimaver- på internasjonale standardar for oppetid på navi- kemidla fordi dei bidreg til ei kostnadseffektiv gasjonsinnretningar som har lys. Innretningane deling av utsleppsreduksjonane mellom sektor- som er kategoriserte til å vere avgjerande viktige, ane. Regjeringa retter innsatsen mot at den no har krav om oppetid på 99,8 pst. For 2017 reknar dominerande køyretøyteknologien skal bli meir ein med at oppetida totalt sett blir i tråd med dei utslippseffektiv, og mot at teknologi for låg- og internasjonale standardane. Kystverket vil halde nullutsleppskøyretøy skal bli meir konkurranse- fram med tiltak som skal betre oppetida, m.a. dyktig. overgang til meir driftssikre objekt, t.d. LED-lys Transport er ei av dei største kjeldene til klima- og auka vedlikehald. gassutslepp i Noreg og har den største delen av Årsakene til ulykker med fritidsbåtar er utsleppa i ikkje-kvotepliktig sektor. Auka trans- samansette, og førebyggjande tiltak krev samar- portarbeid gjer at klimagassutsleppa frå 1990 til beid mellom fleire etatar og organisasjonar. Kyst- 2015 har auka med 43 pst. for innanriks luftfart og verket vil m.a. arbeide for at førarar av fritidsfar- med 33 pst. for vegtrafikk, ifølgje klimagassrekne- tøy skal bli enda meir opptekne av tryggleik. skapen frå Statistisk sentralbyrå. For same peri- ode er klimagassutsleppa frå jernbanesektoren om lag halverte, medan utsleppa frå innanriks sjø- transport og fiske har gått ned med om lag 13 pst. I Meld St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid sett 2017–2018 Prop. 1 S 215 Samferdselsdepartementet regjeringa eit mål om at klimagassutsleppa frå Førebelse tal for 2016 viser at klimagassutsleppa transportsektoren skal reduserast med 35–40 pst. frå vegtrafikken var 9,9 mill. tonn CO2-ekvivalen- frå 2005. Målet støttar opp under arbeidet med tar. Dette utgjer 18,6 pst. av dei nasjonale klima- utsleppsreduksjonar i transportsektoren som m.a. gassutsleppa. Utsleppa blei reduserte med 3,6 pst. omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2029. Regje- i 2016, medan trafikkveksten var 2,2 pst. (Statis- ringa vil arbeide vidare med tiltak som har effekt tisk sentralbyrå, mai 2016). både på kort og lang sikt slik at utsleppa blir redu- Noreg har eit mål om at utslepp frå nye per- serte i tråd med målet om omstilling til lågutslepps- sonbilar ikkje skal overstige eit gjennomsnitt på samfunnet i 2050. Regjeringa foreslår i budsjettet 85 g CO2/km i 2020. Utsleppa frå nye bilar er for 2018 tiltak som m.a. gir lågare utslepp frå kvart reduserte frå 177 til 93 g/km frå 2006 til 2016 og køyretøy, betre kollektivtransporttilbod, legg til til 86 g/km første halvår 2017. Det var 114 876 rette for gange og sykling i storbyområda og som elektriske personbilar i første halvår 2017. Lad- stimulerer til å overføre godstransport frå veg til bare hybridbilar har fått eit kraftig oppsving etter sjø. Vidare foreslår regjeringa andre klimatiltak at vektfrådraget i eingongsavgifta blei auka frå 1. som bidreg til dette, m.a. i Prop. 1 LS (2017–2018). januar 2015 og utgjer 15,9 pst. av salet av nye bilar Noreg har meldt til FN at vi vil ta på oss ei vil- i første halvår 2017. Til saman står elbilar og lad- kårsbunden forplikting om minst 40 pst. utslepps- bare hybridbilar for 34,9 pst. av salet av nye bilar i reduksjon i 2030 samanlikna med 1990, jf. Meld. første halvår 2017. Ved utgangen av første halvår St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 2017 var det 65 hydrogendrivne køyretøy i Noreg. – en felles løsning med EU. Noreg er i dialog med Pr. 20. september 2017 er det ifølgje nobil.no 8 634 EU om ein avtale om felles oppfylling av klimafor- offentleg tilgjengelege ladepunkt i Noreg. pliktinga. Førebelse tal frå Statens vegvesen viser at EU-kommisjonen la i juli 2016 fram eit forslag tapte bompengeinntekter på grunn av elbilfritaket til bindande innsatsdeling for årleg reduksjon av var om lag 545 mill. kr i 2016 og er rekna å bli klimagassar i ikkje-kvotepliktig sektor i perioden 700–800 mill. kr i 2017 og 800–1 100 mill. kr i 2018. 2021–2030. I innleiinga til forslaget går det fram at Tapte ferjeinntekter er rekna til 15 mill. kr i 2016 Noreg med utgangspunkt i BNP pr. innbyggar og 20,9 mill. kr i 2017. ville fått eit mål på 40 pst. Dette målet omfattar Omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrans- heile ikkje-kvotepliktig sektor og inkluderer der- port blei auka til 7 pst. frå 1. januar 2017, med eit med all transport med unntak av luftfart. Forplik- delkrav om 1,5 pst. avansert biodrivstoff. I for- tinga vil etter alt å dømme nåast med ein kombina- skrift frå september 2017 er krava auka på nytt frå sjon av utsleppsreduksjonar nasjonalt og utnytting 1. oktober 2017 og 1. januar 2018. av fleksibiliteten for samarbeid med andre euro- Riksvegferjene slapp i 2016 ut om lag 275 000 peiske land om slike reduksjonar. tonn CO2. Nye inngåtte kontraktar og utlyste kon- Offentlege etatar skal i størst mogleg grad nytte kurransar pr. 1. juli 2017 er venta å redusere biodrivstoff, låg- og nullutsleppsteknologi i eigne utsleppa med 89 600 tonn CO2 i året. Det vil lysast og innleidde køyretøy og fartøy. Samferdsels- ut kontraktar for ferjedrift med krav om null- og departementet vil utarbeide ein nasjonal hand- lågutsleppsferjer der det ligg til rette for det. For å lingsplan for infrastruktur for alternative drivstoff utvikle enda eit nullutsleppsalternativ til dagens for transportsektoren. Dette arbeidet heng saman konvensjonelt baserte energisystem, har Statens med andre politiske initiativ. Utbygging av infra- vegvesen etablert eit utviklingsprosjekt for ei del- struktur for nullutsleppsdrivstoff skal på eit så tid- vis hydrogendriven ferje med planlagt driftsstart i leg stadium som mogleg gjennomførast utan til- 2021. skot. Dei verkemidla som styremaktene har, t.d. Jernbanetransporten slepp årleg ut om lag Enova, skal byggje opp under dette. 50 000 tonn CO2. Jernbanedirektoratet vil i 2018 I Nasjonal transportplan 2018–2029 varsla sette krav til klimagassrapportering frå Bane NOR regjeringa at m.a. desse måltala blir lagt til grunn: SF for drift, vedlikehald, KVU, planlegging og – nye personbilar og lette varebilar skal vere nul- bygging av ny infrastruktur. lutsleppskøyretøy i 2025 Ifølge Statistisk sentralbyrå var klimagassut- – nye bybussar skal vere nullutsleppskøyretøy sleppa frå innanriks sjøfart og fiske på 2,8 mill. eller bruke biogass i 2025 tonn CO2-ekvivalentar i 2015. Reduksjonen i klima- – innan 2030 skal nye tyngre varebilar, 75 pst. av gassutsleppa kjem i hovudsak frå redusert aktivi- nye langdistansebussar og 50 pst. av nye laste- tet i fiskeflåten, der talet på aktive fiskefartøy er bilar vere nullutsleppskøyretøy. om lag halvert frå 1990 til 2015. I innanriks sjøfart har det dei siste åra vore ein utsleppsreduksjon 216 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet som heng saman med auka satsing på energi- samferdselsanlegg, skal dei prøve å unngå inn- effektivisering og nytting av låg- og nullutslepps- grep i verna naturområde, tyngre inngrep i større drivstoff. Kystverket arbeider for å redusere klima- samanhengande naturområde, sårbare naturty- gassutsleppa frå sjøtransporten og leggje til rette par og verdfulle kulturområde. Handtering av fra- for at meir gods blir overført frå veg til sjø. mande skadelege artar og omsyn til pollinerande Kystverket har gjort Environmental Ship insekt har fått auka merksemd. Index (ESI) tilgjengeleg for hamnene gjennom Ingen vegprosjekt som opnar i 2018, er vur- meldingstenesta SafeSeaNet Norway. Indeksen blir dert å ha svært stor negativ konsekvens for natur- brukt til å gi miljørabattar og differensiere avgifter miljø. Det er ingen vegprosjekt som har inngrep i både frå Kystverket og hamnene. I 2016 var det eller i nærleik til nasjonalparkar, landskapsvern- om lag 20 hamner som tilbaud ei form for miljø- område eller naturreservat. rabatt til skip i hamn. Det blir arbeidd målretta Alle vegprosjekt vil kunne påverke naturmang- opp mot hamnene gjennom utgreiingar av tiltak fald. Statens vegvesen skal i 2018 starte utgreiing og effektar, kompetanseheving og nettverksbyg- og planlegging av ei naturnøytral vegstrekning. I ging. Dette arbeidet held fram i 2018. dette arbeidet skal vegvesenet i første rekke søke Dei siste offisielle tala frå Statistisk sentralbyrå å unngå negativ påverknad på naturmangfaldet, viser at klimagassutsleppa frå all innanriks sivil for deretter å avbøte, restaurere og eventuelt kom- luftfart i Noreg var på 1,3 mill. tonn, dvs. 2,4 pst., pensere slik at det ikkje skal vere eit netto tap av av samla innanriks utslepp. Klimagassutsleppa frå naturmangfald. utanrikstrafikken, frå norske lufthamner til første Oppfølginga av Meld. St. 14 (2015–2016) destinasjon i utlandet, var i 2015 på 1,5 mill. tonn Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturm- CO2-ekvivalentar. Luftfart inngår i hovudsak i EUs angfold krev tverrsektorielt samarbeid for å betre kvotesystem. Tilgangen og pris på kvoter vil kunnskapsgrunnlaget for naturmangfald. Etatane avgjere kor store kutt som er nødvendige i luftfar- vil bidra i arbeidet med økologiske grunnkart. ten. Det vil framleis bli arbeidd med pilotprosjekta Regjeringa vil innføre eit omsetningskrav for innan økologisk kompensasjon på dei utvalde veg- berekraftig biodrivstoff til luftfart som skal vere 1 og baneprosjekta. I 2016 gjennomførte Statens pst. i 2019, med mål om 30 pst. i 2030. vegvesen og Jernbaneverket eit samarbeidspro- Som eitt av få land i verda har Noreg innført sjekt om metodar for å gjennomføre før- og CO2-avgift på innanriks flygingar. Flyselskapa må i etterundersøkingar i samferdselsprosjekt. Vidare- tillegg kjøpe kvotar for utsleppa frå flygingar i utvikling og implementering av dette held fram i EU/EØS-området. Noreg tek del i miljøarbeidet 2018. på luftfartsområdet gjennom FN-organisasjonen Bane NOR SF arbeider m.a. for å redusere ICAO. For å handtere klimagassutslepp frå inter- bruken av plantevernmiddel gjennom vedlike- nasjonal luftfart har ICAO vedteke å etablere ein haldsplanar for vegetasjonskontroll, med tiltak global marknadsmekanisme for kjøp av reduksjon mot framande skadelege arter, sikre stadeigne av utslepp frå andre sektorar. Noreg vil delta i planter, kartlegging og opprydding av forureina denne marknadsmekanismen. grunn og farleg avfall. Dei fleste konfliktane mel- Avinor AS har for perioden 2013–2022 sett av lom naturmangfald og jernbane skriv seg frå bruk inntil 100 mill. kr til tiltak og prosjekt som kan av plantevernmiddel. Desse blir langt på veg betra bidra til å fase inn biodrivstoff i norsk luftfart. I ved at vedlikehaldsplanane tek omsyn til vassmiljø januar 2016 kunne Oslo lufthavn som første inter- og verdifull natur. Nokre konfliktar er det ikkje nasjonale lufthamn i verda, tilby drivstoff inn- råd å utbetre i kombinasjon med togtrafikk, t.d. blanda med jetbiodrivstoff til alle flyselskap som der støyen frå jernbanen påverkar fuglelivet nega- fyller drivstoff på lufthamna. tivt, eller der hogst og sprøyting langs sporet er nødvendig. Fleire av lufthamnene i Noreg har store natur- Etappemål: Avgrense tapet av naturmangfald verdiar innanfor eller rett i nærleiken av luft- På same måte som det er vanskeleg å reversere hamna. Særleg store areal av ikkje gjødsla slåtte- klimapåverknaden, kan det vere vanskeleg å mark langs rullebanane kan utgjere viktige erstat- reversere negativ påverknad på naturmangfaldet. ningsbiotopar. Det er ikkje planlagt utbyggingar i Etatane og selskapa skal arbeide med å auke 2018 utanfor område som allereie er regulerte til kunnskapen på området. Når dei planlegg nye formål for lufthamn. 2017–2018 Prop. 1 S 217 Samferdselsdepartementet

