Virksomhetens Navn
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Analysis of Short Term Precipitation in Norway 1967-2010
no. 15/2011 Climate ANALYSIS OF SHORT TERM PRECIPITATION IN NORWAY 1967-2010 Jostein Mamen, Rasmus Benestad and Jan Erik Haugen Photo: Einar Egeland . Contents 1 Introduction 4 1.1 Observation of short term precipitation in Norway . 4 1.2 Types of stations . 4 1.2.1 Tipping bucket rain gauge stations . 4 1.2.2 Weight pluviometer stations . 4 2 Rainfall rate statistics from tipping bucket rain gauge data 5 2.1 Maximum recorded 1 minute values . 5 2.2 Seasonal variations . 8 3 Rainfall rate statistics from weight pluviometer data 10 3.1 Maximum recorded 1 hour values . 10 3.2 Seasonal variations . 12 3.3 Conversion method from 1 hour to 1 minute precipitation . 12 4 Rainfall rate maps 13 4.1 Rainfall intensity exceeded 0.001 % of the time . 13 4.2 Rainfall intensity exceeded 0.01 % of the time . 16 4.2.1 Monthly values . 19 4.3 Rainfall intensity exceeded 0.1 % of the time . 19 4.4 Rainfall intensity exceeded 0.5 % of the time . 22 5 Rainfall rate trends from tipping bucket data and return periods 24 5.1 Rainfall rate trends . 24 5.1.1 Trends of maximum annual 1-minute intensity . 24 5.1.2 Trends of intensity exceeded 0.01 % of the time . 24 5.2 Return periods . 24 6 Methods used to derive rainfall intensity data from long term historical data set 26 7 Appendix - list of stations 33 3 1 Introduction In telecommunication heavy precipitation can lead to outage. [1], [4]. Met.no is therefore asked to analyze short term precipitation in Norway, down to one minute's time resolution. -
Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram
Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda. -
SVR Brosjyre Kart
VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes -
ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN for KULTURMINNE Valle Kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto Framside: Hallvard Haugerud
ROTFEST FRAMTID TEMAPLAN FOR KULTURMINNE Valle kommune 2020–2032 Vedteke: 01.04.2020 Foto framside: Hallvard Haugerud. Utsnitt frå Hylestadportalen, Sigurd Fåvnesbane og Regin i smia. Innhald 01 Mandat, forankring, bakgrunn 4 1. Kva er eit kulturminne? 5 2. Bakgrunn for kulturminneplanen 6 3. Overordna planar og rammer for arbeidet 6 4. Planprosess 8 02 Oversyn over kulturminna 10 Forhistoriske kulturminne 11 Bygningsvern 12 Kulturlandskap 15 Hagelandskap 16 Kyrkjer og kyrkjerestar 17 Kommunikasjon 19 Turvegar/kulturstiar 20 Museum 22 Immateriell kulturarv 24 Kraftutbygging 25 Gruvedrift 25 Tømmerfløyting 26 Krigsminne 27 Samiske kulturminne 27 03 Prioriteringar 28 Ikkje prioriterte kulturminne i planperioden 32 Føreord Kulturminne og kulturmiljø er i dag rekna som fellesverdiar i samfunnet. Dei er ressursar til kunnskap, oppleving og bruk, både for den einskilde og for fellesskapet. I statleg politikk har vern av kulturminne to hovudfokus: Å sikre dei ikkje-fornybare ressursane frå øydelegging, og samstundes legg je dei til rette for lokal samfunns utvikling og verdiskaping. Kulturminne og kulturarv er den historiske plattforma samfunnet og lokalmiljøet vårt er bygd på. Kulturminne gir identitet og særpreg til ein stad eller eit område, samtidig som dei ved å vere ei felles plattform knyt oss saman. Ved å g jere kulturminna meir synlege og tilg jengelege, legg vi til rette for gode opplevingar for enkeltmenneske, og samfunnsutvikling og verdiskaping til beste for fellesskapet. Steinar Kyrvestad ordførar 4 TEMAPLAN FOR KULTURMINNE 01 ⁄Mandat, forankring, bakgrunn Foto: Sverre Lund VALLE KOMMUNE 2020-2032 5 1. Kva er eit kulturminne? Initiering av planarbeidet Aust-Agder fylkesting vedtok i februar 2017 strategi- Kulturminnelova definerer kulturminne som «alle spor planen «Et godt varp 2014-2017 – Strategi for kultur- etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder minner og kulturmiljøer i Aust-Agder», der eit av måla i lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller handlingsprogrammet er å «etablere prosjekt kommunale tradisjon til. -
Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast -
Renewable Baseload from Agder
