Frafjordheiane Landskapsvernomr De

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Frafjordheiane Landskapsvernomr De 335000 340000 345000 350000 355000 360000 365000 370000 375000 ¯sen Gudbrandsdalen 438 Langavatnet 836 Fyljesdals- Lysedalen 301 438 nedre 680hommen Holmavatnet Lia- Gamlestł lstjł rna heia vatn Grł ne- Svalafjellet Tjł rnastł lstjł rna Andersbrekka Sm silhornet 731 Bakkane vatnet Lyse h h h 475 574 Storatjł rna 456 h Fureneset h Hł gavatnet litlaRamnafjellet Grytdalsheia h h Trollaskardet Midttjł rna stora h Hardhausen h Sm sildalen knuten h kvelven h 451 h Tona 618 h h Kuhaugen Hł geskar- h h h Dalafjellet 417 h Kroli- Hł geskaret Lemmen 940 h Krossfjellet h Budalen h h 291 Store- h Lysebotn Botna- nordra Reva- h 661 kv ven h h h h h Botnatjł rna h Sundmorkvatnet Stł lsskaret yevatnet Ura- 727 h Lysebotn 865 Frafjordheianefjellet hh Storlia h Dalavatnet h kv ven h 649 470 h h h fjellet 725Toknuten h h Holtjł rna h Molkeklatten Kvelven h h Nedrabł leiteth store521 h h Storli- Bakkaknuten fjellet h Vardefjellet h h Bakkajuvet h h h Mł rkebudalen Nagaheia Skivatneth tjł rna Vardetjł rni Har sen 528 Stł lsknuten Langatjł rna Pollen landskapsvernomr de 554 910 694 lNagatjł rna Svartavass- h h Furestł len Husafjellet 655 Holmaknuten Daladalen Varde- h Koll sen h Storliheia h Dyrablod h fjellet h Svarteknuten Songedal Dalafjellet kleivane Kroka- knuten h 701 Nibba h Songesandstł len Storliknuten Holmatjł rna sł ra ygardsstł len Rovaneset vatnet 540 480 h 684 h 521 Migaren naturreservatNagastł len Tvaravatnet 442 Dala na Djupalia Linhamnen 495 Aust-Agder Beinafjellet Sundmork- Hheller Geitanes Matupstjł rni 465 Stł latjł rna Romaheia h Homs- Svortingsvatnet Kvernavatn h brekka Andersvatnet h h h Tjodanpollen h 720 h Sta 887 h Rogaland h 768 Kjeatofjellet h 875 knuten restł naturreservat Svartavatn Kvelvaknuten Stakkadalen Krossnes Hhellerneset Skadbakktjł rni h Lyngtona 817 Tintusvatnet h Eiketona 805 Helmikstł len Skjerrlia Nesa- Stł lsdalen Grapset Venekv vtjł rna h 468 h h Djupedalen Forsand Grł neknuten Skurvedalen h Grł naskaret Skarhaugen Kosen Rovadalen Steinfjellet h Skipastyret GjesdalT rnfjellet kommune, Rogaland fylkeGodli- 482 Tuftene tindane h h h Songesandheia Svidhaugen 845 864 Bł rsteinen h Saua- 476 h Solbakk Hollklubben Kjetona h fjellet h Olastł dene 897 h h h Forsand kommune, Rogaland fylke h h h h Kruna Hengjande- Sirdal Stemtjłh rna Hatleskog Ltervik h Lomafjellet fjellet Brattli- Stemvatnet h h Bjł rnb s- K saklubben h tjł rnane 489 Gjesdal h h Bł rsteinvatnet h Litlajuveth Sirdal kommune, Vest - Agdervatnet fylke h h Kosaknuten knuten 870 nedre Myra Sł rvoll Kallastein Eilivsjuvet h Moen 920 h h 905 Buksetjł rna Storajuvet h Kobbaskjerjuvet L tervikjuvet 1080 h Moslitjł rnene knuten łvre h h Piggstein 387 Klomra- Bakkafjellet Hamrane 961 Brattabrot- h 420 Husa- h h łvre 467 h Kvernajuvet Grense for landskapsvernomrBikkje- vatnet de midtre Vest-Agder h Kroknes Skipahamnen Kvernahaugen Hommen 490 h nedre Bakken h knuten h Songesandh 896 Moslivatnet tjł rna Lysefjorden 782 Kjerag 808tjł rni fjellet Midt-463 Sjoklampen Lysefjorden Mkeknuten h h h Flł rneset 6545000 776 1018 6545000 Skansen 1051 h vatnet h 1081 litla 905 835 h h h Urhaugane h h Grense for naturreservat