for å hindre og avgrense skadeverknadene av Vasskvalitet og miljøskadelege kjemikaliar akutt forureining. Etatane og Avinor deltek i arbeidet med å følgje Ingen av prosjekta som Kystverket opnar i opp vassforskrifta. I 2018 vil dei arbeide vidare 2018, er vurderte til å ha svært stor negativ konse- med å prioritere og gjennomføre tiltak i samsvar kvens for naturmiljø. I 2018 vil Kystverket innføre med tiltakslistene som er utarbeidde i samband krav om før- og etterundersøkingar i alle prosjekt med forvaltningsplanane for vassområda. der det kan vere risiko for store negative konse- Mikroplast er eit aukande miljøproblem. kvensar for naturmangfaldet. I samband med Transportsektoren bidreg til utsleppa gjennom eigne hamne- og farleiprosjekt vil Kystverket føre m.a. slitasje på bildekk, skyteleidningar ved utbyg- vidare samarbeidet med kommunar og Miljø- ging og restar frå vedlikehald av skip og fritidsbå- direktoratet for å rydde opp i forureina hamnebas- tar. Andre moglege kjelder til mikroplast er slita- seng. Resultata frå FoU-arbeidet med grunnlaget sje frå vegmaling, polymermodifiserte bitumen i for å vurdere maritim infrastruktur sin påverknad asfalt og forsøpling frå ulike transportmiddel. Eta- på vasskvalitet skal følgjast opp. tane og andre underliggande verksemder skal Risiko for vass- og grunnforureining frå drifta arbeide for å redusere utslepp og unngå at mikro- av Avinors lufthamner er i hovudsak knytt til fly- plast blir spreidd til naturen og særleg til vassføre- avising, baneavising, brannøving og drivstoff- komstar. Dette skal gjerast m.a. ved å utgreie og lekkasjar. setje i verk tiltak for å hindre vidare spreiing og Etter krav frå miljøstyresmaktene blir det gjen- nye kjelder. nomført miljøovervaking på og ved halvparten av Salt, metall, miljøgifter, plast og mikroplast er lufthamnene, og det blir vurdert risiko og sårbar- ei utfordring i vatn og jordmassar. I vegsektoren heit. Resultata blir vurderte kvart år, og pro- er det i størst grad forureining som renn frå vegar gramma for oppfølging blir reviderte ved behov. og tunnelar som påverkar vasskvaliteten. Dei sei- nare åra har den samla saltbruken i vegsektoren Etappemål: Medverke til å oppfylle nasjonale mål for auka, trass i at det har vore sett i verk fleire tiltak rein luft og støy for å redusere bruken. Statens vegvesen arbeider for å auke kunnskapen om andre underliggjande Lokal luftforureining årsaker til utviklinga i saltbruken og har sett i Dårleg luftkvalitet fører til alvorlige helseplager verk fleire tiltak som er venta å gjere bruken meir for befolkninga. Noreg er blant dei landa i Europa sparsam og nøyaktig. med lågast risiko for tidleg død på grunn av lokal I 2016 blei 23 innsjøar nær veg undersøkte for luftforureining frå vegtrafikken. miljøpåverknad av salt og metall. 19 av desse er i Den viktigaste kjelda til NO2 er vegtrafikk. I varierande grad påverka av vegsalt. 12 sjøar har 2016 blei krava i forureiningsforskrifta om NO2 blitt lagdelte på grunn av salttilførsla, dvs. at det innfridd i alle byar, med unntak av Oslo og Ber- blir liggjande eit tungt, stabilt lag med relativt høg gen, der time- og årsmiddelkrava blei over- saltkonsentrasjon nær botnen av innsjøen som skridne. Det har derfor vore arbeidd med grunn- reduserer oksygen i botnvatnet. Innsjøane er i lag for lågutsleppsonar, og miljødifferensierte og varierande grad forureina av metall. Kobbar og tidsdifferensierte bompengesatsar. «Forskrift om sink, som er typiske for forureining frå veg, finst i lavutslippssoner for biler» gir heimel til at ein relativt høge konsentrasjonar. I tillegg er plante- kommune, med samtykke frå Statens vegvesens planktonsamfunna undersøkte, og nokre artar kan regionkontor, kan innføre lågutsleppsone for å vere påverka av saltinga. Arbeidet med å imple- redusere miljøulempene frå vegtrafikken. Regje- mentere resultat frå prosjektet NORWAT (Nordic ringa legg i 2017 òg til rette for at byområde kan ta Road Water) som kan redusere risikoen for foru- i bruk bompengetakstar som m.a. varierer ut frå reining av metall og miljøgifter, held fram i 2018. miljøeigenskapane til dei ulike køyretøya. Risikoen for negativ påverknad på vassmiljø Statens vegvesen vil i 2018 halde fram med å frå jernbanesektoren er størst ved bygging av ny måle lokal luftkvalitet og ha prognosar for å varsle jernbane og større byggjeprosjekt ved eksiste- befolkninga om forureininga. Det vil bli arbeidd rande bane. I 2016 gjennomførte Jernbaneverket vidare med å undersøke utslepp frå bilar i trafikk ei kartlegging av forureina grunn, og det ble sett i òg ved låge temperaturar. gang opprydding som vil halde fram i 2018. I samarbeid med kommunane vil Statens veg- Skipstrafikk inneber risiko for akutt forurei- vesen i 2018 halde fram med tiltaka mot svevestøv ning m.a. etter grunnstøytingar og kollisjonar. i fleire byar. Det er framleis nødvendig å innføre Arbeidet med sjøtryggleik og beredskap er viktig generelle tiltak som t.d. piggdekkgebyr, setje ned 218 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet fartsgrensene om vinteren, bruke saltløysing og nader og støyeffekt med finkorna asfalt og vil auke reinhaldet for å dempe at støv kvervlar opp hausten 2017 avgjere korleis arbeidet skal vidare- frå vegbana. Bruk av piggfrie dekk er avgjerande førast. for å redusere svevestøv. Det er piggdekkgebyr i I vegsektoren er det er krevjande å nå dei Bergen og Oslo, og det blir innført i Stavanger for nasjonale måla. Statens vegvesen har rekna at om vintersesongen 2017/2018. lag 13 000 personar som bur ved riksveg, har inn- Statens vegvesen arbeider med å betre kunn- andørsstøy på over 38 dBA i bustaden. Auka tra- skapen om samanhengen mellom piggdekk, pro- fikk og bustadbygging i støyutsette område gjer at duksjon av svevestøv og reinhald av vegane, m.a. i folk blir meir eksponerte for støy, medan særleg eit felles nordisk forskingsprosjekt. redusert fart og endringar i motorteknologi redu- I skipsfarten må målet om å redusere luftfor- serer støyen. Nye vegar som blir lagde utanom ureininga sjåast i samanheng med arbeidet med å tettstader og mindre byar, medverkar til at færre leggje til rette for at ein i større grad nyttar null- blir utsette for støy. og lågutsleppdrivstoff, og for at hamnene kan tilby Fartsnivået har verknad på støynivået. Det er den nødvendige infrastrukturen. Kystverket vil blitt utarbeidd eit nytt fartsgrensesystem der følgje opp arbeidet med lokal luftkvalitet i sen- miljø, mennesket si toleevne ved samanstøyt, veg- trumsnære hamner i byar med høg luftforurei- geometrien og trafikanten si forståing er grunnpi- ning og medverke med kunnskap og rettleiing om larar. Arbeidet er vidareført, og nye kriterium for nyttige tiltak. alle fartsnivåa blir utarbeidde i 2017. Ingen personar busett ved norske lufthamner For jernbane er det særleg godstrafikken som er utsett for timemiddelkonsentrasjonar av NO2 er utfordrande og dimensjonerande for støytiltak. eller døgnmiddelkonsentrasjonar av svevestøv Dersom ein får til å installere komposittbremse- over nasjonale mål for luftkvalitet. Der det er teke klossar på godstog, vil det allereie i 2018 kunne gi omsyn til auka trafikkmengd og endra trafikkmøn- ei innsparing i samband med prosjektering av ster, viser framskrivingar på og rundt Oslo luft- støyskjermetiltak for nye prosjekt. havn ei minsking av konsentrasjonane for NO2 og Mindre enn 1 pst. av befolkninga i Noreg bur svevestøv i fine partiklar (PM2,5) fram til 2030, på ein stad der utandørs flystøy i gjennomsnitt er men ein liten auke i konsentrasjonen for svevestøv høgare enn 55 dBA. Dette gjeld hovudsakleg per- i grove partiklar (PM10) som er knytt til auka sonar utsett for støy frå militær luftfart. Avinor har vegtrafikk og bruk av piggdekk (Norsk institutt fly- og helikopterstøy som eit av sine viktigaste for luftforsking, 2016). Berekna nivå i dei mest miljøtiltaksområde. Bustadbygging innanfor fly- tynga områda, som ligg inne på lufthamna, er på støyutsette område gir lågare reduksjon i talet på same nivå som berekningsresultata for sentrums- flystøyutsette enn ein elles kunne oppnådd. Ved område i middelstore byområde i Noreg. ein femdel av lufthamnene går talet på dei som er utsett for støy ned. Ved resten av lufthamnene er det ingen av dei som bur i nærleiken som er utsett Støy for meir enn 55 dBA støy. Det er eit mål for at talet på personar utsett for Lufthamnene der det er minst reduksjon i fly- over 38 dB innandørs gjennomsnittleg støynivå støy, eller størst auke i talet på busette som er over døgnet skal reduserast med 30 pst. innan utsett for utandørs flystøy, har alle regelmessig 2020 samanlikna med 2005. offshoretrafikk. Endringar i flystøysoner og tek- I 2018 blir det gjort tiltak på om lag 89 busta- niske forbetringar på halerotorane har bidrege til der som har støynivå over 38 dBA innandørs, og å redusere støynivået betydeleg. Luftfartstilsynet 86 bustader får tiltak på grunn av grensa i forurei- arbeider internasjonalt med å fremme tiltak mot ningsforskrifta på 42 dBA. Dei fleste støytiltaka er flystøy. ein konsekvens av utbygging av nye vegar. Det Det finst ikkje nasjonale tal på kor mange per- blir gjennomført nye støyberekningar i 2017 og sonar som blir råka av støy over 38 dBa frå hamne- 2018 i tråd med krava i støyregelverket. aktivitet. I forureiningsforskrifta er eigne støy- Forskinga viser at dei mest kostnadseffektive grenser for hamner, og anleggseigar er ansvarleg tiltaka er dei som reduserer støyen ved kjelda, for tiltak. Mange hamner har utarbeidd støysone- dvs. tiltak på asfaltdekke og bildekk, og fart. Sta- kart og sett i verk tiltak. Kystverket har starta tens vegvesen hadde eit program for å skaffe meir arbeidet med å utarbeide ei nasjonal oversikt over erfaring med legging, vedlikehald, brukstid, kost- støyplager knytt til hamneaktivitet. 2017–2018 Prop. 1 S 219 Samferdselsdepartementet

6 Omtale av særlege tema

6.1 Samfunnstryggleik Samferdselsdepartementets strategi for sam- funnstryggleik i samferdselssektoren frå hausten Samferdselsdepartementet har det overordna 2015 gir dei overordna føringane for arbeidet og ansvaret for samfunnstryggleik innan sektorane skal medverke til ei systematisk og heilskapleg til- veg, jernbane, luftfart, post, elektronisk kommuni- nærming i sektoren. kasjon (ekom) og førebyggjande sjøtryggleik, Arbeidet med samfunnstryggleik i samferd- hamnesikring og statleg beredskap mot akutt for- selssektoren tek utgangspunkt i tre overordna ureining. Arbeidet med samfunnstryggleik tek mål: utgangspunkt i dei måla, oppgåvene og prioriterin- – unngå store uønskte hendingar som skadar gane som er gitte i stortingsmeldingane om sam- personar, miljø eller materiell funnstryggleik: – minske følgjene av slike hendingar om dei like- – Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet, jf. vel skulle oppstå Innst. 426 S (2012–2013) – sikre framkome i transport- og kommunika- – Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap: Opp- sjonsnett både i ein normalsituasjon og under følging av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli- påkjenningar. kommisjonen, jf. Innst. 425 S (2012–2013) og – Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt sam- Den tredelte målformuleringa gjer det tydeleg at funn, jf. Innst. 326 S (2016–2017). tryggleik skal forståast både som fråvær av skade og fråvær av driftstans og driftsforstyrringar. For å I tillegg kjem: nå desse måla er det nødvendig med ein kontinu- – Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transport- erleg innsats frå styresmaktene og verksemdene i plan 2018–2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017) sektoren med å sikre infrastruktur, system og – Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for funksjonar, styre og regulere trafikk- og anna akti- Norge, jf. Innst. 84 S (2016–2017) og vitet i transportnett og transportsystem, og bered- – Strategi for samfunnssikkerhet i samferdselssek- skapsplanlegging og handtering av uønskte hen- toren av 2015. dingar. Departementet har vidare identifisert klimatil- Ei av oppgåvene til departementet er å sikre passing, IKT-tryggleik og sikring av kritiske trygge og robuste transport- og kommunikasjons- objekt og funksjonar, som dei områda verksem- nett, og sørge for at dei behova samfunnet har for dene i sektoren særleg skal prioritere. På bak- transport og kommunikasjon under kriser, i størst grunn av den overordna strategien har verksem- mogleg grad blir dekte. Etatane, tilsyna og sels- dene utarbeidd eigne strategiar og handlings- kapa i sektoren har òg eit sjølvstendig ansvar for å planar for arbeidet med samfunnstryggleik. Opp- sikre tryggleiken innan sitt ansvarsområde og for følginga av desse skal prioriterast i 2018. å bidra til samfunnstryggleiken generelt. Ein sen- For å fremje dei overordna måla og dei priori- tral del av dette er samarbeid på tvers i samferd- terte områda vil departementet, etatane og sels- selssektoren og med andre styresmakter og kapa halde fram arbeidet med risiko- og sårbar- aktørar, både i det førebyggjande arbeidet og ved heitsanalysar, krise- og beredskapsplanar, øvin- handtering av kriser. gar og evalueringar. Erfaringar frå øvingar og Samferdselssektoren står overfor eit kompli- reelle hendingar skal leggjast til grunn for å forbe- sert og samansett risiko-, trussel- og sårbarheits- tre planverket eller setje i verk andre førebyg- bilete. Tryggleiksutfordringane er i stor grad gjande tiltak. Verksemdene skal vidare arrangere knytte til klimaendringar, store ulykker og til ter- eigne krisehandteringsøvingar og vere med på rortruslar og -åtak. I tillegg er IKT-tryggleik blitt større fellesøvingar som krev samhandling på stadig viktigare i arbeidet med å sikre trygge og tvers av sektorar og forvaltningsnivå eller med robuste transport- og kommunikasjonsnett. aktørar i andre land. 220 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

skap i offentlege ekomnett og ekomtenester, 6.1.1 Klimatilpassing medrekna internett. Det andre er rolla departe- Noreg har i dag store utfordringar med flaum og mentet har som pådrivar for at etatane og selskapa skred, m.a. på grunn av topografi, eit klima med i samferdselssektoren følgjer opp ansvaret dei har store temperaturvariasjonar og vanskelege grunn- for IKT-tryggleik i eiga verksemd, m.a. ved å føl- tilhøve med t.d. kvikkleire. Flaum- og skredrela- gje opp krav og tiltak i Nasjonal strategi for infor- terte hendingar skadar infrastruktur og bygg og masjonssikkerhet med tilhøyrande handlingsplan utgjer ein fare for liv og helse. Manglande drene- frå 2012 og Handlingsplan for informasjonssikker- ring og system for å handtere flaum gjer infra- het i statsforvaltningen 2015–2017 frå 2015. strukturen særleg utsett ved meir nedbør. Vegar For å fungere godt og kunne levere sine tenes- og jernbane som i utgangspunktet skulle tålt ter er nær sagt heile det norske nærings- og sam- påkjenningane frå vatn, sviktar når dei blir utsette funnslivet i dag avhengig av dei verdiane og funk- for intens nedbør. Samferdselsetatane vil i 2018 sjonane som ekomnett og -tenester leverer. Det arbeide vidare med å tilpasse infrastrukturen for å same gjeld for grunnleggjande samfunnsfunksjo- gjere han meir robust mot dei varsla klima- nar som energiforsyning, vassforsyning, helsete- endringane og styrkje evna til å oppretthalde neste, samferdsel, beredskap og pengestell. transport og kommunikasjon trass i påkjenningar Ekomnett- og tenester som har god tryggleik og frå uvêr. er robuste mot utfall og angrep, er derfor avgje- Klimaendringane får innverknad på all infra- rande for eit velfungerande samfunn og for å møte struktur, og samordning på tvers av sektorar er krava samfunnet og folk flest har til trygge og til- derfor sentralt. Samarbeidet mellom Statens veg- gjengelege tenester. vesen, Jernbaneverket og Noregs vassdrags- og Ekomnetta er sikrare enn nokon gang tidle- energidirektorat (NVE) i Programmet «Førebyg- gare, og fleire tilbydarar har medført meir robuste ging – naturfare, infrastruktur, flom og skred» nett. Mange av netta er likevel avhengige av kvar- (NIFS) blei avslutta i 2016. Samarbeidet vil vidare- andre og av sentrale funksjonar i Telenors kjerne- førast i nettverket Naturfareforum som regjeringa nett for å kunne levere sine tenester. Regjeringa har oppretta. Forumet vil etablere og gjennomføre vil derfor etablere ein pilot for alternativt kjerne- prosjekt der både offentlege og private aktørar er nett. Dette skal bidra til å sikre robuste ekomte- med. Målet er å styrkje samfunnets evne til å nester i framtida ved å vise tryggleiksbehovet og handtere risikoen ved naturfare. Statens vegve- det kommersielle grunnlaget for å investere i kjer- sen, Jernbanedirektoratet og Avinor AS bidreg òg nenett. Piloten vil gjennomførast i første del av til Klima 2050. Det er eit senter for forskingsdrive planperioden for Nasjonal transportplan 2018– innovasjon som skal medverke til å utvikle nye 2029. I 2018 er det foreslått 40 mill. kr. løysingar for klimatilpassing av infrastruktur og Dei siste åra har òg nye typar tryggleikstruslar bygningar. frå nye aktørar auka. Det har gjort det nødvendig Naturuhendingar og klimarelaterte endringar å stille strengare krav til tryggleiken og robust- utgjer òg ein risiko for ekomsektoren i form av heita i ekomnetta. For å få ein forsvarleg tryggleik fleire fiber- og straumbrot. Programmet «Forster- i netta har Samferdselsdepartementet og Nasjonal ket ekom» blei oppretta etter ekstremvêret Dag- kommunikasjonsmyndigheit pålagt tilbydarane å mar i 2011. Gjennom auka reservestraumkapasi- gjennomføre fleire tekniske og organisatoriske til- tet og redundans i ekomnetta har programmet tak. Tilbydarane har slutta godt opp om dette medverka til å styrkje den lokale evna til å hand- arbeidet. For å følgje opp tilrådinga i Nasjonal stra- tere og motstå større ekomutfall. I perioden 2014– tegi for informasjonssikkerheit har Nasjonal kom- 2016 er forsterka ekom etablert eller blir etablert i munikasjonsmyndigheit etablert EkomCERT (tid- 22 kommunar. Løyvinga for 2017 har sørgt for at legare Nkom CSIRT) som er eit operativt miljø for forsterka ekom blir planlagt og etablert i fem nye å handtere cyberhendingar og cyberangrep i kommunar. Midlar frå programmet har òg finansi- ekomsektoren. EkomCERT var fullt operativ frå ert ny fiberkabel mellom Bodø og Røst. Program- sommaren 2017. met held fram i 2018. Oversikt over risiko- og sårbarheit og kontinu- erleg arbeid med beredskap og handtering av hendingar er sentralt i arbeidet med å gjere ekom- 6.1.2 IKT-tryggleik infrastrukturen meir robust. Nasjonal kommuni- Samferdselsdepartementets ansvar og oppgåver kasjonsmyndigheit publiserte for første gang i innan IKT-tryggleik kan grovt delast i to. Det eine 2016 ein overordna risiko- og sårbarheitsanalyse er departementets ansvar for tryggleik og bered- av ekomsektoren som identifiserer dei risikoom- 2017–2018 Prop. 1 S 221 Samferdselsdepartementet råda der risikoen er størst. Analysen vil gjennom- ren. Samfunnskritisk infrastruktur og funksjonar førast kvart år og vil vere med på å avgjere kva for er anlegg, system og tenester som er nødvendige tryggleiks- og beredskapstiltak som skal priorite- for å ivareta tryggleiken og dei grunnleggjande rast framover. behova i befolkninga. Digital sårbarheit er omtala i Meld. St. 27 Systemsvikt, ulykker og tilsikta handlingar er (2015–2016) Digital agenda for Norge og i NOU kjende utfordringar for samferdselssektoren og 2015:13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn (Lys- kan ha store konsekvensar for både liv og helse, neutvalet). I sistnemnde er det peika på fleire vik- og for transport- og kommunikasjonsevna. Eit tige faktorar som gjeld tryggleik i ekomnett og endra trusselbilete og nylege hendingar i utlandet -tenester, og det er foreslått tiltak for å styrkje har gjort sikring og beredskap mot terrorhandlin- beredskapen og redusere den digitale sårbarheita gar til eit særleg viktig og prioritert område innan i ekom- og transportsektoren. sektoren. Transportsystema i samferdselssektoren er i Ein robust og påliteleg infrastruktur er basert aukande grad avhengig av komplekse IKT-sys- på gode risiko- og sårbarheitsanalysar. Oversikt tem. Viktige trafikk- og transportstyringssystem over samfunnskritisk infrastruktur er ein føreset- som tidlegare har vore lukka, er no kopla til inter- nad for eit godt førebyggjande arbeid. Gjennom nett, og nye ITS- løysingar blir tekne i bruk i alle prosjektet «Analyse av sårbarhet og risiko innan delar av transportsektoren. Den teknologiske samferdsel – kartlegging av kritiske objekt (SAM- utviklinga går òg mot fleire sjølvgåande køyretøy, ROS II)» har Samferdselsdepartementet i samar- og køyretøy som er kopla til internett. Dette gjer beid med underlagte etatar og selskap identifisert transportsystema meir sårbare for teknisk svikt viktige framføringslinjer, strekningar, knutepunkt, og dataangrep. Ikkje minst gjeld dette for dei styringssystem og liknande, der bortfall vil ha delar av transportsektoren der bruk av internett særleg store konsekvensar, enten for samferdsels- og ulike IKT-løysingar er saumlaust integrert i dei sektoren eller for samfunnet elles. Samferdsels- fleste kritiske infrastrukturar og samfunnsviktige sektoren har også utpeika skjermingsverdige funksjonar. objekt etter lov om forebyggende sikkherhets- Lysneutvalet meiner transportsektoren bør vie tjeneste (sikkerhetsloven). Arbeidet med å sikre eksisterande og komande digitale sårbarheiter dei kritiske delane av samferdselsinfrastrukturen, enda større merksemd, og at innsatsen også må held fram i 2018. rettast mot internasjonale samarbeidsfora. Utvalet For å kartleggje sårbarheiter og utfordringar rår vidare til å styrkje tilsynsmyndigheitene innan knytt til å handtere terrortruslar mot kollektiv- IKT-tryggleik i transportsektoren, og at sektoren transporten gjennomførte departementet i 2014 vurderer beredskapsplanane og kontrollerer dei prosjektet «Sårbarheit og beredskap innan kollek- opp mot digitale sårbarheiter og reserveløysingar. tiv persontransport» (SOBPERS). Ut frå funna og Samferdselsdepartementet vil følgje opp tilrådin- tilrådingane i prosjektet fekk Jernbaneverket i gane frå utvalet i samarbeid med underliggjande oppdrag å leie eit arbeid for å samordne planverk transportetatar og -selskap. og etablere felles tiltaksnivå for å handtere tilsikta Førebyggjande tiltak må supplerast med tiltak hendingar, mellom aktørar innan kollektivtrans- som gjer verksemdene i stand til å overvake eigen porten. Arbeidet er førebels avgrensa til aktørar IKT-infrastruktur. I tillegg til eigne IKT- ved større knutepunkt i hovudstadsområdet. tryggleiksmiljø er fleire av verksemdene i trans- Arbeidet blir vidareført av Bane NOR SF og vil portsektoren tilknytt NorCERT og det nasjonale vere ferdig i 2017. varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI), Som ein del av oppfølginga av regjeringa sin som sikrar kontinuerleg overvaking av datatrafik- Handlingsplan for kollektivtransport frå 2014 har ken og vernar mot angrep. Transportverksem- Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Kom- dene har òg etablert eit samarbeidsforum for å munesektorens organisasjon (KS) utarbeidd ei utveksle informasjon og diskutere felles utfordrin- rettleiing for knutepunktsutvikling. Rettleiinga gar i arbeidet med IKT- og informasjonstryggleik. inneheld m.a. retningslinjer for samfunns- Dette samarbeidet vil vidareførast i 2018. tryggleik som handlar om oppgåver og ansvar for tryggleik og beredskap ved knutepunkt, og gir råd om korleis aktørane bør ivareta samfunns- 6.1.3 Sikring av kritiske objekt og funksjonar tryggleiken i samband med planlegging, utbyg- Samferdselsdepartementet har ansvaret for å ha ging og drift av knutepunkt. Rettleiinga blei sendt oversikt over og styrkje robustheita i kritisk infra- på høyring til kommunar, fylkeskommunar og struktur og viktige samfunnsfunksjonar i sekto- andre interessentar sommaren 2017. På grunnlag 222 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet av høyringa skal Statens vegvesen saman med utviklinga av tilbodet på tvers av forvaltnings- Jernbanedirektoratet og KS gjere ferdig rettlei- nivåa, etatane, transportmidla og transportsels- inga. kapa. I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transport- plan 2018–2029 er det eit mål at veksten i person- 6.1.4 Andre saker transporten i storbyområda skal takast med kol- Samferdselssektoren omfattar ressursar og infra- lektivtransport, sykkel og gange. Samferdsels- struktur som er viktige for evna til andre sektorar departementet vil utarbeide ein ny handlingsplan og samfunnsområde til å oppretthalde funksjonar i for kollektivtransport, jf. omtale nedanfor. kriser. Samferdselssektoren er derfor ein viktig del av den nasjonale beredskapen og totalforsva- ret. 6.2.1 Utviklinga i kollektivtransporten Regjeringa etablerte hausten 2016 Program Utviklinga i kollektivtransporten har dei seinare for vidareutvikling av Totalforsvaret (Totalfor- åra vore positiv. Statistikken for kollektivtransport svarsprogrammet). Formålet med programmet er frå Statistisk sentralbyrå viser at det samla sett var å styrkje samhandlinga mellom sivil og militær vel 625 mill. passasjerar som reiste med kollektiv- side og auke robustheita i sju samfunnskritiske transport i 2016. Dette er ein auke på om lag 38 funksjonar som NATO har fastsett. Samferdsels- pst. frå 2006 og 4,2 pst. frå 2015. Dei siste åra har departementet vil saman med underliggjande auken vore størst i dei større byområda. Den stør- verksemder følgje opp programmet ved å etablere ste veksten har vore for skinnegåande passasjer- to prosjekt for dei samfunnskritiske funksjonane transport med ein auke på om lag 58 pst. frå 2006 transport og ekom. Prosjekta vil starte opp haus- til 2016. ten 2017 og halde fram til 2020. Om lag 437 mill. passasjerar reiste med lokal Fleire av verksemdene tek òg del i planleg- kollektivtransport i byområda (ekskl. jernbane) i ginga og gjennomføringa av dei sivil-militære øvin- 2016, som var ein auke på 5,3 pst. frå 2015. I perio- gane Trident Javelin i 2017 og Trident Juncture i den frå 2006 til 2016 har veksten i den lokale kol- 2018. lektivtransporten i byområda vore på om lag 51 Departementet vil i 2018 halde fram med dei pst. Utviklinga er vist i figur 6.1. halvårlege kontaktmøta med etatane og selskapa. Deltaking i samfunnstryggleiksaktivitetar med andre nasjonale styresmakter, EU og NATO vil òg 6.2.2 Løyvingar til kollektivtransporten bli vidareført. Statlege løyvingar til kollektivtransportsystemet Utgiftene til oppgåver og tiltak innan samfunn- går i hovudsak over veg- og jernbanebudsjetta. stryggleik i samferdselssektoren skal etatane dek- Staten gir vidare tilskot til kommunale og fylkes- kje over dei ordinære budsjetta, og dei inngår som kommunale tiltak. Fylkeskommunane har ansva- integrerte delar av det daglege arbeidet med å ret for den lokale kollektivtransporten. Denne blir sørgje for god framkome og eit påliteleg trans- finansiert av dei frie inntektene til fylkeskommu- port- og kommunikasjonsnett. nane. For løyvingar som er direkte retta mot kollek- tivtransport over Samferdselsdepartementets bud- 6.2 Kollektivtransport sjett, er løyvingane for 2018 auka med 1 725,9 mill. kr frå saldert budsjett 2017. I tillegg kjem løyvin- Ansvaret for kollektivtransporten er fordelt på gar til tiltak for gåande og syklande og tilskot til fleire forvaltningsnivå og fleire statlege aktørar. Ei gang- og sykkelvegar i kommunar og fylkeskom- sentral utfordring for å gjere kollektivtrafikken munar. konkurransedyktig og attraktiv er å samordne 2017–2018 Prop. 1 S 223 Samferdselsdepartementet

