Bruvedlikehold Agder 2013‐2014

Vedleggshefte Vest Agder

heiane

Sira Vest−Agder fylkeWVT førsteinen Ådner—m WVU

råhelleren ƒinneskulo rilleknuten WUS

ƒ—ndv—tn pidjel—nd Valevatn runnefjell qru˜˜—

ƒinnes WUS ƒtor— ƒv—rtev—tn Gravatnet WVQ uviheii „jørhom indeheii Sirdal uvinen

WVP Åmli „om—nns˜u Kvifjorden fergeheii Øvre QSI ƒird—l Juvatn

fortelii RTV Badstog− ƒtøle floni rdev—ssE heii vjosl—nd Øysteinsetet Kvina ƒtige˜ottsE rovknuten heii

rompl—nd Sira QSW ispeli Åknes knuten WUU rellersE qjosd—l uvin— fergeheii QSQ gruver heii „onst—d QSP fjørnest—d ispetveit Åseral VQW WVS yddev—ssE WHI ‚isnes un—˜en heii gruver un—˜en

WUT xetl—nd Logna Øyv—ssfjellet

†idr—k Åser—l r—ughom QST

ƒvodfjell uyrkje˜ygdi Nåvatnet u—lddr—gs yfted—l Øre heii RP RTS QSR VQS

ispetveit pjotl—nd romsv—ssE ƒnøfjellet uvinlog USW heii SHP uyll—nd ƒ—ndv—nn r—ddel—nd Kvinesdal USV

iiken irsd—l WHR Hægebostad WRQ flå˜erg ƒveind—l 010205 Kilometers WRT Kvina uvinesd—l q—ld—l ƒkeide RTH f—kke VHI RQ RTU ƒir— qyl—nd QW Lygne reggel—nd VPR qyl—ndWHQ USI Mandalsåni USS qrindheim VPP RTT RQ SHQ QPV ƒtorekvin— Øvre fyremo Flekkefjord VIV VPW WSQ uongevoll VIW USP r—ugl—nd plikkeid fjerum Øydn— plikk— VPU ‰tre WQT Åml—nd uile ispel—nd rægel—nd WQQ „ors hei firkel—nd VHP Audnedal USP fjell—nd vog— ƒel—nd Åmot WPQ RTP rægel—ndsE WPT Selura VIT ræge˜ost—d QHS uvinesheitunnelen krossen WSQ VIT ƒn—rtemo WPW VHQ viknes RTH TH uv—nvikRR „jørsvåg RTI SHR IHP WPS WHS SHI VHV pinsl—nd VHR ped— Øye eudned—l pjellså QIU ‚øyknes WPI VRQ SSI vyngd—l IHR Vennesla ridr— WIT WSV VHR RTW SIH IHQ QW IHW SR UR e˜elsnes uonsmoRTI Otra WIW pørl—nd ƒtorhei— IHI UH SSI ƒ—mkom uirkeh—mn Fedafjorden uvås Marnardal v—usl—nd ƒk—rpengl—ndUI RSR WIH Andabel− RSS Øvre˜ø qrov—ne QHR SU øya SHV TU ‚—svågHidra QW v—ud—l RTI woi Songdalen uilen SI romste—ne RHS SSR Ørneknipen RHT rægel—nd IHT irkleiv Åpt— hr—ngeTSQ Audna ‰tre RHS ille TSP woseidmoen ƒtupst—d poss RTS Lygna †igmost—d U RSQ T TSR eudned—l uv—rstein rer—d ƒkård—l RRU w—rn—rd—l W vunden røye „veit hr—ngsholt Lyngdal ræge˜ost—d IHU wos˜y tølleTVV ListaTSS ‚om Ålefjær RSQ SSV SVQ RTR RQ ujevik ƒt—ve reddel—nd IHV RRI QPI frel—nd uristi—nds—nd P hønnest—d TUV QPH vist— RTQ TVH Lyngdalsfjorden vyngd—l QHQ eukl—nd TUR TTI ÅrnesSVW lufth—vn TSV tustvikRSP TUW SWH SUS PHI rortemo ƒtr—i I vist— relvik p—rsund RQ vene Øysle˜ø QHP TSI RQ RQ RQ r—mre †—nse TTQ TVU p—gerholt †est˜ygd ƒævik egnefest TVU TST SSQ RQS RUI QP TTP TTT ƒpind xodel—nd RHR IIP QH IV ƒøm r—ssel STU eust—d fuhølen qreipst—dIIR RUI Q ƒtrømme vundeTTR RQQ ƒkofteE rolum ‚—ndeE IIR uristi—ns—nd Q vosh—vn †igel—nd ISI †olle˜erg sund Farsund RTH l—nd RSW pidjeISS IIR RST W R ƒøndre2u—tl—nd †—lle II Mandalselva †ågs˜ygd— IR SSP RIH RHU urossen QW IIR „—ngv—ll „ømmerstø ƒp—ngereid QW ƒkjøllungsE ƒøgne RSU høle2˜ru †oie Østergapet RIP st—d PPH ISP ITV RPQ ƒnik PHR ISW Lindesnes RHW PIR vunde ƒodefjed PHP IUH Kristiansand røllen eustre PIW PHR Søgne ISV uorsh—mn røllen V ƒkålevik qrønningen2fyr iid Åvik PHT †estre v—ngenes yksøy2fyr PHS PHQ PQQ †—l—nd Åsh—vn we˜ø Øvre „jøm PHU PRP ƒelskjer Flekkerøya RII Ny Hellesund w—nd—l RSV smePQI Ålo Hundsøyfjorden RTH rillesund PHI †åg— „regde vitleh—mn ƒånum vindesnes Mandal r—tholmen PHQ xedre PQH ƒongvår hyrest—d Skjernøya