RENEWABLE BASELOAD FROM AGDER AGDER ENERGI ÅRSRAPPORT 2011 1 Høgefoss powerstation 2 INDEX 4 Norway 7 Agder Energi 9 Products 10 Power Stations 22 Contact 3 NORWAY Evenstad powerstation A NATION OF RENEWABLE ENERGY Norway is the largest hydro power producer in Europe and the sixth largest in the world. Norway holds close to half of NORWEGIAN HYDRO ELECTRICITY PRODUCTION Europe’s reservoir capacity and produces nearly a quarter of all European hydro power. Average production 133 390 GWh Installed capacity 31 671 MW Almost all Norwegian electricity production is based on renewable energy resources of which hydro constitutes the https://www.nve.no/energiforsyning-og-konsesjon/vannkraft/vannkraftpotensialet/ largest part. 4 Existing NorthConnect Skagerak 1,4 GW 1,7 GW In progress by 2021 Planned Nordlink 1,4 GW by 2019 NSL NorNed 1,4 GW 0,7 GW by 2021 Evenstad powerstation ENERGY PRODUCTION IN SOUTHERN NORWAY Agder Energi is one of the largest renewable energy Norway is connected to Europe through multiple interconnec- producers in Norway. tors and further connections are planned. With a a large share of flexible production capacity and a possible 85 TWh of hydro The company’s activities comprise production, distribution and storage, Norway is well placed to respond to the renewable en- sale of energy and energy-related services. ergy needs of Europe. The group is publicly owned; the majority share is controlled by the municipalities of Agder while the Norwegian State is a minority shareholder. 5 NORWAY ELECTRICITY GENERATION IN NORWAY 2016 (150 TWh) 2,3% 1,4% 0,1% Hydro power Wind power Thermal - fossile Thermal - bio 96,1% DISCLOSURE FOR ELECTRICITY PURCHASES WITHOUT GUARANTEES OF ORIGIN 2016 (112 TWh) 14% Renewable 21% Nuclear 64% Fossile Electricity suppliers who do not prepare an individual electricity disclosure based on guarantees of origin are obliged to refer to an electricity disclosure calculated by the Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) to inform their customers about how the electricity they sold was generated. -
Emerald Network Rapport Engelsk.Indd
DN Report 2007 - 1b Emerald Network in Norway – Final Report from the Pilot Project 1 Emerald Network in Norway - Final Report from the Pilot Project Report 2007 – 1b ABSTRACT: Publisher: Emerald Network is a network of important sites for conservation Directorate for Nature of biodiversity in Europe under the Berne Convention. Norway is Management obligated to participate and to contribute to this network. The fi rst step is to carry out a pilot project where each country reports its specifi c obligations. Emerald Network can be seen as a parallel Date published: september 2007 network to Natura 2000 under the Habitat and Birds Directives in (English version) the European Union. Emerald Network builds upon the same conditions with focus on species and natural habitats. Antall sider: 58 In this report, the Directorate for Nature Management presents results and recommendations from the Norwegian Pilot Project. Keywords: The results show that Norway will contribute considerably with Ecological Networks, Bio- important sites for European biodiversity into this network. diversity, European Cooperation, Protected areas in Norway hold important qualities which are Bern Convention, Protected demanded in the Berne Convention, and a majority of the protected Areas areas satisfi es the criteria in Emerald Network. The Pilot Project forms the basis for the second phase, which is the Contact adress: implementation of the Network itself. In this phase, all the sites that Directorate for Nature meet the criteria should be nominated. Important areas for species Management and/or natural habitats that are not included in existing protected 7485 Trondheim areas should be considered. In Norway this will be coordinated Norway with the ongoing evaluation of our existing protected areas net- Phone: +47 73 58 05 00 work. -
Fish Death in Mountain Lakes in Southwestern Norway During Late 1800S and Early 1900S – a Review of Historical Data