450 000

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Buss Sporveis- og forstadsbane

Figur 6.1 Kollektivpassasjerar i byområda (1 000 passasjerar) Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 6.1 Løyvingar til kollektivtransport

(i 1 000 kr) Saldert Forslag Pst. endr. budsjett 2018 2017/2018 2017 Kjøp av persontransport med tog 3 390 500 3 422 000 0,9 Jernbaneinvesteringar, drift og vedlikehald 18 272 400 19 488 600 6,7 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming, -riksvegnettet 98 300 75 500 -23,2 Bymiljøavtalar og byvekstavtalar 200 000 300 000 50,0 Belønningsmidlar til bymiljøavtalar og byvekstavtalar 211 000 750 000 255,5 Særskild tilskot til store kollektivprosjekt 229 800 785 000 241,6 Belønningsordninga for betre kollektivtransport mv. 1 364 700 631 500 -53,7 Tilskot til utvida TT-ordning for brukarar med særskilde behov 67 800 90 400 33,3 Tilskot til reiseplanleggar og elektronisk billettering 33 100 50 500 52,6 Sum kollektivtiltak over statsbudsjettet 23 867 600 25 593 500 7,2

byvekstavtale først komme på plass ved første 6.2.3 Handlingsplan for kollektivtransport reforhandling av bymiljøavtalen. For dei andre Det blei i 2014 lagt fram ein handlingsplan for kol- fem byområda vil innføring av byvekstavtale skje lektivtransport. Sidan planen blei lagt fram, er det på bakgrunn av erfaringane frå inngåing av avta- inngått bymiljøavtalar med Trondheim/Sør-Trøn- lane med dei fire største byområda. delag og Oslo/Akershus, og byvekstavtalar med Byvekstavtalane skal leggje til rette for at vek- Bergen/Hordaland og Nord-Jæren/Rogaland. sten i persontransporten i storbyområda skjer Regjeringa vil samordne bymiljøavtalane og med kollektivtransport, sykkel og gange, og skal byutviklingsavtalane til byvekstavtalar. For Oslo stimulere til ein areal- og transportpolitikk som og Akershus og Trondheimsområdet vil ein skal gjere det lettare å bruke alternativ til privat- 224 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet bilar. Byvekstavtalane er nærmare omtalte i del II sikre betre haldeplassar for ekspressbussar langs under programkategori 21.30 Vegformål. riksvegnettet. Byområda som ikkje inngår ein byvekstavtale Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet før deira noverande avtale om belønningsmidlar arbeider med å gjere kollektivsystemet universelt for betre kollektivtransport i byområda går ut, kan utforma. Sjå omtale i kap. 6 i Nasjonal transport- søkje om å få ein ny fireårig avtale. Det er foreslått plan 2018–2029. å løyve 631,5 mill. kr til belønningsordninga for For å utvikle gode transportløysingar og for å betre kollektivtransport i byområda i 2018. Ord- sikre at innsatsen blir retta mot dei mest effektive ninga er nærmare omtalt i del II under program- tiltaka, er det viktig å ha både breie fagmiljø med kategori 21.40 Særskilde transporttiltak. Denne rett kompetanse og godt samarbeid mellom aktør- belønningsordninga skal etter kvart inngå i byvek- ane som er involverte i planlegging og tilretteleg- stavtalane. ging. Statens vegvesen har fått eit særskilt ansvar Utviklinga i trafikken i byområda blir følgt for å utvikle kompetanse innan kollektivtransport, gjennom reisevaneundersøkingar og trafikkteljin- og samarbeider med Lunds universitet og NTNU gar (byindeks). Frå 2016 har det vore gjennomført om dette. kontinuerlege reisevaneundersøkingar med eit Samferdselsdepartementet vil utarbeide ein ny større utval i byområda der det blir inngått byvek- handlingsplan for kollektivtransport. Planen skal stavtalar. I tillegg er trafikkregistreringspunkta i bidra til å konkretisere kva som må gjerast for å vegnettet forbetra for å gi eit representativt bilete gjennomføre dei strategiske føringane som er av utviklinga i biltrafikken. Utviklinga blir òg følgt omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2029 og skal med andre indikatorar, og det er utarbeidd ein samanfatte ulike tiltak på området. rettleiar for bruk av indikatorar for kvart av dei ni byområda som inngår byvekstavtalar. Gjennom Statens vegvesens FoU-program BEDRE BY blir 6.3 Nordområda det arbeidd med å forbetre transportmodellane og datagrunnlaget i dei samfunnsøkonomiske analy- Regjeringa har i all hovudsak gjennomført dei til- sane. Dette vil gi betre analysar av effektane av taka i nord som låg inne i første fireårsperiode av kollektivtrafikktiltak. Nasjonal transportplan 2014–2023. Godt fungerande knutepunkt tilbyr effektive I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transport- og enkle overgangar for dei reisande. I tillegg er plan 2018–2029 er det ei rekkje nye og store veg- byutvikling, arealutvikling og fortetting rundt prosjekt, investeringar i nye lufthamner i Bodø og knutepunkt viktige element i knutepunktut- Mo i Rana og kyst- og farleiprosjekt som det er viklinga. Statens vegvesen har i samarbeid med lagt opp til å gjennomføre i nordområda. Jernbanedirektoratet og KS laga eit rammeverk I tillegg til investeringar i ny og betre infra- for knutepunktutvikling, som skal vere ein rett- struktur er satsinga på drift og vedlikehald viktig. leiar for lokal og regional knutepunktutvikling fel- Dette gjer transportsystemet i nord meir påliteleg les for alle trafikkslag, der ein m.a. viser eit opp- og sikkert. Alle tiltaka i Nasjonal transportplan legg for ein standard arbeidsprosess. Rettleiaren 2018–2029 skal bidra til å leggje til rette for fram- tar òg føre seg samfunnstryggleik og beredskap i kome og styrkje konkurransekrafta slik at den samanheng med knutepunkt. Rettleiaren er på positive økonomiske utviklinga i dei tre nordle- høyring hausten 2017. Statens vegvesen skal føl- gaste fylka kan halde fram. gje opp knutepunktrettleiaren i samarbeid med Transportsystemet i nord er tett vevd saman Jernbanedirektoratet og KS. med nabolanda, og det er derfor viktig med eit Hastigheit er viktig for å betre konkurranse- nært samarbeid om å utvikle dei grensekryssande evna til kollektivtransporten, særleg i rushtida. sambanda. Samarbeidet er dels langsiktig og stra- Utbygging av kollektivfelt, effektive knutepunkt/ tegisk, og dels handlar det om konkrete prosjekt haldeplassar og prioritering i kryss har gitt betre og operativ samhandling. Ein viktig arena for sam- framkome for kollektivtransporten dei siste åra. arbeid i nordområda er Barentssamarbeidet. Sve- Utviklinga i framkome for buss blir følgt gjennom rige tek hausten 2017 over leiarskapen for trans- systematiske målingar på stamlinjenettet for kol- portsamarbeidet frå Russland, og vil venteleg lektivtrafikken i dei fire største byområda. Statens vidareføre arbeidet med å oppdatere ein felles vegvesen gjennomfører to årlege teljingar av køy- transportplan for Barentsområdet. Ein oppdatert retøy i kollektivfelt på målepunkt i dei fem største felles transportplan for dette området vil m.a. fast- byane. Gjennom dialog med ekspressbussnæ- setje eit nettverk med transportkorridorar mellom ringa arbeider Statens vegvesen vidare med å dei fire nabolanda i nord og vere eit grunnlag for 2017–2018 Prop. 1 S 225 Samferdselsdepartementet framtidige nasjonale transportplanar. Transport- Dette er så langt ikkje prioritert på svensk side. nettverket omfattar alle transportformene, men Regjeringa vil ta initiativ til ei konsekvensutgrei- vegsystemet er naturleg nok det mest omfattande. ing av strekninga på norsk side. Som kompensasjon for at den differensierte Ein bane frå Fauske til Tromsø har tidlegare arbeidsgivaravgifta fall bort 1. juli 2014 er det blitt greidd ut. Regjeringa varsla i Nasjonal trans- løyvd midlar til m.a. infrastrukturtiltak i Nord- portplan 2018–2029 at Jernbanedirektoratet vil få Noreg for veg, jernbane og kyst. Den differensi- i oppdrag å utarbeide eit oppdatert kost- erte arbeidsgivaravgifta er foreslått innført igjen nadsanslag for ei ny jernbanestrekning Fauske– frå 1. januar 2018. Tiltak som er sette i gang, blir Tromsø og ein samfunnsøkonomisk analyse for ei gjennomført. Det gjeld m.a. rv 77 Tjernfjellet og slik utbygging. Det er lagt opp til at resultata skal innsegling til Leirpollen i Tana kommune. inngå i arbeidet med neste rullering av Nasjonal Samferdselsdepartementet vil i 2018 prioritere transportplan. Finske styresmakter har invitert å vidareføre utbygginga av E6 Helgeland sør, E6 Noreg til eit samarbeid om ein studie av ein jern- Helgeland nord og rv 80 Hunstadmoen-Thalle- banekorridor mellom Nord-Finland og Nord- krysset i Nordland. Det er prioritert midlar til Noreg. I Nasjonal transportplan 2018–2029 går anleggsstart på delstrekninga Kapskarmo-Brattås- det fram at Noreg vil være positiv til eit slikt initia- Lien, innanfor E6 Helgeland sør. Prosjektet E6 tiv. Departementet har derfor bedt Jernbanedirek- Hålogalandsbrua blir vidareført, og brua er venta toratet bidra i eit samarbeid med det finske Trafik- opna i juli 2018. Dette vil korte ned reisetida frå verket om ei slik utgreiing. Narvik til Evenes lufthamn med om lag 20 minutt. Samferdselsdepartementet har inngått kon- I Troms er det sett av midlar til å byggje om trakt om drift av regionale flyruter i Nord-Noreg den nordre vegen til Tromsø hamn, Breivika. Det for perioden 1. april 2017–31. mars 2022. Alle er sett av midlar til den pågåande utbygginga av rutene i ordninga blei vidareført frå den førre E6 Indre Nordnes-Skardalen som er venta opna anbodsperioden, med unntak av ruta Narvik-Bodø mot slutten av 2018. Vidare er det sett av midlar til fordi Narvik lufthamn blei lagd ned 31. mars 2017. å fullføre E6 Sørkjosfjellet som er venta å opne i I Nasjonal transportplan 2018–2029 er det lagt desember 2017. til grunn at statlege midlar, saman med lokale Utbygginga på strekninga E6 Storsandnes- bidrag og bidrag frå Avinor, skal finansiere ei flyt- Langnesbukt er venta opna for trafikk i juli 2018. ting av Bodø lufthamn. Samferdselsdepartemen- Dette er siste etappe av den samla utbygginga av tet har gitt Avinor oppdrag om å halde fram med å E6 vest for Alta i Finnmark. Det er òg prioritert planleggje flyttinga og utarbeide ein konsesjons- midlar til anleggsstart på prosjektet E69 Skarvber- søknad. I transportplanen er det også sett av stat- gtunellen i Finnmark. I tillegg er det sett av midlar lege midlar til bygging av ei ny lufthamn i Mo i til å vidareføre prosjektet E6 Tana bru. Rana. Tiltak på vegnettet er nærmare omtalt i del II Vidare blei det i Nasjonal transportplan 2018– under Vegformål. 2029 varsla at Avinor ikkje tilrådde vidare arbeid Målt i tonn går i dag nær 2/3 av godstranspor- med ei ny stor lufthamn for Lofoten på Gimsøya ten på jernbane i Noreg på Ofotbanen. I tillegg til på grunn av vêrtilhøva på staden. Avinor har der- malmtransporten frå Nord-Sverige er banen viktig for starta eit arbeid med ein regional analyse av for godstransporten mellom Sør- og Nord-Noreg. den framtidige lufthamnstrukturen i Lofoten, Ofo- Investeringstiltaka på Ofotbanen som var planlagt ten og Vesterålen. I Hammerfest undersøker Avi- i perioden 2014–2017, er i hovudsak gjennom- nor område for ei eventuell ny lufthamn. Vêrmå- førte. Dette har auka kapasiteten på banen. I 2018 lingar i Fuglenesdalen og på Grøtnes blir avslutta i blir det sett av midlar til strakstiltak på Narvik sta- 2017, og Avinor vil kome med forslag til vidare sjon og til planlegging av tiltak for auka kapasitet prosess hausten 2017. på stasjonen. Vidare er det lagt opp til å starte I Bodø er Avinor i gang med å byggje eit nytt arbeidet med betre straumforsyning på Ofotba- senter for fjernstyrte tårn. Senteret skal i første nen. Djupvik kryssingsspor er venta tatt i bruk i omgang drive fjernstyring av tårna på 15 mindre 2017, men det står igjen sluttarbeid i 2018. lufthamner. Overføringa til fjernstyring frå Bodø I Nasjonal transportplan 2018–2029 går det blir gjennomført i perioden 2017–2020. fram at Jernbaneverket i samarbeid med svenske Norsk nærvær på Jan Mayen blir oppretthalde styresmakter har greidd ut utbygging av dobbelt- sjølv etter at Loran-C-sendaren på øya blei lagt ned spor på Ofotbanen for å auke kapasiteten. Kapasi- frå 1. januar 2016. Det er sett av 5 mill. kr til tetsproblema er størst på svensk side, og dei må forprosjekt for nytt hovudbygg på Jan Mayen i løysast før det er aktuelt med tiltak på norsk side. 2018. Den geografiske plasseringa gjer at øya er 226 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet godt eigna for referansestasjonar for satellittba- serte navigasjonssystem. 6.4 Forenklingsarbeid, modernisering Regjeringa vil sikre beredskapen mot akutt og betre gjennomføringskraft forureining og den førebyggjande sjøtryggleiken i nord og ivareta norske kyststatsinteresser inter- 6.4.1 Reformer i samferdselssektoren nasjonalt når regelverk skal utviklast. Det er gjennomført reformer i samferdselssekto- BarentsWatch er eit overvakings- og informa- ren som skal gi meir effektiv bruk av midlar og eit sjonssystem som skal gi ein heilskapleg oversikt betre tilbod til brukarane, med etableringa av Nye over aktiviteten i norske hav- og kystområde, òg i Veier AS og jernbanereforma som dei viktigaste nordområda. Om lag 29 etatar og forskingsinstitu- tiltaka. Ut frå dei utbyggingane som selskapet har sjonar er med i programmet som Kystverket leier. sett i gang, meiner selskapet at den porteføljen BarentsWatch har ein del med opne tilgjengelege som selskapet har fått ansvar for, kan bli bygd ut tenester, og ein lukka del med tenester som effek- billigare og vesentleg raskare enn opphavleg føre- tiviserer operasjonell innsats frå styresmaktene. sett. Trafikken på den opne delen har blitt dobla Ein gevinstrealiseringsplan for effektane av fleire gonger dei siste åra. Dei mest populære jernbanereforma er under utarbeiding. Førebelse tenestene er «Bølgevarsel», «Fiskinfo» og «Fiske- indikasjonar tyder på betydeleg potensial for helse». I den lukka delen av BarentsWatch var det gevinst. Sjå nærmare omtale under programkate- først og fremst tenesta «Felles ressursregister» gori 21.50 Jernbaneformål. (FRR) som blei prioritert i 2016 og 2017. Ressurs- I arbeidet med bompengereforma er no to av registeret skal gi ein oppdatert og samla oversikt fem regionale selskap formelt etablert som regio- over relevant personell og utstyr, både offentlege nale bompengeselskap, ved at det er underteikna og private, som kan takast i bruk under ein ein overordna bompengeavtale med Samferdsels- aksjon. Hovudredningssentralane tok systemet i departementet. I løpet av hausten 2017 vil truleg bruk 1. mars 2017. Sporing og samhandling er ei alle fem selskapa ha underteikna ein slik avtale, anna lukka teneste som i dag blir nytta av alle ope- og arbeidet med å gå frå 60 til fem selskap som rative etatar i hav og kyst. Talet på brukarar blei skal stå for innkrevjinga i framtida har teke eit vik- dobla frå 2016 til 2017. Systemet blir utvikla konti- tig steg vidare. Dette vil gjere det enklare for nuerleg saman med brukarane. Sporingssystemet bilistane og føre til ein meir profesjonell drift av blir m.a. brukt til å overvake aktivitet på havet og bompengeselskapa. Sjå nærmare omtale under analysere seglas. Vegformål. AIS-systemet gir kontinuerleg oversikt over Gjennom offentleg-privat-samarbeid (OPS) vil skipstrafikken langs norskekysten. Kystverket ein sjå utbygging og vedlikehald i samanheng. har sett i drift fleire norske AIS-satellittar i 2017 Med same ansvarlege utbyggar vil dette kunne for å sikre at overvakinga av fartøy i havområda er utløyse både innovasjon i utføringa med nye tek- driftssikker og kostnadseffektiv. På Svalbard har niske løysingar og metodar for utbygging som er Kystverket òg sett i gang utbygginga av land- meir kostnadseffektive i eit langt tidsperspektiv. baserte AIS-basestasjonar, noko som vil gi betre Det er så langt varsla oppstart av tre nye OPS-pro- oversikt over den maritime trafikken rundt sjekt på veg. Statleg bidrag i anleggsperioden skal øygruppa. setjast inn på ein ikkje renteberande konto i Nor- Som oppfølging av ein miljørisiko- og bered- ges Bank og utbetalast til OPS-selskapet ved tra- skapsanalyse for Svalbard og Jan Mayen frå 2014 fikkopning. Det er i 2018 foreslått ei løyving til det er det m.a. kjøpt inn maritim breibandsradio til første prosjektet, rv 3/rv 25 Ommangsvollen – fartøy med oljevernmateriell om bord. Dette vil Grundset/Basthjørnet i Hedmark. betre informasjonsutvekslinga mellom aktørane som tek del i ein oljevernoperasjon. Dei vil kunne dele data uavhengig av tilgang til internett. 6.4.2 Program for effektivisering av Statens Regjeringa vil etablere eit oljevern- og miljø- vegvesen og Bane NOR SF senter i Lofoten/Vesterålen som eit kompetanse- Det blir gjennomført tiltak i Statens vegvesen og senter innanfor arbeidet med oljevern og marin Jernbanedirektoratet som samla bidreg til meir forsøpling. Senteret vil ha verksemd på Svolvær i effektiv bruk av samfunnets ressursar. Vågan kommune og Fiskebøl i Hadsel kommune. Sjå omtale under programkategori 21.60 Kystfor- valtning. 2017–2018 Prop. 1 S 227 Samferdselsdepartementet