Manne− fjorden p—rest—d ‚yvingen Bane F Ferje Kommunegrenser Administrative områder Europaveg − bru OBJTYPE Europaveg Fylkesgrense Europaveg − tunnel Kommunegrense Riksveg − bru Territorialgrense 1:350 000 Riksveg Samferdsel_lin Riksveg − tunnel Veger i nabofylker Fylkesveg E µ Fylkesveg − bru R

Fylkesveg − tunnel F Statens vegvesen Region sør , Geodataseksjonen 13/1−2011 turidv Geolever 2010469 VA01 10‐1003 Eik Ev39

VA02 10‐0313 Kjevik Rv041

VA03 10‐1058 Strai G/S I Rv009

VA04 10‐1059 Strai G/S II Rv009

VA05 10‐0902 Eigå Fv303

VA06 10‐0626 Jogla Fv975

Tiltak i vassdrag Ersojonssikring Jogla v/ Fidjeland

Detaljplan

Plandato: 03.01.2012 Saksnr 200804237 Vassdr Revidert: 026J1Z Kommune: Sirdal NVE Region Sør Fylke: Vest Agder Postboks 2124, 3103 TØNSBERG Tlf. Faks: Inngrepsnr.: 09575 22959741

Tiltaksnr: Vassdragsnr.: Beskrivelsee:

026J1Z Ersojonssikring Jogla v/ Fidjeland

Saksbehandler: Svein Arne Adm.enhet: RS Sign.: Jerstad Ansvarlig: Eirik Traae Adm.enhet: RS Sign.:

Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: 200804237 411 Sirdal Vest Agder

Sammendrag:

Flommen 29 juni 2011 medførte betydelige erosjonsskader i elveskråning nedenfor veibrua over Jogla. Nettstasjon til Agder Energi Nett, AE stod i fare for å rase ut i elva. Strakstiltak ble iverksatt under flommen for å hindre skade på nettstasjonen. Rett etter at flommen var over ble ytterligere strakstiltak gjennomført i regi av AE. En stor del av den steinen som er brukt til oppbygging av plastringen er hentet fra elva. Elvebunnen er utsatt for betydelig erosjon. Det er betydelig bunnsenking langs den strekningen som er plastret og videre under veibroen. Dette har medført undergraving av brofundamentene. Statens vegvesen har gjennomført tiltak for å sikre fundamentene. Forsterking av elvebunnen er nødvendig for å hindre videre bunnsenking og ny undergraving av fundamentene. Denne planen omfatter demontering av midlertidig erosjonssikring fra broen og ca 40 m nedover på venstre side, gjenoppbygging av permanent plastring av venstre side og bunn på samme strekning, samt plastring av bunnen under veibroen og sammenkopling mot eksisterende stabil elvebunn like ovenfor broen.

Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet.

Tiltakets hensikt: Forsterke elveløpet for å hindre videre erosjon og skader på nettstasjon og veibru.

Nøkkeldata

Plandato: 03.01.2012 Kostnadsoverslag: Revidert: Lengde totalt : 50 m Inngrepstype: Erosjonssikring

Antall parseller: 1 Elveside: Venstre side og bunn

Sikkerhetsklasse:

Stedfesting

Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre 32 380913 65371700 1312-2 026J1Z 1130

Midtre 32 380893 6537180 1312-2 026J1Z 1130

Nedre 32 380875 6537194 1312-2 026J1Z 1130

Tegninger

Tegningstype: Tegningsnr : Oversiktskart 1:5000 1 Oversiktskart 1:2000 2 Lengdeprofiler 1:200 3 Tverrprofiler 1:200 4

Registrering i databasen, Planer

Utfylt dato: Sign.

Kontrollert dato: Sign.

Registrert dato: Sign.

Innholdsfortegnelse

1. Innledning 5 1.1. Beliggenhet ...... 5 1.2. Bakgrunnen for planen ...... 5 2. Grunnlagsdata 5 2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet ...... 6 2.1.1. Vannstands- og vannføringsforhold 6 2.2. Spesielt om planområdet ...... 6 2.2.1. Arealbruksplaner, tiltaksplaner 6 2.2.2. Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon 6 2.2.3. Geologi og terreng 6 2.2.4. Naturforhold og arealbruk Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3. Beskrivelse av tiltaket 6 3.1. Omfang av tiltak og virkninger ...... 6 3.2. Forberedende arbeider ...... 6 3.3. Massetak / steinbrudd ...... 7 3.4. Flomvern, teknisk beskrivelse ...... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.5. Erosjonsvern, teknisk beskrivelse ...... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.6. Terskler, teknisk beskrivelse ...... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.7. Buner/utstikkere, teknisk beskrivelse ...... Feil! Bokmerke er ikke definert.4 3.8. Andre tiltak, teknisk beskrivelse ...... 7 3.9. Avbøtende og biotopjusterende tiltak...... 7 3.10. Avsluttende arbeider ...... 7 4. Virkninger 8 4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold ...... 8 4.2. Vannkvalitet ...... 8 4.3. Flora, fauna ...... 8 4.4. Landskap, kulturminner ...... 8 4.5. Friluftsliv, rekreasjon ...... 8 5. Kostnadsoverslag 8 6. Gjennomføring 9 7. Oppfølging og vedlikehold 9 8. Kart og tegninger 9

4

1. Innledning

1.1. Beliggenhet

Jogla ved Fidjeland i Sirdal. Tiltaksområdet strekker seg fra oppstrøms side av bru over Jogla på Fv 41 og omfatter selve elveløpet og venstre elvebredd i ca 50 m lengde nedover. Venstre elveskråning sikres opp til nivå med vei/ parkeringsareal hvor nettstasjon AE Nett er etablert. Hele elvebunnen plastres med stein. Avsluttes mot høyre elvebredd. Se kartskisse.

