Av innhaldet: - Ny tunnel på Auglendshøyden - Stor satsing på E 18 - Hunnedalsvegen - fra sauer til turister

Nr. 4 - oktober 1986 13 årgang - 2

Aktuell kommentar: Dokumentasjon av

Bedriftsorgan for Statens vegvesen i Roga­ land. konkurranseevnen i egen Redaktør: Harald Sel. Redaksjonssekretær: Kenneth Vikse. Redaksjonsråd: Bodil Dam Bustad, Georg anleggsdrift Eie, Tormod Nag, Ole Tamburstuen og Av anleggssjef Halvor Folgerø Torleiv Tveit. Opplag: 1600. Sammenligning mellom egen anleggsdrift og privat entreprise INNHALD: har vært et gjennomgående dis­ Aktuell kommentar ...... s. 2 kusjonstema så lenge jeg har vært Forskjell på velstand ansatt i Statens vegvesen. Bygger i Rogaland og Akershus .. s. 3 vi best og billigst i egen regi eller Boring av ny tunnel får vi mest igjen for pengene ved på Auglendshøyden ..... s. 4 å sette anleggene ut på entrep­ Serviceinnstilling rise? i biltilsynet ...... s. 5 Svarene vil variere alt etter Samferdselsstyret hvem spørsmålet blir rettet til. i Rogaland ...... s. 6 Men problemet er at vi ikke Veteranbilar greier å gi et objektivt svar på på Rogalandsvegane ..... s. 7 dette spørsmålet. Som kjent blir et Ny innfartsveg veganlegg bare bygd en gang, og til Haugesund ...... s. 8 direkte sammenlikninger mellom Er sprøyting nødvendig .... s. 8 ulike anlegg vil som oftest ikke Stor satsing på E 18 ...... s. 9 være noen god målestokk for å Hunnedalsvegen - fra sauer til turister ...... s. l 0 vurdere det ene produksjonsresultatet opp mot det andre. Femti år for vegvesenet .... s. 12 Også.de bevilgende myndigheter er selvfølgelig interessert i at sam­ Fagbrev til 20 ansatte ...... s. 14 funnet får mest mulig løpemeter veg igjen for de midler som stilles til Arbeidstreningsverksted ... s. 15 rådighet for vegbygging. Dette har kommet til uttrykk flere ganger i Få avkjørselssøknader blir publikasjoner fra Stortinget. Internt i vegvesenet har det også vært avslått i Rogaland ...... s. 15 uttrykt ønske om å få et system som kan sette oss i stand til å vurdere Bilfri feiring konkurranseevnen til egen anleggsdrift. i Eigersund ...... s. 16 Med bakgrunn i dette har et utvalg i Vegdirektoratets regi nå lagt Opplæring i Statens fram forslag til et system som vil gi muligheten til å sammenligne vegvesen ...... s. 16 konkurranseevnen mellom egen anleggsdrift og entreprisedrift. Handlingsplan Metoden er i disse dager ute til høring på vegkontorene og i tjeneste­ for Likestilling ...... s. 17 mannsorganisasjonene. Etter dette vil vegdirektoratet lage interne ret­ Veg frå Sirdal ningslinjer for bruk av metoden i anleggsdriften. til Setesdal ...... s. 18 Utvalget har tatt utgangspunkt i at sammenlikning av konkurranseev­ Flagget til topps nen skal skje ut fra en bedriftsøkonomisk kalkyle. Det vil si at det er de på Norheim ...... s. 19 samlede kostnadene som må dekkes over budsjettet ved gjennomførin­ Vegcupen 1986 ...... s. 20 gen av et prosjekt, som er av interesse. Utvalget mener at dette er i Storlygaren ...... s. 22 samsvar med de politiske uttalelsene om bruken av bevilgningene til Kryssord ...... s. 22 vegsektoren. Personalia ...... s. 23 Av andre forhold som modellen tar hensyn til, nevnes: Mi meining ...... s. 23 • bedre sammenlikningsgrunnlag ved valg av regiform (egen regi Bedriftstur til Randøy ..... s. 25 eller entreprise Andakt ...... s. 25 • kravene til en Økt reell konkurranse mellom egendrift og entreprise Gjestekommentaren ...... s. 26 • mest mulig riktig påvisning av egen konkurranseevne. Bibliotektjenesten ...... s. 26 Ut fra dette har utvalget samlet seg om en metode kalt egenregikal­ Tillitsmannens spalte ...... s. 27 kyle som de mener best oppfyller de nevnte kravene. Med egenregikalkyle menes et bindende grunnlag for sammenlik­ Forsidefotoet viser dpningen av den nye i'tn· ning mellom utførelse i egen regi og ved entreprise. fartsvegen til Haugesund. Det er tel.nisk Egen regikalkylen skal utarbeides ut fra samme grunnlag som entrep­ rddmann Gabriel Lund Valen som klipper renørene får, dvs. den skal baseres på anbudsgrunnlaget. snoren, godt hjulpet av vegsjef Chester Dani­ Utvalget har som nevnt gått inn for at sammenlikningen skal skje ut elsen. I bakgrunnen en strdlende fornøyd organisasjonssjef, Torbjørn Nervik. fra en bedriftsøkonomisk kalkyle. Både for egen regi og entreprise vil det komme forskjellige tilleggskostnader: vegvesenets sentrale og regi­ Bidraga står for innsendaren si rekning, og onale administrasjon, entreprisekontroll, merverdiavgift og garantiar­ treng ikkje gjc uttrykk for vegvesenet sitt beider. syn. Sats og trykk: Allservice A/S. Utvalget har ut fra visse forutsetninger kommet fram til at egenregi­ Layout: Harald Sel og Kenneth Vikse. kalkylen og entreprenørenes netto anbud (eksklusiv merverdiavgift), kan sammenliknes direkte når egenregikalkylen gis et påslag på 5,3% for oppsyn. Størrelsen av tilleggskostnadene som er nærmere beskre-

Forts. side 24 3 -­ Langtidsbudsjett for fylkesvegene: forslag om 240 mill. kr i investerin­ ger. Akershus fylkesting Forskjellpå velstand i Rogaland økte fra 240 til 300 mill. I «Kontakten» står det så ganske og Akershus kort at «Fylkestinget vedtok etter en grundig debatt å øke fylkesrådman­ nens forslag til 300 mill. kr til inves­ Av Chester Danielsen teringer». Videre leser jeg at 10 av Samferd­ Det er lærerikt og interessant å bla gjennom bedriftsavisene fra andre fylker. selsstyrets representanter deltok i Akershus Vegvesen har en god avis som heter «Kontakten» (intetsigende navn debatten, og at det da bl.a. ble pekt etter min mening). Mine øyne falt på en kort notis i siste nr. (nr. 4/86) med på at utbygging i samferdselssekto­ referat fra Akershus fylkestings behandling av langtidsbudsjettet for fylkesve­ ren er et meget sterkt virkemiddel ger for 1987-90. med hensyn til å realisere fylkespla­ Og hva ser jeg der? nens målsetning om utbygging av boliger og arbeidsplasser. Kr. 66.000 pr. km Men la gå, - de har vel adskillig større trafikk i Akershus, og mer snø til vedlikehold i Akershus og selvfølgelig større krav til frem­ Rogaland fylkesting - kr 35.000 i Rogaland kommelighet og bekvemmelighet. må akseptere nedskjæring Og selv om vår fylkesrådmann Jo, - vegsjefen foreslår, og får reduserte vegsjefens forslag med i alt Hvorledes gikk det så med lang­ akseptert både av fylkesrådmann og 41,7 mill. kr (for årene 1987-90), tidsbudsjettet for fylkesinvesteringer fylkesting, et budsjett på 69,5 mill. dvs. 15%, så økte fylkestinget forelø­ i Rogaland? kr. pr. år for vedlikehold av fyl­ pig fylkesrådmannens forslag med Ikke så bra, dessverre. kesvegene. Det er vel ikke så opp­ 5,0 mill. kr for året 1987. Så vi kan Vegsjefen her er nok mindre siktsvekkende, - for i samme perio­ vel ikke påstå at vårt fylke er helt demokratisk innstillet enn hans kol­ de kan vi i Rogaland regne med å få uinteressert i vedlikeholdet av fyl­ lega i Akershus, så han presenterte gjennomsnittlig ca. 61 mill. kr. pr. kesvegene våre. for politikerne bare et alternativ. Og år. Det er bare det med det at mens Det er kanskje mer interessant å det alternativet var slett ikke godt, særlig fordi det bygde på det vi kan kalle «veiledende forhåndsrammer» og som var 1986-bcvilgningen ganget med fire (faste priser), dvs. ingen økning og ingen reduksjon i disse fire årene i forhold til 1986. Et nøk­ ternt forslag på i alt 152 mill.kr hvorav 26 mill. kr var forutsatt å komme fra staten (faste 1986-priser). 125 mill. til investeringer i Rogaland I likhet med sin kollega i Akershus så foreslår vår gode fylkesrådmann nedskjæringer på denne posten. Og han skjærer ned til beinet. Omregnet i løpende priser er nedskjæringen på i alt 51,7 mill. kr slik at vi får i alt 125 mill. kr til investeringer (løpende priser), hvorav ca. 30 mill. kr kom­ Akershus bare har 1057 km fylkes­ se på investeringsbudsjettene i de to mer ekstraordinært fra staten. Og veg, så har vi i Rogaland 1723 km, fylkene, - hva vil de bruke til nyan­ den økonomiske situasjonen i vårt slik at bevilgningene pr. km veg i legg, til forsterkning og utbedring av fylke er slik at fylkestinget, uten Akershus blir på a. kr 66 000,-, mens eksisterende fylkesveger og til tra­ noen større debatt om saken, bare kommende bevilgninger hos oss pr. fikksikringstiltak. må akseptere denne nedskjæringen. km er på ca. kr 35 500,-. l 1985 var Vegsjefen i Akershus er demokra­ km. kostnaden på ca. kr 35 200,- i tisk og la fram flere alternativer som Ikke forskjellige grader landsgjennomsnitt, mens Rogaland politikerne kunne velge mellom. Et av velvilje og bevåkenhet, da låg på ca. kr 32 100,- pr. km. (De alternativvar på 264 mill. kr og et på to siste beløpene refererer seg til det 302 mill. kr, - inkl. statstilskott i men av økonomisk evne vedlikehold som utføres i egen regi, størrelsesorden 20 - 24 mill. kr for Jeg tror ikke hverken fylkesråd­ dvs. eksklusive det vedlikehold av fireårsperioden. mann eller fylkespolitikere i Roga- fylkesveger som bykommuner utfø­ Dette ble vel for mye for rådman­ rer.) nen, han kuttet radikalt og fremmet" Forts. side 24 - 4 RJllla"*'1 Boring av ny tunnel på Auglendshøyden Trafikk-korken kan være fjernet innen ett år

Av: Thorvald K. Lone Foto: Kenneth Vikse

Strekningen på motorvegen fra tunnelen på Auglcndshøyden til Hinna bru har prøveprosjekt etter at man fant for­ lenge vært en av de verste flaskehalsene på vegnettet i Stavanger. På nordsiden holdene her meget gunstige: av tunnelen snevres 4-felts motorveg fra Stavanger sentrum inn til 2-felts mo­ torveg som går videre s0.rover mot Sandnes. • Bergarten er fyllit med liten trykk­ Strekningen mellom Hinna bru og 4-feltsvegcn er totalt ca. 1,9 km. Dette av­ fasthet og parallel lagdeling. snittet av E 18 er den mest trafikkbelastede del av hele motorvegstrekningen • Enkel adkomst og tilrigging. mellom Stavanger og Sandnes. De aller ferskeste trafikkmålingene viser at det daglig passerer ca. 30 000 kjøretøyer gjennom Auglendstunnelen. J • Nødvendig grunnerverv er gjen­ ettermiddags- og morgenrushet passerer mer enn 3000 kjøretøyer i timen gjen­ nomført. nom tunnelen, dvs. for hvert 1,2 sek. kjører et kjøretøy enten inn eller ut av • Tunnelforskjæringene er gjennom­ tunnelen. Trafikkøkningen har vært gjennomsnittlig ca. 8-10 % årlig siden mo­ ført. torvegen ble åpnet i 1974.

Store deler av dagen er timetrafikken mer enn I 000 kjøretøyer gjennoms­ nittlig i timen i hver kjøreretning. Vegens kapasitet er forlengst sprengt, og utålmodige trafikanter erfarer dette daglig i trafikk-køene sør og nord for Auglendstunnelen. Trafikkproblemene i den ca. 350 m lange Auglendstunnelen har jevnlig vært gjenstand for oppmerksomhet både fra trafikantenes og medias side. Slitasjen på vegdekket og tra­ fikksikkerheten ligger langt under det som kan forsvares for en veg av den­ ne typen. Dette er vi i vegvesenet de første til å erkjenne, men likevel har andre utbyggingsoppgaver vært prio­ ritert, først og fremst videreføringen av E 18 rundt Sandnes sentrum. I samsvar med Norsk Vegplan vil E 18- utbyggingen i Sandnes ha høyeste - prioritet også i årene fremover. Borekronen på delsnillmaskinen.

