Sirdal Kommune Rådmannen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Sirdal kommune Rådmannen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: «REF» 9919/2019 - 2015/804 Inge Hedenstad Stangeland S11 24.06.2019 HØRINGSUTTALE TIL FORSLAG OM JUSTERING AV VILKÅR FOR KONSESJONSKRAFT OG OVERFØRING AV KNABEÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN Sirdal kommune viser til utsendt høring av forslag om justering av vilkår for konsesjonskraft og overføring av Knabeåna og Solliåna til Homstølvatn. Departementet har gitt kommunene utsatt høringsfrist til 1. juli 2019, jf. siste e-post fra departementet til Konsesjonskraftfondet. Kommunestyret i Sirdal behandlet høringen i møte den 20. juni 2019 sak 19/90. Kommunestyret avgav enstemmig følgende høringsuttale: «Sirdal kommune beklager kort høringsfrist på en sammensatt sak. Forslaget om omlegging av pris fra individuell selvkostpris til OED-pris burde vært tatt opp i ordinære høringer av overføring av vann fra Knabeåna og Solliåna til Homstølsvatn og revisjon av konsesjonen til Sira-Kvina kraftselskap. Sirdal kommune viser til at høyesterettsdommer har fastslått at prisen uttak av konsesjonskraft fra Sira-Kvina kraftanleggene skal fastsettes som individuell selvkost. Med utgangspunkt i høyesterettsdommene mener Sirdal kommune at departementet ikke har adgang til å endre fra individuell selvkost til OED-pris som følge av en ny, mindre overføring av vann. Individuell selvkostpris for konsesjonskraft fra Sira-Kvina-reguleringene er ca. 4 øre/kWh lavere enn OED-pris. Sira-Kvina-reguleringene er meget store og effektivt drevet. En utligning av prisforskjellen mellom individuell selvkostpris og OED-pris krever nye investeringer og erstatning av gamle investeringer hos Sira-Kvina kraftselskap på 5-6 milliarder kroner de neste årene. Sira-Kvina kraftselskap investerer for under 100 millioner kroner per år. Sira-Kvina kraftselskap vil tjene ca. 20 millioner kroner årlig på en omlegging av prisen på konsesjonskraft til OED-pris. Kommuner og fylkeskommuner vil tape tilsvarende. Sirdal kommune kan komme til å tape ca. 3,5-5 millioner kroner årlig (økt kjøpspris for konsesjonskraft) på en omlegging grunnet mindre overføringer til Homstølsvatn. Sirdal kommune blir således økonomisk straffet for å stille seg positiv til fornuftige prosjekter som gir mer fornybar energi. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset, Tonstadveien 28 Rådhuset, Tonstad Telefaks: 38 37 03 30 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 28014608062 Org.nr.: 964964165 Sirdal kommune krever at dagens individuelle selvkostpris for konsesjonskraft fra Sira- Kvina-reguleringene videreføres også etter nye overføringer fra Knabeåna og Solliåna til Homstølsvatn.» Med hilsen Inge Hedenstad Stangeland Rådmann Kopi sendt til: NVE Bykle kommune Valle kommune Bygland kommune Kvinesdal kommune Flekkefjord kommune Vest-Agder fylkeskommune Konsesjonskraftfondet IKS Sira-Kvina Kraftselskap Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 38 37 90 00 Internett: www.sirdal.kommune.no Rådhuset, Tonstadveien 28 Rådhuset, Tonstad Telefaks: 38 37 03 30 E-post: [email protected] 4440 Tonstad Bank kto.: 28014608062 Org.nr.: 964964165 .