1.2. Bakgrunnen for planen

Flommen 29 juni 2011 medførte store skader på erosjonssikring langs venstre elveskråning. Strakstiltak ble iverksatt under flommen av AE Nett for å sikre nettstasjonen som står på toppen av elveskråningen. Kort tid etter flommen ble det utført ytterligere tiltak for å sikre nettstasjonen. Midlertidig plastring ble etablert. Arbeidet ble utført fra elva og betydelig del av steinen i plastringen ble hentet fra elveløpet. Kort tid etter dette tiltaket var gjennomført ble det registrert betydelig senking av elvebunnen som følge av erosjon. Fundamentene for broen ble undergravd.

Det ble gjennomført befaring med grunneier, AE Nett , Statens vegvesen og NVE for å komme frem til en løsning for gjenoppretting av tilstrekkelig motstand mot erosjon på den aktuelle strekningen. NVE påtok seg oppgaven med å utarbeide en detaljplan som grunnlag for videre samarbeid mellom partene, grunneier, AE Nett og Statens vegvesen.

I mellomtiden har Statens Vegvesen foretatt akutt sikring av fundamentene for å opprettholde broens stabilitet. Forsterking av elvebunnen for å hindre videre senking av bunnen er ikke utført.

Midlertidig plastring for å sikre nettstasjonen har ikke de nødvendige kvaliteter mht fundamentering og sikring av utvasking, filter, som vurderes nødvendig for å gi langsiktig sikkerhet mot ny utrasing.

NVE mener derfor det er nødvendig å ta ned denne plastringen, fundamentere til tilstrekkelig dybde under elvebunne, sees i sammenheng med plastring av selve elvebunnen, og etabler egnet filterlag, evnt. bruk av geotekstiler for å sikre mot utvasking av masser bak plastringen.

2. Grunnlagsdata

5

2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet

2.1.1. Vannstands- og vannføringsforhold

Jogla har et nedbørsfelt på ca 35,4 km2 ovenfor Fv 975. Målestasjon 26.26 er plassert ovenfor samløpet med Svartufsbekken. Under flommen er det registrert ca 100 m3/s på dette stedet. Nedbørsfeltet som kommer inn i Jogla nedstrøms målestasjonen er ca 4,4 km2. Total vannføring ved broen har derfor vært ca 110 m3/s.

Bilder og opplysninger fra flommen viser at noe vann rant ut av elveløpet og fant nytt løp sydover og over veien. Noe rant ut av elveløpet og nordover langs og over veien.

Broens kapasitet var fullt utnyttet og beregningene som er utført viser at kapasitet er ca 110 m3/s.

2.2. Spesielt om planområdet

2.2.1. Arealbruksplaner, tiltaksplaner

Tiltaksområdet grenser nedstrøms til tidligere utarbeidede planer i regi av grunneier for forsterking av elveløpet videre nedover.

Arealet er i kommuneplanen

2.2.2. Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon

Planlagt strekning er befart og det er foretatt oppmåling av relevante profiler. Data fra målestasjon 26.26 er brukt til beregning og dimensjonering av plastringen.

2.2.3. Geologi og terreng

Bratt vassdrag. Erosjonssjiktet, de store steinene, er borte. Grunnen består av grus og stein. Både ovenfor og nedenfor tiltaksområdet er det store mengder stor stein i elvebunnen.

2.2.4. Naturforhold og arealbruk

Området fra hovedveien og nedover på venstre side av Jogla ved tiltaksområdet er opparbeid som trafikkareal med adkomst til gard og campingplass. Nettstasjon er plassert ut mot elveskråningen.

3. Beskrivelse av tiltaket

3.1. Omfang av tiltak og virkninger

Tiltaksområdet strekker seg fra oversiden av broen og ca 50 m nedover og omfatter venstre side og bunn.

3.2. Forberedende arbeider

6

Ingen.

Tiltaksområdet er berørt i forbindelse med de strakstiltak som er gjennomført. Adkomst for gravemaskin er etablert fra nord, like nedstrøms broen.

3.3. Massetak / steinbrudd

Stein til plastring venstre side vil langt på vei være tilgjengelig i eksisterende plastring. Noe stein må tilkjøres for å fullføre avslutning opp mot broen og for plastring i selve elvebunnen. Må hentes fra egnet uttakssted. Stein i elvebunnen skal være naturstein, ( ikke sprengstein).

Masser til oppbygging av filter må hentes fra egnet brudd/ produksjonsanlegg.

3.4. Erosjonsvern, teknisk beskrivelse

På den aktuelle strekningen ble erosjonssikringen på venstre side og ersosjonshuden i elvebunnen ødelagt og elva har senket seg. Planen er å forsterke elvebunnen slik at videre senking unngås, og bygge opp en permanent plastring som sikring av arealer for adkomstvei og nettstasjon.