h Flł yrli Tjodanvatnet Pik- Urneset rnaheia Mgevatn Vasstjł rni h h Varmekroheia Rł ytegrovene Troppevatnet Flł rli 860 1076 h hammaren h Akslar heia h h h h L tervikvatnet h Kallalia Ternefjellet 934 Omr de unntatt510 vern Kvernafjellet 750 h h h Skogavatnet Hengjande h Hamnen Klubbatjł rna Kobbaskjerkv ven Moslifjellet Kvernaneset 931 400 741 741 876 Hengjandeviga 943 943 Simleknuten Lł knuten Flłrlistłlen 1054 Akslar - Flatevatna Ternevatnet Vasstjł rna yebjł rnsid- M lestokk = 1 : 50000501 Mulen Jektajuvet tjł rna Giskasetet Kallalistł len Troppeknuten 419 Flł rvass- 951 Halvfarheii ´ Ekvidistanse: 20 meter Tjodan- 980 Mulavig tjł rna Skuggeknuten Troppekosknuten 763 967 Moslidalstjł rna Lomstjł rn 788 967 957 Rindatjł rna Fiskaheller- 880 900 PreikestolhyttaLammatoknuten Krokavatnet vatnet Stemme- Sk rene vatnet Tyrejuv- Eidstangen Halvfardalen tjł rna 0123450,5 Breibekk- 940 953 Simletjł rni 590 784 Stora knollane tjł rna Flł rli a 948 Husafjellet Hengjane Flł rvatnet780 Langavatnet Revsvatnet 566 806 Stegafjellet Torsnes Preikestolen Skitvika Mulek sen Soddatjł rna Jektatjł rna 897 603 Sk pknuten Halvfardalen 236 Kilometer Buskarknuten 612 Soddastł len Krokavass- Langavatn yni Skarvasete Griggelia ¯kroken 1035 nordre Vassfellheii 898 Kvernafjellet Krokavassheia 921 UTM rutenett i EUREF89, sone 32 Sk pet tjł rna Gryteknuten Sauafjellet Flł rvassdalen 975 Gaupefjellet Vassfellet Mulekosrinda 776 687 975 Kartgrunnlag: Statens kartverk: N250, N50 Sollifjellet Krylryggen Str laus 957 886 Lł yve nr.: MAD 12002 - R 127454 Kvernavatnet 750 Hellefjellet 957 Vassfellristene Sauatjł rnaRindak stjł rna Rishaugen Kartproduksjon: Fylkesmannen i Rogaland Kr knuten Sandvass- Fl vatnet Bergeheia 910 in 679 knutane Elefantdalen Halvfartjł rn 290Trykk: Allkopi, Teknisk kopi service AS, StavangerVedaneset 857 Tverr- 893 Skrollekrł rnan Vassfell- Gr knuten Sk pet 762 789 Str laustjł rn 882 Skrone- Myrane Fossmork Skjł rtjł rna Hoggardalen Gloppavatnet Svartups vatnet 997 Sinneskula 910 286 Kvass- Rundavatnet Sandvatnet vra803 tjł rnene 878 Torshamnen 165 yt 552 871 Rundavatnet kv vane Ulvaskog- nos 848 Flł rvatnet Miljł verndepartementet Holte Rundvassknuten Tyrejuvet heimre 1019 907 vatna Revs na Holtatjł rna ykjadalen 837 Tangen Str lausheia Gydalen Dyna Kvassnosfjellet Stora Svartavatnet 893 843 777 857 930 1058 Halvfardalen Desember 2003 821 Hoggarvatnet 6540000 579 Blesevatnet Halvfartjł rn 6540000 Aslaksk rvika Knuten 667 Berge- Speke- 867 Fantagjuvet Knuten Krokavatnet 809 Dygr dalen Gibne Stavafjellet Litla Hoggarvatnet Taraldsknuten Uravatnet Stakklitjł rna 801 Skorva- nordre Hł ynes ykja- 842 Skrł yla Grł nerabb vra ryggen knuten 853 Sauafjellet 596 Tverrfjelldalen vatnet801 heia Svartavatnet 873 986 819 911 Fossbrottjł rn 561 809 813 802 Hatten 670 Tverrfjellega Langatjł rn Salen Nordbekk- Langvassl geret LitlaSinneskula Eidadalen Kringlevatnet 874 Stilkalia tjł rna Bergakv ven Sandvasskilen Finn- Degevassheii Degevassknuten Grł na plasset indre vreidane Tverrfjell Langavatnet 944 Nedreidane 814 flatene Dł rvikneset Nordrinda Vassleia Sandvatnet R safjellet Nordbekk- 785 911 LysefjordenDł rviga Bl stł ldalen 937 827 Holtastł len Tyllebakknuten 769 nordre Austra Flotet 7 Trodals- 663 Jomfrulega yni