Copy Link

Recommended publications

The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
[Show full text]
Kvinavassdraget Homstølvatn (Overført Til Sira)
Kvinavassdraget Homstølvatn (overført til Sira) Koordinator: Ø. Kaste, NIVA Knaben 1 Innledning Risnes 1.1 Områdebeskrivelse Vassdragsnr: 025 Fylke(r): Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 (før regulering) Lindeland Regulering: 809 km2 (56%) overført til Sira. Mindre reguleringer i nedre del. Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 Middelvannføring: 81,4 m3/s (før regulering) Stakkeland (inkludert Litleåna) Mygland Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), 2000 (Nyland) Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og KVINA Litleåna til Åmot, 1 km opp i Litleåna (Figur 1.1) 1.2 Kalkingsstrategi Nyland Galdalsvatnet Bakgrunn for kalking: Kvina-vassdraget var forsuret, med pH- verdier i området 4,5-5,2. Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og sjøaure kunne Dukan leve og reprodusere i elva (Hindar 1992). Stegemoen/Rafoss Kalkingsplan: Hindar (1992) Trælandsfoss Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Åmot andre forsuringsfølsomme vann-organis- mer. Liknes Kalkdoserer Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 1/4-31/5: pH Kloster 6.2, 1/6-31/3: pH 6.0. Oppstrøms Nyland: pH 5.7. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én kalk- doserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litleåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I 0 10 km tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Kvinavassdraget 1.3 Kalking 2001 Figur 1.1. Kvina med uregulert restfelt. Doserer v/Lindeland: 1579 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Mygland: 580 tonn NK3 (86% CaCO3) Doserer v/Nyland 1227 tonn (BioKalk – kalkslurry; ca 72% vektprosent CaCO3) I tillegg ble enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket med 810 tonn kalksteinsmel (+112 tonn skjellsand) i 2001.
[Show full text]
Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
[Show full text]
DOKUMENT Flomberegning for Sira Ved Tonstad
Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 DOKUMENT Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6 - 2010 Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sira like ved utløpet i Sirdalsvatnet 30. oktober 2008 (Foto: Jan Henning L'Abée-Lund) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Siravassdraget i Vest-Agder. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for to steder i hovedelven. Flomvannstander med forskjellige gjentaksintervall i Sirdalsvatnet og samtidige vannstander med flomkulminasjonene i tilløpselven er også beregnet. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Siravassdraget, Sirdalsvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2010 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................6 3. Hydrometriske
[Show full text]
Eksempel Fra Sira-Kvina-Reguleringen
INNSENDTE ARTIKLER Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra Sira-Kvina-reguleringen Av Espen Enge og Tor Hemmingsen Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger. Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell- river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con serva tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig.
[Show full text]
Renewable Baseload from Agder
RENEWABLE BASELOAD FROM AGDER AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2011 1 Høgefoss powerstation 2 INDEX 4 Norway 7 Agder Energi 9 Products 10 Power Stations 22 Contact 3 NORWAY Evenstad powerstation A NATION OF RENEWABLE ENERGY Norway is the largest hydro power producer in Europe and the sixth largest in the world. Norway holds close to half of NORWEGIAN HYDRO ELECTRICITY PRODUCTION Europe’s reservoir capacity and produces nearly a quarter of all European hydro power. Average production 133 390 GWh Installed capacity 31 671 MW Almost all Norwegian electricity production is based on renewable energy resources of which hydro constitutes the https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftpotensialet/ largest part. 4 Existing NorthConnect Skagerak 1,4 GW 1,7 GW In progress by 2021 Planned Nordlink 1,4 GW by 2019 NSL NorNed 1,4 GW 0,7 GW by 2021 Evenstad powerstation ENERGY PRODUCTION IN SOUTHERN NORWAY Agder Energi is one of the largest renewable energy Norway is connected to Europe through multiple interconnec- producers in Norway. tors and further connections are planned. With a a large share of flexible production capacity and a possible 85 TWh of hydro The company’s activities comprise production, distribution and storage, Norway is well placed to respond to the renewable en- sale of energy and energy-related services. ergy needs of Europe. The group is publicly owned; the majority share is controlled by the municipalities of Agder while the Norwegian State is a minority shareholder. 5 NORWAY ELECTRICITY GENERATION IN NORWAY 2016 (150 TWh) 2,3% 1,4% 0,1% Hydro power Wind power Thermal - fossile Thermal - bio 96,1% DISCLOSURE FOR ELECTRICITY PURCHASES WITHOUT GUARANTEES OF ORIGIN 2016 (112 TWh) 14% Renewable 21% Nuclear 64% Fossile Electricity suppliers who do not prepare an individual electricity disclosure based on guarantees of origin are obliged to refer to an electricity disclosure calculated by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to inform their customers about how the electricity they sold was generated.