Plastringen langs venstre side bygges opp til terrengnivå ved trafikkareal, areal for nettstasjon. Den fundamenteres 1,0 m under dagens elvebunn og får en lengde på ca 40 m. Totalt areal ca 240 m2. Det er ønskelig å etablere plastring med helning 1:2, men nettstasjonen er plassert så nært elva at dette ikke mulig. Det er heller ikke aktuelt å flytte foten lenger ut i elva, da det vil påvirke vassdragets kapasitet. Helningen må tilpasses og det er beregnet økte steinstørrelser for å ivareta krav til stabilitet. Bunnen må forsterkes. Det er planlagt plastring av bunnen, også under broen i en lengde av ca 50 m. Totalt areal 350 m2. Det er viktig at bunnforsterkingen blir godt forankret i eksisterende store steiner som ligger støtt og bygges nedenfra stein for stein i kontakt med hverandre. Tilpassing til brofundamentene blir en viktig del av plastringen. Elvebunnen må tilpasses slik at ferdig plastret elvebunnen ikke kommer høyere enn nivået som var før bunnsenkingen startet. Enkelte steiner er beregnet å ha slik størrelse at de stikker over den plastrede flaten for å gjenskape mest mulig av det naturlige løpet med store steiner jevnt fordelt i løpet.

3.5. Andre tiltak, teknisk beskrivelse

3.6. Avbøtende og biotopjusterende tiltak

Plastring i bunnen utføres slik at det blir en markert vannstrøm i elva når det er liten vannføring.

Øvre del av plastringen på venstre side, ned til ca 1 m over normalvannstand, tilføres lokale vekstmasser for etablering av kantvegetasjon.

3.7. Avsluttende arbeider

7

Anleggsområdet ryddes og spor etter maskiner fjernes.

4. Virkninger

4.1. Hydrauliske og hydrologiske forhold

Tiltaket vil i størst mulig grad tilbakeføre vassdraget slik det var før skade og de hydrauliske og hydrologiske forholdene endres ikke i nevneverdig grad.

4.2. Vannkvalitet

I anleggsperioden vil tiltaket i perioder medføre redusert vannkvalitet, utvasking av finstoff. Ellers ingen effekt.

4.3. Flora, fauna

Ingen inngrep som påvirker dette tema.

4.4. Landskap, kulturminner

Området er tidligere opparbeidet med erosjonssikring i venstre side. Kjenner ikke til at det er noen registrerte kulturminner i det berørte området.

4.5. Friluftsliv, rekreasjon

Vurderes ikke å ha noen effekter. Gjenoppbygging av eksisterende struktur.

5. Kostnadsoverslag Kostnader som påregnes ved

B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kr 20000  Drift av byggeplass  Forsikring, garanti  Opprydding

F - Markrydding, grunnforsterking, graving og fylling kr 14000  Demontering erosjonssikring venstre side 150 m2  Gravining for tilpassing av skråning 200 m2  Graving for fundamentgrøft 40 m, 1 m dyp  Tilpassing av elvebunn for riktig nivå bunnplastring 350 m2 a 0,5 m  Tilpassing til eksisterende store steiner i nedre og øvre del av området  Tilpassing til brofundamenter  Forsiktig graving langs høyspentledning 

G - Berg kr 438000  Plastringsstein elvebunn 350 m2 – tykkelse snitt 0,7 m 240a 800

8

 Plastringsstein venstre side – tilføres 120 m2 – tykkelse 1,0 m 120 a 1500  Plastringsstein venstre side – ombygging 120 m2 – tykkelse 1,0 m a 300  Bakfyll, velgradert 20-300 mm, mellom store steiner a 300 og geotekstil 200 m2 – tykkelse 0,5 m

I4 – Geotekstiler, og geotekstilrelaterte produkter kr 5000  Duk klasse 3 - 200 m2

K - Terrengarbeider kr 8000  Veigrus 8-22 mm - 100 m2 – tykkelse 10 cm  Vekstmasse 150 m2 – tykkelse 20 cm

Diverse uforutsett 8 %) kr 38000

Sum eks. mva. kr 523000 + 25% mva. kr 130950

Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr 655000

Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg.

6. Gjennomføring Arbeidet bør utføres så snart som mulig, men lav vannføring er en forutsetning. NVE kan bidra med råd og veiledning i utførelsesfasen.

7. Oppfølging og vedlikehold Sikringstiltaket er ikke et tiltak i NVE regi. Tilsyn og vedlikeholdsansvar for anlegget forutsettes avtalt mellom de involverte parter.

8. Kart og tegninger

9 VA07 10‐1398 Sinnes Fv975

VA08 10‐0003 Bakke Fv946

VA09 10‐0178 Sirnes Fv467

VA10 10‐1063 Vesterbrua Ev18

VA11 10‐0352 Skaftet Fv455

VA12 10‐1179 Bjørkås syd Fv042

VA13 10‐1182 Bjørkås nord Fv042

VA14 10‐1246 Gåsehelleren nord Fv042

VA15 10‐1245 Gåsehelleren syd Fv042

VA16 10‐0334 Nøding Fv455

VA17 10‐0316 Mandal bybru Fv205

VA18 10‐0628 Underåsen Fv461

VA19 10‐0895 Fidje Nedre Fv461

VA20 10‐0898 Fidje Øvre Fv461

VA21 10‐0271 Kleiven Fv042

VA22 10‐0485 Sogna Fv102

VA23 10‐0410 Banke Fv202

VA24 10‐0244 Fv044 Flekkefjord bybru

VA25 10‐0045 Sagevassbekk Fv801

VA26 10‐0055 Vesterveien bru o/jb. Ev18

VA27 10‐1425 Oddernestunnelen Ev18

10-1425 Oddernestunnelen Areal over tunnel 01.02.2013 Målestokk 1:500 Statens vegvesen VA28 10‐0319 Varoddbrua Ev18

Bygninger og anlegg

3.1 Murverk: Kalking

Kalking av murte og pussete overflater er en gammel overflatebehandling som setter spesielle krav til materialer og utførelsesmåte for at resultatet skal bli vellykket. I dette bladet blir det gjort rede for kalkblandingens sammensetning og påføringsteknikken.