ytre knuten Venahola 911 Storviki Dygr dalen 794 Dł rvikneset tjł rnane Stilkatjł rna Furelia heimre 790 Hł garinda Eidavatnet 882 826 Nordra Steinfjellet Nordheia 762 Bl stł len Nordstł lfjellet Fossvatnet 783 Vestkilen Sandvassknuten Dygr tjł rni ¯tjłrn Aksla Uraheia 768 Sandvatn Neset TyllebakkvatnetMikkelstł len Steinheia Degevatnet Stora Steinvatnet 707 Molteknuten Jomfruvatnet Sv efjell Vika Sm dalane 688 667 Mveknuten 760 Molteknutvatnet 803 Bl fjell Sł rkilen Hellesvatnet Rongvadtjł rna 970 911 900 Tolleivs- Vinddalen 726 913 Vikadalen 924 ¯teigen 692 Hellesstł len kv v LitlaHellesvatnet Tormodknuten 819 ¯ni 864 Bergvatnet Vassbotnen Nordtjł rna 687 sł re Nord tjł rna Nestjł rna 796 Ratekv vvatnet Molteknuttjł rna 826 Stor 799 955 916 765Sletteskaret Vassbottnvatnet Samlatjł rna Salmon- Vinddł la Skurvaknuten heimra Sletteskarvatnet Foss knuten Dygr tjł rn 26 knuten Motjł rn Smalafjellet vestre 946 Marinuten Kvernaskaret 909 Reinshyrningen Bjł rnalia Sletteskar- Foss kv ven 929 Sl ttetjł rnLysedalstjł rni Holmavatn 840 Svartavatnet Reiarsto- knuten Ulvegrovene Bl fjell 803 indre 951 Migar- fjellet 700 1041 Daureli Tindefjellet Holtafjellet Mikkelshytta 1041 Bergeheii Grunnetjł rnstł l Einarknuten Fossjuvet 790 887 724 Vieren tjł rna Blautevatn Holane heimre Sneliane Hestekv vknuten Vikastakken Hagadalen Bjł rnaliholane nordre Hestekv ven Tverrberget Dunsen Frafjordheiane landskapsvernomr de Rł ynes- 472 Skittlandsdalen sł re 750 6535000 Yleskogsvatnet 486 ¯sen Indravatnet Bl fjellenden 6535000 458 Haukali Ernsttjł rna Skitdalane Slipetjł rn Stolpefjell Tjł rna 218 589 966 Hestevollen 132 904 907 dalen Stemmavatn Indredalen 935 928 Lyseknuten Rł ssdalen Bł relsknuten 51 Hellesvollen Rł ssdalsvatnet Aslaks- Fidjastł len Svartalivatn 935 Maritjł rn Lona juvet yarvatnet 660 468 Gjerdet Gloppedalen Serifjellet Marinuten Valevatn Haukalivatnet AlmavollenPlasset Sł rdalen D fjell Bergefjellet Torkjelsknuten Ernstknuten nordre Grodalstjł rn łvreEspedal Sorpene 111 Tofrivatnet Fł lvatnet 899 939 432 Bten 652 Malurdi Jonskardet Espedalsvatnet Stein- 833 812 Berge- Steinheia Litlestł len 795 Tverrskaret Rł ssdalsknuten Juvavatnet 900 Groheii Stutestrondi Storafjellet Skylevatnet fjellet 836 Sm vatna Fidjadalen Ytra Hunnefjell Oaland Leitesvatnet 905 Heptetjł rn kv ven Gunnarsheii łvre 783 910 891 Indra Litle Fidjafossen 854 Grodalen 325 Orenesjuvet Espedalsstł len Hjorta- Langatjł rn Heptetjł rn Knuten Ragnhildsknuten Stigen Middagsfjellet Fanna- Hł ga Knuten hommen sł re Tjł rna Raudfjellet Myrkv ven Nonsknuten fjellet810 rnaheia Storeknut Stigatjł rna 599 Kvassafjellet Lł ynings- Fed Halsen Landal Stavtjł rn Tungevatnet 837 tjł rna litla Perskv v ¯sen Sk raheia Grł naknut 843 Hundetodalen Gravass- Grł ndal 382 860 Brysti Rł setjł rn Lomatjł rna 643 Gorli ryggen Smylehei Heimdal 862 Lł land Svartatjł rna tjł rna Jamnafjellet 848 Rł seknuten Beinesvatnet Slettabł Rettedal Resafjellet 900 Novaknuten Gardbekk- Kvassteinsnibba 786 Fl ene stora Sauafjellet Hł gstł l- Kvernavatnet 590 tjł rna skaret Kringle- Falkefjell Dorge- dalen 761 Gravasstł l Kjerholen ¯ sliskaret 761 846 Kvernavass- 944 kveven 870 Skardsstł l Sauatjł rna 980 787 ykjafjellet Tupte- heii
Recommended publications
