Årsrapport for «Kunnskap Om Myr» 2012

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsrapport for «Kunnskap Om Myr» 2012 Anders Lyngstad, Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien Årsrapport for «Kunnskap om myr» 2012 ISBN 978-82-7126-958-6 2012-6 notat Botanisk ISSN 0804-0079 NTNU universitet Vitenskapsmuseet Norges teknisk-naturvitenskapelige teknisk-naturvitenskapelige Norges Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 2012-6 Årsrapport for «Kunnskap om myr» 2012 Anders Lyngstad, Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien NTNU Vitenskapsmuseet Trondheim, desember 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Botanisk notat presenterer botaniske rapporter for oppdrag o.l. og som trykkes i små opplag. Serien er uperiodisk, og antall numre varierer per år. De fleste numrene blir lagt ut i pdf-format på Internettet, se http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet Rapporten refereres som: Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2012. Årsrapport for «Kunnskap om myr» 2012. – NTNU Vitensk.mus. Bot. Notat 2012-6: 1-42. Forsidebilde: Stakkstang på Kårfallslettet i Hynna naturreservat, Gausdal. Foto: A. Lyngstad 22.08. 2012. Notatet er trykt i 30 eksemplarer ISBN 978-82-7126-958-6 ISSN 0804-0079 Forord Gjennom arbeidet med den norske myrreservatplanen (hovedsakelig i åra 1969-1985) og forskning på myr har NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie (VM-SN) skaffet materiale og opparbei- det kunnskap om myr som er etterspurt av naturforvaltningen. Prosjektet ”Kunnskap om myr” er et samarbeidsprosjekt mellom VM-SN og Direktoratet for naturforvaltning (DN) som går i perioden 2011-2013. Prosjektet har som viktigste formål å øke kunnskapen om myr i Norge, med hovedvekt på tilstand, endringer og trusler. Prosjektleder hos VM-SN er Asbjørn Moen, og kontaktpersoner hos DN er Knut Simensen og Lise Hatten. I foreliggende publikasjon er framdriftsrapport til DN for dette prosjektet (levert 30.11. 2012) trykt opp, og det er her kalt notat A. Som en del av denne framdriftsrapporten ble det inkludert et notat som omhandler typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr i Naturbase. Der er det gitt en evaluering av lokali- teter i Naturbase med "typisk høgmyr" og "oseanisk nedbørmyr", og gjennomgangen ble gjennomført av VM-SN i 2012 på oppdrag fra DN. I tillegg er det inkludert en oversikt over flybilder som er skanna som en del av delprosjekt 2 av «Kunnskap om myr» (se nedenfor). Denne oversikten var ikke med i framdriftsrapporten, og er her kalt notat B. Else Marte Vold har gjort mye av arbeidet med skanning av flybilder og sammenstilling av data i notat B. Prosjektet «Kunnskap om myr» er delt i tre delprosjekter: 1 Myrmaterialet ved VM-SN. Delprosjektet har som formål å oppgradere, sikre og bearbeide et om- fattende materiale samlet inn gjennom arbeidet med den norske myrreservatplanen. Her inngår utvi- delse og oppgradering av Myrbase (en database over myrlokaliteter opprettet på 1990-tallet), skanning av rapporter, notater og notisbøker. Materiale fra noen av de mange undersøkelsene med kartlegging av myr som er gjort ved VM-SN i andre sammenhenger etter 1985 vil også bli inkludert. 2 Flybildematerialet. Skanning og tilgjengeliggjøring av flybilder som inneholder informasjon om myrer som er vernet, og dessuten andre lokaliteter med høg verneverdi. Bildene vil danne grunnlag for digitalisering av myrmassiv, inngrep og annen arealrelatert informasjon. Dette kan brukes for å kvanti- fisere endringer i myrene over tid, og er særlig relevant i forbindelse med overvåking. 