Erstatter blad utgitt oktober 1991 Kalk har vært benyttet som bindemiddel i mørtel og maling fra middelalderen og helt fram til 1950-årene. Kalk til overflatebehandling består av kalk, vann og eventuelle pigmenter. Kalken leveres i pulverform (hydratkalk/tørrlesket kalk) eller i deigform (våtlesket kalk). Ved kalking er det den tradisjonelle våtleskete kalken som er riktig å bruke.

Underlaget Overflatebehandlingen må velges med utgangspunkt i hva som har vært tradisjon. Vær oppmerksom på at innvendige murflater tidligere kan ha blitt malt med limfarge, komposisjonsmaling eller oljemaling. Kalk kan bare benyttes hvis underlaget tidligere har vært kalket, eventuelt hvis underlaget er ren kalkpuss eller en svak kalksementpuss, med liten andel sement. Kalk kan også hvittes rett på naturstein eller på teglstein som ikke er for hardt brent. På slike underlag får imidlertid kalken dårligere heft, og den slites fortere av på utsatte steder. Kalk kan ikke benyttes på flater som er malt med olje-, plast- eller sementbaserte malinger. Hvis det, ved hjelp av arkivundersøkelser, ikke er mulig å finne ut hvilken overflatebehandling som tidligere er benyttet, kan man skaffe seg indikasjoner på dette ved følgende enkle prøver:

• Mineralske underlag, som kalk og sement, oppløser seg, eller «freser» ved å legge en liten bit av materialet i en 5–10% saltsyreoppløsning. • Plast- eller oljemalinger reagerer ved å «boble opp» eller løses med et vanlig kjemisk malingfjernemiddel. Gammel linoljemaling kan være tungtløselig. Likevel løses den som oftest i lut. • Man kan også prøve å brenne et flak av malingen. Hvis det blir lukt eller røyk, er det olje- eller plastbasert bindemiddel i malingen. Pålitelig typebestemmelse fås bare ved laboratorieundersøkelser. Tilberedning Til kalking benyttes våtlesket kalk. Tilberedning av kalkvann Før man kan blande ut kalken, må det lages kalkvann. 10 kg kalkdeig røres grundig ut i 100 liter rent vann og står deretter lufttett tildekket i minst 15 timer, til kalken bunnfeller. Kalkvannet er det klare vannet over bunnfallet. Den bunnfelte kalken kan brukes om igjen til å lage kalkvann flere ganger.

Når veggen er høy, bør to mann eller flere arbeide parallelt og uavbrutt når kalken skal påføres. Når blandingen er pigmentert, må det være blandet opp nok kalk til å dekke hele veggen. Skjøter legges til hjørner, gesimser eller andre naturlig skiller. Tegning: Laila Eriksen

Kalkblandingen påføres med firkantet kalkekost og ved kryssbørsting for å unngå at det dannes skjøter mellom strøkene. Det skal arbeides etter prinsippet «vått-i-vått».

Tilberedning av hvittekalk Kalk til hvitting tillages ved at 1 volumdel kalkdeig utrøres grundig i 3 volumdeler kalkvann. Det må ikke benyttes tykkere blandinger. Pigmentering Pigmentering kan tilsettes kalken for å gi den en ønsket farge. Kun kalkekte pigmenter kan benyttes. Kalken bør strykes opp i en mindre prøve før man avgjør blandingsforholdet. Brekking Ved hvittingsarbeider i blant annet middelalderkirker, kan det være aktuelt å gi kalkhvittingen en meget svak gul fargetone. En passende pigmentmengde til 20 liter kalkdeig og 60 liter vann er:

• 12,5 gram Bayferrox 920 jernoksydgult (Bayer kjemi, Tyskland) • 1,0 gram Bayferrox 960 rødlig gul (Bayer kjemi, Tyskland) • 6,0 gram 3043 grågrønn Umbra (Hygea, Danmark)

NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) leverer disse pigmentene ferdig oppbløtt i dosering som kan røres direkte ut i 20 liter kalkdeig og 60 liter vann. Tilberedning Minst et døgn før kalken skal brekkes, legges pigmentene i bløt i kalkvann. 1 volumdel pigment røres ut i 1 volumdel kalkvann. Etter ett døgn vil fargen bunnfelles til en pasta. Kalkvannet helles fra. Det er pastaen som er utgangspunktet ved fargingen. Kalk er etsende! Hud og øyne må beskyttes!

Forarbeidet Løse kalklag vippes bort med stålsparkel. Overflaten stålbørstes, gjerne med en børste påmontert et ekstra langt skaft, slik at man får kraft på børstingen. Løse partikler børstes vekk. Eventuelle sår i pussen, eller løse og dårlige partier, utbedres med kalkmørtel. Vinduer, oljemalt treverk og andre tilstøtende bygningsdeler beskyttes med plast som tapes fast. Naturstein, ornamenter, sokler etc., som ikke skal kalkes, kan beskyttes ved å pensle på en leirvelling på forhånd. Denne børstes lett av etter endt kalking. Gamle dekorasjoner, bumerker og lignende på flatene må ikke røres. Disse må bare behandles av kyndig konservator.