og aktiv styring av bemanning og kjøp av tenester Statens vegvesen har gitt positive effektar, og er eit godt verkemiddel Statens vegvesen har utarbeidd eit program for i arbeidet med effektivisering. Styring av beman- effektivisering som starta opp i 2014. Effektivise- ning og tenestekjøp vil bli vidareført i 2018. ringa rettar seg mot verksemda i etaten innanfor Innanfor dei ulike områda av verksemda er byggherrefunksjonen, planlegging, forvaltning av effektiviseringa på til saman 140 mill. kr i 2018 riks- og fylkesvegar, trafikant- og køyretøyfunksjo- planlagt realisert slik: nar og interne støttefunksjonar. – Planlegging og byggherre: I dette inngår m.a. Målet er at etaten innan 2023 skal redusere dei tiltak for god prosjektstyring i planlegging, interne og administrative kostnadene med 10-15 bygging, drift og vedlikehald. Vidare omfattar pst. samanlikna med forventa utvikling utan effek- det tiltak for å redusere og effektivisere plan- tivisering. Målet for årlege innsparingar ved leggingsprosessen med føremål å avgrense utgangen av perioden 2014–2017 var 1 000 mill. ressursbruk pr. gjennomført plan, t.d. riktig kr, samanlikna med forventa utvikling utan effek- utgreiingsomfang og redusert mengde arbeid tivisering. Det er venta ein årleg innsparing på om for reguleringsplanar. lag 600 mill. kr i 2017. Dette er lågare enn målet – Forvaltning av riks- og fylkesvegar: Tiltak for som blei sett ved starten av programmet. Det har digitalisering og nye løysingar som skal effek- teke lengre tid å realisere gevinstar enn først tivisere søknadshandsaminga av avkjørsel- og rekna med, spesielt innanfor byggherre og trafi- byggegrensesøknader og betre datafangstløys- kant- og køyretøyfunksjonar. Statens vegvesen ingar. reknar derfor med at ein større del av innsparin- – Trafikant- og køyretøyfunksjonar: Vidare sat- gane blir tekne ut etter første fireårsperiode av sing på sjølvbetente løysingar og tiltak for å programmet. I 2018 legg Statens vegvesen opp til auke bruken av etablerte løysingar. ei ytterlegare innsparing på om lag 140 mill. kr. – Interne støttefunksjonar: Effektivisering av Det er lagt til grunn at effektiviseringa skal HR-området og innkjøpsområdet. Andre tiltak takast ut ved at ein større del av totalramma i Sta- på dette området inkluderer nye og betre tens vegvesen m.a. blir brukt til drift og vedlike- avtalar på IKT-området, tiltak for å redusere hald på vegnettet. Effektivisering skal dessutan reisekostnader pr. tilsett ytterlegare og oppføl- bidra til lågare prosjektkostnader. ging av leigeavtaler for å redusere eigedom- Statens vegvesen har utarbeidd eit sett med skostnader. indikatorar på ulike nivå for å følgje opp effektivi- seringa. Dei overordna indikatorane viser kost- Effektiviseringsprogrammet har til no vore inn- nadsutviklinga innanfor lønn, tenester og andre retta mot å følgje opp og redusere dei interne driftskostnader. I tillegg er det i 2017 utarbeidd kostnadene i verksemda som utgifter til løn, tenes- indikatorar knytt til konkrete effektiviseringstiltak ter, reiser, eigedom og andre driftsutgifter. Statens og effekten av desse. Statens vegvesen skal jobbe vegvesen vil framover i større grad vurdere tiltak vidare med indikatorsettet i 2018. som gir effektivisering av eksterne kostnader som I 2016 blei måla knytt til dei overordna indika- kostnader til entreprisar osv. torane for effektivisering nådd. Både nivået på Det skal gjennomførast ein områdegjennom- bemanning og kjøp av tenester gjekk ned i 2016 gang av Statens vegvesen som skal vurdere orga- samanlikna med nivået i 2015. Dette medverka til nisering, rapportering og førebels resultat av at nivået på dei interne driftskostnadene blei redu- effektiviseringsprogrammet til Statens vegvesen. sert. Lønn og kjøp av tenester utgjer størsteparten Områdegjennomgangen skal òg vurdere om det av dei interne driftskostnadene i etaten. God kon- er mogleg å effektivisere ytterlegare innanfor troll over desse er derfor viktig for å nå måla for desse områda: effektivisering. – tenestestrukturen/tenestetilbodet på trafikant- Mot slutten av 2016 starta arbeidet med å redu- og køyretøyområdet. sere bemanninga i Statens vegvesen. Som eit resul- – støttefunksjoner gjennom etatsfelles løysingar. tat av dette blei samla bemanning i Statens vegve- sen redusert frå 7 313 heile stillingar til 7 281 i Formålet er å legge grunnlaget for moglege 2016. Målet i 2017 er å redusere bemanninga ytter- endringar i Statens vegvesen slik at etaten kan bli legare med om lag 2,5 pst. samanlikna med nivået meir effektiv. Prosjektet skal vere gjennomført i ved utgangen av 2015. Erfaringane er at sterkare første halvdel av 2018. 228 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Endringane vil leggje til rette for langt meir kost- Jernbane nadseffektiv utbygging av fiberbasert breiband, Jernbaneverkets effektiviseringsprogram blir og vil på sikt truleg føre til meir utbygging av høg- vidareført i Bane NOR SF. Effektiviseringspro- hastigheitsbreiband i alle delar av landet. grammet og gevinstrealiseringsplanen frå jern- EUs reglar om nettnøytralitet og internasjonal banereforma vil liggje til grunn for Jernbanedirek- gjesting er implementert i norsk regelverk. toratets kjøp av infrastrukturtenester frå føreta- Reglane om nettnøytralitet legg til rette for eit ope ket. Departementet arbeider no med gevinstreali- og ikkje-diskriminerande internett. Reglane om seringsplanen og vil komme tilbake til Stortinget internasjonal gjesting bidreg til å fjerne ekstra- med ei orientering om denne og samanhengen kostnadane for bruk av mobiltelefon, nettbrett og med effektiviseringsprogrammet. PC ved reise i EU. Effektiviseringsprogrammet «Enkelt og effek- Etter Stortingets behandling av Prop. 122 L tivt jernbaneverk» blei etablert for å sikre ei god (2016–2017) Endringer i postloven mv. (tilgang til oppfølging av effektiviseringstiltaka i Jernbane- sonenøkkelsystemer) har Samferdselsdepartemen- verket. Programmet var delt i fire delprogram: tet sendt på høyring forslag til endringar i postfor- – effektiv trafikkstyring skriften som skal sikre tilgang til eksisterande – effektiv drift og vedlikehald sonenøklar for postkasseanlegg og inngangsdører – effektiv planlegging og bygging for godkjente posttilbydarar. Dette vil leggje betre – effektiv støtte. til rette for auka konkurranse i postmarknaden. Samferdselsdepartementet tek sikte på å fastsetje Målsette gevinstar var bruttogevinstar. Bruttoge- forskrifta i 2017. vinstar er ein utgiftsreduksjon på eit isolert område som kan brukast i andre delar av verk- semda, men som ikkje nødvendigvis gir ein effekt Luftfart i rekneskapen. Det er eit overordna mål for regjeringa at selskap Pr. 2016 blei det berekna at akkumulerte effek- med sektorpolitiske mål skal nå måla på ein effek- tiviseringsgevinstar for alle fire delområde tilsva- tiv måte. I 2015 sette Avinor i gang eit effektivise- rande om lag 420 mill. kr, mot eit mål på om lag ringsprogram, der målet er å redusere dei årlege 465 mill. kr. Opphavelege planar blei ikkje nådd på driftskostnadene med 600 mill. kr frå og med nokre delområde. 2018. Auka bruk av konkurranse er sentralt for å For 2017 er krav til effektivisering fastsett i nå målet. M.a. blei store delar av drifta av Bodø inngått avtale mellom Jernbanedirektoratet og lufthamn konkurranseutsett da selskapet overtok Bane NOR SF. I 2017 skal føretaket vidareføre lufthamna frå Forsvaret hausten 2016. effektiviseringsprogrammet. Ved utgangen av Regjeringa vil leggje ytterlegare til rette for at 2017 skal Bane NOR SF ha oppnådd 500 mill. kr i kommunar og private skal kunne delta i utviklinga bruttogevinstar, akkumulert for effektiviserings- i og omkring flyplassar. Samferdselsdepartemen- programmet sidan starten. For 2018 skal effektivi- tet har bedt Avinor om å ta initiativ til ein prosess seringsprogrammet som er vidareført frå Jernba- som involverer lokale aktørar, slik at Fagernes neverket og gevinstrealiseringsplanen frå jernba- lufthamn kan overdragast til lokale eigarar seinast nereforma sjåast i samanheng. 1. januar 2019, i tråd med Stortingets vedtak, jf. Prop. 19 S (2015–2016) Endringar i statsbudsjettet 2015 under Samferdselsdepartementet og Innst. 6.4.3 Andre effektiviseringstiltak 123 S (2015–2016). I Prop. 31 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Samferdsels- Post og tele departementet blei det orientert om at regjeringa Samferdselsdepartementet har send på høyring vil setje i gang eit arbeid i 2017 for å innføre ein forslag til endringar i ledningsforskriften, den tenestekonsesjonsmodell ved Avinor si lufthamn såkalla graveforskrifta, og tek sikte på å fastsetje ved Haugesund. Ein tenestekonsesjon inneber at forskrifta hausten 2017. Gravekostnadene utgjer staten ved Avinor framleis eig lufthamna, men at ofte 70–80 pst. av kostnadene for framføring av heile drifta blir sett bort til andre etter ein anbods- breiband. Det er i forskriftsforslaget m.a. foreslått konkurranse. felles, nasjonale reglar for gravedjupne for framfø- Ei forsøksordning med forenkla overgang ring av m.a. fiberkabel i offentleg veg og at det (Domestic Transfer) blei sett i gang ved Oslo luft- skal leggjast til rette for moderne gravemetodar hamn i 2015 for passasjerar som kjem frå utlandet som «microtrenching» der dette er mogleg. og som skal reise vidare innanlands. Ordninga 2017–2018 Prop. 1 S 229 Samferdselsdepartementet inneber at desse passasjerane ikkje må sjekke inn på nytt og gå gjennom ny tryggleikskontroll. For- 6.5 Oppmodingsvedtak søket skal vare i tre år. Avinor skal evaluere prøve- ordninga i 2018. 6.5.1 Oppmodingsvedtak i sesjonen 2016– Samferdselsdepartementet forventar at Avinor 2017 startar prosessen med å fase inn konkurranse om Departementet gjer nedanfor greie for oppføl- tårn- og innflygingstenester i 2017, jf. Meld. St. 30 ginga av dei oppmodingsvedtaka som Stortinget (2016–2017) Verksemda til Avinor og Innst. 430 S vedtok i sesjonen 2016–2017. (2016–2017). Avinor vil etablere fjernstyrte tårn på lufthamner der dette er meir kostnadseffektivt enn konkurranseutsetjing. Eit tårnsenter for slik Vedtak 80, 29. november 2016 fjernstyring er under etablering i Bodø. Departementet meiner det er nødvendig å «Stortinget ber regjeringen finne gode alterna- skape større avstand mellom kjøpar og seljar av tive løsninger for sending av biologiske prepara- flysikringstenester og vil sette i gang en prosess ter, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før én med sikte på å flytte eigarskapen til Avinor Flysik- brevstrøm blir iverksatt. Stortinget orienteres om ring AS ut av Avinor-konsernet. dette arbeidet i revidert budsjett 2017 og stats- budsjettet 2018.»