3 Slåttemyr. Delprosjektet har som formål å øke kunnskapen om slåttemyr generelt (som Utvalgt naturtype) og i ulike regioner, og med ulik vegetasjon. I dette ligger det videreutvikling av kriteriesett for verdivurdering og overvåking av slåttemyrer og prioritering av lokaliteter av slåttemyr i Norge som bør følges opp med skjøtsel og overvåking. Det er aktuelt å foreta noe supplerende kartlegging i dårlig dekte fylker og kommuner. Resultatene fra arbeidet vil gi viktige bidrag til forvaltningstiltak og skjøt- sel, forskning, utvikling og overvåking knyttet til den utvalgte naturtypen slåttemyr til bruk for for- valtningen og allmennheten, som tillegg til handlingsplanen for slåttemark. Trondheim, desember 2012 Asbjørn Moen, Anders Lyngstad og Dag-Inge Øien Innhold Forord .................................................................................................................................. 1 Innhold ................................................................................................................................ 1 A Framdriftsrapport for prosjektet "Kunnskap om myr" i 2012 ......................................... 2 B Oversikt over flybilder skanna i 2013 ............................................................................ 40 1 A Framdriftsrapport for prosjektet "Kunnskap om myr" i 2012 Ref. nr. 11/4922-4 Av Anders Lyngstad, Asbjørn Moen og Dag-Inge Øien NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie, 7491 Trondheim 30. november 2012. Innhold og forord Innhold og forord ………………………………………..……………. 2 Delprosjekt 1. Myrmaterialet ……………………………………........ 2 Delprosjekt 2. Flybildematerialet …………………………………..… 5 Delprosjekt 3. Slåttemyr …………………...………………………..... 6 Litteratur …………………………………………………………........ 7 Vedlegg 1. Informasjonsbrev om delprosjekt «Slåttemyr» Vedlegg 2. Lokalitetsbeskrivelse for ei rik slåttemyr på Asmaløy i Hvaler Vedlegg 3. Notat «Typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr i Naturbase» I samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (DN) og NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie (SN) ble prosjektet "Kunnskap om myr" startet opp i 2011. Prosjektet har tre deler. Endelig kontrakt ble signert 22.08. 2011, og vårt arbeid startet etter dette. Denne framdriftsrapporten gjelder for tidsrommet 01.12. 2011-01.12.2012, og når vi beskriver aktiviteten i 2012 inkluderer det desember 2011. Framdriftsrapport for perioden fra prosjektet startet til 01.12.2011 er inkludert i Lyngstad et al. (2011). Delprosjekt 1. Myrmaterialet I løpet av 2012 ble Myrbase supplert med registreringer av lokalitetsinformasjon og myrtypeinformasjon for alle lokaliteter der dette foreligger på A4-skjema og datakort. Lokalitetsinformasjon omfatter navn, UTM, kartblad o.l., og med myrtypeinformasjon menes typer myrmassiv (hydromorfologiske typer), myrstruktur m.m., samt økologi og vegetasjon. I tillegg ble det foretatt klassifisering av myrtyper for 12 (eksisterende) lokaliteter i Hordaland. Lokalitetsinformasjon ble registrert for 389 lokaliteter, og myrtypeinformasjon for 171 lokaliteter. Alt i alt ligger det nå inne informasjon om 1170 lokaliteter i Myrbase (tabell 1). Kartet i figur 1 viser disse lokalitetene fordelt etter vernevurdering. Tabell 1 gir en fylkesvis oversikt over antallet lokaliteter med registreringer av ulike typer informasjon i Myrbasen per 01.12.2012. Lokalitetsinformasjon er nå lagt inn for alle lokaliteter i Sør-Norge der slik informasjon er lett tilgjengelig. For Hedmark, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag er det registrert myrtypeinformasjon for nesten alle lokalitetene i basen. Det er ikke lagt inn myrtypeinformasjon for lokaliteter i Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, og i disse fylkene er myrtypeinformasjon tungt tilgjengelig (eller mangler). For Vest-Agder, Aust-Agder og Sør-Trøndelag er det lagt inn myrtypeinformasjon i de omlag 2/3 av lokalitetene der dette er lett tilgjengelig. Samla har 334 av lokalitetene i basen kun lokalitetsinformasjon, mens 836 har både lokalitets- og myrtypeinformasjon (tabell 1). De fleste lokalitetene har flere typer myrmassiv representert, og det samla antallet forekomster av de ulike typene myrmassiv er betydelig høgere enn antallet lokaliteter. I samarbeid med NTNU