Fukting av underlag Den rengjorte og børstete flaten fuktes med rent vann før kalkingen påbegynnes. Bruk vannslange med fin spredning eller ryggtåkesprøyte. Underlaget er klart for kalking når det etter noen tid er svakt sugende. Underlaget må være fuktig, men ikke blankt av vann. Under arbeidet må ikke overflatene utsettes for sterk sol eller nedbør, eller temperaturer under +50 C. Vår eller sommer er gunstig tid for kalkarbeider. Presenninger til dekking må altid være for hånden i tilfelle sterk sol eller regn.

Påføring Kalken påføres med firkantet kalkekost. Ca. 1/3 av kosten dyppes, og rennende kalk på kosten ristes lett av i spannet. Kalken «plaskes» forsiktig på ved kryssbørsting etter prinsippet «vått-i-vått». Kalkblandingen må stadig omrøres under påføringen. Benytt gjerne en fyldig radiatorpensel til dette. Den er også hendig til nøyaktigere strykning inntil listverk etc. Hver andre eller tredje gang kalkekosten dyppes, bør man ta et tak med radiatorpenselen langs bunnen av spannet for å røre opp bunnfelt kalk.

Den pigmenterte kalken påføres som beskrevet for kalkhvitting, men man må legge enda større vekt på at kalken skal påføres vått-i-vått, samt at underlaget er fuktig. Jo sterkere fargen er pigmentert, desto lettere oppstår store fargenyanser. Man må ha blandet ut så mye kalkfarge at man ikke risikerer å slippe opp for kalk midt på en flate. Skjøter legges til hjørner, gesimser eller andre naturlige skiller der fargeforskjeller ikke blir så tydelige.

Hvis underlaget er blitt for tørt, det vil si for kraftig sugende ved påføring av kalken, fuktes det igjen forsiktig, gjerne ved bruk av gartnersprøyte med fin tåkedusj. Dette må stå til underlaget igjen er «passe sugende».

Det foregående kalkstrøk må være tilstrekkelig tørt og må stå et døgn, før neste påføres. Ved tørt vær kan det være nødvendig med meget forsiktig forvanning, før man kalker andre strøk. Vær oppmerksom på at kalken nesten er gjennomsiktig ved påføring. Dekkevnen kan først bedømmes når kalken har tørket opp.

Fiksering Etter sluttstrøket «fikseres» kalkingen med en fin tåkedusj med klart kalkvann. Dette påføres tre til fem døgn etter siste kalkstrøk. Det må ikke påføres mer vann enn underlaget absorberer. Fritt vann må ikke renne nedover overflatene. Forbruk 1 liter ferdig utblandet kalkhvitting dekker 4–5 kvm. normalt sugende pussflate. Det vil si at et kalkspann på 20 liter (25 kg) utrørt i 60 liter kalkvann vil rekke til ett strøk på 3–400 kvm. Forbruket varierer med underlagets sugeevne og struktur.

Bygninger og anlegg

3.1.1 Murverk: Kalkpussing

Kalk har vært benyttet som bindemiddel i mørtel siden middelalderen. Fredete bygninger som er kalkpusset, skal settes i stand og vedlikeholdes med kalk. Eldre kalkpussete bygninger bør vedlikeholdes med kalk. Informasjonsbladet gir oppskrifter på kalkpuss og angir hvordan mindre pussreparasjoner og kalkpussing av større flater skal utføres.

Utgitt i samarbeid med NIKU i 2004

Bildet viser et utsnitt av fasaden på en leiegård fra 1887 i Ole Vigs gate 20, Oslo. Dette er en av de best bevarte bygårdene i Oslo med opprinnelig kalkpuss. Bygningen er kalkmalt. Foto: Harald Ibenholdt Generelt Pussarbeider på middelalderkirker skal ikke settes i gang uten at Riksantikvaren har gitt tillatelse. Pussarbeider på fredete bygninger skal ikke settes i gang uten at fylkeskommunens kulturminnemyndighet har gitt tillatelse. Kalk er et bygningsmateriale med svært lange tradisjoner. Det har vært benyttet som bindemiddel i mørtel fra middelalderen og langt inn på 1900-tallet. Kalk framstilles ved å brenne kalkstein ved så høy temperatur at karbondioksid og vann drives ut av steinen. Brent kalk blir deretter tilsatt vann (lesking) og vi får bindemiddelet kalk. Kalkmørtel er mindre trykkfast enn sementholdig mørtel, men mer diffusjonsåpen og elastisk. Kalkmørtel bruker lang tid på å herde og under herdeprosessen må den ikke utsettes for frost. Utendørs murarbeider med kalk må utføres i sommerhalvåret. For å få et sikkert resultat, bør kalkpussingen overlates til erfarne og dyktige håndverkere med interesse for gamle håndverkstradisjoner. Gamle dekorasjoner, bumerker o.l. på veggflatene må ikke røres. De må bare behandles av en kyndig konservator. Hvis man oppdager gamle dekorasjoner, fargespor eller lignende, når man reparerer pussen, må arbeidet stanses umiddelbart. Kontakt Riksantikvaren for nærmere instrukser.

Materialer Vi skiller mellom luftherdende kalk (hydratkalk) og hydraulisk kalk.

