DOCSLIB.ORG

Vedleggshefte Vest Agder

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vedleggshefte Vest Agder Bruvedlikehold Agder 2013‐2014 Vedleggshefte Vest Agder heiane Sira Vest−Agder fylkeWVT førsteinen Ådnerm WVU råhelleren inneskulo rilleknuten WUS ndvtn pidjelnd Valevatn runnefjell qru innes WUS tor vrtevtn Gravatnet WVQ uviheii jørhom indeheii Sirdal uvinen WVP Åmli omnnsu Kvifjorden fergeheii Øvre QSI irdl Juvatn fortelii RTV Badstog− tøle floni rdevssE heii vjoslnd Øysteinsetet Kvina tigeottsE rovknuten heii romplnd Sira QSW ispeli Åknes knuten WUU rellersE qjosdl uvin fergeheii QSQ gruver heii onstd QSP fjørnestd ispetveit Åseral VQW WVS yddevssE WHI isnes unen heii gruver unen WUT xetlnd Logna Øyvssfjellet idrk Åserl rughom QST vodfjell uyrkjeygdi Nåvatnet ulddrgs yftedl Øre heii RP RTS QSR VQS ispetveit pjotlnd romsvssE nøfjellet uvinlog USW heii SHP uyllnd ndvnn rddelnd Kvinesdal USV iiken irsdl WHR Hægebostad WRQ flåerg veindl 010205 Kilometers WRT Kvina uvinesdl qldl keide RTH fkke VHI RQ RTU ir qylnd QW Lygne reggelnd VPR qylndWHQ USI Mandalsåni USS qrindheim VPP RTT RQ SHQ QPV torekvin Øvre fyremo Flekkefjord VIV VPW WSQ uongevoll VIW USP ruglnd plikkeid fjerum Øydn plikk VPU tre WQT Åmlnd uile ispelnd rægelnd WQQ ors hei firkelnd VHP Audnedal USP fjellnd vog elnd Åmot WPQ RTP rægelndsE WPT Selura VIT rægeostd QHS uvinesheitunnelen krossen WSQ VIT nrtemo WPW VHQ viknes RTH TH uvnvikRR jørsvåg RTI SHR IHP WPS WHS SHI VHV pinslnd VHR ped Øye eudnedl pjellså QIU øyknes WPI VRQ SSI vyngdl IHR Vennesla ridr WIT WSV VHR RTW SIH IHQ QW IHW SR UR eelsnes uonsmoRTI Otra WIW pørlnd torhei IHI UH SSI mkom uirkehmn Fedafjorden uvås Marnardal vuslnd krpenglndUI RSR WIH Andabel− RSS Øvreø qrovne QHR SU øya SHV TU svågHidra QW vudl RTI woi Songdalen uilen SI romstene RHS SSR Ørneknipen RHT rægelnd IHT irkleiv Åpt hrngeTSQ Audna tre RHS ille TSP woseidmoen tupstd poss RTS Lygna igmostd U RSQ T TSR eudnedl uvrstein rerd kårdl RRU wrnrdl W vunden røye veit hrngsholt Lyngdal rægeostd IHU wosy tølleTVV ListaTSS om Ålefjær RSQ SSV SVQ RTR RQ ujevik tve reddelnd IHV RRI QPI frelnd uristindsnd P hønnestd TUV QPH vist RTQ TVH Lyngdalsfjorden vyngdl QHQ euklnd TUR TTI ÅrnesSVW lufthvn TSV tustvikRSP TUW SWH SUS PHI rortemo tri I vist relvik prsund RQ vene Øysleø QHP TSI RQ RQ RQ rmre nse TTQ TVU pgerholt estygd ævik egnefest TVU TST SSQ RQS RUI QP TTP TTT pind xodelnd RHR IIP QH IV øm rssel STU eustd fuhølen qreipstdIIR RUI Q trømme vundeTTR RQQ kofteE rolum ndeE IIR uristinsnd Q voshvn igelnd ISI olleerg sund Farsund RTH lnd RSW pidjeISS IIR RST W R øndre2utlnd lle II Mandalselva ågsygd IR SSP RIH RHU urossen QW IIR ngvll ømmerstø pngereid QW kjøllungsE øgne RSU høle2ru oie Østergapet RIP std PPH ISP ITV RPQ nik PHR ISW Lindesnes RHW PIR vunde odefjed PHP IUH Kristiansand røllen eustre PIW PHR Søgne ISV uorshmn røllen V kålevik qrønningen2fyr iid Åvik PHT estre vngenes yksøy2fyr PHS PHQ PQQ lnd Åshvn weø Øvre jøm PHU PRP elskjer Flekkerøya RII Ny Hellesund wndl RSV smePQI Ålo Hundsøyfjorden RTH rillesund PHI åg regde vitlehmn ånum vindesnes Mandal rtholmen PHQ xedre PQH ongvår hyrestd Skjernøya Manne− fjorden prestd yvingen Bane F Ferje Kommunegrenser Administrative områder Europaveg − bru OBJTYPE Europaveg Fylkesgrense Europaveg − tunnel Kommunegrense Riksveg − bru Territorialgrense 1:350 000 Riksveg Samferdsel_lin Riksveg − tunnel Veger i nabofylker Fylkesveg E µ Fylkesveg − bru R Fylkesveg − tunnel F Statens vegvesen Region sør , Geodataseksjonen 13/1−2011 turidv Geolever 2010469 VA01 10‐1003 Eik Ev39 VA02 10‐0313 Kjevik Rv041 VA03 10‐1058 Strai G/S I Rv009 VA04 10‐1059 Strai G/S II Rv009 VA05 10‐0902 Eigå Fv303 VA06 10‐0626 Jogla Fv975 Tiltak i vassdrag Ersojonssikring Jogla v/ Fidjeland Detaljplan Plandato: 03.01.2012 Saksnr 200804237 Vassdr Revidert: 026J1Z Kommune: Sirdal NVE Region Sør Fylke: Vest Agder Postboks 2124, 3103 TØNSBERG Tlf. Faks: Inngrepsnr.: 09575 22959741 Tiltaksnr: Vassdragsnr.: Beskrivelsee: 026J1Z Ersojonssikring Jogla v/ Fidjeland Saksbehandler: Svein Arne Adm.enhet: RS Sign.: Jerstad Ansvarlig: Eirik Traae Adm.enhet: RS Sign.: Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: 200804237 411 Sirdal Vest Agder Sammendrag: Flommen 29 juni 2011 medførte betydelige erosjonsskader i elveskråning nedenfor veibrua over Jogla. Nettstasjon til Agder Energi Nett, AE stod i fare for å rase ut i elva. Strakstiltak ble iverksatt under flommen for å hindre skade på nettstasjonen. Rett etter at flommen var over ble ytterligere strakstiltak gjennomført i regi av AE. En stor del av den steinen som er brukt til oppbygging av plastringen er hentet fra elva. Elvebunnen er utsatt for betydelig erosjon. Det er betydelig bunnsenking langs den strekningen som er plastret og videre under veibroen. Dette har medført undergraving av brofundamentene. Statens vegvesen har gjennomført tiltak for å sikre fundamentene. Forsterking av elvebunnen er nødvendig for å hindre videre bunnsenking og ny undergraving av fundamentene. Denne planen omfatter demontering av midlertidig erosjonssikring fra broen og ca 40 m nedover på venstre side, gjenoppbygging av permanent plastring av venstre side og bunn på samme strekning, samt plastring av bunnen under veibroen og sammenkopling mot eksisterende stabil elvebunn like ovenfor broen. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet. Tiltakets hensikt: Forsterke elveløpet for å hindre videre erosjon og skader på nettstasjon og veibru. Nøkkeldata Plandato: 03.01.2012 Kostnadsoverslag: Revidert: Lengde totalt : 50 m Inngrepstype: Erosjonssikring Antall parseller: 1 Elveside: Venstre side og bunn Sikkerhetsklasse: Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre 32 380913 65371700 1312-2 026J1Z 1130 Midtre 32 380893 6537180 1312-2 026J1Z 1130 Nedre 32 380875 6537194 1312-2 026J1Z 1130 Tegninger Tegningstype: Tegningsnr : Oversiktskart 1:5000 1 Oversiktskart 1:2000 2 Lengdeprofiler 1:200 3 Tverrprofiler 1:200 4 Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Sign. Kontrollert dato: Sign. Registrert dato: Sign. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 1.1. Beliggenhet ............................................................................................................................ 5 1.2. Bakgrunnen for planen ........................................................................................................... 5 2. Grunnlagsdata 5 2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet ................................................................................. 6 2.1.1. Vannstands- og vannføringsforhold 6 2.2. Spesielt om planområdet ........................................................................................................ 6 2.2.1. Arealbruksplaner, tiltaksplaner 6 2.2.2. Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon 6 2.2.3. Geologi og terreng 6 2.2.4. Naturforhold og arealbruk Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3. Beskrivelse av tiltaket 6 3.1. Omfang av tiltak og virkninger .............................................................................................. 6 3.2. Forberedende arbeider ............................................................................................................ 6 3.3. Massetak / steinbrudd ............................................................................................................. 7 3.4. Flomvern, teknisk beskrivelse .......................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.5. Erosjonsvern, teknisk beskrivelse .................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.6. Terskler, teknisk beskrivelse ............................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.7. Buner/utstikkere, teknisk beskrivelse ............................... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.8. Andre tiltak, teknisk beskrivelse ............................................................................................ 7 3.9. Avbøtende og biotopjusterende tiltak..................................................................................... 7 3.10. Avsluttende arbeider .............................................................................................................. 