Universitetsbiblioteket har vi i 2012 skanna 47 feltbøker og 31 eldre myrrapporter som ikke er publisert i NTNU Vitenskapsmuseets publikasjonsserier. Alle myrrapportene kan nå lastes ned fra NTNU Vitenskapsmuseets forskningssider på nettet 2 (http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/myr-studier-vern-naturindeks/). Her finnes samla de 31 upubliserte rapportene som tidligere har vært vanskelig tilgjengelig, samt 13 rapporter som er utgitt i en av våre serier (og som var tilgjengelig på nettet fra før). Feltbøkene anser vi det ikke som aktuelt å gjøre tilgjengelige via nettet, men de kan stilles til disposisjon for andre ved henvendelse til SN. Dette materialet er nå sikret, og informasjonen er på en form som gjør dem tilgjengelige for ettertiden. Dataene er organisert slik at det på et senere tidspunkt vil være enkelt å merke (tagge) informasjon som for eksempel lokalitetsnavn, fylke og kommune. Myrmaterialet ble i 2012 brukt aktivt i forbindelse med prosjektet "Identifisering og klassifisering av typisk høgmyr gjennom tolking av flybilder", der vi blant annet har vurdert utviklingen hos noen kjente myrlokaliteter. Rapporten fra prosjektet er nylig trykt i vår rapportserie (Lyngstad et al. 2012). Også i prosjektet "Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag" har myrmaterialet blitt brukt (se nedenfor). Rapport fra dette prosjektet er under utarbeidelse. Til sist vil vi og nevne at myrmaterialet ble brukt i forbindelse med utarbeidelse av notatet "Typisk høgmyr og oseanisk nedbørmyr i Naturbase", der vi på oppdrag fra DN (kontaktperson Ingerid Angell-Pettersen) har gått gjennom lokaliteter i Naturbase der disse naturtypene er aktuelle. Dette notatet er tatt med som vedlegg 3 i foreliggende rapport. I de to prosjektene "Identifisering og klassifisering av typisk høgmyr gjennom tolking av flybilder" og "Slåttemyrundersøkelser i Nord- og Sør-Trøndelag" er det identifisert en rekke
Recommended publications
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • DOKUMENT Flomberegning for Sira Ved Tonstad
    Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 DOKUMENT Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6 - 2010 Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sira like ved utløpet i Sirdalsvatnet 30. oktober 2008 (Foto: Jan Henning L'Abée-Lund) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Siravassdraget i Vest-Agder. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for to steder i hovedelven. Flomvannstander med forskjellige gjentaksintervall i Sirdalsvatnet og samtidige vannstander med flomkulminasjonene i tilløpselven er også beregnet. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Siravassdraget, Sirdalsvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2010 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................6 3. Hydrometriske
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Eksempel Fra Sira-Kvina-Reguleringen
    INNSENDTE ARTIKLER Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra Sira-Kvina-reguleringen Av Espen Enge og Tor Hemmingsen Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger. Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell- river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con serva tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig.
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Tonstad(Ertsmyra)-Lyse