Luftherdende kalk Luftherdende kalk fås enten i pulverform (tørrlesket kalk) eller i deigform (våtlesket/stampet kalk). I handelen finnes også brent kalk som man kan leske selv. Herdeprosessen i en luftherdende kalkpuss foregår fra overflaten og innover ved at vannet i mørtelen fordamper og luftens karbondioksid blir tatt opp i pussen. Jo tykkere pussen er, jo lengre tid trenger den for å herde. En 10-15 mm tykk puss trenger minst to måneders herding før den kan utsettes for frost. Utvendige kalkpussarbeider bør derfor ikke gjøres senere enn i månedsskiftet juli/august. Større arbeider bør planlegges slik at de kan påbegynnes i mai.

Naturlig hydraulisk kalk Såkalt naturlig hydraulisk kalk (NHL – Natural Hydraulic Lime) er kalk som er brent av silika- eller leirholdig kalkstein. En hydraulisk kalkmørtel herder (hydratiserer) i første rekke med fuktighet. Naturlig hydraulisk kalk vil også inneholde en del fri kalk (kalsiumhydroksid) som herder (karbonatiserer) ved hjelp av luftens karbondioksid. Hydraulisk kalk herder raskere enn ren luftherdende kalk. Den kan brukes lenger utover ettersommeren og høsten. Naturlig hydraulisk kalk karakteriseres i henhold til trykkstyrken til en herdet mørtel; NHL 2, NHL 3,5 eller NHL 5. Hydraulisk kalk kan også blandes med luftherdende kalk, men ofte vil det være enklere å velge en svakere naturlig hydraulisk kalk.

Tilslag Tilslaget bør bestå av velgradert sand som tilfredsstiller Norsk Standard for pussesand. Velgradert naturlig sand anses å være bedre enn knust tilslag. Maksimal kornstørrelse må tilpasses den eksisterende pussen og mørtelsjiktets tykkelse. Korn opp til 6 - 8 mm kan være aktuelt i noen tilfeller. Sanden skal ikke inneholde leire eller humus. I noen tilfeller brukes knust dolomitt (0-2 mm) som en mindre del av tilslaget. Dette gir en hvitere puss. Tilsetting av knust teglstein øker mørtelens hydrauliske egenskaper og kan gi en rosa- til rødfarget puss.

Valg av mørteltype Ved valg av reparasjonsmørtel, er det viktig å velge en mørtel som er tilpasset underlaget og eventuelt eldre puss som står igjen på veggen. Sammensetting og egenskaper med hensyn til fukt, elastisitet og styrke bør etterlignes så langt det lar seg gjøre. Det er bedre å velge en for svak mørtel enn en som er for sterk. Ved usikkerhet om kvaliteten på gammel puss, kan en pussprøve sendes inn til vurdering eller analyse. Til pussarbeider på eldre bygninger er det riktig å bruke den tradisjonelle våtleskede kalken. Ved pussarbeider på sokler eller andre utsatte steder, kan man bruke naturlig hydraulisk kalk. Mørteltype må velges ut fra hvor utsatt pussen blir. Riksantikvaren er behjelpelig med nærmere anvisninger.

Forarbeid Før arbeidene begynner, skal vinduer beskyttes med lemmer eller lignende for å hindre at gammelt glass knuses. Dører og malt treverk dekkes med plast som tapes fast. Ornamenter, sokler etc. må også tildekkes for å unngå mørtelsøl. Sementholdig puss hogges forsiktig av. Ikke bruk vinkelsliper til dette arbeidet, fordi den fort kan ødelegge murverket. For å unngå at man river med seg tilstøtende gammel kalkpuss når man fjerner sementreparasjoner, kan man eventuelt anvise riss med grov kniv eller lignende. Sårflaten rengjøres for løse partikler med kost, eventuelt ved bruk av trykkluft eller vann fra en hageslange. Gammel kalkpuss må beholdes i størst mulig grad. Er pussen 100 år eller mer, har den avgjort bevaringsverdi og den kan være viktig som framtidig forskningsmateriale. Sprekkfri «lukket» bom skal ikke hugges ned, da slik puss ennå kan stå i årtier.

Tilberedning av mørtel Til pussreparasjon brukes en av følgende blandinger. Tradisjonelle kalkmørtler (alle oppgitte deler er volumdeler)

Tradisjonell kalkmørtel 1 del våtlesket kalk 2,5 deler sand

Kalkmørtel med dolomitt 1 del våtlesket kalk 2 deler sand 0,5 deler dolomitt (0-2mm)

Mager kalkmørtel 1 del våtlesket kalk 3 deler sand

Mager kalk med dolomitt 1 del våtlesket kalk 2,5 deler sand 0,5 deler dolomitt (0-2mm)

Ved mindre arbeider kan slike mørtler blandes med elektrisk mørtelvisper. Først visper man kalkdeigen i ca syv minutter i kalkspannet til den får en smidig konsistens. Så måler man opp kalkdeigen og tilslaget nøyaktig og visper blandingen i ytterligere ca. åtte minutter. Tilsett vann etter behov. Når man tilbereder større mørtelmengder, må man benytte tvangsblander. Gammel og satt kalkdeig må piskes opp før bruk. Kalk som må lagres, må skjermes for lufttilgang og frost.