PRØVEPROSJEKT MED transporteres på belter direkte over • Reduserte trafikkulemper i eksis­ TUNNELBORJNG på dumper. terende parallel tunnel som følge I de siste årene er imidlertid flere tun­ Maskinen er ikke tidligere brukt i av drivingen. nelprosjekter i byer og tettsteder norske bergarter, bortsett fra i et rundt om i landet enten under utfør­ mindre forsøk i Oslo-området. Ma­ • Resultatene fra drift med delsnitts­ else eller på planleggingstadiet. I by­ skinen har imidlertid lenge vært i maskin kan lett sammenlignes med data fra drift av eksisterende tun­ områder vil problemer med rystelser, bruk i de fleste andre deler av verden, nel. bebyggelse og redusert fjelloverdek­ bl.a. i gruvedrift. ning ofte være et problem i forbindel­ Delsnittmaskinen egner seg best i • Stabilitets- og vannsikringsomfang se med vanlig sprengning av tunneler. bløte bergarter med liten trykkfasthet vil forhåpentligvis kunne forenkles Av denne grunn var Vegdirektora­ (leirskifer, kalkstein og fyllit). Blir vesentlig. tet interessert i å prøve ut en ny drive­ f.eks kvartsinnholdet for stort, vil • En prosjektgjennomføring vil gi en metode for tunnelbygging, nemlig meiselforbruket lett føre til urimelige stor transportøkonomisk rentabili­ fresing med en såkalt «Delsnitt­ driftskostnader. Hvis fjellet derimot tet på investert kapital. maskin». er oppsprukket og sterkt skifrig, vil Til forskjell fra en fullprofilbor­ dette kunne bedre fresbarheten. maskin freses tunneltverrsnittet ut i Entreprenørfirmaet Selmer/Furu­ Etter forhandlinger ut fra For­ en eller flere omganger ved hjelp av holmen hadde etter en utført entre­ skrifter om kontraktering av bygg­ et roterende meiselhode. Meiselhodet prise i Helles disponibel en delsmitt­ og anleggsarbeider, § I 6 f når ar­ sitter på en hydraulisk styrt bom som maskin, type Westfalia 178 og var in­ beidet gjelder forskning og utvik­ er bevegelig i både horisontal- og ver­ teressert i å få prøve denne på et ling, ble det inngått avtale om leie tikalplanet. norsk prosjekt. av delsnittsmaskinen mellom Veg­ Massene faller ned på sålen og Auglendstunnelen ble tatt ut som vesenet og Selmer furuholmen. 5--

.S YSTE/15/

OiAGON/\tEN

Al/61 lNDS T/JNIIElEN

J.50 11.SD

UTVIOUSE TIL. 4 rEL.TJ /'10TDRVE6 !1Ell0t1 //116lEN05TVNNEU:.'I/ OG HINNA 8RII CJ-.s,ilt.rrndt. .''J'v

TO .FASER over natta etter at det var klart at me inn på motorvegen som en påkjø­ Forsøket gjennomføres i 2 faser. Fa­ tunnelprosjektet var aktuelt. Plan­ ringsrampe fra diagonalen, slik at vi­ se I omfatter utfresing av inntil 50 lø­ ene for tunnelanlegget og veg i dagen tilsammen får 4 gjennomgående kjø­ pemeter tunnel. I denne fasen deles utarbeides hver for seg. refelt på motorvegen mellom Stavan- etableringskostnadene mellom Sel­ For tunnelplanleggingen ble det ger og Hinna bru. mer Furuholmen og Vegvesenet der­ innhentet tilbud fra 4 habile konsu­ Går alt som det skal, håper vi at som forsøket ikke er vellykket, dog lentfirma innen fagområdet tunnel­ trafikk-korken på Auglendshøyden begrenset oppad til en maksimal ram­ prosjektering. Tilbudene varierte skal være fjernet i løpet av me for vegvesenets vedkommende. sterkt, og sivil.ing. Elliot Strømme ettersommeren/høsten 1987. Vi håper og tror imidlertid at for­ fikk oppdraget både for Auglends­ søket blir så vellykket at vi kan gå tunnelen og prosjektering av Stor­ direkte over fra en ren innkjør­ haugtunnelen i Stavanger sentrum. ingsfase/prøvefase til en perma­ Hinna bru har såpass god overka­ nent forsøksdrift innen for et avtalt pasitet belastningsmessig at vi kan Fase Il-opplegg. Blant annet vil Nor­ klassifisere den for 3 kjørespor iste­ ges Tekniske høyskole være involvert det for 2 slik som idag. Dermed kan i oppfølgning av driftsresultatene. vi få 2 sørgående kjørefelt over brua og et nordgående. Det høyre sørgåen­ J>LANLEGGINGEN de spor vil ta av retning Sola/Hinna Planleggingen av den nye 4- (Nesbuveien). feltsvegen mellom Auglendstunnelen Det høyre nordgående spor mot og Hinna bru ble satt igang nærmest eksisterende Auglendstunnel vil kom-

Service-innstilling i Biltilsynet

Det er ikke alltid like lett å bare se det positive i å bli vinket til siden når en hav­ ner i kontroll med uniformertefolk i biltilsynet. Det er liksom så lett å glemme at de står derfor vår egen sikkerhet. Det kunne imidlertid en ung dame slåfast eller at hun ble stoppet i en teknisk kontroll ved Vatnekrossen i Sandnes for en tid tilbake. Under sjekken av damens bilfant, eller burde vi heller si luktet, Rein Husebø segfram til en stygg feil som lell kunne ha endt med katastrofe. Det var nemlig gått hull på slangen som sørget for bensintilførselen til motoren og bensinen sprutet ut. Noe som naturligvis først og fremstførte til et unaturlig stortfor­ bruk av drivstoff, men som for det andre med litt uflaks lett kunne ha .ført til brann. Husebø stod dermed ove,for valget å avskilte bilen på stedet, eller reparere skaden. Han valgte det siste, og i løpet av et par minutter varfei/en fikset. (Tekst og foto: Kenneth Vikse) -6

Hjemsted: Førdesfjorden i Tysvær Yrke: Ekspedisjonsdame Rygjavegen presenterer: Parti: Arbeiderpartiet Samferdselsstyret i Rogaland Den som har fulgt med i denne serien -6- har kanskje registrert at det til denne tid kun er presentert en kvinne. I denne artikkelen skal vi presen­ tere den andre kvinnen i samferdsels­ føre seg, og vedkjem min eigen kom­ styret. mune. Eg tenkjer sjølvsagt på fast­ Med andre ord er det et manns­ landssamband til Rennesøy. dominert samferdselsstyret - bare 2 Eg vonar at «startskotet» for dette kvinner av 15 representanter. viktige prosjektet kan løysast, om . ikkje altfor lenge • . - Solveig Rigmor Bligaard, du Dette prosjektet som v!l veta sa har ikke vært med i samferdselsstyret viktig og interessant spesielt for Ren­ tidligere. Hvorledes har tiden. vært? nesøy kommune, - men det har også - Det har vært en uhyre 111teres­ eit større perspektiv knytta nord- og sant tid. Utenom selve arbeidet med sørfylket betre saman. - Har du vore med i politikken saker til møtene, setter jeg stor pris på alt jeg har sett og lært om vårt eget lenge? fylke. - Ja, det kan vel dreia seg om 10 - Men fremdeles er det nok område 15 år. - K va politiske verv har du? som jeg kjenner best fra kartet. / - Har du spesielle interessefelt? - Utanom samferdselsstyret og e1t - Nei jeg kan ikke si det. Jeg underutval av det, arbeidsutvalet, er prøver å se samferdselspolitikken eg også med i fylkestinget. mest mulig under ett. Det står som Dessutan er eg med i Fylkes tra­ regel i en viss sammenheng enten det Navn: Tor Finnesand fikksikkerhetsutvalet, eller FTU som Alder: 55 år er saker som angår forhold på land­ vi kallar det. i Heimstad: Mosterøy - Kvifor ofrar du tid og krefter på jorden, på sjøen eller luften. i Rennesøy kommune å vera politikar? Jeg vil likevel ikke la være å nevne at det fremdeles er mange store og Yrke: Bonde - Det har vel sin grunn i at ein har Parti: Senterpartiet uløste oppgaver inne vegsektoren. Da hatt ei viss meining om korleis sam­ er det først naturlig å tenke på fast funnsspørsmål bør løysast. veiforbindelse til øyene der det er Ut frå dette var det naturleg å bli muligheter for det. Ellers må de få så - Du er nå inne i din første peri­ medlem av det politiske partiet som ode som medlem av samferdselssty­ gode båt og ferjeforbindelse som ligg nærast mitt politiske grunnsyn. mulig. ret. Sidan har «snøballen» rulla på seg. Kva vil du sei om tida så langt. - Har du vært politisk aktiv - Du har vel heller ikkjc vanskar lenge? - Tida i samferdselsstyret har med å bruka fritida? vore særs interessant og lærerik. Eg - Jeg var aktiv i min ungdom, - Det vert altfor lite tid til anna men sluttet da jeg giftet meg. I 1973 har fått korne mykje rundt i fylket og enn arbeid og politikk. har dermed fått betre kjennskap til startet jeg opp igjen, og siden har det geografi og dei tilhøva folk lever un­ gått for fullt. der rundt om i fylket. - Har du andre politiske verv i - Du har vel kanskje også dine fylke eller kommune? spesielle interessefelt innan - På fylkesplan er jo da fylkes­ samferdselspolitikken? tinget og sam ferdseisstyret. Dessuten - Eg synest alt innan samferdsels­ er jeg varamann til fylkesutvalget o� politikken er inten�ssant. SJo?e .kom­ fylkestrafikksikkerhetsutvalget. Pa munikasjonar er e1t av de1 v1kt1gast� kommuneplan er jeg med i kommu­ element for utvikling og framgong 1 nestyregruppa og varaman til Tek­ fylket. . nisk styre og Helse og sosialstyret. Skulle eg likevel nemne spesielt - Hva gir deg inspirasjon til å interessante felt måtte det vera være så aktiv? fjordkryssing i tunnel og dei �tsikter: - Interessen for politikk, eller det vil gi for rasjonelle løysmgar 1 samfunnsstyring har jeg alltid hatt. framtida. Skal en ha mulighet til å påvirke - Kan du nemna saker som du har her så må en være aktiv. Det er så fått vore med på, og som du vil hugsa mange som klager, men få som vil spesielt i ettertida? gjøre noe med det. - For meg er det spesielt gledeleg - Hvorledes er det med fritid og at Ropeidhalvøya nå endeleg skal få hobbyer? vegutløysing. Vidare må eg og få lov Navn: Solveig Rigmor Bligaard - Jeg er i full dags arbeid, er hus­ å ta fram den planlegginga som går Alder: 53 år mor, mor og farmor. Når en i tillegg 7 -- tar med all reise og møtevirksom­ heten, blir det ikke meget igjen til fri­ tid. Men når anledningen skulle by Veteranbilar på Rogalands­ seg, slapper jeg gjerne av med en bok eller et håndarbeid. vegane

Tekst og foto: Torleiv Tveit

Navn: Sigve Tengesdal Alder: 48år Hjemsted: Høle i Sandnes kommune Yrke: Oljearbeider Parti: Arbeiderpartiet MG var ein av dei mest kjende sportsvognsfabrikkane i England. MG er Med sin tredje periode i samferdsels­ forkorting for Morris Garages som starta med produksjon av trimma styret er Tengesdal en av veteranene i bilar med spesielle karosserier alt i 1924. sam ferdseisstyret. I 1980 vart dei siste sportsbilane produserte, og MG er blitt historie. Han sier at det er takket være hans Den modellen me viser i Rygjavegen denne gongen er ein MGA frå spesielle interesse for samferdsels­ 1955, eigd av Monrad Strømø frå Haugesund. Han importerte bilen frå spørsmål som er årsaken til dette. len­ England i 1985 i den gode stand bilen er i dag. gesdal sier videre at denne tiden har Som lesarane kanskje veit er det gunstige vilkår for import når bilane lært ham mye om forholdetby og land, er over 30 år. Dessutan er bilar over 30 år fritekne frå registreringsavgift og at dette har vært av stor betydning og årsavgift. for hans politiske arbeid i fylket. MGA har ein motor på 1600 cm3 og 78 hk. Dette gir bilen ein toppfart - Har du spesielle interessefelt på ca. 160 km/time, og den har også gode kjøreegenskaper. innen samferdselspolitikken? Så fort kjører nok ikkje Monrad når han er med på veteranvogntreff - Ja, i utgangspunktet hadde jeg rundt om i landet, men han har fått seg ein bil som har karakter og som det. I det meste av mitt yrkesaktive gir kjøreglede. Det er ei helt spesiell oppleving å kjøre sportsvogn med liv har jeg drevet innen transport­ nedslegen kalesje. Du høyrer fuglane som syng, og kjenner luktene frå bransjen. Det var derfor helt naturlig landskapet rundt deg. for meg å se kollektiv transport og Når du då i tillegg har ein motor som let perl ande fint i eksosrøyret og fremmeligheten på veiene i en sam­ du kjenner fartsvinden ruskar deg i håret kan du ikkje ha det betre på menheng. Men andre ord: Legge for­ vegen ein fin sommardag. holdene bedre til rette for utkantene og distriktene slik at disse på linje første rulleringen av samferdselspla­ telse på forvaltning og utvikling av med tettstedene også kan få nytte av nen for Rogaland. Jeg husker vi møtte samfunnet til felleskapets beste, er utviklingen i transportsektoren. I bastant motstand underveis, men vel kanskje det som gir størst inspira­ stikkordform kan jeg nevne frem­ endte opp med enstemmig anbefa­ sjon. kommelighet og heving av akseltrykk ling. Sett med mine øyne er dette målet. - det betyr bedre transportøkonomi. - Hvor lenge har du vært med i Om man lykkes er en annen sak, og - Hvilke oppgaver ser du som spe- det politiske liv? kan gjerne diskuteres. sielt interessant for fremtida? - Fra 1965. Først på lokalplan i - Hva bruker du eventuell fritid - Fastlandsforbindelse for Ryfylke, Sandnes bystyre og formannskap, til? med kryssing av Høgsfjorden og Lyse­ samt en del utvalg og nemnder. Jeg - Jeg har engasjert med en del i fjorden er et spennende prosjekt. Jeg gikk ut av lokalpolitikken i 1980. arbeid for skolekorps og idrettslag i håper bare at Høgsfjordbruene A/S Fra 1976 har jeg vært med på fyl­ lokalsamfunnet. Dessuten er jeg med kan framskyve prosjektene slik at de kesplan. For tiden er jeg vararepre­ i en velforening ved en aldersinstitu­ finner sin løsning både teknisk og sentant til fylkesutvalget i tillegg til sjon i kommunen. økonomisk. fast representant i fylkesting og sam­ Ut over dette trives jeg godt å ar­ Jeg må forøvrig få minne om at ferdselsstyret. beide med sag, spiker og hammer, ellers dette er deler av en sak vi i Arbeider­ - Hvorfor er du så politisk aktiv? er det familien. partiet kjemper hardt for ved den - Jo, håpet er om politisk innfly- -8 � Ny innfartsveg til Er sprøyting Haugesund nødvendig?