  • 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$
    N N Vasstjørneggi ! N ! N N Trossovdalen N N ! N N ! N N ! ! N Raudå Reins- N Bora store ! N Søre N Vassdalseggi ! N Utsikten N Dyranut nosi Åsen N Ugletjønni Austre Skindalen " N Meinsvatnet ! N N " N ! ! " " N Vassdalen Bukketjørn N N Krossfonnuten N " Store Kolsnuten N ÅrmoteggiN Vårli " Kjømberget N N N N Or m - " " Fjarefit " " N ! N " N N " Hamre- = " " N " Botnavatnet N Løyning ! Ugleflott Grytåe " " N N " " N " " " " " N " " = N N N " N N " N = " N " "" = N N " " " N N N N Grytingstøl N " " " N ! N N Kovesand " N N Kolsnut- " " N N N " " N " " " N N ! " Torekoven " N " N ! Vilsesnuten N N Løyningsvatnet N N " N N = = " N " N " N N " " N N = N " " N N N " N N N = " Valldalsvatnet N N N N " " N N grysline N KvessoN Holmasjøen N N N " " " N N N ! " N " N N = " " N N N N N N N " N eg ge ne " < N N N N N N N = N N N N " " " " N N N Vardanutane N " " N " N N N N N N " " N N Nordli N N Nupsegga N " N " " N N " N N ! N N Løyningsdalen N " " = " N N fjellet " N N " N " Revsvatni N Årmot- N N N N N N N = N ! N N N " N " = N " Viereggi " N N N " " N ! N Bågåfjellet N ! N N N = " N N N " " " " " N N N " N N " N N NN N vatni " " N Seljestad N N N N " N ! N N N N Rekkinge- N " N N N N N N N N Tuddøltjørn N " N N N N N N N N N N N N 370 000 380 000 390 000 400 000N 410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 N N Rev s e g g i NN N N N " N N N " N N " store N Flådals- N Kvamsfjellet Nupsfonn N N " N N N skara N " N " " N " N N Skindalen N N N Korlevoll N N ! N Vrålsbu N " N " 1500 N N Kostveitvatnet N " " N N N N Saltpytteggi 1493 N ! N N 1691 Storheller-
    [Show full text]
  • Krav Om Revisjon Av Konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina Utbyggingen
    Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen November 2009 Krav om revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen Forord Hovedkonsesjonen for Sira-Kvina utbyggingen ble gitt i 1963. Konsesjonen er tidsubegrenset (”evigvarende”), men vilkårene kan tas opp til revisjon etter 50 år, dvs i 2013. Revisjonsadgangen gir muligheter for å sette nye vilkår. Vilkårene kan videre gjennomgå en generell modernisering og uaktuelle vilkår slettes. Oppretting av miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingen vil ha hovedfokus i en revisjonsprosess. Konsesjonsvilkår omhandler forholdet mellom konsesjonær og almenne interesser og krav om vilkårsrevisjon kan fremmes av organisasjoner, ikke-statlige myndigheter og andre som representerer almenne interesser. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ønsker at slike krav fremmes og koordineres gjennom kommunene. For øvrig er det slik at det i mangel av et klart regelverk eller en forskrift hersker en viss usikkerhet mht hvilke vilkår som kan gjøres til gjenstand for revisjon, detaljeringsgrad på problembeskrivelser og krav, utredningsomfang med mer. Fagråd for fisk i Kvinesdal arrangerte 09.03.2005 et møte i Kvinesdal kulturhus der revisjon av konsesjonsvilkårene for Sira-Kvina utbyggingen var hovedtema og der det fra NVE’s side ble orientert generelt om konsesjoner, lovgrunnlag, prosess vedr revisjon av vilkår med mer. Høsten 2006 kunngjorde Sirdal og Kvinesdal kommuner v/ ordførerne i lokalavisen Agder og de regionale avisene Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen at en ville påbegynne prosessen med vilkårsrevisjon for Sira-Kvina utbyggingen og at en ønsket innspill fra innbyggere og organisasjoner i tilknytning til dette. Utover i 2007 og 2008 er det mottatt innspill og det er avholdt møter både med innbyggere, organisasjoner og andre.