[Show full text]
Fish Death in Mountain Lakes in Southwestern Norway During Late 1800S and Early 1900S – a Review of Historical Data
INNSENDTE ARTIKLER Fish death in mountain lakes in southwestern Norway during late 1800s and early 1900s – a review of historical data By Espen Enge, Tore Qvenild and Trygve Hesthagen E. Enge is researcher at University of Stavanger. T. Qvenild is senior engineer at Environmental Division, County Governor of Hedmark. T. Hesthagen is senior researcher at Norwegian Institute for Nature Research (NINA). Sammendrag 1930. Our results support the most recent hypo Fiskedød i fjellsjøer i Sørvest-Norge på slutten thesis, that a combination of “sea salt episodes” av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – and emerging acidification may have contributed en gjennomgang av historiske data. to the fish death in the latter of these two periods. Mye av de historiske dataene om fisk og fiske bestander i fjellsjøer i SørvestNorge er i dag lite Introduction tilgjengelige. Her har vi skaffet til veie en rekke Due to the geography, comprising numerous av disse gamle datakildene, og har hentet ut data migration barriers, most of the trout (Salmo om fisk og fiskebestander. Disse gamle dataene trutta L.) in the inland and mountain areas in viser at aurebestandene i SørvestNorge ble sterkt Norway have at some point of time been stocked redusert eller døde ut, tilsynelatende i de to (HuitfeldtKaas 1924, Sømme 1941). At Hardan period ene 18601890 og 19101930. Våre funn gervidda mountain plateau (10001300 m a.s.l.), støtter hypotesen om at “sjøsaltepisoder”, kombi trout bones dating back to the Stone Age have nert med begynnende forsuring, kan ha vært been found (Indrelid 1994), and a discription of medvirkende årsak til fiskedøden, i hvert fall i Eilifr Elgr stocking fish (trout) in Lake Raudsjøen den siste perioden.
[Show full text]
TRANSLATION 1 of 3
114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
[Show full text]
Kvinavassdraget
Kvinavassdraget Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi og kalkforbruk Vassdragsnr: 025 Bakgrunn for kalking: Kvinavassdraget var forsuret, med Fylke(r): Vest-Agder pH-verdier i området 4,5-5,2. Areal, nedbørfelt: 1444,9 km2 før regulering Vannkvaliteten var for dårlig til at laks og (etter reg.: 645,2 km2, inkl. sjøaure kunne leve og reprodusere i elva. Litlåna 229,2 km2) Kalkingsplan: Hindar (1992) Vassdragsregulering: 799,7 km2 (55 %) overført til Sira. Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for Mindre reguleringer i nedre del. reproduksjon av laks i elva. Dette vil Spesifikk avrenning: 56,3 l/s/km2 før regulering, 54,7 l/s/km2 samtidig sikre livsmiljøet for de fleste etter regulering andre forsuringsfølsomme Middelvannføring: 81,3 m3/s før regulering (inkludert vannorganismer. Litlåna), 32 m3/s etter regulering Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/2-31/3: Kalket siden: 1994 (Lindeland, Mygland), pH 6,2, 1/4-31/5: pH 6,4, 1/6-14/2: 2000 (Nyland) pH 6,0. Oppstrøms Nyland: pH 5,7 Lakseførende strekning: Til Rafoss, 13 km opp i Kvina og til Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes i dag med én Åmot, 1 km opp i Litlåna kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru, én doserer i Litlåna ved Mygland og én doserer i nedre del av Kvina (Nyland). I tillegg blir enkelte innsjøer i nedbørfeltet kalket. Ny doserer nederst i Litlåna vil komme i drift i løpet av neste år. Kalkingsdata er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder v/ miljøvernavdelingen: Kalk benyttet ved de ulike dosererne de siste 5 årene er vist i Tabell 1.1.