    Konsesjonssøknad 420 kV-ledning Tonstad (Ertsmyra)-Lyse Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300-420 kV Desember 2011 Konsesjonssøknad. 420 kV Tonstad(Ertsmyra)-Lyse Desember 2011 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil ivareta behovet for sikker drift og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Et viktig tiltak på veien er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV (spenningsoppgradering). Spenningsoppgradering gjennomføres ved å bygge om eksisterende 300 kV ledninger og stasjoner, og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. For ledninger med to faseliner (duplex) kan spenningsoppgraderingen gjøres med relativt enkle tiltak i eksisterende master uten å ta i bruk nye traseer. For ledninger med en faseline (simplex) er bildet noe mer komplekst, og både fundamenter, master, liner og isolatorer må erstattes ved en spenningsoppgradering. Generelt kan dette gjennomføres ved å bygge den nye 420 kV ledningen parallelt med eksisterende 300 kV som rives når 420 kV ledningen er på drift. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968. Statnett søker i foreliggende konsesjonssøknad om tillatelse til å erstatte denne ledningen med en ny 420 kV ledning på strekningen mellom Tonstad/Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune og Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune. Den nye ledningen vil bli bygget som en 420 kV triplex ledning. Basisalternativet innebærer bygging av en ny 420 kV ledning parallelt med eksisterende 300 kV ledning. Basisalternativet har på flere delstrekninger ulemper ved seg knyttet til nærføring og behov for langvarige utkoblinger i byggeperioden for den nye ledningen, noe som har store negative konsekvenser for kapasiteten i sentralnettet.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Vedleggshefte
    Vedleggshefte BruvedlikeholdAgder201213 heiane Sira Vest−Agder fylkeWVT førsteinen Ådnerm WVU råhelleren inneskulo rilleknuten WUS ndvtn pidjelnd Valevatn runnefjell qru innes WUS tor vrtevtn Gravatnet WVQ uviheii jørhom indeheii Sirdal uvinen WVP Åmli omnnsu Kvifjorden fergeheii Øvre QSI irdl Juvatn fortelii RTV Badstog− tøle floni rdevssE heii vjoslnd Øysteinsetet Kvina tigeottsE rovknuten heii romplnd Sira QSW ispeli V11 Risnes Åknes V03 Røynelid knuten WUU rellersE qjosdl uvin fergeheii QSQ gruver heii onstd QSP fjørnestd ispetveit Åseral VQW WVS yddevssE WHI isnes unen heii gruver unen WUT xetlnd Logna Øyvssfjellet idrk Åserl rughom QST vodfjell uyrkjeygdi Nåvatnet ulddrgs yftedl Øre heii RP RTS QSR VQS ispetveit pjotlnd romsvssE nøfjellet uvinlog USW heii SHP uyllnd ndvnn Kvinesdal rddelnd USV V14 Verdalsbekk II V36 Roland II iiken irsdl WHR Hægebostad WRQ flåerg veindl 015 020Kilometers WRT Kvina V15 Vassåna uvinesdl qldl keide RTH fkke V17 Sjekkeland VHI RQ RTU ir qylnd QW Lygne reggelnd VPR qylndWHQ USI Mandalsåni USS qrindheim VPP RTT V35 Bjørnevollen I RQ SHQ QPV torekvin Øvre fyremo Flekkefjord VIV VPW V18 Nygård WSQ uongevoll VIW USP V13 Kiledal ruglnd plikkeid fjerum Øydn plikk VPU tre WQT Åmlnd uile ispelnd rægelnd V30 Bakken WQQ ors hei firkelnd VHP V16 Sandvassbekk IIAudnedal USP fjellnd vog elnd Åmot WPQ RTP rægelndsE WPT Selura VIT rægeostd QHS uvinesheitunnelen krossen WSQ VIT nrtemo V32 Hønemyr WPW VHQ viknes RTH TH uvnvikRR jørsvåg RTI SHR IHP V29 Ålkjærlien WPS V42 Nesset WHS V12 Åmot SHI VHV pinslnd VHR
    [Show full text]
  • Vedleggshefte Vest Agder
    Bruvedlikehold Agder 2013‐2014 Vedleggshefte Vest Agder heiane Sira Vest−Agder fylkeWVT førsteinen Ådnerm WVU råhelleren inneskulo rilleknuten WUS ndvtn pidjelnd Valevatn runnefjell qru innes WUS tor vrtevtn Gravatnet WVQ uviheii jørhom indeheii Sirdal uvinen WVP Åmli omnnsu Kvifjorden fergeheii Øvre QSI irdl Juvatn fortelii RTV Badstog− tøle floni rdevssE heii vjoslnd Øysteinsetet Kvina tigeottsE rovknuten heii romplnd Sira QSW ispeli Åknes knuten WUU rellersE qjosdl uvin fergeheii QSQ gruver heii onstd QSP fjørnestd ispetveit Åseral VQW WVS yddevssE WHI isnes unen heii gruver unen WUT xetlnd Logna Øyvssfjellet idrk Åserl rughom QST vodfjell uyrkjeygdi Nåvatnet ulddrgs yftedl Øre heii RP RTS QSR VQS ispetveit pjotlnd romsvssE nøfjellet uvinlog USW heii SHP uyllnd ndvnn rddelnd Kvinesdal USV iiken irsdl WHR Hægebostad WRQ flåerg veindl 010205 Kilometers WRT Kvina uvinesdl qldl keide RTH fkke VHI RQ RTU ir qylnd QW Lygne reggelnd VPR qylndWHQ USI Mandalsåni USS qrindheim VPP RTT RQ SHQ QPV torekvin Øvre fyremo Flekkefjord VIV VPW WSQ uongevoll VIW USP ruglnd plikkeid fjerum Øydn plikk VPU tre WQT Åmlnd uile ispelnd rægelnd WQQ ors hei firkelnd VHP Audnedal USP fjellnd vog elnd Åmot WPQ RTP rægelndsE WPT Selura VIT rægeostd QHS uvinesheitunnelen krossen WSQ VIT nrtemo WPW VHQ viknes RTH TH uvnvikRR jørsvåg RTI SHR IHP WPS WHS SHI VHV pinslnd VHR ped Øye eudnedl pjellså QIU øyknes WPI VRQ SSI vyngdl IHR Vennesla ridr WIT WSV VHR RTW SIH IHQ QW IHW SR UR eelsnes uonsmoRTI Otra WIW pørlnd torhei IHI UH SSI mkom uirkehmn Fedafjorden uvås Marnardal