Lesket kalk tas ut av leskekaret. Foto: Riksantikvarens arkiv

Kalk lesket på byggeplass (alle oppgitte deler er volumdeler)

Tradisjonell kalkmørtel, lesket på plassen 1 del våtlesket kalk 2 deler sand

Mager kalkmørtel, lesket på plassen 1 del våtlesket kalk 2,5 deler sand

Andelen kalk i slike mørtelblandinger er økt noe i forhold til sandmengden fordi kalken ikke har rukket å bunnfelle på samme måte som i lagret deigkalk. Til lesking av kalk bruker man brent kalkstein, som fås som klumper (stykkalk) eller som oppmalt pulver. Brent kalkstein leskes i kar med overskudd av vann. Under leskingen må man røre kalkvellingen godt. Vær oppmerksom på at det skjer en sterk varmeutvikling under lesking og det er stor fare for etsende sprut. Vernebriller og hansker må brukes. Vær omhyggelig med omrøring i leskeprosessen, spesielt hvis kalken skal brukes til finpuss eller sluttpuss. Kalkdeigen må stå til avkjøling før den blandes til ferdig mørtel. Blandeprosedyren og lagringsbetingelsene blir som beskrevet tidligere. Mørtelblanding og lesking i samme omgang (”hot-mix”) kan ikke benyttes til finere pussarbeider på grunn av fare for kalksprett.

Tørrmørtler (alle oppgitte deler er volumdeler)

Tørrlesket kalkmørtel 1 del tørrlesket kalk 3 deler sand

Naturlig hydraulisk kalk 1 del naturlig hydraulisk kalk 2-3 deler sand

Bruker man tørrlesket kalk og naturlig hydraulisk kalk i pulverform, må man følge leverandørens anvisninger. Vanlige blandeforhold er oppgitt. Slike mørtler leveres også som ferdigmørtler. Blandes minimum 15 minutter i en tvangsblander. Vann tilsettes langsomt til egnet konsistens.

Pussing Underlaget må renses for løse partikler og støv, og forvannes slik at det er godt fuktet uten å være glinsende vått. Sugende underlag krever mer forvanning. Det er ikke nødvendig å forvanne ikke-sugende underlag, slik som gneis, granitt og lignende. Fuger og dypere sår og hulrom fylles ut med grov mørtel og pinningsstein. Til pinning brukes stein eller gjennomfuktede biter av tegl som stikkes inn i den ferske mørtelen. Bruk av pinning vil redusere mørtelvolumet og gi bedre herdebetingelser. Etter utfyllingen kastes en grunning på uten videre bearbeiding. Denne vil normalt bygge 5-6 mm, avhengig av hvor store kornene i tilslaget er. Grunningen bør stå til den har herdet eller størknet og kan bære neste påkast. Det kan ta fra et døgn til flere uker, avhengig av mørteltypen og tykkelsen. Deretter kastes pussmørtelen på eller skjees ut uten videre bearbeiding. Etter omtrent en time bearbeides pussen med et trebrett. Andre bearbeidingsmetoder kan være aktuelle dersom eldre pusstrukturer tilsier dette. Eventuelle svinnriss trykkes forsiktig igjen etter noen timer, eventuelt dagen etter. Hovedpussen bygges opp i maksimalt 5-12 mm tykke lag. Normalt vil ett sjikt i hovedpussen være tilstrekkelig. Dersom det er nødvendig med flere påkast, skal det forrige påkastet være tilstrekkelig tørr og fast før det neste påkastet blir påført. Normal ventetid er 1-3 døgn mellom hvert påkast. Luftherdende kalkpuss bruker lengre tid på å bli fast nok.

Et slikt brett formet som et strykejern og med svakt buet strykeflate kan med fordel brukes på pussflater som skal følge steinmurens ujevnheter. Skisse av Harald Ibenholt, Riksantikvaren Ved pussreparasjoner på flater hvor deler av den gamle pussen sitter igjen, må man ikke trekke ny puss ut over den gamle, men gi den nye pussen en presis avslutning inntil kanten av den gamle. Den nye pussen kan bearbeides med en mindre murskje mot sårkantene til den gamle pussen. Skjøtene brettskures, filses eller svampes sammen.

Kalkpuss påføres på Skoger gamle kirke. Foto: Geir Erik Bardalen Etterarbeid Fersk puss må ikke utsettes for sterk sol, nedbør eller temperaturer under +5ºC. Dekk til med presenning ved sterk sol eller nedbør. Pussflatene må ettervannes systematisk og etter behov, ofte i en til to uker. Ettervanning de første dagene er særlig viktig når det blir brukt hydraulisk kalkmørtel, siden fuktigheten da er en del av herdeprosessen. Pussen skal normalt være beskyttet med en halvåpen nettingduk etter at den er påført. Duken bør henge ut året eller helst over vinteren. Den skal henge stramt og loddrett i en avstand på minimum 30 cm fra veggen for å beskytte mot direkte regn. Pussreparasjoner bør normalt stå en til to uker, avhengig av temperatur og fuktighet, før kalkingen kan påbegynnes. Kalking er behandlet i et eget informasjonsblad, 3.1. Murverk: Kalking. Litteratur Norsk Standard NS-EN 459-1. Bygningskalk. Del 1 Definisjoner, krav og samsvarskriterier. 2002 Mur & puss. Gode råd. Foreningen til norske Fortidsminnemerkers Bevaring. 2002 Hauglid, Gundhus: Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader 1997. NIKU oppdragsmelding 072. NS 3120 Mur- og pussmørtler. Prøving. Egenskaper og klassifisering. 1988 Byggforskserien 770.111 Mørtler for rehabilitering av eldre murbygninger. 1996