Kyst Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. Kystverkets effektiviseringsarbeid legg vekt på 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 modernisering og digitalisering av tenester retta S (2016–2017). mot maritime brukarar. Gjennom samarbeid med Den delen av anmodningsvedtaket som gjel- norsk maritim industri blir det utvikla nye digitale der medisiner og aviser er fulgt opp i Prop. 131 S tenester for å forbetre informasjonsutveksling, (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, samhandling og navigasjon (e-navigasjon). Kyst- jernbane og post og telekommunikasjonar. verket vil òg utvikle og forbetre den maritime tra- Når det gjelder biologiske preparater, lyste fikkovervakinga gjennom utvikling av automa- Sykehusinnkjøp HF i august 2017 på vegne av de tiske risikoovervakingssystem. fire regionale helseforetakene ut på anbud Nasjo- SafeSeaNet Norway har medverka til å redu- nal anskaffelse av transporttjenester. Anbudet sere den administrative byrden for skipsfarten. omfatter sending av biologiske preparater over Denne felles meldingsportalen vil bli vidareutvi- natt. Posten Norge AS legger om til én brevstrøm kla. Det blir lagt til rette for enklare bruk, særleg fra januar 2018. Den nye ordningen for de fire regi- for skip med avgrensa tilgang til internett. I tillegg onale helseforetakene skal starte opp i januar 2018. til trafikkdata frå Kystverkets AIS-basestasjonar, Omleggingen til én brevstrøm skjer først fra vil Kystverket også halde fram arbeidet med gjere januar 2018. For forhåndsstemmer ble derfor ikke tilgjengeleg annan relevant informasjon og data. valget i 2017 påvirket. Arbeidet med å vurdere løs- Data vil gjerast tilgjengeleg gjennom systema Kys- ninger fra og med valget i 2019 er startet. Kommu- tinfo og BarentsWatch, og/eller som rådata for å nal- og moderniseringsdepartementet og Sam- nytte i andre sine system. Dette vil gjere det mog- ferdselsdepartementet er i dialog. Regjeringen vil leg for transportaktørane å bruke data for effekti- på egnet måte komme tilbake til Stortinget. visering av transport og logistikk. I 2015 ble det innført ei ny losordning som har Vedtak 81, 29. november 2016 lagt til rette for ein meir brukarvennleg og kost- nadseffektiv teneste, samtidig som sjøtrygglei- «Stortinget ber regjeringen sørge for at vedtekts- ken er teke vare på. Tilbringartenesta for los er bestemmelsen om nynorsk videreføres for Posten konkurranseutsett. Det er inngått ein kontrakt på Norge AS.» 10 år og som vil gi i lågare kostnader. Effektivi- seringstiltaka i lostenesta held fram. Lostenesta er Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. delvis brukarbetalt, og tiltaka vil gi kostnadsinns- 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 paringar. S (2016–2017). Regjeringen vil sørge for at denne vedtektsbe- stemmelsen videreføres for Posten Norge AS. 230 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

utgangspunkt i erfaringer fra igangsatte pilot- Vedtak 82, 29. november 2016 prosjekter, vil regjeringen komme tilbake til Stor- tinget på egnet måte med et konkret mål for over- «Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak gang til fossilfri anleggsdrift.» dersom det vurderes færre enn fem utleveringsda- ger for flere postmottakere enn dagens krav fra Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 postmyndighetene.» S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- slag til statsbudsjett 2017. Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. Anmodningsvedtaket er bl.a. omtalt i Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029 S (2016–2017). og Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 Samferdselsdepartementet vil fremme en egen – norsk omstilling i europeisk samarbeid. Arbeidet sak for Stortinget dersom det vurderes færre enn med å følge opp vedtaket skal ses i sammenheng fem utleveringsdager for flere postmottakere enn med arbeidet med å redusere utslippene fra oppvar- dagens krav fra postmyndighetene. ming og bygningstørking på bygge-/anleggsplas- ser, jf. Meld. St. 41 (2016–2017), og med anmod- Vedtak 108, pkt. 2c, 5. desember 2016 ningsvedtak nr. 1105 av 21. juni 2017 om å utrede fossilfrie anleggsprosjekter (ut over transportsekto- «Det etableres en nasjonal bindende regel om at ren). nullutlippskjøretøy ikke skal betale mer enn mak- I samarbeid med underliggende etater og virk- simalt 50 pst. av takstene for konvensjonelle kjøre- somheter vil Samferdselsdepartementet utarbeide tøy når det gjelder bompenger, ferje og parkering.» en handlingsplan for fossilfrie bygge- og anleggs- plasser innen transportsektoren. Næringen vil bli Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 involvert på egnet måte i forbindelse med dette S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til saken slag til statsbudsjett 2017. på egnet måte. Bompenger, ferje og parkering er regulert av ulikt lovverk hhv. veglova, yrkestransportlova og Vedtak 108, pkt. 20, 5. desember 2016 (den del som vegtrafikklova. Samferdselsdepartementet utre- gjelder SD) der nå hvordan tiltaket kan gjennomføres, bl.a. om det vil kreve endring av lovverk. Regjeringen «I neste anbud stille krav om landstrøm ved hav- vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. ner hvor Hurtigrutens anløp normalt har ligge- tid på over en time.» Vedtak 108, pkt. 9, 5. desember 2016 Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 «Utrede satellittbasert veiprising for tungtrans- S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- port. Utredningen skal også inneholde en vurde- slag til statsbudsjett 2017. ring av hvordan et slikt system vil slå ut for nul- Som det går fram av Meld. St. 33 (2016–2017) lutslippsbiler og overgang til biodrivstoff.» Nasjonal transportplan 2018–2029, vurderes det å stille krav om å legge til rette for bruk av land- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 strøm for skipene. Dette vil bli fulgt opp i konkur- S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- ransen om framtidig kystruteavtale, der det vil bli slag til statsbudsjett 2017. stilt krav om at fartøyene som skal betjene kystru- Samferdselsdepartementet er i gang med å se ten, må være tilrettelagt for å motta landstrøm. på hvordan rammene for en utredning om satellitt- Det vil også stilles krav om at landstrøm skal basert vegprising bør utformes. Det er for tidlig å benyttes i de havnene der infrastrukturen legger angi hvor lang tid dette vil ta. Regjeringen vil til rette for det. komme tilbake til saken på egnet måte. Vedtak 108, pkt. 38, 5. desember 2016 Vedtak 108, pkt. 16, 5. desember 2016 «Legge frem en plan for to timers grunnrute på «Utarbeide handlingsplan for fossilfrie byggeplas- fjerntogstrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trond- ser/anleggsplasser innen transportsektoren. Med heim, og en vurdering av de andre fjerntogstrek- 2017–2018 Prop. 1 S 231 Samferdselsdepartementet

ningene Oslo-Stockholm, Trondheim-Bodø og Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 Oslo-Gøteborg i forbindelse med utredning av S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- materiellstrategi og kundetilbud i kommende slag til statsbudsjett 2017. utlysning av trafikkpakker.» Som det går fram av Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018–2029, er det fylkes- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 kommunene som er ansvarlige for valg av tekno- S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- logi og drivstoff for lokal kollektivtransport. I de slag til statsbudsjett 2017. fire største byområdene, som det gjennom bymil- I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transport- jøavtalene og byvekstavtalene (50/50-ordningen) plan 2018–2029 varslet regjeringen at det skal er aktuelt med statlig delfinansiering av store kol- utarbeides en strategi for fjerntogstrekninger som lektivtransportprosjekter, har lokale myndigheter vil være en del av grunnlaget for neste nasjonale og kollektivselskapene allerede satt seg ambisiøse transportplan. Denne strategien vil bli sett i sam- mål. Gjennom den statlige delfinansieringen vil menheng med oppfølgingen av dette anmodnings- regjeringen bidra til at det bygges ut kollektivløs- vedtaket. ninger som på en kostnadseffektiv måte reduse- rer klimagassutslipp og lokale miljøproblemer. Regjeringen støtter på denne måten opp under Vedtak 108, pkt. 39, 5. desember 2016 målet om fossilfri kollektivtrafikk innen 2025 og vil ved behov vurdere om retningslinjene for stat- «Lage en plan for hvilke tiltak som må på plass lig delfinansiering må justeres hvis utviklingen i for å få timestog Oslo-Gjøvik. Det kan vurderes byområdene tilsier at målet ikke blir nådd. om implementering av fjernstyring og ERTMS kan fremskyndes.» Vedtak 108, pkt. 41, 5. desember 2016 Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- «Vurdere å sikre godstransportørene på jernba- slag til statsbudsjett 2017. nen full kompensasjon for kjørevegsavgift, også i Samferdselsdepartementet har over lengre tid rushtid, og om nødvendig komme tilbake med jobbet med gradvis å forbedre kundetilbudet på bevilgningsendringer i forbindelse med revidert Gjøvikbanen. Gjøvikbanen er den eneste av strek- nasjonalbudsjett 2017.» ningene på Østlandet som ikke har timesfrekvens. Dagens infrastruktur har ikke kapasitet til flere Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 persontogavganger og jevn frekvens på indre del S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- av Gjøvikbanen. Timesfrekvens til/fra Gjøvik kre- slag til statsbudsjett 2017. ver økt banestrøm og minimum ett kryssingsspor Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 131 S nord for Roa. En frekvensforbedring til Gjøvik for- (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, utsetter videre at dagens Jaren-pendel forlenges jernbane og post og telekommunikasjonar. til Gjøvik. Det går en del godstrafikk på streknin- gen, som det også må tas hensyn til. Departemen- tet skal i 2018 utarbeide en plan for hvilke tiltak Vedtak 108, pkt. 50, 5. desember 2016 som må på plass for å få timestog Oslo–Gjøvik. I den forbindelse vil departementet vurdere om det «Vurdere hvordan det kan settes krav om nullut- kan være aktuelt med en eventuell omprioritering slippsteknologi ved nye fergeanbud og kjøp av av rekkefølgen i utbyggingen av ERTMS i norsk riksvegfergetjenester, og komme tilbake til Stor- signalplan. tinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

Vedtak 108, pkt. 40, 5. desember 2016 Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- «Sørge for at bymiljøavtalene bidrar til å nå slag til statsbudsjett 2017. målet om fossilfri kollektivtrafikk fra 2025 gjen- Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Prop. 131 S nom valg av konsept for 50/50-ordningen. Dette (2016–2017) Nokre saker om administrasjon, veg, følges også opp gjennom blant annet fergeanbud jernbane og post og telekommunikasjonar. og ny forskrift for innkjøp i offentlig sektor.» 232 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

ordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016– Vedtak 108, pkt. 52, 5. desember 2016 2017). I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transport- «I forbindelse med NTP utrede om og hvordan plan 2018–2029 presenteres mål og hovedinn- elektrifisering av strekningen Trondheim-Stjør- satsområder i regjeringens transportsikkerhets- dal kan gjennomføres sammen med etablering av politikk. Hovedinnsatsområdene er: sikre veger, et nytt dobbeltspor på strekningen.» risikoatferd i trafikken, spesielt utsatte grupper i trafikken, teknologi og tunge kjøretøyer. Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 Det går fram av Nasjonal transportplan 2018– S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- 2029 at etappemålet om maksimalt 350 drepte og slag til statsbudsjett 2017. hardt skadde i 2029 forutsetter at eksisterende til- Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. tak videreføres og styrkes. I tillegg må arbeidet til- 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018– passes nye utviklingstrekk og risikovurderinger. 2029. Det høye trafikksikkerhetsnivået i Norge er et resultat av målrettet, kunnskapsbasert og konti- Vedtak 108, pkt. 53, 5. desember 2016 nuerlig innsats fra en rekke aktører rettet mot infrastruktur, kjøretøyer og trafikanter, samt orga- «Sørge for at strekningen E39 Betna-Stormyra nisatoriske forhold. Sentralt i dette arbeidet inn- blir vurdert i arbeidet med ny NTP.» går en løpende vurdering, utvikling og implemen- tering av nye virkemidler. Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 2 Den kommende Nasjonal tiltaksplan for tra- S (2016–2017) om nasjonalbudsjettet 2017 og for- fikksikkerhet på veg vil gi en nærmere konkreti- slag til statsbudsjett 2017. sering av tiltak for å følge opp regjeringens hoved- Anmodningsvedtaket er fulgt opp i Meld. St. innsatsområder, slik de går fram av Nasjonal 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018– transportplan 2018–2029 og Meld. St. 40 (2015– 2029 der det legges opp til å starte opp prosjektet 2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samordning og E39 Betna–Stormyra i første seksårsperiode av organisering. planperioden. Vedtak 503, 7. mars 2017 Vedtak 444, 31. januar 2017 «Stortinget ber regjeringen snarest og senest «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prø- innen inneværende stortingssesjons avslutning veordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 fremme forslag om innføring av alkolås i tråd tonn.» med Stortingets vedtak slik det fremkommer i Innst. 282 S (2014–2015).» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017). 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Sam- Statens vegvesen vil foreta en teknisk vurde- ordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016– ring av hvilke kjøretøyer som er aktuelle, beregne 2017). hvilke bruer som kan tåle vekten og avklare Det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 582 hvilke veger som kan inngå i en slik prøveord- fra sesjonen 2014–2015 som er omtalt i pkt. 6.5.3. ning. Forarbeidet og vurderingene rundt prøve- ordningen vil pågå i 2017/2018. Regjeringen vil Vedtak 504, 7. mars 2017 komme tilbake til saken på egnet måte. «Stortinget ber regjeringen styrke det trafikan- Vedtak 501, 7. mars 2017 trettede trafikksikkerhetsarbeidet.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. nye virkemidler for bedre trafikksikkerhet.» 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Sam- ordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016– Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2017). 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Sam- 2017–2018 Prop. 1 S 233 Samferdselsdepartementet

I Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transport- krav ein pålegg eigar og driftar når det gjeld plan 2018–2029 presenteres hovedinnsatsområ- kompetanse, dokumentasjon og internkontroll.» dene i regjeringens transportsikkerhetspolitikk. Trafikanten har en sentral plass i to av planens Vedtaket blei treft ved behandlinga av Prop. 162 L fem hovedinnsatsområder – risikoatferd i trafik- (2015–2016) Lov om taubaner (taubaneloven), jf. ken og spesielt utsatte grupper i trafikken. Kon- Innst. 210 S (2016–2017). troll og håndheving, tilsyn, trafikkopplæring og I utarbeidinga av forskrifter til ny taubanelov holdningsskapende arbeid er viktige innsatsfakto- har Statens jernbanetilsyn vore tydeleg på at det rer for å påvirke trafikantatferd. Det vises bl.a. til er han som har driftsløyvet som har ansvaret for omtale under kap. 1320, post 23. God samordning sikker drift. Det blir føresett i forskrifta at han og samhandling mellom aktørene i trafikksikker- som har driftsløyvet har eit system for styring av hetsarbeidet er videre viktige faktorer for en hel- tryggleik tilpassa arta og omfanget av verksemda, hetlig innsats overfor trafikantene, jf. Meld. St. 40 og at systemet skal innehalde dei føresegnene (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – samord- som er nødvendige for å ha kontroll med dei risi- ning og organisering. koane som er forbundne med verksemda. I for- Den kommende Nasjonal tiltaksplan for tra- skrifta er det sett minimumskrav til innhaldet i fikksikkerhet på veg vil konkretisere nærmere til- systemet. Prinsippa er lagde til grunn ved opera- tak for å følge opp regjeringens satsingsområder sjonaliseringa av tilrådingane. slik de går fram i Meld. St. 33 (2016–2017) og Meld. St. 40 (2015–2016). Vedtak 838, 8. juni 2017