    [Show full text]
  • DOKUMENT Flomberegning for Sira Ved Tonstad
    Flomberegning for Sira ved Tonstad Lars-Evan Pettersson 6 2010 DOKUMENT Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Dokument nr 6 - 2010 Flomberegning for Sira ved Tonstad (026.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Sira like ved utløpet i Sirdalsvatnet 30. oktober 2008 (Foto: Jan Henning L'Abée-Lund) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Siravassdraget i Vest-Agder. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for to steder i hovedelven. Flomvannstander med forskjellige gjentaksintervall i Sirdalsvatnet og samtidige vannstander med flomkulminasjonene i tilløpselven er også beregnet. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Siravassdraget, Sirdalsvatnet Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Mai 2010 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget ..............................................................6 3. Hydrometriske
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Eksempel Fra Sira-Kvina-Reguleringen
    INNSENDTE ARTIKLER Modellberegning av vannkjemiske effekter av vassdragsreguleringer – eksempel fra Sira-Kvina-reguleringen Av Espen Enge og Tor Hemmingsen Espen Enge er overingeniør hos Fylkesmannen i Rogaland (Miljøvernavdelingen) og Tor Hemmingsen er professor ved Universitetet i Stavanger. Sammendrag Som følge av Sira-Kvina-utbyggingen ble bestandene i andre deler av vassdraget ionesvakt vann fra de høyereliggende fel- var utdøende. Økende fiskebestander i tene regulert bort fra selve hovedelva ettertid kan forklares med redusert sur- Sira. I dag utgjøres selve elvestrengen het. Sira kun av vann fra lokalfeltene langs selve hoveddalføret. For å kvantifisere de Summary vannkjemiske effektene av dette er det Modelling of water chemical effects of laget en vannkjemisk blandemodell, som regulation of river Sira. The regulation estimerer vannkvaliteten på to stasjoner of Sira and Kvina has removed low con- i Sira i en tenkt situasjon hvor vannet fra ductivity high altitude water from the de høyereliggende feltene slippes tilbake main river Sira. The origin of the current i Sira igjen. Modellen tar hensyn til både water in river Sira is small local side tri- ulikt avrenningsmønster fra de forskjel- butaries. To quantify the water chemical lige delfelt (varierende blandingsforhold), effects of the regulation, a mathematical og håndterer både konservative og ikke- model for simulation of water quality in konservative kjemiske parametre. Modell- river Sira was created. The model consi- beregningene viste at reguleringene har ders both hydrology and con serva tive/ medført små effekter på pH-verdiene i non-conservative chemical parameters. Sira. Derimot hadde ioneinnholdet, målt Simulations suggest that regulation yiel- som konduktivitet og kalsium, økt bety- ded limited effects on pH, but a distinct delig.