Av Kenneth Vikse Tekst og foto: Harald Sel Er du blant dem som irriterer deg Vegvesenet sine folk fekk mange rosande ord då den nye innfartsvegen til grønn over de lange strekningene Haugesund blei opna 3. juli. lkkje bare har den 4 km lange strckninga av E 76 med brune, ødelagte trær og buskas frå Toskatjønn til Karmsundgata blitt ein veg av høg standard. langs våre veger? Effektiv og god drift førte til store økonomiske innsparingar. Vegen blei Du er i allefall ikke alene om det. I dessutan ferdig 2 år tidlegare enn først planlagt. Dette skuldast ikkje minst at sprengningsarbeidet blei utført på ein framifrå måte og atskillig rimelegare dag når vegmyndighetene bruker sta­ dig større midler t>å å la vegen gli inn enn det ein kunne rekna med. Prosjektet var i si tid kostnadsrekna til ca. 56 i det allerede eksisterende miljø ved millionar kr. Sluttrekninga kom på 43 millionar. f.eks. beplanting av jord- og støyvol­ ler, er det trist å se lange strekninger der vegetasjonen langs vegen er hell eller delvis ø�elagt av sprøytemiddel.

Avdelings-ingeniør Tor Arild Andreassen ved vedlikeholdsavde­ lingen er enig i at det er et lite pent syn, men bruk av sprøytemiddel er dessverre den eneste effektive måten å få bukt mPd ugresset. Dette blir gjort av flere grunner. Først og fremst gjelder det sikten for de som ferdes langs vegene, men også for å hindre ugress i å spre seg inn på dyrka mark som ligger inntil vegen. Likevel må det slås fast at det ikke skal forekomme sprøyting av trær som er mer enn l m høye. Teknisk rådmann Gabriel Lund Valen, vegsjef Chester Danielsen og trafikkdi­ Det er derfor ikke rart om folk rektør Olav Søftelandi den kvite Cadilacen som kjøne først i ein lang bilkorte­ reagerer på sprøyting i tretoppene. sje frå Toskatjønn og inn til byen etter at den nye vegen var offsielt opna og sett Tre og buskas over 1 m. skal ryddes under trafikk. bort manuell. Sprøyting er forøvrig en meget bil­ Det var teknisk rådmann i Hauge­ Alt i 50-åra var forslag til ny E 76 - lig måte å holde ugraset nede på . sund Gabriel Lund Valen som fore­ parsell inn til byen oppe som sak i Ca. 100 kr pr km er dagens pris. I tok den offisielle opninga. Og at han bystyret. I 1958 blei det gjort eit Rogaland blir ca. 500 km vegkant fekk æra av å klippe over snora var prinsippvedtak om trase-val. Men ryddet på denne måten hvert 4. eller populært. Lund Valen har nemleg i det skulle likevel gå 20 år dei sty­ 5. år. Så lang tid bør det i hvertfall gå over 30 år vore engasjert for å få ein rande i byen gjorde endeleg vedtak. mellom hver gang det sprøytes, der­ ny og betre innfartsveg til Hauge­ Trafikkdirektør Olav Søfteland som arbeidet utføres skikkelig. sund. representerte Vegdirektoratet under Dette innebærer at en starter selve I opningstalen sin tok Lund Valen opninga. I talen sin under lunsjen krattryddingen i vinterhalvåret. eit tilbakeblikk over arbeidet for den etter at vegen var sett under trafikk, I mai starter en så opp med den nye vegen. Han fortalde også om hadde han også nokre formanande første sprøytingen. Det er de mindre den kontakten han hadde med Ches­ ord til dei som styrer Haugesund. - trafikkerte vegene som skal tas først. ter Danielsen for 33 år sidan, då vår De har fått ein god veg som er langt Deretter følger hovedvegene. nåverande vegsjef arbeidde med dip­ meir trafikksikker enn den gamle E Sprøytesesongen avsluttes lomoppgåva si på Norges tekniske 76. Pass godt på han, sa Søfteland. august. høgskole. Emnet for Danielsen sitt Han viste til faren for at også denne Sprøytemidlene som benyttes i diplom-prosjekt var nemleg ny vegen kan bli «innebygd» og dermed dag er i fareklasse,C. Det vil si at de innfartsveg til Haugesund. Med missa mykje av sin framkommelig­ selges som vanlig handelsvare. Til denne bakgrunnen var det nok ei hets- og trafikksikkerhetseffekt. tross for forholdsvis liten helsefare enda større stund enn det ellers ville Gigantutbygginga på Raglemyr viser oppfordrer vi på det sterkeste om vore for vegsjefen, då han assisterte kor attraktive dei areala er blitt som bruk av verneutstyr som f.eks. han­ Lund Valen under snorklippinga, grensar til den nye innfartsvegen. sker, avslutter Andreassen som til sjøl om ikkje den nye vegen ligg tross for de negative sidene ved akkurat der Chester Danielsen sprøyting dessverre ikke ser noen tenkte for 33 år sidan. annen effektiv utveg foreløpig. 9- Rutevise planar og samordning i Vegdirektoratet Det er enno ikkje utarbeidd overs­ lag for kostnadane ved den tenkte opprustninga av E 18 mellom Oslo og Stavanger. Men det er klart at Stor satsing på E 18 Oslo - investeringane vil bli svært store. På den andre sida vil samfunnet spara store summar, både i form av færre Stavanger fram til år 2000? ulykker og mindre transportkostna­ der. Eit spørsmål ein stiller seg i Roga­ Tekst og foto: Harald Sel land i samband med opprustning- Europaveg 18 mellom Oslo og Stavanger bør få ein betrakteleg betre stan­ dard innan år 2000. Ein vesentleg del av strekninga bør byggjast ut til motorveg eller avkjørselsfri veg. Dette er hovedtankar bak opprettinga av eit utval som Vegdirektoratet har sett ned for å vurdera den vidare utbygginga av E 18. I haust skal dei berørte BUSKERUD vegkontora utarbeida rutevise planar for heile strekninga. Desse planane skal gjc eit oversyn når det gjeld tiltak som er nødvendige for å få den standarden ein ønsker. Del ovannem- nde utvalget og Vegdirektoratet skal har- monisera dei rutevise pl- anane og leggja opp ein samla strategi for utbygginga. I Rogaland vil den rute- vise planen foreligge omkring 1. oktober.

TELEMARK

51',enq Po,,u,un!'�

r splanane for E 18, er om dette kan få \ konsekvensar for utbygginga av kyst­ stamvegen (Rv 14) mellom Roga­ land og Kristiansund N. Dette er i dag den dårlegastc og minst trans­ portøkonomiske av stamvegane i Norge. J dette spørsmålet er Rogaland sitt syn at det ikkje er snakk om enten eller men både og. Arbeidet for å få

•o 10011"1 til skikkeleg ein ferjefri kyst stamveg på Vestlandet, må i alle tilfelle ha topp prioritet

Utvalet som skal harmonisera dei rutevise planane og leggja opp til ein samla strategi for utbygginga av E 18 mellom Oslo og Stavanger var i som­ mar på synfaring på E 18 mellom Stavanger og Mandal. Med seg hadde dei representanter frå vegvesenet i Rogaland og Agder-fylka. Her ser med ein del av forsamlinga under eit måltid på vegkontoret sin terrasse, før turen starta. Frå v.: Plansjef i Vest Agder, Jørgen Ording, Torhild Pres­ tjun, langtidsplankontoret Vegdir., Erik Furuseth, planavd. Vegdir., Kari Falla Bolestram, langtidsplan­ konto. Vegdir., plansjef i Aust Agder, Harbo Colbjørnsen og Leif Lindefjell, plandvd. Rogaland. -10 � noen forskjell å snakke om. Hunnedalsvegen - fra sauer til Helårsvegen gjennom Hunneda­ len er selvfølgelig et gammelt ønske helt fra den tid vegen ble bygd. Helt turister fra midten av 50-årene har spørsmå­ let om helårsveg vært på den poli­ tiske dagsorden med regelmessige mellomrom. Av Chester Danielsen Sterke krefter i fylket har ønsket å Hunnedalsvegen er den ca. 20 km lange strekningen mellom Østcbø i Roga­ prioritere helårsveg. Men det har land og Valevatn i Vest-Agder av den indre hovedvegforbindelsen rv. 45 gått seint og det har vært tregt, og mellom Rogaland og Agder/Telemark. fremdeles har vi en Hunnedalsveg Parsellen i Vest-Agder fra Tverråna til Valevatn ble bygd i 1920-årene av som ikke har fått den offisielle beteg­ Rogaland fylke. Det ser ut til at det også på den tiden var mest interesse for nelse som helårsveg, og som vi kan denne vegen fra rogalendingenes side. Den store interessen da skyldes de store risikere blir stengt på kort varsel. sauetransporter fra Jæren til fjellbeitene i Sirdal og Setesdal. Sauetransport Riktignok er stengetiden ikke så var i det hele tatt den mest dominerende godstransport i vårt fylke helt fram til lang, den har vart i gj.snitt 11 uker 2. verdenskrig. de siste 10 årene og to av disse årene, 1978/79 og 1984/85 har den vært åpen hele året. (Fig. 1). Figuren viser også at «trenden» tilsynelatende går den rette vegen, -gj.snitt stenging de siste tre årene har således bare vært 7 uker, - og det er tross alt ikke noe avskrekkende tidsrom. Man kan spøne hvorfor dette poli­ tiske presset og dette sterke engasje­ mentet fra publikumsside for å få helårsveg tilsynelatende ikke har gitt bedre resultater? En årsak er nok at Hunnedalsve­ gen er en del av rv. 45 som går fra Vaula bru i Gjesdal og fram til fyl­ kesgrensen, og at Hunnedalsvegen derfor har måttet konkurrere med andre parseller av denne vegen. Både fra Gjesdal kommunes, fylke­ spolitikernes og fra vegvesenets side har det hittil vært enighet om at det er andre parseller av rv. 45 som har Ved sikringen av vegen forbi Giljajuvet med en lang tunnel, som ble åpnet Jo�· hatt behov for utbedring og omleg­ trafikk høsten /984, ble et vesentlig skritt tatt for å gjøre Hunnedalsvegen til ging før Hunnedalsvegen. Derfor er helårsveg. det da også utført et kontinuerlig Biledet viser en typisk vinter-situasjon ved munningen til en av de gamle utbedringsarbeid på rv. 45 i de siste tunnelene i Giljajuvet. 10-15 årene mellom Vaula bru og Byrkjedal, -vi kan hare nevne Røyr­ I Rogaland ble strekningen Byr­ For å få en sammenhengende veg, dalen og Giljajuvet. disse arbeidene kjeda! - Rygg bygd ferdig som ble så den siste kjørbare strekningen har ikke bare kommet lokaltrafikken hovedveg allerede i 1888. Men mel­ mellom Østebø og Vest-Agder gr. til gode, men i høy grad også den lom Rygg og Østebø ble det bare påbegynt i 1929, og foreløpig ferdig i turisttrafikken som også ønsker seg bygd en såkalt kjørbar drifteveg i 1937. en helårsveg. Fremdeles foregår det 1906, og fra Østebø til fylkesgrensen I dag er vi merkelig nok i samme utbedringsarbeider på strekningen var det bare en rideveg helt fram til situasjon som vi var i 1930-årene. Vi langs rv. 45, og fremdeles gjenstår 1930-årene. har en veg med tilfredsstillende det partier som vi burde gjøre noe Den kjørbare driftevegen fra Rygg helårsstandard fra Rogalandssiden med, f.eks. i bakkene ovenfor Olte­ til Østebø var stengt for alminnelig opp til Østebø og fra Vest-Agder dal. bilferdsel, men hvert år det ble gitt siden opp til Tverråna. Men også i Men når vi nå har sikret veien spesiell tillatelse til den omfattende dag er det den korte strekningen forbi Giljajuvet med en lang tunnel, transporten av sau med bil. mellom Østebø og Vest-Agder som så er vel det grøvste gjort, og nå later Så ble strekningen i Vest-Agder er det manglende ledd som stenger det til at våre politikere, - både på fra fylkesgrensen med Rogaland og for en fullverdig vegforbindelse hele kommuneplan og fylkesplan, er ned til Valevatn bygd ferdig i 1929, året. innstilt på å sette kreftene inn på som nevnt av Rogaland fylke. Men Den eneste forskjellen er at i dag Hunnedalsveien. Derfor er det da da vegen gjennom Hunnedalen på er det ikke behov for sauetransport også i Norsk Vegplan gitt uttrykk for Rogalandssiden fremdeles bare var som står bak ønsket om en bedre en målsetning om at Hunnedalsve­ en kjørbar drifteveg med 1,5 m vegforbindelse, - men behovet for gen må bli helårsveg innen 1989. bredde, hadde man da liten nytte av turist- og friluftsferdsel, - noen Og selv om vegen ennå ikke er denne vegen. mener kanskje at heller ikke dette er helårsveg, så er det likevel i løpet av 11- snøras som kanskje ikke er så stort Hunnedalen, åpning og stenging 1976 - 1986 akkurat på denne vegen. Et annet VIHTEJI forhold, som vi ser adskillig mer SESOHG alvorlig på, er risikoen for at det skal blåse opp med snøstorm og snødrev I at et stort antall bilister og hytte­ 7'/71 og I folk skal bli innestengt både på selve 11 /18 vegen og i sine hytter. Alle som kjenner fjellet og Hunnedalen vet at 78/ 7' I I I slike væromslag kan opptre på meget I 1,1ao kort varsel. Det de tilsynelatende I ikke vet, er at når Vegvesenet har 80/81 åpnet vegen offisielt for trafikk, så I I har Vegvesenet også ansvar for å få 81/82 I I trafikken fram på en trygg måte. 82/8) La meg da avslutningsvis si at både I våre politikere og Vegvesenet kjen­ a 3/ a4 ner til det store behov for at Hunne­ dalsvegen må bli helårsveg så snart 84/95 I I I som mulig. Vi arbeider kontinuerlig 85/9' I med saken, og jeg vil personlig tro at vi også vil få det til, skal vi si før 1/7 1/8 1/9 1/10 1/11 1/12 1/1 1/2 1/) 1/4 1/S I" 1/7 KAHEDEA 1990?