[Show full text]
Sirdal Kommune
SIRDAL KOMMUNE ØVRE SIRDAL SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE Kristiansand, Mai 2003 0082.429/LBC/EH Oppdragsgiver: Oppdragsnummer: Sirdal kommune 0082.429 Vesterveien 6 Kontaktperson: 4613 KRISTIANSAND Telefon 38 12 92 92 Frank Haughom Telefaks 38 12 92 93 Reg. nr. NO 965 602 569 MVA Rapporttittel: Øvre Sirdal – Søknad om utslippstillatelse Sammendrag: Foreliggende søknad gjelder utslipp av renset kloakk fra eksisterende og planlagt bebyggelse i Øvre Sirdal fra Tjørhom og helt opp til Suleskard – Ådneram. Avløpet skal renses i et nytt biologisk – kjemisk renseanlegg lokalisert ved Handeland med utslipp til Sira like ved inntaket til Tonstad kraftstasjon. Renseanlegget skal dimensjoneres for en hydraulisk belastning på inntil 7.500 PE og en organisk belastning på inntil 5.000 PE. Avløpsmengden vil i stor grad komme fra hytter og annen fritids- bebyggelse og vil variere mye over året. Gjennomsnittlig belastning på årsbasis antas å utgjøre ca 2.000 PE hydraulisk og 1.400 PE organisk. Når det nye renseanlegget settes i drift, vil det overta for de eksisterende renseanleggene på Sinnes, Fidjeland og Suleskard, som enten blir lagt ned eller bygd om til pumpestasjon med utjevning. I forbindelse med søknaden er det utført en omfattende resipientundersøkelse i løpet av 2001 – 2002 ved Debio Miljørådgiving AS. Denne undersøkelsen skal danne grunnlag for videre overvåking av Sira-vassdraget med registrering av endringer i vannkvalitet. Utført av: Etterkontroll utført av: Lars Bergh-Christensen Dato for første utgivelse: Dato for revisjon: 07.02.03 09.05.03
[Show full text]
Annual Report 2019Report Annual
III ANNUAL REPORT 2019 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key figures 3 Group management 6 Group structure 7 Where we operate 8 Our business 9 Mission, vision og values 10 Highlights 2019 11 Well equipped for what lies ahead 13 Corporate governance 14 Enterprise risk management 18 Corporate social responsibility (CSR) 21 Director´s report 23 THE AGDER ENERGI GROUP Income statement 38 Comprehensive income 39 Statement of financial position 40 Statement of cash flows 41 Statement of changes in equity 42 Accounting principles 43 Notes 51 AGDER ENERGI AS Income statement 93 Statement of financial position 94 Statement of cash flows 95 Accounting principles 96 Notes 98 Auditor´s report 108 Alternative performance measures (APM) 112 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR) AT AGDER ENERGI IN 2019 Corporate Social Responsibility (CSR) and Sustainability 116 Sustainable energy for future generations 118 Important sustainability topics for Agder Energi 119 Group CSR goals 122 Value added statement 123 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2019 2 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES RESULTS NOK mill. % 3000 25 30 Årsresultat Egenkapitalavkastning etter skatt25 2500 20 Drisresultat Avkastning sysselsatt kapital etter skatt 2000 20 15EBITDA 1500 15 10 1000 10 5 500 5 0 0 0 2019 2018 2017 2019 2018 2017 2016 2015 2014 EBITDA Operating income Net income Return on the capital employed (after tax) Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Return on the equity after tax Egenkapitalavkastning etter skatt Def.
[Show full text]
Konsesjonssøknad Tonstad(Ertsmyra)-Lyse
Konsesjonssøknad 420 kV-ledning Tonstad (Ertsmyra)-Lyse Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300-420 kV Desember 2011 Konsesjonssøknad. 420 kV Tonstad(Ertsmyra)-Lyse Desember 2011 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil ivareta behovet for sikker drift og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Et viktig tiltak på veien er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV (spenningsoppgradering). Spenningsoppgradering gjennomføres ved å bygge om eksisterende 300 kV ledninger og stasjoner, og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. For ledninger med to faseliner (duplex) kan spenningsoppgraderingen gjøres med relativt enkle tiltak i eksisterende master uten å ta i bruk nye traseer. For ledninger med en faseline (simplex) er bildet noe mer komplekst, og både fundamenter, master, liner og isolatorer må erstattes ved en spenningsoppgradering. Generelt kan dette gjennomføres ved å bygge den nye 420 kV ledningen parallelt med eksisterende 300 kV som rives når 420 kV ledningen er på drift. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968. Statnett søker i foreliggende konsesjonssøknad om tillatelse til å erstatte denne ledningen med en ny 420 kV ledning på strekningen mellom Tonstad/Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune og Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune. Den nye ledningen vil bli bygget som en 420 kV triplex ledning. Basisalternativet innebærer bygging av en ny 420 kV ledning parallelt med eksisterende 300 kV ledning. Basisalternativet har på flere delstrekninger ulemper ved seg knyttet til nærføring og behov for langvarige utkoblinger i byggeperioden for den nye ledningen, noe som har store negative konsekvenser for kapasiteten i sentralnettet.
[Show full text]