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Manøvreringsreglement for Regulering Av Sira- Og Kvina-Vassdragene I Vest-Agder Fylke
    Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Sira- og Kvina-vassdragene i Vest-Agder fylke (Fastsatt ved kgl.res. xxx, erstatter reglement gitt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963, senere endret ved planendringer av 21. november 1967, ved kgl.res. 28. juni 1974, 24. juni 1977, 16. juni 1978, og 10. august 2007, 12. oktober 2018) Foreslåtte endringer er merket med uthevet skrift 1. SIRAVASSDRAGET. Ved maksimal flom skal vannstanden ikke stige Reguleringsgrenser: høyere enn tilsvarende naturlig flomstigning uten ------------------- regulering. H.ref. N.G.O. Skrubbelenshovet 510,255. Magasin Lundevatn. ------------------- Magasin Ousdalsvatn. H.R.V. (høyeste regulerte vannstand) kote 48,5 -------------------- L.R.V. (laveste regulerte vannstand) kote 44,0 Reguleringshøyde 4,5 m, 2,3 m opp og 2,2 m ned. Ousdalsvatnene: H.R.V. kote 497,6 Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere enn L.R.V. kote 482,0 tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering. Reguleringshøyde 15,6 m ved oppdemming. H.ref. (høydereferanse) N.G.O. Sirnes 54,151. Myrstøltjern: Magasin Sirdalsvatn. H.R.V. kote 497,6 -------------------- L.R.V. kote 494,0 H.R.V. kote 49,5 anbefalt tatt ut av regl. Reguleringshøyde 3,6 m ved oppdemming. L.R.V. kote 47,5 Reguleringshøyde 2,0 m ved senkning. Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden stige ca. 0,5 m over H.R.V. Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere enn H.ref. NF 7484,010 i Norsk Oppmåling og tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering. Flykartleggings nivellement (N.O.F.). H.ref. FM 53,362 i NVEs vassdragsnivellement L.nr. 501, Sira.
    [Show full text]
  • Frafjordheiane Landskapsvernomr De
    335000 340000 345000 350000 355000 360000 365000 370000 375000 ¯sen Gudbrandsdalen 438 Langavatnet 836 Fyljesdals- Lysedalen 301 438 nedre 680hommen Holmavatnet Lia- Gamlestł lstjł rna heia vatn Grł ne- Svalafjellet Tjł rnastł lstjł rna Andersbrekka Sm silhornet 731 Bakkane vatnet Lyse h h h 475 574 Storatjł rna 456 h Fureneset h Hł gavatnet litlaRamnafjellet Grytdalsheia h h Trollaskardet Midttjł rna stora h Hardhausen h Sm sildalen knuten h kvelven h 451 h Tona 618 h h Kuhaugen Hł geskar- h h h Dalafjellet 417 h Kroli- Hł geskaret Lemmen 940 h Krossfjellet h Budalen h h 291 Store- h Lysebotn Botna- nordra Reva- h 661 kv ven h h h h h Botnatjł rna h Sundmorkvatnet Stł lsskaret yevatnet Ura- 727 h Lysebotn 865 Frafjordheianefjellet hh Storlia h Dalavatnet h kv ven h 649 470 h h h fjellet 725Toknuten h h Holtjł rna h Molkeklatten Kvelven h h Nedrabł leiteth store521 h h Storli- Bakkaknuten fjellet h Vardefjellet h h Bakkajuvet h h h Mł rkebudalen Nagaheia Skivatneth tjł rna Vardetjł rni Har sen 528 Stł lsknuten Langatjł rna Pollen landskapsvernomr de 554 910 694 lNagatjł rna Svartavass- h h Furestł len Husafjellet 655 Holmaknuten Daladalen Varde- h Koll sen h Storliheia h Dyrablod h fjellet h Svarteknuten Songedal Dalafjellet kleivane Kroka- knuten h 701 Nibba h Songesandstł len Storliknuten Holmatjł rna sł ra ygardsstł len Rovaneset vatnet 540 480 h 684 h 521 Migaren naturreservatNagastł len Tvaravatnet 442 Dala na Djupalia Linhamnen 495 Aust-Agder Beinafjellet Sundmork- Hheller Geitanes Matupstjł rni 465 Stł latjł rna Romaheia h Homs-
    [Show full text]