Fig. 1 Fig. 2 R�45 HUNNEDALSVEGEN de siste årene gjort en god del for å Østa bø-Vest Agder grense oppnå dette. I løpet av 1987 vil omleggingen ved Gaudøy bli ferdig VEST AGDER br og da vil faktisk hele 6 km av den 11 ROGALAND km lange strekningen ha helårsveg­ standard, se fig. 2. Det gjenstår da ca. 5 km fra Gaudøy og litt til forbi Halvbrekkju­ vet. Det foreligger ferdige planer for utbedring og omlegging av hele denne strekningen. Det er mulig at vi i første omgang bør konsentrere oss om punktutbedring av korte kri­ St lan tiske strekninger og så vurdere etter hvert hva som bør gjøres. Parallelt med dette vil vi ta sikte på å holde vegen åpen så lenge som mulig i sesongen, bl.a. for å vinne HalvbrekkJ� erfaring og for å kartlegge enda bedre hvilke strekninger som er mest K dling§l!)yra kritiske. La meg her kanskje nevne at pub­ Paals hytte likum ofte har liten forståelse for at "'O vegvesenet går til det skritt å stenge .0 Hunnedalsvegen og enda mindre ...:, forståelse for at vi er tilbakeholdne � med å åpne vegen om våren. Vi har i dag stort ikke de store = tekniske problemene med å åpne en T rV y.1lfillJl veg som er stengt av snø. Selve åpningen er både teknisk og økono­ ,.... co Skllj�P.lassen misk en overkommelig affære. Det vi ,-(j) har ansett som et vesentlig større "'O Gaud Y. problem er det ansvar vi som veg­ � myndighet har for trafikantene etter .D... at vegen er åpen og trafikken er slup­ ::> pet løs. Et forhold er risikoen for -12 Vegmeister Alfred Lillehammer: Fe01tiår for vegvesenet

Intervju: Harald Sel

- Første jobben min i vegvesenet hadde eg som 17-åring, då eg var med �g støyple. dekket på Vikedal bru. Og det var litt av ei arbeidsøkt, skal eg fort!IJa deg. Me hadde ikkje belongblandar i dei tider, og arbeidet med støypen '!1at!e jo gå i eilt. Å ha 2 arbeidslag som kunne tøysa av kvarandre, var det 1kkJe snakk om. Me begynte arbeidet tidleg ein morgon, arbeidde i eilt heile dagen, natta og neste dag til ca. klokka 12. Då hadde me arbeidd bortimot 30 timar.

Det er vegmeister Alfred Lille­ mar som er 2 år yngre enn meg, og hammer som fortel dette som sitt eg fekk jobben. Etter mange dagars første møte med den etaten som han flittig arbeid med veden, fekk med skulle koma til å «leva seg i eitt med» 10 kroner på deling. Ryfylke. Far hans gjekk då oppsyns­ og tene trufast gjennom eit langt mannsjob på anlegget Storskjer - yrkesaktivt liv. I august gjekk han 43 år i Egersund Ropeid. over i pensjonistane sine rekker etter Alfred Lillehammer har eit godt Fire år gama! mista Alfred mor si. nesten 50 års teneste i vegvesenet. minne og har svært mykje å fortel_ja Dei var 4 mindreårige søsken, og ei frå sine mange år i vegvesenet. Tida tante på Hamrabø i Suldal tok seg av Første kronene flyg fort unna der rne sit på den nye dei. Men alt etter eit år flytta dei Nå er det ikkje heilt rett å seia at vegstasjonen i Egersund. Han blei tilbake til faren, som vegvesenet arbeidet på Vikedal bru var Alfred pensjonert samtidig med innflyttinga hadde skaffa hus til på llstad ved Lillehammer sitt første møte med på den nye stasjonen. S)øl får �an Sandsfjorden. Seinare budde dei ei etaten. Far hans, Lars Lillehammer, ikkje nyta godt av det nye tids­ tid på Ås og scinare på Røyrvik, var vegarbe.ider, og alt som 1(�11 messige lokala, men han gler seg også l>t:ggt: dessc plassane ved åring tente Alfred sine første kroner over at etterfylgjarane hans får betre Sandsfjorden. I 1931, då Alfred var i vegvesenet. arbeidsforhold enn han sjøl har hatt. 12 år busette familien seg i Sandeid, Heile 43 år av sitt yrkesaktive liv har der faren kjøpte hus med eit jorda- ·Etter mange dagars fiit­ Lillehammer hatt i Dalane-regionen. tig arbeid fekk med 10 Men før han slo seg til ro i Egersund stykke til. i 1943 hadde han hatt eit omflak­ kroner på deling Gardsarbeid ... ,.,,..., '"' kandc liv like frå den tidlegaste barn­ . dommen. J 30-åra var det ikkje lett for ung­ - Den gongen budde me på Røyr­ dommar flest å skaffa seg hverken vik, som ligg ved Sandsfjorden rett arbeid eller utdanning. Etter endt innanfor Ropeid. Her var det sett Barneåra Første leveåra hadde han i lmsland. folkeskule var stort sett arbeid heime opp brakker for arbeidsfolk på «Dol­ på garden det einaste Alfred Lille­ larvegen» - Ropeid - Storskjer. Til Tre år gama! reiste familien til Helle­ land, der faren var oppsynsmann på hammer fekk høve tilårøyna seg på. bruk i brakkene kom det eit båtlast I eit år var han dreng hos seinare ved. Veden skulle berast opp under anlegget Helleland - Eia. Men alt etter eit år bar det tilbake til fylkesordførar Herluf Lærdal i San­ brakka og løs opp. Bror min, Valde- deid. Men så, i 1937, fekk han arbeid lf: i vegvesenet. Og der blei han altså _,....._ verande i heile si yrkesaktive tid. 1�· . Anleggsarbeidar Det var på Suldalsvegen ovanfor Sol­ heimsvik ferjeleie at 18-åringen /\!f­ red Lillehammer først fekk røyna seg som anleggsarbeidar, og røyna seg fekk han. Basen vart kalla « Vill­ markens sønn» Der var ingen «mor, kjære mor»

Eike/istien på rv 44 mellom Egersund og Haugefør utvidinga i 1958. Vegen er - Johan Andersen frå Fyresdal i typisk for den standarden som var på ein stor del av vegane i sør-fylket til Telemark var has. I daglegtale vart langt inn i 1960 åra. han kalla �

der var det ingen «mor, kjære mor». den nye kaien bygt, og den var god å vegen på kort tid, men bare ei lita Når eg f.eks. skulle læra å slå på leggja inn til for båten. strekning frå Solheim til Kvina blei boren med feisel, hadde eg stort fullført. I 1942 var Lillehammer opp­ ikkje skinn igjen i hendene. Utdanning synsmann, og han forte! at han ser Vinteren 1939/40 gjekk Alfred Lille­ tilbake på denne sommaren som den Kaien og «Suldalsporten» hammer på Stavanger elementærtek­ beste han har hatt i vegvesenet si Bortsett fra vintrane 1937/38 og niske skole. te neste. J 938/39 då han arbeidde med utvi­ - Dette var mi første vidareutdan­ Første oppsynsmanns- jobben dinga av vegen Ropeid - Imsland, ning etter folkeskulen. Eg fekk 50 hadde Alfred Lillehammer 1 arbeidde Alfred Lillehammer på Sul­ kroner månaden av vegvesenet mens Ryfylke. Det var frå årsskiftet 1941/ dalsvegen til hausten 1939. Mellom eg gjekk på skuten. Dette var inga 42, då det blei oppretta ei ny ordning anna var han med på å byggja den vanleg ordning på denne tida, men med oppsynsmannsområde. Han første kaien i Solheimsvik, som i eg søkte og fekk pengane. Og dette hadde tilsyn med vedlikehaldet av første rekkje var berekna på den nye var ei god hjelp, for eg betalte 75 vegen mellom Tytlandsvik og Botn rutebåten og bilferja «Suldalspor­ kroner månaden for hybel og full og med anleggsdrifta i' området. ten». Båten tok til å trafikera Suldal­ pensjon i Stavanger. To vintrar arbeidde han ved veg­ svatnet i 1939. Men i den første tida Seinare har det blitt lettare økono­ kontoret i Stavanger. Så, i februar fungerte det ikkje så godt hverken misk å ta etterutdanning og det har 1943, kom det beordring om å reisa med kaien eller båten. blitt fleire kurs frametter åra. Siste til Haugesund for å dela arbeidet med oppsynsmann Hans Gjederø. - Det var mykje arbeid i Hauge­ sunds-området den gongen. Gjederø skulle nå ha oppsynet med heile Karmøy og eg med strekninga Haugesund - Knapphus. Vidare hadde far min, Lars Lillehammer, oppsynet med strekninga frå Knapp­ hus til Røldal. Arbeidet i Haugesund skulle bli ein illa jobb

Arbeidet i Haugesund skulle bli ein illa jobb. Same dagen som eg reiste dit blei far min tatt av tyskarane. Han sat på Grini ei tid. Deretter blei han sendt til Tyskland, men var heldig og kom heit att i live etter frigjeringa. Detle bi/etet viser arbeidslaget som Alfred Lillehammer var med i under anleggetav Eit par dagar etter at eg hadde brua over viadukta i Su/da/sporten 1938. Første rekkjefrå v.: Gunnar Kvamme, Erik begynt arbeidet i Haugesund havna He/ganes, ukjent, AlfredLillehammer, ukjent, LarsLillehamme,; Tor Djuvik og Odd Harald Gjederø på sjukehuset. Han Tveit. Andre rekke: Magne Ås, Aslak Brustveit, Johan Andersen (frå Fyresdal), var uheldig på motorsykkel og brakk ukjent, Odd Bjerga, Sakkes/ad (formann ukjent), ukjent og Georg Førre. Bak: eit bein. Dette medførte at eg fekk Ukjent, Martin Bratland (Kjenner nokon dei personane som er ukjent?) oppsynsmannsarbeidet like frå Sku­ deneshavn til Sauda - Røldal. Hel­ digvis varte ikkje dette så lenge. - Denne kaien var ordna som eit gongen eg sat på skulebenken var i Arne Andersen kom inn og overtok trakt som båten skulle gå inn i og det 1968/69, då eg tok tilleggsåret for arbeidet etter far. var eit misfoster av ei kai. Båten oppsynsmenn på Oslo tekniske «Suldalsporten» var og på mange skole. Det var eit interessant og gildt Dårlege vegar og harde tak måtar eit misfoster. Den første år. Og som sensor til eksamen hadde I august 1943 blei så Alfred Lille­ motoren var for svak og dessutan var eg til og med Chester Danielsen. hammer overflytta frå Haugesund til han slik at når ein skulle skifta frå Han arbeidde den tida i Vegdirek­ Egersunds-området, og dermed var forover til akterover eller omvendt toratet, og eg besøkte han fleire gon­ det slutt på flakkinga frå eine delen måtte ein stoppa motoren, snu, ger det året eg var i Oslo. av fylket til den andre. Som i det starta han igjen og la han sviva mot­ meste av fylket elles, var vegane i satt veg. Dette tok lang tid og mykje Sommaren i Sirdal var Dalane til dels svært dårlege i 1943, plunder, og det hende rett som det 1 og mange av dei nr i elendig forfat­ var at motoren ikkje starta att i tide. den beste eg har hatt ning til langt inn i 1960-åra. Det blei «Suldalsporten» hadde elles ein stor vegvesenet mange harde tak i desse åra, som overbygning, og var det hardt med f.eks. då vegen frå Åna Sira til vinden sveiv han rundt som ein sulle­ Oppsynsmann Hauge blei asfaltert i 1963. topp. I 2 periodar, i 1941 og 1942, arbeidde - Det var litt av ein jobb. Mykje Når det gjaldt kaien låg den på Alfred Lillehammer på anlegget Sir­ forarbeid skulle gjerast før asfalte­ skråfjell, og ein vakker dag forsvant dal - Setesdal. Det var store planar ringa kunne starta, og det blei jobba alt saman i vatnet. Etter dette blei den gongen om å få bygt denne på spreng for å halda framdriftspla- Over til side 24 -14 Fagopplæring i Bygg og anlegg blemer for kandidater fra nord-fyl­ ket å delta på dette opplegget. For øvrig kan det orienteres om at tidligere yrkesbevis for maskin­ kjørere ikke kan betraktes som noe Fagbrev til 20 ansatte fagbrev, men at kandidater som har tilstrekkelig praksis og ønsker å fra­ mstille seg til fagprøve i maskinfører­ Av Endre Brigtsen faget kan gjøre det. Men dette har ikke noe med den omtalte overgang­ Ved en tilstelling på Bærheim vegsentral i juli fikk 20 av vegvesenets ansatte sordningen å gjøre, og fagprøve for tildelt sine fagbrev i faget «Bygg og anlegg». Det var fungerende driftsjef Olav dette faget kan derfor avlegges når Øyvind Hamre som foresto den oflisielle overrekkelsen. som helst. De 20 som har avlagt fagprøven Bygg og anlegg omfatter de tid­ mnd. og i tilleggsfagene betong og som har fått sine fagbrev er: Fra ligere enkeltfagene betong, arme­ forskaling med 12 mnd. Bærheim vegsentral: Tor Skårland, ring, forskaling og grunnarbeid. Kandidater som ikke hadde lærlin­ Peder Vold, Gunnar Ræge, Sigmund Denne endringen ble satt i gang fra geskolens yrkesteori måtte i tillegg Helleland, Leif Kvalevåg, Ola Helle­ l. juni 1984. Men i perioden fram til avlegge en teoretisk prøve som besto land d.y., Kristoffer Skjørestad, Ole 1. januar 1986 var det gitt adgang til av ca. 50 spørsmål. Aadnøy og Eirik Soma. å avlegge fagprøve etter den gamle Det var etter overgangsordningen Fra motorveganlegget: Endre Kulle­ ordningen for de som kunne doku­ og etter de ovennevnte kriterier at 20 seid, Tom Martin Espeland, Sverre mentere praksis. Kravet til praksis ansatte ved vegvesenet i Rogaland Helleren og Paul R. Stranden. var at kandidatene måtte ha til gikk opp til fagprøven. Samtlige Fra Ytre ringveg-anlegget: Asgeir sammen 45 måneder allsidig praksis. besto både den praktiske og teore­ Nordtveit, Odd Egil Narten, Magne 12 av disse 45 månedene måtte være tiske prøven. Hove. innen 2 tilleggsfag. Den praktiske prøven ble avlagt i Fra Nærbø vegstasjon: Jan Vidar Som eksempel kan nevnes at den sammenheng med et kurs i yrkeste­ Mattingsdal, Inge Byrkjedal og som ønsket å framstille seg til fagp­ ori som ble arrangert på Bærheim Jakob Taksdal. røve i grunnarbeid, måtte doku­ vegsentral på kveldstid. Fra Egersund vegstasjon: Asbjørn mentere praksis i dette faget med 33 Dessverre var det praktiske pro- Oddane.