7 4. Virkninger 8 4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold ..................................................................................... 8 4.2. Vannkvalitet ........................................................................................................................... 8 4.3. Flora, fauna ............................................................................................................................ 8 4.4. Landskap, kulturminner ......................................................................................................... 8 4.5. Friluftsliv, rekreasjon ............................................................................................................. 8 5. Kostnadsoverslag 8 6. Gjennomføring 9 7. Oppfølging og vedlikehold 9 8. Kart og tegninger 9 4 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Jogla ved Fidjeland i Sirdal. Tiltaksområdet strekker seg fra oppstrøms side av bru over Jogla på Fv 41 og omfatter selve elveløpet og venstre elvebredd i ca 50 m lengde nedover. Venstre elveskråning sikres opp til nivå med vei/ parkeringsareal hvor nettstasjon AE Nett er etablert. Hele elvebunnen plastres med stein. Avsluttes mot høyre elvebredd. Se kartskisse. 1.2. Bakgrunnen for planen Flommen 29 juni 2011 medførte store skader på erosjonssikring langs venstre elveskråning. Strakstiltak ble iverksatt under flommen av AE Nett for å sikre nettstasjonen som står på toppen av elveskråningen. Kort tid etter flommen ble det utført ytterligere tiltak for å sikre nettstasjonen. Midlertidig
Load more

Recommended publications
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • DOKUMENT Flomberegning for Sira Ved Tonstad
    Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 DOKUMENT Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6 - 2010 Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sira like ved utløpet i Sirdalsvatnet 30. oktober 2008 (Foto: Jan Henning L'Abée-Lund) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Siravassdraget i Vest-Agder. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for to steder i hovedelven. Flomvannstander med forskjellige gjentaksintervall i Sirdalsvatnet og samtidige vannstander med flomkulminasjonene i tilløpselven er også beregnet. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Siravassdraget, Sirdalsvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2010 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................6 3. Hydrometriske
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Eksempel Fra Sira-Kvina-Reguleringen
    INNSENDTE ARTIKLER Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra Sira-Kvina-reguleringen Av Espen Enge og Tor Hemmingsen Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger. Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell- river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con serva tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Tonstad(Ertsmyra)-Lyse
    Konsesjonssøknad 420 kV-ledning Tonstad (Ertsmyra)-Lyse Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300-420 kV Desember 2011 Konsesjonssøknad. 420 kV Tonstad(Ertsmyra)-Lyse Desember 2011 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil ivareta behovet for sikker drift og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Et viktig tiltak på veien er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV (spenningsoppgradering). Spenningsoppgradering gjennomføres ved å bygge om eksisterende 300 kV ledninger og stasjoner, og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. For ledninger med to faseliner (duplex) kan spenningsoppgraderingen gjøres med relativt enkle tiltak i eksisterende master uten å ta i bruk nye traseer. For ledninger med en faseline (simplex) er bildet noe mer komplekst, og både fundamenter, master, liner og isolatorer må erstattes ved en spenningsoppgradering. Generelt kan dette gjennomføres ved å bygge den nye 420 kV ledningen parallelt med eksisterende 300 kV som rives når 420 kV ledningen er på drift. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968. Statnett søker i foreliggende konsesjonssøknad om tillatelse til å erstatte denne ledningen med en ny 420 kV ledning på strekningen mellom Tonstad/Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune og Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune. Den nye ledningen vil bli bygget som en 420 kV triplex ledning. Basisalternativet innebærer bygging av en ny 420 kV ledning parallelt med eksisterende 300 kV ledning. Basisalternativet har på flere delstrekninger ulemper ved seg knyttet til nærføring og behov for langvarige utkoblinger i byggeperioden for den nye ledningen, noe som har store negative konsekvenser for kapasiteten i sentralnettet.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Vedleggshefte
    Vedleggshefte BruvedlikeholdAgder201213 heiane Sira Vest−Agder fylkeWVT førsteinen Ådnerm WVU råhelleren inneskulo rilleknuten WUS ndvtn pidjelnd Valevatn runnefjell qru innes WUS tor vrtevtn Gravatnet WVQ uviheii jørhom indeheii Sirdal uvinen WVP Åmli omnnsu Kvifjorden fergeheii Øvre QSI irdl Juvatn fortelii RTV Badstog− tøle floni rdevssE heii vjoslnd Øysteinsetet Kvina tigeottsE rovknuten heii romplnd Sira QSW ispeli V11 Risnes Åknes V03 Røynelid knuten WUU rellersE qjosdl uvin fergeheii QSQ gruver heii onstd QSP fjørnestd ispetveit Åseral VQW WVS yddevssE WHI isnes unen heii gruver unen WUT xetlnd Logna Øyvssfjellet idrk Åserl rughom QST vodfjell uyrkjeygdi Nåvatnet ulddrgs yftedl Øre heii RP RTS QSR VQS ispetveit pjotlnd romsvssE nøfjellet uvinlog USW heii SHP uyllnd ndvnn Kvinesdal rddelnd USV V14 Verdalsbekk II V36 Roland II iiken irsdl WHR Hægebostad WRQ flåerg veindl 015 020Kilometers WRT Kvina V15 Vassåna uvinesdl qldl keide RTH fkke V17 Sjekkeland VHI RQ RTU ir qylnd QW Lygne reggelnd VPR qylndWHQ USI Mandalsåni USS qrindheim VPP RTT V35 Bjørnevollen I RQ SHQ QPV torekvin Øvre fyremo Flekkefjord VIV VPW V18 Nygård WSQ uongevoll VIW USP V13 Kiledal ruglnd plikkeid fjerum Øydn plikk VPU tre WQT Åmlnd uile ispelnd rægelnd V30 Bakken WQQ ors hei firkelnd VHP V16 Sandvassbekk IIAudnedal USP fjellnd vog elnd Åmot WPQ RTP rægelndsE WPT Selura VIT rægeostd QHS uvinesheitunnelen krossen WSQ VIT nrtemo V32 Hønemyr WPW VHQ viknes RTH TH uvnvikRR jørsvåg RTI SHR IHP V29 Ålkjærlien WPS V42 Nesset WHS V12 Åmot SHI VHV pinslnd VHR
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Manøvreringsreglement for Regulering Av Sira- Og Kvina-Vassdragene I Vest-Agder Fylke
    Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Sira- og Kvina-vassdragene i Vest-Agder fylke (Fastsatt ved kgl.res. xxx, erstatter reglement gitt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963, senere endret ved planendringer av 21. november 1967, ved kgl.res. 28. juni 1974, 24. juni 1977, 16. juni 1978, og 10. august 2007, 12. oktober 2018) Foreslåtte endringer er merket med uthevet skrift 1. SIRAVASSDRAGET. Ved maksimal flom skal vannstanden ikke stige Reguleringsgrenser: høyere enn tilsvarende naturlig flomstigning uten ------------------- regulering. H.ref. N.G.O. Skrubbelenshovet 510,255. Magasin Lundevatn. ------------------- Magasin Ousdalsvatn. H.R.V. (høyeste regulerte vannstand) kote 48,5 -------------------- L.R.V. (laveste regulerte vannstand) kote 44,0 Reguleringshøyde 4,5 m, 2,3 m opp og 2,2 m ned. Ousdalsvatnene: H.R.V. kote 497,6 Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere enn L.R.V. kote 482,0 tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering. Reguleringshøyde 15,6 m ved oppdemming. H.ref. (høydereferanse) N.G.O. Sirnes 54,151. Myrstøltjern: Magasin Sirdalsvatn. H.R.V. kote 497,6 -------------------- L.R.V. kote 494,0 H.R.V. kote 49,5 anbefalt tatt ut av regl. Reguleringshøyde 3,6 m ved oppdemming. L.R.V. kote 47,5 Reguleringshøyde 2,0 m ved senkning. Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden stige ca. 0,5 m over H.R.V. Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere enn H.ref. NF 7484,010 i Norsk Oppmåling og tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering. Flykartleggings nivellement (N.O.F.). H.ref. FM 53,362 i NVEs vassdragsnivellement L.nr. 501, Sira.