Vedtak 506, 7. mars 2017 «Stortinget ber regjeringen sørge for at regional vegadministrasjon, som har ansvar for planleg- «Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet ging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens med revideringen av STRAKS-registeret for å vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.» sørge for mer korrekt innsamling og registrering av ulykkesdata, slik at data fra Statens vevevesen Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 kan samordnes med eksterne parter som Statistisk S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt sentralbyrå (SSB), politi og helsemyndigheter.» nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017). Regjeringen arbeider med å følge opp dette og Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. vil komme tilbake til saken på egnet måte. 40 (2015–2016) Trafikksikkerhetsarbeidet – Sam- ordning og organisering, jf. Innst. 193 S (2016– 2017). Vedtak 839, 8. juni 2017 Statens vegvesen har startet utviklingen av det nye ulykkesregisteret for å registrere, lagre og «Stortinget ber regjeringen snarest fremme for- rapportere vegtrafikkulykker. Det nye registeret slag om å fornye regelverket for løyver og behovs- vil etter planen være på plass i slutten av 2018. prøving for persontransport slik at bestemmelser Verktøyet skal legge godt til rette for å dele data, knyttet til dette kan fastsettes av de nye fylkeskom- slik at Statens vegvesen kan imøtekomme andre munene.» aktørers behov for tilgang til informasjon, samt krav til sikkerhet og offentlighet på en effektiv Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 måte. I det videre utviklingsarbeidet søker Statens S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt vegvesen samarbeid med Statistisk sentralbyrå, nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017). politiet og helsemyndighetene om effektivisering Samferdselsdepartementet vurderer for tiden av arbeidet med å registrere informasjon. drosjeregelverket på bakgrunn av den grunngitte uttalelsen fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) av 22. februar 2017 om den norske drosjeregulerin- Vedtak 547, 3. april 2017 gen, og forslagene knyttet til drosjeregelverket i NOU 2017: 4 Delingsøkonomien – muligheter og «Stortinget ber regjeringa ved utarbeiding av til- utfordringer. Regjeringen har ennå ikke konklu- høyrande forskrifter ta omsyn til at risiko ved dert med hvordan den framtidige reguleringen av taubaner er ulik ut ifrå kva risiko og skadepoten- drosjemarkedet bør være. Vurderingen av framti- siale taubana representerer, spesielt kva gjeld dig regulering vil bli gjort bl.a. med utgangspunkt i 234 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet målet om å sikre et godt transporttilbud for hele ordningen var å stimulere til økt bruk av klima- og landet, samt trygge rammer for sjåførene og passa- miljøvennlige skip. sjerene. Det er også avgjørende å finne en løsning I Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjo- som er forenelig med EØS-retten. Spørsmålet om nen 2018 legger regjeringen opp til at fylkeskom- fylkeskommunenes rolle må avklares på bakgrunn munene får 0,3 mrd. kr av den foreslåtte veksten i av den framtidige reguleringen som blir valgt. frie inntekter. Av denne veksten skal 100 mill. kr gis en særskilt fordeling til ferjefylkene. Dette vil være med på å legge til rette for investeringer i Vedtak 957, 27. juni 2017 mer miljøvennlig teknologi. I regelverket som trådte i kraft 1. januar 2017, «Stortinget ber regjeringen utarbeide krav i for- er det i anskaffelsesloven flere bestemmelser som skrift til lov om offentlige anskaffelser om at alle pålegger offentlige innkjøpere å ta hensyn til nye ferger og rutebåter benytter lav- eller nullut- miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold ved gjen- slippsteknologi når situasjonen tilsier det er nomføringen av sine anskaffelser. mulig.» Det går fram av lovens § 5 første ledd at stat- lige, fylkeskommunale og kommunale myndig- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. heter og offentligrettslige organer skal innrette 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å nyskapende, jf. Innst. 453 S (2016–2017). redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme kli- Regjeringen er opptatt av å redusere utslipp mavennlige løsninger der dette er relevant. Dette fra transportsektoren. Det er allerede igangsatt et kan oppfylles bl.a. ved å ta hensyn til livssy- bredt spekter av tiltak som vil gi reduserte utslipp kluskostnader. av klimagasser. Det er viktig at vi har en langsiktig Bestemmelsen stiller krav til oppdragsgivers tilnærming slik at vi får redusert utslippene på en samlede anskaffelsespraksis. Dette innebærer at kostnadseffektiv måte totalt sett. oppdragsgiver må ta hensyn til miljøbelastnin- Regjeringen vil sikre at alle nye riksvegferjer gene. Drift av ferjer og rutebåter vil typisk kunne benytter lav- eller nullutslippsløsninger og bidra til innebære en vesentlig miljøbelastning, slik at det at fylkeskommunale ferjer og hurtigbåter benyt- kan være relevant å stille miljøkrav etter denne ter lav- og nullutslippsløsninger. Det stilles i dag bestemmelsen. krav til lav- eller nullutslippsteknologi ved konkur- I dag er i overkant av 50 ferjer med større eller ranseutsetting av riksvegferjesamband. Staten har mindre batteripakker, i drift, på vei til å bli satt i lenge brukt riksvegferjedriften til å stimulere ny drift eller vil bli satt i i drift på bakgrunn av kon- teknologi. I 2015 ble verdens første helelektriske traktkrav eller tildelingskriterier. bilferje satt i drift på sambandet E39 Lavik–Oppe- Det er med andre ord allerede flere virkemid- dal. For å åpne muligheten for nullutslippstekno- ler som kan være egnet til å oppnå at nye ferjer og logi på ferjestrekninger som ikke er egnet for rutebåter benytter lav- eller nullutslippsteknologi helelektrisk drift, har Statens vegvesen satt i gang når det er mulig. Departementet vil vurdere nær- et utviklingsprosjekt for en ferje med hydrogen- mere om det er hensiktsmessig med ytterligere elektrisk drift. regulering i forskrift til lov om offentlige anskaf- Fylkeskommuner og kommuner kan søke om felser og komme tilbake til Stortinget. støtte for bruk av ny teknologi gjennom statlige støtteordninger. I dag er det Enova som har de mest relevante støtteordningene for bruk av ny Vedtak 973, 19. juni 2017 teknologi i anbud i ferjesektoren. I 2015 tildelte Enova 133,6 mill. kr i støtte til Hordaland fylkes- «Stortinget ber regjeringen sikre en helhetlig kommune for at det skulle kunne stilles strengere sammenhengende gjennomføring av alle del- krav til energiforbruk og klimagassutslipp i strekningene som inngår i prosjektet E6 Helge- anbudskriteriene. I 2016 tildelte Enova til sammen land nord, og i samarbeid med lokale myndig- 292 mill. kr til Hordaland, Sør-Trøndelag og Møre heter finne løsninger i tråd med de lokale og regi- og Romsdal. onale myndigheters vedtak.» I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 ble det bevilget 20 mill. kr til fylkeskommu- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. ner og kommuners arbeid med å utvikle og inn- 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018– føre lav- og nullutslippsteknologi i ferjesektoren 2029, jf. Innst. 460 S (2016–2017). og i andre rutegående samband. Formålet med 2017–2018 Prop. 1 S 235 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirek- samordning med andre bomprosjekter i området, toratet følge opp vedtaket om å sikre en helhetlig for næringstransport som får en urimelig høy og sammenhengende gjennomføring av alle del- bompengebelastning.» strekningene som inngår i prosjektet E6 Helge- land nord, i tråd med foreliggende lokalpolitiske Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. vedtak. Opsjonene i vegutviklingskontrakten om 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av ikke å bygge de to nordligste parsellene i prosjek- E39 på strekningen Kristiansand vest-Lyngdal vest i tet er ikke tatt i bruk. Departementet vil komme kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Man- tilbake til saken på egnet måte. dal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 S (2016–2017). Samferdselsdepartementet vil i samråd med Vedtak 978, 19. juni 2017 aktuelle kommuner og fylkeskommuner vurdere ulike løsninger for samordning og komme tilbake «Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løs- til saken på egnet måte. ninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy Vedtak 985, 19. juni 2017 bompengebelastning.» «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at det Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. først kan vurderes behov for bomstasjon på den 134 S (2016–2017) Samferdselspakke for Kristi- gamle veien etter at den nye veien er tatt i bruk, ansandsregionen i Vest-Agder, fase 1 forlenging av basert på reelle trafikktall.» bompengeordninga, jf. Innst. 470 S (2016–2017). Kristiansand kommune ønsker å videreføre Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. bompengeinnkrevingen etter 2019 ved at en ny 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av bompengepakke skal erstatte dagens ordning. E39 på strekningen Kristiansand vest-Lyngdal vest i Bompengeinnkrevingen knyttet til Aust-Agder- kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Man- pakken skal etter planen avvikles innen årsskiftet dal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 2017/2018. I Prop. 135 S (2016–2017) Finansier- S (2016–2017). ing og utbygging av E39 på strekningen Kristi- Samferdselsdepartementet vil følge opp ansand vest-Lyngdal vest i kommunene Kristi- anmodningsvedtaket overfor fylkeskommunen ansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og som er garantist for bompengeselskapets gjeld. Lyngdal i Vest-Agder er det lagt til grunn innkre- vingsstart på første delstrekning av E39 mellom Kristiansand vest og Lyngdal i 2021. Dette inne- Vedtak 1106, 21. juni 2017 bærer at det mest sannsynlig ikke vil være andre bompengeordninger i området enn i Kristiansand «Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide den fram til 2021. statlige, nasjonale TT-ordningen som skal dekke I dagens bompengeordning kommer nærings- hele landet på sikt.» transporten gunstig ut, da begge takstgrupper har timesregel og passeringstak. Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. Regjeringen vil vurdere opplegg for å sam- 2 (2016–2017), Prop. 129 S (2016–2017), Prop. ordne ordninger med passeringstak eller timesre- 130 LS (2016–207) og Prop. 142 S (2016–2017), jf. gel for deler av E39 på strekningen Kristiansand Innst. 401 S (2016–2017). vest–Lyngdal og bomringen i Kristiansand og Den statlige ordningen med tilskudd til utvidet komme tilbake til saken på egnet måte. TT-tilbud for grupper med særlige behov omfatter i 2017 fylkene Østfold, Møre og Romsdal, Nord- Trøndelag, Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Troms Vedtak 984, 19, juni 2017 og Finnmark. En eventuell utvidelse av ordningen til å omfatte flere fylker vil bli vurdert i forbindelse «Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løs- med de årlige budsjettene. ninger som passeringstak eller timesregel med 236 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

6.5.2 Oppmodingsvedtak i sesjonen Vedtak nr. 582, 2 juni 2015 2015–2016 Departementet gjer nedanfor greie for oppføl- «1. Stortinget ber regjeringa sjå til at det igang- ginga av oppmodingsvedtaket som Stortinget ved- sette arbeidet i Vegdirektoratet om å kartleggje tok i sesjonen 2015–2016 og som ikkje blei kvit- økonomiske og administrative konsekvensar ved tert ut ved behandlinga i Stortinget av Meld St. 17 ei eventuell nasjonal regulering vedkomande (2016–2017) og Innst. 285 S (2016–2017). alkolås, blir koordinert godt med norsk deltaking i det pågåande grunnlagsarbeidet for eit eventu- elt EU-direktiv knytt til alko-lås. Det vert for- Vedtak nr. 636, 3. mai 2016 venta at svaret på det igangsette arbeidet i Vegdi- rektoratet føreligg innan hausten 2015. «Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for 2. Stortinget ber regjeringa, når svaret på Stortinget om hvordan det så raskt som mulig arbeidet da føreligg, å fremje forslag om innfø- kan etableres flere fiberkabler til utlandet, blant ring av alkolås og korleis dette best kan innfasast annet fra Norge til Storbritannia og Tyskland, i køyretøy på veg som driv persontransport mot for å styrke grunnlaget for etablering av grønne vederlag. datasentre og annen databasert næringsvirk- 3. Stortinget ber regjeringa også vurdere somhet i Norge.» behovet for overgangsordningar eller statlege insentivordningar for å sikre rask og smidig inn- Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket, fasing av alkolås i dei køyretøya som vil bli er representantforslag fra stortingsrepresentan- omfatta av ei regelendring knytt til alkolås.» tene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, representantforslag frå stortingsrepresentantane Terje Aasland og Odd Omland om strategi for Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Geir S. utbygging av fiberkabler og grønne datasentre, jf. Toskedal og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument Dokument 8:36 S (2015–2016) og Innst. 238 S 8:87 S (2014–2015) og Innst. 282 S (2014–2015) (2015–2016). om alkolås. Det vises til omtale av oppfølgingen av vedta- Arbeidet med å greie ut og utarbeide forslag i ket i Prop. 131 S (2016–2017) Nokre saker om tråd med vedtaket frå Stortinget om å innføre administrasjon, veg, jernbane og post- og telekom- alkolås i køyretøy på veg som driv persontrans- munikasjonar. Der ble det også opplyst at Sam- port mot vederlag, har vist seg å vere svært ferdselsdepartementet ville arbeide videre med omfattande og har teke meir tid enn venta. Saka saken og komme tilbake til Stortinget. har vore omtalt i fleire dokument, sist i Meld. St. Det foreslås 100 mill. kr for å legge til rette for 17 (2016–2017) Anmodnings- og utredningsvedtak fiberkabler mellom Norge og utlandet. For 2018 i stortingssesjonen 2015–2016, jf. òg Prop. 1 S foreslås bevilget 40 mill. kr og en tilsagnsfullmakt (2015–2016), Meld. St. 15 (2015–2016) Anmod- på inntil 60 mill. kr, jf. omtale under programom- nings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen råde 22 og forslag til romertallsvedtak. Bevilgnin- 2014–2015 og Prop. 1 S (2016–2017). gen skal først og fremst bidra til å bøte på sårbar- Ved behandlinga av Meld. St. 17, jf. Innst. 285 hetene med ensidig ruting via Sverige, men vil S (2016–2017), uttalte kontroll- og konstitusjons- samtidig kunne bidra til databasert næringsvirk- komiteen: somhet, bl.a. datasenterindustri. «Komiteen har merket seg at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredingen 6.5.3 Oppmodingsvedtak i sesjonen har vært på nasjonal høring og EØS-høring. 2014–2015 Komiteen avventer dette før vedtaket kan kvit- Departementet gjer nedanfor greie for oppføl- teres ut.» ginga av oppmodingsvedtaket som Stortinget ved- tok i sesjonen 2014–2015 og som ikkje blei kvit- Utkast til lovheimel og forskrift for å innføre tert ut ved behandlinga i Stortinget av Meld St. 17 alkolås i køyretøy på veg som driv persontrans- (2016–2017) og Innst. 285 S (2016–2017), jf. òg port mot vederlag, i tråd med vedtaket frå Stortin- Meld St. 15 (2015–2016) og Innst. 246 S (2015– get, har vore på høyring. Frist for høyringsinnspel 2016). var 9. juni 2017 og 28. august 2017. Samferdsels- 2017–2018 Prop. 1 S 237 Samferdselsdepartementet departementet går no gjennom innspela og vil så snart som mogeleg fremje lovforslag for Stortin- Status for likestilling i Samferdselsdepartementet og get. underliggande etatar Status for likestillinga i Samferdselsdepartementet og underliggande etatar går fram av tabellane 6.6 Likestilling i transportsektoren under. Tabell 6.2 viser delen kvinner som arbeider deltid og er tilsett mellombels, og kvinner sin del Arbeidet med å fremme likestilling er viktig på av overtida og foreldrepermisjonen pr. 31.12 i alle politikkområde. I tillegg til likestilling mellom 2015 og 2016. Tabell 6.3 viser legemeldt sjukefrå- kvinner og menn på arbeidsplassen handlar like- vær for kvinner og menn i departementet og eta- stilling òg om at det skal vere mogleg for alle å tane på dei same tidspunkta. Under omtalen av kunne delta i samfunnet. I Nasjonal transportplan departementet og etatane er det ein tabell som 2018–2029 er det tre hovudmål. Eitt av etappemåla viser gjennomsnittleg brutto månadslønn for kvin- under hovudmålet om betre framkome for perso- ner i pst. av brutto månadslønn for menn fordelt nar og gods i heile landet, er universelt utforma på stillingskategoriar. reisekjeder. Dette etappemålet vil medverke til at Samferdselssektoren er tradisjonelt mannsdo- transportsystemet i så stor grad som mogleg kan minert, der mange tilsette har teknisk bakgrunn. nyttast av alle, i alle aldrar og med ulike føresetna- Berre i Samferdselsdepartementet var kvinnede- der. Departementet viser til omtalen av hovud- len i 2016 på over 50 pst. Kvinnedelen i etatane låg måla i pkt. 5.2. på mellom 48 og 19 pst. I Samferdselsdepartementet og Jernbanever- ket tente kvinner i snitt meir enn menn. I dei andre etatane utgjorde kvinner si lønn i snitt mel- lom 84 og 91 pst. av mennene si lønn.

Tabell 6.2 Deltidstilsette, mellombels tilsette, overtid, foreldrepermisjon – prosentdel kvinner

SD SVV JBV KYV LT Nkom SJT SHT Deltidstilsette 2016 80 69 58 83 67 100 75 100 2015 64 68 61 60 67 100 75 100 Mellombels tilsette 2016 40 48 21 31 80 60 0 0 2015 53 49 18 37 100 56 33 100 Overtid 2016 44 20 9 4 33 18 42 20 2015 36 21 9 5 12 17 33 25 Foreldrepermisjon 2016 80 68 53 49 33 83 100 0 2015 78 62 45 18 67 82 100 0

Med unntak at Kystverket, Jernbaneverket og Sta- tens vegvesen var talet på tilsette som arbeidde deltid og var tilsett mellombels, lågt.

Tabell 6.3 Legemeldt sjukefråvær i prosent

SD SVV JBV KYV LT Nkom SJT SHT KM KM KM KM KM KM KM KM 2016 2,8 1,2 5,5 2,5 4,6 3,3 3,6 3,5 1,8 2,2 1,2 1,1 1,1 0,9 4,2 1,2 2015 3,2 1,2 5,1 2,7 5,4 3,1 3,3 3,5 2,2 1,4 1,8 1,0 2,2 0,8 1,4 3,2 238 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Det legemeldte sjukefråværet var gjennomgåande lågt. Det var i 2016 noko høgare for kvinner enn Samferdselsdepartementet for menn med unntak av i Luftfartstilsynet der det Ved utgangen av 2016 hadde Samferdselsdeparte- var noko høgare for menn. For dei mindre verk- mentet 174 fast tilsette. Kvinnedelen var på 52 pst. semdene er tala små, slik at eitt fråvær over lengre tid kan påverke fråværsprosenten.