Fra fagbrev-overrekkelsen på Bærheim vegsentral. Her ser vi 14 av de 20 som fikk sine fagbrev sammen med Olav Øyvind Hamre (i midten), som på dette tidspunktet fungerte som driftssjef. 15 -- I tillegg til selve verkstedet har vi Arbeidstreningsverksted - innredet et lite kontor, en garderobe og et fint spiserom. Vi har dessuten fikset opp en del andre rom som alternativ til fortidspensjonering laboratoriet benytter seg av. Verkstedet er malt i lyse farger og Tekst og foto: Kenneth Vikse en ny garasjeport er kommet på plass. Maskinene vi har her i dag har vi fått fra forskjellige vegstasjoner.Det I det tidligere hobbyverkstedet i er begrenset hvilket arbeid vi kan Køhlers vei i Hillevåg er det full utføre med det materiellet vi har nå, aktivitet om dagen. Vi treffer Ernst men det er tross alt en god begyn­ Lura som er i gang med å male sper­ nelse. rekrakker. Den første oppgaven vi tok fatt på - Og disse er snekret sammen her var produksjon av kasser for motor­ også ... sager. - Javisst, dette er et av de prosjek­ Det var ikke den enkleste oppga­ tene vi har drevet med siden selve ven vi kunne ha valgt å starte med, arbeidet i verkstedet ble satt i gang i men vi har likevel klart å holde oss april. på et akseptablet nivå prismessig Jeg kom hit i november i fjor. Da sett. l tillegg til kassene har vi også begynte jeg å rydde opp i lokalene laget en del oppslagstavler og nå sammen med Jan Undset. altså disse sperrekrakkene. Ernst Lura begynte i vegvesenet i Vi har flere prosjekter på gang 1980. men det som stopper oss i øyeblikket - Jeg har vært ute på anlegg siden er i grunnen det at vi bare er to mann og jobbet med forskalingsarbeider. på verkstedet. For en tid tilbake fikk jeg proble­ Når Ernst Lura går for dagen blir mer med hjertet. Da jeg ble frisk det til at det bare er meg som går her nok til å arbeide igjen fikk jeg dette og tusler. tilbudet. Vi har sett på hvordan man har .J:rn Undset er cfaglig leder for lagt opp et slikt verksted i Hordaland verkstedet og kan fortelle om passe­ og Telemark og det er ingen tvil om lig aktivitet til å begynne med. at verkstedet har livets rett. Slike - Vi har hatt mer enn nok å henge ting tar imidlertid tid, nå gjelder det fingrene i siden vi begynte med opp­ Emsl Lura, her i gang med å male bare å bygge på det grunnlaget som ryddingen av lokalene i november i sperrekrakker, liker seg god/ i det lyse er lagt. fjor. Alt er blitt som nytt. trivelige verkstedet.

Få avkjørselsøknader blir avslått i Rogaland

andre løysingar i slike vanskelege til­ Av Harald Sel felle. På denne måten kan ein ofte Over 90 prosent av avkjøselsøknadane vegvesenet i Rogaland har til behand­ koma fram til eit resultat som både ling blir innvilga. Berre fylka Finnmark og Aust Agder kan her visa til høgare gir ei tenleg avkjørsel og som er tra­ prosenttal. Den lågaste innvilgingsprosenten har Vestfold med 68. For landet fikksikker, sjøl om løysinga i ein del under eitt blir 84 prosent av søknadane innvilga. tilfelle kan føra til mcirkostnader og ulemper for søkjaren. Det er statistikken for 1985, utar­ ankesakene blei ikkje tatt til fylgje. Stundom blir det hevda at Vegve­ beidd av Vegdirektoratet, som viser Dermed blei det endelege resultatet senet praktiserer ein for streng dette. I Rogaland var 455 avkjørsel­ for Rogaland i 1985 at berre 30 av avkjørselspolitikk. Då Hjelmeland søknader til behandling i 1985. Av 455 søknader blei avslått. kommunestyre på føresommaren dessc innvilga vegvesenet 415 mens Dei søknadane som blir avslått i drøfta planen for soreidd busetnad, 40 blei avslått ved den ordinære saks­ Rogaland gjeld så og seia utan unn­ blei det f.eks. hevda at vegvesenet behandlinga. Tjue av dei som fekk tak saker der ein ynskjer avkjørsel til gjer det vanskeleg å få bygt utanfor søknaden avslått anka denne sterkt trafikerte vegar eller til stader byggefelt. Utfallet for dei søknadane avgjerda. Ved ny behandling i veg­ der sikten er dårleg. Av trafikksik­ som blir behandla i Rogaland viser at vesenet blei 7 avslag omgjort og i rings-omsyn er det svært vanskeleg å dette ikkje er rett. Det er berre i tillegg blei 3 avslag omgjort i Fylkes­ få avkjørselsløyve i slike tilfelle. På sjeldne tilfelle at ikkje avkjørsels­ samferdselsstyret, som er kla­ den andre sida prøver vegvesenet så spørsmålet lar seg løysa for dei som geinstans i slike saker. Ti av dei 20 langt det er råd å koma fram til vil byggja hus i grisgrendte område. -16 � Bilfri feiring i Eigersund VERNEUTSTYR

Følgende verneutstyr skal brukes i veg­ vesenet: ORANGE ARBEIDSKLÆR (VERNEKLÆR) Det er sjelden å se at oppsynet eller teknisk personale ved vegkontoret bru­ ker orange verneklær. Vi kan ofte komme kjørende på vegen og se 2-3 mann i arbeide med godt synlige orange arbeidsklær. Men så kan det dukke opp andre, kledd i blått eller andre mindre synlige farger som det er svært vanskelig å få øye på for en trafikkant. Dette må bli bedre slik at vi reduserer muligheten for at noen kan bli skadet i trafikken. � \._ HJELM For snart 2 år sidan blei ein del av den «gamle Eigerøyvegen» bortanfor stasjons­ området på Eie erstatta med ny veg som gar utanom boligområdet. Den gamle Alle som oppholder seg i hjelmområde vegen blei gang- og sykkelveg og stengt for gjennomgåande biltrafikk. skal bruke hjelm. Som hjelmområde Denne miljø/ornetringa fann dei som bur i omradet grunn til å feira. Som­ regnes alt fjellarbeide, kranarbeide, rør­ maren 1985 gjekk utan at planane blei realisert. Men i juni dette året samlast legging i grøft hvor gravemaskin benyt­ folket i Eigerøyvegen rundet eit ve/duka bord på den bilfri vegen. tes, arbeid på steder hvor arbeidet Frå Egersund blir det meldt at feiringa var så vellykka at det sansynlegvis vil utføres på forskjellige nivå og ellers bli /leire bilfrie sammenkomster pci dert gamle riksveg trassen. andre steder hvor det kan være fare for å få noe i hodet eller at hodet kan støte borti noe. Bruk hjelmen mens du enda har et hode å sette den på. Opplæring i Statens Vegvesen HØRSELVERN I Vegvesenet har vi mange arbeidsolas­ Av Endre Brigtsen ser der støynivået er for høyt (halvparten av alle arbeidstakere er hørselskadet) Forhåpentlig er flyttesjauen nå over, og etter ryktene å dømme har vi fått til­ det skulle derfor være unødvendig å delt den stolen vi skal ha de neste 20 år. Om det i opplæringssammenheng er påpeke behovet for bruk av hørsel­ mulig å se 20 år framover er noe tvilsomt, men i første omgang får vi ta ett år vern. om gangen. Det er jo slik at mellom 70 og 900Jo av utviklingen de siste 100 år, er kommet de siste 10 åra, og med en slik akselerasjon på utviklingen risikerer ØYEVERN vi at det som var nytt i går er foreldet i neste uke. Ved sliping og annet arbeide hvor sprut Men heldigvis går ikke utviklingen like fort på alle områder, og det er der­ av partikler eller væske kan fore­ for viktig for oss å tenke igjennom vår situasjon. Vi har nå sendt ut forespør­ komme, skal øyevern benyttes. I tillegg sel til avdelingene om hvilken opplæring det vil bli behov for i 1987. Et godt til vernebriller kan også visir til monter­ redskap i denne sammenheng kan f.eks. være at det lages en utviklingsplan. ing på hjelm være aktuelt. Gjennom en slik målstyrt opplæring vil vi fra årets begynnelse få en bedre oversikt over hvor våre begrensede ressurser bør settes inn. Det må i denne sammenheng berømmes den oversikt og den nøkterne vurdering som legges VERNESKO for dagen ved Opplæringsutvalgets behandling av innkomne søknader. Men Alle arbeidsplasser unntatt kontor, er det er likevel vanskelig å vite hvilke søknader som kommer siden, og for at steder hvor vernesko er påbudt. Bare Opplæringsutvalget skal få et enda bedre grunnlag for sine vurderinger, er det helt unntaksvis kan andre fottøy ak­ en fordel at det foreligger en oversikt. septeres. I tillegg vil vi og minne om muligheten til å ta kurser på fritiden. Det har vært svært lite forespørsler til oss som steller med opplæring, om hvilke tilbud Åndedrettsvern og annet spesielt verne­ og muligheter sotn finnes. Om det skyldes mangel på fantasi, eller har andre utstyr må vurderes brukt der det er årsaker er ukjent for meg, men f.eks. brevringer, eller kurs på glattkjørings­ banen, skaper og et sosialt samvære. nødvendig. Dersom det er tvil om hvor­ I den forbindelse kan nevnes at vi har et stort utvalg i kurskataloger og kurs­ vidt verneutstyr skal benyttes, er det tilbud. bedre at det brukes noen ganger for Velkommen innom! mye enn en gang for lite. Ellers kan det 17-- � Handlingsplan «En ekstra hånd» ved rekkverks-montering for likestilling Tekst: Odd Iversen foto: Torleiv Tveit

I et utkast til særavtale om like­ siing for ansatte i Statens vegvesen, er det beskrevet en handlingsplan for administrasjonen. Både denne planen samt resten av avtaleutkastet vil bli gjenstand for forhandlinger i løpet av vinteren. Etter hva vi erfarer vil mye av diskusjonen dreie seg om man skal gå inn for en radikal eller moderat kjønnskvotering. Etter at avtalen er kommet i stand skal ad­ ministrasjonen utarbeide en hand­ lingsplan som skal ivareta følgende hensyn:

1. at gjeldende regler om kjønnskvo­ tering følges i tilsettingssaker, og at kjønnsdiskriminerende tekst ikke forekommer i annonser,

2. at alle ledere og tillitsvalgte får informasjon og opplæring i lover og regler vedrørende likestilling,