    [Show full text]
  • Effekter Av Vassdragsregulering På Villaks
    3 Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3 Effekter av vassdragsregulering på villaks ISSN: 1890-243X 978-82-93068-12-9 (trykt) 978-82-93068-13-6 (pdf) Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red), Jo Vegar Arnekleiv, Lars Asplin, Bjørn T. Barlaup, Tor F. Næsje, Bjørn Olav Rosseland & Svein Jakob Saltveit Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Besøksadresse: Finn Christiansens vei 1 Telefon: 74 21 23 99/414 95 000 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 313, 7801 Namsos www.klv.no Effekter av vassdrags- regulering på villaks Bjørn Ove Johnsen (red)1, Jo Vegar Arnekleiv2, Lars Asplin3, Bjørn T. Barlaup4, Tor F. Næsje1, Bjørn Olav Rosseland5,6 & Svein Jakob Saltveit7 1 Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim 2 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), NTNU Vitenskapsmuseet, Trondheim 3 Havforskningsinstituttet, Bergen 4 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI),, Universitetsforskning Bergen (Unifob), Bergen 5 Institutt for naturforvaltning, Universitetet for mijø- og biovitenskap, Ås 6 Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo 7 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Effekter av vassdragsregulering på villaks Johnsen (red), B. O., Arnekleiv, J. V., Asplin, L., Barlaup, B. T., Næsje, T. F., Rosseland, B. O. & Saltveit, S. J. 2010. Effekter av vassdragsregulering på villaks. - Kunnskapsserien for laks og vannmiljø 3. 111 s. © Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø. ISSN: 1890-243X ISBN: 978-82-93068-12-9 (trykt) ISBN: 978-82-93068-13-6 (pdf) Grafisk formgiving: K. Sivertsen, NINA Foto på omslag: B. O. Johnsen, NINA Ingressfoto: K. Sivertsen, NINA Opplag: 400 2 Effekter av vassdragsregulering på villaks FORORD Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) har som et viktig mål å gi offentligheten, i første rekke de beslutningstakere som har innflytelse på villaksens fremtid, oppdatert og uavhengig kunnskap om de faktorer som truer de ville laksebestander.
    [Show full text]
  • Inngrepsfrie Områder I Rogaland Per Januar 2013
    ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ¢ ] ] ] ]]] ] ¢ ] ] ] ]] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ] ¢ ] - ] ] ¢ ] ¢ ¢ ¢ ¢ ustevoll ] -- ] - ] A ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ] ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] ] O ] ¢ ¢ ] ] ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ - ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] -> -- ¢ ] ] ] ] ¢ - ¢ ¢¢ ] ] - -- ] ] ¢ ] - - ¢ Tysnes ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ] ] ¢ ] ] ] -¢ ] ] O O-] ] ] ¢ D ¢ ----- D ] - ] D ] DDD O ¢ D D ¢ D ] ¢ DD ¢ ] D O ] D¢ D ¢ D ¢ ] D ] O - ] O DD O - ¢ ] --- DD D ] rad DDD ] innhe Kv] DD ] D DDDD ] - ] D D ] ¢ ¢ ¢ D D O ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] 3 ¢ -¢ -1 D - ] 0 D D ] ] ¢ D ¢ 2 - ¢ ] ] O ] r ] ¢ ] a D ] u O n - D a ] jar D ] ] ] j O ¢ it ] F r -O] O ] ] e p -O- - ] -] ] ¢ d ¢ D n ] - a - ¢ l ] D a -- - ¢ D g ] ] -- ¢ D ] -- ¢ o ¢ R ] i ] - - ¢ r D ] e - - ] ¢ d ¢ å - ] - ] - ¢ ¢ r ¢ m ] - O O ¢ o - ¢ a ie ¢ ] Odd ] ] sfr ¢ p ] ] - ¢ ¢ ¢ ¢ e ¢ ] r ] ] ¢ ¢ ¢ g ¢ O - ¢ n ¢ ] ] n ¢ ] - ¢ I ¢ ¢ ¢ - ¢ ¢ O O ¢ O ¢ - ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ¢ ] - ¢ O ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ - ] ] 13 ¢ - 20 ¢ n 1998 -- e ¢ d ] io - ] ] ] r pe ] ] i ] ger ] ] n ¢ i ] ¢ ] d endr ] O O--- e ] m ] ¢ ¢ ¢ ] ] p ¢ ] e ] r ] ] ] g ] ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ n ] in iske¢ ] ¢ O . kn] ] ] e ¢ t ¢ ] ] ] e ] r ] ] g ¢ ] O ] ¢ n ¢ ] y ] ¢ fra t ¢ tand ] ] O - ¢ s ¢ av ¢ - ] i ] . - . n ¢ - ] ] n ] ] - - u ] O - r ] ¢ g ¢ k . ¢ a ] ] ¢ ] ¢ ¢ b ] ed ¢ ¢ ] ¢ ¢ m ¢ t ¢ ¢ r ¢ ] ¢ ¢ e ] ¢ ¢ ¢ r ¢ ist ¢ O O g ¢ re ] ¢ ¢ ] ¢ er ] ¢ ] ] ] e ] en ] ¢ ¢ åd ] ¢ ] ¢ r ] ] - ] m ] ¢ O ¢ O ¢ Stord O O ¢ O - ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] . ¢ ] ] O ¢ ] ] ] ] ] - ] ] ] ¢ O ¢ ] . ] ] ] ] ¢ ] - ] - ] ] ] ¢ ] ¢ - ¢ ¢¢ ¢ ¢ ] - ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ Dyrskar- ] ] ] ] a ia ¢ ¢ ] vatn Sandvasshe ] ]
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad Tonstad(Ertsmyra)-Lyse
    Konsesjonssøknad 420 kV-ledning Tonstad (Ertsmyra)-Lyse Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300-420 kV Desember 2011 Konsesjonssøknad. 420 kV Tonstad(Ertsmyra)-Lyse Desember 2011 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil ivareta behovet for sikker drift og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Et viktig tiltak på veien er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kV (spenningsoppgradering). Spenningsoppgradering gjennomføres ved å bygge om eksisterende 300 kV ledninger og stasjoner, og ved å erstatte gamle og svake ledninger med nye. For ledninger med to faseliner (duplex) kan spenningsoppgraderingen gjøres med relativt enkle tiltak i eksisterende master uten å ta i bruk nye traseer. For ledninger med en faseline (simplex) er bildet noe mer komplekst, og både fundamenter, master, liner og isolatorer må erstattes ved en spenningsoppgradering. Generelt kan dette gjennomføres ved å bygge den nye 420 kV ledningen parallelt med eksisterende 300 kV som rives når 420 kV ledningen er på drift. Eksisterende 300 kV simplex ledning mellom Tonstad og Lyse ble bygget i 1968. Statnett søker i foreliggende konsesjonssøknad om tillatelse til å erstatte denne ledningen med en ny 420 kV ledning på strekningen mellom Tonstad/Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune og Lyse transformatorstasjon i Forsand kommune. Den nye ledningen vil bli bygget som en 420 kV triplex ledning. Basisalternativet innebærer bygging av en ny 420 kV ledning parallelt med eksisterende 300 kV ledning. Basisalternativet har på flere delstrekninger ulemper ved seg knyttet til nærføring og behov for langvarige utkoblinger i byggeperioden for den nye ledningen, noe som har store negative konsekvenser for kapasiteten i sentralnettet.