Tabell 6.4 Samferdselsdepartementet – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda 2016 52 174 101 53 898 2015 52 174 91 52 138 Toppleiing 2016 43 7 96 100 554 (departementsråd, ekspedisjonssjefar) 2015 29 7 99 96 226 Mellomleiing 2016 37 16 104 75 230 (avdelingsdirektørar) 2015 31 16 104 70 874 Fagdirektørar mv. 2016 25 8 106 62 870 2015 29 7 101 61 981 Underdirektørar, 2016 53 104 99 54 098 seniorrådgivarar mv. 2015 51 102 101 50 598 Rådgivarar, 2016 56 31 110 40 867 førstekonsulentar 2015 62 34 98 39 399 Seniorkonsulentar 2016 100 8 - 40 992 2015 100 8 - 39 006

I dei stillingskategoriane i departementet der begge kjønn var representerte, var det i 2016 eit Statens vegvesen fleirtal av kvinner i kategoriane underdirektørar, Ved utgangen av 2016 hadde Statens vegvesen seniorrådgivarar mv. og rådgivarar, førstekonsu- 7 575 tilsette. Kvinnedelen var på 38 pst. lentar. I kategoriane mellomleiing, fagdirektørarar mv. og rådgivarar, førstekonsulentar tente kvinner i snitt litt meir enn menn. Forskjellane er likevel ikkje store. 2017–2018 Prop. 1 S 239 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.5 Statens vegvesen – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda1 2016 39 7 502 91 44 585 2015 38 7 526 91 43 241 Etatsleiing 2016 39 13 97 114 615 (regionvegsjefar mv.) 2015 36 14 97 99 957 Leiarar 2016 39 422 100 62 051 (avdelings- og seksjonsleiarar mv.) 2015 38 426 100 59 863 Tekniske saks- 2016 25 4 078 97 45 708 behandlarar, inkl. prosjektleiarar i store utbyggingsprosjekt 2015 25 4 049 96 45 439 Merkantile saks- 2016 65 2 327 89 39 518 behandlarar 2015 65 2 342 90 38 381 Inspektørar 2016 21 571 94 37 271 2015 20 584 97 36 745 Arbeidarstillingar 2016 20 60 93 36 194 2015 19 69 95 34 927 Reinhald mv.2 2016 94 31 - 20 605 2015 94 32 - 21 062

1 Avviket mellom totaltalet for tilsette og tal i tabellen kjem av at 7 lærlingar og tilsette som ved utgangen av 2015 og 2016 hadde permisjon utan lønn, ikkje er med i tabellen. 2 For menn i denne kategorien er stillingsbrøken låg, og det gir ikkje meining å samanlikne.

Med unntak av i stillingskategoriane merkantile sette i Statens vegvesen i 2016, var personar med saksbehandlarar og reinhald mv. var fleirtalet av nedsett funksjonsevne eller med innvandrarbak- dei tilsette menn. Kvinner tente i snitt ikkje meir grunn. enn menn i nokon av kategoriane, men i snitt det I årsrapporten for 2016 har Statens vegvesen same i kategorien leiarar. Forskjellane var små. gjort greie for ulike tiltak som etaten arbeider Statens vegvesen har særskild merksemd på med for å fremme likestilling og hindre diskrimi- mangfald i rekrutteringa. Etaten hadde i 2016 som nering. mål at minst fem pst. av dei nytilsette enten skulle ha nedsett funksjonsevne eller innvandrarbak- grunn, og at delen kvinnelege leiarar skulle auke. Jernbaneverket Delen kvinner i leiarstillingar auka frå 36 pst. i Ved utgangen av 2016 hadde Jernbaneverket 2015 til 39 pst. i 2016. Seks pst. av dei som blei til- 4 568 tilsette. Kvinnedelen var 26 pst. 240 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.6 Jernbaneverket – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda 2016 26 4 568 107 43 558 2015 24 4 273 106 41 687 Leiing 2016 29 48 115 85 901 (direktørar og avdelingsdirektørar) 2015 29 50 107 85 442 Mellomleiarar 2016 25 282 107 60 779 2015 24 266 105 57 982 Rådgivarar, senior- 2016 47 725 96 50 136 rådgivarar, prosjektleiarar 2015 45 634 96 48 366 Saksbehandlarar og 2016 79 196 97 36 689 kontorstillingar 2015 81 186 96 35 814 Ingeniørar og arkitektar 2016 27 1 172 98 51 466 2015 24 969 97 49 609 Arbeidsleiarar 2016 6 368 98 38 572 2015 6 358 97 37 602 Fagarbeidarar 2016 3 970 100 35 834 2015 2 1 003 100 34 952 Togleiarar, trafikk- 2016 34 603 96 35 375 styrarar og tog- informatørar 2015 32 604 96 34 622 Lærlingar og aspirantar 2016 9 195 119 16 729 2015 12 194 115 16 783 Anna 2016 67 9 105 33 853 2015 75 8 108 32 950

I stillingskategoriane saksbehandlarar, kontorstil- Jernbaneverket blei 31. desember lagt ned og lingar og anna var eit stort fleirtal av de tilsette verksemda held fram i Jernbanedirektoratet og kvinner, medan i nokre av dei andre kategoriane Bane NOR SF. var kvinnedelen under 10 pst. Kvinner tente i snitt meir enn menn totalt i verksemda og i stillingska- tegoriane leiing, mellomleiarar, anna og lærlingar, Kystverket medan det var likt i stillingskategorien fagarbeida- Ved utgangen av 2016 hadde Kystverket 999 faste rar. Lønnsforskjellane er likevel ikkje særleg store tilsette. Kvinnedelen var på 19 pst. i dei ulike kategoriane. 2017–2018 Prop. 1 S 241 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.7 Kystverket – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda 2016 19 999 80 64 273 2015 17 1 115 76 64 398 Leiing 2016 19 16 107 77 709 2015 17 18 111 76 224 Mellomleiing 2016 24 31 80 76 374 2015 22 37 83 71 813 Ingeniørar og rådgivarar 2016 38 354 90 53 238 2015 39 355 86 52 092 Konsulentar 2016 37 38 79 75 958 2015 35 37 82 75 634 Skipsførarar, styrmenn, 2016 4 72 94 59 958 maskinistar 2015 5 78 88 56 201 Losbåtførarar, statslosar 2016 1 285 90 78 955 2015 1 393 86 76 786 Fagarbeidarar 2016 13 134 102 43 984 2015 12 129 97 43 041 Trafikkleiarar 2016 7 67 104 80 962 2015 7 68 106 80 892

I alle stillingskategoriane var fleirtalet av dei til- sette menn. Kvinner tente i snitt meir enn menn i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit stillingskategoriane leiing, trafikkleiarar og fagar- Ved utgangen av 2016 hadde Nasjonal kommuni- beidarar. kasjonsmyndigheit 158 tilsette. Kvinnedelen var Etaten legg vekt på å marknadsføre seg som 38 pst. ein arbeidsplass for begge kjønn, òg i dei sterkt mannsdominerte yrka som m.a. losyrket. I årsrapporten for 2016 har Kystverket gjort greie for likestilling og mangfald i etaten. 242 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.8 Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda1 2016 38 157 91 50 709 2015 37 158 89 48 456 Toppleiing 2016 40 5 104 85 507 (assisterande direktør, avdelingsdirektørar) 2015 40 5 102 81 933 Mellomleiing 2016 9 11 106 65 953 (seksjonssjefar) 2015 10 10 105 64 089 Underdirektørar, fag- 2016 35 104 94 51 024 direktørar, sjef- og senior- ingeniørar, senior- rådgivarar mv. 2015 32 98 92 49 621 Overingeniørar, råd- 2016 57 37 101 40 588 givarar, førstekonsulentar 2015 56 45 98 38 727

1 Direktøren for Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit inngår ikkje i tabellen.

I stillingskategorien overingeniørar, rådgivarar mv. var fleirtalet av dei tilsette kvinner i 2016. Luftfartstilsynet Kvinner tente i snitt litt meir enn menn i kategori- Ved utgangen av 2016 hadde Luftfartstilsynet 183 ane toppleiing, mellomleiing og overingeniørar, tilsette. Kvinnedelen var på 39 pst. rådgivarar mv. 2017–2018 Prop. 1 S 243 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.9 Luftfartstilsynet – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda 2016 39 183 84 53 691 2015 37 183 86 53 169 Toppleiing 2016 44 9 90 88 373 (direktørar og andre leiarar) 2015 44 9 92 81 297 Mellomleiing 2016 17 12 100 71 916 2015 15 13 101 66 970 Seniorrådgivarar mv. 2016 27 117 91 56 541 2015 26 114 94 55 880 Rådgivarar mv. 2016 65 26 101 41 572 2015 65 31 100 41 432 Førstekonsulentar mv. 2016 100 8 - 37 354 2015 100 7 - 38 569 Konsulentar, sekretærar 2016 70 10 127 30 205 2015 67 9 170 28 858

I stillingskategorien førstekonsulentar mv. var det i 2016 berre kvinner, medan det i kategoriane kon- Statens jernbanetilsyn sulentar, sekretærar mv. og rådgivarar var eit fleir- Ved utgangen av 2016 hadde Statens jernbanetil- tal kvinner. I dei stillingskategoriane der begge syn 63 tilsette. Kvinnedelen var 48 pst. kjønn var representerte, tente kvinner i snitt meir enn menn i kategoriane konsulentar og rådgiva- rar, medan dei tente i snitt det same i kategorien mellomleiing. 244 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.10 Statens jernbanetilsyn – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda 2016 48 63 89 59 853 2015 49 65 88 58 917 Toppleiing (direktør) 2016 0 1 - 102 350 2015 0 1 - 99 467 Mellomleiing 2016 60 5 100 82 092 (avdelingsdirektørar) 2015 75 4 98 80 177 Seniorrådgivarar mv. 2016 43 46 90 60 706 2015 42 49 93 59 982 Rådgivarar, første- 2016 0 4 - 41 754 konsulentar 2015 75 8 101 44 478 Sækretærar 2016 100 3 - 39 425 2015 100 3 - 38 518

I dei stillingskategoriane der begge kjønn var representerte, var fleirtalet kvinner i kategorien Statens havarikommisjon for transport mellomleiing, og dei tente i snitt det same som Ved utgangen av 2016 hadde Statens havarikom- menn. misjon for transport 45 tilsette. Kvinnedelen var I årsrapporten for 2016 har Statens jernbanetil- 36 pst. syn gjort greie for arbeidet sitt med likestilling. 2017–2018 Prop. 1 S 245 Samferdselsdepartementet

Tabell 6.11 Statens havarikommisjon for transport – prosentdel kvinner fordelt på stillingskategoriar og kvinner si lønn i prosent av lønna til menn

Kjønnsbalanse Brutto månadslønn i gjennomsnitt Kvinner Tilsette Kvinner Tilsette pst. i alt si lønn i pst. i alt av lønna til menn I alt i verksemda 2016 36 45 86 59 423 2015 36 47 87 56 846 Toppleiing 2016 0 1 - 95 382 2015 0 1 - 95 200 Mellomleiing 2016 20 5 98 80 200 (avdelingsdirektørar) 2015 20 5 99 77 883 Fagstab 2016 75 4 106 66 367 2015 75 4 108 62 696 Havariinspektørar 2016 19 26 99 58 845 2015 21 28 101 56 182 Administrative stillingar 2016 78 9 88 44 167 2015 78 9 88 42 312

I stillingskategoriar der begge kjønn var represen- godtgjeringar. Pensjonskostnaden utgjorde terte, var fleirtalet kvinner i fagstab og administra- 721 816 kr. tive stillingar. Kvinner tente i snitt meir enn menn Pensjonsavsetninga ut over 12 G er avgrensa i kategoriane fagstab og havariinspektørar. til 30 pst. av grunnlaget mellom 12 og 18 G og 25 pst. av grunnlaget over 18 G. Pensjonsalderen er 67 år. Ved oppseiing har han tre månaders lønn i 6.7 Tilsettingsvilkåra for leiarar oppseiingstida. Han kan få 12 månaders etterlønn, i heileigde statlege verksemder men denne blir rekna mot anna inntekt.

Det blir her gjort greie for tilsettingsvilkåra i 2016 for dagleg leiar i dei heileigde statlege verksem- NSB AS dene (selskap/føretak) som ligg under Samferd- Årslønna for konsernsjef Geir Isaksen var selsdepartementet. 3 690 000 kr. I tillegg fekk han 191 000 kr i andre Som del av jernbanereforma blei selskapa Tog- godtgjeringar og 1 186 000 kr i bonus. Pensjons- vedlikehold AS, Togmateriell AS og Reiseplan og kostnaden utgjorde 783 000 kr. billett AS oppretta i september 2016. Ved oppret- Pensjonsavsetninga ut over 12 G er avgrensa tinga blei det utnemnd styrer i selskapa. Selskapa til 30 pst. av lønna. Pensjonsalderen er 67 år. Ved tok mot høvesvis Mantena AS, Norske tog AS og oppseiing har han seks månaders lønn i oppsei- Entur AS frå NSB AS i april 2017. Selskapa ingstida. Han kan få seks månaders etterlønn. begynte da med operativ drift. Denne blir rekna mot anna inntekt. Bonus er avgrensa til fire månadslønner.

Avinor AS Årslønna for konsernsjef Dag Falk-Petersen var Posten Norge AS 2 661 688 kr. I tillegg fekk han 25 029 kr i andre Konsernsjef Dag Mejdell slutta som konsernsjef 10. oktober 2016, og Tone Wille tok over. 246 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Årslønna for Tone Wille er 4 mill. kr. I tillegg månaders etterlønn viss styret tek initiativ til opp- kjem naturalytingar og bonusutbetaling på maksi- hør av tilsettingsforholdet. Denne blir rekna mot malt 500 000 kr (12,5 pst. av lønn). Pensjonsavset- anna inntekt. ninga er avgrensa til 12 G. Det er ikkje inngått avtale om etterlønn. I 2016 var Tone Willes årslønn på 2 906 000 kr. Svinesundsforbindelsen AS I tillegg fekk ho om lag 6 000 kr i andre godtgje- Staten ved Statens vegvesen eig Svinesundsfor- ringar og 455 000 kr i bonus. Pensjonskostnadene bindelsen AS. Selskapet har ikkje tilsett dagleg utgjorde 339 000 kr. leiar. Leiinga av selskapet blir ivareteke av ein Fram til han slutta i 2016 fekk Dag Mejdell konsulent som er leigd inn. Avtalen med konsu- 3 989 000 kr i grunnlønn. Denne inkluderte lønn, lenten gjeld frå 1. oktober 2013. billønn, feriepengar og pensjonskompensasjon. I tillegg fekk han om lag 5 000 kr i andre godtgjerin- gar og 575 000 kr i bonus. Pensjonskostnaden Bane NOR SF utgjorde 2 311 000 kr. Bane NOR SF blei oppretta i 2016 og var operativt Forvaltninga av eigarskapen i Posten Norge frå 1. januar 2017. AS blei overført frå Samferdselsdepartementet til Gorm Frimannslund blei tilsett som konsern- Nærings- og fiskeridepartementet frå 1. januar sjef 1. september 2016. Ved tilsettinga blei det 2017. avtalt 2 750 000 kr i fast lønn. I 2016 fekk han 916 668 kr i lønn. I tillegg fekk han 10 546 i andre godtgjeringar. Pensjonskostnaden utgjorde 9 605 Nye Veier AS kr. Årslønna for administrerande direktør Ingrid Pensjonsavsetninga er avgrensa til 12 G. Pen- Dahl Hovland var 2 190 333 kr. I tillegg fekk ho sjonsalderen er 67 år. Ved oppseiing har han lønn i 177 267 kr i andre godtgjeringar. Ho har ikkje oppseiingstida og etterlønn på til saman 12 måna- krav på bonus, opsjonar e.l. Pensjonskostnaden ders lønn. Etterlønn blir rekna mot anna inntekt. utgjorde 137 390 kr. Det er ikkje etablert ei bonusordning. Pensjonsavsetninga er avgrensa til 12 G. Pen- sjonsalderen er 67 år. Ved oppseiing har ho seks 2017–2018 Prop. 1 S 247 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2017–2018) om statsbudsjettet for år 2018 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et fremlagt forslag. 248 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Forslag Under Samferdselsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2017–2018) statsbudsjettet for budsjettåret 2018 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 1300–1380, 4300–4380, 5577, 5611, 5619, 5622 og 5624