3. at det blir laget ar11g personal­ oversikt med statistikk som viser ut­ viklingen i likestillingsarbeidet, 4. at størst mulig grad av kjønns­ messig likevekt tilstrebes i ulike ar­ beidsgrupper, styrer, råd og utvalg og internasjonale konferanser I mø­ ter. I handlingsplanen skal man også behandle spørsmål om rekruttering av kvinner til leder- og mellomleder­ Behov for en ekstra hånd for å holde oppe rekkverksskinnene under monte­ stillinger, til tekniske stillinger her­ ring? Javel, her er den ifølge lagsformann Johannes Wannberg i vedlikeholds­ under oppsynet, og til arbeidsdrif­ avdelingen. Patentet har han fått fra vegvesenet i Hordaland, og ønsket er å ten. dele «funnet» med resten av fylket. Del som gjør denne oppfinnelsen så an­ vendbart er al en kan henge opp ønskede lengder med skinner med en av disse innretningene på hver påle. Deretter Justeres skinnene ved hjelp av en kjetting på patentet, slik at en får et tiltalende utseende på skinneoppsettingen. Dette er like anvendbart til nyoppsetting som vedlikehold.

foretas undersøkelser (målinger m.m) Ledere, ta ferie! for å vurdere behovet for verneutstyr. Ledere som ikke tar ferie burde sperres inne i minst to uker. Det er viktig åta ferie. Ingen kan klare seg uten. Ferie kan være ren terapi Arbeidsledere og verneombud har et - ikke minst for medarbeiderne dine er det viktig at du er borte. særlig ansvar for å påse at verneutstyr Andre gis mulighet til å gjøre jobben din og kanskje også bevise at benyttes innen deres område. Arbeids­ de kan gjøreden bedre enn deg. (Tror du det er mulig?). takere som ikke bruker påbudt verne­ Sekretæren får mulighet til å komme ajour med alt papirarbeidet utstyr skal vises bort fra arbeidsplassen. du har dynget henne ned med. Ferien gjør deg i stand til å innse at Til slutt vil jeg oppfordre hver enkelt du ikke er helt uunnværlig. Det er alltid en velkommen lekse. arbeidstaker til å bruke verneutstyr Superledere tar alltid ut sin ferie, ikke nødvendigvis for at de øns­ mere. La bruk av godt verneutstyr bli ker det, men fordi de vet at gjør de ikke det, vil medarbeiderne få en vane. dårlig samvittighet når de tar sin.

Bruk av vegvesenets klær og sko, vil Fra «Superboss» av David Freemantle. (Gower Publ. Co. 1985) også være god privat økkonomi. -18 ...Veg frå Sirdal til Setesdal

Parsellen av fylkesvei Setesdal-Sirdal mellom Brokke og Roskrepp/jordener 25, 8 km lang og kostnadsberegnet til 25,3 mill. kroner.

Statens vegvesen i Aust-Agder har Vegen er planlagt med vegklasse Ve gvesenet i Aust-Agder skal lede lagt frem den endelige detaljplanen III, vegbredde 4,0 m med møte· byggingen. for vegprosjektet Setesdal-Sirdal, plasser. Med denne standarden Følgende finansieringsplan er parsell Brokke-Vest-Agder grense. kan en ikke regne med at vegen lagt til grunn: Detaljplanen er utarbeidet på kan vedlike holdes som helårsveg. Tilskudd fra: grunnlag av godkjent hovedplan, Store deler av vegen går i høyfjell­ Valle kommune ... kr. 3.300 mill. som fylkesutvalget enstemmig sterreng og ca.3,5 km av den går Sirdal kommune ... » 3.300 » godkjente den 18. desember ifjor. høyere enn 1000 m.o.h. Høyeste Tokke kommune ... » 0.800 » Parsellen er 25,8 km lang og er punkt er like øst for Vardsvatn A·A fylke ...... » 1.06 0 » kostnadsberegnet til 25,3 mill.kr. med 1050 m.o.h. Sira-Kvina kraftselsk.» 2.000 » Ca. 14 km av strekningen mangler Hovedmålet for planen har vært: Brokke-Suleskardv.. » 6.240 » veg idag. - Trygge reiselivsnæringen i Staten av midler til Av planen fremgår det at det skal Setesdal- og Sirdalsområdet. distriktsutbygging, bygges ny veg utenom Brokke­ - Gi bedre grunnlag for indu­ sysselsetting og grenda, fra Holtesvingen til Kros· striutvikling i Setesdalsområdet. skatteutjevning . . . . 12.300 » sen 2,0 km, og fra Furestøy! til - Gi kortere sommerveg Oslo­ kr.32.300 mill. Rosskreppfjorden 20,3 km. Resten Stavanger. av strekningen innen Aust-Agder, Etter planen vil vegbyggingen bli Ved utbyggingen av «Brokkelin­ to parseller av nåværende privat ferdig høsten 1987 eller -88. Vegen vil ja » vil avstanden mellom Setesdal veg vil bli opprustet og lagt fast bli bygget som entreprise med Brokke­ {Hovden) og Stavanger bli 235km, dekke på. Suleskardveien A/S som byggherre. mens den i dag (om Tonstad) er 366 km. 19- Flaggettil topps på Norheim Vegmeldings­ tjeneste på Foto: Torbjørn Fiskaa teledata Vegdirektoratet er med på utprø­ vingen av Televerkets informasjons­ system Teledata. Systemet består kort fortalt av en database som man kan kalle opp via en skjermterminal. Denne databasen er en elektronisk informasjonskatalog som man kan «bla» i for å finne fram til de informa­ sjoner som ønskes. De institusjo­ ner /firmaer som har opplysninger inne på databasen, kan kontinuerlig oppdatere de opplysninger som er registrert. Denne høsten har vedlikeholds­ kontoret arbeidet med å opprette en informasjonsbase inne på dette sys­ temet. I databasen er det registrert opplysninger fra vegmeldingstje­ nesten. VD har samarbeidet med da­ ta-designere for at disse opplysnin­ gene skal presentere seg best mulig. Arbeidet betegnes som et prøvepro­ sjekt for at Vegdirektoratet skal høste erfaringer med elektronisk formidling av informasjon. I Norge er arbeidet med Teledata-prosjektet fortsatt på forsøksstadiet. I Vest­ Tyskland er et slikt system i ordinær virksomhet med 600 000-700 000 «sider» i databasen tilgjengelig for abonnentene. I denne databasen kan man orientere seg om trygde­ regler, statlige kunngjøringer såvel som ajourførte opplysninger fra de ulike børser og opplysninger om Fords siste bilmodeller. Det er grunn til å tro at Teledata-prosjektet med tiden vil vinne tilsvarende anven­ delse.

Fjerde september blei den nye parsellen av rv 506 ved Norheim i Time seif under trafikk. Den nye vegstrekninga er på 12000 meter og har kosta ca. 6 mill. kr. Samtidig med opninga av nyevegen blei den gamle vegen, som mellom anna gjekk gjennom tunet til Tore Norheim, stengd. Og om 4. sept. så avgjort var ein gledens dag for dei ca. 1300 menneska som bur på Lyefje/1, så var nok Tore Norheim og familien hans dei aller gladaste. Nå kan dei ende/eg sleppa ungane aleine ul på tunet. /kkje rart at flagget gjekk til topps på garden. På bifetet ser me ledaren for anleggsdistrikt 3 Torleiv Haugvaldstad med 16 månader gamle Eivind på armen og Jar til Eivind Tore Norheim rettetter at den gamle riksvegen gjennom gardstunet er blitt historie. -20 Vegcupen 1986: Rogalands 5. mesterskap

Vegvesenet i Rogaland sitt fotball lag er det beste innen den norske stats vegvesen. Dette kan vi slå fast etter at Nordland ble slått med sifrene 2-1 i finalen av årets vegcup. 29. - 31. august ble sluttspillet i vegcupen arrangert på Stampesletta i Lillehammer. I alt 6 lag hadde kvalifisert seg til denne årlige begivenheten. Det var 16. gang denne omfattende turneringen ble arrangert, og 14. gang Rogaland var kvalfisert. Akkurat det skjedde tidligere i sommer da Vest Agder ble sendt hjem fra Stavanger med 1-7 i kofferten.

Av: Kenneth Vikse Foto: Ivar Hebnes og K. Vikse

Turen til Lillehammer skjedde ren selv, Oppland, sammen med med fly fra Sola om formiddagen den Nordland og Nord Trøndelag. Keeper Tor Skårland viser fram pre­ 29. august. Etter et kort opphold i Disse lagene viste seg å være miebeholdningen. Oslo, bar det videre med tog til Lille­ jevne, i det alle kampene i denne hammer. Trekningen er lørdagens puljen endte 0-0. kamper foregikk i rolige former på I straffesparkkonkurransen som Rogaland-Telemark 3-0 (2-01 Oppland vegkontor fredag kveld. fulgte, var det altså Nordland som Mål: E.O. Strøm 2 På forhånd ble Østfold sett på som trakk det lengste strået. Arrange­ 0. R. Fuglestad muligens den største favoritten etter mentet ble avsluttet lørdag kveld Kampen ble spilt på en grusbane sterke kvalifiseringsresultater. med en bankett på Lillehammer som senere på dagen ble karakteri­ Mange håpet derfor i det lengste å Hote!. sert som en potetåker av en av Øst­ unngå dette laget. Et ganske ubes­ Maten var god, stemningen var på folds representanter. krevet blad derimot, var Telemark topp og premieutdelingen fin. For Dette så imidlertid ikke ut til å som i år hadde kvalifisert seg til slutt­ Rogalands del var turneringen en legge noen nevneverdig demper på spillet for første gang. Begge disse suksess både sportslig og sosialt. Til spillegleden til noen av lagene. lagene havnet i pulje med Rogaland. Oppland kan vi vel derfor bare si: Rogaland fikk akkurat den åpningen De tre lagene i pul]e A ble, arrangø- Vel blåst!! en hadde ønsket seg. Allerede etter

Vegcup mestrene 1986. Bak f. v. Øyvind Kommedal, Ernst Owe Strøm, Bjørn Alsaker, Kenneth Vikse, Tor Nord bø, Tor Frøland, Odd Ragnar Fug/estad, Tønnes Frøiland. Foran f. v. Ivar Hebnes, Geir Gudmestad, Svein Kyte, Tor Skår/and, Harald Paulsen, Geir Strømstad, Joar Aske. 21 -- to minutters spill fikk man et frispark like utenfor hjørnet av Telemarks 16-m. Skuddet som fulgte fra Ernst Owe Strøm føk utagbart inn ved stol­ perota i keepers lengste hjørne. Det var nok ikke bare Telemarks opp­ mann som lurte på hvor forsvarsmu­ ren deres var ved den anledningen. En tidlig scoring var imdlertid akku­ rat det som trengtes for Rogaland. Man klarte å skape ro i rekkene og kontrollerte kampen ut. Mål nummer to ble satt inn i det samme hjørnet etter en fin presta­ sjon av Odd Ragnar Fulgestad. Etter pause prøvde Telemark desperat å få en redusering, men dette førte bare til større plass for Rogalands midtbane og angripere. Det var der­ for helt fortjent da E. 0. Strøm fast­ Seieren ble feiret med stil. En del av vinnerlaget samlet nede ved badebassenget satte sluttresultatet til 3-0 etter å ha på Lillehammer Hotell. scoret direkte' fra corner. Her kan det kanskje stilles et spørsmålstegn Rogaland - Nordland 2-1 (1-0) len føk inn i det nærmeste hjørnet. ved spillet til en ellers glimrende Mål: E. 0. Strøm 2 Denne kalddusjen klarte aldri Telemark keeper. Finalekampen ble spilt på gras til nordlendingene å riste skikkelig av tross for iherdig kamp fra Rogalands seg. side for å få den på grus. Finalemot­ 10 minutter ut i annen omgang Østfold - Rogaland 0-1 (0-1) stander Nordland er ikke akkurat mottok så E. 0. Strøm ballen fra Mål: 0. R. Fuglestad borskjemt med grønne grasmatter, Bjørn Alsaker like utenfor Nord­ bortsett, muligens, fra syntetiske. lands 16- meter. Han dempet, og Dette var kampen mot vår antatt Dette pluss en god porsjon OK vær skjøt på halvspretten. Ballen hang sterkeste motstander. [ sin kamp fra værgudenes side gjorde graskam­ oppe i nettaket bak Nordlands kee­ mot Telemark hadde imidlertid Øst­ pen mulig. per og kampen var i realiteten fold bare scoret 2 ganger. Det inne­ Selv om banen ikke var så tung avgjort. bar at Rogaland ville vinne puljen og som ventet, tæret den fort på kref­ Stemningen på banen ble til tider gå videre selv med uavgjort. tene til de som allerede hadde to meget amper etter dette, og Nord­ Oppgjøret ble svært jevnt og mye kamper bak seg. Kampen åpnet fam­ land satte inn alt på å redusere. foregikk på midtbanen. Det var like­ lende fra begge lags sider, men kan­ Dette gjorde de da også 10 minutter vel Rogaland som var farligst skje med et ørlite overtak til Nord­ før full tid etter en markeringssvikt frempå. Østfold forsøkte seg med 4 land uten at de klarte å spille seg til inne i Rogalands 16-meter. En av mann på topp, men på den smale noen nevneverdige målsjanser. Etter deres spillere fikk all den tid han banen ble det alt for trangt og keeper hvert fant Rogaland rytmen og den trengte, og satte ballen til side for Tor Skårland og resten av gjengen i første virkelige store muligheten Tor Skårland. Det var likevel ikke forsvar hadde full kontroll. Østfolds kom da ballen først ble reddet på langt i fra at han hadde holdt nullen taktikk innebar også at våre fire på streken av en av Nordlands for­ også ved den anledningen. midtbanen fikk fritt spillerom. svarere. Scoringen manet virkelig Roga­ Seiersmålet kom etter et fint fra­ I mølja som oppstod etter dette land til kamp og bortsett fra et bruk­ mspill i midten hvor Odd Ragnar sendte Geir Gudmestad ballen i bart skudd fra Nordland som strøk Fuglestad kjempet seg fri og fikk satt tverrliggeren før man endelig klarte oversiden av tverrliggeren ble det kneet på ballen som trillet inn i hjør­ å få ballen bak mål til corner. aldri noen videre fare foran Tor net forbi en utrusende keeper. Det kom nok likevel som et sjokk Skårland. Dermed ebbet kampen ut Dette resultatet holdt seg altså på Nordland da Ernst Owe Strøm og Rogalands 5. vegcup mesterskap kampen ut og dermed var Rogaland i noen få minutter senere klemte til på var et faktum. finalen av vegcupen for 10. gang. et frispark fra 25 meters hold og bal-

WSA - '22 Kryssord 2 3

�" (J

Storlygaren H " ..