INNSENDTE ARTIKLER Fish death in mountain lakes in southwestern Norway during late 1800s and early 1900s – a review of historical data By Espen Enge, Tore Qvenild and Trygve Hesthagen E. Enge is researcher at University of Stavanger. T. Qvenild is senior engineer at Environmental Division, County Governor of Hedmark. T. Hesthagen is senior researcher at Norwegian Institute for Nature Research (NINA). Sammendrag 1930. Our results support the most recent hypo Fiskedød i fjellsjøer i Sørvest-Norge på slutten thesis, that a combination of “sea salt episodes” av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – and emerging acidification may have contributed en gjennomgang av historiske data. to the fish death in the latter of these two periods. Mye av de historiske dataene om fisk og fiske bestander i fjellsjøer i SørvestNorge er i dag lite Introduction tilgjengelige. Her har vi skaffet til veie en rekke Due to the geography, comprising numerous av disse gamle datakildene, og har hentet ut data migration barriers, most of the trout (Salmo om fisk og fiskebestander. Disse gamle dataene trutta L.) in the inland and mountain areas in viser at aurebestandene i SørvestNorge ble sterkt Norway have at some point of time been stocked redusert eller døde ut, tilsynelatende i de to (HuitfeldtKaas 1924, Sømme 1941). At Hardan period ene 18601890 og 19101930. Våre funn gervidda mountain plateau (10001300 m a.s.l.), støtter hypotesen om at “sjøsaltepisoder”, kombi trout bones dating back to the Stone Age have nert med begynnende forsuring, kan ha vært been found (Indrelid 1994), and a discription of medvirkende årsak til fiskedøden, i hvert fall i Eilifr Elgr stocking fish (trout) in Lake Raudsjøen den siste perioden. -
Sørlandsporten 1988 (2).Pdf (10.43Mb)
NR.2·1988 ~• KONTAKTORGAN FOR AUST-AGDER VEGVESEN " - . " " ...._ ' · ·~ .... "· ·-.·,~ ~ . ' - - . - - -:_~" -- --. ' -....... ong vinter har nå overtatt Brokke brøytes om vinteren. Den er en ren tu rist nøren H. Eeg-H enriksen a.s. Det er på det Suleskardveien for i år. I begynnel veg, bygd av kommuner i Setesdal og i in rene at anlegget ble betydelig mer ar K sen av november, da vi besøkte an dre deler av Vest-Agder, Rogaland og Tele beidskrevende enn angitt i anbudsdoku legget sammen med anleggsbestyrer mark, samt fylkeskommunene i Rogaland mentene. Det viste seg at massene langs Ragnar Fremmerlid, hadde vinteren allere og Aust-Agder. Disse har gått sammen i vegtraseen var lite egnet ti l vegbygging, de meldt sin ankomst. Fin, hvit puddersnø vegutbyggingsselskapet Brokke-Sule slik at det var nødvendig med mer utskif dekket landskapet, isen hadde alt begynt å skardveien a.s. Det er store forventninger til ting av masse enn antatt. Etter forhandlin legge seg på vannene. Vegen snodde seg at vegen skal bringe økt turisttrafikk. Den ger ble prisen først hevet ti l 38 millioner, som en litt mørkere stripe gjennom fjel nye fjellvegen gjør forbindelsen fra Stav deretter til 45 millioner, og nå i sommer ble landskapet. Entreprenøren var i sving med anger til Setesdal 160 kilometer kortere. det inngått avtale om minnelig ordning finpussen, jord ble planert over skråninger med entreprenøren om en sluttpris på 53,5 med store stein, vegkanter med fare for ut TREG UNNFANGELSE millioner kroner, en stigning på 57,3 pro rasing ble forsterket med stein. Stikkrenner, TRANG FØDSEL sent i forhold til det opprinnelige overslag. -
Bykle Kommune
Miljøvernavdelingen Trygve Birkeland Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2013/4534 / FMAAAGO 06.01.2015 Dispensasjon for bruk av snøskuter - gnr/bnr 20/3 - Hisdal naturreservat - Bykle kommune Vi viser til søknad mottatt 8. oktober 2014 om løyve til å bruke snøskuter i Hisdal naturreservat i Bykle kommune for 2015. Vedtak Med hjemmel i Naturmangfoldlovens § 48, gir Fylkesmannen i Aust-Agder hjemmelshaver av gnr/bnr 20/3 i Bykle kommune, Trygve Birkeland, dispensasjon for totalt 15 turer i vintersesongen 2014/2015 med snøskuter fra verneområdegrensen og inn til Store-Hisdal med retur. Det forutsettes at snøskuteren følger veitraséen inn til Hisdal. Med hjemmel i verneforskriften § 5, gir Fylkesmannen i Aust-Agder hjemmelshaver av gnr/bnr 20/3 i Bykle kommune, Trygve Birkeland, dispensasjon for totalt fire turer med snøskuter fra Store-Hisdal til Voilenuten tur/retur i