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Administrasjon m.m. 1300 Samferdselsdepartementet 01 Driftsutgifter 190 400 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 45 200 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. 57 000 000 72 Tilskudd til samferdselsberedskap 3 100 000 74 Tilskudd til Redningsselskapet 83 500 000 75 Tilskudd til Telemuseet 6 600 000 385 800 000 1301 Forskning og utvikling mv. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. 16 000 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres 167 300 000 183 300 000 Sum Administrasjon m.m. 569 100 000 Luftfartsformål 1310 Flytransport 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres 725 700 000 725 700 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres 30 100 000 30 100 000 1313 Luftfartstilsynet 01 Driftsutgifter 222 300 000 222 300 000 1314 Statens havarikommisjon for transport 01 Driftsutgifter 74 300 000 74 300 000 Sum Luftfartsformål 1 052 400 000 2017–2018 Prop. 1 S 249 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Vegformål 1320 Statens vegvesen 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 11 982 800 000 29 Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 989 300 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 14 173 000 000 31 Skredsikring riksveger, kan overføres, kan nyttes under post 30 638 200 000 34 Kompensasjon for økt arbeids- giveravgift, kan overføres 272 500 000 36 E16 over Filefjell, kan overføres 119 100 000 37 E6 vest for Alta, kan overføres 135 000 000 61 Rentekompensasjon for transport- tiltak i fylkene 181 700 000 62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres 758 700 000 63 Tilskudd til gang- og sykkelveger, kan overføres 76 400 000 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30 1 234 800 000 30 561 500 000 1321 Nye Veier AS 70 Tilskudd til Nye Veier AS 5 278 800 000 5 278 800 000 1323 Vegtilsynet 01 Driftsutgifter 19 100 000 19 100 000 Sum Vegformål 35 859 400 000 Særskilte transporttiltak 1330 Særskilte transporttiltak 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres 90 400 000 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres, kan nyttes under post 64 631 500 000 250 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 63 Særskilt tilskudd til store kollektiv- prosjekter, kan overføres 785 000 000 64 Belønningsmidler til bymiljøavtaler og byvekstavtaler, kan overføres 750 000 000 65 Konkurransen Smartere transport 15 000 000 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes 700 800 000 75 Tilskudd for reduserte bompenge- takster utenfor byområdene 516 400 000 76 Reiseplanlegger og elektronisk billettering 50 500 000 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS 13 900 000 3 553 500 000 Sum Særskilte transporttiltak 3 553 500 000 Jernbaneformål 1352 Jernbanedirektoratet 01 Driftsutgifter 458 200 000 21 Spesielle driftsutgifter – planer og utredninger, kan overføres, kan nyttes under post 72 203 700 000 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres 3 484 100 000 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 72, post 73 og post 74 7 792 700 000 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – planlegging av investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71 og post 73 2 137 800 000 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan overføres, kan nyttes under post 71, post 72 og post 74 8 896 200 000 22 972 700 000 1354 Statens jernbanetilsyn 01 Driftsutgifter 72 000 000 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelses- innretninger 20 200 000 92 200 000 Sum Jernbaneformål 23 064 900 000 2017–2018 Prop. 1 S 251 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kystforvaltning 1360 Kystverket 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 1 696 100 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 18 100 000 30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres 415 400 000 34 Kompensasjon for økt arbeids- giveravgift, kan overføres 39 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 01 260 300 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres 31 100 000 71 Tilskudd til havnesamarbeid 10 600 000 72 Tilskudd for overføring av gods fra veg til sjø, kan overføres 75 200 000 2 546 100 000 1361 Samfunnet Jan Mayen 01 Driftsutgifter 47 700 000 30 Nytt hovedbygg på Jan Mayen 5 000 000 52 700 000 1362 Oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen 50 Tilskudd 27 300 000 27 300 000 Sum Kystforvaltning 2 626 100 000 Post og telekommunikasjoner 1370 Posttjenester 70 Kjøp av post- og banktjenester 261 700 000 261 700 000 1380 Nasjonal kommunikasjons- myndighet 01 Driftsutgifter 197 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 13 800 000 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, kan overføres 183 000 000 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, kan overføres 69 700 000 463 800 000 Sum Post og telekommunikasjoner 725 500 000 Sum departementets utgifter 67 450 900 000 252 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 01 Refusjon fra Utenriksdepartementet 2 600 000 2 600 000 4312 Avinor AS 90 Avdrag på lån 444 400 000 444 400 000 4313 Luftfartstilsynet 01 Gebyrinntekter 138 400 000 138 400 000 4320 Statens vegvesen 01 Salgsinntekter m.m. 193 500 000 02 Diverse gebyrer 438 500 000 03 Refusjoner fra forsikringsselskaper 108 600 000 740 600 000 4322 Svinesundsforbindelsen AS 90 Avdrag på lån 75 000 000 75 000 000 4330 Særskilte transporttiltak 01 Gebyrer 13 900 000 13 900 000 4331 Infrastrukturfond 85 Avkastning infrastrukturfond 2 053 000 000 2 053 000 000 4352 Jernbanedirektoratet 01 Innbetalinger til Norsk jernbane- skole og Norsk jernbanemuseum 95 800 000 95 800 000 4354 Statens jernbanetilsyn 01 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabel- baner og fornøyelsesinnretninger 14 300 000 14 300 000 4360 Kystverket 02 Andre inntekter 12 000 000 12 000 000 4361 Samfunnet Jan Mayen 07 Refusjoner og andre utgifter 5 900 000 5 900 000 4380 Nasjonal kommunikasjons- myndighet 01 Diverse gebyrer 600 000 600 000 5577 Sektoravgifter under Samferdsels- departementet 74 Sektoravgifter Kystverket 767 600 000 75 Sektoravgifter Nasjonal kommunika- sjonsmyndighet 210 200 000 977 800 000 Sum Samferdselsdepartementet 4 574 300 000 2017–2018 Prop. 1 S 253 Samferdselsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Renter og utbytte mv. 5611 Aksjer i NSB AS 85 Utbytte 150 000 000 150 000 000 5619 Renter av lån til Avinor AS 80 Renter 39 400 000 39 400 000 5622 Aksjer i Avinor AS 85 Utbytte 232 000 000 232 000 000 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 80 Renter 4 000 000 4 000 000 Sum Renter og utbytte mv. 425 400 000 Sum departementets inntekter 4 999 700 000

Samferdselsdepartementets alminnelige fullmakter

Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2018 kan: 1.

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1313 post 01 kap. 4313 post 02 kap. 1320 postene 23, 30 og 72 kap. 4320 postene 01, 02 og 03 kap. 1352 post 01 kap. 4352 post 01 kap. 1354 post 21 kap. 4354 post 01 kap. 1360 postene 01 og 45 kap. 4360 post 02 og kap. 5577 post 74 kap. 1361 post 01 kap. 4361 post 07 Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridel- sen, og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i netto- ordningen for merverdiavgift. Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år. 2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4360, post 02 til følgende formål under kap. 1360, post 30: a. dekning av salgsomkostninger forbundet med salget b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner. 254 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

III Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2018 kan overskride bevilgningen under kap. 1360 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 70 mill. kroner pr. aksjon dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak mot akutt forurensing uten opphold og før Kongen kan gi slikt samtykke.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2018 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilg- ning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1352 Jernbanedirektoratet 74 Tilskudd til eksterne 1 340 mill. kroner 1360 Kystverket 72 Tilskudd for overføring av gods fra veg til sjø 60 mill. kroner 1380 Nasjonal kommunikasjonsmyndighet 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap, fiberkabler 60 mill. kroner

V Fullmakt til forskuttering Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2018 kan inngå avtaler om forskuttering av midler utover gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Ramme for samlede, løpende refusjonsforpliktelser 1320 Statens vegvesen 30, 31, 36 og 37 Investeringer, riksveg 3 500 mill. kroner Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

VI Fullmakter til å pådra staten forpliktelser for investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2018 kan: 1.

gjennomføre disse tidligere godkjente investeringsprosjektene: innenfor en endret kostnadsramme på: Farriseidet-Porsgrunn 7 559 mill. kroner E6 Hålogalandsbrua 4 080 mill. kroner Rv 77 Tjernfjellet 627 mill. kroner 2017–2018 Prop. 1 S 255 Samferdselsdepartementet

Fullmakten gjelder også forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. 2. pådra forpliktelser som inngås i senere budsjettår, innenfor det enkelte prosjekts kostnadsramme for prosjekter som har startet opp før 2016 og er omtalt i Prop. 1 S. Samferdselsdepartementet gis full- makt til å prisjustere kostnadsrammen i senere år. 3. forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning for prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget inntil følgende beløp: a.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme Ramme for for gamle og nye forpliktelser som forpliktelser forfaller hvert år 1352 Jernbanedirektoratet 72 Planlegging nye prosjekter 3 000 mill. kroner 1 500 mill. kroner 73 Investeringer, jernbane 3 000 mill. kroner 1 000 mill. kroner b.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme for gamle og nye forpliktelser 1320 Statens vegvesen 30, 31, 34, 36 og 37 Investeringer, riksveg 3 000 mill. kroner 1360 Kystverket 30 Investeringer 120 mill. kroner

VII Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2018 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår ut over gitt bevilgning inntil følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme Ramme for for gamle og nye forpliktelser som forpliktelser forfaller hvert år 1320 Statens vegvesen 23 Drift og vedlikehold 7 200 mill. kroner 2 800 mill. kroner 1352 Jernbanedirektoratet 71 Drift og vedlikehold 9 000 mill. kroner 3 000 mill. kroner

VIII Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for riksvegferjedriften Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2018 kan forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 10 700 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som for- faller hvert år ikke overstiger 1 600 mill. kroner. 256 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

statens kjøp av persontransporttjenester med tog IX på kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 70 Kjøp av Fullmakt til å pådra staten forpliktelser for persontransport med tog, kan: Nye Veier AS a. gi en restverdigaranti for bokførte verdier på inntil 7 043 mill. kroner Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- b. gi ytterligere restverdigaranti til oppgraderin- mentet i 2018 kan forplikte staten for fremtidige ger og nyinvesteringer innenfor en ramme på budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1321 Nye inntil 1 191 mill. kroner. Det legges til grunn Veier AS, post 70 Tilskudd til Nye Veier AS, likevel 75 pst. restverdigaranti. slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktel- ser ikke overstiger 21 000 mill. kroner og årlige forpliktelser ikke overstiger 5 250 mill. kroner. XII Opprettelse av post uten bevilgning Stortinget samtykker i at kap. 1352 Jernbanedi- Andre fullmakter rektoratet, post 74 Tilskudd til eksterne, opprettes i statsregnskapet 2018 uten bevilgning. X Salg og bortfeste av fast eiendom XIII Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- Overføringer til og fra reguleringsfond mentet i 2018 kan selge og bortfeste fast eiendom Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt til- mentet i 2018 kan overføre inntil 10 mill. kroner til felle. eller fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighets reguleringsfond. XI Restverdisikring for eksisterende materiell, oppgraderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell Stortinget samtykker i at Samferdselsdeparte- mentet i 2018 for det togmateriellet som inngår i 2017–2018 Prop. 1 S 257 Samferdselsdepartementet

Vedlegg 1

Fullmakter

Oversikta under viser dei fullmakter som departe- sjettår. Fullmaktene som gjeld veg, er i hovudsak mentet har fått og som gjeld for meir enn eitt bud- delegerte til Statens vegvesen.

Fullmakter som gjeld vegformål

Heimel Innhald Prop. 1 S (2016–2017)/Innst. Samferdselsdepartementet kan endre takstar og rabattar i bompenge- 13 S (2016–2017) prosjekt som er behandla av Stortinget. Endringa skal vere i samsvar med prinsippa for tilskotsordninga på kap. 1330 post 75 og rutinane for handtering av usikkerheit i bompengeproposisjonar som blei fastlagde gjennom behandlinga av Prop. 1 S (2016–2017). Meld. St. 26 (2012–2013)/ Nasjonal transportplan 2014–2023 – auka terskelverdi for omtale av veg- Innst. 450 (2012–2013) prosjekt i Prop. 1 S frå 200 til 500 mill. kr. For prosjekt som ikkje er Omtale i proposisjonen omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, blir det lagt fram forslag om romartalsvedtak for å få Stortingets samtykke til å forplikte staten for framtidige budsjettår innanfor ei samla ramme. For prosjekt under terskelverdien har Statens vegvesen fleksibilitet når det gjeld oppstart og gjennomføring av prosjekt. St.prp. nr. 76 (2000–2001)/ Statens vegvesen har fått delegert desse fullmakter for varige Innst. S. nr. 327 (2000–2001) omdisponeringar mellom riksvegprosjekt: Omtale i proposisjonen – Maksimum 30 mill. kr pr. prosjekt og 10 pst. av den totale løyvinga til riksvegar i budsjettåret – Start av prosjekt: prosjekt som er prioriterte innanfor handlingspro- grammet for gjeldande fireårsperiode (no seksårsperioden) og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i Prop. 1 S

For varige omdisponeringar av bompengar (gjeld berre bompengepak- ker) gjeld dei same fullmaktene som for statlege midlar, men med desse presiseringane: – Varige omdisponeringar av bompengar i bompengepakker skal utgjere maksimum 30 pst. av det totale bidraget frå bompengepakka i budsjettåret – Varige omdisponeringar av bompengar til oppstart av prosjekt skal vere behandla av fylkeskommunen. 258 Prop. 1 S 2017–2018 Samferdselsdepartementet

Heimel Innhald St.prp. nr. 76 (2000–2001)/ Statens vegvesen har fått delegert desse fullmaktene for mellombelse Innst. S. nr. 327 (2000–2001) omdisponeringar av statlege midlar mellom riksvegprosjekt: Omtale i proposisjonen – Maksimum 30 mill. kr pr. år pr. prosjekt og 30 pst. av heile løyvinga til store prosjekt i budsjettåret. – Oppstart av prosjekt: prosjekt som er prioriterte innanfor handlings- programmet for fireårsperioden (no seksårsperioden) og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i Prop. 1 S For mellombelse omdisponeringar av bompengar (gjeld berre bom- pengepakker) gjeld dei same fullmaktene som for statlege midlar, men med desse presiseringane: – Mellombelse omdisponeringar av bompengar i bompengepakker skal utgjere maks. 30 pst. av heile bompengebidraget frå bompenge- pakka i budsjettåret Mellombelse omdisponeringar av bompengar i bompengepakker til opp- start av prosjekt skal vere behandla av fylkeskommunen. St.prp. nr. 76 (2000–2001)/ Statens vegvesen har fått desse fullmakter for forskoteringar av riks- Innst. S. nr. 327 (2000–2001) vegar innanfor gjeldande fullmaktsramme Omtale i proposisjonen – Det blir ikkje sett noka grense for prosjekt som er teke opp til løyving. For prosjekt som ikkje er teke opp til løyving, blir forskoterings- grensa sett til 30 mill. kr. Fullmakta til forskotering blir knytt til det totale nivået på løyvingane til riksvegar. Samla beløp til refusjonar skal ikkje overskride 20 pst. av løyvinga til Store prosjekt på kap. 1320, post 30, i det året forskoteringsavtalen blir underskrive. – Start av prosjekt: prosjekt som er prioriterte innanfor handlings- programmet for fireårsperioden (no seksårsperioden) og som er av ein slik storleik at det ikkje er aktuelt med omtale i Prop. 1 S. Prosjekt med ein prosjektkostnad under 30 mill. kr som er foreløpig prioritert i handlingsprogrammet for den 10-årsperioden (no 12-årsperioden) og Nasjonal transportplan omfattar. Mindre investeringstiltak med ein prosjektkostnad under 15 mill. kr uavhengig av om dei er prioriterte i handlingsprogrammet for den 10-årsperioden (no 12-årsperioden) som Nasjonal transportplan omfattar eller ikkje. Alle forskoteringar skal vere behandla av fylkeskommunen. Ved usemje mellom fylkeskommunen eller vegkontoret (no regionvegkontoret) eller Vegdirektoratet skal saken leggjast fram for Samferdselsdeparte- mentet. Ved forsering av bompengeprosjekt, der utgiftene til for- skotering skal belastast trafikantane og der det blir ein auke i belast- ningane samanlikna med det som er lagt til grunn i bompengeproposi- sjonen, skal saken leggjast fram for departementet. Dette skal gjelde for dei tilfelle der bompengesatsane aukar eller perioden for innkrevjing blir forlengd med 3 månader eller meir. Stortinget fastsett i samband med dei årlege budsjetta ei ramme som departementet får fullmakt til å inngå forskoteringsavtalar for. Refu- sjonar der det er sett vilkår kjem i tillegg til den til ei kvar tid gjeldande ramme for forskoteringsavtalar og skal leggjast fram for Stortinget. Forskoteringar i samband med start av prosjekt der prosjekta er av ein slik storleik at dei blir lagt fram i budsjettproposisjonane, skal framleis leggjast fram for Stortinget i samband med dei årlege budsjetta eller i eigne proposisjonar. Slike forskoteringar er omfatta av den fastsette full- maktsramma. 2017–2018 Prop. 1 S 259 Samferdselsdepartementet

Heimel Innhald St.prp. nr. 57 (1990–91)/ Innbetalt dagmulkt/konvensjonalbot og erstatning på grunn av misleg- Innst. S. nr. 151 (1990–91) halde entreprise i samband med riksveganlegg blir godskrive det Jf. vedtak II, nr. 2 einskilde anlegg ved at innbetalinga blir postert i statsrekneskapen på kap. 1325 Statens veganlegg, post 30 Riksveganlegg (no kap. 1320, post 30 Riksveginvesteringar) St.prp. nr. 1 (1990–91) Utleige av eigedom kjøpt som ledd i anleggsdrift fram til anlegget Omtale i proposisjonen startar. Leigeinntektene blir godskrive den kostnadsstaden som utgiftene ved forvaltning og vedlikehald av eigedomen blir belasta. Det er eit vilkår at ordninga ikkje fører til eigedomskjøp ut over det som er nødvendig for kostnadseffektiv anleggsdrift. St.prp. nr. 1 (1988–89) I samband med anleggsdrift kan Statens vegvesen godskrive inntekter Omtale i proposisjonen frå sal av eigedomar på det aktuelle anlegget uavhengig av når den opp- havlege utbetalinga ved kjøp av eigedomen blei gjennomført. Det er eit vilkår at salet finn stad før endeleg rekneskap for anlegget er gjort opp. St.prp. nr. 1 (1981–82) Samtykke i makeskifte med nettopostering i dei tilfelle departementet Omtale i proposisjonen har fullmakt til sal av fast eigedom. Fullmakta er delegert til Statens veg- vesen med same beløpsgrense som for sal av fast eigedom (50 mill. kr).

Fullmakt som gjeld jernbaneformål

Heimel Innhald Meld. St. 26 (2012–2013)/ Nasjonal transportplan 2014–2023 – auka terskelverdi for omtale av jern- Innst. 450 (2012–2013) baneprosjekt i Prop. 1 S frå 50 til 500 mill. kr. For prosjekt som ikkje er Omtale i meldinga omtalt med kostnadsrammer overfor Stortinget, blir det lagt det fram forslag om romartalsvedtak for å få Stortingets samtykke til å forplikte staten for framtidige budsjettår innanfor ei samla ramme. Grensa for omtale av prosjekt er vidareført når Bane NOR SF no har ansvaret for jernbaneprosjekta. Prop. 1 S (2017–2018) Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00

Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på Prop. 1 S www.regjeringen.no (2017 – 2018) Trykk: 07 PrintMedia AS – 10/2017 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige samferdselsdepartement

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 FOR BUDSJETTÅRET 2018 7 P 3 R 0 I 1 N 4 TM 0 EDIA – 2 Utgiftskapitler: 1300–1380 Inntektskapitler: 4300–4380, 5577, 5611, 5619, 5622 og 5624