;;

w

Vannrett Loddrett 1. Nifs 2. Dyr Stafettpinnen har havnet innen biltil­ 6. Aske 3. Kv. navn synets rekker på Mariero. Det var 9. FN (Engelsk) 4. Merke som kjent Berger Sørheim som 11. Tallord 5. Spises om sommeren sendte den dit, nærmere bestemt til 12. Komme til veis ende 6. Avhenger av ens ambisjoner Torstein Thorsen. Han hadde et 13. Se nærmere på og økonomi uttal! vitser å velge mellom men 14. Fisk 7. Dyr klarte da til slutt å bestemme seg for 15. Tor Danielsen 8. Trener denne som følger. Om den er selvop­ 16. Tanke 10. Norsk Data plevd tør vi ikke påstå, men med de 17. Hale 13. Alpin sport parkeringsforholdene en kan 18. Kamp 16. Kreativ oppleve her i byen er det vel ikke 20. Må en gjøre med lekser 19. Ei helt umulig. 22. Gidder 21. Sammenkomsten 25. Tigger 23. Har penger - En kar på motorsykkel stoppet 27. Ufred 24. Bolig midt i kjørebanen, løftet sykkelen 29. Litt (Fransk) 26. Sluttfasit opp på foten og gikk inn i en forret­ 30. Svak 28. Gror ning. 31. Lands Organisasjonen 30. Lager vegvesenet Da han kom ut igjen uttrykte jeg min 32. Sår 33. Lure forundring over parkeringen. 33. Fase 37. Karakter «Dette er korrekt parkering. De kan 34. Greit 38. Tur da vel se at det er parkeringsforbud 35. Utrops ord 40. Kjell Svendsen på begge sider av gaten» sa han, star­ 36. Åte 41. Landsfengsel tet og kjørte. 39. Gav opp 43. Nota Bene 42 .Gjør det ofte på vestlandet 47. To like Når vi når først har klart å kapre 44. Dyret 49. Fase stafettpinnen holder vi på den litt til. 45. To like Det gjør vi ved at Ivar Eikehaug får 46. I familie sjansen til å komme med sitt bidrag i 48. Elv neste nummer av Rygjavegen. 50. Paradiset Kom igjen Ivar!! Løsningen senaes Rygjavegen, Postboks 197, 4001 Stavanger innen 25. oktober 1986. Innsendt av: ...... Adresse: ...... 23-- Kven er kven? nr. 3/86 Ml MIIRIRG Dei rette namna på vegvesen-folka som me hadde bilete av i nr. 3/86 var: Vegsenteret i 1. Tormod Steine 2. Per Kydland Kongeparken 3. Kåre Grødem 4: Kjell Joh.an Vigane 5. Bjarne Dybing Kongeparken på Ålgård opna i Ein del svar var feil denne gongen. mai, men det enda med konkurs Dei aller fleste hadde plassert Per etter bare 3 månaders drift. Kydland og Kåre Grødem rett, så Vegvesenet har etablert sitt dei ser ut til å vera kjendisar innan vegsenter i denne fritidsparken. etaten. Større problem var det å Kva meiner du om vårt engasje­ finna ut av kven som var Steine, ment i Kongeparken? Anne Elise Njærh.eim Nærbø vegsta­ Viganc eller Dybing. sjon Mellom dei rette svara har me trekt At det blei oppretta eit vegsenter er for så vidt greit, men det var feil å plassera dette i ut

Fagarbeider Kjell Dybdahl, Anl. Haugesund 04.07. Anne Kristine Klausen Vegkontoret Kontorassistent Kari Svendsbøe, Eg har ikkje vore i Kongeparken, så eg veit "' - Vegkontoret 10.08 lite om kva Vegsenteret går ut på. Men det må vera bra at vegvesenet på denne Per 0. Tjelta Vedlikeh., Bærheim måten kan profilera seg utad. At ein har Eg har ikkje vore i Kongeparken, men etter Fagarbeider Harald Bukken, gjort seg avhengig av Kongeparken, kan Dirdal veggarasje 29.08. som det blir sagt skal Vegsenteret vera vel vera tvilsomt, men blir ikkje parken fint. Me får vel ha tru på at det blir råd å opna att til våren går det kanskje an å flytta driva Kongeparken vidare, og då må vel Mekaniker Andreas Gjesdal, det som er plassert i Vegsenteret til ein dette vera ein fin plass for vegvesenet til å Vv 6 31.08. annan plass? «visa seg fram». Forts. fra s. 3 Forts. fra s. 2 land er mindre opptatt av betydnin­ vet ovenfor, vil da prosentvis bli omtrent like store for hver av de to gen av et godt og hensiktsmessig fyl­ utførelsesmetodene. kesvegnett enn sine kolleger i Akers­ Framgangsmåten ved å planlegge, kalkulere, behandle og gjen­ hus eller i andre fylker. nomføre et anlegg i henhold til egenregi-kalkylemetoden kan kort opp­ Tvert imot blir f.eks. vårt vegbud­ summeres slik: sjett ofte tilgodesett med en forhold­ Vegvesenets anleggsledelse gjennomfører en kostnadskalkyle og svis stor andel av den påplussingen produksjonsplanlegging på grunnlag av det samme materialet som som fylkestinget finner å kunne entreprenøren får utlevert, nemlig anbudsgrunnlaget. foreta på fylkets langtidsbudsjetter. For gjennomføringen av anlegget velges gunstigste ressurskombina­ De tørre tall som jeg refererer her sjon: egne ressurser, innleide ressurser eventuelt bruk av underentrep­ bærer ikke bud om forskjellige gra­ renører. Prinsipielt skjer dette etter samme opplegg som idag. der av velvilje og bevåkenh�t, men Kalkylen gis et påslag på 5,3% for oppsyn. Egenregikalkylen leveres av økonomisk evne. Jeg har inntrykk inn til vegkontoret før anbudsfristens utløp. Egenregikalkylen blir så av at sentrale myndigheter ofte slår behandlet sammen med de øvrige anbudene etter gjeldende regelverk Rogaland sammen med Akershus og avgjørelse foretas på vanlig måte etter «beste-anbud»-prinsippet, når det gjelder rikdom og velstand. vanligvis laveste anbud. Først kommer Akershus og som en I utførelsesfasen skal det legges til rette for en oppfølging av egen­ god nr. to, Rogaland. De to fylkenes regi-anbud som skal sette oss istand til å vurdere regiformvalget etter respektive langtidsbudsjetter for at arbeidet er avsluttet. 1981-90 viset klart og tydelig at dette Justeringer forårsaket av endringer i mengder og kvalitet vil vanligvis ikke kan være tilfellet, i alle fall ikke oppstå undervegs. Det opprinnelige anbud eller egenregikalkyle må på vegsektoren. derfor korrigeres for slike endringer for å oppnå et riktig sammenlik­ ningsgrunnlag mot de pådratte kostnadene. Utvalget foreslår at egenregikalkyler tas i bruk og at dette skjer i to Forts. fra s. 13 trinn: nen. Den sommaren arbeidde eg ein Trinn 1 omfatter nødvendig kompetanseoppbygging og opplæring god del for mykje. av nøkkelpersonell i kalkulasjon og produksjonsplanlegging. Videre at I 1964 hadde heile rv 44 fått fast det tilføres nødvendige personellressurser som anslås til 1 årsverk pr. dekke. Det var eit voldsomt løft, gjennomsnittfylke. men så fekk med det igjen seinarc i Trinn 2 omfatter innføring av egenregikalkyler som en metode for form av enklare vedlikehald. valg av regiform og for påvisning av konkurranse-evne i egen anlegg­ sdrift, ut fra de prinsipper som er beskrevet ovenfor. Frå manuell til maskinell drift I startfasen antydes at egenregikalkyler bør omfatte et antall anlegg Dei siste åra av Alfred Lillehammer tilsvarende en ramme på 5-10 mill. kr. pr. år og gjennomsnittsfylke. si tenestetid i vegvesenet var år då Opplegget for egenregikalkyler ble presentert på vegsjefmøtet i april i det skjedde mykje på vegane i sør­ år. Vegsjefene ga sin tilslutning til systemet og vegdirektøren oppsum­ fylket, ikkje minst på E 18 og rv 44. merte med å si at vi bør ta sikte på å komme igang med egenregikalky­ Det blei noko heilt anna å driva ved­ ler på en del anlegg i 1987. likehald enn tidlegare. Alfred Lille­ Hva vil så vegvesenet selv oppnå ved å ta i bruk denne metoden? hammer har opplevd utviklinga fra I utgangspunktet vil dette bety økt konkurranse for den del av anlegg­ hesteridskap, hakke, spade og krafse sdriften der regiformen blir valgt ut fra en sammenlikning mellom til moderne maskinell drift. anbud og egenregikalkyler. I seg selv vil dette kunne virke inspirerende - Det har vore interessant alt og motiverende for vår egen etat, under forutsetning av at vi kan ihop. Kvar epoke har hatt sine lyse operere innenfor omtrent samme rammebetingelser som dem vi kon­ sider og sine problem. Den nye tida kurrerer med. Dette bør det være mulig å oppnå gjennom bruk av med alle maskinane er heller ikkje egen regi kal kyler. utan problem. Kanskje slit dei meir Oppfølgingsresultater fra enkelte anlegg har vist at produksjonsre­ på folk enn kroppsleg arbeid. Men sultatene i egendriften ikke ligger tilbake for privat drift. Vi burde derfor overgangen til maskinell drift var ikke ha noe å frykte ved å få fram de konkrete tallene. Dermed vil ikkje problematisk for meg, sjøl om dokumentasjon av egen konkurranseevne i seg selv virke motiverende. eg er oppvaksen med feisel, slegge Ved åta i bruk egenregikalkyler vil vi få et bedre plangrunnlag for et og spett. Eg har heile tida hatt ein større antall prosjekter enn idag og dermed et sikrere grunnlag for god arbeidsplass, seier Alfred Lille­ kostnadsregning og produksjonsplanlegging. Dette vil komme egenre­ hammer. gidriften til gode i de tilfeller hvor egenregikalkyler har kommet gun­ stigst ut under anbudsvurderingen. Vi vil også få et sikrere grunnlag å vurdere sluttkostnadene på, både for entrepriser og for egenregianlegg. Egen�egikalkyler vil videre gi muligheter for å kunne registrere og følge opp endringer i anbudsgrunnlaget i byggefasen. Slike endringer kommer sjelden fram ved egenregianlegg idag. Skal en kunne vurdere regiformvalget på riktig grunnlag, må det antatte anbudet/egenregikal­ kylen korrigeres for oppståtte endringer slik at det som skal måles (necilagte kostnader) harmonerer med det som skal måles mot (korri­ gert anbud). På den annen side vil metoden medføre at vi må utarbeide flere anbud. Egenregikalkyler utarbeides ikke idag, og disse forholdene Forts. s. 25 25-- Forts. fra s. 24 sammen med økt innsats på anbudsbehandlingsområdet vil påføre driften økt arbeidsinnsats. Det er også rimelig å anta at behovet for flere anbud vil stille enda sterkere krav til å få fram byggeklare prosjekter til rett tid, dvs. god­ kjente detaljplaner og ordnet grunnerverv. Her er vi jo allerede i en klemt situasjon og dette kan bli en hindring for å kunne ta ibruk egenregikalkyler. Kravet om bedre dokumentasjon av endringer/justeringer i anleggs­ fasen betyr at vi må prioritere oppfølgings- og registreringssiden i denne fasen. D�tte _siste forholdet_ vil rette oppmerksomheten mot vår anleggsor­ gan1sasJon, nemlig om v1_ har nok personell til å dekke disse funksjo­ nene og ikke minst om vi har personer som er interessert i dette Kom arbeide . Vanligvis b!i selve arbeidsledelsen prioritert nettopp på � � Overskrifta peikar på eit av dei orda bekostning av ��re trivielle oppgaver som registrering og oppfølging. Som evnt t1dhgere, har Vegdirektoratet_ uttrykt at egenregikalkyler som me stadig møter i Bibelen. � _ Denne forma av verbet å koma har �ør tas I bruk 1 1987 for enkelte anlegg. Jeg for min del finner mye interessant ved metoden og går inn for at den blir tatt ibruk. som kjent to ulike tydingar alt etter et samanhengen. _Men det nytter ikke å sende ut et rundskriv om at nå foreligger det slikt system og vær så god, ta det i bruk. Vi har allerede idag flere For det første: Jesus kom. Han kom til alle, men også til den opp�aver som ikke blir gjennomført i ønsket omfang (produksjonsplan­ legging, sluttrapporter, etterkalkyler) og å pålegge ytterligere en ny einskilde. Tenk etter. Du veit om funksjon uten videre, vil bare forværre situasjonen. mange forteljingar i NT der poenget er at Jesus kom. Lukkelege vart dei . For at systemet med egenregikalkyler skal gi den ønskede effekt, har v1 etter min oppfatning to viktige forhold som må ivaretas. For det som fekk oppleva at Jesus kom. Situ­ første må vi få til en forståelse og aksept av metoden på alle nivå i asjonen vart alltid dramatisk for­ organisasjonen. I første omgang gjelder dette dem som er direkte andra til det betre. Blinde fekk synet, svoltne vart mette, sjuke vart engasjert i produksjons(injen: anleggsledelse, oppsyn, formann og lag. _ friske, ja endåtil døde fekk livet Men driften er avhengig av ytelse fra andre, særlig planavdelingen. igjen. Andre fekk orden på livet sitt Planleggerne må derfor få vite at innføring av egenregikalkyler også vil er etter møtet med Jesus. a�g_å de� i deres arbeid._ Opplæring og kompetanseoppbygging v1kt1ge stikkord for å tilrettelegge forholdene for innføring av egenregi­ For det andre: Jesus seier til oss i kalkyler. dag - KOM: Også inn i din og min Det andre punktet angår ressurstilgang og/eller organisering. Som situasjon er Jesus viljug til å koma for å skapa forandring. Me finn n vnt anslås det ø�te ressursbehovet for å kunne gjennomføre egenre­ � _ mange vers i Bibelen til støtte for ein g1kalkyl�ne til ett arsverk. �eg tror ikke dette er for lavt vurdert, og denne tilgangen bør være sikret før metoden eventuelt tas i bruk. Dette slik påstand - f.eks. Matteus 11,28: «Kom til meg alle de som slit og har spørsmålet må vurderes i forbindelse med rulleringen av personalpla­ nen for 1987. tungt å bera; eg vil gjc dykk kvile». Kom - Jesus har noko å tilby. Han Je� nevnte også at vi mulig ns må se nærmere på organiseringen. � vil og kan stetta eit behov i livet ditt Spesielt kan det være grunn til å se på fordelingen av det disponible som berre HAN kan. Dessutan - og personell på ledelse og på oppfølging av anleggene. Dette problemet får imidlertid utstå til neste runde. det er det viktigastc - eit JA til Jesus her og nå får også konsekvenser ut over dette livet. Opna hjartans dør vidare enn før, slepp den Herre Jesus inn, lat han evig vera din. Alltid må du honom hylla, heile hjarta han kan fylla. Kvifor har du ikkje før opna hjartans dør? Svein Dahle