vintersesongen 2014/2015 utenfor perioden 25. april – 31. mai. På samtlige av disse turene kan det benyttes følgeskuter ved behov. Dispensasjonen for snøskuterbruk er gitt på følgende vilkår: Løyvet kan trekkes tilbake på kort varsel i perioder dersom hensyn til viltet tilsier dette (varsling fra kommunen / SNO / Fylkesmannen i Aust-Agder) Løyvehaver skal føre turen inn i loggboka før turen starter. Loggboka sendes til Fylkesmannen i Aust-Agder innen 15. mai (årlig) Bakgrunn Det søkes om løyve til å bruke snøskuter til å frakte bagasje og annet utstyr fra Moen og til tunet på Store-Hisdal for 2015. I tillegg søkes det om løyve til å kjøre åtte turer fra tunet til jakthytte på Voilenuten for å frakte ved, slikkesteiner og føre tilsyn med eiendommen. -
Annual Report 2019Report Annual
III ANNUAL REPORT 2019 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > CONTENT Click on the text to go to the page of your choice Key figures 3 Group management 6 Group structure 7 Where we operate 8 Our business 9 Mission, vision og values 10 Highlights 2019 11 Well equipped for what lies ahead 13 Corporate governance 14 Enterprise risk management 18 Corporate social responsibility (CSR) 21 Director´s report 23 THE AGDER ENERGI GROUP Income statement 38 Comprehensive income 39 Statement of financial position 40 Statement of cash flows 41 Statement of changes in equity 42 Accounting principles 43 Notes 51 AGDER ENERGI AS Income statement 93 Statement of financial position 94 Statement of cash flows 95 Accounting principles 96 Notes 98 Auditor´s report 108 Alternative performance measures (APM) 112 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITY (CSR) AT AGDER ENERGI IN 2019 Corporate Social Responsibility (CSR) and Sustainability 116 Sustainable energy for future generations 118 Important sustainability topics for Agder Energi 119 Group CSR goals 122 Value added statement 123 AGDER ENERGI ANNUAL REPORT 2019 2 Introductrion Corporate governance The Agder Energi Group Agder Energi AS CSR III < > KEY FIGURES RESULTS NOK mill. % 3000 25 30 Årsresultat Egenkapitalavkastning etter skatt25 2500 20 Drisresultat Avkastning sysselsatt kapital etter skatt 2000 20 15EBITDA 1500 15 10 1000 10 5 500 5 0 0 0 2019 2018 2017 2019 2018 2017 2016 2015 2014 EBITDA Operating income Net income Return on the capital employed (after tax) Avkastning sysselsatt kapital etter skatt Return on the equity after tax Egenkapitalavkastning etter skatt Def. -
115 Otra 73 Dåsvatn.Pdf
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUST-AGD ER FYLKE EV JE OG HORNNES KOMMUNE VA SSDRAGSRAPPORT DASVA TN llS OTRA 73 DASVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-281 -1 FOlLOILd: Denne va~~dlLay~lLappolLten elL utalLoeLdet ~om del av 5amlet rlan-alLoeLdet L Au~t-AydelL tylke. ~appolLten lLedeyjølL tOlL mulLye vannklLattplanelL L 5kjelLkava~~dlLayet, ~om elL et ~Lde va~~dlLay tLl OtlLa. ~appolLten oe~klLLvelL olLukeILLntelLe~~elL L omlLådet Oy vUlLdelLelL kon~ekven~ene ved en eventuell utoyyyLny av plLo~jektet. Kon~ekven~vulLdeILLnyene oyyyelL på tOlLut~et nLnyen at avløpet tlLa ~yvatn ovelLtølLe~ tLl Byyland~tjolLd. Kap. 5 LnneholdelL en kOlLt opp~ummelL~ny, med et ~kjema hvolL det elL tOILetatt en kla~~LtL~eILLny av plLo~jektomlLådet~ velLdL tOlL de ulLke olLukeILLntelLe~~ene uaVhenyLy aven eventuell utoyyyLny. VLdelLe elL det L ~kjemaet tOILetatt en vUlLdelLLny av kon~ekven~ene ved en eventuell utoyyyLny. NålL det yjeldelL kon~ekven~vulLdeILLnyene må det undelL~tlLeke~ at dL~~e elL tOILeløpLye, Oy halL ~kjedd ut tlLa en vUlLdelLLny av plLo~jektet L~olelLt. 5æIL1Ly nålL det yjeldelL LntelLe~~ene natulLvelLn, tILLlutt~lLv, vLlt Oy kultulLmLnnevelLn, elL det nød VendLy å ~e plLo~jektet L ~ammenheny med andlLe 5amlet rlan plLo~jektelL, ev~ntuelt oy~å veILnede va~~dlLay L omlLådet. De tOILeløpLye kon~ekven~vulLdeILLnyene kan oiL endILet nålL det olLIL tOILetatt lLeyLonale vUlLdelLLnyelL hvolL alle plLo~jektelL/ va~~dlLay L et omlLåde ~ammenlLkne~. Va~~dlLay~lLappolLten elL ~ammen~tLlt Oy lLedLyelLt av 5amlet rlan-medalLoeLdelL L Au~t-AydelL tylke, Tom EyelLheL. En lLekke taymedalLOeLdelLe halL oLdILatt på ulLke tayomlLådelL L plLo~jektet, jtlL.