    [Show full text]
  • Frafjordheiane Landskapsvernomr De
    335000 340000 345000 350000 355000 360000 365000 370000 375000 ¯sen Gudbrandsdalen 438 Langavatnet 836 Fyljesdals- Lysedalen 301 438 nedre 680hommen Holmavatnet Lia- Gamlestł lstjł rna heia vatn Grł ne- Svalafjellet Tjł rnastł lstjł rna Andersbrekka Sm silhornet 731 Bakkane vatnet Lyse h h h 475 574 Storatjł rna 456 h Fureneset h Hł gavatnet litlaRamnafjellet Grytdalsheia h h Trollaskardet Midttjł rna stora h Hardhausen h Sm sildalen knuten h kvelven h 451 h Tona 618 h h Kuhaugen Hł geskar- h h h Dalafjellet 417 h Kroli- Hł geskaret Lemmen 940 h Krossfjellet h Budalen h h 291 Store- h Lysebotn Botna- nordra Reva- h 661 kv ven h h h h h Botnatjł rna h Sundmorkvatnet Stł lsskaret yevatnet Ura- 727 h Lysebotn 865 Frafjordheianefjellet hh Storlia h Dalavatnet h kv ven h 649 470 h h h fjellet 725Toknuten h h Holtjł rna h Molkeklatten Kvelven h h Nedrabł leiteth store521 h h Storli- Bakkaknuten fjellet h Vardefjellet h h Bakkajuvet h h h Mł rkebudalen Nagaheia Skivatneth tjł rna Vardetjł rni Har sen 528 Stł lsknuten Langatjł rna Pollen landskapsvernomr de 554 910 694 lNagatjł rna Svartavass- h h Furestł len Husafjellet 655 Holmaknuten Daladalen Varde- h Koll sen h Storliheia h Dyrablod h fjellet h Svarteknuten Songedal Dalafjellet kleivane Kroka- knuten h 701 Nibba h Songesandstł len Storliknuten Holmatjł rna sł ra ygardsstł len Rovaneset vatnet 540 480 h 684 h 521 Migaren naturreservatNagastł len Tvaravatnet 442 Dala na Djupalia Linhamnen 495 Aust-Agder Beinafjellet Sundmork- Hheller Geitanes Matupstjł rni 465 Stł latjł rna Romaheia h Homs-
    [Show full text]
  • Heiplanen (PDF)
    Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen 1 Snøspurv Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei “Heiplanen” Vedtatt av Aust-Agder fylkesting 24.04.2012 Vest-Agder fylkesting 24.04.2012 Telemark fylkesting 24.04.2012 Hordaland fylkesting 12.06.2012 Rogaland fylkesting 12.06.2012 Miljøverndepartementet: Endring av plan 14.06.2013 Planen og karta er også tilgjengelige i større format på: www.villreinen.no www.vaf.no www.rogfk.no www.telemark.no www.austagderfk.no www.hordaland.no Foto framside: Jon Erling Skåtan Øvrige foto, tegninger og layout: NaturInform Rune Roalkvam, 4230 Sand 2 Innhold Forord 4 Sammendrag 5 1. Bakgrunn og mål for planarbeidet 6 1.1. Internasjonalt ansvar 6 1.2. Nasjonale mål og føringer 6 1.2.1. Villrein og samfunn 6 1.2.2. Nasjonale villreinområder 7 1.2.3. Eksisterende planer 7 1.3. Oppdraget 9 1.4. Mål for Heiplanen 9 2. Planbeskrivelse 10 2.1. Regional plan 10 2.2.. Geografisk område 10 2.3. Definisjoner og forklaringer 11 2.4. Planens virkning 12 2.5. Organisering 12 2.6. Kunnskapsgrunnlaget 13 2.6.1. Utrednings- og forskningsprosjekt 13 2.7. Generelle prinsipper for sonedeling og retningslinjer 13 2.8. Arealsonering 14 2.9. Plankartet 14 2.10. Retningslinjer for alle hensynssonene 16 2.10.1. Hensynssone Nasjonalt villreinområde 16 2.10.2. Hensynssone Villrein 19 2.10.3. Hensynssone Trekkområder 20 2.10.4. Hensynssone Bygdeutvikling 22 2.11. Oppfølging i kommuneplanens arealdel 22 3. Konsekvensutredning og forholdet til naturmangfoldloven 23 3.1. Naturmangfoldloven 23 3.2.
    [Show full text]