    [Show full text]
  • VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
    VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift
    [Show full text]
  • Vedleggshefte
    Vedleggshefte BruvedlikeholdAgder201213 heiane Sira Vest−Agder fylkeWVT førsteinen Ådnerm WVU råhelleren inneskulo rilleknuten WUS ndvtn pidjelnd Valevatn runnefjell qru innes WUS tor vrtevtn Gravatnet WVQ uviheii jørhom indeheii Sirdal uvinen WVP Åmli omnnsu Kvifjorden fergeheii Øvre QSI irdl Juvatn fortelii RTV Badstog− tøle floni rdevssE heii vjoslnd Øysteinsetet Kvina tigeottsE rovknuten heii romplnd Sira QSW ispeli V11 Risnes Åknes V03 Røynelid knuten WUU rellersE qjosdl uvin fergeheii QSQ gruver heii onstd QSP fjørnestd ispetveit Åseral VQW WVS yddevssE WHI isnes unen heii gruver unen WUT xetlnd Logna Øyvssfjellet idrk Åserl rughom QST vodfjell uyrkjeygdi Nåvatnet ulddrgs yftedl Øre heii RP RTS QSR VQS ispetveit pjotlnd romsvssE nøfjellet uvinlog USW heii SHP uyllnd ndvnn Kvinesdal rddelnd USV V14 Verdalsbekk II V36 Roland II iiken irsdl WHR Hægebostad WRQ flåerg veindl 015 020Kilometers WRT Kvina V15 Vassåna uvinesdl qldl keide RTH fkke V17 Sjekkeland VHI RQ RTU ir qylnd QW Lygne reggelnd VPR qylndWHQ USI Mandalsåni USS qrindheim VPP RTT V35 Bjørnevollen I RQ SHQ QPV torekvin Øvre fyremo Flekkefjord VIV VPW V18 Nygård WSQ uongevoll VIW USP V13 Kiledal ruglnd plikkeid fjerum Øydn plikk VPU tre WQT Åmlnd uile ispelnd rægelnd V30 Bakken WQQ ors hei firkelnd VHP V16 Sandvassbekk IIAudnedal USP fjellnd vog elnd Åmot WPQ RTP rægelndsE WPT Selura VIT rægeostd QHS uvinesheitunnelen krossen WSQ VIT nrtemo V32 Hønemyr WPW VHQ viknes RTH TH uvnvikRR jørsvåg RTI SHR IHP V29 Ålkjærlien WPS V42 Nesset WHS V12 Åmot SHI VHV pinslnd VHR
    [Show full text]
  • Vedleggshefte Vest Agder
    Bruvedlikehold Agder 2013‐2014 Vedleggshefte Vest Agder heiane Sira Vest−Agder fylkeWVT førsteinen Ådnerm WVU råhelleren inneskulo rilleknuten WUS ndvtn pidjelnd Valevatn runnefjell qru innes WUS tor vrtevtn Gravatnet WVQ uviheii jørhom indeheii Sirdal uvinen WVP Åmli omnnsu Kvifjorden fergeheii Øvre QSI irdl Juvatn fortelii RTV Badstog− tøle floni rdevssE heii vjoslnd Øysteinsetet Kvina tigeottsE rovknuten heii romplnd Sira QSW ispeli Åknes knuten WUU rellersE qjosdl uvin fergeheii QSQ gruver heii onstd QSP fjørnestd ispetveit Åseral VQW WVS yddevssE WHI isnes unen heii gruver unen WUT xetlnd Logna Øyvssfjellet idrk Åserl rughom QST vodfjell uyrkjeygdi Nåvatnet ulddrgs yftedl Øre heii RP RTS QSR VQS ispetveit pjotlnd romsvssE nøfjellet uvinlog USW heii SHP uyllnd ndvnn rddelnd Kvinesdal USV iiken irsdl WHR Hægebostad WRQ flåerg veindl 010205 Kilometers WRT Kvina uvinesdl qldl keide RTH fkke VHI RQ RTU ir qylnd QW Lygne reggelnd VPR qylndWHQ USI Mandalsåni USS qrindheim VPP RTT RQ SHQ QPV torekvin Øvre fyremo Flekkefjord VIV VPW WSQ uongevoll VIW USP ruglnd plikkeid fjerum Øydn plikk VPU tre WQT Åmlnd uile ispelnd rægelnd WQQ ors hei firkelnd VHP Audnedal USP fjellnd vog elnd Åmot WPQ RTP rægelndsE WPT Selura VIT rægeostd QHS uvinesheitunnelen krossen WSQ VIT nrtemo WPW VHQ viknes RTH TH uvnvikRR jørsvåg RTI SHR IHP WPS WHS SHI VHV pinslnd VHR ped Øye eudnedl pjellså QIU øyknes WPI VRQ SSI vyngdl IHR Vennesla ridr WIT WSV VHR RTW SIH IHQ QW IHW SR UR eelsnes uonsmoRTI Otra WIW pørlnd torhei IHI UH SSI mkom uirkehmn Fedafjorden uvås Marnardal
    [Show full text]