til Hovda gård, der det ble tid til en prat over en kopp kaffe i hagen. Alle slappet av og hygget seg, og noen prøvde badevannet. I en såpass stor etat som vegvesenet er en slik tur med på å sveise de ans:-t.tte sammen. På biledet ser vi: Hege Aas Nielsen og Erling Aardal ombord på Clipper. Den 17. juni dro vegkontoret og biltilsynet på sightseeng i Ryfylkets øy­ paradis med C!ipper i strålende vær. Vi gjorde strandhogg på Randøy, og Tekst og foto: Anne Kristine Klausen. fikk_ servert gnllmat og rømmegrøt. Da alle var godt forsynt, gikk vi tur -26 � GJIS!IKOMMIR!ABIR Den økonomiske politikken må legges om Arbeiderpartiregjeringens hoved­ kommer derfor til å bli meget oppgave i tiden framover blir å få stramt. De fleste områder kan ikke landet ut av det økonomiske ufø­ regne med reell økning i bevilg­ ret som den forrige Regjeringen ningene. Regjeringen vil likevel brakte oss inn i. Under de siste prioritere helse- og sosialvesenet årene med borgerlig styre skjedde og tiltak som kan føre til Økt vekst i det en dramatisk forverring av næringslivet. Disse to feltene blir norsk økonomi. Den valgårsveks­ ikke gjenstand for de samme ten Regjeringen Willoch slapp løs innstramningene som store deler har ført til at økningen i privatfor­ av det øvrige budsjettet. bruket er ute av kontroll. I april/ Når det gjelder samferdsels­ mai i år var varekonsumet hele budsjettet spesielt, må også det 15-20 prosent høyere sammenlik­ holdes innenfor de samme net med tilsvarende måneder for stramme rammer som resten av to år siden. Et resultat av dette er det økonomiske opplegget. Det er Gunnar Berge at importen har steget betydelig. I ikke rom for store påplussninger, Statsråd første halvår kjøpte vi 40 prosent men Regjeringen vil legge vekt på Finans- og tolldepartementet mer varer fra utlandet enn for to å styrke trafikksikkerhetsarbeidet. år siden. Samtidig har eksporten Et rettferdig skattesystem denne Regjeringen at alle skal av tradisjonelle varer bare Økt Skal vi få til en omlegging av den bidra til fellesskapet etter evne. med to prosent. Dette skjer mens økonomiske politikken er det på­ Ved å endre skattereglene slik vi oljeprisene har rast nedover. I krevet med et nytt og mer rettfer­ nå legger opp til, blir det vanske­ løpet av kort tid har vi mistet mil­ dig skattesystem. For å få redusert ligere å opptre som «nullskattey­ liarder av kroner i oljeinntekter. nettoskatten og ryddet opp i fra­ ter». Det nåværende skattesyste­ Ifjor var det overskudd i utenriksø­ dragsreglene er det nødvendig å met er nærmest en oppfordring til konomien på 25 milliarder kroner. øke bruttoskatten. Det er her viktig åta opp store lån til luksusformål. I år kan dette bli snudd til et å være klar over at nettoskatten, De nye reglene gjør det mindre underskudd på rundt 30 milliar­ som en del av den samlede skatte­ attraktivt å låne penger samtidig der. Dette viser hvor alvorlig situ­ reformen, skal settes ned minst som det blir mer lønnsomt å asjonen i virkeligheten er. I en tid like mye som økningen i brutto­ spare. Jeg vil likevel understreke da det hadde vært riktig å bruke skatten. Finansdepartementet at vi ikke ønsker å ramme dem bremsepedalen for å dempe pri­ arbeider samtidig med flere fore­ som låner penger for å kjøpe seg vatforbruket kjørte den forrige nklinger i fradragsreglene. Reisef­ en normal bolig. Regjeringen videre som om radraget skal legges om og reg­ Vårt nåværende skattesystem ingenting var hendt. lene for beskatning av firma-biler er antikvarisk og overmodent for Store omlegginger endres. endringer. Jeg håper også at de Regjeringen ønsker å skape orden Det nye skatteopplegget skal ha andre partiene i Stortinget tør ta i norsk økonomi, og vi står foran en sosial profil. Folk med normale opp denne utfordringen, og bli store utfordringer. For å rette opp inntekter og fradrag vil ikke få økt med på reformene. Selv om vi er den vanskelige situasjonen, er det skatt. Derimot må de som i dag uenige om skattenivået bør det nødvendig med store omleggin­ har store inntekter og høye fra­ kunne gå an å enes om å forandre ger i den økonomiske politikken. drag regne med å betale noe mer et system som i dag fører til store Budsjettopplegget for neste år til statskassa. Det er et mål for skjevheter. Låntakere kan komme når det pas­ ser eller de kan ringe. Bibliotektjenesten Oppgaver Bibliotekets oppgave er å formidle Tekst: Marit Garborg Foto: Kenneth Vikse litteratur: Biblioteket ved Vegkontoret har nå fått egne lokaler og holder 2 til i 5 etg. i - kjøpe inn Lagårdsveien 80. Det disponeres ca. 45 m til dette formål, inkludert leseplass - registrere for besøkende. Boksamlingen utgjør ca. 2000 eksemplarer og i tillegg til dette - låne ut og gi oversikt over litteratu- kommer vegvesenets håndbøker. Foruten bøker finnes det rapporter, refera­ ren ter og ca. 100 forskjellige tidsskrifter. - låne faglitteratur fra andre biblio­ Bruken teker Vegvesenets bibliotek er beregnet på bøker og tidsskrifter av interesse, og - abonnere og holde orden på tids­ vegvesenets tilsatte, men vi gir også holdes orientert om hva biblioteket skrifter assistanse vedr. faglitteratur til andre anskaffer av litteratur. - skaffe kopier av tidsskriftsartikler institusjoner. De tilsatte får utlånt Biblioteket er åpent i kontortiden. og bøker RJlllaMt(en 27 - Bokstamme Samlingen av bøker og tidsskrifter omfatter fagområder som har til­ knyttning til vegvesenets arbeidsom­ !ILLl!SMARRIRS råder og er i hovedsak systematisert etter arkivnøkkelen som har føl­ gende hovedinndeling: SPAL!I - administrasjon - personell VANSKELIG - økonomi - laboratorium - materiell - innkjøp LØNNS-OPPGJØR - veganlegg og bruer Av Øyvind Førland, tillitsvalgt i Norsk tjenestemannslag (NTL) - vegvedlikehold - trafikkteknikk - ferjedrift Når dette leses er vårens Lønnsoppgjør - motorkjøretøyer og førere vel i havn og vi har etterhvert fått etter­ Stoff om disse emnene vil bl.a. være betaling for mai og juni og lønnstrinns­ tilgjengelig i form av håndbøker, opprykk fra 1. juli. lover, lærebøker, rapporter, refera­ Imidlertid var opptakten til lønns­ ter, stortingsmeldinger og tidsskrif­ oppgjøret i Staten dramatisk. Utover ter. våren fikk vi et dramatisk fall i råolje­ prisen noe som førte til at viktige Katalogene statsinntekter forsvant i det blå. Opp­ Katalogene er det viktigste hjelpe­ gjøret i privat sektor endte i lock out midlet til å finne frem i bibliotekets fra arbeidsgiversiden, et våpen som boksamlinger. Det finnes både bok­ ikke hadde vært i bruk på 50 år. Dette kataloger og kortkataloger over bib­ skapte et vanskelig forhandlingsklima liotekets litteratur. Bokkatalogene videre og virket til å sveise sammen består av 4 typer, en for håndbø­ arbeiderbevegelsen. kene, en for boksamlingen, en for Midt i statsoppgjøret fikk vi også regjeringskrise som endte opp med at den verneverdige litteraturen og en de statstilsatte fikk nye «arbeidsgivere». Forhandlingene måtte utsettes for tidsskriftene. Kortkatalogene slik at de nye «arbeidsgivere» kunne s·ette seg inn i kravene, og komme står i kasetter og er oppdelt i en alfa­ med akseptable tilbud. betisk del og en del etter arkivnøk­ Under de rådene forhold fikk vi et brukbart oppgjør med en sosial profil kelen. På kortene finner en bl.a. og ramme på 8,35%. Etterat det viste seg at enkelte frittstående organisa­ opplysninger om forfatter, utgiv­ sjoner fikk noe mer fikk vi «ekstraomganger» i forhandlingene, dette førte ningsår, forlag m.v. til 1 % ekstra som skal brukes til justeringsforhandlinger pr. 1 /1.87. Dette vil føre til at hver 4 statstilsatt kan vente tillegg. Mens Kartellet og YS godtar forhandlingsresultatet, tar AF og Lærer­ åi�l I ene brudd på statens oppgjør. Idet paralelle Kommuneoppgjøret tar kom­ oJ! muneforbundet brudd mens YS og AF godtar forhandlingsresultatet. Dette skapte en meget uoversiktlig situasjon. I ekstraomgangene får også Kommuneforbundet så mye at lønnsnemdbehandling ungås, mens AF medlemmer totalt er oppgjørets tapere og får sitt oppgjør avgjort av lønnsnemda. Denne delen av oppgjøret er enda ikke klart. Det som kan sies å være gledelis i Vegetaten er at samtlige tilsatte nå får ens arbeidstid i prinsippet fra 1 / 1.87. Det har i lengre tid undret mange at tilsatte i utedrift og administrasjon på flere felt skulle forskjellsbehand­ les. Dette oppgjøret har medvirket til å viske ut en del forskjeller. Imidler­ tid synes ikke oppgjøret til tross for prosjekter med innebygde løfter og forventninger å ha ført integreringen særlig lenger for Biltilsynets del. Bil­ tilsynet er på mange måter fremdeles en jolle på slep i det store Vegves­ enet. Kanskje neste oppgjør vil endre denne situasjonen? Fra de nye lokalene til biblioteket på Vegkontoret. Vi ser Marit Garborg, få lånt fra andre fagbibliotek. Biblioteksutvalg som har ansvaret for bibliotektjenes­ Vegkontorets bibliotekutvalg funge­ ten, og Tor Geir Espedal, som er Nye bøker rer som et rådgivende organ for bib­ aktiv bruker. Denne informasjon sendes ut en liotektjenesten. Utvalget har for gang i kvartalet til avd./seksjoner og tiden følgende medlemmer: Servicetilbud biltilsynsstasjonene og gir oversikt - Adm. sjef. J. Lund (formann) Litteraturbestillinger går via biblio­ over nye håndbøker fra Vegdirek­ - Overing. S. Espedal teket. Alle tilsatte har anledning til å toratet samt nyanskaffelser i biblio­ - Konsulent H. Sel foreslå innkjøp av litteratur, men teket. Biblioteket mottar også til­ - Sekretær for utvalget er f.sek. M. bestillingen må vurderes ut fra behov vekstlister fra Vegdirektoratet og Garborg og budsjett. disse blir sendt rundt til avdelingene. Vi vil i forbindelse med denne ori­ Litteratur som ønskes raskt eller Tilvekstlistene kan forøvrig også stu­ entering få ønske både nye og gamle det ikke er nødvendig å kjøpe, kan vi deres i biblioteket. låntakere velkommen til biblioteket. Returadresse: Postboks 197 4001 Stavanger C

DAU� SEDAIFTSRUISR